Skogn st.

Nr. 20 I Lørdag3.jt,_ln_i_l_95_0 ____________________________________ ~f __ 4_._å_rg_e __ __

Hitler ville ha foretrukket et nøytralt Norge Vår innenrikspolitikk Hemmeligheter om " angrepet pa Norge avsløres av Liddel Hart

A~tmark-affæren var gnisten i krutt­tønnen sorn lenge hadde stått åpen

Den en~elsk" storjournaJist U. li, Liddei. lIart, som. ()gså e.l/' kaptein, har vist en apenhjextcthet, narr det gjelder storpolitikk, som hlu medført at han til en viss grad el!' blitt blackHsted av ervervspolitikerne, men han fortsetter ufortrøden sin virksomhet. Det nyeste fra hans hånd er en artikkel j det engelske tidsskrift «John Bull" om angrepet på Norge. Da artikkelen ikke e,l' omtalt i Norge skal vi gjoogi hovedinnholdet LIV dell:

DEN Mi~ST OVEURASKENJJE .----.---------:, av alle oppdagelser etter kri­gen, omkring foretagendet i Skandinavia, som endte den såkalte l y dkr i gen (<<phoney I war») var den kjensgjerning at I Hitler trass i all sin skruppel. løshet ville ha foretrukket å holde Norge nøytralt, og at han ikke hadde planlagt noen inn­vasjon der, helt til han ble 'I provosert til å gjøre det p. g. a. de håndgripelige tegn på at de I allierte holdt på il planlegge et i Hendig foretakende i dette av-I snitt.

Morgenavisene døn 9. april HI40 bragte nyheten om at bn­tiske og frallske RJr}stridskreHEI i

hadde kommet .inn i norsko fHl'~ varm dagen i forveien, og la ut mitlf'l' der, for å bluken;, hek! skipstrafikken til Tyskland.­Ly kkønskende kommentarer til dette initiativ var blandet med rettferdiggjØrende argumenter for bruddet på Norges nøytralitet I

Men kringkaRUllgen stiUdl

*\-i""110 l e..K,)'ggeu '1'1 denne morgen, for den brakte

, (lI'orta. 6. 'lide) I

For de «store» er alt tillatt

OG FOJA(ET FIOLDER, KJEE"1' 00. '1'ROR AT SLIK SKAL DET VÆRE

«1 Norge I'Ikød man QuiÆling. l Danmal'l, gaul' Erik .scavr:;nius jn;mdeZes jrit omkl'ing og ingen

tænker paa at drage ham til cm­~var. Svenningsen, der f'ed ture li Dyrehaven med sil. ven 'It' erner Best, er amb{~9Sadør $ Stock­

holm. Gøl'tz, der t 1942 dvilog

i OH «a/slceusappell» jOl' dtim del' paa ref/ei r!IIU ell"Y op/orliring vur gaaet i lys/;; ic!l!)8i)f)JWStfl

Of) INm var wod ta Itt wibdnfjo ot ·,Sieg-Ilvil;, lar Hitter, Htod den 9. apr'" roar og holdt minde­tale 101' dem, der var blev et dræbt af tyskerne. Og det til'

hllj,yt 1J41·d,8ynUgt, at et stort

Iler tal al dut dllm!ko IlIlk idag /iMt 1,.16 i l'ellerillgenlJ ,ido 0fl al i.jet't,.·, ;li/l,ider a6'f.liI holliWI1Jj)'

demtf! aaU,l> akriver <i.Øjøblikkeb

åtln 1. maL •

------------------------I FØRST HØSTEN 1953 skal det norske folk på ny gå ti] valg I på nytt storting. Det er således over tre ål' til neste korsvei. Man I kan si det er lang tid, Dlen man kan også si at det er temmelig kort

tid. til folkets direkte innsats i vår innenrikspolitikk. Det er lang tid for så vidt som det nå værende arbeiderpartiilertall i Stortinget

I i løpet av disse tre årene kan få vedtatt mange nye lover og beslut-. ninger. Men det er kort tid når en tenker på alt det som må utretteQ av dem som forstår at det ikke lenger kan fortsette i samme innen·

SIG N E LUND. In menrloriam.

Av Olaf Klausen. Et urolig. (,t Blllel'tefylL liv ElI' endtl stormer. FIJI' en ut.mforstAenc1e kun­

Var det lykl",Ug 'l ,Ja, kallsi_..je slund· I ne elet flYJWH !-Wn! unl den hal'de, flt.ei­om. Da jeg satt ved heIUws dmlbiele, le damø hun underUd(lll kunm: være 8purte jeg henne: -- Synel> du ikke - - kanskje luere kunne virke som en Gud har gitt deg et rikt liv gjennom pr'ivatperson enn som en kunstner. -di.u kunst og det du har "opplevef? E;nhver som møtte herme måtte imid­Jeg følte i det samme en slag:;; be- JO'Ud bli 1'..1a1' over at lmn var be­slijemmelse over dette IlpørsmAl. Al satl a.v en hensynsløs ærlighet. OV{l.r­

det skulle ha. falt lncg Illn som in, fur det hun hndde sntt seg i ..... ;~r>t lurvjuv. Hun avarta etler en atund\':"l' rott og rU.tig. HUll fol'l.l!e. tro betenli.;liug-: - Jo; Jeg er tak.itl~;!n,: I ;:',Qr[rJl' siu uVAr!levlsnlng til det liulte. lig. , b;n av de I:IlørsLe opplevelser jeg'

har hatt, var å. silte ved helUles syke­Jeg tenker pA dette liv. Si\. fylt av

Leie. Jeg hadd€' gruet meg for å kom-nll~ onn den sisle e-an!! ieg' s/l. henne.

rikspolitiske spor som hittil. DET ER UTHOLIG KOUT TID når en tenker på at vårt land i

tiden fra.mover vil bli stillet overfor hel t 11 Y €l problemer, som ikke tidligere har forekommet i vår innenrikspolitikk. Disse nye problemer skyldes den bevegelse som nå er under fuU utvikling henimot et forenet Vest-Europa, økonomisk og politisk. Vår innen­rikspolitikk m å nødvendigvis bli bestemt av den europeiske utvik­ling. Det norske folk kan selvfølgelig si at det ikke interesserer seg for vest-europeiske fellesproblemer. Vi vil stelle med våre egne saker i fred. Vårt land ligger så pass i utkanten av Europa at vi foreløpig kan sitte og se på hva de andre foretar seg. Det har det norske folk full rett til å si. Men det er ikke sikkert at et slikt standpunkt er forenlig med folkets interesser. Vi kan lett bli akter­utseilt av de andre. Og det passer ikke en sjøfaltsnasjon som i hand­ling har vist at den kan seile like godt, ja bedre enn andre.

PROBLEMENE MA I ALL FALL tas opp til drøftelse. Dette er hittil ikke skjedd i den norske presse.

Vi vet i dag ikke nøyaktig hvordan det nye Vest-Europa vil se ut. Men det kastes fra tid til annen hurtige streiflys inn i framticJen, akkurat som da den franske utenriksminister for­leden foreslo et vidtgf1ende vest-euro-l peisk samarbeide lImen nøkkelindustri ene. Vi har også. hørt om Europarå­det og Europaforsamlingen. Alt dette er i sin spede begynnelse. Vi vet ikke hva det til !jlutt viI føre tJl, men vi

av det politiske samfunnssystem har et samba.ndsparlament og en sam­bandsregjering akkura.t som i USA.

Det er innenfor etslikt Vest-Euro­pa vi nordmenn nødvendigvis vil måt­te finne vår plass. Vi kan selvsagt, som nevnt, innta det standpunkt at vi ikke interesserer oss for denne ut­vikling i det hele tatt. Da vil vi l tlllrste omgang antakelig kunne hol­dø oss utenfor. Men det viI ikke gl..

kan tenlco oss at det bærer l l'etning l lengden a.v rene økonomiske grunner aven onlnlng som i ?'ealitetmt vil ba- VI kan ikke steng-Il dør"nø for dan ty a.t Vest.-Europa blit en ny storstat, verden som er omkl'!ng oss. Sluttrø­omtrent pA samme måte /lom USA, lIultatet blir l så fall at vI til syvende Når ma.n nevner USA betyr ::>~tte selv og sist allikevel blir trukket inn I ut­sagt ikke at vest-europeerr:,;,. skal et· Viklingen, men da "nd6T Ja;ngt WuilJ.. terape de amerikanske in}~~ .. itusjoner. d-igere forhold. 10f' 0.8. Søker vi der­Det betyr bare at vI får",t; storom- imot fra tørste stund av l. finne vAr r1ide hvor varer og perSOr,Jr og pen-I pIMS og spille vAr rolle, kan vi fl. ger kan bevege fi~g li.ke :.;itt som in-I (Forts. side 2)

• I Tyskland Det gjærer

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

V<1Jlll uagell J lurvelen, og JH Ull In il1!~r der, for a blokenl hd,~ SkiPstrafikke.l1 til TYSkl. and. ~.I LykkØnskende kommentarer til dette initiativ var blandet med ;r(~ttferdiggjØrende argumenter l for bl'uddtlL på Norgas nØytl'alitet I

Men kringkasHng~ll stillet I

og :lom var med til al, udbl'ill!)c et q,1:!i(J{)-lleil.. lur l1We]') I>lod

dell 9. Ul"riL 'iaar og holdt minde­talfl 101' dem der var blevet <iræbt aJ tyskerne. Og det er højst 8(;t.ndallnHgt, at et ISt01't

flertal aj det danBi(;o foZk, idag ,~tår '}:}~ reyc7'ingcmlll ;sldo og aj

;I-Je"."L i;'Ia. ... J.er elel'" huldl,inSl , denne ,aV/il> akTiver «OjllbW.keb

om. Da jeg' eaU ved hElJlneS (10dllll))(;,: le dume hun ulldertiden kunno være' omtrent pA samme mlito som USA. liIultatet blir l aå fall at vi til syvende "pm'te jeg henne: -- Synes du ikJ.;u _. kanskje mere lmlme vil'ke som en Når m.o.n nevner USA belyr",·,!tte selv og sist allikevel blir trukket inn l ut­Gud har gitt deg et rikt liv gjennOll~ privatperson enn som en kWlIltner. _ sagt ikke at vest-europeerr, •. skal et· viklingen, men da u.nder langt NhøJ.. din kunst og det du har 'opplevet!l Enhver som motte 1l,HUle måtte imid- terape de amerikanske in;,utusjoner. digere forhold for alta. Søker vi der­Jeg følte i det samme en ;jlag~ bUl" fertid bH klar over at ~lUn var be- Det betyr bare at vl får ~·t st.orom- imot tra. første stund av 'tinn. vAr skjemmelse over dette s~øn;mål, iL ~att aven hens:nSløs ærlig. hO,t .()v~r- råde hvor varer og pergOl'.~r og pen-I piMS og spille vAr roU., kan vi fl. det skulle ha. falt tneg lUll ;:lom Hl for dot hun haad() sn.!.L sejSl ".;;,J .. t. !(ef kan bevege l'1~g 1I1.CG r::itt 110m in- I (Forts. side 2)

, ,-. !

tervjue.,t'. Hun avarta etler en "t~n('\( .'1':', rett og riktig, Hun fOl'ble tro _________ ..... _-_________________ _

I'batenktlini'! - Jo, Jei' er tuldu,u,Hc ul/nt'1m Slll 0Vt>l'llllvlsnil'lg tit det siste. lig. , En av de største opplevelser jeg'

iI4" lt;t;ll.Q 1 It"')' ggull "

denne morgen, for den brakte (For til. 6, BIUe) 46'n 1. mai. • I Jeg tenker pA. dette 11v. Sil. fylt av JUl.!' hat.t, var fl. sitt.e ved hennes syke-

le.,e, Jeg hadde gruet meg for å kom---------------..:.!-----_________ ..!J'-______________ Hl" opp den sisLe gang jeg så. herme,

Statspolitiet i 1 rondheim søkte å (or-1 ... 1en det var ;,om il. kommo til en

andaJlt. Hennes ansikt strålte av lyk­Hl, Hun lmdde kurt forinnen muttatt ':,akranlenlel.

