1 10 0503 · 2020. 10. 30. · mft balansebrett-multifunsjonell trening ... meldte i form av...

fysioterapeuten

Fysioterapi etter brystkreftoperasjon, side 24

Lymfødembehandling av barn, side 31-36

IA – høyt opp på dagsorden, side 12-22

w w w . f y s i o t e r a p e u t e n . n o n r . 5 m a i 2 0 0 3 å r g a n g 7 0

PRESENTERER:

www.terapimaster.comNordisk Terapi AS P.O.Box 64 • N-4853 His • Tel.: +47 37 05 97 70 • Fax: +47 37 05 97 80 • E-mail: [email protected]

ToguTerapiballer og balanseprodukter til individuell behandling/trening ellergruppeaktiviteter.

AERO-Step:Balansepute med to kammer.

Vi er glade for å kunne tilby produkter fra verdens ledendeprodusent av treningsmatter.Airex mattene kan brukes til gymnastikk, fysioterapibehandling,aerobic, fitnesstrening, hjemmetrening etc.

•God støtabsorbering • Hygienisk • Sklisikre

Airex

MFT balansebrett-multifunsjonell trening

En serie produkter som dekker de flestebehov. Naturlig progresjon fra enkle endi-mensjonale vippebevegelser til avanserte ogsammensatte bevegelser i flere plan inklusi-ve rotasjoner.Instruksjonsplakater medfølger og videomed øvelsesprogram er tilgjengelig.

Styrke, stabilitet ogsansemotorikkDette er begreper som henger sammen,som det forskes mye på og ”alle snakkerom”.

I 12 år har Nordisk Terapi AS værtledende i utvikling av produkter og meto-der for å omsette kunnskap til kliniskanvendelig praksis. Styrke, stabilitet ogsansemotorikk utgjør kjerneelementene iS-E-T.

MFT, Airex,ToguVi utvider vårt sortiment med utvalgteartikler fra MFT, Airex og Togu. Disseproduktene gir deg mange muligheter tilå individuelt dosere øvelser for styrke,stabilitet og sansemotorikk. Bruk dem ikombinasjon med TerapiMaster eller påegen hånd.Produktene er av høy kvalitet og har enfornuftig pris!

Fysioterapeuten nr. 5 • 2003Redaksjonen avsluttet 25. april 2003ISSN 0016-3384

Forside: Lise Åserud/Scanpix

Fysioterapeuten på nett:www.fysioterapeuten.no

Trykkeri: Stens trykkeri asOpplag: 8191

12

31

18

Statsekretær Jan Otto Risbrobakken iSosialdepertementet sier til FYSIOTERA-PEUTEN at departementet mener det erkortsiktig og uklokt å kvitte seg med denkompetansen som eldre i arbeidslivet sittermed. Det er lønnsomt å legge til rette for åbeholde kompetente medarbeidere.

Pasienter som kommer til Friskgården fårtilbud om hjelp til å avklare sin situasjon.Pasienten får et ettårig oppfølgingsprogrammed samspill mellom Friskgårdens mål omøkt mental og fysisk funksjon, trygdever-kets mål om økt arbeidsevne og arbeidsli-vets muligheter for tilrettelegging.

I Norge får mange barn med øre-problemer operert inn dren. I Waldkirchi Sør-Tyskland får en fysioterapeut sta-dig flere barn henvist fra lege tillymfedranasje. Det resulterer i at mangebarn slipper operative inngrep og blirkvitt sine problemer.

Beveg deg på kurs

Aktuelt5

Endring i spesialistutdanning i MT vedtatt6Debatt om 2003-budsjettet7

Vojtakurs – for å ha mer å tilby barn

Reportasjer7

Lymfødembehandling av barn31– Mamma, jeg hører når du hvisker34NFF vinner terreng på alle områder37

Fysioterapi etter brystkreftoperasjon

Fag24

Blikk på forskning30

Innspill fra Folkestad

Fra leserne36

Studentspalten36

Bokomtaler

Faste spalter38

Arbeidsmarkedet39Møter og kurs43Bransjeregisteret51Informasjon fra NFF53

Tema: inkluderende arbeidslivEffektivitet og inkludering er ingen motsetning12De får det til14HMS i en moderne kunnskapsorganisasjon15HMS med studenter i hovedrollen17Samspill skal bedre helsen18Arti’ å gå på jobb20En verdig oppsigelse22

20Fysioterapeut May Kojan i Levanger menerinkluderende arbeidsliv er en unik sjanse forbedriftshelsetjenesten, og spesielt for fysio-terapeutene i tjenesten, til å få brukt sinkompetanse. Hun sier det er viktig å mar-kedsføre sine tjenester til bedriftene.

fysioterapeutenStensberggt. 27

P.b. 2704 St. Hanshaugen, 0131 Oslo.

Tlf. 22 93 30 50. Telefaks, red.: 22 46 35 65

E-post: [email protected]

www.fysioterapeuten.no

UTGIVER

Norsk Fysioterapeutforbund.

REDAKSJON

Konst. redaktør: Heidi Johnsen tlf. 22 93 30 58,

[email protected]

Journalist 40 prosent: Berit Nyman tlf. 22 93 30 59

[email protected]

Fagredaktør: Guro Stene tlf. 22 93 30 85,

[email protected]

Layout: Kirsten Stiansen tlf. 22 93 30 60,

[email protected]

REDAKSJONSUTVALG

Nanna Hauksdottir, Strandveien 175 A,

9006 Tromsø. Tlf.: 77 66 06 53 (j)

[email protected]

Jorunn Helbostad, Aksel Nilsensv. 45,

7038 Trondheim. Tlf.: 73 96 26 76 (p)

[email protected]

Helga Kaale, Bendixensv. 40, 5063 Bergen.

Tlf.: 55 58 56 23 (j) [email protected]

Mai Bente Myrvold, Gyldenløve Plass 1,

3044 Drammen. Tlf.: 32 80 31 98 (j)

[email protected]

PRODUKTANNONSER

Magne Egil Rendalen, tlf: 62 94 69 02

e-post: [email protected]

ANDRE ANNONSER

Kirsten Stiansen, tlf. 22 93 30 60,


TRYKK Stens trykkeri as

FYSIOTERAPEUTENS FORMÅL

Tidsskriftet skal gjennom en saklig

og fri informasjons- og opinions-

formidling bidra til at fysioterapifaget utvi-

kler seg i samsvar med samfunnets og

befolkningens behov.

Tidsskriftet skal belyse fysioterapifaglige,

fag- og organisasjonspolitiske,

utdanningspolitiske og helse- og sosial-

politiske forhold.

(Paragraf 16. 2 i NFFs lover)

Tidsskriftet følger pressens Vær varsom-

plakat og Redaktørplakaten.

Flere må med i IARundt 3.300 bedrifter har inngått avtaler om inkluderende arbeidsliv, IA. Statssekretær Jan

Otto Risbrobakken i Sosialdepartementet sier i et intervju i bladet at departementet ser en

gunstig utvikling i sykefraværet i bedrifter som har tegnet avtale. Hans råd er å få

arbeidslivsorganisasjonene mer med, slik at temaet settes på dagsorden både i fagbevegel-

sen, NHO og Kommunenes Sentralforbund.

Målet er å få ned sykefraværet og samtidig gjøre arbeidslivet mer inkluderende.

Diskusjonen rundt effekten av IA vil være der. Anders Folkestad i UHO mener det er

ting som tyder på at arbeidet med å inkludere virker. Mer enn 1.400 uføre er tilbake i jobb.

NOU 2000:27 – Sykefravær og uførepensjonering – et inkluderende arbeidsliv er bak-

grunnen for at IA så dagens lys. Utredningen tok opp flere tiltak for å forebygge og redu-

sere sykefraværet og å styrke arbeidsevnen. I tillegg til å inkludere, ble det også foreslått

endring i dagens sykelønnsordning. Utvalget mente sykelønnsordningen måtte utformes slik

at den stimulerer arbeidsgiver til å arbeide mer målrettet med å forebygge sykefraværet og

følge opp den sykmeldte. I dag er det slik at arbeidsgiver dekker de første 14 dagene av

sykefraværet. Deretter overtar Rikstrygdeverket. De fleste sykmeldte opplever at de er

glemt av arbeidsgiveren inntil de eventuelt kommer tilbake på jobb.

Det ble naturlig nok ramaskrik da utredningen ikke vektla karensdager, men utvidet ar-

beidsgiveransvar, med alt fra at arbeidsgiver skulle få det økonomiske ansvaret for hele

arbeidsgiverperioden til 50/50 deling. Begrunnelsen var at arbeidsgiver ville få større inter-

esse i å følge opp den sykmeldte. I hele perioden har vi hørt at hvis ikke IA-fungerer, må det

få konsekvenser for sykelønnsordningen – altså at utgiftene skal veltes over på den syk-

meldte i form av karensdager. Det må snart være historie at arbeidsgiver kan føre en

arbeidsgiverpolitikk som gjør folk syke. Det sier seg selv at når bedrifter foretar store ned-

skjæringer i bemanningen og jobben fordeles på færre hoder, kan resultatet bli at folk blir

syke av merbelastningen.

Fysioterapeuter bidrarFysioterapeuter bidrar sterkt til at IA fungerer. Vi får stadig tips om tiltak som settes i verk

av faggruppen. I dette temanummeret viser fysioterapeuter i Skien og Levanger at det er

mulig å ta initiativ til å gjøre sine tilbud kjent. Mottoet synes å være: Vent ikke at bedriften

kommer til deg. Gå ut i bedriften og tilby din kompetanse!

5Fysioterapeuten nr. 5 mai 2003

AktueltNytt kurskonsept

Samhandling og synliggjøring for å skape bevegelse.

Nei, det er ikke navnet på krisehåndterings-

programmet for Venstre i høstens kommunevalg,

men målet med NFFs nye måte å drive kurs på.

Av Berit [email protected]

Kurskonseptet «Beveg deg» springer ut av kampanjen med sammenavn. Men mens kampanjen retter seg mot folk flest, skal kursene be-vege fysioterapeutene.

– Vi prøver å få fysioterapeuter i alle fagretninger til å kurse segmer i å bruke aktivitet som utgangspunkt for hvordan de arbeidermed pasienter, sier Kaare Øystein Trædal, fysioterapeut i NFFs fag-seksjon. Sammen med fagkonsulent Jorunn Lunde, som også er fy-sioterapeut, har han ansvaret for kurskonseptet.

Oppmyking«Selve kursene skal være i bevegelse!» heter det i annonseringen avde nye kursene. Det handler om at samme kurs vil bli flyttet rundt ilandet. Noe er selvsagt planlagt, men kursene skal også følge etter-spørselen.

– I stedet for en statisk kursplan, legger vi opp til et dynamisk kon-sept der ting kan endres underveis. Vi har rett og slett tatt det som enutfordring å myke opp måten NFF driver kurs på, sier Jorunn Lunde.

Opplegget skal pågå fram til en kongress rett før landsmøtet i2004. Der skal det oppsummeres og vurderes hvor godt dynamikkenog bevegeligheten har fungert.

Synlig samhandling– Handler dette også om å synliggjøre fysioterapeuter mer somyrkesgruppe?

– «Beveg deg-kampanjen» har som ett av sine mål å få fram hvor-dan fysioterapi kan utnyttes bedre for å fremme en mer aktiv livsstil ibefolkningen. Fysioterapeuter har basiskunnskap i å sette folk i beve-gelse, bokstavelig talt, og det er mange ressurser her som ikke utnyt-tes godt nok.

Lunde og Trædal er likevel mer opptatt av en annen effekt somdet nye kurskonseptet er rettet mot, nemlig mer samarbeid innenforfysioterapien i Norge.

– Vi har en rekke faggrupper innenfor fysioterapien som ikke harhatt så mange plattformer å samarbeide ut fra. Et viktig mål medBeveg deg-kursene er å skape mer samarbeid og samhandling mel-lom disse faggruppene. Til oss i NFF kommer det veldig mange sig-naler om at fysioterapeuter med ulik spesialisering ønsker å arbeidemer sammen. ■

Beveg deg – på kurs

Kurs i bevegelse. Det fleksible kursopplegget «Beveg deg!» skal fåfysioterapeutene selv i bevegelse.– Forhåpentligvis vil det også bidra til at faggruppene finner nyeplattformer for samarbeid, sier kursansvarlige i NFF Jorunn Lundeog Kaare Øystein Trædal. Foto: Berit Nyman

6 Fysioterapeuten nr. 5 mai 2003

Aktuelt NFFs representantskapsmøte

Representantskapet i NFF behand-

let et forslag fra sentralstyret om

endring i spasialistutdanning i

manuell terapi. Endringen ble ved-

tatt mot to avholdende stemmer,

men ikke uten debatt.

Av Heidi [email protected]

Trond Wiesener, Etisk utvalg, mente grup-pen i tillegg burde ha vitenskapsteori, etikkog metodikk. Wiesener begrunnet dette medat MTere mangler teoretiske kunnskaperbåde for å skrive en fagartikkel og for å for-stå vitenskapelige artikler.

Petter Lehne, leder i MT-gruppen menteWieseners invending var relevant.

– Ditt innspill tar vi med oss i en viderediskusjon. Vi ønsker å høyne kravene fordem som skal godkjennes som spesialister.Vi jobber også for å få en egen offentlig god-kjenning, sa Lehne.

Faggruppen har allerede bedt Helsedepar-tementet om å utrede spørsmålet om særskiltautorisasjon for manuellterapeuter, med bak-grunn i at OT.prop, nr. 27 (2002-2003) omAlternativ medisin foreslår å utrede autorisa-sjon for osteopater og naprapater.

Maya Ringvold, leder i Fag- ogspesialistrådet, mente Wieseners forslag varinteressant og foreslo at det ble fremmet påneste landsmøte. Forslaget ble vedtatt . Toavholdt seg fra å stemme.

BakgrunnEtter at MT-gruppen ble med i henvisnings-prosjektet, HVP, så faggruppen behovet for åstyrke utdanningen til manuellterapeutenesom har deltatt i prosjektet. Deltakerne hargjennomført tilleggsutdanning i bilde-diagnostikk, differensialdiagnostikk og labo-ratorieprøver ved UiB. I tillegg har de gjen-nomgått opplæring i trygdefaglige emner iregi av Rikstrygdeverket. Faggruppen vil at

Endring av spesialist-utdanning i MT vedtatt

funksjonen som primærkontakt skal knyttestil spesialisttittel.

NFFs kravI den forbindelse har fag- og spesialistrådetsett det som naturlig at kravene til å bli spe-sialist i manuell terapi MNFF endres, slik atde kursene som dagens forskrift om primær-kontakt forutsetter og de kursene faggruppenfor MT forutsetter, blir obligatoriske. NFFmener det er naturlig at hvis kravene tilprimærkontakt endres, må også forbundetskrav til å bli spesialist endres tilsvarende.Det betyr at fysioterapeuter som søker omgodkjenning som spesialist i MT og somikke har videreutdanning fra UiB, må haobligatoriske kurs i røntgendiagnostikk,

trygdemedisin, differensialdiagnostikk og la-boratorieprøver. Dette kreves også ved for-nying og godkjenning som spesialist i MT.Kravene til spesialist i MT som ble vedtatt:

● 2 1/2 år etter- og videreutdanning slikordningen er i dag● Kurs som tilfredstiller kravene til å bliprimærkontakt, inngår som obligatoriskeemner i regi av UiB.

For de som har videreutdanning i MT fra ut-landet og er i godkjent veiledet praksis ogfor fysioterapeuter med videreutdanning iMT fra utlandet og som velger å gå opp tilpraktisk prøve, blir nevnte kurs obligato-riske. Dette gjelder også for spesialister imanuell terapi, MNFF, som søker om nygodkjenning. ■

Da NFFs reviderte budsjett for 2002 ble presentert for representantskapet, ble det rea-gert på at et underskudd på 107.637 kroner ble dekket av avsetningen på 959.294 kro-ner i egenkapitalen og dermed ga et overskudd på 851.657 kroner.

Avsetningen skulle ifølge årsmeldingen dekke inn det planlagte underskuddet i2003. Avdelingslederne i Oslo, Henrietta Richter og i Akershus, Gerty Lund tok ordet.Ingen av dem likte bruken av overskudd i et budsjett som faktisk viste et underskudd.Bente Moe fra sentralstyret som la fram budsjettet tok selvkritikk på det. Budsjettet bleenstemmig vedtatt. ■

Skeptiske til at underskuddblir overskudd

Mangelfull. TrondWiesener, Etisk utvalg,mener MTere manglerteoretiske kunnskaperbåde for å skrive enfagartikkel og for åforstå vitenskapeligeartikler. Foto: HeidiJohnsen


Aktuelt

Overføringene til avdelingene, overføring til økono-

miske interessegrupper og økonomien i FYSIOTERA-

PEUTEN ble tatt opp da NFFs representantskapsmøte

behandlet rammebudsjettet for 2003.

Av Heidi Johnsen

Anders Aasheim, avdelingsleder i Troms var en av flere som menteavdelingene burde styrkes, spesielt i forhold til at de har fått økteoppgaver.

Generalsekretær Lene Rønning-Arnesen understreket at tallenesom lå til grunn var vedtatt på landsmøtet, men at man stod fritt til åkomme med forslag til neste landsmøte.

Aasheim mente utfordringene står i kø og at det er lenge å ventetil neste landsmøte for å få tilført ekstra midler.

– Tenkte det hadde vært fint å gi avdelingen litt større armslag i2003. Skal vi som forbund synes må det satses lokalt, påpekte Aas-heim.

Bente Moe, sentralstyret, mente det var stor forskjell på aktivite-ten i de ulike avdelingene og at sentralstyret har forholdt seg til ved-tatte retningslinjer.

Olai Myklebust, avdelingsleder i Hedmark, mente det var uaktu-elt med mer penger nå, men at avdelingslederne burde sette seg nedtil høsten og analysere hvem som trenger midler og til hva.

Uff-støtteSnorre Vikdal kom med forslag om at økonomiske interessegrupperburde få et tilskudd på 10.000 kroner for å kunne opprettholde enviss aktivitet.

Morten de Lange, Vestfold ville ha en konsekvensutredning førman voterte over forslaget. Generalsekretær Lene Rønning-Arnesenmente dette er en landsmøtesak, men at beløpet kunne bevilges somen engangssum. Vikdal hadde forståelse for generalsekretærens argu-ment. NFFs nestleder Elin Engeseth ba forsamlingen støtte forslagetog gi 10.000 kroner til UFF som en oppstartkapital. Forslaget ble en-stemmig vedtatt.

FysioterapeutenHelga Kaale, redaksjonsutvalget, tok opp budsjettet til FYSIOTERA-PEUTEN og pekte spesielt på det uforutsigbare annonsemarkedet ogreduserte annonseinntekter de siste årene.

– Økonomien er stram, noe som har ført til redusert bemanning.Det blir viktig å se på hvilke måter vi kan støtte fagbladet vårt påfram til landsmøte, som ligger halvannet år fram i tid, sa Kaale.

Generalsekretær Lene Rønning-Arnesen tok ordet og sa at denøkonomiske situasjonen for fagtidsskriftet var noe bedre enn budsjet-tet viste i og med at 97.000 kroner er oppført som ikke disponertemidler i budsjettet. ■

Debatt om2003-budsjett

NFFs representantskapsmøte


Aktuelt Vojtakurs

Fysioterapeut Cecilie Høyeraal Lenn er en av deltakerne på Vojta kurs.

Hun vil lære behandlingsmetoden for å ha mer å tilby barn. Kurset er

et ledd i spesialisering innen barnefysioterapi.

Vojtakurs – for å hamer å tilby barn


Monika Hahlen er en av tre tyskeVojtainstruktører på kursamlingen, som in-struerer da FYSIOTERAPEUTEN er tilstede. Kurs i nevrologisk behandling av barnetter Vojtametoden går over åtte uker, fordeltpå fire samlinger. Høyerhaal Lenn har medseg en av sine pasienter, Pernille HofstadFjellet og mamma Hilde Fjellet i en av ti-mene med diagnostisering og behandling.Pernille, som er tvilling, er 2 1/2 år og fødtvel seks uker for tidlig. Mor forteller at høs-ten 2001 ble de henvist til fysioterapeut med

barnet, og etter utredning ble behandlingenemer aktiv. I tillegg går barnet på svømmingog har egen støttepedagog i barnehagen.

Vojtainstruktøren tar opp anamnese ogspør detaljert om barnets motoriske utvik-ling. Mor forteller at barnet var sent ute, ogat hun ikke rullet rundt før hun var ni måne-der. Hun slapp seg ved to-års alderen, mendet tok et halvt år før hun gikk alene.

ObservererPernille blir kledt av, og instruktøren ogkursdeltakere observerer hennes bevegelser.Hvordan hun går, sitter, tar etter ting og såvidere. Mor blir spurt om hun brukte venstre

Kom igjen. Vojtaterapeut Monika Hahlen prøver å få Pernille til å klatre opp på bordet.Mor Hilde Fjellet og fysioterapeuten Cecilie Høyeraal Leen (tv) følger spent med.Foto:Heidi Johnsen

Viktig nettstedFaggruppen for manuell terapi har opprettet

nettstedet www.manuellterapi.com

Her finner du nyheter innen fagområdet.

Er du en av de som er interessert i

henvisningsprosjektet bør du absolutt følge

med her.

Manuellterapistudie i SpineManuellterapeutene Olav Frode Aure og Jens

Hoel Nilsen har sammen med forsker og

fysioterapeut Ottar Vasseljen publisert en

artikkel i det anerkjente tidsskriftet Spine.

Artikkelen handler om effekten av manuell-

terapi og treningsterapi på pasienter med

kroniske korsryggsmerter. Studien viser at

begge terapiene gir positive resultater. Men

manuellterapi, kombinert med et sett av

øvelser, gir signifikant det beste resultatet

både på kort og lang sikt.

49 pasienter, sykmeldt i mer enn åtte uker,

men mindre enn seks måneder ble inkludert i

studiet. De ble tilfeldig delt inn i to grupper,

hvor den ene fikk manuell terapi, mens den

andre fikk treningsterapi. Begge gruppene

hadde framgang, men mest i manuellterapi-

gruppen.

I forhold til å komme tilbake til jobb, var

67 prosent i manuellterapigruppen og 27

prosent i treningsgruppa tilbake etter endt

behandling. Etter ett år var 81 prosent av

manuellterapigruppen og 41 prosent av

treningsgruppen tilbake i fullt arbeid. Mer om

studien på www.manuellterapi.com

Geriatrisk teamSiden 1994, fra oppstarten av Seksjon for

geriatri ved Regionsykenhuset i Trondheim,

har seksjonen ønsket å etablere ambulant

geriatrisk team. Høsten 2002 lyktes de.

Teamet er et av fem strakstiltak for å redusere

korridorpasienter ved sykehuset.


AktueltVojtakurs

Dette er vojtaVojtametoden er en anerkjent nevrofysiolo-

gisk behandlings- og diagnostisk metode,

utviklet av den tsjekkiske nevrologen prof.

dr. med. Václav Vojta. Tidlig i 50-årene

startet han med å behandle skolebarn med

cerebral parese. Senere brukte han den på

spedbarn med avvikende og forsinket

bevegelsesutvikling. Menneskets normale

bevegelsesutvikling i første leveår er basis

for behandlingen. Ved å plassere pasienten

i bestemte stillinger og samtidig gi

trykkstimuli på muskler, sener eller

benvev, fremkalles definerte bevegelser og

muskelaktivitet i hele kroppen.

Sentralnervesystemet blir påvirket på alle

nivåer.

Kilde: NFFs brosjyre Vojtametoden.

hånd mer enn høyre da hun begynte å ta etterting. Mor erindrer at hun brukte mest høyre.

Monika Hahlen sjekker skotøyet som harortopedisk såle. Terapeuten anbefaler forel-drene å la barnet gå mest mulig uten sko ogsokker for å stimulere foten.

– Blir hun sliten i beinet, men likevel vilgå mer, tar dere skorne på, sier vojta-terapeuten.

Pernille er litt rund i øvre del av ryggen.Vojtaterapeuten minner kursdeltakerne omryggens funksjonelle tilstands innflytelse påarmfunksjonen. Hun demonstrerer dette vedå vise håndflatens stilling når vi har rett ryggog når vi runder den litt.

Hahlen anbefaler vojta-terapi på barnet,men med en forsiktig oppstart og med kort-siktige og langsiktige mål. I tillegg gir hunmor praktiske råd for å dra nytte av alle mu-ligheter som daglige situasjoner gir, blantannet å klatre opp en sklie. Hun mener ogsådet vil være lett å trene opp Pernille.

Mer spesifikkHøyeraal Lenn sier at Vojta-kursets to før-ste uker har lært henne å bli mer spesifikk iobservasjon, å finne hva som er hovedpro-blemet, for deretter å sette realistiske kort-og langsiktige mål.

– Dette må gjøres i samarbeid med for-eldrene, sier hun.

Felles kortsiktig mål for Pernille er ek-sempelvis kvalitativ forbedring avfinmotorikken. Langsiktig mål er at gang-bildet er endret etter ett år, og at spesielthøyre bein kommer i en bedre akse.

Hilde Fjellet, mor til Pernille, sier hunikke vet så mye om vojta, men vil lære segmer om behandlingen. Hun synes ikkebehandlingsmetoden virker skremmende.

– Så langt har jeg skjønt at ved å trykkepå bestemte punkter, skal man oppnåmuskelaktivitet og at muskler som ikke erbrukt eller ute av funksjon vil bli påvirket,sier Fjellet. ■


Henvisningsprosjektet, HVP, har siden 1.september 2001 gitt manuellterapeuter og ki-ropraktorer i tre fylker rett til selv å syk-melde sine pasienter i inntil åtte måneder. Itillegg har de hatt utvidede refusjons-rettigheter og rett til å henvise videre til spe-sialist. Verken Rikstrygdeverket, RTV, somhar prosjektlederansvar, eller Helse-departementet, HD, vil uttale seg om hvasom vil skje etter at prøveperioden er over.

HVP reduserer vekst isykepengeutbetalinger

Verken Sosialdepartementet eller

Rikstrygdeverket vil spå om mu-

lighetene til at manuellterapeuter

og kiropraktorer får permanent

henvisnings- og sykmeldingsrett.

Prøveprosjektet avsluttes til høs-

ten.

– Når prosjektet avsluttes 1. september iår, må RTV få rimelig tid til å skrive sinevalueringsrapport. Vi vil avvente den før vimener noe, sier rådgiver Hildegunn Rafdal iHDs Helsetjenesteavdeling.

Departementet har også engasjert SIN-TEF Unimed til å vurdere en del hoved-spørsmål i henvisningsprosjektet, særlighvorvidt ordningen gir mer fornøyde bru-kere; om den gir bedre ressursutnyttelse ogsamarbeid i helsevesenet og hvilke økono-miske konsekvenser den har. Siden før påskehar manuellterapeutene og kiropraktorene iprøveprosjektet mottatt pakker med spørre-skjemaer som de skal distribuere blant pasi-entene. SINTEF Unimed laget tidligere i åren rapport om effektene av henvisnings-prosjektet på sykepengeutbetalingen i prøve-fylkene. Det viste seg at veksten i utbetalin-ger var 27,5 prosent lavere i Vestfold, Nord-land og Hordaland enn i resten av landet.

Det framkom også at mange flere pasien-ter kom direkte til manuellterapeuter og ki-ropraktor i prøvefylkene enn i landet for øv-rig. Bare i de tre fylkene ble det ble tilsammen 7000 færre legebesøk og 800 000kroner mindre i egenandeler til leger.

Leder av manuellterapigruppen i NFF,Petter Lehne sier til nettsidenwww.manuellterapi.com at fordelen er at detkorter ventetiden betraktelig for pasienterflest, når de kan gå direkte til terapeut, ogikke må gå via lege. ■

Dorcas AS, Åsa, 3512 HønefossTlf. 32 13 51 40 · Faks 32 13 51 41

E-post: [email protected] · www.dorcas.no

STADTHOLDER®-MOOR

Din totalleverandør av produkter innen:

Varme- og kuldeterapiGel, kremer, massasjeolje

Tape, bandasjerHjelpe- og støtteputer

Hygieneprodukter


Aktuelt Smånytt

NFF har bevilget inntil 50.000 kroner til fag-

gruppen for psykiatrisk og psykomotorisk fysio-

terapi. Pengene skal brukes til informasjons-

tiltak – og sentralt i tiltaket står et skjerf.

– Hode og kropp henger sammen. Det symboliserer vi med skjerfet, sier

Berit Ianssen, leder for faggruppen, som sammen med informasjonsle-

der Harald Nyquist er ansvarlig for opplegget.

Skjerfet, som er blått, skal ha påskriften psykiatrisk og psyko-

motorisk fysioterapi + NFFs logo.

Bakgrunnen er at det i dag er et stort marked for psykomotorikere

både i privat- og offentlig sektor.

– Vi trenger fysioterapeuter til disse jobbene. I offentlig sektor er det

bare åtte fysioterapeuter for barn. For voksne rundt 100, sier Ianssen.

– Vi velger nå en direkte innfallsvinkel for å synliggjøre oss, og i høst

skal det deles ut 2000 skjerf. Vi vil markedsføre oss overfor 3. års-

studentene, for å få dem interessert i feltet og til å søke videreutdan-

ning. Stortingspolitikerne får besøk av oss, og til høsten stiller vi opp

foran Helsedepartementet og deler ut skjerf, sier infolederen.

Begge tar gjerne imot innspill. Spørsmål kan stilles til Nyquist på

e-post:[email protected]

Ny rådgiverTone Haakenstad (38) er

ansatt som rådgiver i NFFs

forhandlingsseksjon. Hun er

fysioterapeut (cand.mag med

fysioterapi og engelsk som

fagkrets) og kommer fra

Rikshospitalets senter for

ortopedi – nå Rikshospitalet.

Ny utrederMerethe Sandstad (34) er ansatt som utreder

i NFF. Hun kommer fra Arbeids- og administra-

sjonsdepartementet, hvor hun blant annet har

jobbet med inkluderende arbeidsliv. Sandstad

har hovedfag i psykologi fra universitetet i

Trondheim.

Hode og kropphenger sammen

Knytter sammen. Informasjonsleder Harald Nyquist og BeritIanssen, leder i faggruppen for psykiatrisk og psykomotoriskfysioterapi skal synliggjøre faggruppen som ressurs og håperat flere også vil ta videreutdanning. Skjerfet på bildet er ikkedet som skal brukes. Foto: Heidi Johnsen

Forskningssenter for aktivrehabiliteringI mai åpner Forskningssenter for

aktiv rehabilitering i Oslo. Satsing-

sområder er kneskader, artroser i

hofteledd og ryggproblemer.

Forskningssenteret er et samarbeid

mellom Ullevål Universitetssykehus/

Ortopedisk Senter, Norsk Idretts-

medisinsk Institutt, NIMI og

legemiddelfirmaet Pfizer. May Arna

Risberg er ansatt som leder. Hun

sier til nettstedet

www.manuellterapi.com at

hensikten med forskningsprosjektet er å utvikle et

forskningsmiljø innen aktiv rehabilitering. Hun understreker

at den beste kliniske forskningen skjer gjennom et nært

samarbeid mellom forskere og klinikere.

May ArnaRisberg. Lederfor Forsknings-senter for aktivrehabilitering.

Reportasje


Inkluderende arbeidsliv

Til høsten kommer den første store evalueringen av inkluderende arbeidsliv, IA. Den vil gi en

pekepinn på om dette er vegen å gå for å få ned sykefraværet. Det er mange spørsmål som

melder seg i forhold til ordningen, blant annet om det er mulig å få ned sykefraværet og

inkludere arbeidstakere med funksjonssvikt i et arbeidsmarked som krever full innsats av

arbeidstakeren? Er det mulig å finne løsninger som bidrar til å snu denne trenden?

Fysioterapeutens rolle i dette arbeidet er viktig. I Skien har de fått det til. Ved høgskolen i

Tromsø går de nye veier og i Levanger er optimismen stor for å få sykmeldte tilbake til jobben.


Temasider 11-23

Foto: Grete Hansen

Reportasje



Arbeidsgiveren innstiller 45-åringen med rygg-problemer til stillingen der et kobbel spretne 28-årin-ger konkurrerer med samme formelle kompetanse.

