OG NR. ''2 -~. ARGA.1'I'G LØRDAG 16. JANUAR 1960 LØSSALG 65 ØRE

,Oppgjør med ,en svindler «ss-offis.eren Peter .Neumann», so:m -i :sin bok

«Dødens ,drahanter« retter grove beskyldninger

mot W dien-SS og Regiment Nor.dland.

S I i k ser ite t ut 11 a;k he t s:p nu;,p ti gan da ens k u I iss e r

Helt :siden ifjor høst har man kunnet merke en stigning i dehetsbølger som med jev­: ne mellomnnn. gar <over"erdc n: Vi fikk en rekke nye «aute ntis..~e»bøker, som berettet ,om nasjODalsosiaIistiske grusomheter, ,vi fiKk Anne Frank servert 'i de forskjelligste ver­sjoner, vi Iikk nye «krigsforbryterprosesser» iVest":Tyskland, vi fikk angrepene på den tys­:ke flykt~nister for ting han bevislig ikke kunne ha gjort, og Dagbladet kunde en faktisk ikkeslåoPll i en ene ste dag uten å bli overveldet av tyskhetsen praktisk talt på

Divisjon Wikings første sjef SS - Obergr;uppenf1lhrer Felix steiner, blankt frifunnet i Nurn­berg.

hver eneste side. En av de flittigste i hetsens 'vingårD er ,da også Dagbladets såkalte Tysk­Jandskorre!!ipØ.D.a~ 'sauø»en med Aftenpostens ditto. Disse to synes ,å Øse sine «informa­:~jn.ner» fra :sam.me urene kil&:, 'Og det er uforståelig at en avis som Aftenposten pre­jellderer å væ~kan godta denne underlige . samkjøring mEd noe slikt som Dagbladet.

I den siste tid 'har .så (øfle nsiven satt inn for alvor'i for bindelse nted alle de hakekors @l -plutselig ~er både lUst og 'her., til og med 'i aet fredelige 'OSlo..

'Uvem er det;SØllll:Jltår bak alt dette, og lwaerdet ~nvil oppnå eller skal dekke ro,vet'?

lje- midler som nyttes i disse' hEtt ~ ,;oliant a:Jl!l!le.it bmbOiklenl ba.i:t-e i ,desperat 'lnmipinntlil hetslkampan}er bnr vi vært at .«!JittErærl er dem. ~ (\!mhanvårtm 194"5 fa1ti'rUSSiST­inne på før her il bladet og vi beatl.ilft!,» nes hender l Wien». Denne har i ,d'erl {orbinne1:se blant yi ISynl:!I; Vold ~svært ,be- S:5..oiflfi;ero,?pgi~. ,~t h~ annet IlieV1I1Jt hoJr.en «Dødens skJelenrliiu- han sær ,«~s». tJen:sUg'JOl'de 1 Dl\TlsJon Wl­drab3.nter», isom før jul kGffi Fo'l" egen del synes vi det'l2r king og nænnere bestemt i på SteetnJslbaliles 'Forilag. Fomj SlVæl'lt::m~t av 'clnbedr'i:ft å få R-egimenJtNoOO1and, ISådet en herr ,'har etk]nlS~isk ek"'em- ser!iøæ :lll/erLlJlle:siker og et sari- har ganske spesiell interesse pel på:"erruen -av alt dette øst f~ :llil å bite på 'denne for oss her i Norge, fordi sa visvas I:'om lS'eT'V'eres godtr.o- svmd~mange nors'ke frontkjempeI'le ende d501ik(speslieltgodtroende 8teenibalMft> bak glr segui t}eustgjorde i detteregimen­tu1lebukker rundt !.omkring i for å værIe't.>.:nautentisk beret- tet. Men de;nned har en også norske av'isredaksjemer) skal ning fra .en 5S-offiser, nær-, fått anle<1illngt'il å kotntrolle-­vi se litt nærmffi"e på dette mere bootemt en Pet-e.r Neu- l1e tikmglhetenav det denne nytlel;I],e litterære produkt. Vi manns dagbok. l forlagsrekla- nrlelige SS-offisetr, som ikke tilføyel!" at og1så for1aget er I men forlelløsdet at denne i kJell'1Il18ll' de enkleste ~yiSke gjort kjent med d1e~ forfalsk.- Neumann 'W'alre:.!l~iten gutt da, komm~ooTld, presterer 1 h~it­niTI~ den her har latt seg ta Hitl'er kom ill -rrnikten i 1933, Slens t] en~te under f?regw­ved nesena'V uten at det hit- men han kom da ettf,r hv,ert ende .av tllsynebtende a være til har ført til noen iaTItall ut- med il SS. Boken er så «hans så naBvogavs'tumpet at ihan ad symlig, l'e'1:kslon: Det an- ege21 1:6ortelling om sin utvik- i~'ke fOil"ståJr rekkevidden av nonserle iaHfall for bOKen i Hng, 'SOIm førte 'ham til øst- sme «~ed!;egnel.s€:r». pet vair juIesjauen med superlativer fronten på det seiJrriike tog inn fOTØvl'lgs:~e taktIkk 'som hen:et blant anne~ Jra den be- i K!aukasus mot oljekildene, ble anv'endt 1 «de etter<l,artte rømmeligl2 Ragnar Volds an-/ til'veooepunMet Stalingrad Ogj ~)apirer» .fra Kommandanten meltdeh;e i Verdens Gang. Der endelig den 1ang,e veien til- 1 Ausohwltz, som de røde

bak jernteppet «fant» på et beleilig tidspunkt årevis ettm at del ha<h:le hengt ham.

På basis alV en nøyaktig og kritisk gjennomgåeLse av bo­ken, kan vi uten videI'e slå faSit at navnet på forfatteren ikke bare er et. pseudcmyrD, siden det aldri har tjenstgj.ort noen ved døt navn i de nJevnte avdeEbger, men at forfatteæn ikke kan være tysk i det hele­tatt. Boiken er da også beteg­nende noik ikommet ut i Fmnk­rike og en har ikke gj 'Orl f'Or­søk på å sonde den ut i Tysk­land, hvor svindelen straks vilde ha blitt avslØrt.

nen ty.gk nalSjena1soeialistisik .oll'ganisaJsjon, Skole ehler høy­slkole, silik han oppgir.

1W1ler iklIæ :har ihantjen:st­gjort i noen tysk militær en­het og han har heller ikke deltatlt i fe1ttogeit i øst eller vært på de i boken nevnte russiske steder.

Vi sika,} her begrunne det Ilæ.l'ITheIrIe 'Og er det noen som fre,m;de1€1s er i tvill ,ikan vi skaffe nærmffi"e detaljer. Det eir hare p~asSlhensYiIl som har gj.oll't at vi har måttet inn­sikxenke påvisningen til no.eu springende punkter. Likevel blir det langt nok.

* Uefterretteligheten begynner aJ­

lerE~de der forfatteren skildrer sm opptagelse i Hitlerjugend, hvor det gjengisl en eds.formular som ikke ha:r noe med den: f'akti,ske å gjøre og rom er fri diktning. For­fatteren kjenner heller ikke inn­skriften på den HJ -dolk han oppgir å ha båvet så lenge. Han forteller at det på skaftet stod

Wikings annen diVisjonssjef, den høyt dekorerte «kjele:;pesia., list» SS-Obergruppenjilhrer Her-' berth Gille, også blankt /rifun­net i Numberg.

«Treue bis zum Tode»: Enhver' som har sett djsse dolker vet at det stod «Blut und Boden», og ikke på skaftet, men på klingen.

På side 21 står gjengitt noen «nazistiske regneoppgav€\r», som forfatteren oppgir ble brukt i de tyske skoler. Det hele er natur­ligvis et rySitende bev1s på nasjo­naloosialisti.sk mentalitet. Haken ved det er bare at ,slike oppgaver n'1turligv1s aldri har vært gitt .i tYSke slkoler, men €\l" hentet fra folkevIttigheten. Betegnende for fonfaitterens militære kunnskaper er at i et av disse regnestykker tales det om en «Sturmkampf­fliegen>. Ant:ageEg menes det vel en «Sturzkampfflieger», eller en stupbombeflyver på norsk.

På side 29 gasIser forfatteren seg niktig, der han forteller om en angivelig SS-Unterscharftih­rer fra Le~bsltsl:::lidarte Adolf Hit­ler, som blir forfremmet tdl HauptscharfUhreI' etter å ha myrdet en mengde jødebarn ! En mi'ined senere ble han Unter-

(Forts. s. 6).

Slik så SS-Junkerschule T6lz ut. Sammenlign med terens skildring

Viden:~ frem~år det klart at \ for fat- fada. :~t'ereu aldri har deltatt i Fra Ordensburg Vogelsang, som forfatteren forteller de fantast-

\ HitJzr-juge:nd eller noen an- iske historier fra

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

AT-GENERALEN DØD I' G Il d: • Knnl ~ eemu:v; ~en , .

Med oberst Carl F'rØlich Han s sen s bortgang i 77 års alderen har et betydelig menneskes rike og virksom­me liv funnet sin avslutning. Det sto et friskt vær omkring Frølich Hanssen. Hans store evner ble tatt i bruk på man­ge felter i idretten, i det mili­tære og i Eig Business. Han har vært turninspektØr og centralskolelærer, oberst og Si: ef for ,Feltartilleriregimen­tet nr. 1 ble han i 1936. lIan har spilt center i Mercantile ski- og fotballklubb og på Norges landslag i fotball, vært pre siden t i Norges Fot­ballforbund, sekretær i Nor­ges Riksforbund for Idrett, formann i Tilsynsrådet for Statens Gymnastikkskole. -­Han har vært formann i, Os­lo Militære Samfund og i Bergens Militærforening

I næringslivet deltok han på fremskutte poster og med store offentlige oppdrag, og som adm. direktØr for Penn­sylvania New Jersey Ship­building Comp. og senere for The Pusey and Jones Comp.

Carl FrØlich Hanssen ble oppnevnt av norske redere ved forhandlingene om den a v USA under den fØrste verdenskrig rekvirerte norske tonnasj e og var medlem a v den departementale komm. til forhandling med USA om vOldgiftstraktat. Han var re­gj erings,agen t til gj ennomfØ­reIse av VOldgiftssaken mel­lom USA og Norge i anledning av rekvirert norsk tonnasje.

* Under OkkupaSjonen gjor-de AT-general Carl Frølich Hanssen sitt livs største bragd: I samarbeid med man­ge dyktige norske befalings­menn organiserte og ledet han den landsgavnlige norske arbeidstj eneste, fØrst og fremst under hensyntagen til norske forhold og norsk lyn­ne. Han sto meget sterkt på

vakt mot tysk innblanding. Det falt lett for en så helt-

død I

I denne dag kom; per post i retur 1 ex. (,Fosterlandsh Enad Ungdom», dår det på banderollens baksida med­delades: «Adressat.en dØd».

'

I Av c;cJnJ.ket att dama ar det nO::.')ka och den dJde var ock­

I så en akta. son av l·rarge, n~imEgen fhv. sognepresten :lInVit Geelmuyden.

