2. gjør rede for augustins teori om forholdet mellom tro og viten

3

Click here to load reader

Upload: vunga

Post on 18-Jan-2017

226 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

Page 1: 2. Gjør rede for Augustins teori om forholdet mellom tro og viten

2.GjørredeforAugustinsteoriomforholdetmellomtroogviten,medvektpåspørsmåletomvitenavhengeravnåde.Erbarnetronokforåoppnåfrelse,ifølgeAugustin?Begrunnsvaret.

Augustinsteoriomforholdetmellomtroogvitenerbasertpådenkristnetro.Hanvoksteoppmedenkristenbarnetrosomhanetterhvertskulleforkaste,dahanansåBibelenpådettidspunktisinungdomsom"naivemyter",ogfullavselvmotsigelser.Detteledethaminnimanikeismen,ensektsomoperertemedetsværtdualistiskverdensbildederverdenvarenevigkampmellomenGudogenannensterkondmakt.Hanforlotogsådisseetterhvert,blantannetpågrunnavenvoksendemisnøyemeddethanoppfattetsomhyklerskeledereogfordihanikkekunnesehvorformanskulletilbeensliksvakgud.Hanvarogsåinnomskeptisismen,førhanfantdetsomskullevisesegåblihansstørstekildetilinspirasjon,PlotinognyplatonikernestolkningavPlaton.Fordemvardetblantannetenheltsentralteseatveientilkunnskapvaråvendesegmot"detene",somforPlatonvarselve"detgodeside".AllikevelkommermanikkeutenomatdenheltsentralehendelsenforAugustinvarathanigjenivoksenaldervendtetilbaketilkristendommen,ogble"frelst".Dermedstiltehansegforpliktetbakdekristendogmeneomenallmektiggudsomskapteutavintet,inkarnasjonen,syndefalletogfrelsen,ogtreenigheten.Hanfikktroentilbake,menhaddeallikevelstorekvalermedspesieltdetondesproblem(undemalum).Manikeernessvaromatondskapeniverdenkunneforklaresmedeksistensenavenondmaktvirketinkompatibelmedkristendommensdogmeomenallmektiggud.Hansforklaring,somhangirisamtalemedEvodiusi"OntheChoiceofFreeWill"tarutgangspunktiennyteseomdenfrievilje,somikkebaregirenforklaringpåondskapensproblem,menogsådannergrunnlagetforhansteoriomforholdetmellomtroogviten.ForåforstådetteforholdethosAugustinmåviførstforståhansmetafysikkogerkjennelseslære.

ForAugustinerdetfaktumatvikansiatvitarfeil(fallor)tilstrekkeligtilåsiatvikanhavitenomnoe.Handelervirkeligheteninnieteksistenshierarkisominkluderertokategorier,desansbareogdeikke-sansbareting.Detsansbareerdetsomutgjørdenmaterielleverden,derdetlavestenivåetsimpelthenereksistens.Detteomfatteralluorganiskellerikke-levendematerie.Overdetteigjenstårkategorien"liv",dominkludererplanterogdyr.Eksistenseretpremissforliv.Denhøyesteformenforliv,mennesket,befinnersegikategorien"intelligens".Mennesketharisegenfornuft,etikkesansbartelement,somgjøratmennesketbefinnersegienuniksituasjon,somdeltakendeibådedetsansbareogdetikke-sansbare.Merkatbådeeksistensoglivernødvendigforintelligens.Detikke-sansbareharentilsvarendeinndeling,dermennesketerpådetlavestenivået,eksistens,engleneutgjørkategorien"liv",ogGuderintelligens.ForAugustinerGudrensannhetogrenpositivitet,ogsannheterogsådetsammesomtall.Augustinsieratalletallerkonfigurasjoneravtallet"1",ogherservilinjenetilPlotinog"detene".AltsåerspørsmåletomhvordanvikannærmeossvitenforAugustindetsammesomspørsmåletomhvordanvikannærmeossGud.VårfornufteraltsåvårdeltakeniGud,menhvordanskalmansåkunneforklareatmenneskertarfeil,omenallmektiggudharutstyrtossmedmiddelettilånåsannhet?Augustinssvareratvårviljeersplittet,ogmedgodgrunn.Gud,somfullkommenpositivitet,skapteetuniverssomhanselverallstedsnærværendei,mensomallikevelikkeerGud.Forågjøredettemåttehanåpneoppforetannetelement,ogdetenestesomikkevaralleredeinkludertiGudvar"intet".Gudskapteverdenogengleneutavintet,ogverdenerdermedmindreperfektennGud,medennødvendigdragningmotintet.Dettegjelderogsåformennesket.Menneskenesfornuftkanikkeværetotal,fordavildenikkeværeseparatfraGud,menfullkommentendelavGud.Vårfornuftkanikkegjørestilonde(uvitende)slaveravnoemerfornuftig/perfekt,dadettevillemåtteværemerrettferdig.Eihellerkanvigjørestilslaveravnoemindrefornuftig/perfekt,dadettevilleværesvakereennvåregenfornuft.Augistinpåpekeratdyrikkekankuemennesker.Dermederdetbare"intet"somgjenstårforåforklaredetonde/uvitenhet.Vihartoviljer,ensomerfornuften,somdragesmotGud,ogenannensomerintethet,ogmednødvendighetmådragesmotintetheten.Dennekallesdenondeviljen.Deterlettåselikhetermedmermoderneeksistensialistiskfilosofi.VivenderossmotGud/viten,ellermotmindreperfekteting(tingvikanmiste,kallerAugustindem,ogbeskrivervitensomkjærlighet,atdetingenevisøkervitenomerdetingenevivelgeråelske),ogdetvalgetvitarforåvelgemåletforvårkjærlighetharingenårsaksforklaringvikanbeskrivemedord,dadetsutspringerintet.

Viforetarossaltsåetfrittvalgomvivilsøkeviten(somforAugustinerGud),ogdetteerdethanbeskriversomdenførstenaivetroen,barnetroen.Nårviførsthartattdettevalgetvilvigåiossselv,oglafornuftenstyreosstilåsesannheteneiossselv.MenhosAugustinliggerikkesannheteneiossfraførav,likPlatonsteoriomgjenerindring,menblirsjenketossavGudinådesombelønningforat

Page 2: 2. Gjør rede for Augustins teori om forholdet mellom tro og viten

vihartattdetriktigevalgetdeteråtro.Etterhvertsomvioppnårmerkunnskapvilvårtrostyrkes,ogAugustinbeskriverdenneprosessensomensyv-trinnsstigemotsannhet.DeteraltsåforAugustinslikatdetfinnesenautorativsannhet,somernedfeltiBibelen.Dermedfinnesdetetreeltskillemellomgudsstaten(Jerusalem)somerdetroende,ogdenjordiskestaten(Babylon)somutgjørhedenskapen.AugustinsieratsyslermedmusikkogmatematikkkantreneosstildenviktigereoppgavenmedåforståsannheteneomGud,menpåsineeldredagervarhanavdenmeningatdettemuligenshaddeværtunødvendigogbortkastet.Hanrevurderteogsåsterktsinholdningtilomdetfrievalgetvarenlæringsprosessformenneskene,elleromdetopprinneligesyndefallettilAdamhaddefordømtmenneskenesevnetilfornuftforallfremtid,ogdermedutviklethanetterhvertenstrengtdeterministiskteoriommenneskenesmulighetforfrelse-predestinasjonslæren.Herargumentertehanmotenanneninnflytelsesrikfraksjonisinsamtid,pelagianerne(tilhengereavPelagius),ogtoksterktavstandfraderesmeningerommenneskenesgodehandlingersinnflytelsepåmulighetenforfrelse.Veientilfrelsegårgjennomtroenalene,hevdetAugustus.Allikeveleraltsåikketronokforåoppnåfrelse.HerleggerAugustinstorvektpåPaulussomsieratvierheltavhengigavGudsnådeforåblifrelst.Deterdermedennødvendighetmedbarnetro(denførstesvaktbegrunnedetroen),mendeterikketilstrekkelig.VårvitenogvårfrelseblirsjenketossomviforetarrettevalgogrettervårkjærlighetmotGud,mendeterGudsnådesomfrelser,ogikkedenmenneskeligevilje.MenommanleserAugustinspredestinasjonslærekanvikanskjespørreossombarnetroenerettegnpåatviharfåttGudsnåde,ogvilblifrelst?

4.GjørredeforAristoteles'teoriomlykke,medsærligvektpåforholdetmellomlykkeogdyd.Mangeharmentatdetteerenegoistiskteoriomselvrealisering.Erduenig?Begrunnsvaret.

Aristoteles'teoriomforholdetmellomdydoglykkeerinfluertavSokrates.Sokrateshaddeenpraktisktilnærmingtilfilosofi,ogforhamhandletdetteomåfinneutavhvordanmennesketburdeleve.ForSokratesvarmennesketsoppgaveogdydfornuften,ogdendydigevardensomhaddevitenomhvasomerrettoggalt.ForSokratesvardyd(altsåviten)ikkebarenødvendigforlykke/etgodtliv,detvarogsåtilstrekkelig.Sokratesmenteogsåatdetkunfantesendyd.DettebleproblematisertavPlaton,somogsåvektlaatviikkealltidhandleritrådmedvårfornuft,ogatsamfunnetrundtossspillerenrolleforhvorvidtvileverlykkeligeliv.DerSokratessynesåmeneathvertmenneskeførstogfremstharansvaretforåutviklesinegenfornuft,trekkerPlatoninnetmetafysiskperspektiv.Detvikanhavitenomerførstogfremstdeuforanderligeogobjektiveformene/ideene,noeikkealleeristandtililikestorgrad,ogdermedblirmenneskeneslykkeavhengigeavatsamfunnetstyresavdefornuftigeogmestdydigemenneskene.DettebyggersåAristotelesviderepå,menmedetradikaltannerledesmetafysiskperspektiv.

Aristotelesavviseratdetfinnesobjektiveformerforutfortingeneselv.DerPlatonvilsiathvitepartikulæreobjekter"deltaridenevigeformenhvithet",hevderAristotelesathvitheteneretaspektvedsubstansen,forutforbegrepet.Aristoteles'metafysikkeraltsåbasertpåempiri,dervårtilnærmingsmåteerdefinertavvårtspråk.Vibeskrivervirkelighetenutifra10kategorier,derdenmestsentraleersubstans-denegenskapenvedobjektetsomeruavhengigavdeandre,ogsomgjørtingentilet-dette.(foreksempelsubstansen"Sokrates",somkaneksistereutensin"blekhet",mensdenne"blekheten"ikkekaneksistereuten"Sokrates").Andrekategoriererforeksempelkvalitetogkvantitet.Substanseneerselvedetsomgjennomforandringiverden,ogAristotelesnevnerfiretyperforandring.Kvalitativforandring(foreksempeleteplesommodnesogskifterfarge),kvantitativforandring(eteplesomvokser),stedsforandring(eteplesomblirplukketnedfratreet)ogsubstansiellforandring(selvesubstansenstilblivelse/opphør-etepleblirspist,ogerikkelengeret"eple").Aristotelesoperererogsåmedfireårsakertilsubstanseneogderesforandring.Substansenebeståravformogstoff,ogdissetoerogsåårsakerforAristoteles.Formenerårsakentilstoffetsfunksjon(trevirkekanværeformetsometbord),stoffeterårsaktilegenskapervedsubstansen(treetgjørbordethardt).ItilleggnevnerAristotelesdenbevirkendeårsaken(somerdetviidagligtalenrefererertilnårvisierårsak),ogensisteårsak:formålet.Aristotelesverdensbilde,somskullepregevitenskapenimangeårhundrer,erteleologisk-altermålrettet.Eteplefallertilbakkenfordidet"søkersittmål"nærmerebakken.Aristotelesskillermellomnaturligeogmenneskeskaptesubstanser(artefakter)menmeneraltsåatlikenmenneskeskaptknivsmåleller"dyd"eråværeskarp,såharrlikeledesnaturligesubstanserettilsvarendemålogmeningforsineksistens.ForAristoteleser

Page 3: 2. Gjør rede for Augustins teori om forholdet mellom tro og viten

mennesketsmålførstogfremståleveitrådmedfornuften,altsåfortsattliktSokrates,menAristoteleshevderdetfinneslangtfleredyderennkunfornuft,ogerhellerikkeenigiatmenneskeneslykkeeneogaleneavhengeravfornuften.TilnåharvisettpådetnaturligeogmaterielleutgangspunktetforAristelesetikkogteorieromdyd,mennårviskalbeskrivedennedydensforholdtillykkemåvisepådesosialeogpsykologiskeaspektenevedAristoteles'filosofi.

Aristotelesdelerdydeneinnikarakterdyderogintellektuelledyder.Karakterdydenebeskrivessomvaner,generelle,godeholdningerovertidsomskalfinnegyldnemiddelveiermellomekstremiteneivårepersonlighetstrekk.ForeksempelvildydenbarmhjertighethosAristotelesværeenplassmidtmellomkyniskegoismeogdumsnillhet.Dissedydenetilleggesossgjennomvåroppdragelse,ogvårmulighetforåoppnådemavhengeraltsåavsamfunnetrundtoss.Aristotelessierogsåatkarakterdydeneleggertilgrunndeetiskeforutsetningerfordeintellektuelledydene(somvisdomogklokskap)åtaavgjørelserutifra.Degirklokskapensittoppdrag,somhansier.

LykkeneraltsåforAristotelesogsådetgodeliv,etlivsomharmonerermedvårdyd(Eudaimonia-vellykkethet),meniogmedatdetfinnesflerennendyd,åpnerdetsegaltsåflereveiertildennelykken.Aristotelesdelersjelenitre,detbiologiske(våredrifter),vårtsosialtkonstituerteselv(thymos/temperamentet)ogfornuften,hvermedsinetilhørendedyder.AristotelesmenerlikPlatonatmenneskererforskjelligutrustettilåutvikledydene,ogatdetdermedfinnesindividuelleløsningerfordetgodeliv.Hankategorisererdisseinnietlivmedvektpånytelser,etlivmedvektpåære,ogetlivmedvektpåfornuften(samtetlivmedvektpåpenger).Aristotelesmenerdetteerennaturligpluralitetutifravåreforutsetninger,meninsistererpåatikkealledissemuligheteneerlikegode.Etlivmedvektpånytelsemenerhanpåvissemåtereråsnuvårsøkenetterlykkenpåhodet.ForAristoteleserlykkedetøverstegode,ettilstrekkeliggodesommedføreratviikkevilønskeossnoeannet,ogsomviikkesøkerfornoeannetsskyld.Nytelserernoevisøkerforlykkensskyld,menvisøkerikkelykkefornytelsensskyld.DermedmenerAristotelesatnytelsenekanføreossinnietjagettertingsomirealitetenikkegjørosslykkelige,etbegjærviikkeevneråfylle.ÆremenerAristoteleserbedre,oghansieranerkjennelsefraandreerkorrigererossogerettegnpåatvidugersommenneskerisamfunnet,menlykkenvårbørideeltsettværeselvtilstrekkelig,hevderAristoteles.Dermedblirdetbestelivetstrengttattdetkontemplativelivet,etlivirefleksjonogfilosofi,dervikanutviklevåregentligeessensogmål-fornuften.IdetteserviatAristotelesmeneratlykkeneretlivitrådmedvårdyd,menatdenogsåeripraksissomoftestavhengigavandreting.Vieravhengigeavanseelse,åikkeværeensommeellerfattige.Dettesosialefundamentetforetikkenkanmanogsåkalle"alminneligsunnfornuft".

HvorvidtmanvelgeråsepåAristoteles'teorisomen"egoistiskteoriomselvrealisering"avhengermyeavihvilkengradmanvektleggerdenaturmessigeargumentenekontradesosiale.Hvismanleggermestvektpådesosialeaspektenevedteorien,ogleserAristotelessommoralfilosofisk,athansiernoeomhvordanvibørleve,erdetmuligåfinnegrunnertilåmenedette.Mankantolkedetsomatmanbørstrebemotetfilosofiskliv,gjøreenslagskarriereviaanerkjennelsefraandremindrebegunstigedemennesker,tilmankankommeidenpriviligerteposisjondermankanviesegtildetkontemplativelivet,frittfraarbeidsåketfolkflestmåinnfinnesegmed.Menvikanogsåtolkedetkontemplativelivetsomnoesomlarsegtilføyetiletmindrefilosofiskdedikertliv,sometberikendeaspektvedhverdagen.ItilleggerdetviktigåhuskepåatdenlykkenAristotelessnakkeromsommåliutgangspunkteterenformforobjektivvellykkethetisamfunnet,noesomdreiersegomhelesamfunnet,ikkeetindividueltlivfulltavlykkeligeopplevelser-selvomAristotelesmenerensubjektivlykkefølelsevilværeenkonsekvensavetvellykketliv.DeterogsåfulltmuligåleseAristotelessomikkenormatividetheletatt,athansimpelthenbeskriverutifrasinmetafysikkhvasomfranaturenssidevilgjøremennesketsindividuellelivvellykket,ogikkesiernoeomhvordanvistrengttattbørforholdeosstildetteidetheletatt.Selvfølerjegatenhverteoriomlykkeisisteinstanskanseespåsomenoppskriftpåetegoistiskprosjekt,utenatmantrengeråvektleggedetnoesærlig.JegernokenigiatAristoles'etikkåpnerforselvrealiseringsometmål,mensynesikkeAristotelesbørdømmesforhardtforåvektleggeåbeskrivehvordanvirkeligheten,samfunnetogmenneskenefaktisker,fremforåleggefremenutopiskteorimedlitenpraktiskverdi.