innhold _________________...

___________________________________________________________________________ Ingar Holst forlag
Ingar Holst (red.)
1-1000
Copyright © 2021 Ingar Holst forlag www.holst.no
FangZheng New Kai Extended copyright © 2021 Foundertype copyright © 2021
www.foundertype.com
33 Huayuan Shiqiao Road Shanghai 200120
The People's Republic of China
3
til
5
Innhold
7
Forord
"""""""""""""""""! Dette er første bind i en prosjektert serie på fem bind. Inneværende bind I er estimert å bli på ca. 2500 sider i A4-format satt med 10-punkts Helvetica Neue brødtekst og 30-punkts FangZheng New Kai Extended indekstegn, og er planlagt ferdigstilt innen utgangen av 2022. Tegn- ene i bøkene er indeksert og nummerert efter vanlighet, der det aller vanligste tegnet er gitt nummer 1, og så videre. Dette første bindet vil inneholde en beskrivelse av de første tusen vanligste kinesiske tegn, bind nummer to vil inneholde de andre tusen vanligste kinesiske tegn, bind tre vil inneholde de tredje tusen, bind fire de fjerde tusen og bind fem de femte tusen vanligste kinesiske tegn. Når alle fem bind er ferdigstilt, vil de samlet gi en oversikt over de fem tusen vanligste kinesiske tegn, slik de forekommer i avistekster og litteratur, med et utvalg av sammensatte ord forklart til norsk riksmål.
Bla gjennom, ikke slå opp ("Browse, not search")
Dette er en ordbok over de tusen vanligste kinesiske tegn, og jeg vil anta at den passer for førsteårs heltidsstudenter i kinesisk sprog. Dette er en ordbok, men er ikke ment å være en ordbok man skal slå opp i. Ingen skal, bør, eller kan bli kjent med kinesiske tegn utelukkende ved å slå dem opp. Det er ikke på den måten man blir kjent med noe som helst, eller noen som helst. Hvordan blir man kjent med andre mennesker? Ved å stå opp om morgenen og bestemme seg for at idag skal jeg bli kjent med noen på 43 år fra Vinje i Telemark med briller styrke minus to? Det er selvfølgelig ikke slik verden fungerer. Man møter fremmede først, og i begynnelsen kan man intet om dem, men så lærer man litt om dem, og så litt mer. Slik blir fremmede gradvis til kjente, og efterhvert til gamle kjente som man kan ut og inn. Det samme gjelder kinesiske tegn. Denne boken bør man ta seg god tid på å lese fra perm til perm, eller bla i på måfå i sengen før man sovner, og den er ikke skrevet først og fremst for å fungere som et rent oppslagsverk.
Om fontene som er brukt i denne boken
FangZheng New Kai Extended er et kommersielt fontsett utviklet av det kinesiske firmaet FounderType. Fontsettet omfatter to fonter, FangZheng New Kai Ex- tended GB18030 Z03 med 27558 kinesiske tegn, og FangZheng New Kai Extended(SIP) med ytterligere 42711 kinesiske tegn. Tilsammen omfatter fontsettet FangZheng New Kai Extended altså 70269 kinesiske tegn i tillegg til latin, kyrillisk, gresk og endel andre typer tegn. Denne fonten er valgt som font for indekstegnene i denne boken fordi den er særdeles lesevennlig og kommer så nær som det overhodet er mulig å komme for hvordan kinesiske tegn bør fremtre i trykk. Det har tatt Founder-
Ingar Holst: De vanligste kinesiske tegn (bind I)
type mange år og enda flere årsverk å designe fonten og fonten er av denne grunn nokså kostbar å lisensiere kommersielt. En kommersiell lisens for det komplette fontsettet FangZheng New Kai Ex- tended koster i skrivende stund 50000 RMB Yuan per år. Rimeligere kommersielle lisenser for mindre omfattende utgaver av dette fontsettet er tilgjengelige. Kontakt Foundertype direkte på telefon +86 400 6516763 for nærmere informasjon om lisensiering. Det finnes også utgaver av FangZheng New Kai-fonten beregnet på privat bruk til en særdeles rimelig penge gjennom FontPlus, Foundertypes offisielle app for iOS. Se også min artikkel Chinese Typesetting in iOS 13, der det står utførlig om Foundertypes fonter og andre fonter som kan lastes ned og som teknisk, typografisk og estetisk egner seg til bruk i kinesisk typgrafi på iOS-enheter.
Om tegnformene i denne boken
Denne boken inneholder både tradisjonelle og forenklede tegn. Indekstegnene er tradisjonelle, men alle forenklede allografer er satt til høyre for indekstegnet. I tillegg har jeg ført opp andre allografer der jeg har funnet dem relevante og der jeg har funnet dem i indeksfontene. Alle japanske allografer er ført opp så langt jeg har kunnet finne dem i indeksfontene. Ikke alle allografer som finnes av hvert tegn er ført opp. Abstruse allografer er som regel ikke ført opp. Så finnes det mange allografer jeg gjerne skulle ha ført opp men som ikke finnes i indeksfontene. I indeksfonten har jeg som det viktigste funnet mange allografer innen gressradikalen :
#$%&'(8!!9! Allografen til høyre øker strektallet i tegnet med én og er av den grunn viktig å få med. I andre tilfelle kan det være at en allograf fremtvinger et radikalskifte, og det er også en god grunn til å inkludere allografen:
)*+&,(17!-7!.7! I dette tilfellet fremtvinger allografen helt til høyre et radikalskifte fra hjerteradikalen til pipe- hengradikalen og allografen er derfor inkludert. Andre ganger igjen representerer allografen en valensendring:
)/0&1(9 (3)220 (3)"20! I allografen øverst til høyre har hveteradikalen venstrevalens, mens i allografen nederst til høyre har den fotvalens. Strektall og radikal er uendret, men radikalens valens er endret, og allografen er av den grunn inkludert.
Om valenser, se kapittelet Introduksjon til valenser, s. 20 og 21.
Når et tegn er gjengitt i rødt, som tegnet over, betyr det at hele dette tegnet i seg selv er en radikal. Da er radikalens nummer i Kangxi-systemet og radikalens norske navn også gjengitt.
En gruppe allografer jeg konsekvent ikke har vært i stand til å finne i indeksfonten har vært allografer med den ekstra prikken som ofte finnes i japansk trykk der glyffen er brukt som fonetikum:
9
3!4!5!6!7! versus
Det høres voldsomt ut å benytte en font med over 70000 glyffer til å skrive en bok som kun skal beskrive de tusen vanligste tegn, men selv ikke tegntilfanget i indeksfonten jeg benytter er tilstrekke- lig til å kunne gjøre absolutt alt jeg hadde ønsket meg. Jeg kunne selvfølgelig valgt en annen indeksfont for å kunne inkludere akkurat disse allografene, men de andre tilgjengelige fontene som har disse allografene mangler andre og viktigere allografer igjen. Om jeg skal benytte én enkelt font som indeksfont, og ikke benytte en fem seks vidt forskjellige indeksfonter med det rotete visuelle inn- trykket det ville resultere i, er FangZheng New Kai Extended den fonten som har det meste. Leseren må altså være oppmerksom på at selv om allograftilfanget i denne boken er omfattende, er det likevel ikke komplett. Man vil kunne støte på allografer der ute i RL som ikke er tatt med i denne boken.
Om Kangxi-radikalene
Ordet radikal kommer fra det latin ordet radix, som betyr rot.
Kangxi-radikalene (se tabellen side 9-13) er et sett med 214 grafiske røtter som alle kinesiske tegn kan deles inn efter. Kangxi-radikalene har sitt navn efter Kangxi-ordboken (utgitt ca 1716), og Kangxi-ordboken igjen har sitt navn efter Kangxi-keiseren, som regjerte fra 1661-1722. Kangxi- keiseren tok initiativet til ordboksarbeidet og ansatte de skarpeste skriftlærde i Kina til å redigere ordboken. (Kangxi er ikke keiserens navn, men navnet på regjeringstiden hans.) De 214 radikalene ble først introdusert i Zihui-ordboken fra 1615, men det var først da Kangxi-ordboken benyttet dem som indekseringsmal at systemet med 540 grafiske røtter som hadde bestått siden det første århundre e.Kr. gikk ut av bruk. Fra Kangxi-ordbokens utgivelse helt frem til Folkerepublikken Kina introduserte pinyin i 1950-årene var de 214 Kangxi-radikalene helt enerådende som indekserings- system for kinesiske ordbøker. Kangxi-radikalene er fremdeles helt enerådende som indekseringsmal for tegnordbøker utgitt i Japan og Hong Kong, og nesten helt enerådende som indekseringsmal for tegnordbøker utgitt i Taiwan. The Unicode Consortium benytter idag Kangxi-radikalene til å indek- sere kinesiske tegn i Unicode-tegnsettet, som alle datamaskiner og mobiltelefoner i salg verden over benytter. De engelske navnene på radikalene er hentet fra Unicode-standarden og er oversatt til engelsk av The Unicode Consortium. De norske navnene på radikalene er oversatt av meg. På iPhone og iPad kan man bruke appen Unicode Pro til å bla i efter radikal og å kopiere ut ethvert av de over 90000 kinesiske tegn som per idag er inkludert i Unicode. Vær oppmerksom på at selv om enhver iPhone og iPad som er i salg idag kan håndtere kodeplassene til disse kinesiske tegnene, vil man ikke kunne vise dem på skjermen eller trykke dem uten først å installere fonter som omfatter alle disse glyffene. For en guide til kinesiske fonter for iPhone og iPad, viser jeg til min artikkel Chinese typesetting in iOS 13.
Alle kinesiske tegn har en radikal. Å gjøre seg kjent med Kangxi-radikalene er til stor hjelp om man skal finne frem i ordbøker eller taste tegn der man ikke kjenner uttalen. De grafiske røttene til tegnene er tett knyttet sammen med etymologien til tegnene og kunnskap om radikalen til et tegn kan ofte bidra til at man forstår mer av tegnets betydning. I denne boken er radikalen til hvert indekstegn markert efter indekstegnet, slik:
+#&8(11! Tallet 52 betyr at dette tegnet er det 52 vanligste tegnet i moderne kinesisk. betyr at dette tegnet tilhører -radikalen, radikal nr. 60 i Kangxi-systemet, som har det norske navnet «mann med hatt». 11 betyr at hele tegnet inneholder 11 streker.
Hvorfor ikke pinyin for alle oppslagsord?
Denne ordboken inneholder pinyin for oppslagsord der det kan være tvil om uttalen, ikke ellers, ellers ville både sidetall og redigeringstid for inneværende ordboksserie bli fordoblet.
Oppslagsordene er ordnet efter Kangxi-sekvensen
Uten pinyin, hvordan finner man da frem i de kombinerte oppslagsordene? I Kunnskapsforlagets Stor kinesisk- norsk ordbok (facsimile til høyre) er de kombinerte oppslagsordene ordnet efter pinyin. kbiàn kommer før - kci, fordi b kommer før c, osv. I inneværende ord bok utgjør de kombinerte oppslagsordene for mange indekstegns vedkommende kun en side eller mindre, og for mange andre indekstegns vedkommende igjen kan de kombinerte oppslagsordene utgjøre to eller tre sider, så oppgaven med å finne frem til et spesielt oppslagsord skulle i de fleste tilfelle være overkommelig, uansett om man kjenner uttalen til hele ordet man leter efter eller ei. De kombinerte oppslagsordene under hvert indekstegn er likevel ordnet systematisk, og for enkelte få indekstegns vedkommende kan de kombinerte oppslagsordene utgjøre over ti sider, og da kan det være verdt å sette seg inn i hvordan oppslagsordene er ordnet.
Facsimilen på neste side viser hvordan de kombinerte oppslagsordene er ordnet i inneværende ordbok, igjen med indekstegnet som eksempel:
Oppslagsordene står samlet fordi det andre tegnet i hvert av disse oppslagsordene (og) alle henføres under den samme radikalen, hjerteradikalen , radikal nr. 61 i Kangxi-systemet.
Rekkefølgen på oppslagsordene er så innen hver radikal ordnet efter stigende strektall i det andre tegnet (det første tegnet er jo indekstegnet og det ligger fast). Hva angår tegnene over, har tegnet 9 streker og kommer først, tegnet følger så med 10 streker, har 11 streker, og har alle 12 streker, har 13 streker, og og har alle 15 streker.
Efter oppslagsordene der det andre tegnet føres under hjerteradikalen, kommer oppslagsordene der det andre tegnet føres under håndradikalen , radikal nr. 64 i Kangxi-systemet, , , , fordi radikal nr. 64 kommer efter radikal nr. 61. Så kommer oppslagsordene basert på og ordet der det andre tegnet henføres under hel gren-radikalen , radikal nr. 65, og så kommer oppslagsordene og , der det andre tegnet i hvert av disse ordene, og , føres under halv gren-radikalen (), radikal nr. 66. Vi får da i det lille utdraget på neste side en radi- kalvis progresjon , som er en del av Kangxi-sekvensen - et både gjenkjennelig og praktisk paradigme.
11
Hva er fordelene ved å ordne de kombinerte oppslagsordene efter Kangxi-sekvensen og ikke å binde rekkefølgen av oppslagsordene til uttalen i mandarin? For det første blir det lettere å se sammen- hengene i oppslagsordene for oss som redigerer. For det andre blir det enklere for kinesere som ikke er fortrolige med nordkinesisk uttale eller med pinyin å slå opp i ordboken. I store deler av Sydkina, inklusive Hong Kong, Taiwan og Macao, samt i store deler av dalstroka innafor i Sydøstasia er nordkinesisk uttale og pinyin ukjente disipliner. Kangxi-sekvensen er derimot kjent overalt. For det tredje sparer vi i redaksjonen mye tid og krefter på å taste. Der det er unntak eller avvik fra det forventede i uttalene har vi som sagt likevel ført opp pinyin for sikkerhets skyld.
Om målformen i denne boken
Tegnene i denne boken er forklart til norsk riksmål mer eller mindre av 1917-normalen (jeg bruker formene "sprog", "efter" og "sne", men ikke "gjennem", "mellem" eller "nu"), selv om riksmål ikke har vært offisielt sprog i Norge siden 1938, av den grunn at riksmålet er den målformen som ligger nær- mest mitt eget morsmål og som jeg alltid ser til når jeg selv skriver norsk. Når jeg har vurdert hvordan jeg har skullet skrive og stave hver enkelt gloseforklaring, har jeg alltid spurt meg selv "hvordan ville jeg selv ha sagt dette? Hvordan ville jeg selv ha skrevet dette?" Til utarbeidelsen av kapitlene 195 og 196 i "Moderne kinesisk-norsk tegnordbok" donerte Riksmålsforbundet meg en gang på 1990-tallet en komplett seksbindsutgave av Riksmålsordboken, og denne har alltid hatt hedersplassen i bok- hyllen.
Om copyright
Bortsett fra til undervisningsformål, er denne boken er gratis å laste ned til ikke-kommersielle formål. (Boken oppdateres kontinuerlig, så man kan med fordel sjekke nettstedet www.holst.no av og til for oppdateringer.) Bortsett fra til undervisningsformål, kan enhver vederlagsfritt laste ned og bruke PDF- utgaven av denne boken til ikke-kommersielle formål. Bortsett fra til undervisningsformål, kan enhver printe og besitte ett eksemplar av denne boken til enhver tid til ikke-kommersielle formål. Copyright © 2020 Ingar Holst forlag. Fonten som er benyttet til indekstegnene i denne ordboken, FangZheng New Kai Extended , er copyright © 2020 Foundertype . Denne boken må ikke benyttes til undervisningsformål, reproduseres kommersielt eller benyttes til kommersielle formål uten forutgående avtale med Ingar Holst forlag. Ingar Holst forlag kan kontaktes på WeChat 13788909712.
Om forfatterne
Jeg er født i Oslo i 1961 og er utdannet Cand.Mag. fra Universitet i Oslo i 1986 med fagkretsen japansk, engelsk, kinesisk og informatikk. Min kone Yang Mingxia (Mette Yang) er født i Shaanxi i 1988 og har studert ved YIS i Yokohama og ved SHUTCM i Shanghai. Mette nedlegger et stort, nøyaktig og efterrettelig arbeide med løpende å korrekturlese de kinesiske ordene, deres stavemåter og uttale, og ved å eftergå deres betydninger overfor meg. Vår datter Birgitta (i skrivende stund snart 4 år) assisterer også efter beste evne, ofte ved å sitte på fanget mitt under inntastingen, eller ved å holde seg fast i ørene mine.
Xiamen, Kina, 7. august 2020
Ingar Holst
Kangxi-radikalene
"""""""""""""""""! Nr Rot Allografer* Norsk navn Engelsk navn """""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""! )! 9! ! ! ! tallet en one! #! :! ! ! ! lodd uten krok line! /! ;! ! ! ! prikk dot! *!! <! =>! ! ! venstrehelling slash! +!! ?! @A!"#$ krok second! B!! C! & lodd med venstrekrok hook! $! D! ! ! ! tallet to two! 0! E! ! ! ! pipetak lid! F!! G! H' mann man! )%! I! ! ! ! barnsben legs! ))! J! ! ! ! gå inn enter! )#! K!! L! ! ! tallet åtte eight! )/! M! ! ! ! bunnboks down box! )*! N! ! ! ! rennetak cover! )+! O! ! ! ! to frostdråper ice! )B!! P! #$ $ $ lite bord table! )$! Q! ! ! ! toppboks open box! )0! R! S! ! ! kniv knife! )F! T! ! ! ! styrke power! #%! U! ! ! ! omslag wrap! #)! V! ( skje spoon! ##! W! ! ! ! høyreboks right open box! #/! X! ! ! ! gjemmeboks hiding enclosure! #*! Y! ! ! ! tallet ti ten! #+! Z! ! ! ! spådom divination! #B! [! \]! ! ! segl seal! #$! ^! ! ! ! takheng cliff! #0! _! ! ! ! bumerke private! #F! `! ! ! ! omigjen again! /%! a! ! ! ! munn mouth! /)! b! ! ! ! lukket boks enclosure! /#! c! ! ! ! jord earth! //! d! ! ! ! ridder scholar! /*! e! ! ! ! vinterkrone go! /+! f! ! ! ! sommerbunn go slowly! /B! g! ! ! ! aftensol evening! /$! h! ! ! ! stor big!
/0! i! ! ! ! kvinne woman! /F! j! ! ! ! barn child! *%! k! ! ! ! piperenne roof! *)! l! ! ! ! tomme inch! *#! m! n%! ! ! liten small! */! o! ! ! ! haltepink lame! **! p! ! ! ! lik corpse! *+! q! ! ! ! enkeltgress sprout! *B! r! ! ! ! fjell mountain! *$! s! t! ! ! elv river! *0! u! ! ! ! arbeidsbjelke work! *F! v! ! ! ! seg selv oneself! +%! w! ! ! ! tørkle turban! +)! x! ! ! ! trestamme dry! +#! y! z! ! ! halv tråd short thread! +/! {! ! ! ! pipeheng dotted cliff! +*! |! ! ! ! strekkefot long stride! ++! }! ! ! ! tallet tyve two hands! +B! ~! ! ! ! kasteøks shoot! +$! ! ! ! ! bue bow! +0! Ä! Å&Ç! ! snute snout! +F! É! ! ! ! tre værhår bristle! B%! Ñ! ! ! ! mann med hatt step! B)! Ö! Üáà! ! hjerte heart! B#! â! ! ! ! hellebard halberd! B/! ä! ãå! ! ! husdør door! B*! ç! é! ! ! hånd hand! B+! è! ! ! ! hel gren branch! BB! ê! ë! ! ! halv gren rap! B$! í! ! ! ! skrift script! B0! ì! ! ! ! risøse dipper! BF! î! ! ! ! øks axe! $%! ï! ! ! ! firkantflagg square! $)! ñ! ! ! ! uten not! $#! ó! ! ! ! smal sol sun! $/! ò! ! ! ! bred sol say! $*! ô! '$ $ $ måne moon! $+! ö! ! ! ! tre tree! $B! õ! ! ! ! gjesp lack! $$! ú! ! ! ! stopp stop! $0! ù! û! ! ! død death! $F! ü! ! ! ! klubbe weapon! 0%! †! ! ! ! forbudsmor do not! 0)! °! ! ! ! sammenligning compare! 0#! ¢! ! ! ! kroppshår fur! 0/! £! ! ! ! klan clan!
15
0*! §! ! ! ! gasskrone steam! 0+! •! ¶ß! ! ! vann water! 0B! ®! ©! ! ! ild fire! 0$! ™! (´! ! ! klo claw! 00! ¨! ! ! ! fader father! 0F! ! ! ! ! dobbeltkryss double x! F%! Æ! Ø! ! ! første stykke half tree trunk! F)! °! ! ! ! andre stykke slice! F#! ±! ! ! ! støttann fang! F/! ²! ³¥! ! ! okse cow! F*! µ! ¶! ! ! hund dog! F+! ·! ! ! ! mystikk profound! FB! ¸! ¹) jade jade! F$! º! ! ! ! melon melon! F0! ª! ! ! ! keramikk tile! FF! º! ! ! ! søt sweet! )%%! ½! ! ! ! liv life! )%)! æ! ! ! ! bruke use! )%#! ø! ! ! ! dyrket mark field! )%/! ¿! *¡! ! ! tøyrull bolt of cloth! )%*! ¬! ! ! ! sykdom sickness! )%+! Ã! ! ! ! lavvo dotted tent! )%B! ƒ! ! ! ! hvit white! )%$! Å! ! ! ! hud skin! )%0! Æ! ! ! ! tallerken dish! )%F! «! ! ! ! øye eye! ))%! »! ! ! ! spyd spear! )))! …! ! ! ! pil arrow! ))#! ! ! ! ! sten stone! ))/! À! )Ã! ! ! religion spirit! ))*! Õ! ! ! ! fotspor track! ))+! Œ! ! ! ! kornaks grain! ))B! œ! ! ! ! hule cave! ))$! –! ! ! ! stå stand! ))0! —! “! ! ! bambus bamboo! ))F! ”! ! ! ! ris rice! )#%! ‘! ’÷! ! ! tråd silk! )#)! ×! ! ! ! krukke jar! )##! ÿ! Ÿ⁄+¤‹ÿ, nett net! )#/! ›! fifl! ! ! sau sheep! )#*! ‡! ! ! ! fjær feather! )#+! ·! ‚! ! ! alderdom old! )#B! „! ! ! ! skjegg and! )#$! ‰! ! ! ! plog plow! )#0! Â! ! ! ! øre ear! )#F! Ê! -*Á! ! pensel brush!
)/%! Ë! +$ $ $ kjøtt meat! )/)! È! ! ! ! minister minister! )/#! Í! ! ! ! sin egen self! )//! Î! ! ! ! frem til arrive! )/*! Ï! ,$ $ $ morter mortar! )/+! Ì! ! ! ! tunge tongue! )/B! Ó! ! ! ! danseføtter oppose! )/$! Ô! ! ! ! båt boat! )/0! ð! ! ! ! rotside stopping! )/F! Ò! ! ! ! ansiktsfarve color! )*%! Ú! -ÛÙ.$ $ dobbeltgress grass! )*)! ! ! ! ! tiger tiger! )*#! ˆ! ! ! ! krypdyr insect! )*/! ˜! ! ! ! blod blood! )**! ¯! ! ! ! gå-mann walk enclosure! )*+! ! klær clothes! )*B! ! ¸! ! ! dekken west! )*$! ! ! ! ! se see! )*0! !! /! ! ! horn horn! )*F! "! #$! ! ! sprog speech! )+%! %! ! ! ! dal valley! )+)! &! ! ! ! bønne bean! )+#! '! ! ! ! svin pig! )+/! (! ! ! ! grevling badger! )+*! )! *! ! ! pengeskjell shell! )++! +! ! ! ! rød red! )+B! ,! -! ! ! løpe run! )+$! .! /! ! ! fot foot! )+0! 0! ! ! ! kropp body! )+F! 1! 2! ! ! vogn cart! )B%! 3! ! ! ! uflaks bitter! )B)! 4! ! ! ! stjernebillede morning! )B#! 5! 012$ $ gate walk! )B/! 6! 3! ! ! høyreby city! )B*! 7! ! ! ! brygg wine! )B+! 8! ! ! ! plukke distinguish! )BB! 9! ! ! ! landsby village! )B$! :! ;<! ! ! metall gold! )B0! =! >?! ! ! lang long! )BF! @! 4$ $ $ saloondør gate! )$%! A! 56! ! ! venstrevoll mound! )$)! B! ! ! ! slave slave! )$#! C! ! ! ! korthalet fugl short tailed bird! )$/! D! 7$ $ $ regn rain! )$*! E! F! ! ! blågrønn blue! )$+! G! ! ! ! ikke wrong!
17
____________________________________________________________________________________________________
Ting du alltid har ønsket å vite om Kangxi- radikalene, men har vært redd for å spørre om
_________________ Utlendinger som har studert kinesisk lenge nok til å ha stiftet bekjentskap med tradisjonelle tegn, og kanskje til og med har forsøkt å dechiffrere et og annet dikt fra Tang-dynastiet, vil vanligvis ha erfart at det kan være tidkrevende å sette seg inn i Kangxi-radikalene og å telle strekker, og enda mer tidkrevende å telle feil antall streker, å lete efter feil radikal, eller å lete efter en radikal som ikke er der i det hele tatt. Enhver som skal sette seg inn i et paradigme som er tre hundre år gammelt vil oppdage at mangel på det vil i vår tid vil se på som systematikk, infløkt tankegang og ørsmå detaljer som selv en trenet øye vil overse i høyeste grad var datidens realiteter. Hvis du har gremmet deg over disse aspektene av Kangxi-radikalene, da bør du lese dette.
(30) og (31)
Radikal nr. 30 omfatter tegn som og radikal nr. 31 omfatter tegn som . Den visuelle forskjellen er åpenbar - disse to radikalene ender opp i totalt forskjellige deler av tegnene. Radikal nr. 30 havner på siden, under, over, eller inni tegnene. Radikal nr. 31 havner på utsiden av tegnene. Disse to radikalene betyr også vidt forskjellige ting. Radikal nr. 30 betyr en åpning, mens radikal nr. 31 betyr en innelukking.
(32) og (33) Forskjellen mellom radikal nr. 32 og radikal nr. 33 er både visuell og semantisk. Radikal nr. 32 skrives med den øverste horisontale streken litt kortere enn den nederste, mens radikal nr. 33 skrives med den nederste horisontale streken litt kortere enn den øverste. Radikal nr. 32 betyr «jord», eller «bakke», og brukes til å klassifisere tegn som beskriver hva som befinner seg direkte på bakken, som («jord»), («plogfure»), («sted») and («å sitte»). Radikal nr. 33 betyr på sin side «ridder», «skriftlærd», eller «herre», og brukes oftest til å klassifisere tegn som beskriver egenskaper eller gjen- stander som besittes av adelen, som («vase»), («langt liv») og («vinflaske»).
(22) og (23)
Ved nærmere øyensyn skiller disse radikalene seg visuelt ad ved at radikal nr. 22 skrives med en kort pause med penselen ved nedre venstre hjørne før man fortsetter streken mot høyre, og ingen slik kort pause gjøres når man skriver radikal nr. 23. Vær oppmerksom på at begge disse radikalene har to streker, hvilket betyr at når penselen gjør en kort pause i nedre venstre hjørne i radikal nr. 22, da løftes ikke penselen fra arket og det teller ikke som begynnelsen på en ny strek. For å gjøre dette ytterligere interessant er tegn som i eksempel A klassifisert under radikal nr. 23, samtidig som de fleste moderne fonter viser dem som i eksempel B, som om radikal nr. 23 skulle være identisk med radikal nr. 22. Så hvorfor er ikke disse to radikalene rett og slett slått sammen? Finnes det en veldig god begrunnelse for å holde dem adskilt? Ja, det gjør det: disse to radikalene er antonymer.
Kangxi-ordboken siterer: !
19
Eksempel B (radikal nr. 22)
Oversatt til norsk: «Radikal nr. 22 betegner en beholder for å oppbevare ting i. Radikal nr. 23 betegner noe som lekker. Disse to radikalene ligner svært på hverandre, men har diametralt motsatt betydning.» Av respekt for denne etymologiske forskjellen bestemte redaktørene av Kangxi-ordboken seg i 1715 for å holde dem adskilt. Kunne disse to radikalene bli slått sammen idag? Joda, men hvem har lyst til å vanhellige Kangxi-paradigmet?
(34) og (35) Forskjellen mellom radikal nr. 34 og radikal nr. 35 er valensiell - disse to radikalene havner (for det meste) på vidt forskjellige steder i tegnene. Radikal nr. 34 havner for det aller meste på toppen av tegnene som krone, som i («vinter»), og radikal nr. 35 havner alltid på bunnen av tegnene, som i («sommer»). Herfor kommer vi frem til disse to radikalenes norske navn: «vinterkrone» og «sommerbunn».
(72) og (73) Radikal nr. 72 and radikal nr. 73 ser i de fleste fonter til forveksling like ut, og som radikal inne i et tegn skal det enkelte ganger godt gjøres å skjelne mellom dem om man ikke allerede på forhånd vet hvilken radikal det dreier seg om. Den midtre horisontale streken i radikal nr. 72 skal berøre den høyre vertikale streken i tegnet, mens den midtre horisontale streken i radikal nr. 73 ikke skal nå helt frem. Radikal nr. 72 er en stilisert fremstilling av solen, og radikal nr. 73 forestiller en tunge inne i en munn. Radikal nr. 72 vil omfatte tegn som har med solen og månens gang og med tidsbegreper å gjøre, som («morgen»), («tidlig»), («skumring»), og («tid»), og radikal nr. 73 vil klassifisere tegn som er relatert til å uttrykke seg, som («musikkstykke»), («bok»), og («forsamling»).
(163) og (170) Radikal nr. 163 og radikal nr. 170 vil ofte se helt identiske ut som elementer av andre tegn, eftersom de begge antar denne formen: . Heldigvis er det en ufeilbarlig måte å holde dem fra hverandre på, da radikal nr. 163 («høyreby») antar formen til høyre i tegnene, og så videre, derav valensnavnet «høyreøre», og radikal nr. 170 («venstrevoll») antar formen til venstre i tegnene, og så videre, derav valensnavnet «venstreøre».
(74) og (130) Radikal nr. 74 og radikal nr. 130 ser også i de aller fleste tilfelle identiske ut som elementer av andre tegn, og siden disse to også antar de samme valenser, er det ofte ingen andre muligheter for å skjelne dem fra hverandre enn å slå opp betydningen av tegnene de danner. Radikal nr. 74 («måne») omfatter tegn som angir månefaser, tidspunkter og tidsperioder. Tegn som («morgen»), («en
tidsperiode»), («lyset fra nymånen») og («nymåne») har alle en radikal som i sin form er så å si identisk til radikalen til tegn som klassifiseres under radikal nr. 130 («kjøtt»), slik som («albue»), («lunge») og («haleben»). Kunne disse to radikalene bli slått sammen? Enkelte tegnordbøker over forenklede tegn har faktisk slått dem sammen, men da får man problemer med å holde tegn som («lyset fra nymånen») og («halebenet») fra hverandre. Disse tegnene ser for alle praktiske formål identiske ut og de uttales endog likt (fordi de har samme fonetikum). En nærmere undersøkelse av disse to tegnene i forskjellige fonter viser at de fleste fontmakere (enskjønt ikke alle) likevel forsøker å opprettholde en ørliten forskjell i hvordan de horisontale strekene inne i radikalen er skrevet:
Babelstone Han $ ;< FZKaiTi Extended HanaMinA HanWangShinSu Medium Source Han Sans Source Han Serif CN Til sist, tilfellet
(U+9D43) er to forskjellige tegn. Ser du hvilke to?
21
"""""""""""""""""!
Valensen til en radikal beskriver plasseringen og formen til en radikal innen et tegn. De fleste radikaler har en tilbøyelighet til å anta helt bestemte valenser. Begrepet valens er lånt fra kjemien, der det beskriver kombinasjonsevnen til et element når det danner molekyler. Radikaler oppfører seg på enkelte måter lignende kjemiske elementer i den forstand at det er mulig å forutsi den enkelte radikals valens med en stor grad av sikkerhet, dvs med en stor grad av sikkerhet forutsi hvor i et tegn en gitt radikal vil havne og hvordan radikalen vil se ut i den posisjonen. Av og til finner man likevel radikaler på steder der man overhodet ikke forventet å finne dem, eller man påtreffer radikaler som har antatt nokså uventede former, og i slike tilfelle kan radikalene lett lure leseren til å overse dem eller sende leseren ut på en ørkesløs ørkenvandring for å lete efter andre radikaler i tegn der de ikke finnes. Det er i skrivende stund nitti tusen kinesiske tegn i Unicode og om man begynner å skulle søke blandt tegn fra litt eldre litteratur opplever man slikt nokså ofte. Å gjøre seg kjent med radikalenes valenser fra starten av er det mest effektive man kan gjøre for å beskytte seg mot denne- slags tidsspille. Husk at hver radikal kan ha mer enn en valens, og husk at radikaler regelmessig forandrer form eftersom de inntar forskjellige valensposisjoner.
venstre
Venstrevalens er den aller vanligste.
høyre
Visse radikaler tar nesten utelukkende høyre- valens, som og .
topp
Toppvalens kalles «topp» om toppen ikke er bredere enn kroppen til tegnet og kalles «krone» om toppen er bredere enn kroppen til tegnet.
bunn
Radikalene , , og tar ofte bunnvalens.
De langt fleste tegn vil ha sine radikaler i en av følgende posisjoner: venstre, høyre topp (krone), eller bunn.
Delt høyre-venstre
Vertikaltdelt midt
I en vertikaltdelt situasjon kan det være en utfordring å avgjøre hvorvidt radikalen befinner seg delt til høyre og venstre eller om den er i midten. Begge posisjoner må ofte sjekkes.
Topp-bunn
Toppgrep
Topphold "
Undergrep
Underhold
Underheng
Omslag $
Underslag %
Gamasjer
23
Introduksjon til staving av kinesiske tegn på norsk
"""""""""""""""""! Med utgangspunkt i Kangxi-radikalene og radikalenes valenser er det mulig å stave alle kinesiske tegn, også på norsk. Den mest nyttige anvendelsen for dette er åpenbart der man skal formidle kinesiske (eller japanske) navn og adresser muntlig, der det er upraktisk eller umulig å måtte finne frem blyant og papir eller et visittkort, for eksempel når man snakker over telefonen, men å kunne stave kinesiske tegn er også ensbetydende med at man kjenner tegnene igjen og vil kunne skrive dem: Kan du stave et tegn, betyr det at du vet hvilke grafiske komponenter tegnet består av. Kan du ikke stave et tegn, kan du heller ikke skrive tegnet.
Kinesere og japanere staver daglig tegn i de samme situasjoner der vi på norsk sier «Erikssen med to s-er» eller «Hroar med h». I Yokohama hadde jeg en lektor i japansk som het Yoshiki. Vanligvis ville dette familienavnet blitt stavet , men i hennes familie stavet de Yoshiki . Tilbake ved Univer- sitetet i Oslo var jeg elev av nå avdøde Inadomi Masahiko. Vanligvis staves familienavnet Inadomi , men i hans familie stavet de Inadomi . Det å måtte stave det ene tegnet i familienavnet som var litt uvanlig inngikk for disse to lektorene i å presentere seg, og hadde disse presentert seg på norsk, ville de kunne ha sagt «Jeg heter Yoshiki med jordkrone over munnbunn » og «Jeg heter Inadomi, -domi med rennetak over enmunnåker ».
Inneværende introduksjon er langt fra komplett, og omfattter kun et knippe av de viktigste radikalene i de viktigste valensposisjonene. For en komplett guide til hvordan å stave kinesiske tegn på norsk, vent på boken om emnet, som vil bli lagt ut på www.holst.no straks den er ferdig.
Hvordan stave de viktigste valensene:
venstrevalens:
Radikalen er (nr. 106 «hvit») og har her valensen «venstrehvit ».
Dette tegnet staves «venstrehvit og høyreomslag med midtprikk ». Radikalen er (nr, 72 «smal sol») og har her valensen «smal venstresol ».
Dette tegnet staves «smal venstresol og jord over tomme ».
Radikalen er (nr. 9 «mann») og har her valensen «venstremann ».
Dette tegnet staves «venstremann og tomme ».
Radikalen er (nr. 30 «munn») og har her valensen «venstremunn ».
Dette tegnet staves «venstremunn og halvt enkeltgress ». Radikalen er (nr. 38 «kvinne») og har her valensen «venstrekvinne ».
Dette tegnet staves «venstrekvinne og copula ». Radikalen er (nr. 61 «hjerte») og har her valensen «ståhjerte ».
Dette tegnet staves «ståhjerte og høyrehvit ». Radikalen er (nr. 64 «hånd») og har her valensen «venstrehånd ».
Dette tegnet staves «venstrehånd og jordtomme ».
Radikalen er (nr. 94 «hund») og har her valensen «venstrehund ».
Dette tegnet staves «venstrehund og stå over smal sol over tallet ti ».
høyrevalens:
Radikalen er (nr. 18 «kniv») og har her valensen «ståkniv ».
Dette tegnet staves « ståkniv med tallet en over bumerke over jord ». Radikalen er (nr, 163 «høyreby») og har her valensen «høyreby».
Dette tegnet staves «høyreby med hel venstrekniv gjennomskåret til venstre av tallet to ».
Radikalen er (nr. 62 «hellebard») og har her valensen «høyrebard ».
Dette tegnet staves «høyrebard med enmunn & overholdt av venstrebunnboks ». Radikalen er (nr. 147 «se») og har her valensen «høyrese ».
Dette tegnet staves «høyrese med stå over tre til venstre». Radikalen er (nr. 181 «bokside») og har her valensen «høyreside ».
Dette tegnet staves «høyreside og venstrebønne ».
25
topp og krone:
Toppvalens kalles «topp» om toppen ikke er bredere enn kroppen til tegnet og kalles «krone» om toppen er bredere enn kroppen til tegnet.
Radikalen er (nr, 46 «fjell») og har her valensen «fjelltopp ».
Dette tegnet staves «fjelltopp over stenbunn ».
Radikalen er (nr. 96 «jade») og har her valensen «dobbel kongetopp ».
Dette tegnet staves «dobbel kongetopp over mann i spagat over prikkrok '». Radikalen er (nr. 124 «fjær») og har her valensen «fjærtopp ».
Dette tegnet staves «fjærtopp over høybunn ». Radikalen er (nr. 134 «morter») og har her valensen «mortertopp ».
Dette tegnet staves «mortertopp over tyvebunn ». Radikalen er (nr. 140 «gress») og har her valensen «gresskrone ».
Dette tegnet staves «gresskrone over buebunn ». ( Radikalen er (nr, 122 «nett») og har her valensen «nettkrone ».
Dette tegnet staves «nettkrone over smal sol over forbudt skjeggbunn ».
) Radikalen er (nr. 118 «bambus») og har her valensen «bambuskrone ».
Dette tegnet staves «bambuskrone , midthvit og benbunn ». * Radikalen er (nr. 123 «sau») og har her valensen «sauekrone ».
Dette tegnet staves «sauekrone over dobbel månebunn ».
bunnvalens:
Radikalen er (nr. 39 «barn») og har her valensen «barnebunn ».
Dette tegnet staves «barnebunn under delt mortertopp med dobbelt midtkryss over rennetak ». Radikalen er (nr. 61 «hjerte») og har her valensen «hjertebunn ».
Dette tegnet staves «hjertebunn under treøye ». + Radikalen er (nr, 46 «fjell») og har her valensen «fjellbunn ».
Dette tegnet staves «fjellbunn under forbudt skjeggkrone ».
, Radikalen er (nr. 142 «krypdyr») og har her valensen «krypdyrbunn ».
Dette tegnet staves «krypdyrbunn under svinekrone ». - Radikalen er (nr. 187 «hest») og har her valensen «hestebunn ».
Dette tegnet staves «hestebunn under venstrebjelke og høyresegl».
Delt høyre-venstre: . Radikalen er (nr. 160 «uflaks») og har her valensen «dobbeltsidig uflaks ».
Dette tegnet staves «dobbeltsidig uflaks med midthjerte gjennomskåret av venstrehelling ». / Radikalen er (nr, 134 «morter») og har her valensen «delt morter ».
Dette tegnet staves «delt morter med midtlodd uten krok ».
Radikalen er (nr. 144 «gå-mann») og har her valensen «delt gå-mann ».
Dette tegnet staves «delt gå-mann med midttre med løse armer 0 og prikk i øvre høyre kvadrant».
27
Vertikaltdelt midt:
Radikalen er (nr. 149 «sprog») og har her valensen «midtsprog ».
Dette tegnet staves «midtsprog med dobbeltsidig tråd ». Radikalen er (nr. 67 «skrift») og har her valensen «midtskrift ».
Dette tegnet staves «midtskrift med dobbeltsidig kongejade ». 1 Radikalen er (nr. 201 «gul») og har her valensen «gammel midtgul ».
Dette tegnet staves «gammel midtgul med venstrehund og hel høyrehund ». Radikalen er (nr, 122 «kvinne») og har her valensen «midtkvinne ».
Dette tegnet staves «midtkvinne med dobbeltsidig gutt 2».
3 Radikalen er (nr. 118 «tøyrull») og har her valensen «midtrull ».
Dette tegnet staves «midtrull med dobbeltsidig tre ».
Topp-bunn:
Radikalen er (nr, 145 «klær») og har her valensen «delte klær ».
Dette tegnet staves « delte klær med midtmunn gjennomskåret av lodd uten krok ».
4 Radikalen er (nr. 89 «dobbeltkryss») og har her valensen «horisontaltdelt dobbeltkryss ».
Dette tegnet staves «horisontaltdelt dobbeltkryss med tallet en i midten ».
Horisontaltdelt midt:
Radikalen er (nr, 172 «korthalet fugl») og har her valensen «korthalet midtfugl ».
Dette tegnet staves «korthalet midtfugl med hellende enkeltgresstopp og bunnboksbunn med åttermunn inni».
5 Radikalen er (nr. 68 «risøse») og har her valensen «midtøse ».
Dette tegnet staves «midtøse med en munn i hvert hjørne».
Gjerde:
Radikalen er (nr. 31 «lukket boks») og har her valensen «lukket gjerdeboks ».
Dette tegnet staves «lukket gjerdeboks og indre hellebard med munn over tallet en til venstre».
Inngjerdet:
Radikalen er (nr. 19 «styrke») og har her valensen «indre styrke ».
Dette tegnet staves « indre styrke inngjerdet av lukket boks ».
Toppgrep:
Radikalen er (nr. 169 «saloondør») og har her valensen «saloontoppgrep ».
Dette tegnet staves « saloontoppgrep med indre munn ». Radikalen er (nr. 16 «lite bord») og har her valensen «bredt toppgrepsbord ».
Dette tegnet staves « bredt toppgrepsbord med indre hvit over kongejade ».
29
Radikalen er (nr. 210 «samstemt») og har her valensen «samstemt toppgrep ».
Dette tegnet staves «samstemt toppgrep med indre vårløk ».
Topphold:
Radikalen er (nr. 149 «munn») og har her valensen «indre munn ».
Dette tegnet staves «indre enmunn & toppholdt av bunnboks ». " Radikalen er (nr. 28 «bumerke») og har her valensen «indre bumerke ».
Dette tegnet staves «indre bumerke toppholdt av bredt bord ». Radikalen er (nr. 86 «ild») og har her valensen «indre ild ».
Dette tegnet staves «indre ild toppholdt av bredt bord ».
Bunngrep:
Radikalen er (nr. 17 «toppboks») og har her valensen «bunngrepsboks ».
Dette tegnet staves «bunngrepsboks med venstremunn , skarp krok over lodd med venstrekrok og høyreomigjen inni».
Bunnhold:
Radikalen er (nr. 52 «halv tråd») og har her valensen «indre halv tråd ».
Dette tegnet staves «dobbeltsidig indre halv tråd 6 adskilt av lodd uten krokog bunnholdt av toppboks ».
Høyregrep:
Radikalen er (nr. 22 «høyreboks») og har her valensen «høyreboks ».
Dette tegnet staves «høyreboks med dobbeltøye over korthalet fugl inni». Radikalen er (nr. 23 «gjemmeboks») og har her valensen «gjemmeboks ».
Dette tegnet staves «gjemmeboks med husdør over bokbind inni». Høyrehold:
# Radikalen er (nr. 30 «munn») og har her valensen «tredobbelt indre munn ».
Dette tegnet staves «tredobbelt indre munn høyreholdt av venstrehelling med tallet en over rett høyrekrok ». Radikalen er (nr. 197 «salt») og har her valensen «indre salt ».
Dette tegnet staves «indre salt høyreholdt av venstrehelling med tallet en øverst, venstreminister og tallerkenbunn ».
Heng:
Radikalen er (nr. 53 «pipeheng») og har her valensen «pipeheng ».
Dette tegnet staves «pipeheng over gammel gul ». Radikalen er (nr. 141 «tiger») og har her valensen «tigerheng ».
Dette tegnet staves «tigerheng over sommerbunnsfot under lite bord ». Radikalen er (nr. 123 «sau») og har her valensen «saueheng ».
Dette tegnet staves «saueheng over klovn ».
31
Underheng:
Radikalen er (nr. 74 «måne») og har her valensen «underhengt måne ».
Dette tegnet staves «måne underhengt av hellende titall ». Radikalen er (nr. 109 «øye») og har her valensen «underhengt øye ».
Dette tegnet staves «øye underhengt av hellende hånd ». Radikalen er (nr. 100 «liv») og har her valensen «underhengt liv ».
Dette tegnet staves «liv underhengt av hellende stå ».
Omslag:
Radikalen er (nr. 20 «omslag») og har her valensen «omslag ».
Dette tegnet staves «omslag over slangefot =».
Underslag:
Radikalen er (nr. 30 «munn») og har her valensen «underslått munn ».
Dette tegnet staves «enmunn & underslått av venstrekrok ». Radikalen er (nr. 28 «ild») og har her valensen «underslått ild ».
Dette tegnet staves «ild underslått av omslag ». % Radikalen er (nr. 102 «dyrket mark») og har her valensen «underslått mark ».
Dette tegnet staves «dyrket mark underslått av tomannshellebard 7».
Fot:
Radikalen er (nr. 162 «gate») og har her valensen «gatefot ».
Dette tegnet staves «gatefot under venstreskalle ». Radikalen er (nr. 156 «løpe») og har her valensen «løpefot ».
Dette tegnet staves « løpefot under knivmunn ». Radikalen er (nr. 182 «vind») og har her valensen «gammel vindfot ».
Dette tegnet staves «vindfot under lyd ».
Gamasjer:
Radikalen er (nr. 152 «svin») og har her valensen «gamasjesvin ».
Dette tegnet staves «gamasjesvin over åtterbenfot ». Radikalen er (nr. 185 «hode») og har her valensen «gamasjehode ».
Dette tegnet staves «gamasjehode over nierfot ».
33
1-100
)&á(8! d
(1) Attributivsmarkør foran et substantiv. Attributivet kan være et substantiv, et pronomen, et verb, et adjektiv, en frase, eller en setning. (1a) I konstruksjonen [substantiv/pronomen + + substantiv] markerer genitiv: min far deres katt været i Beijing tysk øl. Når man uttrykker familiære forbindelser, kan utelates: / min lillesøster / din sønn / hans venninde. Når man uttrykker en institusjonell eller organisatorisk tilknytning, kan også utelates: / mitt hjem / hans firma. (1b) I konstruksjonen [adjektiv + + substantiv] markerer adjektiv: en vakker pike velsmakende mat. Når attributivet er monosyllabisk, kan utelates: / grått hår / en ny bok. Når et adverb kommer foran det monosyllabiske attributivet, kan likevel ikke utelates: et veldig lite rom en veldig gammel film. (1c) I konstruksjonen [verb + + substantiv] markerer formål: ? Har du lyst på noe å spise? Sommeren er årstiden for svømming. (1d) I konstruksjonen [frase + + substantiv] markerer en modifikasjon av substantivet: Idag går det ikke fly til Shanghai. Pappa liker kaken mamma har lavet.
(2) Funksjonsord efter et substantiv. (2a) angivelse av en bestemt person eller ting (2b) og lignende, og greier: Gammelt kobber, skrapjern og lignende, han tok med seg en hel bråte. Folk i gamlebygden skjenket te og vann og greier, de tok imot oss på det hjerteligste. (2c) grunn, årsak: ? Det er jo søndag, hvorfor drar dere ikke ut og morer dere?
(3) Funksjonsord efter et utsagn, som uttrykker visshet: Dette er jeg fullstendig klar over.
(4) Funksjonsord mellom to like verb eller adjektiv, som beskriver en viss variasjon: Det var noen som dyttet og det var noen som trakk. Det var noen som snakket og det var noen som lo. Det var store og det var små.
(5) Funksjonsord mellom to oppgitte kvantiteter (5a) uttrykker multiplikasjon: Dette rommet er fem ganger tre meter, altså 15 kvadratmeter. (5b) uttrykker summering: To pluss tre, det blir fem.
dì(2) mål d(3) drosje dí(4) virkelig
wd min wmend vår nd din nmend deres td hans tmend deres td hennes tmend deres dhuà sett at, i fall mùdì mål måladresse, dit vi skal til-sprog destinasjonshavn med den hensikt, med utsikter til å kunne, med formål biodì (1) mål, objekt (2) underliggende
""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""!
(2) (klassisk) riktig, korrekt rett og galt
(3) er, å være. Verbet uttrykker ikke tempus ved å legge til , , , , eller . Rett er rett og galt er galt, de to må holdes adskilt fra hverandre. Foran huset er et treskegulv.
(4) (klassisk) enhver, ethvert, alle alle mennesker alle anliggende alle steder
(5) ja ja nei
(6) (klassisk) denne, dette, inneværende idag iaftes dette sted inneværende måned iår
(7) å rette å korrigere
(8) anliggende πολιτεα / Res publica / Affairs of State
ja er det ikke rett eller galt, rett og galt hva som er rett og hva som er galt faresonen, belastet sted, farlig sted samvittighet, moralsk kompass riktig eller galt-spørsmål ikke skille mellom riktig og galt å snu opp og ned på rett og galt ja eller nei-spørsmål rettferdighetssans, moral ikke forstå forskjell på rett og galt ja eller nei-spørsmål nei men
""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""!
/&â(4! bù búForan tegn med fjerde tone uttales dette tegnet bú (1) ikke. angir nektelse i enkel presens, futurum og i progressiv presens av verbet, men ikke i preteritum eller presens perfektum, der brukes . Se tabellen under. Kjenner han til det? Han kjenner ikke til det. Visse verb som sammen med innskutt efterfølges av resultatkomplement, potensialkomplement eller retningskomplement danner faste uttrykk, negeres ved innskutt : Reidar forstår kinesisk. Reidar forstår ikke kinesisk.
(2) nei
(3) u- ubestemt artikkel ukurerbar sykdom ubedt gjest
(4) angir spørsmål Er han blitt bra nå?
(5) (ingen ...) uten ... ingen mester uten øvelse
(6) Det spiller ingen rolle. Mellom to gjentatte tegn indikerer mangel på relevans eller hensyn- tagen: Det spiller ingen rolle hvor trett man er, har man en jobb må den gjøres. Penger eller ei, liker du den, så gå og ta den, davel!
fuNår dette tegnet benyttes for tegnet uttales det fu.
bùy å være ulik, å variere búxià ikke å underskride bùdn Bhutan bùji ikke lenge efter, snart bùfá det er ingen mangel på det er ingen mangel på slike (mennesker, holdninger)
bùy (1) å holde tilbake, å holde igjen (2) å nekte kan ikke gå god for å avfeie ingen kommentar, ikke å kommentere ikke å komme i betraktning ikke å vektlegge
tempus fortellende utsagn benektende utsagn
enkel presens Han spiser lunch
Han spiser ikke lunch
futurum / Han skal spise lunch
Han skal ikke spise lunch
progressiv presens () Han er i ferd med å spise lunch
Han er ikke i ferd med å spise lunch
preteritum Han spiste lunch
Han spiste ikke lunch
presens perfektum Han har spist lunch
Han har ikke spist lunch
37
ikke å ta i betraktning, å ignorere ikke å understøtte ikke å realitetsbehandle, ikke å forholde seg til ikke å eftergå ikke å effektuere, ikke å iverk- sette, ikke å håndheve búyà ikke mindre enn, ikke dårligere enn bùrén hjerteløs, ubarmhjertig bùrén búyì ondskapsfull, nåde- løs búdàn ikke bare bùxi endeløst, hvileløst, uoppstoppelig å la skravla gå i det uendelige búzhù (1) gjentatte ganger, hele tiden (2) umulig å motstå, umulig å skjule bùji ikke bra bùy (1) ikke i overensstemmelse med (2) ikke å gå med på (3) ikke å la noen slippe unna så lett bùy bùráo (om en urett) ikke gi seg, fortsette å mase búnìng (1) talentløs (2) dårlig til å uttrykke seg (3) Den talentløse, jeg talentløs troende rettskaffen, men uten tale- gaver búbiàn (1) uleilig, uleilighet (2) pekuniær uleilighet bùzhí ikke verdt å, ikke verdt det bújuàn uoppslitelig, uutslitelig, utrettelig bùlún upassende, uanstendig, usømmelig (1) Brunswick, stedsnavn flere forskjellige steder i verden (2) Braun- schweig, by i Niedersachsen i Tyskland ubestemmelig, hverken fugl eller fisk hemmelig kjærlighetshistorie bùtíng ustoppelig, uten stans búbèi uforberedt bùjn ≠ ikke bare ikke utelukkende dette dreier seg ikke utelukkende om ≠ ikke bare det búdào (1) ikke å ankomme (2) utilstrekkelig, mindre enn bùgung (1) ikke bare (2) ikke den eneste
búkè kan ikke, å være ute av stand til bùmin uvegerlig bùgng urett, urettferdig, urettferdighet búzài ikke mer, aldri mer ikke lenger bùzhn ikke tillatt, forbudt å ingen plakater ingen innkjøring ingen adgang forbikjøring forbudt bùfán utenom det vanlige uvanlig, ekstraordinær, eksep- sjonell eksepsjonelt ambisiøs, eksepsjonelt talentfull bùfn (1) udelt (2) uten hensyn til om (3) uten å skille mellom búlì ufordelaktig, til ulempe, skadelig, til skade for búlì ikke å gjøre sitt beste, ikke å gjøre sitt ytterste bùji uten búdòng ubevegelig búshèng (1) kan ikke utstå (2) å bli overveldet av (3) kan ikke måle seg med, når ikke opp til (4) svært, ekstremt å ikke være moden for, å ikke være mann for, inkompetent (å bli overveldet av forskjell- ene mellom samfunnet før og nå i ergrelse, å bli forarget over, i forargelse i fortvilelse, å bli fortvilet over å føle avsky å bli overveldet av glede og lykke å bli overveldet av sorg å synke hen i skuffelse og mismodighet å fylles av undring å føle den største medlidenhet å bli overvunnet av uro og engstelse å være dypt takknemlig å være for mange til å nevne hver enkelt búkuì endeløs, uten stans búyàn ikke å bli lei av, ikke ha noe imot utrettelig
utførlig bùjí (1) ikke å nå opp til, ikke så god som (2) for sent bùzh ikke bare bùk kan ikke, skal ikke, bør ikke nei, kan ikke (1) ikke i bruk (2) må ikke brukes, bør ikke brukes (3) kan ikke brukes, ubrukbar, ubrukelig utelukket umulig uunnværlig en absolutt nødvendighet absolutt nødvendig en integrert del en uadskillelig del (jus) conditio sine qua non, «betingelse uten hvilken ikke», et forhold eller en handling som har vært en ufravikelig betingelse for et bestemt utfall agnostisisme agnostisk ufattelig, utenkelig force majeure uunngåelig uvegerlig utenkelig mirakuløs som man ikke kan se bort fra som man må ta med i be- traktningen en kraft man må regne med en åpenbar grunn ufravikelig, uavvendelig, på- lagt, tvingende ufravikelig ansvar kan ikke reddes, tapt for alltid bùhé (1) ikke å forholde seg til, ikke å overholde, å være ute av samsvar med (2) skulle ikke, burde ikke bùtóng forskjellig, distinkt, ulik bùjí (1) uheldig, ugunstig (2) illevarslende búlìn ikke nøle (med), å være generøs (med), å være forberedt på å bidra (med) se ikke nøle med å kommentere, ikke nøle med å instruere, kalles også
ikke å spare på noe bùhé ikke å gå godt sammen, ikke å stå på god fot med, å ha et horn i siden til bùzhu (1) utilfredsstillende (2) tankeløs, ubetenksom (3) taktløs, hensynsløs taktløst, ufint mangelfull, ufullstendig búwèn det kan ignoreres búchì (1) ikke mindre enn (2) på en måte som er representativ for (3) ensbetydende med like forskjellig som himmel og jord, som ild og vann bùdn ikke bare búshàn dårlig, ikke bra på å búzài (1) er ikke her (2) er ikke her lenger bùjn ujevn búwài (1) ikke å være utenfor (rammen, rekkevidden, temaet, mandatet) (2) ikke noe utover búgòu utilstrekkelig búdà (1) ikke meget (2) ikke altfor (3) ikke ofte bùho ikke bra bùrú kan ikke sammenlignes med, ikke på linje med, ikke på nivå med, det ville være bedre å, kalles også búyùn ufruktbarhet búmiào ikke oppløftende, ikke betryggende, ikke lovende bùtu høyst upassende høyst upassende kakonym intet galt i, intet galt med bùfáng det kan ikke skade man kan likegodt si búyào nei, ikke gjør det, må ikke búxiào troløs, respektløs, ikke pliktopp- fyllende (mot foreldrene) bùn urolig, uro, ustabil, ustabilitet, var (for), forstyrret, rastløs, bekymret bùróng må ikke, kan ikke, ikke tillatt, kan ikke tolereres búdìng ubestemt ubestemt, variabel infinitiv delt infinitiv ikke tidsbestemt ubestemt pronomen
39
ubestemt artikkel bùyí upassende, utilrådelig búduì ukorrekt, uriktig, galt, unormalt bùsho mange, ikke få, mye, ikke lite bùq ubøyelig búxiè å ringeakte, ikke å se det verdt å innlate seg på, å føle noe under ens verdighet búxiè yígù å avfeie å ikke innlate seg på å disku- tere å vegre seg for å gjøre bùqio uheldigvis búchà (1) feilfri (2) ikke verst bùy endeløst, uoppstoppelig búdài er ikke utstyrt med, uten bùpíng (1) ujevn (2) urett, urettferdighet (3) klagemål, indignert, misfornøyd búxìng (1) ulykke (2) uheldig, trist (3) dessverre bùdé bør ikke, må ikke, kan ikke (tillates) må, være tvunget til, har ikke annet valg enn å handle mot sin vilje, å bli tvunget til, ikke har noe annet valg enn forferdelig, grusomt å være i det ukjente utilrådelig, taktløst búfù ikke lenger, ikke mer búbì unødvendig bùmáng ingen hast búkuài (1) ulykkelig, nedfor (2) sløv (kniv) bùrn (1) kan ikke utstå, holder ikke ut (2) ubehagelig, vemmelig, avskyelig, opprørende, oppskakende ikke å utstå synet av hjerteskjærende å se hjerteskjærende å høre ikke å utstå synet av kan ikke bare sitte og se på at búpà fryktløs, ikke avskrekket av, på tross av búfèn (1) å føle at noe er urettferdig (2) indignert, indignasjon, vrede, harme búdài utrettelig búxù uten omtanke uten tanke for hva andre mener uten tanke for liv eller død
bùgng respektløs búyuè misfornøyd, irritert bùx uoppslitelig, kontinuerlig, uten avbrekk å vokse uhemmet bùwéi ikke bare bùx uten å spare på, uten å nøle med å, skruppelløst búhuò uten å nøle, uten å tvile, full av selvtillit 40 år, 40 år eller så, i 40-årene 40 år, 40 år eller så, i 40-årene livet begynner ved førr búkuì (1) å holde sin sti ren (2) å være verdig å være rettskaffen og åpen å holde sin sti ren selv i tempelets nordvestre hjørne (der ingen ser) å være verdig búshèn uforsiktig bùxing (1) har ikke lyst, uønsket (2) uventet búyì (1) uventet (2) uvitende om (3) uforberedt búxiè utrettelig sùyè búxiè skrives også arbeide dag og natt, å arbeide utrettelig, kalles også , se også bùchéng (1) duger ikke (2) ute av stand til å bùcái talentløs, uverdig bùj (1) ikke å avgrense seg til, ikke å begrense seg til (2) uformell, pragmatisk, jovial (2) uansett, uten hensyn til bùtí vi behøver ikke gå nærmere inn på det búzhèn manglende vitalitet, apatisk, bear market (1) dorsk, treg, apatisk (2) kakeksi ute av stand til å komme seg efter et tilbakeslag bùzh kan ikke utstå búzhì (1) for å unngå å avstedkomme at (2) ikke trolig å ikke livstruende bújìng respektløs, mangel på respekt búliào uventet, til ens store overraskelse búduàn uavbrutt, konstant, kontinuerlig
búrì innen noen dager búshì nei bùmíng (1) uklar, ukjent (2) begriper ikke bùshí (1) tidvis, fra tid til annen, nå og da (2) ofte i påkommende tilfelle nå og da tidvis, fra tid til annen búyì (1) vanskelig, utfordrende (2) uforanderlig uantennelig, vanskelig an- tennelig ugjendrivelig argument utilnærmelig uknuselig evigvarende, ufeilbarlig, vanskelig å ødelegge mindre bøyelig, ubøyelig med lang varighet rigid (1) ufordøyelig, vanskelig å fordøye (2) sterk, uutslukkelig ukontrollerbar, vanskelig å kontrollere kinkig búzhì uklok bùcéng aldri nesten aldri bùxiá har ikke tid til slikt, tiden strekker ikke til å drukne i henvendelser har ikke kapasitet til å ta vare på seg selv (så hvordan skal man kunne ta seg av andre?) har ikke mulighet til å se på dette nå búhuì (1) klarer ikke, er ikke i stand til (2) kommer ikke til, lite trolig (3) ikke i det hele tatt bùfú aksepterer ikke, å søke å få noe omstøtt, nekte å godta, nekte å forholde seg til, siste ord er ikke sagt, er ikke overbevist om, har ikke til hensikt å føye seg efter klarer ikke å akklimatisere seg bùq uventet, til ens (store) overraskelse tilfeldig møte uventet ankomst bùxi udødelig bùwng ikke har vært forgjeves
bùzh (1) uten stans, uten ende (2) mer enn (3) ikke begrenset til bùb ulik, kan ikke sammenlignes (med) bùmáo naken, øde, steril ørken, stenørken, ufruktbar mark bùf (1) lovløs (2) ulovlig, illegal búzhì (1) ubehandlbar, ukurerbar (2) livet stod ikke til å redde ukurerbar sykdom (1) ukurerbar sykdom (2) en permanent katastrofe å bli frisk av seg selv, å bli frisk uten behandling bùxio unødvendig det sier seg selv, selvsagt, selv- følgelig bùqng uklar búcè (1) noe uventet, noe uforutsett, eventualitet (2) uhell, ulykke, katastrofe uhell, ulykke uventet hendelse, eventualitet uhell, ulykke, eventualitet bùyú uforanderlig å være tro mot, å holde fast ved lojal, trofast, å stå last og brast med bùróng (kjemi) uløselig, uoppløselig bùmn vred, sint, støtt, krenket, misfornøyd bújì ubrukbar, duger ikke ubrukbar bùwú ikke uten ikke utenfor mistanke, ikke hevet over tvil kan være litt til hjelp bùrán (1) ikke slik (2) nei (3) ellers, i motsatt fall, hvis ikke ellers, i motsatt fall, hvis ikke bùwéi (1) ikke å gjøre (2) dårlig høst (3) det regnes ikke (som), det er ikke (4) ikke fordi (5) ikke for (6) ikke av totalt ukjent å være uaffisert av, å være u- anfektet av ikke å være for hård mot å drikke med måte ikke å ta side, å forbli nøy-
41
tral å være villig til å gå over lik dos and donts bùzhng (1) uomtvistet, udiskutabel (2) ikke å strebe efter (1) fulle av skuffelse, å bli skuffet (2) å skuffe noen, skuffende, ikke leve opp til forventningene bùshung (1) vemmelse (2) ekkel, vemmelig (3) utilpass, ute av lage (4) i dårlig humør (5) uten avvik, nøyaktig ekkel, vemmelig bútè ikke bare bùdú ikke bare bùl (1) å nekte å erkjenne, å nekte å innse (2) å overse, å ignorere búgn uforsonlig, uvillig búyòng unødvendig ubrukt, som ikke brukes Å jeg ber! Takk i lige måde! (1) brukes ikke, behøves ikke (2) det er greit som det er (3) jeg står over Selv takk! selvfølgelig, selvsagt Behold vekslepengene! bùyóu kan ikke noe for det, ute av stand til å kontrollere (1) naturligvis, selvfølgelig De tre pikene marsjerte inn i rommet og satte seg naturligvis akkurat på den matten der jeg lå i fosterstilling. (2) naturligvis, selvsagt, det sier seg selv Plutselig erkjenner du det: Alt dette er fordi Herren er i Jesus Kristus, og ikke på grunn av hva jeg selv har gjort, men på grunn av hva Han har utrettet. Dette må fundamentalt, selvsagt føre til at du endrer holdning. búwèi (1) uredd (2) å trosse búdàng upassende uberettiget urettmessig misbruke uberettiget fortjeneste uberettiget myndighets-
utøvelse, tjenestefeil (1) uberettiget innblanding (2) interferens forårsaket av designfeil uberettiget fortjeneste utilbørlig handling bújìn ≠ (1) ikke fullstendig, ikke helt (2) endeløst endeløs ikke nødvendigvis slik ≠ det forholder seg ikke slik, det er ikke nødvendigvis tilfelle ikke helt optimalt ikke løfte en finger troløs, forsømmelig, plikt- uoppfyllende det er ikke nødvendig å i detaljer (brukes ofte som avslutning i brev) búmù disputter, konflikter, ikke å komme overens med (1) bùjn ute av stand til å slutte med å, får seg ikke til å la være å (2) bújìn å tillate, ikke å forby kan ikke holde tårene tilbake bùzh det vites ikke kjenner ikke til saken aner ikke hva man skal gjøre (1) ubevisst, uvitende (2) før du vet ordet av det ubevisst, ufrivillig ubevisst, ufrivillig uforståelig, uhørbart navnløs (1) av en eller annen grunn (2) på en eller annen måte bùyí urokkelig å tro fullt og fast på bùwn ustabil, ustødig bùqióng (1) ikke fattig (2) endeløs bùdun uanstendig, lite ærbart bùfú ikke i overensstemmelse med, ikke i samsvar med diskrepanse bùdng ulik, variert bùgun det spiller ingen rolle hva enn bùjué uten ende, uten avbrudd, i ett strekk å skravle i vei, å la skravla gå å surre i ørene
búyì urett búxiào uverdig uverdige lille meg familiens sorte får uverdige efterkommere búyù (1) ufruktbar, infertil (2) barnløs, uten avkom bùnéng (1) kan ikke (2) burde ikke, skulle ikke bùxng (1) utdatert, gammeldags, umo- derne, passé Man gjør ikke slikt lenger. (2) utilladelig Vi vil ikke høre slikt sludder! (3) er det ikke mulig å...? Er det ikke mulig å dempe seg litt? bùsh uvillig til å gi slipp (på), nøler med å ta farvel dag ut og dag inn bùliáng skadelig, helseskadelig búruò (1) kan ikke sammenlignes med, ikke på linje med, ikke på nivå med, det ville være bedre å, kalles også (2) ufordragelig, gjenstridig, uføyelig, atal, ondskapsfull ikke vekk den sovende bjørnen bùgu nøyaktig, samvittighetsfull alvorlig, seriøs, ordknapp omhyggelig, grundig, samvittighetsfull se tegnet bùfi betydelig bùyú (1) ikke bekymre seg for (2) uventet hendelse, eventualitet ikke bekymre seg for å mangle, overhodet ingen mangel på bùxíng det går ikke, utelukket, det fungerer ikke, er ikke i stand til bùshui aldri sviktende, ufeilbarlig bújiàn ute av syne, forsvunnet, har ikke sett (ham) bùjué ubevisst (1) ubevisst (2) før man visste ordet av det bùji (1) uforsonlig, uforenelig, står ikke til å redde (2) ikke å forstå, å være perpleks, å bli tatt på sengen (3) (kjemi) ikke å være løselig (i) (4) uadskillelig (5) ustoppelig, ikke la det fare (6) búxiè uten hvile, uten stans, skrives også forstår overhodet ingenting uadskillelig knyttet sammen
av skjebnen ufattelig mysterium «vann langt borte kan ikke stille tørsten her», hjelpen er for langt unna eller kommer for sent frem, mens gresset gror dør kuen et hat som ikke forsvinner ydderst forvirret å bli tatt på sengen er fremdeles ute av stand til å fatte det å bli helt satt ut sùyè búxiè å arbeide dag og natt, å arbeide utrettelig, kalles også , se også å være fullstendig i villrede å henge i stroppen døgnet rundt «skal suppen smake, må du til- sette salt.» Du må være villig til å inves- tere for å få utrettet noe. bújì ikke å ta noen notis av, å ignorere bùx ikke å tillate bùgi (1) burde ikke (2) ikke å være noe skyldig bùxiáng (1) ikke oppført i detalj (2) ikke helt klarlagt búlùn (1) hva enn, det spiller ingen rolle (2) ikke å ta opp til diskusjon búwèi (1) kan ikke sies å være (2) uventet búxiè Ingen årsak! Å jeg ber! búbiàn konstant, uforanderlig bùz (1) umålbar, ukalkulerbar (2) betydelige, enorme (utgifter) betydelige utgifter bùzú (1) utilstrekkelig, manglende, mangel, underskudd (2) kan ikke, burde ikke, skulle ikke det var jo ingen bombe akkurat da, ikke være direkte overraskende det er ikke noe rart dette skal man ikke ta lærdom av ikke verdt å ta notis av ynkelig, stakkarslig, ikke verdt å nevne engang, latterlig rentene bankene tilbyr er latterlig lave gir overhodet ikke grunn til bekymring (1) dette skal man ikke ta ek-
43
sempel av, ikke være et eksempel til efterfølgelse (2) dette skal man ikke ta for god fisk dette får bli mellom oss bùgu ureglementert ureglementert handling búchuò uopphørlig stadig å skrive, stadig å av- fatte, stadig å føre i pennen búsòng (1) Jeg finner veien ut på egenhånd (2) det (tilbehøret) må vi ta betalt for (3) ikke å tilby / levere, ikke å overbringe (4) ikke å følge noen bùtng (1) å bli forpurret (2) å bli blokkert, ikke å kunne komme forbi (3) gir ingen mening, å være uforståelig búsù uinvitert, uventet, uønsket (gjest / opptreden / tilstedeværelse) bùhuáng (1) ingen tid til (2) for sent til å gjøre noe ikke overgått av bùsuí (1) å svikte búsuì (2) vokser ikke (3) går ikke i henhold til planen, går trått (4) lykkes ikke bànshn bùsuí halvsidig lamm- else búguò (1) enskjønt (2) ikke mer enn búshì uvel, indisponert búxùn impertinent, obsternasig obsternasig og umedgjørlig, skrives også búcuò ikke verst bùy uanstendig, krenkende, støtende, utilbørlig (1) upassende (2) heslig lite gjennomtenkt
""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""!
*&ä(7! w (1) jeg, meg
(2) min, mitt
(3) vi, oss
(4) vår, vårt vår nasjon vårt firma
(5) (emosjonelt utbrudd) min kjære, mitt kjære, min egen, mitt eget Mitt kjære Østkinahav!
vi, oss mellom oss vi to vårt land alle, samfunnet ego å introdusere seg selv egenevaluering
!! """"""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""!
!!
45
+&9(1 ã)åç7!ã)åé12! yEfter tegnet , i slutten av ord, i slutten av setninger eller lest alene uttales dette tegnet oftest y. yíForan tegn med fjerde tone uttales dette tegnet oftest yí. yìForan tegn med første, andre eller tredje tone uttales dette tegnet oftest yì. yiMellom to gjentatte tegn uttales dette tegnet oftest med lett tone yi.
(1) tallord (1a) en y en to tre fire fem seks syv åtte ni ti (1b) en annen, et alternativ ymíng Xihongshi er et annet navn for tomat. (1c) per yìzhu ti personer per bord
(2) impromptu (2a) en engangsforeteelse wén yi wén La meg lukte. (2b) en foreteelse av kort varighet yíxià La oss konferere litt. (2c) omkring yí bèng yí tiào hopper og spretter omkring
(3) sammenfall (3a) den samme yìjirén Vi tilhører samme familie. yìmshì Det er ikke samme sak. (3b) sammen (med), kombinert (med) yìq sammen med tngy å forene (3c) (knytter sammen to sekvensielle hendelser) så snart som, i det samme øyeblikk som yì shu I det samme (jeg) sa det, forstod (han) det.
(4) helhet (4a) hele yìdng Hele vinteren. yìshng Hele livet. (4b) dedikert yìxn yíyì Av hele sitt hjerte. (4c) rett, uten avvik yìzhízu rett frem (4d) uavbrutt, uten opphold eller digresjoner yíxiàng hele tiden (4e) komplett, uten unntak yígài fullstendig (4f) ren, uten forurensning yìqng prikkfri
(5) radikal nr 1 i Kangxi-systemet «tallet en»
yo
(6) en (brukes når man staver tall over telefonen)
yy en efter en yíxià (1) litt (2) plutselig, på en gang plutselig, på en gang yìxi (1) noen, noen få (2) litt yíshì (1) en generasjon (2) livslang (3) tid, æra (4) hele verden (5) den første (brukt om monarker) George I. yíbìng skrives også sammen med yígè (1) en, et, en stykk (2) forsterkende i visse faste uttrykk, jevnfør latsekk kontra håpløse latsekk lìng yígè en annen ylái på den ene side... frem og tilbake gradvis, litt efter litt, eftersom tiden går
yígòng tilsammen yícì (1) en gang (2) den første (3) førstegrads engangs igjen og igjen enkel ligning førstegrads algebraisk ligning yíqiè alt, hver og en, alle allriskforsikring å være totalt penge- orientert, å sette penger foran alt, penger går foran alt ord er overflødige (1) yzé en ting er, først, på den ene side (2) yìzé et (nyhetsoppslag), se telleordet yíjù (1) en verselinje (2) en setning yìchí en skje
yíbàn halve, en halvpart, en halvdel et par dager, en dag eller to yìku (1) kategorisk (benekte), rett ut (innrømme) (2) en bit, en munnfull ferdig prutet, fast pris å stå på sitt, å påstå et åndedrett i ett strekk yìtóng sammen med yíwèi (1) slavisk (2) en type (medisin), se telleordet slavisk eftergivenhet å lyve så det renner av (ham) en type medisin ypn førsteklasses, av første klasse yìpnhóng julestjerne (Euphorbia pulcherrima) ypn dòuf dampet bønne- pudding med grønnsaksfyll yìzhu (1) hele veien (2) en syklus yíkuài (1) en Yuan, en RMB (2) en klump, et stykke (3) sammen yítào (1) et sett, en samling (2) en (leilighet) yrú akkurat som som før, som alltid, som forventet (1) yízì en bokstav (2) yzì på en rekke, på rekke (3) yzì flatformet monobryn en rad enraders oppsett båthals, båtutringning hvert ord, hver bokstav bare en bokstav skiller ordrett uten å utelate en bokstav ikke å nevne et ord flat skrutrekker yídìng (1) avgjort, bestemt (2) viss, bestemt bestemt, viss avgjort, bestemt, på en viss måte, på en gitt måte fast mønster / rutine / prosedyre / regel rutine en gitt periode
yìji (1) hele familien (2) den samme familien (3) familien (så og så, efterfulgt av et familienavn) medlemmer av den samme familien yshn første rettsinstans yíduì et par yduìy en til en yduìdu en til mange yíl samme, lik, likt, på samme måte yíjìng (1) direkte (2) særskilt (3) hele tiden yìxn helhjertet yìxn yíyì hele og fulle opp- merksomhet yìxn yíyìde oppmerksom, ivrig yìxn yíyìde helhjertet, opp- slukt, oppmerksomt yìxn èryòng å gjøre to ting på en gang yìxn bùnéng èryòng holde seg til en ting ad gangen, holde fokus på en ting yìxn yìdé i solidaritetens ånd, sammen å arbeide for et felles mål yìxn wéigng å kjempe for fel- lesskapet yíyì (1) fokusert, med hengivenhet (2) trassig, sta alenegang alenegang yìpái en rekke yízhì unison(t), identisk, enstemmig, enighet, sammenfall konsistent, overensstemmende i overensstemmelse med konsistens konsistens og klarhet enstemmighet, konsensus enstemmig samstemmighet, konsensus enstemmig vedtatt yìbn en flekk, en lyte en flekk, en lyte «Gjennom et bam- busrør kan man bare se én av leopardens flekker.» «Har man først sett én av flekkene, vet man at det er en leopard.»
47
yìpáng (1) en side (2) på siden (av) (3) til siden (for) (4) på sidelinjen, fra sidelinjen yìzo ved daggry yídàn (1) hvis en vakker dag (noe skjer), når (noe) først (skjer) (2) iløpet av kort tid (3) iløpet av en dag yíhuàng iløpet av et øyeblikk huàng yi huàng å riste på yìyáo yíhuàng å vagge, å vralte yìshí (1) en (viss) tid (2) midlertidig, et øyeblikk (3) på samme tid (4) på impuls (5) … … snart det ene, snart det andre midlertidig, kortlivet et øyeblikks impuls, impuls- handling å impulskjøpe (1) på en og samme tid (2) med det samme, fra begynnelsen av, fra starten av (3) flyktig (1) i kampens hete, i et opp- hetet øyeblikk (2) på impuls yìshí yíkè i et kort øyeblikk i et kort øyeblikk, for et øye- blikk, i øyeblikket et øyeblikks tilfreds- stillelse aldri et øyeblikk forbigående blackout et øyeblikks skjødesløshet et øyeblikks forglemmelse yíhuì (1) litt (2) om litt, snart yyuè januar januar-effekten yígài (1) alle som en, alle uten unntak (2) kategorisk generalisering yíyàng samme, lik yliú førsteklasses yìzhn sikkert, sikkert og visst, helt sikkert, avgjort yípiàn et stykke, en skive (1) (hjernen er) fullstendig tom (2) en tom flate, ikke å vise noenting totalt kaos, fullstendig kaos i ruiner, ruiner og ødeleggelse kullsort, bekmørkt, mørklagt yìshng (1) hele livet (2) for livet, for resten av livet
yìshng yíshì livslang gjennom hele livet yìzhí (1) rett, kontinuerlig (2) alltid, hele tiden hele tiden, alltid, hver bidige gang, som alltid yímù ved første øyekast å forstå ved første øyekast yìyn et øyekast ved første øyekast å gjennomskue yìd å se, å ta en titt på, å observere yìpi en titt, et blikk yíshùn iløpet av et øyeblikk ymì førstesekretær yìzhng en type, en slags ydng (1) første klasse (2) førsteklasses yjí førsteklasses yìtng å forene, forenet ywéi (

innhold _________________...

Documents