':ungt traffade dette med­I d::Jamle om k:amrat Knuts I diid uDderteeknad.~ Men med

SGIgBn blander sig tacksam­heten ()V2r att ha fått Hira kfi.:rma en manniska. av ovan­

I Hg andlig resntng. på en gång i'dmjuk och omutlig. Dessa 1genskapet praglade hans so­lida forskargarning lika val som bans uppskattade prast­garning. De genomlyste hela :ll.ans personlighet. Rede att kiimpa fM haga livsideal stod han som en klippa mot det han såg omkring sig som var vrångt. Samtidigt omsint skyddande tillbakasatta. var­den. Hans djupa idealitet och skonhets Hingtan strackt.e. sig

Bervegelsøn Moralsk ClPll- fi,enOO·r i ~ F..i.tro.pa v.ar en swt' rustning sle:ndte før jul ~ ut. en ~ synd.' boosjYæ'e som har w:tkt .et.r.:~viss Så snar.t. den eT kjenne1 'len oppmerksom!hert. er nådd, så må man gi alle d.is~

Det kan irkke være nDen tvi:1 sernenneskf>xsom har satt sitt om at bros~yrens kriti~kk av liv på spilL i.~ kampe.n for Eu~ Sovietsyst.emet, og agsiL.~av ropa mot ko.rnm.llrngme!:l, DPP­den amerikanske politikk er reisning. riktig. Men når det gjelder I Det finn~, ingen. annen vei den po~,itive siden, så er bro- t.:~l Euy'opas frel~'2; ,,-:nn r':';i:-sjyren lli,egeit sval" I 8)0.:1. av :<.Land.ss.vlkDPPf':jO-

n l ., , o cl ik'·~) . ~ '" T l\ T~" l . ' Lien pe wr 11';:Ke pa . E~,r' - 1~E;':» l ~~01"'ge.og .L''ll.lrnoorg qg~l tii!ge 'virkemic1l8ll'. Den fane-Uer I aNrtcbnd,';nm h~;tx •• vær~ m.cd ikke hva men'talitetsforand- I kamp8rLmot.~ KOmmU~lJ~S-ringen går ut på. I mU1.~~

Delt"".r en kjensgjerning at I En sEk revisjon vil skape al,l menta~itetsfoTa:r;dringel1er I· ?Cl total n:'e'IltaIitets~'orar,dl:ing «torva:ndlmg», ma begynne l hele EUlI'pa, Dg. da ,kan tor­m:ed en tIrkjennelse av at den I svan~viljen.cQg håp' og EurJpas vei man før har gått. .'f>l"' gal. redning igjen veikke ungC)OID­De krisine kaller det en synds- lTI'.:n . til ~.~ ny~' -d.åd og: ny innsats. el'kjennelis\2\. Og sikal det bli Hvis Nloralsk Opprustning nOten 'Som helst sjansf~' til å hadde PE,kt ut denne VE'l. da fåe.n. ID. Æn. talilbet,sfmancfring i I h.added€n, g.tt~ Guds ecam.d. Europa, må Europas folk kom- S~Q:m ~ det nu er. er den bare me. ti~. den erkjennel.se. ~at be-.! «k.lingemie, malm og en handlingen av kommUll!ismens sJ,a-anglende b.i:elIe». O. K.

Tollef RJ.I,ud er O'

gatt bort igjennom nasjonal og hel- till många områden QCh, som Tollef R u u d -eXL av For­støpt sjefstype som FrØlich alltid nal' han engagerade sig bundets og Folk og Lands. Hanssen. Til det onde og något, omsattes intresse ti,~l, trofaste og utrettelig,c venner. uvettige «retts»-oppgjørs handling. dØde plutselig 6. januar. Hau skrekkeligste ugjerninger hØ- Vi, hans kamrater i Nord"- var fØdt 28. 1. 1877 av gode rer straffedømmingen av isk Samling ocb. hans svenska folk innen det. lag i folk~t norske RødekorssØstre, og meningsfrander i Rikspartiet som trygt kan betegnes SOUl aven slik edel skikkelse tacker for rattrådig journali- den norske bondeadel. Faren som FrØlich Hanssen og med- "!stikk, fOr arlig overtygelse, var gårdbruker OK leder av arbeidere. En evig skamplett for foredomlig pliktupp- AaJ Sparebank .. han fikk og­på norsk rett! Det er til uvis- fylleise och fo.r ett. gott kam- så ~ drevet igjennom reisuin­nelig heder for hØyesteretts- ratskap. Han var en man som gen av Aal Elektrisitetsve.rk dommer B. Ber g e l' at han man aldrig glOmmer. Tollef Ruud tilhØrte selv kraftig dissenterte mot AT- Må Nordens furer vanligt den nas"onalromantiske kjer-dommene. susa over denna arans mans ne i NaSjonal Samling, som

En usedvanlig s~or skare vilorum. hadde sin rot i bygdens, liv og staute mennesker ikke Sven A. Lundehall.. bondens virke. Han var en minst ungdom - fulgte AT- meget benytte,t, kapasitet på generalen og artilleriobersten sitt fagområde - utskHt-til hans siste hvilested på Siste Hakekorsnytt ningsvesenet. I kan realisere mUlighetene, sa

d Sam. Ey· de, sendte sålede.s Ruud. Gamle Akers kirkegår . La Tre ruv nykommunisten (eks- . ~ ~ ~ ~I t denne usedvanlige manns dagbladistenl Lillelord Johan bud på Ruud for å tå ordnet. Tollef ?le grepet av s or ~

sl"11e el' pl1domsforho,ld R.uud harme nal' ha;Ul besku~t Øde- .. nedenstående vakre ord ma- Borgens farlige «r.ynazister» er ~ . ~ ~ I ne oss til edel dåd. nå knepet av politiet på Grøn- så at det ville bære galt av- I legge~senf' avmatjor~en. for

land. Det var tre berusede las- sted med Norge og moder- formal o~ te a:,: mer slenl ~a. ~ siser som stod og drakk i en port næringen hvis anslagene mot tur. Han satt" mne mf~sollde· og herunder kom med antisemit- en uavhengig bondes.tand kunnSkaper fra en utstrakt,

A. L.

skulle ly1"':"es Sll'k at. bØ.n ... ·e'ne lesning. iske uttalelser, heter det. Vi tror ,...., ~ "" ,u

I-oly~ttet tl·l· byene og ble~ k.un- Tollef Ruud tok eksamgn: neppe de hadde hentet sine im- ~ ~ . ~ f L db h' k l d e'l.' l' ""·elkebut"'7kene. D·.et ra Aas an rUlts Ø1S o e pulser i Folk og Land - kar;.skje UL: ~ ....... ~ t lY.," k d vil J' o være det. samme som å .som u srJ:..tnmgs HiPdi at", og

snarere tvertimot. Bedre ly!{ke ble ansatt i etatE'.!l~ som assi~. t L 'll l d' legge v. åre bygder åpne for

nes e gang, l ~~ or . en fremmedinvasjol1., som stent i8uskerud~ fYlke under'

Fyll ditt seil! Det du eu!!'ang fikk' i vuggegave :

livet - kraften - følelse - forstand,

skal du dyrke som din øgen have,

hvor' det gode vokse kan.

Ikke hat - da frykter du din neste.

Ikke redd - da er din vilje svak.

Ikke fØlg i flokk de aller fle5te.

FØlg de beste og stå rak.

Fyll ditt seil med sol og fag-re tanker.

Styr ditt skip igjennem brått og brann.

Kjenn din led og finn ditt faste anker.

Finn deg selv og vær en mann.

C. FR0UCH HANSSEN.

I utskiftl:llngsforrr..ann F'rost. I en tYSk ty ble en jØde ar- Efterpå ble han~ utnevnt som

restert for å.lØP~ rundt ~å gaten menn:esker enige om i dag) er utskiftningsfonnann (nu he~ og rope «Hell HItler». Så det er våre ledelnJclJe polii'l;ikere som ter uet jordskiftedommer) i mange slags «nynaZister» ute og har ·ansvaret for elendigheten. Telemark, hvor han r:-irkct til går i disse bevegede dage. Slutt derfor å skrike 'Opp hall falt for aldersgrensen.

om «norske na.zister» i for- Tollef Rm.r:d. hadde venner binde~se med omtalen av her- overalt, ikke minst: i Halling­verk i en j~def'a'brili.k her i dal. Han gikk fra gård til

Jødehetsen

La det vær,e: klart - det er byen (hvem det ståtr bak slikt gård og ba. justisofrene tenke i k k e jød€'lle vi fhv. NS folk no.e i andre land aner jeg på sine talerør Forbundet og har noe utestående med. Vi - ikke). De:re bør heNer se dere F'olk og Land. Som et utpre­det vil S[ mer enn 90 % av om il egen situe, kanskje jøde- get A-menneske med stor os"· - ,L'ar a l. d r l' ,hatt noe haterne finnes der, ialJfall er h' + l .~ ,n Jer"evarme og person ig-imoit jødene som såcl!a.."'1.ne, (o.g jødehatet såvidt jeg srbadig har h t t

hatt aruednin., g til å konsta- e ens s yrke - trengte ikke avskydde tyskernes jødede- h d to b d IJ tere, temmeJig utibr!edt i alle an ~ e s re ge er er. Lan deportasjoner i 1943) og har d b t d' li

o • . ' ol,_ D l,ag av b€\:olkningen. Og de varme oss escan 19 og et . det ennamlndre 'llWg. e '1' f d 1 Det h . ._L o k o som rvil J'ødene til ulvs slår J'o VI nan rem eies være. , erreT VI øn~er a omme pa . . . .. l' l d lik

l, r . d' d h 'kt o fO to flller i evt smeltrik ved å er ve SIgne sen me 5 e ta IS!l.ot me l en enSl' a a -, " 'd -+. ol. t t"·f·---ol' tt benytteniazisymJbo[er når de Sjeldne, stIlle, gode og kloke reVl eL" 'ue ure Li ~l'Ulge re ' 's- '!

