OG NR. 9 - 10. ARGANG L0lIDAG 4. MARS 1961

ETHNOLOGISK INTRODUKSJON En oyersikt av Edward Langford i det britiske tidsskrift Northern World

nedstammer fra de aller­tidligste former for liv. ;Men endog fØr meirmesket kom tilsyne, eksisterte der en rek­ke variasj oner av forskj ellige forbilder på mennesket, som bekj empet hinannen ved de sj eldne anledninger når de streifet ut fra sine hjemste­der, for verdens befolkning av menneskelige og nesten menneskelige dyr var meget liten.

UtYikling og tilbakegang

Ved den tid vi er kommet frem til arkeologiens og hi­storiens optegnelser, bekref­ter vitenskapen, at for titu­sen år siden var grunntypene (eller underartene) , som vi idag vet allerede den ganG

I. J hatt tid til A bli tilstrekkelig I eksisterte, langt skarpere SkjØnt en undersøk;lse :v e,ge,np~rtet _ til å ~iste e~nen differ~ensiert enn ida?" Alle-

.~ .. ,~0<!~~:~:i:~~:~~:;:~:~:~~~e~i~~J:;~ 1rY.l::r:1~ ~~~~d~!t~~~~~ft~!~r ende og meget fUllstend;; l siden en av de hØyeste for- blandet visse underarter seg sum av kunnskap om emnet, mer for liv, nemlig den an- med hinannen, endog med så er det uheldig at politiske thropoide gruppe av patte- den siste nesten - menneske­og fØlelsesmessige krefter har dyrene sluttelig produserte lige type, som gikk på jor­undertrykket denne kunn- HOMO SAPIENS. Men dette den. De fanget uten tvil hun­skap i de siste to tiår. foregikk bare under en me- nene og slo ihjel de mann-

Resultatet er, at i en tids- get langsom prosess, hvorun- lige. Det er den gamle, me­alder, da den ethnologiske der det 'ikke var mulig å si get gamle historie om kryss­inndeling blir stadig mer på et bestemt tidspunkt: ningsavl. fullkommen ved tekniske Dette er menneske og det ba- Mens alt dette hendte i de fremskritt i blodgruppeana- re et ~urmenneske. Hvorvidt tidlige dager av menneskets lyser, har i sin alminnelighet alle mennesker stammer fra historie, var de menneskelige få mennesker noe kjennskap en «felles opprinnelse» eller stammer ennu såvidt spredt til ethnologiens stimulerende ikke, er et spØrsmål, som al- at naturens hagekniv, de dif­lære. mindelig misforståes. Alle ferensierende virkninger i

A begynne med en ting be- mennesker kom fra en felles utviklingen, som hadde sin tyr bare en ting, nemlig å be- opprinnelse, en opprinnelsy årsak i klima, ernæring og gynhe med livet selv. I denne som de deler med apene, med geografi, ennu holdt kantene henseende kan man sikkert dyrene på marken, fiskene og temmelig skarpe mellom un-regne med at leseren vil for- endog plantene -- for alle derartene. Forts. side 6 stå og vurdere, hvorledes jor­den skapte selve livet, idet materien, stoffet på jorden ble stadig mer variert og hvorledes kompliserte og ustabile molekyler ble Skapt.

O. K.:

Roosevelts krigspoli­tikk i ny belysning Han ville ødelegge Tyskland og gjøre En gland maktesløst for å fremme sine planer om en raseblaDdet . verden styrt av kretsen rundt New York

De to hovedskyldJige - -

Roosevelt ønsket et delt Tyskland og et maktesløst England for å kunne frem-me sine planer om en ver­den.

Det er nytdemok:.r'aJtenes me­ning at Hlitler VIille .Lage en verden med seg selv på top­pen, og så underkue og ty­ramllisel'lealile mennesker på jlOrden. Dert vrarr derfor bare Tett og !riktig alt RooseveU delte Tysk[LaIlid, og vil[e ra­sere den tyske :in!dusitri og viil.~e gjøre Tyskland 'om' til elt jOI'ldbruiks.Land.

De.t er olgså :r'ikrtjg, mener nydemokl'laJtene, at England bLir gjort maktes[~t I()g at det mister sine !kolonier.

Og nu :tror nyidemOlkrntene art F.N. vil ordne sakene, og gjøre dert som Hitler ikke fikk ,lov 'till, nemlig å lage en verden, med F.N.s gene­ralsekretær på toppen. Og så skal F.N.s ,tusenårsrike kom­me.

A,t Roosevei1t vrine lage en verden kan det ikke være noen tvtl om. James F. Byr­nes skriver om det i sin bok «Ærl:iigtailt».

I en tale i 1942 S/ier Byr-

På Jailta-ikonferansen var Stalin i perlehumør olg han SIkåLte Jlor Roosevelt og be­~ev presrdenlten som «den mann SOim. først og fremst hrudJdesrrnidd de redskaper slam hadd:e førit till verdens mo blll::isering mot Hitler».

Sitalin sa olgså til Harry Hopkins: . «Uten ame:r:iilmnSk imJtervernjoltl i de to siste krigen:e kunne TysManld ikke bHtt slått».

(Forts. side 2)

Gjennom universets natur­lover, som øvet sin innflytel­se på disse i hØY grad og ef­tersom de primitive, levende sammensetninger ble mer kompliserte og vekslende, finner vi at både plante- og dyrelivet utvikler seg til tall­rike arter, som ikke innbyr­des ,var forplantningsdyktige, og som hver i sin tur blomst­ret ut i en mangfoldighet av underarter. (En underart er en gruppe individer, som er på vei til å bli en ege1l1 art, men som ennu ikke har vært isolert lenge nok eller har

I nes: «Vi må vise ve!ien for en v:erden, der :friheten :flår Sita­diJg større rådierom». l en annen italle ster ban: eDet må være en verden for oSS alle - eIllers bilIix <:Wt Iinlgen ver- t den for men av oss». En verden - -?

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

. ".' Roosevelts krigspolitikk - General Jodl'5 siste opptegnelser

(FOf"t&. fra ,. 1) gen Me bestemJt på et møte På side 145 i boken sin Som blant meget annet godt, stoff finnes

Deutsche Soldatenkalender 1961 ".Byrnes begyrnner boken sin i QUiebec i september i 1944. skriver Bymes: «Og fremfor

s:1ik: «Det var hunidre tuse- Det !Viar let sllialgs toppmøte aLt VIar det (LoDld!on-møltet) Fra SChild-Verlag i Miin­~r av stemmer oo:m åpnet meIWO'IIl 'arrnetl"'Nmneren Roose- en prøve på om vi virkellig chen har FOLK OG LAND øynene mtine fOlf faren. velt, briJtlen ChurchiJJ, og Js- trodde på 'delt VIi Sla om en mottatt til anmeldelse «Deut-

.. ;:.TysJrerne vatr orpsltilil€!t i S'tra- r:ae1lilten Moogenæhiau. Hver- verden og delt vi fremhrodt sche Soldatenkalender 1961». ke geiledder fbl'ian meg og det ken den ;arrneri~anlSke uten- omkiolJleklhlv silkklerhet -». Det er 9. slik kalender som steg et hyillingsll'lOip opp fra riJk:sminister, ei1ler krtiIgstmi- Chester wnmOit sier i utkommer, og som sine for­dem. nister var ti.!l steide. Byrnes Kampen for Europa (side gjengere byr den på noe for

Delt var i Niirnberrg i sep- skl'liver. «Det viJste SIeIg at 124) at Rlooisevelt sa til WH- enhver smak, både for den tember 1937». Quebec...lkonfera.nSlen var av liam Bullitt: «Jeg har en fØ- som vil fordype seg i forti-

Byrnes f0I1t€11.i1er videre i den istørste betydning. Man li~lse av. at dtE;;t ene'~te Sta- dens tyske hær og 'for de!m boken sin om hvorda:n han kom for eksempel til enighet bm rtJar silkte pa, e7 sll.kkerhet som er interessert i det nye

om i.:I,~ ""'1Ile!l' de 'en,..".l'","":a ""<1 for "D'iUS .... ' """,d og J"'g tro'" reæste innom London og lUe .,." 5~"'" ~b '.Ill ==~ ,--, \L - Bundeswehr. satte flart i de engelske rust- alIIler~k!anJSlre myke skuU<e ok- hvis jeg strekker meg så Soldatenkalenderen er et niDigene, at han så dro hjem kupe~_ i TySkland.» ~angt ~eg ~n o:g iiklke ber om rikt illustrert skrift på hele tiilRooseveilit og Igav r:apport, Det VIaiI' også «i\Joppmøtet»s [\J'Oe thl IgJe!lJg]~ld -, at hian 248 sider 'Og byr altså, for­og om hvoiridJan både Roooe- b'estem!te m'elIling art; russerne - ni?bllesse ?bhge,. ~adelskal? uten de rent kalendariske velt og han 'saJtbe a!lJl~ kre:llter skulle hia helle BerlID. Ches- fu;rplåk:ter) Ikke vIi1 prøve a opplysninger, på en masse i bevegeil:se fOlr å få Aimeri- ter WHmot slkriver,i sin bok ann:eik.tere me land 'Og at lesestoff. Som en prøve gjen-

.Il K ., il' Ul .. """, a (s~,.Je han VIiJ. arbe~de foi[" en demo-~a ti!! å ruste 'Opp. Han .lor- «ampen .lO .c;LLL vp »1IU gir vi hva kalenderen beret-teller 'Om hvordan de fikk i 559): «Roooeveilt hadde sagt kraltisik og fredeHg verden». ter om generaloberst Alfred Generaloberst Jodl i Nilmberg stand «Låne- og leieloven», art det ilkIke Var poilitislk Ø!!l- Men deit var iJkke bare Jodl kr·f tI· ft lad

sikeliJg at Ide vest-allierte Tyslkll:and R'Ooseve1t ville s ~ ~. 1ge e er en - Jeg ville ikke ha båret en slik: 'Og tlil silultt lykkeldes det dem k,"""" .l1"""m ti.!ll B-....rI;"" f""" rus- øldele0101<> for å få ultført sin skaper l Nurnberg: å få Amerlikla inn i kdgen».' vw .l'LO erJ.LIU >UL b'b~ viten en dag».

HeLe 'tiidJen var det ameri- SleTne», - - «den 2. mai vanvittige :ide 'Om en veI1den Efter prosessåpningen 7. juni 1946 til sine vitner: k1anske f'Olk mot krigsdeltag- 1945 hadlde 1"llS!Serne taibt heile styrt ~1l: New York undør november 1945:' «Det gjør meg vondt hvis

, R b"iIki "';,1,"" till BeT]in». Og den 7. mai un- prosem::irb:i:Sk ledJeilse. H\8ll . på d··t t else. '€!pU.l aneme 5""'""" derskrev Jodl kapitulasjons- ville også ødelegge England. «Overalt der hvo: det tySk~ VI grunn av Isse VI neu -valg på programme.t: «Det dokumentet. Han sa blant WiJJmomlt sier at Roosevelit folk .møter de.n alli.erte rett l sagn skal komme i et dårlige-rrepub:1!iklanlSkie parti IInOtlseit- Øk fte k k Id re forhold enn tidligere. Bring teit' selg bestemt art nasj'Onen annet: «Slå en Sj:aIlSe til å insistere på s mn~en e : rlgss yen, ikke ofret for meg, men f(W

. . art; ikioiJ.ion'iene ikke skuille le- der rna en ogsa kunne vente blir truk~ert; inn i en frem- «I dette øyebliJklk mn Jeg veres !tilbake tiJlderes opp- aven dom at den blir aner- det tyske offiserskorps - -med mig.» '.,. bare UJttrY'k'kIe det håp at sei- rinneiJ.ilge eiere». kjent av det tyske folk som Jeg har bare den eneste bØnn,

Demokl1ar!Jene ~k mn for. erherren viii. beblanldle dem På redsen til Jar1ta sa ChUT- rettferdig og ikke blir avvist at dere også i denne uvante «Vi vill .:ikk!e d:~l'ta: li. .en f.rem- (Idet tyske foILk og de tyske chil1: «HeN presli!dienJt, jeg som en tilsidesette,lse av tysk kamp vil hevde dere som de med Jm-lIg lOg VI v!iJ. liikke sen- vepnede stYI1keT) !lllIeId m'illd- o tts f t . d oppreiste menn jeg alltid har de våre 'artrneer, flåter eller helt». Wtii1monIt sier videre: 'bro!!" sanneli!g alt De prøver a re opp a nmg. I enne pro- skattet dere som, og ikke la luftstyrker ttl ikamp i frem- «Det ikiom iInJtIet svar». ødeilegge Delt b'l"itlisike impe- sess er det dette det kommer dere ryste 1 deres soldat14Jæ m~,'d lJ"""d "It'--"'or det ame- .' . . prium». an på mere enn noe annet.

