11Jeg i arbeidslivet

Arbeidsmarkedet er stadig i utvikling. En kan forvente å måtte skifte yrke flere

ganger i løpet av en arbeidskarriere. Arbeidsmarkedet blir mer internasjonalt. Flest folk arbeider i serviceyrker.

Arbeidsmarkedet

Arbeidskontrakt.

Lønn under sykdom.

Fødselspermisjon.

Vern mot usaklig oppsigelse.

Rettigheter

Det forventes at du gjør ditt beste og sørger for at arbeidet blir best mulig utført.

Du skal være lojal overfor arbeidsplassen, kollegaene og arbeidsgiveren.

Sjefen forventer høy arbeidsmoral, for eksempel at en ikke skulker og at en møter presis.

Plikter

Ansvaret for et godt arbeidsmiljø ligger både hos ledelsen og hos ansatte.

Fysiske forhold: arbeidsrommet, luft- og lysforhold, mulighetene til pauser osv.

Psykososiale forhold: trivsel hos ansatte og ledelse, at ingen blir mobbet eller føler seg

trakassert, og at de ansatte blir hørt og ivaretatt av sjefen sin.

Alle mennesker skal etter loven behandles likt i arbeidslivet.

Arbeidsmiljø

Skal gi trygghet mot fysiske og psykiske skader på arbeidsplassen.

Regulerer arbeidstid og pauser og setter grenser for bruk av overtid.

Det skal være et verneombud på arbeidsplassen. Verneombudet skal være

de ansattes talerør i saker som angår arbeidsmiljøet.

Arbeidsmiljøloven

Hvis arbeidsplassen har mer enn 50 ansatte, skal det nedsettes et eget arbeidsmiljøutvalg med representanter fra de ansatte og fra

ledelsen.

Arbeidsmiljøloven

Fagforening:

En organisasjon for arbeidstakere innenfor samme yrkesgruppe.

Har som mål å ivareta yrkesgruppens interesser, passe på at ingen blir utnyttet, og

fremme en jevn lønnsvekst for medlemmene sine.

Å være fagorganisert

Medlemmene betaler en fagforenings- kontingent.

Det er yrket eller utdanningen som avgjør hvilken fagforening du kan melde deg inn

i. Det er organisasjonsfrihet, og arbeidsgiveren skal legge til rette for fagforeningsarbeid.

Å være fagorganisert

Hva bestemmer lønna?

Situasjonen i arbeidsmarkedet. Utdanning. Yrkeserfaring. Bransje. Stilling. Bedriftens økonomi. Kjønn.

Hva bestemmer lønna?

Ofte forhandlinger direkte mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiveren.

Tariffoppgjør: for de fleste arbeidstakere er lønn et forhandlingsspørsmål mellom partene i arbeidslivet.

Hva bestemmer lønna?

Menn tjener i gjennomsnitt mer enn kvinner.

Tradisjonelle kvinneyrker er lavere lønnet enn tradisjonelle mannsyrker.

Omfatter også forskjellsbehandling ut fra etnisitet, religion og livssyn, politisk syn, seksuell legning, funksjonsevne og alder.

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet

Arbeid som ikke er registrert noe sted, og som er ulovlig.

Den som arbeider svart, betaler ikke skatt og bidrar derfor ikke til

velferdssamfunnet. Den som arbeider svart, har ingen rett til

feriepenger, sykepenger eller økonomisk stønad ved arbeidsledighet.

Svart arbeid

Noen arbeider både uregistrert og registrert – håndverkere kan for eksempel ha en lovlig jobb på dagtid og ta uregistrerte oppdrag på fritiden.

Da forverrer de situasjonen for sin egen yrkesgruppe, fordi prisene presses ned.

Svart arbeid

Konjunkturledighet:

Svingninger i økonomien mellom oppgangs- og nedgangstider fører til arbeidsledighet i perioder.

Årsaker til arbeidsledighet

Strukturledighet:

Oppstår ved omlegging til nye arbeidsmetoder og innføring av ny teknologi. Etterspørselen etter arbeidskraft har en annen struktur enn tilbudet til den arbeidsledige gruppa.

Årsaker til arbeidsledighet

Friksjonsledighet:

Oppstår i periodene mellom faste jobber, vikariat eller engasjement. Det er «friksjon» i arbeidsmarkedet fordi det tar tid å finne den rette jobben til hver enkelt.

Årsaker til arbeidsledighet

Kortere arbeidsmarkedsrettede kurs eller mer langvarige omskoleringer.

Å senke skatter og avgifter til næringslivet.

Offentlige låneordninger. Direkte hjelp til bedrifter i krise.

Tiltak mot arbeidsledighet

Støtte til etablering av nye bedrifter, for eksempel gjennom Innovasjon Norge.

Øke offentlige investeringer som veibygging, skolebygging osv.

Tiltak mot arbeidsledighet