– Er det realistisk i dagens tøffe arbeidsmarked?– Vi ser problemet. Mange arbeidsgivere vil nok ha

vanskelig for å innstille personen med vond rygg.Særlig vil det gjelde hos arbeidsgivere som ikke hartenkt gjennom en slik situasjon. En oppgave for oss idepartementet er å informere bedre om hvordan detfaktisk går an å tilrettelegge arbeidsplasser slik at deblir mer inkluderende, sier statssekretær Jan Otto Ris-brobakken i Sosialdepartementet.

Han legger til at de der i huset legger siste hånd påen stortingsmelding om funksjonshemmede, som skallegges fram i vår.

Risbrobakken mener at krav om et mer effektivt ar-beidsliv ikke nødvendigvis står i motsetning til å in-kludere flere.

Sosialdepartementet har sammen med Helse-departementet og Arbeids- og administrasjonsdeparte-mentet ansvaret for gjennomføringen av Intensjons-avtalen om å få ned sykefraværet og samtidig gjørenorsk arbeidsliv mer inkluderende.

Farlig kortsiktig– Det virker som regel enklest å ansette såkalt friskefolk. Vi vet også at det skjer en utstøting av eldre ar-beidstakere i mange virksomheter. Men vi mener atdet er farlig kortsiktig å kvitte seg med den kompetan-sen som mange eldre i arbeidslivet sitter med. Gjen-nomsnittlig avgangsalder er nå godt under 60 år, ogom ganske få år vil Norge mangle arbeidskraft. Det errett og slett lønnsomt å legge til rette for å beholdekompetente medarbeidere og å tenke mer på funk-sjonsevne enn på sykdom når det dukker opp søkeremed funksjonshemning av en eller annen art.

– På hvilken måte skal arbeidsgiverne overtales tilå ta inn flere med redusert arbeidsevne?

– Ledelsen i den enkelte bedrift må tenke gjennomproblemstillingen. Altfor få har gjort det – inkludertoffentlige virksomheter. Det finnes ordninger for å få

Effektivitet og inkluderinger ingen motsetningRedusere sykefraværet med 20 prosent? Og samtidig få flere med funksjonshemning i

arbeid? Inkluderende arbeidsliv er et prosjekt som møter harde utfordringer. Men noen

mener det lønner seg å inkludere.


støtte til å tilrettelegge arbeidsplassen, dersom det ernødvendig. Dessuten er det på tide vi minner oss selvom at vi som er såkalt friske, heller ikke yter 100 pro-sent bestandig.

Jobbe lengerPå toppen av det hele er det en målsetning å øke den re-elle pensjonsalderen.

– Hvilken realisme er det i dette når femtiåringeropplever at de er passé på arbeidsmarkedet?

– Den reelle pensjonsalderen i Norge er nå godt un-der 60 år. Det vil gi oss alvorlige problemer om få årdersom tendensen til at stadig flere pensjonerer seg tid-lig fortsetter. Vi må gjøre noe med de ordningene sompremierer tidlig pensjonering på bekostning av det å stålengre i arbeidslivet. Dette arbeider pensjons-kommisjonen med. Samtidig handler dette om de hold-ningene du er inne på.

Flere IA-avtaler savnesStatistikken viser at bare litt over en tredjedel av lan-dets bedrifter har inngått IA-avtale.

– Hvilke råd gir du til statsråder og andre om hvor-dan de skal stimulere flere til å bli med i ordningen?

– Vi har jo ansvaret for virkemidlene i denne ord-ningen, og for trygdeverket. Vi ser allerede at det er engunstig utvikling i sykefraværet i de bedriftene som harskrevet avtale. Derfor er det all grunn til å få flere med.Mitt råd nå er å få arbeidslivsorganisasjonene mer med.Temaet må få en posisjon høyt på dagsorden, både ifagbevegelsen, NHO og Kommunenes sentralforbund.En måte å få opp interessen og øke fokuset, tror jeg erved å vise fram vellykkede lokale tiltak. Vi har blantannet stor tro på å trekke fysioterapeuter og andre medforebyggende helsekompetanse aktivt med og gledeross over eksempler på at det skjer lokalt. Dessuten dri-ver Rikstrygdeverket hele tiden et aktivt vervearbeid ibransjer og virksomheter for å få flere til å inngå IA-avtale, sier statssekretæren. ■

Reportasje



Kortsiktig. – Det er kortsiktig og uklokt hvis vi ikke tilrettelegger for ateldre og folk med redusert funksjonsevne har plass i arbeidslivet, menerJan Otto Risbrobakken, statssekretær i Sosialdepartementet. Foto: BeritNyman

Bakgrunn ogfakta om IAIntensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidslivble inngått med partene i arbeidslivet av regjeringenStoltenberg i oktober 2001, for en prøveperiode ut2005.

Hensikten med IA er formulert slik av Arbeids- ogadministrasjonsdepartementet: ”... å få ned syke-fraværet og (samtidig) gjøre arbeidslivet tilgjengeligfor seniorer og personer med behov for tilpasset ar-beidssituasjon”.

For å oppnå dette har bedrifter i perioden anled-ning til å inngå såkalte IA-avtaler, der de forplikterseg til å legge til rette for større grad av inkluderingved bedriften gjennom konkrete tiltak. Motytelser framyndighetene er blant annet lønnstilskudd når bedrif-ter har eller rekrutterer ansatte med redusert funk-sjonsevne, egen refusjonstakst for bedriftshelsetje-neste og utvidet adgang til å bruke egenmelding forde ansatte.

IA-avtalene skrives i samarbeid mellom enkelt-bedrifter og trygdeetatens arbeidslivssentre; ett i hvertfylke.

I begynnelsen av april var det skrevet IA-avtaler iomlag 3300 bedrifter. Litt over en tredjedel av allenorske arbeidstakere var da omfattet av slike avtaler.

Til høsten skal den første store evalueringen avprosjektet foregå. Ansvarlig for dette er Helse-departementet i samarbeid med Rikstrygdeverket. ■

45+ fikk sluttpakketilbudAnleggsbedriften Mesta (tidligere Statens Vegvesen) kom

tidlig i april med tilbud om sluttpakke til alle sine ansatte

over 45 år.

– På grensen til aldersdiskriminering! kommenterte

Åsmund Lunde, direktør i Senter for seniorpolitikk.

Lunde uttalte til Stavanger Aftenblad: – I neste

omgang vil dette gå ut over de unge. Når de eldre må ta

sluttpakker eller blir altfor tidlig pensjonerte, faller en

enda større del av skattebyrden på de unge arbeidsta-

kerne.

Vil ha flere funksjonshemmede i arbeid30 millioner kroner over fire år. Det skal Norges forskningsråd bruke til å

skape større tilgjengelighet for funksjonshemmede i arbeidsliv og utdanning.

Sosialdepartementet og Næringsdepartementet spleiser på bevilgningen.

Sosialminister Ingjerd Schou har uttalt at hun vil ha flere funksjonshemmede i

arbeid eller utdanning. De 30 millionene skal brukes til bevisstgjøring

omkring hvordan ny teknologi og elektroniske løsninger kan gjøre mange

oppgaver vanskeligere for en del mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Dette kan blant annet føre til utestenging fra arbeid og utdanning. Ufordringen

blir å bruke forskning og den samme, nye teknologien til å lage løsninger som

passer for alle.

2003 er for øvrig Det europeiske året for funksjonshemmede.

Reportasje


– Vi har definert HMS-arbeid somaktivitet. Da kommunen undertegnetIA-avtalen i januar i fjor, hadde vi al-lerede mye erfaring i og dokumenta-sjon for at forebyggende helse-aktivitet virker akkurat slik det skal,sier Svein Gjerseth. Han er leder forHMS Skien og IA-koordinator ikommunen. HMS-avdelingen har tiansatte, derav tre fysioterapeuter somtrener kommuneansatte på jobben.

– Det er lett å se resultatene avden måten vi arbeider på, sier fysio-terapeut Mette Stølen Matre. Hun harselv hovedansvar for kurset «Tryggpå vond rygg».

– Dette driver vi som en aktivryggskole basert på nyeste forskning.Vi plukker ut folk i utsatte stillingerog folk som har hatt eller har rygg-problemer. Så tar vi dem ut én timehver uke i arbeidstiden og trener ogunderviser dem i hvordan de kan levegodt med ryggen sin i jobben. Vi for-søker også å motivere deltakerne til åtrene minst en time på egen hånd peruke, forteller Matre.

De andre fysioterapeutene har an-svar for henholdsvis FRISKUS-pro-sjektet, som er et allment trenings-opplegg for ansatte i kommunen, ogryggombudsordningen. I Skien kom-mune er det et ryggombud per tiendeansatt i pleie- og omsorgssektoren.

– Skien kommune har 3500 perso-ner i arbeid, og vi er stolte av at detopprinnelige prøveprosjektet medtrening i arbeidstiden har så gode re-sultater å vise til, sier Svein Gjerseth.

Redusert sykefravær som i penger utgjør over tremillioner kroner spart for kommunen, har gjort HMS-avdelingen til den eneste som blir spart for budsjettkutti en hardt presset kommuneøkonomi.

Skien fikk Arbeidslivsprisen 2002 for sin satsing påhelsefremmende tiltak og en generelt god arbeidsgiver-politikk. ■

De får det tilSkien kommune begynte med tiltak for et mer inkluderende arbeidsliv før hele

IA-prosjektet var påtenkt. I fjor sparte konkrete trenings- og aktivitetstiltak

kommunebudsjettet for tre millioner kroner.

Helsefremmende tilbud. Fysioterapeut Mette StølenMatre driver kurset «Trygg på vond rygg», som er ettav flere helsefremmende tilbud til ansatte i Skienkommune. Bildet er fra Friskusprosjektet. Foto: GreteHansen



– Vi er stolte av atdet opprinneligeprøveprosjektet

med trening iarbeidstiden har

så gode resultaterå vise til.

Svein Gjerseth,leder for HMS

Skien og IA-koordinator

Tema


Av Hilde Heber og Hasse Storebakken.Hilde Heber er fysioterapeut og spesialist ihelse og miljø, HMS. Hun arbeider medoppfølging av arbeidsmiljø og ergonomi iOljedirektoratet, OD.Hasse Storebakken er fysioterapeut ogkonsulent i Safetec Nordic. Han var innleid avOljedirektoratet for å etablere nytt HMS-system.

Artikkelen bygger på et innlegg som bleholdt på fagseminar for NFFs faggruppe forergonomi 20. mars i år og beskriver hvordanvi har arbeidet med å ivareta HMS i en mo-derne kunnskapsorganisasjon.

Moderne kunnskapsorganisasjonOljedirektoratet er en kunnskapsorganisasjonmed cirka 360 ansatte. Over halvparten harmer enn fire års høyere utdanning. Et over-ordnet mål for OD er å skape størst muligverdier for samfunnet fra olje- og gass-virksomheten med forankring i forsvarligressursforvaltning og HMS.

OD hadde fram til 2001 en hierarkisk or-ganisasjon med fire ledernivåer. I arbeidetmed omorganiseringen ble det satt ned fleregrupper som utarbeidet forslag til en ny or-ganisasjon. Målene var blant annet en flatereorganisasjon og bedre samarbeid på tvers iorganisasjonen.

Ved årsskifte 2000/2001 var den nye orga-nisasjonen på plass. Den tok utgangspunkt iODs produkter, og basert på dette ble det eta-blert tre produktområder. Det ble ansatt enoljedirektør og tre direktører i hvert avproduktområdene. Endringen innebar en re-duksjon fra over 40 til ti ledere. Direktøreneskal både vise veg og være personalledere former enn 40 medarbeidere. Hver arbeidstakerer organisert i to til fire flerfaglige lag som ut-arbeider strategier, planlegger, fordeler og ut-fører egne arbeidsoppgaver. Lagene velgerkoordinator og har ingen leder (figur 1, seneste side).

FagnettverkFor å ivareta faglig utvikling, som er sentralti en kunnskapsorganisasjon, skal alle meldeseg inn i et fagnettverk. En del er fysisk settplassert i fagnettverket, mens andre sitter

HMS-arbeid i en modernekunnskapsorganisasjon

spredt i organisasjonen. Det er fagnettverk-ene med valgte koordinatorer som fordelerkompetansemidler. Dermed må hver og enoverfor kolleger begrunne hvorfor nettoppjeg skal få reise på seminarer og kurs.

Større avstand I en organisasjon med få ledere kan avstan-den til nærmeste leder bli stor. Dette kanbety lengre tid før den enkelte oppsøker sinleder eller før en ansatt søker hjelp ved pro-blemer. Dilemmaet er at lederen ser få avsine medarbeidere til daglig og ikke nødven-digvis kjenner medarbeiderens fagfelt. Dettegjør det vanskelig å gi tilbakemelding på ut-ført arbeid. Dermed blir det et felles ansvarsom kollega både å gi tilbakemelding og bi-dra til å støtte og hjelpe hverandre. For ek-sempel når en medarbeider er sykemeldt vilretningslinjer sikre at lederen informeres el-ler så kan kolleger selv ta kontakt.

Skjev arbeidsbelastningDenne typen organisering krever mye initia-tiv fra den enkelte siden medarbeiderne, og

ikke lederne, fordeler arbeidet selv. De mestaktive tar selv initiativ til å sette i gang akti-viteter og blir ofte spurt om å delta i aktivite-ter. De får en spennende hverdag med mangeog utfordrende oppgaver. Det blir viktig åsette grenser og lære å si nei. De som ikketar så mye initiativ, vil i mindre grad bli et-terspurt. De risikerer å bli lite synlige og en-der opp med for lite å gjøre.

FadderordningI forbindelse med organisasjonsendringenhar OD etablert en fadderordning som ivare-tar nyansattes behov. Den ser ut til å fungeresvært bra. For nyansatte kan en organisasjonsom OD virke kaotisk. En erfaren medarbei-der innenfor samme fagområde blir forespurtav ledelsen om å være fadder.

Innspill og ideerVi oppsøkte bedrifter med samme type utfor-dringer som OD, med lik organisasjonsform,kultur og kompetansenivå og som hadde ut-merket seg med aktivt HMS-arbeid. Hydrosforskningspark på Herøya, SINTEF, Telenor


Illustrasjon: LarsF. Jørgensen

Tema



(Business Solutions) og en økonomiavdelingi Statoil ble brukt.Nøklene til suksess i HMS-arbeid:

- engasjement fra toppledelsen.- forankring av etableringsprosess og

system hos hver enkelt medarbeider.- medarbeidernes evne til selvledelse.- HMS som en del av daglig drift.- Intranett som kultur og informasjons-

bærer.- felles begrepsapparat på HMS-området- rollefordeling i selvstyrte grupper.- bruk av måleverktøy for å holde trykket

på HMS-arbeidet.

Nytt HMS-systemEt nytt HMS-system som var tilpasset vårnye organisasjon måtte utarbeides. Vi varopptatte av å sette i gang prosesser med ty-delig eierskap både i ledelsen og blant med-arbeiderne. Det ble informert jevnlig på all-møter og avholdt «Løftseminarer» medarbei-derne og ledelsen ble spurt hvordan de øn-sket at HMS-systemet skulle være.

Vårt mål var et levende system og ikkeen perm som støver ned i hyllene. Vi så tid-lig at systemet måtte ligge på intranett, letttilgjengelig for alle. Resultatet ble et tosidigoppsett med et oversiktlig og visuelt inn-trykk slik at det er enkelt å finne fram til in-formasjonen. Sidene inneholder beskrivelserav den enkelte medarbeiders ansvar på ar-beidsplassen som for eksempel at enhverplikter å be om støtte når det er for mye ellerfor lite å gjøre eller en strever med arbeids-oppgaver, når det oppleves at samarbeidet ilaget eller fagnettverket skranter, å si i fraom uheldige arbeidsmiljøforhold og med-virke til forbedring og delta i gjennom-føring av de tiltak som blir iverksattfor å skape et godt og sunt arbeids-miljø.

Det er lagt inn lenker til støtte-enheter som personal- ogorganisasjonslaget, fagforeningene,verneombudene og de som følger oppbygningsmessige forhold som vi harkalt «veier å gå». Dette gjør det enkeltå finne ut hvor en kan henvende seg.Det finnes også en oversikt med lenkertil dokumenter som hører inn underHMS og organisasjonsutvikling. Herskal det gå fram hvem som ivaretarhva og hvilken type aktivitet det dreierseg om.

Lokal forankringFor å få HMS-arbeidet inn som en in-tegrert del av daglig drift, var det nød-vendig å selge HMS-aktivitetene til

hver enkelt medarbeider. Grunnprinsippetfor denne innsalgsprosessen er at det er en-klest å selge HMS-arbeidsmåter som liknermest på allerede etablert praksis. I det en-kelte lags HMS-arbeid betyr det blant annetat planlagte HMS-tiltak skal dokumenteres ien eksisterende aktivitetsplan sammen medalle andre aktiviteter. Lag som gjennomføreroppgaver som innebærer andre behov foroppfølging av HMS fikk tilbud omkonsulentbistand i arbeidet med å dokumen-tere sine arbeidsrutiner. Dette gjaldt blantannet lag som arbeider med avfalls-behandling, brannrutiner, inneklimastyring,kjemikalier, gaffeltruck, kantinedrift, inn-kjøp og samordning av underleverandører.

Tiltak for å unngå skjev arbeidsbelastningble gjennomført i allerede eksisterende fora– de jevnlige planleggings- og koordiner-ingsmøtene i hvert lag. Arbeidsformen idette konsulentarbeidet bygde på en «sosial-antropologisk» innfallsvinkel, der «HMS-briller» ble brukt for å bevisstgjøre de godeHMS-aktivitetene og løsningene som alle-rede ble brukt i enhetene. Disse HMS- akti-vitetene ble så skrevet ned og linket inn i detintranettbaserte HMS systemet.

Opplæring og informasjonDet ble satt opp en oversikt over HMS-kom-petansekrav til ledere og medarbeidere i OD.

For å sikre nødvendig læring, ble enrekke virkemidler og kanaler brukt. Ledelsenog verneorganisasjonen var involvert iHMS-systemetableringen og fikk mye kunn-skap ved denne deltakelsen. Videre opplæ-ring ble gitt i «Bedre arbeidsmiljø»-kurset,som er tuftet på Arbeidsmiljølovens krav til

opplæring av AMU-deltakere. Opplæringen iHMS-systemet ble skreddersydd for den nyeorganisasjonen, samt roller og arbeidsmåtenesom skulle brukes i HMS-arbeidet. Det blegjennom hele kurset lagt til rette for disku-sjoner om ODs dagsaktuelle HMS-utfordrin-ger.

Medarbeiderne fikk informasjon og opp-læring blant annet gjennom allmøtene, OD-avisa, brannøvelser, «her-og-nå-samtalene» ilagene, og via ledernes halvårlige møter medlagene; «støtte til HMS-oppgaver». Det erfortsatt behov for læring og overføring av er-faring for å støtte de nødvendige og kre-vende dialogene som skal bidra til at den en-kelte blir synlig og får nødvendig støtte iarbeidshverdagen. Disse dialogene skjerblant annet i «her-og-nå-samtalene» i de en-kelte lag, i medarbeidersamtaler og i møter ifagnettverkene.

Status i dagEn av de store utfordringene i en flat organi-sasjon med få ledere er at lederne har for litetid til alle sine oppgaver. Vi mener likevel atledelsen i forhold til den tiden de har til rå-dighet har vist engasjement i arbeidet.

Det er en utfordring å få fagnettverkenetil å fungere fullt ut. Noen fagnettverk fun-gerer godt og er gode arenaer for faglig ut-vikling. Andre strever med å finne sin form.

Tanken om et enkelt og lett tilgjengeligsystem med bruk av intranett og lenker tiloppdaterte dokumenter er god. Utfordringenhar vært at ikke alle er klar over lenkene. Viopplever blant annet at noen har flyttet sinedokumenter slik at lenken ikke lenger virker.Da blir vedlikeholdet ikke like enkelt. OD

arbeider for å informere de som eierlenkedokumentene om hvordan de skalhåndteres.

OD er en organisasjon som i storgrad reviderer andre bedrifters systemerog praksis. For å sikre at vi selv fullt utfølger lovverket, vil det i mai bli gjen-nomført en revisjon av systemet og avvår praktiske oppfølging av HMS.

Vårt hovedinntrykk er at denprosessuelle tilnærmingen som blebrukt ved etablering av ODs nye HMS-system har bidratt til at sentrale utfor-dringer er blitt fanget opp og inkludert idet systematiske HMS-arbeidet.Utfordringenes art tilsier at HMS-syste-met aldri helt blir ferdig, men OD erinne i en god prosess som bidrar til åstøtte medarbeiderne i kunnskaps-organisasjonen. ■

Figur 1. Oljedirektoratets hovedstruktur fra

årsskiftet 200/2001

Ledelsen

Premisserog råd

Oppfølging

Data,informasjonog kunnskap

Tema


Ved Høgskolen i Tromsø får

4. semesterstudentene reell

trening i bedriftshelsetjeneste.

– Meget lærerikt å bli kastet tidlig

ut i praksis, sier studentene Allan

Jørgensen og Silje Jacobsen.


De to håper å få nytte av opplegget senere,og at det kan telle med i en eventuell videre-utdanning til bedriftsfysioterapeut.

Etter et vedtak i AMU ved høgskolen omkjøp av bedriftsfysioterapitjenester, startetFysioterapeututdanningen et to-årig prøve-prosjekt med bedriftshelsetjeneste i 1999.Fra januar i år er prosjektet forlenget medfem år.

Sissel Thraning Karde er prosjektleder i50 prosent stilling, betalt av IA-midler somhøgskolen får som IA-bedrift. Både lærereog 4. semesterstudenter bidrar i prosjektet.Karde sier tiltaket i første rekke er opprettetfor å forebygge muskel/skjelettproblemerhos arbeidstakerne ved høgskolen.

I løpet av prosjektperioden har det værtfokusert på ulike målgrupper. Karde trekkerfram prosjektet med renholdsarbeiderne somdet mest vellykkede.

I to år ble søkelyset rettet mot denne yr-kesgruppen for å prøve og snu det storesykefraværet. Opplegget var en kombinasjonav ergonomi og helhetsorientert fysioterapiog målet var å fokusere blant annet påkroppsbevissthet, trening og pust.

Journal og rapportOppslutningen blant renholdsarbeiderne varnesten hundre prosent, og sykefraværet gikkdrastisk ned i perioden.

Opplegget gikk ut på at studentene fore-tok en undersøkelse og en funksjonsvur-dering av deltakerne og skrev journal på bru-

HMS med studenteri hovedrollen

keren og en rapport fra arbeidsplassen påbakgrunn av undersøkelsen og kartleggin-gen. Et klart mål var å motivere til mer beve-gelse og aktivitet.

– I følge tilbakemeldingene vi fikk frarenholdsarbeiderne, var fellestreningen engang i uken i sju uker med nesten fullt opp-møte svært viktig. Gevinsten var tosidig.Studentene lærte av prosessen, blant annet atergonomi og fleksible bevegelser hengersammen. Renholdsarbeiderne ble en gruppesom fikk et fellesskap i tillegg til treningenog mindre sykefravær.

De ble også oppmuntret til å trene mer påfritiden. Vi har også fått tilbakemelding på atmange gjør det, sier Karde.

Tilbud til 55 +I år har høgskolen hatt fokus på senior-politikk 55 år + hvor både lærere og ansatte i

Lærerikt. Prosjektleder Sissel Thraning Karde med en del av 4. semesterstudentene som harHMS som del av studiet. Foto: Heidi Johnsen

administrasjonen er med.– Så langt har vi ikke fått like god tilba-

kemelding fra studentene om denne gruppen.Arbeidet er ikke så motiverende fordi mangeikke møter opp i motsetning til renholds-arbeiderne. Men vi får god tilbakemeldingfra de ansatte om tilbudet som er blitt godtkjent innenfor skolemiljøet. Når folk har pla-ger, tar de kontakt for å få hjelp og oppføl-ging. Dette går mest på arbeidsplass-vurdering. Men her gir vi ikke behandling,bare vurderer, understreker hun.

Studentene som deltok var inndelt i firebasisgrupper, som ga tilbakemelding tilhverandre via Classfronter på internett.

Karde forteller at renholdsarbeiderne bleskuffet da de ikke fikk fortsette med oppleg-get.

– Vi vurderer om vi skal ha to grupper frahøsten av og inkludere dem igjen, sier hun. ■


Reportasje


Møtet med Friskgården i Stod utfordrer vår oppfatningom hva fysioterapi kan være. Friskgården er en triveligog rødmalt gårdsbygning i landlige omgivelser et parmil fra Steinkjer. Selv om det er seint i mars, med regn-tungt vær og sur vind som feier over brune jorder,skjønner man at her er det godt å være.

Ved inngangspartiet står det et stort trau med strikkatøfler i alle farger, rommene er tradisjonelle oghjemmekoselige med håndarbeider og kunstneriske pla-kater på veggene og lukta av kaffe møter deg i trappa.Det er ikke bare omgivelsene som er lune og imøte-kommende; her er både ansatte og brukere med på åskape et positivt og inkluderende miljø. Friskgården eren Inkluderende Arbeidslivsbedrift, IA-bedrift. Det

gjenspeiles blant annet ved at brukere selv er i arbeid ibedriften eller er instruktører ved Friskgrupper ute ikommunene.

ForsøksvirksomhetGården driver i dag forsøksvirksomhet innenfor ordnin-gen «kjøp av helsetjenester til mennesker med sam-mensatte lidelser» i regi av Rikstrygdeverket og eies avfysioterapeuten Aud Ramberg og hennes ektefelle SvenMyhr.

– Hovedtyngden av brukerne er langtidssykemeldtemenn og kvinner med smerteproblematikk i muskel ogskjelett, angst, lette depresjoner og utbrenthet, sier AudRamberg.

Hun er klar på at for denne pasientgruppen er helse-problemet kronisk, og kurativ behandling er ofte prøvdi flere år uten bedring. Det er individets omstillings-evne som er viktig å jobbe med.

– Jeg har et inntrykk av at helsevesenet i dag er med åbefeste kronisitet hos pasienter med sammensatte lidel-ser. Dette er helsevesenets dilemma, sier Ramberg somspør om en kroniker har et livslangt behov for behand-ling. Hun beskriver sine erfaringer med at pasientene gåren evig runddans innen akuttmedisinske tiltak og utred-ninger og selv ikke greier å avklare situasjonen.

Tilbud om hjelpPasientene som kommer til Friskgården får tilbud omhjelp til å finne en avklaring på sin situasjon. I stedetfor å jobbe episodeorientert, tilbyr Ramberg et ettårigoppfølgingsprogram hvor det er et samspill mellomFriskgårdens mål om økt mental og fysisk funksjon,trygdeverkets mål om økt arbeidsevne og arbeidslivetsmuligheter for tilrettelegging.

– Vi er dyktige på å koble den enkeltes funksjonmed systemer i arbeidslivet. Våre veiledere spiller enviktig rolle som «flokeløsere» og sørger for framdrift iet tverrfaglig samarbeid med aktørene som trygdekon-torene, Aetat, arbeidsgivere, fastleger og bedrift-helsetjenesteordninger, sier Ramberg.

Disse aktørene sitter på virkemidlene som er tilgjen-gelige og er avhengige av den funksjonsvurderingen de


Samspill skal bedre helsen

Pasienter som kommer til Friskgården får et tilbud om hjelp til å avklare sin

situasjon. Her får pasienten et ettårig oppfølgingsprogram med samspill

mellom Friskgårdens mål om økt mental og fysisk funksjon, trygdeverkets

mål om økt arbeidsevne og arbeidslivets muligheter for tilrettelegging.

Sykmeldt. Geir MortenHjelde synes oppleggetpå Friskgården erkjempebra. Foto: GuroStene

Av Guro [email protected]

Reportasje


foretar av brukerne. Samarbeidet gjør det mulig å lageindividuelle planer, tilpasset den enkelte brukers funk-sjonsevne og arbeidskapasitet. Sentralt står dialogenmellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor det må tilfø-res kunnskap om hva som må gjøres for å tilbakeføreen som er sykemeldt og hva som stimulerer til aktivitetog lyst til å delta i arbeidslivet.

– For mange handler det om å tørre og tro på at ener verdifull for arbeidslivet selv om arbeidsevnen er re-dusert, sier Ramberg.

Selv mener hun at arbeidslivet i utgangspunktet kanflorere av personer i ulike arbeidssituasjoner og med etmangfold av tiltak som gjør dem i stand til å delta i ar-beidslivet.

Trener på det mesteNår en bruker sier at han skal trene, betyr ikke nødven-digvis det fysisk trening. På Friskgården trener man pådet meste som omhandler oss som mennesker. Det væreseg å trene for å bli mer utholdende, trening i å settegrenser eller for å endre tankemønster. Dette kommertydelig fram i det varierte dagsprogrammet som FY-SIOTERAPEUTEN får delta i.

I dag er det 33 brukere på huset, så det er trangt omplassen. Dette løses på informasjonsmøte i storstua vedat alle deles inn i ulike grupper utover dagen. Brukernesom er her på fredager er i oppfølgingsfasen. Det betyrat det er en blanding av brukere som har vært med i altfra en til 12 måneder. Første post på programmet erkondisjonstrening ute.

– Vi kjører intervaller på ett minutt tempo og ett mi-nutt rolig aktivitet, instruerer fysioterapeut JohanneKarbøl.

LystbetontBrukerne er kjent med opplegget og trasker av gårde påen grusvei. Johanne forklarer at poenget medkondisjonstreningen er at det skal være lystbetont og pået «lavterskel»-nivå som gjør at hver enkelt kan kjøre ettempo som de mestrer.

– Tempo! ropes ut og FYSIOTERAPEUTEN måjogge for å holde følge. Et par stykker forsvinner langtforan oss. Etter seks intervaller er det tid for måling avpuls. Bruker Geir Morten Hjelde vet godt hvordan hangjør dette og teller raskt opp pulsen sin med to fingreved håndleddet. Karbøl forteller at han kan sammen-ligne målingen med makspulsen som de har regnet ut.

– Vi måler puls for å bevisstgjøre litt i forhold til åfå bedring og brukerne synes det er motiverende, sierKarbøl.

Fint oppleggGeir Morten har vært her i noen måneder og synes opp-legget er kjempebra.

– Det er viktig å ha noen å gå til når man er syke-meldt, og på Friskgården blir du tatt på alvor.

Dette sier flere brukere. Noe av det som kommerfram er at miljøet er «lunt». Det er lite fokus på syk-dom. Omgivelsene minner lite om helsevesenet ellers,og den individuelle oppfølgingen over tid gjør det en-

klere å mestre hverdagen. Timen før lunsj er det under-visning, og i dag er arbeidsliv tema.

Ramberg forklarer om yrkesmessig attføring, ogbrukerne blir delt i grupper for å diskutere fordeler ogulemper med ulike alternativer. Mange av brukerne harallerede erfaringer fra hospitering eller arbeidsmarkeds-bedrifter og deler disse med gruppa.

– Å ha kunnskap om muligheter gjør det lettere å taansvar for egen helse og å ta valg, bekrefter hun.

Variert oppleggPå Friskgården holdes det blant annet undervisning i er-næring, livsstil, samarbeid og konfliktløsning, beve-gelse og balanse, identitet, anatomi og fysiologi ogkommunikasjon og den «gode» gruppa.

Lunsjen er et felles møtepunkt både for brukerne ogansatte. I storstua serveres det hjemmelagd brød, suntpålegg og salat. Praten går muntert rundt bordene, ogsjelden er det snakk om sykdom.

Etter lunsj står det trening på timeplanen. Det bru-kes lite avansert utstyr på Friskgården. Alle skal kunnegjøre øvelsene hvor som helst. Tre ting er likevel alltidmed: matte, krakk og trepinne. I oppvarminga brukesdet mye tid på rulling av trepinnen. Brukerne er ivrigepå å vise oss hvordan dette gjøres. Her får fotsålenegjennomgå. Barbeint ruller vi pinnen framover, bak-over, sidelengs, og til slutt går vi over pinnen.

Poenget er at disse øvelsene får blodsirkulasjonen ibeina i gang og skaper kontakt med underlaget. Vi blirvarme under fotsålene. Mye vekt er lagt på bevegelig-hetstrening og avspenning. Mary instruerer enkletøyningsøvelser for store muskelgruppper i hele krop-pen. Det er her de fleste merker stor framgang når detgjelder bevegelighet og smerte. Den beste stunden er li-kevel 15 minutter med avspenning. Alle ordner segmed puter og tepper, og lyset blir slukket. Tiden er til-egnet deg selv, og tankene får flyte fritt.