",. QU,~ ... t:Illi! A -~--- ~., ,~ "D,_,;" lit b· ..' M d t k k· holdning ved raffinerte spørs-rlikanske Iloonthlnenrt».· rs~H IUJll alt a.rnøn~a- .I'lAÅJSleve grep eVlSSiL mn en - - e o er l meg eilt neme li. dag holder Vest-Ber- i den europelisilæ krig for å efter at jeg har lest ankla- mål og Skjulte trusler, - --

Men Byrnles og Roosev lin er a,t EiSlenh'Over hadde øidr11nlrrge både T"""""[anid 'Og geip. Man gJ·ør som i 1918. Retten skal erkjenne at '..il...lt o Jl.2. f""u.'>.t til et til-" ' ~ J>=J W h htsf··h t b ·k lUal' e a.lCl v;Y'-~.. ry1clrut iIn:n i SovjetsoneIl England, og for å skape en Hvis denne krig skal ha hatt e rmac u rungss a I-legg: «UIIl{[lita:gen. !l 'tiJlfe1le aV:f!l"em !til Elben, og dette ve:roelll' . b~ på d'ein n~. llQen mening, 'så· må det iall- kevar en sammensvergelseJlJ' angrep». svære landStylk!km bile Slå f'O'l"IIl for lrommumsme. fall vokse frem av den en gangstere, men en stab offt-

Da så Japan b[e provosert byttelt bom med VesIt-Be!"1:in. Nu sIlæl det iklke[e:ngere forsoning i Europa om ikke i serer, som hadde sine tradi-thl. ang1I1epet på Pea!"l Har- I Qu:ebec var pIlanene l,agt være proJJertJruciartJeltS diktatur, hele verden. Istedenfor den sjoner og sin egen ide,verden, bOUT, var saklen ~1arr. Roose- OIg li Jailrtla bile 'de stlaidfesiet. rnJen HertaJ!lets diMa:tur, det vold som forårsaket den siste men som også trofast holdt velt hiadide klm å manøvre- Bymes Skriver: «I JaJ1ta. var dJemoikralth>lke.51 % dliJkJtatu- krig og som tilkjempet seg Sin-ed og gjorde sin plikt. At re Amerliikla ilIllO. i kcigen, mort: ~ gått med på art ret. Og delt fms :Ilarvøde nok I seiren, må der tilslutt frem- denne lydighet ikke var sla­det ame!ciJklamske foilks Ølllske rrusseI'lne skuilile få OIm"ådene i R'O'OSieveilit's og Kennedy's stå en rett som blir aner- visk, men meget ofte mandig OIg unlder den plarO[e, at Hit- øst foc CUl"S'OlIl-'Unje:n, 'Og for ver;d~ ~iIl. å iLalge ete!kt~ n;a- kjent fra alle sider. For ejllers motstand til grensen av det ler ville !]jage en Vleæden. å utligne det hadde han også ~lSk og Ikommuniislhsk er ikke menneskene og folke- mulige, det vet enhver offiser

Mlen '.V1a!!" diet HliJ1J1e1I"S ~ål vært enig i at POllens grense 51 % ldIilklta1lur meld New Yorlk ne kommet et skritt videre. i Wehrmachtsfiihrungsstab:t. å lage en veridlelll? De! er !I.'l1- i veslt Sku1!le rytkIkes en del SiOIm Slenltrum.. Nå _ anklagemyndigheten er Efter anklagernes taler 26. gen ting SIOm tyder pa delt: fremloV'e'l'. I 1945 delte Stcl'lm OIg Roo- ikke retten. Jeg er blitt ra- juli 1946: 4:- - Min skjebne

Leser .man Hlitlers Skrif- I PdtsdJam haidIere 'Vi for- sevel}.t EiUIl'Opa. . sende .over den summariske har jeg for et år siden lagt i tIe.r Slå se~ ~an a.t det var pllfukitet oss ~ å ~~te TUSSer- I dla:g delerr KruStsJ'O~ . og påstand om at de ankla ede hende~e o på en hØyere makt, lli1JlJel'iS mala 1alge en sterk nes krav pa Korugsberg og Kennedy Europas. kdl:oruer. perSOnlig har beriket ~ Id rede til a dØ hver dag. Kan­nasjOlIlallsrbat av Tyskil!an:d og det verldifuil!le ØSt;-PreUS1SleIl Og europeerne, Jubler og besatte o Ad O Sd eg l. e skje kan jeg gavne Tyskland.

L,_ ...... :n~ o vi:ild Ver nå d·· _,11___ Ik _~... o FN' tusenårige mr"" er. m e Vlr- . ØSlUt:.lu.~e, og 'a re ere - r ISSe SpørlSll~H~ 1 om Vt:ll~Ler pa, . . s ,. kelige forbrytelse hØ . mere under Jorden enn over>. sailliestrokitJalten for begge opp d. fredskonferansen. I rike og på en veOOiens :r:ase- n0 f f r rer Je~ Av hans slutningsord 31. lands V'eld\kIoImmenide. Under øyeblikket had!de vi også løse og udemoikriatislke 51 % .kak O! ør~te gang og man VII august 1946: «- _ For jec heile krigen unidgiikk h~ be- godkjoolt deres fa':iJt accompili dilktaJtur, mens Sovjet og l 2: mnrø~e dem - - tror og bekjenner: Pliktes vd.'sst å oOOne f'Orh'O:J.dteIt ~il de i ØSt. -Ty\sk!la!nd og hadde K:inIa spekulerer ;på hvordan • novem e.r 1945: «An~la-I mot eget folk og fedreland okkupei!11le SItIa1Jer både l sY'd, truffet en erstaJtnlingsavtale de sk!alI. få de'lt verden mel- gen ~m at. VI alle har VISst står over enhver annen A vest og Il1.OIl'Id, og i «M~ som die d~ mente kUlIl,... lom seg. om disse tilstander er falsk. opp fylde den var min ær~ og Kampf» mer hian ait ham vii ne gadltas». O. K. hØyeste lov. Det er jeg sto}i SItoppe «lgermanerltOigeit mot I Jiallta bladde også Vest- av. Måtte denne plikt i e. sør lOg vest». . maktene godkjent tysk slave- lykkeliger~ fremtid bli erstat-

Og han unldgilkik heile tiden a:rbe~d for de allioote. Tomt i Oslo tet med en hØyere: Plikte. å «\krenke Englands stoJit- kNe tinlg fWte RJoo!sevellt mot menneskeheten». het» for alt :ikIk;e sMke kren- på, for som Byrrres Skriver: kjØpes for enebolig. Byg- Efter frifinnelsen av «Grup-kelhser s1klUillle hIinIck'e Eng - «Vår v'iIk1tigslte QPpgave på geklar nå eller senere. lanids 'ane:rikje:nnel!se lav det denne kIonfe:ransen (Jalta) Bill. mrk. «1-2 mål:. pe geaeralstab» 29. september

1946: «En glede var avgjørel-nye tyske forb1Nt~. . var å QPpniå enighet Olm Dum- i eksp. sen om d~ Øverste førerers

Men delt e,r ogsa helt kllart barton Oaks-forslagie'Ile som '\ alt en s!liJk sIt~.1 n~jOIlJal- tmkk 'Opp de generelle ret- ~~,~~, - ~v~vv~~~~ gruppe. Kanskje har også jeg stat, kom a\l.vorilliig ti veren f'Oir ninJgsIlirnjene foT en inrter- S f kunnet bidra noe til det og Rtoosev,elts pil!anIeT om en ve;- IlIasjoll1!aJl freldsorganiJsasjon» ø r gor det er en lykkebringende fØ-den. Derfor måtte, delIl sl'a\S (F.N.) lelse at jeg, selv om jeg kan-

' ___ ~~1~ Og alle kk skje har kjempet omsonst for ne.cl og o'KI1"'~es. ' _ .Delt bn i e være .n~en at forsendelsen aT FOLK OG mI1Idler mJal1Jte bru(læs. Og der tvtl 10m at idett var F.N. ideen meg selv, dog har kunnet for 'grep RooSleVe\l.rt rtJill. det Olm en verden på kommuniSt- LAND ikke stanser - ved hjelpe mine kamerater - -~. sleilvmoIidierisike mildldei å dele islk og m8Jterriw~ gru!ffi; straks å erdne med bladpen- Efter dommen 1. oktober TysIkiJ.1anld og dele Europa llag som ~ ~velt til a 1946: «Kanskje må en ret~-meld SlOvjelt. . .. begå 'den nyere tiJds største gene hvis du ikke har gjørt ferdig falle for at hans kraT

By:mesforiteilllie!l" art; -delm- poQiItiSkIe. feiJ:grep. d t. kan bli vuggen for en ny e . menneskerett. Kanskj e redder·

UZJ.RDAG 4. MARS 1;61 ::=:)c::,;i~~c-v-:~~,,"::.cc,,-Vvv ... ~"""~~~ JocUS grav - I· {Forb. siae J I I

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

___ FOLl[ eG LÅ.:NB __ _ ~ "ATIIKNG-Ie U"K'EATIS J~

Deutselle Hud.kamMer Planlegger de Gaulle en vestlig middelhaYlpakt? ill I.rwelen

ReGl.kt.rer: Fortsatt, medlemafortegnelse:

Herman VOgt A/S, Automobil-

Forhandlinger med Tunis og med den spanske forsvarsmi­nister, den tidligere .jef for den blå divisjon Munoz Grandes

000 MELSOM. aNltarlj,g ALEXANDER LANGE

• gjærer Når den gamle vin

Dagbladet forteller over fem spalter og med stort bilde .m den norske professor Johan Schreiner, som ifØlge Dag­bladet er meget til kar. Han er den reneste skuespilleren der han underviser våre unge akademikere om «nazismen i Tyskland». Og det må man naturligvis også være skal en gå I'od for den autoriserte historieskrivning om Det tredje rike. Hen professoren er ikke bare skuespiller og historieforteller -- det er så mange som er det at det ikke påkaller den store oppmerksomheten som Dagbladet vier Schreiner. Nei, Itan er ifølge bladet «selv så engasjert i stoffet at han hog­I'er hendene som hvite utropstegn ned mot bordet, og mar­kerer ordenes betydning med kjappe smell i treverket». Det er altså ingen tvil om at denne universitetslærer i historie for de unge har den nødvendige objektivitet som skal ka­rakterisere en historiker.

vertretungen, Hausmannsgt. 6, Dansk POLIT!KEN bringer Oslo. et interessant privattelegram

Lorentz Vogt, geschåftsfiihren- fra Paris, hvori det blant an­der I;>irektor von Norges Industri- net heter: forbund, Rådhusgt. 25, Oslo. General de Gaulles nye di-

Marcus Voss & Co. A/S, Tex- plomatiske initiativ i Nord­tilwarenimport, storgt. 25, Oslo. Afrika utvikler seg i hurtig

A./S Voss Veksel- og Land- tempo. Han har idag hatt en mandsbank, postbOks l, Voss. lang samtale med d~n tunes-

FridtJhjof Walseth, Eisenwaren, iske president Habib Bour-Werkzeuge, Trondheim. guibas utsending, informa-

Wandem & Co., Agentur in sjonsminister Mohammed Eisenwaren u. Porzellan, Skipper- Masmoudi. Ministeren, som gt. 44 b, Oslo. kom tirSdag aften, reiser al­

Henry Wang, Textilvertretun- lerede tredag til Sveits for å gen, Akersgt. 7, Oslo. avlegge rapport til sin stats-

E. Wedemann, Eisenwarenagen- sjef. tur, Kon~ns gt. 7, Oslo. Hva er da de planer som

Sverre Wegge, Agenturgeschåft, de Gaulle idag har forelagt N. Slotsgt. 15, Oslo. " den tunesiske minister, og

Robert Wenzin, Textilagentu- som han ventfIS å ville drØfte ren, Kirkegt. 17, Oslo. med president Bourguiba?

L. Th. Wiborg, Sch'lllhwaren- Det hevdes fra velunderrettet import, Havnelageret, langbryg- hold, at de går meget lenger ga, oppg. C., Oslo. enn til en innstilling av fi­

Jodl --endtlighetene i Algerie. For å forenkle saken, skal det være

de Gaulles plan lå sØke en lØs­ning av Alg~rie-problemet ved hjelp av Sahara-oljen og in­nenfor en nyordning av hele Nord-Afrika. Den franske plan skal i korthet gå ut på å spenne oljeproduksjonen i Sahara for den Økonomiske utvikling i alle de land som grenser til Ørknen - Tunis, Algerie, Marokko, Mauritania, Mali og Niger. I Øyeblikket er Tunis foruteln Algerie det eneste av disse land som har Økonomisk utbytte av Saha­ras olj eproduksj on, men det­te utbytte er til gjengjeld be­tydelig og hurtig stigende.

Men da den franske stat kontrollerer Saharas olje, er det intet iveien for at den kan utnytte produksjonen også til gagn for andre land. Det er allerede på forhånd truffet disposisjoner som mu­liggjØr dette.

Vel, vi inregistrerer professor Schreiners engasjement "1 hetsen som et nytt trekk i den verdensoffensiv som har :pågått det siste året - til glede for alle røde og halvrØde

Men dette kan det natur·· ligvis ikke være tale om hvis de land som grenser til Alge-

(FfYI"tI. Ira l. 2). og mitt navn skyldig doku- rie åpner sine territorier for .om frykter for at det nye Tyskland kan bli en sperrebom mentarisk å slå fast hva som r f t

han med sitt offer livet for var galt og hva som var rik- ytterligere, og sær 19 or y -for kommunismens fremtrengen. For av all hetsen mot det mange andre. Kanskje hjel- tig. For de kan gjØre hva de terligere kommunistisk, hjelp I'amle Tyskland faller naturligvis også hovedparten på det per han endog andre slekter vil med meg, men jeg ville til den algirske partisanbe­nye, ut fra den enkle kjennsgjerning at det alt overveiende til en lang fredsperiode, mens gjerne at du skulle oppleve· vegelse. Samtidig med at de

• ti' t 'kk h kjent Gaulle med sine tunesiske flertall av det tyske folk trofast sluttet opp om Det tredje var IV næs e;n l e ar . at mitt navn blir ne\VIlt med annet enn krig og revolusjon. ærefrykt i Tyskland, som jeg forhandlinger åpner en ny Et slik offe~ kan bare ~t \ dØr for, for det alene og ikke ve~ til kontakt med algirerne,

Men det er vel også noe annet som ligger bak denne menneske brmge som i sm for ære eller rikdom, parti el- forsøker han altså å ta fra

rike og i kamp og nød fulgte det til the bitter end.

wopphørlige hetsen mot det som var. Det er jo en gammel nasjonale idealisme legemlig- ler makt>, dem et av deres viktigste politierfaring at forbryteren kretser rundt gjerningsstedet, gjør en verdensordning som kort i tiden fremover, hvis de

k l Efter den siste avskjed med velger å fortsette krigen, ut-eller- for å si det med andre ord, at han påny o· g pa" ny drives nå sal av øses. aven. annmenin' kt b 1946 slik da har hustruen 12. o o er : s1kten til kraftig støtte uten-, l tt 'tt· h t til å b k' ft' ddt I Hvis det er . ,

av sm se e samvI 19 e es Je 1ge seg me e som dØd en mening). «Og ennu en aftenhilsen fra gjennom de- land som skjedde. Stadig SØker han å rettferdiggjØre sine handlinger 3. oktober 1946: «Nådean- som vanlig. Det er sent og jeg grenser til Algerie.

=~_" .. ~~~,..ueJ~~~eg selv, og om mulig Qverfor andr~ og aldri får-sfIHmingen-'--var m* fØrst ·ik-er dØdsenS trett, . Den klare Det er nærligg$de å se han fred· for fortidens spøkelser som jager ham. ke sympatisk, men da Exner oktobersol har ennu en gang det besøk som) den spanske

(forsvareren) l'dag ennu en lyst opp 1 min selle og jeg forsvarssjef marskalk Munoz På det internasjonale plan har vi det siste år sett at gang leste opp begrunnelsen har, liggende på sengen, gle- I Grandes i siste uke avla i Pa­

de dyktige iscenesettere trekk for trekk gjennomfører sin for meg, da ble jeg klar over. det meg over livets rØde som ris på denne bakgrunn. Dette storstilte slagplan, og vi har sett alle med den dårlige sam- at jeg var deg (hans hUStru) den tryller frem på mine besØk som vakte endel harme vittighet slutte varmt opp om hetsen. En vasser i Eich- hender. Det er dog godt og i den franske presse, fordi

k Ei h b k film d . h t vakkert bare å ha vært barn, Grandes i sin tid var sjef for mannsa og c mann ø er,· er me pussIge sann e er re «våre unge akademikere å f yngling og mann og at jeg den blå divisj.on. p øst ron­

øm hakekorset, hakekorsmaling, foredrag av både den ene enda mere skikket til å gjen- ble spart for oldingetilværel- ten og vanlIgvIS betraktes og den annen professor, injuriefelttog og overfall på navn- nomskue og avslØre mennes- sen __ Hvor meget har jeg som Francos efterfØlger, ble ritte personer som beskyldes for noe så utilstedelig som ker og organisasjoner som vil ikke lest om de siste dager og omgitt med stor .hemmelig­.nynazisme,. t ktikk' å timer til mennesker som sæ hetsfulIhet. Men pa bakgrunn

anvende samme a I v - Gaull ts '11 i Her hjemme, hvor det uten videre settes likhetstegn . den sikre dØd imØte. Men som av de . es nye u pl re dage~. HvIlket vel utlagt alt i livet kan man fØrst for- Tunis er det nærliggende å

mellom Quislings individualistiske og idealistiske samfunds- vil si: som forsøker å rydde stå helt det som er blitt ens anta at også dette besØk må syn og den tyske nasjonalsosialismes hårdbarkede kollektiv- opp i all den løgn og historie- egen innerste opplevelse. _ sees s0I?- et ledd i d~ Gaulles samfund sprunget frem av den samme materialisme som har forfalskning, alt det retts- Skulde man kunne skildre det nordafrikanske POlitIkk. Spa­ridd Vesten som en mare de siste femti år, slår en naturlig- brudd og all den uhumskhet i ord som ogSå gav de levende nia er minst like fiendtlig Yis to fluer i en smekk når en angriper Hitlerstyret i Tysk- inntrykk av den overjordiske innstillet overfor en kommu-

som fulgte i verdenskrigens glans i denne hellige stund, nistisk infiltr~jon i Mar~k­land for virkelige og oppdiktede forbrytelser. Foruten il spor. Og når en spesielt har da måtte man være en dikter. ko som FrankrIke og mullg-svekke det nye Tyskland og NATO, støtter en opp om det fått en slik omsorg for ung- Det er jeg ikke, bare soldat. hetene for en <,vestlig mid­hjemlige «retts~oppgjør, som nå vakler så stygt fordi alle dommens opplysning, så er Din kjærlighet vil imidlertid delhavspakt» omfattende dets bærende fundamenter har vist seg å. være svindel og det vel fordi den samme ung- fatte og forstå alt jeg ikke Nord-Afrika, Frankrike og bedrag. kan si i ord, og du vil sam- Spania h~r allerede tidli~ere

dom har gitt tilkjenne at den vært ventllA'rt fra fransk SIde Men en søker naturligvis også direkte å støtte opp om men med meg begripe d~t '14 •

har begynt å tenke selv, og meningslØse at jeg kan ta av- •••••••••••• yaklende fronter, For det er ikke bare den personlig enga- at den ikke lar seg binde alt skjed med deg med en fØlelse sjerte professor Schreiner som styrter til barrikadene. En på ermet lenger av de gamle av befrielse trass i alle til­annen professor, Frede Castberg, ble også kommandert frem falskmyntere. bakefaU som enhver vår jo for å forsvare konge og vi hadde nær sagt fedreland. Selv Burde det ikke heller v~re bringer når vinteren ennu en om han ikke kunne mobilisere hverken Schreiners person- en oppgave for norske lærere gang slynger sine gnistrende

iskrystaller. Jeg hØrte orgelet lige engasjement eller hans skuespillerfakter, så gjorde han og professorer å un d e r- og min lengsel spente ennu da et rosverdig forsøk på å stive opp fundamentene for de stø t t e ungdommens SØken en gang ut sine vinger mot mange med den dårlige samvittighet. efter sannheten bak slagord deg __ '.

Det som ellers er grunn til å merke seg er den vold- og autorisert historieforfalsk- • somme interesse de gamle svindlere har for å Copplys~ ning? Soldaterkalenderen 1961

kan bestilles gjennom FOLK ungdommen både i skoler og på hØyskolene. Dacbladet pe- For hvem skal redde sann- 00 LAND's boktje.neste. _ keI' på ai hensikten med Schreiners foredrag er A cJø- heten om ikke UBedommen? Pr1.sen er kr. 13,-.

HiN lr~UHPEz --".,.

miAner om kontingentinnbetaling

for inneværende år. En er også takknemlig for stø­nad 1 annen form.

Sekretæren.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

\ ... l

BAK KULISSENE:

Frankrikes sammenbrudd Et besøk i

hovedkvarteret

Senator og tidligere mini.sIter Charles Reibel biler fra slottet ved Loire, hvor general Weygand hadde sitt hovedkvarter og til slottet Beauvoir, hvor general Georges holder til med sin stab. Reibel er medlem både av uten­rikskomiteen og av hærkomiteen. General Weygand, som setter stor pris på ham har orientert ham . om stillingen, men har også rådet ham til å snakke med general Georges. Derfor oppsøker han nå generalen.

Han har forlatt bilen og går inn i slottet. Hans blikk faller på skiltet ved dØren. Med store bok­staver står det på hvit kartong: «øverstkommanderende på nord­øst-fronten». Reibel går ikke len­ger. I dette skilt ser han hele den tapte krigs ulykke og årsa­kene: det var lykkes general Ga­melin å forene i sin person stil­lingene som øverstkommanderen­de for hæren og generalstabssjef for forsvaret ~ og denne uheldige kombinasjon har han bare kJun­net oppnå ved hjelp av Daladi­er. Men på det vis var det lyk­kedes ham å fjerne den forhatte general Georges, som ellers ville ha blitt generalstabssjef - og dermed var også den dyktigste general Georges lammet. Som ge­neralstabssjef vilde han ha hatt innflytelse på hele krigføringen. Hvor hadde ikke Reibel kjempet mot denne tåpelige inndeling, som marskalk Petain hadde betegnet som «idiotisk»! Kynisk smilende hadde Mandel svart ham på. hans klager: «Ja, fW'Står De ikke at detta forrykte arrangement hadde sin gode grunn? Hvis vi seirer så s1lår Gamelin der i full glans som den eneste seierherre - hvis det går galt, så har han skaffet seg et alibi: troppene hadde ikke inn­fridd det han hadde !Ventet av dem!»

Reibel trer inn i den lille sa­long, hvor general Georges hilser ham. Han er så opphisset av sine tanker at han gir uttrykk for åem Ukeoverfor generalen. «De vet ikke hvor rett De har i Deres besværinger», svarer general Ge-

Ge,neral Besson, som det fortelles om idag. Han OPPfordret senator Reibel til å handle hurtig, hur-

tig, hurtig - -

1 Fuhrerhauptquartier. Til venstre for Hitler general Jodl, i mid­ten major Deyhle og helt tilhØYre generalfeltmarskalk Keitel.

orges.«Marskalk Petain har skre- lenger mellom de enkelte franske vet det samme til meg, men trøs- grupper og derfor vil de bli om-· tet meg med at jeg bare måtte ringet av tyskerne med hurtige ha tålmodighet for det kunne jo motoriserte styrker og tilintet­ikke vare lenge med noe slikt. gjort enkeltvis. Han peker med Dengang var marskalken ennu fingeren på området ved Saint­sendemann i Spania. Ser De, jeg Dizier og sier: «Her stod idag­ville ~e gå lenger i Belgia enn morges en utmerket divisjon un­til linjen Antwerpen - BrUssel der kommando ~v en fremragen­_ Namur, men Gamelin forlangte de general":" den ble angrepet av at hæren skulde drives frem helt 1400 tyske pans~r~ogne: og er så til Holland, noe som var uover- I godt som helt tilintetgjort - -» veiet og sterkt risikabelt! Men. ReibeD. vet, som nevnt, alt dette er over nå, og De vil allerede fra general Wey­vite hvorledes stillingen er nå?» gand hvorledes det ligger an -Generalen fØrer Reibel hen til men disSe enkeltheter overvelder kartet som henger på veggen og ham pånY. General Georges snur mens han peker på eie steder han seg bort fra kartet, går til sitt oppgir på kartet glir uniformser- arbeidsbord og tar noen papirer mene hans tilbake slik at man på hvilke han efterhvert som kan se de store arr som gene- meldingene ~øPer inn har tegnet ralen ennu bærer på fra atten-opp stillingen. "Igår ihadde vi tatet i Marseille, da han satt fremdeles 35 divisjoner» sier han, sammen med utenriksminister «idag har jeg 25 og imorgen vil Bar1Jhou .og den jugoslaviske kong det kanskje være 10 igjen. Og Alexander i bilen. De ble begge hvilke divisjone!r! Ofte er det ba­drept av attentattmannens kuler, re etpar bataljoner uten ethvert mens generalen bare ble hårdt artilleri. Hvorledes skal de fort­såret. satt kunne yde motstand? Er det

Flå kartet er de tyske divisjoner ikke til å fortvile over?!» merket av med små. svarte papp- En general kommer inn og hil­flagg, hiVorpå den nærmeste 00- ser på Reibel. Det er general Bes­tegnelse er skrevet med hvit son og han fortsetter de opplys­skrift. RØde flagg fremstiller ninger Georges har gitt. Han har panserdivisjonene. De franske tårer i ØYnene da han snakker stridskrefter blir fremstillet med om sine tropper. «Det er umen­hvite flagg og det bilde som trer neskelig», sier han «å la dem Øde­frem viser hvor fortvilet situasjo- legge uten noe slags håp om å nen er: en· sammenhengende kje- kunne endre sitU81Sjonen!» de av svarte og rØde flagg - det «De hører hva general Besson er den tyske linje - og overfor' sier», bemerker general Georges. den de små klumper av hvite «Idag morges IVar general Huntzi­flagg, skilt fra hverandre med ger hos meg -I han erklærte at soo,re luker _ det er de fraD.Slke han ikke kunne forstå hvornor styrker, revet fra hverandre. Ge- denne meningsløse kamp ble fort­neralen gjør sin besØker klart hva satt. General Pretelat ringte net­dette batyr: ingen sammenheng top og han bebreidet meg at jeg

.var skyld i disse hensiktsløse ofre, LØRDAG 4:. MARS 1961 (FortI. s. 7)

HANS EGEDE NISSEN:

Bø~rl:en Det er !ikIke noe som vir- ger fØr den lØper i AtnA­

kar så be'Sle1:Jtenlde og betag- sjøen. Re'msjeglere fra Froa ende, som li. en lampeilys- og Sel kailIte ldienn;e myren fOl" sltunld å !Lese AsbjøtriruS'enS og Bøygen. B~g1en var AtnA­Moes foilkieeVlelI1tyr, e1hlell' eilvelll, SIOIIn sItJenJgte over alt Asbjøm!Sens huJidresagn og på den lSItore myr veid sine GirimrnS e'V€'IlItyrSiamlinger. slyngninger, så reiruskytteæe, Intelt sted gir folkelynne og Blom på jlalldJen kOlIll ut pl men1JailJitiet , :lhllkeiklwa[ct;eren den, hverken visste ut eller s'eg srtlffi1kere utslag enn !i. delll- inn, måtte sanne at «altter og ne fulikedilkitnling, som i vari- fram er ~dke l!anJgt, ut og ina ianter og overlev:erilI1ger i rikt er like trangt. Der er han oc mon gj~nflinJnles i hele den der. Og runldt Olm svdngeJl, ger:mans~e verlden og som ætt som jeg er ute står jeg bæI1er navnet VlarudTesaglll midt i ringen». fordi en gold deil kan vi fØlI"e Når AnJdre B jell'lke i siJtlt tiilbake t1ll. Persia og Hindu- herlige rpoem om Bøygen ut­srtJan, den er anonym o.g som .taler: Den tanken gjør iblant det heter i ordltøket: «Og en nIOl!'Idlrnann Ifællen, at Bøy­derune visa har gjO'l't seg sjøll, ge er den IllOrske folJkesjelen, og !hu kom . flyltaa1de på ei sa har han nlok :iJklke så 'liitell fjøl!». deknill1lg fOII" sin dom på sine

Uten her av mangel på eigne rprrem1ssle1I" SIOm på ver­lSp-aIlItepLass å kunne komme sefalt elleglanJt l.yder såher: næImetre Nm på en ikarak- Før horuc1t han (Bøygen) til i teristikk av den norske fol- f'O[keleVlffi1ltyr~it, nu talI' ha kediktllling, mn man rent viriksom de~ i follkætyret. gen.erre1lt si at delt hV1ellver seg Man må erklære seg ube­en høy himmel ov,eT personer tingettenliJg med B jeiI'ke at og siituiasjooeT. TenJdJensen er den nye utgave av BØygen er alt delt gOlde lØIll!1es og ,dle!1; Oirl- Ulenldieillig melgelt mler usym­de fåT sin rutfevdi.ge straff. patislk erun s:agnets Bøyg fra BaIie elll detalj må belrøTes. myrene unldJetr Riorudlane. Og F'anden, djevelen, karakteri- så en meget vik'tiig JiorsikjeN. series oftest SQm dum. Vri Bøygen senior kunde en husk& IbsieDS oll'id: Se det iklomme u1JenJOm.. Og ifølge :flikk :IlamJdien foodi han var Ibsen vdnner Peer Gynt dum og ikke beregnet sitt over Bøygelll furldi der stod pub\l1l1rum. kvl:inn.er ibalk ham. Aklk ja, HVIOrldian dbUrediktning opp- var dielt så vell med den mo­sltår gir sagnet om Bøygen i æm:e utgave av dette moo­N.-GuldbiIianidsdJal elt mOlrSomt strum SIOm iJkke eir dødlt, iklke elksempel på. Nom for Attna- iJievelnidle, sltiJmelt og tåket, sjøen. gåT elVlEm Atna, som og som Wltså etter Bjerke tar kommer fm Rondane, ut på virks()1m d\ell i folLkestyret. veldlig myr og 1dIanniE!!l" utai- Bøygen er b!titt demokrrait, en ll!i!ge serpentiner og S1YIligiIllin- Forts . .. I

Vi presenterer den siste utsending til FN - -

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Nye bidrag til jakten Utbryterne -opprørerne -,svikerne' på krigsforbrytelser Jens Bjørneboes foredrag i Studentersamfundet

Levende menneskefakler til ære

den tsjekkiske president Benesch

for

Dystre blad fra maidagene i Pral I t ~4S

Ill. Som et sl,ags fOTSipilll, som

etansl1ag av letdemo,tivet i vår Ikulturepoke, står to !kje~terpTiOlsesser, ført for over to tusen år Sliden, den

zur AustreibungdeTISu:deten- ene li Athen, den anidre i Je--l, t h t b 'd rusa em. uJeUJ sc en» er u ar elJ. et av Delt ' ' , t f' dr. W. Turnwa[d og bygger , • er prosessene mo. ,1-på innhentede vitneforklarin- losofen Soikrrates og robbme-

D o h " 600 ' I1en Jesus; begge anklaget ger.en er pa ' elle s,- f o '........ ... ,t kl .~ ... d o h klikk iQr a I;J. u,e sua ens e ,s1~Lens,

er, sa errerne S' a(l e~, o f h f' 'd' f l Sit ff d ., 'kt altisa or øy orræ en, og or

mang e o Ull! er sln Ja, b'l f .. B bl k' t o f b ... 1 ' as emI. egge e Jen pa or rYLe'lSen , . . skyldige, og begge ble dømt Det er eIllerrs nes, Iten Ikke t'n død B ~g d 'ds'd ,m-

l · o b'd . Ill" en. e o ' e ø o mu 19 aa:- el e s;g g]e~- mer ble ful1lbYI1det og begge nom 600 slld~r av <lIsse r~ds- de henrrettøde ~ovovertredere le, r, som, VI her skal gl et . d g o 'tt' . o histo er Slien 'a; mn l var ' -ganske !kort utldmg av etter . ik I ,l~ o den

l b k d ne som e sempllitr pa ' en omta e a, v 101 en av r. h "t o 'd, ll:'~, ,del I re ", øyes e all! e 'oe a. -R. NøHe l «DeUltscher Beo- l·t t b'l b gg dømt for

AKROPOLIS I ATHEN

bach'ter». a, l €I en ,e e' e' o F t k , d 't 'dl~ t"d den forbry, tølse det er la sette er dette den frykteligste hån gudsbespotteren og statsfi-ørs ,Hn le ml Cler li .

o . , o . sim egentanlke opp mot au- hilstorien !kjenner. Det er en enden slkulle bevertes på være pa Sl~ PIHS'S. a mmne torftøteneiS 'Og koH~tivets orm ,at det Ikke flnnJes noen t,'anke. 'De -bl'e 'l_,l-e ,døm,t for bespottelse uten såldestykke. rådhuset. Majoriteten var ankl t t ~l_ -Il '.l 1J:\1K. Og når kiTikene i dag tar av- henvist til sltlatsaldV'Okatens Hlgerr mO' • y~erne .lor d b att [ men for I deres 'Optrelden i Bøhmen- gu 's esp ese, . stand fm Jesu domfellelse påstand, og dølclsc10mmen ble M "h . t"d f M" h flel'!ta:llsbesp~lttelse: De er de og henI1ettelæ, da er dette avsa~t med sl1Jort fle:MJall. PRAG -- a ren l 11 €ill ra unc en- f 't' ',l~ D b' avtalen av 29. september to ørste, s ore sWlKJereh· e delt frek!k!este hykleri: Hvis . SoikraJtes levet. i Sliviliserte 1938 og til altltentatet på erklærted S€ig ~r sann ~t~n man .i dag kunne tenke seg tider; han h:aJdide full yt­

Nede i Bonn er våre ,to H dr' h 26 i 1942 D t og mot I en ve tatte menmlg. en gJenføldt. Jesus. av Naza- rin!gsfrihet i retten, han ble nOIrslke lysalfer, Aftenpost- eyl lC . rna '. €I Fm da av og in!nitil i dag har J'let.h, ,>dia - vdlle m. ostenfolket hum'ant b'eha'-'"'dle't, og h'an:s var dette mord sorm glav s::t;g-. . Ui

ens Bjørn Heimar og Dag- llJalet til at Idet b[e pI"Okla- dette 1 vært. d~ største /~~; være de rføT\sitetill 'la fur1a~ge henrettelse :flanit Slted på den bladets JOIll-Hjalmar Smith, mert undltaJgeilsestillstand i bryteLltSe Vi .lI\..Jenner, .lOClUJ. ham straffet og uskadellg- eneslte menneskevennli<ge må-utrettelige i sin heksejakt på B"1..-,~ t'1 t' den er TletJtet 1mblt selve ver- gjort te his' ... ,~ . ...nen 'l_Jo DIn"""'r. O'mO"itt t ike ill " f' , Ol!ULl::n, l ail'!res asJonen av die' d H" et . . 'lAJ",,,- li\.. '-"--'-'~ o~ ys , g]ern.mgsmenn ra. .. "'~ E~' t'l lliSOIt1 enen. vergang Ha:n vtille svtiJke kilflken a'7 .. ';,n,,,, ,n,=r,m'e'ste venne'" kri da l d pTlemle!l'IIU!llls~r !ilaS l re- slk f [ .y ~"'-= u;u.. L

t t~ r 't!er. °ffi ve. erl et prl€SlSlall!iene mlot Lhl'ici 10. menrnek .. [e dØ ger ~n, ~en øyebliJkklelig. inne i dødiscel1en fikk han ~l r ryde sen. ar SIn :nn juni 1942 osv. tJan ~ t~ 1€1lI '~i OPk-et~ en Det er ve[ også å frykte overbrtlgt er feIidlig kreden-

.s~!1I og s~ - og, Hn- Den bdk som kom på et Tevo ruSJOD e er J. ,- at en gj~nføldt .Sokrates vi1~e Slet giftbeger, som han selv skJ~ likke .baI1eo l TySlcloand? n!orrslk forlLag til jul om dernne EmJten . høyfo!l'Tæcleri. eller kOIITIIre li konfldkt med Unl- friviillig !kunne Itømme i det

Vil ~ar ]ogaende pa gress mOiI1ddåd beikxefter fullt ut blasf!em~. Mellom 'disse to vemitetet. øyeblikk han sclv vaJglte. her hjemme noen uutfarske- cl,' odd tt k store svikere av det vedtatte S~tes b[Le fremsttilrlet i . de mOI1dere fm o!kkupasjons- d~t::-~~~n e~l'~~ ;~r a~ består ennu en karakteristisk retten ri året 399 f. Kr., an- Det hgger et. lyst og nes-tiden også, noen som mis- tt nJt It t i~ke v laniagt likhelt: Ingen 'av dem skrev klaget fur å ha forført ung_ ten muntert skjær over ret­handlet sine ofre på forhånd a e:~ e D ar Pekkiske !ll.eId sine egne synspunikterog dommen til. å tenke selv tergangen mot SoIkra1es: og som selv tolk seg rett til av .1JsJ:elkikmnJe. . e tSJ ' sin. egen [ære. Hverken So- samt ror å ha be:c:rnolbtet gu~ hans dblmfeHelse og død, står o ta Ml_.-Jl· d o eillllgr:a:ntsteder l England var ~"1 J 1.., t.... ~:t' snm e"" ..,""'" ~-'~ll_U'~ll ~~<O'un a' menne;::,us.t1.l1V, un er pa- 1 kI1ates ~ er e'SlUS HaI e ~er- dienJe Aktor frremsattle på- '-' ,u. .L=.L 'dll~ c:'U>t~ -b ' ). motstandere av p ranen men . o. ·_~,l. ' . dervlisning en d st ,'OD

eropeilse aven .Krlg ,sam de det e elske «Office ol StJ'Ia- tmden lærrt a kjenne dlJ.'et~te s,llanid orm dødisrstr:aff, og So- , ' I :emon rosJ o OII'dinære, ,og lovlige militære . ng bl n d ' gjenno, m deres egne orvd men kI1artes som vtar rmøl1Jt urorbe- av fornuftens seler over s:ma-

...J~ h '.. teglc» som e '.l.e et av ge- . di' ~ , borgerlighelt og b1gotteJ:'li mynua:g erter, med I'egJe:rm- nera[ WillJiJam Da!rmvan gj'en- først g]enlliOffi ne tegn,ell'ser redit frrem til J'IeIttemgangen,.. . . gen:s samtylk!ke hadde avslut- . SOIll er Miltt igjOa:lt etter deres i:mpr'Oviserte sr1n forSVlars:Va- HVlIS ma:n iklke hadde wsst tet for verdenskr:igens varig Forts. S1;de (; død - av deres elever. og le. Jury:en bestb av 500 av bedre, VIlle man ha wO'~d. ~t het allerede i juni 1940. tilheng~e. Og ennu en l1k~ Athens belslte og meSit utmer- de~ sIto, som en sIllags Sl'Yll1-~g ~'r dert ubehagel.ig å be- het: Ingen av der.n: «a:beil- kedie borrgere, og den av- sJasJ~n~ns ~oloppgang, mIl-

skJefrtlge seg med SIliike nOT- det» ener I,nar «nyttruge» l O'r- gjo:r1die skyl1dspørsmMet til [edn~n hl en human.og ske ugjerninger, så er dert dets borgerlilge fOirsltand. Al- den anIk1agedes disfavør, orprplys~, mennesike~e~mhg nok av annet stoff å f~nne i lererd:e de,tJte ·'hatr vært en han ble funnet slkylJdåJg, men e~ke. l, er: eners noksa b~-det Tyskland hvor Heimar og fryktelig utfoI1clring av den ved et forholdsvis liJte fler- dig hds1Jor:te. Han le,:,et Vlr-Smith hern>ter sine små mils- I1ettf:erdige log larheidsomme tall. (Forts. sule 7)

dedere Ja, med lUt god vilje bmger. Med Sokrates var Etter den høyt humane til å åpenbare gruen og [or- det ikke så aBer verst; han gresike praksis, ikUillne den brytelsen som vandret i ver- hadde dia i aiLle :flaU fast bo- anklagede sel v for:reslå elt al-denskrige!lllS spor, kunne de pel og hUSltru, så l'en løs- ternativ tiH aiktors begjær-kanskje 'Også fame over den gjeniger var han ikke. M~n ing, før srtraffi€ultmålingen virkelige engros-forbry,telse, med Jesu!s s:to det verrethl: slkulle fmne sted. Med used-begått i Tsje!koslova!kia i mai Han I,nar iJkik'e bare uten fast V'an~ig arroganse forresilo So-1945. srtillilrllg og inntekt, han var kra,tes som bekjent Slitt eget

Og herrene behøver slett og~å uten fiasIt b'Ohg og ad- alteI'lIlJatlivbl dødsstrraffen: ikke å lese den bolk som den re'ss'e. Ham var en mann uten Han anbefa'1te juryenflit man tsjekkiSke forfatterinne Olga pil,iikiter og forrsørgel1sesbyI1de. i stedet :flor å henrette ham, v. Barenyi har skrevet om Sett med €It bra menne;;;ikes skune td:lldele harm den høy-d:isse ,ting og som har vært øyn:e, ~ar Jeoos intet ahcOI!'- eslte botr!geI1l:iJge u.tmerkelse, å nevnt så ofte ti FOLK OG l1g menneslke. Han Slatte seg irnnby harm til mildidag på LAND. De kan hoLde seg til opp molt autorttetene og A>thens rådhus, for byens offisieHe, vitnefaste kjens- skiiLte hJ'lO'r fra bror og f:ar IVegnån,g. Dert; var en hede:rs-gjerninger slik de er frem- fra søtrm. Han forvol,~te of- bev:isrning ISOIll VIM 'så høy, at lagt i en bok utarbel!det av feml!lig uro og fora:rsaket det stort sett bare V1ar sports-«Arbeitsrgemeinschaft zur håIldgemeng i templet. ~it- menn, oUympjlavmnere, som Wahrung sudetenldeuitscheT ter gjeld.ende llIOIiSrk lov, VIHe bile gjorlt 1liJlgjengjel:d for Interessen» ,en institusjon han rgjeiIlt:agne gange:r ha den. SIOm representerer de Ultdrev- vært IaI'lI'estert og s'tI1affet et- Sorm ma:n ik1an tenke selg, ne ttysikere og som selV de tierløsgjellgerioven. Nål!' d'€ll var .di,et h'atre en liten ,del alV I Sokrates efter en antikk byste i Willy Branld'tlslke sos]aldemo- kirkelige ikrtilsitem:dorrn den dag juryen \SOIm stemte for art; Museo Capitolino i Rom krater må ta hensyn til. Bo- i dag påberoper sreg JeiSUiS ken som helter «Dokumente I - krigsforbryternes blodige by som sin 'Størsite autori,tet, da LØRnAG 4. MARS 1961 FOLK OG LAND

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

-..

Introduksjon - - .JAKTEN rÅ KRIGSFORBRYTBLSBR (Forts. fra side 5). I Gruppe I - Grusomheter Dokume!lllt S. 17. F10rhør av

(Forts. /Ta. s. 1.)

Ettersom tiden gikk, be­gynte allikevel eVOlusjonen å tape slaget, og da HOMO SAPIENS, evolusjonens hØY­este og fineste skapning, be­gynte å mestre sine omgivel­ser og spre seg fritt over jordens områder, så gikk evo­lusjonens evne til å fortsette differensieringen tilbake.

Menneskene fortsa tte med blandingen, og da de faktisk var blit herrer over sin skjeb­ne, kastet de øyeblikkelig ut naturen og gikk ivei med å ødE)llegge den arv, som denne hadde efterlatt dem - nem­lig differensieringen - for EWolusjonær fremgang kan bare finne sted på ordinært vis mellom små ikke-krys­sende grupper.

(Jo mindre grupper, desto hurtigere kan mutasjoner el­ler andre modifikasjoner bli overfØrt til alle medlemmer ved innavl, og desto hurtigere vil derfor hele gruppen enten gå frem eller gå tilbake og bli utslettet i kampen om å overleve. Der er selvfølgelig ingen iboende feH ved innavl, men en hvilkensomhelst feil som gruppen kan oppta, vil ved innavl hurtig bli betonet, så gruppen som følge derav utslettes. Med denne utslet­telse forsvinner ogSå denne defekt. A vI utenfor gruppen vil, skjØnt det kan synes å undertrykke defekten en tid, bare utbre den mer inntil fler og fler efterkommere er be­smittet med den uheldige ar­vefaktor, som vil bryte frem nårsomhelst i fremtidige ge­nerasjoner. OgSå etter na­turens plan finner der ikke sted så meget konkurranse mellom to individer av sam­me gruppe eller underart, som mellom to differensierte ty­per, mellom grupper, mellom underarter eller mellom ar­ter. Det ville bli hensiktslØs selvØdele;ggelse. Derfor vil innavl og samarbeide innen gruppen ha en utviklende verdi i og med at det styrker gruppen i kampen for grup­pens overleving i konkur­ranse med inferiØre arter el­ler underarter, som derigjen­nom utslettes).

En kryssning mellom to grupper har alltid betydd ut­slettelse av den beste type, skjØnt de lavere underarter måtte forbedres gjennom en slik kryssning, så vil dep mer fremskredne bli satt tilbake og vil deretter ha en svakere sjangse i den barske og full­stendig umoralske kamp om å overleve.

EUROPA UNDER STENALDEREN

ke), hersket som den overleg- nomførlte den [iJkevel. Det VaJr Dokumen't S. 5, Beretning 9. 3. 1950, Hans Freud: Ved ne - nesten over hele verden, dette «Office of Srtmitegic» nr .. 1, Prag: Dipl. fysiker K. transport Hl Sparta-Pla.tz skjønt der var en lang rekke som ledet aUe aksjoner i F. (- Forhør 27. 12. 1946: (p.mg) så jeg hvorledes av neandEVthalertyper utover tysklolkllmperrt område og som 10. mai 1945 ble vitnet ført tSJekkerne bant en kvinne verden. Men i denne oldtids- bygget opp og organisel1te ~a Wenzel-Pla:tz til Wasser- sammen med sitt baTill og periode, den «gamle> stenal- den europeiske partisan- og gasse. Her var det hengt opp k:aSi~et Idem over rekkverket der, hvor vi fØrst finner ilden mo!tStandsbevegelLse. All den etter føttene på en reklame- ut il MoMau. og rått tilhugne stenredska- patrlibtiJsme som fremldeles tavle 3 Illakne lik. De var Dokumenit S 56 - For­per, kommer der frem en ny berømmes så høyt, Vlar altså blitt overheJldlt med bensin og hør av 22.2.1951, Julius Frie­underart av Cro-magnonty- av engelsk opprinlITe~'Se. Det brent. ArnJSiiktene var mis- den Vledrørende bloldba:deit i pen - også med mange va- ,var ~o~dbloidi:g kaJlkuler't med ha:ndlet t~ ukjennelighet, Lands~kron av 17.5.1945: Fo'!"­riasjoner - som i sin tur ut- dTasitiSke tyske mottiltak _ terrmenesQa:tt ut. «Vi seks an RaJdhU'set Vlar det en be­rydder neanderthaleren sam- fOirdii enhver makt i samme ma:nn måtte sl,epe likene til hoMer med i];ufitbesky1Jtelses­tidig med at dep i noen grad st1:1ling viliLe måt,te ,gripe til Stefangasse, den kokte hud vann. Sårelde tyskerle ble blander seg med hans kvin- slike tiltak (jeVlllfør enge18k- kleh~t lS'eg fast i hendene kastet opi det etter hveran­ner. Dette kommer klart til- mennenes egne tirrtak i kolo- vtå''I'e!» dre og hiIlIdret i åfå hOldet syne gjennom fun.d av tall- nJiene) og arrangørene Dokument S. 14: Beretning over va:nnet med stokker og rike skjeletter, som tydelig gneld~g i henidenenårblodet nr. 6 av 6.11.46 (Hildegard stenger. viser en kryssning. I et til- flløt ;og gå:l~d€'lle hLe brent, Hurtingerr): Tyske unggut­felle, ved oppdagelsen av Cro- som Idet herter i diktet. Det ter, pæker og soldater ble Magnonhulen i Frankrike, va[' jo nemlig det sOim var hengt levende opp i lykte­fant man skjelettet aven helliSdkrten: å drive tyskerne stO'lpene, overheIt med pe­Cro-Magnonmann og en Ne- tltl hårlde furholdsrregler SiOm troleum og antent. anderthalkvinne foruten et iJgjen ikU!Illl1le utnyttJtes i pro- Dokumenrt S 39 (Beretning barn, som viste elementer fra pa:garndaen og opphisselses- 15)· d tTafiJkken. nr. , vltne ' r. m~. Hans begge underarter. Alle hadde Wagner: «Beirertrn.:1ng om brudd på hjerneskallen, hvil- Det fredeliJge B6hmen- I1edslene med 'de levende fak-ket tyder på at de er omkom- Miihrem som avf'aJllt seg med ler blir gjengitt av øyenvit­met under et overfall av en l!1!3!sjonl~lsosialismen passet ner» - S. 24: SØ[ljdag 13. rivaliserende familie eller ikke iiJrun., 'i de britiske p[a- mai 1945 veid middagstiJder stamme, eller endog at de var ner, og :så kom mordet på kom prestdent !dr. Benesch ti'! forviste, som levet alene uten Heyldriich. Prag. Tdl ære for ham ble beskyttelse fra enten Nean- Men tillbake til det som tyskeæ rulitent som levende derthal eller Cro-Magnon h€mdite i mali-dagene i Prag rakle'!" i larnge rekker. I nær­stammeorganisasjoner. og arndJ:'le stelde'r. Grusom- heten av Stiinde-Theater

Gruppe V - Grusomheter Dokument S. 16: ~angne·

tyskene ble rom r€lge[ ikke skutt, mem hare såret for å pine dem.

Dokument S. 23: De som slkuilile -skytes ble ikke drept ved na'kke- €IlJer holdesikudd. men 'slrutlt ;i maven fur at d~ Slkulle ligge og lide i timevis.

Gruppe VI - Grusomheter. DokumenJt S. 20: Kvinner

ble voilJdtartt li nærvær' av deres barn.

Dokument S. 12: Va:kre pi­ker ble på en eIlI€IS~e natt voldtatt flere dusin ganger. Manlge av dem hadde av­bitte neser :om mOl"lgenen.

