1

Menighetsbladetfor Eid/Holm, Grytten, Hen, Kors, Voll, Vågstranda og Øverdalen sokn

INFORMASJON

nr 2- 2017

Velsignet advent og juletid!

2

Den norske kirken i Rauma

Nyttige telefonnummer og adresser:Kirkekontoret, Vollan 6, 6300 Åndalsnes Tlf. 71 22 74 70 / fax 71 22 74 79Epost: postmottak@rauma.kirken.no Hjemmeside: www.rauma.kirken.no

Åpent mandag - fredag kl. 09.00-14.00 Prost Erling Nevland 71 22 74 74 928 61 905Sokneprest Petter Dahle 71 22 74 75 915 43 155Sokneprest Ida Maria Heggelund 71 22 74 76 454 03 377

Prostesekretær Margaret Nevland 71 22 74 72 Organist Paul Magne Venås 902 01 495Trosopplæring Emy Benjamins 71 22 74 71Trosopplæring Alvhilda Michelsen 71 22 74 77 Driftsleder Hans Oskar Gaustadnes 71 22 74 62 Kirkeverge Magny Landre 71 22 74 70 472 97 247

Våre e-postadresser:Erling Nevland prost@rauma.kirken.no Petter Dahle prest.n@rauma.kirken.noIda Maria Heggelund prest.s@rauma.kirken.no Margaret Nevland prostesekretar@rauma.kirken.noEmy Benjamins trosoppl@rauma.kirken.noAlvhilda Michelsen trosv@rauma.kirken.noPaul Magne Venås organist.s@rauma.kirken.noHarald Morstøl organist.n@rauma.kirken.no Hans Oskar Gaustadnes drift@rauma.kirken.no Magny Landre kirkeverge@rauma.kirken.no

Redaksjonen:Ruth Brennhaug staurseth og Magny Landre

Forside bilde: Grytten kirke, foto: Steinar Vikås

Trykk: Fræna TrykkFrivillig kontingent 200,-Det er mulig å bestille bladet for den som bor utenom preste-gjeldet til kr 250,- for porto og ekstra arbeid.Menighetsbladets konto: 4087 24 01042 Menighetsbladet v/ Kirkekontoret, Vollan 6, 6300 Åndalsnes

HANS HOLLINGSÆTERSSnekkerverksted

6350 Eidsbygda

RAUMA BEGRAVELSESBYRÅ ASMonica T. Nakken Døgntelefon: 71 22 63 00

KIRKELANDBEGRAVELSESBYRÅ

©ROMSDAL BEGRAVELSESBYRÅ

c

Telefon 71 22 51 52

Levering og montering av

utvendig beslag

Send GAVE på sms til 2426 (200 kr)

eller benytt kontonummer 1594 22 87493

FASTEAKSJONEN 2016 13.–15. MARS

Telefon 71 22 51 52

10

Kokkens Matsenter AS

ELNESVÅGEN

3

Det har handla mykje om Luther i år - og hans gjenoppdaging av at Gud frelser mennesket av nåde. Men det var ikkje Luther som kom med nåden. I Johannesevangeliet 1. kapittel les vi at loven kom ved Moses, nåden og sanninga ved Jesus Kristus! Når vi skal feire jul igjen, feirar vi altså at nåden og sanning kom! Nåden er gratis – det ligg i sjølve namnet – gratia = nåde. Så no gjeld det for oss å oppdage nåden og ta imot den!

Det er så mykje anna å sjå på inn mot jula – så mykje lukt og smak, lys og kjensler. Det vekker gjerne sterke minne og tankar. Tankar ser vi ikkje – ikkje kjærleik heller – viss ikkje nokon viser kjærleik. Då merkar vi han. Og når menneske viser nåde i praksis – då kjenner vi at den virkar! Jau – når vi eller andre blir prega av Jesus Kristus – fødd som barn i Betlehem, då ser vi nåden!

Det er ubegripeleg at Gud kunne komme som eit menneskebarn – ein dårskap og eit anstøyt som det står. Men alle som tek imot han - dei gjev han rett til å bli Guds barn. Det er nådefullt! Når vi «ser, høyrer og luktar» barnet i krybba, då høyrer vi Guds hjerteslag. Der er nåden å finne – for urolege hjerte og for heimlause sjeler. Her i vår urolege verden møtes vi – Gud og menneske. Hit ville Gud komme med sin nåde. Dei såg nåden den gongen, vi får auge på han vi også – kanskje gjennom eit medmenneske?

”Å du heilage, nådeberande julefest med Guds fred på ny! Dagen er runnen, sigeren vunnen! Gled deg, å gled deg, du kristenlyd!” Norsk salmebok nr. 42.

Petter Dahle

SYNLEG NÅDE

”Hyrdenes tilbedelse” av Gerard van Honthorst, 1622

Julehilsen fra Kors Menighetsråd«Velsigna du dag over fjordan. Velsigna du lys over land.Velsigna de evige ordan om håp og ei utstrekt hand.Verg dette lille du ga oss den dagen du fløtta oss hit.Så vi kjenne du aldri vil la oss forkomme i armod og slit.»

Slik lyder første verset i Trygve Hoff sin «Nordnorsk julesalme». Salmen er tatt med i salmeboka, og handler om «de evige ordan», mørketida og juleevan-geliet. Vi i Kors sokn bor ikke ved fjorden, og heller ikke lengst i nord. Men mange i bygda -og i Rauma ellers- har tilknytning til Nord-Norge, og kjenner seg igjen i nordnorsk folkereligiøsitet. Generasjonene før oss opplevde ofte mye armod og slit. Og som det står i salmen: «Nå har vi den hardaste ria, vi slit med å karre oss frem mot lyset og adventstida, d`e langt sør te Betlehem».

Gjennom varetilbud og annonser har vi siden oktober blitt påminnet om at jula nærmer seg, og opplever kanskje at det er lenge siden vi var et folk i armod og slit. Vi vet samtidig at i jula opplever noen særlig sterkt savnet etter en som har gått bort . Jula må være en tid for omtanke og raushet! Olav Duun sa det slik, «Du blir aldri ferdig med ei god gjerning. Aldri. Det må gjerast om att og om att, live til endes».

Det er godt at julesangene kan synges rundt om på barnehagene, skolene og i heimene i Rauma, og kjekt når barn som voksne kan glede seg til jul.

Vi i Kors menighetsråd håper at mange finner veien til kirka vår på julekvelden, og vi ønsker alle leserne en fredfull jul!

Per Bersås

4

Nå er vi inne i adventstiden. En tid mange opp-lever som en av de beste i året. Lange og mørkekvelder inviterer til hyggelige aktiviteter innen-dørs, og vi går fram mot høytid og fest i jula. For andre kan det være en krevende tid, der årstiden forsterker det som er tungt. La oss huske å være der for hverandre.

Jeg har hatt mitt første halvår som kirkeverge, det har vært en spennende og lærerik periode. Det er mange ulike arbeidsområder og mye å sette seg inn i. Men med gode og erfarne kolleger på kontoret løses det meste. Og så har vi dere som bidrar i de mindre stillingene ute i kirkene som klokkere, kirketjenere og renholdere. Uten dere hadde vi ikke fått gjennomført de oppgaver og tjenester som vi har ansvar for. Så takk til alle for god innsats!

Jeg vil også rette en takk til dere som sitter i sokneråd og fellesråd. Dere stiller opp for eget sokn og menighet, men bidrar også inn i fellesskapet i Rauma. Det er mange timer med frivillig arbeid som legges ned i løpet av et år, og som kommer mange til gode. Vi takker nå av Per Bersås som leder i fellesrådet, og ønsker Ann-Kjersti K. Hærnes lykke til som ny leder.

Den første perioden som kirkeverge har vært preget av spørsmålet om framtidig lokalisering av kirkekontoret. Ulike løsninger vært diskutert og vurdert, og det er mange forhold som må tas hensyn til. Som offentlig kontor skal kirkekontoret ha universell utforming. Det betyr at kon-toret skal være tilgjengelig for alle, både publikum og an-satte. Her har vi et pålegg fra biskopen i Møre. I mange år har vi vært i 2.etg. på Vollan 6, og uten heis er dette kravet ikke innfridd. Rauma kommune har ansvar for tilfredsstil-lende lokaler for kirkekontoret, og la på et tidspunkt frem forslag om Vangstun. Dette ble ikke tatt med i rådman-nens budsjettforslag for 2018, og vi har derfor måtte se på andre løsninger. Nå har endt på løsning med å leie 1.etg.på Vollan 6 i tillegg til dagens areal i 2.etg. I 1.etg.skal det innredes for samtalerom, kontor og møterom. Det blir det tilgjengelighet for alle, lokaler som ivaretar de ulike behov våre besøkende har, samt at lokalene gir muligheter for både møter i de ulike kirkelige organer, og til aktiviteter og tilbud til ulike aldersgrupper. Leieavtalen er for 10 år, men kan sies opp dersom det blir bygget kirke med kontorloka-ler på Åndalsnes.