Store muligheterFriskgården er et eksempel på at det går an å gjøre noefor den store gruppen av mennesker med sammensattelidelser som har «falt» ut av arbeidslivet. Inntil i fjorvar Friskgårdens tilbud i Stod enestående i Nord-Trøn-delag. To gårder er nå i gang ved Stjørdal og i Grong,og interessen har bredt seg til Trondheimsområdet.Men det kreves endringer i samfunnet for at et slikt til-bud eller lignende skal bli allment.

Ramberg mener det er viktig at forskning prioriterespå dette feltet. Hun har allerede hatt flere studenter fragrunnutdanning og noen på hovedfagsnivå som har settpå ulike problemstillinger. For tiden er ergoterapeutMonica Lillefjell i startfasen av sin doktoravhandling,hvor hun ser på ulike faktorer som påvirkerrehabiliteringsprosessen og muligheten til en aktivarbeidsdeltagelse.

– Utfordringen har vært å se om vi kan overføre kon-septet fra Friskgården i Stod til de andre gårdene. Forelø-pig ser det bra ut, avslutter Ramberg, som håper på øktinteresse også blant fysioterapeuter. ■


Les merInformasjon om Frisk-

gårdene i Stod, Skatval og

Grong finner du på

www.frisknett.no

Lystbetont. – Trenin-gen skal være lystbe-tont, sier JohanneKarbøl

Reportasje


Kojan mener ordningen gir fysioterapeuter større mu-lighet enn tidligere til å oppsøke bedriftene som inngåravtaler med HMS-tjenesten.

Kommunene Steinkjer, Værdal og Levanger harfusjonert sine HMS-tjenester, og Kojan er plass-ansvarlig og bedriftsfysioterapeut i avdeling Levanger.Antall ansatte totalt er 21, og to av disse er fysiotera-peuter.

– Ut fra arbeidsmengden er vi altfor få fysioterapeu-ter, spesielt etter at flere bedrifter har skrevet under av-talen om inkluderende arbeidsliv, IA.

OppsøkendeIA gir oss fysioterapeuter større mulighet til å spille pådet vi kan, nemlig å se sammenhengen mellom det fy-siske, det psykososiale og det organisatoriske. Gjen-nom vår utdanning er vi flinke til å observere det totalearbeidsmiljøet. Dette kan jeg si med bakgrunn i minemange år som bedriftsfysioterapeut, sier Kojan.

Hun mener det er viktig å være aktiv ut mot bedrif-tene.

– Når en bedrift har inngått avtale med HMS-tjenes-ten, venter vi ikke at de tar kontakt med oss. Vi ringerog ønsker dem velkommen som kunde og sier at vigjerne kommer på besøk og forteller om vår rolle i be-driftshelsetjenesten og hva vi fysioterapeuter kan tilby,forteller Kojan.

Trening på grønn reseptHun formelig sprudler når hun legger ut om arbeidet iHMS-tjenesten.

– Vi får så mange positive tilbakemeldinger fra be-driftene at det e’ arti’ å jobb, sier hun og er rasktframme med å markedsføre prosjektet «Trening pågrønn resept», et samarbeid med Levanger kommune,den største kunden i HMS-tjenesten. Målet med pro-sjektet, som går over et halvt år, er å få sykmeldte ipleie- og omsorgstjenesten tilbake på jobben. Virke-


Arti’ å gå på jobb!Inkluderende arbeidsliv er en unik sjanse for bedriftshelsetjenesten, og spesielt

fysioterapeutene i tjenesten, til å få brukt sin kompetanse. Det sier bedrifts-

fysioterapeut May Kojan.


midlet er trening. Forsøksgruppen er på 15-20 personerog en like stor kontrollgruppe.

Forsøksgruppen får 1 1/2 time individuell trening igymsal eller går tur med staver og halvannen times tre-ning i basseng i uken. I tillegg får de velge et teoretisktema som de får undervisning i. Det kan være ergo-nomi, avspenning, stressmestring eller forebygging avutbrenthet.

Bruker VAS-skalaEn del av prosjektet er pre- og post-samtaler med fy-sioterapeut. Ved å bruke en VAS-skala (skala oppdeltfra en til 10) angir pasienten et kryss på hvor han/hunbefinner seg, ut fra motivasjon, trivsel og kondisjon.Kondisjon beregnes ved å gå en bestemt avstand på enviss tid. Samtalen gjentas når prosjektet er ferdig.Kontrollgruppen får pre- og postsamtaler, ikke trening.

Etter seks uker ble forsøksgruppen evaluert.Tilbakemeldingen var positiv.

– Den viser blant annet at det sosiale ved å kommesammen er viktig. Å bli kjent med andre i samme situa-sjon var verdifullt for samtlige, sier Kojan.

Et generelt tilbudNår prøveprosjektet er ferdig, er det meningen å gå utog tilby opplegget generelt.

– Utbrenthet er et økende problem, og vi ønsker åforebygge her og få tak i personer før de blir syk-meldte, sier hun.

Prosjektet er i utgangspunktet et idealistisk prosjekt.Finansieringen skjer i dag via det honoraret som be-driftshelsetjenesten får for seks timers oppfølging avenkeltpersoner i bedriften. Trygdedirektøren i kommu-nen sa nei til midler til prøveprosjektet, og det er søktmidler fra NFFs Fond for etter- og videreutdanning.

– Trygdesjefen sa han ønsker å bruke rekvisisjon fralege til trening på grønn resept hvis fortsettelsen påprøveprosjektet blir like bra, sier Kojan. ■

– Ut fra arbeidsmengden er vi altfor få fysioterapeuter, spesielt etter at flerebedrifter har skrevet under avtalen om inkluderende arbeidsliv, IA.

May Kojan, bedriftsfysioterapeut

Reportasje


Oppsøkende virksomhet. May Kojan tar gjerne turen til en IA-bedrift og forteller omfysioterapeutens kompetanse på området. Foto: Heidi Johnsen


Usunt med kjønnsdeltarbeidslivDet kjønnsdelte arbeidsmarkedet går på

bekostning av både helse og trivsel. Norge

har nå ett av de mest kjønnsdelte

arbeidsmarkedene i Europa.

Dette er to av konklusjonene i for-

prosjektet «kjønnsbestemt arbeidsplass-

kultur» som forskerne Bjørg Åse Sørensen og

Øystein Gullvåg Holter la fram i vår. Sørensen

og Holter har funnet at det oppstår mer

mental sykdom der arbeidsmiljøet oppleves

som for lite stabilt. En god fordeling av

kvinner og menn virker stabiliserende. Ensidig

kjønnskultur på arbeidsplassen skaper ensidig

arbeid og en form for kollektiv sløvhet blant

annet i forhold til spørsmål om belastninger

og sikkerhet.

LOs referansegruppe for arbeidslivs-

lovutvalget skal bruke resultatene fra

Sørensens og Holters arbeid, ifølge bladet LO-

Aktuelt.

– Mer brutalt arbeidslivProfessor i samfunnsmedisin Steinar Westin

ved NTNU frykter at myndighetenes

arbeidslivspolitikk fører til mer utstøting og

et mer brutalt arbeidsliv.

– Det er altfor enkelt for arbeidsgivere å

kvitte seg med arbeidstakere de ikke vil ha.

Både offentlige og private arbeidsgivere må

få et større ansvar for sine ansatte enn bare

å sette dem på porten! uttalte Westin til

Stavanger Aftenblad 16. april.

Tema


Av Bedriftsrådgiver Per Torvild Aakvaag,AlliansePartner as

Vi leser, ser og hører om nedbemanninger.Vi hører om bedrifter som sliter med høykronekurs og høy rente, bedrifter som slitermed lav omsetning, lav lønnsomhet, menhøye kostnader. De fleste av oss forstår atdet er tøffe tider for mange virksomheter. Vihører om 300 mennesker her og 700 men-nesker der som mister jobbene sine. Det rareer at det angår oss ikke, ikke før vi selv, ellernoen nær oss, er i situasjonen. Frem til da erdet bare statistikk eller et nyhetsglimt i vårstressende hverdag!

Det er selvfølgelig ikke mulig å unngåproblemer i en oppsigelsesprosess. Det erimidlertid mulig å redusere problemene, ogdermed gjøre oppsigelsen verdig for denoppsagte, bedriften og de gjenværende med-arbeidere.

Søk hjelpEt godt eksempel er en tidligere ansatt iNorsk Gjenvinning. Hun var kantinemedar-beider og svært usikker på hvordan detskulle gå da hun ble oppsagt for kort tid si-den. Norsk Gjenvinning tok kontakt med ossfor å få hjelp i denne prosessen, og etter å hahjulpet henne med blant annet å utarbeide engod og selgende CV, gikk hun praktisk taltrett over i en ny jobb i et presset arbeidsmar-ked. Slike eksempler finnes det mange av.

Poenget er at om arbeidsgiver bistår meddenne type hjelp til de oppsagte, reduseresproblemene for en del personer. Å gi økono-

Spørsmålet – hva er en verdig oppsigelse – bør være utgangspunkt for en overordnet diskusjon i

enhver ledergruppe, slik at lederne vet hvordan de skal håndtere problemet hvis/når det oppstår,

skriver bedriftsrådgiver Per Torvild Aakvaag, AlliansePartner as i denne kronikken.

En verdig oppsigelse- er det mulig?

misk kompensasjon ved en oppsigelse ervanlig og ofte riktig. Det øker tryggheten forden som er oppsagt, men konstruktiv hjelptil å få ny jobb er det ikke.

Mangler avviklingspolitikkSom rådgivere opplever vi i AlliansePartneras at selv relativt store virksomheter mangleren avviklingspolitikk. Det vil sikre virksom-hetens image både eksternt og internt i slikeprosesser. Denne har til formål å angi hvilkeretningslinjer og verdier som er gjeldendeved oppsigelse. Avviklingspolitikken skalderfor sikre at de verdier som er gjeldende iden øvrige del av personalpolitikken, somblant annet ansettelse og utvikling av ledereog medarbeidere, også er gjeldende ved av-vikling av de samme menneskene.

Gjennomføres prosessen på en uheldigmåte, kan dette medføre en rekke konse-kvenser alle parter burde vært spart for.

Miste troverdighetOppsigelse av medarbeidere kan, hvis detgjøres feil, være et nederlag for den ansvar-lige ledelse, og risikoen for å miste trover-digheten til de gjenværende medarbeidereøker. Dette kan igjen få en rekke dramatiskekonsekvenser, blant annet ved at flere ennønskelig slutter, tilliten til ledelsen er ødelagtog fokus blant ansatte endres.

For den oppsagte ser vi at det kan værevanskelig å komme videre, de «henger igjeni fortiden» og er bitter på det som har skjedd.Ofte er det mer måten de er oppsagt på som

gjør det vanskelig for dem å komme videreenn det faktum at de er oppsagt.

For de gjenværende medarbeidere opp-står det ofte betydelig turbulens oguttrygghet dersom ledelsen ikke på alvor tarinn over seg hvordan prosessen bør gjen-nomføres.

Prosessen bør være godt planlagt, pregetav ryddighet og god og saklig kommunika-sjon. Dette er fundamentalt dersom man øn-sker å redusere problemene og ikke skapenye for de gjenværende ansatte.

Et eksempel på det, som fra utsiden syneså være en ikke vellykket oppsigelse, er SAS– Braahtens nedbemanningsprosess for entid tilbake. Den prosessen skapte mye nega-tivitet i pressen og trolig innad og blant degjenværende ansatte. Jeg undres på om le-delsen i SAS Norge fikk økt tillit og lojalitetblant de ansatte og om ledelsen i etterkantopplevde en dugnads ånd og entusiasme forfelles mål. Jeg undres også over om ledelsenfikk ut den forventede effektivitet gjennomderes avviklingspolitikk.

En god oppsigelse?Kan noen oppsigelse være god? Et provose-rende spørsmål, for er det mulig? Ja, jeg me-ner det. En oppsigelse preget av verdighet ogrespekt fra alle parter, der bedriften har etgenuint ønske om å hjelpe de oppsagte sålangt den evner. En oppsigelse som kon-struktivt får alle til å se fremover, og ikkemed bitterhet «henge igjen i fortiden». Deter starten på en god oppsigelse. Fortsettelsenpå den samme gode oppsigelsen er å hjelpe


Tema


de overtallige på veien mot nye jobber i an-dre virksomheter, slik blant annet NorskGjenvinning gjorde i eksemplet over.

Et annet godt eksempel er Tybring –Gjedde, som etter en turbulent periode så segnødt til å gjennomføre en betydelig ned-bemanning. Både gjennom grundig forbere-delse, god dialog med fagforeningene og enklar regi for gjennomføringen ble ned-bemanningsprosessen gjennomført med ver-dighet, respekt og forståelse fra alle parter.

Vårt poeng er at gode oppsigelser er langtmer enn juss. Det dreier seg også om å forståmennesker, vise respekt for dem og gi demså mye trygghet som mulig i en vanskeligtid.

Mange hevder, og hos flere virksomheterstår det å lese, at medarbeiderne er virksom-hetens viktigste ressurs. Skal dette være merenn ord, er det særdeles viktig å være bevissthvordan denne ressurs best kan ta avskjedmed virksomheten ved oppsigelsen. Det er

nettopp dette avviklingspolitikken skal tastilling til, og det er derfor vi iAlliansePartner as forsøker å sette ord pånettopp dette når vi går inn i slike prosesserhos våre kunder.

En presis, skriftlig prosedyre er nødven-dig for å høyne kvaliteten ved avvikling.Denne vil også være en rettesnor for den en-kelte leder og sikre at oppsigelsen håndtereslikt i hele organisasjonen. ■

Verdig oppsigelse. Bedriftsrådgiver Per Torvild Aakvaag i AlliansePartner as mener mange bedrifter harmye å hente ved å øke verdigheten ved nødvendige oppsigelser. Foto: Heidi Johnsen


Fag


Kaia Beck EngebretsenAvdeling for fysikalsk medisin og rehabili-tering, Ullevål Universitetssykehus

May Arna Risberg, dr. philosForskningslederKompetansesenter for klinisk forskningUllevål Universitetssykehus

Et økende antall kvinner blir operert forbrystkreft i dag med en markant økningblant dem under 50 år (1). Ifølge Cancer inNorway ble 2503 kvinner rammet av bryst-kreft i Norge i 2000. Ved Ullevåluniversitetssykehus ble det i 2002 gjennom-ført omtrent 800 brystkreftoperasjoner på500 pasienter (2). Selv om antallet nyebrystkrefttilfeller øker, er muligheten for å

Denne studien indikerer at det ikke er sammenheng mellom bruk av

operert sides arm og utvikling av lymfødem.

Fysioterapi etter brystkreftoperasjon

overleve større nå enn tidligere. Sykdoms-stadiet ved diagnosetidspunktet har avgjø-rende betydning (3,4). Fysioterapeutene spil-ler en viktig rolle i forbindelse med denpostoperative behandlingen etter brystkreft-operasjon ved at de gir informasjon og vei-ledning til de opererte kvinnene vedrørendebruk av operert sides arm (5). Målet og hen-sikten med den postoperative behandling erå gjenopprette tidligere funksjonsnivå ogunngå uønskede komplikasjoner som utvik-ling av lymfødem, redusert armfunksjon,smerte og redusert livskvalitet (6).

Rehabiliteringen og etterbehandlingen avalle brystkreftopererte har imidlertid til nåfokusert på et lavt fysisk aktivitetsnivå meden redusert bruk av armen på operert side forå unngå utvikling av uønskede komplikasjo-

ner. Den postoperative informasjonen fysio-terapeuter gir til brystopererte kvinner inne-holder derfor i mange tilfeller anbefalingerom begrenset bruk av armen på operert side.Kvinnene får råd om å unngå aktiviteter somsetter krav til det vaskulære system i armensamt ensidig bruk. Dette kan redusere mulig-hetene for å klare dagliglivets gjøremål samtpåvirke utøvelsen av ulike fritidsaktiviteter.Disse restriksjonene kan således ha stor be-tydning for kvinnenes livskvalitet fordimange i utgangspunktet er fysisk aktive. Deter derfor ytterst viktig at eventuelle restrik-sjoner vedrørende fysisk aktivitet bygger pådokumentert kunnskap. I denne studien erdet sett på sammenhenger mellom aktiv brukav armen og grad av fysisk aktivitetsnivå et-ter brystkreftkirurgi og utvikling av uøn-

SammendragBakgrunn: Tradisjonelt har fysioterapeuter rådet pasienter etter brystkreft-operasjoner til forsiktig bruk av armen for å unngå postoperative kompli-kasjoner. Det foreligger imidlertid begrenset vitenskapelig dokumentasjonsom understøtter dette. Hensikten med studien var å evaluere sammen-hengen mellom aktiv bruk av operert sides arm, fysisk aktivitetsnivå ogutvikling av lymfødem. Smerte, armfunksjon og livskvalitet ble også evalu-ert. Metoder: 90 brystkreftopererte kvinner mellom 32 og 71 år som had-de fjernet lymfeknuter i aksillen, ble undersøkt seks til 11 måneder post-operativt. Bruk av operert sides arm ble registrert med et spørreskjema.Lymfødem ble evaluert ved hjelp av et volummeter og definert som diffe-ranse i armvolum mellom operert og ikke-operert arm på mer enn 10 pro-sent. Armfunksjon ble evaluert med funksjonsskår og smerte med en visu-

ell analog skala (VAS). Livskvalitet ble vurdert med skjemaet EORTC QLQ-C30. Resultater: Det ble ikke påvist signifikant sammenheng mellom gradav bruk av operert sides arm og utvikling av lymfødem. Ingen signifikantsammenheng ble funnet mellom grad av bruk av operert sides arm, diffe-ranser i armvolum eller andre demografiske data. Kvinnene som haddebrukt armen mest i arbeid og fritid rapporterte ikke høyere grad av smerte.De skåret noe bedre på armfunksjonstestene og livskvalitetsskjemaet enndem som hadde brukt armen lite. Konklusjon: Denne studien indikerer atdet ikke er noen signifikant sammenheng mellom aktiv bruk av operert si-des arm og postoperative komplikasjoner, og at holdbarheten av den in-formasjonen vi gir pasientene om å være forsiktig med armen, bør under-søkes nærmere.

Fysioterapi til brystkreftopererte

Fag


skede komplikasjoner som lymfødem.Smerte og tyngdefornemmelse i operertsides arm, redusert armfunksjon og livs-kvalitet seks til 11 måneder etter operasjoner også evaluert. Bakgrunnen for denne stu-dien var å evaluere om den postoperative in-formasjonen noen fysioterapeuter gir debrystkreftopererte kvinnene vedrørende re-striksjoner i bruk av den opererte sides armholder mål.

Lymfødem i operert sides arm er ansettfor å være den mest invalidiserende kompli-kasjon etter brystkreftkirurgi. Mekanismenefor utvikling av denne type lymfødem erikke fullstendig klarlagt, men de viktigstefaktorene litteraturen trekker fram er type ki-rurgi, strålebehandling og antall aksillærelymfeknuter som blir fjernet (7,8,9).Lymfødem defineres som «en unormal opp-hopning av vevs-proteiner, hevelse og kro-nisk inflammasjon innenfor en (over-) ek-stremitet» (10). Lymfødem er i denne sam-menhengen ensbetydende med kreftrelaterteller sekundært lymfødem og er vanligvisprogredierende og rapportert hos mellom 6,7- 62,5 prosent av alle brystkreftopererte (11).I motsetning til et sekundært lymfødem fore-kommer et akutt lymfødem like etter opera-sjonen og er begrenset til mindre enn tre tilseks måneders varighet. I denne studien erlymfødem definert som en differanse i arm-volum mellom operert og ikke-operert armpå mer enn 10 prosent.

Lymfen drives gjennom lymfeårene av desamme krefter som driver veneblodet i ve-nene; kontraksjon av glatt muskulatur ilymfeårene, press fra omliggende muskula-tur, pulsasjon fra omliggende arterier samtved negativt inspiratorisk trykk i thorax-hulen (12,13). Aktiv bruk av armen vilkunne bidra til å hjelpe lymfen hurtigeregjennom lymfeårene. Tyngdekraften vil deri-mot påvirke lymfestrømmen på en negativmåte når armen holdes i ro inntil kroppen.Heving av armen over hjertenivå i tillegg tilmuskelkontraksjoner vil derfor være av be-tydning for å motvirke utviklingen av ødem.Nesten all lymfe i overarm, underarm, håndog thoraxvegg dreneres i aksillære lymfe-knuter, og vanligvis finnes mellom 20 og 30i dette området (14). Ved den kirurgiske be-handlingen av brystkreft fjernes vanligvismellom seks og åtte for histologisk undersø-kelse (4,14). Etter fjerning av lymfeknutene iaksillen må lymfevæsken finne nye veier ågå på oversiden og bak skulderen. Dette for-utsetter en aktiv pumpemekanisme som vilkunne utfordre lymfedrenasjen i aksillen.

Fysisk aktivitet er beskrevet som «enhverkroppsbevegelse produsert av muskler som

resulterer i en økning av energiforbruk i for-hold til hvilenivå» (15). I denne studien ergrad av fysisk aktivitet differensiert i fre-kvens, varighet og intensitet (vedlegg 1)(16).En registrering av grad av fysisk aktivitet ertatt med i tillegg til en kartlegging av aktivbruk av armen fordi høyt fysisk aktivitetsnivåikke nødvendigvis involverer aktiv bruk avarmen. På den annen side kan kvinnene utføreaktiviteter som stiller store krav til armen utenat de blir definert som fysisk aktive.

Det er ikke uvanlig å observere angst, de-presjon og tendenser til sosial isolasjon hosbrystkreftpasienter. Dette, i tillegg til de re-striksjonene som gis de brystkreftoperertekvinnene, bidrar til at det oppfattes som vik-tig å gjøre en vurdering av livskvalitet idenne pasientgruppen ut i fra et flerdimen-sjonalt livskvalitetsbegrep (17,18). Undersø-kelser har vist at fysisk aktivitet etterbrystkreftkirurgi generelt sett er meget for-delaktig ved at det blant annet øker pasiente-nes livskvalitet (3). Det er vist at pasientersom er aktive og driver med mye fysisk akti-vitet har gjennomsnittlig lavere angstnivå oger mindre plaget av depresjoner (19).

Formålet med studiet har vært å se påsammenhenger mellom aktiv bruk av armenog grad av fysisk aktivitetsnivå og utviklingav uønskede postoperative komplikasjoner

som lymfødem etter brystkreftkirurgi. Påbakgrunn av dette er det stilt spørsmålstegnved deler av den postoperative informasjo-nen fysioterapeuter gir de brystkreftoperertekvinnene (20). Er det sammenheng mellomaktiv bruk av operert sides arm i arbeid,hjem og fritid og fysisk aktivitetsnivå og ut-vikling av lymfødem? I studien har man settpå sammenhenger mellom differanser i arm-volum mellom operert/ikke-operert side ogaktiv bruk av operert sides arm, fysisk akti-vitetsnivå, kirurgisk primærbehandling ogdemografiske data. Til slutt er de brystkreft-opererte kvinnenes armfunksjon vurdert i til-legg til opplevelse av smerte og tyngdeopp-levelse i operert sides arm og livskvalitet.

Materiale og metodeUtvalgAlle inkluderte skulle være under 70 år ogha gjennomgått aksilleglandtoilette. 90 kvin-ner med en gjennomsnittsalder på 55 år ± niår, operert for cancer mammae med ablatiomammae (fjerning av hele brystet) (n = 38),eller brystbevarende operasjon (n = 52), bleinkludert i perioden 1. februar til 14. oktoberi 1999 ved Ullevål sykehus. Demografiskedata er angitt i Tabell 1. Pasientene ble un-dersøkt ved poliklinisk kontroll i gjennom-snitt 38 ± 9,2 uker etter operasjonen. Pasien-

Tabell 1. Relevante bakgrunnsvariabler for pasienter med og uten lymfødem (lymfødem definert somøkning i armvolum på mer enn 10%).

Gruppen med lymfødem Gruppen uten lymfødemn = 9 n = 81

Gjennomsnittlig alder 56 (SD = 9,5) 55,3 (SD = 9,0)Brystbevarende kirurgi m/aksilletoilette 55,6% (5) 58% (47)Ablatio mammae m/aksilletoilette 44,4% (4) 42% (34)Operert høyre side 44,4% (4) 63% (51)Operert venstre side 55,6% (5) 37% (30)Høyre som dominant arm 100 % (9) 93,8% (76)Venstre som dominant arm 0 6,2% (5)Stråling på bryst eller brystvegg 77,8% (7) 77,8% (63)Stråling i aksillen 44,4% (4) 45,7% (37)Sykdomsgrad I 11,1% (1) 33,3% (27)Sykdomsgrad II 55,6% (5) 51,9% (42)Sykdomsgrad III 22,2% (2) 13,6% (11)Cellegift 44,4% (4) 33,3% (27)Hormonbehandling 33,3% (3) 32,1% (26)Gjennomsnittlig antall lymfeknuter fjernet 14 (SD = 3,1) 12,8 (SD = 3,5)Ingen spredning til lymfeknutene 55,5% (5) 65,4% (53)Body Mass Index over 25 44,4% (4) 35,8% (29)


Fag


ter som tidligere var operert for brystkreft,og der det ble påvist gjenværende cancervev,samt pasienter med nedsatt armfunksjon pre-operativt, ble ekskludert. Pasientene måtteforstå norsk.

ArmvolumVolummåling av armene ble utført ved brukav et volummeter (21). Pasienten satt medoverkroppen bøyd framover, og armen bleført strak ned i beholderen slik at armhulenhvilte mot kanten av sylinderen. Vann bleetterfylt til en rød strek øverst på kanten avbeholderen, og armen ble merket for å vitenøyaktig hvor dypt nedi vannet den ble ført.Antall centimeter fra laterale epikondyl ogtil merket på overarmen ble målt for å sikreat motsatt sides arm ble ført like langt ned isylinderen. Volumet av operert sides arm blesammenlignet med motsatt sides arm (22).Den naturlige asymmetri i forhold til arm-dominans, og differanse i armvolum mellomdominant og ikke-dominant arm ble korri-gert med regresjonsanalyse som beskrevetav Hliadiuk med flere (23).

Bruk av operert sides arm og fysiskaktivitetsnivåDet ble utarbeidet et spørreskjema for dennestudien på bakgrunn av litteratur-gjennomgang og tidligere undersøkelser omfysisk aktivitet etter brystkreftoperasjon. Detble laget mellom to og sju svarkategorier,hovedsakelig på et ordinalt målenivå. Defleste spørsmålene var lukket, og kun noenfå spørsmål hadde en åpen svarkategori be-tegnet annen/annet. Hovedmålet ved skje-maet var å evaluere bruken av operert sidesarm og fysisk aktivitetsnivå på arbeid, ihjemmet og i fritiden, pre- og postoperativt.Det ble også spurt om tidligere fysiske akti-vitetsnivå var gjenopptatt (24,25). Fysisk ak-tivitet ble i dette tilfellet vurdert som gene-relt fysisk aktivitetsnivå i fritiden og opera-sjonalisert i frekvens, varighet og intensitetuavhengig av i hvilken grad armen var in-volvert i aktiviteten (26). Fire av hoved-variablene fra spørreskjemaet vedrørendebruk av operert sides arm ble summert ogklassifisert som veldig mye, mye/mid-dels, noe/lite og svært lite bruk av operertsides arm. Lagt sammen gir dette en maksi-malsum på aktivitetsskåret på 160 (4 varia-bler med maksskår på 40).

I tillegg ble det i dette skjemaet spurt omhva pasientene hadde oppfattet av fysiotera-peutenes informasjon og råd under sykehus-oppholdet vedrørende bruk av armen oghvorvidt dette opplevdes som begrensendefor pasientene.

ArmfunksjonArmfunksjon ble evaluert med fem funk-sjonstester som inkluderer sammensatte be-vegelser (27,28). Ikke-operert arm ble testetfor sammenligning. Funksjonstestene erkategorisert etter vanskelighetsgrad fra en tilseks, der en er det letteste å utføre. De femfunksjonstestene er 1) løfte hendene mot ta-ket, 2) hendene mot motsatt skulder bak ryg-gen, 3) hendene i nakken, 4) hendene tilmotsatt skulder foran kroppen og 5) hendenetil setet.

Smerte og tyngdefornemmelsePasientene ble bedt om å registrere smertemålt på en visuell analog skala (VAS)ved hvile og ved bruk av armen i løpet av endag (29). Tyngdefornemmelse ble kategori-sert i ingen, litt, mye eller svært mye i for-hold til kvinnenes opplevelse av forskjellenmellom operert og ikke-operert sides arm.

LivskvalitetLivskvalitet ble evaluert med det standardi-serte internasjonale livskvalitetsskjemaetEORTC-QLQ-C30 (European Organizationfor Research and Treatment (30). Skjemaethar en egen modul for brystkreftopererte ogspør om «deg og din helse». Det er delt oppi ulike funksjons- og symptomskalaer samtinneholder to globale spørsmål om helse oglivskvalitet. EORTC-QLQ-C30 er reliabili-tets- og validitetstestet for brystkreft-pasienter (31).

StatistikkStatistiske analyser ble utført med SPSS.Volumdifferanse mellom operert og ikke-operert sides arm, alder, BMI (body massindex) og antall lymfeknuter som ble fjerneter oppgitt som gjennomsnitt ± standard-avvik. Pearsons korrelasjonskoeffisient blebrukt for vurdering av sammenheng mellomdifferanser i armvolum og alder, BMI og an-tall lymfeknuter fjernet.

Vurdering av armfunksjon, bruk av ope-rert sides arm og fysisk aktivitetsnivå, eroppgitt med median og kvartiler somspredningsmål. Kjikvadrat-test ble benyttetved sammenligning mellom bruk av operertsides arm og fysisk aktivitetsnivå før og etteroperasjonen. Wilcoxens rangsumtest blebrukt ved analyse av smerte og tyngde-fornemmelse i armen. Spearmans rho blebrukt ved vurdering av sammenheng mellomarmvolum og stråling i aksillen. For å sam-menlikne pasientene med lymfødem (over10 prosent differanse i armvolum) med demuten lymfødem, ble Mann-Whitney U testbenyttet. Dataene fra EORTC QLQ-C30 ble

analysert etter EORTC QLQ-C30 ScoringManual (32).

EtiskStudieprotokoll ble godkjent av den regio-nale Etiske komite, Helseregion l. Skriftligsamtykke ble innhentet fra kvinnene før deble inkludert i studien.

ResultaterDet ble ikke observert sammenheng mellomaktiv bruk av operert sides arm og utviklingav lymfødem. Det kom heller ikke framnoen sammenheng mellom aktiv bruk avoperert sides arm (arbeid, i hjemmet eller ifritiden) og differanser i armvolum mellomoperert og ikke-operert side (r = 0,02 - 0,14),tabell 2. Ni (10 prosent) av kvinnene haddeutviklet lymfødem.

ArmvolumDet var i denne studien ingen sammenhengmellom differanser i armvolum og demo-grafiske data, kirurgisk behandling eller an-dre pre- eller preoperative data (r =0,3).Kvinnene med lymfødem (n=9) hadde engjennomsnittlig differanse i volum mellomoperert og ikke-operert side på 413 ± 125ml. De uten lymfødem (n= 81), hadde engjennomsnittlig differanse i armvolum på52,9ml ±125ml. Det var til sammen 42 (46,7prosent) av kvinnene som rapporterte at dehadde tyngdefornemmelse i armen. Av dissehadde 7 utviklet lymfødem, mens 35 ikkehadde utviklet lymfødem.

Bruk av operert sides arm, på arbeid,i hjemmet og i fysisk aktivitet (fritid)Ved undersøkelsestidspunktet svartesignifikant flere kvinner at de brukte operertsides arm «svært lite» (46,7 versus 35,6 pro-sent ), og et signifikant mindre antall kvinnerbrukte armen «veldig mye» (18,9 versus25,6 prosent) på arbeid i forhold til før ope-rasjonen (p< 0,01). Flere karakteriserte ar-beidet sitt som «arbeid uten betydelig belast-ning av operert sides arm» med unntak avarbeidet de utførte i hjemmet, der nestenhalvparten av kvinnene karakteriserte brukav operert sides arm som «veldig mye» etteroperasjonen (48,9 prosent). Halvparten avalle de brystkreftopererte kvinnene haddegjenopptatt premorbid arbeidsaktivitet vedundersøkelsestidspunktet gjennomsnittlig 38uker etter operasjonen.