Hva hendte nu i Europa? hertellie mot sudeittyske:rme var hang det på I1eldlamesøylen Det er klart, at i det utstrak- ikke sponta:ne, men et resul- de halvforkuilll:ede /.res,ter lav te tynt befolkede land, som tat av påvirkning fra utla:n- en tysk sIolIdat, bundet med strakte seg østover fra Eu- det. I særdøleshet på grunn føtteIlJe opp. Den høyre arm ropa, hadde den siste istid I av de opphissende hetssen- manglet ti[ skulidei!'!l.eddcl, gitt mulighet for utvikling av ellinger fira PI1a,ger-ikrirngkas- åpenbart var den fjeTllet ved Gruppe VII - Grusomheter en annen menneskelig under- teren (fra 8. mai av) ble amputasjon. Dokume[}jt S. 45 Be­art under isolasjon fra de byen hensatt i en formelig Dokument S. 10, (Beret- retning llll'. 15 av 27.9. 1950: andre menneskelignende og blocLrus av demonisk masse- ning nr. :3 _ forhør av Ma- Guttene mruiJte iSlikke opp før-menneskelige underarter. hysteri, Som åpnet døren for ria:nne Klaus 26.6.46): Jeg så blodet av stenflisene, noen Og ennvidere at _ mens den sadilSlffien ~dokument S.XX). re~o[usj!QInsldaJg1en .. :ea;I-.....S. ,8. _ .ba;n kas~et . opp, de and~e siste istid trakk seg tilbake I en ,aT!t!iJk,ke[ls:erieav dr. E:riiiZ mannSOlm var hengt opp--fmatæ . ..ap!Ii!!Ie;!OPPtQ.Fet-_.Til­_ begynte menn~sket ved F1ranzel hevde:s det at disse en Ilykt.€'sltoJpe i det ene be- slutt. klarte lkke de torturer­hjelp av sin større hjerne- grusomheter langt. over~raff nøt og som brant nedenfra og te dIsse grusomheter og ble kraft og intellektuelle koordi- ~somhete~ selv l husslter- oppover. «Det Vlar 10. mai på ny pry[it opp. nering, som naturen hadde kmge~. (<<DIe We~t» 1950 Nr. 1945 i Prag!,. DotkumenJt S. 51 - Beret-gitt ham , 'å vandre fra sine 103 ti[ 105). nJing nr. 17 av 21.5. 1946: oppholdssteder til andre de- «Utdrivelsesbølgen», for Gruppe Il - Grusomheter F101k bil:e itvunget thl å slikke ler av verden. Han hadde na- eksemp. tysikernes dødsmarsj DokumenJt S. 4 (Beretning på sktttentøyet fra dysenteri­turligvis nu intelligens, den fro Briiml i retning av Wien, nr. 1 av 27.12.1946): Man syke (etter at soldatene had­grunngivend~ biologiske evne var :ledsaget av uhørte mas- trokIk skOlene av oss og jaget de kaSiteitdisse smit.tefarlige men han måtte fremdele~ segrusomhe!ter, som førte til oss barbent over knust glass. beldedningSSitykke[' i ansdJk­oppta en oppsamlet arv av døden for mange tusen tys- Dokument S. 38 (Beretning tet på dem). Hvis de vegret kunnskap. Hans tekniske og kere (Dokument. S. XXI). nr. 15 av 27.9.1950, dr. med. seg, ble de sMitt ttil de mis­kulturelle standpunkt var <.;rusomhe;ten tok mange ste- Hans Wagner): I HoUescho- tet bevisstheten. (Vitneprov fremdeles primitivt. Dette er der.em slik form .at SIe(lV de witz måtte en lidelsesfelle av grensekommissæren i Wi­et viktig faktum. Neander- ruSSIske okkupasjonstropper Buhenioek på plassen foran esau). thaleren, i ren utgave, hadde tok aff~ ~Dokument. X~), kiirken ('sammen med mange Dolkumenlt S 14 - Beret­et meget stort hode, men un- :- em .tS}ekiklJSik løytnant VlI- andre tyskøre) løpe barfdtet n:1ng IlIr. 6 av 6. 11. 1946 -derutviklet på visse viktige ie~l:Sha:ndle. fangene, . en fr~m og tilbake over glass- Schamh'oI1sitschule, prag: -punkter (særlig i d~ viktige rusSi;sk oberst lot uten vlde- skar. Han skar seg i bena og Barna bile serverrt spyttebak­front-lapper, som koordine- re løytnanten Slkyte (Doku- bile sylk av on:da:r1tet blodfor- ikene som mat. Dem som veg-rer og rasjonaliserer aktivi- ment S. 17). giftnmg. !'€it seg ble s~årtt. I St. Got-teten). Cro-Magnonmennes- I Pmlg-We1nberg var en hardkirken måtte de kysse ket, som fulgte efter ham inn tsjekklisk pike bEtt besvarng- Gruppe III - Grusomheter Hkene 'som allerede var gått i Europa, var utvilsomt den ret aven SS-'mann. Tsjek- Dokumeilit S 46 (Beret- i fo'rråtnel:se, og slikke opp fineste fysiske mennesketype, kerne skar brystene av hen- n:ing nr. 1): Den nettoppnevn- blodelt påkiirkegulvet. som verden noensinne har ne og sprettert maven opp. Da te blodfovg:iftning ble uten Dokumetn S. 23 - Be­sett, og han og hans sten- det !her dlr'eti~1t seg om en IlIarlrose og uten lokalbedøv- retning nr. 14 fra Prag­bronse- og jernalder-efterføl- tsjekker og tyskerne var ning opemtJivt behandlet. RaudnJiJtz: Tyskere måtte spi­gere, var i deres mer frem- tsjekkernes motstandere, så Heller ilk!k!e vød andre ope- se avføring. skredne og rene former san- pådilkitet ma:n tYlskerrne den- rasjonermåltte det brukes synligvis metntalt lenger frem- ne glruiSomhet. Pa !dette vis bedøveilse. (S. 48) - se!lv ved Gruppe VIII - Grusomheter skredne (skjønt UØvede) enn oppStod meildingene om tys- et ,al.vorlig magetilLelle med 1?0kument S. 14:. Svangre vi _ deres ufullkomne efter- iJæmes hestialiteter under bukhlrrmebeltende1se ble det kvmm.er ble pryit til magen kommere. tsjelklker-revoJusjonen! (under brøl og jammer fra spra.!klk.

den ulykkelige pasient) ope- Ddkiument S. 28: Man Skar Cro-Magnonmannen var rerrt uten IlI-..I1-<O=. S"'ma.de"",n'- håret av kvinnene, stoppet a li f d våre skoler idag og derved gitt cum.: ~ ='-, ~v'~

nsvar g or eberømte hu- forde.lene ) ved generasjoners Idater, i hvis svlrlster det diet ti munn:en på dem og lemalerier i Aurignac, likesom vrimlet av mIaII1k :nier ,c.";""'var oVierheilJte dem meid skitteilit

t b ' oppsamlede kunskaper, sann- ~ "",,",u

e arnaven nordiske jern- helt dekket a.v U'Ilslel1Jt, fikk vann.

Det var på samme måte i Europa som i de øvrige deler av verden, at de fØr-mennes­kelige arter sluttelig ble ut-­slettet og Neanderthaleren, som enkelte ærer med tittelen «det fØrste virkelige mennes- ald k Ite synligvis vilde gå forbi endog er- e r. oppdradd i en av hnlOlørn le <1'ØIhJ·elp. DolrumenJt S. 43: Ved Wll-de beste av våre barn. 0-'· b-:-____________ ~----__ --_ son-jern.baneSta!SjonelJl i Prag • FOLiC OG L.UrD lØRDAG 4:. MARS 1961 (Forts. neste nr. Gruppe IV Grusomheter lJle heSter bUlllldiet fast til be-

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Bjørneboes foredrag -(Fort.. jrtl side 5)

kelig i lyse tider, - etter hiam kom mørket.

bet var en reitten!kende og utmerket borger av Athen som tok inlitilaltivet td>! at Sltraf'fes,aik ble reist mot So­krral1es, en v,iSs gærver fax til en av fiLoSIOfens eilever. Han gjolt'de d~.t i beste hensikt, for å stoppe den ødeleggel­sen av ungldommens auturi­tetstro og åndelige lydigheit som iSlolkrates tilSvnelatende frem'kallte ho:.s s~e elever. Denne 'sikkeT't utanerlmde garver viser intet annet enn at den rettenkende og litt il1illiSkrenkede mann alltid må betmkte den lli'1ldededes ten­kende, i delt hele tatt den av­~i:l(ende, den uavhengige som slUspekJt og umorailsk. Selv i A~then var det ikke he­dre enn andre s:teder, på dette pun~t.

Prosessen i Althe:n aret 399 viser ikke en ond ver­den; den avslører baTe et bi-

. a'orb. fr. s. 4) I Bi. Lebnm alt det han har hØrt! gott, filistrøst og forløyet oveirlevet Seilvføngclig refor- ~Ordi .jeg ikke gjorde noe for å få ~an ~er over den Si~ake samfuil11l. Dert er ikke en mis- masjonen og. inngikk som umstillet kampen. De ser: de tre mtuasJon som denne lmg har handlet, b[odig og øde~agt grunnJs1Jamme ti den nye, pro- armefØrere er enig med general frembragt: ellers var det alltid fange som !lukket ø~nene i testantdisike ikliVkeldiarmelæ. Weygand - og da må da regJer- sivilistene i regjeringen som når ce:Llen; det er en mann som I første omgangavtlet te- ingen gi efter! Den kan da ikke en krig var tapt maset på. gene­har hehoJdit sin fullstendige ologien 'Og jussen to barn; in- la det fortsette slik!» ralene for å få dem til å sluttlJ sjelsro. H1an levet ri en tid og kvisiJsjoUiens domstoler, kjet- «Vær sikker lPå at jeg skal set- - og her er det generalene som i et sClJmfunn som lot ham teI'ldJomstoJene og heksedom- te hele min innflydelse inn både må. mase på å få den våpenstilI­behollde sin menneskeverdtg- stol'ene, h~or det ble hevdet hos Lebrun og hos ministrene for stand som sivilistene nekter. het. DerrQlT gyse!r man :ikke en rettspraiklSis man ikke fin- at det skal l:ili sluttet våpenstill- Nå er han ~ommet til Tours _ ved Sokrates-prosessen, men n:ermaken til, før man er stand så hurtig som mulig», sva- men han finner ikke Lebrun der man oppmUnitres av den, og heat fremme ved Ide kjetter- rer R.eibcl. lenger. for i mellomtiden har re-når man tenJker på det sam- prosesser siO!m har funnet «Hæren vil takke Dem for det". gjeringen flyktet videre til Bor-funn som dømte ham, da ris- sted i våre dager. sier general Georges til avskjed deaux. Reibel reiser straks efter. ter ma:n på hodert av det, I d ki k l' kb' og trykker ham i bånden. Han tenker bare på å få fatt i men man oppgir det ikke .. ' .' enne .. rr: le 'L~e " 0Il}-}- General Besson, hvis stab 00- statspresidenten for lidenskapelig M dt· t d t hO naSjon av 'LeD.101g'l og: JUss

an gOl ,ar a . e er ap to cl t h r finner seg i store motori:&erte å forelegge ham hva han har er-for Althen. Dessverre kom °t.hP~· 'sik' 'e u 'y1~get lb~~cl°g pa- f d t . øI1k t·d· tt o OlJOgl e eVIg~le S u.'l! eman , kontorvogner. som står oppstillet art i hovedkvarteret, for å 00-em, 'ere l er e erpa. har ennu i dag; escrattol1ogien bak trærne i parken, ledsager æge ham til den eneste mulige

* som læren om en uhyre dom- Reibel til bilen hans. Generalen beslutning ~ men her hvor det Den prosess som ble ført stol.. Hele vea:idensutvilklin- lukker bildØren og sier så inn står på timer går dager med: på

mot rabb[neren Jesus i mars gen skal enlde !med den stør- gjennom det nedruliende vogn- grunn av kommunikasjonsfor­året 33, hai!' et langt dyst- ste Sltraflfe~Slak som noensinne vindu: «Randi for all del hurtig, holdene bruker han to dage OC'

rere og uhyggel:iJgere preg. haiT fu:nnet sIted. Det er jo hurtig, hurtig!» en natt før han når Bordeaux. Den romersk-jødJiske retts- slik at man griper seg till ho- Reibel kjører til Tours. Han vil pleie i provinsen var vHkåtr- det: Den evige pØJradistil- ------------------------­'lJig, og barbarisk; den var sta:nd skal innledes med mil- burde ha litt ømfinidtlåg hud løperen. Han VIaT en. frofal­gruSIOm og blodig, !ledsaget av liairden av kjetterprosesser. alk:kurnt oV'erfu,r ordene rett-Ilen munk, han skiftet me-hylenide ffiIa'SSiepsyklOser, av Det;,te er para:diJset. feI1dtghet lOg rettspleie. Iliing, og han hle behandlet en hysterisk dOiITlStrol, av fal- I den domfe[!dIte og hen- Men akkUiraJt dert; motsatte dereIt'ter undelr sit,t f,angen-

nene på en kvinne som vaLT' srkel wt:neu:tsialgn, ~øn!de!l'lTev- rettede rabbiners navn, fore- innWaff. I det samme øye- skalp, irn:nJtH ha:n besteg bå­slått ned, og jaget i hver sin ne 'kapper, av pin'lig forhør Sltiller neslten alle kirikesam- blLikk de msltine hadde over- let. reltnling. og bru1Jalitet. Den ttll1JarHe flu:nn seg evigherten, livelt elt- tatt 'ITl'akten, begynte ned- Vel, !d~tIte har ingen sJuK

blir pisiket offentl!i.g tåJ. blo- ~ døden SIOiffi en straffe- slakit:nJi.nigen av Ide anderle- Man kian iikke begynne på Gruppe IX - Grusomheter det renner av ham, han blir rettssaIk. Nu ska[ de s'lemme, des ,tenkende. Olldltliden har en s1kiMriJng av kjetteriets

