17. mai av pia strømstad

2 3

Faktaloeve_17mai_materie.indd 2 12.02.14 10:20

2 3


4

17. maiPia Strømstad

Illustrasjoner:

Ketil Selnes


7

Hurra! roper vi.Hurra for 17. mai!Og vi har mye å rope hurra for.

Vi roper hurra vi når vi er skikkelig glade. Vi roper og jubler og vifter med flagget. Fordi vi skal gå i barnetog. Fordi vi har nye penklær, men slipper å gå med de vonde finskoene som lager gnagsår på hælen. Fordi en russejente kommer syklende på verdens minste trehjulssykkel – og vi har en hel bunke russekort i lommen. Fordi pappa har lovet oss en is. Og mamma har lovet oss en is. Og kanskje får vi spise så mye is vi vil.


7

«Hurra» betyr å storme frem med støy og skrål, eller å virvle rundt med susende lyd. Og det er vel akkurat det vi driver med på 17. mai. Noen ganger roper vi hipp hurra også. «Hipp» er egentlig bare en slags innledning, noe vi sier for å fortelle at nå kommer det noe mer.


8 9

Vi roper hurra fordi vi vinner sekkeløpet, eller fordi vi ikke vinner, men får premie likevel. Vi blir skikkelig lei oss fordi vi glemmer oss et lite sekund og slipper taket i den blanke ballongen. Men det er ganske gøy å se den sveve høyt der oppe, og kanskje kan den fly helt til månen?

De blanke ballongene er fylt med en gass som heter helium, og fordi helium er lettere enn luft, stiger ballongene til værs av seg selv. En vanlig heliumballong kan stige hele 1000 meter opp i luften. Der oppe er luften tynnere. Derfor utvider heliumgassen seg, sånn at ballongen sprekker.


8 9


10 11

Alt dette er fint å være glad for. Men aller mest roper vi hurra fordi vi lever i et fritt land og får lov til å rope hurra. Det høres kanskje rart ut, men frihet til å leve som man vil, er ikke noen selvfølge. I noen land kan man bli satt i fengsel hvis man er uenig med dem som styrer. Man kan bli pisket fordi man er jente og har gått med bukser. Og man kan bli nektet å gifte seg med den man har lyst til å dele livet sitt med. Det er ikke mye å juble for.

Sånn er det ikke i Norge, og det er mest av alt derfor vi jubler. Vi bor i et land der vi har lov til å si nesten hva vi vil, så lenge det ikke skader andre. Vi har lov til å mene hva vi vil. Vi kan tro på hva vi vil. Vi kan være glad i akkurat den vi vil. Det er det vi kaller frihet, og det er det 17. mai egentlig handler om. 17. mai feirer vi nemlig loven som gir oss den friheten. Den heter Grunnloven, og den ble undertegnet 17. mai 1814.

På verdenskartet ser vi Norge som et lite og langstrakt land langt mot nord. Det ser litt ut som en vott. På den ene siden går grensen mot Finland, Russland og Sverige. På den andre siden er det hav. Dette er landet vårt, og 17. mai er på en måte Norges bursdag, selv om Norge hverken ble født eller dannet 17. mai. I 1814 hadde Norge vært et land i mange hundre år. Vi hadde hatt en konge og en grense helt fra slutten av 800-tallet.


10 11


12 13

Den aller første kongen i Norge het Harald Hårfagre. Han som er konge i dag, heter også Harald, og han er den femte kongen av Norge med det navnet. Derfor heter han Harald 5. Men bortsett fra navnet og kongetittelen er det ikke så mye som ligner. Harald Hårfagre var en tøffing. Han var glad i damer, men det var Gyda han sloss for. Harald var først bare konge over en liten del av det som nå er Norge, og Gyda ville ikke gifte seg med en småkonge. Selv om Harald sikkert ville ha slåss for kongemakten uten Gyda også, var det hun som gjorde at han bestemte seg for å samle Norge til ett land. Han sverget på at han hverken skulle klippe eller gre håret sitt før han var konge av Norge. Det tok ham ti år, og da var nok håret blitt rimelig langt. Folk ga ham navnet Hårfagre, men de kunne like gjerne ha kalt ham Harald Fuglereir, så flokete må håret hans ha vært.


12 13

Harald kjempet med sverd og øks, og hadde sterkere soldater enn soldatene til de andre småkongene. Det viktigste slaget stod ved Hafrsfjord utenfor Stavanger. Der vant Harald Hårfagre og mennene hans, og det var sånn han ble konge over hele Norge og endelig kunne klippe håret sitt igjen. Vi vet ikke om han klarte å bli konge over hele det som i dag er Norge. Kanskje ble han bare konge over Vestlandet. Likevel pleier vi å si at Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike, og at han var Norges første konge. Derfor kalles han også Harald 1.


14 15

Før år 1000 trodde folk i Norge på Odin og Tor. Det fikk Olav Tryggvason en rask slutt på. Han var konge i landet vårt fra 995 til år 1000. Olav var blitt kristen i England, og han ville at alle i Norge skulle tro på Gud. Og ville de ikke, tvang han dem. Med sverdet i hånden pinte han dem som nektet til døde, tvang dem på havet så de druknet, eller satte fyr på husene deres så de brant inne. Han var rå og voldsom, men ble også godt likt, for han var snill så lenge folk lot seg døpe. Dessuten var han kul. Han kunne balansere på årene mens mennene rodde. Han kunne slåss med to sverd og kaste to spyd samtidig. Hvis ikke det bare var skryt, da ...

Olav den hellige fullførte det Olav Tryggvason begynte på. Han fortsatte å tvinge folk til å bli kristne, og han innførte en lov som ble kalt Kristenretten. Det var en viktig og god lov. Den sa at det var forbudt å sette barn som var født med et handikap eller en sykdom, ut i skogen for å dø. Det var ikke lenger lov for menn å ha flere koner, og det ble forbudt å holde slaver. I dag tar vi det som en selvfølge at sånt ikke er lov, men vi kan takke en vikingkonge for at det ble nedskrevet i Norges lover allerede den gangen. Og det har litt med 17. mai å gjøre.


17. mai av pia strømstad

Documents