U’T

NORGES

AR KTIS KE

UNIVERSITET

Prosjektkata log forforskerlinjen i med isin 2014

Iii -

0

b

-I

•1

I o,t..

Institutt: Klinisk Medisin, geriatri og gastroenterologiForskningsgruppe: Geriatrisk forskningsgruppeKontaktperson: Torgeir Engstad. FØrsteamanuensis.

Overlege, seksjonsleder geriatriEpost: torgeir.a.engstad@ unn.no mobiltelefon: 901 43 832S amarbeidspartnere, evt. Jan-Magnus Kvamme.med kontaktpersoner: FØrsteamanuensis. Overlege Gastromedisin

Henrik Schirmer.Førsteamanuensis. Overlege Hjertemedisin

Tittel pa prosjektet: Ernaringsmessig risiko og kognitiv funksjon hos eldre i TromsøMateriale I 2001-2 (Tromsø-5) bie 8130 personer i aldergruppen 30-89 âr

undersøkt. Data pa ernringsstatus og kognitiv funksjon erregistrert hos omlag 5000.I 2007-8 (Tromsø-6) ble disse undersøkt med repeterte malingerav høyde, vekt, variable pa ernringsstatus og kognisjon. En nydoktoravhandling (1) basert pa TromsØ-6 beskriveremringsmessig risiko (2) pa 3100, herav 8-10% underermerte.Mange av deitakeme ble ogsâ undersøkt i den 4.de Tromsøundersøkeisen i 1994, noe som gir nesten 20 árs oppfølgingstid paernringsmessige variable.

Problemstiiling, kort a. Sammenhengen meliom BMI og kognitiv funksjonsammendrag som skaper b. Endring i BMI og kognitiv funksjon over en 6 trs periode.interesse hos studenten: (TromsØ-5 og TromsØ-6)

c. Ermeringsmessig risiko som prediktor for utvikling av kognitivsvikt. 5 ârs oppfølging av 3100 deitakere 65 âr + i TromsØ-6d. Betydningen av BMI og ernring for kognitiv funksjon ogfysisk uførhet i et livslØpsperspektiv.

Dette er en del av et større forskningsprosjekt som ser pa ulikeprediktorer for fysisk, psykisk og kognitiv uførhet hos gamle i etiivsløpsperspektiv. Utgangspunktet vii vre TromsØ-1 (1974) formenn og Tromsø-2 (1979) for kvinner med endepunktsregistreringfrem til 2015 i Tromsø-7. Opplysninger om demens, psykisklidelse og uførhet imthentes fra sykehusenes diagnoseregister ogomsorgstjenestens joumalsystem.

Under pkt c er det nrliggende a kartlegge kiiniske hendelser somdød, hjerneslag, utvikling av kognitiv svikt m.m

Organisering og Dette materialet har potensial til flere studentoppgaver, inkiveiledning doktorgrads-avhandlinger.

Prosjektkatalog for forskerlinjestudenter i medisin ved det medisinske fakultet, UiT

Institutt: Institutt for Klinisk Medisin

Avdeling: Cardiovasku1r Forskningsgruppe, billeddiagnostisk gruppe

Forskningsgruppe ledet av: Truls Myrmel, Professor

(inki. telefonnummer, e- Tuls.myrmel@uit.no

postadresse og kontorsted) Telefon 776 26612Kontor UNN, TromsØ, Breivika, hjerte-kar-kirurgisk avdeling

Samarbeidspartnere: Assami Rösner, postdocassami.rosner @unn.noTelefon 95990071Henrik Schirmer, fØrste amanuensisHenrik.schirmer @uit.noKontor UNN, TromsØ, Breivika, hjertemedisinsk avdeling

Tema: Evaluering av nye mãlemetoder for hjertefunksjon

Problemstilling: Nye ekkokardiografiske parametere, “2 dimensjonal(2D)-strain”, som màlerregional hjertemuskelfunlcsjon kan vre en nyttig indikator for tidlighjertemuskelsykdom, hjertekarsykdom og klaffesykdom. Vi har ultralyddatatilgjengelig fra to store befolkningsstudier HUNT (HelseundersØkelsen iNord-Trøndelag) og TromsØundersøkelsen fra 2009. AntallekkoundersØkeser hos friske individer i begge studier er 10 doblet stØrre eimdet som har butt publisert iimtil i dag. Vi planlegger a analysere dataene meden software som mâler hjertemuskelbevegelser ved a følge bevegelsene avbildepunkter. I dag mangler det spesiell normalverdier hos de eldre, gruppensom har sannsynligvis betydelig lavere normalverdier og hvor det er mestrelevant a skille normale fra patologiske funn. Mãlet med studien er aetablere normalverdier for regional og global hjertemuskelbevegelse. Itillegg vii vi undersøke verdien av “strain” som risikofaktor for hjerte-karhendelser og død.

To utenlandske studier har vist at psykososialehelseprobiemer, sriig angst og depresjon, er vanlig for oppmot 30% av barn som henvises til bamepoliklinikker. De yulerepresentert p01 ikl inikkens tredje største hoveddiagnosedersom de hadde butt oppdaget. Det er videre dokumentert atfast- og barneleger oppdager kun 17% - 50% av de barna sombar behov for bistand for sin psykososiale helse. Utvikling avsystemer og kunnskap for tidlig oppdageise av psykososialeheiseproblemer vii vre belt avgjørende for a forebyggeutvikiing av mer alvorlige problemer, og ogsâ for realiseringav samhandlingsreformen.Prosjektet undersøker forekomsten av psykososiale problemer,om de er knyttet til bestemte henvisninger ogdiagnosegrupper, til samtidige risiko som - stressendeIivshendelser, hoyt forbruk av heisetjenester, forhoid vedfamiliens demografi, og legenes foisomhet for oppdage siikeprobiemer. Et árskull med nyhenviste barn tii poiiklinikken ialderen 4-1 1 âr (n 1000), og deres famiiie foresporres omdeitagelse. De som samtykker til deltagelse blir undersokt medsporreskjema og fuigt opp etter et halvt âr med databasertintervju for mer presist a vurdere problernenesalvorl ighetsgrad. Forskolel rer/kontakt1rer følges opp medtilsvarende undersokelser, og konsuiterende lege vurdererhvorvidt barnet bar psykososiale problemer. Tii syvende ogsist ønsker vi at prosjektet skal gjore oss mer oppmerksommepa disse barna, og bidra tii utformingen av en mer heihetligbio-psyko-sosial helsetjeneste. Prosjektet er det forste i siltslag i Norden.Prosjektet representerer ogsã et viktig bidrag I a inkluderepsykososiaie perspektiver og forstâel se I barnemedisinskvirksomhet.

Institutt: Klinisk Medisin

Avdeling: Pediatri

Forskningsgruppe ledet av: John A. Rønning, 776 45855 ; iohn.ronninguit.no,(inklud telefonnummer, e-postadresse Barne-og Ungdomsklinikken (Kuben) postboks 53, 9038 Tromsøog kontor sted)

Samarbeidspartnere: Prof. Martin Eismann, statistiker Bjørn Helge Handegârd

Tema: Psyko-sosiale helseproblemer hos pediatriske poliklinikkpasienter

Problemstilling:

Institutt: 1MB

Avdeling: Molekylr Inflammasjon

Forskningsgruppe ledet av: Ugo Moens(inklud telefonnummer, e- TIf: 77644666postadresse og kontor sted) e-post: ugo.moens(áuit.no

Kontor: L9.208

Samarbeidspartnere: Marijke Van Ghelue, UNNSong Xiaobo, 1MB, HMIBernhard Ehlers, Koch Tnstitutt, Berlin, Tyskland

Tema: Prevalens av nye humane polyomavirus i den norske befolkning

Problemstilling: Polyomavirus er smá dobbel-trádet DNA virus. Dc første humanepolyomavirus, BK virus og JC virus, ble isolert i 1971. BK virus erassosiert med nefropati og hemoragisk cystitt hos nyre- ogbeinmargtransplant pasienter, mens JC virus er àrsaken til progressivmultifokal encefalopati hos immunkomprimerte pasienter som foreksempel AIDS pasienter. De siste 5 ár har 10 nye humanepolyomavirus blitt isolert (KI, WU, MC, TS, MW, humanpolyomavirus 6,7,9,10, og 1 1), men lite er kjent om disse virus girsykdom. Et av dem, Merkel cell polyomavirus (MC) er en etologiskfaktor i Merkel cell carcinoma, en sjelden men aggressiv type hudkreft.Trichodysplasia spinulosa (TS) polyomavirus er ârsaken tiltrichodysplasia spinulosa, en sjelden hudsykdom som finnes hosimmunokomprimerte pasienter. Serologiske og PCR studier i andredeler av verden har vist at >50% er infisert med en eller flere av disseny isolerte polyomavirus. Ingenting er kjent om prevalensen av dissevirus i Norge. Prosjektet gàr Ut pa:

1) Undersøke forskjellige prøver (blod, urin, spinal vske,nasofaryngeal aspirat) fra norske pasienter for tilstedevrelseav 10 nye humane polyomavirus. Metoden: DNA ekstraksjon,PCR, agarose gel elektroforese.