I forbindelse med spørsmål om lokalisering av kirkekontor, har Grytten menighet og Stiftelsen Åndalsnes bygger kirke løftet frem ønsker og planer for ny kirke med kirkekontorer på Åndalsnes. I utgangspunktet er dette to ulike saker, og har derfor blitt behandlet som 2 saker av fellesrådet. Videre arbeid med ny kirke avhenger av mange faktorer, ikke minst finansiering.

Grytten kirke er vernet, og vil fortsatt trenge vedlikehold over fellesrådets budsjett. Det er biskopen som avgjør om Grytten kirke fortsatt skal være i bruk, dersom det kommer en ny kirke i Grytten sokn. Fellesrådet er ansvarlig for 9 kirker og enda flere gravplasser, og dette skal ivaretas over de bevilgningene fellesrådet får fra kommunen. Så her er mange hensyn som må tas, og det er viktig med helhetlig tenkning. Saken er ikke avklart når dette skrives. Felles-rådet og stiftelsen vil i fellesskap se videre på muligheter for finansiering av prosjektet, og de øvrige sokn vil bli holdt informert i prosessen. Et vedtak i fellesrådet om eventuell bygging av kirke på Åndalsnes vil bli tatt i løpet av 1.kvartal 2018.

I vår sluttet soknediakon Rune Singelstad etter mange års tjeneste. Dere kan lese mer om ham i intervju lenger bak i bladet. Diakonen har mange viktige funksjoner, og det merkes at vi ikke har fått noen på plass i denne stillingen enda. Stillingen har vært utlyst 3 ganger, uten at vi har fått ansatt noen. Det arbeides videre med dette, og stillin-gen vil bli utlyst på nytt. Vi vil også se på andre løsninger innenfor diakoni, dersom vi ikke få ansatt en utdannet diakon. Dersom du som leser dette kunne tenke deg å gå inn i en stilling og tjeneste som diakon eller diakonimedar-beider, så ta kontakt med oss.

Dette året har vi gitt ut bare to nummer av menighets-bladet. Dette har flere årsaker, som økonomi og arbeids-mengde. Tre av de som har vært sentrale i arbeidet med menighetsbladet tidligere har sluttet, og vi har mindre administrative ressurser. Heldigvis bidrar Ruth Brennhaug Staurseth med utgivelsen av dette nummeret, stor takk til henne. Vi får mange tilbakemeldinger om at dere setter pris på menighetsbladet. En ny forskningsrapport viser at 80 % av alle som mottar menighetsbladet i postkassen, leser det. Videre sier 41 % av disse leserne at de ikke har noe eierskap til den kristne tro, og mange sier også at de sjel-den er i sin lokale kirke. I vår tid er det mange ulike kanaler å spre informa-sjon på, ikke minst via nettsider og sosiale medier. Men vi ser at menighetsbladet har sin plass i dette. Med dette i bakhodet, vil vi arbeide for å opprettholde utgivelsen av bladet også til neste år. Det er viktig

Kjære leser

5

med bidrag i form av gaver, og giro for innbetaling vil følge med neste nummer.

Det er nå et utkast til ny lov om tros- og livssynssamfunn ute på høring, med høringsfrist 31.12.17. Lovutkastet berø-rer mange viktige områder for kirken, blant annet hvordan den skal organiseres og finansieres. Rauma kirkelige felles-råd vil gi uttalelse her sammen med andre fellesråd i vårt område. Soknerådene kan også gi egne uttalelser dersom de ønsker det. Vi vil komme mer tilbake til hvordan dette vil påvirke kirken når lovendringene er klare.

I året som snart er omme har vi fått utført nødvendig ar-beid på flere av kirkene. Øverdalen kirke er malt utvendig, og her har frivillige gjort en stor jobb. Takk til dere! Holm kirke har vært gjennom et stort prosjekt, med utvendig maling og en del reparasjoner. Likedan er tårnet på Hen kirke malt. For 2018 er det renovasjon av Grytten kirke som står på plan og i budsjett. Det er her utarbeidet en ekstern rapport som viser tilstand og gir anbefalinger for utbedrin-ger, og dette vil legges til grunn når vi planlegger arbeidet. For de kommende årene er maling av Vågstranda kirke og bedring av parkeringsforholdene ved Sandnes gravlund på planen. I tillegg må toalettene i de fleste av kirkene opp-graderes til handicaptoaletter. En rekke praktiske oppgaver på kirkene løses etter hvert av både stab og sokneråd. Det er mange oppgaver som venter, og som vi må synliggjøre

for kommunen og dekke inn på de bevilgninger vi får. Jeg ønsker at vi gjennom godt vedlikehold av kirkene våre greier å ivareta disse særegne bygningene, de har en stor betydning for mange både ved bruk og som kulturminne. Med dette ønsker jeg dere en god jul og et godt nytt år!

Magny Landre

Spesielle dager for vår nye prestBåde ordinasjonen og innsettelses- gudstjenesten var fine gudstjenester. Jeg syntes det var så flott på inn-settelsen i Innfjorden at folk hadde kommet både fra Vågstranda og Voll for å være med. Det var stas at Petter og Erling var med som liturger i guds-tjenesten.

Jeg syntes at musikken var spesielt vakker denne dagen, det sørget Harald for. Haralds venn sang også noen fine sanger, den ene var spesielt til meg, en vakker gave som jeg ble svært glad for.

Det var dåp med en flott dåpsfa-milie som og kastet sin glans over gudstjenesten. Mange av de flotte konfirmantene våre var der, det var spesielt hyggelig syntes jeg. Til slutt var det kirkekaffe i bedehuskjelleren med taler, blomster og gaver. Det var en spesiell og veldig fin formiddag.

Ordinasjonen står for meg som helt spesiell. Det er en dag jeg aldri glem-mer. Liturgien er vakker, og det

var helt spesielt å avlegge løftet. Når biskopen spør, lover vi blant annet for Guds åsyn å dra omsorg for mennes-kene, forkynne evangeliet og trofast veilede og formane til omvendelse, og vi lover å trenge dypere inn i de

hellige skrifter og den kristne tros sannheter. Med dette avlegger vi løftet om å leve et liv i tjeneste for kirken til Kristi etterfølgelse. Det er en videreføring av løftet vi avlegger på universitetet når vi blir teologer, om å lære og leve etter guds hellige ord. Det var stort å gi biskopen hånden på det.

Mine forbedere under ordinasjo-nen var læreren min i homiletikk fra praktikum, og min kjære fetter som er pinsevenn. Ann- Kjersti fra Vågstranda var der, og alle mine nærmeste var til stede.

Jeg er sikker på at jeg ofte kommer til å vende tilbake til ordinasjonsli-turgien, både for å huske på den og for å få støtte i den. Det var og helt spesielt at vi var 3 som ble ordinert til prestetjeneste, det ble en stor fest- gudstjeneste ut av det.

Ida Maria Heggelund

Foto : Karina Fossberg

Holm kyrkje

6

DIAKONEN I RAUMA HAR SLUTTET

De aller fleste som bor i Rauma vet nok hvem diakon Rune er, og han er nok DIAKONEN med store bokstaver for de som har møtt han og samarbeidet med han.

I nesten 25 år har Rune Singelstad vært diakon ansatt i Den norske kirke i Rauma. I løpet av disse årene har Rune hatt mange, mange samtaler med personer i sorg i forbindelse med at en kjær har gått bort. Det har også vært mange tusen besøk på aldersheim, omsorgssenter og sjukehei-mer med andakter, sangstunder og personlige samtaler. Diakonen har deltatt med båreandakter og minnestunder ved livets slutt, men han har også deltatt på svangerskaps-kurs for vordende foreldre. Diakonen har hatt foredrag for helselag, bygdekvinnelag og i menighetssammenheng. I de siste tilfellene har det ofte handlet om relasjoner, om å se hverandre og om kommunikasjon.