- oppgjør a re soppgJør""v var . . ~~ ' --------------------------' I· . (t tt . ~ \luftelr sin motvilJ'e m. en. neskeI' som ToUef. Ruud. 2 J'OLIt 00 I.dND LØRDAG 16. JANUl'Æ 1960 I ur:etJtfe:rdig er alle æ r l i g e Fhv. NS-medlem. L' i ;_, ~ , A. L.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

ODD MELSOM. aasvarlig ALEXANDER. LA'NGE

statuttEne for Hande:l:skam-, , . :mel'et bestemmer i § 5: Ordinært 'medlemsskap må søkes skriftlig,

og.godkjennelse skjer ved sim-

BlekonslJ:i Carl P, Wright også

et offer for Elverumsfullmakten? '-D" ___________ 9I'1I ___ =-_IIIal ______ '1IIlIlI8III .pelt stemmeflertall i styret --

Fortsatt medlemsfortegnelse : Konsul Carl P. Vlr1ight i P:orsgrunn fikk ved si~'be kom­

:EIIling:1VLHjortA/S, tectlliische munevalg helt oved.egent det 'Agenturen, Olav Tryggvessøns gt. største stemmEitalJ. Den 100kale 20, Trondheim. Høyreforening SIvarte med å

. t l GIn'isten Høeg, Chemikalien- tt h vi!' 1: t ; f D s.~. er ht'kseJak ,:elLLf\~ll sviJ:3g rundt om urin'g i EUJlDpa,,])e se ' ,e I r. v rlg l ,U':len,or. ag-

impOI.t, Kong.ens gt. 18, Oslo. bl ..l._L l aO mul·g1.,e~e av tob,;>kelwr.s" .tegn.et avlmmnamistisk-r prOl'ok\4ltører j ~0lu;'L. . .. H·Q'f'f, .'M~'lufakt"-:n"aren, litUit:>t. s.o p . li~L,·n

Konsul Wright

...- ....... en kompetausestrid. Selv det-har gjort silll ~ytt1\ Sig.naleL)er git.t/:"Jl den . .st.ore ny:denm- ,Karl·.Johans gt. 25, Osio. te blad: som vel neppe e!IEil's' Paal Berg? Dengang s.eLi.eren kr;;:.,1.j:.;ke offer· siv ,mot al'lderlooes ten:kende, de som mede.t Q. ,L. Hoff A/S, Damekonfek- sym,paibserer rmed vV:-lght, bruset, var han kombinert bek:o,~emt ord 1tallf"~" forJ}.\i·naziSll er;, ua.l) "ett hva de repr.esan- .tion.KarLJohans gt. 25, Oslo. syntes ~et v;ar en merlkehg be- Hjemmefl'iontlsjef og Høyest.e­ten.r.. Hobeth & Co. A/S, Kolonial- behandilmg. ma~ ga .en man~, rettlsjust.iltiarius:. For ham, å gi

waren u. Kraftfutter engros. son! hele SItt hv hadde arbel- seg til å ,granske Elverums-01;er Vest-'~~)kla1l>id!og,i~stel'r!l(e: v~T nå b~h;en av <@y,cr-Molde. det for Høyres sak, og som fu1b:nakten ",ar uti"nkelig. Da

grep .~~.(" unde:r.t!'ykkeJse, ar.restasj{mer~F domieUelser i befiteilH6j's~ads AVS, jAutog.~schMt, og:så i mange år representerte kunne han risikere selv å bli boJ.sjt)J'ikstil. .1VC$.t. .. B.erlh' .. nw. AlfreD staat. 5., en gamme.l 'I''TOEbugt. 4., 'OSlO.. . ' HØy;repå Stortinget. Dertil, gransket, som primus motor i

r,·o erer Alf L H l E en . ikorn. ,at W:rit,rht under krigen, TI. 'l·!k·srlaod·s,f-,.J1..an.dll·n'g'enl.~. Dn velt.:Je.'.A.;ti'.t tysk !S.0ld.at.,'.J.7 :tna:F.'ede~5 ..... feng,; ... J:.'. for ::ft .. ~ .. sagt «.:u. .. eil •. ','\ ... '':,1 .S5.,.'. ". ' , " .. O. 18 - ~ .I'\. uru ,-'\1:'h t' FN' deltok j de norske styrker i skuBe regJ'erJlng og' Konge av-Hitlæ»' !lå enl'lX,JaUl":ant .. D-,en l7';;trs <FUt.ten somrN,ang «na2li-' u. " ase menageli UHen, r. an:- ]. l

.,-.. l 5 O l Engtand, Slom kapt,ein- øyt- settes, og en slik underlig ,., . ',1rens p .;, S o. l sanger., venteT j .eurseIle!;"Jpå.:,:gennNtlemouafliske gjeD~1 ·H.L. 'Holler A/S, 'Maschinen- nant. Hans rulleblad skul e grrunnJoV'sstridig konstruksjon

• l." ' I 'M ... ··l 1-. . ...... l' h 4-._ økt f" , de:~fiQr være .det beste. som E·lv'erl"~s~fullmak·ten, var g]e.ue.!~' m:.e»,Qln~uu::n ~r JU"'JIsmy:l'l', Ig ew:;!l s l!'e-, -:agenturen, postboks 44. Bergen. ~ .. Fon- ca. 2 år siden skrev erru:ru ikke 'Oppfunnøt.

maktsoh..kupanltene om lovt1.! å,~'vende dØdss:tjOltff på f,1)1Ak Holm & Co. A/S, Kolonial- ko:ns121 Wrimht en art:ikkeI av I P' d t :31 T ~,., >=> Svindler'e, det er 'Ordet! Der ,Slom kDJkl"'ner mæ ::slike ,,~ø-nS~t~de'.l.nenings<::tringer.. UJe menf.~r'waren 'engros, "; Jar g .' , rouu - megls:t. opp&i:ktS'vek.~ende art,

h ' er nuhøU8'r ingen, sOim tør , 9. 'yens"\:rx'C . .'!, som Jmler :litdetfårv. ære'l11åte ....t\·tlf-mokl"ali, .. eM.n.. _ hvorib.an avslørte det histo-

J' "'I Jl'~..., h M H l A' K forsvarle seg, ea,er sonl våger I .<.In r: ., om. gen"uren, 1'. ri1sl,æ hedTag, den ;']";'[<8 e:ksi,ste-,I {lg'så. : Augusts-gt 10.0:>10. reil1:de Elverumsfullmakt. Man sM frem. De skyldige er krø-

I Wieu,cr r.iiider'korsbæ.rere,.!-F.,r.,d Bor'th arrest-ed fOrdi!l!oltlfH .... oimA/f3 Ltti." Tran-, skulle }"a ve:rtet, at V/right pet iM med sine dekorasjo-, i neI', og håper bare å få være i han erva~;t h! 101-mami'l et uasJ0D,.lJt un:gdomsI~I'llrmd o~q,expm't, .l1lesund. \ hadde fåtit ,seg en vann om-

il fred, inntil gravens taushet for il ha giu uttrykt> for~in metling~pentn~,g ærlig. Vl>dslut~n av det fØmte for- gang og omgående, for dette skal sluke dem. Levende dIer

,;Siden ~en norsk ;avisbar et t,rd,å si om",disse 1ihyg~relige: retni~sår(i31. mars 194B tellet :$karnmdilge frol'Ttelderi. Men døde .skal de aldril få fred. [)}et 'lfyske Hand;"lskam.'l1er i ne[, lhan ble møtt med den N .,-,. L.1 b-''-

overg-rep, lian man fortuodentlig "g'A ut 'fia at de ,på den ::l.. D l orges ~li\stone IS'.K'a~. elllørig N<oocge 5'12 ,t"',. ske og 833 .m. orske 5,tlOre taUS'l1'et. .et· ot seg... J d F k f

:J'" s~emp'e em. re t 'Og , orvor-sm~lkkesteniåte demo-nstre'l'er nytiem~rratj."I:!g dets 'f1lrlf,rne m€dlemmer. Vi fortsetter med- nemlig ikke dementere, da pent ofret de tiltus€ner lallds-menneskerettigheter i :praksIs. lemruisteni ,neste nr. Wl'ight eventuelt, sel'vsagt f oh'

Det laterf~ktisk til :athrtrene itikercengaD1; skamnutr's,~g. kunn,el bevis:esi;o påstand. ::~eteO~nn~~e ~~~tr::~~! " Riiktignok trakk Wrilght in- akkurat, slom den luenneslke-

O~å he,r hJemme merker en dø~tttin!:ene"~v disse stolte glen'konklusjoner av det be-nyuenlokratiskbØlger, nag'b'l~et har:ttkSl-et stit skinn iigjeli, 171"" K. r·,' ~ .. " L' AND'.' drag han avs[ørtle, nemlig den type alltid gjøa:-. De hancUet

.t. V.IJ·· 'V"-.7' Slli:k, Slam det lønnet seg i øye-og følger i Mr,'\ti::astmans spor som omrøisende 'politiskkom~ at landSisvik-ænord."ii:ngen er bl1kket. Detea:- disse folks cre­

missar .og snushane. RiktignOk opplt'veJblaut!;j.s «utst!~ldt.e·'

. ;medarbeider» en~stor skuffelse hos dr.1'Per:Engdtthl i Malfmø, \,~om har sendt oss et ,ekstra

,den samme som Mr. Eastmanbar stemplt~t S~l farlig ',ny- bidrag j forbindelse mde

bygglet på denne duHmakt,» , og at HøyeS1terett i prll1sippsa- do, å jatte msrl i farens stund, ken mot Haaland, la denne til s..rnilske, snike s:eg til fordel,eT, grunn fOT sin avgjørelse. Når og til slutt, for å redde seg

I nazist. ~kjønt b'adets hakelUfl'stog ttr~!-.dmø øyensyrt'tig a\1Jonnemenl'SfoMlyeIsen. Det 'hadde til .oppgave iå påvise forbindelsen :ln~lom ("denne f&;r~ er ikke mulig for oss å takke fige svensk.c dr. Engdahl og FiOrbllndet, rrtå ,Vetbeskjemmei hver enkelt, men vi vil gjer-

. ..... '. ne understreke .at uten denne innrømme at Forbundet mtet har .med En,1:{hihlS"ll1ternas;l{J.; 'ø d h~ '.1 'Id d t " , avgJ' ren e J~ p VI· e e nale organisasjon å :gjøre. i~kke være mulig å holde drif-

Men Dagbladet gir naturligvis 'ikke opp :mmldette. Det ten gående på 5amme måte varmer isteden opp igj~ sitt angrep på TrygVe :En~~n, som ,s(}m tidligere. har begått den store br~e å bli valgt somiBonnelagets re· " .Samtidig vil vi da gjerne

Ullnne dem som ikke har presentant i Nordland La~dbruksselskap. I S;a~e ':'Jlengen ordnet med abonnements for-kaster det seg sa ,over Se:r.rterpartiets stortingt'llnan~ f;ra nyeise om å gjøre dette Nordland Erling Engan, som har erklært til L(IIf~;P6s1tm at snarest. lIan har «'vel så stor tillit til 'l'rygve Engen som til 4eønige = ___ IIIl17I ___ IIIIlIIIIIIII ____ _

selv, stikke kniven i ryggen på det endog dreiet seg om å inn-føre dødsst:mff, SlkuHe man den del av nasjonen, som var hatt lov til å trIO, art den dom- Sleg sitrt ansvar be,visst! Det er stol, Siom fr silln tid fikk nav- de !så:ka:lte samfunnsstøtter, llet Rikets Høyeste Rett, had- «GOldviljens menn», som de d b omtalte Sleg selv med. Nu går

'. e . rydd seg m~d å granske de alle med rotten i halsen! Elverumsfullmakten. Det gj'Or-de man rkk'e, fOl'ihåpentEgvis i Hr. Statsminister Gernard­gOld tro. Samtlig:e, som var til s!en! De er en mann av folket, stede på Elverumsmøtet burde uten aJll den )fine og lærde ut­jo ha protestelrt fOll' ikke å danne,Ise, som disse smnfunns­gjøre sleg skyldig i mord. Men støtt,elreT påkosteit. Det' var målet var å få tatt. liv av po- ~enne type av :nenn,som all-l. itislke motstandere på d. emo-\ tId h~Jdt .. arb:lderklassen ne­kratisk lovlig vis, og da kan de, gjennom arlhundreder. De man iS,elVlSag't ikke være så herr GelrhardlSøn, har nu sør-

styremed!emmene». 'Slikt kan en naturligNis ikke si -u&iraf- tl'l d nø'"e:. get for, at den sos,i,aIe urett , engang da heimefront· J

fet i et dagbladsk n:vdemokrati ikke lenger tynger den almin-< '. flyktningeførerlle laget en . Men hva har Hø~esterett nelige mann. At selve forket

Aftenposten vii selvsagt ikke være mindre nydemokratisk liten privat IHtlersentral veø gJor,tertrter at herr \VrIght har også, har fått et ord med i la-enn Dagbladet, og har åpnet sine spalter for en mann So-l1rl Skrikerudtlernet, og norsk l~gt kor'aen€ på bor~et? .Ingen get. Var det da ikke på tide, presenteres som «den tsjekkiskfØdte jurist» Robert F. Lam- tt... fri t ft k' o tIng. Den el1e,ste vIrknmg er herr Statsminister at De su-

re.' I uC pors e e er ngsaI f l b' t W . ht l't' Ik ' b H h 't k 'kk " rO' 11: ore ø. 19, a ng, 's pO' 1 IS everent fe;'e't vekk di."!s·e uhum-ergo an ar Sl{reVe en ronl om «nyna:Slsme I ..Lys. -.' f'f t d "1 kt A' h d IL (F Id" .~

, rI an mor erne '" an . VI, O' e ,ør Kuttet a:\.r. or e en ske levninger aven rettssvin-land». Det pussige er at d.enne tsjekke,r er nØdt til å søke k l V d t

utenom sitt eg e t land efter forbrytere og sadister. Ja. b~.m

er til og med freidig nok til it bebreide de tyske «nynazisten

at de «lager et stort Jlolitis~r nummer på Praha-pØbelens

ugjerninger mot den tyske minor'iteb. Mannen som bare har

dette lille nydemokratiske skuldertrekk tilovers for den

bestialske utryddelse av 600000 sudetertyskere i TSijekkosio­

vakia - noe en kan lese nærmere om i Olga von Barenyis

«Prager Totentanz» - er dypt rystet og opprørt over noen

hakekors som unge tåper har tegnet hist og her!

Det var 8annelig en lykke at hetsens bannerbærere i Norge

klarte å oppspore etpar hakekors her i landet også. For

hva skulle en ellers ha gjort~ Jo, naturligvis kunne en ha gått noen år tilbake tiden

sene kunne kanskje interes· unne ma~ ese 1 ar en, a 'del 'Som de juridiske jukserna .. s,ere seg Htt også for dette Høyrle~or:s:nmgen hadde over- kere pådyttet det Norge, som

rakt Wro'lght. et st.ort f.,at som I Dee'!' ansvarJi,g- for! Bruker praktfUlle monument over d t k h ~

~ave, pa ' '8, sy: 'E' us f:a:r: nu man sin ungdoms kampkraft norsk rettsvesen og norsk hu- hgger. ~l~aI det være tIl a ha som De har gjort, til å knekke mani 'me pa ° '>"'t be"te Bl'",I_O hodet pa.) I cl . l tb c' o cl

.. [- Ill.... "'.',,111>.. D . o .. J. r . h I ,en SOSla' e U! y'LlThlng, sa ta 'a pe,r og prester og allehånd~ øt rna 'VII' rE' 19 være u e- fat" på det som V8ære er nem-

hagelig å sitte i Hø~es,terett Hg ~en svikt i selv;e rettls:~tai;en. organisasjoner kunne kanskjr cl El tt h l me . venImsr'O en. l ... a sen, G' D d .0 h vedta resolusjoner om «en som Krustsjov uttrykker det. ~ Jør e' et, sa, \ ar I~e. s:o-

H l t '1 '1 t l ne~ for Deres forsvarsndllhs-skamplett på den kristne si- ,.ce S VI. man nu se Ivsalg , S u- .f k' b'd' o

k d det o 'kk V· me øl'! .ngen, som l ro til å d f b · dIe· en, men ' gar 1 le. l I o o . '

vilisasjon» i en or III e se 1 'l rt di. ..l,' l l . I p. !a~ør.'e oss okku. p. aSJone .. n. Dens s~;;:a sla' . fl; nappe uen l _la en,

gs o O'" MI" E'asterman. 10 W....:"'l..... ih . ~ føl?;erelr nu 'Ov. ervunnet mate-o a. '", .• - s m 'q;~~" ar anV1SL, oss. . l' k . o

kunde få mere vann på sin D t k t t'd. t' rle it., ' un rle'btsoppgJøret star Il S l llakekorsene e an . a l, .mEm. ru :ten iO-J' en.

mø e. e vom skal opp og frem l 1yset. '" manglet. Hva sier den hederskronede H. Franklin Knudsen.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

BAli KULISSENE:

OG SLIK KOM KRIGEN - -Hvem var forreder og Etyerrt. patriot? spør general R'uge

Krig eller utsettelse Overalt slår denne nyhet ned som et :yn. I de

land som ruster mot Tyskland, vet po itikerne at de bolsjevikiske makthavere er det nye Tysk­lands dødsfiender - Og nå slutter disse mer..n en avtale med dette Tyskland?! I London sender Reuter-byrået ut et ekstrablad samme aften, Os mergenav;sene kommenterer i fullstendig for­blØffelse her..delsen i vendinger som sier at den kom «fullstendig UVentet». :iV1en fra Warzava meddeler deres !wrrespondenter at utenriks­minister Beck og de andre polsl~e ministre kate­gorisk nekter å skjenke noer. tiltro til denne ny­het - - -- I Rom sier avisene som fcrklaring på hendelsen, at den betyr «sammenbruddet av innkretsnir.g3politikken fra London eg Paris».

I sin «Krigens Dagbok» skriver han at Petain og kong­

Leopold var bra folk, men de var ikke lure nok. t# a ta:.

Eng lands parti

I Paris har Daladier om kvelden innkalt til et møte i det nasjonale forsvaJ·sråd. Iår har han levet seg helt inn i rollen som ({den sterk3 mann»: han har foretatt en propagandareise til Tur.is og Korsika Og slynget et «aldri'>! i ansiktet på italienerne, han har avskaffet «uken med de to søndager» og satt igang febrilsk arbeid i rust·· ningsindustrien, han har stadig holdt kringkast­ir.gstaler til det franske folk og stadig øket de overmodige uttalelser. For sine venner er han blitt mere og mere utilgjengelig og vanskelig å behandle, alle er klar o,:er at han driver i ret-

Downing Street Nr. 10. Her ble intrigene mot Tyskland spunnet. Da England hadde fått sir: krig, lØp en svart katt fcr1;·l - - Varslet den Europas undergang?

n~ng av Skje~":IleSVangre beslut-,--mnger under mnflytelse av ukon- "Mine herrer, jeg er av den Opjp- han. «Tvert:mot: enhver utset­trollerbare krefter - - - fatning at man ~ råde Polen telse er en like stor fordel for

Til dette møte i krigsminis- til å a,vstå Danzig og korridoren tyskerne sem for oss. Den utset­teriet er de militære møtt frem. til Tyskland, for vi har intet an- telse vi trenger eg som England generalissimus Gamelin, admiral net å gjøre hvis ikke de militære trenger for å kunne sende sir..e Darlan og sjefen for luftflåten kan erklære fast og bindende: divisjoner hitover vil den polske Vuillemin, dertil fagministre som «Vi har begrunnet utsikt til sein. motstand gi c-ss». Campinchi (marir.en) og Guy' Man vil si at jeg har forrådt I Dermed er herr Bonnets argu­da c~am~~ <luftfart), men også Polen efter at jeg fØrst, som man menter avkreftet og nå garanterer koloraalllllmster Mandel. For sier, har forrådt Tsjekoslovakia. herr Guy la Chambre for at luft­plassen i landsforsvarsrådet, som Mer. det er meg likegyldig. Alt flåter. tilfredsstiller alle krav. kolonia'ministeren hittil ikke har heller enn å ødelegge landet! Fer Han legger frem tall som beviser hatt, har han tutvunget seg ved er Frankrike Ødelagt, så er også dette - men han har funnet opp at han har presset en hær på 1 Polen ødelagt. Jeg spØr de mili- en eiendommelig metode for å million farvede soldater ut av tære: Ligger det ikke i vår inte- komme frem til beroligende tall: koloniene. De er allerede blitt resse å utsette krigen? Skal vi han betaler alltid fabrikkene fraktet til Frar.krike, og nå hol- ikke heller vinne en frist på seks ukevis i forskudd og så kommer der han på med å skaffe tiliveie måneder eller et år for videre det frem i hans regnskap fly som den annen million, for han er en opprustnir.g? Og jeg spØr videre: har. regner som ferdige fordi de av de kjøligste, men derfor også Foreligger det ikke tvingende er betalt ~ - -farligste krigshissere. militære grunner til å tvinge

Utenriksminister Bonr.et taler. Polen til å gå med på dette Nå taler Daladier, og han ga-

I «Krigens Dagbok, a,nnen verdens/krig i tekst og hildElr » (Oslo 1946), sier general Ru­ge:

Var P eta i n en forreder da han som Frankrikes lovlige regjeringssjef nektet å :for,late Frankrike og i stEdet slutt€'~ VårCI:1.st~llllS,tand ?

Eller var cl eGa u Il edet da ham mot sin lovlige regje­ring start:et sin mo:bsibamdshe­vegei.se u~ernor Frankrike?

Var kong L e o p o l d for­redelI' da oon mot sin IOlVlige reg-je1ring ble i Belgia og kapi­tulerte?

Eller var han 'S reg j e­r il n g det da clf:a1 forlot s'in lovlige konge og JortlS'atte kri­gen fra London?

Nøkternt sett er her ikke spørsmål om forrederi eller patriotislIle - den var sikkert like ekte på begge sider. - Det avgjørende er divergerende syn på situasjonen og fralIl­tidsutsiktene,» •

Det er IlIaturligvis svært hyggelig å se aten fremskutt represelIJtvant for «den aruke siden» Uibtlaler som sin mening at marsjaJ Pet ai n og kong L e o p o l d sikkert var like gode patrio~ som noen an­n!sm. Men hvortfor er de da blitt hånet, spof;,tet. og for­fulgt?

MarlSjaiJ. PetJaim var fra før­ste veroenSlkrig Frankrikes nasjonalhelt nr. 1. Han var også Frankrikes lovlige regje­ringssjef, men han ble 'VIed «rettsoppgjør» etter krigen dømt tiJ døden, senere benå­det til. livslVariiJg, men sjika­nert til det siste idet det ikke ble ham forundt å få sitt si!SIte

ranterer Maginotlinjens uinn-Han gruer for denne krig som offer?» S k . J B d tagelighet. Mens han taler videre orens flver • re rup: hans kolleger tilråder. Han for- Det står til general Gamelin å og med hvert ord vlser sin be-

. søker iallfall å oppnå en utset- svare på disse SpØrsmål, og han Domma . er l· h slutsomhet når det gjelder å gå (, vrgJ n ngen ar telse, for han regner kan3kje slik griper straks ordet. «Jeg ser ingen budt pa' merroet - ofte SII·t-til krig, gjemmer Bonr.et ansik-at tid vunnet betYr alt vunnet. gruEn til å utsette krigen», sier tet i hendene ___ han kjenner somt, men alltid interessan"

jo til alle de uforbindtlige infor- og ansvarsfullt arbeid. Jurist­masjoner som Daladler bygger ene av min generasjon hadde >:i: Tyskland vil ikke gå til krig, fått sitt preg av Sehweigaard, det bare bluffer - det kan over- Aschehoug, Getz, Hagerup og hodet ik.ke fØre noen krig, for Fredrik Stang. Den rettskul­det er på langt nær ferdig, - tur disse menn hadde bygd (et har høyden bensin for tre opp, var båret av finhet, rid­uker og de tyske fly biT utbrukt derlighet, hØy moral, skarp tre ganger raskEre enr. de fran- intelligens, måtehold og ut­ske, fordi de må bru.!.;:e syntetisk preget respekt for individet. Lmir.. - det mangler helt ut- Det var i det hele et byggverk (lannede flyvere og stridsvognene med noble linjer. I min ung­ka,l il~ke engang stå for en ge- dom var det utenkelig at en værkule. Og fremfor alt: på lov kunne gis tilbakevirkende m:.ndre enn fire uker efter krigs- kraft, anvendes uten kunn­u .. bruddet vil det være reVOIUSjOr.., gjØring, at domm.erens habili-I i Ty,skland - - - tet kunne være gl, enstand for

HErr Bannet har lyst til å selv den minste tvil, eller at I skrike ut, han vilde gjerne rive I han fra sitt dommersete kun­Daladier ut av g'a13kapen, han' ne behandle en tiltalt over-

I FALSK GLANS. Fra førkrigstUw. Den polske marska,k Rydz· burde også gjøre det, man han I ~egent eller arrogant. Disse I Smigly besøker statsminister Daladier i Paris. Han avslo un del la.r det være, han lar skje det Idealer er ikke holdt i hevd dette besøk å ta imot råd fra franskmennene om føringen i den som her s!cjer, og blir på den i nåtidens Norge. Det er blitt I kommende krig __ Y!oe som neppe gagnet den polske krig- måte medskyldig i det som uund- lavere under loftet i tingstuen

hvilested på krilg~iki\rkegården hvor hans falne sohlater var gravlagt. - Noe marsjallen hadde bedt om. Den nittiårige glamJe sdd8.t ble i det hele tatt bE:lhandlet slik at en av hans gamle venner i en. mmne­tale over ham ga uttrykk far sliu2:følelscr ved. å si:.

« Marsj al, tilgi Frankrike!» Og kong LeopoH? Han var

hos simD tropper ·[,jol det sis,te, men kapitulerte da det ikke var mulig å gjør:H noe annet. Han ble sum :kr~lgsfang'e; int,er­nert i Belgia, men ba aUef og abterr om å få bli s.a:~t i fange­leir sl.:unm€';1. med sine solda­ter. Han fikk aru,zdning til å oppsøke" Hitler fOil" å prøve å bev,ege denne till å løslate alle belgi;;lke krig,~,fang!er. Men bak­balt og ll:sdrrakket ble han alli­keIVelog et:i;eil" krigen fra:sa ha:n Iseg t(f"O~l2n da et mindre­tall tirUett med å gjøre revolu· sjon, hvis han ble sittende so:rru Ioonge. - -

Hvorioil" hendte alt det1i;e? GeruIDal Ruge sa.er det skjed­

de fordi Petaii:..'l og Lcopold ikke så. rett på si.tuasj Onlen og fremtidI9ulbsilkbe:n.e. De var ikke lure nok. De holdt seg ikk.e «på den rette sida» el­ler for å si det abso·lutt tyde­lig: De tlOk ikke Englands parti. Og derio!l" fikk de pro­pagnmdaens g'i1ft:bØtbEIr veltet OVIEr seg og bile fremstilt SOIm.

kj elfu'ingeT .

Men general de Gaulle var en hede!f'SmmID. Riktignok gikk han allerede 23. septem­ber 1941 ta angrep på Frenk­rikes koJonier i Nortlv€st­Afrika (Dakar) noe som mi:;s­lyikkedes enda han hle støttet av en hriftis>k flåteavdeling. Og riktåg"nKk k)2tmpe1t !han un­der hele krigen mot sin lovlige regjeir:::ng, lllJ8ll d'(l~ hle ham ikke til ,forkleine,I::12'. Han !hadde hoMt seg på Englands side, ble ilkke baktalt i propa­gandaen - og ,ble en ~;~or

marL'l. Observator.

førinr;;. gåelig må komme'. dag». (Neste gar.g: Flyturen til (I boken om 50-års studentene, Marska~k Petain i retten som

4 FOLK OG LAND LØRDAG 16. JANUAR 1960 Salzburgl. utgitt i 1949). dømte ham til døden.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Den grusomme urett De baltiske stater som ble ofret Belgia fortsetter ..

I Fremdeles holdes 117 politiske fanger innesperret i feng­slene mens massemordere og hvite slavehandlere løslates fort vekk

Av Dierich van Gontrode

Like fØr jul fikk vi et brev fra en belgier, som beveget oss på det sterkeste, akkurat i de dage da hele det norske folk gjorde seg r'ede til å feire julen. Brevet fortalte om de

117 politiske fanger som fremdeles efter 15 års forlØp van­smekter i de belgiske fengsler. Disse folk omfatter noen av

flamlendernes beste navn, aktet og respektert over alt, dØmt ene og alene for sin politiske overbevisnings skyld.

Mens voldsforbrytere lØslates på lØpende bånd efter noen års forløp, blir disse politiske fanger stilt utenfor enhver I vanlig praksis. De har holdt seg ranke og ubrutte, i de 15

fengselsårene, skriver vår meddeler, men nå er det på slut­

ten av deres krefter. De folk i Belgia som arbeider for et politisk amnesti setter nå sitt siste håp til en aksjon i ut­landet, som kan få den belgiske regjering til å slippe de ulykkelige løs, for denne regjering frykter intet mere enn diplomatiske kretser i utlandet. Vi erå bli kompromitert i

blitt anmodet om å medvirke til dette ved å ta inn en ar­tikkelom disse forhold, og det gjør vi naturligvis gjerne.

Vi vil også tilfØye at det er slike ting som de der her berettes om, som gjør hakekorsdemonstrasjonene rundt om-I kring i Europa forklarlige. Det er en uartikulert protest, ikke mot de enkelte jØder det tilfeldigvis rammer, men mot

vold og urett, overgrep og undertrykkelse av den art som

blant annet fremdeles foregår på en så brutal måte i Belgia. Og når alt kommer til alt: Hva er verst av dette å male et

hakekors på en vegg, noe den samlede norske presse karak­teriserer som sadisme, eller dette i femten lange år å holde

politiske motstandere, aktverdige og ordentlige mennesker innesperret bak gitter bare fordi de hadde en annen men­ing om hva som ijente folk og fedreland best, og bare fordi de fleste av dem hørte til en folkegruppe, som undertrykkes

av den herskende? Her er artiklen:

Vi vil ikke her fortelle hi­storien om den politiske ter­rorforfØlgelse som i årene 1944-45 fant sted i Belgia, Det bØr imidlertid slåes fast at den belgiske fantomregjer­ing i London i 1940 - opp­rettet uten kongens tillatelse og således ulovlig - straks den tyske okkupasj on var slutt og al"! fare over, bragte med seg og satte ikraft lover som var nye for befolkningen og som hadde tilbakevirken­de kraft. Det som altså ikke I var straffbart ble g:ort straff­bart. Dette ble efterfulgt av en politisk forfølgelse som for alltid skulde Sjalte ut op­posisj onen og spesielt da den

flamske befolkning. , Mere enn 350 000 mennes­

ker ble innesperret i fengsler, I fabrikkbygninger og lagere, . deriblandt mere enn 250000 flamlendere, som en på en eller annen måte kunne for­dØm.me som tilhØrende de beseiredes leir. Ogsi de tuse­her av flamske frivillige, som årevis hadde forsvart Vest­Europa på de russiske step­per, ble innesperret i årevis eller også skutt.

Det har snart gått 15 år. Allerede for lenge siden har

befolkningen overvunnet krigsspaltningen og de mot­standskjempere som handlet av ideelle grunner har alle­rede forlengst forsonet ser­med østfrontkjemperne. I de belgiske fengsler sitter imid­lertid fremdeles 117 men-, nesker, som hadde den ulyk· ke å være i de beseiredes leir.,

Forts. side 7

TYSke tropper rykker inn 'i Riga under befolknzngens jua!:l. I liJ4tJ bragte ete vestatlterte pany

de baltiske folk u.nder slaveåket.

I forbindelse med hjel!)eaksjonen for de utallige I Opprop fra Det estniske na­fl:v:ktninge~ som ble resultatet av den annen verdens- sjonalråd om ikke å glemme krIg har VI mottatt en henvendelse fra Det estnhke nasjonalråd som peker på at «det finnes også andre de mere enn hundre million-sider og andre problemer som stadig aktualiseres, fordi en stor del av Europa er underkuet av kommu­nismen. Det estniske nasjonalråds arbeid er derfor fortsatt av den aller største betydning».

Og det er sant. I en såkalt demokratisk verden, som utløste den annen verdenskrig for å hjelpe po­lakkene til å beholde sitt tyvegods fra Versailles, Korridoren og Danzig, skulle en tro det ville veie tungt -i-disse dage da det snakkes så meget om «av­spenning», ai hundre millioner europeere er berøvet sin frihet, deriblant naturligvis også Polen selv.

Det er riktig som Det estniske nas:onalråd sier, at «Sovjets vennskap kan ikke kjølles ved at noen prisg-ir øst- og Sentral-Eul'opa, og en slik handling vil heller ikke tjene fredens sak. Så lenge den men. neskelige frihet krenkes og trampes under fot, vil også freden være truet».

I en bros:yre som nasjonalrådet har sendt oss, henter vi nedenstående artikkel om «Sovjet-Sam­veldet og menneskerettighetene». For ordens skyld tilføyer vi at nasjonalrådets representasjon i Norge hal' postboks 5106, Oslo NV og postgiro 18361 om noen ~kuHe ha lyst og anledning til å støtte det arbeid som drives.

er undertrykte europeere

I 1958 feiret man tiårs­dagen for erklæringen om Menneskerettighetene. De' ble vedtatt av Generalforsamlin­gen i FN i desember 1948.

Som så mange velformede dokumenter, er også denne erklæringen bare blitt et pa­pir, uten virl{elig innhold og praktisk betydning. Over en tredjedel av verdens befolk­ning vånder seg under politi­regimer som åpent gjør bruk av tyranni og undertrykkelse.

I lØpet av de tyve årene som er gått siden den annen verdenskrig begynte, har Sov­jet-Samveldet med våben­makt underlagt seg ni selv­stendige sta ter i Europa og påtvunget dem et kommu-nistisk diktatur. Disse state­ne er: Albania, Bulgaria, Est­land, Lettland, Litauen, Po­len, Romania, Tsj:ekkoslova­kia og Ungarn.

,FN's generalforsamling ved­tok også en konvensjon om folkemord - genocide - og den ble ratifisert av Sov:et­S:lmv~ldet den 31. jUli 1954.

I den kampen om makten SGm oppsto i Kreml etter Stalins d'2ld, gjorde Krustsjov '~ruk D,V taktikken li avslØre noen av E'talins og Sovjet­samveldets forbrytelser. Blant annet omtalte han deporter­ingen av flere folk2grupper under den annen verdens­kriJ. Men ikl{e med et eneste ord nevnte han deportering-

I ene fra hele Ø3t-Rll"Opa etter

Forts. side 7

FOLK OG LAND 5

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Oppgjør med en svindler (''''''' fra •• 1). l se1sroverskudd og srtige:1de antall \ Oppholdet var ikke gratis, mer..

t f "h D tt . f d t'd kriminelle atoMeT (anslagsvis friplasser eller priser ble beregnet Si Ul'm u rer. . e e var l re S l før krigen, og alle vet at det da 400000 pr. årl) , så HImmler det etter behovsprøwlLng. Penger ble ville være umulig å avansere så som en viktig oppgave å OPP- skaL'et til veie ved at alle med­rla,skt i Waff'en-SS. Gode soldater muntre til barne:rikdom ut fra lemmer av Allgemeine SS og alle bruk:te vanligvis fra 5 til 8 år på det syn at s11;øre, friske ungdoms- offiS€rer i Waffe:n-SS var obliga­

kull var nasjonens viktigste ka- tori,ske medlemmer. å stige til Hauptscharfiihrer og Dnters:tur'mfiihrer (løytnant) kun­ne en overhodet ikke bli uten krigsskole i fredstid (SS-Junker-

pital. Lebensborn var således ,a·v rent De kriminelle abo·rter var særlig caritativ karakter. Den var

foruroligende og stmffeforfølg- imidlerrtid ingen kjent organisa­nin!! hjalp ikke. Man måtte sJ·on. NaiurLg nok gikk den av schule). ~ ~

Forfatterens besynderlige kom- forebygge. Det kunne bare gjøres hensyn til de ugift.e mødre stille

mandoord,mm i boken gjengis ved: i dørene og var derfor fritt vilt

på tysk, er et kapitel for seg. Han 1) å oppmul1tre til å muliggjØl e lan naturligvis stadig SS-solda,te- tidlige ekteskap,

for de allierte etter kI!igen. Den ble ankbget ved Niirnbel'g-dom-

ne marsjere i hanemarsj og opp- Sitolen iilor nettopp det forJatteren 2) å hjelpe, ugi.fte f:riske vordende forteller den var, en slags SS-

gir kommandoordet fOT hane- mødre slik at de fødte sine b.or'dell, men ble blankt frifun-malrsj til «Parademarsch

barn iste. de. nfor å. foreta svan- I "1.e,t. Dette Sl' site affis.erer i.m. ~dler-ill13.rsch»! Kommandoen for hane- _ " -h genS.kapsavbr,yt. else. r med ~erav I tid ikke s'annhetsvltner l Dag-mansj var imidlertid bare «Ac t- _

følg,ende far.er for mødr e og bladet og andre norske aviser, ung!» med en spesiell betoning. «Fremad marsj» heter naturligviS folk. som ustanslelig frisker opp histo-ikke som den besynde:rEg:e Walf- Løsningen valr åS'tarte en :[:or- r!en om SS-bclrneavlstnstituter feID: SS-offiser Neumann oppgir ening som skulle opprette fød- og SS-menns «permisjonshustru­«Los!» men «In Gleichschritt ~ selsstiftelser. På disse sti::'telser er». marS'Ch!» En marsjerte natur:lig- (mot slutten av krigen var det 18 vis like lidt i Tyskland som av dem), kunne alle Lebensborn-

h l o Waffen SS andre steder i parademarsj mere medlem.mers usltruer søKe om a

*

en 20--25 skritt før og eiter den føde sine barn, likeledes alle Like løgnaktige og uefterrette­som skulle hilses. kvinner som oppfylte moralske lige som forfatterens skildrilDig'er

Beretningen om Ordensburg og helsemessige betingelser for il av årene Lør krigen er, like fan­Vogelsang, som nedskriveren av være gode mødre. tastisk er hans skildring av tiden dette selv har hatt anledning til I en tale i 19'38 om forleningen i Walffen-SS og da spesielt i de å ,se, er kostelig, men bare forfat- Lebensborn nevnte Hinnnler som norske frontkjemperes eget regi­teren8 forvrengning av navn vi- eksempel et studentpar som ikke ment Nordland. La nss nevne ser at han aldri har vært der og kun:ne gifte seg på grunn av qko- noe: at han heller ikke er tysker. Så- nomiske vansker, men som ven- Ingen kunne, slik forfatteren

KARL SEELAND:

På fruli:tene skal treet kjennes I en notils i Aftenposten I folkets forfall, og det nytter

19.11.59 heter dElt m~ store i.r:tet, at de im~li~erte le~ere typer og fet overskrIft: «De na oppfovdrer til a ta skjeen fleste forbrytere i Novge går i en annen hånd, så lenge de ustraHet». «Gjerningsmenn ikke har venset sin A u g i as for 16 844 fo,rbrytelser ukjen- sta Il og under bønn og bot te. Tiltale i 4736 av fjorårets fattet et sinn av ydmykhet i 36570 forbrytelser». I stedet for det stolte sinn hvor

Ja, nå begynner man å se I de roser seg av sine ugjernin­noe av fruktene av det vel- ge'r og forteller fabelen om at signelsesrik,e fundament som det var nødvendig å suspen­ble lagt under krigen med dere de 10 Guds bud. jøssingenes og geistlighetens Der må gå en straffedom bistand. Ja, for når g.eistlig- olVer vårt folk, og den kom­heten suspenderte de 10 mer som en uavvendelighet Gud s bud og etter egen etter Gud S lov. Vi har sett erkjennelse aven av dens gjennom historien hvorledes spisser - sokneprest Bonne- det gikk Guds utlValgte folk ~ vi·a-Svendsen levet som jødene - da de forkastet de «banditter», hva kan de da bud Han hadde gitt dem, og forlang.e bedre av deres sam- det kan også bli vår skjebne mensIvorne? Og enda er der i som folk at vi blir fedrelands­denne statistikk ikke tatt hen- løse og må vanke om som syn til de talløse forbrytelse.r, flyktninger langs Russlands som undeT krigen ble begått' og Sibiriens endeløse sletter «i fedr·elandets navn» av og gjeIUlJom mange lidelsens år «bandittene», eller de hundre- sone for syndene uten tusener av forbrytelser sem håp og trøst, fordi en for­ble begått, da «freden brøt aktet Guds bud og hørte på løs;) 8. mai 1945 og tiden I falske profeter. baketter av folk som OPP- For å stive seg selv og sine trådte som «patrioter» og som medsyndere opp - samvittig­«nordmenn med nasjonal hetene begynner kanskje å an­holdning». Dagsavisene viser klage dem - søker de ved en med forfevdende tydelighet daglig hets i aviser, radio og

«historie» og foredrag å til" .....,......,.....,.......,....~...".....,....~...,.... sl øre sannheten og agere hel-

ledes oppgir han navnet «Talps- tet et ba['n. Han vilde hjelpe et berettør, begynne sin militære fatter heller ikke kjenner kom­Ddt». Det virkelige navn er sEkt par ved å gi dem mulighet løpebf.ne med li spasere rett inn mandoordet for "Presenter ge­«Drft-Talsp.» (Talsp. står for til ekt.eskap og fullføring av stu- på en krig~.sk(}le, gå der den fo- vær!», søm på tysk heter «Ach­T~alsperre, elle'r demning på dier. Altså en utpreget pos:iiv. r€lskrev11.€ tid og så bli utek~a- tung! Prasent,tert das - Ge-norsk). løsning.. I minert som Ftihnl"ich. Titlen wehr!» og ble utført i to takter

ter og 'forutseende politikere. Det er jo en nydelig forut­seenhet, som har solgt vårt lands rikdommer, og politisk og militærtl bunnet oss på

Midt oppe i denne tf1antasior- Forutsetning1en var alltid at. Fahnr~ch er forøvrig hentet fra i motsetning til hva SS-offiser .....,......,.....,....~~...,.......,.... del1sburg med de groteske «dyre- barnet tilhørte dloreldrene og ble! Wehrmacht, i Waffen-SS var den Neumanl1J forteller. Han vet hel-I

d t,att hånd om av dem eller ia11- til\'aretnde titel SS-Ober]·unkerr. ler ikke alt Waffen-SS ikke hilste at en stcrr del av de oppgHte kamper» og alt det an re rare, tTekker han å ingen ringere enn fall ,av moren. Skulde særHge Krigss,kolen forulslatte naturlig- med hånden til luen, men med stedsnavn €Ir fri fantasi, at det Reinhard Heydr!ch, som han ut- grunner hindre mnren i å gi bar- vis 1\111f0'rt verneplikt, og dess- opps,trakt hånd. fortelles om kamper soma,ldri nevner til «riksleder». Hva han net et godt hjem, kunne hun søke uten tjeneste som underbefal og Pussig er det også at han hel- har funnet sted, mens avgjørende var riksleder, for forlyder det in- om fadderskap og eventuell ad- særlige anlegg som offiser. ler ikke vet hvem. som var skole- kamper, som hver eneste mann tet om. I virkeligheten val' han opsjon privat). Retningslinjene Forfatte[lens, beskrivelse av SS- sjef dengang han fre:cventerte søm var med husker til sin døds'­Slom kjent politig:eneral og hadde var a.t f a m 11 i €I n var det ene- Jun~cerschule TOlz er tydeligvis skolen. Han oppgir SS-Sturm- dag, merkelig nok ikke omtales· .. in,tetsomhelSIt med Ordensburg å ste akseptable miljø for et barns hentet fra, et prospektkort. Det er bannfiihrer Richard Schulze. I Det er nok annet å ta av. gjøre. For å fullende det hele, vekst og utvikling. Ikke i noe til- nok riktig at skolen hadde en vå- virk€lligheten var det dengang utstyrer han attpå til denne be- felle kunne stat eller institusjoner penhusl'gnende pOIrtal med ta SS-Oberftihrer Klingermann, som Fantasiene om Regiment synderlige «rdksileden) med en erstatte den. tårn, men PQl~rtalen var arkitek- sener.e var sjef ,for det avsnitt Nordland f'ant3.siuniform med et langt Hjemmene var tidsmesrs·ig ut- tonisk føyet inn i s'lwlebygnin- ved Leningradfronten hvor den Det må være sverd ved sl'den! styrt med foosrelsklinlikker med I gen, som var to-etasjers og byg- norske og den nederlandske le-

en temmelig ved Regiment

fullstendig h 3.1' Hverken i HJ, Napola eller Or­densburg var det, som forfatte­ren pås,tår, SS-offisener sem led­ere. Det var H,T-førere, parti­funksjonærer eller ·f.aglærere.

glemsom offiser ~ Nordland som så

For at ugifte skulle få følel- i midten. På plenen stod høyst i 1942 - tilbake til Tolz SlOm dyktige leger og pleiersker. .g~2t i e'1 stor firkan.t med en plen I gion kjempet. Han kom senere -

glemt hva regimentet egentlig sen a.v å være al~septert som li- ordinære løv-- og bartrær. For- sjef. Schulze var første gang på

var: fbr noe. Han fOT teller på side keverdige kvinner og menne~ke~', fatte. ren lar også junkerne npp- T6lz som hjelpelærer i studie-

103 at dert bestod av «to avdelin­ble alle titule[1; «Frau» og for- I tre' i svsrt unifonm. I virkelighe- øyemed i 1943-44. Etter forskjel-

, ger med lette tanks, fire avd elin-navn, g',fteringer ble lagt vekk, i te,} V::lr de feltgrå slOm vVshr- lig fnmtinnsat,s· ble han skolens

ger med middels: tunge tanks, aUe var like. Diskresjon var en machts. sjef fra Jalnuar til mars· 1945.

Det er ikke så underlig at for­fatteren med de besynderlige skildringer helle'r ikke kjenner r:orusletning. I Det er ikke rart at en slik for- Heller ikke SS-mottoet «Meine Mark I, lI, III og IV, et kompani

pansergrenaderer, et kompani Ehre heis1st Treue», kan foTfatte-den riktige tekst til Horst-Wes-sel-sangen.

Lebensborn e. V. For'~atterens fantasifulle be­

Tetning om Lebensbom er i hel overensstemmelse med de briti­ske løgnberetninge fra første· verde~skrig om tyske «stutterier» til frembringelse av soldater. Det han beretter hs./f naturligvisl in­gen ting med de faktiske forhold å gjøre.

Lebel21sborn e.V. ble stiftet av Himmler i 1935, ikke av Hitler etter Darres og Rosenbergs an­visninger, som forfatteren fartel-let'. Begrunnelsen va:':

Som følge' av den voldsomme . . 'r .,. d . Utbruddet av !ejelen v?rl '!.··;cri(~3 :i.'. Under u?nenne;':Ct!g:: a"'L·

blodtapping første ver enskng of o' r .... · p ,'n_' ?_, ,rr.,·.(' - f-' , j'" " . _ r ,.', h dd 'o t d t t k fIk svrcnge,ser f,,,L ",;::, OOclf!rU,VrIIJuhrel G_.L 3C)OCO 7!1,lnn Uv av a e paiør e .ys e o: , og som følge av det synkende fØd-1 omfatningen. H11v'iJ1.rtcn av de i::,1Hl',:[:~e-'e jQlt eller ble tatt til­

fange. Det er disse 35 GOD mann forfatteren keLlier 3 kompxni9r. FOI,K 00 L.Alf:D i (Fra Paul HansiJcn: «Vlajj2J1'SS im ;:;;:7;·'[1tZ). li

panse1rvern-artillerister eg 1 bat­ren gjengi korrekt. ted med regimentets artilleri. D;rekte kostelig 01" denne un-

derlige Waffen-SS-offisers kom- Dertil kommer hjelpetropper uv NSKK, .10ns:yningstropper, anti­mandoord fOlr «Få aksel gevær!»,

sem han ang:r å være «Wicder hin legen das - Gewehr!»

* Det blir litt langtekkelig dette

å regne opp be:re et lite utvalg cV de uhyrligheter som i en bok

luftskyts-mannskaper, og enheter for gas·.s, samband og :medisin».

For å slå falsumet bst er det vel tilstrekkelig: å meddele at Re­giment Nordland ikke hadde pan-ser, heller ikke sanitetsenheter. Pansler av type I og Il var alle-utgitt på norsk forlag presente­rede den gang utr·angert. Fans~ res: S'om «er'indringer» aven

Vlaffen-SS-of'fisier. Men det kan ret infanteri ble først oppsatt

vel ha sin betydning engang for 1943.

alle å holde diss.e evindel'ge Men la 0I5,S like godt angi 0PP­løgnhistoriene frem i dagens kl a- setningen av det motorIserte SS· re lys. La OS3: da til slutt se litt SchiitzelI'.iTelgiment Nordland: på fOlr~~a<tterens beretninger om a) Reg.,sitab

I sin tjel~lstgjør'ing som offiser i re- Stabskompani, bestående :w g;ment Nordland. Vi skal da ikke sambandstropp, l panserjeger~ feste oss vled slike bagateller som t.ropp, 1 motor;o;ykkeltropp.

I A l F Ik L d b) 3 bataljoner it 4 kompani~r, verter ({ o og an » I (Forts. s .. 8J.,

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

De baltiske stater som ble ofret • I Uretten

(Forts. fra side 5)

krigens slutt, deporteringen av Volga-tyskerne i 1941 og deportasjonene i de baltiske statene. Disse landene var de fØrste som ble okkupert av Sovjet, i juni 1940.

I 1941 trengte den tyske Wehrmaeht inn i Baltikum, og russerne måtte trekke seg tilbake. Av dokumenter som Sovj ets hemmelige politi (dengang kaltes det ennå NKVD) etterlot seg, fremgår det at allerede i midten av oktober 1939 ble den fØrste' deporteringsordre utstedt, og etter denne ordren ble store og omfattende deportasjoner innledet over hele Baltikum natten til 14. juni 1941. IfØl­ge undersøkelser som RØde Kors og andre organisasj 0-

neI' har foretatt, kom man frem til tallet på de ofre som krevdes under denne første sovjet-russiske Okkupasjon av Baltikum.

(Forts. fra side 5)

Enten det nå kommer av at de nåværende makthavere har en dårlig samvittighet. el­ler av frykt for politiske mot­standere, så har de intet håp om å bli lØslatt.

Bare av frykt for en hånd­full yrkeshatere - som· for størstepartens vedkommende er folkefremmede elementer, det være seg valloner· eller «utlendinger» som missbruker Belgias gj estfrihet - så har den belgiske regj ering siden

Områder annektert og kontrollert av Sovietsamveldet sammenlig- mars måned ifj or bare lØslatt net med USA"s overflate. 5, og de siste 4-5 måneder

2 185 myrdet fØr transporten fra Estland tok til.

er det ikke lØslatt noen. Da de sovj et-russiske trop- For Belgia er det en skam

pene for annen gang okku- samtidig som det har under­perte de baltiske statene hØs- tegnet konvensjonen om men-

Lettland: 23016 menn og ten 1944, begynte straks en neskerettighetene,fremdeles å 7218 kvinner i alderen 16 til ny arresterings- og deporter- holde 117 politiske fanger i 90 år, samt 4 016 barn under ingsbØlge. Den varte i årene fengsel, og å nekte titusener, 16 år. (Sammenlagt: 342501944_1946, og rammet særlig som har mistet de pOlitiske personer). På lettisk jord ble soldater som hadde kjempet og statsborgerlige rettigheter 1355 mennesker myrdet. mot sovjetrusserne for å for- enhver ytringsfrihet.

Litauen: 16633 menn og 13 852 kvinner (barn med­regnet). (Sammenlagt: 30485 personen).

svare sitt fedreland. Fpr å understreke den hyk-23.-28. mars 1949 fant den lerske holdning til den «kris­

hittil største massedeporta- telig-humanistiske» regjering, sjonen sted i Baltikum. Da som den kaller seg, henvises ble hele den selveiende bon- her til interpellasjonen fra

Belgia -Hellebaut. Dette er noen navn på de mest kjente av de folk som nå har måttet tilbringe sin 15. jul bak gitter, langt borte fra familien!

Vi av den yngre generasjon kan ikke gOdta at beseirede blir straffet for handlinger som seierherrene feires som helter for. Og vi flamlendere vil aldri godta at man stemp­ler 250 000 a v de beste i vårt folk som forbrytere! I mere enn 10 år har vi fØrt en kamp for politisk amnesti i den belgiske stat. Vi vil aldri hØ­re opp m'ed å brennemerke de bestående tilstander og ikke tie før den siste av krigs­fangene - for det er de alle - blir løslatt, ikke bare i Belgia, men også i Holland, Frankrike, Italia, Spandau, i østen o. s. v.

Dierick van Gontrode.

Kjøpes Tidsskrifter og bøker fra

okkupasjonstiden kjøpes. Spe­siell interesse har ukebladet

Estland: 46165 menn og 4 338 kvinner i alderen 20 til 90 år, samt 9229 mindreårige under 20 år. (Sammenlagt: 59732 personer).

Estlands befolkning ble redusert med 5 %. Lettlands med 1,8 % og Litauens med 1,2 %.

de klassen likvidert, og storo, Meester van der Elst (Volks- «SIGNAL». parten ble sendt til slaveleir f unie, Flamske Nat. Parti) i i Sovjet. NØyaktige opplys- det belgiske parlament: Det bØr påpekes at av disse

var 24 446 kroppsarbeidere a v forskjellige kategorier.

ninger om de deportertes an- Enhver alminde1i:g forbry-

Henv. i bladets ekspedisjon.

I virkeligheten er tallene tall, alder og kjønn, har man ter, morder, voldtektsmann, større, for her er bare tatt ennå ikke; men man vet nok barneskjender, kan gjøre krav med de tilfeller man har kun- til å kunne fastslå at disse På lØslatelse fØr utløpet av Bergs Assuransebyrå

..-..-...-~..-...-~ net fastslå med absolut sik- deportasjonene var mye mer straffetiden. Bare for polit-

Utenom dem som senere bukket under i Sov~et, ble

kerhet. omfattende enn de som ble iske fanger er dette uteluk-alle måter. Og som. om vi ~kke G alt var bunnet nok økorlOllll- DepOl·tasjonene· i Estland satt t verk i jUniog.-jlrtt-W41. ket:-Så- henviste vahder ALT I FOR SIK R IN·

rammet også den estlandsk- (En del informasJ' on er om det- Elst til massemorderen Rine­isk, sendes som commis voya-geur ut til utlandet hr. Tryg- svenske del av befolkningen. te er tatt med i en stor under- hard (som efter ti års feng-ve Lie som med hatten i hån- Den omfatter ca. 8000 men-I sØkeise om rettsforholdene i sel igjen er lØSlatt) og l\{es­nen trygl'er det om å komme neskeI', og av disse ble ca. Sov~et, foretatt av Den inter- sina (sisiliansk leder for en til Norge og bygge fabrikker, 10 % deportert. nasjonale juristkommisjon i verdensorganisasjon for salg som blir t:iflstått rettigiheter 119 estniske parlaments- Haag 1955). For Estlands ved- av narkotika og for hvit sla­og favoTisering som ihittil har medlemmer ble enten bort- kommende kan man med sik- vehandel, som efter 2 års vært nektet vår egen industri. fØrt (62), eller arrestert (52), kerhet si at deportasjonene i fengsel ig~en plutselig er IØs-

Og så løpeT man i tjener- eller myrdet (5). Blant dem slutten av mars 1949, ram- latt) og slo fast at Messina

A r h i e n 8 g t. l - 44 49 94

Annelise Parow TANN!NNSETNING

Trondheim

snoren etter det England som var ni statsoverhoder fra met minst 40000 mennesker fikk tillatelse til i fengslet Gisle Johnsonsgt. 5 - V. Lade-viste seg som en slik «over- Estlands selvstendighetstid, bare fra landdistriktene. fortsatt å lede sine «iorret- moen kirke - Voldsminde legen beskytter for de små Øverstkommanderende for de Alle disse bruddene på de ninger» og sendte telegram­nasjo~er i krigens dager», slik vepnede styrker og 32 tid- mest elementære menneske- mer i eode til utlandet!!! En at de fleste av dem er be- ligere ministre. rettigheter, er satt i scene annen representant tilfØyet: røvet de menneskerettigheter 45 lettiske parlamentsmed- med en kynisme og en gru- Ja, med justisministerens som FN så vakkert har truk- lemmer ble enten deportert somhet som savner sidestyk- tillatelse! ket opp på papiret. (44), eller myrdet (1). Den ke i de baltiske staters hi- Altså kunde verdens bor-

Ola Nordmann har mangen lettiske listen omfatter tre storie. Krustsjovs forsØk på deller og narkotikahelveder gang hatt nisseluen nedover t'dl' t t h d

l 1gere s a sover o er, over- å velte hele ansvaret over på fortsatt bli forsynt med «va-både øyne, ører og munn, så b f l h 1'" t'dl' . e as averen og ;) l 1gere Stalin og Beria, motvirkes av re» under herr Messinas han ikke har aktlet på tidenes .. t mlms re. hans egne handlinger i sta- korte opphold i belgisk feng-

TANNLEGE MAAMOEN Hansteensgt. 2

Tlf. 444333

-------------------------Arkitekt

HUSTAD tegn, men nå har han også to- 34 talt tapt hodet og chansen fremtredende litauiske lin-tiden, og av det faktum sel! Med bistand av den belg- BÆRUMSV. 5, ø. ULLERN

D politikere ble enten deportert at dep{)rteringene ikke har iske regJ·ering. til å åpne øyne og ører. « en ~ gudene vil ødeJegge, slår de (13), eller arrestert (21). opphørt etter Stalins dØd. Anstendige idealister lar

d bl' dh l . ;Blant dem var en av Litau- (Det mest iØynefallende ek'-I man imidlertid gå tilgrunne. me In . et», p eler man • . ens tre presidenter under .semplet er massedeportasjon- Og når det gjelder utlandet a Sl.

Fra en av liandets mest an- selvstendighetstiden. ene fra Ungarn etter oppstan- vil den belgiske regjering gi sette jurister fikk jeg nylig et De som skulle deporteres den der i 1956). Slave arbeids- det utseende av at disse brev, hvori der bL a. sto: «Det ble lastet inn f kuvogner leirene er ikke oppløst, og «krigsforbrytere» er virkelige er sant: Jeg I,este Deres ut- (mellom 30 og 40 mennesker bare enkelte nedbrutte men- forbrytere, skjØnt alle vet at

. merkede artikkel i Folk og i en vogn) og så fØrt til Sov- neskeI' har fått lov å vende de bare er dØmt på grunn av I

Telefon 55 61 29 - Oslo

Tannlege MARTIN K.JELDAAS

Hansteensgt. 2

Tlf. 447554

Land for et par dager siden, jet. Fedrene ble skilt fra sin tilbake til Baltikum. sin overbevisning! For å nev-/ 051'0 St:igefabrikk men det ihjelper' dessverre så familie, og alle havnet i sla- Sovjets folkemord i de bal- ne noen navn: Filologen dr. lite, så lenge rettsflQl''Ilekterne veleir. E:æriig dengang (fØrst tiske statene innskrenker seg Elias, tidligere borgermester. Inneh. ALF T. LUNDE, har makten. Det er som å i 1956 er forholdene blitt mer ikke bare til disse målbevisste i Gent, Dr. Jef van de Wiele, Mosseveien 8, Oslo kaste perler for svin». «humane»;)' var dØdeligheten tvangssendingene av folk til en i F'landern hØyaktet folke-

M Tlf. 68 88 17, priv. 670779 en. min oveJ'lbevisning er, i disse leirene svært hØY, og det indre av Sovjet-Russland. taler, Stan de Bruyne, tid-

Skyvestiger oljet ml eadi-at, aNe ;ri \SOm holder på ~ov.og av dem som ble deportert un- I Samtidig drives en brutal ligere borgermester i Lokeren, rett, oma sette alt hva. ~l eler' der den fØrste OkKupasjonen I russifiseringspolitikk som Kom. van Ooteghem, Toni merte beslag. Takstiger av av and og krefter l delli"1.e I bukket nesten alle under for langt overgår tsar-tidens for- van Diyck, og blant vallonene jern, malertrapper og heis-kamp for rett og ~~et. For hungeren, kulden og den bru- SØk i samme retning. den tidligere guvernør i pro- bare lOftstrapper. sannheten skal seIre tIl slutt. tale mishandlingen i leirene J vinsen Henegouwen og major Det er Guds løfte. ved Ishavskysten eller i Si- / ' 1-------------.----

Karl Seeland. birs Ødemarker. Husk blad pengene . LØRDAG 16. JANUAR 1960 FOLK OG LAND '1

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Oppgjør med (Forts. fra s. 6)

hvorav 1 tunit kompani med 1 bombekast~rtropp, 1 lett pan­serveTntropp, lette inf.,mteri-

en svindler ling ,alV s::lVilbefolkningen, krigs­handlinger i strid med LWld­krigsalfltiklene. Selv om de i bo­ken nevnte hendelser er oppdik-

kanoner. tet, kunde kanskje noen tro at TREFFENDE det hadde hendt noe lignende.

c) 3 :;:tøttekompani, hvorav 1 kp. Dette er altå når det gjelder Den tyske Økonom profes-tunge inf.kanoner, 1 kp. lette sor G. Schmolders har formet Wiking ikke påvist hverken av luftvernkanoner og 1 kp. følgende utmerkede karak-russerne eller andlr'e. stormp;.onerer. teristikk av avgiftspolitikken: For~'atteren forteller naturlig- Påfallende "En sigarett er en skattesed-

vis noe:1J rystende beretninger om Særlig påfallende er den ting, del med en smule tobakk L» ekSJI)losivkuler i maskinpistolma- at de ruSlSiBke n2iVTI, ord og ut- * gasiner, pinner t'l håndgranater trykk er selsomt fordreiet. Ut- SISTE DE GAULLE

i Bonn konsen trerer seg om ble myrdet i fengslene og i de' Adenauers statssekretær Hans alliertes konsentrasjonsleire. Globke og flyktningeminister I tillegg hertil kan en da Theodor Oberliinder. Globke kanskje regne de 1200000 - som er en av de mektigste sivilister, i alt vesentlig kvin­mennene i Bonn - skreven· ner, barn og oldinger som ble' gang kommentarene til Hit- levende brent under de alli­lers jØdelover. Oberliinder er ertes terrorbombinger med. tidligere medlem av nazipar- fosforbomber. Dette blir til-

og lignende vås. Skafthåndgranat mtykk som var gjen~e både hos Pariserbladet «Rivarol» er 08/15 hadde snorutløser, likeledes russerne og ty:skerne savnes. blitt ilagt den usedvanlig egghåndgralnlat 40. Ukjente ord og uttrykk dukker hØye pengebot på 800 000

tiet». sammen temmelig nær de 6 * millioner en snakker så me ..

HUMANISTISK FREMSTØT get om.

At forfatteren utruster Regi- opp, men på mer eller mindre' francs + omkostninger, for ment Westland med panservog- hjelpeløst rus.sl1sk og med en S!el- kritikk av president de Gaul­neI', hva det som skytterregiment som or;ograJfi. For eksempel or- 18. Bladet peker på at den naturltgvis ikke hadde, er det «Ak"iabar» som skal bety ok- kommunistiske presse som stilen. tober og sam på russisk skrives utfolder en ganske annen

På side 123 forteller fonfatte- Oktjab€r. uhemmet kritikk slipper langt ren om nye beltebiler med 50 cm La oss ellers nevne i fleng: biligere, men noterer resig­kanoner. Naturligvis vill famtasi Forfatteren gjør SS-Obe17grup- nert «Alt stiger _ menings­av samme art som kommandoen

penfiihrer Gille til medlem av friheten koster nå 800 000 «Verbandl Kampfl». Ellers er Fiihrung.9hauptamt,s stab. Hadde

k francs!» manglende kjennskap til de en - han vært ved Wiking kunne han leste tyske kommandoord et kjen- o o f

vel neppe ha unngatt a opp atte DET KLARNER netegJn for boken. at Gille Viar sjef for Wikings ar- . , <>

*

De påståtte grusomheter Naturligvis mangler heller ikke

i denne bok beretningene om de grusomheter tyskerne gjorde seg skyldig i. Da det denne gang gjelder Divisjon Wiking og Regi­m81:1.\t Nordland, kan det ha sin interesse å gå beretningen på side 134 og følger litt nærmere etter i sømmene.

Divisjon Wiking er etter for­fatterens beretning nå brutt ut av et brohode på østsiden av Dln,jepr, har tatt «ruinen» Novo Georgievsk og skulle dal være på marsj østover. I virkeligheten befinner divisjonen seig på den omtalte dagbokdatum 23. septem­ber med alle enheter i. brohodet

tilleriregiment. Det la ter til a kl~rne eftvr-Ordner ble aldri båret utenpå hvert hva som ligger bak

k I «hakekorsdemonstrasjonene)/ appen. . kl dDt ge I kapitel 11 fort.eller fortatte- I. Ty~ an . . .en m~ge -

ren at de da har fått T'iger- sJeftige <;polItIske dIrektør» tanks. I virkeligheten dukket Ti- for D2n:Ødiske verdenslwn­geren fØrst opp året etter, i 1943. gress Mr. Easterman - den

Senere .fiOI'teller han at Wiking- . samme som vet å fortelle de soldatene gikk til angrep og ryd-' norske aviser hva den norske det opp bl.a. «med våre uvurder- