1. forelesningenes formål

Forelesninger i selskapsrett

3. avdeling, våren 2008

Stipendiat Hedvig Bugge Reiersen(Institutt for Privatrett)

1. Forelesningenes formål

En teoretisk innføring i sentrale selskapsrettslige problemstillinger som oppstår i forbindelse med selskaper og deres rettsforhold

2. Den videre fremstilling – systematikk

• Hovedsakelig lagt opp etter angivelsen av læringskravene for faget selskapsrett for 3. Avdeling

• Forelesningene behandler ikke:

– Konkurs

– Inntreden, uttreden og utelukking

– Mislighold

– Oppløsning og avvikling

– Rettslige rammer for næringsvirksomhet i selskapsform

3. Området for selskapsretten

• Hva regulerer den selskapsrettlige lovgivningen?

- Organiseringen av selskaper

- Forholdet mellom selskapet og den enkelte selskapsdeltaker

- Forholdet til selskapets kreditorer

3. Området for selskapsretten (forts.)

• Den offentligrettslige reguleringen av virksomheten finnes i andre lover (rammelovgivningen, se pkt 3.2)– Bestemmelser om den aktiviteten selskapet driver

(virksomheten) faller utenfor den selskapsrettslige lovgivningen


selskapet

selskapsdeltakerne Tredjemenn, eks. selskapskreditorene


• Tilgrensende rettsområder (rammelovgivningen)– Registreringslovgivningen– Regnskaps- og revisjonslovgivningen– Foretaksnavneloven– Konkurranseloven– Børsloven– Verdipapirhandelloven

4. Rettskilder 4.1 Ansvarlige selskaper

• Lovgivning

– Lov 21. Juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven)

– Lov 21. Juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven)

– Nær forbindelse med alminnelig formuerettslig lovgivning (alminnelig avtalerett og pengekravsrett)

4.1 Ansvarlige selskaper (forts.)• Forarbeider

– NOU 1980:19 Lov om selskaper m.v.– Ot.prp.nr. 47 (1984 –85)

4. 1 Rettskilder (forts.)• Sentrale teoretiske fremstillinger

– Mads Henry Andenæs: Selskapsrett, 2007

– Magnus Aarbakke, Ansvarlige selskaper og indre selskaper, 6. Utg 2004

– Geir Woxholth, Selskapsrett, 2. Utg. 2007

4.2 Aksjeselskaper

• Lovgivning:– Lov 13. Juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper – (Lov 13. Juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper)

– Aksjeloven setter ingen grenser for hva vedtektsbestemmelser kan inneholde, men vedtektsbestemmelser må være forenlige med ufravikelige bestemmelser i aksjeloven og vedtektene.

4.2 Aksjeselskaper (forts.)

• Forarbeider– NOU 1992:29 Lov om aksjeselskaper– Ot.prp.nr.36 (1993-94) Om lov om aksjeselskaper– Innst.O.Nr. 45 (1994-95) Innstilling frå justiskomiteen om lov om

aksjeselskap– Ot.prp.nr.4 (1995-96) Om lov om endringer i lov 4.juni 1976 nr. 59

om aksjeselskaper (EØS- tilpasning)– Innst.O.Nr. 23 (1995-96)– NOU 1996:3 Ny aksjelovgivning– Ot.prp.nr.23 (1996-97) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og

allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)– Innst.O. Nr. 80 (1996-97) Innstilling fra Justiskomiteen om lov om…– Ot.prp.nr. 55 (2005-2006) Om lov om endringer i aksjelovgivningen

mv. – Innst. O. nr. 12 (2006-2007)


• Annen lovgivning:– Foretaksregisterloven nr. 78/1985– Lov om foretaksnavn nr. 79/1985– Regnskapsloven nr. 56/1998– Lov om verdipapirregister nr. 64/2002– Revisorloven nr. 2/1999– Børsloven nr. 74/2007– Verdipapirhandelloven nr. 75/2007


• Sentrale teoretiske fremstillinger:– Mads Henry Andenæs, Selskapsrett, 2007– Mads Henry Andenæs, Aksjeselskaper og

allmennaksjeselskaper, 2. utg., Oslo 2006 eller 1. utg., Oslo 1998

– Magnus Aarbakke, Kommentarutgaven til aksjeloven og allmennaksjeloven, 2. utg. 2004


• Nettsteder: - www.osloboers.no

– www.tolkingsuttalelser.dep.no– Corporate Governance http://www.oslobors.no/ob

/norskeselskaper, – 28. juni 2004 Høringsbrev fra Justisdepartementet

(http://www.odin.dep.no/jd/) – http://eur-lex.europa.eu/en/repert/1710.htm

http://www.osloboers.no/



http://www.tolkingsuttalelser.dep.no/





http://www.oslobors.no/ob/norskeselskaper









http://eur-lex.europa.eu/en/repert/1710.htm










4.3 EU - selskapsretten

• EU- rettens betydning for norsk selskapsrett– Etableringsretten i EF- artikkel 43 (EØS artikkel 34)– Betydning for selskapers mulighet til å drive virksomhet i

forskjellige EU- land (selskapers mobilitet)– Selskapsdirektivene:

• Hovedsakelig minimumskrav til selskaper av den typen vi i Norge kaller ”allmennaksjeselskaper” (eng: ”Public Limited Companies”)

4.3 EU – selskapsretten (forts.)

• EU- rettens betydning som rettskilde– Aksje- og allmennaksjeloven er tilpasset EU-

direktivene• Stiftelsesreglene, kapitalforhold, fusjon/fisjon,

grenseoverskridende fusjoner

• EU- retten som del av det norske rettskildebildet:– Hvordan blir EU-retten systematisk en del av

rettsanvendelsen?

4.3 EU – selskapsretten (forts.)• Oversikt over direktivene og forslag til direktiver:

– Første selskapsdirektiv: Publisitetsdirektivet. Regulerer registrering og offentliggjøring av opplysninger

– Annet selskapsdirektiv: Kapitaldirektivet. Regulerer kapitalforhold i allmennaksjeselskaper

– Tredje selskapsdirektiv: Fusjonsdirektivet. Regulerer fusjon mellom selskaper av typen allmennaksjeselskaper

– Fjerde selskapsdirektiv: Årsregnskapsdirektivet. Regulerer årsregnskap

– Forslag til femte selskapsdirektiv: Strukturdirektivet. Omhandler organiseringen av selskaper av typen allmennaksjeselskaper

– Sjette selskapsdirektiv: Fisjonsdirektivet. Regulerer fisjon av selskaper av typen allmennaksjeselskaper


– Syvende selskapsdirektiv: Konsernregnskapsdirektivet. Regulerer konsoliderte årsregnskap

– Åttende selskapsdirektiv: Revisordirektivet. Gir regler om kvalifikasjonskrav for revisorer.

– Utkast til niende selskapsdirektiv: Konserndirektivet. Gir regler om materiell konsernrett.

– Tiende selskapsdirektiv: Om fusjoner over landegrensene av selskaper med begrenset ansvar. Gir regler om grenseoverskridende fusjoner.

– Ellevte selskapsdirektiv: Filialdirektivet. Regulerer filialer i en annen medlemsstat.

– Tolvte selskapsdirektiv: Enkeltpersonselskapdirektivet. Regulerer enpersonsaksjeselskaper


– Trettende selskapsdirektiv: Overtakelsestilbudsdirektivet . Regulerer overtakelsestilbud i børsnoterte selskaper av typen allmennaksjeselskap.

– Utkast til fjortende selskapsdirektiv: Direktivet om grenseoverskridende flytting av hovedsete. Regulerer grenseoverskridende flytting av et selskaps registreringssted.

5. Corporate Governance

• Tre hovedspørsmål:1. Hva er corporate governance? (pkt. 5.1)2. Status i Norge (pkt. 5.2)3. Hvilken sammenheng er det mellom corporate

governance- anbefalinger og aksjerettslige rettsregler?(pkt. 5.3)

5.1 Hva er corporate governance?

• Ingen enhetlig definisjon– Eks (cadbury report 1992): ”CG is the system by which

companies are directed and controlled”

– Eks (Peters report 1997) “ The concept of corporte governance has been understood to mean a code of conduct for those associated with the company ... consisting of a set of rules for sound management and proper supervision and for a division of duties and responsibilities and powers effecting the satisfactory balance of influence of all the stakeholders.”

5.2 Status i Norge

• Desember 2004: ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (corporate governance)”

• Seneste reviderte versjon: 4.desember 2007• Hovedformål:

– Klargjøre forholdet mellom aksjeeierne, styret og den daglige ledelsen (jfr. anbefalingen side 7)

• Retningslinjene er ikke rettsregler

5.2 Status i Norge (forts.)

• Normadressaten: – Selskaper med aksjer notert på norsk regulert

marked, jfr. anbefalingen side 6• Hva er norsk regulert marked? Børsloven § 3• Hovedsakelig børsnoterte allmennaksjeselskaper

– Ikke bindende for andre selskaper, men likevel av interesse

– Sedvane?

5.2 Status i Norge (forts.)

• Comply or explain (følg eller forklar)– Anbefalingen gjelder ikke absolutt– Dersom et selskap ikke ønsker å følge anbefalingen, må

selskapet forklare hvorfor det velger å ikke følge anbefalingen

5.3 Sammenhengen mellom corporate governance- anbefalinger og aksjerettslige rettsregler • Oversikt over det materielle innholdet i

anbefalingen– Ulike typer regler:

• Regler som er direkte gjengivelse av regler i allmennaksjeloven

– Eks pkt 2 om selskapets virksomhet

• Regler som knytter seg til eller presiserer regler i allmennaksjeloven

– Eks pkt 2 om selskapets virksomhet

• Regler som ikke har noen motsats eller forankring i allmennaksjeloven

– Eks pkt om valgkomite

6. Organisasjonsstruktur og eierform: Ulike måter å organisere virksomhet på • SAMMENSLUTNINGSBEGREPET

– flere personer utøver en virksomhet rettet mot et felles mål, og at virksomheten har et visst omfang og en viss varighet

– Realiseringen av formålet må skje gjennom en form for fellesaktivitet, og ikke ved at deltakerne utveksler ytelser seg i mellom

• Eksempel– Selskap– Forening

6. Organisasjonsstruktur og eierform: Ulike måter å organisere virksomhet på (forts.)• Enkeltpersonforetak

– en virksomhet som drives for en enkelt persons regning og risiko (sel. § 1-1 tredje ledd)

– Ikke en sammenslutningsform, og derfor heller som hovedregel ikke et selskap.

• Unntak : Enpersonsaksjeselskap (asl. § 2-1)

6. Organisasjonsstruktur og eierform: Ulike måter å organisere virksomhet på (forts.)• DEN RETTSLIGE REGULERINGEN

AVHENGER AV SAMMENSLUTNINGSFORM – Hvilken organisasjonsform man velger, får betydning for

den rettslige reguleringen av virksomheten • Eks ansvarlig selskap – selskapsloven• Aksjeselskap – aksjeloven• Stiftelse - stiftelsesloven• Forening - ulovfestet rett• Samvirkeforetak - samvirkeforetaksloven

6. Organisasjonsstruktur og eierform: Ulike måter å organisere virksomhet på (forts.)• Hovedregelen om organisasjonsfrihet

– Partene står i utgangspunktet fritt med hensyn til valg av organisasjonsform

– Jfr. avtalefriheten

• Unntak: Krav om særlig organisasjonsform som vilkår for oppstart av en særlig virksomhet– Eiendomsmeglingsloven § 2-4– Børsloven § 9– Verdipapirhandelloven § 9-8

6. Organisasjonsstruktur og eierform: Ulike måter å organisere virksomhet på (forts.)• Valget av organisasjonsform binder:

– Når partene har valgt en organisasjonsform, er de bundet av de rettsreglene som gjelder for denne formen

7. Begrepene ansvarlig selskap og aksjeselskap7.1 Innledning

• Hvorfor er det nødvendig med kunnskap om begrepene?– Ansvarlig selskap og aksjeselskap reguleres av ulike

rettsregler– Avgrensning mot andre sammenslutningsformer som

reguleres av andre særlige regler – Valg av form for derfor betydning for organiseringen av

virksomheten, og dermed for virksomhetsutøvelsen

7.2 Selskapsdefinisjonen

• ”Selskap” er en særlig sammenslutningsform• Ulike selskapsformer

– Defineres etter deltakernes ansvar for selskapsforpliktelsene

• Ansvarlig selskap – Selskaper med ubegrenset (personlig) deltakeransvar (ANS)– Selskaper med delt deltakeransvar (DA)

• Aksjeselskap• Allmennaksjeselskap• Selskap med blandet deltakeransvar (KS/ Stille

selskap)

• Innholdet i selskapsbegrepet er i utgangspunktet likt

7.2 Selskapsdefinisjonen (forts.)

• Hvilke kvalitative kjennetegn må være oppfylt for at en viss aktivitet kan karakteriseres som et ”selskap”?

• Sel. § 1-2 (1) bokstav (a) jfr. § 1-1 (1)– Lovfester en alminnelig definisjon av begrepet ”selskap”– ”En økonomisk virksomhet [som] utøves for to eller flere

deltakeres felles regning og risiko”


• Sel. § 1-2 (1) (a) jfr. § 1-1: Selskapsdefinisjonen kan oppsummeres i fire vilkår: – Virksomhet– Virksomheten må ha økonomisk karakter– To eller flere deltakere– Deltakernes felles regning og risiko


• Virksomhet– ”En aktivitet eller handlingskompleks av et visst omfang

og av en viss varighet, i motsetning til enkelthandlinger eller mer avgrensede handlingskomplekser.”