Det var like mange kvinner somkategoriserte seg som fysisk aktive før og et-ter operasjonen (66,6 prosent). Dette fordelteseg likt mellom dem som hadde utvikletlymfødem og dem uten lymfødem. Selv om


Fag


mange svarte at de hadde gjenopptatt tidli-gere aktiviteter rundt fem måneder post-operativt samt at de var fysisk aktive, haddekvinnene et lavere fysisk aktivitetsnivå ogutførte andre aktiveter (som for eksempel ågå tur), i forhold til før operasjonen.

20 prosent av kvinnene mente at denpostoperative informasjonen hadde lagt be-grensninger i forhold til aktiviteter de haddelyst til å gjøre, og samme prosentvise andelhevdet at de ikke hadde «turt» å bruke armensom før operasjonen. Informasjonen med be-grensninger vedrørende bruk av operertsides arm opplevdes nokså likt blant kvin-nene uavhengig av størrelsen på arm-volumet.

Armfunksjon og smerteGenerelt hadde kvinnene relativt god arm-funksjon i operert sides arm postoperativt.De mest fysisk aktive kvinnene samt de somikke hadde utviklet lymfødem, skåret noehøyere på armfunksjonstestene. Kun vedfunksjonstest fem (hånden på setet), haddede med lymfødem statistisk signifikant dårli-gere funksjon enn dem uten lymfødem (p=0,007). Ved spørsmål om smerte, uttryktekvinnene generelt sett liten grad av smerte(VAS = fire millimeter (median) for alle ihvile og ved aktivitet var VAS = ti millime-ter (uten lymfødem) og VAS = seks millime-ter (med lymfødem). Det var ingensignifikant forskjell (p > 0,65). De utenlymfødem hadde en større interkvartil-bredde, ensbetydende med en større varia-sjon i smertesvarene. Dette indikerer atsmerten som ble rapportert ved den post-operative kontrollen både var uavhengig avbruk av armen og av størrelsen på arm-volumet.

LivskvalitetPasientene skåret noe lavere på livskvalitets-skjemaet EORTC QLQ-C 30 på allefunksjonsskår sammenliknet med normal-data for kvinner i tilsvarende aldersgruppe(33). Størst var forskjellen i rollefunksjons-skårene (76,2 mot 91,3) og kognitivfungering (83,1 mot 86,5). De brystkreft-opererte kvinnene skåret noe høyere på glo-bal helsestatus i forhold til normaldata. Dega ved dette uttrykk for at de hadde det bra.Skjemaet viste sterkest positiv sammenhengmellom fysisk funksjon og rollefunksjon (r

s =

0,64) samt fysisk funksjon og rollefunksjonrelatert til sosial fungering (r

s =

0,51 og r

s =

0,52), og negativ sammenheng mellom fy-sisk funksjon og tretthet (r

s = -

0,6). De som

fungerte best i arbeidssituasjonen, i fritidensamt hadde best fysisk funksjon, hadde det

også best sosialt. Det var ingen signifikantsammenheng mellom livskvalitet oglymfødem (eller økning i armvolum).

Når de som kategoriserte seg som fysiskaktive etter operasjonen (n=60) ble sammen-lignet med dem som ikke var fysisk aktive(n= 30), kom det fram en signifikant for-skjell ved fysisk funksjonsskår (p=0,014),rollefunksjonsskår (p=0,028) samt et avsymptomskårene (tungpustethet) (p=0,019).

DiskusjonFå studier har tidligere evaluert sammenhen-gen mellom aktiv bruk av operert sides armog lymfødem. Det er et meget sentralt feltinnen rehabilitering av brystkreftoperertekvinner. Fysioterapeuter har fram til i dag istor grad rådet disse kvinnene til kun forsik-tig bruk av armen for å forebyggelymfødem, som er den mest fryktede post-operative komplikasjonen.

I denne studien ble det ikke påvistsignifikant sammenheng mellom grad avbruk av operert sides arm og differanser iarmvolum. Dette vurderes som utrykk for ataktiv bruk av operert sides arm ikke aleneser ut til å disponere for ytterligere økning iarmvolum etter brystkreftoperasjon (20).Selv om flere av kvinnene fortalte at dehadde brukt operert sides arm til mye løftingog tungt arbeide, hadde de vedundersøkelsestidspunktet verken utvikletlymfødem, opplevd smerteøkning eller enredusert armfunksjon. På den annen side,hadde enkelte av kvinnene brukt armen kunmed forsiktighet og utviklet et lymfødem.

Dersom mye bruk av armen var en av ho-vedårsakene til utvikling av lymfødem, villesannsynligvis en større andel utviklet dennekomplikasjonen. Litteraturen viser til en

multifaktoriell etiologi for utvikling avlymfødem der type kirurgisk behandling, an-tall lymfeknuter fjernet, cellegift eller strå-ling er de mest sentrale faktorene (9,34).Disse faktorene kom imidlertid ikke tydeligfram i denne studien og kan ha sammenhengmed en bedring i kirurgiske teknikker, bedredosering av strålingen i de senere år, eller atmateriale i denne studien er for lite.

Ti prosent av kvinnene utviklet lymf-ødem, og dette er en relativt lav andel i for-hold til det variasjonsintervallet som er an-gitt i litteraturen (13,35). Det knyttes i til-legg noe usikkerhet til hvilken betydning detpostoperative tidspunktet målingen ble utførthar på registrert antall med lymfødem, noesom ofte er mangelfullt beskrevet (23,36).Fedme, høy alder, diabetes og hjerte-problematikk blir i noen studier trukket innsom negative faktorer som har betydning forutvikling av lymfødem, tendenser som ogsådenne undersøkelsen viste (tabell 1) (4,9).

Svært mange av kvinnene i denne studiensvarte at den postoperative informasjonen dehadde fått på sykehuset kun hadde lagt noenfå begrensninger i forhold til å utføre ulikeaktiviteter. Dette kan ha sammenheng med atmange av kvinnene fortsatt følte seg slitneetter adjuvant behandling. Den informasjo-nen som ble gitt de brystkreftopererte kvin-nene på Ullevål sykehus kan ha inneholdtfærre restriksjoner enn det som gis ved andresykehus fordi det i de senere årene har blittstilt spørsmålstegn ved om man skal oppfor-dre kvinnene til å være forsiktige. En kliniskrandomisert studie pågår ved Ullevåluniversitetssykehus der man sammenlignerto rehabiliteringsprogram til brystkreft-opererte kvinner. Rådene og restriksjonenesom gis kan innimellom være nokså tilfel-

Tabell 2. Sammenhenger mellom armvolum (differanse i armvolum mellom operert og ikke-operert side)og bruk av operert sides arm, aktivitetskår, alder, BMI, antall lymfeknuter fjernet og stråling.

Variabler vurdert i sammenheng med armvolum Armvolum Antall

Bruk av operert sides arm i arbeid r = 0,02 n = 90Bruk av operert sides arm i fritid r = 0,14 n = 60Aktivitetsskår r = 0,008 n = 60Alder r = 0,05 n = 90BMI r = 0,3 n = 90Antall lymfeknuter fjernet r = 0,04 n = 90Stråling i aksillen rs = 0,24 n = 90

n = 90 hele gruppenn = 60 de fysisk aktive


Fag


dige og ofte gjenspeile den enkeltefysioterapeuts følelser og erfaringer. Noenbrystkreftopererte kvinner som opplever enøkning i armvolum kan knytte det til for myebruk av armen uten at det er hovedårsaken.En tilleggsbelastning med skyldfølelse ogdårlig samvittighet bør være unødvendig,spesielt dersom det viser seg at det ikke ersammenheng mellom bruk av armen og ut-vikling av lymfødem.

Verken smerte eller dårlig armfunksjon såut til å være noe stort problem for kvinnene idenne studien. Med et oppfølgingstidspunktfra seks til 11 måneder postoperativt harbåde de mest intense smertene etteroperasjonssåret, eventuelle stråleskader samtfysiske funksjonsproblemer, gitt seg. Gene-relt sett sier litteraturen svært lite om hvor-dan smerten arter seg for denne pasient-gruppen (kun frekvensen) (7). I denne stu-dien beskrev kvinnene mer en følelse avtretthet, vissenhet eller nummenhet i operertsides arm enn smerte. Den relativt store an-delen blant dem som ikke utvikletlymfødem, men svarte at de hadde tyngde-fornemmelse (43,2 prosent (n= 81), kanvære uttrykk for en opplevelse av tretthet,vissenhet eller dovenhet i operert sides arm.Begrepet tyngdeopplevelse synes derfor åvære for upresist, og en kan sannsynligvissette spørsmålstegn ved reliabiliteten ogvaliditeten ved denne registreringen. Detteogså fordi det var relativt liten forskjell mel-lom hva de med og de uten lymfødem svartepå dette spørsmålet.

På grunnlag av de postoperative livs-kvalitetsskårene, virker den psykiske belast-ningen etter en brystkreftoperasjon å væremer uttalt enn det å ha utviklet lymfødem.NOU og andre studier på friske hevder at depsykologiske effektene er betydelige veddeltagelse i fysisk aktivitet og at fysisk akti-vitet påvirker mestring og livskvalitet på engunstig måte (3,19). Dette forsterker kravetom å dokumentere kunnskapen om sammen-hengen mellom aktiv bruk av operert sidesarm og utvikling av lymfødem, før en gir pa-sientene restriksjoner i forhold til dette.

Et annet argument som støtter bruk av ar-men er at øvelser og aktivitet i den post-operative fasen kan bidra til å utvikle kolla-terale lymfatiske kanaler som kan overta noeav jobben til de skadede lymfekarene (37).Aktiv bruk av armen blir også anbefalt for åhjelpe den indre muskulaturen i lymfeårenesamt bidra til at lymfen finner nye veier å gå(38).

En av svakhetene ved denne studien er atden er retrospektiv, noe som umuliggjørkontroll av pasientenes bruk av operert sides

arm og aktivitetsnivå. Antallet som opplevdeen volumøkning ensbetydende med etlymfødem var såpass lavt, at en sammenlig-ning av bruk av operert sides arm, mellomde med og de uten lymfødem ble problema-tisk.

Det knyttes derfor en del usikkerhet tilden subjektive rapporteringen av bruk av ar-men og av fysisk aktivitetsnivå som innhen-tes godt tilbake i tid, til tross for spesifise-ring og en operasjonalisering i frekvens, va-righet og intensitet. En sammenligning medandre studier er i tillegg problematisk fordidet er få studier med dette som hovedfokus.Spørreskjemaet ble designet for denne stu-dien. Spørreskjemaet om bruk av operertsides arm og fysisk aktivitetsnivå burdevalideres og reliabilitetstestes. Det ble imid-lertid gjennomført både litteratursøk, mangefaglige diskusjoner samt en pilotstudie somforarbeid til utvikling av spørreskjemaet.

Volummeteret som ble benyttet i dennestudien blir betraktet som en «gullstandard»-metode (39). Reproduserbarhetstester gjen-nomført ved Ullevål universitetssykehus harvist en variasjon mellom test-retest og inter-observasjonsmålinger på mindre enn 3 pro-sent (21). Det blir vurdert som en valid me-tode og viser seg å fange opp selv en litenøkning i armvolum (39).

Armfunksjonstestene som ble benyttet erreliabilitets- og validitetstestet for RA-pasi-enter og ansees som klinisk relevante vedrø-rende evaluering av armfunksjon. Vi vur-derte dette funksjonsskåret som best egnet,men det bør validitetstestes også i forhold tilbrystkreftopererte pasienter. Det standardi-serte livskvalitetsskjemaet, EORTC QLQ-C30 er validitet- og reliabilitetstestet for kvin-ner med brystkreft, og det diskriminerermellom forskjellige funksjonelle nivåer,ulike grader av sykdom og effekten av celle-gift (30).

KonklusjonEn generalisering av resultatene og entydigekonklusjoner er ikke mulig å trekke, mensammenligninger med flere andre undersø-kelser understøtter de tendensene en ser idenne studien at bruk av operert sides armikke alene ser ut til å ha sammenheng medutvikling av lymfødem (34,39). Flere under-søkelser innenfor feltet er imidlertid påkrevdfor at man skal kunne gi denne stadigøkende pasientgruppen et fullverdigrehabiliteringsopplegg med færrest muligekomplikasjoner og høyest mulig grad avlivskvalitet (40). Det er nødvendig at fysio-terapeuter kvalitetssikrer den informasjonensom gis pasientene slik at kvinnene ikke på-

virkes til å innta en unødvendig «sykerolle»eller bidrar til å forsterke en «sykeadferd».Dersom vi pålegger disse kvinnene unød-vendige restriksjoner, kan det få stor innvirk-ning på deres daglige fungering og livs-kvalitet.

Litteraturliste1. Matheson I, Tretli S. Changes in breast cancerincidence among Norwegian women under 50.Lancet 1996; 348: 900-901.2. Kåresen, Rolf. Ullevål sykehus 2003. Ikkepublisert rapport.3. Norges offentlige utredninger (NOU). Kvinnershelse i Norge 1999; 13: Oslo: Statens forvalt-ningstjeneste. Seksjon statens trykning.4. Pain SJ, Purushotham AD. Lymphoedemafollowing surgery for breast cancer. Br.J.Surg.2000; 87: 1128- 1141.5. Heskestad S, Tjemsland L. You have cancer. Aqualitative study of women’s immediate reactionsto diagnosis of breast cancer. Tidsskrift for DenNorske Legeforening 1996; 116: 1067-1071.6. Bøhn M. Standard for fysioterapi ved kreft-relatert lymfødem. Norske Fysioterapeuters For-bund 1998.7. Tasmuth T. Chronic pain and other symptomsfollowing treatment for breast cancer. From theDepartment of Anaesthesia, Department ofSurgery and Department of Oncology, Universityof Helsinki 1997.8. Liljegren G, Holmberg L. Arm morbidity aftersector resection and axillary dissection with orwithout postoperative radiotherapy in breastcancer stage I. Results from a randomised trial.Uppsala-Orebro Breast Cancer Study Group.European Journal of Cancer 1997; 33: 193-199.9. Segerstrom K, Bjerle P, Graffman S, NystromA. Factors that influence the incidence of brachialoedema after treatment of breast cancer.Scand.J.Plast.Reconstr.Surg.Hand Surg. 1992; 26:223-227.10. Brennan MJ. Lymphedema following thesurgical treatment of breast cancer: a review ofpathophysiology and treatment. Journal of Pain &Symptom Management 1992; 7: 110-116.11. Swedborg I. Voluminometric estimation of thedegree of lymphedema and its therapy bypneumatic compression. Scandinavian Journal ofRehabilitation Medicine 1977; 9: 131-135.12. Henriksson TG, Wallenius I. Lymfødem :uppkomst, klinik och behandling. Student-litteratur; Lund: 1994.13. Anonymous. The diagnosis and treatment ofperipheral lymphedema. Consensus document ofthe International Society of Lymphology Execu-tive. Lymphology 1995; 28: 113-117.14. Norsk Bryst Cancer Gruppe N. Brystkreft.Diagnostikk og behandling. En veiledning. 5.utgave 1998.15. McArdle WD. Exercise physiology : energy,nutrition, and human performance. Lea & Febiger;Philadelphia: 1991.16. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet.Fysisk aktivitet og helse. Rapport 2. Oslo: 200017. Sprangers MA, Cull A, Bjordal K, GroenvoldM, Aaronson, NK. The European Organization forResearch and Treatment of Cancer. Approach to


Fag


AbstractBackground: Traditionally patients after breast cancer surgery have been advised by the physiothe-rapist to minimise active use of the involved arm to avoid development of postoperative complicati-ons. There is, however, minimal scientific documentation to confirm this. The purpose of this studywas look at relationships between active use of the involved arm, level of physical activity and thedevelopment of lymphedema. Pain, arm function and quality of life were also evaluated.Methods: Ninety women from 32 to 70 years old, undergoing breast surgery with axillary node dis-section were examined six -11 months postoperatively. Active use of the involved arm was recor-ded by a questionnaire. Lymphedema was evaluated with a volummeter and defined as a differencein arm volume between involved and uninvolved arm of more than 10 percent. Arm function wasevaluated with a functional score and VAS was used for evaluating pain. Quality of life was evalua-ted with the EORTC QLQ-C30.Results: There was no significant correlation between active use of the involved arm and the de-velopment of lymphedema. No significant correlation was found between active use of the involvedarm, arm volume differences or other demographic data. Women using the involved arm most fre-quently in work or leisure did not report more pain. They scored slightly better on the arm functiontests and the quality of life questionnaire than those who used their arm less frequently.Conclusion: The study indicates that restrictions regarding active use of the involved arm are notnecessary after breast cancer surgery.

quality of life assessment: guidelines fordeveloping questionnaire modules. EORTC StudyGroup on Quality of Life. Quality of LifeResearch 1993; 2: 287-295 .18. Young-McCaughan S, Sexton DL. Aretrospective investigation of the relationshipbetween aerobic exercise and quality of life inwomen with breast cancer. Oncology NursingForum 1991; 18: 751-757.19. Cooper H. The role of physical activity in therecovery from breast cancer. Melpomene Journal1995; 14: 18-20 .20. Kåresen R, Schlichting E. Brystkreft: Diag-nose, behandling og kontroller. Ullevål sykehus;Oslo: 1998.21. Sagen Å, Kåresen R, Risberg MA. Thereliability of a Simplified Water DisplacementInstrument, a method for measuring arm volume.Submitted des 2002, Archives of PhysicalMedicine and Rehabilitation.22. Godal R, Swedborg I. A correction for thenatural asymmetry of the arms in thedetermination of the volume of oedema. Scandina-vian Journal of Rehabilitation Medicine 1982; 14:193-195.23. Hladiuk M, Huchcroft S, Temple W, SchnurrBE. Arm function after axillary dissection forbreast cancer: a pilot study to provide parameterestimates. Journal of Surgical Oncology 1992; 50:47-52.24. Kriska AM med flere. A collection of physicalactivity questionnaires for health-related research.Med. Sci. Sports Exerc. 1997; 29: 203-205.25. Karlsen L. Exercise Habits of Oslo Womanbetween the ages of 25 and 64. Who Have BeenOperated on for Breast Cancer. Norwegian Uni-versity of Sport and Physical Education 1995; 1-152.26. Bouchard C, Shephard RJ. Physical activity,fitness, and health: international proceedings andconsensus statement. Champaign, Illinois; HumanKinetics: 1994.27. Bostrom C, Harms-Ringdahl K, Nordemar R.Relationships between measurements ofimpairment, disability, pain, and disease activityin rheumatoid arthritis patients with shoulderproblems. Scandinavian Journal of Rheumatology1995; 24: 352-359.28. Solem-Bertoft E, Lundh I, Westerberg CE.Pain is a major determinant of impairedperformance in standardized active motor tests. Astudy in patients with fracture of the proximalhumerus. Scand. J.Rehabil.Med. 1996; 28: 71-7829. Price DD, McGrath PA, Rafii A, BuckinghamB. The validation of visual analogue scales asratio scale measures for chronic and experimentalpain. Pain 1983; 17: 45-56.30. Osoba D, Zee B, Pater J, Warr D, Kaizer L,Latreille J. Psychometric properties andresponsiveness of the EORTC quality of LifeQuestionnaire (QLQ-C30) in patients with breast,ovarian and lung cancer. Quality of Life Research1994; 3: 353-364.31. Kaasa S, Bjordal K, Aaronson N, Moum T,Wist E, Kvikstad A. The EORTC core quality oflife questionnaire (QLQ-C30): validity andreliability when analysed with patients treatedwith palliative radiotherapy. European Journal ofCancer 1995; 31A: 2260-2263.

32. Aaronson NK med flere. The EuropeanOrganization for Research and Treatment of CancerQLQ-C30: a quality-of-life instrument for use ininternational clinical trials in oncology. Journal ofthe National Cancer Institute 1993; 85: 365-376.33. Hjermstad MJ, Fayers PM, Bjordal K, KaasaS. Health-related quality of life in the generalNorwegian population assessed by the EuropeanOrganization for Research and Treatment of Can-cer Core Quality of Life Questionnaire: The QLQ= C30 (+3). Journal of Clinical Oncology 1998;16: 1188-1196.34. Coward DD. Lymphedema prevention andmanagement knowledge in women treated forbreast cancer. Oncol. Nurs. Forum 1999; 26:1047-1053.35. Brennan MJ, DePompolo RW, Garden FH.Focused review: postmastectomy lymphedema.

Archives of Physical Medicine & Rehabilitation1996; 77: S74-S8036. Hoe AL, Iven D, Royle GT, Taylor I.Incidence of arm swelling following axillaryclearance for breast cancer. British Journal ofSurgery 1992; 79: 261-262.37. Price J, Purtell JR. Prevention and treatment oflymphedema after breast cancer. Am.J.Nurs. 1997;97: 34-37.38. Mortimer PS. The pathophysiology oflymphedema. Cancer 1998; 83: 2798-2802.39. Megens A, Harris SR. Physical therapist ma-nagement of lymphedema following treatment forbreast cancer: a critical review of its effectiveness.Physical Therapy 1998; 78:1302-1311.40. Velanovich V, Szymanski W. Quality of life ofbreast cancer patients with lymphedema.Am.J.Surg. 1999 177: 184-187.


Fag


blikkpå forskning

«Blikk på forskning» utarbeides i samarbeid med Australian Journal of Physiotherapy (AJP), Gro Jamtvedt og Kåre Birger Hagen.AJP trykker forskningspresentasjonene under betegnelsen Critically Appraised Papers, CAPs. Den norske oversettelsen er ved

Lillebeth Larun, Sosial og helsedirektoratet, innenfor et prosjekt finansiert avFond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter.

SammendragSammendrag av Chiarelli P og Cockburn J (2002) artikkel:Fremming av urinkontinens hos kvinner etter fødsel: Et randomisert,kontrollert forsøk. BMJ 324: 1241-1252. (Utarbeidet av Karen Grim-mer, redaksjonsstyremedlem Australian Journal of Physiotherapy(AJP)

Problemstilling: Fremmer et fysioterapiassistert, individuelt tilrette-lagt bekkenbunnstreningsprogram urinkontinens hos kvinner som harhatt en vanskelig fødsel? Design: Randomisert kontrollert forsøk.Sted: Australske lokalsykehus med undervisningsplikt. Pasienter:676 kvinner hvor det ble brukt tang eller vakuum, eller hvor barnethadde høy fødselsvekt (> 4000 g) hvorav 78,9 prosent samtykket.Deltakerne ble i løpet av de første 48 timene etter fødsel spurt om ådelta og deretter randomisert til intervensjonsgruppe (n=348) ellerkontrollgruppe (n=328). Intervensjon: Alle deltagerne fikk et stan-dard informasjonshefte om bekkenbunnens funksjon og bekken-bunnstrening. I løpet av sykehusoppholdet fikk intervensjonsgruppenogså fysioterapiassistert individuelt tilrettelagt treningsprogram forbekkenbunnen som ble vurdert av samme fysioterapeut åtte uker se-nere. Strategier for å overholde treningsprogrammet («adherencestrategies»), som bygget på en «health-belief»-modell, ble brukt for åmotivere til trening. Utfallsmål: Utfall ble vurdert ved telefon-intervju 12 uker etter fødsel. Hovedutfallsmål var urininkontinens(definert som positivt svar på et eller flere av fem standard spørsmål).Sekundære utfallsmål var alvorlighetsgraden av inkontinensen ogoppfølging av bekkenbunnstreningen målt med validerte skalaer.Sammenhengen mellom urininkontinens og alder, «body massindex», tidligere inkontinens, perineal status, kollagen status og typefødsel ble testet. Resultat: Frafall var 6 prosent i både intervensjon-og kontrollgruppen. 18,4 prosent av intervensjonsgruppen kom ikkepå 8-ukers testen. Forekomsten av inkontinens i intervensjons-gruppen var 31 prosent og i kontrollgruppen 38 prosent (7,4 prosentforskjell, 95 prosent CI 0,2 prosent til 14,6 prosent). Justert odds ra-tio for inkontinens i intervensjonsgruppen sammenlignet medkontrollgruppen var 0,65 (95 prosent CI 0,46 til 0,91). Tidligere in-kontinens og kontinens status rett etter fødsel predikerte signifikantkontinens status ved 12-ukers oppfølging. 10,1 prosent fraintervensjonsgruppen hadde alvorlig inkontinens, sammenlignet med

Et individuelt tilrettelagt treningsprogram for bekkenbunnfremmer kontinens umiddelbart etter fødsel

17 prosent i kontrollgruppen (7,0 prosent forskjell, 95 prosent CI 1,6prosent til 11,8 prosent). Oppfølging av bekkenbunnstreningen var84 prosent (95 prosent CI 80 prosent til 88 prosent) i intervensjons-gruppen og 58 prosent (95 prosent CI 53 prosent til 63 prosent) ikontrollgruppen. Konklusjon: Et fysioterapiassistert individuelt til-rettelagt bekkenbunnstreningsprogram som starter rett etter fødsel forkvinner som har hatt en vanskelig fødsel, fremmer urinkontinens tremåneder senere.

KommentarForskerne kan gratuleres med utførelsen av et høykvalitetsforsøkmed mange deltagere, og også fordi de bruker «adherence strategies»for å støtte bekkenbunnstreningen. Brubaker (2002) har allikevelkommentert at effekten var liten (7prosent) til tross for samvittighets-fulle anstrengelser for å rehabilitere (s 1227). Det er trist at den me-disinske profesjonen ( inkludert fysioterapeutene) tror at to besøk hosen fysioterapeut er en sterk intervensjon. Fra treningslæren vet vi atstyrketrening trenger tett oppfølging og intense kontraksjoner overtid, og at det er et dose/respons forhold i alle treningsprogram. Fysio-terapeuter må innse dette og legge like mye arbeid i innholdet ogoppfølgingen av intervensjonen som antall deltagere og studiedesign.Det er i studien ikke gjort målinger av bekkenbunnens funksjon ogstyrke, så vi vet ikke om intervensjonen faktisk økte bekkenbunns-muskulaturens funksjon. Forfatterne tar feil når de fremhever at de erde første som rapporterer resultater av kontrollerte studier i forebyg-ging av urininkontinens etter fødsel. Det er to randomiserte kontrol-lerte forsøk og en «matched» kontroll studie (den siste viser 50 pro-sent reduksjon av urininkontinens etter trening) som støtter resulta-tene i foreliggende studie. Chiarelli og Cockburn har vist en statistisksignifikant, dog liten, effekt av to besøk hos fysioterapeut oghjemmetrening. Det er behov for ytterligere høykvalitetsstudier medsterkere intervensjoner for å se om denne effekten kan bli bedret.

Kari BøIdrettshøyskolen

Referanser:Brubaker L (2002): BMJ 324: 1227-1228

Reportasje


I Norge får mange barn med øreverk ope-

rert inn dren. Stadig flere leger i Freiburg i

Tyskland henviser barn med øre-, nese-

og halsproblemer til fysioterapeut Hans

Pritschows klinikk hvor de får lymfe-

drenasje. De fleste slipper operasjon.


Pritschow forteller at kjennetegnet på lymfatiske barner at de lett blir angrepet av infeksjoner. De puster gjen-nom munnen, er hoven i svelget, munnen og nese-regionen og de har ofte nedsatt hørsel på grunn avvæskeansamlinger i mellomøret. Det siste skyldesoppsvulminger av drenasjonsveiene som normalt førervæsken ned i svelget. Hevelsen fører også til press pådet indre øret. Barna snorker ofte når de sover, ogmange er utmattet og slitne om morgenen på grunn avurolig søvn. Den tette nesen gjør at barnet får en nasaluttale, og enkelte kan ha problemer med å bli forståttnår de snakker «i nesen».

– Når barnet puster gjennom munnen, fører det tiltørre slimhinner. Tørre slimhinner gir lett grobunn foropphoping av bakterier og kan være årsak til gjentak-

Lymfødembehandling av barnTYSKLAND: Sist høst arrangerte Skandinavisk Forum for lymfologi, Nordisk Kongress i onkologi- og lymfødem-behandling. Der var blant andre Hans Pritschow og holdt foredrag om det lymfatiske barn. For de fleste tilhørerne vardette ny lærdom, og interessen etter foredraget for å vite mer var stor.

FYSIOTERAPEUTEN ville gjerne formidle mer om denne behandlingsmetoden og reiste like godt til Pritschowsklinikk, Center of Manual Lymphdrenage, i Waldkirch, som ligger like ved Freiburg i Sør-Tyskland.

Pritschow er utdannet fysioterapeut (1972) og tok etterutdanning i lymfødembehandling i1977 ved Földi-skolen iFreiburg. Her ledet han i ti år utdanningen. I 1992 startet har sin egen klinikk i Waldkirch. Pritschow gir foredrag ogholder kurs både i Europa og USA.

Lymfedrenasje redusereroperasjon av ører og hals

ende infeksjon i nese- og halsregionen,som igjen ofte etterfølges av mellomøre-betennelse. En vanlig forkjølelse varer van-ligvis tre til fire dager hos friske barn. Hoslymfatiske barn kan en forkjølelse vare i tre tilfire uker. Et resultat av disse forkjølelsene erofte hovne slimhinner i halsregionen og opp-hovne mandler, sier Pritschow.

Ulike måterBehandlingen går trinnvis. Først tarPritschow en prat med den av foreldrenesom følger barnet, vanligvis mor.

– Vi forklarer og beskriver funksjonog oppbygging av lymfesystemet rundtøre-nese-hals-regionen. Omsorgsper-sonen skal forstå at hevelsen islimhinnenen strammer/snører sammenhulrommet i øre-nese-halsregionen,hindrer ventilasjon av bihulene og atsekresjonsdrenasjen ut av mellomø-ret blir hindret. Det er dette som fø-rer til press i øret og som girøreverk hos barnet,fortellerPritschow.

Kjennetegn. Det lymfatiske barnblir lett angrepet av virus ogplages av vond hals og vonde ører.Foto: Privat.

Lymfødembehandling av barn

Reportasje


HjemmelekseI hjemmelekse skal barnet selv, eller ved hjelp av forel-dre avhengig av barnets alder, passe på munnhygienen.Etter hvert måltid skal tennene pusses godt. Pritschowanbefaler minst ett minutt grundig puss av tennene.Han oppfordrer også barnet til å fylle munnen medvann og spytte, noe kanskje ikke alle foreldre liker,men fyll munnen og spytt – gjentatte ganger i vasken.Det er trening for å puste gjennom nesen. Barnet skalså tre ganger om dagen få en sukkerfri tyggegummi.

– Når barnet tygger tyggegummi, er det tvunget til åpuste gjennom nesen, og vanemønstret med å pustegjennom munnen brytes. Tyggeprosessen stimulererlymfenes pumpemekanisme. Våre forsøk viser at symp-tomene forsvinner etter 15 behandlinger, og hos noenetter 20. I noen få tilfeller kommer symptomene tilbakei kalde og fuktige årstider, og behandlingen må gjen-tas.

Undersøkelser og målNår Pritschow starter behandlingen, tar han utgangs-

punkt i pasientens historie. Observasjoner og under-søkelser gjøres ut fra kliniske funn og ut fra samaler.Et avvik i kjeven blir ofte sett på som en tilleggs-komplikasjon og må behandles av en tannlege.Dokumentasjonen viser at effekten av terapi senere

kan bli brukt som bevis for kvalitet. Terapeutens mål ogplan blir diskutert og formulert sammen med mor ellerfar.

– Vi behandler vanligvis en gang i uka. Gjennomterapiprosessen registrerer vi nøye klinisk funn og en-hver forandring i barnets form. Behandlende lege blirinformert etter ti behandlinger. Glem ikke den siste un-dersøkelsen og å sammenligne resultatene med de målsom ble inngått da vi startet behandlingen, sier

Pritschow.

Selve terapienPritschow påpeker at det er viktig å forsikre segom at barnet ikke har noen infeksjoner når massa-

sjen starter opp.– Resultatet av manuell lymfedrenasje, MLD, er at

ødemet på slimhinnene i øre-nese-halsregionen reduse-res og gjør det gradvis mulig å puste normalt gjennomnesen, sier han.

Etter å ha behandlet hals og ansikt, tar Pritschow påhanske for å massere innsiden av munnen.

Han forklarer dette med at barn ofte har hovne slim-hinner i ganen og i øre-nese-hals-regionen.

– Massasje (MLD) på innsiden av munnen er sværtviktig for å redusere oppsvulmingen i øre-nese-hals-regionen og at barnet kan puste på naturlig måte – gjen-nom nesen, sier Pritschow.

Behandlingen tar rundt en halv time, og det er ikkeunaturlig at barnet sovner under behandlingen.

Fysioterapeuten understreker at en av de viktigstefaktorene for et effektivt behandlingsopplegg er enuforstyrret arena uten unødvendig prat og annen støy.

– Vi ber omsorgspersonen om å vente utenforbehandlingsrommet så fort barnet er blitt fortrolig med

terapeuten. Terapeuten skal ha all sin oppmerksomhetrettet mot barnet, understreker han.

Barnet skal også trene den normale pusten gjennomnesen.

– Vår tanke er en optimal luftgjennomstrømming avlungene. Husk hvilken stor innflytelse pusten har påselve lymfangiomotorikken. Vi må eliminere dengrunnleggende feilen – nemlig å puste gjennom mun-nen.

Resultater– Hvilke resultater gir terapien?

– Vi ser at motstanden mot infeksjoner øker. Vi erfa-rer blant annet at vått hår og våte klær, eller forkjøltebarn i omgivelsene ikke behøver å smitte barnet. Får deen forkjølelse, varer denne ikke i ukevis som tidligere,men forsvinner etter noen dager. Jeg kan også vise tilpositive forandringer i forhold til snorking ogsignifikant bevis i hørselstester, sier Pritschow.

Han mener resultatene taler for seg selv og viser tilat flesteparten av barna som kommer til behandling harfått dato for å operere bort mandlene, fjerne polyppereller legge inn dren i ørene.

– Etter å ha utført den beskrevne fysioterapien, viserdet seg at slike inngrep er unødvendige. Derfor anbefa-ler vi i dag på det sterkeste at før det blir gjort kirur-giske inngrep, bør en bruke denne formen for fysiote-rapi, som ikke har noen bivirkning på barn. For demsom ikke får det forventede resultat, er operasjon en ut-vei.

DokumentasjonPritschow sier det er vanskelig å lage dokumentertestudier av behandlingen for å dokumentere at den vir-kelig hjelper. Men han viser til en analyse han gjorde i1988, hvor 50 barn var med, 27 gutter og 23 jenter, i al-deren tre til åtte år. De fleste var fire år.

– 12 av barna som ble behandlet hos oss hadde alle-rede hatt et operativt inngrep (adenoidectomy). Fire avdisse hadde operative inngrep på trommehinnen, enhadde lagt inn dren. I tre av tilfellene var inngrepenegjort ett år før de kom til behandling, i ni tilfeller forflere år siden, forteller Pritschow.

I de andre 38 tilfellene var operasjon allerede plan-lagt. Undersøkelsen viste at gjennomsnittlig femten be-handlinger ga et vellykket resultat. Hos åtte barn blebehandlingen avbrutt. Årsaken til dette var at de ukent-lige behandlingene ble for slitsomme for mor å følgeopp. Andre trodde ikke behandlingen hjalp, og i noentilfeller ville ikke barnet la seg behandle.

– Jeg mener den viktigste dokumentasjonen er allebarna som er blitt kvitt sine problemer og fornøyde forel-dre som anbefaler andre i samme situasjon å prøve dette.For oss har det hatt stor betydning at legene har innsett atdet er mulig å skåne en del barn for operative inngrepved å rekvirere denne behandlingen. For enkelte barnkan det ta tid å bli bra. De må gjenta behandlingen, menslik er det i andre behandlinger også. Menneskene og di-agnosene er forskjellige, sier Pritschow. ■

Munnhygiene.Tannbørste og tygge-gummi er viktige ibehandlingen.


Reportasje


Kristin Ruder er spesialist i onkologisk fysioterapi og lymfødem. Hun oppfordrer fysioterapeuter som har mulighet tilå sette i gang med slik behandling.

– Vi har kunnskap og kan utføre denne behandlingen, men har ikke praktisert på barn. Nå kan dette komme pådagsorden. Vi som jobber på dette feltet i dag bruker mesteparten av vår tid til å behandle kreftpasienter. Ut fra etsamfunnsøkonomisk perspektiv, er dette noe å gripe fatt i. Vi vet at det er mange barn som sliter med slike problemerog ikke får den hjelpen de trenger, sier Ruder.

Hun påpeker at i dag er samarbeidet lege og fysioterapeut viktig i forhold til henvisning, men hun oppfordrerfysioterapeuter med kompetanse til å starte opp, for så å bevise at dette er en behandling som hjelper.

Pritschow vil gjerne vise FYSIOTERAPEUTEN at hans behandling virker og tar oss med

til et tvillingpar som i dag er 14 år. Det som skjedde for ti år siden er mer eller mindre

glemt av de to. I dag er Lisa og Lucas to friske tenåringer som ser lyst på det meste.

– Klart vi kan!

Da de var fire, var ikke livet like lett for familien BronoEngelhard. Lisa hadde problemer med polypper i hal-sen og plager med høyre øre. Lucas hadde vond og ho-ven hals og polypper bak nesen. Han snorket og sovurolig.

– Legen vi gikk til sa til slutt at det eneste som villehjelpe de to barna var operasjon for å legge in dren iøret til Lisa og eventuelt ta de betente mandlene hosLucas. Dette var vi skeptiske til, forteller far BronoEngelhard.

TilfeldigheterPå den tiden slet far med en vond rygg og gikk til fysi-kalsk behandling hos Pritschow.

– Jeg nevnte tvillingenes problemer til fysioterapeu-ten. Pritschow sa da at en mulighet var å prøve lymfe-massasje. Jeg nevnte det for barnas lege som mente detvar ok å prøve, forteller faren.

Behandlingen startet først opp med behandling toganger i uken. Etter tre behandlinger ble det tatt en hør-selstest på Lisa. Den viste at hun hørte mye bedre. Le-gen var svært overrasket over at forandringen skjeddeså raskt.

Reduserte plagerLucas fikk bedre pust ved at han gradvis gikk over fra åpuste med åpen munn til å puste gjennom nesen. Pro-blemene med hovne mandler og hoven hals ble sterktredusert.

– Hos begge barna så vi et klart bevis på at behand-

lingen hjalp. Forkjølelser som hadde vart i ukevis blesjeldnere. Når de kom, varte de i to til fire dager. Foross foreldre var det vanskelig å forstå hva som skjedde.Men vi fikk forklart at massasjen setter i gang prosesseri kroppen under behandlingen, sier Engelhard.

Tvillingene gikk til jevnlig behandling i ett år, og idag er dette historie.

– De er som alle andre unge, sier faren. Tenåringeneler og overlater til faren å snakke engelsk.

Engelhart forteller også at legen som behandletbarna ble så overbevist at han senere anbefalte andreforeldre å prøve denne typen behandling før det bleforetatt kirurgiske inngrep. ■

Glade tenåringer

Tvillingproblem.Hans Pritschowmed tvillingene Lisaog Lucas som hanbehandlet for ti årsiden. Foto: HeidiJohnsen

Her får du merinformasjon:Norsk Lymfødemklinikk

tlf:.22 69 00 35

www.lymfologi.no


Reportasje


– Mamma,jeg hører når du hvisker!4-årige Alina blir massert i ansiktet av terapeut Ulli Schwarz. Det er siste behandlingen denne

gangen, og det er nesten helt stille rundt oss. Det eneste vi hører er pludringen av Alinas ti

måneders gamle lillebror som venter sammen med mor på venterommet. Schwarz begynner

med forsiktig massasje i ansiktet og beveger hendene mykt nedover halsen.

– Jeg vil bare si «hallo« til Alina, svarer hun lavt og ro-lig på vårt forsiktige spørsmål hvorfor.

Hun fortsetter massasjen rundt munnen og oppoverpå begge sider langs linjene opp mot nesen. Alina pus-ter dypt og rolig. Terapeuten forteller at stillheten rundtbehandlingen er viktig fordi barn omgir seg med støyhele dagen. Hendene fortsetter med langsomme ogmyke bevegelser oppover ansiktet og rundt øynene somAlina har lukket etter å ha tittet en stund nysgjerrig påtredje person i rommet. Etter hvert gjesper hun, men«vekkes» når Schwarz ber henne åpne munnen slik athun kan massere i munnhulen.

Deretter må Alina sette seg opp. Fotsålene skal ogsåmasseres. I dag vil ikke Alina ta av seg strømpebuksen,men det går bra å massere med den på. Schwarz forkla-rer at det er lymfatiske reflekser i bena som påvirkerlymfesystemet i øre-nese-hals-regionen. Så setterSchwarz og Alina seg på knærne på benken og gjørsamme øvelsen som består i å holde for ene neseboretog blåse skikkelig ut gjennom det andre.

– Ferdig, sier terapeuten og løfter Alina ned fra ben-ken. Jentungen løper ut og omfavner mamma og lillebror.

Et stort underMamma Felizia Trosin forteller om en jentunge som erblitt totalt forandret de siste 3-4 månedene. I desemberi fjor oppdaget foreldrene at Alina ikke hørte når desnakket til henne.

– Først trodde jeg hun ikke var villig til å høre. Detskjedde mye rundt henne. Hun fikk en lillebror og varsvært sjalu. I tillegg flyttet vi til et nytt sted. Jeg troddehun ignorerte meg og ikke ville høre på meg. Jeg blesint. Noen ganger skrek jeg til henne at hun måtte høre.Hun ble lei seg, gråt og sa:

– Mamma, jeg har ikke hørt at du har snakket tilmeg.

Etter hvert skjønte moren at noe var galt. Hun tokAlina med til en lege, som også var homeopat, for åfinne ut om det var noe galt med ørene. Han fant ingenting og sendte oss til en spesialist som fant forklaringenpå Alinas manglende hørsel; vann i mellomøret. Spe-sialisten anbefalte operasjon raskt.

– Vi var skeptiske, gikk tilbake til homeopaten ogfikk medisin. Han anbefalte oss også å prøve lymfe-drenasje og ga oss telefonnummeret til Hans Pritschow.



Reportasje


For å gjøre en lang historie kort; etter tre-fire be-handlinger merket vi stor forskjell. Vi gikk tilbake tilspesialisten.

– Vannet er borte, sa han overrasket og ba om adres-sen til Pritschow, forteller Felizia Trosin.

Dagens behandling er siste av ti og Alina hører, ogsånår mamma hvisker. Moren forteller at Alina fortsatt vilgå til behandling hos homeopaten om det er nødvendig.

Åpnet segNeste pasient er ni-årige Barbara som går til behand-ling hos Karin Stoyerr. Moren, Gaby Dornia forteller atdatteren har hatt problemer med nese og hals siden hunvar tre år. Det største problemet har vært å puste gjen-nom nesen. Det førte til at hun snorket. Dette i tilleggtil tannregulering forverret problemet for Barbara slikat hun snakket utydelig og var vanskelig å forstå. Dettegjorde henne tilbakeholdende og sjenert.

– Etter at hun begynte i behandling på HansPritschows klinikk er hun blitt mye bedre, forteller mo-ren. Dette er andre behandlingsrunden.

Karin Stoyerr forteller at de første gangene Barbara

var til behandling sa hun ikke et ord.– Femte gangen kom ei «ny» jente hoppende inn og

sa «Hello». Siden har hun pratet og vært åpen og imø-tekommende, og vi har fin kontakt. Barbara er ogsåmer klar på hva hun vil og ikke vil, forteller terapeuten.

Kronisk plageBarbara, som får samme typen behandling som lilleAlina, sier at det er blitt mye lettere å puste gjennomnesen.

– Ikke så rart at du ikke fikk puste gjennom nesen.Du husker hvordan den rant etter hvert som vi behand-let deg og vi fikk ut all væske som hadde samlet seg.

Dorina ble også henvist til Pritschows klinikk avhomeopaten som behandlet datteren. Moren, som ogsåer homeopat, var skeptisk til tradisjonell behandling ogmedisinering. Hun har også gitt datteren homeopatiskmedisin i perioder hvor hun har vært spesielt plaget.

Barbaras lymfødemproblem betegnes som kronisk.Selv om hun er bra nå etter snart to omganger med be-handling, svarer Stoyerr «kanskje» på spørsmål omjenta kan bli helt frisk. ■

Hvisker. – Jeg hører hvadu hvisker til meg, sierAlina til sin mor. Foto:Heidi Johnsen

Vellykket behandling.Terapeut Ulli Schwarzbehandler Alina for sineøreproblemer. Foto: HeidiJohnsen


Fra leserne

innspill fra Folkestad

Anders Folkestadleiar av UHO

Inkluderende arbeidsliv -ein suksess?

5. april ble Ridderrennet på Beitostølen arrangert for 40.gang. I rennet deltar personer med et stort antall forskjel-lige funksjonsproblemer. I Ridderuken fokuseres det ikkepå folks begrensninger, men på hvilke muligheter de har,uansett handikap. Vi i 2.klasse på fysioterapiutdanningeni Bergen har vært så heldige at vi har fått lov å delta somledsagere sammen med blant annet Idrettshøgskolen, Sjø-forsvarets gymnastikkskole, videregående skoler og fol-kehøgskoler.

Her følger vi utøverne gjennom trening og konkurran-ser i hele Ridderuken. Nivået og treningsmengden vari-erte veldig fra utøver til utøver. Blant nærmere 500 funk-sjonshemmede skiløpere fra ca. 15 forskjellige land, fin-ner du noen med lite trening bak seg, ivrige mosjonisterog noen helt på toppidrettsnivå innen handikapidrett. Somledsager skal du følge opp deltakerens ønsker og behov.Noen trente flere timer om dagen, mens andre syntes detvar viktigere med den sosiale kontakten de fikk med led-sager og de andre deltagerne.

Hvert år deles det ut et stipend til en ledsager som harutmerket seg spesielt. Vi hadde grunn til å være litt stolteda det i år gikk til Hans Olav Velle som går påfysioterapiutdanningen her i Bergen. I tillegg til treningble det god tid til sosiale arrangementer gjennom heleuken. Her fikk vi mange nye venner og fikk delta i alt fratalentaften, premieutdelinger, diskotek, dans og piknikmed grilling.

Ved hjelp av forsvaret, arrangørene, ledsagere, mangefrivillige, bra vær og ikke minst idrettsglede, gikk hele ar-rangementet som på skinner. Det var TV-dekning gjen-nom hele uken, og dronning Sonja og den japanske kon-gefamilien stilte og opp de siste to dagene av uken. Dethar vært en fantastisk uke på Beitostølen. Å være ledsa-ger på Ridderrennet kan anbefales på det sterkeste til allefysioterapeuter. Ridderuken viser oss hvor mange ressur-ser funksjonshemmede har inni seg. Med god tilretteleg-gingen kan de få til det mest utrolige!

Thorbjørn Unhammer,kull -01 HIB

Et Riddersprang:

Fra behandling tilegenaktivitet

Avtalen om eit inkluderande arbeidsliv, der UHO er ein avhovudpartane, skal gjennom ei første evaluering til hausten.

Eit av dei operative måla er å redusere sjukefråveret med20% i avtaleperioden, til og med 2005. Avtalen er innrettamot å redusere omfanget av alders- og sjukepensjonering ogmot å få fleire yrkeshemma i arbeid. Det kan opplevast someit paradoks at dess betre ein lykkast med desse siste måla,dess vanskelegare kan det bli å nå målet om å reduseresjukefråværet. Difor meiner UHO at evalueringa ikkjeeinsidig kan vektlegge målet om redusert sjukefråvær.

Arbeidet med og for eit inkluderande arbeidsliv er sværtviktig og høgt prioritert i UHO og medlemsforbunda. Sjølv-sagt handlar dette om å sikre sjukelønnsordninga, men dethandlar også om å legge til rette for eit betre arbeidsliv. Vihar fått eit tøffare arbeidsliv, med stadig sterkare krav til ef-fektivisering, omstilling og individuelle prestasjons-vurdering. Samstundes er grunnbemanninga lav og tidspres-set sterkt, ikkje minst i helsevesenet. Med sterkare fokus påkonkurranse og detaljerte og personretta belønningssystem,aukar faren for utstøytingsmekanismar og for eit dårlegarearbeidsmiljø som resulterer i sjukmeldingar.

NFF har engasjert seg tydeleg i IA-arbeidet.Fysioterapeutane har ekstra gode føresetnader i kraft av ei-gen profesjon. Fysioterapeutane står for kunnskap og kom-petanse både med tanke på førebygging, behandling og tre-ning. Samstundes har profesjonen kompetanse til å vurdereårsaker til ulike sjukdomstilstandar, noko som også er viktigfor tilpassingar på arbeidsplassane og for funksjons-vurdering.

Det har vore ein del diskusjon om effekten av IA-arbei-det. Trass i iherdig innsats frå mange, er det langt att tilmåla. Men det er likevel klare teikn på at arbeidet verkar.Om lag ein tredjedel av arbeidsstyrken er tilsett i IA-bedrif-ter. Meir enn 1400 uføre er tilbake i arbeid. Viss vi kombi-nerer tolmod med forsterka innsats framover, kan avtalenom inkluderande arbeidsliv bli ein suksess både for dei til-sette og for arbeidslivet.

Reportasje


– NFF er et fremgangsrikt forbund som

vinner terreng på alle områder. En aktiv og

offensiv ledelse gir nå resultater i det jeg

oppfatter som et sterkt og samlet forbund.

Anders Aasheim, rådgiver i folkehelsearbeid hos Fyl-kesmannen i Troms, er klar i sin karakteristikk av NFF.Som leder av Troms fylkesavdeling har han gjennom-tenkte oppfatninger av hva som fungerer godt i NFF oghvor det fortsatt finnes et forbedringspotensial.

Fronte helheten– Jeg oppfatter at privatpraktiserende i mitt fylke blirstadig mer fornøyde med måten NFF drives på. Somansatt i offentlig sektor er jeg svært tilfreds med akkuratdet. Fylkesavdelingen har som mål å bli enda mer rele-vant også for privat praksis i Troms, fordi vi mener atforbundet må fronte helheten i medlemsmassen motmyndighetene. Vi står sterkest når vi supplerer og støt-ter hverandre godt internt i forbundet, sier Aasheim,som holder på å gjøre ferdig sitt masterstudium ifolkehelsevitenskap ved siden av alt det andre han gjørfor forebyggende helsearbeid.

Aasheim mener NFF representerer et nyttig og le-vende miljø for nyutdannete fysioterapeuter, både fag-lig og fagpolitisk. Som byråkrat føler han også at NFF-arbeidet gir ham god kontakt med faget. Miljøet i NFFer så godt at han allerede har bestemt seg for å si ja tilgjenvalg neste år som leder for fylkesavdelingen.Dessuten er den aktive folkehelseentusiasten opptatt avsolidaritet blant medlemmer.

Folkehelsen viktigAasheim har vært medlem i NFF siden han begynte påfysioterapistudiet i Bergen i 1984. Det ble turnus iTromsø i 1987, og siden har han vært trofast mot byen.Han var fysioterapeut i Tromsø kommune i noen år før

NFF vinner terreng på alle områderhan ble sjeffysioterapeut ikommunen en kort periode.Fra 1995 har han vært ansatthos Fylkeslegen i Troms, si-den nyttår lagt inn under Fyl-kesmannen. Her har oppga-ven vært å stimulere til akti-vitet i befolkningen.

Folkehelsen står hanshjerte nærmest. Derfor er deten selvfølge at hans master-studium handler omfolkehelserådgivning overforkommunene. Staten vil veldigmye, men sier lite om hvor-dan. Aasheim ønsker å dreiesentral rådgivning fra å værekunnskapsbasert og etterrette-lig til i større grad å aner-kjenne den fantastiske innsat-sen som gjøres lokalt.

Gjøre kompetansen tydelig– Fysioterapeuter har en storutfordring i å bli enda tydeligere på at de har den kom-petansen som helse-Norge nå etterspør. Vi er gode påforebyggende livsstilstiltak og må prøve å dreie fokusover til å tilby tjenester på det forebyggende området.Vi er for forsiktige i forhold til å tro på vår kompetansepå dette området. Det er det ingen grunn til. Vi kanblant annet bruke fysio.no mer for å informere våremedlemmer på dette området. Når nettsidene våre nåblir mye enklere å bruke lokalt, korter det informa-sjonsveien mellom ledelsen sentralt og de lokale med-lemmene, avslutter Aasheim. ■

Folkehelseentusiast.Anders Aasheim er enaktiv folkehelseentusiastog opptatt av solidaritetblant medlemmer. Foto:Arkivfoto

Medlemmer med meningerI denne spalten intervjuer vi medlemmer av NFF som har et kjent navn på et eller annet område i samfunnet. De for-teller hvorfor de er medlem av NFF og hva de mener er NFFs viktigste oppgaver. Tidligere i denne serien: RoarRobinson (11/2002), Trond Hannestad (12/2002), Kari Bø (13/2002), Snorre Vikdal (14/2002)Knut Jæger Hansen(1/2003), Hein Dag Torgersen (2/2003), Jeanette Roede (3/2003), Grethe Myklebust (4/2003).

Av Bernt R. Nilsen/TOTAL AS

Medlemskampanje


bokomtalerSpennende og braom idrettsskaderRoald Bahr og Sverre Mæhlund (red.)

og Tommy Bolic (ill.)

Idrettsskader

Gazette 2002

416 sider

Pris: kr. 498,-

ISBN 82-91149-10-0

Parallelt med at den daglige aktiviteten i normal-befolkningen avtar, viser det seg at stadig fleredeltar i mosjons- og idrettsaktiviteter på fritiden.Med dette øker behovet for kompetanse innenidrettsskader, både for helsepersonell direktetilknyttet idrettslag og helsepersonell generelt. Meddenne boka tas et langt skritt i denne retning.

Idrettsskader er en stor bok som dekker mangeemner, og så vidt meg bekjent eksisterer det ikkenoe lignende på norsk. Den inneholder mye og godinformasjon, og det framgår at den tar mål av segtil å være omfattende. Den innledes med noengenerelle kapitler med teori, deretter gjennomgåskroppssegmentene systematisk. I hvert kapittelgjennomgås ulike skader/skademekanismer, og viblir kjente med ulike kliniske (og tekniske) tester ogbehandlings- og rehabiliteringsprinsipper.Rehabiliteringsavsnittene er oversiktlig medtegninger som illustrerer forslag til øvelser ogprogresjon. Boka er for øvrig meget godt illustrert,med mange tydeliggjørende fargetegninger. Dissefungerer bra i den oversiktlige layouten.

Så vidt jeg kan bedømme holder boka et høytfaglig nivå. Det vil nok alltid være diskusjoner omhvordan en test best skal utføres og hva som erden ideelle opptreningen etter en skade, men jegtror denne boka gir et godt bilde av det som er«riktig» nå. Det refereres til ny og oppdatertforskning. Så er også forfattere og redaktører blanttyngden av norsk idrettsskadebehandling.Imidlertid savnes en presentasjon av forfatterne.

Boka er slik at den godt kan brukes somoppslagsverk, og jeg vet at fysioterapeuter tilknyttetidrettslag har med seg boka til kamper ogkonkurranser. Den bør imidlertid vekke interesse

utover idrettsmedisin. Boka kan til dels fungeresom oppslagsverk også i ortopedi og traumatologi.Det er verdt å nevne at boka ikke bare tar for segidrettsskader på toppidrettsnivå. Alle skademek-anismer fra enkle overtråkk til relativt sjeldne ogaktivitetsspesifikke skader som for eksempelmålvaktsalbu presenteres.

Jeg kan ikke finne noen særlige mangler veddenne boka. Med unntak av noen trivielle småfeil(som at en smerteskala med trinn fra 1 til 10 ikkeheter visuell analog skala, men numerisk analogskala) er dette en særdeles innholdsrik, utfyllendeog nyttig bok. Den anbefales alle fysioterapeutersom arbeider med eller er interesserte i idretts-medisin, og for så vidt også dem som arbeidermed traumatologi eller ortopedi. Jeg tror ogsåstudenter vil kunne ha nytte av den oversiktligeformen.

Bård Bogen

Om depresjonTorkil Berge og Arne Repål:

Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon

Aschehoug Forlag. 2002

313 sider

Pris: kr. 329,-

ISBN: 82-03-22722-8

Tittelen på boka gir en god pekepinn på hva du kanfå ut av den. Den gir helt konkrete råd om hvordanvi kan forebygge og overkomme depresjon. Vi fåroppskrifter i form av skjema for kartlegging avtanker og følelser, tidsplanlegging og aktivitets-registrering. Helt enkelt. For enkelt? Kan detvirkelig hjelpe dypt deprimerte mennesker å lage entimeplan for neste dag? Når jeg leser videre, blir jeglitt begeistret for poenget, som også er så enkelt,så enkelt, og så selvfølgelig at vi alle har tenkt detfør. Det dreier seg om å snu de vonde sirklene – fra

lite aktivitet til litt mere aktivitet. Fra tanker som gåri spiraler stadig dypere ned til å stille spørsmål tildisse tankene, reflektere over dem og bremse dem.Fra en mørk dag under en klam dyne til en timinutters spasertur til butikken for å kjøpe et brød.Fra å tenke at alt smaker vondt til likevel å smake,og dermed få mersmak – på å være sammen medandre, på å bevege kroppen, på latter, på livet.

I møte med mennesker som surrer seg inn itriste tanker har jeg ofte lurt på om jeg skal prøve åforstå dette og vise medfølelse, eller om det er et«spark bak» som skal til? Det fine med denne bokaer at den viser nettopp denne dobbeltheten, og atdet går an å ha to tanker i hodet samtidig. Vi kanlese om hvordan depresjon oppleves, hvorfortankene, selvmedlidenheten og mangel på energifår blomstre. Det depressive alminneliggjøres, slikat når vi leser, kjenner vi at dette også handler omoss selv – om bekymring, grubling, sorg,ensomhet og de store spørsmål som meningenmed livet. Jeg liker godt at boka skriver om malere,musikere og forfattere som har opplevd sorg ogdepresjon og gir smakebiter på hva de har uttryktmed ord.

Boka inneholder tema som familiens rolle,selvmord, manisk-depressiv lidelse, søvnløshet ogen diskusjon rundt medikamentell behandling, og itillegg finnes det en ordliste, boktips og nyttigeinternettadresser. Den kan derfor leses av mange;de som selv opplever depresjon, pårørende ogbehandlere. Den er svært lettlest og lettfattelig,samtidig som den omtaler depresjon med alvor ogrespekt og på en måte som rører noe i meg. Jegavslutter slik boka avslutter, med å si noe om “flyt”,et ord som beskriver den sinnstilstand vi befinneross i når vi er helt involvert i det vi gjør, og det giren smak av lykke.

«Flyt kjennetegnes av at vi, i hvert fall for et liteøyeblikk, føler oss sterke, aktive, kreative,konsentrerte og motiverte. Det er imidlertid først iettertid, når vi ikke lenger er oppslukt av aktiviteten,at vi virkelig registrerer hvor vel til sinns, ja, hvorlykkelige vi følte oss. Til sammen kan alle dissesmå øyeblikkene bidra til følelsen av å leve et”Jevnt og muntert, virksomt liv på jorden.»

Ellinor Alstad

På jakt etter en fysioterapeut?Annonsér her! Priser og tidsfrister finner dubak i bladet og på www.fysioterapeuten.no

Annonser kan sendes pr. e-post:[email protected] eller på faks 22 46 35 65.Originalmateriell må sendes per post tilFYSIOTERAPEUTEN, Pb. 2704 St. Hanshaugen, 0131 Oslo

fysioterapeuten

www.fysioterapeuten.no/arbeidsmarked

På jakt etter ny jobb?Her finner du ledigestillinger og driftstilskudd.

2 Nord-Norge

2 Midt-Norge

2 Vest-Norge

2 Øst-Norge

6 Oslo og Akershus

1 Sør-Norge

0 Utlandet

Finnmark • Troms • Nordland • Svalbard

Nord- og Sør-Trøndelag • Møre og Romsdal

Sogn og Fjordane • Hordaland • Rogaland

Hedmark • Oppland • Buskerud • Telemark

Vest-Agder • Aust-Agder

• Vestfold • Østfold

ARBEIDSMARKEDETDet er viktig å stille krav om lønn før man takker ja til en stilling. Lønn fastsettespå bakgrunn av arbeidstakerens kompetanse, erfaring og personlig egnethet, itillegg til markedssituasjonen. Flere stillinger enn før har nå kun en sentraltfastsatt minstelønn, noe som gjør dette enda viktigere. NFFs tillitsvalgte påarbeidsplassen eller lokalavdelingen kan være behjelpelig med relevant


informasjon til NFFs medlemmer.Priser og tidsfrister står på nest siste side. Annonser kan sendes pr. e-post:[email protected] eller på faks 22 46 35 65.Originalmateriell må sendes pr. post til FYSIOTERAPEUTEN,Pb. 2704 St. Hanshaugen, 0103 Oslo.

Bærum sykehus

FysioterapiavdelingenFysioterapiavdelingen ved Bærum sykehus har 10,75fysioterapistillinger, praksisveileder og turnuskandidater.

FysioterapeutVi har ledig fast 100% stilling fra dags dato forfysioterapeut ved fysioterapiavdelingen. Stillingener for tiden plassert ved Rehabilitering/slagenheten.Vi søker fysioterapeut med off. godkj. fysioterapi-utdanning og med noe erfaring fra rehabilitering ogslagbehandling. Ved ansettelse vil det bli lagt vektpå personlig egnethet og gode samarbeidsevner.I stillingen inngår også ledelse av hjertetrimgrupper.Vi kan tilby:• utfordrende arbeidsoppgaver• et faglig aktivt miljø med engasjerte medarbeidere• mulighet for bolig og barnehageplass• godt og variert velferdstilbudFor nærmere opplysninger om stillingen kontaktsjeffysioterapeut Cecilia Valen, tlf. 67 80 95 30.Søknad merket «43», vedlagt CV samtkopier av attester og vitnemål sendesSykehuset Asker og Bærum HF, postboks 83,1309 Rud innen 23.05.2003.Attester og vitnemål returneres ikke.Se også på www.jobbnord.no

BÆRUMSYKEHUSer et effektivtsykehus på høytnasjonalt nivå,beliggende inaturskjønneomgivelserca 20 minutterfra Oslo.

Sykehuset har258 senger og1500 ansatte.

CIC

ER

O tt

SYKEHUSETASKER OG BÆRUM HF

www.sabhf.no

[email protected]

KLÆBUKOMMUNE

CIC

ER

O t

h

Kommunen har ca. 5200 innb. med sentralbeliggenhet 2 mil sør forTrondheim sentrum.

LEDIG DRIFTSTILSKUDDDet er ledig ett driftstilskudd for fysioterapeut vedKlæbu Fysikalske Institutt AS for snarlig tiltredelse.Det er totalt 2 driftstilskudd ved instituttet.Det ønskes fysioterapeut med erfaring og interesse for kurativ ogrehabiliterende fysioterapi. Kommunen har mange barn så det erønskelig med kompetanse innen barnefysioterapi.Fysioterapeuten vil ha nært samarbeid med den andre fysioterapeutenved instituttet, de kommunale fysio- og ergoterapeuter og annethelsepersonell.Personlig egnethet, samarbeidsevne og helhetstenking vektlegges.Kommunale oppgaver i samsvar med gjeldende avtale kan bli tilpliktet.Nærmere oppl. ved fysioterapeut Kolbjørn Jensås, tlf. 72 83 20 80.Søknad med CV (benyttes som utvidet søkerliste) og kopier av vitnemålog attester sendes Klæbu kommune, Postboks 200, 7541 Klæbu,innen 30. mai 2003.

Se kommunens stillinger på www.jobbnord.no

Fysioterapiavdelingen

FysioterapeutUUS nr. 0201535. Vikariat fra 18.08.03 til 30.11.04, hel-tid 36t/uke. Lønn e/avtale. Stillingen er knyttet til nevrokirurgisk seksjon. Et spennendeområde med varierte pasientgrupper og gode muligheter fortverrfaglig samarbeid. Stillingen inngår i en vaktturnus medtjeneste hver fjerde helg. Det vil bli gitt opplæring innenhele fysioterapiavdelingens ansvarsområde. Kval: Offentlig godkjent fysioterapeut. Vi ønsker søkere mederfaring fra følgende områder: Pasienter med nakke-/rygg-plager, Nevrokirurgi/nevrologi, Intensivfysioterapi/lungefysi-oterapiAnnet: Personlig egnethet og interesse for fagutvikling vil blivektlagt.Vi oppfordrer kolleger med videreutdanning imanuell terapi og/eller institutterfaring å søke.Kontaktperson: Per Nordheim, tlf 22 11 98 29/22 11 95 00,e-post: [email protected] Søknad sendes: Divisjonsdirektøren ved Kirurgisk divisjon,Ullevål universitetssykehus, 0407 OSLO, innen 23.05.03.

Ullevål er landets største universitetssykehus med vel 7300ansatte og 1200 senger. Vi har mer enn 40 000 innleggelser og 250 000polikliniske konsultasjoner årlig. Ullevål universitetssykehus HF er region-sykehus for Helse Øst, og har særlige forpliktelser innen forskning ogundervisning. Hos oss vil du finne et variert og aktivt fagmiljø som gir deggode muligheter i din karriereutvikling. Sykehuset har spisskompetanse

innenfor en rekke fagfelt og er landets største traumesenter.

Kirurgisk divisjon

www.ulleval.no

Stryn kommune

Ledig fullt driftstilskotlokalisert til tettstaden Olden. Avtaleheimel ledig frå 01.09.03.

Det vert lagd vekt på røynsle frå privatpraksis, relevant vidare-utdanning og personlege føresetnader.

For meir informasjon, kontakt avd.leiar fysioterapi Elisabeth ScheenBøe, tlf. 57 87 69 31 eller helse- og sosialsjef Berit Wetlesen,tlf. 57 87 47 80.

Søknad med kopi av rettkjende vitnemål og attestar vert å sendeStryn helse- og sosialkontor, pb. 33, 6781 Stryn .Søknadsfrist: 30.05.03.


Avdeling for kliniske servicefunksjonerFysioterapeuter(Nr. 226/03) 100% st. fast (2 stillinger) og 100% st. vikariat (fysio-terapeut eller spesialfysioterapeut avh. av kompetanse) ledig fra 01.09.03.

Daglig tjenestegjøring vil være i Medisinsk avdeling, Seksjon for geriatri.Dersom stillingene besettes med intern søker vil det muligens bli ledigfast stilling/vikariat ved annen avdeling.

Kontaktpersoner: Avdelingssjef i Avd. for Kliniske Servicefunksjoner,tlf. 73 86 82 83 eller fysioterapeuter/ergoterapeuter i Seksjon for geriatri,tlf. 73 86 71 35.

Søknader merket med søknadsnummer vedlagt attester, vitemål ogautorisasjon sendes Avdeling for kliniske servicefunksjoner,St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim. Søknadsfrist: 23.05.03.

De som tilsettes må beherske norsk for skriftlig og muntligkommunikasjon.

Søkes det flere stillinger må det sendes separat søknad med vedlegg forhvert søknadsnr. Interne søkere må også sende attestkopier. Vennligstoppgi minst 2 referansepersoner. Tiltredelse senest 3 måneder ettertilskriving hvis annet ikke er anført. Opplysninger om helse ogtuberkulinforhold av ny dato kreves fremlagt før tiltredelse.

St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim, er et eget foretakinnenfor Helse Midt-Norge. Fra 11. februar 2003 er sykehusetsbehandlingsvirksomhet organisert i 17 kliniske avdelinger som omfatter bådesomatikk og psykiatri. Arbeidet med nytt sykehus er i gang, og første byggefaseskal stå ferdig i løpet av 2006. Den omfatter Laboratoriesenter, Kvinne-barnsenter og Nevrosenter. Andre byggefase av det nye og moderneuniversitetssykehuset er planlagt ferdig i 2011/2012. Fra 1. januar 2003 ersykehuset røykfritt.

CIC

ER

O b

s

Fullstendig utlysning sewww.stolav.no eller www.jobbnord.no

Bø kommune har 100 % vikariat som kommune-fysioterapeut ledig for snarlig tiltredelse, st.kode7451. Lønn etter avtale. Vikariatets lengde er til01.07.04 med mulighet for forlengelse. Stillingener tillagt ledelsen for den kommunale fysio-terapeuttjenestens faglige og administrativevirksomhet. Kommunen prioriterer forebyggendearbeid, spesielt rettet mot barn, funksjons-hemmede og eldre.Nærmere opplysninger kan gis av kommunelege Ieller helse- og sosialsjefen, tlf.76114200.Flytteutgifter dekkes etter regelverk.Kommunen har full barnehagedekning og erbehjelpelig med å skaffe bolig. Tilsettingenskjer ellers iht. gjeldende lover, reglement ogtariffavtale.Søknaden med bekreftede kopier av vitnemålog attester sendes: Bø kommune, helse– ogsosialsjefen, 8475 Straumsjøeninnen 16.05.03.

Lengst vest i øyriket Vesterålen ligger Bøkommune. 3200 innbyggere bor i en kommunemed særegne fjellinformasjoner og frodige polleri naboskap med storhavet. Kulturlivet i Bø eraktivt og Vesterålens nett av veier, bruer ogflyplasser gjør avstanden internt og til resten avverden fullt overkommelig.

Klinikk for kirurgi tar i mot henviste pasienter fra hele landet for planlagte opera-sjoner, bl.a. innen ortopedi og øre-nese-hals. Fagutvikling og utvikling av pasient-tilbudet prioriteres i en organisasjon som er fleksibel og nytenkende. Med ca. 1125årsverk og et budsjett på ca. 700 mill kr. drives 289 sengeplasser, 320 dagplassersamt et omfattende poliklinisk tilbud. Sykehuset er et privat aksjeselskap medideelt formål, eid av de diakonale stiftelsene Diakonissehuset Lovisenberg ogMenighetssøsterhjemmet.

Klinikk for medisinsk service

Spesialfysioterapeut100 % vikariat ledig i perioden 04.08.03 tom 03.08.04.Merk søknaden 055-03.

Kontakt Unny Olsen, tlf. 23 22 54 17 eller Karen Friis, tlf. 23 22 54 28.

For fullstendig utlysning, se internett: www.lds.no

Det forventes lojalitet mot sykehusets diakonale verdigrunnlag.Pensjonsordning. Sykehuset disponerer personalbarnehage og etbegrenset antall personalboliger. Søknad sendes Personalavdelingen,Lovisenberg Diakonale Sykehus, 0440 Oslo innen 23. mai.Innsendte papirer og attester returneres ikke.

FYSIO-, ERGO- OG LEGETJ.

Oppegård kommune er nabokommune til Oslo, beliggende i Follopå østsiden av Oslofjorden. Kommunen har ca. 23 000 innbygg-ere, trivelige bomiljøer, varierte kultur- og fritidstilbud samt et all-sidig næringsliv. Besøk oss på: www.oppegard.kommune.no

Barnefysioterapi Vikariat 18 t/u driftstilskudd ledig fra 01.08.03 - 31.07.05. Det er godpasienttilgang og godt samarbeid innad i kommunen med 1. og 2. linjetjenesten. Instituttet behandler barn og det ønskes en fysiotera-peut med spesialitet/erfaring i barnefysioterapi. Personlig egenethet vilbli vektlagt. Nærmere opplysninger ved ABC Fysioterapi tlf. 66 81 77 81, eller leder av fysio-, ergo- og legetj. Aina Geitz tlf. 66 81 92 45.

Skriftlig søknad med kopi av offentlig godkjenning og attester sendes:Oppegård kommune, fysio-, ergo- og legetj., postboks 510, 1411 Kolbotn, innen 27.05.03.

ABC Fysioterapi

Trøgstad kommune- en kommune i utvikling

Drifttilskudd - Fysioterapeutsøkes til 50% stilling knyttet til Trøgstad Fysikalske Institutt somtotalt har 1,5 driftsavtaler.Se fullstendig utlysning på www.trogstad.kommune.nowww.aetat.no eller kontakt Ragnhild Alm Kragen på tlf. 69 82 65 49.Søknadsfrist 31. mai 2003.

Følg med påwww.fysioterapeuten.no/arbeidsmarked


VEFSN KOMMUNEAvd. for fysio- og ergoterapitjenester/park og idrett

FYSIOTERAPEUT – VIKARIAT ST.K. 70661 års vikariat som fysioterapeut i 100% stilling er ledig i perioden01.06.03 – 31.05.04.

Vi søker offentlig godkjent fysioterapeut med:Interesse for og erfaring med kommunehelsetjenesten, samt forebyg-gende og aktivitetsrettet virksomhet. Personlig egnethet vil bli vektlagt.

Minimumslønn 250 - 271.000,-.

Nærmere oppl. finnes på www.vefsn.kommune.no eller v/ henv. tilsjefsfysiot. Hans Leo Dagsvik, tlf. 75101610. Søknad m/ CV samt kopierav attester og vitnemål sendes til Vefsn kommune, Fysio- og ergoterapi-tjenesten, Vefsnvn. 27, 8656 Mosjøen innen 28. mai 2003.

Brogaten fysikalske Institutt A/SFredrikstad

Ledig årsvikariat i 50% stilling fra 01.07.03.Mulighet for utvidelse av vikariatet.

Instituttet:- er godt etablert og har de siste årene hatt lange ventelister,- har 11 tilsatte fysioterapeuter med variert faginteresse og praksis,- er kjent for å ha et meget godt arbeidsmiljø,- er med på flere forskningsprosjekter,- har kontordame i særklasse,- har et velutstyrt treningsrom med mulighet for MTT-grupper.

Personlig egnethet vil bli vektlagt.Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til Ingvild Bratland/JohnErik Martiniussen på tlf. 69 31 62 22 kl. 8-11.Søknad med CV, attester og referanser sendes Brogaten Fysikalske In-stitutt A/S, Storgt. 37-39, 1607 Fredrikstad. Søknadsfrist 20. mai 2003.

Helse Stavanger HF, Sentralsykehuset i RogalandKlinikk for medisinsk service – Avdeling for fysioterapi, ergoterapi oglogopedi er det ledig stillinger for:

FYSIOTERAPEUTERFullstendig utlysingstekst på internett: www. aetat.no

Asker kommune

LEDIG DRIFTSAVTALE FOR FYSIOTERAPEUTAsker kommune har fra d.d.ledig en 24 timer/uke driftsavtale forfysioterapeut. Avtalen blir tilknyttet instituttet FYSIOMOVES-Nesbru AS.

For nærmere informasjon kontakt spesialist i idrettsfysioterapi:Silvia Mercedes Lesoil - tlf. 66 77 75 00.

Søknaden sendes innen 23.05.03 til: Asker kommune, Avdeling forebyg-ging, habilitering og rehabilitering v/Rigmor Rytter Axelsen, Erteløkka 3,1384 Asker.

Fullstendig utlysningstekst finner du på Internettwww.asker.kommune.no/stilling ledig

Kjøp/salg/leie

Lite, moderne fysikalsk institutt sentralt Østlandetvurderes solgt/leies ut på grunn av sykdom. Tlf. 32 75 48 80.

Bislett fysikalske instituttflytter til nye lokaler i Dalsbergstien 18. To ledige kontorer til manuell tera-peut/psykomotoriker/akupunktør. Henvendelse tlf/fax: 22 60 25 75.

www.fysio.no/kurs.html

Oslo kommuneHELSEVERNETATEN

Helsevernetaten er kommunens sentrale enhet for folkehelsearbeid. Etaten skalfremme folkehelse gjennom å drive helseovervåkning og strategiutvikling for helse-fremmende og sykdomsforebyggende arbeid, miljøtilsyn, næringsmiddeltilsyn ogannet byomfattende forebyggende arbeid. Etaten er et kompetansesenter ogforvaltningsorgan. Etaten forvalter også driftsavtaler for byomfattende fysioterapiinkl. spesialistavtalene.

Ledig avtalehjemmelpsykiatrisk psykosomatisk fysioterapi

Ved Hans & Olaf Fysioterapi er det ledig et 100% driftstilskudd sna-rest. Som en prøveordning er det ønskelig å utvide det faglige tilbudet.Vi oppfordrer derfor spesialister i psykiatrisk psykosomatisk fysioterapi,som ønsker å arbeide i et aktivt fysioterapimiljø, til å søke. Sekundærtkan fysioterapeuter med videreutdanning i psykisk helsearbeid, og somopparbeider kompetanse til spesialist MNFF, søke hjemmelen. Søkeresom kan fylle hele hjemmelen vil bli foretrukket, men det gis også an-ledning til å søke på deler av hjemmelen. Det må i såfall oppgis i søkna-den hvilken avtalebrøk det søkes om. Det vil bli lagt vekt på personligegnethet. Ordningen vil bli evaluert innen 31.12.2004.

Ytterligere opplysninger kan gis av Roar Robinson tlf. 22 99 31 77ev. Kristin Gjellestad tlf 23 46 04 86 (onsdager).

Søknad vedlagt CV, kopier av vitnemål samt referanser sendes Oslokommune, Helsevernetaten, Maridalsveien 3, 0178 Oslo.Søknadsfrist 01.06.2003.Vedlegg vil ikke bli returnert.

Nå har du sjansen!Fire nye spennende stillinger

www.terapimaster.com


NFFs KURS OG MØTERNFF arrangerer ca. 55-60 kurs per år. De fleste kursene er av en ukes varighet,40 timer, i tillegg har vi noen kortere temakurs. De fleste av NFFs kurs er kli-niske behandlingskurs, og målgruppen er i hovedsak den praktiserende fysiote-rapeut. Kursene er primært tilrettelagt slik at kunnskapen kan føres direkte inn iden praktiske hverdagen.

Etterutdanningsvirksomheten i NFF får hvert år betydelige midler fra Fond til et-ter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Rammebevilgningen omfatter til-skudd til alt arbeidet i NFFs fagseksjon: Utvikling og gjennomføring av etterut-danningskurs, ajourføring av kursledere, kurslederseminar, spesialistordningen,NFFs kollegaveiledning, utviklingsprosjekter og drift av fagseksjonen. Til virk-somheten 2003 er det tildelt nærmere 3,95 millioner kroner. For deltakere påNFFs kurs gir dette en vesentlig reduksjon av kursavgiften.For nærmere informasjon om fondet, se www.fysio.no/fondetSkriftlig påmelding. Bruk påmeldingsblanketten som du finner på internett,www.fysio.no. Når påmeldingsblanketten ikke brukes, skal følgende opplysnin-ger sendes til NFF i et vanlig brev: Navn, adresse, telefon, eventuell e-postadresse, navn og adresse til arbeidsgiver og navn/nummer på kurset dumelder deg på. Legg ved dokumentasjon hvis det er spesielle opptaksvilkår tilkurset.

Påmelding er bindende- Hvis avbestilling skjer innen 2 uker før kursstart vil du bli belastet med et

gebyr tilsvarende 10 prosent av kursavgiften.- Hvis avbestilling skjer senere enn 2 uker før kursstart vil du bli belastet med

hele kursavgiften.- Hvis du avbestiller på grunn av sykdom, vil du bli belastet med et gebyr

tilsvarende 10 prosent av kursavgiften - uansett når avbestillingen skjer iforhold til kursstart. I slike tilfeller må legeattest sendes til NFF.

Påmelding fra medlemmer i andre nordiske forbund. Deltakere fra danske,finske og islandske fysioterapeutforbund og Legitimerade sjukgymnastersRiksforbund betaler samme kursavgift som NFFs medlemmer. Det krevesdokumentasjon på medlemskap i ovennevnte forbund.

Opptakskriterier- Meldemskap i NFF.- Eventuelle spesielle opptakskrav.- Påmelding til samme kurs for annen gang prioriteres, uavhengig av

avdelingstilhørighet og kurssted.- Arrangerende avdeling i NFF disponerer opptil 50 prosent av kursplassene

til egne medlemmer.- Medlemmer i andre nordiske forbund (se ovenfor) disponerer opptil 10

prosent av kursplassene.

Kursplasser blir tildelt i den rekkefølgen NFF mottar påmeldingene. Hvis det stårledige plasser ved påmeldingsfristens utløp, kan påmeldinger aksepteres frem tilkursstart. Bekreftelse på tildelt kursplass sendes ut ca 14 dager etterpåmeldingsfristens utløp sammen med faktura for kursavgiften.

Avlysning. NFF tar forbehold om at kurs kan bli avlyst ved for lav deltaker-oppslutning eller på grunn av andre forhold som gjør det umulig å avholdekurset.

Kursoversikt. Oversikt over kurs vil til enhver tid være oppdatert på internett,www.fysio.no/kurs_kalender2003.html

NFF tar forbehold om at kursene kan være fulltegnet nårFYSIOTERAPEUTEN kommer ut.

● NFFs kurs og møterAlle kurs gir uttelling i spesialistoppbyggingen.Antall timer blir påført kursbeviset.

Kursnr.316013

Terapiridning – trinn 1 (Obs! Nye kursdatoer)Terapiridning er foregyggende og behandlende tiltak for barn og voksne medkroniske lidelser og funksjonshemninger. Gjennomført NFF’s Terapiridningtrinn I og II er et krav for å drive terapiridning.

Målgruppe: fysioterapeuter.Opptakskrav: Grunnutdanning. Hestekunnskapseksamen fra Norsk Heste-fagskole (se nederst i annonsen) samt rideferdigheter tilsvarende LB-dressur,skriftlig dokumentert av godkjent ridelærer.Etter gjennomført kurs (trinn 1 og trinn 2) skal kursdeltakerne:• kunne lede terapiridning etter gjeldende retningslinjer• ha kjennskap til ride- og hestefag• ha kunnskap om patologi hos pasienter i forhold til behandling med

terapiridningPraktiske opplysninger:Arr.: NFF v/FagseksjonenKursledere: Ellen RosethTid: 22. – 26. september (uke 39)Sted: OsloDeltakerantall: 12Kursavgift: kr 3.425 for medlemmer, kr 6.300 for ikke medlemmer. Lunsjkommer evnt. i tillegg til kursavgiften.Påmeldingsfrist: 1. august 2003Skriftlig påmelding til: NFF, postboks 2704 St. Hanshaugen, 0131 Oslo ellervia NFFs hjemmesider www.fysio.no.

Krav til Hestekunnskapseksamen:Hestekunnskapseksamen arrangeres av Norsk Hestefagskole,Starum, 2850 Lena.Tlf. 61 16 55 00. Eksamensdag: 19. juli. Påmeldingsfrist: 2. juni.For mer informasjon om kravet ved eksamen og påmelding, ta kontaktmed Norsk Hestefagskole (www.nhest.no).

Kursnr. 329013

Innføringskurs i forskningKurset skal gi en innføring i forskning og utviklingsarbeid med fysioterapisom forskningsfelt. Kurset vil gi en introduksjon til vitenskapsteori, spørre-skjema som forskningsmetode, design innenfor eksperimentell metode, epide-miologi, statistikk og kvalitative metoder.

Målgruppe: Fysioterapeuter som ønsker innføring i forskningsmetoder ellersom er i gang med forskningsprosjekter.Opptakskrav: Grunnutdanning og noe praksis med prosjektarbeid.

Praktiske opplysninger:Arr.: NFF avd. Sør-TrøndelagKursledere: Siv Mørkved med flereTid: 8. – 12. septemberSted: TrondheimDeltakerantall: 25Kursavgift: medlemmer kr. 3.425,- ikke medlemmer kr. 6.300,-.Lunsj kommer evt. i tillegg til kursavgiften.Påmeldingsfrist: 10. juliSkriftlig påmelding til: NFF, postboks 2704 St. Hanshaugen, 0131 Osloeller via NFFs hjemmesider www.fysio.no

Kursnr. 335213

Bevegelseslære/BiomekanikkKurset henvender seg ikke til en spesifikk faggruppe innen fysioterapi, menpresenterer forskningsbasert kunnskap om ulike aspekter ved bevegelse somgrunnlag for å oppdatere og videreutvikle egen praksis. Kunnskapsfeltetbevegelsesvitenskap med implikasjoner for fysioterapi presenteres ut fra atdeltakerne ikke trenger å ha forhåndskunnskaper.

Målgruppe: Fysioterapeuter som har behov for å øke sin basale forståelse avhvordan bevegelse kontrolleres og læres. Ergoterapeuter med kunnskaper ianatomi vil ha utbytte av kurset.Opptakskrav: Grunnutdanning.

Etter gjennomført kurs skal deltakerne ha:• kjennskap til nevro- og muskelfysiologiske forutsetninger for bevegelse.• kunnskaper om konsekvensene av krefter som virker på og i kroppen ved

belastning og inaktivitet, ved aldersendringer og ved patologiske forhold.


• kjennskap til nyere teorier for motorisk kontroll og motorisk læring i etlivsløpsperspektiv.

• kjennskap til metoder og redskaper for å analysere bevegelse i tilknytningtil fysioterapeutisk intervensjon.

Praktiske opplysninger:Arr.: NFF avd. TelemarkKursledere: Rolf Moe-Nilssen og Jorunn HelbostadTid: 6. – 10. oktoberSted: Skien eller PorsgrunnDeltagerantall: 24Påmeldingsfrist: 7. augustKursavgift: kr. 3.425,- for medlemmer, kr. 6.300,- for ikke-medlemmer.Lunsj kommer evnt. i tillegg til kursavgiften.Skriftlig påmelding til: NFF, postboks 2704 St. Hanshaugen, 0131 Osloeller via NFFs hjemmesider www.fysio.no.

Kursnr. 335323

TreningslæreKurset legger til rette for at deltakerne kan tilegne seg et bedre grunnlag for åtrene pasienter og pasientgrupper, og evaluere effekt av trening. Kurset inne-holder en innføring i grunnleggende treningsprinsipper.

Målgruppe: fysioterapeuterOpptakskrav: grunnutdanningEtter gjennomført kurs skal kursdeltakerne ha:• tilegnet seg kjennskap om grunnleggende treningsprinsipper• tilegnet seg kunnskaper om treningsplanlegging• kjennskap til energiomsetning, muskeltesting og testing av lungekapasitet• kjennskap til nyere teorier om trening og treningsprinsipper• gjennomført forskjellige treningsmetoder

Praktiske opplysninger:Arr.: NFF avd. Sør-RogalandKursledere: Jan Hoff og Jan HelgerudTid: 13. – 17. oktoberSted: StavangerDeltakerantall: 26Kursavgift: kr 3.425 for medlemmer, kr 6.300 for ikke medlemmer.Lunsj kommer evnt. i tillegg til kursavgiften.Påmeldingsfrist: 14. augustSkriftlig påmelding til:NFF, postboks 2704 St. Hanshaugen, 0131 Osloeller via NFFs hjemmesider www.fysio.no.

Barnefysioterapi

Kursnr. 310123

Bevegelsesutvikling (Del I og Del II)Kursdeltakere skal videreutvikle kunnskap fra grunnutdanningen i fysioterapiom normal bevegelsesfunksjon og -utvikling og de forhold som påvirker dettehos barn fra 0 til 16 år.

Målgruppe: Fysioterapeuter som arbeider med barn og habilitering i kommu-nehelsetjenesten og i institusjon.Opptakskrav: Grunnutdanning. 2 års praksis etter grunnutdanningen.

Etter gjennomført kurs skal kursdeltakerne:• ha kjennskap til bevegelseskontroll og hva som skiller normal fra av-

vikende bevegelsesutvikling• ha kjennskap til strategier i helsefremmende og forebyggende arbeid• ha kjennskap til nyere forskning og ulike teoretiske perspektiv på

bevegelsesutvikling og ulike forhold som påvirker denne• kunne observere og vurdere barn gjennom gruppearbeid og oppgaver

mellom de to kursdelene

Praktiske opplysninger:Arr.: NFF avd. TromsKursledere: Hilde Aabol og Tordis UstadTid: del I: 20. – 24. oktober. Tidspunkt for del II (5 dager) avtales med delta-kerne ved slutten av kursets del I (ca. 4 mnder mellom del I og del II)Sted: TromsøDeltakerantall: 20Kursavgift: kr.6.850,- for medlemmer, kr. 12.600,- for ikke-medlemmer(kursavgiften betales i 2 rater). Lunsj kommer evnt. i tillegg til kursavgiften.Påmeldingsfrist: 21. augustSkriftlig påmelding til: NFF, postboks 2704 St. Hanshaugen, 0131 Osloeller. via NFFs hjemmesider www.fysio.no.

Kursnr. 310223

Fysioterapi for barn 0-6 årOBS! Nye kursdatoer:Kurset skal holdes uke 43 og ikke uke 44

Fysioterapeuter som arbeider med barn har synliggjort et økende behov for etkurs som gir utdypning av medisinske kunnskaper og praktiske ferdigheter iobservasjon – analyse – tiltak – behandling av barn med avvikendebevegelsesutvikling. Fysioterapi for barn 0-6 år er et kurs hvor teori og prak-sis er spesielt fokusert på praksisfeltet.

Målgruppe: Fysioterapeuter som arbeider med barn og habilitering i kommu-nehelsetjenesten, i institusjon og i privat praksis.Opptakskrav: Grunnutdanning. Kurs i bevegelsesutvikling I og II. Må være iarbeid med barn i kursperioden. Søkere med tilsvarende kunnskaper (anskaf-fet via kurs eller praksis med barn) kan også søke kurset. Tilsvarende kunn-skaper må da dokumenteres.

Etter gjennomført kurs skal deltakerne ha:• utvidet innsikt i medisinske problemområder som påvirker bevegelses-

utvikling• utvidet evnen til observasjon, funksjonsvurdering og identifisering av

avvik som grunnlag for valg av fysioterapitiltak• kunnskap og innsikt i foreldresamarbeid• økt bevissthet og refleksjon i forhold til egen praksis

Praktiske opplysninger:Arr: NFF avd. Sør-TrøndelagKurssted: TrondheimKursledere: bestemmes senereTid: kurset er delt i 2 deler a 5 dager.

Første del: 20. – 24. oktoberDatoer for andre del blir bestemt på første kurssamling (perioden mel-lom del 1 og del 2 er vanligvis på 4 - 6 måneder). Deltakerne skriver enprosjektoppgave i mellomperioden.

Sted: OsloDeltagerantall: 22Kursavgift: for kursets begge deler: kr. 6.850,- for medlemmer, for ikke-med-lemmer kr. 12.600,-. Kursavgiften betales i to rater. Lunsj kommer eventuelt itillegg til kursavgiften.Påmeldingsfrist: 22. august. Påmelding gjelder for kursets to deler.Skriftlig påmelding til: NFF, postboks 2704 St. Hanshaugen, 0131 Oslo ellervia NFFs hjemmesider www.fysio.no.

Helse- og miljøarbeid

Kursnummer: 320313

Helsefremmende og forebyggende arbeidHelsefremmende og forebyggende arbeid (HEFFA) er et sentraltsatsningsområde. Formålsparagrafen i kommunhelsetjenesteloven om åfremme folkehelse og trivsel tilsier at fysioterapeuter i kommunehelsetjenes-ten aktivt bør bidra i HEFFA-arbeid.

Målgruppe: Fysioterapeuter med interesse for og/eller yrkeserfaring fra hel-sefremmende og forebyggende arbeid, både i bedrift og i kommunen.Opptakskrav: Grunnutdanning.

Etter gjennomført kurs skal deltakerne:• kunne gjøre rede for begreper og rammebetingelser i helsefremmende og

forebyggende arbeid (Heffa), helsefremmende og forebyggende helsepoli-tikk og helsepolitiske prioriteringer

• kunne innhente dokumentasjon for å belyse helsetilstand i befolkningen• ha forståelse for faktorer som påvirker helsen• ha forståelse for virkemidler og tiltak innen helsefremmende og forebyg-

gende arbeid• ha forståelse for fysioterapeutens rolle på ulike arenaer• ha kunnskap om hvordan atferd påvirkes og endres

Praktiske opplysninger:Arr: NFF v/ FagseksjonenKursleder: Lillebeth LarunTid: 20.-24.oktober, uke 43, 2003Sted: OsloDeltagerantall: 24Kursavgift: medlemmer kr. 3.425,-, ikke-medlemmer kr. 6.300,-.Lunsj kommer i tillegg til kursavgift.Påmeldingsfrist: 21. augustSkriftlig påmelding til: NFF, postboks 2704 St. Hanshaugen, 0131 Oslo ellervia NFFs hjemmesider www.fysio.no.


Kursnr: 320423

Helse- og miljøarbeid for bedrifts-fysioterapeuter del IDette er et basiskurs innen ergonomi hvor det blir undervist i:•· rammer og krav innen forebyggende arbeid• krav til, og kartlegging av, kontorarbeidsplass• arbeidsplassvurdering på oppdrag for trygdekontoret

Deltakerne skal gjennom kurset tilegne seg et faglig grunnlag i ergonomiskrådgivning i virksomheter. Kurset skal legge til rette for en viderefagtuvikling på området. Kurset er en forutsetning for å bli godkjent til åforeta arbeidsplassvurderinger for trygdekontorene for de som ikke er spesia-list i helse- og miljøarbeid eller har minst tre års praksis i minimum 50% stil-ling med forebyggende fysioterapi / ergonomi, for eksempel bedriftshelsetje-neste.

Målgruppe: Fysioterapeuter med interesse for og/eller noe yrkeserfaring frahelsefremmende og forebyggende arbeid i bedrift. Fysioterapeuter som job-ber/tar oppdrag som verne- og helsepersonell (VHP) i virksomheter.Opptakskrav: Grunnutdanning.

Praktiske opplysninger:Arr.: NFF avd. Sør-RogalandKursledere: Hasse Storebakken og Vera Hejna RomstadTid: 20.-24.oktober, uke 43, 2003Sted: StavangerDeltakerantall: 24Kursavgift: kr. 3.425,- for medlemmer, kr. 6.300,- for ikke medlemmerLunsj kommer i tillegg til kursavgiften.Påmeldingsfrist: 21. august 2003Skriftlig påmelding til: NFF, postboks 2704 St. Hanshaugen, 0131 Osloeller via NFFs hjemmesider www.fysio.no.

Manuell terapi

Kursnr.: 330132

Manuell terapi: Undersøkelse og behandlingav cervicalcolumna, thoracalcolumna, kjeveog skulderMålgruppe:Fysioterapeuter.Opptakskrav: Grunnutdanning.

Etter gjennomført kurs skal deltakerne ha:• tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter slik at de kan differensiere

mellom:- Akutte og kroniske skader/belastningslidelser- Reumatiske tilstander- Ortopediske tilstander- Neurologiske tilstander

• kjennskap til behandlingsprosedyrer og behandlingsteknikker med ut-gangspunkt i kliniske funn

• kjennskap til funksjonell anatomi, biomekanikk og patologiske tilstander

Praktiske opplysninger:Arr.: NFF avd. ØstfoldKursledere: Jo Østvold og Bredo GlomsrødTid: 22.-26. sept., uke 39, 2003Sted: FredriksstadDeltakerantall: 24Kursavgift: kr 3.425 for medlemmer, kr 6.300 for ikke- medlemmerLunsj kommer i tillegg til kursavgiften.Påmeldingsfrist: 24. juliSkriftlig påmelding til: NFF, postboks 2704 St. Hanshaugen, 0131 Osloeller via NFFs hjemmesider www.fysio.no.

Kursnr. 330223

Basiskurs i Manuell Terapi. Undersøkelse ogbehandling av lumbalcolumna, bekken og hofteMålgruppe: Fysioterapeuter.Opptakskrav: Grunnutdanning.Etter gjennomført kurs skal deltakerne ha:• tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter slik at de kan differensiere mellom

- Akutte og kroniske skader/belastningslidelser- Reumatiske tilstander- Ortopediske tilstander

- Neurologiske tilstander• kjennskap til behandlingsprosedyrer og behandlingsteknikker med utgangs-

punkt i kliniske funn• kjennskap til funksjonell anatomi, biomekanikk og patologiske tilstander

Praktiske opplysninger:Arr.: NFF avd. TromsKursledere: Trond Wiesener og Hildegun BørstingTid: 15.-19. oktober, uke 42, 2003Sted: Høyskolen i Tromsø, TromsøDeltakerantall: 24Kursavgift: kr. 3.425 for medlemmer, kr. 6.300 for ikke medlemmer.Lunsj kommer i tillegg til kursavgiften.Påmeldingsfrist: 14. august 2003Skriftlig påmelding til: NFF, postboks 2704, St. Hanshaugen, 0131 Osloeller via NFFs hjemmesider www.fysio.no

Kursnr. 330633

Medisinsk treningsterapi, MTTMedisinsk treningsterapi er en gren av øvelsesterapien hvor pasienten i spesi-alkonstruert apparatur selv utfører øvelser uten manuell medvirkning av fysio-terapeuten, men under kontinuerlig overvåking av denne. Kurset gir grunnlagfor benyttelse av takst for medisinsk treningsterapi innenfor Folketrygdenstakstsystem for fysioterapeuter.

Målgruppe: Fysioterapeuter.Opptakskrav: Grunnutdanning.Etter gjennomført kurs skal deltakerne:• kunne benytte treningsprinsippene og doseringsmåten på enkeltpasienter

og i gruppesammenheng• beherske medisinsk treningsterapi- metodikken for å kunne effektivisere

rehabiliteringsopplegg• kunne lage et øvelsesprogram som er basert på diagnose, muskeltest,

spesifikk leddtest og funksjonstest• kunne revurdere treningsprogrammet

Praktiske opplysninger:Arr: NFF v/ FagseksjonenKursleder: Hans Petter FaugliTid: 18.-22. sept., uke 38/39, 2003Sted: Skullerudstua, OsloDeltakerantall: 34Kursavgift: kr 3.425 for medlemmer, kr 6.300 for ikke medlemmer.Lunsj kommer evt. i tillegg til kursavgiften.Påmeldingsfrist: 17. juliSkriftlig påmelding til: NFF, postboks 2704 St. Hanshaugen, 0131 Osloeller via NFFs hjemmesider www.fysio.no.

Psykiatrisk/psykosomatisk fysioterapi

Kursnr. 390913

Internatkurs! - Basal kroppskjennskap IIIBasal kroppskunnskap er en fysioterapeutisk behandlingsmetode som tar ut-gangspunkt i en forståelse av mennesket der psykiske, fysiske, sosiale ogeksistensielle faktorer gjensidig og samtidig påvirker og påvirkes av hveran-dre. Arbeidsformen fokuserer på menneskets funksjonskapasitet, ressurser ogtilgang til egen kreativitet. Selvopplevelse av egne bevegelsesvaner stimuleresindividuelt og i samhandling med andre mennesker. Øvelsene er hentet fra ogknyttet til dagliglivets bevegelser: ligge, sitte, stå, gå og stemmebruk. Ar-beidsformen er spesielt egnet for gruppeterapi, men nyttes også i individual-terapi.

Målgruppe: Utdanningen som helhet retter seg yrkesspesifikt mot ferdig ut-dannede fysioterapeuter.Opptaksvilkår: Fysioterapeuter som har gjennomgått BK I og BK II.Etter gjennomført kurs skal kursdeltakerne ha tilegnet seg kunnskaper, fer-digheter og holdninger slik at de:• har utviklet fordypet personlig erfaring i Basal Kroppskjennskap• har kjennskap til pedagogikk og kommunikasjon i Basal Kroppskjennskap• har tilegnet seg erfaring med basal Kroppskjennskap i smågrupper i kli-

nisk/forebyggende fysioterapi

Praktiske opplysninger:Arr.: NFF v/ fagseksjonenTid: 17. – 22. augustSted: Gavelstad Hotell, SvarstadKursleder: Ulla-Britt SkatteboeDeltakerantall: Maksimalt 14


Kursavgift: medlemmer kr. 3.425,- ikke-medlemmer kr. 6.300,-Fullpensjon: enkelt rom kr. 590, dobbeltrom kr. 490 per pers.Påmeldingsfrist: 19. juni 2003Skriftlig påmelding til: NFF, postboks 2704 St. Hanshaugen, 0131 Osloeller via NFFs hjemmesider www.fysio.no

Kursnr. 390713

Basal Kroppskjennskap I - InternatkursBasal Kroppskjennskap er en fysioterapeutisk behandlingsmetode. Selv-opplevelse av egne bevegelsesvaner stimuleres individuelt og i samhandlingmed andre mennesker. Øvelsene er hentet fra og knyttet til dagliglivets beve-gelser: ligge, sitte, stå, gå og stemmebruk. Arbeidsformen er spesielt egnet forgruppeterapi, men nyttes også i individualterapi.

Målgruppe: Utdanningen som helhet retter seg yrkesspesifikt mot ferdig ut-dannede fysioterapeuter. Egner også seg som fordypningskurs for de som hartatt flere trinn innen BK. På trinn I kan annet helsepersonell som leger, psyko-loger, kuratorer, sykepleiere, lærere delta.Opptaksvilkår: Grunnutdanning.Etter gjennomført kurs skal deltakerne ha tilegnet seg innsikt både praktiskog teoretisk i Basal Kroppskjennskap. Hovedvekt skal ligge på personlig erfa-ring av øvelsene.

Praktiske opplysninger:Arr.: NFF v/FagseksjonenKursledere: Agnes Lærdahl og May Lisbeth SvendsenTid: 7. – 12. septemberSted: Gavelstad Hotell, Svarstad, VestfoldDeltakerantall: Max. 14Kursavgift: kr 3.425 for medlemmer, kr 6.300 for ikke medlemmer.Fullpensjon: kr. 590 per person per døgn, enkeltrom.Påmeldingsfrist: 19. juniSkriftlig påmelding til: NFF, postboks 2704 St. Hanshaugen, 0131 Osloeller via NFFs hjemmesider www.fysio.no.

Rehabilitering

Kursnr. 70513

Fysioterapi i svangerskap og barseltidKurset gir deltakerne teoretisk og praktisk kunnskap til å holde fødsels-forberedende og barselkurs, og gir økt kunnskap til fysioterapeuter som veile-der og behandler gravide og barselkvinner.

Målgruppe: Fysioterapeuter som jobber med gravide og barselkvinner i kom-munehelsetjenesten, på sykehus og i instituttpraksis, og fysioterapeuter somønsker å holde fødselsforberedende- og barselkurs.Opptakskrav: Grunnutdanning.Etter gjennomført kurs skal deltakerne:• ha økt innsikt i endringer i den gravide kropp og svangerskapets og

fødselens påvirkning på kroppen• ha kjennskap til fødselsforløpet og lindrende tiltak under fødselen• ha kunnskap om fysioterapitiltak som forebygger svangerskapsplager

og fremmer den gravides helse• ha økt kunnskap om ryggog bekkenrelaterte smerter og endringer i

bekkenbunnen i svangerskap, fødsel og barseltid• ha innsikt i gruppedynamikk og kunnskap om å lede svangerskaps- og

barselkurs.

Praktiske opplysninger:Arr.: NFF v/FagseksjonenKursledere: Kari Straume Haugland og Gro TogstadTid: 27. – 29. oktober 2003 (3 dager)Sted: OsloDeltakerantall: 20Kursavgift: kr 2.900 for medlemmer, kr 5.800 for ikke medlemmer.Lunsj kommer eventuelt i tillegg til kursavgiften.Påmeldingsfrist: 29. august 2003Skriftlig påmelding til: NFF, postboks 2704 St. Hanshaugen, 0131 Oslo ellervia NFFs hjemmesider www.fysio.no.

Følg med påwww.fysio.no/kurs.html

Kursnummer: 350223

Undersøkelse og behandling av voksen hemiplegi– Bobath Konseptet(The Assessment and Treatment of Adult Hemiplegia – The Bobath Concept)Kurset «Undersøkelse og behandling av voksen hemiplegi - Bobath Konsep-tet» består av en teoretisk og en praktisk del. I den teoretiske delen legger kur-set til rette at deltakerne tilegne seg kunnskap om Bobath konseptet og detsutvikling. Anvendt nevrofysiologi. Normal bevegelse relatert til pasienter mednevrologiske utfall. I den praktiske delen blir pasienter behandlet under vei-ledning, analyse av pasientbehandling i etterkant, pasientdemonstrasjoner ogpraktisk øving på hverandre.

Målgruppe:Fysioterapeuter og ergoterapeuter (2) i og utenfor institusjon.Opptakskrav: Grunnutdanning. Søkere må arbeide med pasienter som harnevrologiske utfall, spesielt hemiplegi. Søkere må ha praktisert i ett år etterendt turnus.Etter gjennomført kurs skal kursdeltakerne ha:• økt kunnskap om nevrofysiologi og anvendt nevrofysiologi• økt kunnskap om Bobath konseptet og dets utvikling• økt kunnskap om normal bevegelse relatert til pasienter med nevrologiske

utfall.• økt kjennskap til nyere forskning på dette feltet• økte ferdigheter i pasientbehandling og analyse av behandlingen.

Praktiske opplysningerArr.: Avd. Nord-TrøndelagKursledere: Britt Normann og Olav GjelsvikTid: kurset strekker seg over 3 uker:To første uker: 6. – 11. oktober (uke 41) og 13. – 17. Oktober (uke 42)Siste uke: 26. – 30. januar 2003 (uke 5)Sted: LevangerDeltakerantall: 20Kursavgift: medlemmer i NFF kr 10.275,- - ikke medlemmer kr. 19.275,-.I tillegg kommer en avgift på kr. 750 for retting av oppgaven.Påmeldingsfrist: 7. august 2003Skriftlig påmelding til: NFF, postboks 2704 St. Hanshaugen, 0131 Oslo ellervia NFFs hjemmesider www.fysio.no.

Kursnr. 350113

Fysioterapi ved nevrologiske lidelserKurset skal gi innsikt i funksjonsundersøkelse og behandlingstiltak med ut-gangspunkt i de vanligste nevrologiske sykdommer. Kurset tar sikte på å økefaglig forståelse og innsikt i forhold til pasienter med nevrologiske lidelser forå gi trygghet og engasjement og øket interesse for pasientgrupper. Kurset skalgi rom for å utveksle ideer og erfaringer samt skape refleksjoner blant delta-gerne. Kurset tar ikke sikte på perfeksjonering av manuelle ferdigheter.

Målgruppe: Fysioterapeuter som i sin praksis møter mennesker medfunksjonssvikt som skyldes nevrologiske sykdommer. Kurset er ikke rettetmot fysioterapeuter som allerede har tilegnet seg bred erfaring og kunnskap ibehandling av denne pasientgruppen.Opptakskrav: Grunnutdanning

Etter endt kurs skal deltakerene ha:• Innsikt i nevrofysiologisk forskning i forhold til motorisk kontroll og

læring• Oppdatering i forhold til patologi ved de vanligste nevrologiske lidelser• Gjennomgang av funksjonsundersøkelse, og forslag til fysioterapitiltak

ved de vanligste nevrologiske lidelser

Praktiske opplysninger:Arr.: NFFKursledere: Birgitta Langhammer og Anne LannemTid: 20.-24. oktober, uke 43, 2003Sted: Sunnaas SykehusDeltakerantall: 24Kursavgift: kr 3.425,- for medlemmer, kr 6.300,- for ikke medlemmer.Lunsj kommer i tillegg til kursavgiften.Påmeldingsfrist: 20. augustSkriftlig påmelding til: NFF, postboks 2704 St. Hanshaugen, 0131 Osloeller via NFFs hjemmesider www.fysio.no.


Aktiv rehabiliteringMålgruppe: Fysioterapeuter som arbeider med pasienterOpptakskrav: GrunnutdanningAntall timer: 10

Etter gjennomført kurs skal deltakerne ha:· kunnskap om generelle prinsipper for rehabilitering av akutte skader· kjennskap til nevromuskulær trening· gjennomgått diagnostisering og behandling av ankel, nakke og skulder· kunnskap om ryggsmerter hos barn og unge· kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivtet og helse

Praktiske opplysninger:Kursledere: Representanter fra NFFs faggruppe i idrettsfysioterapiTid: 19. – 20. mai: Sted: Bergen. Påmeldingsfrist: 23. aprilTid: 22.–23 september. Sted: Oslo. Påmeldingsfrist: 8. augustTid: 16 . – 17. oktober. Sted: Bodø. Påmeldingsfrist: 3. septemberTid: 14. – 15. november. Sted: Lillehammer. Påmeldingsfrist: 6. okto-ber

Deltakerantall: maks 30Kursavgift: kr 1.400,- for medlemmer, kr 2.300,- for ikke medlemmer.Skriftlig påmelding til:NFF, postboks 2704 St. Hanshaugen, 0131 Osloeller via NFFs hjemmesider www.fysio.no.Lunsj kommer eventuelt i tillegg til kursavgiften.

NFF ønsker å sette økt fokus på fysioterapi og bevegelse. I den sam-menhengen presentererer vi en ny kursrekke som tar for seg temaet påulike måter. I første omgang presenter vi tre kurs som kan tas hver forseg, men som samlet gir mulighet til etterarbeide som vil gi uttelling ispesialistordningen.

Alle 3 kursene legger hovedfokus på praksis og aktivitet.Bevegelse er stikkordet, kursdeltakerne skal være i aktivitet, kurseneskal være i bevegelse rundt omkring i landet og det skal gjøre den en-kelte fysioterapeut i stand til å bevege pasientene.

Nytt kurskonsept!

Fysioterapeuter i bevegelse

Bevegelse, avspenning og mestringMålgruppe: FysioterapeuterOpptakskrav: GrunnutdanningAntall timer: 10

Kort om kursets innhold:· kjenne på og reflektere over egne bevegelser og spenninger· holdepunkter for vurdering av anspenthet, øve klinisk blikk· instruksjon, ivaretakelse og mestring· vi beveger oss det meste av tiden, uten og til musikk· idebank for oppstart og drift av bevegelsesgrupper

Praktiske opplysninger:Kursledere: Alette Ottesen, Spesialist i psykiatrisk og psykosomatiskfysioterapi.Tid: 22. – 23. mai. Sted: Tønsberg. Påmeldingsfrist: 23. aprilTid: 23.–24. september. Sted: Oslo. Påmeldingsfrist: 8. augustTid: 27.–28. oktober. Sted: Trondheim. Påmeldingsfrist: 15. september

Deltakerantall: Maks 24Kursavgift: kr 1400,- for medlemmer, kr 2300,- for ikke medlemmer.Skriftlig påmelding til: NFF, postboks 2704 St. Hanshaugen, 0131 Osloeller via NFFs hjemmesider www.fysio.no.Lunsj kommer eventuelt i tillegg til kursavgiften.

Trening til musikk tilrettelagtfor ulike pasientgrupper– hvordan bli en dyktig instruktør?Målgruppe: Fysioterapeuter som ønsker å arbeide medgruppetrening til musikk.Opptakskrav: Grunnutdanning. Deltagerene bør være oppdatert pågrunnleggende treningslæreprinipper f.eks gjennom NFF’s Trenings-lærekurs eller annen relevant treningslære. Det er en fordel å ha erfaringmed gruppetrening til musikk, enten som instruktør eller som deltager.Antall timer: 20

Etter gjennomført kurs skal deltakerne ha:- lært noe om hvordan musikk kan brukes til utholdenhet-, styrke- og

bevegelighetstrening.

Kursplaner i 2003:NB! Dette er foreløpig kursplan for 2003. I uke 38 og 39 er det mulig å ta alle kursene iOslo. De overlapper ikke hverandre. Kursene vil bevege seg utover i 2004, og vil ende

opp med en kongress omkring samme tema.

- kunnskap til å kunne sette sammen et 60 minutters treningsprogramtil musikk, lagt til rette både for pasientgrupper og for mosjonistergenerelt.

- kjennskap til pedagogiske virkemidler for å skape motivasjon ogtreningsglede,

Praktiske opplysninger:Kursledere: Hanne Borg Finckenhagen og Heidi Bråten FureTid: 17.-19. september. Sted: Oslo. Påmeldingsfrist: 8. august.Tid: 24. – 26. november. Sted: Trondheim. Påmeldingsfrist: 13. oktober

Deltagerantall: Maks 30Kursavgift: kr 2.300,- for medlemmer, kr 4.000,- for ikke medlemmer.Skriftlig påmelding til: NFF, postboks 2704 St. Hanshaugen, 0131 Osloeller via NFFs hjemmesider www.fysio.no.Lunsj kommer eventuelt i tillegg til kursavgiften.


Kursnr. 380313

HjerterehabiliteringKurset i hjerterehabilitering tar sikte på å gjøre fysioterapeuter med interessefor hjerterehabilitering i stand til å drive trening for disse pasientene. Det erstort behov for tidlig rehabilitering av hjertepasienter etter utskrivelse fra sy-kehus. Mange fysioterapeuter mangler erfaring med trening av pasienter igrupper.

Målgruppe: Fysioterapeuter på sykehus og i kommunehelsetjenestenOpptakskrav: Grunnutdanning.Etter gjennomført kurs skal kursdeltakerne ha:• kunnskap om èn treningsmodell (grunnmodell)• kunnskap om sykdomslære• innsikt i pasientutvelgelse• kunnskap om treningslære, instruktørrolle, valg av musikk/utstyr• oppøvet evne til å kunne gi relevant pasientinformasjon og beredskaps-

rutiner.• økt kjennskap til nyere forskning på dette feltet

Praktiske opplysninger:Arr: NFFKursledere: Britt Hellesnes og Birgitta Blakstad NilssonTid: 8. – 12. septemberSted: OsloDeltagerantall: 20Kursavgift: medlemmer kr. 3.425,-, ikke-medlemmer kr. 6.300.Lunsj kommer evt. i tillegg til kursavgiften.Påmeldingsfrist: 10. juliSkriftlig påmelding til: NFF, postboks 2704 St. Hanshaugen, 0131 Oslo ellervia NFFs hjemmesider www.fysio.no.

Kursnr. 360213

Revmatologiske inflammatoriske sykdommer 2Pasienter med muskel-skjelett problemer er en helseprioritert pasientgruppe.Kunnskap om rehabilitering av revmatikere er under kontinuerlig utvikling.Kurset legger til rette for at deltakerne kan oppdatere kunnskap om pasientermed revmatiske inflammatoriske sykdommer.

Målgruppe: Fysioterapeuter som arbeider med og/eller har erfaring med pasi-enter med revmatiske sykdommer.Opptakskrav: Gjennomgått Kurs 1 eller tilsvarende forkunnskap gjennom ar-beid med revmatikere

Etter gjennomført kurs skal kursdeltakerne ha:• Få oppdatering på nyere kunnskap innen fageltet• Tilegne seg metoder for evaluering av effekt av fysioterapi i forhold til

pasientgruppen• Få mulighet til refleksjon over og bevisstgjøring av egen praksis

Praktiske opplysninger:Arr.: NFF v/ FagseksjonenKursledere: Bente Slungaard og Ragnhild Walle-HansenTid: 14.-17. oktober, uke 42, 2003Sted: OsloDeltakerantall: Maksimalt 24Kursavgift: kr 3.425,- for medlemmer, kr 6.300,- for ikke medlemmer.Lunsj kommer evnt. i tillegg til kursavgiften.Påmeldingsfrist: 14. augustSkriftlig påmelding til: NFF, postboks 2704 St. Hanshaugen, 0131 Osloeller. via NFFs hjemmesider www.fysio.no.

Kurs i Basal Kroppskjennskap (BK) og BodyAwareness Rating Scale (BARS) i Trondheim

23.-27. juni 2003 vil det i Aktivitetsbygget på Brøset bli arrangert etukeskurs for alle helsearbeidere som er interessert i og nysgjerrig påBK og BARS.

Kursholder er Ulla Britt Skatteboe, en av Norges mest erfarne terapeu-ter innen BK og BARS.

BK-kurset gjennomføres mandag og tirsdag. Her vil det bli lagt vektpå praksis og deltakernes egenopplevelse.BARS-kurset vil foregå onsdag, torsdag og fredag og gir innføring /opplæring i den norske Body Awareness Rating Scale.

BK-kurset er åpent for alle. Ved påmelding til BARS-kurset vil fysio-terapeuter bli prioritert.

Priser:BK-kurset: kr. 1200,- (maks 30 deltakere)BARS-kurset: kr. 2100,- (maks 16 deltakere)BK + BARS: kr. 3300,-Innbetaling: Giro sendes etter bekreftet påmelding.

Vi starter hver dag kl. 09.00 og slutter 15.30.Med i prisen er enkel lunch, te og kaffe hver dag.Overnatting må deltakerne ordne selv.Ta med et ullpledd, løse klær og varme sokker.Mobiltelefon skal være avslått under kurset.Spørsmål rettes til Fysioterapien Østmarka 73 86 46 33 / 91 75 11 22ved Aksel Skjelbred eller Marianne Jensen. Eventuell henvendelse påe-post: [email protected]

Bindende påmelding: Senest 30.05.03 til Aksel H. Skjelbred ellerMarianne Jensen på faks eller e-post. Faks nr: 73 86 49 02.E-post: [email protected]ør: Dagposten/Fysioterapien, St. Olavs Hospital, psykiskhelse; avdeling Østmarka, og NFF avdeling Sør-Trøndelag.

Kurs i muskulære smertesyndromer ogtriggerpunktbehandling i Oslo

Målgruppe: Leger og fysioterapeuterInnhold: Kurset tar sikte på å gi deltakerne kunnskap om diagnostise-ring og behandling av muskulære triggerpunkter, spesielt er det lagtvekt på praktisk trening i bruk av nåler i behandling.

Godkjenning: Kurset er søkt godkjent med 20 timer/poeng som valg-fritt kurs, emnekurs, klinisk emnekurs og etterutdanningskurs for spe-sialitetene allmennmedisin, fysikalsk medisin & rehabilitering ogarbeidsmedisin.

Kursforelesere: Overlege Svein Nilsson, spes. i fysikalsk medisin &rehabilitering og fysioterapeut/manuellterapeut Petter Bogsti

Kurssted: Nimi UllevålTidspunkt: 21. – 23. november 2003Antall deltagere: 34Kursavgift: Kr. 4.300,- (inkl. kursmateriell og lunsj alle dager)

Påmelding: Skriftlig – sendes til NIMIv/Ann-Kristin B. Haugen,Postboks 3843 Ullevål Stadion,0805 Oslo,via telefaks 23 26 56 67eller via www.nimi.no

● Andre fysioterapikurs og -møterFor søknader om forhåndgodkjenning av kurs til spesialistordningen,se: www.fysio.no/spesialistordningen

Årsmøte i Fagforum for akupunkturholdes i St. Olavsgt. 12, 3. etg.mandag 2. juni 2003 kl. 17-19.Årsmelding og regnskap.Valg av styre.

Faglig tema:Utdanning i akupunktur ved muskel- og skjelettplager,visjoner og mål.

Leder for Fagforum for akupunkturGaute Mehl


Forflytningskunnskap● Neste kurs og påmelding

● Forskning – litteraturliste - linker● Få mine nyhetsbrev tilsendt på mail

● Hold deg oppdatert om hva som skjer nasjonalt og internasjonalt

www.perlunde.nose hva som skjer…

Fortløpende kurs i basal kroppskjennskapog T’ai chi chuan, OSLO høsten 2003Kurset strekker seg over 10 mandager f.o.m.25.08.03kl. 16.30 – 19.00Kursleder: Ulla-Britt SkatteboeSted: Fysioterapiutdanningen, Høgskolen i OsloKursavgift: 2.000.-Påmeldingsfrist:1.08.2003.

● Universitets- og høgskoleutdanningerFor søknader om forhåndsgodkjenning av kurs til spesialistordningen,se: www.fysio.no/spesialistordningen

www.hio.no

Videreutdanning i Helse-fremmende og forebyggendearbeid - hovedemne 330 studiepoeng, studieåret 2003/2004

Studiets mål Studentene skal lære å utrede,planlegge, gjennomføre og evaluere helsefrem-mende og forebyggende arbeid, samt tilegne segkunnskap om hva som påvirker befolkningenshelse. Studiet kvalifiserer for arbeid i offentlig sek-tor, frivillige org. og bedrifter.Hovedemne 3 omfatter: Helsefremmende ogforebyggende tiltak, Miljørettet arbeid (IIIA),Befolkningsrettet arbeid (IIIB), Kvalitetsutviklingog utredningsarbeid (IIIC)Opptakskrav: 3-årig høgskole- eller universitets-utdanning og minst ett års yrkespraksis etter full-ført utdanning. Søkere med 2-årig høgskole elleruniversitetsutdanning kan etter særskilt vurderingtas opp. I tillegg er det et krav at søkere harvidereutdanning tilsvarende første året av dennevidereutdanningen eller annen relevant videreut-danning med et omfang på 30 studiepoeng.Organisering: Deltid, 30 studiepoeng med 3 fel-lessamlinger på HiO. Studiet er delvis nettbasertog forutsetter pc med internett. Det arbeidesmed å tilpasse studiet for en videreføring til mas-tergradsstudier.

Pris: Studieavgift kr 5000 pr semester. Studiet er god-kjent av Lånekassen. Søknadsskjema, studieplan og anneninformasjon: www.hio.no/content/view/full/6377Studiestart: Høst 2003. Søknadsfrist: 15. mai 2003Søknaden sendes til Høgskolen i Oslo,Avdeling for helsefag, Pilestredet 52, 0167 OsloFaglig koordinator: Jorid Grimeland, tlf.: 22 45 25 [email protected]

For studieadminstrative spørsmål, kontakt konsulent

Nina Bjerketveit, tlf.: 22 45 25 47

[email protected]

På jobbjakt?Med FYSIOTERAPEUTENsarbeidsmarked på nett erdrømmejobben aldri merenn 36 tastetrykk unna!

www.fysioterapeuten.no/arbeidsmarked

www.hib.no

Utdatert eller oppdatert!


● Kurs og møter i alternativ behandlingNFF minner om at yrkesutøvelsen som fysioterapeut er avhengig avoffentlig autorisasjon. Annonser i FYSIOTERAPEUTEN godkjennes ikkeav Norsk Fysioterapeutforbund.

gir utdannelse i

AKUPUNKTUR

som omfatter klassisk og moderne akupunktur. Utdanningen arrangeressom 7 – 11 week-end seminarer per år i 3 år, også nettbasert opplæring.Opptakskrav er helsefaglig utdannelse med min. medisin grunnfag,som evt. kan tas parallelt med studiet i akupunktur.Kurset passer for fysioterapeuter.

Søknadsfrist. 15. mai 2003.Kursstart i Sandvika 28.08.03 og Bergen 21.08.03.

For info og brosjyre ring eller skriv til: Nordisk Akupunktur-høgskole, Løkketangen 12A, 1337 Sandvika. tlf. 67 54 06 07/08,Faks 67 56 56 76, Internett: www.nahs.no

Avd. av China Beijing Internaitonal Acupuncture Training Centre (CBIATC)Løkketangen 12A, 1337 Sandvika, NorgeTlf. 67 54 06 07, Faks 67 56 56 76

NORDISK AKUPUNKTURHØGSKOLE (NAHS)

Erik Allums legat for Duchennes muskeldystrofiLegatet har til formål å yte økonomisk bistand til:- støtte for utvikling av ny viten om Duchennes muskeldystrofi eller

andre nevromuskulære sykdommer.- spesielle tiltak og utvikling av hjelpemidler som får en direkte

effekt på hverdagssituasjonen og livskvaliteten til personer medDuchennes muskeldystrofi og deres familier.

Det gis ikke tilskudd til tiltak for enkeltpersoner, men sosiale tiltakrettet mot grupper kan vurderes.Det skal i 2003 gis tilskudd på til sammen kr. 150.000 fra legatet.

Skriftlig søknad sendes innen 01.06.2003 til:Erik Allums legat for Duchennes muskeldystrofiv/styreleder Kjell A. Wahl, Sponstugrenda 32, 1263 Oslo.Søknaden må inneholde en beskrivelse av tiltaket det søkes tilskudd til,med budsjett og tidsplan for gjennomføring av tiltaket.

Karl Evangs pris for helseopplysning 2003Karl Evangs pris for fortjenstfullt helseopplysningsarbeid gis årlig tilen person eller organisasjon som i løpet av året i media har gjort segsærlig bemerket gjennom sin innsats innen helseopplysning / helse-fremmende arbeid. Det legges også vekt på hva søkeren ønsker å be-nytte prisen til.

Prisen er et reisestipend.Prisen kan tildeles kandidater etter søknad fra vedkommende selv,eventuelt med anbefaling fra foreninger, grupper eller enkeltpersoner.

Karl Evangs pris for fortjenstfullt helseopplysningsarbeid er opprettetsom en honnør til den tidligere helsedirektørens pionérinnsats pioner-innsats på dette området. Hensikten med prisen er å stimulere interes-sen og arbeidet for god helseopplysning.

Prisen blir delt ut i anledning Karl Evangs fødselsdag 19.oktober.Søknad eller anbefaling sendes innen 20.august 2003 til:Statens helsetilsyn Avd.II, Postboks 8128 Dep, 0032 Oslo.

Kunngjøring

Kunngjøring

CICE

RO b

s

HØGSKOLEN I TROMSØ

Videreutdanning ikonduktiv opplæring(fulltidsstudium - 60 studiepoeng)

For første gang kan vi nå tilby en videreutdanning i konduktivopplæring i Norge. Konduktiv opplæring baserer seg påPetø-metoden.Utdanningen er tverrfaglig og kan søkes av personer med fullførthelsefaglig eller pedagogisk utdanning på høgskole/universitetsnivå,min. 3 år. Andre søkere med relevant utdanningsbakgrunn kan søke.I tillegg er det krav om minst et års yrkespraksis etter endt utdanning.Videreutdanningen skal kvalifisere helsearbeidere og pedagogertil å utøve konduktiv opplæring primært av barn med hjerne-skade, både i grupper og individuelt.Studiet er organisert på en måte som innebærer veksling og samspillmellom undervisning i skolen, praksisstudier og selvstudier.Oppstart: 25 august 2003.Søknadsfrist: 15. mai 2003.Studiet lyses ut med forbehold om nok søkere.Søknadsskjema og nærmere informasjon om utdanningen,mulighetene for innpassing i masterstudier ogopptakskravene får du ved å henvende deg til:

Høgskolen i Tromsø,Avdeling for helsefag,9293 Tromsø, ved å ringetlf. 77 66 03 00eller via e-post [email protected]

9293 TromsøTlf. 77 66 03 00

Faks 77 68 99 56

www.hitos.no

TidsskriftbokserHjelper deg å holde orden

på årgangene!

Pris: 20 kroner per stk. + porto

Faks: 22 46 35 65e-post: [email protected]


Savner du ditt firmai bransjeregisteret?Kontakt Magne Egil Rendalenpå telefon 62 94 69 02, faks 62 94 10 35eller e-post: [email protected]

bransjeregisteret

DØNSKI INDUSTRI AS

Norsk produsent av medisinskforbruksmatriell

Tlf.: 67 17 74 40 Fax 67 17 74 74

FysiobemerAdresse: Postboks 257, 1851 MYSEN Mobil: 905 54 167 • Telefaks: 69 14 47 23E-post: [email protected]

Mindre plager, mer energi ved naturlig stimulering.Gode resultater ved behandling og rehabilitering.

En pålitelig assistent i idrett. BEMER 3000 og BEMER SLT er godkjente medisinske produkter.

Økt inntekt ved distribusjon og utleie til pasienter.Les mer på www.fysiobemer.no.

BEMER – terapeutens beste assistent!

Komplett system for fysioterapeuters

administrative oppgaver. Mer enn 2200 brukere.

Programvareforlaget AS

Tlf: 22 62 72 40/Fax 22 62 73 66


ProMed® for Windows

Pasient-oppfølging og regnskap

Dataprodukter

Benker, krakker, matter osv.

E-post: [email protected]: www.fysiopartner.no

Tlf. 23 05 11 60. Fax 23 05 11 70.

Puter, pøller og terapikarakker.Utleie av benker til kurs og institusjoner.Salg/kjøp av brukte behandlingsbenker.

Tlf: 64 93 32 64. Faks: 64 93 60 72.E-post: [email protected]

1440 Drøbak

Mastercare svenske helsebenken!Traksjons-/avspenningsbenk for behandling

og selvbehandling.

Brosjyrer og materiell, evt. demonstrasjon:HMS-instituttet as/Mastercare as,

Stokkanhaugen 149, 7048 Trondheim.Tlf. 73 95 00 43.Mob. 48 03 37 50. Faks. 73 95 00 41.

E-post: [email protected] www.matercare.se

IrradiaBoks 2862 Solli,Drammensvn. 30Tlf. 22 55 01 08 -Faks 23 08 50 78Internett: www.irradia.no Epost: [email protected]

MID-LaserMedical Intelligent Diode Laser

Grunnkurs:10. mai i Stockholm24.-25. mai i Trondheim

Fysioterapiutstyr generelt

Østerdalsgt. 1, 0658 OsloTlf. 22 19 56 47. Fax 22 67 42 20.Størst utvalg - lengst erfaring.