Det er også mange som har hatt samtaler med diakonen når livet har blitt vanskelig på grunn av sykdom, arbeidsledig-het, samlivsbrudd eller andre kriser. En har ikke alltid sett så mye i avisene om diakonen sitt arbeid, men han har ofte blitt intervjuet når noe ” har stått på” i Raumasamfunnet.Diakonen Rune har også vært opptatt av å hjelpe de som bor langt utenfor Rauma. Prosjekt Z ble en stor suksess. Menighetene, næringslivet og ikke minst Rune gikk med stort engasjement inn i prosjektet sammen med Kirkens Nødhjelp for å få bygget vann-brønner i Mumbeji. Turen ut for å se resultatet var nok en av de store opplevelsene for Rune i tida som diakon.

Diakonen Rune har også vært opptatt av at alle skal bli sett og at alle har en plass i kirka, samlinger for og med utviklingshemmede har vært en hjertesak for Rune.Informasjon er også viktig, derfor engasjerte Rune seg i arbeidet med Menighetsbladet og har vært med i redak-sjonen etter at arbeidet med menighetsblad ble gjenopp-tatt i 2001.

Men et langt liv som diakon- noe som også kan være et ”ensomt” liv, er krevende. Gjennom samtaler og møter med mennesker blir det at en gir og gir av seg selv. Rune bestemte seg for et års tid siden for at han fra sommeren 2017 ville benytte seg av muligheten til å bli pensjonist og 31. mai var han siste offisielle arbeidsdag. Den 9. juni ble det i gudstjenesten i Hen kirke og på en samling i Isfjorden bedehus etter gudstjenesten markert at nå er ikke Rune lenger ansatt som diakon i Den norske kirke i Rauma.

Menighetsbladet har slått på tråden til Rune for å høre litt om hvordan tiden etter 31. mai 2017 har vært?- Det har vært godt, selv om jeg må innrømme at det var litt rart å ikke dra på arbeid da andre starta på igjen etter ferien. Men alt har sin tid.Når du tenker tilbake på dine år som diakon, hva har vært mest krevende?- I det lange løp har det mest krevende vært å hele tiden ta initiativ til ulike tiltak. Jeg hadde i utgangspunktet ingen faste og rutinemessige oppgaver. Hver uke måtte jeg skape min egen agenda. Etter hvert fikk jeg på plass faste oppgaver som gikk over tid. Det var viktig. Det var godt å møte mennesker

Rune Singelstad klipper snor i Zambia.

7

som jeg kunne tenke og handle sammen med, f.eks. personer i diakoniutvalg, medarbeidere i kirka og frivillige. Dessuten har samarbeid med ansatte i kommunen og personer i ulike frivillige organisasjoner vært til inspirasjon.- Jeg vært i kontakt med mange mennesker som har opplevd vanskeligheter i livet. Da er det viktig å finne rett balansen mellom å gi og å ta imot energi. Ubalanse kan fort føre til det vi kaller «utbrenning». Derfor har det vært viktig å koble av og finne gode måter å fylle på «energitanken». Samtidig er det nettopp møte med mennesker som gjort dette arbeidet så meningsfylt og inspirerende.

Du har sikkert også hatt noen opplevelser som har satt dype spor i sjel og sinn?- Ja, det har blitt noen spor i løpet av disse åra, både av glede og sorg. Det gjør alltid inntrykk å møte mennesker som opplever vanskelige hendelser i livet. Jeg tenker spesielt på de som har mista noen av sine kjære. Det sterkeste inntrykket gjorde den tragiske ulykka mellom Daugstad og Tresfjord en februardag i 2006, der fire ungdommer fra Måndalen om-kom, og en overlevde. Slike hendelser setter dype spor.

Vi som har jobbet sammen med deg har fått erfare din humor, gode historier og en god latter kjennetegner deg – har du en opplevelse du kan dele med leserne - av det humoristiske slaget fra din tid som diakon?- Det sies at «en god latter forlenger livet». Jeg vet ikke om det er dokumentert. Men en god latter gjør utvilsomt livet bedre. Det har jeg erfart, også som diakon. Jeg har fått høre mange gode historier.

- Jeg husker godt en engasjert mann som var full av historier. Han hørte tungt, så samtalen gled fort over til enetale. Og det var ikke like enkelt å avslutte for å gå. En gang, etter noen forsøk på å avslutte samtalen, letta jeg på meg for å gå. Da signaliserte mannen resolutt med handa for å få meg til å sette meg igjen, i det han sa; «Bare sitt i ro, Singelstad! Du har betaling for å høre på folk!»

Hva er viktig for deg nå om dagene som pensjonist?- Det er å forsøke å skape meningsfulle dager. Ei dame på snart 97 år, som jeg har besøkt, bruker å si at «arbeid er beste medisin». Og det er sikkert, når jeg i stor grad har frihet til å velge arbeidsoppgaver, og bestemme tempo. Jeg liker å stelle litt i huset, noe som passer godt siden Marit er i full jobb og engasjert i kommu-nepolitikken. Jeg fortsetter som frivillig i noen av oppgavene som jeg hadde som diakon. Og så er det god tid til turer, vedhogst, litt oppussing og hobbyer som foto og film. Og så liker jeg å lese.

Er det noe du tenker er veldig viktig for oss som du vil minne oss om eventuelt oppfor-dre oss til?- Ja, vi har alle et grunnleggende behov for å bli sett og hørt. Og kanskje det er flere enn vi tror som opplever å bli oversett i dagens samfunn? Dette kan vi gjøre noe med.- Da jeg vokste opp i Eidsvåg var far, på grunn av arbeid, mye borte. Av og til reiste han i begynnelsen av september, og kom igjen til

jul. Jeg savna ofte far. Heldigvis hadde ejg ei god mor, en god familie og ikke minst en enestående bestefar. Han såg meg. Det var alltid så trygt og kjekt å være med bestefar i smia. Han hadde tid til en prat, og brydde seg om hva jeg var opptatt av. Bestefar var tilstede i livet mitt, på en god måte. - Det er utrolig godt å bli sett av en som er oppmerksom og som bryr seg om. Jesus stoppa ofte opp der andre gikk forbi. Han såg og lytta til mennesker, med oppmerksomhet. Oppmerksomhet som ble til nærhet, og nærhet som ble til omsorg.

- Det er mye snakk om omsorg. Men hva er omsorg? Presten Johan Arnt Wenaas som skrev flere bøker om sjeles-org og diakoni, sa en gang; «Det er oppmerksomheten som fyller omsorgen med innhold». Dette har fulgt meg i arbeidet som diakon. - Størst er det å vite at Gud ser oss og bryr seg om oss. Denne omsorgen synes jeg formidles så godt til oss i den Aronittiske velsignelse i Det gamle testamente: Herren velsigne deg og bevare deg!Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred! - Det gir håp, og mot til å leve.

På vegne av Raumasamfunnet vil vi her i Menighetsbladet takke Rune Singelstad for alt han har gitt gjennom sine år som diakon i Rauma- og ønsker han mange gode og meningsfylte pensjonist-år !

Ruth B. Staurseth

Rune- diakon som ser og lytter.

8

ENDRING AV PROSTIGRENSER I MØRE BISPEDØME

På bakgrunn av kommune- og regionreformen som regjeringen har iverksatt, har Stortinget gjort formelle vedtak om endringer i kommu-nestrukturen i Møre og Romsdal. Det er også gjort vedtak som får konsekvenser for grensene mellom fylker.

I følge Kirkeloven § 5 skal det være et kirkelig organ på kommunenivå. Dette vil medføre at flere av de nåværende fellesråd slås sammen. De vedtatte endringene i kommu-nestrukturen vil også direkte berøre alle prostigrensene i Møre bispedømme, med unntak av Søre Sunnmøre prosti. Endringene i kommunegrensene får konsekvenser fra senest 1/1 2020.

Kommunestrukturen har direkte innvirkning på den kirkelige inndeling ved at det i hver kommune skal være et kirkelig fellesråd. Ved endring av kommunegrenser vil dette følgelig få konsekvenser for fellesrådets grenser.

Videre er det fastsatt at et sokn hører til et prosti som hører til et bispedømme. Departementet fastsetter endringer i bispedømmegrenser. Bispedømmerådet er gitt myndighet til å vedta endringer i prostigrenser og soknegrenser.