Det gjærer Tyskland vil ikke

være kor.,onføde for

de allierte h,·ndre aksJ"onen mot J-ødene ,- J 94/ hun, ~::' :: :~ tt:\~l~::~;l~~ ~~~:~:~ . ' , . .... . . ., . . • ~~:(~e~~~1 r~å:e :;~ :~u:::~:o~l:::~ For å redde Tysklands

Sl4kk h t' lOt· t t· t· I ' h d' over mUSIkken. 'lære, kre y e r general I er fl SPD I le rue sJe en og ans menn me arl'8staSJOn Hun talte ikke lenger om sitt eget. i uet var ydmyk takk, en vidunderlig Remer legal motstand

Det V8I' tjeuestemeun "ed Trondheim politikammer lom arresterte og transporterte jødene til Oslo! gl~de for hva. musikken ha.dde be-) både mot øst og vest F l del hu diss kk' I cJ~,d for henne. I

_ Ol' OD 8 Ol' e elter o upa&Jonen yndet å kalle seg «gode nordmenn» I Og i denne l'Orende taldmcmlighets ------------,", . .' ." P'RA VAR KORRESPONDENT

Xlden kuJ:uw Jm,nskje PA væ- virksomhet så. lenge som unn- Statspolitiets vedkommende søk- I:c.111(l, var SIgne Llmd l>tor l sm hell-

re i.o.u.et til å se titt på. de tra,.. takstllstanden varte. De arres- te a vmne tid ved a fremholde a.t synsløse ærlighet. giske b,egiveuhe~ omkriJ:lg. de- terte ble lørt ill Faistad. Det nor- d.e ferreste jød.er bodae i sine .Hun var aven seig og særpreget Frankfurt: Deres korreapondent, pOl1asJOlleD av Jø~r fra. Nor- Ske statspoliti var helt passivt gamle ielllghewr og at det ville wdLVitlualitet, sterk 131ektspl'eget, run- som er uavhengig av den autoriserte ga Wlder unntaksti.l.standen gg under unntakstilstanden. La tid a samle dem. SD svarte, Lkll som hun var av gamle slekter, mening, kan fortelle at 1:13 av den i de måneder iOm gikk fOl'Ut. at dette var man 10r lengst pa H'rst på. farsiden fra det gamle pat- vesttyske forbwldsdags ~02 medlem-Vi skal da b.egylUlC med Trond- En Jllll,1100 senere det rene med og had.de latt l'J;'!wrhus Lund pil. Husan og sil. opp- mer har vært tilhengere av NSDAP. J;l:~ hVQf uet bodde mange kom det beskjed fra SD om at I 'l'~ond~elm l)o!it~kal:uner ,,~tal',bei- over på morsiden fl'a slektene Foug- Det er et ugjendrivelig minimum, og J •.. ' ", samtUo'c J'øder, ogsa kvinner og II d,.e nøyak, ug kal, totek,ove,l. ~~ens_ ll,,[' og Bjørnson. tallet kan for den saks skyld være

-~ - - c samtllge Jø"er med uJourføH ad :! meget større. I alle fall viser dett'3, H' :r * . ' ,. , oarn aen patølgende dag skulle I \,oL , • I un vokste opp i et utpreget mu-. Allerede utp ~sten 1941 :.>end~s Ul Uslo. Aksjonen skulle jl'esse . .b..urtot.eket, sa ~u oS repre- sjj(alsl;; hjem, Moren som selv var at den såkalte utrensking forlengst fil'

fikk man d~t første v~ om at gjennomføres av nOl':.>k politi. (I<'orts. slde 2) klJmponist, haude vært elev av Half- forbi og at Tyskland er i ferd med å det tyske SIkkerhetspoliti hadde dan Kierulf, Signe Lund fikk sin før- finne aeg selv igjen i indre onighet. Sl'y> cærl;O'e oppmerk"'ornhet '''et At det gjærer i massene overfor ok-

.... ., MC ., ..... .. - si", oppmuntring; som selvstendig sk,a-tet mot Jødene i byen.· Det kom E-"'rstatnl-ngsdl-rektoratets p"nde kunstner av ingen ringere enn kupasjonsmaktene er ikke noe nytt. nemlig underretning om at et Ecivard Grieg', Han skrev om henne: pa.r større jøde1irmaer i senu'um 1t1! ,Ul besitter utvilsomt et kompost-

var bUtt beillaglagt og stillet un- vl-rksoJnhel l- søkelyset sJunstalent som fal'tjener a.ll 0PP-der Iorvaltnm,,. av tvskerne. Det , W' tO;; ... " 11l i llltl'ing.:i>

«Og nå var det atter musikken 110m

kom meg til hjelp, - den beste, nei den eneste trøst 1 alle situasjoner. Og så kastet jeg meg ut i arbeidet, tvang meg selv til il. glem,me mest mulig, fordi jeg m å. t t e, ellers vw:' jeg gått til grunne.»

llorske statspoliti hadde intet å gjøre med dlsse beslagleggelser, men fikk underhandsnenvendelM .ser tI'a noen jurister, som vare­tok jødenes interesser. Etter oveI'enskomst med diase prøvde statspolltlets vedkommende å. få, ~u tJJ. a. oppheve beslaget, men det nyttet lUe, og man Ilkk det inuu'ykk, at beslagleggelsen var loreLatt nærme:.>t lO.r:W til) ville ha nCl'l:ectømmet over de etter­trakteUe varer som tantes i rosse IO,t'I'cuunger.

U'nntakstilstandcn l 'l'rOIlUlltlWl

var så. fylt av sørgelige begiven­heter, at lolk Uest Clengaug ikke UlerKet, at tiD .lot arres'!.ere samt­l1ge byens mallnllge Jøder over lo ar. ArrestasJonene tue toretatt av tJenest.emenn Ira. ',1'fondnellU poiiURa.mmel',! som liuunal'OelQet m~ ~'Q§D gi i9~ V~ ~ b.~WlAs

Det venertu rykter som ikk.e direktoratet!) funksjonærer

. Hun ;fikk sin videre muaika.lske ut-er bra for d"c;melse i TysldanJ, Eng'land og Dan-

11,dJ:k. I lW!Jcluluvn skrev hun liin

Stol,tingbwalln Bunkholdt ble sjikanert da han tok spol,tjwåiet opp i Stortinget ~

I Stortingets møte 19. a.pril holdt. BUDkholdt lot seg'1mid-rettet stortingsmann Bunk-l lert1d ikke avspise med uten­holdt (b) en rekke spørsmål I owna,kk, meu kom med n,ye til justisministeren gg admini- spørsmål. Hau kom også inn 8u'3SJonSkomitoou vedrørende pa. de verserende rykter om l'lrstaWillgsdirektorateta virk- l!Jrstatningsdire.ktoratets funk-8Omllet. sjonærero lmidle.rtid a.vsto han

~pørsmålelle kom i vrang- etter fleres anmodning å legge strupen bade på justisminister fram ryktene. De opplysninger Uunuersen og komiteforman- I h&n sitter inne med vil han der-nen ~tøvig (n) gi saken ble for gi direkte til justisminister derfor utsatt. Gundersen.

Under ~tortingeUi møte den l Sltt vldere innlegg uttalte 25. mai hall de ~UJvig fatt sa Bunkholdt at han trou.ue det var pass tid pa. seg at han kW1ll6 mUlIg med en I'askere avvikling. avllre et svar, 10m nærmest ha.n lSyntelii imidlet'tlå i.kke derUIe ,,~$ Ul 5~flI mot B\I.J!JE.. JrorWft .. ...., tW@ 2.

«berceuse» for fiolin og som inn­bragte henr.e Johan Svendsens aner­kjennelse. Etter et studieopphold i F',u'is, reiste hun til Amerika, hvor hun var en årreltke. I lengden ltunnc hun dog ikke yære borte fra. Norge, HtUl. eI'vervet seg en gammel Lund­el\mdom i nærheten av Farsund. Det var et hundreårganunelt skipperhus i 3 !;tasjer og aom hun innredet med sin egena.rtede og fine smak. Dypt slekts­kjær følte hun se g først rikt1&' hjelu­me her.

Og nå er hun gitt inn i den hvite stillhet. Denne dame med en hensyns­løs OppofI'else, hvor det gjaldt kunst­en, hvor hun endog ofret barn og lykke. Noe av det verste jeg har lest i opprivende l'etning og hennes skild­ring i sine erindringer, hvor hun står overfor en av de mange forferdelige avgjørelser 1 sitt liv og hun tilslutt vet hverken ut eller inn og Simpelt­hen lar ein lille gutt ta bestemmelsen.

«Wer Wahl hat - hat Qual,» .ier For noen år siden utga Signe Lund Schiller.

l. del av sine erindringer «Sol gjen. Den betydelige komponistinne, det nom skyer». Det er sikkert et av de rike menneske - la grande dame -mest interessa.nte verker 1 vår memo- kvinnen hvis vennskap holdt /I,'jennom rieUtteratur. Her har hun festnet de livet er borte fra smerten og kvalen. av liijørende begivenheter t sitt liv. l Vi - hennes venner - lyser fred et kapitel SOUl bæl'er overskriften: - over hennes minne. cM'WIikken som tre.ten, skrina' kua;

• I Tyskland

Denslags selvhevdelse var prisverdls under krigen og etter den ble alle de som hadde vist selvhevdelse løftet tU skyene som helter, Men nAl' det gjel­der tyskerne, betraktes det som ut­slag av fanatisk nasjonalisme og be­kjempes av seierherrene med alle midler.

Der lor 8eT Ga ogsd med lien 6tørlfte skepm pd den tidligere general RemeT fra t:Wt lJosialiatf#k8 rikspart' på, et møte «Husu,", i BydslMV'g beskyZdte han de allierte lor 4 ?tG myrdet tusener au tvakeTe .,ed bombardemeNtet (W Dre:rden 1'4 et tid:rpunkt da krige" allerede"ar avgjort. Man kunne helleT ikke, "e haK, cmerk/enn" Ntirtlbergeiommøe heller ikke dødsdommene lWeT de hengt6, act lenga ålJ 'kl/lillge /rfS "eiermaktene ikke heng61" "ed siden øv. DeC .,at' øtter MM meni"g liMe en ve' tU " ,edle Tys1daKtZIt tr5re, nemUg legal motlfanEl b4tle mot 111ft og moe "e8'. og til» m4tte msn Cl\!·

vf#e TY81dcnds tR6avirken • l1urop. rl1def. TY8kem6 vme U~1ce vmre hanon/øde lor de ømerte. Ved ,cm­me anledning BQ dr. Ktdggenberg !ra det 8osiaUsfi81ce ""laplJrti, st ~~"klcm. v..ef mHt 1m"",.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Ikw okkupasjonstidens bIskoper Fra Trondheim Ron på provisjonsbosis. 'l o I l' skrives til «8. Mal}): l «'l. Mal:. nr. HI, A rellM mel' tytdtflrtlM mflltvh'knln., 1"}' "1 fl 'I' O' S' 1'1 l' 1 A [Cl !l n "ll Cl fl 1I1n IlV d, fitiltil' ItOrdmlltul. !!lom bur vi IJt',flgIU I Ud hull) f(ll'ho/l1 IW 1",,,,.1111: dd" \I!ld

" r') , . f ',,' tJ (I ~1' ' " , , : • fikk føtt! dll"ftttllI'lIilU. I dl! hlilt I.l IiIII fl I :fra, blndet dItav. Inll'J'a.lIhll'l.u 9,\'tl\ll'\', <.Id" Y'ld Il!) flIlI\4Jl.

filRhtagl1.1' lllHI, Vill' Iivfllhel.JlHll mll/dw UUHtlnJl:i:io to lill'i" Ln Jnml. tJi<\HO hm)!',

I I t h dl" d k· k · •. ''fli I kt'lmillltl,,\'\1tllllltleu Vl'tl '.rrond-! ddo1!4 øpplIHdN- 1l11'IlllI.tJllllu",n'! bt'l't.~, 11.Y t ,'(IIII~j! /ill"!,. R(~sllhal d av mold -- grunn aget .or ror an IUger me ar en, storlIn, og reaJer1ll8 IH'itli 1111111l1U"HuH~'r, Mlohh<1 vnrffldt v(lldtendQ Ql'l1k, Ihdllllilil!1it UI.IlLYI' Id; "\,,nln iJlumi ) Pg'

. l Melhus Hrm Hg eller li. ha U'Jeunom- 1m' n.v o.r.øal, r, 1'\I'Iultli4f eiendom i \1" uJl!m'to )1<.11'.1. 1'01' d hnJl"fol"f\lOk m' IU'O vd, Cl' det Il klokt A HA til InUlttmutmddcllC Ja v ØllllMkh·k.·ll Kilt t Ullllel'otflllOl'illwlnl1 blo lUlJlVed l'~rllng U Et l Il Jl d lGmll\l.lll.tllilllM flIJtnl fOl<kku 1lil!lltlm (lo

t\.l'hundrøl!ldflel alllllltt ved 'rrowj· Sla vangor. '·1.111<:1'(,0 ultut IJliul';lIItu jiHJlhmll!latsor, It'rra 1.11 h),mt nttl·rtn 111M" EU(ItIt- ble vi silledes utstøtt av kirken ken gjorde. Det er derfor like­hifi. (;11 lIilru4 mot/aU !øl!J(md'J: og overgitt til Satan. Modersinnet fl'eIn urett bare av denne grunn

møtte vi ikke. Men likevel er den å melde seg ut av kirken og å Det tales meget om utmelding norske kirke også vår mor. Og vi gå inn i et eller annet samfunn,

av Statskirken, og det er ikke så I vil ikke forlate henne uten å ha som har vist interesse for oss i nn't etter alt det som er hendt gjort vårt ytterste for å komme den senere tid, men som ikke vil etter 1 U45, Men det ser ut for at i et godt og tillitsfullt forhold til erkjenne og gjøre opp for sin

heim pol1U. Hari pu.øllurte alle grader Artiklene had- for Norgos \,euitQlluncrHl(l hellholdavis og ble en tid før okkupaajollcn for- de den meget- 1,3 }lllt. Oil 1.U pøl., alt etlcr llrstat-fremmet til overbetjent ved kriminal- O.r.sakfører sigende over. nillgens art. avdelingen. Han skulle gå av l. juli. Erling Ueland skrift cRan på Imidlertid er det meget av den

utmeldjngen er tilfeldig og plan- henne igjen. hets mot OIiS fra begynnelsen av. 11'S. Dc:t er uheldig. Vi må stå Jeg vil derfor foreslå at okku- Jeg vil derfor advare mot en

1945 etter oppnådd aldersgrense og I provisjonsbasis», fiendtlige eiendom 1 Norge som Ikke over 40 A.rs tjeneste i politiet. Den 9, i og var rettet mot den offentlige representerer noen virkelig erstatning. mai ble han imidlertid Jaget fra sin institusjon som bærer det kam u·· Som eJ{sempel kan nevnes brakker gamle arbeidsplass, angivelig fordi flerende navn «Direktoratet for oppført av norske matorialer, med han haddu opptrådt cunasJonalb un-· fiendtlig eiendom». norsk arbeidskraft, betalt ved penger der okkupasjonen. Han var ikke med-I Mange av våre lesere har nok hovet i Norgcfl Bank. sammen, skulder ved skulder. pasjonstidens biskoper kalles uoverveiet og planlØs utmelding.

