STUDIE

HANDBOI(

1975-76

dh Møre og Romsdal

STUDIA

I MOLDE

Materialadministrasjon, valfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54

Norsk næringsøkonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70

Norsk samferdsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37

Numeriske metodar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

Offentleg administr,asjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73

Operasjonsanalyse I . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73

Operaajonsanalyse Il . . . .. .. . . . . .. . . .. . .. . . . . .. . . . . 81

Operativsystem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Organisasjonsteori og personalforvaltning . . . . . . . . . . 66

Praktisk rekneskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74

Regional- og kommunalØkonomi I . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75

Regional- og kommunalØkonomi Il . . . . . . . . . . . . . . . . 82

Rekneskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83

Rettslære . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71

Revisorstudiet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85

Rutebildrift . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

Samfunnsfag, innfØring i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70

Samfunnsfag/offentleg administrasjon . . . . . . . . . . . . . . 85

Samfunnsøkonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

Simulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

Skatterett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71

Statistikk I og Il . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

Studieteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65

Systemering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

TrafikkmiljØ og kollektivtransport . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

Transportteknikk .................................. 39

Transportøkonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

Velferd og miljØ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76

Alfabetisk ragregister

side

Algebra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Analyse, grunnkurs i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

Assemblyprogrammering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Bedriftsøkonomi/rekneskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62

BodfØring, forkurs i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60

Bytrafikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50

COBOL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

Datastrukturar og filebehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Driftsrekneskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

EDB, grunnkurs i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

EDB i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Engelsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69

Finansiering/budsjettering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66

FORTRAN . . . . . . .. . . . . . . . . . . .. . .. . . . . . . . . . . . . .. . 18

Investering/finansiering/planlegging . . . . . . . . . . . . . . . . 77

Kystfart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

Lineær algebra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

Logikk og mengdelære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

Marknadsføring I . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73

Marknadsføring II . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79

Matematikk, forkurs i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

Matematikk, innfØring i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

Matematisk analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

Matematisk fagmetodikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

Materialadministrasjon, obligatorisk . . . . . . . . . . . . . . . . 42

Møre og Romsdal distriktshøgskole

DistriktshØgskolen er ein postgymnasial utdanningsinsti­

tusjon, oppretta ved stortingsvedtak 20. juni 1969.

Bakgrunnen for opprettinga av distriktshØgskolar var dels

kapasitetskrisa ved universiteta, men samstundes eit Ønske

om å skape alternativ til dei relativt langvarige, tradisjo­

nelle studia ved universitet og hØgskolar. Eit viktig sikte­

mål for distriktshøgskolen er såleis å gi eit variert og

yrkesretta tilbod av relativt kortvarige studium. Samstun­

des skal ei slik utdanning i visse hØve kunne vere eit ut­

gangspunkt for vidaregåande studium ved universitet og

andre hØgskolar for dei som måtte Ønskje det. Vidareut­

danningskomiteen (Ottosen-komiteen) oppsummerte i si

innstilling nr. 3 frå 1968 fØremålet med distriktshØgskolane

slik:

A kvalifisere dei som har gj ennomfØrt gymnas eller anna

tilsvarande utdanning direkte for arbeidsoppgåver i yrkes­

livet,

å kvalifisere dei som har gjennomført gymnas eller anna

tilsvarande utdanning for vidaregåande universitet/høg­

skolestudium,

å kvalifisere studentar som på førehand har byrja på eit

universitetsstudium for oppgåver i yrkeslivet,

å dekkje trangen for innsikt i bestemte fag, m.a. estetiske

5

fag, utan at dette beinveges tek sikte på å kvalifisere for

yrkesliv eller vidaregåande studium,

å utfylle funksjonar i samband med etterutdanning.

Men den nye hØgskolen har og ei distriktspolitisk målset­

ting og kan bli eit verkemiddel m.a. ved at han gir ungdom

frå regionen utdanning på eller nær heimstaden, ved å gi

studietilbod som tek direkte sikte på yrke i den regionen

distriktshØgskolen er plassert og ved studietilbod som er

tilpassa det personalbehov ein har i distrikta.

I Møre og Romsdal vart distriktshØgskoleundervisninga

sett i gang hausten 1969 i Molde og hausten 1971 i Volda.

Bakgrunnen for dette er eit vedtak i fylkestinget 4. mars

1969. I samsvar med dette vedtaket gjekk Stortinget inn for

utprøving av ein desentralisert hØgskole i Møre og Romsdal.

Etter ein prøveperiode på fem år er distriktshØgskolen

gått over til permanent drift frå 1. januar 1975.

Administrasjon

Møre og Romsdal distriktshøgskole har eit styre på 7

medlemer. 3 av desse er oppnemnde etter framlegg frå fyl­

kesutvalet, 1 etter framlegg frå lærarane og 1 frå studenta­

ne, medan Kyrkje- og undervisningsdepartementet gjer

framlegg om 2, den eine frå universitet/hØgskole, den andre

frå fylket. Regionen er såleis sterkt representert i styret.

Ved sida av styret er det oppretta eit Rådsmøte for dist­

riktshøgskolen med 20 medlemer som kjem saman ein eller

to gonger i året. Rådsmøtet skal ha representantar frå alle

delar av fylket, og vere eit forum for debatt og informasjon

om distriktshøgskolen.

Den daglege leiar av skolen er direktøren. Han er sam­

stundes sekretær for styret.

Det er eit prinsipp at studentane skal ha valde represen­

tantar i alle organ, utval og komitear som arbeider med

faglege spørsmål, administrative saker og den vidare ut­

vikling av skolen.

6

Interne styringsorgan

Slwlerådet er skolens høgste, interne styringsorgan. Det er samansett av dei faste lærarane ved skolen, representantar for dei andre tilsette og studentar frå alle studieretningane. Skole­rådet skal særleg arbeide med forslag overfor administrasjonen og styret når det gjeld undervisning, utvikling av nye studie­tilbod, byggetiltak og budsjettpolitikken ved skolen.

Under skolerådet har ein arbeidrntvalet som er samansett av representantar frå lærarane og studentane. Arbeidsutvalet føre­bur saker for skolerådet,men kan og ta avgjerd i visse saker.

Kvar studieretning har sitt linemøte som høgste organ. Linemøtet gjer vedtak i saker som gjeld undervisning, pen­

sum, evaluering og framlegg til skolerådet om t. d. nye lærar­stillingar.

Kvar studieretning har si styringsgruppe, til vanleg med tre lærar- og tre studentrepresentantar. Styringsgruppene fungerer som arbeidsutval for linemøta og er ansvarlege for framdrifta og samordning av undervisningstilbada ved studieretninga.

V tdanningstilbod Ved distriktshøgskolen i Molde har em desse studietilboda: I. Toårig studium i EDB.2. Eittårig studium i matematikk.3. Toårig studium i transportfag.4. Toårig studium i økonomisk/administrative fag.

Opptak og søknad Studentane vert opptekne på grunnlag av studenteksamen

eller anna kvalifiserande utdanning. Med anna kvalifiserande utdanning meiner ein teoretisk opplæring eller praksis etter 9-årig grunnskole som ein finn relevant og god nok for det studiet studenten søkjer om opptak til.

Søkjarar blir opptekne på grunnlag av ei heilskapsvurdering av tidlegare utdanning og praksis, og det er såleis viktig å nemne både tidlegare utdanning og praksis i søknaden, og å dokumentere dette i vedlegg.

Søknader om opptak blir vurdert av ein opptakskomite for kvar studieretning. Opptakskomiteane har representantar frå administrasjonen, lærarane og studentane.

7

Dersom det melder seg fleire søkjarar til ei line enn skolen kan ta opp, står dei med og utan artium prinsippielt likt. Opp­tak vil då skje slik at gruppene blir representerte i forhold til det totale antall søkjarar i dei to gruppene.

Opptak direkte til 2. år kan i einskilde høve korne på tale, t. d. når søkjaren kan dokumentere at han har tilstrekkelegeførekunnskapar, praksis og/eller utdanning som svarar til ellerer likeverdig med pensumkrava for 1. år.

Søknad skriv ein på eige skjema som ein får ved å vende seg til skolen. Søknader til studia i Molde skal sendast til Møre og Romsdal distriktshøgskole, boks 308, 6401 Molde.

Søknadsfristen er 2 5. juni.

Pensum og arbeidsformer Den viktigaste skilnaden mellom tradisjonell skoleundervis­

ning og undervisning ved ein høgskole er at studentane ved høgskolen sjølve i langt større grad er ansvarlege for utdann­inga si. For dei fleste studieretningane gjeld det at større eller mindre delar av pensum er meint til sjølvstudium, medan lærarane konsentrerer undervisninga si dels om sentrale, dels om meir spesielle emne innan studiet.

Studia ved DB-skolen har normalt ei tidsramme på eitt eller to år, men det er studentane sjølve som avgjer om dei vil leggje opp studiet sitt etter denne ramma.

Pensum: Dei fleste studia er lagde opp slik at pensum er delt inn i

obligatoriske fag og valfag. Det obligatoriske pensumet er felles for alle, medan studentane sjølve vel så mange valemne som planen krev. I nokre høve og bestemte kombinasjonar kan einskilde valfag bli obligatoriske. Ein viser her til studie­planane.

Omfang av pensum vil variere noko frå kurs til kurs. I studieplanane er dette vist ved vekttal i parentes for kvart fag. Til saman krev dei eittårige studia 20 vekttal, dei to­årige 40 vekttal.

Arbeid sfor111er: Dei viktigaste undervisningsformer ved DB-skolen er føre­

lesingar og seminar. I førelesingane gjennomgår ein sentrale emne frå pensum, medan seminargruppene helst arbeider med

8

meir avgrensa stoff og problemstillingar. Seminara vert leidde av faglærarane, men føreset at studentane deltar aktivt med innleiing til diskusjon framlegg av stoff eller oppgåveløys­ingar o. s. b.

Frammøtet til undervisninga er i prinsippet friviljug, men særleg når det gjeld seminara, er det viktig både for ein sjølv og dei andre i gruppa at kvar student kjenner ansvar for å bu seg og å delta aktivt i arbeidet og diskusjonane.

I førstninga av det einskilde studiet blir det gitt rettleiing i studieteknikk og orientering om studieopplegget. Studentane bør så snart som mogleg skaffe seg oversyn over viktig litte­ratur og hovuddraga i det stoffet som vil bli gjennomgått i løpet av semesteret, slik at han kan legge opp ein rasjonell arbeidsplan. Lesesalen og biblioteket bør vere den sentrale ar­beidsstaden for det individuelle studiet.

Det er Ønskjeleg at studentane også utanom den regulære undervisninga samarbeider i mindre studiegrupper. Lærarane vil hjelpe til med å setje i gang slike grupper for dei som Ønskjer det.

Elles er det viktig at det er god kontakt mellom studentar og lærarar. Ein vil såleis oppmode studentane om å rådføre seg med lærarane når dei har behov for rettleiing i faglege spørsmål.

Kompetanse Det er to former for kompetanse som kjem på tale: a. vidare studiekompetanse,b. yrkeskompetanse.Når det gjeld vidare studiekompetanse, kan studiet ved

distriktshøgskolen gå inn, eventuelt bli godskrive som del av vidaregåande universitetsutdanning. Ein vil såleis kunne starte eit akademisk studium ved distriktshøgskolen. (Ein går då ut frå at studiekompetansen elles er i orden.)

Yrkeskompetanse: Distriktshøgskolane skal primært gi stu­dietilbod som står fram som alternativ til universitets- og høgskolestudium. Dei er dermed sjølvsendige utdanningsvegar med sin eigen generelle kompetanse. Det kan i denne saman-

g

hengen vere grunn til å streke under at dei yrkesretta studia er relativt kortvarige og difor ikkje kan stillast på line med langvarige høgskole- og universitetsstudium.

Ein meir definert kompetanse vil etablere seg ut frå dei røynsler arbeidslivet sjølv etterkvart vil få m. o. t, folk med utdanning frå distriktshøgskolen. Røynslene til no gir grunn til å vente at sjansane for kandidatar frå distriktshøgskolen vil vere gode og varierte innanfor dei yrkesområde utdanninga tek sikte på.

Like viktig som yrkeskompetanse er dei reelle kvalitetane som studiet tek seg mål av å utvikle: kunnskap og orientering, trening, kritisk vurdering og holdning, evne til sjølvstendig pbnlegging og gjennomføring av arbeidsprosjekt.

Kontinuerleg revisjon Studieopplegga vil naturleg nok stadig vere gjenstand for

kritisk nyvurdering. Dette er i samsvar med høgskolens in­tcnsjonar og dessutan på mange måtar praktisk nødvendig i ein oppbyggings- og utviklingsperiode.

Endringane vil gjelde både fagleg innhald, pensum og struk­tur. Ei av dei viktigaste oppgåvene for studentar og lærarar vil vere å samarbeide om planlegging og gjennomføring av slike endringar og om nye studieopplegg.

Frie kurs Dei fleste førelesingane er opne for alle interesserte, og det

er høve til å ta einskilde delar av studia som vidareutdann­ings- eller suppleringskurs. Ein blir i slike tilfelle registrert som deltids-student og har høve til å avlegge eksamen i kursa eller å få vitnemål om å ha deltatt i undervisninga.

Ei av oppgåvcne til distriktshøgskolen er å gi særskilde un­dervisningstilbod til folk i regionen. Dette kan anten vere vaksenopplæring, vidareutdannings- og etterutdanningskurs eller kurs ein tilbyr utan at dei beinveges tek sikte på yrke eller vidaregåande studium.

Til no har Møre og Romsdal distriktshøgskole gitt ei rekke slike tilbod. Kursa blir helst lagde til ettermiddagen eller kvel­den. Nokre av dci gir ein på skolen, andre ute i distriktet, og cin vonar å kunne utvide denne sida av verksernda. Desse kursa er opne for alle.

10

Andre opplysningar Distriktshøgskolen held til i Romsdals gata 5 og Øvre veg 10.

Her har ein administrasjon og undervisningspersonell samla, samt skrivestue, datasentral og kantine. Grupperom og ein­skilde førelesingar er lagt til Hamnegata 3 5 (Rutebilsentralens bygg 3. etasje).

Studentane har eige velferdsrom i skolen sine lokaler. Skolen vil frå hausten ha omlag 3 2 5 studentar.

Hybel og hybelformidling. Stiftelsen Molde Studentheim er for distriktshøgskolen sine

studentar. Til nå har ein ferdig tre hybelblokker med plass til omlag 15 0 studentar. Studentane driv sjølv formidling av pri­vate hyblar gjennom hybelkontoret.

Kantine. Distriktshøgskolen har kantine med servering av varm og

kald mat.

Statens lånekasse for tttdanning: Studentar ved distriktshøgskolen kan søkje om lån og sti­

pend frå Statens lånekasse for studentar. Søknad om stønad skriv ein på fastsett skjema som ein får ved å vende seg til skolen eller direkte til lånekassen.

Når det gjeld utfylling av søknad, er det viktig at ein sva­rar nøyaktig p:1 alle spørsmål og legg ved alle attestar og vitnemål som krevst i rettkjend avskrift. Er du i tvil om ut­fylling av søknaden, kan du få hjelp ved å vende deg anten til Studentkontoret eller administrasjonen ved skolen.

Når det gjeld søknadsfristar og meir detaljerte opplysningar viser ein til særskild brosjyre frå Statens lånekasse for utdann­ing, Økern veien 14 5, Oslo 5.

Stud ent or ganisas jo11ar. På landsbasis er interesseorganisasjonen for studentane DHL

( distriktshøgskolestudentenes landsforbund) med valde repre­sentantar frå kvar skole.

I Molde har studentane dessutan desse laga og organisasjon­ane:

Studentforeninga er interesseorganisasjonen til studentane når det gjeld faglege, økonomiske, sosiale og kulturelle spørs­mål. Studentforeninga har eit styre på 5 medlemar som verr

11

valde på plenumsmøte. Studentforeninga får økonomisk stønad frå Kyrkje- og undervisningsdepartementet og stør dei andre aktivitetane ved skolen økonomisk.

Idrettslaget disponerar timar i Idrettens Hus og symjehallen og driv med fotball og handball, medan ein del fritidsaktivitet er lagd til hytta på Gussiåsen som studentane disponerer.

Det er dessutan ei fotogruppe som disponerer mørkerom og gir instruksjon i fotografering og mørkeromsarbeid.

Eldw-utvalet har som oppgåve å skaffe foredragshaldarar, arrangere diskusjonskveldar, ekskursjonar og andre kulturelle arrangement.

Kristeleg studentlag arrangerer lagsmøte, morgonandakter og samlingar i helger.

EDB-studiet

Innleiing:

Elektronisk databehandling er eit nokså nytt fag. Det har vakse fram i takt med den teknologiske utviklinga etter siste verdskrigen. Sjølve datamaskinen har i denne historisk sett korte tida gått gjennom ei reint eksplosiv utvikling. Ein «ge­nerasjon» av datamaskinar har til nå på mindre enn fem år vorte forelda på grunn av nye teknologiske gjennombrot. Ikkje noko tyder på at utviklinga i den næraste framtida vil stå attende for den vi til nå har sett.

Pris- og lønsutviklinga har gjort det mogleg og lønsamt for stendig fleire vcrksemder og institusjonar å kjøpe inn ut­styr for elektronisk databehandling. Dette har i dei siste åra sk:tpt ein stor og aukande etterspurnad innanfor denne sek­toren. Det store tilbodet av stillingar saman med skorten på kvalifiserte søkarar har ført til eit høgt lønsnivå innan data­behandlingsyrket.

12

Databehandlingsyrket ber elles preg av si korte historie og den snøgge utviklinga innan faget, Yrket er utradisjonelt og krev evne til omstilling, arbeidet er typisk «brain work», byr ofte på utfordrande problemstillingar og krev ein nøyaktig og systematisk arbeidsmåte, Sidan yrket er såvidt nytt er dessutan gjennomsnittsalderen for dei tilsette i dei ulike EDB-miljø til vanleg svært låg.

Studentar som står framfor val av yrke bør ha desse mo­menta i tankane når dei vurderer EDB-studiet som mogleg alternativ.

Vi vil og nemne at EDB-studiet ikkje er eit eigentleg real­fagstudium. Det inneheld ulike fagkomponentar og skulle der­for høve like godt enten studenten har bakgrunn i real- eller språkleg artium eller har økonomisk utdaning. Studiet høver like godt for begge kjønn.

Formål.

EDB-studiet er lagt opp som ei to-årig utdaning. Studiet er i hovudsaka bygd opp av obligatoriske kurs, men omlag 25 % av dei 40 vekttala ein student som eit minimum må samle, kjem frå valfrie kurs.

Dette gir studenten høve til i nokon mon å forme sitt eige studium gjennom val av kurs.

Siktemålet med undervisninga er: I. Å gi yrkesretta utdanning med tanke på stillingar innan

offentlege eller private EDB-miljø.2. Å gi utdaning som kan nyttast som ein del av eit vidare­

gåande studium ved universitet eller høgskole.3, Å gi utfyllande undervisning for studentar frå dei andre

studieretningane ved skolen som vil/skal ta kurs mnan EDB-fag som ein del av studiet sitt, I tillegg til dei reine EDB-faga omfattar EDB-studiet kurs

i metodefag som matematikk og statistikk, meir allment orien­terande kurs som studieteknikk, psykologi, rekneskap/bedrifts­økonomi og reine allmennfag som samfunnsøkonomi og re­gional- og kommunal økonomi. Desse kursa er felles for fleire studieretningar.

Førkunnskapar.

Generelt bygger undervisningsopplegget ved EDB-linja på at studentane har eksamen artium eller anna tilsvarande ut-

13

dauing. I to fag kan det likevel vere Ønskjeleg med eit noko betre startgrunnlag enn det surne artiumsliner gir. Desse faga er matematikk og bokføring. Dette kan rettast på ved sjøl­studium og ved at studenten tar del i <lei forkursa som skolen held i tida før semesterstart om hausten. Sjå omtale av for­kurs under studieplanen for det økonomisk/administrative studiet.

Oversyn over dei obligatoriske kursa i EDB-studiet.

Vekt- 1. år 2. årtal H V H V

Grunnkurs i EDB 4 6

Innføring i matematikk 2 4+2,:•

Bedriftsøkonomi/ rekneskap 2 4

Studieteknikk 0 1 FOR TRAN eller COBOL 4 3 3

Systemering 4 3 3

Statistikk I 2 4 Datastrukturar og

filbehandling 4 2 3

EDB i praksis 2 3

Seminaroppgåve 4 28

::- To timar rekneøvingar for veka.

Tala i første kolonne er vekttala for dei ulike kursa. Dei andre tala viser kor mange undervisningstimar pr. veke det er kvart semester i dei ulike kursa.

Dei kurs som er førde opp i ovanståande tabell, er alle obli­gatoriske for studentar ved EDB-lina. Rekkefølgja kursa er førde opp i, er derimot berre å forstå som rådgjevande. Ein student som ønskjer å byte om kurs mellom 1. og 3. eller mellom 2. og 4. semester kan fritt gjere det, men normalt vil

14

det høve best å gjennomgå kursa i den rekkefølgje dei er opp­førdc. Når det gjeld programmeringsspråka FOR TRAN og COBOL, er eitt av desse ein obligatorisk del av pensum. Stu­denten kan velje fritt kva for eitt.

Følgjande kurs er valfrie

i den mon dei ikkje er ein del av det obligatoriske pensumet:

Kurs Semester Vekttal

Assemblyprogrammering H+V 4

COBOL V+H 4

FORTRAN V+H 4

Numeriske metodar V+H 4

Operativsystem V 2

Simulering H+V 4

Driftsrekneskap H 2

Innføring i samfunnsfag V+H 4

Lineær algebra V 2

Operasjonsanalyse I H 2

Operasjonsanalyse Il V 4

Organisasjonsteori og personalforvaltning H+V 4

Praktisk rekneskap H 2

Bedriftsøkonomi/rekneskap Il V 2

Regional- og kommunaløkonomi I H 2

Samfunnsøkonomi H+V 4

Statistikk Il H 2

Velferd og miljø H 2

Som ein vil sjå av oppstillinga ovafor, vert det for tida gjeve undervisning i to høgnivå programmeringsspråk ved skolen. Desse er: FORTRAN og COBOL. Det språket som studenten ikkje tar som obligatorisk del av studiet, kan han velje som valfag. Sidan språka i nokon mon liknar på kvar­andre, vil studentar som tar begge desse kursa, få ein viss vekttalreduksjon i høve til det kursa gir vurdert enkeltvis, slik at FOR TRAN + COBOL i kombinasjon gir 7 vekttal.

15

Kombinasjonar av eit høgnivå programmeringsspråk med kurset Assemblyprogrammering gir derimot ingen vekttal­reduksjon.

Kurstilbodet er gjeve med atterhald om at skolen til kvar tid har dei lærarar som trengst for å gi undervisning i dei ulike kursa. På den andre sida vil og kurstilbodet kunne bli utvida i den perioden denne studieplanen gjeld for dersom lærarstaben vert auka.

Som det går fram av oversynet varer <lei ulike kursa i eitt eller to semester. Dei fleste kursa vert avslutta med ein skrift­leg eksamen. Studentar som tek både eit grunnleggande og eit vidaregåande kurs i eit fag, skal normalt ta berre ein eksamen som vert halden ved avslutninga av det vidaregåande kurset. Dette gjeld t. d. kurs som Statistikk I - Statistikk Il, Opera­sjonsanalyse I - Operasjonsanalyse Il osv.

Av <lei tidlegare nemnde kursa er -følgjande felles med det økonomisk/administrative studiet og er nærare omtala i planen for dette:

1. Driftsrekneskap.2. Innføring i samfunnsfag.3. Operasjonsanalyse I og Il.4. Organisasjonsteori og personalforvaltning.5. Praktisk rekneskap.6. Rekneskap/bedriftsøkonomi I og Il.7. Samfunnsøkonomi.8. Velferd og miljø.

Kurset Regional- og kommunaløkonomi er felles med trans­portfagstudiet og det økonomisk/adm. studiet og er omtala i studieplanen for <lesse, medan følgjande kurs er tilsvarande omtala i planen for matematikkstudiet:

1. Innføring i matematikk.2. Lineær algebra.3. Numeriske metodar.4. Statistikk I og Il.

Dei einskilde kursa:

EDB-studiet ved Møre og Romsdal distriktshøgskole vart sett i gang hausten 1972. Mange av kursa er difor nye og har enno ikkje funne si endelege form. I tillegg kjem at faget elektronisk databehandling/systemering er i rask utvikling.

16

Dei ulike kursa vil difor stadig vere under vurdering og utprøving. Studentane må difor vere merksame på at dei opp­lysningane som vert gjevne om dei einskilde kursa med omsyn til fagleg innhald, pensumlitteratur etc. kan bli f orelda innan det året studieplanen gjeld for er ute.

Ein gjer elles merksam på at den under omtalen av dei ulike kursa oppgjevne litteratur normalt ikkje er det same som pcmumlitteratur eller pensum i eit fag. Til vanleg er det førelesingane i faget som set rame for kva som er pensum. Den oppgjevne litteraturen er vald slik at dei viktigaste delene av pensum skal vere dekte innan ei for studenten rimeleg økonomisk rame.

A. Obligatoriske kurs.

Grunnkurs i EDB.

,:. vekttal.

Kurset går over eitt semester med seks førelesingstimar kvar veke. Kurset gir ei innføring i oppbygginga og verkemåten til datamaskinen. Det omfattar ein omtale av dei viktigaste komponentane i eit større datamaskinsystem. Det vert gjeve ein omtale av dei ulike prinsippa for koding og lagring av data, ein omtale av dei ulike databerande media, ein omtale av dei talsystem som vert brukte i datamaskinsamanheng, o. s. b. Vidare vert det gjeve ei innføring i programmering av data­maskiner ved hjelp av språket BASIC, supplert med ei rekke eksempel og oppgåvcr. Kurset gir og ei innføring i system­arbeid/ systemering. Litteratur:

Å. Borg Andersen: Data, databehandling, datamaskiner. Oslo, Universitetsfor!., 1974.

R. Brandinger og J. Norrby: ADB; systemarbete. Sthm., Her­mods, 1972.

BASIC-PLUS Language Manual. Ed. by Digital equipment corporation.

Maskinleverandørens lærebok i BASIC. Evt. i tillegg: Erik Thoresen: Lærebok i programmering, BASIC. Oslo, NKI­

skolen 1973.

17

Progi-ammering i høgnivåspråk - FORTRAN/COBOL.

Eitt kurs i eit høgnivå programmeringsspråk er obligatorisk for alle studentar. I tillegg kan studentane velje eit slikt kurs i den valfrie delen av pensum. Studentane kan for tida få opplæring i høgnivåspråka COBOL og FOR TRAN. BASIC går dessutan inn som obligatorisk del av studiet gjennom Grunnkurs i EDB.

COBOL

"-!· vekttal. er spesielt utvikla med tanke på administrativ databehandling. Typisk for denne forma for databehandling er at datamengd­ene er store, medan sjølve behandlinga er relativt enkel. Opp­datering av register, sortering og utskrift av lister er typiske operasjonar. Det meste av den databehandling som vert utført i dag, er av administrativ art, og utbreiinga av COBOL er difor stor og aukande.

Kurset startar om våren og går over eitt år med tre føre­lesingstimar kvar veke.

Litteratur:

0. Bjørner og K. Holm: Grunderna i COBOL. Lund, Student­litteratur, 1971.

UNIVAC 11/10 manual nr. UP 7845, American National Standard COBOL.

T. Haugland: COBOL. En innføring. Oslo, Universitetsfor!.1973.

FORTRAN

.C:- vekttal. er det programmeringsspråket som til nå har nådd den største utbreiinga. Det er enkelt og logisk bygd opp og er lett å lære. Det er særleg eigna for teknisk og vitskapeleg databehandling. For studentar som vil spesialisere seg i disiplinar som simuler­ing, operasjonsanalyse, numeriske metodar etc. er FORTRAN rette språket å velje. Men FORTRAN har og vorte og er framleis mykje nytta til administrativ databehandling, ikkje minst fordi språket til nå har kravd mindre når det gjeld storleiken på datamaskinen enn COBOL. Det finst derfor

18

FORTRAN oversetjingsprogram (kompilatorar) for ei rekke mellomstore til små datamaskinar, medan COBOL ennå må seiast å vere eit språk for dei store dataanlegg.

Kurset startar om våren og går over eitt år med tre føre­lesingstimar kvar veke.

Litteratur:

D. D. McCracken: A Guide to FOR TRAN IV Programming.2. ed. N. Y., Wiley, 1972.

PDP-11 manual: FORTRAN IV Programmers Manual.

Systemering.

4 vekttal.

Systemering er ei sams nemning på det planleggings- og rasjonaliseringsarbeid som vert gjort for å betre informasjons­systemet i ei bedrift eller ein institusjon, ofte i samband med overgang til elektronisk databehandling. Kurset tar sikte på å gi studenten kjennskap til arbeidsfeltet administrativ rasjo­nalisering. Det vert lagt vekt på å vise korleis slikt arbeid gjerne er organisert i prosjekt, og å gi kjennskap til teknikkar og metodar som ein kan bruke i dette arbeidet. Kurset legg særskild vekt på den delen av administrativ rasjonalisering som vert kalla systemering, m. a. o. analyse og utvikling av informasjonssystem. Interessa vert retta mot kravet til infor­masjon og styring innanfor bedrifta. I samanheng med og med utgangspunkt i dette vert det gjeve eit oversyn over fasane i systemarbeidet. Dei einskilde fasane blir deretter gjen­nomgått meir detaljert samstundes som ein ved eksempel viser bruken av desse metodane.

Kurset startar om hausten og går over eitt år med tre føre­lesingstimar kvar veke.

Litteratur:

M. Lundeberg og E. S. Andersen: Systemering - Informa­sjonsanalyse. Oslo, Tanum, 1974.

R. Brandinger og J. Norrby: ADB -- Systemarbete. Sthm.,Hermods, 1972.

19

Datastrukturar og filbehandling.

4 vekttal.

Svært mykje av det arbeid som vert utført av datamaskinar kring i verda har med lagring og framhenting av data frå store register å gjere. Det er difor viktig å studere korleis data best og mest effektivt kan ordnast og lagrast med tanke på at dei skal ta minst mogleg plass, vere lette å hente fram, lette å oppdatere o. s. b. Kurset datastrukturar og filbehandling tek opp desse problema. Det omhandlar metodar til logisk struk­turering av data, ymse teknikkar for lagring av data på det ein kallar ytre lager som magnetband, magnetplate o. 1., og fordeler og ulemper med dei ulike telmikkar og medier vert vurderte. Kurset vil og gi ei innføring i organisering av sa­mansette datamengder, det ein ofte kallar databaser.

Kurset startar om hausten og varer eitt år med to føreles­ingstimar kvar veke i første semester, tre kvar veke i det andre.

Litteratur:

K. Bratbergsengen m. fl.: Filsystem og databaser. Theim, Ta­pir, 1973.

H. \1«'edekind: Datenorganisation. Berlin, Gruyter, 1972.I. Flores: Datastructure and Management. Englewood Cliffs,

N. J., Prentice-Hall, 1970.

EDE', i praksis.

2 vekttal.

Kurset EDB i praksis er bygd opp som ei organisert rekke gjesteførelesingar. Alle førelesarane vert henta frå aktive EDB­miljø, og kvar førelesar gir gjennom ein kort serie førelesingar ( 8 til 12 t.) oversyn over konkrete, avgrensa og praktiske databehandlingsproblem som førelesaren har vore med på å løy,e. Føremålet med kurset er å gi studentane ei viss <<prak­tisk røynsle» alt i studietida.

På grunn av det spesielle opplegget vert ikkje dette kurset avslutta med eksamen. For å få kurset godkjent til 2 vekttal må studentane difor ha vore med på minst 90 % av føreles­ingane.

20

Studentar som har tatt del i mindre enn 90 % av føreles­ingane, men meir enn 5 0 % , vil få kurset godkjent med vekt­tal I. Med mindre enn 5 0 %. deltaking vil ein student ikkje få kurset godkjent.

Seminaroppgåve.

4 vekttal.

Før studiet er fullført skal studentane anten ein og ein eller i mindre grupper gjere ferdig eit skriftleg seminararbeid. Nor­malt vil dette gå inn som ein del av studiet i 4. semester. Ein rår likevel til at studentane i god tid og seinast i 3. semester byrjar planlegginga av seminararbeidet sitt. Sjå elles omtale om seminararbeidet under studieplanen for det økonomisk/ administrative studiet.

Dei andre obligatoriske kursa er felles med dei andre studie­retningane og er difor omtala i studieplanane for desse.

B. Valfrie kurs.

Som det går fram av fagfordelingsplanane, inneheld studietca. 2 5 % valfrie kurs. Visse avgrensingar vil gjere seg gjeld­ande i samband med val av kurs, då ikkje alle tenkjelege kombinasjonar av kurs vil kunne godkjennast som ein full­

verdig kursplan. Studentane må her velje i samråd med un­dervisningsleiar og faglærar. Som ei norm kan ein nemne at studentane kvart semester bør gjennomgå kurs som til saman gir ca. 10 vekttal. Denne norma må likevel ikkje takast bok­staveleg. Det vil kunne bli avvik i begge retningar.

På dei neste sidene vert det gjeve eit oversyn over dei val­frie kursa i EDB-studiet. Dei einskilde kursa vert berre om­tala dersom dette ikkje er gjort i samband med studieplanane for dei andre studieretningane. For ein omtale av kursa FOR­TRAN og COBOL sjå under omtalen av dei obligatoriske kursa.

21

Assemblyprogrammering.

4 vekttal.

For at ein datamaskin skal kunne utføre ein serie instruk­sjonar, må <lesse formulerast i ein spesiell talkode som vert kalla «maskinspråk». Eit slikt språk har ingen likskap med daglegspråket vårt. Dessutan er maskinspråket ulikt frå den eine maskintypen til den andre. Men ein datamaskin kan om­setje frå eit språk til eit anna. Det er difor konstruert for­skjellige programmeringsspråk som har den føremon at dei er lettare å forstå for menneska, men som i staden må om­settast til maskinspråk før eit aktuelt program kan bli utført. Omsettinga greier maskinene sjølve. Nokre av dei program­meringsspråka som er konstruerte, ligg relativt nær opp til eit daglegspråk (engelsk). Desse vert ofte kalla problemorienterte eller høgnivåspråk. Andre ligg nærare maskinspråket og vert kalla maskinorienterte eller assemblyspråk.

Dei maskinorienterte språka er prega av kva for maskin­type dei er laga for. Som lærebøker i assemblyspråk nyttar ein difor stort sett spesiell litteratur (manualar) som er utgjevne av maskinleverandørane.

Data-anlegget til Møre og Romsdal distriktshøgskole er av typen PDP-11/45.

Undervisninga i assemblyspråk vil difor ta preg av den de­signfilosofi som ligg til grunn for denne typen mask.inar, men .i den grad det er råd, v.il undervisninga bli gjort mest mogleg generell.

Kurset startar om hausten og varer eitt år med tre føreles­ingstimar kvar veke.

Litteratur:

Manualar frå maskinleverandøren.

Operativsystem.

2 vekttal.

Ein moderne datamaskin treng det ein kallar eit operativ­system for å kunne funksjonere effektivt. Operativsystemet er eit sett program som styrer og administrerer datamaskinen både under utføring av oppdrag og når maskinen ventar på oppdrag. Eit operativsystem tilbyr elles datamaskinbrukaren ei rekke tenester som gjer bruken lettare, meir effektiv og -

22

ikkje minst meir <<menneskeleg». Kurset tek sikte pa a gi ei innføring i dei prinsipp som ligg til grunn for eit moderne operativsystem. Av dei emne ein vil kome inn på kan nemnast: operativsystemet sitt styrespråk, korleis operativsystemet ord­nar inn- og utlesing av data, korleis ulike aktivitetar vert samordna o. s. b.

Kurset startar om våren og varer i eitt semester med to timar førelesingar kvar veke.

Litteratur:

D. \V. Barron: Computer Operating Systems. Lond., Chap­man, 1971.

P. Brinck Hansen: Operating System Principlcs. EnglewoodCliffs, N. J. Prentice-Hall, 1973.

J. T. Colin: lntroduction to Operating Systems. N. Y., Van Nostrand, 1973.

H. Katzan: Operating Systems.

Simulering.

4 vekttal.

Mange system som vi kan ønskje å studere, er slik at eks­periment med sjølve systema av ein eller annan grunn ikkje let seg gjennomføre. I slike høve kan studium av modellar gi_ kunnskapar om systema. Slike modellar kan m. a. formulerast ved hjelp av matematisk/statistiske metodar. Ofte blir slike modellar så komplekse at dei ikkje kan handterast ved hjelp av tradisjonelle, analytiske metodar. I slike høve kan ein stu­dere systema, eller rettare modellane, ved å la ein datamaskin steg for steg arbeide seg gjennom modellane og etterkvart re­gistrere forandringane i dei ulike variable storleikar. På denne måten etterlilmar, eller simulerer, datamaskinen dei ulike sys­tema. Kurset i simulering er meint å skulle gi studentane kunnskap om kva simulering er, kva forutsetningar denne teknikken bygger på og korleis simulering kan brukast til å studere ulik<! system.

Kurset gir og innføring i spesielle programmeringsspråk til bruk ved løysing av simuleringsoppgåver.

23

Kurset startar om hausten og varer i eitt år med fire føre­lesingstimar kvar veke.

Litteratur:

T.H. Naylor m. fl.: Computer Simulation Techniques. N. Y., Wiley, 1966.

G. H. Birtwistle m. fl.: Simula Begin. Lund, Studentlitteratur, 1973.

H. Rohlfing: Simula. Mannheim, Bibliographisches Inst, 1973.

Allmennfag.

Det er vedteke at studiet ved distriktshøgskolen også skal omfatte ein viss del allmennfag. Studentar ved EDB-lina kan for tida velje mellom 4 kurs som høyrer til denne gruppa:

1. Innføring i samfunnsfag.2. Regional- og kommunaløkonomi 1.3. Samfunnsøkonomi.4. Velferd og miljø.

Desse kursa er nærare omtala under studicplanane for trans­portfagstudiet og det økonomisk/administrative studiet.

24

Matematikkstudiet

Eitt-årig studium i matematikk Innleiing.

Studiet svarar i omfang og nivå til ei 20-gruppe mate-matikk ved universiteta.

Undervisninga tar sikte på: 1) Å gi ei utdanning som kan ga 1nn som ein del av eit

vidaregåande studium ved universitet og høgskolar.2) Å gi ei fagleg og metodisk utdanning retta mot matema­

tikkundervisning i skolen.Eit studium i realfag vil i dei fleste høve kreve kunnskapar

i matematikk. ut over nivået til realartium. Det vil derfor vere naturleg å la matematikk vere det første faget i eit studium av realfag. Kunnskapar i matematikk vil og vere ferdfulle for dei som seinare vil studere andre fag som t. d. økonomiske og tekniske fag.

Det faglege innhaldet i studiet er sett saman slik at studiet og høver godt som vidareutdanning for lærarar.

Kompetanse.

Universiteta i Bergen, O s l o , T r o m s ø o g T r o n d h e i m har godkjent årsstudiet som grunnlag for fritak for 20 vekttal i matematikk med databehandling ved universiteta.

Med kurs i fagmetodikk i staden for databehandling er års­studiet godkjent av departementet som kompetansegivande for undervisning i matematikk i grunnskolen.

Forkunnskapa1·.

Studentar vert opptekne på grunnlag av examen artium eller tilsvarande utdanning som lærarskole eller teknisk skole. Studiet byggjer på reallina sitt matematikkpensum. Studentar utan realartium bør tileigne seg tilsvarande forkunnskapar før dei tar til med studiet.

25

Oppbygginga av studiet. '

Studiet er delt inn i kurs som kvar er gitt vekttal. Års­studiet er sett saman av kurs på tilsaman20 vekttal, av dess1: er 16 vekttal frå kurs som er obligatoriske for alle studentane.

Undervisnilflga er lagd opp med forelesningar og med rekne­øvingar i grupper.

Følgjande kurs er obligatoriske:

Algebra Grunnkurs i analyse Logikk og mengdelære Lineær algebra Matematisk analyse

Semester

H+V

H

H

V V

Studentane må i tillegg velge eit av kursa:

Semester

H

H+V

Vekttal

5

3

2

2

4

Vekttal

4

4

Grunnkurs i EDB Matematisk fagmetodikk

--

Grunnkurs i EDB høver best for dei som vil studere vidare ved universitet eller høgskolar.

Studentar som vil nytte årsstudiet som vidareutdanning for lærarar, må velge .Matematisk fagmetodikk.

Dei einskilde kursa Algebra:

Vektal: 5.

Kurset gir ei innføring i generell algebra og syner korleis den generelle teorien gir eit negativt svar på klassiske problem som «tredeling av vinkelen» og «løysing av 5. grads likning».

