addos)PIo!bJ!E

LI

1h_E?1ÏÏ‘

\

-

•.4 I..,

-

Leder

Snakk mye, gjør lite

Giftforslag stoppet i tolvte timeDin elektronikkkunne ha blitt dobbelt så giftig. Menflammehem merforslaget ble stoppetpå målstreken. 4

Tunnel til besværEiganesturmelenved Stavanger munner ut i et rikt kulturlandskap, somskal omdannes tilmotorvei. 6

Til rettssak forå slippe miljø-informasjonNaturvern-forbundet og Klage-nemnda stevnes. 2

96 prosent enigemed IPCCUenigheten blantklimaforskere erliten. Og de er ikkeimponert overRegjeringen. 10

Solfanger girvarmt vannSe varmtvannstanken som fungererder det er sol. 15

Hogger unik skogGampedalen i Buskerud ble hogd ivår. Mange artsrikeskoger får smakeøksa. 16

KulturIandskapsoyaStore Marøy gjenoppstår i fordumsprakt, etter storfrivillig innsats, Iår blir øya ved Stavanger brukt somintegreringstiltak.20

UtryddelsenfortsetterIngen store avklaringer på biod iversitets-toppmøte iBonn i Tyskland. 25

Slik stopper dutapet av arter,Solheim!Les ekspertenes rådtil miljø- og utviklingsministeren. 24

Observere,rapportere,registrereArtsobservasjoner.no er allerede enhit. Meld fra omartene du finner, duogså! 34

FASTE SIDERI korthet 9

Fotokonkurranse 26

Nytt fra Naturvernforbundet 33

Miljøagentene 36

Forside: Lappugle,truet art. Foto: AnnaYu/Istockphoto.com

Iflere utgaver på rad har Natur & miljø lemarker, i artsrik og produktiv skog, for størst (Finnmark). Truede fiskearter fiskessatt fokus på det norske skogvernet, å kunne komme i nærheten av å oppfylle fortsatt. Flere viktige sjøfuglarter sliter,eller snarere mangelen på det. Norge målsetningen om å stoppe tapet av arter, både på grunn av matmangel og miljøgifhar vernet i prosent av vårt areal, Norges offisielle målsetning er fortsatt å ter.

men store deler av dette er lavproduktiv stoppe artstapet innen 2010. Den malset- Skal Norge stanse artstapet, ma det gjøhøyfjellsnatur. Ikke noe galt med det, Nor- ningen er det vel ingen som tror pa lenger. res et krafttak i skogområder, strandsonerges høyfjell inneholder unike naturtyper Norge har ennå ikke en eneste nasjonal- og andre høyproduktive naturområder. Viog fantastiske landskap som bør vernes park som er opprettet for å bevare kyst- viser stadig at vi er villige til å ta et kraft-for ettertiden. Men i flere år har miljøver- natur. Både Jostedalsbreen, Folgefonna og tak for bevaring av natur i utlandet, blantn”re og mange miljøpolitikere vært enige Seiland ligger nær kyst eller fjord, men er annet med den prisverdige lovnaden omL1 at det er nødvendig med en dreining alle primært opprettet for å ta vare på fjell 3 milliarder kroner årlig til vern av regn-mot vern av mer høyproduktive områder og is. Nå er mange smålokaliteter ved kyst skog, men gjør dessverre mindre hjemme.som skog, strandsoner og fjordområder. og fjord vernet, men de sammenheng- På den måten blir resultatet av artsdebat

Her svikter det. Bare 1,4 prosent av ende områdene mangler ofte. Resultatet ten et speilbilde av klimadebatten: SnakkNorges produktive skogareal er vernet, blir ofte små, fragmenterte verneområder mye, gjør lite.Trillemarka, som har vært en gjenganger uten en mer helhetlig betydning.i mediene det siste året, er et stort vernea- Også under vann gjøres det for lite.real i norsk målestokk, men hjelper lite Tareskogen dør fortsatt. Sjofisket etter riS’c OSpå statistikken. Vi trenger 25 nye Tril- laks begrenses, men ikke der fangstene er Kristian S. Aas

Fremtidige generasjoner vilnok heller ha intakt natur enn ennøyaktig beskrivelse av hvordandenforsvant.

PotL’so 1rnuc 25

Natur&miljoUtgiver: Norges NaturvernforbundBoks 342 Sentrum, 0101 Oslo, Norge.Besoksadresse: Grensen 9b, Oslo.Tif: 23 109610.E-post: redaksjonentsnaturvern.noTelefaks: 23109611.

ikgiro: 7874.05.56028

‘. Jaktor: Kristian Skjellum Aaskatinaturvern. no

Journalister: Tor Bjarne Christensentbcenaturvern. no

Martin Ødegaardmo5)naturv&rn. no

Annonser: MediaTeam,tlf 22 096920

Designhlay-out:Film & Form, Ketill Berger

Sats og trykk: GRØSETTM

AbonnementInstitusjoner: kr. 360,-Enkeltpersoner kr. 240,-Bestilles hosNatu rvernforbundetsmedlemsservice,Postboks 342 Sentrum,0101 Oslo, NorgeTif: 23109610Telefaks: 23 10 96 11medlregieinaturvern.no

• Naturvernforbundet innestar ikkefor miljovennligheten til de bedrifter,tjenester eller produkter som detannonseres for i Natur & miljø.

Natur & miljø er tilsluttetFagpressens Redaktørplakat

Bra for miljøet - bra for degfagpressen

NATUR & MILJØ 2.08 3

Det var nære på. Hadde ikkeforslaget til ny standard forflammehemming av elektronikk blitt nedstemt i vår,hadde mengden giftige flammehemmere i produkteneøkt dramatisk. Se hvordankjemikalieindustrien forsøkerå få gjennom krav om bruk avunødvendige giftstoffer.

Mai 2008: Det gikk bra. iS av 3i land harnettopp sagt nei til å gjøre det obligatorisk med flammehemmere i plasten somomgir nær sagt all forbrukerelektronikk.Ifølge den amerikanske organisasjonenInitiative for Green Science Sc Policy(IGSF) har verden blitt reddet fra spredning av flere hundre tusen tonn giftigekjemikalier.

— Hadde standardene blitt vedtatt, villedet doblet bruken av flammehemmere ielektroniske produkter. Dette er en storseier, sier Jerker Ligthart i den svenskeorganisasjonen Chemsec til Natur &miljø.

Svensk undersøkelse skalert opp

1994: I Sverige gjøres det en undersøkelsepå hvor mange branner som starter i tv-er.En dyhdeundersøkelse i Stockholms-for

staden Vållingby tyder på at branner somstarter i tv-er er svært vanlige. Drøftingenei undersøkelsen sannsynliggjør at for hver100. brann som starter inne i en ty, er det6 tv-branner som startes av en eksternkilde som antenner ty en.

Resultatene fra undersøkelsen skaleresopp, og blir brukt for å forutsi antallet isbranner i Europa som helhet i en artikkeli bladet Fire andMaterialsi 2000. Artikkelen er ikke akkurat et glanseksempel pauavhengig forskning: Den ene forfatterenarbeider for kjemikaliefirmaet Albemarle,som blant annet selger giftige flammehemmere. Den andre har vært leder for enforskningskomité i National AssociationofState Fire Marshals i USA, en organisasjon som mottar store donasjoner frakjemikalieindustrien for å promotereflammehemming.

I tillegg viser det seg at den svenskeundersøkelsen led av en statistisk svikt:Slike branner hadde en tilfeldig toppakkurat i Vållingby mens undersøkelsenpagikk. Andre steder var forekomsten avslike branner betydelig lavere.

Brukt til å lage standard

Artikkelen var en av inspirasjonskildeneda International Electrotechnical Commission (IEC) skulle utforme en ny standard om flammehemming av elektronikk.De fleste punktene i forslaget var ukontroversielle, men et nytt punkt 7 foreslo etkrav om å flammehemme det ytre skallet

av all forbrukerelektronikk på en slikmåte at man skulle kunne holde et stearinlys bort til skallet i tre minutter uten atapparatet tar fyr.

— Skal man oppnå «stearinlyssikkerhet» finnes det bare to måter å gjøredet pa. Enten må all elektronikk lages imetall, noe som ikke er særlig sannsynlig.Eller det må tilsettes langt mer flammehemmende midler til plasten som omslutter produktene enn det gjøres i dag. DekaBDE er den billigste flammehemmeren pamarkedet, og de alternative produktene,for eksempel TBBPA. er også miljøskadelige. En slik standard ville ha ført til myestørre skade enn de brannene man eventuelt vil forhindre, sier Ligthart.

Beslutningsprosessene i IEC er unntatt

offentlighet. Standarden kunne dermedha blitt vedtatt uten at noen hadde visstnoe før etter vedtaket. Men den amerikanske organisasjonen IGSP fikk nyss omforslaget, og produserte en gjennomarbeidet kommentar der de gikk gjennom helesaken. De fikk med seg 71 miljøorganisa•sjoner og 119 vitenskapsfolk til å signerekommentaren, og startet en verdensom-spennende kampanje for å stoppe planeneom flammehemming. Kampanjen lyktesi slutten av april, da ‘8 av 31 land i denvitenskapelige komiteen i IEC stemtemot den nye standarden. Nå blir tekstentrolig revidert, og standarden lagt ut forny avstemning uten punktet om flammehemming av ytterskall.

Norge var representert i komiteen da

— Vi måtte foreta en avveining mellombrannsikkerhet og miljø. Komiteen bleenige om at flammehemming av elektroniske apparater skal ta seg av den tennkilden apparatet potensielt kan være, ogikke sikre mot ytre påvirkning fra talglyseller telys, sa Trondvold etter at den norske komiteen hadde bestemt seg.

— Innspill fra miljøorganisasjoner varavgjørende for å hjelpe oss a få enighetom at den foreslåtte standarden ikke varrettferdiggjort, sier Trondvold til BellonaWeh.

— Dette er en stor seier, sierJerker Ligthart i den svenskeorganisasjonen Chemsec.

Flammehemmere i motvindFlammehemmerindustrien er i trøbbel. i.april i år forbød Norge stoffet den billigsteog mest brukte bromerte flammehemmeren, deka-BDE. De andre stoffene iflammehemmergrupen PBDE var alleredeforbudt. Samme dag besluttet EF-domstolen at deka-BDE skulle forbys i el-artiklerinnen EU. Opprinnelig var deka-BDE tillatt etter press fra industrien. Danmark ogEU-parlamentet gikk til sak mot EU-kommisjonen, fordi de mente det var bevist atdeka-BDE var like farlig som andre stoffersom ble forbudt. De vant fram.

Det er bare i EU og i Norge, samt i nidelstater i USA, at bruk av PBDE-flammehemmere er regulert. For resten avverdensmarkedet er dette flammehemmerne som sannsynligvis ville ha blittbrukt. Stoffene er giftige, og akkumuleresi næringskjeden. De finnes igjen i storemengder i naturen, spesielt i Arktis ogi dyr øverst på næringskjeden. Stoffenekan spres over lange avstander, og ersvært persistente. Det betyr at de holderseg lenge i dyr og planter, og at mengdenstadig øker. De er funnet igjen i morsmelkved flere undersøkelser, og ble påvist i blodet til gravide kvinner i Bodø i både zoo,2006 og 2007.

— Global, persistent miljøgiftAndre flammehemmere som kunne hablitt brukt i ytterskallet til elektronikker TBB1A og l-IBCDD. Disse er også mistenkt å være miljø- og helseskadelige, ogdet foregår mye forskning for a kartleggekonsekvensene av å spre disse stoffene inaturen. l-IBCDD er svært giftig for vann-levende organismer. En ny rapport fraNordisk ministerråd sannsynliggjør atHBCDD er farligere enn tidligere antatt,og bør behandles som en global, persistentmiljøgift, på linje med for eksempel PCB.

Bruken av flammehemmere øktekraftig på slutten av 1990-tallet, med femganger høyere bruk i i999 enn i 1995. Enny standard ville ha ført til en dobling avbruken i el-produkter, som allerede i dager hovedkilden til spredning av flammehemmere.

— Det finnes ingen statistikk som beviser behovet for å beskytte elektroniskeprodukter mot å bli antent av stearinlys.Både miljøet og folkehelsa ville ha blittskadelidende, sier Marius Dalen i Bellona.

