à rsplan akasia valen barnehage 2020 - 2021
TRANSCRIPT
Årsplan
Akasia Valen barnehage
2020/2021
2
Felles informasjon
Barnehagens samfunnsmandat
Barnehagens samfunnsmandat, som kjem fram i Lov om barnehagar § 1 og «Rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver», seier at barnehagen i samarbeid og forståing med barnet sin heim, skal ivareta barna sine behov for omsorg og leik, samt fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
Årsplanen er forankra i Lov om barnehagar, Rammeplan for barnehagar og organisasjonens interne plandokument.
Årsplanen har eit tidsperspektiv på eit år. Den er eit arbeidsdokument og arbeidsreiskap for den pedagogiske verksemda i Akasia Valen barnehage med mål for arbeidet vårt i 2019/2020. I forbindelse med utforming av planen har foreldre/ føresette fått anledning til å påverke årsplanen sitt innhald blant anna gjennom samarbeidsutvalet som også godkjenner årsplanen.
Årsplanen gjer i tillegg viktig informasjon til eigar, politikarar, barnehagen sine samarbeidspartnar, andre interessentar og Kvinnherad kommune som er tilsynsmynde for barnehagen.
«Alle handlingar og avgjerder som gjeld barnet, skal ha
barnets beste som grunnleggjande omsyn.»
(Rammeplan for barnehagar)
3
Akasia Barnehage
Akasia Barnehage er eigd av Akasia AS. Akasia Barnehage eig og driv pr i dag 20 barnehagar med rundt 380 tilsette og 1500 barnehageplassar.
Akasia sin visjon er «Verdiar for generasjonar» og organisasjonen sine overordna verdiar er ansvarleg, lærande, nyskapande og open. Akasia Barnehage byggjer si verksemd på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, varetek barndommen sin eigenverdi og legg grunnlag for livslang læring gjennom samspel og leik. I arbeidet med barna vektlegg me verdiane undring, tryggleik, likeverd og tilgjeving.
Undring Me gjer rom for undring og utvikling gjennom spørsmål, filosofering og
gode samtalar. Me støttar barna si nysgjerrigheit, vitebegjær og lærelyst, og bidrar til å gje eit godt grunnlag for livslang læring.
Barna blir oppmuntra til aktivt å gje uttrykk for sine tankar, intensjonar og meningar, og me anerkjenner deira eigne initiativ. Barna er medverkande aktørar i eige liv og kvardag.
Vårt utgangspunkt er at den einaste me kan forandre er oss sjølve - å lære er å oppdage sjølv.
Me ser læring som ein prosess som er med på å skape meining i barna sitt liv. Læring er nært samanvevd med leik, danning og omsorg. Ei forutsetning for læring er at barn opplever tilknyting og fellesskap, og at me er villige til å sjå barnet sine positive ressursar.
Tryggleik
Akasia barnehagar er ein trygg stad å vere, meistre og lære. Me legg til rette for god tilknyting til barnehagen ved å bygge gode
relasjonar og ved å auke bevisstheit og sensitivisering i forhold til kva sider ved samspel som skapar utvikling.
Likeverd Alle individ er like mykje verdt, og andre si oppleving av verkelegheita er
like betydnings full som ens eigen. Me varetar barna sitt beste gjennom å tilby eit omsorgs- og læringsmiljø som tar omsyn til det enkelte barn, samtidig som omsynet til fellesskapet blir ivaretatt.
Me forstår og oppdrar barna til aktiv deltaking i vårt demokratiske samfunn.
Tilgjeving
Me har mot til, og ansvar for å foreta nødvendig avvising av uakseptabel åtferd og til å invitera den andre inn igjen i relasjonen – slik at me får moglegheit til å starte på nytt.
4
Pedagogisk relasjonskompetanse
Kvalitet i barnehagen er fyrst og fremst avhengig av dei menneskelege ressursane, det vil si barna, føresette og barnehagen sitt personale.
Barn blir til i møte med sine omgivnader, og i dette møtet bygger barn identitet og kunnskap. Gode relasjonelle evner er ei føresetnad for å fungere godt saman med andre og omfattar evner, kunnskap og haldningar som vert utvikla gjennom sosialt samspel. Det å delta i fellesskap og oppleve venskap støttar barnet si sjølvkjensle og gjer rom for å meistre balansen mellom å ivareta eigne behov og det å ta omsyn til andre.
Tilsette i barnehagen er viktige personar for barna, og det er derfor av stor betydning at tilsette møter barna med respekt, likeverd og empati. Å anerkjenne barnet som subjekt betyr å møte den enkelte som eit individ som kan forholda seg til seg sjølv, med rettigheitar i forhold til eigne tankar og følelsar.
Akasia Barnehage tilbyr opplæring for å sikre god relasjonskompetanse hos våre tilsette. Arbeidet med relasjonskompetanse er med på å bevisstgjere oss på våre haldningar og kommunikasjon i alle våre relasjonar i barnehagen.
KLAR
Akasia Barnehage har eit felles utviklingsprosjekt for å heve kvaliteten i barnehagane våre. Me ser på endring som ein moglegheit til å skape det som ennå ikkje har vore. Gjennom utviklingsprosjektet gjer me oss klar til å møte nye utfordringar og krav til kvalitet. Målet med prosjektet er å bli bevisst vår eigen praksis, bevare det me gjer bra og tilføre nytt der det er behov for det.