Ein tar opp: Grupper og ringar og deira morfismer, underobjekt og kvo­

tientobjekt, kroppar og kropputvidingar, konstruktibilitet j

geometri, automorfismegrupper, Galois-teori og likningars løys bar het.

26

Undervisning: 4 + 2 timar i veka i haust- og vårsemeste­ret.

Litteratur: J. B. Fraleigh: A first Cource in Abstract Algebra Reading, Mass., Addison-Wesley, 1971.

Grunnkurs analyse:

Vekttal: 3.

Kurset gir ei innføring i analyse og omhandlar: Funksjonar, grenser og kontinuitet, derivasjon, integrasjon,

ekstremalproblem for funksjonar av ein variabel, Taylors' for­mel, numeriske følger og rekker, differensiallikningar.

Undervisning: 4 + 2 timar i veka i haustsemesteret. Litteratur vert oppgjeve seinare.

Logikk og mengdelære:

Vekttal: 2.

Kurset gir ei elementær innføring i logikk og mengdelære. I tillegg behandlar ein utviding av talsystemet frå naturlege til reelle tal.

Undervisning: 4 + 1 timar i veka i haustsemesteret. Litteratur: Robert R. Stoll: Set Theory and Logic, San

Francisco, \V. H. Freeman, 1963. Einar Jahr: Elementær logikk og mengdelære, Theim, Ta­

pir 1971.

Lineæ1· algebra:

Vekttal: 2.

Kurset gir ei innføring i følgjande emne: Vektorrom, lineær avbildninga1·, rna triser, determinantar,

lineære likningssystem, konvekse mengder. Undervisning: 4 timar i veka i vårsemesteret. Litteratur: G. Hadley: Linear Algebra, Reading, Mass., Ad­

dison Wesley 1969. Serge Lang: Linear Algebra, Reading, Mass., Addison \Ves­

ley 1970.

27

Matematisk analyse:

Vekttal: 4. Kurset er ei vidareføring av Grunnkurs i analyse med vekt

på fleirdimensjonal analyse. Ein omhandlar: Reelle tal, topologi på R og R0

, funksjonar av ein og fleire variable, differensiable funksjonar, invers- og implisitt funksjonsteorem, multiple integral, funksjonsfølger, kurver og flater, Green's teorem.

Undervisning: 6 + 2 timar i veka i vårsemesteret. Litteratur vert oppgjeve seinare.

Matematisk fagmetodikk:

Vekttal: 4. Stoffet er henta frå følgjande emneområde: historikk, lær­

ingsteoretiske spørsmål, psykologiske aspekt ved matematikk­undervisning, målsettingsproblematikk, læreplanar, reform­prosjekt, undervisningsformer, differensiering, evaluering, stoffutval og øving i å lage undervisningsopplegg.

Kurset siktar mot undervisning i grunnskolen med særleg vekt på ungdomstrinnet.

Undervisning: 3 timar i veka i haust- og vårsemesteret. Literatur: S. Mellin Olsen: Matematikk i ungdomsskolen,

Oslo, Norli, 1970. Z. P. Dienes: Building up Mathematics. The Power of Ma­

thematics. Lond., Hutchinson, 1971. R. R. Skemp: The Psychology of Learning Mathematics.

Lond., Penguin Books 1971. G. Polya: How to solve it. Princeton, N. J., Princeton Univ.

Press, 1973. B. 0. Christiansen: Mål og middel for matematikkundervis­

ning i grunnskolen. Oslo, Dreyer 1972. Velsing & Rasmussen: Regningens psykologi. Kbh., Gylden­

dal, 1972. L. Carleson: Matematikk før vår tid. Sthlm., Prisma, 1968.

Grunnkurs i EDB.

Kurset gir ei innføring i oppbygginga og verkemåten til ein datamaskin, samt ei innføring i programmering ved hjelp av språket Basic. Sjå studieplanen for EDB studiet s. 17.

28

Alternative studieopplegg.

Kurssystemet gjer at det vil vere høve til å samle opp ei full 20-gruppe over eit lengre tidsrom enn eitt år. Lærarar vil t. d. kunne gjennomføre studiet over to år ved å utsette kursa Algebra og Matematikk fagmetodikk til det andre studieåret.

Utvida studium i matematiske fag.

Ut frå det totale studietilbodet ved høgskolen, kan ein og sette saman eit studium over tre semester. Aktuelle kurs i til­legg til det eittårige matematikkstudiet vil vere:

Numeriske metodar Statistikk I-Il

Semester Vekttal V+H 4

V+H 4

Sjå s. 32 Sjå s. 31

Dei som siktar mot vidare studier kan samstundes ta Ex­amen Philosophicum i Molde i det 3. studiesemesteret.

Eit studium over tre semester kan vere høveleg for å gi god studieprogresjon ved overgang til andre lærestader.

Matematiske fag ved andre studieretningar

V cd studiet av fleire av faga ved høgskolen vil kunnskapar matematiske fag vere av verdi. For studentar ved EDB-, ved det økonomisk/administrative­

og ved transportfagstudiet er desse kursa obligatoriske: Innføring i matematikk. Statistikk I.

Følgjandc kurs er valfrie: Lineær algebra. Statistikk II. Numeriske metodar.

Desse kursa er særleg aktuelle for studentar som vil ar­beide med t. d. operasjonsanalyse og/eller einskilde EDB-kurs seinare i studiet.

29

Fcrkurs i matematikk.

Av erfaring syner det seg at mange studentar har problem med matematikken i første semesteret. Studentar med dårlege forkunnskapar bør derfor byrje å arbeide med dette faget i god tid før sjølve studiet tek til. Forkurset i matematikk er eit tilbod om organisert undervisning to veker før semesteret startar. Målet er å hjelpe studentane til å følgje undervisninga i Innfør-ing i matematikk første semesteret.

Kurset omhandlar delar av desse emna: Likningar av 1. og 2. grad, funksjonar, grafisk framstilling, lineære funksjonar, polynom, rasjonale funksjonar, ekspo­nential- og logaritmefunksjon, derivasjon, kurvedrøfting for funksjonar i ein variabel.

Litteratur: Gymnaset sine bøker i algebra og funksjonslære. Knut Sydsæter: Matematisk analyse I, 3. utgave, Oslo Uni­

versitetsfor!., 1973. Kurset tar til 18. august 1975.

Innføring i matematikk.

Vekttal 2. Hovudemne innanfor matematikk-kurset er ei utgreiing om

dei vikt,igaste funksjonstypane, derivasjon og integrasjon, maksimums- og minimumsprol;>lem, litt om funksjonar av fleire variable, partiell derivasjon, implisitt derivasjon og ekstremalproblem. For studentar med svake forkunnskapar vert det arrangert forkurs i matematikk.

Undervisning 4 timar og øvingar 2 timar kvar veke i hust­semesteret.

Litteratur: Knut Sydsæter: Matematisk analyse 1, 3. utgåve. Oslo, Universitetsforlaget, 1973.

30

Lineær algebra.

Vekttal 2.

Kurset omfattar følgjande emne: Vektorrom, lineære av­bildningar, matriser, determinantar, lineære likningssystem og konvekse mengder.

Undervisning 4 timar kvar veke i vårsemesteret. Litteratur: Georg Hadlcy: Linear Algebra. Reading, Mass., Addison

Wesley, 1969.

Statistikk I.

Vekttal 2.

Kurset gir ei innføring i 1) sannsynsrekning og 2) estimer­ing og hypoteseprøving. Det vert lagt vekt på forståing av tilhøvet mellom den matematiske modellen og dei faktiske til­høva han representerer;

Kurset er eit innføringskurs og føreset ikkje kunnskapar utover pensumet på engelsklina. Mange eksempel og oppgåver vert tekne med i førelesingane.

Undervisning 4 timar kvar veke i vårsemesteret. Litteratur: Hodges og Lehmann: Grundbegreper i sansynlighedsberegn­

ing og statistikk. København, Nyt Nordisk Forlag, 1972.

Statistikk li. Vekttal 2. I kurset blir sannsynsomgrepet frå Statistikk I generalisert

slik at kontinuerlige fordelingar og diskrete fordelingar med eit uendelcg antal verdiar kan handsamast. Det blir lagt vekt på estimering og testing i samband med normalfordelinga. Ein går gjennom dei vanlegaste, kji-kvadrat-testane. Dessutan om­fattar kurset «betinga sannsyn», fleirdimensjonale fordelingar, generelle estimeringsmetodar og styrkeomgrepet.

Undervisning 4 timar kvar veke i haustsemesteret. Litteratur: Hodges & Lehmann: Grundbegreper i sansynlighetsberegn­

ing og statistikk. Kbh., Nyt Nordisk forlag, 1972. Dessutan blir det delt ut nokre notat på førelesinganc.

31

Numeriske metodar.

Veiettal 4.

Kurset gir ei innføring i dei mest brukte numeriske metod­ane for løysing av ulike matematiske problem av ikkje ana­lytisk art.

Stoffet er knytta til følgjande område: Numerisk utrekning av polynom og meir generelle funk­

sjonar, differenslilmingar, iterasjonsmetodar, interpolasjon, nu­merisk derivasjon og integrasjon, vanlege differensiallikningar, løysing av lineære lilmingar.

32

Undervisning 4 timar kvar veke i vår- og haustsemesteret. Litteratur: D. Andreassen: Numeriske metoder. Theim, Tapir, 1975.

Transportfagstudiet

Innleiing.

Utbygging og drift av samferdselsystemet i landet har stor innverknad på næringsliv, busetnadsstruktur og samfunnstil­høva i det heile. Omlag 10 % av total sysselsetting verlcar innan denne sektoren. Samferdsel og transport brukar nær 20 % av nasjonen sine ressursar.

Styring, regulering, samordning og administrasjon av sam­ferdselen set difor store krav til kvalifisert personell. Men trass dette fanst det for få år sidan ikkje noko utdannings­tilbod som tilnærma kunne dekke behova i transportsektoren. På denne bakgrunn vart Transportlina ved Møre og Romsdal distriktshøgskole i Molde oppretta som det einaste studium i landet som gir fullstendig utdanning i samferdsel og trans­port.

Transportstudiet tar sikte på å gi ei utdanning innretta mot administrative stillingar i transportselskap - transport­avdelingar i bedrifter - planleggingsorgan - offentleg ad­ministrasjon - reiarlag osb. Da tilgangen på spesialistar in­nan dette område er avgrensa, har kandidatane frå transport­lina fått gode, sjølvstendige stillingar innan ulike område av samferdselsektoren.

Det er ikkje sett krav om spesielle liner til examen artium for opptak ved studiet, men avhengig av bakgrunnen vil dei ulike kursa stille ulike krav til innsats. Transportlina har hatt ei etter måten stor rekruttering av studentar med røynsle frå arbeidslivet. Dette har vore gunstig for miljøet og arbeidet med innhaldet i kursa. Landets første kvinnelege DB-kandidat i transportfag er uteksaminert i 1974. Studiet høver like godt for begge kjønn.

Denne studieplanen legg stor vekt på målsetting, innhald og arbeidsformer for å:

- orientere om det tilbod som vert gjeve.- motivere til drøfting og utvikling av studiet.

Målsetting. Føremålet er at studentane skal tileigne seg: 1) - innsikt i transportpolitiske spørsmål sett ut frå

eit samfunnsmessig perspektiv med omsyn til alle grupper i samfunnet.

33

2) - nok kunnskapar for å medverke til mest mogelegøkonomisk bruk av dei store ressursane samfunnet nyttar til transport.

3) ei handlingsorientert fagleg haldning og trening ågjere klåre, presise og medvitne vurderingar.

4) - innsikt i vitskapeleg metode og tenkesett og treningi å analysere og løyse problem innan samferdsel og transport.

Gjennom den demokratiske studieforma som er sleipa, ventar ein aktiv deltaking frå studentane for å nå desse måla. Midla til å nå målsettinga er det faglege innhald i studiet og det arbeid som vert gjort. Innhald og arbeidsform vil i stor ut­strekning vere avgjerande for i kva grad måla skal bli nådd. Ein stendig debatt om innhald og arbeidsformer er difor tur­vande. Studentane får eit stort ansvar for å medverke til ein slik debatt.

Første punkt i målsettinga seier at ein skal studere og søke erkjenning om aktuelle transportpolitiske problemstillingar. Dette hovudtema vil bli studert ut frå ulike synsvinklar, både praktisk og teoretisk, og med aukande fordjuping etter som analysemetodar vert tileigna. Erkjenning inneber også auka medvit om verknadene for den einskilde og for grupper i sam­funnet.

I andre punktet legg ein vekt på innlæring av kunnskapar og metodar for å finne gunstige bedriftsøkonomiske og sam­funnsøkonomiske alternativ både når det gjeld investering og prisfastsetting.

Punkt tre i målsettinga inneber at fagleg haldning og enga­sjement til samferdsle og samfunnsforming kombinert med ei objektiv og vitskapleg framstilling av vurderingspremiss­ane er eit viktig mål.

Fjerde punkt inneheld det tradisjonelle mål til akademiske studier om innføring i vitskapleg tenkemåte og arbeidssett. Problemformulering, hypotesedanning, empiri, analyse og vur­dering vert handsama både teoretisk og praktisk med sikte på realistiske løysingar innan samferdsel og transport.

34

Fagfordelingsplan.

Som det går fram av fagfordelingsplanen, varer kursa eitt eller to semester. Ved slutten av dei einskilde kurs eller grup­per av kurs vert det normalt halde eksamen. Eksamen vert lagt opp på ymse måtar, alt etter kva som passer best for faget.

I rubrikkane for dei einskilde semester syner tal utan pa­rentes gjennomsnittleg timetal ( forelesingar og øvingar). Tal

parentes syner vekttal.

Vekt- 1. årtal H V

Norsk samferdsel 4 Innføring

i rna tema tikk 2 Samfunns-

økonomi 4 Bedriftsøkonomi/

rekneskap 4 Grunnkurs i EDB 2 Studieteknikk o Statistikk I 2 Transportteknikk ·2 Transport-

økonomi 3 Material­

administrasjon 2 Finansiering/

budsjettering 2 Organisasjonsteori

og personal-forvaltning 4

4

4

4 3-4

1

4

4

4

4 4

2. årH V

4

4

4 4

Sum obl. fag 3 1

A-valfag 4 20(10) 20(10) 17(9)

4 4(2)

4 3-4B-valfag 2

Seminaroppgåve 6

Sum 43 20(10) 20(10) 21(11) 11-12(12)

,:-2 timar rekneøvingar pr. veke.

35

Valfrie kurs.

Kurs Rutebildrift Regional- og kommunaløkonomi Operasjonsanalyse Bytrafikk Trafikkmiljø og kollektivtransport Kystfart Materialadministrasjon Lineær algebra

Semester Vekttal H+V 4

H+V 4

H+V 4

V 2

V 2

V 2

V 2

V 2

Obligatoriske metodefag og økonomisk/administrative fag:

Transportfagstudiet har ei rad fag sams med det økonomisk/ administrative studiet og EDB-studiet. Dette er grunnlegg­ande fag som naturleg høyrer heime i eit transportfagstudium og som er basis for undervisninga i dei obligatoriske og valfrie transportfaga. Det er difor særs viktig at �tudentane er klåre over at desse faga er naudsynte i studieopplegget. Skal cin ha nytte av transportundervisninga, må ein ha herredøme over dei generelle faga. Særleg vil ein råde studentane til rekneskap og bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi. Dette er dei sentrale kurs i all økonomiundervisning ved skolen - også innanfor transport, og dersom studentane ikkje alt frå byrjinga tar desse faga alvorleg, vil det bli vanskeleg å tileigne seg andre fag seinare i studiet.

For detaljar om dei einskilde kurs som ikkje vert gjevne av transportlina, syrier ein til studieplanen for EDB-studiet og det økonomisk/administrative .studiet.

36

Etternemnde økonomisk/administrative fag og metodefag er obligatoriske ved transportfagstudiet:

1. semester Samfunnsøkonomi 4 t. sjå side 64

Bedriftsøkonomi/rekneskap 4 t. » 62

Innføring i matematikk 4 t. » 30

Grunnkurs i EDB 3-4 t, • 17

Studieteknikk 1 t. > 65

2. semester Statistikk I 4 t. » 31

Samfunnsøkonomi 4 t. » 64

Bedriftsøkonomi og rekneskap 4 t. > 62

3. semester Finansiering/budsjettering 4 t, » 66

Organisasjonsteori og personalforvaltning 4 t. > 66

4. semester Organisasjonsteoriog personalforvaltning 4 t. » 66

Forkurs.

I matematikk og rekneskap og bedriftsøkonomi skipar sko­len frivillige forkurs med sikte på at studentar med svake forkunnskapar i matematikk og rekneskap skal bli i stand til å ta del i den ordinære undervisninga i faga med utbytte. Det blir sterkt tilrådd at studentane tar del i denne undervisninga.

Grunnkurs i EDB.

Studentane ved transportlina tar berre deler av dette kurset - den generelle innføringa i EDB og innføring i systemarbeidog systemering. Innføring i programmering med hjelp avspråket BASIC er ikkje obligatorisk for studentane, men deisom vil ha kunnskapar i programmering, kan ta det. Kurseti si reduserte form gir 2 vekttal og undervisninga vil vere på3------:4 timar i veka.

Norsk samferdsel.

4 vekttal.

Kurset norsk samferdsel er det første transportkurset nye studentar møter på transportlina. Kurset tar difor sikte på 1 gi ei bei innføring som sidan vil vere bakgrunnen for ei meir detaljert handsaming av ulike problemstillingar innan sam­ferdselsektoren.

37

Målsettinga med kurset

Ut frå den overordna målsettinga om å vere innføring og grunnstein for transportstudiet er målsettinga utforma slik:

Norsk samferdsel tar sikte på å gi kunnskapar om samferdselen sin situasjon og struktur. utviklingsføresetnader i samferdselen. samferdselpolitiske problemstillingar.

lnnhaldet i kurset

Målsettinga for kurset søker ein nådd ved å handsame emnet ut frå tre særdrag - dei politisk institusjonelle tilhøve, for­hold knytte til etterspurnad, tilbod og transportstandard og forholdet at økonomisk tilpassing av infrastruktur og trans­portmateriell er komplisert.

Utgangspunktet for kurset er utviklinga i norsk samferd­selpolitikk, lovgjeving og bruk av verkemiddel.

Deretter analyserer ein jarnbane, luftfart, vegtransport og sjøtransport etter følgjande modell: Samferdselpolitiske føre­setnader, særdrag, teknikk, økonomi, drift og organisasjon og til slutt framtidsutsikter.

Kurset blir avslutta med seminar om aktuelle problemstill­ingar frå samferdselsektoren.

Undervisning

Forelesningar, individuelle øvingar, gruppeøvingar og semi nar med gjesteforelesarar vil bli nytta. Det vil bli lagt stor vekt på øvingane da dei seinare dannar grunnlag for seminara.

Kurslitteratur

0. Chr. Hiorth: Innenlandsk transport, Oslo, Universitetsfor­laget 1969.

St.prp. nr. 1 ( 1974-75) Samferdselsdepartementets budsjett. Andersen, B.: Kompendium i samferdselspolitikk. Molde, Møre

og Romsdal distriktshøgskole 1971. NOU 1974:44: «Målsettinger og virkemidler i samferdsels­

politikken.» NOU 1974:45: «Konkurranseflater i Norsk Samferdsel.» Artikkelsamling i Norsk Samferdsel, Molde, Møre og Romsdal

distriktshøgskole 197 5.

St.meld. nr. 107 1972-73: Om revidert Norsk Vegplan.

38

St.meld. nr. 89 1973-74: Tilleggsmelding til St.meld. nr. 107 1972-73.

St.meld. nr. 88 1973-74: Om gjennomføringen av stykk-godssamarbeide.

NRF «Rutebilnæringen i utvikling». Oslo, NRF, 1974. NOU 1973:50 Innenlandske i flyruter. St.meld. 69 (1973/73) Flyplasser i Oslo-området. St.meld. 28 ( 1973/74) Flyplasser i Oslo-området - sikring

av arealer på Hobøl og Gardermoen. St.meld. 46 (1973/74) Om tilbaketrekking av St.meld. nr. 28

( 1973/74). " "')�s: Kompendium i flytransport. Molde, Møre og Romsdal

:.tshøgskole 1972. �OU 1972:18: Langtidsplan for NSB fram til 1980.

St.meld. nr. 96 ( 1973 /7 4) Om Samferdselspolitikken og ho­vedretningslinjer for Norges Statsbaner.

Transportteknikk.

2 vekttal.

Målsetting for kurset.

å gi den studerande nok innsikt til sjølv å kunne iden­tifisere problem innan området transportteknikk. å gi ei innføring i metodar, hjelpemiddel og utstyr som kan nyttast for å utføre transport, handtering av gods, personar og tenester. å gi den studerane innsikt i dei praktiske problema som utføring av transport fører med seg. å vere ei underbygging for kurset i materialadministra­sjon.

lnnhaldet i kurset

Fabrildlplanlegging.

Emnet fabrikkplanlegging handlar om arealdisponering for industrianlegg med vekt på transportfunksjonen sine arealkrav og kapasitet. Fysisk utforming av lager, terminalar, oppstill­ingsplassar og faste anlegg blir handsama.

39

Gods/emballasje. Dei ulike typar gods, oppbevaring, handtering og forflytt­

ing blir handsama. Skadetolsemd, emballasje, einingslastar og herunder kostnader/utforming blir gjennomgått. Intern transport.

Utstyr for intern transport blir analysert med omsyn til teknikk, bruk og økonomi. Trangen for styring av lager og transport blir gjennomgått. Infomasjon/kommunikasjon og enkle modellar for lagerstyring blir diskutert.

Elutern transport. Ein tar for seg dei eksterne transportmidlar for gods. Tek­

niske eigenskapar, kostnader, takstar, prinsipp for oppbygging av regulativ og enkelte emne frå transportrett blir diskutert.

KursojJjJgåw i transporttelwildl. Ei større oppgåve henta frå ei bedrift dannar avslutning på

kurset. Føremålet med denne oppgåva er å forme ei syntese av dei ulike delemne og aktualisere teoretiske problemstill­ingar.

Undervisning

Opplegget i transportteknikk er forma ut i frå målet om å aktivisere studiearbeidet og motivere studentane. Arbeidsform­en vil veksle mellom forelesningar, Øvingar, studiebesøk og seminar. Øvingane er henta frå aktuelle problemstillingar for bedrifter i regionen. Dei tar sikte på å øve opp evna til å identifisere problema og søke etter løysingar.

Kurslitteratur

P. H. Virum: Kompendium i transportteknikk. Oslo TØI 1971.

K. Haganas: Fabrikkplanlegging. Oslo, Universitetsforlaget,1971.

NSB: Arealplanlegging og industrispor, 1972. B. Foss: Kompendium i flytransport. Molde, Møre og Roms­

dal dh., 1973.Artikkelsamling i transportteknikk. Molde, Møre og Romsdal

dh. Utk. 1976. B. Andersen: Kompendium i Lagermodeller. Molde, Møre og

Romsdal dh., 1972.

40

Transportøkonomi.

3 vekttal.

Målsettinga med kurset

gi ei grundig innføring i dei faktorar som avgjer etter­spurnad og tilbod innan samferdselsektoren med særleg vekt på å forklåre prisfastsetting på transporttenester og bruk av infrastruktur. med utgangspunkt i gjennomgåinga av dei einskilde transportmiddel i kurset Norsk samferdsel vil ein føre vidare analysen av dei faktorar som avgjer dei økono­miske resultat av faste anlegg og driftsmiddel med sær­leg vekt på oppstilling av kostnadsmodellar. gi ei innføring i bruk av kostnadsnytteanalyser ved val av investeringsprosjekt innan samferdselsektoren.

lnnhaldet i kurset

Etterspurnad og tilbod. Med utgangspunkt i problemstillingane som er reiste 1.

og 2. semester vil ein ta nærare for seg desse punkta: variasjon i etterspurnaden. dimensjonering av transportapparatet. prispolitikk. optimal tilpassing.

Emnet vil bli drøft såvidt generelt at både be'driftsøkono­miske og samfunnsøkonomiske synspunkt blir dekte. Ein tar for seg kva variasjonar i etterspurnad vil seie, og kva som må sjåast som rett dimensjonering av flyttbart utstyr og faste anlegg. Likeeins kjem ein inn på dei økonomiske sidene ved rett transportstandard, kostnader, konsesjonsplikt og sub­sidiar. Ein vil sjå på optimal dimensjonering av infrastruktur og den prispolitikk ein må følgje for å nå dette. Ein vil også sjå på kva konsekvensar dette vil kunne få for dei einskilde transportselskap, for trafikantane og samfunnet.

Drif tsølwnomi. Emnet omfattar dei faste anlegg og driftsøkonomien for

driftsmidla og søker å klårlegge dei faktorane som er avgjer­ande for det driftsøkonomiske resultat for dei ulike anlegg/ midlar. I emnet blir omtala vedlikehald, og ein søker å sjå kva

41

vedlikehaldet har å seie for den samla drifta. I emnet tar ein sikte på å gi studentane ei brei innføring i grunnlaget· for og teknikken bak oppstilling av kostnadsmodellar for dei ein­skilde transportmiddel.

Vttrdering ai, transportprosje/it. Ein tar til med ei rask gjennomgåing av dei mest vanlege

investeringskriteria som nåverdi og intei·nrentekriteriet. Der­etter syner· ein korleis desse kriteria kan nyttast i paksis, og ein prøver å syne ulilcskapen mellom 'dei• bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske analysene gjennom praktiske øvingar i oppstilling og kostnadsnytteanalyser innan samferdselsektoren.

Undervisning

Dei mest sentrale delane av ku�set vil bli dekt av foreles­ningar som blic kombinert· med utstrakt bruk av oppgåve­løysing der studentane anten arbeider i grupper eller åleine.

tcurslitteratur

Transportpolitiken och samhallsekonomin. Av P. Bohm m. fl. Sthm. Liber, 1974.

Stein Hansen (red.): Kostnadsstrukturen i norsk samferdsel - Artikkelsamling i transportøkonomi, del I og del Il.Molde, Møre og Romsdal dh., 1974.

Hans A. Adler:. Economic Appraisal of Transport Projects. Part I.. Bloomington, Indiana· Univ. Press 1971. Dessutan ein del utvald case-materiale om bruken av· kost­

nadsnytteanalyser;

Materialadministrasjon (MA).

2 vekttal.

Målsettinga med kurset

er å syne korleis ein effektivt kan styre matenalstraumen gjennom ei bedrift. Målsettinga å redusere dei totale material­straumskostnader søker ein nådd ved hjelp av integrert styring av straumar og lager av råvarer, halvfabrikat/komponentar og ferdigvarer. Det blir lagt stor vekt på at studentane skal kunne gjere heilskapsvurderingar-av desse-og foreslå endringar i materialstraumar og lager.

42

lnnhaldet i kurset

In11-føri11g.

Kurset blir innleidd med ein definisjon og avgrensing av kva ein vil forstå med materialadministrasjon og MA-funk­sjonen i ei bedrift. Sentrale omgrep som MA-system, total­kostnadsprinsippet og leve_ringsservicenivå blir klårlagde. MA og andre bedrif tsfunksjonar.

Ein går gjennom korleis MA-systemets utforming blir på­verka av og på_verkar andre sentrale bedriftsfunksjonar. MA-syste111ets ilostnader. -

_ Ein syner kva for faktorar _ som påverkar MA-systemets kostnader - og korleis d1:sse varierar med endringar i produk­sjonen; lagerpolitikk og ti-ansport. _Registrering og analyse av kostnadene blir gj�nnomgått i samband med ei obligatorisk kurso_ppgåve. Styring av MA-s·ystemet mot ønskt mål og kontroll med at målet for systemet ·blir oppfylt, gjennomgår ein samstundes med at ein syner _korleis informasjons-/kommunikasjonssystemet kan utformast slik at det skaffar fram turvande data for styringsprosessen. Model­lar og teknikkar for planlegging og styring på områda lager� hald, lagerlokalisering og distribusjon blir gjennomgått. MA-systemets organisasjon.

Ein syner korleis ein MA-funksjon kan innpassast alter-native organisasjonsstrukturar.

Undervisning

Undervisninga er basert .på forelesningar og ei k'ursoppgåve. Under kurset vil student;ne ta del i ei undersøking av ei rad bedrifter i regionen - der hovudvekta med· undersøkings­arbeidet blir lagt på registrering og analyse av MA-kostnad­epe,. R�sultatet av dette· arbeidet blir samanfatta og presentert på eit heildagsseminar der representantar frå bedriftene tar del.

Kurslitteratur

Hans Sarv: Logistik. Sthm., Sveriges Mek:mførbund 1973. Bjørn Andersen: Kompendium i lagermodeller.- Molde, Møre

og Romsdal dh., 1972.

43

Bjørn Andersen: Kompendium i distribusjonsplanlegging. Mol­de, Møre og Romsdal dh., 1972. Harald Berglie: Notat om lagerlokaliseringsmodeller. Molde,

Møre og Romsdal dh., 1974.

Valfrie fag

Under studiet må transportfagstudentane velje minst to valfrie fag innan eit av dei tre hovudområda

drift av transport, rna terialadministrasjon og transportteknikk, samfunnsplanlegging og transport.

Dei valfrie faga er lagde opp slik at studentane vel eit så­kalla A-valfag som går over to semester og eit B-valfag som går over eitt semester. A-valfaga startar i haustsemestret og held fram i vårsemestret det andre året. I A-valfaga er det 4 timar undervisning i kvart av semestra, medan det i 'B-val­faga blir gjeve 3-4 timar undervisning.

Skolen arbeider med ei omlegging av valfagtilbodet for tida med sikte på å korne fram til meir einskaplege valfagopplegg etter den tredeling som er nemnd ovanfor.

I dag kan ein velje mellom følgjande valfagtilbod:

A-valfag:

Rutebildrift.Regional- og kommunaløkonomi. Operasjonsanalyse.

B-valfag:Bytrafikk. Trafikkmiljø og kollektivtransport. Kystfart. Materialadministrasjon. Lineær algebra. .-

Skolen rår til følgjande kurskombinasjonar inn.in den ovan­nemnde tredeling:

44

Drift av transport: Rutebildrift, Bytrafikk, og Kystfart, eller Trafikkmiljø og kollektivtransport.

Materialadministrasjon og transportteknikk: Operasjonsanalyse og Materialadministrasjon.

Alternativt kan ein velje Rutebildrift som A-valfag om cin ikkje ønskjer å satse på eit så metoderetta valfag som operasjonsanalyse.

Samfunnsplanlegging og transport: Regional- og kommunaløkonomi og Bytrafikk eller Trafikkmiljø og kolle�tivtransport.

Skolen arbeider for å gjere valfagtilbodet breiare og har un­der planlegging kurs innanfor alle dei hovudområde som er nemnde, slik at ein må ta atterhald med omsyn til valfag­oppbygginga og innhaldet i dei einskilde kursa.

I tilknyting til dei valfrie fag skal kvar student åleine eller saman med andre studentar utarbeide ei seminaroppgåve. Se­minaroppgåvene gir studentane høve til å arbeide sjølvstendig med eit problem og blir sett på som ein viktig del av studiet. Det blir gitt eigen ),.arakter for seminaroppgåvene. Studentane har høve til å velje seminaroppgåver innanfor alle tre hovud­felta drift, materialadministrasjon og samfunnsplanlegging, men det er Ønskjeleg at valet i størst mogeleg utstrekning harmonerer med dei valfag studentane tar.

Utanom dei valfrie tilbod som er nemnde ovanfor, god­kjenner dessutan skolen etter særskild søknad kurs frå andre studieretningar som valfrie fag ved transportfagstudiet der­som det passar inn i det studieopplegget den einskilde studen­ten har lagt opp.

Rutebildrift.

4 vekttal.

Målsettinga med kurset

Gi ei brei innføring i strukturen i rutebilnæringa, her­under den historiske utviklinga, selskaps- og eigarstruk­tur, arbeidsfelt og dei lovreglar og det forvaltningsap­parat næringa arbeider under.

45

Gi ein analyse. F næringas �,imfunnsmessige betydning og lønsemd ··og --med' •·i:itgangspu�_kt i kostnadsteorien prøve å forklåre kva forjaktor!l_r som avgjer næringa

. sin .kostnads- og i�ntekt�str'uk.tur-.. Gjere rei.de for ·dei særlege _ problem soµi �raqsportt_eneste- i område _med svakt trafikkgrunnlag skaper, herunder,. ein_ an.dyse av transportstandardproblema og bruken av subsidiar soiii eit verkemiddel og gi eit overiyn ;over aktuelle subsidie-ringsformer. · · · · Øve opp studentane i å 1Øy$e problem i samband med sentrale bedriftsøkonomiske· funksjonar i rutebilbedrif-

. ter, som i rekneskaps_-, budsjetterings- og kontrollfunk­sjonen, investering og finansiering og. marknadsføring. Gi studen.tane opplæring i å analysere dei viktigaste pro­blem på. trafikksida . i .• rutebilbedriftene som ruteplan­legging, skiftplan.legging, vogn- og mannskapsdisponer­ing, herunder dei lover og ,ivtalar· som gjeld på dette feltet. Vidare siktar ein mot å gi studentane· kjennskap til oppbygging av takst.system og regulativ og dei tek.: niske hjelperåder ein riyttar �eg av her. · ·

.· Gi studentane eit oversyn over ·dei· viktigaste ,tekniske problemstillingar næringa ·arbeider med, herunder val av vogntyper, anlegg og' drift --�V' ve�kstadanlegg, vedlike-

. haldsopplegg og anlegg og dritt av ulike typar terniinalar. Med bakgrunn' i økonomiske, t'ratikkmessige og tekniske føresetnader å skissere alternative rilodellar for· den in­terne organisering-.av- ulike· typer av- transportbedrifter, Vidare analysere· tenkelege organisasjonsmodellar : fot

trafikkavviklinga i eit·-.område som ein by; ein større region eller eit fylke, med særleg vekt --·på diskusjon av styringsfunksjonane av transportapparatet i det området det gjeld.

lnnhalde� i kurset. .. '; 'i'·.\.-

Strulltm og ytre arbeidsføresetnader.

:"• I.dette emnet gir ein eit 6versy� 'ov�r næring�' i hjft;;i;ke utvikling, eigartilhøve, selskapsstruktur og· kapitalopP;bygging. Vidare drøfter ein d�i viktigaste ,arbe�dsfelf: �ær_i_ngå apbeider

46

med både på person- og godssida. Ytre arbeidsvilkår som ·lov­gjeving og reglar som regulerer næringa blir drøfte og til slutt det forvaltningsapparat næringa arbeider under.

Ølwnomi.:_- . . ·

_Her hapdsamar ein næringa sitt samfunnsmessige vcrde og i�·ær - næringa :si samfunnsøkonomiske lørisemd. Ein hanc:ls"amar �æringa· sin kostnads- og in•ntketsstruktur og prøver å for­lllåre kva: for faktorar som f�stlegg denne. Vidare. tar e1n opp· problema i samband med transporta_vvikling i område med. sv·akt trafikkgrunnlag og særleg· ·tilhøva omkring defi­nering av ein rimeleg transportstandard og dei -økonomiske konsekvensar dette får, unper dette subsidiepolitikken og ei rett utfor�ing av subsidiesystema. .

. Ein vesentleg del av økonomiemna har tilknyting til dei in­terne økoriomfake funksjonår i bedriftene. Særleg vekt legg ein på å klårlegge dei sentrale bedrftsøkonomiske funksjonane, planlegging, styring og kontroll, og ein vil her handsame emne som lang�idsplanlegging,. rekrteskapssystem ·med spesidl vekt på driftsrekneskapen og budsjetteringssystem. Vidare tar ein opp emne frå investering og finansiering og · marknads­føring.

Traf iH og te/i.nikk. H�r vil emne som ruteplanlegging; skiftplanlegging, vogn­

disponering og dei lover og ·avtalar som regulerer desse for­holda bli tekne opp. Vidare -vil ein handsame takstsystem og regulativ med vekt på fornuftig oppbygging av desse og det tekniske utstyr og dei administrative rutiner som trengst i tilknyting til systema.

Ein gir og eit oversyn over dei viktigaste tekniske føreset­h:lder næririga arbeider . med, herunder dei vog·ntypar som fins, og · prøver å sy"ne kva ein kan velje avhengig av drifts­struktur, vegtilhøve m. v. Vedlikehaldsrutiner og -verkstad­opplegg tar ein. og: opp, og til slutt gir ein eit. oversyn over anlegg og drift av .. u_like .. typar terminalar.

O.rga1Jis.asjo11 og _ad1ni11istrasjon .. · -Dette emnet fell naturleg i .to deler - den interne organi­sering av transportbedrifter som reine rutebilselskap og kom-

47

binerte selskap av ulik type. Med utgangspunkt i dei økono­miske, trafikkmessige og tekniske føresetnader vil ein ved hjelp av praktiske døme syne ulike organisasjonsløysingar.

Den andre delen av kurset handlar om organisering og sty­ring i relasjon til omverda. Med eksempel frå bymråde, større

regionar og heile fylke drøftar ein alternative styringsstruk­turar for rutegåande transportmiddel, med særleg vekt på å få fram føremuner og ulemper ved ulike former for styrings­modellar. Det blir lagt stor vekt på ein diskusjon av den rolla det offentlege skal ha i styring og drift av transportverksemda.

Undervisning

Undervisninga er basert på forelesningsseriar og seminar­øvingar der studentane arbeider med praktiske problemstill­ingar. Det vil i kurset i stor grad bli nytta cases frå det prak­tiske liv.

Kurslitteratur

H. J. Eide: Strukturelle forhold i rutebilnæringen. Oslo, NRF 1971.

NRF: Rutebilnæringen i utvikling. Oslo 1974.

Bjørn Andersen: Kompendium i Samferdselspolitikk. Molde, Møre og Romsdal distriktshøgskole 1971. Kap. 4 og 7 samt vedlegg 2, 3, 4, 5, 6 og 7.

Tore Sager: Kostnader og lønnsomhet i transport. Oslo, TØI, 1973. Del 1. s. 1-23 og 66-104. Del 2. s. 47-136.

Stein Blindheim: Subsidier i norsk samferdsel. Oslo, TØI 1968. Utv. deler.

N. Lee & I. Steedmann: Economics of Scale in Bus Transport:I. Some British Municipal results. Journal of TransportEconomics and Policy. Jan. 1970.

R. K. Saggar: Economics of Scale in Bus Transport. An Indian case Study: Bulletin of the Oxford Institute of Economics and Statistics. Nov. 1968.

R. K. Koshal: Economics of Scale in Bus Transport Il. Some Indian Experience. Journal of Transport Economics and Policy. Jan. 1970.

R. K. Koshal: Economics of Bus Scale in Transport. Some Uni­ted States Experience, Journal of Transport Economics and Policy. April 1972.

48

Stein Blindheim: Rutebildrift og subsidier. Samferdsel nr. 2 1969.

T. Breklce et al: Kollektivtrafikken i tynt befolkede områder.TØI, 1972.

Bjørn Andersen: Transportstandard, rutestandard og invester­inger, et forsøk på en konkretisering. Molde, Møre og Roms­dal distriktshøgskole 197 4.

Trygve Brekke: Kollektivtrafikk i grisgrendte strøk. Plan­forslag. Oslo, TØI 1974.

Trygve Brekke: Samordnet kollektivtrafikk i grisgrendte strøk. Oslo, TØI 1974.

T. Brynielsson og H. Å. Pettersson: Skolskjutsplanering. Gø­teb., Chalmers Tekniska Høgskole. 1974.

Hans J. Eide: Rutebliøkonomi, NRF 1968. Norges Rutebileierforbund: NRF's Standard Kontoplan

for rutebilbedrifter, NRF 1970. Norges Rutebileierforbund: Veiledning i bruken av NRF's

Standardkontoplan for rutebilbedrifter 1970. Norges Rutebileierforbund: Referat fra regnskapskonferanse

for bedriftsledere, NRF 1972. Norges Rutebileierforbund: Normtallsundersøkelsen av 1967,

NRF 1968. K. W. Sirkka: Forelesningsnotater i rutebiløkonomi. Molde,

Møre og Romsdal distriktshøgskole 1973-74. Ivar Frank: Kompendium i trafikktjeneste, NRF 1971. Ivar Frank: Buss som alternativ til jernbane på strekningen

Spikkestad-Asker, NRF 1971. Ivar Frank: Notat om vogndisponering, skiftplaner og fri­

dagsplaner, NRF 1971. I var Frank: Dagens og framtidens busstrafikk og rutesystem

for Nesodden kommune, NRF 1971. A. M. Hennum: Notat om anlegg og drift av buss- og gods­

terminaler, NRF 1971.Rutebiltidende: Spesialtillegg om stykkgodssamarbeidet, Rute­

biltidende nr. 4, 1972. Rutebiltidende: Terminaler, Rutebiltidende nr. 8, 1972. NRF: Analyse av rutebiltrafikken i Sandnesområdet med for­

slag til fremtidig rutesystem og selskapsstruktur. NRF 1973. Institutt for Samferdselsteknikk: Kollektivsystemet i Trond­

heim. Trondheim, NTH 1974.

49

R. Gutknecht: Alternative approaches to public transportfares with their traffic and revenue implications. Brussels,International Union of Public Transport, 1973.

Norges Rutebileierforbund: En orientering om forebyggende vedlikehold, NRF.

Samferdselsdepartementet: Forskrifter for rute- og turvogner 1964.

A. M. Hennum: Verksteder og serviceanlegg, NRF 1971.J. Ø. Magistad: Rutebilbedriftenes organisatoriske oppbygging,

NRF 1971.H. J. Eide: Notat om strukturproblemer i rutebilnæringen,

NRF 1971.

H. J. Eide: Saksbehandling for sammenslutningsplaner, NRF 1971.

A. M. Hennum: Notat om rekruttering og opplæring i rute­bilnæringen, NRF 1971.

Norges Rutebileierforbund: Sammenslutning av rutebilsel­skaper. Noen skatteregler. Rutebiltidende nr. 9, 1972.

Fylkesutvalget i Møre og Romsdal: Innstilling om Rutebil­

strukturen i Møre og Romsdal, Molde, 1973. Bjørn Andersen: Styringsstrukturen for rutebildriften i Sør-

Trøndelag. Molde, Møre og Romsdal distriktshøgskole 1973. Bjørn Andersen: Formål og virkemidler i samordning av kol­

lektivtrafikken i byområder. Molde, Møre og Romsdal dh., 1971.

Bjørn Andersen: Case i administrasjon og organisasjon. Molde, Møre og Romsdal dh., 1974.

Bytrafikk.

2 vekttal.

Målsetting for kurset.

50

gi ei innføring i årsakene til den aukande urbaniseringa og dei problem dette har skapt for trafikkavvikling i byane.

søke å forklåre korleis ein kan gjennomføre ein optimal balanse mellom bruk av kollektiv og individuell trans­port og kva for verkemiddel ein har til rådvelde for å nå ein slik optimal balanse.

å g1 em analyse av dei viktigaste problemstillingane ein står andsynes ved bruk av individuell transport i by­område som trafikkopphopingar, parkeringsproblem, arealutnytting og miljøverdiar. på same måten analysere kollektivtrafikken si stilling ved å undersøke struktur, kostnader og inntekter og analysere dei verkemiddel som står til rådvelde for å gjere kollektivtrafikken meir tiltrekkande i framtida.

lnnhaldet i kurset

Kurset tar opp desse emna: - Urbanisering og transportproblem i samfunnsmessig

perspektiv.Kva forstår ein med ei optimal fordeling av trafikkenpå dei ulike transportmiddel.Om bruken av transportpolitiske verkemiddel for å nåfram til ei optimal nærtrafikkavvikling og den effektdei einskilde verkemiddel har.Trafikantane sine Ønske og behov i nærtrafikken.Trafikkprognoser og deira rolle i byplanlegging.Struktur og særtrekk ved dei kollektive transpoi,-tmidla.Verkemiddel for å betre konkurransetilhøva for dei kol­lektive transportmidla.Økonomien for dei kollektive transportmidla.Ny teknologi.

Undervisning

Undervisninga er dels basert på forelesningar og dels basert på studentane sin eigen aktivitet gjennom løysing av gruppe­oppgåver og drøfting av casemateriale som er spesielt tilpassa kurset.

Kurslitteratur

Å. E. Andersson: «Transportpolitikk før storstadsregioner på lang og kort sikt.» Fra SOU 1970-15 «Storstadsproblema­tikken».

R. L. Gustavsen, H. N. Curd, T. F. Golob: «User preferencesfor a demand responsive transportation system: a case studyreport.» General Motors Research Publication 1047, 1971.

M. A. Kemp: «Some evidence of transit demand elesticities»Transportation no. 2.1973.

51

Otto Chr. Hiorth og T. Bang Torgersen: Sentrumsparkering i Oslo. Oslo, TØI 1970.

Knut Østmoe og Chr. Joys: «Avgifter til regulering av bil­bruk ved stor trafikk.» Oslo, TØI 1973.

G. Tegner: «5 0 kroners reformer - misslyckad succe ellerlyckat fiasko.» Sosialøkonomen nr. 6, 1973.

G. Kraft, T. A. Domencich: «Efficiency of free transit inmeeting policy objectives» og «Some administrative andfinancial considerations». Fra boken «Free transit». Lexing­ton, Heath Lexington Books, 1970.

S. Algers: «Prognosmodell før bilinnehav.» LAKU-informa­sjon - 4, Stockholm, november 1973.

Asbjørn Dag Hansen og Christian F. Harreshou: Bussens muligheter og kostnader i nærtrafikken. Oslo, TØI 1972.

Bjørn Andersen: Formål og virkemidler i samordning av kol­lektivtrafikken i byområder. Molde, Møre og Romsdal dh., 1971.

TØI: Minibusser i Oslo. Sluttrapport· for fase 1. 1973. TØI: Minibusser i Oslo. Sluttrapport for fase 2. 1974.

Kystfari.

2 vekttal.

Målsettinga med kurset

52

Målsettinga for kurset er femdelt: gi eit oversyn over struktur og utvikling i kystfarten gjennom analyse av historisk utvikling, reidarlagstruk­tur, eigartilhøve, transportstruktur, terminalfunksjonar og lovgjeving. gi eit oversyn over dei skipstypar som blir nytta i kyst­farten, dei handteringsmetodar og det handteringsutstyr som blir nytta og ei nærare handsaming av terminalane si utforming og verkemåte. studere økonomien i kystfarten gjennom analyse av inn­tektsstruktur og kostnadsstruktur. forklåre dei organisatoriske tilhøva i kystfarten som takstsystem, dokumentasjon, ruteopplegg og den offent­lege og private sjøfartsadministrasjonen som ein nærare analyse av fraktefartynæringa. ta opp nokre aktuelle problemstillingar til drøfting.

lnnhaldet i kurset.

Generell del:

Her handsamar ein den historiske utviklinga i kystfart,m fram til i dag, den reiarlagstrukturen og dei eigartilhøve ein har. Vidare tar ein for seg transportstrukturen og gir eit over­syn over terminalfunksjonen, trafikkleiinga og dei lovreguler­ingar som er.

Telwisk del:

Ein gir eit oversyn over nokre skipstekniske omgrep, hand­samar vidare dei ulike skipstypar og dei handteringsmetodar og det handteringsutstyr som blir nytta. Vidare tar ein opp teknisk utforming av terminalane og deira funksjon.

Økonomisk del:

Her handsamar ein reiarlagsrekneskap i rutefart, inntekts­struktur og kostnadsstruktur. Vidare tar ein opp investerings­problematikk som byggeprisar for ulike skipstypar, dei finan­sieringskjelder som finst og kapitalkostnader og avskrivings­problem. Til slutt handsamar ein kostnadsstrukturen i rute­og lausfart samanlikna med kostnadene for andre transport­middel.

Organisatorisk del:

Takstsystema i kystfarten, lokalfarten og for ferjetransport blir handsama og vidare blir ruteopplegga gjennomgått med ekspertar frå ferjetransport og kystgodsrutene. Ein tar opp dokumentasjon som personbillettar og klippekort og fraktbrev, kartering og kontrollrutiner. Emner i tilknyting til den of­fentlege og private sjøfartsadministrasjonen blir drøfte, og til slutt går ein nærare inn på dei organisatoriske tilhøva i frakte­fartynæringa.

Aktuelle prblemstillingar:

Dei emna som blir tekne opp her, vil variere frå år til år, men som døme kan nemnast

kystfarten si stode i norsk samferdsel. trafikkantane sine tidskostnader. avveging mellom ferje og fast brusamband. innsetting av snØggbåtar. bruk av containarar i kystfarten,

53

Undervisning

Undervisninga er lagt opp dels som forelesningar og dels som seminarverksemd der studentane tar aktivt del gjennom løysing av gruppeoppgåver og gjennom diskusjon av aktuell litteratur.

l(urslitleratur

Bjørn Foss: Rutefartens økonomi. Oslo, TØI 1967. United Nations: Coastal Shipping, feeder and ferry services,

UN 1970. Bjørn Foss - Viggo Johannessen: Fraktefartøynæringen. Oslo,

TØI, 1964. Bjørn Andersen og Stein Blindheim: Hurtigbåter i Møre og

Romsdal. Molde, Møre og Romsdal dh., 1974. Bjørn Foss: Hurtigrute og/eller fly langs norskekysten, Sam­

ferdsel nr. 5, 1969. T. Ruud: Trafikantenes tidskostnader ved ferjesamband. Oslo,

TØI 1971.K. Østmoe: Nytte-kostnadsberegning av to bruprosjekter

Finnmark. Oslo, TØI 1972.Bjørn Foss: Hurtigbåter, teknikk og økonomi. NSA 1974. Samferdselsdepartementet: Hurtigruten Bergen - Kirkenes.

Oslo 1974. NOU 197 4: 5 0: Standardisering av ferjer. Samferdselsdeparte­

mentet 1974. T. Sager: Kostnader og lønnsomhet i transport. Oslo, TØI,

1973. Del I s. 1-5 5 og del II s. 1-31.NOS: Godstransport på kysten 1969. Rutefart. Statistisk

Sentralbyrå 1972. NOS: Godstransport på kysten 1970. Leie og egentransport.

Statistisk Sentralbyrå 1972. E. Ørbeck: Transporter i Norge. Oslo, TØI 1974.

Materialadministrasjon.

2 vekttal.

Målsetting fo1· kurset

er å gi ei vidare fordjuping av dei problemstillingar som blir presenterte i det obligatoriske MA-kurset i 3. semester. Ein

54

arbeider spesielt med dei praktiske problem som oppstår ved val av målsetting for MA-systemet og korleis ein kan styre MA-systemet i den lei ein Ønskjer.

lnnhaldet i kurset

Val av og kontroll med servicenivå. Ein drøfter kva for kriterie som ligg til grunn for val av

servicenivå. Dernest handsamar ein korleis ulike prestasjons­kriterie kan formulerast for at bedrifta skal kunne kontrollere ;it ein når det Ønskte servicenivå.

l-nformasjo11,/ kommu11ilwsjo11.Føresetnaden for effektiv styring av MA-systemet er at re­

levant informasjon ligg føre hjå den som skal gjere disposisjo­nar i systemet. Ein syner - dels ut frå praktiske eksempel -korleis informasjon blir skaffa fram og formidla.

Praktisk oppgåve. Som ein lekk i undervisninga i dei to punkta framanfor

skal studentane ta del i ei mindre undersøking av servicenivået i nokre regionale bedrifter.

Val av transportsystem. Ein syner korleis integrerte transportløysingar kan passe

inn i eit rasjonelt MA-system. Særleg tar ein for seg contai­nertransport.

Met od ar/ tekniklwr. Ein fører vidare modellar og teknikkar som vart presenterte

i det obligatoriske kurset. I større grad legg ein vekt på føre­setnader og bruksmåtar. Det blir presentert metodar innan felta lineær og dynamisk programmering, simulering og prog­noseutforming.

Avslutning. Kurset sluttar med em diskusjon av korleis faktorar som

ikkje eksplisitt er drøfte i kurset, kan verke inn på eit MA­system.

Seminaroppgå·ve. Det blir høve til for dei studentar som Ønskjer det, å skrive

seminaroppgåve med emneval frå MA-kurset. Litteratur blir fastlagd semare.

55

Trafikkmiljo og kollektivtransport. 2 vekttal. Dette kurset tar sikte på å handsame nærtrafikkplanlegging

i praksis og er eit valfagtilbod til dei som ønskjer å studere spørsmål omkring trafikkmiljø, kollektivtransport og areal­disponering.

Målsetting for kurset.

Føremålet med kurset er å gi studentane kunnskapar om praktisk trafikkplanlegging og om miljø­problema trafikken skaper. innføring i dei metodar som vert nytta for trafikkplan­legging. kunnskapar om bussprioritering og trening i utforming og analyse av prioriteringsplaner. innsikt i probl�ma omkring berekning og vurdering av miljøfaktorar. innsikt i arealplanlegging, trafikksanering og kva ein kan oppnå med og kva som set grenser for kollektiv­transporten.

lnnhaldet i kurset

Målsettinga for kurset søker ein nådd ved å handsame emnet i fem problemområde. Første problemområde tar for seg plan­legging og praksis. Aktuelle problemstillingar, innhald i plan­dokument og gjennomfØring i praksis blir utgreidd for dei ulike transportformer bil, bane, sykkel og gangtrafikk.

Det andre problemområdet tar opp trafikk og miljø med hovudpunkt trafikktryggleik, støy, forureining, estetikk og tilgjenge. Metodar for berekning av trafikk og parkering blir gjennomgått.

Trafikkplanleggingsmetodikk er tredje problemområde. Teo­retiske metodar for be1·ekning av trafikk og parkering blir gjennomgått. Planleggingsmetodikk for tiltak med sikte på å prioritere busstrafikk blir handsama, og ein gir trening i ut­forming og analyse av prioriteringsplaner.

Fysisk planlegging og kollektivtransport er fjerde problem­område. Ein tar for seg kollektivtransport sett i høve til ulike plannivå. Arealdisponering med omsyn til bussopplegg blir gjennomgått, og ein drøfter kva ein kan oppnå ved trafikk­sanering og kva grenser det er for slike tiltak.

56

Til slutt drøfter ein vurdering av fysiske planer ved hjelp av formelle og uformelle metodar. Ein går gjennom bruk av funksjonsindeksar og nytte/kostnadsanalyser og tar opp vik­tige detaljvurderingar av planer.

Undervisning

Kvart problemområde blir handsama i seminarform med forelesningar og Øvingar som støtte. Øvingane blir knytte til aktuelle praktiske planleggingsspørsmål eller problem med praktisk gjennomføring. Gjesteforelesarar og planleggings­institusjonar vil difor bli nytta for å utdjupe og gjere verke­lege desse spørsmåla.

Kurslitteratur

Transport and Road Research Laboratory. Department of the environment. Bus demonstration projects 1-5 TRRL 1972.

Buchanan C.: Traffic in Towns. Lond., HMSO, 1973. Nistov, S.: Til fots. Oslo, NIBR, 1973. Statens planverk, Sthm.: Samfunnsplanlegging og vegtrafikk-

støy. Oslo, NIBR, 1972. Kommunal- og arbeidsdept.: «Miljøvern.» 1970. Lee, C.: Models in Planning. Oxford, Pergamon, 1973. D. Pearce: «A Case Study - Southampton.» 1973. Urban

studies nr. 10.Dessutan vil offentlege plandokument og statistikk bli nytta.

Regional- og kommunaløkonomi.

4 vekttal. Kurset er omtalt på side 75 og 82 i studiehandboka.

Operasjonsanalyse. 4 vekttal. Kurset er omtalt på side 73 og 81 i studiehandboka.

Lineær algebra.

2 vekttal. Kurset er omtalt på side 27 i studiehandboka.

57

Det økonomisk/administrative studiet

Føremål:

Det økonomisk/administrative studiet skal normalt kunne gjennomførast på 2 år. Studiet er bygd opp av felles obliga­toriske innføringsfag og av valfrie fordjupings- og spesialiser­ingsfag.

Med utgangspunkt i denne valfridommen kan ein bygge opp undervisningsopplegg innanfor dei økonomisk/administrative faga med desse ulike siktemåla:

I. Å gi yrkesutdanning som kan reknast for å vere eit alter­nativ til dei meir langvarige studia ved universitet og høg­skolar.

2. A gi utdanning som kvalifiserer for vidare studium veduniversitet og høgskolar.

3. Å gi undervisning i økonomisk/administrative fag for stu­dentar som Ønskjer å studere slike emne i tilknyting tilandre studium ved distriktshøgskolane ( transportfagstu­dium, EDB-studium o. 1.).

4. Å gi undervisning til personar som ønskjer å ta delar avdet økonomisk/administrative studiet som etterutdanning.Det kan vere personar som er interesserte i eitt eller fleireav dei faga som ligg innanfor den ordinære studierammatil distriktshøgskolen eller det kan dreie seg om ajourføringog vidareutdanning av ferdige kandidatar frå distriktshøg­skolane.

58

Studieopplegg:

Godt og vel halvdelen av studiet omfattar obligatoriske fag og knapt andre halvdelen valfrie fag. Dei obligatoriske faga omfattar metodefag som matematikk, statistikk og EDB for­utan innføring i bedrifts- og samfunnsøkonomi, organisasjons­teori og personalforvaltning.

Dei obligatoriske faga er for det meste generelle og vert gjevne med sikte på å gå eit breit grunnlag for studiet av valfrie fag.

Ved valfrie fagtilbod får studentane innan visse rammer høve til å kombinere fag på ulike måtar og ut ifrå forskjellige føremål. Eit viktig føremål med dei valfrie faga er å gi høve til fagleg fordjuping og spesialisering med sikte på å kunne løyse bestemte oppgåver i arbeidslivet. Forutan dette tek ein gjennom valfrie fagopplegg sikte på å skape smidige over­gangar til studium ved universitet og høgskolar slik at dist­riktshøgskolestudiet kan verte ein naturleg del av eit universi­tetsstudium.

Før studiet kan reknast som fullført, må studentane ut­arbeide ei skriftleg seminaroppgåve. Seminaroppgåva kan ut­førast av ein einskild student eller av ei gruppe. Dei emne som vert behandla, vil kunne variere mykje, alt etter kva interes­ser studentane har og kva for fag dei har vore mest opptekne av i studiet. Seminaroppgåva vert rekna som ein viktig del av studiet og har mykje å seie for den faglege fordjupinga som er nemnt ovafor.

Forkunnskapar:

Til det økonomisk/administrative studiet vert det teke opp studentar med ulik utdanningsbakgrunn. For å hjelpe studen­tar som har svake forkunnskapar i matematikk og bokføring, blir det sett i gang forkurs i desse faga omlag 2 veker før semesteret tek til.

Studentar som ikkje har kjennskap til elementær bokføring, bør sjølve syte for å setje seg inn i dette før dei byrjar å studere ved distriktshøgskolen. Høveleg litteratur er oppgjeven under forkurs i bokføring.

Av erfaring syner det seg at mange studentar har problem med matematikken i første semesteret. Studentar med dårlege forkunnskapar bør derfor byrje å arbeide med dette faget i

59

god tid før sjølve studiet tek til. Forkurset i matematikk er eit tilbod om organisert undervisning to veker før semesteret startar.

Studentar som ikkje har realartium, vil ein rå til å gjen­nomgå forkurs i matematikk.

Når det gjeld litteratur, vil ein tilrå realgymnaspensumet i algebra og funksjonslære, og dessutan Knut Sydsæter: Mate­matisk analyse (dei første kapitla), Universitetsforlaget, 3. ut­gåve, Oslo 1973.

Distriktshøgskolen må be den einskilde student sjølv finne ut om forkunnskapane hans på dei aktuelle områda er gode nok, og dersom ikkje, sjølv freiste å rette på dette.

Forkurs. Forkursa tek til ca. 2 veker før sjølve distriktshøgskolestu­

diet byrjar. Studentane avgjer sjølve om dei vil delta i for­kursa. Dei som vil følgje opp kursa må melde frå om dette snarast råd etter at dei er tekne opp som studentar ved skolen.

Forkurs i bokføring: Kurset tar til den 18. august 1975. Kurset omfattar ei inn­

føring i elementære bokføringsprinsipp. Litteratur:

Eilert Bø: Regnskapslære. Bedriftsøkonomens Forlag A/S, Oslo, 1972.

Forkurs i matematikk.

Kurset tek til den 18. august 1975. Kurset omhandlar delar av desse emna: Likningar av 1. og 2. grad, funksjonar, grafisk framstilling,

lineære funksjonar, polynom, rasjonale funksjonar, eksponen­tial- og logaritmefunksjon, derivasjon, kurvedrøfting for funksjonar i ein variabel.

Litteratur:

Gymnaset sine bøker i algebra og funksjonslære. Knut Sydsæter: Matematisk analyse I, 3. utgave, Oslo, Uni­

versitetsforlaget, 197 3.

Dei einski!de kursa i det økonomisk/administrative studiet:

Som det går fram av fagfordelingsplanen, varer kursa eitt eller to semester. Ved slutten av det einskilde kurs eller grup­per av kurs vert det normalt halde eksamen. Eksamen vert

60

lagd opp på ymse måtar, alt etter kva som passar best for faget.

Ein skal her gi eit oversyn over dei einskilde kursa. Alle kursa er under kontinuerleg vurdering og utprøving. Dette fører til at både fagleg innhald og pensum kan bli endra. Stu­dentane må difor til ei kvar tid syte for å halde seg ajour med dei endringane som vert gjorde i undervisningsplanar, pen­sum o.l.

Timar kvar veke Timar kvar veke Vekt- 1. år 2. år

tal H V H V A. Obl. fag:Bedriftsøkonomi og

rekneskap 4 4 4 Samfunnsøkonomi 4 4 4 Innføring

i matematikk 2 4+2•:• Grunnkurs i EDB 4 6

Studieteknikk•:••:• Statistikk I 2 4 Finansiering/

budsjettering 2 4 Organisasjonsteori og

personalforvaltn. 4 4 4 Sum obl. fag 22 1s+2•:• 12 8 4 B. Valfrie fag:2 valfrie fag

1 2. semester 4 8

3 valfrie fag i 3. semester 6 12

Hovudvalfag i 4. semester m/seminaroppgåve 8 6

Sum obl. og valfag @ 1s +2•:• 20 20 10

•:• 2 timar rekneøvingar pr. veke. ,:.,:. Frivillig kurs med 2 timar kvar dag i ei veke.

61

Valfrie kurs

Kurs Semester Vekttal

EDB-fag V+H+V 2-10

Engelsk V+H 4

Lineær algebra V 2

Norsk Næringsøkonomi V 2

Rettslære V+H 4

Skatterett V 2

Operasjonsanalyse I H 2

Regional- og kommunaløkonomi I H 2

Driftsrekneskap H 2

Praktisk rekneskap H 2

Marknadsføring I H 2

Statistikk II H 2

Marknadsføring II V 8

Operasjonsanalyse II V 8

Investering/finansiering/planlegging V 8

Velferd og miljø H 2

Rekneskap V 8

Regional- og kommunaløkonomi II V 8

Innføring i samfunnsfag V+H 4

Offentleg administrasjon H 2

Samfunnsfag/offentleg administrasjon V 8

Revisorstudiet H 10

Ein gjer merksam på at den litteratur som er oppgjeven under omtalen av dei ulike kursa, ikkje er det same som pen­sum i faget. Pensum blir oppgjeve når undervisninga tar til.

A. Obligatoriske kurs

Bedriftsøkonomi/rekneskap.

4 vekttal.

Førelesningar 4 timar kvar veke i 1. og 2. semester. Kurset er eit innføringskurs i det emneområdet som er

grunnleggande for det økonomisk/administrative studiet. Un­dervisninga består av førelesingar og gruppearbeid basert på case- og oppgåvemateriell.

62

Første semester:

Forutan analysar av årsrekneskapen vil ein gi ei grunnlegg­ande innføring i delar av den bedriftsøkonomiske teorien. Ein vil vidare legge vekt på at studentane får ei solid innføring i driftsrekneskap, oppgåvene til denne og den systematikken som vert nytta i denne samanhengen.

Litteratur: Bjarke Fog og Arne Rasmussen: Driftsøkonomi, bind I. Nyt

Nordisk Forlag, København 1970.

Odd Johnsen: Bedriftsøkonomi, Bedriftsøkonomens Forlag A/S, Oslo 1973.

Knut Boye: Regnskapsanalyse, Tanum, Oslo 1974.

SujJplerande litteratur: L. H. Skare, 0. H. Jensen og K. Boye: Kostnadsregnskap og

bokføring i industrien. J. W. Cappelens Forlag, 7. opplag,Oslo 1973.

Tor Rødseth: Bedriftsøkonomisk analyse: Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo 1968.

Thomas Thorburn: Foretaksokonomi. Studentlitteratur, Lund 1969.

Andre semester:

I første delen av semesteret vil det bli lagt vekt pr ein ut­djupande analyse av driftsrekneskapen.

Elles vil hovudvekta bli lagd på eksterne rekneskapsproblem. Ein vil ta for seg emne som rekneskapsanalyse, vurderings­

problem, rekneskapen og prisnivåendringar og konsernrekne­skap.

Litteratur: Odd Johnsen og Arne Riise: Driftsregnskap for industribe­

drifter. Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo 1971.

Dag Coward: Innledning til studiet av balanselæren, Univer­sitetsforlaget, Bergen 1971.

Arne Kinserdal: Regnskapsanalyse. Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo 1971.

Suj1plera11de litteratur: Th. Andenæs: Årsregnskapet praksis. Andenæs Forlag, Jar

1973.

63

Samfunnsøkonomi.

4 vekttal.

Førelesningar 4 timar kvar veke i 1. og 2. semester. Kurset gir ei innføring i sentrale delar av samfunnsøkono­

misk teori. I haustsemesteret vil det først bli gjeve ei innføring i dei omgrepa som vert nytte i nasjonalrekneskapen. Deretter gir kurset ei innføring i bruk av makroøkonomiske modellar for å klårgjere viktige samanhengar i det økonomiske livet, m. a. til hjelp i offentleg planlegging og styring og for åfinne føresetnadane for økonomisk vekst. Det vil og bli lagtvekt på innføring i kryssløpsanalyse.

I vårsemesteret blir hovudvekta lagt på mikroøkonomisk

teori (produksjonsteori, etterspurnadsteori, marknadsteori) og velferdsteori.

Føremålet ved faget er at studentane skal bli fortrulege med ei analytisk handsaming av økonomiske problem, sam­stundes som dei vert øvde opp til ei kritisk. spørjande hald­ning, både overfor etablerte kunnskapar, metodar og teknik­kar, bedrifta sitt tilhøve til samfunnet og samfunnsøkono­miske tilhøve i det heile.

Litteratur: makrodel (haustsemesteret):

Anders Dedekam jr.: Samfunnsanalyse og økonomisk teori. Universitetsforlaget, Oslo 1973.

Sup plerande litteralttr (haustsemesteret): Preben Munthe: Den økonomiske sirkulasjon, Universitetsfor­

laget, Oslo, 1971.

Preben Munthe: Inntektsteori, Universitetsforlaget, Oslo, 1972. Tore Thonstad: Elementær innføring i kryssløpsanalyse. Me­

morandum fra Sosialøkonomisk Institutt. Universitetsfor­laget, Oslo 1961.

Thomas F. Dernburg & Duncan M. McDougall: Macroecono­mics. International Student Edition, McGraw Hill, .Tokio, 1972 (frå og med kap. 5).

L. Johansen: Offentlig økonomikk. Universitetsforlaget, Oslo,1970 (spes. kap. I-V).

64

Litteratur mikrodel (vårsemesteret):

Arild Sæther: Lærebok i mikroøkonomi. Universitetsforlaget, Oslo, 1974.

Anders Dedckam jr.: Anvendt matematikk i mikroøkonomisk teori, Kompendium fra Møre og Romsdal distriktshøgskole 1972.

S1tj1plera11de litteratur (vårsemesteret): Preben Munthe: Markedsøkonomi, Universitetsforlaget, Oslo,

1972. Robert Dorfmann: Prissystemet, Alduserien, Lund 1969. C. E. Ferguson: Microeconomic Theory, R. D. Irwin, Inc.,

Homewood, 1972.

Innføring i matematikk.

2 vekttal. Undervisning 4 timar og øvingar 2 timar kvar veke i I.

semester. Sjå nærare under omtale under matematiddstudiet s. 30.

Grunnkurs i EDB.

4 vekttal. Undervisning 6 timar kvar veke I. semester. Sjå nærare

omtale under EDB-studiet s. 17.

Studieteknikk.

Ikkje vekttal. Føremålet med kurset er å lette overgangen til eitt fritt

studium. Det gir ei innføring i studieteknikk og læringspsy­kologi, og dessutan vil ulike sider ved studiesituasjonen bli drøfta.

Ingen eksamen. Forelesaren vil vise til litteraturen.

Statistikk I.

2 vekttal. Forelesningar 4 timar kvar veke i 2. semester. Sjå nærarc

omtale under matematikkstudiet s. 31.

65

Finansiering og budsjettering.

2 vekttal.Forelesningar 4 timar kvar veke i 3. semester. Ein tar her

sikte på å gi ei innføring i dei sentrale problema ein møternår ein skaffar seg kapital og skal bruke denne. Tradisjonelleinvesteringskalkylar vert brukte gjennom heile kurset, ogkurset vert innleia med ei innføring i slike metodar.

Følgjande emne er sentrale:Kapitalbehovsberekningar og budsjettering.Finansiering og skatt.Investering og uvisse. IN'. A. � � M �'Kap i talkostnadsteori.Gjeldsdel.Føretaksintegrasjon.

Litteratur:

Knut Boye: Finansielle emner. Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo1974.

A. Bugjerde Norske Kredittinstitusjoner. BedriftsøkonomensForlag, Oslo 1974.

Snf!Plerande litteratm: Vagn Madsen: Budgetering. Teknisk Forlag, København 1970.K. Boye og 0. H. Jensen: Innføring i foretakets finansierings-

prblemer. Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo 1970.

Organisasjonsteori og personalforvaltning.

4 vekttal.Undervisning 4 timar kvar veke i 3. og 4. semester.Dette kurset fell i to delar.I haustsemesteret tek ein sikte på å gi ei innføring i organi­

sasjonsteori. Undervisninga vil bli lagt opp som ei oversiktover utviklingsliner i studiet av organisasjonar med hovudvektpå byråkratiteori og beslutningsteori.

I vårsemesteret vil ein konsentrere seg om problemstillingarog teoriar henta frå organisasjonspsykologi og sosiologi nyttapå mellommenneskelege tilhøve i arbeidslivet.

Aktuelle tema er m. a. leiing og leiaropplæring, personal­administrasjon, samarbeids- og demokratiseringstiltak, organi­sasjonsutvikling, hovudorganisasjonane LO/NAF og arbcids­mar knadspoli tikk.

66

Litteraturen som er ført opp nedanfor er vegleiande. Pen­sum er under kontinuerleg revisjon og vil bli klårlagd før kvart semester.

Litteratur:

Blegen, H. M. og Nylehn, B.: Organisasjonsteori, Tapir For­lag, Trondheim, 2. eller seinare utg.

Flaa, P., Hofoss, D., Hoven, F. H. og Rønning, R.: Innføring i Organisasjonsteori, Uni,versitetsforlaget, Oslo 1973.

Albrow, M.: Byråkratiet, Cappelen, Oslo 1972. Gustavsen, B.: Bedriftsorganisasjon - alternative modeller.

Tanum Forlag, Oslo, 1972. Schein, E. H.: Organisasjonspsykologi, Tanum Forlag, Oslo

1971. Bjørvik, K. I.: Arbeids- og lederpsykologi, Bedriftsøkonomens

Forlag, Oslo 1973. Thorsrud, E. og Emery, F. E.: Mot en ny bedriftsorganisasjon,

Tanum Forlag, Oslo, 1970.

B. Valfrie kurs

I første semester omfattar undervisninga berre obligatoriske fag. I andre semester kan kvar student velje to valfrie kurs og i tredje semester 3 valfrie kurs. I fjerde semester vel kvar student eitt valfritt kurs.

Eit vesentleg siktemål med dei valfrie faga er å gi student­ane høve til å kombinere fag på ulike måtar ut frå forskjellige føremål. Vidare tar ein med dei valfrie faga sikte på ei fagleg fordjuping og spesialisering. Studentane bør minst i eitt fag få ei djupare innsikt i fagleg-teoretiske problem og/eller problem knytte til bruken av faget. Dersom ei slik fagleg fordjuping skal vere mogleg, bør kvar student i siste semester velje berre eit valfritt fag.

I det følgjande er det gjeve oversyn over valfrie fag som ein reknar med å kunne by studentar som tek til med studiet hausten 1975.

67

Distriktshøgskolen må ta atterhald når det gjeld igangsett­ing av alle kurs som er tatt med i oversynet, Vidare må ein ta atterhald om høve til å forandre det faglege innhald i det pensumet som er oppgjeve i dei einskilde faga.

Oversyn over valfrie kurs.

2. semesterEDB-fagEngelskLineær algebraNorsk nærings­økonomiRettslæreInnføring isamfunnsfagSkatterett

3. semesterEDB-fagEngelsk (framhald)Operasjonsanalyse IRegional- ogkomm.øk. IRettslære (framhald)Innføring i sam­funnsfag (framhald)DriftsrekneskapMarknadsføring IPraktisk rekneskapStatistikk IIVelferd og miljøOffentlegadministrasjon

4. semesterEDB-fagMarknadsføring IlOperasjonsanalyse II Investering/ f inan­siering/ planleggingRekneskapRegional- og kom­munaløkonomi IISamfunnsfag/offentlegadministrasjon

VALFRI FAG FRA 2. SEMESTER

I. EDB-fag.2. Engelsk.3. Innføring i samfunnsfag.4. Lineær algebra.5. Norsk næringsøkonomi.6. Rettslære.7. Skatterett.

EDB-valfag i 2. semester.

Aktuelle kurs er: Systemering ( 4 vekttal). COBOL (4 vekttal). FORTRAN (4 vekttal).

Når det gjeld omtale av dei einskilde kursa, sjå studieplanen for EDB-studiet.

68

Engelsk.

4 vekttal. Undervisning 4 timar kvar veke i 2. og 3. semester. I undervisninga tar ein sikte på å utvide kunnskapane frå

gymnaset med særleg vekt på å aktivisere og bygge opp eit sosialt/økonomisk vokabular. Ein time i veka arbeidar ein i språklaboratoriet med øvingar i lytteforståing (BBC 4).

Undervisninga i engelsk bygger på aktiv deltaking frå stu­dentane si side i samtalar og med innleiingsforedrag til disku­sjonar.

Litteratur:

E. C. Eckersley: A Commercial' Course for Foreign Student,Volume 1. Longmans, London 1970.

E. Hansen: Supplementary Glossary (til Eckersleys bok), ellerein vil i staden for dei to nemnde publikasjonane brukea visartiklar.

E. Hansen: Written Exercises and Notes on Grammar.E. Hansen og S. Odden: Oversettelsesøvinger i engelsk. Gyl-

dendal Norsk Forlag A/S, Oslo 1971.Vidare må ein lesa tre pocket-books. Oppslagsbøker: The Advanced Learner's Dictionary of current English by

A. S. Hornby, E. V. Gatenby, H. Wakefield, Second ed. Oxford University Press. London 1963.

Eller: Norsk-engelsk ordbok for det praktiske liv. Gyldendals Norsk Forlag A/S, Oslo 1966, ved W. Guy.

Eller: Norsk-engelsk ordbok. Gyldendal Norsk Forlag A/S,

Oslo 1970 ved Willy Kirkeby. W. Guy: Engelsk handelskorrespondanse, Gyldendals Norsk

Forlag A/S, Oslo 1971.

W. Guy: Praktisk Håndbok i engelsk grammatikk. GyldendalsNorsk Forlag A/S, Oslo 1971.

A. J. Thomson and A. V. Martinet: A Practical English Grammar, 2nd edition. Oxford University Press. London 1971.

Aftenposten: Facts about Norway. Chr. Schibsted. Oslo 1967.

69

Innføring i samfunnsfag.

4 vekttal.

Undervisning i 2. og 3. semester. Kurset tar sikte på å gi ei brei innføring i samfunnsvitskap­

leg teori og tenkemåte, men avgrensa slik at hovudvekta vil bli lagt på problemstillingar henta frå statsvitskap/politisk sosiologi.

Av aktuelle emne kan mellom anna nemnast: Politisk teori, politisk atferd, deltaking og mobilisering,

partisystem, val- og representasjonsordningar, konfliktliner og kanalar for påverknad, politiske trekk ved til dømes nærings­livet, organisasjonane, forvaltninga, massemedia og domstol­ane, fordelings-, likskaps- og velferdsspørsmål.

Undervisninga i faget blir ført vidare i kurset offentleg administrasjon i 3. semester og i hovudvalfag i offentleg ad­ministrasjon i 4. semester.

Litteratur blir oppgjeve seinare.

Lineær algebra.

2 vekttal. Undervisning 4 timar kvar veke i 2. semester. Kurset omfattar følgjande emne: Vektorrom, lineære av­

bildningar, matriser, determinantar, lineære likningssystem og konvekse mengder.

Kurset er særleg aktuelt for studentar som vil ta kurs i operasjonsanalyse og/eller EDB-fag seinare i studiet.

Litteratur:

George Hadley: Linear Algebra Addison-Wesley, Reading Mass. 1969.

Norsk næringsøkonomi.

2 vekttal. Undervisning 4 timar kvar veke i 2. semester. Føremålet med kurset er på den eine sida å gi faktiske kunn­

skapar om dei ulike greinene av norsk næringsliv, på den an­dre sida forståing for dei strukturendringane som går føre seg i norsk næringsliv, og dei konsekvensane desse har for lokali­sering av arbeidsplassane.

70

Valfaget gar mn i fagkrinsen elles: 1) som eit supplement til dei obligatoriske faga i 1. og 2.

semester, særleg bedrifts- og samfunnsøkonomi.2) som grunnlag for valfag i 3. og 4. semester, særleg sam­

funnsplanlegging og marknadsføring.Lærestoffet blir henta frå: Einar Hope m. fl. Næringsøkonomiske oversikter, Bind 1-

111, Tanum, Oslo, 1972.

Rettslære.

4 vekttal. Undervisning 4 timar kvar veke i 2. og 3. semester. Føremålet med dette faget er å gi eit oversyn over dei vik-

tigaste delane av rettssystemet, og å vise korleis ulike samlivs­forhold blir regulerte av rettslege reglar.

Evne til munnleg og skriftleg framstilling av rettslege spørsmål blir øvd opp ved oppgåveløysing, gruppearbeid o. I.

Litteratur:

Ragnar Knoph: Oversikt over Norges Rett. 6. utgave ved K. Selmer og B. Stuevold Lassen, Universitetsforlaget, Oslo,1973.

K. Gaarder: Forelesninger over kjøp. Aschehoug, Oslo, 1972.

Skatterett.

2 vekttal. Undervisning 4 timar kvar veke i 2. semester. Kurset omfattar eit oversyn over den personlege skatteplikta

og reglane for skattlegging av bedrifter. Kurset høver særleg for studentar som seinare i studiet vel

rekneskap som fordjupingsområde. og som kan hende etterpå vil ta revisoreksamen.

Litteratur:

Leiv Vårdal: Skatterett for næringsdirvende. Bed.øk. Forlag A/S, Oslo 1975.

71

VALFRIE FAG FRÅ 3. SEMESTER:

I. EDB-fag.2. Driftsrekneskap.3. Marknadsføring I. 4. Offentleg administrasjon.5. Operasjonsanalyse I. 6. Praktisk rekneskap.7. Regional- og kommunaløkonomi I. 8. Statistikk IL9. Velferd og miljø.

EDB-valfag i 3. og 4. semester.

Val av EDB-kurs i 3. og 4. semester må sjåast i samanheng med kva EDB-kurs ein har tatt i 2. semester.

Eit oversyn over kurs i EDB som studentane kan velje, og ein omtale av desse, finn ein i studieplanen for EDB-studiet.

Driftsrekneskap.

2 vekttal. Undervisning 4 timar kvar veke i 3. semester. Føremålet med kurset er å lære: I. Korleis data frå driftsrekneskapen kan nyttast for å ta

avgjerder om framtidig drift og for å kontrollere drifta.2. Korleis driftsrekneskapen bør byggast opp for at desse

data skal bli så pålitelege og nyttige som mogleg.Kurset er lagt opp med sikte på stor studentaktivitet.

Litteratur:

Odd Johnsen og Arne Riise: Driftsregnskap for industribe­drifter. Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo 1971.

Arne Riise: Driftskalkyler for beslutninger og kontroll. Be­driftsøkonomens Forlag 1971.

Vagn Madsen: Regnskapsvæsenets oppgaver og problemer i ny belysning. Gyldendal Forlagstrykkeri. København 1969.

Diverse tilleggsstoff i form av kontoplanar, oppgåver og ar­tiklar.

72

Marknadsføring I.

2 vekttal. Forelesningar 4 timar kvar veke i 3. semester. Kurset er eit innføringskurs der sentrale emne innanfor

marknadsføringa blir gjennomgått. Det vert lagt særleg vekt på problem knytte til val av alternativ i marknadsfØJångs­spørsmål, ekspansjonssjansar og verkemiddel på dei ulike mark­nader, konsumåtferdsteori og produktpolitikk.

Kurset kan avsluttast med eksamen etter 3. semester, eller ein kan gå vidare med marknadsføring i 4. semester. Dersom ein held fram med faget i 4. semester, er det ingen eksamen etter 3. semester.

Litteratur:

Ansgar Pedersen: Plan og styring markedsføringen. Tanum, Oslo 1971.

Supplerandc litterafttr: Philip Koder: Marketing Management, Prentice Hall inc. N. J.

1972.

Offentleg administrasjon.

2 vekttal.

Undervisning 4 timar kvar veke i 3. semester. Kurset skal gi kunnskapar om korleis det norske forvalt­

ningssystemet er bygd opp og fungerar i høve til offentlege oppgåver i samfunnet,

Ein vil ta for seg nokre av dei viktigaste administrative prosessane i den offentlege sektor, til dømes sakshandsaming, budsjettering og planlegging.

Pensumlitteratur vil bli oppgjeve seinare.

Operasjonsanalyse I.

2 vekttal.

Undervisning 4 timar kvar veke i 3. semester. Undervisninga i faget har som viktigaste siktemål å gjere

studentane kjende med oppbygginga av modellar for styring innan bedriftene og forvaltinga.

73

Kurset kan avsluttast med eksamen etter 3. semester, eller ein kan velje å gå vidare med operasjonsanalyse i 4. semester. Dersom ein held fram med faget i 4. semester, er det ingen eksamen etter 3. semester.

Undervisninga omfattar desse emna: Lineær programmering. Køteori. Lagerteori. Nettverksplanlegging.

Lilteratu r:

Andreas 0. P. Bachmann. Kompendium i lineær programmer­ing. :i\.1øre og Romsdal distriktshøgskole, Molde 1973.

Andreas 0. P. Bachmann: Kompendium i køteori. Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde 1973.

Tord Karlsson: Natverksplanering. Akademiførlaget, Sthm. 1968.

Utdelte notat i lagerteori. G. Hadley: Linear Programming. Addison-Wesley Publishing

Company, 1969.Harvey M. Wagner: Principles of Operations Research. With

Applications to Managerial Decisions Prentice Hall. Inc. N. J. 1969.

Saul I. Gass: Linear Programming Third edition. Mc-Graw­Hill 1969.

Gerald Thomson: Linear Programming. An Elementary ln­troduction. The Macmillan Company, N. Y. 1971.

Joseph A. Panico: Queuing Theory. Prentice Hall, Inc. 1969. John F. Magee: Production Planning and lnventory Control,

McGraw-Hill. Jan Mossin: Operasjonsanalytiske emner, Tanum, Oslo, 1972. Einar Matson: Operasjonsanalyse, Universitetet Trondheim/

NTH Inst. for sosialøkonomi, 1972.

Praktisk rekneskap.

2 vekttal. Undervisning 4 timar kvar veke i 3. semester. Ein vil i kurset ta opp emne innan føring av finansrekne­

skap, vidare drøfte reint praktiske måtar dette kan ordnast på rundt om i bedriftene. Her vil ein legge stor vekt på maskin­bokføring og føring ved hjelp av EDB.

74

Litteratur:

Mats Glader: ADB-losningar på redovisningsproblem. Lund, Studentlitteratur, 1971.

Leif Skare: Maskinbokføring og automatisering av regnskaps­arbeidet. Oslo, Cappelen 1969.

Regional• og kommunaløkonomi I.

2 vekttal.

Kursa Regional- og kommunaløkonomi I og Il går over tredje og fjerde semester. Kurset Regional- og kommunaløko­nomi I kan avsluttast med eksamen etter tredje semester. Der­som ein held fram med faget i fjerde semester, er det ingen eksamen etter tredje semester.

Undervisninga omfatter desse emna: Regionaløkonomisk teori. Regionaløkonomiske problemstillingar og analyse av desse. Kommunaladministrasjonen si handsaming av planlegg­ingsspørsmål og økonomiske spørsmål.

Ein tek sikte på å kvalifisere studentane for arbeid innan planlegging og administrasjon 1:

Fylkeskommunane. Primærkommunane. Andre offentlege planleggingsinstitusjonar. Konsulentfirma.

I tredje semester tek ein opp problem i tilknytning til re­gionaløkonomisk teori og analyse av regionane.

Undervisnin:ga vil her omfatte fylgjande emne: Lokaliseringsteori. Sentralstadsteori. Regionale modellar. Lineær programmering. Kryssløpsanalyse. Nytte-kostnadsanalyse.

Litteratur:

Jørgen Amdam: Regionaløkonomi I, Volda Studiesenter, 1974. Colin Lee: Models in Planning, ch. 5-ch. 8. Oxford, Perga-

mon Press, 1973. (Urban and Regional Planning Series, Vol. 4.)

75

Statistikk li.

2 vekttal.

Undervisning 4 timar kvar veke i 3. semester. I kurset blir sannsynsomgrepet frå Statistikk I generalisert

slik at kontinuerlege fordelingar og diskrete fordelingar med eit uendeleg anta! verdiar kan handsamast. Det blir lagt vekt på estimering og testing i samband med normalfordelinga. Ein går gjennom dei vanlegaste kji-kvadrat-testane. Dessutan om­fattar kurset «betinga sannsyn», fleirdimensjonale fordelingar, generelle estimeringsmetodar og styrkeomgrepet.

Litteratur:

Hodges & Lehmann: Grundbegreper i sandsynlighetsberegning og statistikk. Nyt nordisk forlag, Kbh. 1972. Dessutan blir det delt ut nokre notat på forelesingane.

Velferd og miljø.

2 vekttal.

Undervisning 4 timar kvar veke i 3. semester. Føremålet med kurset er å gi studentane betre forståing av

eit økonomisk system og korleis det verkar. Det blir lagt vekt på økonomisk allokeringsteori ( kva som skal produserast, korleis produksjonen skal ordnast og korleis produksjonsresul­tatet skal fordelast) og velferdsteori (korleis resultatet skal vurderast).

Vidare tar ein sikte på å gi studentane ei innføring i miljø­og naturvernproblem sett frå eit samfunnsvitskapeleg syns­punkt.

I første del av seminaret vil visse ressursallokeringsproblem bli drøfta i lys av velferdsøkonomien. Spesielt vil ein konsen­trere seg om frikonkurransesystemet og årsaker til at dette systemet ikkje alltid fungerer tilfredsstillande utan offentlege inngrep. I den samanheng vil ein ta for seg pris- og invester­ingsproblem i den offentlege sektor og miljø- og naturvern­problem (forureiningsproblemet) med vekt på mål og midlar i miljøpolitikken.

76

Litteratur:

Som grunnbok vil bli brukt: Bohm, Peter: Samhallsekonomisk effektivitet. Studieførhund

Næringsliv och Samhalle, Stockholm 1972. (Studier och debatt, Årg. 20 nr. 2.)

I tillegg vil det bli supplerende litteratur i form av ulike ak­tuelle artiklar. Gruppearbeid vil bli organisert omkring spesielle emner.

VALFRFIE FAG I 4. SEMESTER

I 4. semester kan ein velje eit av desse faga: I. EDB-fag.2. Investering/finansiering/planlegging.3. Marknadsføring Il.4. Operasjonsanalyse Il.5. Regional- og kommunaløkonomi Il.6. Rekneskap.7. Samfunnsfag/offentleg administrasjon.

EDB-fag:

Undervisninga byggjer på dei valfrie EDB-kursa i 3. se­mester. Sjå elles omtale av EDBvalfag i studieplan for EDB­studiet.

Investering/finansiering/planlegging.

Kurset med seminaroppgåve utgjer 8 vekttal. Valfaget omfattar desse hovudemna:

A. Bedriftsmålsetting.B. Bedriftsøkonomisk investeringsanalyse.C. Samfunnsøkonomisk investeringsanalyse.D. Finansiell teori.E. Prognosar.F. Langtidsplanlegging og budsjettering.

77

Litteratur:

A. Bedriftsmålsetting.a) J. K. Galbraith: The goals of an industrial system.b) F. A. Hayek: The Corporation in a Democratic Sosiety.c) H. A. Simon: On the consept of organizational goal.Artiklane a), b) og c) er trykt iH. lgor Ansoff (ed): Business strategy. Penguin Books, N. Y.

1974.Artikkel a) er identisk med kapittel 15: «Industrisystemets

mål» i J. Galbraith: Det nye industrisamfunnet, Tiden Norsk Forlag, Oslo 1966.

B. Bedrif tsøkonomish investeringsanalyse.a) Kalkylmetodar:J. C. T. Mao: Quantitative Analysis of Financial Decisions,

Macmillan, Lond. 1969, utvalde delar.b) Investering under uvisse:

A. Dedekam jr.: Investering under sikkerhet og usikkerhet( artikkel Bergen Privatbank. Kvartalskrift nr. 4, 1971).

Jostein Lillestøl: Beslutningstrær ( artikkel i Bedriftsøkonomen nr. 9 1971). Caseartiklar blir lagt fram under kurset.

C. Samf11,nusø!w11omisk investeringsanalyse.Bengt Mattsson: Samhallsekonomiska kalkyler (utvalde delar)

Lund, Akademieforl. 1970. Leif Johansen: Investeringskriterier fra samfunnsøkonomisk

synspunkt. Utg. av Finansdept. 1967. (Utvalde delar.)

Caseartiklar blir lagt fram under kurset. D. Finansiell teori.

Litteratur blir oppgjeve seinare.E. Prognosar.

Litteratur: Cantor Jerry: Pragmatic Forecasting, Kap. 1. American Ma­

nagement Association 1971. Jan Mossin: Operasjonsanalytiske emner, kap. IV, Tanum,

Oslo 1972.

Leif Johansen: Prognoser i samfunnsmessig sammenheng, So­sialøkonomen nr. 8, 1971.

Supplerande litteratur: Chrisholm, M. (ed): Regional Forecasting. Butterworths, Lon­

don 1971.

78

Biermann, H.: Kybernetische Prognosemodelle in der Regional­planung. Dancker & Humbolt, Berlin 1969.

Sandkull, B.: Prognoser i føretagets planering. Handelshog­skolan i Gøteborg 1964.

Stekler, H. 0.: Economic Forecasting. Longman, London 1970. Mossin, Jan: Operasjonsanalytiske emner. Kap. IV. Tanum

Oslo 1972.

F. Langtidspla11/eggi11g og budsjettering.Ruse! L. Ackoff: Planlægning for virksomhedens ledelse ( dansk

oversettelse av boken A Concept of Corporate planning) Branner og Korch, København 1972.

K. A. Ringbakk (red.): Ledelse med plan. Teori og praksis i langtidsplanleggingen. Tanum Oslo 1970.

N. 0. U. 1972-75: Programbudsjettering (utvalde delar).St.melding nr. 71 ( 1972-73). Langtidsprogrammet 1974-

77, del I. Perspektiver og målsettinger. Supplerande litteratur: 1v1iller, Ernest C.: Advanced Techniques for Strategic Plann­

ing. Ed. by American Management Ass., N. Y. 1971. Ewing 0. \V. (ed): Long Range planning for Management.

Harper, N. Y. 1964. H. Igor Ansoff: Strategisk planlægning (dansk omsetting av

boka Corporate Strategy).Druckner, Peter F.: Forandringens tidsalder. Gyldendal Norsk

Forlag, Oslo, 1972.

Marknadsføring li.

Kurset med smeinaroppgåve utgjer 8 vekttal. Kurset 0111-

fattar desse 6 emneområda: I. Forbrukaråtferd og massekommunikasjon.2. Marknadsplanlegging.3. Marknadsanalyse.4. Distribusjon.5. Marknadsgeografi.6. Varehandel.

Tanken er å gi studentane eit fagleg oversyn som set dei i stand til å sjå kva emneområde eit gitt marknadsøkonomisk problem høyrer heime og korleis dette problemet best kan løysast. Vid:.1re skai studentane bli kjende med ulike analyse-

79

metodar og få forståing for bruken av metodane. Endeleg bør studentane få noko øving i vurdering av aktuelle metodar og dei resultat bruken av metodane gir.

Undervisninga vil i høg grad bli bygd på gruppearbeid. I samband med gjennomgåinga av dei ulike emna vil ein ta for seg konkrete problem i form av cases.

Oversyn over pensum i dei ulike emna:

Litteratur:

1. Forbrulwråtf erd og massekommunikasjon:Kjell Grønhaug: Markedskommunikasjon. Analyse - Plan­

legging - Kontroll. Universitetsforlaget, Oslo 1974. P. Koder: Marketing Management, 2. ed., Ch. 17 & 18. Eng­

lewood Cliffs, Prentice-Hall, 1972.Nowak og Warneryd: Kommunikasjon og påvirkning, kap. 2

og 5. Oslo, Gyldendal 1972. J. Arndt: Forbrukeratferden som problemløsning. Bedrifts­

økonomen nr. 10/1968.Supplerande litteratur:

Johan Arndt: Insights into Consumer Behavior. Allyn and Bacon, Inc., Boston 1968.

Engel, Yolatt og Blackwell: Consumer Behavior, Holt, Rine­hart and \Vinston, Inc. London 1968.

Nowak og Warneryd: Kommunikasjon og påvirkning. En bok om målrettet massekommunikasjon. Oslo, Gyldendal 1972.

2. Marlwadspl«nlegging.Bo Arpi: Moderne Markedsanalyse for planlegging og kontroll.

Oslc, Gyldendal 1972. Igor Ansoff: Corporate Strategy. Penguin Books, N. Y., 1973. 3. Marknadsanalyse:Pensum:

Koder: Marketing Management (grunnboka) kap. 2-7, 20-21, supplert med kap. 8-11.

Bo Arpi: Moderne markedsanalyse. Backstrøm, Hursh: Survey Research. Minneapolis, Northwes­

tern 1963.

Buzell: Mathcmatical Models and Marketing Management (ut­drag). Sentralt er kap. 1-4. Harvard Busn. Bost. 1964.

P. E. Green & R. E. Frank: Moderne markedsanalyse, pro­blemer og metoder. Kbh. Branner 1972.

80

4. Distribusjon:Koder: Marketing Management, Kap. 15-16.Arne Gausel: Distribusjonsveiene, Oslo Tanum 1969.Sven Sannesson: Konsuinentvarudistribusjon. Scandinavian

University Books 1960. I Norge: Universitetsforlaget.

5. Marlwadsgeograf i:Arpi/Hall/Wiren: Region och Marknad, Proprius, Stockholm

1972.

6. Varehandel-:Einar Hope: Næringsøkonomiske oversikter Bind Ill «Norsk

Varehandel», Oslo Tanum 1972. Supplerandc litteratur: Sven Sannesson: Konsumentvarudistribusjon, Oslo, Universi­

tetsforlaget 1969. Johan Arndt: Norsk detaljhandel fram til 1980, Oslo Tanum

1972. Arne Gausel: Distribusjonsveiene, Oslo Tanum 1969.

Operasjonsanalyse li.

Kurset med seminaroppgåve utgjer 8 vekttal. Dette valfaget bygger på faget operasjonsanalyse I i 3. se­

mester og er ei direkte vidareføring av det faglege innhaldet i dette kurset. Ein tek sikte på å gi studentane ei betre for­ståing av bruken av dei teoretiske kunnskapane.

Emne som ein går gjennom er: Lineær programmering (formulering og løysing av ulike

typer av lineære programmeringsproblem, bruk av rekne­maskinprogram).

Heitallsprogrammering. Køteori. Lagerproblem. Kvadratisk programmering. Dynamisk programmering. Prognosar. Langtidsplanlegging og budsjettering.

81

Litteratur:

Andreas 0. P. Bachmann: Kompendium i lineær program­mering, Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde 1973.

Andreas 0. P. Bachmann: Kompendium i køteori, Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde 1973.

Saul I. Gass: Linear Programming. Third edition. McGraw­Hill 1969. Utvalde delar.

Andreas 0. P. Bachmann: Forelesningsnotater i dynamisk programmering. Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde 1973.

Tord Karlsson: Natverksplanering. Akademiførlaget Sth. 1968. Ruse! L. Ackhoff: Planlægning for virksomhedens ledelse,

Bedriftsøkonomens Forlag A/S, Oslo, 1972. K. Ringbakk (red.): Ledelse med plan. Teori og praksis i lang-

tidsplanleggingen. Oslo Tanum 1970.N. 0. U. 1972-75: Programbudsjettering. Utvalte delar.Finans- og tolldepartementet: St.meld. nr. 71 ( 1972-73).Langtidsprogrammet 1974-1977 del I.Perspektiver og målsettinger.Supplerande litteratur:G. Hadley: Nonlinear and dynarnic Programming.

Addison-Wesley Publishing Company, Inc. 1964.Robert Dorfman, Paul A. Samuelson, Rober M. Solow: Linear

Programming and Economic Analyses, McGraw-Hill, To­kyo 1958.

Jostein Lillestøl: Diskrete stokastiske prosesser. Norges Han­delshøyskole, Bergen 1970.

Ole Marthinussen: Konveksitet og lineær programmering, Norges Handelshøyskole, Bergen 1969.

George L. Nemhauser: Introduction to Dynamic Program­ming, John Wiley & Sons, Inc. 1966.

J. S. \'v'entzel: Elemente der dynamischen Programmierung. Oversettelse fra russisk ved dr. R. Herschel. R. Olden­bourg Munchen, Wien 1966.

Regional- og kommunaløkonomi li.

Kurset med seminaroppgåve utgjer 8 vekttal.

Kurset er ein fagleg vidareføring av kurset Regional og kommunal økonomi I i 3. semester.

82

Undervisninga i 4. semester omfattar i hovudsaka planlegg­ing innan kommunen og kommunal økonomi. Ein tek sikte på å gå gjennom to hovudemne:

I) Eit oversyn over kommunen sin økonomi.2) Samanhangen mellom det kommunale plan, fylkesplanet

og det nasjonale plan.. Vidare tek ein sikte på å studere samanhangen mellom den fysiske planlegginga og dei økonomiske konsekvensar av den­ne. Her vil ein m. a. vurdere korleis bustadutbygging, indu­striutbygging, utbygging av samferdsel og bygging av skolar verkar inn på kommunen sin økonomi.

Den andre delen av vårsemesteret vil bli brukt til å studere sentrale metodar og modellar innanfor kommunal budsjetter­ing og planlegging. Dessutan vil ein gå gjennom sentrale me­todar og modellar for befolkningsprognosar, prognosar for sys­selsetting, næringsliv o.l.

Litteratur:

Artikkelsamling i Regionaløkonomi II - Molde studiesenter, vår 1975.

Jørgen Amdam: Kompendium i kommunal langtidsplanlegg­ing, Volda studiesenter 197 4.

Stein Østre: Kompendium i Kommunaløkonomikk. - ADH. skrifter 1973 : 5.

Kommunal langtidsbudsjettering, NIBR rapport nr. 32, Oslo 1973.

Erik Langdalen: Planleggingsmetodikk, NHL, Ås 1974.

Rekneskap.

Kurset med seminaroppgåve utgjer 8 vekttal. Med dette valfrie kurset i rekneskap tar ein sikte på ei for­

djuping og spesialisering i rekneskap for studentar som Ønsker å kvalifisere seg for:

I. Arbeid innanfor rekneskapsfunksjonen i ei bedrift.2. Utdanning til revisor.Kurset i rekneskap omfattar desse områda:I) Rekneskapsteori.2) Norsk rekneskapslovgiving.3) Revisjon.

83

1. Rekneskapsteorl.

Denne delen av kurset er ei vidareføring av innhaldet i kur­set Bedriftsøkonomi/rekneskap i første studieåret. Ein tar sikte på å gi studentane forståing av moderne rekneskapsteori og samanhenger mellom ulike rekneskapsproblem.

Vidare vil ein legge vekt på korleis ein skal lage gode rekne­�kapsopplegg og rapporteringsrutiner og korleis ein skal tolke resultata i ein rekneskap. Litteratur:

Arne Kinserdal: Regnskapsanalyse. Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo 1971.

Vagn Madsen: Regnskapsvæsenets oppgaver og problemer i ny belysning. Kbh. Gyldendal 1969.

Th. Andenæs: Årsoppgjøret i praksis. Jar 1973. (Utvalde del ar.)

A. Kinserdal: Informasjon i årsrapportene i norsk industri.I. Analyse og problemdiskusjon. NHH 1972.

Il. Informasjonsforskjeller mellom selskapene. NHH 1972.

2. Norsk rekneskapslovgiving.

Under denne delen av kurset går ein gjennom nokre av deiviktigaste lovreglane som vedkjem rekneskapen. Ein legg sær­leg vekt på:

1. Reglane innan selskapslovgivinga om årsoppgjer, om overskotsdisponering og om formueforvaltinga.

2. Dei reglane for vurdering og spesifikasjon som ein finni skattelovene, og dei krav skattelovene set til rekne­skapen.

Litteratur:

P. Vardal: Norsk Regnskapslovgiving. BedriftsøkonomensForlag, Oslo 1969.

3. Revisjon.

Føremålet med denne delen av kurset er å gi eit oversynover dei arbeidsoppgåvene som går inn under revisjon og arbeidsområdet og pliktane til revisor. Vidare går ein gjennom revisors ansvar og dei etiske reglane som knyter seg til revi­sjonsyrket. Pensum:

Th. Andenæs: Revisjon og indre kontroll. Jar. Eget forlag 1968. Utvalde delar.

84

Samfunnsfag/offentleg administrasjon.

Ein arbeider med å få igang eit hovudvalfag i 4. semester innafor samfunnsfag/offcntleg administrasjon.

Saman med seminaroppgåve vil kurset utgjere 8 vekttal. Føremålet med kurset er å gi studentane øving i å analysere

konsekvensar av offentlege tiltak. Ein vil ta for seg utvalde delar av den offentlege verksemda.

Nærare opplysningar om innhaldet i kurset og pensum­litteratur vil bli oppgjeve seinare.

Revisorutdanninga.

Stortinget vedtok i 1974 å skipe eit offentleg studietilbod som skal føre fram til revisoreksamen. Distriktshøgskolane skal organisere studietilbodet som fører fram til revisoreksa­men og Norges Handelshøyskole skal organisere studietilbodet som fører fram til høgre revisoreksamen.

Distriktshøgskolane har eksamensrett for revisoreksamen og Norges Handelshøyskole har eksamensrett for høgre revi­soreksamen.

Revisorstudiet ved distriktshøgskolane er eit yrkesretta stu­dium med desse siktemåla:

a) å gi studentane den teoretiske utdanninga som krevstfor å bli registrert revisor.

b) å kvalifisere studentane for opptak ved det høgre revi­sorstudiet ved Norges Handelshøyskole.

Revisorutdanninga ved distriktshøgskolane tek 21/2 år ( 5 semestre). Dei 2 første åra av utdanninga svarar til det øko­nomisk/administrative studiet med rekneskap, rettslære og skatterett som valfag, medan undervisninga i revisjonsfag er lagt til 5. semester. Såleis bør ein student som tek sikte på

85

revisjonsstudiet ta fylgjande valfag innanfor det 2-årige øko­nomisk/administrative studiet:

86

Rettslære - 2. og 3. semester. Skatterett - 2. semester. Driftsrekneskap - 3. semester. Praktisk rekneskap - 3. semester. Rekneskap hovudvalfag med seminaroppgåve i 4. se­mester.

Sjølve revisorstudiet i 5. semester vil omfatte desse emna:

1. Rettslære.2. Skatterett.3. Revisjon.

Sjølve revisoreksamen omfattar prøver desse emna.

Opptaksreglement § 1

Talet på nye heiltidsstudentar.

Styret for distriktshØgskolen fastset kvart år etter fram­

legg frå dei hØgste interne organa talet på nye heiltids­

studentar som maksimalt kan takast opp ved dei ulike stu­

dieretningane ved hØgskolen.

§ 2

Opptakskomitear.

Opptakskomitear for dei einskilde studieretningane vur­

derer søknadene og tek avgjerd om prioritetsrekke for opp­

tak.

Ein opptakskomite kan vurdere søknadene ved fleire stu­

dieretningar om tilhøva gjer dette fØremålstenleg.

Opptakskomiteane tek avgjerd om opptak i samla møte.

I ein opptakskomite skal vere med undervisningsleiaren

ved studieretninga, ein lærar, ein student og ein represen­

tant for administrasjonen ved hØgskolen.

I fall studieretninga ikkje har undervisningsleiar, skal

ein lærar veljast i staden.

§ 3

Opptakskriterier.

For å bli oppteken som heiltidsstudent må sØkarane do­

kumentere at dei har dei naudsynte teoretiske eller teore­

tisk/praktiske fØrekunnskapane for å kunne fØlgje under­

visninga med utbytte. SØkarar som har fullført ei treårig

teoretisk utdanning etter grunnskolen, vil vanlegvis bli

godtekne som studiekvalifiserte.

Etter skjØn kan den enkelte opptakskomite ta opp sØka­

rar med kortare teoretisk utdanning i dei tilfelle der søka­

ren sin teoretiske/praktiske bakgrunn blir funnen relevant

for vedkomande studieretning.

87

§ 4Utvelging av søkarar.

Dersom det søker fleire studiekvalifiserte studentar til eit studium enn skolen kan ta opp, skal dei studiekvalifiser­te sØkarane delast opp etter sin teoretiske og praktiske bak­grunn. Den einskilde opptakskomite vurderer kor mange i kvar gruppe som skal takast opp.

Den indre rangering av sØkarane innan gruppene kan gjerast ut frå: a. vekttal (skolepoeng + tilleggspoeng for utdanning og

praksis)b. Samla vurdering av dei einskilde sØkarar (teoretisk

skolering + praksis + mognad + motivasjon).c. loddtrekkingeller kombinasjon av desse.

§ 5Søknadsfristar.

Søknadsfristen er 25. juni. For studieretningar der heilt særeige tilhØve tilseier det,

kan det settast eigne fristar. Dersom andre distriktshØg­skolar også har dette studiet, bØr hØgskolane ha same søk­nadsfrist.

§ 6Førehandslovnad om opptak.

Normalt blir det ikkje gjeve fØrehandslovnad om opptak. I visse hØve, t.d. når sØkaren treng ei fråsegn frå skolen

for å kunne ordne med vikar i arbeidet sitt, kan fØrehands­lovnad gjevast.

Opptakskomiteen handsamar søknaden om fØrehandslov­nad. Den kan berre innvilgast dersom sØkaren utan tvil ville ha vorten oppte�en ved opptaket året fØr.

Det bØr ikkje gjevast fØrehandslovnad til meir enn 10 % av det studenttalet som kan takast opp.

88

Reglement om eksamen og karaktersystem

EKSAMENSFORMER

§ 1. Styringsgruppene kan i

følgjande eksamensformer: dei ulike fag og disiplinar nytte

Seminaroppgåve gruppeeksamen skriftleg eksamen munnleg eksamen ekskursjon/praksisrapport kontinuerlig evaluering kombinasjon av eksamensformer

DEFINISJON AV DEI ULIKE EKSAMENSFORMENE

§ 2.

Seminara p p g åve: Seminaroppgåva er til vanleg knytt til det siste studieåret,

eventuelt siste semester. Det kan vere ei individuell oppgåve eller ei felles oppgåve for fleire studentar. Emnet for oppgåva skal så tidleg som råd godkjennast av faglæraren. Dersom em­net er tverrfagleg, må det godkjennast av lærarane i dei ulike faga.

Ein av lærarane står ansvarleg som hovudrettleiar for se­minaroppgåva. Den same læraren er saman med sensor ansvar­leg for evaluering av oppgåva.

Ved stryk har kandidaten høve til å kontinuere. Dette kan anten skje ved omskriving av oppgåva eller innlevering av ny seminaroppgåve. Sjå elles § 17 om ny prøve.

§ 3. Gruppeeksamen:

Gruppeeksamen er ei skriftleg prøve der fleire kandidatar samarbeider om løysinga på ei problemstilling og der det er tilgjenge til kjelder. Frist for innlevering kan variere frå fag til fag.

Tidsfristen vert fastsett av styringsgruppene. Samansetting av gruppene bør skje ved loddtrekking og på

eit så tidleg tidspunkt som mogeleg.

89

Framlegg til gruppeeksa,mensoppgher kan korne frå stu­dentane, faglæraren og sensor. Faglæraren bestemmer kva for oppgåve som skal nyttast.

Kontinuasjon kan anten skje ved at gruppa går opp til ny prøve eller ved individuell prøve etter same mønster som gruppeeksamen dersom em av kandidatane krev det. Sjå elles § 17 om ny prøve.

§ 4.

Skri/ tleg eksamen: Skriftleg eksamen kan vare frå 3 til 8 timar. Innanfor den­

ne ramma er det styringsgruppa som avgjer eksamenstida for kvart fag. Styringsgruppa avgjer også om det skal vere høve til å nytte hjelpemiddel ved eksamen, og likeeins om det skal vere høve til å oppgi serlege emne til førebuing før eksamen.

§ 5.

Munnleg eksamen: Denne eksamensforma bør til vanleg berre nyttast i kombi­

nasjon med andre eksamensformer. Munnleg eksamen kan an­ten vere individuell eller arrangerast i gruppe.

§ 6.

Ekskursjon/praksisrapport: Rapporten kan nyttast som eksamensform for ein del av

eit studium eller fag. Faglærar og styringsgruppe avgjer kva krav rapporten skal fylle. Ved dissens ligg avgjerda hos styr­ingsgruppa.

Faglæraren har ansvaret for evalueringa av rapporten even­tuelt i samråd med ekstern sensor.

§ 7. Ko11ti11uerleg evaluering:

Kontitrnerleg evaluering er evaluering av studentens arbeid med studiet over lengre tid og bygger på faglærarens og even­tuelt sensors vurdering av skriftlege eller munnlege seminar­innlcg, rapportar, innsats i gruppearbeid, innleverete skriftlege arbeid, praksis, produksjonar m. v.

90

KARAKTERSYSTEM

§ 8.Styringsgruppene har valet mellom to karaktersystem:

Graderte talkarakterar eller stått - ikkje stått.

§ 9.

Talkarakterane er graderte frå 1.0 til 6.0 i heile og halve karakterar med 1.0 som beste karakter, og 4.0 som siste stå­karakter. Karakteren stått vert berre gjeve når kandidaten har dokumentert eit fullt forsvarleg fagleg nivå.

V AL AV EKSAMENSFORM OG KARAKTERSYSTEM

§ 10.

Styringsgruppene ved studieretningane avgjer kva eksa­mensformer dei vil nytte.

§ 11.

Val av eksamensform og karaktersystem i dei einskilde faga skjer seinast 1. oktober i haustsemesteret og 1. mars i vår­semesteret eller i serlege høve to månader før eksamensperio­den tek til.

Dersom vedtak om eksamensform ikkje er gjort innan desse fristane, skal evaluering skje på same måten som ved siste eksamen i vedkomande fag.

Faglæraren er ansvarleg for at spørsmålet om eksamensform blir drøfta innan den fastsette frist.

§ 12.

Tidspnnkt for eksamen: Arbeidsutvalet fastset tidsrammer for eksamensperioden i

kvart semester. Innanfor desse rammene fastset administra­sjonen eksamensdag og dato for dei einskilde faga etter at styringsgruppene har hatt høve oil å korne med framlegg.

§ 13.Eksamen skal til vanleg haldast i slutten av kvart semester.

Når det gjeld innlevering av seminaroppgåve, rapportar, o. 1., vert fristen fastsett av styringsgruppene.

91

§ 14.

Oppmelding til eksamen: Oppmelding til eksamen skjer seinast 1. november i haust­

semestret og 1. april i vårsemestret. Oppmeldingsfristane skal kunngjerast ved oppslag. Ein student som er oppmeld men som likevel ikkje Ønskjer å gå opp til eksamen, må melde frå om dette sein ast kl. 12. 0 0 dagen før eksamen.

§ 15.

Ikkje greidd eluamen: Ein kandidat har ikkje greidd prøva i eit fag dersom han

ikkje fyller minimumskrav for prøva. Med fag er meint del av studiet som han får særskild karakter i.

Dersom ein student som er oppmeld til eksamen ikkje møter eller ikkje kan dokumentere gyldig grunn for forfall, skal ein rekne vedkomande for ikkje å ha greidd eksamen. I tvilstilfelle avgjer Arbeidsutvalet �va som kan reknast for gyldig grunn.

Ein kandidat som kjem til eksamen etter at eksamensopp­gåvene er utdelte, kan delta i eksamen dersom ingen av eksa­menskandidatane har forlate eksamenslokalet utan følgje. Han har likevel ikkje rett til å få eksamenstida lengd. Dersom ein kandidat forlet eksamenslokalet utan å levere svar på opp­gåva, vert det rekna som om han ikkje har stått prøva.

§ 16.

Ny prøve og oppgåve: Ein student kan gå opp til eksamen i same faget inntil 3

gonger. Dispensasjon frå denne reglen kan gjevast av Arbeids­utvalet.

§ 17.

Karallter ved ny prøve: For ein kandidat som går opp til ny prøve, vil beste karak­

ter gjelde. § 18.

Klagenemnd: Ved høgskolen skal det vere klagenemnder som tek seg av

klager av fagleg karakter. Styret til høgskolen oppnemner klagenemndene etter framlegg frå styringsgruppene. Klage på saksbehandlinga skal rettast til Arbeidsutvalet.

92

Sjå elles § 5 i «Forskrifter om begrunnelse og klage ved universitets- og høgskoleeksamen>>, fastsett av Kyrkje- og un­dervisningsdepartementet den 19. januar 1973.

§ 19.Administrasjonen er ansvarleg for at eksamen vert halden samsvar med gjeldande reglement.

§ 20.Skolerådet kan vedta utfyllande retningsliner til dette reg­

lement. Styringsgruppene skal i tilfelle ha høve til å uttale seg på førehand .

.L\dministrasjonsorgan ved høgskolen

§ I.Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde. Faste admini­

strasjonsorgan er: skolerådet, arbeidsutvalet, linemøta, styr­ingsgruppene, fagseksjonane, bibliotekutvalet, formannen i skolerådet, direktør/kontorsjef/konsulent.

SKOLERÅDET

§ 2.

Skolerådet er samansett av dei faste lærarane ved høg­skolen, leiar av biblioteket, 2 representantar for dei andre til­sette og representantar for studentane. Talet på studentrepre­sentantar skal vere lik summen av representantar frå lærarar og administrasjon.

Re glar for val og funksjonstid er gjev ne i § § 15 og 16 i dette reglementet.

Skolerådet vel ein formann og ein nestformann. Kontorsjefen/konsulenten ved avdelinga er sekretær for

skolerådet. Han har rett til å sette fram forslag og til å få standpunkta sine førde til protokollen. Høgskolens direktør tar del· i møta med dei same rettar.

§ 3.· Skolerådet er det øvste organet for høgskolen innanfor dei

grenser som er sette for verksemda til rådet i lov og regle­ment, styrevedtak og vedtak gjorde i fellesmøte for arbeids­utvala ved avdelingane. Skolerådet kan overlate til arbeids­utvalet og andre organ å gjere vedtak i vanlege saker der det elles har avgjerdsmakt. Normalt skal skolerådet likevel sjølv handsame og gjerc innstilling i saker som gjeld:

93

a) Hovudprinsipp i undervisningsverksemda ved høgskolen.Framlegg til endringar i reglement. Utfyllande føresegnerog instruksar for verksemda ved høgskolen/avdelinga.

b) Retningsliner for større byggetiltak og disponering avbygningar. Hovudpunkt i budsjettframlegg for høgskolen/avdelinga.

c) Retningsliner for budsjettpolitikken ved høgskolen/avdel­inga. Framlegg om oppretting av lærar- og høgre admi­ni'strative stillingar.

d) Val av formann, nestformann og medlemene til arbeids­utvalet.Skolerådet fastset sjølv sin forretningsorden.

§ 4.Skolerådet vert kalla saman med minst 5 dagars varsel av

formannen, eller nestformannen når formannen har forfall. I særhøve kan innkalling skje med kortare frist.

For at gyldig vedtak skal kunne gjerast, må minst halv­parten av medlemene vere til stades. Vedtak vert gjort med røystefleirtal. Dersom røystetala står likt, gjer møteleiaren si røystgjeving utslaget, men ved val skal det i slike høve haldast loddtrekking. Når ei sak vert lagd fram for skolerådet, skal det som regel ligge føre innstilling frå arbeidsutvalet.

Reglar om val av formann, nestformann og medlemer av arbeidsutvalet i § § 17 og 18.

ARBEIDSUTV ALET

§ 5.Arbeidsutvalet er samansett av formann og nestformann i

skolerådet og fire andre medlemer med varamenn valde av skolerådet blant skolerådet sine medlemer.

Formannen i skolerådet er også formann i arbeidsutvalet. Nærare føresegner om val, kven som kan veljast og funksjons­tid er gjevne i dette reglementet i § 18. Arbeidsutvalet tar avgjerd i saker som ikkje skal leggast fram for skoleråd, styre eller departement. Arbeidsutvalet gjer framlegg om av­delinga sitt budsjett og byggetiltak og fordeler midlar som er til rådvelde.

Arbeidsutvalet kan delegere si avgjerdsmakt til formannen og administrasjonen. Desse er da ansvarlege overfor arbeids­utvalct og vert pålagde å gi melding til dette.

94

I saker som gjeld ein fagseksjon eller· institusjon som ikkje tilhøyrer slikt organ, skal det som regel ligge føre innstilling frå desse.

§ 6.

Arbeidsutvalet held regelfast møte til tider det sjølv fastset, elles etter innkalling frå formannen, kontorsjef/direktør. Det skal kailast saman når minst 2 medlemer krev det. For at gyldig vedtak skal kunne gjerast, må minst 4 av arbeids­utvalsmedlemene vere til stades. Dersom røystetala står likt, gjer mØteleiaren si røystgjeving utslaget. Ved val skal i slike tilfelle haldast loddtrekking.

Direktøren ved høgskolen tar del i arbeidsutvalet sine møte utan røysterett. Han har rett til å gjere framlegg og til å få standpunkta sine førde i protokollen til arbeidsutvalet.

DIREKTØR/KONTORSJEF/KONSULENT

§ 7.

Kontorsjef/konsulent er ansvarleg for saksførebuinga til skoleråd og arbeidsutval og har ansvar for at vedtaka vert sette i verk. Direktøren utøver dei funksjonar han er tillagt etter gjeldande reglement for styret ved Møre og Romsdal distriktshøgskole.

LINEMØTE

§ 8.

Linemøtet samlar alle fast tilsette lærarar og lærarar enga­sjerte for minst eitt semester som gir undervisning ved stu­dieretninga og alle studentane ved studieretninga. Som lærar som gir undervisning, vert rekna dei som underviser i det se­mestret møtet blir halde eller underviste i semestret før.

Linemøtet er det sentrale debatt- og informasjonsforum for studieretninga. Møtet kan med vanleg fleirtal vedta utsegner i saker som gjeld studieretninga eller høgskolen.

Styringsgruppa kallar inn linemøtet. Formannen i styrings­gruppa leier møtet.

Ein firedel av studentane og/eller lærarane ved studieret­ninga kan be styringsgruppa kalle inn til møte. Innkalling må skje med minst ei vekes varsel. Saklista for møtet vert gjort kjend samstundes med innkallinga.

95

STYRINGSGRUPPE § 9.

_ Styringsgruppa for kvar studieretning er samansett av I undervisningsleiar (form.), 2 læra rar og 3 studentar. Funk­sjonstida for medlemene er eitt år. For representantane skal vcljast personlege varamenn.

§ 10.Styringsgruppene er ansvarlege for framdrifta av studie­

retninga og samordninga av dei ulike undervisningstilhoda til eit studium, og for at dei einskilde kurs får eit fagleg innhald som svarar til målsettinga for studiet.

Undervisningsleiaren har ansvaret for å kalle inn til møtet og å førebu dei sakene som skal handsamast. Styringsgruppa er vedtaksfør når minst 4 av medlemene er til stades.

Alle avgjerder vert tekne ved vanleg fleirtal. Dersom røys­tetala står likt, avgjer formannen si rØystgjeving.

Referat frå møta vert og sendt til medlemene av arbeids-utvalet. Styringsgruppa kallar inn linemøtet.

FAGSEKSJONEN § 11.

Høgskolen/avdelinga har dei fagseksjonar skolerådet fastset. § 12.

Høgskolens personale vel kva for fagseksjon dei vil høyre til. Studentane vel inntil 2 representantar til kvar fagseksjon. Fagseksjonen vel formann og nestformann mellom medlemene sine.

Fagseksjonen skal ta seg av faglege spørsmål som høyrer under, eller er lagde til vedkomande fagseksjon.

Fagseksjonen er ansvarleg for å dra opp retningsliner for forskingsarbeid, utgreiingsoppgåver og har eit særleg ansvar for den faglege utviklinga og fornyinga.

Fagseksjonen fremjer forslag til sensorar. Vidare skal han gjere framlegg om sakkunnige og på grunnlag av uttale frå dei sakkunnige gje tilråding om søkarar til lærarstillingar. Fagseksjonen skal godkjenne tJimelærarar som vil få ansvar for heile kurs.

Fagseksjonen skal drøfte korleis midlar til faglege reiser og fagleg utvikling skal nyttast. Godkjenning av slike reiser in­nanfor den tildelte økonomiske ramma bør tilligge fagsek­sjonen.

96.