STREET ART

Illustrert KUNST ordbok definerer Street art eller gatekunst på følgende måte:

”Ukommersielle plakater og malerier, på murer og plankeverk, vanligvis med tilknytning til

det lokale bysamfunn og ofte med politisk innhold”.1 Rita Rodin Nyhuus forklarer at

uttrykksformen består av flere former som grafitti, klistremerker, maleri, sjablongbruk og

plakater.2

Løren skole hvor jeg arbeider er en helt ny skole, den er bygget i en minimalistisk stil med

store hvite flater, glassvinduer og åpne rom. Området som jeg har valgt er en del av en lang

glassgang, som er et område som mange elever bruker på vei inn og ut av skolebygningen i

friminuttene. Dette er et område som ber om litt farge og kreativ utfoldelse, som kan tiltrekke

og forundre dem som har sin hverdag på skolen. Jeg tenker at stedet kan sammenlignes med

en vei. Den delen av glassgangen vi skal arbeide på er også en del av baseområdet hvor

3.klassingene har garderoben sin. Dette skal være vår gate og vår vegg, her skal 3.klasse

elevene få ”skrive på veggen” bokstavlig talt. Vi arbeider mye med å skrive setninger og

tegnsette disse riktig med spørsmålstegn, utropstegn og punktum. Jeg tenker at å få skape

setninger på en ”vegg” med et budskap kan knytte norsk, samfunnsfag, K & H samt

grunnleggende ferdigheter 3sammen i et tverrfaglig prosjekt.

1 Edward Lucie-Smith, Illustrert KUNST ordbok 5.opplag (NKS forlaget 2009), 712 Rita Rohdin Nyhuus 20053 UDIR, Kunnskapsløftet

Jeg tenker at temaet Street art passer godt på 3.trinn. Her er det bilder fulle av kontrast og

sterke farger. Det er ofte en historie som ligger bak, eller en historie vi kan skape selv. Det

kan være morsomme eller politiske temaer. Bildene kan være litt skumle og det kan være

monstre og fantasifigurer i bildene noe som appellerer til barn i aldersgruppen 8-10 år ifølge

Francoise Barbie-Gall.4 I det verket jeg har valgt som inspirasjon finner vi flere av disse

trekkene.

4 Francoise Baribie-Gall, How to talk to children about art? (Chicago revive press 2005) 20

Dette verket fant jeg i området rundt Hausmania i bydel St.Hanshaugen. Formalt har det

sterke farger, kontrast mellom lyst og mørkt, rette linjer og buede former som i snakkeboblen

og krana. Verket er en del av en hel vegg, jeg valgte dette lille området fordi jeg selv stoppet

opp og moret meg over det, og jeg tror at snakkebobler noe barna kjenner godt fra tegneserier.

Jeg liker det humoristiske tilsnittet og jeg gleder meg til å undre meg sammen med barna om

det bor noen i den krana, eller om det kanskje er et ”hei ”fra en som er ensom. Er det slik at

veggen snakker til oss, eller er det noen andre?

Snakkeboblen er en del av denne veggen.

Når man skal planlegge undervisning er det viktig å ta hensyn til de rammefaktorene man har.

Dette kan være læreplaner, fysiske forutsetninger, bemanning, tid, materiale og økonomi.5

Jeg tenker meg at dette er noe jeg skal gjøre med min egen klasse (21 elever på 3.trinn).

MÅL: Barna skal vite forskjell på tagging og Street art. De skal kunne skrive setninger med

riktig tegnsetting. Barna skal kunne uttrykke seg humoristisk/meningsbærende ved hjelp av

K&H teknikker, og ha en god prosess. (Målene deles inn i mindre delmål/kriterer).

Jeg tenker vi starter prosessen med å snakke litt om nærmiljøet og tagging. (Vi har ofte tags

på skolen). Snakke om Street art bilder på smartboard og skape en felles kunnskapsforståelse

om temaet. Hva er hærverk og hva er ikke? Etterpå går vi en tur rundt på skolen og rundt i

nærmiljøet for å se etter tags og pieces og snakke litt om hvor vi finner dette. (Da bør jeg som

lærer allerede ha vært ute og lokalisert stedene vi skal gå, slik at det ikke blir en ”bomtur”). Vi

stopper opp og ser og diskuterer det vi ser. Tilbake på skolen er det naturlig å stoppe opp i

garderoben og ta en kikk på glassveggen, samt å presentere bildet med snakkeboblen på

smartboardet. Vi beskriver og tolker bildet og undrer oss sammen hva er dette? (Se forrige

side). Vi definerer glassgangen som en gate, vi skal lage Street art slik at alle som går forbi

kan se. Hva er det vi ønsker å si? For meg er det viktig at barna er med i prosessen, men jeg

som lærer må vite hvor vi skal.

Jeg tenker at barna skal samarbeide i grupper på 3 barn og få lov til å komme med en felles

ytring i form av en setning som de selv velger hvordan skal presenteres. Dette kan de gjøre

ved å lage sjablonger, male rett på glasset, klippe ut bokstaver i papp, eller lage en plakat som

vi henger opp. (Jeg forutsetter at vi har råd til glassmaling, og at barna kan disse teknikkene

fra før). En utfordring her er jo å få skrevet ”riktig” vei slik at setningene blir lesbare fra

gangen og ikke i garderoben, da er det greit at det er flere som samarbeider.

Å finne ut om barna har nådd enkelte av målene er lett å se når veggen blir ferdig, om de kan

skrive setninger riktig og om de klarer å uttrykke seg vil vise seg der.

Jeg tror at jeg kan finne ut om de vet forskjell på Street art og tagging når vi er ute på tur, da

tror jeg barna vil være mer fokuserte på omgivelsene sine enn før og ”se etter” tagging og

Street art, men det gjenstår jo å se……

5 Liv Merete Nielsen, Fagdidaktikk for kunst og håndverk (universitetsforlaget 2009) 25

LITTERATURLISTE

Baribie-Gall, Francoise How to talk to children about art? Illinois: Chicago revive press 2005.

Lucie-Smith, Edward , Illustrert KUNST ordbok 5.opplag Oslo: NKS forlaget 2009.

Nielsen, Liv Merete , Fagdidaktikk for kunst og håndverk, Oslo:Universitetsforlaget 2009.

Rohdin Nyhuus Rita , 2005

UDIR, Kunnskapsløftet.