KLAR handlar om;
K – Kvalitet og kompetanse
L – Leiing for læring
A – Ansvar
R – Relasjon
Tema for årets KLAR prosjekt er livsmeistring for dagen og morgondagen. Me har valt dette området fordi det famnar bredt og er av stor betydning for livet barnet lever her og nå, men også for livet deira i framtida. Å fremje livsmeistring handlar dels om å leggje til rette for at barn får utvikla ei sunn fysisk og psykisk helse, samtidig som det legg eit fundament for framtidig samfunns- og arbeidsliv. Barnehagen spelar ei viktig rolle i å gje barna erfaringar som legg grunnlaget for dei moglegheiter dei får seinare i livet og som har verdi for deira vidare livslaup og eit liv i eit komplekst og mangfaldig samfunn.
5
Ein av barnehagen sine viktigaste oppgåver er å jamne ut sosiale forskjellar, samt være helsefremmande og førebyggande. Vårt mandat er å førebygge, handtere og stoppe ein kvar form for krenking og mobbing.
Vårt arbeid med relasjonelle evner, og utviklingsarbeidet Livsmestring for dagen og morgendagen er førebyggande tiltak for å hindre krenkingar og mobbing. Det er avgjerande at vaksne er deltakande i leik og sosialt samspel for å unngå at barn vert utestengd. Vi er derfor særleg oppmerksam på å skape eit psykososialt barnehagemiljø som sikrar barna sin deltaking i leiken.
Lovar og reglar som har innverknad på barnehagedrifta
Barnehagedrifta vår er omfatta av reglar om opplysningsplikt til sosialtenesta og barnevernstenesta, gjennom barnehagelova § 21 og § 22.
Dette inneber at me til beste for barn, blant anna har eit tett samarbeid med eksterne instansar som PPT (Pedagogisk-psykologisk teneste), BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien), barnevernstenesta og politi. Barnehagane deltar jamleg på samarbeidsmøte med konsultasjonsteamet som består av representantar frå barnevernstenesta, BUP, helsestasjonen, PPT, politi, familievernkontoret og krisesenteret.
Vi er også omfatta av Avverjelsesplikta, som er heimla i straffeloven § 139 og som omhandlar plikt til å søkje å avverje forbrytelsar
«Alle barn skal erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen.» (Rammeplan for barnehagar)
6
Informasjon om barnehagen
Innhald
Akasia Valen barnehage
Omsorg
Leik
Danning
Læring
Medverknad
Barnehagens satsingsområde
Fagområda/Progresjon
Digital praksis
Lokale satsingar
Planlegging, vurdering og dokumentasjon
Kultur og tradisjonar
Samarbeid
Overgangar
Godkjent i SU 12.06.20
7
Akasia Valen barnehage
Valen barnehage opna 22.oktober 2012. Me er ein heiltidsbarnehage med plass til 125 barn frå 0 – 6 år fordelt på 5 avdelingar. Avdelingane som er i bruk kommande år er Månetoppen 3 – 6 år, Tiriltoppen 3 – 6 år, Trollskogen 0 – 3 år og Mummidalen 0-3 år. Det er 14 tilsette i barnehagen.
Akasia Valen barnehage er «barnehagen mellom fjord og fjell» og me ligg fint til på Valen med utsikt over sjøen. Me har eit stort uteområde som er utfordrande og spennande med både tre, klatrevegg og ulike apparat som er godt tilrettelagt for variert bevegelse. I nærmiljøet vårt har me skog, mark og sjø, og turmåla våre er dermed varierte. Hatlane, Velteplassen, Postvegen og Sjukehusparken er flittig brukte turmål. Me har fått oss eigen lavvo i Hatlane, og der har me mange gode naturopplevingar. På Valen har me garden som høyrde til Sjukehuset og me har Ritellet der hestane går ute. Kyrkja og nærbutikken ligg i gangavstand frå barnehagen. Næraste nabo er Valen skule der me er på besøk i Valeparken og på skuleplassen.
Me er heldige som har ein flott gymsal med forskjellig utstyr i barnehagen. Me har balansebommar, ribbevegg, store puter og eigen Smartboardtavle. Alle måltid blir servert i barnehagen. Avdelingane har eit varmt måltid i veka der dei serverer middag, middagen er ein pedagogisk aktivitet i lag med barna. Me legg vekt på sunt kosthald og gode, varierte matopplevingar.
Me brukar samspelsmetoden Dialog i møte med barnet. Dialog er eit pedagogisk arbeidsreiskap for å sikre god relasjonskompetanse. Denne metoden har dei tilsette hatt kurs i, og me er bevisste på å anerkjenne kvart barn og møte det som eit subjekt.
Barnehagelova § 1 seier at barnehagen skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet, åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet. Desse verdiane er forankra i menneskerettane. Med bakgrunn i dette har me kvart år eit solidaritetsarbeid i samarbeid med FAU der me samlar inn pengar. Solidaritetsarbeidet me har valt ut er Sykehusbarn. Sykehusbarn er ei stifting for barn på sjukehus. Målet med solidaritetsarbeidet er å bidra til og skape lyspunkt og glede for barna som er på sjukehus. Barna våre lærer om nestekjærleik, solidaritet og respekten for menneskeverdet gjennom dette arbeidet.
Satsingsområdet vårt i år er henta frå Rammeplanen om Livsmeistring og helse. Temaet me har vald ut er «Glade utebarn». Under dette satsingsområdet har me fokus på å bli glade i naturen, få opplevingar gjennom å vere ute, å ta vare på naturen/berekraft, naturfenomen og mat ute. Gjennom desse opplevingane kjem sosialt samspel naturleg inn. Me har fokus på vennskap, krenkingar og mobbing når me er ute. Dette kan du lese meir om under kapitelet Satsingsområdet seinare i planen.
8
Omsorg
Omsorg kjem til uttrykk i alle situasjonar og er den mest naturlege delen av kvardagen i barnehagen. Omsorg er ein føresetnad for barna sin tryggleik og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærleik. Gjennom kos, klemmer, samtalar, lesestunder, stellesituasjonar, måltid, garderobesituasjonar og leik knyt me gode relasjonar med barna.
Barnehagen legg til rette for omsorgsfulle relasjonar mellom barna og dei vaksne og mellom barna. Dei vaksne arbeider for eit miljø som ikkje berre gjer barna til mottakar av omsorg, men som også verdsett barna sine eigne omsorgshandlingar. Barn i ulike aldrar har ulike behov for omsorg, og det er viktig at dei vaksne har kunnskap om omsorg og tydinga omsorg har for barnet. For å få til den nære omsorgsfulle relasjonen, deler me barna i små grupper i løpet av dagen, slik at kvart barn får ivaretatt sine behov.
Dei vaksne i Valen barnehage:
Viser at dei bryr seg om barnet og møter det som eit subjekt Varetar barna sine behov for fysisk omsorg, inkludert behov for ro og
kvile. Er følelsesmessig nært og mentalt til stade – er på Er barna sin trygge base Har augekontakt og fylgjer barnet sitt initiativ Ser kva barnet er opptatt av, sett namn på det og snakkar med barnet på
ein fin måte Skapar ein god dialog der man bytter på å snakke og å lytte til kvarandre Set positive grenser Anerkjenner barnet og tar barnet sine uttrykk på alvor, og bekreftar at dei
forstår det barnet vil kommunisere
9
Leik
Leik er ei grunnleggjande livs- og læringsform. Typisk for leik er at den er indremotivert. Den er ofte forbundet med spenning og lyst og har difor sterk tiltrekkingskraft for barn. Barn i leik sett verkelegheita til side.
Gjennom leiken lærer barna seg sjølv og si omverd å kjenne. Den bidrar til allsidig utvikling og gjev grunnlag for læring på alle områder. Når barna leiker gjer dei seg erfaringar, utforskar, prøver ut, får kunnskapar og utviklar sjølvtillit.
Leik er eit viktig kultur og samfunnsfenomen, og er eit hovudelement i barnekulturen.
I Akasia Valen Barnehage står leiken sentralt og blir anerkjent. Barna har like moglegheiter til og bli sett, høyrt og oppmuntra til og delta i leiken og fellesskapet leiken gjer. Me gjer gode vilkår for leik, vennskap og barna sin eigenkultur. Leiken er ein arena for utvikling og læring. Gjennom leiken bidrar barnehagen til at alle barn opplever glede, humor, spenning, engasjement og trivsel.
Personalet i Valen Barnehage:
Hjelper barna med å utvikle god leikekompetanse. Er til stades og tilgjengelege for barna i leiken. Gjer hjelp og støtte for å hjelpe barn inn i leiken. Deler leiken i grupper. Legg til rette for leikesituasjonar og inspirasjon i leiken Observere, fylgjer opp og utvidar det barna allereie er opptekne av. Gjer varierte erfaringar og opplevingar slik at barnet opplever ein
progresjon i leiken.
10
Danning
I Akasia Valen barnehage jobbar ein i fellesskap med andre for å utvikle sin identitet og sjølvstende.
Barna søkjer kunnskap, dei vurderer og reflekterer over vedtekne sannheitar, stilla spørsmål og yta motstand på andre og eigne sine vegne. Ein ser på det som viktig at barna si sjølvstendige tenking vert respektert.
Barnehagen er opptatt av at ein gjennom dialog utviklar kunnskap, haldningar og verdiar saman. Gjennom denne felles prosessen anerkjenner me barna som sjølvstendige menneske med følelsar og tankar.
Den tidlege ikkje verbale dialogen spedbarnet og foreldra har gjennom turveksling er eit grunnleggjande skritt i danningsprosessen. Det same kan ein sjå blant barna på småbarnsavdelinga der den kroppslege leiken barna imellom er prega av turveksling for å verta klokare på seg sjølv og omverda.
Språket vårt er ein viktig del av danningsprosessen vår. Den språklege utviklinga til barna handlar også om barnas danning av eigen identitet.
Danning er ein livslang prosess som også handlar om å utvikla evne til å reflektera over eigne handlingar i samspel med andre menneske. I barnehagen vår jobbar me med at alle barn tilpassar seg normer og verdiar som finnes i samfunnet, som t.d å seie takk.
Personalet i Valen barnehage:
Anerkjenner barna som individ med tankar, følelsar og intensjonar Er tydeleg til stades og engasjert i barnas trivsel og utvikling Støttar barnet i identitetsutviklinga si Set ord på og bekreftar barnas uttrykk og opplevingar Viser respekt og interesse for barna sin kommunikasjon Hjelper barnet med å handtere livet gjennom å anerkjenne deira
nysgjerrigheit og utprøving av omverda
11
Læring
Læring i barnehagen skjer gjennom leiken og det daglege samspelet, gjennom tette vennskapsband og nære relasjonar som barna bygger saman med oss vaksne. Utan leik i barnehagen, har vi ikkje læring. Desse omgrepa er avhengig av kvarandre.
Læring i barnehagen skjer på barna sine premisser og interesser, er lystbetont og prega av trygge og omsorgsfulle situasjonar mellom barn og vaksne. Barnehagen har eit heilskapleg og omsorgsfullt læringsomgrep. Dette betyr bl.a. at læring i barnehagen er tilpassa dei ulike aldersstega. Det betyr også at læring skjer gjennom kvardagssituasjonar som t.d. ved måltid eller ved påkledning.
Barnehagen legg bl.a. til rette for læring gjennom nye tema, materiale og reiskapar som gjer meiningsfulle opplevingar og ny innsikt. Læring skjer gjennom å bruke naturen som arena for leik, undring og utforsking. Barna sansar, opplev, leiker, lærer og skapar med kroppen som utgangspunkt. Gjennom utvikling av innhaldet i eit tema/prosjekt sørgjer barnehagen for progresjon av innhaldet.
Dei vaksne i Valen barnehagen:
Har kunnskap om samanhengen mellom leik og læring Legg til rette for eit trygt og godt læringsmiljø Legg til rette for ulike tema og prosjekt om kan vekkje barna sine
interesser og engasjement Er nysgjerrige, støttar barna si undring og initiativ til å forstå
samanhengar Grip tak i barna sine spørsmål og deira vitebegjær
12
Medverknad
Medverknad i barnehagen handlar om å gje barna moglegheit til å påverke sin eigen kvardag og felleslivet i barnehagen. Det handlar i stor grad om å sikre at alle blir høyrt og lytta til, og at alle opplever at dei har tyding for det som skjer i kvardagen i barnehagen. Medverknad står sentralt i danningsprosessen. Tanken om barns medverknad bygger på idear om likeverd og respekt for kvarandre. Å møte kvart barn sitt behov for omsorg, tryggleik, tilhøyrsle og anerkjenning sikrar at dei medverkar og tar del i fellesskapet som speglar arbeidet vårt med demokrati i barnehagen. Men medverknad handlar ikkje om at barna bestemmer og tar avgjersler sjølve utan rettleiing frå ein vaksen, men at me vaksne tar barna sine ynskjer og behov på alvor og lar dei få oppleve ein demokratisk deltaking. Barna har ulike uttrykksformer utifrå alder, behov og føresetnader, og kvart er med og bidrar til barnehagen sitt innhald.
Dei vaksne i Valen barnehage:
Tar barna på alvor, lyttar og er oppmerksame for barna sine meiningar og uttrykksformer. Tar barna med i planlegging av aktivitetar. Under morgonsamling, før ein skal på tur etc, får barna komme med innspel til planlegginga.
Viser interesse for barna sine initiativ og skaper vidare ein arena for undersøking og læring.
Observerer barna, er støttespelarar og gjer vidare impulsar utifrå barna sine interesser og behov.
Tilpassar kvardagen til barnas alder, individuelle føresetnader, erfaring, interesser og behov. Deler i grupper for å lettare sjå kvart barn.
13
Barnehagens satsingsområde
I Akasia Valen barnehage fortsett me og jobbar vidare med Livsmeistring og helse, henta frå Rammeplanen. Etter å ha evaluert fjorårets satsingsområde vil me i år ha fokus på å bli glad i naturen og det å vere ute. Barna skal få ulike opplevingar i naturen, lage og ete mat ute, ha fokus på berekraftig utvikling og sosialt samspel.
Me har kalla satsingsområdet vårt for barnehageåret 2020 – 2021 for GLADE UTEBARN.
Naturen og naturopplevingar
I barnehagen opplever barna naturen fyrst og fremst gjennom leik utandørs og turar i nærmiljøet. Når barna leiker ute er det ofte ein annan leik enn den som går føre seg inne. Uteleiken er meir grovmotorisk og barna brukar større delar av kroppen. Ulike studiar viser at det er mindre konfliktar mellom barna og mindre støy når dei leikar ute. Fantasi og kreativitet blir stimulert av dei moglegheitene naturen gjer. Ingen andre miljø gjer like gode sansemotoriske utfordringar og like stort mangfald av moglegheiter som naturen gjer. Naturen er dermed ein god arena for utvikling på mange områder.
Dette året aukar me fokuset vårt på uteaktivitetar, med meir utetid både i barnehagen og i naturen. Utetida blir fylt med aktivitetar som er i tråd med rammeplanen og årsplanen. Me jobbar bevisst med uteområdet som ein pedagogisk arena. Aktivitet og læring i uterommet gjer at mange sansar blir mobilisert samtidig, og barnet knyt på mange måtar seg sjølv til læringssituasjonen i større grad enn ved ein teoretisk tilnærming. Naturen har utfordringar for alle og serverer eit mangfald av moglegheiter. Å klatre opp på ein stein kan vere lett for ein femåring og umogleg for ein to- åring. Steinen kan ein klatre opp på frå alle kantar, og straks barnet er komme oppå, kan det prøve ei ny rute. Gjennom leik ute får barna kontakt med naturen utan at barna er bevisst på akkurat det. Dette gjer at dei føler nærleik til naturen, og etter kvart som dei brukar tid i naturen vil dei få denne nærleiken «under huda». Dette vil påverke dei gjennom resten av oppveksten, og gje dei eit ynskje om å ta vare på naturen.
Dei minste barna blir tidleg kjent og får erfaringar med livet ute i barnehagen vår. Aller fyrst blir dei kjent på uteleikeplassen vår, for deretter å utforske turstiar og tur plassar i nærmiljøet. Dei minste tar del i utelivet på sin eigen måte og i sitt eige tempo. Me legg til rette og tilpassar utetida etter barnet sitt behov. Ein liten kropp toler berre det den toler, uansett ver og vind. Personalet
14
har derfor eit stort ansvar for å legge til rette for at dei minste barna i barnehagen opplever naturen som eit godt sted å vera.
Med utgangspunkt i desse erfaringane blir det å vere ute i lengre periodar ein naturleg del av kvardagen i Akasia Valen barnehage. Me tilpassar aktivitetar og opplegg utifrå barnets alder og modning. For dei minste går turane i nærmiljøet, til Ritellet, Sjukehusparken og rundt i bygda vår. Mens for dei som er litt eldre går turen til Hatlane, Tarzanløypa etc. Her vil det gradvis skje ein progresjon.
Barn deler naturopplevingar seg imellom, og det er viktig å gje rom for fellesskapet barna har i opplevingane, slik me gjer rom for barna sin leik. Barna utforskar, oppdagar og opplever saman, og opplevinga blir utgangspunktet for vennskapet og fellesskapet som dei drar med seg inn i relasjonen til andre barn. Forsking seier at bruk av friluftsliv i barnehagen gjer auka trivsel, betre sosialt miljø med færre konfliktar mellom barna. Dette er igjen førebyggjande for mobbing og krenkingar, og hjelper oss i arbeidet med at alle barna i Akasia Valen barnehage opplever eit miljø fritt for mobbing og krenkingar
Matlaging ute er med å gje ei god naturoppleving. Me har ei bålpanna i barnehagen som brukas til ulike måltid. Me har og ei bålpanna i Hatlane som me fekk i gåve av foreldra, der kan me lage enkle måltid når me er på tur. Ei god niste gjer same nytten når me er på tur eller et ute i barnehagen. Det å sitje på graset eller under eit tre og ete lunsj eller frukt, gjer at barna brukar fleire sansar og får ei anna oppleving enn ved bordet.
Dei vaksne i Akasia Valen barnehage:
Gjer barna mangfaldige naturopplevingar og erfaringar med vekslinga i årstidene og med alle typar vær og vind
Legg barnehagekvardagen til rette med eit mangfald av opplevingar i og med naturen.
Legg til rette for at barna får ei byrjande forståing for dyr og vekstar og deira tyding for matproduksjon
Legg til rette for at barn opplever glede, undring, nysgjerrigheit og eksperimentering i møte med naturen, vekstar, fuglar, dyr, småkryp og insekt
Legg til rette for at barna får erfaring med teknikk som kan bli brukt i leiken i kvardagslivet
15
Berekraftig utvikling
Berekraftig utvikling handlar om at barna lærer å ta vare på seg sjølve, kvarandre, og naturen. Det handlar om at menneske som lever i dag, får dekka dei grunnleggjande behova sine utan å øydeleggje for framtidige generasjonar sin sjanse til å få dekt sine behov. I Akasia Valen barnehagen er me så heldig å ha natur rundt oss. Når me er på tur ute kan t. d spindelvevet i eit blåbærris eller ein dam med insekt, vere ting me stoppar opp for og snakkar om samanhengen i naturen. Tiltak me vil jobbe med er Kilde sortering, plukke søppel, ta vare på det me har/reparere øydelagde leiker.
Dei vaksne i Akasia Valen barnehage:
Er nysgjerrige i lag med barna Er kompetente og legg til rette for naturopplevingar og bidrar til
berekraftig utvikling Legg til rette for at barna utviklar respekt og ei gryande forståing for
korleis dei kan ta vare på naturen. Er miljøbevisste. Er eit godt forbilde og viser med handling at dei har respekt for naturen og
er interessert i å ta vare på den. Som å plukke boss når me er på tur, ikkje brekke greiner av treet, etc.
16
Sosialt samspel – Glade utebarn
Barna i Akasia Valen barnehage opplever glede og trivsel saman med andre barn i kvardagsaktivitetar, leik og læring i barnehagen. Dei finn seg vener, og blir møtt i eit forhold der den enkelte opplever seg som godteken og verdsett for akkurat den han eller ho er. Også dei yngste barna har sterke vennskapsrelasjonar, og mange barn gjer uttrykk for at det beste ved barnehagen er å få møte andre barn og leike med vennene sine. Vennskap medverkar til kjensle av deltaking og fellesskap som igjen medverkar til positiv sjølvkjensle. Barna føler seg sett og anerkjent for den dei er og barnehagen synleggjer det einskilde barn sin plass og verdi som fremmer mangfaldet i barnehagen vår. Opplevingar saman med andre barn ute i barnehagen eller på tur, kan vere vegen inn i nye vennskap. Det å ha venner er ein viktig faktor mot krenkingar, uheldige samspelsmønster og mobbing. Med naturen som leikearena enten ute i barnehagen eller på tur styrker me barna si fysiske og psykiske helse.
Dei vaksne i Valen barnehage
Gjer barna opplevingar der dei kan danne vennskap og tilhøyrsle Tar ansvar om nokon blir utsett for erting eller plaging Hjelper barna og legg til rette for at barna respekterer kvarandre Er ansvarlege for at barnehagemiljøet er slik at barna trivest og er
trygge
17
Fagområda
Glade utebarn
Natur, miljø og teknologi
Friluftsopplevingar og erfaringar i naturen året rundt
Berekraftig utvikling Naturfenomen og fysiske
lover Blir glade i naturen
Kommunikasjon, språk og tekst
Leik med språk i naturen
Formidling av tekstar/forteljingar
Kunnskap om naturen
Språk som relasjonsbyggjar og reiskap til konfliktløysing
Kropp, rørsle, mat og helse
Rørsleglede Matglede -mat ute Meistring ut frå
eigen ståstad Sosialt samspel Fysisk og psykisk
helse
Kunst, kultur og kreativitet
Kunst og kultur i naturen
Kreativitet, fantasi og skaparglede, naturmateriell
Tilhøyrsle gjennom skapande aktivitet
Mengd, rom og form
Forstå samanhengar i naturen og universet
Matematikk i naturen Stille spørsmål, resonnere,
og søkje løysingar
Nærmiljø og samfunn
Utforske nærmiljøet Kjend med lokalhistorie Utfordringar og like høve
til og delta
Etikk, religion og filosofi
Reflektere over eksistensielle og etiske spørsmål
Respekt for naturen Respekt for kvarandre,
ulikheiter og mangfaldet.
18
Klar prosjektet
Gjennom KLAR prosjektet vårt jobbar me med inkluderande barnehagemiljø. Målet vårt er at Alle barn skal oppleva og vere del av eit trygt, godt og inkluderande barnehagemiljø, fritt for mobbing og andre krenkingar Dette er og noko som Kvinnherad kommune har som satsing. Bakgrunnen for denne satsinga er at trass i mange års satsing og fokus, er det framleis for mange barn som opplever å ikkje vera del av eit trygt og godt barnehage – og skulemiljø. Satsinga ser heile utdanningslaupet i samanheng.
I Klarprosjektet har me kompetanseheving gjennom Akasia og i barnehagen. Kommunen har ulike fagdagar rundt dette temaet og då er dei private barnehagane inviterte. Arbeidet omfattar kompetanseheving for å betra utøving av fremjande og førebyggjande arbeid og korleis handtere mobbing og andre krenkingar. I kommande år jobbar me vidare med krenkingar og mobbing i utviklingsprosjektet vårt Klar. Me nyttar og samspelsmetoden Dialog i dette arbeidet.
Progresjon
Progresjon er framgang, fram skritt og utvikling. I barnehagen legg me til rette for varierte aktivitetsmoglegheiter som bidrar til progresjon for barna. Utvikling og progresjon i småbarnsalderen er ein samanheng mellom å tileigna seg kunnskap og lære seg ferdigheitar. Det er store individuelle forskjellar på når barna når milepålar og når dei er klare for ny læring.
For å kunne sikre progresjon i barnehagen krev ein engasjerte og faglege tilsette, som kjenner alle barna godt og som dermed legg til rette for utvikling og framgang for både det einskilde barnet og barnegruppa. I val av pedagogisk innhald, arbeidsmåtar, leiker, materiell og utforming av det fysiske miljøet legg me til rette for progresjon.
Progresjonen i satsingsområdet vårt vil vere naturleg utifrå barna sitt alders – og modningsnivå.
19
Digital praksis
Dagens samfunn blir meir og meir prega av den digitale kvardagen. Bruk av digitale verktøy og krav til digital kompetanse er noko dagens barn møter på eit tidleg tidspunkt.
Eit digitalt verktøy kan vere eit kamera, pc, smartboard, kopieringsmaskin eller Ipad. Me legg til rette for leik, kreativitet og læring av digitale verktøy, og dei vaksne er aktive med barna i samband med bruk av digitale verktøy i barnehagen. I barnehagen vår er det ei pedagogisk målsetting ved bruken av dei digitale verktøya, t.d., at det digitale verktøyet vert brukt til språkutviklingsarbeid i barnehagen, gjennom appar der ein får ny kunnskap, etc.
I barnehagen har alle avdelingane mobiltelefon og Ipad som er eit godt digitalt verktøy som me bruker aktivt i lag med barna. I gymsalen har me ei smartboard tavle som blir flittig brukt når barna er i gymsalen. Me høyrer på musikk, ser film/eventyr og dansar. Kvar avdeling har og DAB-radio med cd spelar og Bluetooth. Skrivaren blir brukt mykje, barna er med dei vaksne på dataen og finn teikningar, faktakunnskapar etc., som blir tatt med i det pedagogiske arbeidet på avdelinga.
I Valen barnehagen utøver me digital dømmekraft, og barna får utvikle ei gryande etisk forståing knytt til digitale verktøy.
20
Lokale Satsingar
Trafikksikker barnehage
Akasia Valen barnehage er godkjend som ein Trafikksikker barnehage. Alle barnehagane i Kvinnherad kommune er med i dette prosjektet. Trafikksikker barnehage er eit konsept som er utarbeidd for å sikre at trafikktryggleiksarbeidet til barnehagen oppfyller krava i lover og forskrifter.
Barnehagen har ansvar for tryggleiken til barna, og det er mange måtar å knyte trafikkopplæring til arbeidet vårt i barnehagen.
Trafikkopplæring i barnehagen vår:
Barna og vaksne brukar refleksvestar når dei er på tur ute i trafikken. Barna lærer trafikkreglane for fotgjengarar Barna lærer å bruke sansene sine i trafikken Barna lærer å bruke bilbelte, sykkelhjelm og refleks Dei vaksne er rollemodellar og har ansvar for at barn utviklar evne til
refleksjon og risikoforståing, t. d når ein skal gå over vegen. Barnehagen har i nært samarbeid med foreldra hovudansvaret for å lære
barna korleis dei skal opptre som fotgjengarar i trafikken, og for å gjere dei klare til å ferdast på skulevegen.
Trafikksikkerheit blir tatt opp med foreldra på foreldremøte kvar haust. Barnehagen gjennomfører jamlege risikovurderingar knytt til
trafikksikkerheita ved barnehagen sin parkeringsplass og trafikk utanfor barnehagens område
21
Planlegging, vurdering og dokumentasjon
Barnehagen er ei pedagogisk verksemd som skal planleggjast, dokumenterast og vurderast.(Rammeplanen)
Målet med barnehagen som ei pedagogisk verksemd, er å gje barna eit tilrettelagd tilbod i tråd med barnehagelova og rammeplanen.
Planlegging i Akasia Valen barnehage:
Gjer kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppa. Synleggjer korleis barnehagen fortolkar og realiserer rammeplanen og er
utgangspunkt for refleksjon og utvikling av verksemda. Er basert på kunnskap om trivselen til barna og den allsidige utviklinga
deira. Er basert på observasjon, dokumentasjon, refleksjon, systematisk
vurdering og samtalar med barn og foreldre
Dokumentasjon Dokumentasjon handlar om å synleggjere det me gjer i barnehagen, og gjer grunnlag for refleksjon og læring. Gjennom måla og delmåla me har for periodeplanen reflekterer dei tilsette over kva og korleis dei har nådd måla. Dette kjem fram i evalueringa som er ein dokumentasjon på kva og korleis vi har jobba med måla våre. Dokumentasjonen gjer foreldra, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemynde informasjon om kva barna opplever, lærer og gjer på i barnehagen. Barna på avdelingane er deltakande i dokumentasjonen over månaden som blir hengt opp i garderoben kvar månad.
Kva og korleis me dokumenterer er satt oppi skjema nedanfor.
Kva dokumenterer me: Satsingsområdet vårt Periodeplan Kvardagen vår
Korleis dokumenterer me Tv skjermen i garderoben Årsplan Periodeplan, månadsplan,
evaluering Facebook/MyKid
Ansvar: Styrar har ansvar
for å setja i gang prosessane
Alle tilsette har ansvar for utføring
22
Vurderingsarbeidet Overordna mål for vurderingsarbeidet er å sikre at alle barn får eit tilbod som er i tråd med barnehagelova og rammeplanen.
Korleis vurderer me:
Me vurderer jamleg gjennom evaluering av periodeplan, aktivitetar, rutinesituasjonar.
Me vurderer trivselen til det einskilde barn og barnegruppa gjennom observasjon og samtalar med barna
Me nyttar vurderingsverktøy i vurderingsarbeidet vårt. Måla i periodeplanen vert for kvar periode vurdert som nådd, delvis nådd og ikkje nådd.
Me vurderer arbeidet vårt på møter, ved observasjonar og gjennom foreldresamarbeid og brukarundersøking.
Vurderingsarbeidet vårt byggjer på refleksjonar som heile personalgruppa er involvert i.
Refleksjon i vurderingsarbeidet:
Gjer personalet eit utgangspunkt for vidare planlegging og gjennomføring Bidrar til diskusjonar om innhaldet i og oppgåvene til barnehagen Personalet lærer av eigen praksis og utviklar barnehagen som pedagogisk
verksemd
Kvart år gjennomfører me foreldreundersøking via Udir til foreldre. Den gjer oss viktig informasjon om kvaliteten i barnehagen og me oppfordrar alle foreldre til å delta på foreldreundersøkinga. I etterkant av undersøkinga lagar kvar avdeling ein handlingsplan. Våren er tida for evaluering av årsplanen, dette er eit samarbeid mellom tilsette og foreldre. Evalueringa gjer oss tilbakemelding på drifta vår og sikrar foreldre sin rett til medverknad. Gjennom vurderinga er me heile tida i utvikling. Me reflekterer over erfaringane våre og legg grunnlag for vidare arbeid. Systematisk vurderingsarbeid legg grunnlaget i arbeidet med å gjera barnehagen til ein lærande organisasjon.
Årets vurderingsområde er førebygging av krenkingar og mobbing. Me knytt dette opp mot arbeidet vårt med utviklingsprosjektet Klar. Me vil evaluere vurderingsområdet vårt i november og i mai.
23
Kultur og tradisjonar
Månad Aktivitet Merknader
August
Tilvenning nye barn Nye barn starter i barnehagen. Aktivitetsnivået blir tilpassa ut i frå tilvenning
September
Brannvernveke Foreldremøte
Me har brannøving og andre brannrelaterte aktivitetar i saman med barna Felles og avdelingsvis
Oktober FN dagen Barnekonvensjonen
Blir markert på avdelingane.
November Desember Markering av advent/jul
Lucia Julevandring i kyrkja Songstund i kyrka Lysfest Grautfest Foreldrefrukost
Avdelingsvis. Følg med på planene. Skulekameratane 3 – 6 år 1 – 2 år I samarbeid med Fau Avdelingsvis
Januar Februar Karneval
Fastelavn Samenes nasjonaldag
Felles for heile huset Fastelavensris/bilete, bollar 06.02
Mars Solidaritetsarbeidet Barnehagedagen
Me har innsamling til Sykehusbarna
April Markering av påske Påskefrukost med foreldre Påskevandring
Følg med på periodeplan og månadsplan Skulekameratane
Mai Markering av 17. mai
Me øver oss på å gå i tog. Skulekameratane ber fana
Juni Sommaravslutning Avslutningsfest/aktivitet for skulekameratane
Felles markering i samarbeid med Fau. Ettermiddag
24
Samarbeid
Samarbeid barnehagen – heimen er viktig for å bygga god relasjon og tillit mellom føresette/barn og personalet i barnehagen. Føresette er barna sin hovud omsorgsgjevar, og har sterkast påverknad på sine barn. Samarbeidet mellom heimen og barnehagen har barnets beste som mål. Barnehagen legg til rette for foreldresamarbeidet som er prega av gjensidig respekt og toleranse, og har ein god dialog med føresette som er ein føresetnad for og danna grobotn for eit godt samarbeid.
I Akasia Valen barnehage skal:
Føresette kjenne seg trygge på at barnet har det bra og veit at dei kan ta kontakt om det er noko
Føresette ha dagleg kontakt med personalet på avdelinga gjennom hente – og bringesituasjonane, og via MyKid
Føresette få den informasjonen dei treng om barnet og korleis dagen har vore når dei hentar barnet
Føresette oppleve at dei har medverknad gjennom Fau og Samarbeidsutvalet
Føresette oppleve respekt og tillit og blir tatt imot på ein imøtekommande og inkluderande måte kvar dag.
Me har foreldremøte 1 – 2 gonger i året. Det fyrste er på hausten etter oppstart. Avdelingane tilbyr foreldresamtalar 2 gonger i året, haust og vår. Me har og foreldreundersøking kvart år.
For å sikre eit godt samarbeidet med heimane, har barnehagen eit foreldreråd og eit samarbeidsutval. Foreldrerådet består av foreldra/dei føresette til alle barna og fremjar deira fellesinteresser og bidra til eit godt samarbeid mellom barnehagen og foreldra. Kvar avdeling har 2 foreldrerepresentantar som blir vald på foreldremøte om hausten.
Samarbeidsutvalet er eit rådgivande, kontaktskapande og samordna organ. Samarbeidsutvalet består av foreldre/ føresette, tilsette og eigar. Eigar sin representant stiller ved behov.
Samarbeid i barnehagen
I Akasia Valen kjenner dei tilsette alle barna og barna kjenner alle dei vaksne i barnehagen. Me samarbeider når me opnar om morgon og om ettermiddagen, då er barna samla på avdeling Månetoppen. Det er ulike vaksen som tar imot barna som kjem og på det viset er barna kjend med alle tilsette og betre kjend med barna på tvers av avdelingane. Me har felles arrangement som markering av 17.mai, felles julemiddag og Grautfest. Me samarbeider i kvardagen under møter i utetida, og på turar og aktivitetar. Dette
25
hjelper oss i prosessen med å bli trygge og kjende med alle barn og vaksne på huset. Skulekameratane samarbeider på tvers av avdelingane og har samlingar gjennom heile året.
Overgangar
Når barnet startar i barnehagen
Når barnet startar i barnehagen for fyrste gong er det ein milepåle i livet deira. For at barnet får ein god og trygg start i barnehagen gjer personalet i barnehagen dette:
Før sommaren har barnehagen foreldremøte med foreldra til dei nye barna som skal starte
I samarbeid med føresette gjer personalet starten god og trygg. Tilpassar rutinar og organiserer tid og rom slik at barnet får tid til og bli
kjent, etablere relasjonar og knyte seg til personalet og til andre barn. Har tett oppfølging den fyrste tida, slik at barnet opplever tilhøyrsle og
føler at det er trygt å leike, utforske og lære. Nokre barn treng lenger tid enn andre med og bli kjent, dette er det viktig
og ha ein god dialog med føresette om Har oppstartssamtale med føresette i løpet av den fyrste tida
Akasia Valen barnehage har utarbeida ein rutine som føresette får tilsendt i god tid før oppstart. Her er det laga ein plan på korleis barnehagen ynskjer at tilvenninga i barnehagen skal vere. Dette er eit godt hjelpemiddel for ei god tilvenning i barnehagen.
Overgangar i barnehagen
I barnehagen skjer det overgangar frå liten til stor avdeling og bytte av avdeling. Me har kommande år 2 småbarnsavdelingar. Når barna er store nok, byrjar dei på stor avdeling. Når det er overgangar i barnehagen:
Sørgjer personalet for at overgangane blir trygge og gode for både barna og føresette.
Sørgjer personalet for at barnet får tid og rom til og bli kjende med dei andre barna på avdelinga og nytt personale.
I forkant av overgangen til stor avdeling har me i Akasia Valen barnehage laga ein plan for korleis overgangane er. Den er eit godt verktøy for oss når me skal flytte barn til ein annan avdeling slik at me sikrar at barna får ein god og trygg overgang.
26
I god tid før ferien startar tilvenning frå liten til stor avdeling ved at ein vaksen frå småbarnsavdelinga er med barna på den store avdelinga faste besøksdagar for å lette tilvenninga i august. Ein vaksen på stor avdeling er kontaktperson og tar imot barna.
Utvekslar informasjon om barna som skal bytte avdeling for å sikre ein god overgang
Me tar omsyn til at barna frå småbarnsavdelinga får vener med seg over til ny avdeling.
Personalet legg til rette for at føresette blir kjende med personalet på ny avdeling og får helse på dei.
Overgang Barnehage - skule
Kvinnherad kommune har plan for overgang barnehage – skule ”Klar til skulestart”. Planen er retningsgivande for den enkelte barnehage og skule, og er med og gje det einskilde barn ein trygg og god overgang. Me har samarbeidsmøte med Valen skulen kvar haust der me planlegg samarbeidsaktivitetane.
Barna i Valen barnehage:
Opplever ein god avslutning på siste året i barnehagen. Tar del i opplegg for skulekameratane i barnehagen
o Turar, aktivitetar og skuleførebuande aktivitetar Tar del i aktivitetar i samarbeidet mellom barnehage – skule
o Leik på skuleområdet, turar og aktivitetar i lag med fadrane og skuleførebuande aktivitetar på skulen
Lærer seg å lytte og ta imot beskjedar Får interesse for tal, bokstavar og omgrepsforståing Blir kjend med skulen Gler seg til å byrja på skulen
Den vaksne i Valen barnehage:
Er bevisst på barnas sjølvstende, som av - på kledning, toalett, hygiene Er bevisst på barna sin sosiale kompetanse slik at dei er rusta til å møte
skulen Utarbeidar fellesplan for skulekameratane for barnehagen og ein lokal plan
for samarbeidet med skulen Er kjend med planen «Klar til skulestart» Pedagogisk leiar gjennomfører overføringssamtale med skulen etter
samtykke frå foreldra. Linkar me kjem til og bruke er:
https://www.xn--forskerfr-t8a.no/
https://miljoagentene.no/
https://www.jegvet.no/
27
29