1..mallrat ushqimore,vetit fizike,kimike etj
DESCRIPTION
MALLRATTRANSCRIPT
-
Vetit kimike dhe fizike te mallrave
-
Vetit themelore te mallrave mund te klasifikohen ne : veti fizike,kimike,mekanike dhe teknologjikeVetit fizike kane te bejne me :
Ngjyren,masen,gjendjen agregate,temp e shkrirjes.tretshmerin etj.
-
Vetit kimike kan te beje me perberjen si dhe reaktiviteti I tyre ndaj reagjenteve te ndryshem si ajri, uji,acidet,kriprat etj
Vetit mekanike
-
Vetit mekanike kan te bejen me fortesin, qendrueshmerin ne terheqjen, thyerje etj.
-
Vetit teknologjike tregojne se si sillet nje mall ne procesin teknologjik. Siq jane kalitja (levizje..) derdhja,ferkueshmeria,ngjitja etj.Kalitja eshte tri llojesh: 1- Kalitje e trupit, me levizje dhe te ecur. 2- Kalitje e shpirtit me morale te mira dhe sjellje te lavderuara 3- Kalitje e trurit duke njohur imtesite e njohurive dhe kerkimeve.
-
Kualiteti i mallraveKuliteti I mallit percaktohet nga vetit qe kane ndikim ne vleren perdoruese, dmth sa me i perdorshem, te jete malli ai eshte me kulitativ.
-
Te disa mallra si psh te thengjilli si veti percaktuese e kualitetit eshte: shkalla e karbonizimit, vjetersia sasia e materieve te djegshme, sasia e materieve te avullueshme.
-
Te mallrat ushqimore si veti percaktuese eshte shija,era,qendrueshmeria etj
-
Metoda subjektive( organoleptike)Metoda objektive (fiziko kimike).Metodat e percaktimit te kualitetit
-
Metoda subjektive( organoleptike)Percaktohet nga shqisat e personit qe percakton kulitetin, ( te pamurit, degjimit, shijimit, prekurit.),percaktohet ngjyra era shija madhesi forma etj.
-
Metoda objektive( fiziko-kimike)Me rastin e percaktimit te kualitetit shfrytezohen aparatet dhe reagjentet e ndryshem kimik, qe permes analizes kimike behet percaktimi i kulitetit
-
4Rregullat e kulitetit standardetKushtet minimale qe duhet ti plotesoj nje lloj I caktuar I mallit percaktohet permes rregullave te kulitetit
-
Nevojat e ndertimtaris ,zejtaris dhe degeve tjera kerkojne qe prodhimet te jene te dimensoneve,vetive dhe kulitetit te caktuar e qe jane prodhime te standardizuara.
-
Fjala standard dmth. kampion, moster,mase yrnek,etj
-
Deklarimi dhe shenimi I mallitShenimet te cilat vendosen ne etiket,mbeshtjelles ose ne ambalazh njihen si shenime te mallit.Ato jane: emri I prodhuesit,Emri I prodhimit,masa e prodhimit,data e prodhimit, afat I skadaneces, numri serikPerbersit themlor ne %Numri serikShenja e kualitetit,shenjat mbrojtese Udhzimet per perdorim etj
-
Mallrat ushqimoreTrajtohen te gjitha ato prodhime te cilat perodren per ushqim ose pije qofte si te perpunuara apo te paperpunuara. Ndryshe quhen artikuj jetesor
-
Sipas prejardhjes mund te jene natyror dhe artificial, ndersa ata natyror mund te kene prejardhje bimore dhe shtazore.Te artikujt me prejardhje bimore mbizotrojne karbohidratet
-
Ndersa te ato shtazore proteinat
-
Mallrat ushqimorePerpos karbohidrateve dhe proteinave perberes te artikujve ushqimor jane Uji, yndyrerat, vitaminat etj.2
-
Uji ne organizem vjen qofte si artikull i gatshem ( si pije ) qofte permes artikujve ushqimor, eshte i rendesishem si tretes ne organizem, largon materiet e panevojshme nga trupi eshte i rendesishem per zhvillimin e jetes.
-
Materiet minerale vijne permes artikujve te ndryshem ushqimor, nder materiet me te rendesishme jane ato te natriumit,kaliumit, kalciumit, magnezit, fosforit.
-
Karbohidratet jane perberes kryesisht te artikujve me perpberje bimore. Ato klasifikohen ne monosakaride, disakaride dhe poliskaride.
