الرنوجيية والعربية: لقاء بني اللغتني

Norsk - arabisk språkmøte

Med morsmålet

som ressurs i

språkopplæring

Del 1: Kristine Vårdal

Del 2: Pernille Myrvold

Faghistorie

Kontrastiv analyse

- Sammenligning av S1 og S2.

- Prediksjoner om hva som vil være lett (like strukturer) og vanskelig

(ulike strukturer).

Feilanalyse

- Sammenligning av innlærerens språk og S2.

- Diagnostisering av feil: interspråklige feil, transferfeil osv.

Identitetshypotesen

- Førstepråkslæring = andrespråkslæring.

Markerthetshypotesen

- Sammenligning av S1, S2 og universelle markerthetsforhold.

- Prediksjoner om hva som vil være lett (like strukturer og ulike

strukturer som er mindre markerte i S2) og vanskelig (ulike

strukturer som er mer markerte i S2).

Arabisk språk

Arabisk er et semittisk språk.

Arabisk er offisielt språk i Irak, Syria,

Jordan, Libanon, Palestina, alle

statene på den arabiske halvøy, Egypt,

Sudan, Libya, Tunisia, Algerie og

Marokko.

Arabisk er også minoritetsspråk i flere

afrikanske og asiatiske land, i tillegg til

at det fungerer som religiøst språk i

alle muslimske land.

Ca. 260 millioner mennesker har arabisk som S1 (per 1995).

Arabisk er også et av de største minoritetsspråkene i Norge.

Språksituasjonen i arabiske land

Diglossia: ”(…) a relatively stable language situation in which, in

addition to the primary dialects of the language (which may include

standard or regional standards), there is a very divergent, highly

codified (often grammatically more complex) superposed variety”

(Ferguson, 1959, 336).

Skriftspråket (MSA):

- Læres på skolen.

- Brukes i skrift og formell kommunikasjon.

- Felles for hele den arabiske verden.

- VSO, kasus, mange bøyingsformer av verb og pronomen.

Talemålene:

- Læres i hjemmet.

- Brukes i dagligdags kommunikasjon.

- Varierer fra land til land.

- Øst-arabisk og vest-arabisk.

- SVO, ikke kasus, færre bøyingsformer av verb og pronomen.

Fonologi

Tre vokalfonemer: /a/, /u/ og /i/.

Realiseres ulikt etter konsonantomgivelsene:- /labisa/, ”han kledde på seg”, [æ].

- /kabi:r/, ”gammel/stor”, [e].

- /qalb/, ”hjerte”, [a].

Kan føre til problemer med å skille de norske

vokalgrensene.

Ortografi

Korte vokaler skrives normalt ikke:

برغناال

Arabisk har ikke et skille mellom små og store bokstaver.

Tegnsetting er ikke en del av den arabiske skrifttradisjonen.

For å markere begynnelsen på en ny ”setning”, brukes

konjunksjoner. I moderne tekster er det imidlertid vanlig

med en viss bruk av europeiske tegn.

Kan føre til utelatelse av korte vokaler, vanskeligheter

med kapitalisering og tegnsetting, og overhyppighet av

og og så i norsk.

Morfologi

Substantiv

- Ubestemt form dannes uten artikkel (mudarris en lærer).

- Bestemt form har foranstilt bestemt artikkel (al-mudarris læreren).

Kan føre til forveksling av formene og utelatelse av ubestemt artikkel på

norsk.

Pronomen

- Som subjekt for verbal er personlig pronomen overflødig siden verbet

bøyes i person, tall og kjønn (katabtu (jeg) skrev).

Kan føre til utelatelse av pronomen i norsk.

Verb

- Verb bøyes i aspekt, men al-muḍa:riʿ tilsvarer som regel tempusene

presens eller futurum i norsk, mens al-ma:ḍi: tilsvarer et av våre tempus

som referer til fortid.

Kan føre til problemer med å skille mellom preteritum, presens

perfektum og preteritum perfektum i norsk.

- Arabisk bruker ikke kopula i al-muḍa:riʿ (al-bayt kabi:r huset (er) stort).

Kan føre til utelatelse av er i norsk.

Syntaks

Preposisjonsstranding

- Er ikke mulig (ma alladhi tarsumu bihi? hva tegner du med den?).

Kan føre til bruk av pronomen i slike setninger på norsk.

Inversjon

- Han tok boken.

- Tok han boken?

- I sted tok han boken.

Kan føre til utfordringer med inversjon i norsk.

Relativsetninger

- Relativmarkør brukes når korrelatet i relativsetningen er bestemt (al-

walad alladhi yaskunu al-qarya gutten som bor i landsbyen).

Relativmarkør utelates når korrelatet i relativsetningen er ubestemt

(walad yaskunu al-qarya gutten bor i landsbyen).

- Pronomenkopier brukes (al-kita:b alladhi katabahu ḥasan boken

som Hasan har skrevet den).

Kan føre til at som utelates i ubestemte relativsetninger og bruk av

pronomenkopier i norsk.

akhadha al-kita:b

Retorisk stil

Argumenter gjøres ”nåværende i lytterens

bevissthet” gjennom semantisk og syntaktisk

repetisjon, i tillegg til sideordning av setninger.

Kan føre til det vi anser som repetitive,

monotone og ustrukturerte tekster i norsk.

Litteratur

Ferguson, Charles. 1959. ”Diglossia”. Word, 15, (2): 325-240.

Kamel, Salwa. 2000. ”Categories of Comprehension in Argumentative

Discourse: A Cross-Linguistic Study”. I Diversity in Language:

Contrastive Studies in English and Arabic Theoretical and Applied

Linguistics, redigert av Zeinab Ibrahim, Sabiha Aydelott og Nagwa

Kassabgy, 193-235. Cairo: American University in Cairo Press.

Mejdell, Gunvor. 1990. ”Arabisk-norsk kontrastiv grammatikk”. I Med to

språk: fem kontrastive språkstudier for lærere, redigert av Anne

Hvenekilde, 65-94. Oslo: Cappelen.

Norsk-arabisk språkmøte

DEL 2

Å lese med morsmålet som støtte

Det er godt dokumentert at lesing av lengre skjønnlitterære tekster er viktig for å få styrket den generelle språkkompetansen i et gitt språk.Se for eksempel Glenn Ole Hellekjær (2005):

«The Acid test: Does Upper Secondary EFL Instruction Effectively

Prepare Norwegian Students for the Reading of Englishh

Textbooks at College and Universities?»

Informasjon om det parallellspråklige læreverket finner dere ved å klikke på

«Bla i boken»: https://www.universitetsforlaget.no/nettbutikk/randa-uf.html

Zakaria Tamir

Damaskus 1931-

Den arabiskspråklige verden (Kart fra Lær arabisk!, Fagbokforlaget 2014)

Den episodiske novellen «Randa» var kun å finne på arabisk

Eksempler på arabisk litteratur i norsk oversettelse

Hver bokstav har opp til fire former

ــب ــبـ بـ بsist midt start alene

بكت= ب+ ت+ ك

يبأ= ي + ب+ أ بأ= ب + أ

ياـــبــيــل= ا + ي + ب+ ي + ل

Etter å ha lært seg å lese og skrive kommer ønsket og ideen om «å

kose seg med en god bok» på det nye språket

Virkeligheten:

«Å kose seg med en arabisk novelle når arabisk er fremmedspråk»

Rnd tgnt n bl sl, n gl hml

…

Randa tegnet en blå sol, en gul himmel…

حـملقت رندا إلى الـمرآة، ثم قالت.«من أين أتيت؟! ماما»: متسائلةألمها

: ففكرت األم هنيهات ثـم قالت ضاحكةاشترينا يوما باقة ورد، فوجدناك فيها، »

وكنت وردة بيضاء صغيرة، ولما ارتويت من .«حليب ثديي تـحولت بنتا صغيرة ماكرة

مرح، وصممت على ـفضحكت رندا ب.أن تشتري باقة ورد

Rnd std g strrt splt. Fll v ndrng sprt hn s

mrn: «Mmm, hvr km jg fr?»

Mrn tnkt sg m nn blkk og svrt lttrmldt: «n

dg kjpt v n rsbktt, g dr fnt v dg. D vr n ltn

hvt rs, mn d d fkk mlk fr brstn mn, frvndlt

d dg tl n ltn skrkjnt.»

Rnd l hjrtlg g bstmt sg fr kjp sg n rsbktt.

ت حـملقت رندا إلى الـمرآة، ثـم قال .«من أين أتـيت؟! ماما»: متسائلة ألمها

: ضاحكة فـفكرت األم هنـيهات ثـم قالت اك فيها، ا باقة ورد، فـوجدناشتـرينا يـوم »

ا ارتـويت من وكنت وردة بـيضاء صغيرة ، ولم .«غيرة ماكرة ا ص حليب ثديي تـحولت بنت

لىمرح، وصممت ع ـفضحكت رندا ب .أن تشتري باقة ورد

Randa stod og stirret i speilet. Full av

undring spurte hun så moren: «Mamma,

hvor kom jeg fra?»

Moren tenkte seg om noen øyeblikk og svarte

lattermildt: «En dag kjøpte vi en rosebukett,

og der fant vi deg. Du var en liten hvit rose,

men da du fikk melk fra brystene mine,

forvandlet du deg til en liten skurkejente.»

Randa lo hjertelig og bestemte seg for å kjøpe

seg en rosebukett.

رندا إلى الـمرآة، ثم قالتحـملقت

.«من أين أتيت؟! ماما»: متسائلةألمها

: كةثـم قالت ضاحهنيهاتففكرت األم

، اشترينا يوما باقة ورد، فوجدناك فيها»ن وكنت وردة بيضاء صغيرة، ولما ارتويت م

.«اكرةمصغيرةحليب ثديي تـحولت بنتا

علىصممتمرح، وـفضحكت رندا ب.أن تشتري باقة ورد

رآة، ثـم قالت رندا إلى الـم حـملقت

.«تـيت؟من أين أ ! ماما»: متسائلة ألمها

: ة ثـم قالت ضاحكات هنـيهفـفكرت األم

فـوجدناك فيها، ا باقة ورد،اشتـرينا يـوم » من رة ، ولما ارتـويت وكنت وردة بـيضاء صغي

.«اكرة مصغيرة ا بنت حليب ثديي تـحولت

علىممت ص و مرح،ـفضحكت رندا ب .أن تشتري باقة ورد

Å lese før ordforrådet er tilstrekkelig

«Hvis man blir heftet gjennom at man

ikke forstår ordets betydning, brytes

konsentrasjonen, og det er stor sjanse

for at man glemmer innholdet».

Berit Andreassen (Fra tekst til språk, 2009: 6)

Ordbøker på godt og vondt!!!

Arabisk-engelsk—engelsk-norsk—fremmedordbok—norsk synonymordbok…

Arabisk-norsk ordliste: kronologisk oppsett til hver eneste fortelling

Tekst 9

stirre(ة حـملق)يـحملق حـملق،

speilمراياجمرآة

så, deretterثـم

morأمهات جأم

mammaماما

fraمن

Tekst 9 fortsetter

ytre(قـول )يـقول قال،

spørrende; som spørمتسائل

spørre →متسائل قال

hvorأين

tenke(ر تـفكي)يـفكر فكر،

→ tenke seg om

leendeضاحك

→ lattermild

Tekst 9

å stirre (-r / -t / -t)(ة حـملق)يـحملق حـملق،

etمراياجمرآة speil /-

så, deretterثـم

ei/enأمهات جأم mor/mødre

mammaماما

fraمن

Tekst 9 fortsetter

å ytre (-r / -t / -t)(ل قـو )يـقول قال،

spørrende; som spørمتسائل

å →متسائل قال spørre (spør / spurte / spurt)

hvorأين

å(ر تـفكي)ر يـفك فكر، tenke (-r / -te / -t)

→ tenke seg om

leendeضاحك

→ lattermild

Utklipp fra læreboken boken –eksempel:

Nøye tilpasset oppsett for å lette lesingen

9

Randa stod og stirret i speilet. Full av undring spurte hun så

moren: «Mamma, hvor kom jeg fra?»

Moren tenkte seg om noen øyeblikk og svarte lattermildt: «En dag

kjøpte vi en rosebukett, og der fant vi deg. Du var en liten hvit rose,

men da du fikk melk fra brystene mine, forvandlet du deg til en

liten skurkejente.»

Randa lo hjertelig og bestemte seg for å kjøpe seg

en rosebukett.

٩

، ثـم قالت الـمرآة ىإل رنداحـملقت .«من أين أتـيت؟! ماما»: متسائلة ألمها

:فـفكرت األم هنـيهات ثـم قالت ضاحكة ا باقة ورد، فـوجدناك فيها، اشتـرينا يـوم »

حليب من وكنت وردة بـيضاء صغيرة ، ولما ارتـويت .«ا صغيرة ماكرة ثديي تـحولت بنت

أن تشتري مرح، وصممت علىـفضحكت رندا ب .باقة ورد

Oppsettet muliggjør sammenligninger

→ → →

«Jeg er ikke syk», svarte

treet, «men jeg er irritert

og sint.»

←

«Hvorfor det?» spurte

Randa.

← ← ←

،ة مريضست ل »: الشجرة قالت .«مغتاةة و ة متضايقنـيلك و

.«؟بب ما الس و »:رنداقالت

Etter å ha lest tilpasset versjon av novellen, står originalen for tur!

Deretter kan man lese enkle bøker som finnes på begge språk, f.eks. ungdomsbøker

«Å kose seg med en bok» når man lærer et

språk er mulig med god tilrettelegging

Arabisk skjønnlitteratur i norsk oversettelse

for de som foretrekker det!

http://www.lesarabisk.com/420283182

LES ARABISK!