2) Kartlegge genetiske forskjeller I virusstammer som sirkulerer iden norske populasjon. Metode: TA kloning og sekvensering.

3) Identifisere et cellesystem som tillater oss a dyrke disse virusog dermed forenkle studier pa disse virus. Metode:celledyrking, RNA isolasjon, revers transkriptase-PCR.

If left untreated, articular cartilage lesions do not heal, and the tissueprogressively deteriorates into a disease form called osteoarthritis(OA). For the majority of afflicted patients the standard of care todayfor large cartilage lesions is the implantation of artificial prostheses,which provides joint motion and pain-free scenarios to patients.However, prostheses are often associated to problems includinglimited movement, loosening, infection and second revision surgery.

Biological repair has been shown to have a huge potential. Afterremoving all damaged/deteriorated cartilage in knees with OA, andthen doing treatment with chondrocyte implantation (ACI) ormicrofracture, it has been shown that new functional cartilage hasbeen generated (2). Despite promising outcomes, a large number ofpatients develop sub-optimal tissue, mechanically instable that may

In this project we aim at exploring the behavior and chondrogenicpotential of perinatal progenitor cells isolated from the umbilical cord(UCSC). To this end, we plan to conduct systematic tests of cellularchondrogenesis in different biomatrices/scaffolds, followed bystudying the effects induced after exposure of UCSC to differentbiochemical and environmental factors. The maturation and stabilityof in vitro generated constructs will be tested in vivo by ectopicxenograft transplantation in small animal models.

Det tas sikte pa at forskerlinjeprosjektet skal danne grunniag for enPhD-grad. Det vii bli gitt grunnieggende opp1ring og det krevesingen spesielie forkunnskaper.

Tnstitutt: Institutt for klinisk Medisin (1KM)

Avdeling: Bone and Joint Research Group

Forskningsgruppe ledet av: FGL Professor Inigo Martinez 776 446 86; inio.martinez(uit.no;(inklud telefonnummer, e- Kontor L8 139postadresse og kontor sted)

Prosjekt leder : Prof. Inigo MartinezSamarbeidspartnere: Forskningsgruppen bestàr av ca. 14 personer, inkludert professorer,

1. Amanuenser, ingeniorer, PhD-studenter, og forskerlinjestudenter.Vi har samarbeid med flere forskningsgrupper, bade lokalt, nasjonaltog internasjonalt.

Tema: Regenerativ Medisin

Problemstilling:

deteriorate in a relative short period of time

lnstitutt: Medisinsk Biologi

Avdeling: Molekylr Patologisk forsknings gruppe

Forskningsgruppe ledet av: Elm Mortensen, 776 27219/90970133

Elin.mortensen(unn.no

Kontor Klinisk patologisk avd, IJNN, Plan 7 rom Al .756

Samarbeidspartnere: Kristin Fenton, 77646834/907751 54

Kristin .fenton(uit.no

Kontor MH bygget laboratoriefløy plan 9, L9.129

Tema: Dannelse av tertire lymfoide organer (TLO) i nyren ved utvikling avLupus nefritt

Problemstilling: Systemisk lupus erythematosus (SLE) er en autoimmun sykdom derimmunforsvaret danner antistoff mot eget vev, i dette tilfellet antistoffermot DNA. Disse anti-DNA antistoffene former immun komplekser somkan binde seg i nyren og forer til nyre betennelse (inflammasjon) ogutviklingen av Lupus nefritt. Kronisk inflammasjon kan føre tildannelse av tertire lymfoide strukturer eller organ som kan fungere palik linje som lymfeknuter.

TLO kan oppstâ i mange organer ogdannelsen av slike strukturer kan forverresykdomsforløpet. Vi har ved bruk av enmusemodell funnet at slike strukturer opptreri nyren nâr anti-DNA antistoff produseres.Dette skjer tidlig I sykdommen og førnefritten opptrer. Et stort problem mednyresykdommer er at vi ikke har godediagnostiske analyser som kan pávise

TLO dannelse i muse nyre. forandringer I nyren pa et tidlig stadium. NàrB cellerfarget brun .

pasienten har ffitt protein i urinen ersykdommen ofte kommet veldig langt og detkan vre vanskelig a behandle den.

Mälet värt er a finne nye bio-markorer som kan brukes til a malede forandringene som skjer I nyrenpa et tidlig stadium. Vi vil oppnàdette ved a karakterisere dannelsen av TLO i nyrer fra lupus mus samtanalysere biopsier fra SLE pasienter. Vi ser pa hvilke celler TLO bestârav ved hjelp av immunhistokjemiske analyser pa snitt bade palysmikroskopi og elektron mikroskopi nivà. Vi isolerer mRNA fra vevfor a se hvilke gener som er aktive ved bruk av real time PCR. Vi mikrodissekerer Ut TLO og ser pa genuttrykket av cytokiner og kjemokinersom er karakteristisk for TLO dannelse. Vi analyserer serum og urinved bruk av ELTSA metoden for a se om noen av disse spesifikkecytokiner og kjemokiner kan brukes som bio-n,arkorer for a pavisesykdommen tidlig. Forskerlinjestudenten vil ta del i et stort prosjekt,men vil ha sitt eget del prosjekt. Forskerlinjestudenten vil bli veiledetav Kristin Fenton og samarbeide med andre studenter og forskere paI aboratori et.

Tnstitutt: Tnstitutt for medisinsk biologi

Avdeling: Forskningsgruppe Vert-Mikrobe Interaksjoner

Forskningsgruppe ledet av: Professor Johanna Ericson Sollid, (776)44663 ; 47644812;( inklud telefonnummer, e- johanna.e.sol] iduit.nopostadresse og kontor sted)

Samarbeidspartnere: 1 .aman Anne-Sofie Furberg (ISM); I .aman Mona Johannessen (1MB);1 .aman Anne-Merethe Hanssen (1MB); professor Gunnar SkovSimonsen (U1’N);

Tema: MoIeky1re og epidemiologiske studier av bakterie-vert interaksjon forfremtidig infeksjonsforebygging og behandling The Tromsø Staphand Skin Study

Problemstilling: Effektiv behandling av infeksjoner er en klinisk utfordring, spesielt i entid med rask utvikiing og spredning av antibiotikaresistens og økning iimmunsuppri merte pasi enter. Gui e stafylokokker, Staphylococcusaureus, er en vanlig àrsak til infeksjoner i sykehus og ved kirurgiskbehandling. Pasienter som er kolonisert med S. aureus, harmangedoblet risiko for infeksjoner med bakterien.Okt kunnskap om faktorer hos vert, mikrobe og miljo som fremmerstafylokokk kolonisering, kan bidra til nye metoder for mâlrettetforebygging og behandling av infeksjoner.Derfor studerer vi hva som pávirker vertens immunrespons mot S.aureus, hva som pàvirker bakteriens evne til a koionisere og infisereverten og hvilke miljøfaktorer som pávirker forholdet mellom veil ogmikrobe.Det overordnede mâiet med studien er fremme nye metoder forforebygging og behandling av infeksjoner ved màirettet intervensjonbasert pa detaijert kunnskap om vert-mikrobe interaksjon.Spesifikke màl:- identifisere bakterielie determinanter for S. aureus kolonisering i neseog hais- undersøke moiekyire interaksjoner mellom bakterielle proteiner ogvertsproteiner- evaluere betydningen av enkelte S. aureus koloniseringsfaktorer i endyremodell

Prosjektkatalog for forskerlinjestudenter I medisin ved det Helsevitenskapelige fakultet, UiT

lnstitutt Institutt for klinisk medisin

Avdeling Forskningsgruppe Psykiatri (tidi Avd for kilnisk psykiatri

Forskningsgruppeleder Tore Sørlie. Professor(inki tif nummer, e- tore.sorIie(unn.nopostadresse og tlf 77627803kontorsted) kontor: Asgârd, underetasje bygg 3Samarbeidspartnere: Trond Bratlid, førsteamanuensis II

trond.bratlid@unn.notif 77627807kontor Asgárd, alderspsykiatri sk poll kI in ikk

Tema: Akuttinnlagte pasienter pa AsgárdMuligheter og begrensriinger I det samlede behandlingstilbudet pa1-, 2-, og 3. linjenivâ.Forbruk av helsetjenester 6 mndr etter utskrivning fra akuttpost.