-
Yndyrnat, jane perberes te artikujve ushqimor kryesisht me prejardhje shtazore, por gjithashtu disa bime permbajn yndyrere ne perberje te tyre.
-
Vitaminat vijne permes artikujve ushqimor, ato mbrojne organizmin nga semundjet e ndryshme, zakonisht shkruhen me shkronja te medha te alfabetit, mungesa e vitaminave shfaqet me semundje te ndryshme.
-
Vlerat energjetikeVlerat ushqyese e artikujve ushqimore shprehet me vleren energjetike qe e liron artikulli ne organizem, kjo vlere shprehet ne xhul (J) OSE KALORI ( 1 CAL=4.1868 j) dhe shpesh quhet vlere kalorike. Keshtu psh 1g karbohidrate sa edhe 1 g proteina jep energji prej 16.8 KJ,kurse 1 g yndyre jep 37.7 kJ
-
Vlera energjetike eshte e ndryshme per artikuj te ndryshem psh. 1 liter qumesht ka vler energjetike sa 6 kokrra veze ( rreth 350 g) sa 250 gram fasule. Sa 3.5 kg domate etj.
-
Mjetet per knaqesi Artikujt ushqimore te cilet nuk kane ndonje vlere te larte ushqyese, por qe me perbersit e tyre te veqant ndikojne ne sistemin nervor apo organet tjera , duke krijuar ne organizem ndjenjen e kenaqesisi njihen si mjete per kenaqesi apo mjete narkotikeVaresisht nga lloji menyra e marrjes dhe doza
-
Burimet e energjiseEnergjia eshte lemi shkencore e cila merret me esencen fizike te energjis dhe ndikimi i saj ligjshmerit ekonomike.
-
Ne kuptimin klasik energjia paraqet aftesin e trupit per te kryer pune.Energjia mund te jete e llojesve te ndryshme si energji mekanike, energji kimike, energji termike, optike, elektrike , eneergji nukleare.
-
Energjia bene shendrrime nga nje lloj ne llojin tjeter te energjise, ky transformim i energjise nga nje lloj ne lloj tjeter te enrgjise behet per shfrytezime te ndryshme teknologjike dhe ne jeten e perditshme.
-
Llojet e energjiseEnergjia ne nivelin e atomeve dhe molekulaveEnergjia ne nivel te trupave qiellor
-
Ne do te njihemi me ato burime te energjise te cilat sipas shfrytezimit apo rezervave te tyre jane burim i energjise qe trajtohen si burime kapitale te energjise. E qe jane: energia e karburanteve, energjia nukleare, dhe e nergjia diellore.
-
Perveq burimeve kapitale egzistojn edhe burime alternative te energjise siq jane( hidroenergjia, energjia e eres, e mbeturinave industriale, energjia e brendesise se tokes, batices dhe zbatices etj.
-
Duke pasur gjithmon parasysh rendesin e energjise si burim jete gjithmon punohet ne zbulimin e burimeve te reja te energjise.
-
KarburantetKarburantet paraqesin materiet e djegshmete cilat kur digjen (oksidohen) lirojne energjin termike( nxehtesin)Pra keto jane burime ne nivelin e atomeve dhe molekulave ku energjia eshte e akumuluar ne form te energjise kimike..Energjia e liruar nga karburantet permes transformimit te energjise kalon ne lloje te tetjer ate energjise.
-
Aftesia termike e karburanteve (vlera kalorike) shprehet me sasin e energjise qe lirohet me rastin e karburantit.Klasifikimi i karburanteve sipas prejardhjes mund te jete natyror dhe artificial., mund te jene te ngurt , lenget dhe te gazte.
-
Perberja e karburanteve mund te jene: Te djegshem ( karboni, hidrogjeni, dhe sulfuri)Te padjegshem(oksigjeni, materiaet minerale,azoti dhe uji)
-
Karboni eshte perbersi kryesor i te gjithe karburanteve, sa me e madhe te jete perqindja e karbonit ai do te kete kualitet me te mire
-
Hidrogjeni, eshte perberes i djegshem i te gjithe karburanteve, i cili ndikon ne shpejtesiin e djegjes, gjatesin e flakes dhe pergjithsisht ne efektet termike te karburanteve.
-
Sulfatet paraqesin pjese te pa djegshme, ndersa sulfuri elementar dhe sulfuret edhe pse jane te djegshem efekti termik i tyre eshte i vogelPrania e sulfurit ne karbohidrate eshte e pa deshirueshme sepse produktet e djegjes (oksidet e sulfurit) jane ndotes te atmosfere.