Dokument S. 10 - Beret- slåltit og hårr1et foran en jub- de ulyd':i:ge, aUe svikerne - :Ilostret en relk1ke hedenske his1Iorie, den vil.1e bli svært niJnJg nr. 3 av 26. 6. 1948 - lende masse, man kroner endeJig få igjen. Når vårt martyrer, men de srtår iklke Lang. Europas egentlige ånds­Marianne Klaus: Jeg så ham med en torneikTone, og ~egemUge vesen, når vårt jor- omtalt iskOilens Ilærebøker. historie er skrevet med blod, hvor'ledes en. «Wehrmachts-· eltter en prosess som er en diske hylsiter er gått i auto- Den følI'ste kvinnelige hed- alV sviik!eTe, - avvirk:ere. Av gehiillfin» ble sltenet og der- åpen hån imot all mennes- lyse, som en rakørrrelt, da slkial enslke macr:t~ var filosof- noen oom hadJde rkre:fterr til å ei\Jter bl'€. hengt på på rekil!a- ikelig 1Jankevilrlksomhet, lar sjellen gjenolppsitå til det Sit ør- men Hyspasia, hun ble bok- hoilde det igje!lUliOiffi, og av meskiillteit1JiJl en forretning. man den 'dt>mfeiIJdlte bære Slitt ste landssvikoppgjør man s1Javelig italrt revet tihjel av mange, svært mange som

DorkumenJt S. 10: To SS- ooLrtur-insltrumenit gjennom klan drømme om.Og till dette krrå:stnIe munker, fOM hun brøt sammen ti. den situasjon --f01Ik ·.bQ.ec trampet på maven bygatene, og kiorsfester ham gleIder sjelen seg. var slem og tenlklte ,a:niderle- å stå alene med sin mening.

(til b[odet sJtrØmmet ut) og fur at henrettelsen .likike skal De sdm har gått ltitt inn des enn dean. Man stlillier dessverre det dereit!ter 'klastet neid over en sikje uten at delikventen på straffesaken mot Sorkra- Men dette wr baTe innled- hele ti et1itt forkjært lys, trapp. merker dert se~v. tes, vil huske at han i sin ninglen. når man ryikker· alt inn i

DoIkument S. 23: Man lot Jo, det er kommet dystre tlale ~ 'retten,går ganske nøye I rtJidren ~eiJIlOlver vrimlet glanSlen ~v de Istore, strålen-€:n mann knele ned med sen- tider etter SokrraJtes! inn på uldødeHghetsspørsmå- det av forræd.e!re og svikere, de kjettem1lavn. I ~Cl!nli:ghet kei hode, s<å fiikk han ert Det er jøldene og romerne let føiT han tar avskjed med SIOm måit'1le straffes og uska- går det iikke så her'oisk for spaæk i ansikitelt slik at han sam b:r1inger kulture:n videre. aktor, dOIffilIDern€ og juryen deiliggjøres . før de fiikik lok- seg, og SkiWlet mellom de to falt bakO.engs ned over en Det er teologene og juristene med fø!l.,gende olI'd: «Nu er ket aJIlIdre tiIl å itla !avstand forskjlellirge svdJkeTityper,­trapp. 'som har overtatt etter filo- øyeblikkeIt kommet hvor vi fra den aufu'l"iserte mening. mellom dem som fOrriåde'r en

Dolkumen!t S. 26: Noen f,an- sod'ene ogbilleldhuggeme. Det skal gå hver vår vei, jeg for Em u:llartJtelig mengde kjet- gruppemeninJg, og dem som ger fikik fingtre!l1e knust av eir likke eien:diOmmelig at den å dø, - deTe :!lor å leve. Hva te:rpirOSielSlSer hle reds.t, egent- fo:rråder si:n egen mening _ ko[heslag. S!I.'iJkemishædlin- kirke form sam !oprstrod i Roma SIOIDer det beste, vet ingen lig unldler siliagomert;: Hvor er slle1Jt dlkike så Skarpt og ger Vlamt.e i tO' rtitmer. b[e siOrm d!en ble; her kom av oss, - hare gudene». medlisinecr:- liikkIe helbreder, klaxtt som det er blitt frern-

Doik:ument S. 55: Tsjek- vilrkeEg det himmelske Og, Her i NOCIige vøt også Hal- der hjelper jern, og hvor stilleIt her, i abstraksjon. kerne sparIket meld fo["kjær-I jordiske ekteskap meHom te- lesby det; han vet at har jern ikJke helblI"ed.'€T, der hjel- Nor:ma:l!t Igår gmen:seilinjen !lighet mennene på leggene oIlogien og jussen til å bli det i!klk:e luktet sviidd av oss peæ iflid. Sarrnimen'liJgtneit med gj'ennom 'det enkeIlte men-og i kjønnsdelene. inngått. Og kombinasjonen før, så s~al timen snart det som nu fulgtte, ValT pro- neske. Vi er alle delt i to,

Dokument 63: Jeg husker komme. Jeg har vanskelig ses:sen mot Jesus human, og deilJtarr selv på begge si-en mann som ble i:nnlevert for å oppfaJtte dette som re- I"en:slig og nobel. der av den. evige !krig som døenlde meid fryikte[tge be- sammenbrudd hos noen av hgion, og i vi.rkelligheten er S", ,~.e.e; aIk . J _,l foregår mellom kollektivet

. UrdUeS! en l erusi:Uem sikadigel1ise av kjØ!l1!l1sdelene. fangene. det ve~ en slags pervers- I ' I.·.. . og utbryteren. Denne kamp .Årsaken.: «J.eg lradJde solgt Dokumenlt S. 5: Da jeg be- barbm'lisik jus.s, overført til tiOMk fOinthol!dsmiessi:!~~rt l~~· er en tillinterugjwelseslkr:i.g

_,l~ ... ~1 Gle .. ,_. '., o cl en ei senere 'lCi:lO~en.Ltl\.e ~iliI.__ d gTøIllllSdU\.eLr WJJ. SIOOPO». SVlmlte holdrt m'an en bren- magu:ens omra e. b øImJt' .' . ted m~Jiuuu pressen og en eJl-

Dokument S. 16: De fryk- nenide fyrsrt:ålklk mot tærne Det er den:nle malkabre ver- ,e~ Jus;~nro!r1~, rfunt iS. kelte, . en klamp !på l~v og wiig søndeirsJ.åtte legemer mine til jeg kom tIiil meg selv den som. møter oss li. straffe- 1~ ... a.a die etT Bg . pro~ssd:f1 død. Og friOinltlin. jen går b l 11t 'dld . d It "N . b k t J . J . 1! mVL100Irt ano runo Ha' ue· h k It . e o Fe lfiikik ~nr med ~ ,- 19~en. ~~: ganig }elg e- ~,a~~ ~o D e:us 1 =~ em værlt ført ti åtte år. Bruno gJ~nnomdcl vel' en~ e: d s?,re. o . l . eve~ e . lve sv.tmte tra~;Ket man pa nesen l ~:,: u ·0 d€: VlOar IS en tHbragte fuile åltte år i in- b n'lh'av ,am - k eln fIngrene recvet av (pa grunn mm, val~er vam lalg. g prosessen k ., .. f Sl feste - fu ører den en e-av ringene). Dokument S. 11: Mens jeg var Uke mørk som d~gen har n:J.:SI~~!ll~ t ~g: ~' S: te, ham selv, hans egentlige,

Dokument S. 16: I straffe- var bevisstløs, ble det skå- vært lclar. ne. ren eVIeIDJ e. . v tenkenJde jeg. En :annen derI leiren Kla!dno ble fangene ret et sitrorrt sityik!ke kjøtt ut Allikevel står dette store aIn~~d.:,en av ~e ;~;e~e av ham - den største:- til-ma:lIt med kokeooe tjære av fotsålen min. ju. stismo'T'ld i Jerusarlean ved ~ ,mJ]t. er teSlO~l ...... O' :;~l~_ r;: hører massen, mas:semening.-

o cl l l . d . t· ,J~... n.e'l1lS I ]e:nes lUa.1,,,e lU\...lU: a f 1. Is O d pa hul en og pry t. . Dokument S. 13: Man s o SIl en .av J~s llISanoTlUOL. 1 b tehoon ~ O han _ ene, masse øJ:e· ene. g me Dokuanem S. 50: I Pan- spiker inn i fultsålene m6.ne. Athen, li. aJI Slil1 mDitb~elJig- ~~ d. d lik \ ~v denne stolt'e, kOlllekttive, slø-

~aJtz så jeg på die utgravede hert SIOm en søyle ved inn- gI~ ,I erve en e øy, e er ve, redde, bOirgel1lrige, vane-lik att ører og n.ese var skå- Selvmord gangen 'till vår tidlSaiLder. All e:nda fj h~re preceldens enn messigle deil av oss selv, for-rreIt av, øynene stuikket ut og Dolkumenit S. 20 og 47: rett ogr:imeiliighet, enhver sane OII'Ig]engere. r:ådelT vi dagLig vårt virke-hendene ilmIkrt. Fortvilede mennesker åpnet sunn for:nul:!lt sikuUe tli.lsi at GioTlda:nlO Bruno ble på- lige, heIlHge jeg.

Dokument S. 51: En mann, pulJ.sårrene på seg, sJtyrtøt seg en ~ul'tur, hvis reJ.igti.on, hvis grepeIt !kL 3 om morgenen, Dette er et par av de ting som wr flykltet fm ~eiren og ned fro ba\l:ko!l1:ger og en ,dr. moil'lallbegrep 'er 'grunnet på dlen 25. mai i året 1592 i Ve- man kan si om svi.rke:re:n og fanget igjen, b[e!lienJket og Dang ble Slinnsyk arv smerte to justismoTId, på -den moral- nedig 'av Iinlkv1isisjonens po- out-sillderen: han står meget OIV'eirhe!l.1t med lkOl:kJende og hen.g!te seg. lære som er blitt skrapt av liti, bJan kjempet i åtte år nær delt SIOm er sentrum i vann. SkriJkene av mannen * de to usky'Ldig henrelttede, full' siit Hv, urten å tilbake- vår kultur. som b1ie pint til døde på den- Slik. fmltse1Jter diett. mange på Soik.rartJæ'rede1dghert; og kahle sin lære. Han var pro- -----------ne målte forårsaket nerve- hundre siider til. på Jesu menneSlælkjærl:ighet, tIotypen pi S'lJikeren, QYeI"- pOUt OG LAlm 7

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Bøyc:en .. J7A~-~·-;&!~:~ :.:{ierIi:~·~::-~'A (Forts. fra s. 4). I nIolidJmenn l l1ruse:ner som Nor- ....,-:>-,.: ,. ~ - , r( - __

maklt, så en fristes 1rlJl medl ges fri%jører!.· 2M ' jv eec h -;-": e

Pi~ Hein i en gruk å spør-I En 1. Norge iklke ukjent re: Hva mernneslker vil med landsmann av Churchill 100rd FLERE KRIGSFOR­makt, eir svært å forstå? Men A. Poosonby, skrev e~ bok BRYTERE - -svaret er lett: makit det er «LØ1g1Iler i krigstid». D~t er en Alle ty'ske offiserer som noe manSlarrnler på når man skattlctste fur aJlle for hvem kjempet mot koalisjonen Sov­ik:ke har rett. sannheten likke er til for å jetsamveldet - USA - Eng-