Kulturdepartementet har gjort endringer i delegasjon av myndighet, jfr brev av 21.07.2017. Departementet har gitt bispedømmerådet avgjørelsesmyndighet til å gjøre endringer i prostiinndelingen innenfor bispedømmet.

Dette gjeldera) Opprettelse eller nedleggelse av prostib) Overføring av et sokn fra et prosti til et annetc) Endring av grensene mellom soknd) Sammenslåing av sokne) Opprettelse av nytt sokn i et distrikt hvor det er kirke, jfr KL §17f) Treffe bestemmelser som er nødvendige for å gjennomføre inndelingsendringerg) Fastsetting av navn på kirke, sokn og prosti

SaksgangBispedømmerådets administrasjon vil utarbeide et forslag til høringsbrev. Høringsbrevet vil bli behandlet av bispe-dømmerådet, og vil bli sendt til aktuelle menighetsråd, menighetsmøter, kirkelig fellesråd og kommunestyrer.

De ansatte skal også høres: proster, prester, fagorganisasjo-

ner og verneombud. Det bør vurderes om fellesrådsansat-te også skal gis anledning til å uttale seg.

Bispedømmerådet vil også i sitt møte fatte vedtak om hvordan ledige proste-embeter skal betjenes fram til endringer av prostigrenser iverksettes og det er gjort ved-tak om nytilsettinger.

Endelig vedtak om iverksetting av arbeidet med endring av prostigrenser gjøres av bispedømmerådet. Det vil være naturlig å følge tidspunktet for kommuneedringene 1. januar 2020, men det kan også være aktuelt fra 1. januar 2019.

Dagens situasjonI Møre bispedømme er det 7 prosti. Hvert prosti ledes av en prost. Prestene har prostiet som tjenestedistrikt.Ved vurdering av prostigrenser bør følgende kriterier legges til grunn:

l Antall sokn i prostietl Antall fellesråd i prostietl Muligheter for samvirke mellom sokn l Muligheter for samvirke mellom prost og kirkeverge/samvirke i ledelsel Antall prester i prostiet

Alternative løsninger

Alternativ O – Ingen endringerOm det ikke gjøres endringer i prostigrensene vil kommu-ne- og fellesrådsgrenser gå på tvers av prostigrenser. Dette blir svært krevende med samvirke mellom kommune og kirkelige organ og mellom kirkeverge og prost(er). Dette sees ikke på som et reelt alternativ.

Alternativ 1 – Grenseregulering i henhold til nye kommune-grenser – beholde nåværende prostiinndelingDette innebærer at de syv prostiene beholdes, men gren-sene reguleres etter nye kommunegrenser.

Søre Sunnmøre prosti – som i dag, med tillegg av Hornin-dal sokn og vil bestå av sokna i Volda, Ørsta, Herøy, Sande, Vanylven, Hareid, Ulstein • 39500 medlemmer - 20 sokn

Nordre Sunnmøre prosti – får tilført Ørskog, Skodje og San-døy sokn og vil bestå av sokna i Nye Ålesund, Sula, Giske• 60871 medlemmer - 17 sokn

9

ENDRING AV PROSTIGRENSER I MØRE BISPEDØME

Austre Sunnmøre prosti – avgir Ørskog og Skodje og vil bestå av nye Stordal/Norddal, Stranda og Sykkylven •12119 medlemmer - 7 sokn

Molde domprosti – får tilført sokna i Nesset og Eide, avgir Sandøy og vil bestå av Nye Molde, Nye Fræna/Eide, Nesset, Aukra og Midsund • 39220 medlemmer - 15 sokn

Indre Romsdal prosti – avgir Nesset og vil bestå av sokna i Rauma og Vestnes• 11829 medlemmer - 11 sokn

Indre Nordmøre prosti – avgir Halsa og vil bestå av sokna i Sunndal, Surnadal, Tingvoll og Rindal • 17976 medlemmer - 14 sokn

Ytre Nordmøre prosti – avgir Eide evt blir tilført Fræna og vil bestå av sokna i Kristiansund, Aure, Smøla og Averøy• 28868 medlemmer - 12 sokn

I dette alternativet blir prosti som i utgangspunktet er små, enda mindre. Antall prestestillinger i Indre Romsdal og Austre Sunnmøre vil gå ned med èn til to stillinger. De gjenværende prestestillingene vil være sårbare og det er grunn til å spørre om det er grunnlag for prostetjeneste. Forskjellen mellom store og små prosti vil være store.

Alternativ 2 – Sammenslåing av prosti

I dette alternativet får Møre bispedøme 4 prosti1. Søre Sunnmøre (som i dag) 39500 medlemmer – 20 sokn – 7 fellesråd2. Nordre Sunnmøre/Austre Sunnmøre 73000 medlemmer – 24 sokn – 6 fellesråd3. Molde domprosti/Indre Romsdal prosti 50000 medlemmer – 26 sokn – 7 fellesråd4. Ytre Nordmøre prosti/Indre Nordmøre prosti 47000 medlemmer – 26 sokn – 8 fellesråd

I dette alternativet vil det være fire prosti med 20 – 26 sokn og 6 – 8 fellesråd. Medlemstallet vil variere fra 40 – 73000. Fire prostestillinger blir videreført.

Alternativ 3 – Sammenslåing til tre prosti

I dette alternativet får Møre bispedøme 3 prosti1. Søre Sunnmøre/Nordre Sunnmøre/Austre Sunnmøre 2. Molde domprosti/Indre Romsdal prosti3. Ytre Nordmøre prosti/Indre Nordmøre prosti

Blir ikke sett på som aktuelt da ett prosti på Sunnmøre vil bli uforholdsmessig stort

Alternativ 4 – Sammenslåing til 5 prostiI dette alternativet får Møre bispedøme 5 prosti

1. Søre Sunnmøre prosti2. Nordre Sunnmøre prosti3. Indre Romsdal prosti/Austre Sunnmøre prosti4. Molde domprosti5. Ytre Nordmøre prosti/Indre Nordmøre prosti

Blir ikke sett på som aktuelt da det blir svært store avstander i indre deler av bispedømmet.

NAVN PÅ PROSTI

Sammenslåing av kommuner og prosti vil gå på tvers av historiske fogderigrenser. For å unngå utfordringer knyttet til tilhørighet vil det bli foreslått navneendring. Navn kan være knyttet til geografisk navn på prostesetet. Alterna-tivt kan eldre kirkenavn tas i bruk. For dem som kommer utenfra eller i rekrutteringssammenheng kan nåværende geografiske navn være å foretrekke:

Søre Sunnmøre (bør videreføres fordi det i dette området ikke er noen utfordringer knyttet til fogderitilhørighet) evt – Volda prosti – evt Herøy prosti

Nordre/Austre Sunnmøre – Ålesund prosti – evt Borgund eller Giske prosti

Molde domprosti (som før) – evt Veøy prosti

Ytre/Indre Nordmøre – Kristiansund prosti – evt Kvernes prosti

Aktuelle høringsinstanser vil bli bedt om å sende sin respons til Møre bispedømeråd innen 1. februar 2018. EN

10

Fullsatt kirke på Kristi Himmelfartsdag

Det ble trangt om plassene under konfirmasjons-gudstjenesten i Vågstranda kyrkje, da over 200 venner og bekjente fylte kirkebenkene på Kristi himmelfartsdag.

Tre jenter og tre gutter ble konfirmerte. I tillegg ble Leila Madelen Røstgaard døpt. Sogneprest John Sylte forrettet, med god hjelp av tekstleser Adriana Nyhagen Myklebust (14) og musikalsk støtte fra organist Paul Magne Venås og John Hudson på trompet.

Avslutningsvis i sin preken fra Markusevangeliet kapittel 16, vers 19-20, der den gladkristne presten understrekte

Ida Talberg Herje, var en av seks konfirmanter som ”fikk” prestehånda.

En fullsatt Vågstranda kyrkje med over 200 frammøtte.

den gode rytmen i livet vårt med både rettferdighet, tilgi-velse og nåde, inviterte han konfirmantene på grillfest til familieboligen i Tresfjord i løpet av sommeren.

John Sylte som nylig ble ansatt i Vestnes sokn, er en prest som både unge og eldre har tatt til sitt hjerte. Det vitner den gode kontakten han også har med konfirmantene, både på skjemt og alvor. Det ble ingen rapping denne gang, men Sylte fikk alle de frammøtte til å føle seg inklu-dert i kirken, uten å legge skjul på det kristne budskapet.

Tormod Lien

Dåpsbarnet ble løftet til værs av sin stolte far, Kai-Espen Røstgaard.

11

500års-jubileum

Konfirmantene markert reformasjonsjubileet med å slå opp Luthers teser på kirkedøra i Hen kirke

HER STÅR JEG OG KAN IKKE ANNET

Her står jeg og kan ikke annet, sier en mann som vet at han kan dømmes til døden for sine tanker og meninger, men som ikke kan noe annet enn å være tro mot sin egen samvittighet. Martin Luth-er står alene mot keiser og pavemakt på riksda-gen i Worms i 1521 og sier rett ut at pavens lære er i mot bibelens lære.

Paven utfordrer Luther til å trekke tilbake sine påstander og kjetterske utsagn, ellers blir han utstøtt og lyst fredløs. Den ensomme munken er urokkelig. Han sier til paven, keiseren og biskopene at; «hvis dere ikke ved fornuften eller den hellige skrift kan overbevise meg om at jeg tar feil, så hverken kan eller vil jeg kalle det tilbake, -her står jeg og kan ikke annet, Gud hjelpe meg Amen.»

Martin Luther vokste opp som sønn av en gruveforpakter, en vanlig gutt fra den øvre middelklassen, og faren hans hadde planene lagt for en fremtid for Martin som jurist. Det skjer ikke, for på en reise blir Martin truffet av lynet, han blir livredd og som følger lover han St. Anna, Jomfru Marias mor, å gå i kloster hvis han får leve. Luther var redd for å dø uten å fortjene en plass i himmelen. Han var en from, ung mann som holdt sitt løfte til St. Anna og banket på kloster-døren til Augustiner Eremittene i den vakre middelalderby-en Erfurt. Her ble han i 10 år.

Grunnspørsmålet hans da han levde i klosteret i Erfurt var stadig dette; ”hvordan skal jeg finne en nådig Gud?” Luther stilte dette spørsmålet innenfor rammen av en botskultur. Den riktige måten å leve på i datidens katolske kirke var å leve et liv i konstant bot. Man skulle bekjenne alle sine synder og gjøre opp for dem, kontinuerlig.

Kirken konstruerte en måte for folk å veksle inn jordisk kapital i form av penger mot frelse i det hinsidige. Pavens merke i form av avlatsbrevet garanterte på denne siden, frelse og salighet på den andre siden. Denne konstruerte transaksjonens utgangspunkt var en overskytende skatt av gode gjerninger. Med det menes at de geistlige, munker og nonner i klosterene rundt omkring levde hellige liv og de gjorde mer enn de trengte for selv og bli frelst, og denne ekstra frelses kapitalen forvaltet kirken. Paven og kirken kunne således ta av denne skatten og selge av den til van-lige folk. Omtrent som et aksjebrev. Luther gjør opprør mot denne praksisen, for det står ingenting om et slikt system i bibelen.

I tillegg bestod det katolske botslivet av at menneskene bekjente sine synder til presten som så sa hva mennesket skulle gjøre for å få tilgivelse. Man skulle granske seg selv, sin vilje og sine tanker som alltid skulle være rene. Det å leve et hellig liv fra idealene om hvordan et skriftemål skulle se ut, det opplevde Luther som helt umulig. Han var nøyaktig, from og samvittighetsfull. Når han levde og prøvde å gjøre rede for alt det han tenkte og ville som var i strid med Guds ord, fant han dette helt umulig og han endte opp i en slags desperasjon, en sterk og plagsom eksistensiell angst for den vrede, dømmende Guden. Ut av disse anfektelser og sjelekvaler er det uroppdagelsen til reformasjonen springer. Veien til et hellig liv er ikke igjennom skriftemål og å granske seg selv mer og mer, men nåden fra Gud kommer utenfra. Den reformatoriske oppdagelse dreier seg om at Guds rettferdighet er en gave. Rettferdighet ved tro alene heter Sola Fide på Latin. Bare Kristus er veien til Gud. Når Luther forstod dette så åpnet hele bibelen seg for han på en ny måte.

Så når Luther står der og ikke kan noe annet er det dette han vil; Han vil at alle folk skal ta del i denne oppdagelsen. Han vil at alle folk skal få lese bibelen sjøl. Han vil at alle folk skal vite om sin egen og alle andre enkeltindividers ukrenkelige verdi. Når Luther står der og ikke kan noe annet, frigjør han oss fra autoritetens bedrag, han taler for demokrati og han legger grunnlaget for vår velferdsstat. Når Luther står der og ikke kan noe annet, så står han fortsatt opp for oss alle og minner oss om at det eneste vi kan gjøre er å tro og å be Gud hjelpe vår vantro. Luther står opp for vår frihet til å ta i mot Guds rettferdighet som er nåden alene.

Ida Maria Heggelund

12

I de siste årene har interessen for julekrybbene stadig økt. En fremstil-ling av Jesu fødsel med figurer fra den Hellige familie og ofte med et stort antall andre figurer fra juleevangeliet, vil alltid være et kjært motiv. Og i alle kristne land ser vi dem framstilt i det vi kaller en julekrybbe. I vår tradisjon er det kanskje ikke så vanlig, men denne tradisjonen er nå på full fart også inn i vår norske julefeiring. Vi skal se at det er ikke bare barnehage-ne som holder denne fine tradisjonen i hevd!

KRISTNE RØTTERI fjor besøkte jeg Katakomben kultur-senter i Oslo som har en kjempeutstil-ling av julekrybber fra alle verdens land. Hver advent arrangeres det julekrybbevandring i Katakomben. Selv kom jeg tilfeldigvis inn i Bok og Media på en Oslotur sent på høsten, og ble helt opp i under over hva jeg så! Jeg noterte meg de forskjelligste julekrybber fra land som Italia,Tysk-land, England, Slovakia, Slovenia, Tjekkia, Polen, Filippinene, Ecuvador, Peru, ja, Kina var også representert med en julekrybbe for bare å nevne noen av de ca. 200 krybbene jeg rakk å studere. Her var bittesmå figurer på et par cm. til noen i manns størrelse. Materialene kunne være i tre, ull, filt, papir, keramikk, glass, elfenben eller halm og strå. Noen var svært uttrykks-fulle, andre var bare som glansbilder.

Alle hadde sitt særpreg. I Kongo var sjølsagt Maria og Jesusbarnet svarte med fargerike klær, i Haiti var de små og brune, i Kina lange og slanke (?), i England hadde alle rare små kyser på hodet! Ja, hvert land hadde satt sitt stempel på sin julekrybbe. Jeg må også nevne at ved siden av en krybbe laget av en barnehage på Grefsen i Oslo,

sto en julekrybbe laget av teologipro-fessor Johan B Hygen! Men den aller flotteste var fra Peru og hadde fått før-stepremie! Den var formet som et al-terskap med dører som kunne åpnes og lukkes, og vi så inn i det vakreste kunstverk og inn i juleevangeliet som i en sum. Den mest spesielle og kunst-ferdige julekrybba på utstillingen kom fra Betlehem, og ble gitt i sin tid som en gave til den norske statsministeren fra selveste Arafat!!

Ja, gammel og ung, høy og lav, folk fra alle kirkesamfunn og konfesjoner var her representert. Kanskje kan vi se på julekrybbene som et felles symbol på den etterlengtede enheten Kirken hadde i begynnelsen?

PÅ TIDE Å REDDE JULA?Vel hjemme igjen måtte jeg gå på leiting etter julekrybber her hos oss. Jeg var blitt ”julekrybbefrelst”! Hvor mange tror dere at jeg fant? Ja, jeg tenker på en offentlig julekrybbe, synlig for enhver. Jeg så i kirker og be-dehus og i butikker og bokhandlere, men fant ingen. For hvert år øker det med julepynt og juleglitter, men hvor er Maria og Jesusbarnet? På misjonen sin store julemesse måtte jeg vel finne en julekrybbe til salgs!? Men nei, julas mest sentrale fortelling var fraværen-de også her. Men jeg skal røpe at jeg fant en eneste her i vårt lokalmiljø.

Det kan være en oppgave i advents-tida: Gå på julekrybbejakt. Hvor mange fant du? Dersom du ikke fant en eneste, og dersom du ikke har din egen private julekrybbe, kan en ”ekte” bestilles til på nettet. Her finnes mange å velge mellom fra de minste for under hundre kroner til de største i oliventre fra Israel for over 30 000 kr.! En julekrybbe må vel være den per-

fekte julegave. Andre ”samler” hvert år på julekrybbefigurer. Flere menig-heter har kjøpt de største julekrybbe-ne og bruker dem til undervisning og trosopplæring.

I tillegg til julekrybber, vil jeg satse på julesangene for å ”redde jula”. Vi kan også håpe på juletrefester. Og den tradisjonelle Helligtrekongersfesten 6. januar håper vi er kommet tilbake for å bli. Ja, for det dreier seg ikke om å finne på noe nytt. Det handler om å fornye det vi har!

Så vet jeg at det blir juleshow, jule-bord, kjøpefest, konsumhysteri, at forbruket vil gå opp og at kirkegan-gen vil gå ned på 1. juledag også i år. Men i denne omgang vil jeg peke på kjernestoffet i en kristen julefeiring. Enkelt uttrykt gjennom julekrybber, juletrefester og julesanger. De kristne og kirkelige tradisjonene bør blank-pusses igjennom hele adventstida! Dessuten vil jeg skrive mange julekort helst med motiv fra juleevangeliet, og samtidig tenne et lys og tenke på venner og bekjente som jeg kanskje har glemt-

Jeg vil glede meg til en enkel og barn-lig julefeiring!

Mitt hjerte alltid vankeri Jesu føderomDer samles mine tankersom i sin hovedsum.Der er min lengsel hjemmeDer har min tro sin skatt.Jeg kan deg aldri glemme/velsignet julenatt.

Sølvi H L

Julekrybber

I år har det påmeldt 92 ungdommer til konfirmasjon i Rauma.

25 konfirmanter i Holm/ Eid/ Rødven, 27 i Hen, 30 i Grytten/Kors, og 10 i Voll/Vågstranda. Vi har undervisning på forskjellige plasser rundt omkring i Rauma, og samles til noen felles opplegg i året.

Uka etter høstferie var som vanlig duka for konfirmant-leiren for Rauma konfirmanter. Vi dro med 90 ungdommer til Bjorli. Sammen med 12 ledere ble det fullt hus på Bjorliheimen.

Fredagskvelden fikk alle bli kjent. Rom -og gruppe-fordeling ordnet og vi fikk se første del av filmen om Jesus liv, den andre delen kom på lørdagskveld. Etter avslutning med felles kveldsbønn og mulighet til å prøve ut forskjellige former av bønn, tok foreldre over som nattevakt..

Lørdagsmorgen ble det vekking med trompet kl 8.20, før vi samlet til morgenbønn og frokost kl 9. På morgenen sto det kor og undervisning på programmet, og vi laget glassmosaikk av symboler som blir hengt opp i kirkene rundt omkring.

Tre sporty karer fra KRIK kom utpå med lørdagen for å være med på leir. De var veldig flinke med å få alle med ute aktiviteter på ettermiddagen, og med i lek inne på kvelden. På lørdagskveld var det også et panel av ledere, som svaret på spørsmål som hadde blitt samlet opp i løpet av dagen. Det var mange spørsmål om tro, om Gud, om kirken, alt var lov å spørre.

Søndagsmorgen etter frokost, forberedte vi gudstjeneste som vi tok del i etterpå, vi var veldig glad at det også kom noen få fra Rauma, som ikke var konfirmant.

HVA ER KRIK?Kristen Idrettskontakt, KRIK, er en medlemsorganisasjon og kontaktbevegelse for idretts- og sportsengasjerte som ble startet i 1981 etter initiativ fra presten Kjell Markset. KRIKs formål er å «bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv både i idrettslag og menighet».KRIK har mange lokale lag, men organiserer også leirer gjennom landet. www.krik.no

JulehilsenVi i trosopplæringen ønsker alle en velsignet jul.I året som har gått har vi møtt mange barn og unge i kirken, gjennom gudstjeneste, undervisning og andre aktiviteter, det har vært en stor glede for oss.

Vi håper at dere også har begynt å glede dere til julen. Vi har det i hvert fall.

Nå i adventstiden har vi julevandringer med de eldste barna i barnehagene der vi ønsker å fortelle hvorfor vi feirer jul og dele gleden over at Jesus ble født, som Gud og mennesker, for å være sammen med oss.

”Men Jul uten Jesus har liten verdi.Det blir som ei pakke med ingenting i.For innhold er viktig. Du tenker helt riktig.Det blir ingen jul uten Jesus.” Emy, Alvhilda og Paul Magne

Skapelsen

Hilsen fra trosopp-lærerne

13

14

Julehilsen fra Øverdalen I vår menighet som teller vel 60 medlemmer, har kanskje aktiviteten etter forholdene vært ganske stor siste året. Vi har 8 forordna gudstjenester i året, og menighetsrådet ønsker at så mange som mulig deltar ved gudstjenestene.

I juni hadde vi kveldsgudstjeneste som var litt annerledes; gudstjenesten startet med en lokal ”pilegrimsvandring” i området ved kirka. Underveis var det stopp med bibellesning og sang. Når følget kom til kirka fikk de servert kaffe og mat, og etter en god prat hadde vi en liturgisk avslutning. Til sammen 30 personer deltok og syns dette var noe som burde gjentas.

I løpet av sommeren ble kirka malt utvendig- på dugnad! Takk til dere som gjorde jobben!Menigheten har fått to flotte gaver i sommer; Eldresen-terets venner ga kr 47 800 ,- til kirka. To nye utebenker er alt kjøpt inn og det jobbes med en tavle med oversikt over alle gravlagte på kirkegården. Denne skal henges opp ved HC-inngangen.Magne Brudeli ga kirka en nesten ny plenklipper som gjør arbeidet lettere for den som skal slå. Tusen takk til giverne!

Årets friluftsgudstjeneste på Sagelva ble også en fin dåpsgudstjeneste ved ”rinnende vann”. Kjekt med mye folk og et godt samarbeid med kultur-laget og Sagelvas venner.I forbindelse med gudstjenesten i september hadde vi konfirmantjubileum; 50-, 60- og 80-års konfirmanter møtte. Dette er en fin dag for både menighet og jubilanter.

Om ikke mange uker ringer klokkene i Øverdalen kirke inn til julegudstjeneste kl. 12.00 på juleaften.Da håper vi bygda-folket, julegjester og andre fyller benkene og synger med i en av julens mest kjente salmer:

Englene sang den først for markens hyrder,Skjønt fra sjel til sjel det lød:Fred over jorden, menneske fryd deg!Oss er en evig Frelser født!

Med ønske om en velsignet advent- og julehøytidfra Øverdalen menighetsråd

”Siste jula””Det er julaftan i dag”. - ”Å, seier du det? Er det julaftan i dag?”

Vi er på sjukeheimen. Min gamle far har vore alvorleg sjuk og sengeliggjande dei siste dagane. Og bevisstheit om tid og stad er ikkje som den ein gong var.Han er glad i å synge, og vi syng ein julesong: «Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesus født. Da lyste stjernen som en sol, og engler sang så søtt».Han kan alle versa, slik han har hørt og sunge dei gjennom meir enn ni tiår. Om andre ting er gløymd og borte, så sit songen som spikra. «No er det jul.»Eg tek fram ei gammal bok. «No vil eg lese juleevange-liet for deg». Og så går vi saman, far og eg, ut på Bet-lehemsmarkene, ein siste gong ilag. Vi ser stjerna over stallen, og finn Jesusbarnet i krybba. Maria og Josef fekk til slutt husly. Og der kjem gjetarane frå sauemarkene. Dei har møtt englane som syng: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!».

Det er ikkje lett å halde stemma klar når eg les. Eg må stop-pe fleire gonger. Eg veit det er siste gongen far og eg er på Betlehemsmarkene ilag.

«Mitt hjerte alltid vanker til Jesu føderum. Der samles mine tanker som i sin hovedsum. Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt. Jeg kan deg aldri glemme, velsignet julenatt».

So må eg gå. Heime ventar grytene med julematen som må lagast til dei andre i familien. Når eg kjem ut gret eg. Lenge. Heilt heim.«Det lyser i stille grender av tindrande ljos i kveld, og tusene barnehender mot himmelen ljosa held»

Det var jula i fjor. Far døde i januar. Mor døde i oktober. Det blir ei spesiell jul i år med begge borte. Slik er det nok også for mange andre. Jula er ei tid der sorg og sakn blir så tyde-leg. På same tid er det så mykje å takke for. Takke for alt det våre kjære har betydd for oss. «Sorgen er kjærlighetens pris». Slik er det å være menneske. Slik har det vore for dei som levde før oss, og slik er det for oss som lever no. Juleevan-geliet kjem til oss med håp, og med fred.

«Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang.»

«Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig Frelser født!» Liv Sølvi Morstøl Valde,Hen menighetsråd

15

Julehilsen fra Øverdalen

En hilsen fra organistene i kommunen.

Julehilsen fra prestene i Raumamed ord fra Svein Ellingsen:

Julehilsen fra Voll

Vi vil takke for året som snart er til endes. Til endes sier du vel kanskje? Men et nytt kirkeår starter faktisk i adventstida og følger ikke det allmenne kalenderåret. Og adventstida er like om hjørnet.Vi går inn i det som for oss som har vår tjeneste i kirken over det ganske land - er den travle perioden, med lysmesser, barnehage/skolegudstjenester og tradisjonelle gudstjenestefeiringer som hører julens budskap til, men du verden så kjekt å møte dere der ute i menighetene, nå mot advent og jul, og ellers i året selvfølgelig.

Den nye salmeboka ble tatt i bruk i 2013, med de mulighetene den har til å ta i bruk nyskrevne salmer og sanger, men majoriteten av de gamle og kjente salmene er selvskrevne og slitesterke elementer i boka. Hvem kjenner ikke «Vår Gud han er så fast en borg» fra 1529. En Luthersalme, sentral i det nylige avsluttede reformasjonsåret.

Den 4. oktober hadde vi markering av Lutheråret med en sangkveld i Voll kirke. Her deltok domkantor Magnus Moksnes Myhre med gruppen «Luther reformed». Myhre har satt nye melodier til mange Luther-salmer. Nye melodier gir også nye tolkninger av kjente tekster, og var et spennende møte for de som var tilstede. Rauma Gospelkor deltok også med fin sang, og det var fellessang av Luthersalmer.

Vi hilser dere alle med et vers fra de nyere julesalmene som kom med i den nye Norsk salmebok på nr 24, fra «Nordnorsk julesalme» av Trygve Hoff, vers nr. 3 som lyder slik:

Guds fred over fjellet og åsen, la det gro der vi bygge og bor!Guds fred over dyran på båsen, og ei frossen og karrig jord!Du ser oss i mørketidslandet. Du signe med evige ord,husan og fjellet og vannet og folket som leve her nord.

Ei fredfylt Jul og et Godt nyttår ønskes av organistene Paul Magne og Harald.

Rydd vei for Herrens komme, for frelsen fra vår Gud!Vår ventetid er omme, han sender oss sitt bud:

Det gamle skal forsvinne, Guds rikes tid er inne!Velsignet være han som kom i Herrens navn.

Vi ønsker alle god jul i hjem og kirke!Ida Maria Heggelund Petter Dahle Erling Nevland

Vi har og ei ledestjerneog når vi den følger gjerneKommer vi til Jesus Krist.

God jul til alle frå Voll sokneråd

Magnus Moksnes Myhre

16

1. JULEGAVENStokk bokstavene og finn ut hva som er ipakken ?

L O P E T U P

- - - - - - -

2. JULEKAKERStokk om på bokstavene,og finn ut hvilke julekaker som skjuler seg her.

1 . KERPAPREEPK2. OOGR3. ATATGMNIFN4. ERARKSAKEIN5. NIRISSEPPRUUP6. EMGUNISRLTR7. KERARKMKU8. OOOMRRKKKSEAN9. LAEKEDFKIA10. LRIEORBSL11. RE T TØNREPPEP

3. 10 LURE1. I hvilken by ble Jesus født?2. I hvilken by vokste han opp?3. Hva er egentlig rosiner?4. I hvilket fylke ligger Nidarosdomen?5. Hvem var landshøvding i Syria da Jesus ble født?6. Hvilket telefonnummer må man ringe hvis det blir brann?7. Hva får du hvis du blander melis, mandler og eggehvite?8. Hvilken dato er Christmas Day?9. Hvor I Bibelen finner vi juleevangeliet?10. Hva betyr ”amen”?

4. JULEPYNT-OPPGAVEStokk bokstavene og finn ut hvilken julepynt det er:

1 . NR TSEE J2. YSL3. UTE JERL4. TRELGTI5 . GALFG6. K JUEDUL7. RGNELE

Du finner løsningene på side 18

HVA HØRER TIL HVOR?Hvilke ting tilhører påska, og hvilke ting tilhører jula. Sett en gul strek mellom påsketingene og en rød strek mellom juletingene.

ulenøtter

17

Vår Herre, han hvilte i krybben så trang

Vår Herre han hvilte i krybben så trang,Skjønt himmeriks kår var hans eie.Og hyrdene knelte, og englene sang,Og vismenn omringet hans leie.Det ville vår Herre oss unne.

Og ennå han kommer til fattig og rik,Det svakeste sukk han fornemmer.Han hører i kjærlighet ravnens skrik,Og ingen av sine han glemmer.Det ville vår Herre oss unne.

Vår Frelser han tok våre synder på seg,Utsletter så mildelig brøden.Han fører oss alle på himmelens vei,Og løser vår sjel ifra døden.Det ville vår Herre oss unne.

Og derfor så synger vi alle hans prisOg holder vår høytid med glede.Engang skal vi samles i Guds paradisOg fram for hans trone få trede.Det ville vår Herre oss unne.

Det er Edin Holme som har skrevet denne julesangen. Han ble født i 1865 og døde i 1927, og denne sangen ble skrevet i 1922.

Allerede som syttenåring begynte han som legpredi-kant, og det er denne virksomheten han er best kjent for i tillegg til forfattergjerningen. Han var hele livet opptatt av Menneskesønnen.

Tema i sangen er hvor god Gud er, at han ville unne oss at Jesus kom og at vi får komme. Gud bryr seg om fuglenes behov, og han tar seg også av menneskene. Han glemmer ingen, uansett om noen føler seg glemt, er de likevel ikke glemt av ham.

Løsninger på julenøtter1. Topplue.2. Pepperkaker, Goro, Fattigmann, Serinakaker, Sirupsnipper, Smultringer, Krumkaker, Kokosmakroner, Delfiakake, Risboller, Peppernøtter

3. Betlehem, Nasaret, Tørkede druer, Sør-Trøndelag, Kvirinius, 110, Marsipan, 25.desember, Lukas 2,1-14, Ja, dette er sant.4. Stjerne, Lys, Juletre, Glitter, Flagg, Juleduk, Engler

Jesus tok våre synder på seg, og førte oss fra døden til livet. (1. Joh. 3,14) For dette er han verdig vår pris, takk og ære, og en gang skal vi få møte ham ansikt til ansikt i hans paradis. (1. Kor. 13,12)

Har vi virkelig sett Jesus? Har vi sett hans store kjærlighet til oss? Den er personlig. Han elsker ikke bare «alle», han elsker faktisk akkurat meg. Han elsker faktisk akkurat deg, den du er innerst inne. Han har skapt deg med de evnene og mulighetene du har, og han lengter etter at du skal få utvikle dem til velsignelse for deg selv og andre. Også det vil vår Herre oss unne. Han har en tjeneste for hver enkelt, en meningsfylt utvikling av hele mennesket med alle de gaver og talenter han har utstyrt oss med. (www.villblomen.com)

18

På Isfjorden bedehus samles en gjeng til middag første mandagen i måneden. Dette er et tilbud til små og store fra alle bygder i Rauma.

En mandag rundt middagsbordet kom ideen om å gjøre noe mer sammen. Ideen ble gjort til handling og nå blir det weekend.

12.-14. januar 2018 reiser vi til Orreneset Misjons-senter på Sunnmøre.

Vi drar fredag ettermiddag og kommer hjem søndag.Her vil vi ha det kjekt sammen. Det blir lek og morro, godt mat og prat. Det blir samlinger rundt Ordet for små og store. Turmulighetene i området er også fan-

tastiske! Fine skitopper, langrennsløyper og skitrekk. Tur uten ski er også supert! Vi gleder oss!

Pris for helga:Voksen over 18 år kr. 89013 - 17 år kr. 750 8 - 12 år kr. 700 5 - 7 kr, 550Leie av sengetøy kr. 100Prisen inkluderer fullpensjon.

Påmelding til: gstople@hotmail.comPåmeldingsfrist 4. desember

HAR DU LYST Å BLI MED PÅ WEEKEND? På Isfjorden bedehus samles en gjeng til middag første mandagen i måneden. Dette er et tilbud til små og store fra alle bygder i Rauma. En mandag rundt middagsbordet kom ideen om å gjøre noe mer sammen. Ideen ble gjort til handling og nå blir det weekend. 12.-14. januar 2018 reiser vi til Orreneset Misjonssenter på Sunnmøre. Vi drar fredag ettermiddag og kommer hjem søndag. . Her vil vi ha det kjekt sammen. Det blir lek og morro, godt mat og prat. Det blir samlinger rundt Ordet for små og store. Turmulighetene i området er også fantastiske! Fine skitopper, langrennsløyper og skitrekk. Tur uten ski er også supert J Vi gleder oss! Pris for helga: Voksen over 18 år kr. 890 13 - 17 år kr. 750 8 - 12 år kr. 700 5 - 7 kr, 550 Leie av sengetøy kr. 100 Prisen inkluderer fullpensjon. Påmelding til: gstople@hotmail.com Påmeldingsfrist 4. desember Har du lyst å bli med?

HAR DU LYST Å BLI MED PÅ WEEKEND?

Togkapellet pusses oppGjesteboka vitnar om mange takksa-me gjester som siste månadane har vore innom Togkapellet. Nokre av dei har skreve:

Kor fantastisk og fredfullt. (Frå England)

Eg er frå India. Dette er ein fin augeblink i livet. Takk!

Takk for husly, varme og ei behageleg stemning. Takk for at du alltid tek deg tid til å lytte til oss, Gud!(Frå Norge)

For ein god ide! Sjarmerande stad i en fantastisk nasjon! (Frå London)

Vi kjem frå Taiwan. Dette er ein vakker stad. Vi håpar å komme hit igjen, folk er så hyggelige. Tusen takk.

Eg er frå Myanmar. Stolt av å skrive ein kommentar her.

Vakker! Fabelaktig idé! Tek denne ideen tilbake til Cornwall (England) . Gud velsigne dykk alle i denne tenesta!

Togkapellet treng etter kvart oppus-sing. I vår vart alle vindauge skifta. Og det er planer om å gjere meir. Til dette trengst det pengar.

Styret er takksam for alle som vil bidra med gåver til Togkapellet, som mange tydeligvis set stor pris på.Gåve kan settast inn på konto nr. 3910.22.41596

For styret, Rune Singelstad

Slekters gang

DØPTE

GryttenEliah Mittet Fiva, Alva Johanne Wenge, Vera Helene Selvåg Hoem, Elea Harstad Vik, Lea Holm Kristiseter, Natsaporn Khongim, Ylva Nygård Hjelvik, Adelén Nygård Hjelvik, Jørgen Unhjem, Aron Collin Astad- Haslacher, Emil Elias Gråberg(Ulsteinvik)

KorsOscar Othawe Brevik, Lillian Elisabeth Bergmann Mjelva

ØverdalenTorill Aalgaard Eide, Lilly Brude Einang

HenMillie Helland Skiri, Ludvik Wicki Eimhjellen,Even Leander Kays- Rypdal,Mathilde Mocochein Hagen, Oline Malones,Dennis Nathaneal Eide Ytterli,Oliver Frisvold Iversen Mittet, Tuva Sætrang Sølsnes, Lucas Emil Bøe Brekke, Oscar Dahle Amundsen, Ronja Tjelle Øygard, Leon Midtskogen Haga

Eid og Holm m/ RødvenMaya Talseth- Frilund, Arne Håseth Andersen,Håkon Brevik- Johnsen, Olaf Herjehagen, Odin Stensland, Eline Rydjord Sæbø, Inga Marie Marken, Asta Dahle, Theo Brevik Andersen, Aurora Eleah Remen Rydjord

Voll m/InnfjordenHermine Øverjordet Christensen, Sondre Skiri Sæbø, Daniel Bjørlykhaug, Anna Skjelbostad Moen, Aksel Grüner Strand, Alma Grüner Strand, Olai Våge Nikolaisen, Serianna Skjelbostad Bugge

VågstrandaAdrian Våge Ødegård, Simen Våge Ødegård, Leila Madelen Røstgaard, Liv Tuva Aarnes Thoresen (Vestnes), Adam Straume Indredavik

19

HAR DU LYST Å BLI MED PÅ WEEKEND?

VIGDE

Grytten kirkeSiri Sekkesæter og Bendik Løvseth Larsen

Kors kirkeGunn Berit Kavli Torvik og Øystein Ørjasæter

Hen kirkeKaroline Tjelle og Hans Jørgen Øygard, Ann-Mari Nygaard Heggem og Jon Georg Steinan, Katrine Kavli Sivertzen og David Julian Smith

Eid kyrkjeOlaug Katinka Norvik og Christian Willumsen Haug, Siri Beate Talset og Frank Stian Frilund

Rødven stavkyrkjeSilje Anita Kildal Uri og Sverre Kornelius Kildal Uri, Anette Grohmann og Christian Johansen

Voll kyrkjeKathrine Vold Moen og Jon Areas Venås

DØDE

GryttenInger Else Dalen Aarø, Ansgar Sletta,Eli Ingeborg Slettaøien, Helge Unhjem, Gunvor Johanne Doseth, Marit Digernes, Anne Berit Gjendem, Magnar Lorgen, Brit Hyldmo, Edith Staurseth, Kjell Krohn, Ingrid Palma Kamsvåg

ØverdalenMarit Brude

HenSolveig Petra Helene Botslangen, Odd Morstøl, Anna Normann, Inga Johnsen, Frank Ove Tokle,Målfrid Agnes Kvamme, Odd Erling Flydahl, Borghild Hals, Randi Anna Nordahl, Jørn Ringen, Dagrun Tokle, Olav Lyder Lien, Andry Georg Hansen, Marie Kavli, Solbjørg Elise Morstøl, Arne Nygård

Eid og HolmMålfrid Karin Dahle, Christel Siem, Asbjørg Herje, Aase Oddrun Straume, Eirik Gjerdset, Jørvild Holm

Voll m/ InnfjordenJon Bø, Anna Olivia Bruaseth, John Vold, Thor – Helge Ferger, Ingrid Venås, Ruth Kjellrun Venås, Magnus Vold, Anders R. Bø

VågstrandaArne Magne Hanestadhaugen, Olav Talberg, Jorunn Else Ellingsen

20

Kli

pp u

t!

DESEMBER3 Lysmesser Hen kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 16.00Eid kyrkje .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 19.00 Vågstranda kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 19.00

10 LysmesserGrytten kirke.. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 19.00 Holm kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 19.00

JULENS GUDSTJENESTERI RAUMA

JULAFTENØverdalen kirke . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .kl. 12.00Kors kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .kl. 14.00Grytten kirke.. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .kl. 16.00Rødven kyrkje .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .kl. 12.00Holm kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .kl. 14.00Hen kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .kl. 16.00 Innfjorden bedehuskapell .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .kl. 14.00Vågstranda kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .kl. 16.00 1.JULEDAGEid kyrkje .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .kl. 11.00Voll kyrkje .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .kl. 12.00Grytten kirke.. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .kl. 12.00

2.JULEDAGHen kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .kl. 11.00

NYTTÅRSMESSE 31.12Grytten kirke.. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .kl. 22.00

2018JANUAR7 Hen kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Voll kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00

14 Grytten kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Vågstranda kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 17.00

21 Øverdalen kirke . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Innfjorden bedehuskapell .. .. .. .. .. .. .. 11.00

Velkommen til kirke (med forbehold om endringer)

28 Eid kyrkje.. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Kors kirke.. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 19.00

FEBRUAR4 Hen kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Grytten kirke . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 17.00 Voll kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 17.00

11 Holm kyrkje .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 17.00

18 Vågstranda kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00

MARS4 Øverdalen kirke.. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Hen kirke . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 17.00

11 Hen kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 19.00

18 Rødven kyrkje.. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Vågstranda kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 17.00

PÅSKEN I KIRKENE VÅRE

PalmesøndagGrytten kirke . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. kl. 11.00Skorgedalen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. kl. 12.00SkjærtorsdagHolm kyrkje .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .kl. 11.00Innfjorden bedehuskapell .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. kl. 19.00Hen kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .kl. 19.00

LangfredagKors kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. kl. 11.00

PåskeaftenHen kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. kl.22.00

PåskedagGrytten kirke.. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. kl. 11.00

Neste menighetsblad kommer i mars 2018Men følg med på hjemmesida vår, der legger vi ut nyheter og informasjon om det som skjer i kirka; www.rauma.kirken.no