Negardsvn. 3, P.b. 53, 2270 FlisaTlf. 62 95 08 20. Fax 62 95 12 67

E-post: [email protected]

HELSE ● SPORT ● FRITID

At Ronda, tlf. 51 58 87 81, faks 51 58 80 20epost: [email protected] Internett: www.ronda.no

Elastisk bekkenbelteStort utvalg i treningsutstyr

RH Stolen ASDrammensveien 130, 0277 OsloTlf. 24 11 73 73. Fax. 24 11 73 70

Mail: [email protected]: www.rhstolen.noErgonomiske stoler til:- Kontor- Industri- Rehab- Helse

Landsdekkendeforhandlernett


Tlf. 23 05 11 60. Fax 23 05 11 70.


Tlf. 23 05 11 60. Fax 23 05 11 70.

Spesial Produkter Sør ASTlf: 38 01 55 94. Faks: 38 01 56 40.

Trykkavlastende madrasserPrisforhandlet med RTV

Madrasser

Vi forhandler også Sonopuls, Endomed, Myomed ogCurapuls fra Enraf Nonius, www.enraf-nonius.com

Din ElektroterapiPartnerTlf. 69 35 38 70. Fax. 69 35 37 31

92 23 68 31 (Morten), 90 67 35 94 (Nils).E-post: [email protected] Internett: www.skanlab.no

Postboks 64, N-4853 HIS. Tlf. 37 05 97 70. Fax 37 05 97 [email protected]


Personlig øvelses-program på dataNORDISK TERAPI AS

Solarium m.m.

UltraTan Silver 850.Meget driftssikkert solarium i proff-

kvalitet. Populært tilbud og godeekstrainntekter. Be om katalog!

Hydro-jet Hydroterapi-benk.Kraftig og velgjørende massasje, kanstyres av brukeren! Fin også til«rutinearbeid» og oppvarming/uttøyning.Dyktig «massør» som ikke krever lønn.Be om brosjyre!

5152 BØNES. Tlf. 55 12 38 40. e-post: [email protected] ULTRATAN

Telefon: 32 72 24 11

Telefax: 32 72 24 15


www.combimed.no

combimed a.sGanske enkelt kvalitet


jbrans eregisteret


Tlf. 23 05 11 60. Fax 23 05 11 70.

Test-, treningsutstyr/behandl.hjelpemidler

Puter/matter for barn.Tlf./faks: 69 31 90 45. Mob. 920 39 196.E-post: [email protected]: www.bamseprodukter.no

BAMSE PRODUKTER

S-E-T konseptet (Sling Exercise Therapy)NORDISK TERAPI AS,Postboks 64, N-4853 HIS.

Tlf. 37 05 97 70. Fax 37 05 97 [email protected]


SWING treningsslyngeDen anerkjente treningsslyngen til

hjemmetrening og institutt.Kr. 300 inkl. porto.

Sendes også direkte til pasienten.Kan bestilles på tlf. 56 30 24 34 eller


Hjemme-/instituttslyngeDokumentert effekt på skulder, god

effekt på nakke, hofte og ryggpasienter.Fra kr. 219 inkl. porto og mva. Uts. kr. 399.

Tlf. 92 66 88 98, www.sling.no


Tlf. 23 05 11 60. Fax 23 05 11 70.

Varme/kulde, kremer/gel

Dorcas as, 3512 Hønefoss

Tlf. 32 13 51 40. Fax 32 13 51 41.E-post: [email protected]: www.dorcas.no

Flere av FYSIOTERA-PEUTENs lesere etterlyseren samlet oversikt overleverandører av fysioterapi-utstyr. Ved å registrere ditt firmai vårt bransjeregister sikrer dudeg at norske fysioterapeuterblir oppmerksomme på dittfirma og dets produkter.

Vi har ulike kategorier som du kan velgeå plassere ditt firma under:● fysioterapiutstyr generelt ● benker/krakker/matterosv. ● data-produkter ● varme/kulde/kremer/gel● tekniske hjelpemidler ● test-treningsutstyr● behandlingshjelpemidler ● madrasser og puter● solarium mm.

Priser:Liten modul, 20 x 57 mm6 utgaver: kr. 3.00012 utgaver: kr. 4.500

Medium modul, 30 x 57 mm6 utgaver: kr. 3.50012 utgaver: kr. 5.800

Bli med i FYSIOTERAPEUTENsBransjeregister!

Stor modul, 40 x 57 mm6 utgaver: kr. 5.50012 utgaver: kr. 7.500


Informasjon fra NFF

Fond til etter- og videreutdanningav fysioterapeuter

Sekretariatsleder: Birthe C. HanssonTlf. 22 93 30 90 (ikke fredag)

Norsk FysioterapeutforbundStensberggata 27

Postboks 2704 St. Hanshaugen, 0131 OsloTlf. 22 93 30 50, faks: 22 56 58 25

Hjemmeside: www.fysio.no E-post: [email protected]

SentralstyretForbundsleder: Anne Lexow

Løkkaskogen 10A, 0773 Oslo Tlf. 22 93 30 50/68 a22 49 29 28 p, 908 43 950 (mob.)

[email protected]: Elin Engeseth

Rypesnaret 4, 1407 Vinterbro. Tlf. 64 87 63 66 aTlf. 90 52 90 33 mob., 64 94 65 13 p

[email protected] Elisabeth Moe (leder Ansatt råd)

Fageråsveien 26, 1415 OppegårdTlf. 64 87 86 01 a, 66 99 30 65 p

64 87 86 70 faks, [email protected] Høidal (leder Privat råd)

Julius Middelthunsvei 8, 3610 KongsbergTlf. 32 27 23 96 a, 32 76 30 57 p, 92 69 89 57 mob.

[email protected] L.T. Ringvold (leder Fag- og spes.råd)

Harald Løvenskiolds vei 37, 0751 OsloTlf. 22 45 25 41 a, 98 49 87 80 mob.

[email protected] B. Salberg

Tyholtvn. 5, 7500 StjørdalTlf. 74 82 73 50 a, 74 82 50 86 p,

[email protected] Ytreberg

Olsgårdlia 9, 9015 Tromsø. Tlf. 77 66 06 89 a,99 71 11 59 mob. [email protected]

Siri E. HellandsjøHaugane 26 B, 3408 Tranby

Tlf. 32 85 48 70 a, 32 85 17 05 p, [email protected] Tokle

Belvedere 28, 7020 TrondheimTlf.: 73 86 90 86 a, 73 86 79 87 faks,73 93 97 27 p, [email protected]

Studentobservatører:Anne Hilde Langhelle, Nedre Ullevål 7, rom 345,

0850 Oslo. [email protected] Tlf. 97 14 47 31Siri Nergård, Ullevålsvn. 81, 0451 [email protected] Tlf. 97 74 34 18

SekretariatetGeneralsekretær: Lene Rønning-Arnesen, 22 93 30 52

Informasjonsleder: Harald Nyquist, 22 93 30 87Spesialrådgiver: Grete Treider, 22 93 30 62

Utreder: Merete Sandstad, 22 93 30 55Kontorleder: Solvår Stokke, 22 93 30 51

Regnskapsansvarlig: Rune Tørrlenn, 22 93 30 65Ansv. medlemsregisteret: Kristin Stormo, 22 93 30 68Sekretær for avdelingene: Nina Solvang, 22 93 30 74

Sekretær info og spes.ordn.:Francoise Thorkildson, 22 93 30 64

FagseksjonenSeksjonsleder: Malene Haneborg, 22 93 30 72

Kollegaveiledning: Vippen Fleischer, 22 93 30 76Fagkonsulent - kurs: Jorunn Lunde, 22 93 30 75Konsulent - kurs: Micheline Viktil, 22 93 30 70

Fagkonsulent - kurs: Kaare Øystein Trædal, 22 93 30 53Rådgiver : Bente Øfjord, 22 93 30 86

Kurssekretær: Monica Haugen, 22 93 30 66

ForhandlingsseksjonenSeksjonsleder: Sonja Billington, 22 93 30 61

Rådgiver: Terje Døvik, 22 93 30 54Rådgiver: Bente Eide, 22 93 30 73Rådgiver: Kirsti Glad, 22 93 30 82

Rådgiver: Kjersti Hatlestad, 22 93 30 56Rådgiver: Tone Haakenstad, 22 93 30 62

Elin Engeseth,nestleder

Forebyggende helsearabeid har i hovedsak blitt knyttet opp mot befolkningens fysiskehelse. I Folkehelsemeldingen har samarbeidsregjeringen blitt kritisert for å knyttefolkehelsearbeid ensidig opp mot fysisk helse, og i for liten grad inkludert befolkningenspsykiske helse.

NFF har på flere måter bidratt til høringsrunden til meldingen. Som medlem av Rådetfor psysisk helse, støtter NFF rådets høringssvar til folkehelsemeldingen, der det blebedt om følgende presisering:

«Bedring av folkehelsen er å satse på den fysiske helse, som ernæring, fysisk fostringog mindre røyking og alkoholforbruk og den psykiske helsen, som opplevelse av mest-ring, god selvfølelse, trygghet, respekt og synlighet.»

Opplevelses- og mestrings-aspektene er sentrale i fysioterapeuters tilnærming tilforebyggende helsearbeid. Etter NFFs mening bør fysioterapeuters kompetanse innenfordette området av folkehelsearbeidet tydeliggjøres og understrekes.

Her er NFFs medlemsskap i Rådet for psykisk helse viktig. Rådet satser aktivt på åbli mer synlig i samfunnsdebatten – NFF arbeider for at fysioterapi innenfor psykisk hel-severn er et av temaene som profileres. Fysioterapeuter formidler at «Alle har en psy-kisk helse»- slik rådets undervisningsmateriell til alle landets ungdomsskoler uttrykkerdet.

Rådet for psykisk helse arrangerte nylig konferansen «Ungdom og psykisk helse»med særlig oppmerksomhet på forebyggende arbeid. Deltakelsen var stor fra hele fag-feltet. To fysioterapeuter deltok. NFF var representert ved leder for Nettverksforum forbarn og unge med psykiske vansker, Espen Andli. Han fortalte at fysioterapeuter er nes-ten fraværende innen fagfeltet.

Skal vi komme til der vi trengs, må vi vise oss fram. Vi må delta aktivt der de andreaktørene er, både på organisasjonsplan, i fagmiljøene, på arbeidsplassen og som enkelt-individer i samfunnet. En kollega fortalte at hun, etter nedskjæringer i bedriften, haddekjempet for å beholde 30 prosent av en fysioterapeutstilling i en institusjon for unge psy-kisk syke. Hun beholdt arbeidsplassen – og fagfeltet- ved å gå inn som miljøarbeider iden resterende del av stillingen. NFF må kjempe for at den resterende delen av stillingenblir som fysioterapeut – kanskje med fokus på forebyggende helsearbeid.

NFF satser for tiden offensivt for å bringe fysioterapeuters kompetanse frem på allearenaer i det forebyggende helsearbeidet. Beveg deg-kampanjen, kursrekken som er ut-arbeidet i denne forbindelse og en kongress omkring bevegelse som er under planleg-ging er slike tiltak.

Forebyggende helsearbeid inkludererpsykisk helse


Her er en gladmelding som virkelig monner økonomisk: Norsk Fysioterapeutforbunds medlem-mer får i ett år 20 prosent rabatt ved alle Elixia treningssentre i Norge.

Den nye avtalen gjelder frem til 1. april 2004. Deretter blir den forhåpentlig en permanentmedlemsfordel i NFF. Avtalen er en del av et større samarbeid mellom Elixia og NFF hvor forbun-det bistår Elixia med faglige råd.

Dette er første gang forbundet har lykkes med å arbeide frem en såpass lukrativ avtale medtreningssentre for alle våre medlemmer.

– Vi er naturligvis veldig fornøyde og håper at medlemmer som har manglet en liten puff inni treningsstudioene nå får det, sier generalsekretær Lene Rønning-Arnesen i NFF.

For medlemmer som i dag betaler Elixia 439 kroner i måneden vil den nye rabatten bety enbesparing på mer enn tusen kroner i året. Som om ikke dette er nok; som NFF-meldem slipper duogså innmeldingsavgiften.

For å oppnå rabatt må du vise Elixia kvittering for betalt medlemskap i NFF. Alternativt kan duvise en utskrift av lønnsslipp eller kontotrekk som bekrefter ditt medlemsskap. Alternativt kan dubruke en utskrift av medlemssidene på internett.

Tilbudet innbefatter rabatt på alle medlemskapstyper i følgende kategorier:● Lokalt medlemskap og trening kun på ett senter: 20 prosent rabatt.● Flexitrening på alle senter,unntatt CC Vest, Sjølyst og Colosseum i Oslo, gir 25 prosent rabatt.● Premiumtrening på alle senter, inkludert CC Vest, Sjølyst og Colosseum: 30 prosent rabatt.

Rabatt for NFFpå Elixia Trening & Velvære

Endelig. NFF-medlemmer kan få spesialrabatt i trenings- og velværekjeden Elixia.

B-delsforhandlingene ihelseforetakeneSentralstyret behandlet 30. mars rapporten om hvade tillitsvalgte i helseforetakene har forhandlet frem iB-delsforhandlingene. Den er sendt alle tillitsvalgte ihelseforetakene og avdelingslederne. For mer infor-masjon, ta kontakt med din lokale tillitsvalgte.

OU-midler i helseforetakeneI Riksmeklingsmannens skisse fra i fjor er det ned-felt at foretakene skal inngå i Opplysnings- ogUtviklingsordningen i NAVO med virkning fra 1. ja-nuar 2002. Så langt har NAVO og organisasjoneneikke skrevet under en slik avtale. Men det forventesat det blir gjort i løpet av kort tid. Følg med på hjemme-siden til NFF.

Ta gjerne kontakt med NFFs informa-sjonsleder Harald Nyquistdersom du har stoff til nyttsidene.Telefon: 22 93 30 87.E-post: [email protected]

Kommunal finansieringunder lupenSentralstyret i NFF har satt ned en prosjektgruppesom skal vurdere organiseringen av fysioterapi-tjenesten i kommunene. Prosjektet har tre arbeids-grupper. Medlemmene kommer fra privat praksis ogfastlønnsstillinger i kommunene. UFF er representert,det er også fysioterapeuter uten driftsavtale.

Prosjektets styringsgruppe består av represen-tanter for sentralstyret. Prosjektets arbeid gjøres un-der forutsetning av at samfunnets samlete utgifter tilfysioterapi ikke økes i vesentlig grad utover dagensnivå. Videre forutsettes det at en eventuell ny organi-sasjonsstruktur fortsatt genererer midler til Fond tiletter- og videreutdanning av fysioterapeuter i sammestørrelsesorden som i dag.

Pasientskadeloven skal om-fatte private helsetjenesterEtter press fra spesielt NFF la regjeringen i statsråd11. april frem forslag til endringer i pasientskadeloven.Regjeringen tar sikte på at loven trer endelig i kraftfra 1. januar 2004. Endringen sikrer at også de privat-praktiserende fysioterapeutene kan tegne ansvarsfor-sikring.

– Vi mener imidlertid at forsikringen i tilfeller avøyeblikkelig hjelp fortsatt er uklar, sier leder AnneLexow i NFF.

I en pressemelding fra departementet om en-dringsforslaget heter det: ”Forslaget inneber ei lov-endring som fører til at forsikringsselskapa sjølvebehandlar krav om erstatning etter pasientskadar somdei kan bli ansvarlege for å dekkje. Bakgrunnen forforslaget er at forsikringsselskapa ikkje ville tilbyforsikringar til private helsetenester innanfor den nyepasientskadelova. Hovudgrunnen var at saksbehand-linga av krava etter pasientskadelova var lagt til NorskPasientskadeerstatning, ikkje til forsikringsselskapa.Etter som private helsetilbydarar har plikt til å vereforsikra, blei det bestemt at lova berre skulle tre ikraft for offentleg helseteneste frå 1. januar i år.

Regjeringa foreslår også at Pasientskadenemndablir felles klageorgan for saker som blir behandla avNorsk Pasientskadeerstatning og i forsikringssel-skapa.

Det er også forslag om at Pasientskadenemndakan oppmodast om å behandle saker som ikkje erferdigbehandla innan to år i Norsk Pasientskade-erstatning eller hos forsikringsgivar. Ordninga ermeint som ein tryggingsventil og kan verke som einspore til kortare saksbehandlingstid.

Helseminister Dagfinn Høybråten understrekar atdette inneber ei styrking av pasienten sin posisjon iordninga. Han opplyser også at det no blir sett i verkei ekstern evaluering av Norsk Pasientskadeerstatningmed vekt på service, informasjon, saksbehandlings-tid og praksis.”


I nformasjon fra NFF

Den nye vertikale PC-musen Evoluent VerticalMouse er laget etter ergonomiske prinsipper.Nå har NFF forhandlet frem spesialrabatt for medlemmene.

NFF-medlemmer får nå 20 prosent rabatt på den nye PC-musen. Du får også musenfritt tilsendt i posten. Kjøper du tre eller flere mus får du 25 prosent rabatt. Utsalgspris formusen er kr 600,-. Norsk Fysioterapeutforbund har prøvd den ut med overbevisende resul-tat.

– Den vertikale musen får deg til å rette opp håndleddet til en mer nøytral stilling. Dettebetyr at brukeren langt på vei unngår den typiske belastningen ved bruk av PC-mus. NorskFysioterapeutforbund kan på denne bakgrunn anbefale Evoluent VerticalMouse, sier fag-konsulent Kaare Øystein Trædal i NFF.

Importøren strekker seg langt overfor NFF-medlemmer som vil teste musen i fagligsammenheng, for eksempel i bedriftshelsetjeneste.

Bestilling av vertikal mus både til privat og profesjonell bruk skjer direkte til leverandø-ren. Husk å oppgi ditt medlemsnummer i Norsk Fysioterapeutforbund.

Her kan du bestille:AudioNet AS, Alvøveien 124, 5179 Godvik, Bergen, tel: 55 94 81 00, faks: 55 94 81 01,


T@riff 2003 på nettetI år som tidligere år, tilbyr NFF medlemmene løpende informasjon om årets mellomoppgjør på www.fysio.no.

Medlemspris på revolusjonerende PC-mus

Spesialpris. Fagkonsulent Kaare ØysteinTrædal i NFF går god for den nyevertikale PC-musen. Nå får NFF-medlem-mer spesialpris.

Avtalegiro erstatter trekkfra arbeidsgiver

Sentralstyret har vedtatt å annullere ordningen hvor NFF-medlemmer be-taler kontingent ved direkte trekk i lønn fra arbeidsgiver.

– Ved flere anledninger har vi erfart at arbeidsgiver enten begynner åtrekke kontingent for sent, eller trekker feil beløp. Vi konkluderer derformed at kontingenten best behandles av den som skal betale den, nemligdet enkelte medlem, sier generalsekretær Lene Rønning-Arnesen.

Hun ser frem til at NFFs regnskapsavdeling fremover kan yte servicedirekte til medlemmene fremfor å være i klem mellom medlemmet og detsarbeidsgiver.

Omkring tusen medlemmer trekkes direkte av arbeidsgiver. Disse fårnå valget mellom å betale via tilsendt giro to ganger i året eller etter avtalemed sin egen bank via avtalegiro/internett.

Samtlige som i dag trekkes av arbeidsgiver får en personlig henven-delse om overgangen til avtalegiro.

Avtalegiro. Regnskapsansvarlig Rune Tørrlenn i NFF harhovedansvaret for å lose medlemmer som i dag trekkes direkteav arbeidsgiver over på avtalegiro.


SOS-barnebyer trenger fysioterapeutertil MalawiSOS-barnebyer i Malawi driver i dag barnebyer, barnehager, skoler, ungdomsprosjekter, etsosialsenter og en klinikk. Klinikken inneholder et rehabiliteringssenter som behandler barnmed forskjellige typer funksjonshemminger. Senteret startet i 1997 og har siden hatt mer enn1200 klienter. Senteret kan tilby fysioterapi, ergoterapi, trening hos logoped, undervisning forbarn med lærevansker, aidsforebyggende arbeid, ernæringsprogram, foreldregrupper og hjem-mebesøk.

Det er bare rundt 20 fysioterapeuter totalt i Malawi og vanskelig å finne kvalifiserte medar-beidere til rehabiliteringssenteret. SOS-barnebyer har derfor inngått et samarbeid med Freds-korpset og Fysio- og ergoterapitjenesten for barn og unge i Drammen kommune om et ut-vekslingsprogram.

SOS-barnebyer søker etter to norske fysioterapeuter som har lyst til å jobbe i Malawi i enperiode (se annonse i dette nummeret av FYSIOTERAPEUTEN), mens en ansatt frarehabiliteringssenteret i Malawi kommer til Drammen. I samme periode som utvekslingenfinner sted, vil to medarbeidere ved rehabiliteringssenteret ta treårig fysioterapiutdanning iTanzania.

Stabil og langsiktig omsorg står sentralt i SOS-barnebyers arbeid. I en barneby får barnaen fast omsorgsperson og søsken som erstatter den biologiske familien de har mistet elleraldri har hatt. SOS-barnebyer gir utdanningsmuligheter til hvert enkelt barn, slik at de somvoksne skal klare seg selv. Dette er nøkkelen til en bedre fremtid både for barna og landet debor i.

Norske helsenettstederikke gode nokSosial- og helsedirektoratet har evaluert 39 norskenettsteder som tilbyr helseinformasjon, men ingentilfredsstilte kvalitetskrav fra EU. Norsk Fysioterapeut-forbunds nettside var ikke med i undersøkelsen si-den den primært formidler fagpolitisk informasjon.

Formålet med undersøkelsen var å stimulere tilbedre norske helsenettsteder. Undersøkelsen viste atdet var et stort mangfold av nettsteder om helse, mendessverre var det få som var gode nok sett i forholdtil nye kvalitetskriterier fra EU. Etter å ha sjekket 39nettsteder opp mot EUs kvalitetskriterier for helse-relaterte nettsteder kom en jury frem til at ingen avdem var gode nok til å vinne.

– Mange tyr til nettet når de har fått vite diagno-ser for seg selv eller sine nærmeste. Hvis de ikke sam-tidig vet hvordan de skal forholde seg til den infor-masjonen som finnes, og hva slags kriterier man skalvurdere informasjonen ut fra, kan tjenestene barevirke mot sin hensikt, påpeker avdelingsdirektør HansChristian Holte i Avdeling IT-strategi og statistikk idirektoratet. Holte sier at det alvorligste er at konse-kvent angivelse av kilder for helseinformasjon er man-gelfull.

– Pasienter må få anledning til å vurdere pålite-ligheten av informasjon og kunne sette ulik informa-sjon opp mot hverandre. Under en fjerdedel av nett-stedene redegjør eksplisitt for hvordan nettstedet erfinansiert, og ikke slår fast at det redaksjonelle inn-holdet er helt uavhengig av finansieringskildene. Deter alvorlig at det innenfor helse er tatt såpass lite hen-syn til at funksjonshemmede også skal kunne brukenettsidene. Det er internasjonale retningslinjer fordette, og man må regne med at blant helsesøkendepå nettet er mange funksjonshemmede, sier Holte.

Langsiktig hjelp. SOS-barnebyer er enpolitisk og religiøstnøytral organisasjonsom gir langsiktig hjelptil foreldreløse ogforsømte barn uavhen-gig av nasjonalitet,kultur og religion.Bildet er fra Malawi,og er av Thaini Willy,12 år, som har CP ogtrenger nye krykkereller en rullestol. Huntrenger også spesialskoog spesielle skinnersom skal hjelpe henneå bøye knærne. Fakta om

NFF i nytt opplagDen populære folderen Fakta om NFF har nå kommeti ny utgave. Den gis ut annet hvert år og gir en kort-fattet oversikt over blant annet medlemstall, fysio-terapiårsverk og spesialister MNFF.

Brosjyren kan bestilles på telefaks 22 56 58 25eller e-post [email protected].

RettelseTove Bergan er leder av gruppen for barne- og ung-domsfysioterapi, ikke Anne Karin Enes, slik det stodi oversikten i nr. 4. Enes er styremedlem i sammegruppe.


I nformasjon fra NFF

NFFs profilartiklertil gunstige priser

Svart veske medNFFs logomed plasstil perm eller PC

kr. 150

Medium tursekk,30 literSvart, med NFFs logo

kr. 200

Det er raskest å bestille via NFFs butikk på internett: www.fysio.no/butikk, eller du kan sende skriftlig bestillingtil Norsk Fysioterapeutforbund, postboks 2704, St. Hanshaugen, 0131 Oslo. Telefaks: 22 56 58 25.E-post: [email protected]

LEVERINGSADRESSE FAKTURAADRESSE

Navn: ................................................................................................ Navn: ...........................................................................................

Adresse: ........................................................................................... Adresse: ......................................................................................

Postnummer/sted: ............................................................................ Postnummer/sted: ......................................................................

Tlf.: ...................................................................................................

Moms er inkludert i alle priser. Ekspedisjonsgebyr kr. 35 og porto kommer i tillegg.Denne listen finnes også på våre hjemmesider: www.fysio.no/butikk

Nakkebånd.Grå, avtakbar krok

kr. 25

Tennistrøye i piquet. Hvit.God kvalitet. S, M, L, XL, XXL

kr. 150

Hvitt krus medNFFs logo

kr. 40

Fysioterapeuten nr. 5 mai 2003

påkalenderen

58

ÅRSABONNEMENT - LØSSALGNorge: 950 kroner. Utland: 990 kroner.Offentlige institusjoner: 850 kroner.For medlemmer av NFF inngårårsabonnement i medlemskontingenten.Årsabonnementet løper til det blirskriftlig oppsagt.Enkeltnumre: 80 kroner + porto.

ANNONSEPRISERStillingsannonser:Per sp. mm. Kr. 32.Medlemmer NFF: Kr. 21.Spaltebredde: 90 og 185 mm. 10 % ra-batt ved 2. gangs innrykk av samme an-nonse i påfølgende nummer ved samletbestilling. Byråprovisjon: 3,5 prosent.

Møter og kurs:Møter og kurs hvor NFFsinteressegrupper, avdelinger, faggrupper(ikke enkeltmedlemmer) står somarrangør: gratis.Møter og kurs hvor andre utenom NFFstår som arrangør: per sp. mm. Kr. 19.Spaltebredde: 90 og 185 mm.

Tillegg (gjelder stilling og møter/kurs):Kr. 1,20 pr. mm for annonser som måsettes. Kr. 100 for annonser som måskannes.

Alle priser er ekskl. moms.

FRISTERNr. Frist kursann./ Annonsefrist Utgiv.

debattinnlegg stilling ledig dato6 5/5 9/5 3/67 2/6 5/6 27/6

Fristene som er angitt, gjelder mottatt iredaksjonen. Merk forskjellige frister forkurs- og stillingsannonser. Bestillings-frist, materiellfrist og annulleringsfrist ersamme dato. Reklamasjonsrettenbortfaller hvis materiellfrist ikkeoverholdes. Utgivelsesdato er dato forutsending som B-blad.

PRODUKTANNONSERMagne Egil Rendalen, HS Media as,Postboks 80, 2260 Kirkenær.Tlf. 62 94 69 02, e-post:[email protected]

ANNONSEMATERIELLElektronisk. Tilleggsomkostninger forannet materiell belastes kunden.Tekniske data:Format: 210 x 297 mm.Satsflate: 185 x 260 mm.

Mai11-13. Halmstad, Sverige. Tverrfaglig symposiumom barn med handikapp. Tema: Bevegelseses-analyse, cerebral parese og moderne klumpfot-behandling. Info på www.teamortopedteknik.se/symposium.htm.

Juni7.-12. Barcelona, Spania. 14th WCPT Interna-tional Congress. Info: [email protected]: www.wcpt.org/congress.

11. Fredrikstad, Sykehuset Østfold. Temadag omfysioterapi til pasienter med MS. Arr.:Fysioterapiavdelingen, SØF. Info.: 69 39 38 70,epost: [email protected].

11-14. Budapest. Den 11. internasjonaleterapiridningskongressen.Info: [email protected]: www.lovasterapia.hu/konferencia.

15-17. Bergen. International Conference onPublic Health. Arr.: Styringsgruppen for 400-årsjubileet for det offentlige helsevesenet. Info:www.helsejubileum.no. E-post: [email protected].

September8.-10. Lidingø, Sverige. Reuma 2003. Nordisktverrfaglig konferanse.Info: www.reumatikerforbundet.org eller telefon +08 692 58 00.

10.-13. Bergen. Den 10. Europeiskebrannskadekongress. Påmelding:[email protected]. Info: www.eba2003.org.

Tips oss. Denne listen er ikke fullstendig. Hjelp oss å gjøre den bedre. Tips oss om konferan-ser og seminarer som kan være av interesse for våre lesere, så kan vi bidra til at de kan plan-legge sin deltakelse i god tid.

Kurs og etterutdanning tar vi normalt ikke med i denne oversikten. Send informasjon tilredaksjonen. Se adresse og telefonnummer på side 4.

November6.-9. Stavanger.Idrettsmedisinsk Høstkongress 2003.Info: www.idrettsmedisinsk-kongress2003.noArr.: Faggruppen for Idrettsfysioterapi/NIMF

2004Mars21.-26.. Cape Town, Sør-Afrika. Den 8. IFOMT-kongressen. Tema: Balancing the Outcome ofManual Therapy. Info: Sally Elliott, ConferenceManagement Centre, UCT Medical School. AnzioRoad, Observatory 7925, Cape Town, SouthAfrica. Tel: +27 21 406-6381 Fax: +27 21448-6263 E-post: [email protected]

April2.5. Haag, Nederland. Den 8. europeiske kon-gressen om palliativ omsorg.Arr.: European Association for Palliative Care.Info: www.eapcnet.org. Registrering:[email protected]


Prøv gratis i 14 dager!

På Salli Sadelstol sitter duavslappet og balansert

Cenger Norge AS

▼ Rygg og skuldersmertenelindres.

▼ Ryggmusklene blir sterkereog holdningen forbedres.

▼ Blodsirkulasjonen i beinablir bedre.

▼ Man beveger seg medletthet.

▼ Salli hjelper deg medå være aktiv.

▼ Prestasjonen øker.

Tlf. 33 04 63 55. Fax 33 04 63 36

FYSIOTERAPEUTENPostboks 2704 St. Hanshaugen0103 Oslo

Tlf. 22 93 30 50Faks 22 46 35 65E-post: [email protected]

B-blad NOISSN 0016-3384Eventuell retur til Norsk Fysioterapeutforbund,Steneberggt. 27, Postboks 2704 St. Hanshaugen,N - 0131 Oslo, Norge

combimed

BTL 5000BTL 5000

BTL 5625 Puls (double) 2-kanals elektroterapi med 22 forskjellige strømformer ogelektrodiagnostik. Pris 24 800,-

Oppgrader til elektroterapi og ultralyd legg til kr 7 300,-

- elektroterapi og laser legg til kr 4 700,- *

- elektroterapi,ultralyd og laser legg til kr 11 700,-*

Oppgrader fra 5,7" s/hv display til 7,5" fargedisplay legg til kr 9 350,-*tillegg i pris for laserprobe.

Alle priser er eks mva og frakt. Introduksjonstilbud: 10% rabatt fram til 1 juni 2003.

combimed a.sTilbyr skreddersydde løsninger tilpasset terapeutens behov.

Vi har inngått samarbeid med BTL Medical Technologies, en av markedets mestinnovative produsenter på elektromedisinsk utstyr.Combimed eies og drives av personell med medisinsk kompetanse.

Se andre modeller og priskategorier på vår internettside

www.combimed.nocombimed a.s, Postboks 479, N-3605 KongsbergTelefon: 32 72 24 11 • Telefax: 32 72 24 15 • e-post: [email protected]

� Behandlingsapparatet kan bygges ut vedøkt behov.

� Kan oppgradere software etter vært somforskningen utvikler nyebehandlingsmetoder.

� Oversiktlig touch-display som girbrukervennlig informasjon og hjelp.

� Oppslagsverk med behandlingsforslag.� Stort antall behandlingsprotokoller og

terapeuten kan skape opp til 500 egnebehandlingsprotokoller.

� Pasientdatabase.

1 10 0503 · 2020. 10. 30. · mft balansebrett-multifunsjonell trening ... meldte i form av...

Documents