I'laldylshet og tilfeldighet må sammen til et rådslagningsmøte. Vi må stå samlet og såvidt mulig H;ke få d j en så viktig sak. Da Resultatet herav blir å forelegge handle samlet i denne vår aller blir vi bal'€1 et offer for hatet og for de suspenderte prester og de største og viktigste sak, fordi de.n hevnlysten, sl1leries Bom vi har rammede fra det hele land. DiS' rdelder våre barn.

lem av NS og nærte heller ikke øym- selv stiftet bel{jentskap med Healillasjonen av slik fiendtlig elen­pat! !. den retnin(,. Han var førøt og dette uhyre som maler i seg dom gir .penger til ltatskassen, men tremst politimann ol' l tillegg hertil andres midler på. statens vegne, representerer lnren nye verdier lor .n stor patriot. Han val' for fin or. eter og eter og blir aldri mett, den norske økonomi. I det interl',llIerte jovial til A. ville terrorl/lere kolleger,! Til skam for all sivilisasjon erstatningsoppgjør bUr det kun regnet .om valgte A. gA. inn 1 NS, noe 110m har dette direktorat kastet eeg med verdier .!lom med rette kan kallø.!l ikke var tilfelle med enkelte av hans· ?ver alle tyske statsborgere her erstatning. Av de ca. atlo millioner nærmeste underordnede. Stokke var l landet ?g plukket dem så ønau kroner som Direktoratet for fiendtlig

sett det hos v{m~ motstandere. ~ Det endelige resultat blir da Altså,: Ingen Exodus, ingen u.t .. La oss ikke falle etter deres avgjørende for de forhandlinger melding før vi har prøvet all, eksempel! La oss huske på at det som så vil bli ført med kirken og midler som kan føre til legedom (~r viir egen kirke vi på den vis kirkedepartementet, storting og for den truende .J osefs skade ... rammer. Og kirken som sådan regjering. hul' jo intet ondt gjort, men kun Jeg vil håpe og be Gud om at dens tjenere. Den er med likeså ikke den ukristelige isfront skal stor rett vill" kirke som deres. - få fryse også dette fredsforsøk til Der er vI d}'ipt, der er vi opplært dØde. Da tror jeg å kunne for­i kristen tro og moral. Der er vi utsi at en almindelig Exodus vil konfirmert. Der har vi gått til komme. Men fØr vi har forsøkt Herrens bord, og der har vi fått alle muligheter, ber jeg alle ram­våre heimer vigslet og signet. mede ikke å melde seg ut. -Der hadde vi også tenkt å bØye Såvidt jeg vet, har alle landets våre kne til den siste kvile. kirkesamfunn og organisasjoner

I kirkens gudstjenester og i vist det samme sinnelag om enn samlingene i kirkens bedehuser på forskjellig vis, som statakir­fikk vi våre herligste åndelige opplevelser og våre dyrebareste minner.

Den var og er i sannhet også vår kirl{(~. Men det er likeså sant at dens tjenere ikke viste oss kirkens modersinl1 i vår store nød. De sa om oss at «det begyn­te med en forførelse, fortsatte m.ed besettelse og endte med for­herding». Pti middelalderlig vis

Til våre utenlands­abonnenter!

Vi ber med dette de av våre utenlandsabonnenter som er skyldig bladpenger om å ordne abonnementet sitt snarest.

«8. mal». wp.

Vår innenrilispolitikk -lrol'ts. 1m sldo l.

nanf"r USA, og hvor man på toppen pleiet sine lærinteresser, høyre sin en plass «i solen». kapitalisme, bondepartiet sin jord-

Når vi el' klar over dett~ forhold, brukøpolitikk, venstre sin thagaard­må vi også. bli klar over enting til: isme og sin målsak og kristelig fol­Det nye Vest-Europa vil ikke bli kepart1 sine religiøse problemer. Skal skapt av sosialistiske planøkonomer. det fortsette på denne måten, vil den De har hittil etter beste evne søkt A. anti-planøkonomiske front etterhvert sabotere den vest-europeiske utvik- bli splittet opp i flere og flere un­Hng, og de vil antakelig fortsette med dergrupper. Man vil få ett parti tor det. Det engelske arbeiderparti har riksmål, ett parti for skipsfart, ett lenge satt bukkeben mot Churchills parti for industri, ett parti for viten­europeislte idealer. De franske sosiali- skap.

som mulIg Eiendom tar inn, vil B.I1takelig høyst heller ikke av dem, lom foretraklt å . . h 60 mlllioner kunne ansees lom virke-

--------------. pl'ovosere en cpoliU.k avskjed:., Han Dlrektoratet ar forsøkt øel Erstatnings tenkte og vurderte nøkternt og fant m,ed ~t mer enn tynt forsvar. Vi li&, erøtatning. • ut at han gjorde .itt fedreland stør- g~engl~ svaret som ble offentlig- Oglå dette beløp går 1 lin helhet

.. r:1'Jort 1 Stavangel'en 3 april inn 1 Itat.llkaøøen og intet betalei ut dl kC C 41> re tjeneste ved A. bU 1 sin .tillin~ liA. ed J4.. C » • re ora e. Ilo av landet til vA.ril ",lliel't(l og andre, og

Fo!'ts. frQ l, sjde. lenge det pA noen mulig mAte gikk • • • det lei\' om beløpet overstiger 1.8 Plt. an. For hver en a v de gamle, lom FRA. DmEKTOBA.TET av verdien av den f1eudtliio eiendom

--------------.. mAtte gA fra lin .Ulling, mAtt. jo FOB FIENDTLIG EIENDOM 1 alle allierte land. burde overlates den iZlltltuøjon lom korpset ta inn en ny, og med all re- O.r .• akfører Erling Ueland har 1 et De reiler som er fastsatt 1 Norge .elv skal aVVikles, men et l1kvida- d 'kke alle j .pekt for 181e nye, var 1 innleD'O' i «Stavangeren» for 21. mar" for behandl1nD' av tiendtliu eiendom ø onsstyre, gjerne under FinaIlBde- ........ ..

partementet. For øvrig hadde han mors beste barn. Det fantes slike 110m 19150 polemisert mot de bestemmel.er svarer Ul de bestemmelser som er gitt få.tt en del opplysninger om torhol- aldri burde ha innehatt en stilling 1 som lov av 22. mars 1946 om fiendtlig i de andre alliorte land, TllllvlI.rcllde dene i Erstatntnssdirektoratet. Ryk- politiet. eiendom har gitt for behandling regler ble ogsA. praktisert etter forrige ter som han ikke trodde fullt o, Det var kolleger av Stokke, .om k i id t t k kt· i d fast på, men som dog burde under- av tysk eiendom; Da o.r.sak- verdens l' g, e ys e 1I.1Va e .økes. I den forbindelIe .purte han toranlediget en avskjed og som lIe- fører Uelands innlegg på. alle allierte land dengang som nå ble inn­om funksjonærer .om ble medlem- nere val,te A. gA. direkte inn 1 tje· punkter gir et misvisende b1llede av dratt og anvendt som luigsskade­mer i bostyrer hadde noen godtgjør- neste hos ty.keme, bl. a. ved A over- situasjonen, nevner vi nedenfor noen erstatning. elle for det. Etter Bunkholdts innlegg ut- ta vakthold ved tyske tankanleg'g i hovedpunkter for de regier som gjel- O.r.sakfører Ueland kunne, hviø han

talte justisministeren, at han vil. distriktet. Om vedkommende også var der for erstatningsoppgjøret med hadde ønsket. funnet en fullstendig le gi en melding til Storting~ bevepnet under dette vaktholdet, er TyøklB.l1d. orientering om reglene for erstatnings­når han hadde fått undersøkt dt ennå ikke bragt på det rene, men un- Tyskerne på.førte under krigen oppgjøret med Tyskland og behand­forhold Bunkholdt ville leg,. dersøkeiser pågår for å bringe klar- Norge og de øvrige allierte land lingen av fiendtlig eiendom i Norge, fram. . het i dette. Det var andre, som fant enorme materielle skader. For Norges i en offentlig stortingsmelding nr. 51

• I det bedre A. starte byggefirma og rei- vedkommende er skadene beregnet til for 1948. Det spørsmål øom stortinga:. se brakker for tyskerne her og der. 21 milliarder kroner. Det hersker mel· Oslo, i Direktoratet for fiendtlig

mann Bunkholdt her har reiS1, Brukka på Ha.rmonitomten er et fint lom de allierte fullstendig enighet om Eiendom, 31. mars 19150. h kr å h minrlesmerk" 1 så måte, I allefall var at Tyskland er ansvarlig for denne Erik T. POullllWP. ar av p oppmerksom et v

store kretser og ikke minst fnt det mer lønnsomt enn å forbl1 1 po- skade. nen dem som alt har fått føHn, l1tiet. Eller som en av dem sa: «Æ Etter erfaringene fra forrige med Erstatningsdirektoratet o, kain ailler foilltakk hain Lindheim verdenskrig om Tysklands manglende dets metoder. for at'n ga mæ avskjed, for no tjene evne og vilje til å betale erstatninger,

Selv om vi føler oss overbevist æ me1r på. ein måna einn pA. heile ble de allierte land enige om denne om at herr Bunkholdt allerede Aret, ... :. Men i dag er disse karene gang selv å. ta hva de kunne fA. uten

Til slutt gjengir vi det svar som o.r.sakfører Ueland har gitt direktoratet. Svaret setter def1l11-tivt direktoratet og «rettsopp~ gjøreb i den rette ramme.

har det materiale som han treru patrioter, og fra 9. mai 1945 og ut­ger for sin bebudede henvendelse over herjet de og arresterte sine gam­til Justisdepartementet, vil vi set- le kolleger, så en kaD. vemmes ved te pris på at lesere med kjerm..:' A tenke pA. det.

Etterkrigsoppgjøret og folkeretten. skap til forhold som antas å gi Stokke tok sin død av den behand­ Av overrettssSakfører Erling Uelund grunn til kritikk overfor direkto- Ungen han fikk. Fortvilelsen og grem I et par innlegg i "Stavange­ratet og dets bostyrere, gir oss meisen ble for stor og tilslutt greide ren» har jeg karakterisert den en kort, skriftlig fremstilling av han det ikke mere. For ham ble det behandling Direktoratet for saken. ikke noen l{omre1lll fOrtjenstmedalje I fi",n,HliO' ",i",nr1l'\TY\ h",. ""ti- +"<,1,.,,

har trampet under føttene ret­tigheter som alle r ett s s a m­f unn anerkjenner.

>;:t.,,,,,nO',, .. rI"n?? .. "",il 1_

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

ll'ol'ls. fm sltlo l.

nenfor USA, og hvor man på toppen pleiet sine særinteresser, høyre sin en plass «i solen~. kapitalisme, bondepartlet sin jord-

Når vi er klar over dettE! forhold, brukspolitikk, venstre sin thagaard­må vi også bli klar over enting til: isme og sin rnAIsak og kristelig fol­Det nye Vest-Europa vil ikke bli keparti sine religiøse problemer. Skal skapt av sosialistiske planøkonomer. det fortsette på. denne måten, vil den De har hittil etter beste evna søkt å anti-planøkonomiske front etterhvert sabutere den vest-europeiske utvik- bli splittet opp 1 flere og flere un­Hng, og de vil antakelig fortsette med dergrupper. Man vil få ett parti for del. Det engelske arbeiderparti har riksmål, ett parti for skipsfart, ett knge flatt bukkeben mot Churchills parti for industri, ett parti for viten-europei"ke idealer. De franske sosiali- skap. , f~ler hul' ikke villet, og kanskje hel- Men slik kan det ikke fortsette, al-ler ikke evnet, å vise veien til en for­sLåelse mellom Frankrilce og Tyskland Det måtte en Bidault og en Schumann til il. gjøre det, og de står temmelig langt til høyre for sosialistene i !arnsk pchL.l.l<k. Ve;;t··TyslzifJ,nd preges i dag

ler minst hvis Norge skal bli med i det nye Vest-Europa. Da vil alle dis­st! problemene med ett slag komme i et nytt lys. Man kan beklage at idyllen forsvinner, men den vil gjøre det allikevel. I et ves .-europeisk sø-m-

ildet) nv Bclwmachers pla.nøkonomier bandsparlamellt. Det bUr tale om en men av Adenauers liberale, En kon- samlet ve.at-epropeisk kraftanstrengel­servativ soir i England er bare et tids se for å heve levestandarden i hele spørsntil.l. I Italia har de liberale mak Vest-Europa. Vi vil alle sitte i samme ten, 1 Belgia de kristelig-sosiale kon- båt, både kullgruvearbeideren i Wa­konservative. Det nye Vest-Europa les, stålverksarbeideren i Nord-Frank­blir U,ke sosialistisk. rike og fiskeren 1 Lofoten.

Det vest-europeiske sambandsparla- Vi vil måtte venne oss til den for-ment ville antakelig allerede i dag, mastelige tanke at vi får et helt nytt Dm det var valgt, ha et anti-planøko- økonomisk fedreland, som heter Vest­IloIrn:,l.{ flertall.. Og når man ser hvil-ken vei aen politiske vind blåser i

Europa. Det betyr ikke at vi kommer til å glemme hjembygden Norge. I

h:uropa, vil lil:1n f'Jrstij, at planøko- den amerikanske kongress sitter se­nomenes innflytelse etter, l, I.:.:'t vil bli natorer og representanter for enkelt­redusert. Skal Vest-Europa kunn" kla- statene, og de forsvarer slne hjem­re seg i det lange løp må også anci.'e "bygders interesser, men de gjør det idealer enn planøkonomenes settes i 1,;;'der hensyn tak en Ul hele USA's be­høysetet. Man har lenge nok skjøvet ste. En senator fra Nebraska repre­vlnnskipelighet, sparsommelighet, ini- sentel'er ikke bare Nebra.ska, _ han tiativ og vågemot tilbake, førsøkt å

store krets~r og" ikke minst inø ; det mer lønnsomt enn A. forbli 1 po­nen dem som alt har fått føling; litiet. Eller som en av dem sa: «Æ med Erstatningsdirektoratet o~\ kaln ailler foilltakk hain Lindheim dets metoder. for at'n ga mæ avskjed, for no tjene

Selv om vi føler oss overbevis æ melr pA. eln måna einn pA. heile om at herr Bunkholdt allered året .... » Men l dag er disse karene har det materiale som han tren- patrioter, og fra 9. mai 1945 og ut­ger for sin bebudede henvendelse over herjet de og arres:erte sine gam­til Justisdepartementet, vil vi set- le kolleger, sA. en kan vemmes ved te pris på at lesere med kjenn-'! fL tenke pA. det. skap til forhold som antas å gi stokke tok sin død av den behand­grunn til kritikk overfor direkto- lingen han fikk. Fortvilelsen og grem ratet og dets bostyrere, gir oss meIsen ble for stor og tilslutt greide en kort, skriftlig fremstilling av han det ikke mere. For ham ble det saken. ikke noen Kongens fortjenstmedalje

Det er formentlig unødvendig eller noen rosende omtale for langt og å peke på at vi bare er interes- samvittighetsfullt virke i politiet, -sert i opplysninger som er 100 men andre fikk det! prosent faktisk underbygget. To andre av de eldste politimenn, Rykter eller »hørensagen» har som i likhet med Stokke måtte gå fra ingen interesse. sine stilling'er i disse maidagene, grei-

de heller ikke ulykken. Etter tildels lang fengsling og ennA. leng'ere vent­Statspolitiet

Forts. fra ølde 1.

- ing pA. «oppgjøret» er de nA. begge døde. Den ene av dem, 60 år gammel, forsøkte seg t1lslutt som gruvearbei­der på Svalbard en vinter, men dette

sentant, var å få ved politiets fremmedkontor, som stod under ledelse av daværende politimajor .

ble for hårdt for ham og han kom hjem for A. dø. -

Frøseth. En britisk røst Man ble så enig om at politikamret skulle ta seg av transportmidlene,

mens Statspolitiet skulle ha jøde­nes forpleining som hovedopp­gave. Røde Kors ble vaNllet av statspolitiet og ga løfte om, at mat og klær skulle skaffes til veie i størst mulig utstrekning.

N A MA DET V ÆRE SLUTT PA FORFØLGELSENE

er ogllå amerikaner. En senator fra trekke et glemselens slør over dem. Sverige i en europeisk kongress vil Opprinnellg var det Men alt dette må komme igjen. Ingen ikke bare representere Sverige, _ han meningen

Lord Haukey, som var medlem av det britiske krigskabinett i 1941, har utgitt en bok «Polities Trials and Er­rors», som har vakt stor oppsikt, men som er lite omtalt i Norge. Vi ga et resyme av boken i nr. 10 og skal her bare gjengi et aktuelt sitat:

«Det er nA. gått 4 år siden krigen sluttet, og det er nå på tide A. holde opp med rettssaker om politiske for­brytelser og avstraffelse av krigsfor­brytere. Det rnA bli et alminnelig am-

kan leve over evne i det lange løp, il å v ogs være europeer. at transporten skulle ta til neste hverken enkeltpersoner, enkelt nasjon

eller verdensdeler, aller minst etter et slikt sløseri som to verdenskriger.

Nar vi ser på vår innenrikspolitikk fra en vest-europeisk synsvinkel, vil

Vår innenrikspolitikk vil måtte ut- kveld, men utpå forml'ddagen vikle seg i lys av denne helt nye si- kom det plutselig beskjed om at tuasjon. Vi vil måtte lære A. tenke på den skulle foregå med det så­et nytt plan. Det betyr ikke at vi kalte Urla,ubtog kl. 13 samme skal reise oss og rope: Sldtt 1 Norge, dag. Det ble et helt spetakkel hele tragedien med den splittede anti-leve Europa! Men det betyr at vi nå av dette. SD holdt på sitt, mens ptanøkonomiske front straks gå opp snart må holde opp A. reise oss å rope: statspolitiets vedkommende pro­for enhver. Det er jo flertall i det Skitt i Norge, leve Toten l Det er testerte og sa, at det hadde an­norske folk mot pla.nøkonomien. Ar-

beiderpartiet er i minoritet i det nor- denne Toten-mentalitet som vil bli svaret for forpleining og ikke nødt til å fonvinne. av hensyn til kunne forsvare å sende de stak­slw folk. Men det har flertall 1 Stor-

nesti. Hevnen hører meg til, sier Her­ren. La det være nok. Det er ikke gjennom frykt og trusler vi kan kom-me frem til en harmonisk verden, -men gjennom nestekjærlighet.»

Vi adresserer denne uttalelse til ju­stisministeren og hans nidkjære retts­tjenere.

Norge og av hensyn til vårt gamle, kars mennesker avgårde uten t.mget fordi de anti-planøkonomiske pll.rllenc ikke har evnet å gjøre felles hjemsøkte, men Ikjønne kontinent, mat og de nødvendige klær. Stem godt trekk, da enkelte av politi­frunL mot planøkonomene. De ha.r arnestedet for den kultur som etter- ningen begynte å bli amper, men kamrets folk var så nervøse at

hvert har spredt ser over store deler ingen argumenter hjalp. Jødene de vilde nekte hjelpemannskapet av verden. Nordmenn har vist at de er skulle sendes. Etter det kunn- adgang til vognene etter at jød­illtand til A tenke etort. Det rjelder gjorde sjefen for statspolitiet for ene var ført inn. foll .. i Europa. Internerinusleirene,

hV(Jr tys/come ble innesperret ettor 1~(tpU/l.lal'ij()lIen, var miZ(I.,tener !or f'll nirolill l'.!lu/.,mlfJlI vel. Tidø,. ør

vAre økiperedere og vAre Ijøfolk, det I sine underordnede, at Det ble spetakel mellom SD og gjelder vAre oppdagelseøretlend. or statspolitiet etter dette, og stats-vAre dikter. or kun.tuere. D.t betyr ltatMpoUtlet ikke hadde politiets sjef og «visse andre upå-

skade. Etter erfaringene fra forrige

verdenskrig om Tysklands manglende evne og vilje til å betale erstatninger, ble de allierte land enige om denne gang selv A. ta hva de kunne få uten

Til slutt gjengir vi det svar som o.r.sakfører Ueland har gitt direktoratet. Svaret setter defini­tivt direktoratet og «rettsopp­gjøret» i· den rette ramme.

Etterkrigsoppgjøret og folkeretten. Av ovt!lrrettsssakfører Erling Ueland

I et par innlegg i «Stavange- har trampet under føttene ret· ren» har jeg karakterisert den tigheter som alle re t t s s a m­behandling Direktoratet for f unn anerkjenner. fiendtlig eiendom har gitt tyske Stavanger den 22. april 1950. statsborgere her i landet som de folkeretten, men denne var ran. derimot ikke bindende for Norge

J eg henviste til Menneskeret- selv. Derfor ble Røde Kors··søstre tighetserldæringene, som forbyr straffet med lange fengselsstraf­å gjøre slik som Direktoratet har feI' trass i at Genferkonvensjo­gjort. nen ~astslår at <1:eres haIl:dling

Direktoratet, som syntes ha I var f~llt rettmesslg o,~ fortJen.st­noen mindre vesentlige inn- full. Og derfor straf;tes passlve vendinger mot det først? innleg- NS-~edlmmer, t~ass l Menneske­get mitt, har tross mm opp- rettlghet,:mes pabud om tenke­fordring ikke forsøkt å avsvekke og talefr~het. nevnte karakteristikk. Jeg går Med Vlsse mellomrom dukker derfor ut fra at vi er e n i g e rettsoppgjørets spisser frem i på dette punkt. forsamlinger eller i pressen og

Den forakt for folkerett og forsikrer at oppgjøret stort sett folkerettsavtaler som her blir har vært vellykket og rettferdig. synt, er ikke noe som Direkto~a- - De kan gjøre det både fordi tet er alene om. Våre 10VglV- de selv og storparten av pressen ningsmyndigheter og domstoler systematisk fortier de alvorlige har under rettsoppgjøret inntatt innvendinger som er blitt rettet det samme standpunkt. Her har mot oppgJøret. riktignok regelen vært at tyskere Disse mnvendinger er mange: og NS-folkene pliktet å overhol- Men den nordmann som også l

Instruks Fra myndighetene, med henblikk

pA. en mulig fremtidig okkupasjon

Vis din forakt !or okkupanten, men ikke irriter den fanten.

BZiv pd dm post sd sant du kan det, men skynn deg li forlate landet.

Hjelp til, hoZd næringslivet oppe, men husk, all virksomhet mel stoppe

FøZg hver parole, det er viktill, men avgjør seZv om den er riktig.

Du !4r nok vite det med tUten, om ikke !ør, s(.\ sikkert sUten.

Følg «itn instruks til punkt 011 prt1cke .eS blir du !rikJent - ellers Ikke.

Buben. (I Farmand, 20. mai.)

ettertiden ønsker å opprettholde et demokratisk rettssamfunn, vil kanskje føle mest nedverdigende dette at myndighetene med vilje

-Pro-britisk pro-norsk

I «Folkehæren» finner vi følgendfl fra 25. august 194.8 :

«Med ikke liten stolthet skriver «Verdens Gang»: «Vår utenriksre­daktørs kronikk i «Verdens Gang> for en tid siden om «Nordisk uenig­het» har vakt stor oppmerksomhet ikke bare 1 skandinavislte land, men også utenfor Nordens grenser. Fle­re presseorganer 1 Storbritannia, bl. a. «Manchester Guardian» har kommentert den. «Economløb kom­mer ogsA. i en artikkel om Norge. forsvar Inn pA denne kronikken og de skriver .. . . .• den probrHiskø O.tZo-avt.ten «VerdenlJ Gang).

1l,1tllll!J (1(4 tJO millioHfl,. mil prate­tl/I'rv mot ltHa/flcf:t om TlIlI/dand.. IfrltJ·~nl<J)lil. Hil/lor/en vil lJilcl~tJ7·t

at vi mA finn. fram til en .ynt.e. noen befatning med. l1tel1ge menn- ved avdelingen ble mellom allo gode krettu lom ikke JødeakaJonen. truet med arrest samtidig som feS arrestasjon, de lom samlet har latt .... lokke inn pA plan.kono- Alt.,A. ble det Trondheim politi- SD framhevet de loyale tjeneste- dem inn og ledsaget dem pA fØr-

Det var en annen avlll MOln len­"e var pro-ty.k. Den hette «Tlden~ Tegn). Ett.nom allo iade Unr flI'

tro mA. cm rEline med on tredje run· di!. - Vi hApel' don blir l'ro-1IOr.',.)

foll v 011 ltllilnl dom. /1'orøvr'U kUllne milIns brode vel, o. det betyr at di .. e kammer aom hadde den jobben, menn ved Trondheim pol1tikam~ ste etappe _ altså til Oslo __ har JA/, ti '/'il"I,IWill IHInVænl ataUl'Hl'Jtll- IOIle kretter l .andet tlokk ml. tøre bortøett fra at Itat.politiet lend. mer. for en stor del yndot , kalde seg (Ill jHl'/'1'I"118IpJ!(l/. vArt land Inn t det ny. v •• t·mti1'opa te et par utva1lte malm pi Mta- PA fA unntakel.er n.r reilte I «gode nordmenn,. etter okkupa.­HOIil~.U.!'llllefmll.!{t.ne fllll,e .. utviklh\- pti .4 Uti"''''' "uWr .om mvU, tor ,jonen for l. a •• lltlrlr Rød. Trondh.im."jød.nl mot ti1intet~ ,jonen. 0' da tAr enhver tenk,

1"11 WfJil ,p'tnt opPl'Iluk.omh,t. V"" ,tUa. N......... 1(01'1. D._ vilte ... .. y .... 1\ .JJII".llln,:C, lom forlt .... cU ...... iU. _ Husk kontinyuntoll

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

," .ltø

!ledakt.r Arl1id B. "'rtltil"tt

Vorntntn.r.t"rt' r... "vend lI., Kouturl .Irløyvelen 30, Krbltll!.nøund N. 'l'lIløfon 1880

. , ""r~e 1 .,r Il "mW • • , . Finn

D.4. BOIlL';lI IIBAB1 Det lom i mitt relativt lange , gå kalt gjennom hver og en AV I lA. 'V AB D.r L1Tf OM

.. 1I1BBB';NS NY. KL"'B .A.bunnumølltllpl'l!j .lU·, Ul,~, pr. A.l' Ut~1Lt av lnl'm'c!II/,lllutll11ml'øt 6. Mal

liv har gjort det uhyggel1gøta 06&. Selv om formen var et møn- Oil hele .ubøldhlpoUtikken kom 1 ••• inntrykk på meM, var noe jeg ble nosjUlIi, var det ikle" øpor av hoe kll>lYfllet, l'lkk man 1111 hvor A-poUUk- det lovprist. demokratiet. D.n Udll-

---------__________________ J vAtne til ua jcu i 1914&0111 Iiltudent ttumnll.'lskeUø igjen 1 dotte VOBeml ken tllr~r hen. Det VIsle 111111 In art. iøre daulIke 1l11a.usmilli.ter .. 'rhodl.il

l,)('~,n f-ørFlI',cll dnHol, 1 ,ue l'ettspøykiutriøko holdning oø inuatUlin" til om- ilL lill' man liA 10"10 hadde hirt A. li rille n 8 e n, tillot .eg forleden l _. f:J ela Ill)C ltuner pA Gaustad silllllmykeaøyl. vttdenen. IiIA rUdt man (lg!llA t111M 1.1r 1 IQl'- lI'olk.ti~Qt , komme med VlilI. pl'llJ-

P/1 avd. D kom vl un dur vår Dette mareritt av et minne lrydcll4llJl Illod il. "t D. Skal man lA. Ilpl.lIe betrAkt.nlnger, lom ikke talt Fema\nda.gen for avalutnlngma av den tyllke okkupasjon av vArt rU~l(lg11ng inu til on putlent som steg plutselig Irum for meg igjen bedømme reillultatet, mA man øelv- l god jord hOI a.ll. dom, .om til dal­

land 8. ma.i forløp nesten umerkelig og øUlle. Den ble minnet av måtto holdes isolert 1 et helt in~ du jeg mandag den 8. mai leste tlagt erkjenne, at .A-partietl folk lig taler for høylydt om demokratiet" dagspressen 1 noe av den samme tone som før, men det var Ikke ventarlØst rum. Ganske naken h.r.advokat Paul Franks artik- gjorde det så godt de kunne, men som det fullkomne styresett. Han .. .Ida.n b l~p han o~kring i den uhygge- keI i Morgenbladet, under titelen herregud så slett de gjorde det! - bl. a.: Man har oppstillet et ideal

g und for den lengere, ganske enkelt fordi folk flest er trett lIge og stmkende selle, mens cEn farlig feilvurdering av for- Hvorfor skulle vi så beholde den? - Bom ikke svarer til virkelig demokrø.-og oppgitt og ser fremover i frykt og mistro. han uten opphold utstøtte vold- bryteisen landssvik •. Da jeg had- Forbitrelsen 1 arbeidernes reltker be- ti - en blokk som går etter en enor

I!"'or de tidligere NS-folk var dagen først og frelll8t en smerte- S'omme, uartIkulerte hyl. Atpåtil de lest den eleverte artikkel var gynner å. bli høylydt. De fOrlltår nå sA. man alltid vet hva de alle mener, blandet minnedag. De hadde jo sett frem tll verdenskrigens og ok- had~e han gr,iset til både seg selv for mitt indre øye den ulyks~lige etterhvert, men fonent i denne om- når man har hørt en av dem. kupasjonenø avslutning med tro på en varlgere fred enn s1st og og sme omglVelser på den mest sinnssyke fra 1914 og høyeste- gangen, at de ble lumpet foran stor- Hvis det bllr slik, a.t par­med hApet om at nordmennene skulle øamles om de nye tllta.k, som redso~me måte med sin egen rettsadvokaten fra 1950 smeltet tingsvalget. De ble tutet ørene fulle tier blir til ensrettede blokker, m'

avfØrmg. sammen til en og samme skikke l- om velferdsstaten og den velsignede det være noe galt med demokra.tiet. var muliggjort ved at NS-folkene hadde varetatt landetø admini.. Det var et syn lom fikk det til ISe. Så påtrengende var paralleli- reg-jeringen med. det billige sukkeret, Slik kan det være i Danmark, men ItrasJon innad på en ljå utraerket måte. De ble ikke bare Ikuttet, teten i måten å uttrykke seg pl kaffen 0i margarinen. Ni. ebber det- hvorledee er det i vArt demokra.tilke de ble utstøtt Ol er det fremdeleø i da,. Riktisnok vedto. ode. overfor omverdenen og måten A te ut, her lom 1 andre vtlferdaetat.r, Norr'? Vi tom har opplevet (jtlAlret~ ti.n.get 22. Jull i tjor visse fora.ndringer i loven om rettøreglene l La ndssvI" ka p p_ «pynte •• eg pA,.1 ensartet var lom lever av MarehaU·n6.de. Man ka" t.theten i reUoprjøret, h&r m.,;tn U~ IAndøøvlkloven og di&øe fikk virkning fra. 8, mal t år. Etter denne den uhygge og den motbydelig- fri.t .. til &. .l. med, dAn d,anlke for- l\l'joner , den heftletnd •. 1'0"0'1'%'0-

fikk de, som var dømt til frihetsstraff 11 år eller mindre og de som gJ"øret I"ntet retts- het som. de begge nØdvendigvis fatter Johannes Hohlenberg: <Det 110m grammet, .om ..... -partiet rur.rrtt for-måtte vekke til live. Europa i ø1eblikket trænger er at fengelige og uerfarne borger~i,e pø-

var idømt bøter, tilbake stemmeretten og retten til å gjøre tjeneste Advokat Franks artikkel i slippe at blVet regeret.:. l1tiker"l opp 1, var enørettetethetellll

i rikets forsvar, men det var også alt. Deet er ennå i dag umulig a si spørsmål. men et Morgenbladet er et redselsfullt I triumf. Det var som om det ene ena-hvor mange menneskeøkjebner det her dreier øeg om, da Donwar- produkt. Ethvert apor av sann /IIJBNTIIJPPIIJT II..4.B G.lTT rettede IIYlltem akulle avlø.e det an-kivet nettopp er begynt med gjennomgå.ellloCll på gruon av teJmllJke poll"tl"sk mcnneøkelighet er borte. - E~ ned pA Norpa øtgr.xuae mot aton- ;:. - bare navJUlt allUlw • .A.lle ...,. fon1nkelser, 10m det hetel. li~or øvrig huter det Jo heller Ikke, da synes en kan so hvordan økr1~ bror Ruallan4. Uølae den nye zwrlll- øyne, ml. kJ.mlIM lO C1eu.. -&let er langt fram til den dagen da IltemmereUen kan benyttes _ bcntenø ansikt tegl;le: Bei mel- l·UI.lake a1·IIll.IIQVerenako:m.lt mi itl.- f ved kommunevalget hø.ten 1951. Oi hva miUtærtJe.u.eøten a.JJ.iAr, er I.tedenfor , klarle". hvem lom de hatefulle linJer - for- aen nordmann fotogr-.fere I'WllUlk fID OM .A.NNIIN

lom har skyld i okkupalljon. dreid og Kains-merket, og med territorium eUer ha med III kame. duker det opp va.e oppl,yalUni ... , ... det i1i..k.e flå. nuw.ge lJOm hører tll den kategori i denne omga.ng. l alt en er det blitt drevet klapp- kal~e, blaløe fiB~eøyne. 'ra eUe r vipen n_rmere enn 100 ro kan foranlecllae· reflekajon.er. «DIU1 er det tale om aO-40 tuaen politisk dømte, 110m får øtemmeretten jakt på lyndebukker ~ilttil har bIskop Berggrav fra aren.en. De rnA heUer ikke føn Expro .... viten.kapeUa' medarbeider tllbake, øiell det på kompetent hold. split rollen som den lavestliggen- samtaler over arensen. Overtredel.e be.kjeftiier .eg med den mullge rUt-

Men det som her er skjedd, er bare et første nølende skritt frem Hos oss har det vært drevet de av dem som har gitt sitt besyv straffe. med bøtet· eller fengsel mn- gu.krigen 0i forteller at USA for systematisk historiefodalsk- med i det "åkalte tt o gJ'ø mot det nuU, lom vi har satt ou: Hel og full oppreisning for alle . Ol «re S pp flO. til 3 måneder og grensemyndighetene tiden legger ator vekt pA. giftgu.ttorøk

poUtisk dømte etter «Jaktloven»,. 10m øtortingsmann M o li eid ning, sier Scharffenberg Advokat Frank har friviHlg tun- har rett til A. beslaglegs-e kameraer nini'en. De er kommet til det resultat, Den 25. mai ble det holdt et n,et å burde stille seg si~e om film, vipen og alnmunisjon som ~ at de nye nerve-galSarter - ekalra

betegnende nok har kalt den. Når vl nevner denne fryktløse kjemper møte i Norsk forening for sam- s~de med bispen. I betraktnmg av strid med bestemmelsene bæres 1 kraftige kemika11er, aom ble opptun­for ren8sta.ten vil vi også gjengi noen ord av det som luw. la i ode. fwmsforskning. tldspu~tet er d,et vel forresten grenseområdet. Slik ueskytter de sva- net av tyskerne før og under krlg'en, tlugets møte 22. juli 1U4U: Magister Herman Tønn~sen temmelig på det rene at det nå ke og uskyldige rusIlere a.g 0i am men som aldr1 ble brukt - .tu tilba-

«.Iler vil jeg advare mot den fonnelle, Jeg vil si, den anstrengte framla en oversikt over det rna. er advokat F~a~k som har Over- fribårne befolkning mot de fæle og ka for atombomben bare n&r det gJel-Juridiske formal prosedyre, som føres ustanøelig fra JustWninisto- teriale som er tilveiebragt gJ'en- tatAtdbwmk -PFOSlSJkonen. krigerske nordmenn, som etter sigen- der om å skremme fra angrep. Det

, , _ d vo at ran s måte å uttryk- d t d kr f dal' er h r tale S S 1 ren og fra professor Andenæs for å rettferdiggJøre det som er nom en un ersøkelse aven del k å lukk e van ver ens ig-en or e herte, e om « uper- ar n>, 110m juristers' t'lin til tt e seg p ute er enhver mu- deriblant vennene i Moskva Bare nå skal være tusen ganger så sterk ."m

skjedd gjennom dette rettsoppgjør. Det vil adl'i lyKkes å overbevise 'ø t mns l g re sopp- lighet for et motlegg på rent sak- ikke «de gode nordmenn» sp~ekker av sennepsgassen. Altså, den brutale det norSKe folk om at dette er rettferdig, men det kan forkludre gJ ~~t de som d It k' d kif~ lig basis. , Renslige mennesker stolthet over sUke åtgjerder _ for ik- boche hadde dette farlige våpen, men og ødelegge gjenreLsningen i betydelig grad. Vet vil adri lykkes å tet var også o:e~le;e orJ~han dIskuterer lkk~ synsmåter som ke å sl piggtrådgjerder. brukte det ikke. Han foretrakk de fa det nol'8.lW tolk til a. erkjenne at dette rettsoppgjør er rettferdig. Scharffenberg. dem det her gJelder, de kan bare blanke våpen. Kanskje han ikke VM

Perøonlig har Jeg fremhOldt det og ser det 81lK, at det er bade et , Han uttalte b~ a. at, han i sin ~Og~~=~ ~~~g' ~g de: k~n pe så allerverst heller, når krigspropa-rettsoppgjør og et politisk Oppgj91', og det er det som har skapt tId fr~rådet ~ørlllgen "av advokat Frank. V~r :Or;~J~:; gandamalingen etterhvert elites a.v. -

va.Ds.Kcugnetene og som har mOOlørt sa. ma.nge ulykker i vårt fo~ landsIsvikl anordnilml gen, da v~;e dem og vi forakter dem. At vi Uretten skal OJw øres DEN RØDE DOMPROST. .' I

gam e over vevære fu"",'t t 'l . 10m buråe ha. vært UWlgått.» tllstrekkelige. Landssviklov- l samme tId s~nes synd på d"" .. 1 denne hatefylte tid og i den blinde kamp som føres mot NS- givningen har den store man- vesener som b~e l, formen har go IOJenø fo.Lliene pa tross av folkets tre1ithet og øD.8Ji.e om at det nå rna være gel at den, er bestemt av af~ bev~~t t~v~en tIl ! Illudere som I anledning o-årødagen for «retts-slutt, er det velgjørende, at det var ~ ma.nn i Norges storting som t~kt~r,. mens en lovgivning skal ~;, ~~t er :~e~~~ ;! ~:~eSke- oppgjøret skriver «Opland Arbeider-vaget a ga mot aen aurori.8erte merung, 10m er beSKyttet av telles- gl~ l lid~nskapsløshet av klar,e Finn Dem en snor, :dvokat blad» bl a.: progranunets spøKelse. Idag er de t tiere og det vJl ogsa lar bli en ro tgelkhjernekr- Lohver skal glS Frank! Ja. misforstå meg ikke.

. ' av o som an eve seg Otlp J 'kk t ikk- At oppryddingen og he ikt øwrungsuebalili om, delite, stadig tllbakevende,nde problem~ som på på et olympisk. plan. Dessut-en eg mene~ l -e eI?- s r e, men ns en og )unO'. en snor til å dra l og som h viljen var god er det ingen grunn ~Ii nær er løst. .En 8.I.lK debatt vil rense lutlien,. selv om den i.kKe er det prinsipielt uriktig at de de • ar fører tll øyebJ.J.KK.e!lge resultater. RegJenngens kUppe-1Wppepotit.l.kk saII'...me menn som lager love. lOknaletgenskapd at den utløser len til å tvile på, at det ble gjort feil

. bak t ' rensen e oversvØmme se, kan ikke benektes, noe annet kun-i dette oppgJør, skal etter de faldne utweJser a. åømme 10rtsette ne, eter sltter og dØmmer Selv om avføringen er av åndelig ne vel heller ikke ventes i den til-

to tIle blLWl' end, Koste n.va det koste Vil, og regJerwgspartiet vU d e;:er :m. GJennom.tø~else~ aVart, er avispapir ikke å anbefale. stand som da rådet. Ingen er mer

bU 1i~ Ul il løll~e ua.rQ1eD. ,Riktignok er det sa, at llere og tlere ølr<> S;~l h:!..,~:~ ~: ~~l\t .. :~l~::- . ~:a i snor~n, advo~at Frank. Det ~~::~:,,~~ .. ~ ~~:~~rH~e:~~~=~e

dr. Hewlett Johnson fra Canterbury • er på verdensomseiling. I et telegram fra Singapore fortelles det. at han har hatt viderverdighet.er på øin re!­se. Amerikarene vWe ikke la ham passere gjennom <gullteppeb, fortel­ler han, og han måtte ta en stor om­vei.

Ja, han kan nok beklage øeg, men hvorfor reiste han ikke over Moskva, vil man kanskje spørre. På det har han ikke gitt noe svar, men enhver kan jo tenke sitt. Forøvrig har hve,:,. keI1 jernteppe- eller gullteppemennena

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

DUIII uu..a .... ~ ....... • MolA W ......... a .. .,~-.. 1 denne batet ylte tid og i den blinde· kamp som føres mot NS­foJ.liene pa. tross av folkets tretthet og øns.ke om at det nå ma. være &.lutt, er det velgjørende, at det var en ma.nn i :Norges stortiDg som vaget U. gå. m01i aen auroriserte meni1lg, som er be&liY.ttet av telles­progranunets spøkelse. ld.ag er de t tiere og det vll ogsa iar bli en 81iOrøngsdebatt om dette stadig tilbakevendende problem,. som på langli nær er løst. l!dl SJik debaU vil rense lUfreDt selv om den ikKe fører w øyebwmeJlge resUlUlolier. RegJenngens Jwppe-kbppepoUtI.kk i dette oppgJør, ska.l ener de taldne uttalelSer å dømme 10nsette to tale bu..ær end, koste bva det koste Vil, og regJermgsparUet vil bli tWUiet Ul å Iølge parolen. Kiktignok er det sal at l1ere og Ilere av de POllQSk dømw WS1ares etrer beIUJ.dning, men det er sa. altlor mange IgJen bak lengS.lCne& murer, hemw.ns.aøst og torDlliJ.s1øst, men Ubal'lWlJel'ug. Verlor lJ1ll vart arbeide Iortsette med det mal å ta. aUe ele pOllusk elpmte Ul og lor den æresopprelSlng 11uut mon som er uomgJcngeJig nødvendig, hvis det skal bU fred her 1 landet. For­bun<&e(j 101' ~tt1aJ. upproowmg er det organ, som arbeider for disse maJ, og vi ber alle, - ikH.e bare dem, BOm pu. en eller annen mate er bJUi\i rammet av skredet, men ogSå de mange som ser at det bærer galt i vei - om a Slutte seg Ul var sak. \I i vU et enig folk, vi vil et tolk som har evne bl a bygge og trygge landet. \Il er hundrede tusener i dag som står uvirkSOmme og lever bare for dagens ut­komme. lIa.r J.aD.det råd W a. se pa. dette, og vil folket i lengden :tinDe seg i dette for at en hevn Skal kunne. bli fullbyrdet av dem.,. som bærer den største skyld for ulykken 'l .. .. ..

Slutt med «rettsoppgjøret» ~ og gi gidslene tri!

«Opland Arbeiderblad» skrev bl a. sker at rettaoppgjøret skal slutte. Den 10. mai følgende: eneste innvending mot dette måtte

Det er neppe feil å tro at de fleste være at dermed vil et forholdsvis nA, fem år etter, helst så. at hele stort antall virkelige forbrytere som rettsoppgjøret kunne vært skværet inntil i dag har vært godt skjult in­opp og at de som framleis soner nen hjemmefront og isfront, gå fri straff ble sluppet ut. D.v.s. med wm- straff. Der skjuler seg antakelig ca.. tak av de verste bøddelknektene og 1000 Abwehragenter, noen hundre angiverne. Men også denne gode hen- forbryterske sabotører, tyver og mor­sikten og viljen til en tilbakevending dere. Men dette skal jo f. eks. forti­til swmere og mer normale tilstander es og er en del av humbugen i «retts­l vår rettspleie er forpurret og øde- oppgjøreb. Derfor har makthaverne lagt av kverulanter og sjølmedliden- ulovlig brudt det eldgamle rettsprm­de retthavere. Intet skal læres og m- aipp om like straffer for like gjer­tet skal glemmes. l stedet for å hol- ninger, uten persons anseelse. de kjeft og være glad til er det en På tross av det rettsvik hjemme­klikk av tidligere NS-folk som stadig fronten har satt I. avmi, vil de iode holder gryta l. kok med sine evindel1- gamle rettsregler atter komme tl1 ge klager om dArl1g behandl1ni 0i heder 0i verdighet l. landet etter hvert miskjente edle motiver. Denne typen som den oppvoksende uni<1om kom­av tidligere nazister har minst krav mer til A rjøl'e seg rJeldendo. pA. sympati. Det de l. virkellrheten Vi. tror pA \Ulidommen 0i tramti-driver or agituJon for en nynazlsme cl.n. oi det aom oppnu er A. vanllkel1a·· Kl'i.eju. or krløeadvokater har lett ijøre et1111nien tor de av .1ne t.idl1ge- 81n beate Ud hel' 1 landet. Og histo­ra meninisfeUor aom en«1& ikke Ill' riena tOl'dømmende dom hønier over aluppet tri. dlu·e. ur;ydd1ie boder. Dø har fAtt nok

• av dø tI''' Blbel-boken bekjente ."lv· Vi el' helt eull' 1 at det norske tolk pen,er. ... praktiak talt '&mIt.mml, øn- Nu «Op1t.nd Arbelårbl&4 .. er klar

~~J.~~J.:eA.A.e.u.iSe. .u,UlU;:';:,VloAloVV- vesener som bare i formen har glvnmgen har den store man- bevart evnen til å illudere som ~el at den, er best~mt. av ai- verdig til benevnelsen menneske­f~kt~r,. mens en lovgivrung skal lig, det er en ting for seg. gIS. l lid~nskapsløshet av klar.e Finn Dem en snor, advokat rolige hjerner. Lover skal gIS Frank! Ja, misforstå meg ikke. av folk som .kan heve seg opp, Jeg mener ikke en strikke. men på et OIY~~lS~ plan: I?essuten en snor til å dra i, og som har er det prmslplelt Urlktig at de den egenskap at den utløser en SaIl'.me menn .som lager love-- lokalt rensende oversvØmmelse. ne, baketter ,Sltter og dØmmer Selv om avføringen er av åndelig etter dem. GJennom1ø~els~ aVart, er avispapir ikke å anbefale.

YUU IUJ"II, I anledning 5-A.radagen for «retta·

oppgjøret skriver «Opland Arbeider­blad .. bl a.:

er på verdensomseiling. I et tel •• ram fra Singapore fortelles det, at han har hatt viderverdigheter pA lill rei~ se. Amer1karene vWe ikke la b&m

At oppryddingen og hensikten og viljen var god er det ingen grunn

passere gjennom «gullteppeb, fortel­ler hall, og hall måtte ta en stor om­vei.

dødsst~affen ~ar et ~kritt tll~a- Dra i snoren, advokat Frank. Det ke til barbarIet, og Jeg tror ik- vil være det rensligste og det ke P~ at den kan fØre til noe mest hensynsfulle overfor Deres POSltlVt, sa Scharfienberg. omgivelser

til å tvlle på, at det ble gjort feU Ja, han kan nok beklage aeg, men kan ikke benektes, noe annet kun- hvorfor reiste han ikke over Moskva, ne vel heller ikke ventes 1 den til. vil man kanskje spørre. PA det har stand som da rådet. Ingen er mer han ikke gitt noe svar, men enhver bereot til å innrømme det enn de kan jo tenke sitt. Forøvrig har hve-:-­aom vWe ha et rettferdig oppgjør. ken jernteppe- eller gullteppemenneu

noe A skulle ha sagt. Hele der.. 1.10-: , lasjonspolitikk strioer mot menneske­De som 1 1945 vWe ha et lovlig og

LandssvikopgjØret har ikke . Hel&e Orønstad. rettferdig oppgjør aa ifra allerede den rettene og mot den så. altfor flotte

d bl ikk h rt De som parole om at verden er en. Tross de bare vært et rettsspørsmål, det har også vært et polltisk spørs­mål Ug det er ikke umulIg at noe av den aggressivitet som har gjort seg gjeldende i 0PP­gj øret med landssvikerne bun­ner i en bevisst eller ubevisst trang til å finne syndebukker, isted.enfor ved en vederheftig forskning å klarlegge hvem som har den egentlige skyld for okkupasjonen. Men hos oss har det JO vært drevet en sy­stematisk historieforfalskning, sluttet overlege Scharffenberg.

over at folkets mening er snudd, burde de overveie hva som kan væ­re årsak til dette. Det kan ikke være en trukt av arbeiderpressens ti-årige arbeide. De har forsvart alt som folket i dag mener er galskap Off bør ta slutt.

Bladet er nok klar over dette, og at det er vi som har vært i opposi­sjon som nå seirer. Men istedet for å. innrømme et nederlag velger bladet frekt A slynge ut at vi burde «hokte kjeft og være gZad tib. Dette er alt· så gode råd og god tone! Av hensyn til de som sitter inne og alle som 11· der urett, kan vi ikke følge dette råd. Vi forlanger først og fremst at alle politiske fanger skal sl1ppos fri. Men på dette punkt kommer «Opland Ar­beiderblad:. ufrivillig W 6. røpe sann· heten.

Makthaverne er mistornøyd med opposiajonen mot rettaoppgjøret, mo­ner bladet, 0i dette skulle gå ut over de .om enda aitter 1 tanienskap. Lo· iikken er k;ynlak ol' 1.in brutale 6.penhet forskrekkende.

Etter bladetø tramøUll1nl' er altaA de politi.ke tanier lntet annet enn makthavernea politi/lke ,ldøler. Og ved hJelp av dl.ao I'idaler vil man &It­ø' .øke 6. dempe kritikken mot «retta· oPPl'jøreb.

VI takker «Opland Arbeldtrbwb for "llAe W!.)'lIfll,e oppl)'.nlJ'lf.

Siviles forhold under okkupaijonen

ganl', men e e e ø • ledet oppgjøret utover landet opererte fantastiske oppfinnelser pA se.mfera.. eUer en på forhånd tilrette.lalft plan. aelsmidlenes område, som burde bety Det hadde karakteren av en storstilt en hel omstilling 1 livssynet, er ver­

den blitt mer og mer grensebetonet, sammensvergelse hvis fornemste mål var A. erobre all makt pA. de sam­mensvornes hender. Det lyktes ikke helt. Men embeter og atUlinger i atat,

Norges Forsvarsforening fylker og kommuner ble stort sett henvender seg ta regjeringe" erobret Off fordelt mellom «vennene:..

Behovet for bestemmelser for ai- Det var mAlet for de hemmelige· hvia­vile under okkupasjon føles øikkert keklubber vi lærte A. kjenne 1 okku­sterkt hos alle som i disse dager pasjonstidens siste uker. Opplyste og tenker -pA. situasjonen for ti år siden godt skolerte tolk benyttet alle mid­og på hvor uforberedt man var den ler for i. erobre de stillinger de øn­gang. På dette område må det vel sket seg - og lot seg utnevne og sles at vi også. i dag er uforberedt. ansette uten blygsel. At slikt har noe

Forsvarskommisjonen har da også. med 4:god vilje» 0i 4:god hensikb å 1 sin innstilling toreslått at det ut- gjøre er å misbruke sprAket. Døt var arbeides planer Off bestemmelser for o~ er renvasket egoisme, og j, mange disse forhold. Men etter hva kom- tilfeller ble lagt for dagen et ond­

misjonen anfører må man reine med at arbeidet vil kreve lang tid. Norges Forsvarsforening har derfor nylig 'krevet til regjermgen 0i har fram­holdt at arbeidet med å fA i stand sli-ke bestemmelser m.v. kan og må set­tel i gang snarest mulig idet man ba­

sinnet og forbrytersk sinnelag. Men det er selvsagt godt at det nA blir innrømmet at det ble «gjort feil ...

Det står imidlertid igjen A. gjøre uretten god. Og her er storting og regjering de ansvarlige og de som plikter å sørge tor at det blir øvet rettterdighet mot alle landets bor-lerer seg på gjeldende folkerettslige

bestemmelser og alment kjente erfar- gere. Vi venter. inger fra okkupasjonstiden. Forening-

en framholder også. at bestemmelser 10m nevnt mA. anses for helt nødven-dige, uavhengig av hvilket resultat gllUli' henholdt sei til Haageroverens­forsvarskommisjonens innstilling for- komsten og søkte sakk.yndi, biatand øvrig mAtte brmge. Norges forsvara- til dens fortolkn1ng, er blitt hårdel1, toreninr har derfor henstilt inntren- straffet - nAl' de vel A merke ikke iende til regjerlnffen at arbeidet med var medlemmer av LO eller satt høyt

og den som har øyne A se med, ml. bli klar over at vi nærmer oss en ka­tastrofe. Den behøver ikke A. bety krig 1 gammel forstand, men kanskje noe verre. Isolasjonismen er veien til­bake til urstadiet, hvor &lles hind Øl'

vendt mot alle, slik som vi her i lan­det føler det under den politiske tor­følgelse som ble igangsatt av uten­forliggende og ukontrollbare krefter, men aom er ført videre av den rel'je­ring som tok arven opp og som dri­ver spillet videre etter de beate anti­nasjonale krefter. -

G.4114L1JJ J. P. 1I40BGANS , ' ....

praktfulle slott pA Long Island uten­for New York er blitt l1et av den russiske FN-delegasjons sekretær, .. \.. Morosov, som skal benytte det til sommerbol1l'. Slottet bar stA.tt tomt 1 mange Ar, fordi ingen bar hatt rAd til A betale den hø;ye leie, 10m for­lan&'es. - Kom sA A. øl, &t proletar ... ne ikke forstår 6. innrette seff. De hu' jo hele det arbeidende folk A. ta av, og mot det blir selv Morff&n bare en smågutt. Slik gAr det nAl' den dk&1-te aosiale utjevniq har fA.tt virke til. strekkelig lenge. Sporene Ikremmerl

I DBN DANSII.1JI BTATBMINl-STBB HANS BBDTOll'T

dSøse apøramål tas opp snareat uten på strå.. Men dette lar vi OU ikke byer en mann med humør. Han har opp A. avvente behandlmgen av forøvara- en ganff til av rømte reffjerl.llier or rettet et apeaielt utmerkell .. tern, rø· kon1miajon.na lnnlltill1n. ol' at aet 1 deres halehenl'. NA mA. det bU klare de bukse.eler, som han tileieler cle arbeidet aett.a inn tlllltreltkelii med linjer or «1& mA. vi tørst ol' tremøt alllilrlil' tort jente. HitW har utønrikl­k)'ndire folk til at ot l',aultat kan to- fA. pA det rene om aa",erkonvensJonen miniater Gu.tav Rumuøen 0l kon. rfllne .ne.reat muli,. frømdelea ekltaterer o, om det .kal torøjet l ut.nrikldepart.ment.ta pr ...

Ovenllthnde har vi fra dra.prei­.en. Det er et aval' pl. vAre ,Jentatt. uurwdnin,er om at det o,aA mil. tal henHyn til aivllbefolknlnren , nAr det ,kal talea om vlrt kri,aberedllkap. Vi ant. o. klU'e linJer. t>e lom torr1le

bU likhet for loven. ..kontor, Slrv&ld Krilt.UtA, att Vl ,lutter Ol. derfor W Norre. dem lom prlvile,ium.

toravaratoren!.na" henvendelle W re· Vi anbefaler .tataminl.lt.r Gerhu'døa I'jerlngen, a.l vom vl har liten Wtro 6. I'jøre aet .amme 0i be'YIlM med A Ul dens evne o, vilje til A handle tildele jlaUam1n1.t.ren dem, lA baD rukt nAr åt I'Jel4er .ivUbetolkD1n- kan ha en «1&l'li, pAmtnnelle om de 'IQ. - poUUlke otre 'or bau MYa.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Lørdag 3. juni 1950 Nr. 20 - 4. årg. ABO~NER .

Hitler ville ha foretrukket BESTILLINGER PA: I:--------------~ (Forts. fra eide l), - Overrettssakfører O. Llndheims bok: I Forbundet for Sosial Oppreisning

~~~:.") n;;~~t.7enk;::: •• ~ Retts o p RY !e~~e~!ll ~'~b~!~t ~~~~~j~~ ~P~~j~~~.ra m I H~~~~~.~~;:ORET (rsekretariatet) : de~ mye mer oppskakende ny­het at tyske øtridskl'cHer holdt på A gA i land på en rekke steder langs den norske kyst, og hadde også marsjert inn i Danmark. Før dagen var slutt ble det klart at tyskerne hadde hærtatt Norges hovedstad, Oslo, og alle større havnebyer, Narvik innbefattet. Hver eneste av deres samtidige aUaker til sjøs hadde vært utført med hell.

Churchills mektige tale holdt Pris kr. 3,50. Inntekten tilfaller :t<"orbundet. i de sei tilbake lra en godkjcu- HROAR HOVlJE:N skriver til forfatteren: neise aven øyeblikkelig gjen- .Et pionerarbeid, en klar, konsis og positiv bok, som nomføring av huns iH'ojekt. - hører hjemme i bokhylla hos enhver som er rammet Men de bemyudigct general~ av ~,rettsoppgjøret» pg er interes~ert i den litteratur staben til å "planlegge en luud- som har vært skrevet og skrives om dette». seUillg aven styrke i Narvik" •• _ endepunktet av jernbauen til lyd for at «Altm~rk»-afLeren I sentrert i havnene som lå nær-

ved Gællivrure i Sv(~ri~e - og den cØyeblikkelige bemektigeI-

Telefon:

Adkomst:

Kassedager :

Konferansedager :

Forbundet, Kierschowsgt. (5 I, O fl l o. Oslo 37.76.96 Buss eller trikk til Sagene kirke.

Alle yrkedager, unntatt mandag og lørdag. . Mandag, onsdag og fredag. (Andre dager bare etter for­håndsavtale). Ekspedisjonstid 10--15.

Det er besnærende å skissere begivenhetenes rekkefØlge bak scenene på begge sider - skjønt det er tragisk og forferdende å se hvordan voldsomt angreps­lystne statsmenn innvirker på hverandre og fremkaller uunn~ gåelige utbrudd som bringer øde­leggelse over masser av frede-­lige og sindige folk.

som føl'cr til jernmalmleiene skulle brukes som påskudd for I mest Norge.

derfra til .Finnland. Mens hjelp se" av de norske havner «ved å Sl'ARTEN AV DEN til I,'iaulud val' det synli~e slå plutselig tih. Daladier argu- NORSKE OPERASJON Formannen treffes på kontoret hver fredag.

formål 16J: en sådan ekspedi- menterte: «Det vil bli desto let- ble utsatt i 3 dager, til den 8. SjOll, ville det egentlige formål tere å rettferdiggjØre det overfor Denne ytterligere forsinkelse sonl lå under, bli berredøm- verdensoppinionen, jo hurttgere viste seg å være skjebnesvan-met over de lSvenske jern- operasjonen gjennomføres, og jo I ger for dets utsikter til suk-malmleier. bedre vår propaganda er i stand sess. Den satte tyskerne istand

Den 15. januar sendte gene- til å utnytte erindringen om Nor- til å komme inn i Norge n.kku-l'fll Gamelin, den franske ges forviklinger i tilfellet «Alt- rat foran de allierte. øV8rstko.illlmanclerende, en note mark" nylig. (Dalaclier's m1.ite å I de mØrke morgentimer den til statillJllini't .... Ihladier om snakke pa var bemerkelsesverdig 9, april ankom fortroppene av de nødvendigb:eten av å skape en hk Hitlers på dell andre siden.) tyske styrker, for det meste i

RETTSKON1'ORET: POHtadrassc:

Telefon: Ekspedisjonstid:

FORMANNEN: Postadre~;se : Telefon:

Rettskon toret, Skippergata 44, 3. etasje O slo. Oslo 41.63.03 10--15. Lørdag 10-14.

Kaptein Hroar Hovden, K a p p, Toten. Kapp 470.

DET FØRSTE KLABE SKRITT

var på alliert side, da Winston Churchill (som det står i hans Memoirer ) påtvang regJermgen planen om å legge ut miner» i «norske territorialfarvann», og således «stoppe den norske tran­sport av svensk jernmalm fra Narvik» til Tyskland. Han be· viste at et sådant skritt ville være av «største viktighet for il skade fiendeXls krigsindustri».

Restopplaget ny krigssku.eplass i Skandinavia, PA MØTET AV krigsskip, til hovedhavnene i

og i den var det alt for mange KRIGSKABINETTET Norge, fra Oslo helt opp til Nar-åpne antydninger om en alli- . vik, og tok dem med liten van-ert aksjon. den 8. mars gav Churchill en skelighet. Deres kommandanter Den 27. januar ble Hitler for- U:istig utredning om landset-\ meddelte de lokale myndigheter

anledcliget til å gi ordrer til sine tmg av styrker ved Nurvik at de var kommet for å ta I\[orge a~ bladet «Skolenytt» i bokform, under tittelen «Det frie ord i en militære rådgivere om å forbere- og ~ kaste en. avd~ling !rop-I under tysk beskyttelse mot en f.~ presse», leveres nå omgående portofritt for kr. 3.-, gjerne i de omfattende planer til en in- pe~ l~and øyebh~keh~ - etter: alliert invasjon som var forestå- frnnerker. vasjon i Norge, hvis det var nØd- prulSlppet ~a, VIse o sm styrke! ende - en påstcmd som den alli- «Skolenytt» var forløperen for «8. Mai» og ble redigert i vandig. Spesialstaben som ble for a unnga a matte bruke I erte talsmann prompte benektet dette blads ånd, av redaktør Vik dal. dannet for dette formålet, tråd- d~n».~a et følge~d~ møte, de~ i og .fortsa,tte med tå bene~te. . . ~oken inne~lOlder den sveit.siske rettslærde, professor V. Wald-te sammen første gang 5. febru- 12., L~es~uttet kabll~ettet a fa' Etter a ha gJcnnomgatt begI- klrch s. IwnklusJon på ~tenkmngen om anvendelsen av landssvik-ar. nytt Itv 1 planene» tIl en land. venhetene til lands og til sJøs, anordnmgen, det sensasJonelle kapitulasjonsdokument og m. m.

Den dag møttes det allierte gang ved Trondheim-Stavan- skriver Liddel Hart videre: «8. MAl» - Kristiansund N. CHURCHILLS ENSOMME øverste krigsråd i Paris og Cham ger og Berge';l' og likesa vel Det viste seg fremdeles å væ-' --------------------------STEMME berlrun tok Churchill med. På som ved NarVIk. re en sjanse til å bevare den Enepike

Det britiske utenriksdeparte .. dette rn~te ble det vedtatt pIa- Det er .vanskelig å forstå midterste del av Norge, hvis de .. mentet forsøkte imidlertid li neI' om å holde to britiske divi- l~orda~ ~l'ltiske ,. d~n fra~ I 2 ~ange tjellveger som går fra får fra juni mnd. eller senere plass i liten Oslo-familie (3 vok-gjøre en tiIbakelwldende innflyt" sjoller og en litt mindre fransk s, e .. regJcrmg var nstlg ~O! u;:; o ~ordover ble holdt fast, og sne). Helt ~lOderne leilighet, enkelt og greit stell. Bill. med nær-else gjeldende, og klarla for re- kontingent beredt som .. en hjelp hl a ta, plullieggclsl'lll og gjen-I den lIlle tyske styrke i Trond- mere oppI. tll bladets eksp. mrk. «Oslo nr. 230».

Hotellbetjening. gjeringen innvemlingerw mot til .«'innland... Men den britil:ike nomføcUlg911. av angrellct på Lcilll ble hurtig overmannet. - ---------------------------krenkelsen av Norges nøytrali- statsminister understreket van- .r-:0rge med iblant anklagene i Britiske anstregeIser ble så gjort tet. Churchill som dengang va\:' skelighetene med en landgang NyrnlJe.r~.pros.esscn - fordi i tll dette formål. En uke etter det First Lord a.f Adrniralty, fa::;tt;;lul' ved lJetsamo, og fordelene ved dette ttlt~He. l hvert faH, var tyske kup, ble det foretatt briti-bedrøvet: «Argumentene om en landgang ved Narvik -_. spe- dtl langt fra a ha et rent rulla- t;ke landganger nord og sør for nøytraliteten var sterke, og jeg sielt «for ti tå kontroll over Gal- blad. 'lnmdhclIn, i Namsos og Andals-kwme ikke gjøre meg gjeldende livån~ malmfelt». De britiske a1'- Pla!lene ble veltet over enue nes, som en innledning tl1 det di-(eli. få overhånd). J eg fortsatte gumentel' seiret, og det ble Ol'd- ved l' 111111ands mJlltære SammEJll- rekte hOl'edungl'epet på Trond­

\Ti s~ker fo~ ~)Omm~rsesongen 15. juni til 15. sept. lmkke spise­salJomlru, kJøldwnllJelp, stuepike, oppvask pike og en i vaslwriet.

l';u;sel' best fUL· folk som setter prIS vå ljellet og en vakker natur •

. ••. å forfekte mitt standpunkt net slik at styrken bkulle seile brudd og kapitulasjon ovedor heim. med alle midler og ved alle an* tldlig i mars. HusilJand de. fo1. lJ. mars; Som be-I ledninger». Det ble et disku~ !'fovet de alllerte dereil primære sjonsobJekt i stadig større kret~ E~ SK~EB~ESVANGER ~askud.d for å gå inn i Norge. ser, og argumenter til dets fOt'- BEGIVENUI<;T .som førilte reaksjon på denne del ble endog d(øftet i pressen. lNNTRAJlF kalde dusj ble to divisjoner SOla

Dette var nettopp veien til a den 16. februar. Et tysk skip hadde vært bestemt for styrke;l vekke angst i 'l'yskland, og til .. Alt mark», SOUl førte med stIg til Norge, sendt til Frnnlcrike. motforholdsregler. britiske krigsfanger tilbake fra det som svarte tll en (llvisJon'

På tysk side hendte det fØrste Spratlanteren, ble jaget av va- forble disponibelt. ' av betydning slik som det frem- re destroyere og s1,kte tilflukt k:n annen konsekvens var at gikk i de erobrede opptegnelser, i en norsk fjord. Churc11111 Daladier matte gå av ug ble er-tidlig i oktober måned, da stor- sendte en direkte ordre til kap- staHet med Heynal'd :;om kom til

-.. •• <. Inaktt>n ~{)m flhter" "" rl"t nlllt<;!Q~

MEN EN MERKELIG KJEDE AV UHELL

H. Wilsgård BåtsfjOl'tl

Skipsmegler - fiskeprodukter Telefon nr. 69

fulgte etter vedtaket. General Hotblack, en dyktig soldat med! moderne ideer, ble utpekt til kommandant, men ettcr at han hadde futt ordren om sin opp-Il gave, ~(lrlot han Admiralitetet· ved mIdnatt, for a ga tilbake til sin klubb, og noen timer sc-I------------­nere ble hUll funnet bevisstløs Kongsberg .. gjengen na trauDen hos hcrtul.!cn av ,

TUDDAL HØIFJELLSHOT}~J..Lt Telomark

II Gårdsbruk kjøpes . Større eller mindre gård kjø,' peSt Henv.

I Eiendomsmegler Ernst O. Asmann

I Postboks 4007, Oslo.

I Gård til leie.

~n ~~;"sø~,~~~~e~,~~ ~~ ~ten g~rd

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

.l:'lrSt .L.tUl'U U.1. .n.UU~U"H'y, "''''H,UU~ ,-- - --------, . v

bedrøvet: o:Argumentenl;! om en landgang ved Narvik --- spe-I ue lungt. I.rU li Uil ,,~ '''IH .. u~.,,·· ' ... n..... '''HU5"''b~' .. v~ - Vb u,,~ ~v~ nØytraliteten var I>tcrke, og jeg sielt ..tor å få kontl'oU over Gal- blad. 1'rondhelm, i ~amsos og Andals-kunne ikke gjøre meg gjeldende Hva!'!: malmfelt ... De britiske ar- Pla!1Cne ble veltet over ende nes, som en mnledlling til det di-(eU. få overhand). Jeg fOl'tsatte gumentel' seiret, og det ble ul'd- ved Fmnlands mllJtæ~e samUll;n- re~te hO'fedangl'epet på Trond­•.•. å forfekte mitt standpunkt net slik at iityrken skuUe seile brudd og ka~ltulasJon overfor heIm. med alle midler og ved alle an- tIdlig i mars. Husl>land de~ 13. mars, so~ be- MEN EN MERKELIG

saljoU)j'ru, kjøkkenhjelp, stuepii{(~, oppvaskpike og en i vaskeriet. l'al:lser best for folk som setter pl'lS på fjellet og en vakker

natur . TUDDAL HØU'JELLSHOTELL, Telomark

ledninger». Det ble et disku~ , . rø,vet de allle~'te "d~res pnmære sjqnsobJekt i stadig større kret- E~ SKJEB~ESVANGER ~askudd for a ga ,mn l" Norge, KJEDE AV UHELL II Gårdsbruk kl·øpes ser, og argumenter til dets for- BEGIVENH~T :Som førs,te reaks~o~ pa denne fulgte etter vedtaket. General H W·l o d del ble endog drøftet i pI'essen. INNTRAFF kalde dUSJ ble to dlvl~joner 80$ Hotblack, en dyk.tig soldat med • I sgar Større eller mindre gård kjø-Dette var nettopp veien til a den 16. februar. Et tysk skip hadde vært best~mt, for styrken moderne ideer, ble utpekt til pest Henv. ve.k.ke angst i 'J.'yskland, og til .. Altmark», SOUl fprte med se", tIl Norge, senut ,tll l<'ran~nk(), kommandant, men etter at hall Båtsfjord I ~iendoll1SDlegler mottorholdsregler. britiske krigsfanger tilbake tra ~et som sv.arte tll en dWIJjOll, hadde intt ordren om sin OPp-Il Ski Ernst O. Aørua.nn

På tysk side hendte det første Spl'utlanteren, ble jaget av va- ior'~le dispombelt. . gave, ~(Jrlot han Admiralitetet psmegler - fiskeprodu.kter Postboks 4007, Oslo. av betydning slik som det frem- re destroyere og spkte tilflukt .En. anne? konsekvens var at ved mIdnatt, for å ga tilbake Telefon nr. 69 gikk i de erobrede opptegnelser, i en norf>k fJord. Churchill DaladlCl' rnatte ga av ug ble e~- til sin klubb, og noen timer se-I Gård til leie. tidlig i oktober måned, da stor- sendte en direkte ordre til kap- stattet med Reynul'd som kum hl n!re ble han tunuet bevisstlølS Kongsberg-gjengen admll'al Raeder uttrykte sin tein Vian pa H. M. S ... Cos- makten som fjUlge av ~~t plutse- pa trappen hos hertugen av , " På Sørlandet er en liten gård frykt for at nordmennene vill,.! snek» til a støte fram i llorske lige krav om en mer offenSiV po.. York, idet han tilsynelatende I har sm ,århge ,festhge .sammen- til leie. Før 3 kyr og hest, lllnl. åpne sine havner for britene og farvann, entre .. Altmark .. og l~tlkk og hurtlgere handllng: -- har fatt et plutselig anfall. I!:n ~0n:tst pa vanlig sted lørdag 17. elektro lys, redsR. og en liten· bu-framla for Hltler hva for strateg- befri fangene. To nor~ke ka- heynard reIste tIL Lon?on for l etterfølger ble utpekt, og hau J~l ,kl. 6 (U~). Mat, kafle ~g skap kan følge med. En l:Iom er iske ulemper en britisk okkupa- nonbåter var pa sliucplassell, møte det ~verste ~ngsrad .den 28. reiste ,neste dag med dy tll skaffetøy medtas. Adgang for vant med skogsarbeide kan rek-sjon k!"nne merl:føre. Han pekte men de ble skremt, og dell der ~lUrs, bestcm,t ,pa u gå mfl ~or Scapa, men flyet styrtet plut- KongSberg-gJengen og andre ka- ne med greie vl!kår. Bill. mrk. også pa at det ville være fordel- pa følgende proteISt fl'a den en øyebllkkchg gJennomlØrmg selig ned da det Høy rundt fly- merater med damer. «V. Agder nr. 229». aktig for den tyske u-båtkrig å norske regjering, i anledning av det norsoke proJekt. plaISsen der. N H hj l då stØttepunkter på den norske av at man hadde trengt ilUl i den 4, for a gjøre nye ans tren- Imidlertid skjedde der en plut- S .. mann, US e p kyst, f, eKs. i Trondheim, ved deres fal'vann, ble avvIst. CHAMBERLAIN BLE ~elig forandring med generalsta- 49 år, med middelskoleeksamen, helst yngre, med godt humør får hjelp av press fra Russland. M(,~ Hitler på den andre siden VANSKELIG lJens og admu'alltetets synsmate, 2-årig handelsgymnasium og plass pa Toten gard straks eller Blt1er skJøv forslaget til side. _ betraktet protesten bare som ,lJen 1'1. hadde de godkjent Trond lang, allsidig kontorpraksis samt l*.Ulere. Henv. Hans tanker var konsentrert om en gestus for å narre ham, og Men ?er behøvdes ikke. noe helmplanen, men den neste dag 2. kl. kystskipper sertifikat, ha.- Paul Sukkestad, planer til et angrep i vest for å var overbevisst om at den nor- J?ress na, fordl som ~hurchl1l ~~r: svmgte den over tIl ,det motsatte, per herigjennom a fa noe å gjøre Lena, ø. Toten, telefon nr. 29 a. tvinge Frankrae til å sluUe like uillitril1g va.r Englands vil- fortalt, ,~hamberlam var butt I De anbefalte nå. IStedet at de - gjerne som skipper eller st yr-fred, og han ønsket ikke å bh liio .edskyldige. l fØlge de ~meget tllbøyehg til en aggressiv I landsatte tropper i Namsos og mann i kyst- og/euer nordsjølart trukket inn i noen uvedkom- tyske admiraler ble uAltlllark» akSjon aven eller annen art på, Andaisnes ~kuHe forsterkes og (tysk og engels,l{), Bill. mrk. «Or-mende operasjoner eller iipl'ed- alDeren avgjørende for a stem- d~nne ~~uep:ass». Idet han ap~et ~,tvlkles ,. til . en knIpetang mot densmann nr. 228». Iling av resursene. me Hitler for en invasjon i radsmøLet algu~enterte han ik~ Irondhelln. På papIret sa utSlk­

Norge. Det var gnisten i krutt- ke bare sterkt fc:r en akSjon l tene bra ut, for der var mindre kombinerte styrker i dette av-En ny og meget !;terkere tønna. Nor~e, men anbefalte ~gså sterkt enn" 2000 ma~ tyskere i dette snitt. Endog da landsl'idskrefte-tilskynnelse Den l. mars gav Hitler sine di- vedt~ket a~ ChurC~llls annet oml'ade, hvonmot de allierte ne var blitt øket til 20000 mann

rektwer for invasjonen. Men en- Y~dlmg~~r,osJekt, å ~bppe, ~ll uav ~ands~tte 13000. Men avstanden var, deres framrykning langsom:

Bekjentskap. Ung bondegutt, tidl. N.S. øn­

sker a bli kJent med ei kjekk og grei jente, ~5-30 år. Bill. mrk. «!nlUlerad nr. 215».

Plass ledig. for: begge parter oppstod som da var det ikke UCfiVitivt belllut- blutt st~pm, av mmer fru 1\1f~ sum skulle dekkes, var stor, snØ- Pa den adre siden greide 2000 fØlge av den russiske invasjon i tet å slå til. Opptegnelsene av ~e? ned l Rhmen og andre elver en. gjorde operasjonene vanske- mann Østerrikske alpeJegere for- Gjenta og gut fål" plau pA Finnland i slutten av novembel' Hacders samtaler med .Hitler vi- l TY::1kland. ., l:~e, og det vIste seg at ~e alli: I sterket med likeså mange m'atro- fruktgard fra late juni. Søknad (1939). Det russiske angrep sel', at huu fremdeles plagedes Det ble bestex,nt at mmeleggin- eLte tropper var meget mmdre l ser fra de tyske destl'oyere, å ut- med vltnemaJ. og lønskrav se.o,. ~amkalt,e ste~k rØrelse av avsky av sin oVl.!l'bevi:ming om at «oPP- ge~l av n?r~ke ~arv,alln sk~l1e bli st~nd ti!, ~ overvm~le vanskelig_I nytte best mulig landets defen- des inn. 1 StorbrltanlU~ og et br,ennendc l'ctthuldelsen av Norges n~1ytl'al1- gJer:nom~øl ~ 5,. ~pr~l, og huu kom hetel:e. ha~støtet fra, A?dal~lles SiVe fordeler. ~'ørst den 27. mai HIUUI Fosshagen,. Ønske om å hJeJp~ Finnland ,mud tet, Cl' det beste» ful' 'l'YS,l{land, tll~ake t11 landsettm.g,en av~rop- Istedenfor å grele a sVlllge ble de drevet ut av byen Nar- Leikanger, Sogn' å ~te ~ots.tand. Pa samme tld,sa og på den annen side av sin pel. ved ~arvlk.--l.rond!wim~ nordover mot Trondheim, ble vik. -------------Churchill l dette en nr muhg-I frykt for en truende britiske Bergen og ,Stavanger. Den 1ørst~ , snart tIl en defensiv aksjon mot På denne tid hadde den tyske Kapital- Stilling. het for et støt mot 'lyskiands land.:ang der. tro~pekontlIlgent skulle l'C1Se tIl i tyske tropper som støtte fra Os~ offensiv i vest gjol't et dypt i11n- Tidl. NS-mann som har sonet fl~1 under pås~udd av å hJel- :. " NarVik den Cl, Men da ~ppstod I lo opp gjennom Gudbrandsdalen hu.gg i Frallkrllie som val' å pe Flnnland. I SlU egen bel:et- Ol ~~,ANG~T K~I~G- en, ny. ~tsette~se: ,Den franske log telet de norske til side. mppet til :>ammenbruddet. ~å straffen og mistet stilling, hjem, ning sier han: «Jeg Ønsket denne KASllNGSHUDSKAP kl'lgskomlte VIlle Ikke ga med EN GEN ' ble dealliel'te styrker evakuert ~e~st~ØPkael'rtenakatiY inunbo og, maartski-nye og gunstige brl's V Ik på å slippe d ' , l· 'l· ' ERALS YTTER- , , '" ve. pasSIv p -, , e om~neJ.l Den fØrste uke ble angsten på· '.' . ne mmer l '\ Hnen, STE IWl(,SIKTlGl"ET . l Narvik 7. juni. ner med kapital 6--8000 - til som et ~ctdel, bl å oppna en tysk side mer febrilsk. Den 13. fO~~l" d~t VIlle me~føre ty::;k~ re· I • 1 De allierte hadde lagt en, kjøp av maskiner for su;.rt av større strateglsk forde! ,ved å i ble det meldt at britiske u-båter pl(.ss~her "so~ vllle falle, t:lba-! De de aillerte tropper ble ille ~ate~ig angrepsånd for dagen en Uten skofabrikk. Sikkerhet i s~tte e~ stopper, f~r ~e ll~tiVl~-1 ble trukket sammen ved sydkys- ~e p,a .Fr:nl~Ilke». Chambedal~ medtatt som fØlge av luftang~e. 1 fO,rbmdclse med det skandi- maskiner. Har skom.verksted, tlge Jernma!mfolsynmgel tll ten av Norge, den 14. oppfanget flkk~ lmldl~rtld ?rdnet det ,saled~s pe~e,o og selv ma~glet hjelp fra navlske spørsmul, parret llled lang praksis, skinn- og lærkvoto Tyskland_. tyskerne en radiomelding hvol:- at Chu~chllol r~ls,te oVer hl ,Pans luftva~(:met, anbefal~e de, lokale manglende tids~ans, lll~d d~t og .kvalifikasjoner, medl. Norges

I en note av 16. desember stilte ved allierte transportt!l' ble be- den, 4. for a gJfh e n,ye ank:stren- ~omx,nandere~de evakuenng, - resultat at folk 1 Skandlllavul ::;Komakerm . .I!'oI'bund. Event. øn· han opp alle sine arHulllellte.r ordret til å holde I>eg klar til av- gels~r - som ikke førte fram -:-' GJemnnsklpmngen av de 2 st yr- unødig ble ført ut i elendIghet akes forb. med noen som kall for ved dette skritt som han. reisen, den 15, kom tallrike fran- ~or a. overtale franskmennene tl.~ keI' val' ferdIg l. og 2, mai - og Hitler derimot hadde, for en overdra et gårdsbruk Bergen -beskrev SOUl "en stprre often.' ske offiserer til Bergen. 'rysker- a godta hans plan med Rhlllen, man overlot saledes konel'ollen gangs skyld, i det lenglStevist ~ørlandet - øst!. Må få overta livoperasjonIt. lJan forstod ut· n\,,! hadde f~lelse av at man sik- Det ~e~ydd() en kort utsettelse både ovel' Søl'-Norge og den sin uvilje mot å slå td, men uten kontanter, kun VA. banklån. en sannsynligvis drev tysker-: kel't kom dem i forkjØpet, da de- ~: «WIltr~d», .. den. norsltc. PI.an,. mtdtel'ste del av .Nor~e til tYSk-, da han endelig bestemte seg HVIS jeg lkke tal' kapItal ell. gård, ne til eu invasjon i SkalllH- I re!! egne ekspedisjonstl'opper en- '''',et er mel keltg at Churc,hJ~l mll erne. fQf il komme de vestlige styrk- ullskel:l plasl:I pa skolabrikk, økq-uavia, men han bevdet: .. Vi nå ikke var ferdige. vllgct i dette tur dagen l, foryc- i D~ al~ierte konsentrerte seg nå er i forkj~pet, kastet han ikke verksteo. eller som priva.t-, tlfqM har ,mer å vinne enn il tupe ved I g~n. val' d,cr undel' mø. tet 1 krlgH~ i om .a Vllllle NarVik, men general bort mer tid - og hallS ut- s.)e-, busB- eu.er lastebilsjåfør. et tysk angrep pa Nor",e 0" HVORDAN GIKK DET r~dct, bhtt lagt fram rapporter i l\t~acesy's yttel'l:lte forsiktighet valg'te styrker opererte med en bll1. mrk, «Levebrød nr. 2~ •• Sveriie-. m.H~Nl'L1G I"OR SEG ~~ a knglSdepartementet og uten~ I ~llldl'et et h~ert raskt angrep - hurtighet og dristi"het som

I)e fleste i regjeringen hadde I lIA ALLIER'l' SIDE" llks,de~artement~t, hvor det st(~d t,ll tross f~r ll1ntr~ngende hen- langt OPIJveiet dorc~ autall un- LØssalgprls 25 ~re lmirllereicl fremdeles 5Juoulll~r Pen 21, februar slu Daladier at stOle mengder av tyske sklp stIllmgel' fra u.umlral Lord COl'k, der den Vllllskeliie ekspedi-I------------

. . med tI'opper ombol'd var k(Jn~ l :som var stille~ i spissen for de, ,Jon, Nordmørspostens Trykkeri

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO