2 elven som infrastruktur kari sanne havnevik

Diplomoppgave Vår 2013Arkitektur- og designhøgskolen i OsloKari Sanne HavnevikVeileder: Peter Hemmersam

Elven som infrastruktur- Veien

3

Foto: Statens VegvesenFlyfoto av Åndalsnes

4

Foto: Statens Vegvesen

5


6


7


8

Kulturminner; fra ridevei til jernbane

Hva navnet Romsdalen betyr vet vi ikke. Elva Rauma har hatt navnet sitt så lenge folk kan huske, men språkfolk mener at landskapsnavnet ikke kan være dannet direkte fra elvas navn. De som bodde i dalen ble kalt ’raumere’, og Rauma betyr muligens “den larmende”.(DNT 1933)

Gjennom Romsdalen går det en svært gammel ferdselsåre. Dette dalføret var den naturlige veien fra Romsdalsfjorden i nord til Gudbrandsdalen i sør. Dalen var den eneste sikre helårsåpne vei mellom Øst- og Vestlandet, samtidig var dalen viktig for ferdsel fra hele Vestlandet sørover til hovedstaden Kristiania.

Bosetningen i Romsdalen er svært gammel, og funn viser bosetning så langt tilbake som Jernalderen. Det er funnet gravhauger og gravrøyser, samt mange oldtidsgjendstander. Steinalderboplasser eller fangstplasser tyder også på at det har vært folk her før den tid.

Åndalsnes har en lang tradisjon som trafikkknutepunkt. Markedsplassen på Devold ble tidlig etablert og her kom båter og skip seilende inn fjorden og ble møtt av romsdalinger og gudbrandsdøler, samt sunnmøringer – og på Devold gikk handelen livlig. Beslutningen om å bygge vei gjennom Romsdalen ble tatt i 1860, noe som skulle gjøre dalens tilgjengelighet betraktelig større. Veien gjorde det lettere for turister og handelsmenn å forflytte seg i nord-sør aksen. Skysstrafikken økte og flere skysstasjoner ble etablert opp igjennom dalen.

I tillegg til hovedveien som ble bygget på midten av 1800-tallet, eksisterer mange ”gamleveier” fortsatt. Postveier og kongeveier fra 1700-tallet - deler av disse strekningene som går helt tilbake på 1400-tallet, er synlige i terrenget i dag. Veiene er i dag ”glemte” kulturminner som ligger godt gjemt for de som ikke er lokalkjent i traktene. Slike kulturminner forteller historier om ulike epoker, om bosetninger, ferdselsårer og næringsgrunnlag.

9


10


11


12

Foto: Statens VegvesenSikring mot flom og skred

13

Foto: Kari Havnevik

14

Foto: Statens VegvesenStore steiner har en gang rast ut av fjellet og lagt seg som skulpturer i landskapet

15


16

Foto: Statens Vegvesen Gravhauger på Remmem ligger til minne om den forhistoriske bosettingen

17


Mjøklerampe, lakseklekkerihuis,tyskerbunkers og brønn ved Skiri, Malihølen og Alnestrøen

18

Vassmerkestokken, Horgheim

Minnestein og byggjeårsmerke

Kilometersteien, Langsvabakken

Heilmilestolpe, Gravdehaug

Minnesteinstøtte, Verma

Halvmilstolpe, Kleven

Milestein, Kors kirke Marstein

19


20

Foto: Statens VegvesenGammel vei fra 1800-tallet mellom Marstein og Risen

21

Foto: Statens VegvesenParti fra Kjerrevegen ved Ormem

22

Foto: Statens Vegvesen Ekisterende historiske vegtraséer

23

Foto: Statens VegvesenEkisterende historiske vegtraséer

24


25


2 elven som infrastruktur kari sanne havnevik

Documents