– Angir selskapsbegrepets nedre grense

– Avgrenser selskapsbegrepet mot det rene tingsrettslige sameiet

– Konkret vurdering i det enkelte tilfellet om aktiviteten kan anses som virksomhet


– Grensen mellom det tingsrettslige sameiet og selskap: – Eks flere rettssubjekter leier ut enheter i en bygård de eier

sammen• Det økonomiske omfanget av leievirksomheten• Hva slags innsats kreves det av deltakerne i

rettsfellesskapet?– Traktoreksempelet

• Når går aktiviteten over til å kunne karakteriseres som virksomhet?


• Økonomisk karakter– Aktiviteten må objektivt sett være egnet til å gi deltakerne

økonomiske fordeler– Ikke krav om overskudd– Avgrenser selskapsbegrepet mot virksomhet med ideelt

og annet ikke-økonomisk formål.


• ”To eller flere deltakere”– For at et rettsforhold skal omfattes av

selskapsdefinisjonen må den økonomiske virksomheten som utøves ha minst to deltakere

– Vilkåret skiller selskapsbegrepet fra enkeltpersonforetak

• Faller i utgangspunktet utenfor selskapsloven• Unntak: sel. § 1-1 tredje ledd


• ”Felles regning og risiko”– Kravet til ”felles” aktivitet avgrenser mot enkeltstående

avtaleforhold, andre aktiviteter deltakerne utøver utenfor fellesskapet og mot alminnelig sameie

– ”Regning og risiko”• Deltakerne er forpliktet til å dekke underskudd på

driften og underbalanse i formuesstillingen• Rett til andel i overskudd på driften og overbalanse i

formuesstillingen• Dvs. deltakerne sitter igjen med ”resten” til fordeling• Avgrenser selskaper mot foreninger og stiftelser


• Flere ulike selskapstyper-/grupper• Selskapene deles inn i ulike grupper etter

ansvarsformen– Ansvarsformen er i seg selv et vesentlig trekk ved

rettsforholdet– Ansvarsformen trekker med seg viktige konsekvenser i

det indre forhold, for styring og for rådigheten over selskapsformuen

7.3 ”Ansvarlig selskap”

• Legaldefinisjon i sel. § 1-2 (1) bokstav (b)

” Selskap hvor deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser og som opptrer som sådant overfor tredjemann ”

• Tre vilkår:– Selskap (jfr. ovenfor punkt 7.2)– Ubegrenset personlig ansvar– Opptreden som selskap overfor tredjemann

7.3 ”Ansvarlig selskap” (forts.)

• Selskapsdeltakerne har et ubegrenset og personlig deltakeransvar (”ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser”, jfr. sel. § 1-2 (1) (b))

• Eks med ”Eiendomlux ANS”:Selskapsforpliktelser

3 millioner

Deltaker A

Hefter med hele sin personlige formue

Deltaker B


Deltaker C



• Selskapsdeltakernes ubegrensede og personlige deltakeransvar kan være udelt eller delt (”[…] udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser”)– Udelt deltakeransvar: Hver deltaker hefter for hele de

totale selskapsforpliktelsene (ANS, jfr. foretaksnavneloven § 2-2)

– Eks med Eiendomlux :Samlede selskapsforpliktelser:

3 millioner

Deltaker A hefter for 3 millioner

Deltaker B hefter for 3 millioner

Deltaker C hefter for 3 millioner


– Delt deltakeransvar: Hver deltaker hefter bare for en (brøk-)del av selskapsforpliktelsene slik disse er til enhver tid (DA, jfr. foretaksnavneloven § 2-2)

– Eks med ”Eiendomslux”:

Samlede selskapsforpliktelser:

3 millioner

Deltaker A: 1/3

Dvs. ansvarlig for 1 million

Deltaker B: 1/3

Dvs. ansvarlig for 1 million

Deltaker C: 1/3

Dvs: ansvarlig for 1 million


• Selskapet må opptre som sådant overfor tredjeperson– Selskapet må opptre som selskap i forhold til tredjemann,

dvs. at selskapet må fremtre som rettssubjekt overfor medkontrahenter og det er det ansvarlige selskapet som sådant som erverver rettigheter og pådrar forpliktelser

– Avgrenser ansvarlig selskap mot indre selskap og stille selskap, se selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav c og d. Et indre selskap er et selskap ”som ikke opptrer som et selskap overfor tredjemann”

7.4 ”Aksjeselskap”

• Legaldefinisjon i aksjeloven § 1-1 annet ledd:”[.. ] ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.”

• Tre vilkår:– Selskap, jfr. ovenfor punkt 7.2– Med begrenset deltakeransvar– Som ikke er særskilt unntatt ved lov

7.4 ”Aksjeselskap” (forts.)

• Selskap– Utgangspunkt: sel. § 1-2 (1) bokstav (a) jfr. § 1-1 (1)– Modifikasjon: unntak fra det alminnelige kravet om at et

selskap må ha to eller flere deltakere, jfr. asl. § § 3-1 annet ledd første punktum: ”Aksjekapitalen skal være fordelt på en eller flere aksjer”

– Modifikasjon: innskrenkende tolkning av virksomhetsbegrepet i særlige situasjoner

• Rt.1999 side 1147 ”Oslo Daminvesteringsselskap AS”: ”[…] det forhold at aksjeselskapets hovedformål er å inndrive et ervervet krav, [er] ikke til hinder for at selskapet har partsevne i saken”

• Startfaseselskaper / skuffeselskaper


• Begrenset deltakeransvar– Ingen av selskapsdeltakerne (aksjeeierne) har ubegrenset

ansvar for selskapsforpliktelsene– Aksjeeiernes ansvar overfor selskapskreditorene er

begrenset til det de har skutt inn i selskapet i form av betaling for aksjer

– Jfr. også asl. § 1-2 (1): ”Aksjeeierne hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser.”

– Dersom kreditor ikke får dekning i selskapsformuen kan han ikke kreve at aksjeeierne gjør ytterligere innskudd eller gå på aksjeeieren personlig


• Som ikke er særskilt unntatt ved lov – Unntak i aksjeloven, jfr. § 1-1 tredje ledd (se nærmere like

nedenfor)– Unntak i særlovgivningen

• Aktieselskapet vinmonopolet, jfr. lov 19. Juni1931 nr.18 § 3 tredje ledd

• Sparebanker, jfr. lov 24. Mai 1961 nr.1 § 1 fjerde ledd• Boligbyggelag, jfr. lov 6. Juni 2003 nr.38 § 1-1 annet

ledd


• Nærmere om asl. § 1-1 tredje ledd• Unntar visse selskaper fra definisjonen av

aksjeselskaper, og dermed aksjelovens virkeområde– Nr. 1 allmennaksjeselskaper– Nr.2 selskaper som ikke har økonomisk formål med

mindre selskapet i stiftelsesgrunnlaget er betegnet som aksjeselskap

– Nr. 3 samvirkeforetak


• Konsekvenser av at loven ”gjelder”, jfr. asl. § 1-1 første ledd:– Når selskapsdeltakerne ønsker å begrense ansvaret

overfor selskapskreditorene, så må de følge reglene i aksjeloven

– Det er altså etter norsk rett ikke mulig med en sammenslutning med begrenset deltakeransvar som ikke følger aksjelovens regler

7.5 Andre organisasjonsformer

• Forening – Sammenslutning – Aktiviteten drives ikke for medlemmenes regning og

risiko, bortsett fra at det gjerne betales en årlig kontingent. Det vil si at foreningen ikke har eiere

– Driver gjerne ikke-økonomisk virksomhet (for eksempel idrett) eller de driver økonomisk virksomhet som skal komme medlemmene til gode

– Ulovfestet – Selskap eller forening? Konkret vurdering. Momenter:

deltakernes rådighet over sammenslutningens formue, fri inn-/utmelding

7.5 Andre organisasjonsformer (forts.)

• Stiftelser– Ikke sammenslutning – Legaldefinisjon i stiftelsesloven § 2: Formuesverdi

(formuesmasse) som ved testament, gave, eller annen rettslig disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art

– Formuesverdien er stilt selvstendig til rådighet:• Stiftelsen har ikke eiere

– Har i motsetning til foreninger ikke medlemmer– To typer stiftelser: alminnelige og næringsdrivende

7.5 Andre organisasjonsformer (forts.)• Samvirkeforetak

– Lov om samvirkeforetak (samvirkelova) av 29. Juni 2007 nr. 81

– Definisjon i lovens § 1• Fastsetter virkeområdet til samvirkelova• Angir en felles betegnelse på hvilke sammenslutninger

som faller inn under loven– Definisjonen av samvirkeforetak inneholder fem elementer

som alle må være oppfylt: 1. Det må foreligge en sammenslutning2. Krav om økonomisk hovedformål3. Krav om samhandling mellom foretak og medlem4. Krav om fordeling av avkastning etter samhandling/bruk5. Begrenset deltakeransvar

7.6 Hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap?

• Hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap?– Hvordan er forholdet mellom selskapsdeltakerne på den

ene siden, og selskapskreditorene på den andre siden?

• I normaltilfellene vil dette være klart: kreditor yter lån til ”AS X”, entreprenøren inngår avtale med ”Eiendomlux ANS”– Kreditor vet hvilket ansvar selskapsdeltakerne har for

selskapsforpliktelsene

7.6 Hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap?(forts.)• Spørsmålet er hvilken heftelsesform som

gjelder når heftelsesformen ikke fremgår uttrykkelig

• Beror på en tolkning av rettsforholdet mellom selskapsdeltakerne på den ene siden og selskapskreditorene på den andre side

7.6 Hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap? (forts.)• Utgangspunkt for tolkningen er

selskapsavtalens regulering av ansvarsformen• Dersom det ikke er særlig grunnlag i

selskapsavtalen for at deltakerne har begrenset ansvaret for selskapsforpliktelsene, er hovedregelen i norsk rett at selskapet er et ansvarlig selskap– Dvs. at personer som i fellesskap driver økonomisk

virksomhet i utgangspunktet hefter fullt ut (ubegrenset og personlig) for forpliktelser knyttet til virksomheten

7.6 Hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap? (forts.)• Gjeldsbrevloven § 2 første ledd ”ein for alle og

alle for ein, om ikkje anna er sagt.”• Rt. 1983 side 1401 ”Tøttavangen”

”Tøttavangen Hotell, Bondeheim og Kaffistove”

Narvik Totalistlag, 50% Narvik Bondeungdomslag, 50%

selskapskreditorene

?

7.6 Hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap? (forts.)• Rt. 1983 side 1401 ”Tøttavangen”

– Spørsmål retten tar stilling til er om Narvik Bondeungdomslag som medeier av Tøttavangen hefter for sammenslutningens gjeld, eller om Tøttavangen er en sammenslutning med begrenset deltakeransvar

– Rettslig utgangspunkt: De som i fellesskap driver næringsvirksomhet, hefter fullt ut for forpliktelser virksomheten pådrar seg. Skal ansvaret være begrenset, må det påvises et særskilt grunnlag.

– Utgangspunkt for vurderingen: Tøttavangens vedtekter.• Ingen positiv bestemmelse om ansvarsforholdet

7.6 Hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap? (forts.)

– Utgangspunkt for vurderingen: Tøttavangens vedtekter• Ingen positiv bestemmelse om ansvarsforholdet• Organisasjonsform• Muligheter for å overdra eierandelen• Foretaksnavnet• Beskatningsmåten

– Konklusjon: Det kan ikke påvises et særskilt grunnlag for at deltakeransvaret er begrenset. Bondeungdomslaget er ansvarlig for Tøttavangens forpliktelser

8. Grunnleggende selskapsrettslige prinsipper

• Ansvarsformens betydning for utformingen av selskapsrettslige regler– Selskapsformen defineres etter deltakernes ansvar for

selskapsforpliktelsene– Ansvarsformens betydning for utformingen av reglene

8. Grunnleggende selskapsrettslige prinsipper (forts.)• Selskapsloven og aksjeloven inneholder regler

som grovt kan deles inn i tre grupper:– Forutberegnlighetsregler– Kjøreregler som skal bidra til å unngå og skape tvil og

tvist– Regler som skal ivareta 3.persons rettigheter, derunder

minoritetsrettigheter og ansatteinteresser

• Ulik lovregulering innenfor disse gruppene– Motstykke til ansvarsbegrensningen i AS er regulering av

forholdet til selskapskreditorene

8.2 Særlig om hensynene bak aksjeloven

• Reglene i aksjeloven skal ivareta hensynet til 3 hovedgrupper: 1) Selskapets eiere2) Selskapets kreditorer og andre kontraktsparter3) Selskapets ansatte

(4) Alminnelige samfunnsmessige hensyn? Typisk investorbeskyttelse)

8.2 Særlig om hensynene bak aksjeloven (forts.)

• Selskapets eiere– Flertallsprinsippet, jfr. asl. § 5-17 første ledd– Likhetsgrunnsetningen, jfr. asl. §§ 4-1, 5-21 og 6-28– Minoritetsvern

• Aksjerettslige regler som gir den enkelte aksjeeier eller en gruppe av aksjeeiere som representerer mindre enn 50 % av stemmene i selskapet, rettigheter i selskapsforholdet

– Regler som setter materielle skranker for hva generalforsamlingen eller selskapets ledelse kan beslutte

– Regler som setter krav til saksbehandlingen eller det flertall som er nødvendig for å anse et vedtak for å være truffet

– Regler som gir subjektive rettigheter til den enkelte aksjeeier eller til en gruppe av aksjeeiere.

– Spesielle reaksjonsmuligheter


• Selskapets kreditorer og andre kontraktsparter– Krav om minste aksjekapital, jfr. asl. § 2-1 (1)– Regler som sikrer at aksjekapitalen blir tilført selskapet,

jfr. kapittel 2– Regler som skal sikre at aksjekapitalen beholdes i

selskapet, jfr. for eksempel asl. kapittel 8 om utdelinger


• Selskapets ansatte– Asl. § 6-4 tredje ledd om styrerepresentasjon– Asl. § 6-35 om bedriftsforsamlingen

• Andre hensyn?

8.3 Selskapslovens og aksjelovens fravikelighet

• Selskapsloven– Sel. § 1-4

• Selskapsloven er i utgangspunktet preseptorisk• Unntak uttrykkelige regler om fravikelighet: Loven kan

fravikes i ”selskapsavtalen” (eks. § 2-4 tredje ledd) eller ved ”avtale”(eks. § 2-5 tredje ledd)

• Unntak kan følge av sammenhengen: konkret vurdering av den enkelte regel

8.3 Fravikelighet (forts.)

• Aksjeloven– Ingen alminnelig regel om fravikelighet– Lovbestemmelser om fravikelighet i vedtektsform (eks. §

4-19)– Ellers: fravikeligheten må vurderes konkret i forhold til

den enkelte regel• Tolkingsmomenter:

– Bestemmelsens formål – verneregel? – Dersom det er en verneregel, vil det i utgangspunktet

ikke kunne vedtektsfestes ordninger eller bestemmelser som reduserer den rett disse interessene har etter lovens regel

9. Selskapers rettssubjektivitet9.1 Aksjeselskaper • Aksjeselskaper er et eget rettssubjekt

– Rettssubjektiviteten er forutsatt i asl. § 2-20 første ledd

• Hva innbærer det at aksjeselskaper er et eget rettssubjekt?– Selskapet kan erverve rettigheter– Selskapet kan pådra seg plikter

-Selskapet er part i avtaler, og ikke aksjeeierne

- Skille mellom selskapsforpliktelser og aksjeeiernes særlige forpliktelser


• Selskapet er eier av eiendommene selskapet disponerer i virksomheten sin

• Selskapet har partsevne– Forvaltningsrettslige forhold– Prosessrettslige forhold (tvisteloven § 2-5)– Strafferettslige forhold


• Når inntrer status som juridisk person?– Når selskapet er stiftet etter asl. § 2-9, jfr. Rt. 1993 side

920 ”Bossplan””[det er ikke] tilstrekkelig holdepunkter for at selskapet er stiftet. Det må da legges til grunn at det ikke er noe selskap å åpne konkurs i.”

– Uttalelsen forutsetter at dersom selskapet hadde vært stiftet, ville det ha vært et selskap å åpne konkurs i, dvs. at selskapets status som selvstendig rettssubjekt inntrer ved stiftelsen

– Registrering i Foretaksregisteret er ikke et vilkår for selskapets rettssubjektivitet


• Foretaksregistreringen har betydning for selskapets rettsevne– (Rettsevne: det å kunne ha rettigheter og plikter)

• Asl. § 2-20: registreringens betydning for selskapets evne til å ha rettigheter og plikter (rettsevnen)– Før selskapet er registrert i Foretaksregisteret er selskapets

rettsevne sterkt begrenset, jfr. asl. § 2-20 første ledd– Registrering i Foretaksregisteret er skjæringstidspunktet for

når aksjeselskaper oppnår fullstendig rettsevne, jfr. asl. § 2-20 første ledd

– Formålet med reglene i § 2-20 er å gjennomtvinge registrering og gi stifterne et insitament for å registrere aksjeselskapet


• Nærmere om § 2-20– Hovedregel: Før registrering kan selskapet som sådant ikke

erverve rettigheter og pådra seg forpliktelser overfor tredjepersoner, jfr. § 2-20 første ledd

• Selskapet kan ikke få grunnbokshjemmel til faste eiendommer

• Selskapets erverv av løsøre kan ikke få rettsvern• Selskapets kan ikke binde seg ved gjensidig bebyrdende

kontrakter

– Unntak: Forpliktelser som følger av stiftelsesdokumentet eller lov, jfr. § 2-20 første ledd

• Krav på aksjeinnskudd• Skattekrav


• Gjelder det et unntak for gjensidig bebyrdende kontrakter?– Rt. 2006 side 26 ”Obela”

• Konkursbegjæring mot et uregistrert aksjeselskap• Grunnlag for begjæringen: Krav på skyldig lønn og

feriepenger, dvs. en gjensidig bebyrdende kontrakt

”Obela AS” Arbeidstaker

Krav på arbeidsinnsats

Krav på lønn og feriepenger


• ”Obela AS”– Et uregistrert selskap kan ikke pådra seg en

lønnsforpliktelse (Jfr. asl. § 2-20 første ledd”), og da kan det heller ikke åpnes konkurs på grunnlag av en slik forpliktelse

• Kjærmålsutvalget:– Ordlyden i § 2-20 første ledd: Et uregistrert selskap kan ikke

pådra seg en lønnsforpliktelse – Modifikasjon: snevert unntak for visse gjensidig bebyrdende

kontrakter• Eks: aksjeselskapet selger et produkt og mottar

forskuddsbetaling i henhold til kjøpekontrakten. Aksjeselskapet kan ikke beholde kjøpesummen og unnlate å levere salgsgjenstanden


• Avtaler med tredjemann som er inngått før registrering: asl. § 2-20 annet ledd første punktum– Hovedregel: De som har pådratt forpliktelsen er personlig

og solidarisk ansvarlige for forpliktelsen – Dvs. aksjeeierne er ikke som sådanne ansvarlige – Ved registrering av selskapet, overtar selskapet

forpliktelsen, jfr. § 2-20 annet ledd annet punktum


– Unntak: asl. § 2-20 annet ledd første punktum. ”Annet må anses som avtalt med kreditor”

• Dvs. krav om særlig avtale for å utelukke personlig ansvar

• Når foreligger slik særlig avtale?• Avtalen med tredjemann inngås med ”AS X under

stiftelse”• Er dette tilstrekkelig? Rt. 2003 side 566 ”XPO AS””XPO AS (under stiftelse)” leieavtale

utleier

Simon Yuen: ”den som har pådratt forpliktelsen”

Er Simon ”personlig ansvarlig” overfor utleier?, jfr. § 2-20 annet ledd, eller er ”annet avtalt”?


• Ved registrering overtar selskapet forpliktelsen, jfr. § 2-20 annet ledd annet punktum


• Medkontrahentens rett til å gå fra en avtale han har inngått med et uregistrert aksjeselskap, § 2-20 tredje ledd– Medkontrahentens rett til å gå fra en avtale beror som

hovedregel på om han hadde kjennskap til at selskapet var uregistrert da avtalen ble sluttet eller ikke

– Dersom medkontrahenten ikke visste at selskapet var uregistrert på avtaletidspunktet har han en ubetinget hevingsrett, jfr. § 2-20 tredje ledd annet punktum

• Rt. 1992 side 1430 ”Blandkjenn” – hevingsretten kan gjøres gjeldende også etter registrering.


– Dersom medkontrahenten visste at selskapet var uregistrert på avtaletidspunktet kan han som hovedregel ikke gå fra avtalen, jfr. § 2-20 tredje ledd første punktum

• Unntak: Selskapet registreres ikke innen fristen i § 2-18


• Opphør av status som juridisk person– Status som juridisk person opphører når selskapet ikke

lenger kan ha betydning som rettsforhold mellom aksjeeierne

– Aksjeselskapet kan ha slik betydning også etter at det er gjennomført avvikling, Rt. 1993 side 878

– Jfr. forutsetningsvis § 16-11– Selskapet har ikke lenger betydning som rettsforhold

mellom partene når:• Eiendelene er realisert• Utestående fordringer er inndrevet• Gjeld er dekket• Mulig overskudd er utdelt til aksjeeierne


• Identifikasjon mellom aksjeselskapet og aksjeeierne: – Hva vil det si at aksjeselskapet og aksjeeierne

identifiseres?• Selskap og aksjeeier sees under ett, slik at den

enes handlinger får betydning for den andres. Aksjeeiers rettsstilling vil således avhenge av selskapets og omvendt


• Hovedregel: Ikke identifikasjon• Identifikasjon mellom aksjeselskap og

aksjeeier krever særlig grunnlag• Tre grupper av tilfeller:1. Hensynet til den enkelte regels formål tilsier

identifikasjon– Forsikringseksempelet (FAL. § 13-8 om ”sikrede”)– Konkurrerende virksomheteksempelet


2. Det foreligger særlige grunner for identifikasjon– Rt. 1989 side 1198 ”Gardermoen Flyrestaurant”

AS Gardermoen FlyrestaurantLuftfartsdirektoratet

(utleier)

Leieavtale/ enerett til servering

Aksjeeiere:

Gunnar og Gudrun Bjerke

Særlige grunner (forhold)

Bråthen Safe

overdragelsesavtale


3. Spørsmål om gjennomskjæring av aksjeeiernes ansvarsbegrensning slik at aksjeeieren blir ilagt personlig ansvar for selskapets forpliktelser (ansvarsgjennombrudd)– Ansvarsgjennombrudd vil si at aksjeeieren anses som

skyldner for den aktuelle selskapsforpliktelsen ved siden av aksjeselskapet, slik at kreditorene kan gjøre sine selskapskrav gjeldende direkte mot aksjeeierne

– ”Lifting the corporate veil”


• Er det behov for en regel om ansvarsgjennombrudd i norsk rett?– Aksjeeierne kan bli ansvarlige for selskapets forpliktelser

på ulike grunnlag:– - Kontraktsrettslig grunnlag (eks garanti)– - Erstatningsansvar etter § 17-1 første ledd om ansvar for

tap som er voldt forsettlig eller uaktsomt – - Erstatningsansvar etter § 17-1 annet ledd om

medvirkeransvar- Identifikasjon mellom aksjeeier og tillitsmann e.l


• To spørsmål1. Har vi en alminnelig regel om

ansvarsgjennombrudd i norsk rett2. Vilkårene i en eventuell regel


• Rt. 1996 side 672 ”Kongeparken”

Park Holding AS

Kongeparken AS

100%

Per Aarnes

Per Edvardsen

100%

styremedlemmer

styremedlemmer

Kongeparken AS selskapsforpliktelser

Er Park Holding AS som 100% eier av Kongeparken AS ansvarlig for Kongeparken AS sine selskapsforpliktelser?


• Høyesterett tar ikke stilling til om det finnes en regel om ansvarsgjennombrudd i norsk rett

• Under forutsetning av at en slik regel finnes er vilkårene:

1. Det må fremtre som utilbørlig overfor selskapskreditorene å opprettholde ansvarsbegrensningen

2. Det har vært en sammenblanding mellom selskapene som medfører at selve det formelle selskapsforholdet ikke fortjener vern


• Kongeparken:• Oppdeling i drift/eierselskap - nei• Morselskapet har full kontroll – nei• Økonomisk ubalanse mellom selskapene - nei• underkapitalisert - nei


• Kongeparken ble behandlet som et eget rettssubjekt inntil siste måneden før konkursen– Ikke felles regnskaper– Inntekter / utgifter ble ført på ”riktig” sted– Formelle forhold ok

• Konklusjon: det skal mye til utilbørlighetsvilkåret er oppfylt


• Rt. 1996 side 742 ”Minnor”

Aker ASAElkem ASA

Minnor ASStyremedlemmen er ansatte i Elkem og Aker

Saksøker rettet krav mot:-Minnor as

- Styremedlemmene-Eierne av Minnor


• Overfor eierne av Minnor AS (Elkem og Aker) ble det gjort gjeldende tre ansvarsgrunnlag:

1. Arbeidsgiveransvar• Elkem/Aker ansvarlige som arbeidsgivere for

styremedlemmene i Minnor AS: skadeserstningsloven § 2-1. Arbeidsgiver ansvar for feil som arbeidstaker gjør i styreverv som de er satt inn av arbeidsgiveren i dennes interesser?

• Høyeste rett avviser skl. § 2-1 som hjemmel for arbeidsgiveransvar. Ordlyden i § 2-1 tredje ledd endret i etterkant av avgjørelsen: I dag fremgår det uttrykkelig at bestemmelsen ikke gjelder styreverv


2. Organansvar• Identifikasjon mellom Elkem/Aker og styremedlemmene?• Høyesterett avviser slik identifikasjon


3. Ansvarsgjennombrudd • Høyesterett tar ikke stilling til om det finnes en ulovfestet

regel om ansvarsgjennombrudd i norsk rett• Gjentar vilkårene fra ”Kongeparken”: Utilbørlighet og

sammenblanding• Vilkårene ikke oppfylt i dette tilfellet:

– Legitimt å ta risiko– Legitimt at morselskapet har full kontroll over datterselskapet– Ingen underfinansiering– Ingen utilbørlig sammenblanding. Formelt og reelt skille mellom

morselskap og datterselskap


• Ansvarsgjennombrudd - oppsummering av rettstilstanden:– Kongeparken/Minnor: Tar ikke stilling til om det finnes en

ulovfestet regel om ansvarsgjennombrudd i norsk rett– Dersom slik regel finnes: To vilkår – utilbørlighet og

sammenblanding– Praksis viser at det skal svært mye til før vilkårene er

oppfylt


• Ot.prp.nr. 55 (2005-2006):– Spørsmål om ansvarsgjennombrudd bør løses i praksis– Spørsmålet om ansvarsgjennombrudd må ”vurderes i lys

av de konkrete omstendighetene i det aktuelle tilfellet”– Tilfeller for det er særlig aktuelt med

ansvarsgjennombrudd:• Miljøskader • Skader på tredjeperson• Helseskader på ansatte


– Selskapets kontraktsparter (frivillige kreditorer). • Krav om særlige omstendigheter som ”tilsier at

medkontrahenten nærmest er ført bak lyset”.• Momenter:

– Underfinansiering– Markant overstyring

9.2 Ansvarlig selskap

• Sel. § 2-1 første ledd– ”Ansvarlig selskap og kommandittselskap kan ha

rettigheter, forpliktelser og partstilling overfor domstol og andre myndigheter”

• […] kan ha rettigheter og forpliktelser”– Selskapet kan som sådant opptre som part i ethvert

avtaleforhold på formuerettens område– Eks ”Eiendomlux ANS” er oppgitt som lånetaker i avtalen

med banken– Betydning for rådigheten over

selskapsrettighetene/eiendeler

9.2 Ansvarlig selskap (forts.)

• ”[…] partstilling overfor domstol og andre myndigheter”– Generell partsevne i offentligrettslige sammenhenger– ”[…] andre myndigheter: Selskapet kan for eksempel

opptre som part i forvaltningssaker etter forvaltningsloven


• Spørsmål om identifikasjon mellom selskap og deltaker– Identifikasjon i spesiallovgivningen:

• Skatteloven § 2-2 annet ledd bokstav a: Det ansvarlige selskapet er ikke eget skattesubjekt

• Ferieloven § 2 første ledd • Tvangsl. § 4-10 første ledd • Foreldelsesloven § 25 nr. 1 gjelder ikke, dvs. foreldelse

i ansvarlig selskapsforhold vurderes under ett for selskap og deltaker

– Rt. 1997 side 1202


• Identifikasjon på ulovfestet grunnlag– Betydningen av identifikasjonsspørsmålet i ansvarlig

selskap– Rt. 1987 side 1246 ”Brøtan og Co”: Høyesterett unnlater å

behandle det ansvarlige selskapet som et eget rettssubjekt i forhold til strl. § 276 jfr § 275

10. Kreditorenes stilling i ansvarlig selskap og aksjeselskap: Selskapsdeltakernes ansvar for selskapsforpliktelser

• Problemstilling:– Hvilket ansvar har selskapsdeltakerne overfor kreditorer

for forpliktelser som måtte oppstå i forbindelse med selskapet

– Betydning for selskapskreditorene– Betydning for deltakerne

10.1 Ansvarlig selskap

• Selskapsforpliktelser og særforpliktelser– sel. § 2-1 første ledd første punktum: ansvarlig selskap er

et eget ansvarssubjekt. De forpliktelser selskapet som sådant hefter for, er selskapsforpliktelsene, og kreditorene for disse forpliktelsene er selskapskreditorene

– den enkelte deltaker er også ansvarlig for sine særlige forpliktelser, såkalte særforpliktelser eller individualforpliktelser


• Selskapskreditors stilling overfor selskapet • Hvordan kan selskapskreditoren få dekket

kravet mot selskapet?• Hvem som er ansvarssubjekt for

selskapsforpliktelsene i ansvarlig selskap – Hvem kan kreditor rette kravet sitt mot?


– Selskapet som sådant og deltakerne personlig er samskyldnere (fellesheftelse) for selskapsforpliktelsene. Det er altså flere debitorer for selskapsforpliktelsene: selskapet og selskapsdeltakerne

– Til tross for at selskapet og deltakerne er samskyldnere behandles de som én skyldner i enkelte sammenhenger. De viktigste identifikasjonsreglene er:

• Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-10 første ledd • Foreldelsesreglene, jfr. Rt. 1997 side 1202


• Selskapskreditors forfølgning mot den enkelte selskapsdeltaker: Den lovbestemte hovedregel om solidaransvar– Sel. § 2-4 første ledd er hovedregelen om

selskapsdeltakernes ansvar for selskapsforpliktelsene – Regulerer forholdet mellom på den ene siden

selskapskreditorene, og på den andre siden selskapsdeltakerne

– Regulerer hvordan kreditoren kan gå frem når han vil ha oppgjør for selskapsforpliktelsen


• Hovedregelen om ansvarsform er i henhold til § 2-4 første ledd første punktum at selskapsdeltakerne ”svarer en for alle, og alle for en for selskapsforpliktelser – lovfester solidaransvar for selskapsforpliktelser – Gbl. § 2 første ledd


• Nærmere om solidaransvaret– At deltakerne er solidarisk ansvarlige innebærer to ting:

• Samtlige selskapsdeltakere er fullt ut ansvarlige for hele gjelden

• Selskapets eller en deltakers oppfyllelse frigjør samtidig de øvrige deltakerne i samme utstrekning som betaleren

• Sel. § 2-4 første ledd annet punktum:Hovedregelen om solidaransvar også gjelder for en deltaker som trer inn i selskapet etter at selskapet er stiftet


• Sel. § 2-4 annet ledd: I hvilken rekkefølge må selskapskreditoren inndrive kravet? – Hovedregel: Kreditor må forsøke å inndrive

selskapsforpliktelsen fra selskapet før han kan rette kravet mot selskapsdeltakerne

– selskapskreditoren kan holde seg til deltakerne dersom selskapet ikke har betalt innen 14 dager etter at kreditor har rettet et påkrav mot selskapet

– deltakerne har et beneficium i forhold til selskapet – to unntak i sel. § 2-4 annet ledd annet punktum:

• det er åpenbart at selskapet ikke kan betale • dersom selskapet ikke kan finnes


• Fravikelse av det lovbestemte deltakeransvaret – sel. § 2-4 tredje ledd første punktum: paragrafens første

og annet ledd kan fravikes i selskapsavtalen – En fravikelse av den lovbestemte ansvarsformen i

selskapsavtalen kan ikke uten videre gjøres gjeldende mot tredjemann:

• sel. § 2-4 tredje ledd - avtalen må som hovedregel registreres i Foretaksregisteret for å få virkning overfor tredjemann

• unntak dersom tredjemann kjente eller burde kjenne til at den lovbestemte ansvarsformen er fraveket


• Etter at avtalen om avvikende ansvarsform er registrert i Foretaksregisteret har den virkning overfor tredjemann uavhengig om denne kjente til avtalen eller ikke, jfr. fregl. § 10-1 / sel. § 2-4 tredje ledd annet punktum


• Innfriende deltakers regress – Forholdet innad mellom selskapsdeltakerne

• Sel. § 2-5 – § 2-5 første ledd hjemler regress for en deltaker som har

oppfylt en selskapsforpliktelse overfor selskapet – Annet ledd gjelder regressen overfor de øvrige deltakerne – Tredje ledd: Fravikelighet. Reglene kan fravikes ved

alminnelig avtale mellom selskapsdeltakerne


• Kan en deltaker motregne med selskapets fordring?

