03 3 internasjonale_regimer
TRANSCRIPT
3.3. Internasjonale regimerForelesning Internasjonal politikk,
Øyvind Kalnes
Høgskolen i Lillehammer 27. april 2010
Hva er regimer?
Saksavgrensede samarbeids-ordninger mellom stater
(Miljøvern, sikkerhet, kommunikasjon, valuta, postvesen, flytrafikk..)
• Substansiell del: Mål og forpliktelser på ulike generalitetsnvå:
• Prinsipp – Normer - Regler
• Operasjonell del: Prosedyrer for beslutning og iverksetting
Stephen KrasnersDefinisjon (eg. 5 pkt)
Hvorfor regimer?
Liberal institusjonalisme:
Unngå at samhandling mellom uavhengige aktører leder til suboptimale utfall
• Når alle handler hver for seg for å få det bedre får alle det verre (Krig, verre klima, ustabil valuta, glem WWW)
Fangenes dilemma
• Spillteoretisk modellering av suboptimalitet
• Individuell rasjonalitet gir kollektiv irrasjonalitet
• Hver antar den andre vil gå for egne kortsiktige interesser
Fra klimapolitikk
Kan dette modelleres som fangenes dilemma?
Hvordan ville du utformet regimet for å sikre samarbeid, framfor ikke-samarbeid?
Andre stater
USA
Redusere utslipp
Fortsette utslipp
Redusere utslipp
Fortsette utslipp
Anarki = frikonkurranse
Alle stater står fritt til å forfølge sine egne interesser
• Offentlige goder skapes ikke av selv
• Offentlige onder skapes av seg selv
Behov for regulering
Men … hvordan regulere for å framskaffe goder / hindre onder i en verden uten myndighet?
Hvordan?
Samordning
Gjensidig informasjon og kommunikasjon
Samarbeid
Redusere belønning/øke straff for ikke å følge forpliktelser (carrots and sticks!)
Regimer i et anarki
Realisme
• Avgrenset samordning (“coordination”)
• Stater opptatt av å påvirke fordeling av gevinster/kostnader
Liberalisme
• Samarbeid (“collaboration”)
• Stater opptatt av å overvinne hindringer for samarbeid om felles beste
STYRINGSEVNE
Liten Stor
FORMALI-SERINGS-GRAD
Liten
Stor Døderegimer
Fullskalaregimer
Stilltienderegimer
KlimaregimetSALT I og II
Ikkeregime
Handelsregimet
Regimetyper
Den europeiske konsert
Iverksetting
Styringsevne viser til at regimet gjør en forskjell
Hvorfor er ikke alle regimer ”døde regimer”
Etterlevelse på grunn av
• Norm
• Interesser
Mekanismer for å sikre etterlevelse dersom dette ikke er tilstrekkelig
Noen moment ad regimer i et anarki
Svakt regelverk
Svak tvangsmakt
Til syvende og sist opp til staten å binde seg og etterleve
Forhandling viktig
Tvisteløsning
Forebygging
Tre delprosesser
Regelanvendelse Tvang
Forhandling
Bileggelse
Behov for tvisteløsning
Lite behov:Sammenfall med staters kortsiktige
interesser frivillig etterlevelseAnbefalende vedtakBindende, men vetorettLite viktige saker (very low politics)
Større behovOvernasjonalitet• Bindende vedtak uten vetorett
(flertall el. uavhengig instans)Vitale statsinteresser (high>low)Store organisasjoner flere aktører,
flere konfliktrelasjonerBrede organisasjoner smitte fra det
ene feltet til det andre
Fredelig bileggelse
• Bilateral forhandling
• Tredjepart (”Good offices”)
– Granskning virkelighetsbilde
– Mekling Aktiv i forhandlinger
– Forlik Anbefalt løsning– Voldgift Ad hoc bindende
løsning– Dom Permanent tribunal
Oslo-prosessen som ”vellykket”, eller”mislykket”? Hvorfor?
Bruk av tvangsmakt
Dersom internasjonal fred og sikkerhet er truet:
FN-paktens kap. 7
SikkerhetsrådetSikkerhetsrådet:
Hard power på vegne av det internasjonale samfunn ved manglende etterlevelse av pålegg
• Økonomiske o.a. sanksjoner (art. 41)
– Boikott: Diplomatisk, handel, kommunikasjon …
• Militærmakt (art. 42)
Sikkerhetsrådsresolusjoner:181 · 191 · 282 · 418 · 435 · 591
Militærmakt
• Medlemmene må stille styrker til rådighet
FN-styrker
I realiteten snakk om å akseptere aksjoner medlemsstater allerede har bestemt seg for å gjennomføre
WTOs tviste-løsningsprosess
• Vekt på granskning, forhandling og forlik, men ..
Men (ulikt GATT 1995): • Prosessen kan ikke stoppes
uten at begge parter enig om det
Mulighet for ”dom”, men USA vs. Norge?
Klimaregimet
Kyotoprotokollen
Avtale om utslippsreduksjon
• Etterlevelseskomite– Konsensus ev. dobbelt flertall
• ”Straff” mulig, men ..– Ingen tvangsmakt
– Ikke folkerettslig bindende
– Gjelder ikke land som ikke har sluttet seg til
– Står fritt å trekke seg ut
Hvis regimer et felles gode
Avhengighet av hegemon (USA)– Når hegemonen svekkes
– Når hegemonen blir unilateralt orientert
Regimesammenbrudd?
Selvstendighet og overlevelsesevne uten hegemon?
Når regimet er godt etablert og beviselig produserer goder for alle
Ved gjentatte spill oppstår gjensidighet i reaksjonsmønsteret og skyggen av framtiden
Mindre grunn til tre ut eller jukse, hvis en vet de andre da også vil gjøre det
Hvor godt case er EU som ramme for regimer?
Realisters mer kritiske syn
Regimer ved samordning:
Når staters interesser i realiteten er sammenfallende (“battle of the sexes”)
Maktfordeling
Staters evne til å bake inn sine interesser i regimer
Når maktfordeling endres betydelig
Krav om regime-endring og regimet kollapser uten endring
Referanser
• Baylis et al.,The Globalization of World Politics, kap. 17
• Lunde et al., Norske interesser, kap. IX• Underdal, Arild og Hovi, Jon,
Internasjonalt samarbeid og internasjonal organisasjon, kap. 7-9