Dette kvalitetssikringsprosjektet har vrt et lokalt prosjekt pa

Problemstillinger: Allmennpsykiatrisk avdeling/klinikk UNN/Asgârd I en størremultisenterundersøkelse (MAP) i regi av SINTEF Helse som hadde tilhensikt a beskrive tjenestetilbudet og funksjonen ved norskeakuttpsykiatriske enheter.Vi har I p grunnlag av en del av det tilgjengelig datamaterialet utarbeideten foreløpig intern rapport: Veien inn til akuttinnleggelse patredjelinjenivà” der vi spesielt ser pa innleggelsesmønster og graden avDPS involvering før innleggelsen.I samarbeid med professor Torleif Ruud UiO, som tidligere varforskningssjef pa SINTEF, har vi senere ogsâ hentet ut opplysninger omforbruk av helsetjenester 6 mndr etter utskrivning fra akuttpost for alle deaktuelle pasientene som var med i undersøkelsen.Fortsatt foreligger det en mengde data som ennã ikke er utnyttet til abelyse forskjellige problemstillinger f.eks mht kvalitet pa behandling ogsamhandling, reinnleggelsesproblematikk etcEn lignende undersøkelse innen akuttpsykiatri, ledet av førsteamanuensisdr.med Grigory Revzy har senere vrt gjort i Arkangeisk omrãdet.For en student ved forskerlinjen som blir engasjert i dette proosjektet vildet derfor vre mulig a vre med i et internasjonalt samarbeid der manogsá kan sammenligne norske og russiske data (Akuttpsykiatri iBarentsregionen).

lnstitutt: lnstitutt for klinisk medisin (1KM)Avdeling: Ben & ledd forskningsgruppeForskningsgruppe Forste amanuesis Khaled Meknas, e-post: khaled.meknas(unn .noledet av: telefon:77 66 92 63. Mobil: 90576424(Inki. tif., e-post,kontor)Samarbeidspartnere: Forskningsgruppen bestár av Ca. 16 personer, inkludert professorer,

ingeniører, PhD-studenter, Postdoc. Vi har samarbeid med flereforskningsgrupper, bade nasj onalt og internasjonalt.Fokus i var forskning er a kombinere bade klinisk og basal forskning,kartleggning av bla ultrastrukturelle forandringer, (ECM) i sener vedartrose og andre Iedd lidelser.

Tema: Forskning i skulder lidelse, vurdering av aktuelle behandlings metoderi henhold til nye metoder.

Problemstilling: Akromion reseksjon ved impingement syndrom I skulder:Er kirurgisk behandling nyttig for pasientene med dennetilstanden? REK : 2011 / 1133Impingement syndrom forârsaker smerter og funksjonssvikt I skulder

og armen, og det fører ofte til nedsatt arbeidsevne, sykemeldinger oguforhet. Noen pasienter blir bedre med konservativ behandling, mensandre blir plaget med kroniske smerter slik at de søker kirurgisk hjelp.Den kirurgiske behandlirigen baseres pa avmeisling av acromion ogavskjring av korakoakromial ligament hvilket antas a minske trykketpa supraspinatus sene og reduserer symptomene. Studier har vist atselv det a operere ikke forer til helbredelse i ganske mange tilfeller.Pasientene kan vre plaget med smerter og funksjonsnedsettelse ogsâetter operasjoner.Nye rapporter har beskrevet interessante resultater ved sakaltRadiofrekvens Ablasio / microtenotomi. Dette er en operasjonsmetodeder det gjores en stimulering av rotator cuff sener uten losning avcorakoacromial ligamentet og uten avmeisling av akomion, og deanatomiske og dynamiske forholdene blir ikke endret i samme gradsom ved tradisjonelle metoder Formâlet med var studie er a vurdereresultat av tradisjonell akromion reseksjon mot placebo, ogsammenligne det med mikrotenotomi av tendinose i rotator cuff sener.Váre observasjoner vekker sporsmâl om den tradisjonellebehandlingsmetodikken er effektiv, og vi ønsker derfor a vurdere dettei henhold til bade placeboeffekt og til nyere metoder somradiofrekvens ablasio /m ikrotenotomi.

Institutt: Institutt for Klinisk Medisin

Avdeling: Forskningsgruppe Psykiatri

Forskningsgruppe Tore SØrlie, Professorledet av: Tore.sorlie@unn.no(Inki. tlf., e-post, Telefon 776 27 803kontor) Kontor Asgârd, underetasjen bygg 3Samarbeidspartnere: Institutt for 1rerutdanning og pedagogikk (ILP)

SV-fakultetet, UiTTema: Frafall i videregâende skole blant elever i Troms fylke — ârsaker,

konsekvenser og tiltak. Prosjekt: “Ung — Vilje”

Problernstilling: Over 30 prosent av norske elever hadde avbrutt utdanningen i denvideregâende skolen fern âr etter at de hadde startet i grunnkurs i2002, og i samme periode fullfØrte bare 47 prosent av elevene i Tromsfylke utdanningen pa normert tid. Spesielt stort er frafallet blantelever/kerlinger pa yrkesfaglige studieretninger. Arsakene iii frafalleter sammensatte og kan omfatte bade skolens verdier, mâlsettinger,metoder og ivaretakelse av den enkelte elev og elevenesforutsetninger og motivasjon for mØtet med skolen. Konsekvenseneav frafallet er sterkt belastende bade for den enkelte og for samfunnet.Mer kunnskap om disse forhold er nØdvendig for a kunne forbedreskoletilbudet.

HØsten 2010 startet prosjekt Ung Vilje; En prospektiv kohortestudiesom ornfatter et ârskull av elever pa første âr i den videregâende skolei Troms fylke. Elevene fylte Ut et spØrreskjema om sin bakgrunn, egenhelse, fremtidsrnâl, tidligere skolegang, skolernotivasjon ogforventning, ressurser og problemer. Det er planlagt follow-up medspørreskjema etter tre, fern og ti âr. Elever som avbryter skolegangenog har samtykket til a delta, blir kontaktet for et intervju, slik at manfar kartlagt hvem som avbryter skolegangen, nâr og hvorfor.

Vi Ønsker bl.a. a undersØke hvilke skole- og elevrelaterte faktorer somligger iii grunn for frafallet i den videregaende skolen og hvilkekonsekvenser frafallet far pa kortere og lengre sikt. Fokus er srligrettet inn mot elevenes oppvekst og farnilieforhold, kulturelltilhørighet, interesser, psykiske helse, individuelle forutsetninger ogrnestringsressurser.

I prosjektet er det ansatt to ph.d stipendiater.

Se ogsâ hjemrnesiden: www.ung-vilje.com

Prosjektkatalog for forskerlinjestudenter I medisin ved det Helsevitenskapelige fakultet, UIT

Institutt: Medisinsk Biologi

Forskningsgruppe: Medisinsk farmakologi og toksikologi

Forskningsgruppe ledet av: Georg Sager(inklud telefonnummer, e-postadresse 776-44708og kontorsted) georg.sager@uit.no

Plan 8 Laboratoriefløya (L8. 137)

Samarbeidspartnere: Ama Ravna, Roy A. Lys og Lena Aronsen

Tema: Nye kreftmedisiner fra Viagra?

Problemstilling: Syklisk GMP (cGMP) er et intracelluhert signalmolekyl som bidrar til aopprettholde og modulere den normale funksjon av ulike celler. Dettegjelder ogsa cellevekst hvor cGMP bar en konsentrasjonsavhengigdobbelrolle. Lave konsentrasjoner stimulerer veksten mens høyekonsentrasjoner induserer apoptose. Ved enkelte typer kreft Øker celluherutskillelse av cGMP. Dette tyder pa at kreftcellene prøver a unnslippe denveksthemmende effekten ved a overuttrykke cGMP-pumpen. Vi har funnetat sildenafil (Viagra®) er en effektiv hemmer av denne pumpen som er etmedlem av ABC-transporter familien (ABCC5). Ved kombinere avansertdata-teknologi (molekylmodellering) med eksperimentelle teknikker, bar vifunnet Viagra-lignende stoffer som er langt mer potente enn Viagra selv.Hemning av cGMP-pumpen vil indusere apoptose i kreftcellene og dermedstyrkes kroppens eget kreftforsvar. Med utgangspunkt i det ovenstâende,kan vi tilby oppgaver innen molekylmodellering samt eksperimentell ogklinisk farmakologi.

lnstitutt: Institutt for medisinsk biologi (ilviB)

Forskn ingsgruppe: Tumorbiologi sk forskningsgruppe

Kontaktpersoner: Professor, overlege Liars Uh I in-HansenFørsteamanuensis, overlege Sonja E. Steigen

Epost: e-post: Iars.uhl in-hansenuitnoson ja.eriksson.stei genuit.no

Samarbeidspartnere, evt. med Forskn ingsgruppen har samarbeid medkontaktpersoner: forskningsgrupper i Oslo, Bergen, Trondheim, samt

med grupper i utlandet.

Tittel pa prosjektet: Oral cancer, molecular profiling as a tool fortreatment stratification

Problemstilling: Munnhulekreft er generelt forbundet med dArligprognose. Dagens behandlingsregime medfører atnoen pasienter blir overbehandlet, mens andrepasienter kunne hatt nytte av mer aggressivbehandling. Det er derfor nødvendig med merindividtilpasset behandling, men man bar I dag ikkenoe “verktøy” som kan brukes til dette.Forskerlinjeprosjektet vil vre en del av enmulti senterstudie hvor mâlet er a pâvise molekylersom kan brukes til a skreddersy behandlingen avmunnhulekreft. Studien tar utgangspunkt i tumorvevfra pasienter, men vi bruker ogsâ cellelinjer ogmuseforsøk. Det benyttes et bredt spekter avmetoder. Ettersom forskningsgruppen driver medbade kilnisk rettet og basalfaglig forskning, kanforskerlinjeprosjektet dreies i ulik retning, avhengigav studentens interesse. Prosjektet kan ogsá utvidesslik at flere forskerlinjestudenter kan jobbe sammen.Prosjektet tar sikte pa a danne grunnlag for en PhD-grad.

Inhibitors of 17-f3-hydroxysteroid dehydrogenase type 1 (17-f3-HSDI)that do not inhibit the reverse reaction or other steps in thebiosynthesis of estrogen should exhibit fewer side effects than existingdrug therapy of hormone dependent breast cancer. 17-f3-HSDIbelongs to the family of short-chain dehydrogenases/reductases(SDRs), which constitute a large family of enzymes. Previousattempts to design inhibitors of 17--HSD1 have focused on designinginhibitors directed against the coenzyme- binding motif (the Rossmanfold). However, the Rossman fold is present in all SDRs, and also inmany other enzymes, resulting in non-specific inhibition. Our attemptis to address the question whether the substrate-binding pocketincluding the catalytic amino acids can be a target for theidentification of lead compounds for structure-based drug design ofmore specific 17--HSD1 inhibitors. In order to design specificinhibitors of 17-13-HSDI, more information about the catalyticmechanisms and subtype specific binding pocket is necessary. A lot ofinformation is available about substrates and inhibitors binding to theSDRs from Drosophilia lebanonensis and Drosophilia melanogaster,and their 3D structures are known. In the present project theseenzymes are used as model systems for experimental studies of thecatalytic mechanism of SDRs. The knowledge obtained by studyingthe model system will form the basis for theoretical calculations andvirtual design of specific inhibitors of 17-f3-HSDI.

The main objective of the project is:• Collect knowledge that will aid in development of specific

compounds targeting the catalytic triad and substrate bindingpocket of 1 7-/3-hydroxysteroid dehydrogenase type 1 (1 7-fl-HSDI).

The main objective will be achieved through the following subgoals:(1) Use short — chain alchol dehydrogenases/reducatese (SDRs)

from Drosophilia melanogaster and Drosophilia lebanonensisas model systems to study the molecular mechanism of thecatalytic triad of SDRs by the use of computer modelling andenzyme kinetic studies.

Institutt: UVIBAvdeling: Forskningsgruppe for Medisinsk Farmakologi og ToksikologiForskningsgruppe Prosjektleder,ledet av: Ingebrigt Sylte.(Inkl. tif., e-post, TIf.: +477764470kontor) e-mail: Ingebrigt.Sylte@uit.no

L8. 131Forskningsgruppe leder: Georg Sager

Samarbeidspartnere: Yimingjang Wuxiuer, Kurt Kristiansen, Jan-Olof Winberg,international collaborators

Tema: Catalytic mechanisms and inhibition of short chainalcholdehydrogenases/reductases

Problemstilling:

(2) Study structural determinants for subtype specific ligandinteraction to enzymes of 17-f3-hydroxysteroid dehydrogenases(l7--HSDs) family using computer modelling.

(3) Use the information obtained in (1) and (2) to study thebinding modes of known inhibitors 17-f3-HSDI and 1743-hydroxysteroid dehydrogenase type 2 (17-f3-HSD2 usingcomputer modelling.

(4) Virtual ligand screening and computer based design of putativespecific I 7--HSD I inhibitors using computer modelling.

(5) Experimental testing of compounds for 17-J3-HSDI.

lnstitutt: UNN, Uit

Avdeling: Avdeling for mikrobiologi og smittevern, UNN

Forskningsgruppe ledet Christine Hanssen Rinaldo, PhDav: Christine.rinaldo(unn.no(InkI. tif., e-post, kontor) 77 75 58 64

Kontor: Smittevernsenteret UNN, CO 429Biveileder: Tore J Gutteberg, MD, PhD, Professor II 1MB

Samarbeidspartnere: Professor Hans H Hirsch, Universitetet i Basel, SveitsProfessor Manfred Marschall, Universitetet i Erlangen, Tyskiand

Tema: Antiviral behandling av polyomavirus infeksjoner

Problemstilling: Det er til ná funnet 11 ulike humane polyomavirus (HPyV). Felles for demer at de infiserer de fleste av oss uten a gi symptomer men etablerer enlivslang latent infeksjon. I perioder reaktiveres virusene men de girvanligvis kun sykdom i immunsupprimerte personer. Fortsatt vet vi ikkeom alle HPyV gir sykdom.

JC virus (JCV) kan gi den fatale sykdommen progressivmultifokal leukoencefalopati (PML). PML ble tidligere baresett hos personer med lymfoproliferativ sykdom eller AIDSmen har de siste ârene ogsá rammet nye pasientgrupper somMS pasienter pa Tysabri. Sykdommen skyldes at JCVreplikerer i oligodendrocytter og odelegger disse viktigecellene.

BK virus (BKV) kan gi BKV nefropati hosnyretransplanterte og hemoragisk cystitt hosbeinmargstransplanterte pasienter. Ved dissesykdommene replikerer BKV I epitelceller ihenholdsvis nyre og b1re og kan fullstendig odeleggedisse organene. Det finnes I dag ingen effektivbehandling for noen av disse sykdommene.Màlet for var forskningsgruppe er a finne eneffektiv anti-viral terapi mot BKV og JCV

BKV infiserte replikasjon.epithelceller fra nyre- Vi benytter humane primre celler fra hjerne, nyre og(øverst) og bIrebiopsi (nederst) bIre, infiserer dem og behandler med ulike

eksisterende eller nye medikamenter. Vi studererpávirkning pa vertscellene og pa viruset’s replikasjon

med metoder som real-time PCR, immunofluoresence farging ogmikroskopi, western blotting, ulike ELISA og elektronmikroskopi.Forskerlinjestudenten vil fá sitt eget delprosjekt men samarbeide medandre studenter og forskere pa laboratoriet.