• Av Kristian 5. Aas

[flflLjM uau

LIM [‘ERSONAL5 HOPPER

‘til PEEISON.A[C)

STOPPETKRAV

GIFTi elektronikk

-

-t

fl

______

à

avstemningen skjedde. Norsk elektroteknisk komitc (NEK) representerer Norge.Tore Trondvold er bade administrerendedirektør i NEK og leder for NEKs miljøkomité.

4 NATUR & MILJØ 208 NATUR & MILJØ 2.08 5

Dette kulturlandskapet ved Stokkavatnet i Stavanger kan bli bygd ned av en ny motorvei forbi byen.

Fikk medhold etter loven— ble saksokt tilbake

Debatten går om utbyggingav E39 i Stavanger. Transport-

har kommet med et forslaghan mener har gyldighet ihele landet.

Utbyggingen av E 9 gjennom Stavangerser ut til å bli dyrere enn først antatt. I tillegg vil et verdifullt kulturlandskapsomrädc bli rasert ved Stokkavatnet. Transportplanlegger Hans Magnar Lien harskissert et forslag hvor E39 går lenger utfra Stavanger sentrum. Han mener detteforslaget vil ha en rekke positive effekter.

— Jeg mener man bør vurdere om Eiganestunnelen er den rette traseen for nystamvei gjennom Stavanger, sier han.

Må vn til buss og bane

Problemet gjelder at man bygger ut E39samtidig som man ønsker bybane. Lienmener at en motorveiutvidelse vil kommei konkurranse med hyhanen, og at manikke kan regne med å få begge deler.

På korte reiseavstander er man nødttil å lykkes med å vn reisemiddelfordelingen i retning av at flere går, sykler og tarkollektivtransport, sier Lien.

Nasjonalt anliggende

— Jeg mener dette forslaget har en generalitet i seg, og derfor hør være et nasjonaltanliggende. Vi vil aldri kunne klare å vnreisemiddelfordelingen i mer miljøvennlig retning, hvis vi alltid sier at vi vil habegge deler, sier Lien. Han mener byggingav store stamveiprosjekter kommer idirekte konkurranse med kollektivtilbudet.

— Kollektivtrafikkens styrke liggeri hvor mange som benytter den. Storeveiprosjekter vil komme i direkte konkurranse med kollektivtrafikk. Poenget er atuansett hva slags veikapasitet man harinn mot et sentralt byområde, kommerdet alltid til å fylles opp.

Både Naturvernforhundet og en heho

eraksjon på Tasta utenfor Stavanger, somkan bli rammet av veiutbyggingen, haruttalt seg om prosjektet. Begge parterpeker på at en utbygging vil føre til omfattende naturinngrep.

Henning Stokke er eier av en gård påTasta, og har drevet med aktiv skjøtselgjennom slått og heiting og fått fram detgamle kulturlandskapet. Han har ryddetfram steingjerder og tatt vare på en salamanderdam, hvor man har funnet rødlistearten liten salamander. Mye av arbeidethan har gjort kan være forgjeves dersommotorveien forbi Tasta, tilførselsveien tilEiganestunnelen, blir bygd. Naturvernforbundet skriver i sin høringsuttalelse frajanuar i år at de frykter at en utvidelse avE39 gjennom Tasta i hovedsak vil føre tiløkt kapasitet for personbiltrafikk. Dettemener de er et feilgrep i forhold til økt satsning på kollektivtransport, og at dette påsikt kan hindre utbygging av hybanetrasitil Tasta. Naturvernforhundet i Rogalandmener at hevaring av biologisk mangfoldog kulturlandskap må være det overordnede målet.

• Av Martin Ødegaard

Et krav fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)om miljøinformasjon fraskogeier Løvenskiold førte tilslutt til søksmål mot staten.

I rundt tre år har NOA arbeidet med å få utinformasjon fra Løvenskiold, en av Norgesstørste skogeiere, om skogeidndommene iOslomarka.

— Dette er skoger som Naturvernforbundet anser som verdifulle og biologiskviktige, sier Gjermund Andersen, leder i‘turvernforbundets skogutvalg og dagg leder i NOA.

ønsket kart

Naturvernforbundet har lenge kjempetfor å få kartfestet informasjon om hvorden biologisk viktige gammelskogen finnes på eiendommen til skogeier CarI OttoLøvenskiold. De ønsket også å vite hvilkedeler av skogen som er gitt noen form forsikring. De klaget saken inn i henhold tilmiljøinformasjonsloven, og fikk i sluttenav februar medhold, som sa at Løvenskiold måtte oppgi denne informasjonen.

Etter at Andersen og NOA vant fram medkravet sitt, og fikk medhold på de flestepunktene, skulle NOA få tilgang til detalj-kart over store deler av skogen. De skulleogså få tilgang til hvilke områder Løvenskiold selv har vernet. Men da fristen for å gi

formasjonen gikk ut, hadde Løvenskioldennå ikke etterkommet kravene fra Klagenemda for miljøinformasjon.

ForretningshemmeligheterSkogsjef Rolf Hatlinghus hos Løvenskiold sa til Aftenposten tidligere i år at demener nemnda er på kollisjonskurs meden tidligere avgjørelse. De vil få sakenavklart rettslig. Han sier videre at de frykter både misbruk og en urimelig stor jobbhvis hvem som helst skal kunne kreveslik detaljinformasjon.

— Vi er overrasket over at nemndabryter med en tidligere avgjørelse ogdefinerer alle skoglige data som miljøinformasjon. Det vil si at hvem som helstkan be om å få tegnet kart med akkuratden informasjonen om skogen de måtteønske, sier I Iatlinghus, som mener dettekan være i strid med andre lovverk.

Selv om NOA hadde fått rettslig med-

hold på at de hadde krav på dokumentene,kom det midt i april et brev fra advokat-firmaet Steenstrup Stordrange. De haddesendt inn stevning mot NOA på vegne avLøvenskiold. Advokatfirmaet hevder i sittsaksfremlegg at Klagenemndas vedtak erugyldig, og at Løvenskiold skal slippe ålegge frem detaljkartene. De mener ogsåat Naturvernforbundet må betale saksomkostningene.

Søksmål i retur

Men sØksmålet mot NOA ble sendt i returfra tingretten med begrunnelsen at søksmålet må rettes mot myndigheten somhar truffet avgjørelsen. Da fristen for åsende inn ny stevning gikk ut 30. april,hadde advokatfirmaet sendt et nytt brev.Denne gangen med stevning mot Klagenemda for miljøinformasjon og NOA.Dermed går Løvenskiold til rettssak motstaten og NOA, for å slippe å gi ut informasjon om skogseiendommene.

Dette er første gang det er tatt ut stevning etter en avgjørelse i Klagenemnda formiljøinformasjon. Det bekrefter nemndasleder Ragnhild Noer og nemndas sekretærKan Hamran Buvik. Gjermund Anderseni NOA sier at de nå forbereder seg på enlangvarig rettssak.

Miljøinformasjonsloven har vært litebrukt, og i loven heter det at begrepet«miljøinformasjon» omfatter faktiskeopplysninger og vurderinger om faktorersom påvirker eller kan påvirke miljøet, ogom helse, trygghet og levekår i den gradde blir miljøpåvirket eller kan bli miljø-påvirket.

For eksempel vil kartfestet informasjonom forekomst av forurenset grunn, områder av særlig verdi for biologisk mangfoldeller grensene for verneområder være miljoinformasjon.

Andersen sier at grunnen til at debrukte loven er at de har jobbet medOslomarka i nesten 40 år, og at hindringen alltid har vært å slippe til i forvaltningen.

— Det er viktig for oss med innsyn ogmulighet til medvirkning. Og de sisteårene har det gått greit i statlige skoger,mens det har vært problematisk i privateide.

Andersen mener at miljoorganisasjonerhør bruke loven veldig mye mer.

— Dette er vårt verktøy, I Ivis vi ikke bruker loven misbruker vi den sjansen vi hartil å være med å påvirke.

• Av Martin Ødegaard

Ønsker ny trase for E39gjennom Stavanger

planlegger Hans Magnar Lien

Lien mener fordelene med hans forslager at den ikke trekker trafikken fra områdene nord for byen og resten av Vestlandetinn mot de sentrale byområdene i Stavanger.

Løvenskiold eier store deler av Nordmarka i Oslo, blant annet områdene rundt østernvann. Nå saksøker de staten og NOA for å slippe å utlevere miljøinformasjon.

61 NATUR & MILJØ 2.08 NATUR & MILJØ 2.08 I 7

—r

Detaljertkh makartpå nettIT-selskapet Google har, sammenmed den britiske regjeringen,laget kart som viser hvordan denglobale oppvarmingen sannsynligvis vil slå ut frem til 2099.Temperaturendringene vises somfargekoder i programmet GoogleEarth, et program som sammen-stiller fly- og satelittfoto for å giet så nøyaktig bilde som muligav hele jordkloden. Google Earthog tilleggsprogrammet kan lastesned fra nettadressen http://www.metoffice.gov.uk/research/hadleycentre/google.

Triath lon

I korthet

fl

- .

— Sellafield farligereMoldes matavfallkjøres til BoråsMatavfall fra Molde og omegn kjøres i trailer til denvestsvenske byen Borås for å bli biodiesel til bussenei byen. Transporten er rundt 90 mil hver vei. Nå stillersvenske forskere spørsmål ved om ordningen i det heletatt er miljøvennlig.

— Dette låter veldig ekstremt, spesielt det å kjørematavfall så lange strekninger. Matavfall inneholder myevann, og da blir energiinnholdet per tonn ikke så stort,sier Sten Karlsson, leder ved avdeling for fysisk ressursteori ved den tekniske høgskolen Chalmers i Göteborg,til Göteborgs-Posten.

enn Tsjernobyl

Små turer er også store STCRMBERG

(

EU-forbud fører tilsvensk tillatelse

En ny engelsk rapport hevder atatomanlegget Sellafield ved Irskesjøen inneholder verdens størstelagre av urari og plutonium. Anlegget klarer ikke å holde tritt medmengdene radioaktivt avfall somkommer dit for reprosessering. Tekniske problemer ved anlegget harbare økt dette problemet, skriverrapportforfatter Paul Brown, som er

tidligere miljøjournalist for avisenThe Guardian.

— Sellafield er det enkeltanleggetsom er mest sårbart for terroristangrep, og innehar til sammen langtmer farlige radioaktive stoffer ennreaktoren i Tsjernobyl, heter deti rapporten som er omtalt av TheIrish Times. Rapporten er utarbeidetpå oppdrag fra Friends of the Earth.

Konsepibutikk:°‘:;:1 L’ L 9;:F:::J:d1 L 1 L Knstlaflsafldl

1. april forbød EF-domstolenflammehemmeren deka-BDEi elektroniske produkter ihele EU-området. Sverige,som har hatt nær totalforbud mot flammehemmerensiden i januar 2007, tilpasser seg na EU5 lovgiving oggjør det igjen tillatt å brukeden miljøskadelige flammehemmeren i tekstiler ogmøbler. Den svenske miljøministeren Anders Carigrensier at Sverige skal fortsette

å arbeide for et totalforbudi hele EU, men at en strengnasjonal lovgiving kan fungere som et hinder for dettearbeidet.

— Det finnes ingen logikki dette. De fleste gode EUlover har kommet av atenkeitland har stått på sinekrav. Jeg fatter ikke hvorforregjeringen gjør dette, sierMikael Karisson, leder iSvenska Naturskyddsföreningen, til Dagens Nyheter.

Norske klimaforskere stillerseg nesten unisont bak FNsklimapanel (IPCC) og slakterRegjeringens klimapolitikki en undersøkelse Natur &miljø og Miljøjournalen hargjennomført.

Debatten om årsakene til klimaendringene hiusser med jevne mellomrom opp inorske spalter. Er menneskeheten ansvarlig for de siste tiårenes økning i ekstremvær og globale oppvarming, eller skyldesdet bare naturlige svingninger? FNsklimapanel utsettes stadig for angrep fraklimaskeptikere som mener våre utslippav klirnagasser har lite eller ingenting

med saken å gjøre. Vi har undersøkt hvanorske klimaforskere mener. Resultatet erikke til å misforstå. Godt over 90 prosentstiller seg bak klimapanelet og menerat klimaendringene er mest menneske-skapte.

Bare 2,7 % sa nei til IPCC

En av de sentrale konklusjonene til FNsklimapanel er at det regnes som megetsannsynlig at mesteparten av de observerte klimaendringene de siste femtiårene er menneskeskapte. Hele 96 prosentav forskerne i vår undersøkelse stotterdenne konklusjonen. Bare 2,7 prosent avforskerne gjør det ikke, mens i , prosentsvarte «vet ikke».

På spørsmålet om hva klimaforskernetror vil påvirke utviklingen i klimaetpa jorda mest dette århundret, svarte

FNS KLIMAPANEL HARFULL STØTTEI FORSKER-MILJØET90,3 prosent «menneskers utslipp avklimagasser», mens 2,7 prosent mente atnaturlige svingninger eller variasjoner isolens sykluser vil ha størst påvirkning. 7prosent mente at klimagassutslippene ogde naturlige svingningene vil ha like storbetydning.

Vi ba også forskerne om å angi i hvilkengrad de mener at klimaforskere interna- )

sjonalt støtter IPCCs hovedkonklusjoner.Også her mente 96 prosent at klimaforskerne i stor grad eller i svært stor grad stilteseg bak IPCC. Fire prosent mente at klimaforskere flest verken i stor eller liten grader enig med IPCC. Ingen krysset av paaltemativene om at forskerne i liten ellersvært liten grad støtter IPCC.

— Klimapanelet har full støtte

— Med forbehold i de begrensningenesom ligger i denne undersøkelsen, vil jegsi at den med stor tydelighet viser at FNs •<klimapanel har full støttc i forskermiljØet,både blant forskere som er med i IPCC ogforskere som står utenfor. Det er gledelig,for det betyr at miljøet har samme synspunkt, sier Jan-Gunnar Winther, direktørved Norsk Polarinstitutt.

— Denne undersøkelsen legger dødk.

påstanden om at det at er store meningsforskjeller blant forskerne. Slik er det rettog slett ikke, sier Winther.

ønsker kritikk velkommen

Forskningsdirektor Knut H. Alfsen harliten sans for den pågående debatten, derklimapanelets rapporter enkelt og greitskyves til side, til fordel for teorier medlav oppslutning i forskermiljøet.

— Det er riktig at det finnes enkeltforskere som har publisert teorier som motsierIPCCs rapporter. Sånn vil det al være,og det er bra at det er slik. Det erjennomkritikk at vitenskapen utvikler seg: Samtidig er det store flertall langt på vei enigeom hovedkonklusjonene til IPCC, sierAlfsen, som mener undersøkelsen var enunødvendig øvelse.

—Det gir ingen mening i å lage en

I< ,,,,ii’ _I

Norske klimaforskere

v,

N ‘1

OG

_

REGJERIPA VILLE

GEIER

2. Norge arbeider for å legge IPCCs målom å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader til grunn for den nyeklimaavtalen som skal vedtas i København 2009. I hvilken grad mener du detnorske klimaforliket tar høyde for dennemålsetningen?

55

undersøkelse om klimaforskernes syn påklimaendringene, fordi FNs klimapanel(IPCC) allerede har gjort det. Svarene iundersøkelsen forundrer meg ikke. Depasser godt med det man observerer i detnorske forskningsmiljøet, sier Alfsen, somselv valgte å ikke svare.

Professor Cecilie Mauritzen ved Meteorologisk institutt er positivt overrasketover at så mange forskere stiller seg bakklimapanelet.

— Jeg synes det er betryggende at såmange støtter seg på IPCC. Jeg har godeforskerkolleger som stiller spørsmål veddeler av IPCCs rapporten Vi står overforet svært komplekst problem. Her finnesingen enkle svar, men når det gjelderklimapanelets hovedkonklusjoner er detstor enighet, sier Mauritzen.

Skeptisk til IPCC

Ole Anders Nøst var blant dem som tilhørte mindretallet i undersøkelsen. Hantror det er naturlige svingninger og ikkeutslipp av klimagasser som vil påvirkeklimaet mest dette århundret. Nøst erforsker ved Norsk Polarinstitutt og deltar iinstituttets polarklimaprosjekt.

— Rent forskningsmessig er IPCC detbeste vi har innen klimaforskningen, mendette er et svært komplisert felt, hvor deter vanskelig å være sikker på noe somhelst. Resultatet i denne undersøkelsenoverrasker meg ikke, selv om jeg synes detvar vel stor enighet med IPCC, sier Nøst.

På grunn av dagens opphetede klimadebatt synes han det er vanskelig å stå fremmed et annet syn enn den store majoriteten. Ikke desto mindre mener han det erviktig at noen ser kritisk på saken og stillerspørsmål ved de gjengse oppfatningene.

— Folk som forsker på klimaet hør jodiskutere teoriene. Vi kommer ikke viderehvis vi ikke gjør det, sier Nøst.

Slakter norsk klimapolitikk

Natur & miljø ville også finne ut hvaforskerne mener om Regjeringens klima-politikk. Svaret er neppe særlig hyggeliglesning for miljøvernminister Erik Solheim. 73 prosent mener at innsatsen forå redusere utslippene av klimagasser ermangelfull eller svært mangelfull. Ingenav forskerne mener at innsatsen er sværtgod, og bare 4, prosent mener at den ergod. De resterende 22,4 prosent menerinnsatsen verken er god eller mangelfull.

Nylig kunne Statistisk Sentralbyrå og

SFT legge frem tall som viste rekordutslipp av klimagasser 2007. Foreløpighar Regjeringen ingen plan for hvordande norske utslippene skal kuttes. Da vispurte statsminister Jens Stoltenherg omdette, kunne han ikke svare, I lans mannskap satser på utslippskutt i fattige land,noe forskerne har liten sans for.

— Jeg tror ikke Regjeringen forståralvoret. Vi kan ikke oppnå de nødvendigeutslippsreduksjonene ved å gi glassperlertil utviklingsland. Det er skapt et inntrykk av at omstillingen til et hærekraftigsamfunn nesten ikke vil koste noen ting.Sannheten er at vi nærmest trenger enrevolusjon, sier Sigbjørn (irønås, professor i meteorologi ved Universitetet i Ber-gen.

— Kjøper seg fri

Professor 1-lelge Drange ved Universiteteti Bergen mener at det blir umulig å løseklimakrisen uten store utslippskutt iNord-Europa og Nord-Amerika, siden det iførste rekke er landene her som har skaptproblemet.

— Jeg tror Regjeringen skjønner hvilkenutfordring verden er stilt overfor, mendet er lettere å kjøpe seg fri utenlands ennå gjøre noe med egne utslipp. Det er enløsning klimaforskere stiller seg tvilendetil om det ikke følges opp med betydeligkutt hjemme. 1-Ivis vi ikke kutter, får viikke utviklingsland med stor økning iutslippene med oss. Vi står fremfor en klimamessig katastrofe om kineserne kom-1mer opp på vårt forbruk, sier Drange, soipåpeker at det begynner å haste.

— En gradvis omstilling til et bærekraftig samfunn er mye bedre enn en brå.Derfor er det viktig at vi kommer i gang.De fossile brenslene vil bli brukt opp, ogdet verste som kan skje er at vi på toppenav klimaendringene får en energikrise. Nåhar vi muligheten til å gjøre omstillingengradvis, men da kreves en langt større innsats fra Regjeringen, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt.

— Regjeringen gjør ikke nok

Leder i Stortingets energi- og miljøkomitéGunnar Kvassheim (V) mener- klimaforskernes kritikk av Regjeringen er berettiget.

— Regjeringens innsats for å redusereutslippene av klimagasser er rett og slettikke bra nok. Det er milevis avstand mellom vår politikk og Regjeringens klima-melding, sier Kvassheim.

Han mener at Venstre og opposisjonengjorde klimaforliket langt bedre enn detRegjeringen ønsket.

Stortingsrepresentant fra regjerings-partiet SV Inga Marte Thorkildsen er ikkeoverrasket over klimaforskernessynspunkter.

— Det er ikke overraskende at klimaforskere ikke mener vi gjør nok,sier Hun.

— SVs kommentar da vi la fremklimaforliket var jo også at detteikke er tilstrekkelig til å løse

- klimaproblemet. Men det er en godtrt — og viktig at vi har fått bred

politisk enighet om en felles plattform for det videre arbeidet medklimatiltak i Norge. Det er ingenhemmelighet at SV er villig til ågå lenger i klimapolitikken, mendette var så langt vi kom slik Stor-tinget er sammmensatt i dag. Vi vilselvsagt fortsette vårt arbeid for ågjennomføre langt flere tiltak, sierThorkildsen til Miljøjournalen.

Undersøkelsen ble sendt ut tilklimaforskere tilknyttet Cicerosenter for klimaforskning, Bjerknessenter for klimaforskning, Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt, Universitetssenteret påSvalbard, Havforskningsinstituttet,Norsk institutt for luftforskningog Fridtjof Nansen instituttet. PåCicero og Bjerknes er forskere fraflere institutter på henholdsvis

Universitet i Oslo og Universitetet i Bergen tilknyttet. I alt har forskere fra helefjorten institutter svart.

Undersøkelsen er ikke en vitenskapelig meningsmåling, men en redaksjonell

undersøkelse der et bredt utvalg av klimaforskere har fått muligheten til å svare. Avdem som mottok undersøkelsen, svarteomtrent en tredel.•Tekst: Tor Bjarne Christensen

1. Hvordan vil du karakterisere Regjeringens innsats for å redusere de norskeutslippene av klimagasser?

VI KAN IKKE OPPNÅ DE NØDVENDIGEUTSLIPPSREDUKSJONENE VED A GIGLASSPERLER TIL UTVIKLINGSLAND

Svært Mangelfull Verken Gud Svært gudmungelfell mangelfull

eller gud

Undersøkelsen legger død denp( tte uenigheten blantforskerne, fastslår Jan-GunnarWinther, direktør ved NorskPolarinstitutt.

•1i

Leder i Stortingets energi- ogmiljøkomité Gunnar Kvassheim(V) synes klimaforskernes kritikk er berettiget.

— Svarene i undersøkelsen passer godt med det man observerer i det norske forskningsmiljøet, sier forskningsdirektørKnut H. Alfsen.

i—z

an

Dette var så langt vi kom medklimapolitikken slik Stortingeter sammmensatt i dag, sierstortingsrepresentant fra SVInga Marte Thorkildsen.

— 11,7

0,0

I svært I liten Verken I stor grad I sværtliten grad grad i utur stur grad

eller litengrad

tas -

1. støtter du FNs klimapanels 2. Hvilken faktor vil etter din 3.1 hvilken grad vil du si at(IPCC) konklusjon om at det oppfatning påvirke utviklin- klimaforskere internasjonaller meget sannsynlig at gen i klimaet på jorda mest stiller seg bak IPCCs hovedmesteparten av klimaendrin- dette århundret? konklusjoner?gene de siste 50 årene ermenneskeskapte?

res

96

- Undersøkelsen er foretutt av Miljøjournulen itidsrommet fru 26. murs til 4. april.- Undersøkelsen ble sendr ut pu e-post til i oeerkantan 200 klimuforskere.- cirku en tredel bur snart.- Forskerne tilhører følgende institutter:Berknes senter før klimuforskning, Cicerø venterfor klimufornkning, Meteorulogisk institstt, NorskFolarinstitutt, Hanforskningsinstituttet,Universitetnsenteret pa Svalbard, NERSO, NILU,Fridtjof Nunvens Institutt, UlO: institutt forgeovitenskup, biologisk institutt, kjemisk institutt,UIB: institutt for geositenskup, geofysisk institutt.

gt

ss

45

62,2

2,7

2C

Ja Nei Vet ikke Menneskets Naturlige Beggeutslipp av ssingninger deler

klimugasser

01I svært

ntnrgrad

I stur Verken igrad stnr eller

liten grad

12] NATUR & MILJO 2.05 NATUR & MILJØ 2.08 I 13

Se varmtvannstanken som fungerer overalt der det er sol. Nå spressolfangerne i det sentralasiatiskelandet Kirgisistan.