10.2 Aksjeselskap

• Asl. § 1-2 første ledd slår fast at aksjeeierne ikke hefter overfor kreditor for selskapets forpliktelse

• aksjeselskapet er eneskyldner for selskapsforpliktelsene

• Bestemmelsen i asl. § 1-2 første ledd innebærer at den begrensning av aksjeeiernes ansvar som følger av stiftelsesgrunnlaget også er gjeldende overfor den enkelte selskapskreditor

11. Finansiering av virksomheten (derunder kapitalinnskudd)

12. Stiftelse av ansvarlig selskap og aksjeselskap12.1 Ansvarlig selskap

• Sel. § 2-3 om selskapsavtalen– Obligatorisk krav om skriftlig selskapsavtale– Selskapsavtalen er stiftelsesgrunnlaget– Det ansvarlige selskapet er et kontraktsforhold


• Stiftelsestidspunkt– Når samtlige deltakere har undertegnet selskapsavtalen,

jfr. § 2-3 første ledd

• Minstekrav til innholdet i selskapsavtalen, § 2-3 annet ledd– selskapets foretaksnavn (sml. fregl. § 3-4 første ledd jfr. §

3-3 første ledd nr. 1) • Foretaksnavneloven § 2-2 annet ledd : ANS/DA

- Navn og bosted for samtlige deltakere unntatt stille deltaker (sml. frel. § 3-4 første ledd annet punktum nr. 1)


– Selskapets formål (sml. fregl. § 3-4 første ledd jfr. § 3-3 første ledd nr. 3)

– Den kommune der selskapet skal ha sitt hovedkontor (sml. fregl. § 3-4 første ledd jfr. § 3-3 første ledd nr. 4)

– Hvorvidt deltakerne skal gjøre innskudd, og i tilfelle den verdi innskutte eiendeler har

• Formålet med regelen i § 2-3 er å sikre klare og fullstendige selskapsavtaler

• Betydningen av at selskapsdeltakerne ikke inngår skriftlig selskapsavtale etter reglene i § 2-3 – Selskapet avvises fra registrering i Foretaksregisteret– Betydning for forholdet til tredjemann


• Tolking og utfylling av selskapsavtalen:– Utgangspunkt: Alminnelige avtalerettslige prinsipper– Selskapsloven og ulovfestet selskapsrett er bakgrunnsrett

• Når skal selskapsloven trekkes inn og supplere selskapsavtalen?

• Eks om uttreden og forholdet til sel. § 2-32

• Rimelighetssensur av selskapsavtalen– Enhver avtale om selskapsforholdet kan ”være

gjenstand for domstolenes fortolkning og for alminnelige formuerettslige ugyldighetsregler” (jfr. forarbeidene)

– Avtaleloven § 36


• Rt. 1996 side 1463 ”Labogas KS”– Selskapsvedtektene inneholdt en uttrykkelig bestemmelse

som utelukket deltakernes rett til å tre ut av selskapet (sel. § 2-32 femte ledd jfr. annet ledd)

– De ankende parter (selskapsdeltakere) gjorde gjeldende at dette punktet i vedtektene måtte settes til side i medhold av avtl. § 36

– Obiter dictum: ”Det må generelt legges til grunn av avtaleloven § 36 kan brukes som grunnlag for å modifisere eller sette til side urimelige bestemmelser i selskapsavtaler.[…] Dette kan tilsi at det vises tilbakeholdenhet med å bruke avtaleloven § 36 på forholdet”


• Motstrid mellom selskapsavtalen og andre avtaler mellom deltakerne– Løses etter alminnelige avtalerettslige regler og prinsipper– Partene står fritt til å avtale hva som skal gjelde dersom

det er motstrid mellom ulike avtaler– Alminnelige vedtakelsesregler - de involverte parter må

ha akseptert en motstridsbestemmelse i det enkelte tilfellet


• Ugyldig inngåelse av stiftelsesavtale– Kan en deltaker gå fra en avtale om å stifte et selskap på

grunnlag av ugyldighet?– Alminnelige avtalerettslige ugyldighetsregler – Hva skal til for at det ansvarlige selskapet anses for å

være i ond tro?• Ond tro hos en deltaker smitter over på selskapet

– Hva skal til for at en selskapsdeltaker kan heve en selskapsavtale

• Forholdet mellom hevingsreglene og selskapslovens regler om uttreden/utelukkelse


• Selskapsregistreringens betydning for ugyldighetsinnsigelsen– Ingen lovbestemt regel om tap av ugyldighetsinnsigelsen

ved registrering i Foretaksregisteret (motsatt aksjeselskaper, jfr. asl. § 2-10)

– Ugyldighetsinnsigelsen bør gjøres gjeldende uten unødig opphold, jfr. sen ulovfestede lojalitetsplikten som gjelder mellom deltakerne i selskapsforhold

– Skal et ugyldig stiftet og registrert ansvarlig selskap avvikles etter reglene i selskapsloven?


• Innskudd – Ingen lovbestemt plikt til å gjøre innskudd i det ansvarlige

selskapet som et ledd i stiftelsesprosessen – Sel. § 2-6 første ledd: innskudd krever særlig hjemmel i

avtale eller lov – Motsatt i aksjeselskaper, jfr. asl. § 2-3 første ledd nr. 3 og

§ 1-2 annet ledd– Sammenhengen mellom frihet med hensyn til innskudd og

fraværet av regler om bundet egenkapital– Avtale om innskudd: ingen begrensninger med hensyn til

hvilken type objekter som kan brukes som innskudd– Mislighold av innskuddsforpliktelse: alminnelige

kontraktsrettslige regler om mislighold


• Registrering • Fregl. § 2-1 første ledd nr.3: Ansvarlig selskap

skal registres i Foretaksregisteret (”andre næringsdrivende selskaper”)

• Registreringsprosessen reguleres av foretaksregisterloven

• Hvilke opplysninger skal registreres?– Fregl § 3-4 første ledd første punktum jfr § 3-3 nr. 1,2,3,4,9

og 10, og § 3-4 annet ledd

• Registreringsfristen, fregl. § 4-1 første ledd første punktum


• Den enkelte deltaker er som hovedregel ansvarlig for at selskapet meldes til Foretaksregisteret, jfr. fregl. § 4-2 første ledd nr.2

• Registreringens betydning– Ingen betydning for selskapets rettsevne

– Fregl. § 10-1 om legitimasjonsvirkninger (registreringens betydning for tredjemanns gode tro)

– Første ledd: tredjemann anses for å være i god tro mht det som er registrert i Foretaksregisteret

• For eksempel begrensninger i signaturretten


– Fregl. § 10-1 annet ledd• Meldepliktige forhold som ikke er meldt kan som

hovedregel ikke gjøres gjeldende overfor tredjemann• Eks skifte av styremedlemmer, uttreden av deltaker• Unntak tredjemann kjente eller burde kjenne til

forholdet

12.2 Stiftelse av aksjeselskap

13.Vedtekter/aksjonæravtaler

14. Organisasjon og representasjon i ansvarlig selskap og aksjeselskap

15. Utdelinger – reglene om deltakernes rett til selskapsformuen i ansvarlig selskap og aksjeselskap

1. forelesningenes formål

Documents