Hjerne tilpasient medPML (MR).

Pasienter som lider av schizofreni kan oppieve sine egne handlinger pa en avvikendemate. De kan fØle at deres handlinger eller tanker kontroileres av eksterne krefter,elier at de seiv kontrollerer hendeiser som de faktisk ikke bar noen innflyteise pa.Noen teorier knytter slike forstyrrelser i oppievd kontroli (‘sense of agency’) til svikti motorisk prediksjon som fører til i manglende overensstemmelse meilom forventetog faktisk sensorisk feedback i en sentral komparator mekanisme. Slike teorier kanforklare situasjoner hvor oppievd kontroil (‘sense of agency’) er redusert.Eksperimentell forskning og kliniske observasjoner bar vist økt snarere enn redusertopplevd kontroli hos pasienter med schizofrene. En nylig studie fant at ved bruk aven subjektiv tidsestimeringsoppgave av selv-initiert frivillig handling (ett tastetrykk),etterfuigt av en sensorisk effekt (en tone) kunne en skilie meilom en prediktiv og enretrospektiv mekanisme som begge bidrar til opplevd kontroil. Studien viste ogsá atschizofreni er assosiert med en spesifikk svikt i den prediktive komponenent [Voss etal, 2010-i tidsskriftet Brain (Vol. 10, pp.3104-3112)- doi: 10.1093/brain/awql52j.Imidiertid bar det eksperimentelle paradigmet sannsynligvis noen begrensninger somgjØr at de konklusjonene som kan trekkes fra denne studien er begrensede. Vi viiderfor utvikie et annet kognitivt paradigme for videre a kunne undersøke opplevdkontroli i en gruppe personer med schizofreni som er undersøkt med et bredt spekterav kiiniske verktØy.

Voss, Moore, Hauser, Gailinat, Heinz & Haggard (2010). Altered awareness ofaction in schizophrenia: a specific deficit in predicting action consequences. Brain.doi:l0.l O93lbrain/awq 152

Institutt: Tnstitutt for kiinisk medisin (1KM)Forskningsgruppe psykiatri

Forskningsgruppe Forskningsgrupppeleder:ledet av: Tore Søriie

Tore.Soriie@unn.noVeiieder:Brita Elvevágbrita@eivevaag.net

Samarbeidspartnere: Anja VaskinnOslo University Hospital, Psychosis Research Unitanja.vaskinn @medisin.uio.no

Tema: Schizofreni

Problemstiiling:

lnstitutt: 1KM

Avdeling: Barneavd, BUK

Forskningsgruppe ledet av: Prof. Latwtz BreIrr Dahi (barnelege) Jt A g,iJ1.i(inklud telefonnummer, e- Mob. 9775O95Kontorpostadresseog kontorsted) e-post: ]ai.w.dah1@unn.no 9L qo-3/

KontorA1 pl 5 UNN UL

Samarbeidspartnere: Prof. John Rønning (psykolog), Prof. Stein Erik Ulvund (pedagog),Førsteamanuensis Per Ivar Kaaresen (barnelege). Dessuten Avd. forPsykologi og Avd. for Barne- og Ungdomspsykologi.

Tema: Forbedre premature barns utvikling gjennom a gi foreldrene enkvalitetssikret sensitivi serende tidli g intervensjon som optimali sererforeidre-barn interaksjonen.

Problemstilling: Det er tidligere publisert et arbeid av andre forskere som viser at tidligopplring av foreldre til premature barn (tidlig sensitiviserendeintervensjon) øker barnas kognitive ferdigheter. Pga svakheter vedstudien er resultatene av mange trukket i tvil. Vi ønsket optimaliseremetoden og se om vi kunne reprodusere resultatene. Vi etaNerte tregrupper barn: En prematurgruppe med foreldreintervensjon, enprematurgruppe uten slik intervensjon og en gruppe friske fullbâme(n=70 i hver gruppe). S langt er barna fulgt med noen ass mellomromtil 7 árs alder. Undersøkelse ved 9 ár pâgàr. Det er lite frafall. Resultaterviser mange positive konsekvenser av intervensjonen. Vi planlegger Afølge barna til 15 Ars alder.

Tnstitutt: 1KM

Avdeling: Bameavdelingen

Forskningsgruppe ledet av: Trond Flgstad trond.flae2stad@unn.no 92455047 call 73168(inklud telefonnummer, e- Barenavdelingen, UNNpostadresse og kontor sted)

Christer Einvik christer.einvik@faemed.uit.no 41548510Barenavdelingens forskningslab, Plan 9, MH

Samarbeidspartnere: Karolinska Institutet

Tema: RNA interferens (RNA1) brukt til a inaktivere genfunksjon i MYCNamplifisert neuroblastom

Problemstiliing: Prosjektets hovedmâl er a skaffe innsikt I molekyherbiologien somligger bak MYCN-overuttrykte (MNA) neuroblastomer. For a belysehvilken funksjonell rolle onkogenet MYCN spiller i MNAneuroblastom, vii vi màlrettet nedregulere MYCN vha RNAi og studereeffekten pa cellulre prosesser som proliferasjon, apoptose,differensiering og kjemoterapiresistens. Vi vil ogsâ analysere I hvilkengrad andre nØkkelgener pâvirkes av MYCN I MNA neurobiastom.ForsØkene har ogsA til hensikt a undersøke RNAi som et genterapeutiskverktøy for inaktivering /reduksjon av MYCN mRNA og protein iMNA neuroblastom. Siden nedreguiering av MYCN overuttrykket eren effektiv mate a redusere kjemoterapiresistens I MNA neuroblastomvil RNA1 teknoiogien pa sikt muligens kunne tas I bruk I behandlingenav denne sykdommen

Som nytt mâi er vi interessert i a studere hvordan MYCN pávirkermIRNA uttrykket I neuroblastom, og hvordan m1RNA er involvert iregulering av MYCN ekspresjon. Siden mIRNA er fysiologiskegenreguiatorer vil vi undersøke om disse er involvert I patogenesen avMYCN overuttrykket og kartlegge interaksjoner meilom mIRNA ogMYCN mRNA. Vi vil da kunne identifisere mIRNA som fungerer somonkogener og tumor suppressorer.

Institutt: Institutt for kilnisk medisin

Avdeling: Ortopedisk Avdeling

Forsknirigsgruppe ledet av: Professor Oddmund Johansen, Ortopedisk avdeling,(inidud telefonnummer, e- epost: Oddmund.johansen@unn.no, tel. 77626000,postadresse og kontor sted) calling. 13476

FØrste Amanuensis Inigo Martinez, Ortopedisk avdeling,epost: lnigo.Martinez@fagmed. uit. no, tel. 77644686

Samarbeidspartnere: Vi deltar i flere store internasjonale prosjekter, og ogsà fleremindre kliniske og basale vitenskapelige prosjekter isamarbeid med ledende forskningsmiljø nasjonalt oginternasj onalt.

Tema: Patofysiologi ved degenerative brusklidelser, cellefysiologived bruskceller og stamceller. Laboratorieproduksjon avbrusk med hØy kvalitet.

Problemstilling: Vr gruppe arbeider med a forstà fysiologiske prosesser ibruskvev. Formàlet er blant annet A finrie optimalebiologiske behandlingsmetoder for reparasjon ellererstatning for skadet eller slitt brusk i ulike ledd. Vi studererbruskceller og stamceller under ulike betingelser ilaboratoriet med tanke pA a forbedre teknikker for “tissueengineering”. Slik forsØker vi A produsere brusk av høykvalitet i laboratoriet. Resultatene brukes deretter ipasientrelatert forskning for A reparere bruskdefekter ogbruskskader. Vi har spesialkompetanse i celledyrkning,histologi, elektronmikroskopi og immunohistokjemi; ogbruker avanserte analytiske metoder for a studere gen- og

. proteinuttrykk. Teknikker som gelkromatografi, westernblot, cytokine immunoassay, real time PCR og massspectrometry er i jevnlig bruk hos oss.Vi tilbyr A sette sammen et prosjekt ut fra studentensinteresser og vAr egen forskningsprofil. Studenten vil bliveiledet av et veilederteam og ha tilhØrighet i en stor gruppemed leger, forskere, teknikere, og PhD-studenter.

Tnstitutt: 1KM

Avdel ing: Forskningsgruppe for gastroenterologi og ernri ng

Forskningsgruppe ledet av: Professor Jon Florholmen(inklud telefonnummer, e- jon.florholmen(ôunn.nopostadresse og kontor sted) 77626831

Kontaktperson:Overlege Rasmus Gollrasmus. goll(unn.noGastromedisinsk seksjon, Medisinsk klinikk77626829

Samarbeidspartnere: Gastromedisinsk seksjon, UNN

Tema: Behandlingssvikt ved biologisk behandling for inflammatorisketarmsykdommer

Problemstilling: Bakgrunn: Behandling av inflamniatoriske tarmsykdommer (ulcerøskolitt og mb Crohn) har butt revolusjonert etter lanseringen av en nykiasse av medikamenter, de sákalte biologiske medikamenter. Man barfa objektive kriterier for a ta kliniske beslutninger og bruken av dissemedikamenter styres i stor grad av individuell vurdering.Behandlingssvikt har tre hovedársaker: 1. medikamentet virker ikke padenne pasient 2. medikamentet elimineres for rask og 3. medikamentetblir nøytralisert av pasientens immunforsvar. Til nà har man ikke hattvektøyer for kategorisere behandlingssvikt, men lanseringen av nyemàlemetoder àpner for en mer intelligent hândtering avproblempasienter I biologisk behandling.Hypotese: Behandlingssvikt pa biologisk behandling kan identifiseresraskere med medikament- og antistoffbestemmel Se. Nrmerekarakteristikk av behandlingssvikt kan gi mulighet for optimaliseringav behandling og gi grunnlag for beslutning om endret strategi (feksoperativ behandling)Formal: A bestemme laveste effektive nivà (through-level) av antiTNF medikasjon ved inflammatorisk tarmsykdom.A videreutvikle návrende behandlingsalgoritme basert pa máling avmedikament og teste denne i praksis.Metode: Máling av aktiv substans og nivá av antistoffer motmedikament utføres med blodprove og ELISA metodikk. Tnnsamling avblodprøver fra návrende og nye pasienter i biologisk behandling,sammenholde disse med kliniske data og effekt av medikamentet.

Institutt: 1KM

Avdeling: Bameavdelingen

Forskningsgruppe ledet av: Trond Flgstad trond.flaegstad@nn.no 92455047 calling 73168(inkludtelefonnummer, e- Claus Klingenberg claus.klingenberg @nn.no 91563157 calling 73161postadresse og kontor sled) Bameavdelingen, UNN

Samarbeidspartnere: Johanna Ericson Sollid AMy, 1MB

Tema: Biofilmassosierte infeksjoner.Koagulase negative stafylokokker (KNS) er den hyppigsteârsak til sykehusinfeksjoner. Pasienter med nedsattimmunforsvar (f.eks premature barn og pasienter sombehandles for kreftsykdommer) er spesielt utsatt. KNSdanner ofte en bioflim pa overfiaten til fremmedmaterialer,dette regens som en sentral virulensfaktor.Biofilmproduksjon kan bidra til at bakterien blir mindretilgjengelig bade for antibiotikabehandling samt for angrepav immunsystemet.Prosjektet tar sikte pA A Øke kunnskapen om KNS bAde nArdet gjelder resistensmekanismer, virulens og adekvatbehandling av biofilmassosierte infeksjoner med KNS.Dette vii ha relevans for en stor gruppe pasienter som erinnlagt pA sykehus og har nedsatt immunforsvar (prematurebarn, barn og voksne med kreft, pasienter som hargjennomgAtt transplantasjon og pasienter som harinnopererte fremmedlegemer. Vi har tilgjengelig et stortstammemateriale med bakterier fra spesielt nyfØdte og barnmedf kreft.Vi vii studere effekten av biofilmdanneise pA aktivering avkompiementsystemet og andre inflammatoriskekaskader i en full blods-modell, og dermed fA kunnskap omeffekten av forskjellige deler av immunsystemet pAbakterier i bioflim. Større kunnskaper om disse bakterienesvirulensfaktorer og kroppens immunforsvar er viktig forA kunne forebygge og behandle disse infeksjonene bestmulig.Vi vii studere forskjeller i effekt av antibiotika ogantibakterielle peptider pA bakterier i biofilm i en spesiellbioluminisensmodell. PA denne mAten Ønsker vi A finneeffektive medikamenter og/eller medikamentkombinasjonertil behandling av denne typen infeksjoner.Resultatene skal publiseres i internasjonale tidsskrifter medreferee-ordning, i tillegg til mØter og kongresser. NA

arbeider 2 stipendiater og 1 med.forskerstudent paprosjektet, og mAlet er at aIle 3 i løpet av 2-4 àr skal kunrieta doktorgrad.

Prosjektkatalog for forskerlinjestudenter I medisin ved det Helsevitenskapelige fakuitet, U1T

Institutt: Institutt for Klinisk Medisin

Avdeling: Forskningsgruppe Psykiatri (tidi. Avdeling for klinisk psykiatn)

Forskningsgruppe ledet av: Tore SØrlie, Professor

(inki. telefonnummer, e- Tore.soriie@unn.no

postadresse og kontorsted) Telefon 776 27 803Kontor Asgârd, underetasjen bygg 3

Samarbeidspartnere: Svein B ergvik, postdocSvein.bergvik@unnnoTelefon 971 84448Kontor Asgârd, “Skolegangen”, Bygg 4

Tema: Atrieflimmer og psykologisk stress

Problemstilling: Det er godt dokumentert at psykologisk stress i form av angstldepresjonforverrer atrieflimmer (AF) symptomatologi, helserelatert Iivskvalitet ogtilbakefall av AR Det i liten grad gjort studier av eventuelle mer ‘kausale’sammenhenger mellom AF og psykologisk stress. Det antas at slikesammenhenger kan forstâs i en stress-sârbarhetsmodell.

Med utgangspunkt i Tromsøundersøkelsene ønsker vi a studere eventuellesammenhenger mellom psykologiske faktorer som angst, depresjon,sØvnforstyrrelser og bruk av stimulantia sâ som tobakk og alkohol ogutvikling av AF, der vi korrigerer for andre kjente predisponerende faktorer.I Tromsø 6 rapporterte 754 personer (6%) atrieflimmer. Ved ogsâ a bruketidligere bølger i Tromsø undersØkelsene kunne man studereprospektivt faktorer registrert i tidligere bølger (I-V) som eventuelt bardrevetldi sponert for senere opptredende atriefli mmer (tidsanalyser)

Vi er ogsA ápne for andre metodiske tiInerminger eller relatert tematikktilpasset studentens interesser. Vi er et forskningsmiljØ som de siste 15 árenebar drevet forskning i skjeringspunktet mellom psykologi/psykiatri ogsomatikk, med sr1ig fokus pa hjerte/karlidelser. Vi bar ogsâ flere pàgàenderelaterte studier, blant annet en phd stipendiat og en postdoc.

Prosjektkatalog for forskerlinjestudenter I medisin ved det Helsevitenskapelige fakultet, UiT

Institutt: 1KMAvdeling: ReumatologiForskningsgruppe ledet av: J Nosset, tel 77627294/77646203

Kontor B 1-822 (UNN) IReumaLab (plan 8, MH-bygget)Hans.nossent@unn.no

Samarbeidspartnere: G østli, K Nilsen, A BeckerTema: Geografiske forskjeller i forekomst av SLE i Nord-NorgeProblemstifling: Det viser seg at Alta omrâdet som har forholdsmessig flere (nye)

tilfeller av sykdommen SLE enn de øvrige i landsdelen. Detgjenstâr a se om dette skyldes miljøfaktorer, genetisk bakgrunn ellertilfeldigheter.

Sykdomsbildet og forløp samt biologiske prøver er samlet inn fraover 100 aktuelle pasienter og danner grunniaget for prosjektet.Bruk av klinisk epidemiologiske metoder (generelle spørre- ogsykdoms spesifikke skjemaer) samt laboratorium analyser (serologi,(RT-)PCR) inngâr i prosjektet. Det kreves grunnleggende kunnskapi statistiske analysemetoder og programmer.

Institutt: Institutt for medisinsk biologi

Avdeling: Kardiovaskulr forskningsgruppe

Forskningsgruppe ledet av: Professor Kirsti Ytrehus

(inklud telefonnummer, e- Kardiovasku1r forskningsgruppe

postadresse og kontor sted) e-post kirsti.ytrehus@uit.no

telefon 77644781

kontor! lab plan 7 (L7225)Samarbeidspartnere: Prosjektet er et samarbeid mellom flere forskere i kardiovasku1r

forskningsgruppe.

Tema: Akutt ischemi (infarkt) ved kronisk hjertesykdom

Problemstilling: Kronisk hjertesykdom kan skyldes infarkt pa grunn av ateroskleroseeller andre forhold som hjertefeil, høyt blodtrykk og metabolskeforstyrrelser. Ved kronisk hjertesykdom opptrer det bade adaptive(kompensatoriske) og maladaptive endringer I hjertemuskelen. I detteprosjektet skal vi studere hvordan hjertemuskelen oppfører seg dersomakutt infarkt inntrer I hjerter som fra før har kroniske forandringer oghvilken betydning slike adaptive og maladaptive endringer har i dennesammenhengen.

Vi undersøker hjertets funksjon, infarkt størrelse, gen uttrykk ogprotein kinaser. I tillegg gjør vi histologiske og billedannalystiskestudier av hjertevevet.

Prosjekt er eksperimentelt og basert pa laboratorlearbeid. Det arbeides Iteam.

Institutt: Institutt for medisinsk biologi

Avdeling: Kardiovaskuker forskningsgruppe

Forskningsgruppe ledet av: Professor Kirsti Ytrehus(inklud teefonnummer, e- Kardiovasku1r forskningsgruppepostadresse 09 kontor sted) e-post kirsti.ytrehus@uit.no

telefon 77644781kontor/ lab plan 7 (L7225)

Samarbeidspartnere: Nyremedisin, UNN og metaboisk forskningsgruppe Institutt for kliniskmedisin ved professor TI Ingrid Toft og professor II Trond Jensen

Tema: Urinsyre ved hjerte-kar sykdom og hjertesvikt.

Problemstilling: Urinsyre er sluttproduktet av nedbryting av puriner som adenosin. Vednyresykdom og ved økt celledød øker niváene av unnsyre i Nod.Urinsyre skilles Ut via nyren. Nyresykdorn er forbundet med Økt risikofor hjertesykdom. økt urinsyre nivà er en risikofaktor som er positivtkorrelert med økt dødelighet ved hjertesvikt. Urinsyre er ogsá enantioksydant og det er usikkert om det økte nivàet av urinsyre i seg selver skadelig eller om det er den bakenforliggende ársaken. Vi arbeidermed et prosjekt der vi gjennom kontrollerte eksperimenter skal studeremekanismene bak sammenhengen mellom unnsyre og kardiovaskuhersykdom.

I en rekke eksperimentelle delstudier skal vi undersøke hvordan økteniváer av urinsyre kan pàvirke funksjon, blodtrykk, stØrrelse pa etinfarkt, gen uttrykk og protein kinaser i hjertet ved hjertesykdom.

De eksperimentelle studiene gjøres som del av et stØrre prosjekt ledetav nyremedisinere og har som màlsetting a samle kunnskap om brukav medikamenter som reduserer urinsyrenivá ved hjerte-kar sykdom ognyresykdom.

I prosjektet er det plass for forskerlinjestudenter som har interesse forlaboratoriearbeid og kan tenke seg a delta i en delstudie i detteprosjektet. Arbeide skjer som teamarbeid.

lristitutt: lnstitutt for klinisk medisin (1KM)Avdeling: Hudavdelingen UNN

Forskningsgruppe: 1. amanuensis Lars Kâre Dotterud, e-post: Larskd@gmail.com. Telefon:99634151

Samarbeidspartnere: Post doc. stipendiat Eidi Christensen og Norsk PDT gruppe.

Tema: Oppfølgingsstudie av pasienter behandlet med photodynamiskterapi (PDT)ved basalcellecarcinom (BCC).Studien omfatter pasienter med BCC henvist til en privat hudlegepraksis.

Studien er delt inn ito faser:Ease 1:I alt 250 pasieriter med basalcellecarcinom ble inkludert i studien. De fikk 2ganger PDT med ca 1 ukers mellomrom (standard prosedyre). Nytt I dennestudien er forbehandling med curretage og buttonering av BCC før pâleggingav Metvix krem (girfototoksisk reaksjon) og pâfølgende laserbehandling. PerI dag foreligger det ingen publiserte studier som har benyttet denneforbehandlingen. Man antar at denne behandlingen medfører bedrepenetrasjon av Metvix og mindre tumortykkelse av lesjon. Alle pasienter blekontrollerte etter 6 mnd med henhold til residiv eller ikke, smerter og andrebivirkninger under og etter behandling, samt kosmetisk resultat.Fase 2:Her ble alle pasienter i fase 1 invitert til a delta i en oppfølgingsstudie.

Studien omfatter vel 200 pasienter med en oppfølgingstid pa 4-7 âr.

Pasientene ble evaluert mht residiv, kosmetisk resultat og det ble gjort enblindet kontrollert kosmetisk evaluering av tre helsearbeidere.

Materialet er punchet og kiar for bearbeidelse og uttak av resultater. Studiengir grunniag for pâbygging til en PhD- grad. Det vil bli gitt nødvendigopplring og det kreves ingen spesielle forkunnskaper.

lnstitutt: lnstitutt for klinisk medisin (1KM)Avdeling: Hudavdelingen UNNForskergruppe: 1. amanuensis Lars Kre Dotterud, e-post: Iarskd@gmail.com

Telefon: 99634151Samarbeidspartnere: Avd. overlege Hvard Aksnes. Nefrologisk avd. SIHF, avd.

Lillehammer.Tema: Nyretranspianterte pasienter: En oppfølgingsstudie i 10 r.Problemstilling: Prosjektet er en prospektiv studie av nyretranspianterte pasienter i

indre Østland. De er henvist fra nefrolog til en privat spesialistpraksisI hud. Studien ble startet høsten 1999 og ble avsluttet i 2010. Det erinkludert vel 100 pasienter og de er rIig kontrollerte av hudlegemed henhold til hudlesjoner inklusiv precanceroser og hudcancer.Noen pasienter har hatt behov for hyppige kontroller pa grunn avhøy risiko for utvikling av precanceroser eller cancer.

Det er utfylt et A4 skjema inneholdende opplysninger omtransplantasjonsarsak, diagnose, donor, tidligere sykdommer,hudtype, solforbrenninger og medisiner før og etter transplantasjon.Det er spesielt Iagt vekt pa immunsuppressive medisiner.

Ett A4 ark med de vanligste cancertyper og benigne hudtumores bleutfylt for hver undersøkelse hos hudlegen.

Materialet er punchet og kiar for bearbeidelse og uttak av resultater.Man regner med at materialet kan gi en internasjonal artikkel og enartikkel I Tidsskriftet for Den norske legeforening.Det vii bli gitt grunnieggende oppIring og det kreves ingen spesielieforkunnskaper.

lnstitutt: 1MB

Avdel ing: Molekylr lnflammasjon

Forskningsgruppe ledet av: Ugo Moens(inklud telefonnummer, e- TIf: 77644666postadresse og kontor sted) e-post: ugo.moensduit.no

Kontor: L9.208

Samarbeidspartnere: Marijke Van Ghelue, UNNSong Xiaobo, 1MB, HMTBernhard Ehlers, Koch Tnstitutt, Berlin, Tyskiand

Tema: Prevalens av nye humane polyomavirus i den norske befolkning

Problemstilling: Polyomavirus er smà dobbel-trâdet DNA virus. De første humanepolyomavirus, BK virus og JC virus, ble isolert i 1971. BK virus erassosiert med nefropati og hemoragisk cystitt hos nyre- ogbeinmargtransplant pasienter, mens JC virus er ársaken til progressivmultifokal encefalopati hos immunkomprimerte pasienter som foreksempel AIDS pasienter. De siste 5 âr har 10 nye humanepolyomavirus blitt isolert (KI, WU, MC, TS, MW, humanpolyomavirus 6,7,9,10, og 1 1), men lite er kjent om disse virus girsykdom. Et av dem, Merkel cell polyomavirus (MC) er en etologiskfaktor i Merkel cell carcinoma, en sjelden men aggressiv type hudkreft.Trichodysplasia spinulosa (TS) polyomavirus er ârsaken tiltrichodysplasia spinulosa, en sjelden hudsykdom som finnes hosimmunokomprimerte pasienter. Serologiske og PCR studier i andredeler av verden har vist at >50% er infisert med en eller flere av disseny isolerte polyomavirus. Ingenting er kjent om prevalensen av dissevirus i Norge. Prosjektet gâr ut pa:

1) Undersøke forskjellige prover (blod, urin, spinal vske,nasofaryngeal aspirat) fra norske pasienter for tilstedeverelseav 10 nye humane polyomavirus. Metoden: DNA ekstraksjon,PCR, agarose gel elektroforese.

2) Kartlegge genetiske forskjeller I virusstammer som sirkulerer Iden norske populasjon. Metode: TA kioning og sekvensering.

3) Identifisere et cellesystem som tillater oss a dyrke disse virusog dermed forenkle studier pa disse virus. Metode:celledyrking, RNA isolasjon, revers transkriptase-PCR.

lnstitutt: lnstitutt for medisinsk biologi (1MB)Avdeiing: Transiasjoneii forskningsgruppeForskningsgruppe Professor Liii -Tove Busund, e-post: liii .tove .busund@unn .no, telefon:iedetav: 41579210(lnki. tif., e-post,kontor)Samarbeidspartnere: Forskningsgruppen bestâr av Ca. 25 personer, inkludert professorer,

ingeniører, PhD-studenter, postdocs, masterstudenter ogforskeriinjestudenter. Vi har samarbeid med flere forskningsgrupper,bade nasjonalt og internasjonait.

Tema: Translasjoneli kreftforskning, med hovedfokus pa a finne molekyier itumorvevet som kan si noe om prognose og vaig av behandiing forden enkeite pasient

Probiemstiliing: Det er viktig for bade pasienter og behandlere a vite mest muiig omhvilke ieveutsikter pasienten bar og hvilke behandiingsaitemativersom kan ha effekt. Ved undersøkelse av uiike proteiner, DNA, RNAog micro-RNA I kreftsvuistene kan man fA informasjon om prognoseog behandiingsvaig for enkeltpasienter ved a sammenholde dissefunnene med store pasientgruppers kiiniske og demografiske data.Dette er det vi holder pa med. Metodene er vevsmatriser,immunhistokjemi, in situ hybridisering, PCR, microarray og dyrkingav primer kuiturer fra svuister. Det tas sikte pa atforskeriinjeprosjektet skal danne grunniag for en PhD-grad. Det vii biigift grunnieggende oppiring og det kreves ingen spesieileforkunnskaper.

Institutt: IKIVIAvdeling: Kardiovaskuker forskningsgruppeForskningsgruppe Forskningsgruppeleder:ledet av: Tmls Myrmel(Inki. tif., e-post, Truls.myrmel@uit.nokontor) Tlf: 776 26612

Veileder:Tor SteensrudTor.steensrud@unn.noAvdeling for hjerte lunge karkirugiTif: 776 28334

Samarbeidspartnere: Kirsti Ytrehus (1MB)Kirsti.ytrehus @uit.noTif: 77644781

Tema: Intraoperativ hjertebeskyttelseProblemstilling: Gruppa har i flere âr arbeidet med a forbedre hjertebeskyttelsen under

hjerteoperasjoner. Hjertet kan sannsynligvis forberedes pa en bedremate en dagens metode(r) som kan gi bedre bevart Iijertefunksjon. Enforhâpentligvis forbedret metode skal taes i bruk. Hjertefysiologiundersøkes ved dyrestudier og studier pa pasienter. Funksjonsmàl vilvre modellavhengig, men funksjonsmâl, infarktstØrrelse, genuttryk,protein kinaser og mitokondriefunksjon er aktuelle. Prosjektet viiinnebre laboratoriearbeid, dyreforsØk, og med Ønske om kliniskstudie.

lnstitutt: Institutt for klinisk medisin (1KM)Avdeling: Hudavdelingen UNNForskningsgruppe: 1. aman. Lars Kâre Dotterud, e-post: Larskd@gmail.com. Telefon: 99634151.

1. aman. Anne Sofie Furberg,UiT, Prof. Johanna UE Sollid, UIT et al.Samarbeidspartnere: Medlemmer av forskningsgruppen “Tromsø Staph and Skin Study”(TSSS), UiTTema: Fit Futures 1 og 2. Atopisk eksem og stafylokokker: En prospektiv studie

blant ungdom og brerskap av stafylokokker i nese, hals og hud.

IntroduksjonAtopisk eksem er en meget vanlig hudsykdom blant barn og ungdom.Inntil halvparten av barna med eksem utvikler sykdommen det førsteleveret. Tidlig debut er assosiert med senere utvikling av andreallergiske sykdommer. Atopisk eksem er ofte første symptom p denskalte “atopiske marsjen”. Man regner med at opp til 60-70%“vokser” av seg sykdommen.Atopisk eksem skyldes en svekket barrierefunksjon i huden og endretimmunforsvar. Grunnet endret immunforsvar og redusert evne tilprodusere antimikrobielle peptider har disse pasienter en Øktforekomst av superinfeksjoner med gule stafylokokker (S. aureus) ihuden.I vr studie ser vi p forekomst av gule stafylokokker I nese, hals oghud hos ungdom med atopisk eksem og en kontrollgruppe av friskeindivider.

Fit Futures studienFit futures 1 (FF-1) er en brei somatisk helseundersøkelse blantungdom p første trinn i videregâende skole (vgl) I TromsØ ogBalsfjord kommune, totalt over 1000 elever ble inkludert i studien I2010-11. I 2012-13 er alle elevene som deltok I FF-1, inviterte tilrepeterte malinger i Fit futures 2 (FF-2)

FF-1 har vi kartlagt forekomst av atopiske sykdommer med spesiellvekt pa atopisk dermatitt og den naturlige utbredelsen til gulestafylokokker i en ungdomspopulasjon. Videre ønsker via se pahvordan forhold hos vert (gener, Iivsstil og kliniske faktorer med mer),mikrobe og miljø fremmer kolonisering og infeksjon. Foreløpigeanalyser av FF-1 viser oppsiktsvekkende høy forekomst av gulestafylokker i nese og hals (henholdsvis 50% og 70%).

I FF-2 gjentar vi undersøkelsen hos hele utvalget. Prospektive data viigi unike kunnskaper om endring i brerskap I overgang fra barn tilvoksen.Vart delprosjekt FF-2 omfatter nye dyrkningsprøver fra nese og hals. Itillegg tas dyrkningsprøve av deltakere med eksem (fortrinnsvisbøyefure) og fra frisk hud.

Institutt: Institutt for klinisk medisin (1KM)Avdeling: Avdeling for urologi og endokrin kirurgi, UNNForskningsgruppe 1. amanuensis Erling Aarstherledet av: Erling.j ohan.aarsaether@unn.no(Tnkl. tif., e-post, Tif 776 28349kontor)Samarbeidspartnere:Tema: Iskemiske reperfusjonsskader pa nyre i forbindelse med kirurgi.Problemstilling: Ved kirurgi pa nyrer og aorta ma man i en del tilfeller stoppe

blodtilforselen til nyrene. Nyrene har en svrt dârlig toleranse forvarm iskemi og iskemiske reperfusjonsskader pa nyrene er en alvorligutfordring. Tidsfaktoren er en kritisk komponent og man bør unngáiskemi lengre enn 30 mm da dette gir betydelig økt morbiditet.Postoperativ akutt nyresvikt er en betydelig utfordring som gir langesykehusopphold med betydelig morbiditet og mortalitet.

Hensikten med dette prosjektet er a utvikle/studere metoder for akunne beskytte nyrene under varm iskemi. Dette vil kunne oketidsvinduet man kan operere pa og redusere morbiditet og mortalitet.De metodene vi planlegger a teste Ut er iskemisk prekondisjonering,beta-glucan og erytropoetin.

Forsøkene skal gjores pa gris og vii vre kirurgisk rettet.

Forskningsprosjektet har fatt penger fra Heise Nord. Stipendiatcand.med. Marius Roaldsen startet med prosjektet varen 2013 og deførste griseforsokene planlegges høsten 2013. Vi onsker a rekruttereen forskerlinjestudent til prosjektet.