I Kirgisistan må de fleste hente iskaldtfjeilvann til daglige gjøremål fra varlnposter i nærheten av huset. Kull, strøm ellerved til oppvarming av vannet er dyrt nårfolk flest har liten eller ingen inntekt.Folk sanker kvist, eller bruker tørket husdyrgjodsel til brensel. Da er det et stortframskritt å helle det kalde vannet i ensolfanger om morgenen, og komme tilbake til varmt vann om ettermiddagen.

har den kirgisiske miljovernorganisasjonen BIOM hatt kurs om hvordan man kanbygge sin egen solfanger i tjue landsbyer iKirgisistan, og utstillinger om solenergi ersatt opp i alle landets fylker. 47 prosent avKirgisistans befolkning lever under fattigdomsgrensen pa to dollar dagen. Det harderfor vært viktig å bygge solfangerne avrimelige og lokalt tilgjengelige materialer.Prosjektet har vært støttet av Utenriksdepartementet og UNDP i Kirgisistan.

Naturvernforbundet har nylig værtmed BIOM på reise til noen av landshyenefor à se hvordan solfangerne er mottatt,og hvordan de brukes. Overalt er respon

og naboene vil også gjerne ha en. BIOMfortsetter nä arbeidet med befolkning ogmyndigheter for å spre bruk av solfangerevidere.

• Av Yngvild Lorentzen

--

Solfangere sparermiljø, tid og penger

AS BA’Fl’ERIRETUR-Vi tar produsentansvaret på alvor

wvw.batteriretur.no

Bare 3,8% av Kirgisistans skoger er igjen,og det er innført moratorium på vedhogst.Det tar lang tid å sanke nok kvist til daglig behov. Mange hugger også ulovlig.

I samarbeid med Naturvernforhundet sen positiv. Solfangerne er i daglig bruk,

NArUR & MLJ(J 2 08 15

Hogst i resteneav tapt naturGampedalen, Buskerud: Hønsehaukens skrik gjaller mellomgamle lavkledde graner i Gampedalen. Her, i en av landetsmest artsrike skoger, har bonden gått til aksjon med motor-saga i vinter — og han lover enda mer hogst. Natur & miljøhar sett på skadene og har laget en liste over de ti siste årenes raseringer i Norges siste unike skoger.

Vi tar oss oppover en åsside der furuerstår i myk mose og krysser ei myr hvortiurene har lekt i generasjoner. Her og derkjemper flekker av snø en håpløs kampmot den stigende temperaturen. På veiinn i dalen står skogen tettere, og skog-bunnen er dekket av tykke moser i ulikesjatteringer av grønt. Kraftige graner medstammer som sprukken jord strekker segmot himmelen. Lav henger fra greinene.Mjuktjafs, gubbeskjegg og ulike typer stry.

Gjermund Andersen fra Naturvernforbundet skogutvalg undersøker tømmerlunnaetter hogsten i Garnpedalen. Flere avtrærne var opptil 160—170 år garnle.

Så skjer et skifte. Skogen åpner seg opp ogstubber etter nylig hogst lyser mot oss. Ibunnen av dalen slynger en traktorvei seginnover i området. Hele veien vitner grovestubber om hva som er borte.

— Miljøkriminalitet— Dette er miljøkriminalitet, sierGjermund Andersen, leder i Naturvernforbundets skogutvalg.

Han har tatt med seg biolog Tom Hel-lik 1-lofton fra Biofokus for å vise Natur &miljø den ferskeste ødeleggelsen i norskeunike skoger. Hofton kjenner områdetgodt og har laget to rapporter om desjeldne naturverdiene. I-ler lever det 58rødlistearter. Han har gitt det fire stjernerav fire mulige, noe som betyr at skogenhar internasjonale verneverdier. Etterårets hogst må han fjerne en stjerne.

— Dette er kommersielt skogbruk i enav Norges viktigste lavlandsskoger, meden tetthet av sjeldne arter som knaptfinnes andre steder. Hogsten i vinter hardessverre redusert Gampedalen til et trestjernes område, «kun» med nasjonaleverneverdier. Det er fortsatt verdifullt,men mye er nå borte, sier Hofton.

Vi følger traktorveien i dalbunnen somskrår slakt nedover. Hele veien lyser stubbene mot oss. En kjapp telling fastslår atgrantrærne som er hogd var opptil i6o—170 år gamle. Gedigne trær, som sto herallerede da Wergeland holdt sin berømte17. mai-tale ved Kroghstøtten 1833. Destørste har vært høyere enn en ti etasjersboligblokk, over tredve meter høye ogmed en diameter på 70 centimeter. Sliketrær ville ingen lagt merke til ved forrigeårhundreskifte, men nå er de sjelden kosti norske skoger. Og de er svært verdifullefor sko geieren. Et stykke nede i dalen finner vi tømmeret stablet opp i lunner, til

NATUR & MLJO 2.08 17

Hele veien langs tømmerveien som slynger seg gjennom Gampedalen har bonden hogd ut de gamletrærne, som er svært viktige for artsmangfoldet.

sammen cirka 200 kubikkmeter, hvorav40—50 kubikkmeter osp.

— Hogst av grov gammel osp er stikk istrid med klare hiologiske anbefalinger,og særlig i et slikt omrade. Vi kjenneringen andre steder med så mange utrydningstruede vedboende sopp på osp somGampedalen. lier hekker også seks avNorges sju hakkespetter, de fleste avhengige av gammel osp som reirtre. Dette eri praksis selektiv fjerning av de vilctigstetrærne for biologisk mangfold, sier Hofton.

Lenger inne i området skjærer en nyliganlagt vei seg inn mot det mest verdifullekjerneområdet i skogen. Fersk sprengsteinog beltespor forteller om nylig anleggsaktivitet.

Like ved ligger et hønsehaukrede oppei en gammel bjørk. Fortsetter hogsten, gårhaukefamilien usikre dager i møte.

Inne i skogen slår det oss at stemningener helt annerledes. Dette er gammel skog.lier hviler en ro som er totalt fraværende imoderne planteskog. Her er trær, vekster,lavarter og sopp i balanse, etter arhundrermed tilpasning.

— Kan være urskog

— Akkurat her tror jeg det aldri har værthogd. Dette kan være urskog. I tilfelle erdet uhyre sjeldent, sier Flofton.

— Jeg frykter at han er på vei inn i herfor å hogge ut det som er igjen. Det er etskrikende behov for å verne denne typenhøyproduktiv skog i lavlandet. Det erbare vernet drøyt o,i 2 prosent skog i sørboreal sone på Østlandet. Det gjør denneskogtypen til den mest underrepresenterte i det norske skogvernet. Slik skoger høyproduktiv og svært attraktiv forskogbruket. Derfor er det veldig lite igjensom ikke er hogd i stykker og tilplantetmed plante skog. Nettopp derfor er det såviktig å sikre de siste restene, særlig desom er så verdifulle som Gampedalen, sierAndersen.

På vei ut av området følger vi turstienPrestvegen som går mellom Prestfoss ogHovden i Krødsherad. Det er en populærturvei for lokalhefolkningen, og de hargått her i alle år, trolig uten å kjenne tilhvilke naturverdier som Gampedalenskjuler. For stien går utenom omradet,stort sett i skog som er hogd jevnlig og haret langt fattigere mangfold. Det star hellerikke noe skilt om saken, verken at seksav landets sju hakkespetter hekker i skogen, at de kan se hønsehauken sirkle over

granene eller at 8 utrydningstruede arterholder til der.

— Bærekraftig hogst

Skogeier Guttorm Tovsrud på sin sidemener at han driver bærekraftig skogsdrift og gjør det klart at han akter å fortsette hogsten på samme måte.

— Jeg kjenner området godt og tar i veldig stor grad hensyn til naturverdiene der.I hogsten har jeg tatt hensyn til ståendeog liggende død ved og holdt meg unnafjellskrenter med rasmark. Jeg har heller ikke hogd løvtrær, sier Tovsrud, sompoengterer at hogsten er foretatt manuelt,med motorsag.

Tovsrud er stolt av skogen sin og opptatt av å skjøtte den på samme mate som

familien tidligere har gjort. Han vil derforfortsette med plukkhogst i området. Tovsrud kjenner rapportene som biolog TomHellik Ilofton har laget, men mener de erlaget på feil grunnlag.

— Det er et seterområde der, og det harvært kontinuerlig plukkhogst i skogen ialle år. Det er derfor området er så rikt. Jegmener at skogen må drives videre på densamme måten, for a ta vare på naturverdiene, sier Tovsrud.

Hofton er ikke enig.— Det er ganske trist. Når jeg ser inngrep

som dette, får jeg følelsen av at ingentinghjelper, uansett hvor godt dokumentertdet er. Mangfoldet blir gradvis utarmet,sakte men sikkert. Dette er ikke bærekraftig skogbruk, sier Hofton.

r Uenigheten mellom skogeier og naturverninteressene i denne saken er en godillustrasjon på situasjonen ellers i landet. Hogsten i Gampedalen er langt fraenestående. Natur & miljø har sammenmed Naturvernforbundets skogutvalg ogbiologer utarbeidet en oversikt over de tisiste årenes hogst i landets siste unike ogverneverdige skoger. Bare noen få skogerer vernet, og selv der tar grunneiere seg tilrette. Ellers er skogeierne i stor grad herrer i egen skog. At det er registrert umistelige naturverdier i omradet, er for noenskogeiere intet hinder for å hogge.

Siden 1998 har har grunneiere og skog-selskaper gått til aksjon i de siste resteneav unike og verneverdige skoger 8 ganger. 23 av sakene er særlig alvorlige. Dette

er flatehogster og inngrep i skoger som eri ferd med å bli borte i Norge. Fler er detarter og naturtyper av internasjonal ellernasjonal verdi. Etter arets hogst i Gampedalen er Naturvernforbundet i ferd med amiste tålmodigheten.

Vil møte Solheim

— Vi her om et snarlig møte med miljøvernminister Erik Solheim for å gi hamvåre anhefalinger om hvilke grep som namå tas for å stanse ødeleggelsene i våresiste unike skogomrader, sier Lars Haltbrekken.

I svært mange av hogstene har grunn-eier kjent til de unike naturverdiene. Deter ogsa flere eksempler på hogst i naturreservater og fredet natur. Norges eldstegran, en mastodont pa 507 år, ble felt iTrillemarka 1998, samtidig som nærmere tusen dekar urskogsnær furuskogble hogd. I årene som fulgte ble det hogdi bekkekløfter, miljøsertifisert skog og iomrader med velkjente verneverdier i detsamme området.

Men det er ikke bare Buskerud slikhogst har foregått. I 2001 jevnet en skog-bruker i Nord-Trøndelag 50 mål med fredet boreal regnskog med jorden. Mannenble dømt til ett års fengsel i Høyesterett i2005. I 2002 ble gammel og verneverdigkalkfuruskog i Yttrismorki i Sogn og Fjordane hugget. Ifjor ble en skog med sjeldnelavarter og fredede orkideer hogd ned iNord-Trøndelag, og i år har ødeleggelsenav Gampedalen med 8 rødlistearter fåttfortsette.

— Alarmerende

— Det er meget trist og alarmerende at detstadig hogges i verneverdig skog. Detteviser at dagens skogbruk er langt fra avære bærekraftig og at vi ikke har godenok lover eller sertifiseringsmekanismertil å bevare de aller stØrste verneverdiene ivåre skoger, sier Haltbrekken.

Flan utfordrer na myndighetene til åstarte en kraftig verneoffensiv.

— Bare slik kan vil vi kunne bidra til åstanse tapet av biologisk mangfold innen2010, og dermed oppfylle våre internasjonale forpliktelser, sier I Ialtbrekken.

Skogsjef Nils Bøhn i Norsk Skogeierforbund ser ganske annerledes på saken. Påen nettsverkssamling som Naturviternearrangerte nylig uttalte han at det stadiggår bedre med norske skoger.

— Situasjonen blir bedre. Vi har enøkning i biologisk gammel skog, og

omtrent hele det norsk skogbruket ernå miljøsertifisert. Vi har ikke bruk fornoe som helst skogvern. Vi tar hensyntil miljø i skogbruket gjennom sertifiseringsordningen Levende Skog og mener atvi har rimelig kontroll på det biologiskemangfoldet. Ingen arter er pavist utryddeti norske skoger, sa liøhn.

Skogeierforbundet ønsker ikke fleremyndighetsstyrte verneprosesser.

— Verken Direktoratet for naturforvaltning eller Miljøverndepartementet harsatt i gang en eneste tvangsverneprosesssiden 2003, og det er vi veldig fornøydmed, sa BØhn.

Satser på frivillig vernDirektoratet for naturforvaltning (DN)uttaler til Miljøjournalen at de arbeider utfra at miljøkvalitetene i sko gene skal ivaretas gjennom vern og gjennom skogbrukets sektoransvar. Men det er ikke snakkom at myndighetene skal ga inn og startestatlige verneprosesser, slik man gjordefor å sikre Trillemarka.

— Både gjennom vern av offentlig eidearealer og gjennom arbeidet med frivilligvern forsøkes det å få til vern av de mestverdifulle områdene, og de mest artsrikeområdene prioriteres høyt i dette arbeidet.Dette er rammene som er lagt for arbeidetmed utvidet skogvern framover, sier BårdØyvind Solberg, rådgiver i DN.

— Politikerne har abdisertFor to år siden overrakte Naturvernforbundet

iusenvis av frivil—lige arbeidstimer

har satt landskapet på StoreMarøy tilbake dit

det var. Nå blir øya med detvakre kystkulturlandskapeti ntegreri ngstiltak.

Med to tusen dugnadstimer påde siste åtte årene, er man påStore Marøy i ferd med å ryddetilbake kulturlandskapet slikdet var inntil øya ble fraflyttet.

— Den viktigste grunnen tilryddinga, og at vi tar tilbakelandskapet, er tilgjengelighet,sier Erik Thoring. Han er dagligleder i Naturvernforbundet iRogaland, og var på Marøy første gang i 1992. Den gangen varøya kraftig gjengrodd, men sjuår seinere startet arbeidet som

skulle rydde øya, og ta tilbake det gamlekulturlandskapet.

Fraflyttet for femti år siden

Store Marøy ligger i Gandsfj orden, godtsynlig fra Storhaug øst i Stavanger. Detskal ikke mer enn noen kraftige steinkast

Åtte årmed dugnadgjenskapte

.

Elever ved Storhaugskole hjelper til medå rydde kulturlandskapet på StoreMarøy.

20 NATUR & MILJØ 208 NATUR & MILJØ 2.08 21

til, eller en kort hattur i hedagelig tempofor å komme til Marøy fra byen. Marøyer regulert som friomrade, og den lilleholmen på 120 dekar er eid av Stavangerkommune.

Thoring forteller at øya var hehodd forinntil o år siden, men etter at den ble fra-flyttet grodde landskapet stadig mer igjen.

Denne gangen er en åttendeklasse fraStorhaug skole med ut pä øya. De harforeldrestyrt dag, og elevene skal ryddesoppel og hogge ned einerkratt. De 670meterne over fjorden går med «Maroyferjå» — en gammel livhåt med plass tilknappe tjue personer. For de som synes atden lille båten kan se puslete ut, forklarerThoring at livhåten er tryggere enn eiferge.

— Ilvis ferga skulle synke, så hopperman jo over i livbåten, forklarer han.

Plom mer og lam

De nesten sju hundre meterne over tarti minutter. Vel framme viser Thoringhvilke områder som er ryddet. Langs stienhar det kommet opp en liten plommeskog.

— Da vi begynte her, besto den bareav ett tre, mens det nå har blitt en litenskog, viser han. Interessen blant elevenetar seg betydelig opp nar vi kommer opppå hakketoppen og får øye på to nyfødtelam. Thoring anslår at de ikke er eldre ennnoen timer gamle. Noe som utloser ekstraspenning, er at de to lammene befinnerseg på hver side av et steingjerde som deer for små til å forsere. Så når mor klatrerover for å finne det fortapte lammet, blirden andre stående igjen alene.

Sauerasen som finnes på øya er norskvillsau, og den er der hovedsakelig for åbeite ned landskapet.

— Villsauen har vært fast på øya siden2004, og den kan gå ute hele året, sierThoring. Han forklarer at rasen er spesielttilpasset beiting i skrinne områder, og vinterhestanden har variert mellom 15 og 23dyr. Dyrene er eid av to bønder fra Strand.

Bortsett fra villsauen er det i dag registrert over 8o fuglearter og nesten zoo planter, sopp, lav og moser på øya.

Videre i landskapet vises det fram endam som ligger like ved gården. Naturvernforbundet har søkt om å sette ut salamandre der.

— De som bodde på gården hadde enderi denne dammen, og de ble slaktet rundtjuletider, forteller Thoring.

For Naturvernforbundet er det ganskeunikt å ha et så stort prosjekt som ikke

dreier seg om vern eller truede arter, menbare om å ta tilbake kulturlandskapet.Skjøtselsplanen for Store Marøy kom ut i

‘999, og man har ryddet i åtte år. I planensto det hva man skulle gjøre, hvilke delerav landskapet som skulle gjenskapes oghvordan det skulle gjøres. Planen varegentlig å være ferdige for tre år siden,men arbeidet viste seg å ta lenger tid ennman regnet med.

Siden ryddingen begynte i 2000 har detblitt hogget og klipt einer og andre trær.

— Vi har fjernet opp mot 20 favner vedfra øya, sier Thoring. Han forklarer atprosjektet kunne vært gjort lettere, omde bare hadde kappet trærne og brent utresten.

Men man valgte den mer tidkrevendevarianten, ved at man kappet ned eineren,bruke de grove stammene til ved og laresten i hauger som de brente.

Og det er ikke bare skoleklasser somhar hjulpet til. Soldater fra Madla, sivilforsvarets frivillige, friluftsrådets mannskaper og flere andre har jobbet på dugnadfor å rydde landskapet.

Dugnad

Så å si alt som er gjort på Marøy er dugnadsarheid, og det er Naturvernforbundets dugnadsgruppe, ledet av Thoringselv, som har holdt hjulene i gang. Annenhver lørdag gjennom hele året drar de uttil øya, utstyrt med motorsag, øks og saks.

— Vi har hittil aldri avlyst en dugnad pågrunn av dårlig vær, sier Thoring.

Til tross for at oppmotet ikke alltid erlike bra, har han aldri vært nødt til å draut alene.

1Jan anslår at det er brukt drøye 2000dugnadstimer, og regner han med at detgjenstår i underkant av iooo fremdeles.Og da regner han ikke med felling avskog. På o- og 6o-tallet ble det plantetgranskog på Marøy, som så mange andresteder på Vestlandet.

— Hvis det skulle blitt aktuelt å fjerneskogen, måtte vi tatt med hogstmaskinertil øya, sier han.

Sommertrafikk

I sommer skal Marøyferjå gå ut til StoreMarøy to uker i strekk. Thoring fortellerat de har fått tilskudd fra staten for å drivesåkalt lavterskel integreringsarheid.

— Det startet med at jeg tilfeldigviskom over en utlysning om støtte til sliktarbeid, og så slang jeg inn en søknad.Og dermed fikk vi i 000 fra fylkeskommunen for å kjøre ferge til Store Marøy isommer.

Men pengene strakk ikke helt til foropplegget han ønsket seg, så han søkteogså om penger fra Park- og idrettsveseneti kommunen for å utvide tilbudet. I)et tokikke lang tid før søknaden var innvilget.

— Kommunen brukte bare to dager på åbehandle søknaden, før de ringte og sa atde også ga 25 000 tilskudd.

Thoring skal nå ansette en aktivitetsleder og så kjøre Maroyferja ut om morge- .2

nen og tilbake senere på dagen i to turer.I lan forteller at tilbudet skal markeds

føres inn mot grupper som kan tenkesikke å ha noe tilbud i sommermånedene.Videre er det bestemt at tilbudet skal værehelt lavterskel, slik at de som ønsker entur ut til øya bare kan møte opp.

— Vi vurderte påmelding, men da blir joikke tilbudet lavterskel lenger, sier Thoring, som med to morgenturer med båtenkan frakte rundt tretti personer ut til øya.

Populær ferje

Akkurat ferja har vært en måte å få innmidler til Naturvernforbundet i Rogaland,som har vist seg mer irinbringende ennmange andre.

— Egentlig startet vii feil ende, ved at viførst lånte penger til å kjøpe båten, slik aman kunne komme seg ut til Marøy, sierThoring.

— Etter at ferga var kjøpt startet vi etrederi, og fridde til medlemmene om åkjøpe andeler i Marøyferjå. Rederiet visteseg å være en suksess, og medlemmenehar nå kjøpt andeler for nesten o 000kroner, noe som gjør at ferja har gått medoverskudd, sier Thoring.

For elevene fra Storhaug er høyde-punktet når de får gå i gang med sagingog klipping av einerbusker. Det ryddes pågamlemåten og kastes i en stor haug somsiden skal brennes. Og en ny generasjonlærer den tunge måten med tilbakeføringog tilgjengeliggjøring av landskapet.

Det sto store og viktige saker på dagsorden til FNs partsmote for biologisk mangfold i Bonn. Flere av dem dreide seg om1imatiltak som er odeleggende for natu

n. Sterke krefter presser på for å øke produksjonen av hiodrivstoff. Det vil leggebeslag på områder som er viktig for mat-produksjon og biologisk mangfold. Flereland ivrer dessuten for å gjødsle havetmed jernsulfider for å skape algeopphlomstring som i sin tur medfører at mer CO2tas opp. På den annen side lider alleredeviktige økosystemer i havet som følge avovergjødsling. Det er også utviklet spesielle genmanipulerte trær som volcserraskt og binder mye CO2.Slippes de fri,er det ingen som vet hvilken skade de vilgjøre på lang sikt.

I Bonn greide man å sette en stopper forhavgjødslingen og gentrærne, og det blevedtatt et arbeidsprogram for å etablere

.av til bærekraftig produksjon av biodrivstoff innen 2010. Likevel var verkenden internasjonale miljøbevegelsen ellerurbefolkningsgrupper fornøyde.

— Dette går altfor sakte. Vi har ikke tidtil å vente. Jeg frykter at konvensjonenfor biologisk mangfold blir en av de lang-

Utryddelsen avarter fortsetterFNs partsmote for biologisk mangfold, Bonn:

Utryddelsen av verdens arter går opptil tusen ganger raskere enn det naturlige tempoet. I Bonn forsøkte nylig 191 land å gjøre noe med saken. — Det vi har sett her iBonn er bare små og snu blende fremskritt, sier Gordon Shepard i WWF International.

— Har ikke tid til å vente

> 24

• Tekst og foto: Martin Ødegaard

-- -— - -

IPRESIDENT

(Over) SKUFFET Miljøbevegelsen mener arbeidet med å sikreartsmangfoldet går altfor sakte. - Jeg frykter at konvensjonen forbiologisk mangfold blir en av de langsomme prosessene, sa GordonShepard fra WWF International.

(Til venstre) JUBLER. Tysklands miljøvernminister Sigmar Gabrielvar strålende fornøyd med resultatet i Bonn. — Biomangfoldkonvensjonen er levende igjen, sa han.

NATUR & MILJO 208 23

• Dag Hessen, professor3 > somme prosessene, sa Shepard.

Det sto i skarp kontrast til uttalelsenesom kom fra vertsnasjonen, sekretariateti biomangfoldkonvensjonen og FNs miljøprogram.

— Biomangfoldkonvensjonen er levendeigjen, proklamerte Tysklands miljøvernminister Sigmar Gabriel.

— Vi har gjort fremskritt på alle viktigeområder. Vi har nå gitt momentum tildenne konvensjonen, sa Achim Steiner,direktør i FNs miljøprogram.

Ahmed Djoghlaf, generalsekretær forbiomangfoldkonvensjonen gikk endalenger.

— En allianse for livet på jorden er født.Vi går nå inn i en ny æra, sa Djoghlaf.

4 milliarder til skog

Miljøvernminister Gabriel var særligopptatt av Tysklands «Life weh»-initiativfor beskyttelse av sårbare områder. Underkonferansens siste del kunngjorde forbundskansler Angela Merkel at Tyskland

vil gi 4 milliarder i året frem til 2013 tilvern av skog. Hittil har i alt 30 land, blantdem Kongo og Indonesia, tilbudt verne-områder på til sammen 65 millioner hektar. De norske regnskogsmilliardene vilogså gå inn i dette initiativet, og flere landannonserer nä at de vil bidra med midler.

Gabriel var også stolt av at det for førstegang i historien er laget et veikart somskal munne ut i en avtale om rettferdigfordeling av fortjeneste fra genressurser.Rike vestlige selskaper har lenge utnyttetfattige lands store artsmangfold, mensopphavslandet selv har sittet igjen medknapper og glansbilder. Mye tyder nå påat en bindende avtale kan oppnås på nestepartsmøte 2010. Miljøbevegelsen påsin side mener at u-landenes rettigheterburde vært sikret for lengst.

Det ble også klart at det er enighet omå utvikle kriterier for å utpeke marineverneområder. Bare i prosent av verdenshavene er vernet. Samtidig øker overfisket

så raskt at samtlige store fiskebestanderrisikerer å være overfisket innen 2050.

— En suksess— Vi har oppnådd mindre enn vi burde,med tanke på hvilke enorme utfordringertapet av biologisk mangfold stiller ossoverfor. Men vi skal ha med 191 land, ogvi må gâ sammen i riktig retning. Det erikke noe fremskritt om bare noen landgår foran. Dette møtet har vært en suksess. Ingen kunne regnet med at vi skulleoppnå så mye da vi startet, sa Gabriel.

• Tekst: Tor Bjarne Christensen

Det var ingen mangel på store ord ogmålsetninger i miljovernminister ErikSolheims tale til verdens miljøverniedereunder konferansen om biologisk mangfold som nylig fant sted i Bonn. Norgehar, sammen med en lang rekke land,

det er mulig å stanse artstapet på halvannet år.

Men de har klare meldinger til Regjeringen. Skal utryddelsen av arter stanse mådet handles nå — og oppskriften er enkel:Vern mer skog, kartlegg ukjente arter ognatur og gi artsmangfoldet forkjørsrett iden nye Naturmangfoldloven som nå blirutarbeidet.

Vi spurte om de viktigste tiltakene for åsikre det norske artsmangfoldet for kommende generasjoner. 1-ler er ekspertenesarheidsplan for miljøvernminister Solheirn:

• Sigmund Hågvar, professor

Universitetetfor miljø- og hiovitenskap— Tredoble skogvernet fra 1,5 til 4, prosent, koble oss på det svenske artsprosjektet og gi rikspolitiske retningslinjer som

opper oppspisingen av de siste villmarI dag bare registrerer man tapet.

Fremtidige generasjoner vil nok heller haintakt natur enn en nøyaktig beskrivelseav hvordan den forsvant, svarer Hågvar,som er aktuell med boken «Norsk natur— farvel?»

Universitetet i Oslo— 0k arealvernet, særlig for skog. Sorg forå implementere norsk hiomangfoldlovsnarest og ubeskåret, inkludert marinevernesoner. Dessuten er det viktig å redusere den lokale forvaltningen av sårharnatur. Norsk natur er et felleseie og tilhorer også kommende generasjoner.

Peter Johan Schei, direktørFritjofNansens institutt— Det må gjennomføres en omfattendekartlegging av mangfoldet i Norge oghvilke trusler de truede artene er utsattfor. I tillegg må vi få en skikkelig investering i verneområder, særlig i produktivskog og andre hiotoper der det er mangetruede arter, svarer Schei, som mener atartsmangfoldet må integreres i den norske økonomien. Han mener at det borutvikles systemer for verdsetting og betaling for økosystemtjenester der artsmangfoldet er avgjørende for tjenestene manvil sikre.

• lvar Myklebust, direktørArtsdatabanken— Tenk langsiktig! Styrk biologi somfag i hele utdanningskjeden. Dette eravgjørende for at biologisk mangfold ifremtiden skal få den nødvendige plass isamfunnsutviklingen. Samtidig mä manstyrke kunnskapen om arter og naturtyper i Norge, svarer Myklebust.

Også han mener at Norge snarest måknytte seg til det svenske prosjektet forkartlegging av nordisk natur og etablereet 5-årig program for slik kartlegging iNorge.

• Gunnar Kvassheim (V), leder

Stortingets energi- og miljøkomite’— Legg fram et ambisiøst forslag til nynaturmangfoldslov som er malrettet ogomfattende i forhold til a ta vare på viktige leveområder for truede arter. Vernearbeidet må også trappes betydelig opp. Detmå på plass mer nytt vern, og skjøtselenav de områdene vi allerede har vernet måbli bedre. Regjeringen bør også avskaffeordningen med statssubsidier til miljø-inngrep som bygging av sko gsbilveger.

• Lars Haltbrekken, leder

Norges Naturvernforbund— Øk kunnskapen! Vi mangler kunn

Vern mer skog, kartiegg ukjente arter oggir artsmangfoldet forskjørsrett, det erekspertenes oppskrift til Regjeringen. Påbildet sees blomstereng ved Sognefjorden.

skap om to tredeler av artsmangfoldet.Regjeringen må sørge for langt mer vern,spesielt vern av skog. Vi mener det bor blilønnsomt for kommunene å ta vare pånorsk natur. Dette kan gjøres enkelt gjennom kommunenøkkelen.

• lngeborg Gjærum, leder

Natur og Ungdom— Regjeringen ma sikre en god naturmangfoldlov som gjelder både på landog i havet. Utslippene av klimagassermå reduseres. På sikt vil økt temperaturutgjøre den største trusselen mot naturrikdommen. Dessuten må man ta vare paartsrike og verdifulle områder. Det betyrbåde et omfattende skogvern og at sårbarehavområder gis status som varig petroleumsfrie områder, så oljeindustrien holderfingrene av matfatet.

• Rune Aanderaa, daglig leder

Samarbeidsrddetfor biologisk mangold— Det viktigste Regjeringen kan etterlateseg er en god naturmangfoldlov somsikrer ivaretakelse av truede arter ognaturtyper. I disse dager er det en internstrid i Regjeringen om dette. Senterpartietvil ikke ha innretninger som kan hindregrunneiere og kommuner til å gjøre hvade vil. For dem er det tilsynelatende greit åutrydde arter, svarer Aanderaa.

• Frode Ødegaard, seniorforsker

Norsk instituttfor natuforskning— Regjeringen må nå starte et betydelignasjonalt loft for heving av kompetanseog kunnskap om det biologiske mangfoldet i Norge. Det må innføres en helhetlig,nasjonal arealforvaltning, som hindrer tapav viktige områder for biologisk mangfoldgjennom bit-for-bit politikken. Man måogså øke satsingen på habitatvern gjennom særlig fokus på naturtyper med særligmange truede og sårbare arter.

• Janne Sollie, direktør

Direktoratetfor naturforvaltning (DN)Direktør Janne Sollie i DN, som er Miljøverndepartcmentets fagorgan innen forvaltning av norsk natur, ville imidlertidikke svare på hvordan norsk artsmangfoldet kan sikres.

— Vår rolle er å være rådgiver for Miljøverndepartementet og bidra til gjennomføringen av de tiltakene Regjeringen harfastsatt, og vi er derfor ikke i posisjon til åsvare på disse spørsmålene. Vi vil imidlertid studere svarene og bruke dette som etinnspill for videre arbeid, sier Sollie.

• Tekst: Tor Bjarne Christensen

Norges fremste eksperter med klar melding til Regjeringen:

Slik kan artsmangfoldet reddes84 arter er nå utdødd og ytterligere 269 er kritisk truet iNorge. Vi har bedt noen av landets fremste eksperter giRegjeringen oppskriften på hvordan artsmangfoldet kan sikres for kommende generasjoner. De avsier en fellende domover de rød-grønnes innsats for norsk natur.

bundet seg til å stanse tapet av arter inne2010. Det er imidlertid lite som tyder påat regjeringen

PREMIERT: Maarten Mager har vært på hundesledetur pa Svalbard iars, ikke lenge etter at sola har begynt a vise seg igjen etter vinteren.

cEMIERT: Synnøve Grøtteland Helland er en trofast innsender, som oftegir oss bilder av svært god kvalitet. Ikke noe unntak denne gangen, dettetrolske landskapet gjør at vi forstår hvorfor det er verdt å komme seg uti naturen.

Bli med ifotokonkurransenNeste tema: Hildringstimen

Alle premierte får et gratis abonnement pa miljøtidsskriftet Miljøjournalen ut 2008. Vinneren får i tillegg et gavekort pa bøker for 500 kroner.

Slik kan du delta:• Send maksimum tre bilder i jpg-format til redaksjonen@naturvern.no.

Størrelsen på den samlede e-posten må ikke overstige 10 Mb.• Skriv «fotokonkurranse» i emnefeltet.• Skriv et par ord om hvor bildet/bildene er tatt, sammen med navn og

adresse.• Bildet/bildene ma være hos oss innen 20. august 2008.• Av praktiske grunner tar vi kun imot digitale bilder, sendt på e-post.

Tekst og foto: Bård Løken

Hildringstimen

pa var del av jordkloden er tiden mellom natt og dag spennende aret rundt. Langt mot nord eller sør kan man virkelig oppleve flott lys i forbindelse med soloppgang eller

solnedgang.Sola gar selvfølgelig både opp og ned uavhengig av hvor man

befinner seg, men tiden det tar varierer, og her i Norge har vigod tid til a betrakte fenomenet. Det passer bra for oss som vilfotografere. At sola star lavt pa himmelen eller er rett underhorisonten er ofte synonymt med godt fotolys, og gjerne ogsåat man kan møte pa stemninger i naturen —som de fleste av oss gjerne vil oppleve. rLyset pavirker hvordan vi opplever landskapet rundt oss. Pa denne tiden av døgnetbeveger vi oss i trolldommens og fantasiens verden.

Stemningslyset morgen og kveld ble flittig utnyttet av kunstnere selv før malepenselen ble oppfunnet. Lenge etter det løftet Bård Løken erErik Bye hildringstimen fram til å bli et en av Norgeskval itetsbegrep. Rockegru ppa M ad rugada ledende natur-har også gitt honnør til stemningslyset om fotografermorgenen. Og na vil vi gjerne at ogsa dukommer med et bidrag. I fotokonkurransen denne gang vil vigjerne se bilder av stemningslys, uansett om du har vært utemorgen eller kveld.

Na om sommeren tilbringer vi nordmenn mye tid ute. Ogmange har kameraet med seg. Vær klar over at selv om lyseter vakkert kan det være desto vanskeligere a feste til filmeneller minnebrikken. Nar sola står rett under horisonten er lysetsåpass svakt at lukkertidene fort kan bli lange, og et fotostativer absolutt å anbefale. Selv foretrekker jeg og godta lange lukkertider framfor a bruke høy Iso pa kameraet. Det gir bedrefarger og mindre støy i bildene. For å sikre god dybdeskarpheti bildet vil jeg gjerne bruke en liten blender, og da er lange lukkertider umulig a unnga. Å kunne fokusere manuelt er fint, nårdet er mørkt vil mange autofokuskameraer slite for å finne nokkontrast i motivet til at riktig fokuspunkt blir valgt. Noen kameraer har blits som gjerne vil hjelpe deg når det er svakt lys, menhvis du ikke absolutt føler det nødvendig med blits vil jeg anbefale at du slar den av. Blitslyset har nemlig lett for a ta rotta påstemningslyset.

Fotokon ku rransen

Temaet for konkurransen denne gangen var turminne. Å ta etbilde for å minnes en tur eller en reise er nok en av de vanligste grunnene til å fotografere, og vi har vært på leting etter degode motivene, de litt spesielle minnene og bilder som klarer åformidle stemningen av å være med på noe litt spesielt. Vi takker for mange gode bidrag, og har valgt ut tre til premiering.

i1L r;

VINNER: Ingeborg Wessel Finstad har tatt dette uhyre stemningsfulle bildet av en padletur på Hel

gelandskysten. Et turminne for livet.

26 NATUR & MILJØ 2.08NATUR&M1LJ0208 27

Svar noe til ossl

Aktivitetskampanjen skal gi barn og unge størremulighet til å påvirke klima- og naturvernpolitikken og

fremme sitt krav «Spar noe til oss!». Framtidabestemmes nå fordi norske politikere de neste treårene vil ta avgjørelser med stor og langsiktigbetydning for klima og natur.

Målet med kampanjen er å gi politikerne lokalt ognasjonalt økt lyst, mot og vilje til å reduserenorske klimagassutslipp og spare norsk natur forkommende generasjonerFokus for kampanjen er:

• smart energibruk• miljøvennlig transport• gjenvinning av alt avfall

Dette er tema som påvirker hverdagen til folkflest, der det allerede finnes gode løsninger vikan ta i bruk, og det er lett å stille konkrete krav

til politikerne. Tiltak på disse områdene vil bådegi reduserte klimagassutslipp og spare norsknatur.

• En årlig klimakalender skal drive aktivitetskampanjen framover og senke terskelen for allesom vil engasjere seg for miljøsaken, også barnog unge.

• Kalenderen presenterer måned lige temaer medfaktainformasjon, praktiske tips og forslag til

konkrete tiltak og aktiviteter for alle generasjoner. Den vilinneholde informasjon om organisasjonenes lokalekampanjeaktiviteter landet over, som naturopplevelser, konkurranser,aksjoner, kampanjer, temadager

• Klimakalenderen vil være både i papirform og på nettet, og skaldistribueres bredt til privatpersoner, barnefamilier, skoler ogarbeidsplasser.

Vi mener aktivitetskampanjen kan bidra til å utløse et betydeligmiljøengasjement som kan øke politikernes vilje til å ta klimaansvar og tavare på norsk natur

SoppknivFin foldekniv med børste til soppturen. Håndtak i tre,

4 knivblad av rustfritt stål. Kniven kommer med en kjekkkanvasveske.

Ordinær pris: 120,-Medlemspris: 96,-Vervepris: I hovedmedlem

FugleplakaterFire flotte fugleplakater med våre vanligstefugler Plakatene kommer i vintertugler,trekkfugler, ugler eller rovfugler Er duinteressert i fugler og ønsker bedre oversiktover dem, er disse plakatene perfekte!Str.: 45x65 cm.

Ordinær pris: 60,- Medlemspris: 48,-Sett med de fire plakatene:Ordinær pris:190,- Medlemspris: 152,-Vervepris: I hovedmedlem

Fuglesang-CDDobbeltcd med fuglelyder fra 197 nordiskefuglearter CDen har alfabetisk oversikt overfuglene, i tillegg til sporliste. Det er med andre ordenkelt å finne fram til den fuglen du vil høre lydentil!

Ordinær pris: 295,-Medlemspris: 236,-Vervepris: I hovedmedlem

T-skjorte - Ingen plan(et)BLyseblå, skogsgrønne og sorte kvalitets t-skjorter iøkologisk dyrket bomull. ((Vi har ingen plan(et) B!»

En t-skjorte som tydelig viser ditt standpunkt formiljøet, og din tilhørighet til Norges Naturvernforbund.

Ordinær pris: 200,-Medlemspris: 160,-Vervepris: I hovedmedlem

Med forbehold om trykkfeil og utsolgte varer. For spørsmål, ta kontakt!

MEDLEMSBUTIKKEN(20% medlemsrabatt på ordinære priser)

www.naturvern.no/salgellerring23 109610

— vår Iramtid bestemmes nåNorges Naturvernforbunds prosjekt til sparebankstiftelsen konkurranse Årets gaveblir aktivitetskampanjen «Spar noe til oss!»

Prosjektet «Spar noe til oss!» er utviklet sammen med Natur og Ungdom ogMiljøagentene, og bygger på mange av forslagene som kom fra medlemmer og

lokallag. Nå utfordrer vi medlemmer og lag til å mobilisere til avstemningen iseptember så vi vinner ti millioner Vinner vi, vil alle lokallag få støtte til aktiviteter

som passer inn i kampanjen.Bli med og mobiliser! (les mer på www.sparnoe.no)

7

t/

:0

1,

VINTFRF / liekk/u,çlet4 -

a.

th

)

www.sparnoeno!IùsÀøïÉiÇ @ NATUR OGUNGDOM & NORGESfl NATURVERNFORBUNDFRIEND5 OF THE EARTH NORWAY

Hjelp oss å påvirke:

Energi og naturvern‘0

- frå konfliktar ti løysingarKanopadling, kraftlinjer, klimaendringar og klatrekurs. Bli med på Naturvernforbundetsmiljøfestival ved den idylliske Standalshytta, rett ved ørsta i Møre og Romsdal, siste helga ijuni!

Miljøfestivalen er ei blanding av friluftsliv og miljøpolitikk. Det er sett av tid til turar iSunnmørsalpane, det blir kurs i miljøvennleg småbarnsstell og det blir store og viktige debattarom energiforsyninga i framtida — midt i eit område med eit påstått og mykje omtala kraftunderskotog planar om monsterkraftlinjer rundt hytteveggen.

Nokre høgdepunktfrå programmet:

• Våre systerorganisasjonar i Sverige og Danmark har åtte til ti gangar så mange medlemmersom Naturvernforbundet. Kva hardei gjort rett?

• Risikerer vi nok ein runde med vasskraftutbygging?• Kva kan bli dei faktiske konsekvensane av klimaendringane? Høyr klimaforskar Idar Barstad

frå Bjerknessenteret• Korleisjobbarvi med energi- og klimaspørsmål i lokallaga, og kva skal vi gjere opp mot neste

års klimatoppmøte i København?• Nylig pensjonert biskop Odd Bondevik snakkar om rett og gale i miljøkampen• NNV-leiar Lars Haltbrekken i samtale med statssekretær Erik Lahnstein (Sp,

Samferdselsdepartementet) om miljøpolitikken framover.

Spørsmål og meir informasjon: Hvor, når og hvor mye?Standalshytta ligg 20 min, med bil fra Ørsta sentrum i Møre og Romsdal.

Naturvern forbundet i Møre og Romsdal:Øystein Solevag, 40234705 / oystein@bergfald.no Slik ser dagane ut:

Festivalen startar fredag kl 1630Norges Naturvernforbund: Lørdag begynner programmet 0930SteinarAlsos, 23109615 / 91831193 I sa@naturvern.no Søndag er satt av til ulike turar

Festivalen holdes 27-29.juni

Med flere medlemmer når vi flere mål!

Arbeidet gir resultater

• Tre årlige milliarder til regnskogsvern

• Klimaforlikpå Stortinget

• Vem av Trillemarka

• Fjcllreven på vei tilbake

• Klippeblåvingens siste levested reddet pa overtid

Nye utfordringer krever okt innsats

• Ny klimaavtale innen 2009• Norsk natur må beskyttes av bedre lovgivning• Stopp tap av arter innen 2010• Utfiising av alle miljøgifter• Sikre sårbare kystområder mot oljeaktivitet

Hva kan du gjøre? Såre enkelt:. Hent link til vervetekst på naturvern.no/verv

• Send videre til mulige medlemmerL+2PA NORGES

NATURVERNFORBUND. Vinn flotte vervepremier - bidra til et bedre miljø! FRIENDS OF THE EARTH NORWAY

—

:

•JII —

Påmelding og betaling:www.deltager.nolmiljofestival

Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av naturmangfoldinnen 2010. Vi kan ikke nå dette målet uten en nasjonaldugnad. Det er derfor nødvendig med et stort frivilligengasjement som kan mobiliseres for å hjelpe og nå dettemålet. Dette apparatet finnes og det heter NorgesNaturvernforbund!

Norsk natur trues blant annet av:• menneskeskapte klimaendringer• arealforbruk og oppsplitting av artenes leveområder• overbeskatning• forurensning og miljøgifter• fremmede arter

Vi vil nå spisse vårt naturvernarbeid i en fleråriglandsomfattende kompetanse-, informasjons- og feltaktivitetskampanje for å bevare naturmangfoldet.Kampanjen starter sommeren 2008 og går ut 2010.Gjennom den ønsker vi å styrke naturgleden, kunnskapenog holdningene til alle som ønsker å bidra til å sikre vårefantastiske naturverdier for framtiden.

Kampanjen vil ha tre bærebjelker.(1) Et kompetanse og inspirasjonsløft om naturmangfoldetsamt metoder og regler for å ta vare på dette. Her ønsker vi åinkludere en stor satsing rettet mot barn og unge; “Dennaturlige skolesekken”.(2) I tillegg vil vi styrke feltberedskapen over hele landetkombinert med en akuttberedskap for å håndtere konkretetrusler mot naturmangfoldet.(3) Vi vil også sikre bred deltakelse og godt rotfeste fornaturmangfoldspolitikken i tråd med prinsippene i LokalAgenda 21.

Alle våre Fylkeslag og lokallag inviteres til å delta i arbeidet. Dagens eksisterende mangfold

av aktiviteter i organisasjonen er allerede viktige bidrag. Gjennom kampanjen ønsker vi å

utnytte dette mer presist inn mot de mest aktuelle miljøpolitiske utfordringene.

Bildetekster:

1. Orkideen marisko er fredet ved lov og står på rødlista. Likevel kan

artens leveområder ødelegges gjennom hogst og andre inngrep.2. Fjellreven er en sterkt truet noe som trolig skyldes en rekke

samvirkende miljøfaktorer som er negative for arten.3. Kystregnskog i Midt-Norge er en sjelden og truet naturtype.4. Kampanjen skal også bidra til å sikre hverdagsnaturen.

Nytt fra Naturvernforbundet

• SØR-TRØNDELAG

Legg ned veipå Dovre!Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag kjemper for nedleggelse av Snøheimveien, en vei som går inn i motDovrefjell. I vinter vedtok Stortinget å utsette nedleggingen av veien, de ønsket først å gjennomføre et prosjekt rundt villreinen i området.

— Vi har Dovrefjell, et fantastisk naturområde, og deteneste politikerne er opptatt av, er å få en bilvei inn dit.Det er så bak mål at man nesten ikke har ord, sier lederi NNV i Sør-Trøndelag Steinar Nygaard.

Han sier ogsä at Sør-Trøndelag ønsker å fä i gang etskikkelig prosjekt på kyst nasjonalparker.

- Vi går inn for å opprette kystnasjonalparker for åne kystnatur i Trøndelag før presset fra vindkraft,

kraftlinjer, hyttehygging, veier og småkraft blir forstort, sier Nygaard.

Speilvendt reklameBarne- og likestillingsdepartementeti midten av mai heter det at de ikkeønsker å speilvende ordningen, og detgrunngis med hensynet til næringslivet.

Naturmangfoldkampanje:Vi skal bidra til å sikre vår fantastiske natur!

Tekst og foto: Arnodd Håpnes, Fagleder naturmangfold, Norges Naturvernforbund• MØRE OG ROMSDAL

____

Mi IjøfestivalNaturvernforbundet i Møre og Romsdal arrangerer siste helga i juni Miljøfestival ørsta. Festivalen skal være på Standalshytta, som ligger mellomørsta og Hjørundfjorden. Det vil bli diskusjoner om energisituasjonen, vannkraftutbygging og kraftlinjedebatt, og under festivalenvil det bli muligheter til diskusjon og turerrundt i ørstas natur.

— i-i

Landets tre største byer har nå gåttinn for å speilvende prinsippet omreklame i posten. Dette er noe Naturvernforbundet har kjempet for lenge.Dermed føyer de seg inn i rekken avkommuner som ønsker at postmottakere aktivt må si «ja» for å mottareklame.

Men i lovforslaget som kom fra

«Næringslivet er avhengig av å haalternative markedsforingskanaler og

uadressert reklame er en rimelig ogeffektiv sådan. Et krav om forhåndssamtykke kan i praksis fortone segsom et forbud og vil kunne få konsekvenser for næringslivet og arbeidsplasser.», heter det i lovforslaget.

Men selv om departementet foreløpig har vendt tommelen ned for forslaget, finnes det fremdeles muligheterfor å påvirke. Lovendringen skal stemmes over i Stortinget.

NATUR & MILO 208 33

Nytt fra Naturvernforbundet

• VESTFOL.D

Larvikfår lagOgså Vestfoldhar det blittstartet et nyttlokallag. I slutten av aprilble det startetet nytt NNVlokallag i Larvik.Laget har sagtat de ønsker åjobbe for lokaletiltak mot klimaendringer,privatiseringav strandsonen, viktigegytebekkerfor sjøørret ogsteinbruddaktivitetensinnvirkning pålandskap ogbiologisk mangfold.

Vil bygge

fugleøy

Naturvernforbundet i Rogaland vil bygge ei fugleoy midti Mosvatnet. Stien rundt vannet er et av de mest populæreturområdene i Stavanger.

— Å ha en hekkeplass somer skjermet for hade to- ogfirheinte vil helt klart bety atdet blir mer fugler i Mosvatnet, og at noen av de som harvært her før vil komme igjen,sier daglig leder Erik Thoringi Naturvernforbundet i Rogaland til NRK.

Det er lagt opp til at steinen som trengs for å byggeøya skal komme fra entreprenorer i området som trengerå kvitte seg med fyllmasse, ogsom kan være interesserte i ågjore jobben gratis.

NNV i Nordland har i lengre tid

arbeidet mot bygging av hyttebyer

ved Saltstraumen rett utenfor

Bodø. Bystyret i kommunen gikk

slutten av april inn for utbygging.

Det var Arbeiderpartiet, Høyre og

Fremskrittspartiet som stemte ja

til utbygging av fritidsboliger i

Knaplundsbukta ved innløpet til

Saltstraurnen. Det ga flertall på 30

av bystyrets 39 representanter. Detomstridte vedtaket gjelder 8o nimeter høye fritidsboliger pluss en

400 meter lang molo, kai og lystbåthavn i Knaplundsbukta. Naturvernforbundet var nylig i mote medMil joverndepartementet, hvor deoverleverte en klage på vedtaket.

— Vi mener at hyttebyene skal utav strandsonen, sier leder for NJaturvernforbundet i Nordland, ErlingSolvang. Han ønsker at det hellerskal legges til rette for friluftsliv

og kultur- og naturvern rundt Sa.straumen, som er verdens sterkestetidevanrisstrøm.

• AKERSHUS

Fet i NNV

Naturvernforbundets lokallag påFet i Akershus har gjenoppstattetter å ha ligget brakk i seks år.Lokallaget kommer til å jobbe mednaturvernets interesser i forbindelse med utbyggingen av riksvei22. Dcvii også presse på Fet kommune og NSB forbedre kollektivtilbud og arbeide videre med Stintevja-området, en evje i Glomma somkan bli ødelagt av utbygging.

protestene mot de økendebensinprisene går somen farsott over landet. Iløpet av noen dager harover mo ooo mennes

ker meldt seg inn i ei Facebookgruppe på internett, som har tilhensikt å få satt ned bensinprisene. Hvor navlebeskuende gàr detan å bli? Har vi virkelig ikke størreproblemer å ta tak i? Som foret “mpel den globale oppvarmingL. Veitrafikken står som kjentfor en stor del av de utslippenesom fører til global oppvarming.Og veitrafikken skaper betydeligehelseproblemer for mange barnog eldre i våre store byer. Billigerebensin vil gi flere biler på veieneog mer trafikk.

I 2006 utgjorde drivstoffutgiftene 3,4 prosent av en familiesutgifter. De betyr med andre ordmarginalt for lommeboka våri forhold til andre ting som foreksempel boligutgifter. Norge erogså blant de land i Europa hvorvi får flest liter bensin igjen forlønna vår. Sett i forhold til inntektsnivået er ikke bensinprisenehøve, de er lave. De burde værtF. ,re av hensyn til miljøet. Ogtil de som truer med å flagge uttil Sverige; der får du færre literbensin for lønna enn her hjemme.Så om målet er mest mulig bensin,bli værende.

Samtidig med at vi klager overbensinprisen ved pumpene kjøpervi mer mat enn før inne på bensinstasjonene. Bensinprisen har medandre ord ikke tømt lommebokavår. At maten er dyrere på bensin-stasjonen enn i butikken spillertydeligvis ingen rolle.

Avgiftsøkningen som vilkomme på bensin og diesel isommer er et direkte resultat avklimaforliket i Stortinget. Avgiftsøkningen er dessverre for lav til atden vil ha noen som helst innvirkning på bilbruken. For en giennomsnittsfamilie vil den koste en

ekstra hundrelapp i året. En bilturfra Oslo til Trondheim vil kosteomlag 2 kroner mer. Men avgiftsøkningen gir staten mer penger ikassa. Penger som burde vært øremerket miljøtiltak. Så langt harikke regjeringen vært villige tildet, men det spørs om de ikke mågjøre det for å skape mer forståelsefor økningen og mindre grobunnfor misnøyen.

Kravet om å redusere avgiftenefor å stabiliserebensinprisen vilvirke mot sin hen-sikt. Prisøkningen -er markedets enklegrep for å regulereetterspørselen. Omvi tyr til kunstigegrep for å redusere rprisen vil etter- lispørselen holde seg leder, Norgeskonstant eller øke Naturvernforbund

ytterligere. Og da vil I$iprisene gå opp igjen.

Økte bensinpriser er ikke noesærnorsk fenomen i disse dager,de henger nøye sammen med denøkte prisen på råolje internasjonalt. Det er folk som har størreproblemer med dette enn oss. Deøkte oljeprisene er ifølge FN en avde viktigste årsakene til økte matvarepriser på verdensmarkedet, ogdet er tross alt et større problemenn en liten økning i bensinprisen. La oss løfte blikket litt, la ossha noen større visjoner for framtiden enn lavere bensinpris.

Lyspunktet er at motgruppapå Facebook, gruppa som vil hahøyere visjoner for framtida ennlavere pris også har fått et oppsving de siste ukene. Fra å ha etpar tusen medlemmer meldes detnå om noen titalls tusen. Kanskjemener egentlig de fleste at deter viktigere å komme igang medkampen mot den globale oppvarmingen enn å tenke på 3,4 prosentav pengene som går ut av lommeboka.

• NORDLAND

________ _________________ __________________ _________

Klager hytteby inn til departementNaturvernforbundet iNordland har levert inn

en klage til Miljøverndepartementet på utbyg

gingen av hyttebyer ved

Saltstraumen.

Har vi ikke større visjonerenn lavere bensinpris?

I

NORGES‘ NATURVERNFORBUND

Postboks 342 Sentrum0101 Oslo, NorgeBesoksaclr.: Grensen 9 8, OsloBankgiro: 787405 56001Tif. 23 109610Faks 23109611E-post: naturvern@naturvern.noInternett: www.naturvern.noMed lemskontingent:Ny medlem 200,-, hovedmedlem kr 350,-Pensjonister og studenter: kr 175,-ny medlem 100,-Familiemedlemskap (ev. inkl, ett medlemskap i Miljoagentene): kr 420,-nye medlemmer 300,-Student-/pensjonistfamilie (ev. med Miljoagentene): kr 200,-Llvsvarig medlemskap (inkl. Natur & miljø). kr 7000,-Medlemmer av Norges Naturvernforbund er automatisk medlem av detlokal- og fylkeslag vedkommende sokner til.

Her i Knaplundsbukta er detplanlagt 80 fritidsboliger og400 meter molo.

• ROGALAND_______

ØSTFOLD: Postadr.: Postboks220,1702 Sarpsborg. Bevoksadr:Fylkeshuset i Sarpsborg. E.posr’niopnaturvern-ostfold.no, Weh.www.naturvern.no/ostfold. Leder:Ragnar Johnsen, Tif: 691321 34

OSLO OG AKERSHUS: Post ogbeookoadr.: Maridalsv. 120,0461 Oslo. TIt 22 38 35 20, Faks:22 71 63 48, E-povt: noai7noa.no,Web: www.noa.no. Kontoktperson:Anna Skog, E-post. anno.skogcegmail. com

HEDMARK: Postadr.. Postboks 139,2301 Hamar. E-post:hedmarkc,snaturvern.no, Webwww.naturvern. no/hed mark,Kontaktpervon.’ Lars Mæhlum, Tit45 42 68 77

OPPLAND: Postadr.: Postboks 368,2601 Lillehammer. E-post:opplands-ynaturvern.no,Web: wssw.naturvern.no/oppland.Leder: Kjell Fredrik Lovold, Tit 9189 47 51(m), E-post:kjefreiuonline.noBUSKERUD: Postadr. 3322 Darbu.TIF 32 75 05 04, Faks’ 32 75 84 91.E-post: buskerudignaturvern.no,Weh: www.naturvern.no/buskerud,Fylkesvekr.: Per Øystein Klunderud

VESTFOLD: Postadr.: v/Hans IvarNesse, Nedre Fjellterr. 13, 3157Barkaker. E-post:vestfoldvenaturvern.no, Web:www.naturvern.no/vestfold.Kontoktpcroorr: Hans var Nesse. T1f33 31 33 42

TELEMARK: Post- og besokoadr..vetle Mulesv. 16, 3944 Porsgrunn.Tif: 35 55 79 54, E-post: telemarki.unaturvern.no, Web: www.naturvern.no/telemark. Leder: TormodSvartdal

AUST-AGDER: Postadr.. v/StigRubach, Asveien 5,4879 Grimstad,E-post. austagderr’snaturvernno,Weh: www.naturvern.no/aust-agder

VEST-AGDER: Pootadr.: Postboks718,4666 Kristiansand. TIF3802 5204, Fax 38024633,E-post: vestagdervsnaturvern.no,Web: www.natu rvern.no/vest-agder.Leder: Torbjørn Fredriksen. Tit38261349

ROGALAND: Postadr.: Postboks441,4002 Stavanger, Besoksadr.:Sandviga 24, Stavanger. TIF51 52 8811,Faks 51 5288 1S,E-post: rogalandi:snaturvern.no, Web:www.naturvern,no/rogaland Dagligleder Erik Thoring

F

Green World økologisk kaffeDette et ukologisk dyrket

Et medlemskap i Mil jøagentene koster kun i 00 kro

ner. Det heldige barnet får en flott velkomstpakke.

I pakken er vårt siste medlemsblad, velkomstbrev,

plakat og en overraskelse! Så kommer bladet 6ganger i løpet av 2008.

iJÜÄGENTENEfBARNAS MILJ0VFRNnpr.IjIçAcIn&,

-jBli medlem her

www.miljoagentene.noBli medlem herwmiiioagenteneno

_I— i.i.

Mil jeagentlåta heter

“Snu en stein”. Cd-

singelen kan bestilles

hos:

\ post@milioagentene.nofra 5. juni. Følg med på

www.miljoagentene.no

aven som varer et helt år!

ri

Har du et barn, barnebarn, tantebarn eller etannet barn du er glad i og ønsker å gi enhyggelig overraskelse?

]j1IIfttHLI[i1ifD

‘1

I—

-* ‘

Kun

_kr100_

/P/ —Mil jøagentene er barnas mil jøvernorganisasion.

Miløagenter oppdager vår fantastiske natur,utforsker sammenhengen mellom mennesker ognatur og utfordrer miljøsinkene. Vi arbeider for å gi

barn troen på seg selv, framtiden og at det nytter

Bestillmedlemskapet

iüÉÀGENrENÉ3BARNAS MILJØVERNORGANISASJON

ARTER5. mai ble nettstedet artsobservasjoner.no åpnet av miljøvernminister Erik Solheim, og året.allerede etter en måneds driftkan Artsdatabanken meldeom suksess for nettstedet.

— Det har fungert over all forventning,forsikrer Ivar Myklehust, direktør i Artsdatabanken.

— Vi tror vi treffer en del av de som eropptatt av å være ute og registrere arter,fortsetter han.

Tre uker etter lanseringen hadde i 200personer registrert seg som rapportører,og antall registrerte artsfurin har passert100 ooo. Blant de innmeldte registreringene finnes det 15 000 arter, og flere avdisse står på Norsk Rødliste. Over 90 000av innmeldingene er fugler. Myklehust

FOR ALLEMye brukt i SverigeI Sverige har det svenske motstykket Ar )Portalen eksistert i 8 år, og tjenesten harblitt svært viktig for arbeidet med å kartlegge det biologiske mangfolde