-
Oksigjeni gjendet ne forme komponimesh sidomos me hidrogjenin, ne forme uji. Ai vet nuk digjet por i ndihmon djegjes. Nuk eshte i deshirueshem ne karburante
-
Materiet minerale paraqesin perberes te padjegshem te karburanteve, pas djegjes mbesin ne forme te hirit dhe nuk jane te deshirueshme ne karburante.Karburantet e ngurt kane ne perberje hi, te lenget pak kurse te gaztet aspak.
-
Azoti eshte i padjegshem meqense ne temperatura te larta digjet, oksidet e azotit gjithashtu paraqesin ndotje te ambientit.Uji ( lageshtia ) eshte e padeshirueshme ne karburante. Ngase zvoglon efektin termik. Lageshtia largohet me ngrohje natyrore
-
ThengjilliEshte karburant i cili paraqet burimin me terendesishem te energjise termike
-
Sa me e gjate te jete , te jete pkoha e karbonizimit aq me kualitet me te mire eshte thengjilli.Pas nxjerrjes nga thellesit e tokes thengjilli pergaditiet per shfrytezim te metejme. Qe nenkupton pastrimin, pasurimin largimin e lageshtise materieve te padjegshme.
-
Llojet e thengjillit
Thengjilli mund te jkete llojesh te ndryshme:Torfa ,ligniti, thengjilli i murrme me struktur te dheut , thengjilli i murrme me struktur e te rreshirres, thengjill guri, antraciti, grafiti.
-
Torfa eshte lloji me i dobet i thengjillit, sepse ketu eshte faza fillestare e karbonizimitThengjilli i murrme ka shkalel te mesme te thengjillit i cili mund te jete, me struktur fijore( ligniti) struktur te dheut dhe rreshirres.
Ligniti eshte lloji me i ri i thengjillit, permban sa si relativisht te madhe te lageshtise dhe materieve te padjegshme, zakonisht perdoret drejtperdrejt ne termocentrale
-
Ligniti
-
Thengjilli i gurit eshte thengjill me kualitativ , ekzistojne lloje te ndryshme te thengjill gurit si thengjilli per flake, thnejgilli gazor, farkues, i yndyrshem
-
Antraciti konsidreohet si thengjilli me i mirte natyror , jep temperatur te larte
-
Grafiti mund te konsiderohet si llohj thengjilli natyror te i cil ika perfunduar procesi i karbonizimit. Eshte pothuajse tersisht nga karboni.
-
Karburantet e ngurt artificialSHpeshhere karburantet e ngurt artificial nuk jane te pershtatshem teknologjikidht dhe ekonomikisht prandaj behen transformime te to, prodhimet e tilla quhen karburant te ngurt artificial.Perpunimi i thengjillit natyror ne produkte artificiale behet ne metoden mekanike dhe kimike termike .
-
Ne kuader te perpunimit mekanik produktete qe perfitohen jane: Briketet, pluhuri i thengjillit, karburantet koloidal.
-
Birketet jane prodhime qe fitohen me ngjitjen e grimcave te thengjillit duke i aplikuar ntemperaturat e larta ku shfrytezohen edhe mjete lidhse,Pluhuri i thengjillit i cili sajohet me bluarje te thengjillit te murrme dhe thengjillit te guritKarburantet koloidal fitohen me bluarje te imet te thengjillit m fraksionet e naftes.
-
Ne perpunimin kimik termik perfitohen: koksi, Gjysem koksi, dhe thengjill druri
-
Koksiu perfithet me destilim te thate kryesisht te thengjill gurit ne furra te koksit , ka aftesi te larte termikeGjysem koksi perfitohet gjithashtu ne koksare por qe procesi i destilimi nderpritet ne 500 grade. Perdoren te gjitha llojet e thengjillitThengjilldruri eshte produkt i destilimit te thate te drurit ne temp 300-500 grad.
-
Karburantet e gazteKArburantet e gazte trajtohen ato materie te cilat merren nga natyra ne gjendje te gazte dhe qe gjate djegjes e lirojne energjine termike. Ketu bejne pjese gazi i kenetave( moqaleve dhe gazi tokesor, me interes praktik eshte gazi natyror.
-
Karburantet e gazte artificialKarburantet e gazte artificial te perfituar kryesisht me perpunimin e karburanteve natyrorPrej tyre me rendesi teknike jane :Gazi i gjeneratorit, gazi ndriques, gazi i furrnaltave, etini, hidrogjeni, gazi butan etj.
-
Karburantet nuklear