Jelg likter de IgalITllle folke- Skju'I:es og 'gj~es, og for land er som kjent krigsfor­evenJtyr, og 'gleder m~g den hvem den dobbelte bunn er brytere, derom later det til at dag i då:g (JVIer Asbjørnsen og elt brekkmiddel. Jeg fikk partene i den pågående kalde Moe, brøidrene Grirrnm. Hvem denne bolk!en aven eI1'gclsk krig iallfall er enige. FRI­liker rikke det [ærelrike even- venn. ~eg siterer: «Warr is HETEN er full av sorg og be­tyr om lille Rødhette og den roughlt ill a fog of faJsehbod, kymring over at krigsforbry­Bty:gge, store ulven. Anvendt å great deal of it undisco- teren generallØytnant ,Fried­på Norges hiistorie siiden 1905 .Viered ~d accepte!d astruth». rich Fortsch er blitt general­er dette eventyret om «the ~or de fa for hvem engelsk inspektør for Bundeswehr ef:" big bæd :V~f» uhyre aktuelt. ikke e,r d~ retJte ny.no'rs~, ter Heusinger, som har fått Og sælI'll!:g ~yn:s folkeeven- ove:-setJter J:eg de~: «KrlJg bhr en NATO-jobb, mens AFTElN­tymts motIva pasSie som utkJempeit l en 'take av løgn POSTEN pO sin 'd f t 11 hånd i hanske Itil hva Eng- og fa[skhet, det meste ikke om «leden~e n ~I te ?rte er '.~-d . t"d f pril aVSlør: t g dt tt aZIS er l opp-liCUl !l l en ør 9. a 1940 e o gOl al SQm stillinger i Øst-Ty kl d bØd Norge av nederdrektig- sannhet». . blant annet den tidli s er:n :~ het Qg h'errefolksgeSiter. Lysfomlekte!re!l Berggrav ne l . . d g g Hver Igang jeg leser innled- Slkrev i 1940 i bJiadet med det f l~a maJ?r l en øst-tyske ningen til dr. Johan Scharf- misvisende navn KIRKE OG o .ear~e og n~ medl~m av fenbergs «Norske aktstyk- KULTUR: Krigens lov har nasJo~a forsamlmgen von kelr», hVior han gjennomgår først og fremst b:vuk :501' løg- Lenskl. Den.ne «var blant de NOlr,ges utenrikspolitiske 001- nen! En JæII'e han fikk godt le~ende nazIst~r .og var n:ed ~athJa fira 3. august 1939 til høve1Ji:l å omsette i praksis. pa å t~effe vIktlge rettsllg.e 8. april 1940, slår det en: Det Og som herren ,er, sa følger forfØynmger som fØrte tll er Røldhe:tte og den stOl'e ham hans svenner etter 1945. henrettelse av store grupper stygge ulven, grangivelig. Det ,Her myldrer frem en rik- polakker, nederler:dere og.tys­klan ikke være meget norsk- dom av myter, iegender, kere». ~et. later ~aled~s tll at dbm igjen hos de nordmenn eventyr og ,sagn, som synes verden l sm almmnellghet og SOm :iJkke blir hellig harme å ha. bergtatt 'd,et norske folk Tyskla~d i sær:deleshet er full ved lesninlgen av dette siste og ~tt .delt spIlnten av troll- av naZIsme, b~de gammel og kapitletl av Englands pirathi- spel,let l øyet. ny, ~g den ma være vond å storle o'g skamme[ige behand- .Me~ !feillels fu:: aLl denn: leve l for gode nydemokrater. lmg av et naboland som iføl- h1storzeforfalsknmg, for a *

bok ved fØlgende originale påstand: '«Richtig iibersetzt heisst dieses Buch eigentlich 'Verbrecher und das andere Deutschland'». Riktigheten av borgermesterens oversettelse kan våre lesere selv kontrol­lere!

* AMERIKANSKE NASJON.AL-SOSIALISTER

FØreren for de amerikanske nasj onalsosialister comman -der George Rockwell har fått rettens kjennelse for at han uhindret har rett til i offent­lige taler å gi uttrykk for sitt syn, selvom retten i og for seg naturligvis ikke liker det. Retten fastslår at byen New York ingen rett hadde til :å hindre Rockwell i å tale 4. juli ifjor i Union Square Park.

* TALL TIL EFTERTANKE «Hilfsstelle fUr Rassenver­

folgte» i stuttgart har fore­tatt en unde,rsøkelse om jø­diske ofre fra Baden-WUrt­temberg. Av de 30941 jØder som 16. juni 1933 bodde i Ba­den-WUrttemberg har ca. 21 500 utvandret og ca. 8 500 dØde i konsentrasjonsleire. Efter 1945 er 701 vendt til­bake til Baden-WUrttemberg.

* ge msfinkt og tradisjoner, bruke dr. Scharffenbergs WILLY BRANDTS BOK som Carl Joachim Hambro OI1d, er at. i den savner det DEUTSCHE WOCHEN-ZEI- GRUFULLT sa var Englands beste venn ekte og etISke særpreg, som TUNG . H h b t Den 64 år gamle forvalter

På grunn av den inn~ gir den Igamllie follk. ediktnlinig o ff \1' a.~nover ar d egy~ ved syk~huset i Zahlendorf er skrenkede 'Spalteplass skal sln ch~me og storhet. ~r~ en wIg~ll reBPasdsetn be kU: blitt ,suspendert fra sin stil­. b· h' H~l Den err k",nC'terr 'men h·"'" g av l y ran s o pa ling av fØlgende grunn en Jeg are er mIlnne om. i:l!1V- :n-k . "'-'L""" o .:="" norsk «Forbrytere og andre : dan Kohts ord i sto~tinget 8. 11K e noe med 'kUillSlt a bestil- t aprhl 1940: England fører le, den erplatt olg SItilløs, den yskere», noe selv AFTEN-

ngen mn pa nors omra e. 't· D t bl d t .. Oslo~ Stie -fab -kk k . . o k Od ler dårlig kOiIlfeksJ'on og:man POSTEN har funnet verd en Alle aikltsrtyikikene i Scharf- merker OIv:eralt i disSle le- ~o 18. e a e naturlIgvIs '.. .. g.. . Fl .e~-b 'b k t t <Yen:der sarnn Qlcr eV1entyr art Ikke kan fortelle er at FOLK ~lli ergs o er e enes e Il:> , l:>~' b 'OG L " sammenhelJ1lg'enc1e bevis for' de er resultatet av en be- . ~ har medvIr,ket tll at KoM naJdde rett, da han sa ~isSit Qnid vilje li dro hensikt offentlIggjørelsen veda skaf-• sr1;o ....... g 't 8 '., 1940' a: føre diet nm<ske folk bak fe tyske venner denne opbyg-l ~'~ill €I • Januar '. rI' l' «Eg må vedgå ait eg kan lyset, gJøre løgnen til gang- ge ~ge esmng som eIers Ikke

Inneh. ALF T. Ll1NDE,

Mosseveien 8, asle Tlf. 68 8817, priv. 67 07 71

Skyveøttger Qlj et ml ea.dt-åkkje fd meg frå den mistan- bar mynt og :z:eik!t!e f~~tum. er l handelen l~nger. Willy ken at den britiske regjerin- De .err lagelt pa proVlsJons- Bra~dt forsøkte 1 ~UICK for merte beslag. Takstiger a.v ga beinlt fI'lam harr sett seg fil bæns. 1. Januar 1961 a avdempe fyremåJ å dtiV!e oss inn. i kri- Deute gjelder i ful1t mon inntrykket av denne for en Jern, ma.lerkapper og heis­gen». KoM 'tenkite herr på såvel J:ror;~ ultenrilks~ti'k:ik tysk statsfØrer noe uheldigEl ltaze 1olWflrapper. Churchi11s :mtm1O'randum av Ifra 1905 t11 1940 SlOm. diet dr. """~---'~"""''W'\I~ 16. desember 1939 til lydri- SchJarffenberg rett ut kaller ket NOI'101e Sch'arffenberg til- suomnaktene5 dumheter og k titte ,j. ~. Ch

'E> • ./1~lrb t 1__ '-Vk h' ys .e tr ege~ vCllJcg . ur-føyer den s't:iJkkende bemerk- liV ry e~r,;:ul! som o'~ l chhll forlang:te 16. desember ning her: FIT'a norsk syns- Norske AldtlStylkiker paVlser 1939 noe Slom misJyktes 7 punkt er dert ikynislk og det ETliglaillldJs enesky[d fur at -8' il . vitner Olm åndelig silapphet at Norge ble drevet inn i den Dir ap~ h fL b ..

'!kk o annen verdenskrig Og KoM . c ar. en erg SIer l det l le synes a ha vakt h f It' '. . It t furbinidelse meld EIll'glands

... 1" , h' h A ar or engs pnnSIpIe u - . ' . oppme,W\.:solm et os oss. v . ..' forbryterliSlke nøyrtra:litets-n:emovar.tduJmet SlkiaJ. det her talt denne sannhe~. o .. kænkelse 1939-1940 følgen-

HAIII.IIIf IUBlBltU:S

D. 447554

'l'lt. 44 43 33 s1~e~es følgende best.IalJsk~ og " Hv~ :flor maIskepI la eg~nt- de s. 53 i 'Aktstyk!ker: De dJevelSke sats. «?VlS krigen hg til gl'1!nn fur den engel- fleSite nortdmenn er uvitende slkulle 'spre seg m Nor:ge og ske, erlobI"l:ngsp'l!an, St;-atfor- QiffiOikkupalsjonens virkelige Sverige ville vi på grunn av ?epl!~e~ a~ 1940 nar 148. forhistorie. Mange vil ikke AN N.1il L IS B P A BO.'W hI'l~tiJsk herredømme på havet l~fan:t'eTIre~mentets opera- oppgi my,ten om de alliertes - - s~kkeælt ta og ho'lide - sJonsoI1d:e llIl!O:eho~d't fø~gen- engle~ene uskyld. Denne my-passende punkter på den de mystISke lSeitIllmg: «Det te B 01 ,

norske kyst etter eget valg formodes alt vår «hjelp » vil Tnå!ker ØhYl:>ledn . o o d ' . . bl' . tt· . d IdD e.rue O' er pa a Slpre es, Vi kunne f:or ekJsempel okilm- l ,mo att mei g ei. e». , r. og etter hvert sprekker trol-pere Narvik og Bergen - - Scharffenberg unJderstreker lene fo[" sannhets sol. Men vi hJar mere å vinne enn å at kOl. mmander:ende general .-ru:>It t' 'i' L g tane Ved elt tysk angrep på Daake var innforstått med ~e&t.t·'-" IS ard 'gHJen. :~_ aIb~e

'1:' d 1. d hl f mU e mel enI'J.~ se!IlS Norge eLler Sverige». Norge enne e en. amme ge ort? OI1d: Og 'la kun «systemet» ble bombaæiderit med slike for nøytrah:tet fra norSk Sl- fO ill d f trusller " die. The Sherwood Fo:resters R~ vrengehSleg o, eshs 1.J~:

. . . di:re..J~ _a~ . l'i..OIIIliIIler evnen og Olt=l

Og denne Norges bøddel er op~asJOIliSOr . 'Ui""fiX!11Jt;rte dom på tildJsløgnens ytterSite blitt norsk æresldoikitor. U1Jro- ogsa noI'ldmennenes paståttte d lig,men sant, alt dette uh)"gge- gle'd.e over engeJlSk; «hjeilp». ag. 1d.ge !ffiOillJStrum ble feiret ay Delt V'atr' baser pa Norges Hans Egede Nissen.

Trondheim

GIste Johl'lflOMfJt. i - V. Lade­J:BMR kD1ø - Vok'imlpde

D. bar yel ikke

jØdisk pasient ved sykehuset, fikk sammen med middags­maten utlevert en gaffel med et inngravert hakekors på.Ved undersøkelse som fØlge aven Øyeblikkelig klage, ble d~t

bragt på det rene at av 5500 spiseredskaper var 37 gafler fra et gammelt Wehrmachts­lager og disse var forsynt med hakekors. Vi tenker med gru på hvorledes det kommer til å gå sj efen for elektritets­verket i Oslo som har hele gitterporten sin full av hake­kors!

* NY VERSJON AV «SMØR OG KANONER>

GOhrings berØmmelige ord. i sin tid om smØr og kano­ner gikk verden over. Nå fØl­ger den vesttyske forsvars­minister i hans spor, idet han 15. februar uttalte i Vilshofen (ifØlge Deutsche Wochen­Zeitung) at «det vil snart komme tider da en kaserne er like viktig som en kirke>.

Sant å si foretrekker vi Gohrings.

* MODERNE HISTORIE-SKRIVNING

I Polen har man nå utgitt en serie med «historiske fri­merker». Blant annet om­fatter serien 18 frimerke'l" som viser utviklingen av sli­ke «polSke» byer som Bres­lau, Stettin og Danzig!

BerlJ$ Assuranse byrå : AL TlF O R SIK R ING, 1

I .Arbiensgt. l - 444994 l

---------------------1 Arkitekt

HUSTAD Bærumsv. 5, ø. Ullern Telefon 55 61 29 e Oslo

FOLK OG LAND Kierscmowsøt. 5, Oslo

Telefon 37 '16 96 Boks 3214

Abonnementspriser:

Kr. 30,- pr. år, kr. 15,- pr. halvår i Skandiruwia. Ut­landet forøvrig: kr. 35,- pr. år, kr. 17,50 pr. halvår. I nØytralt omslag kr. 40,- pr.

ålr, kr. 20,- pr. halTår.

Lø6salg 75 øre

Annonsepl'Is:

32 øre pr. mtmmeter ove.r en spalte.

Bruk poatgironr. lM50.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO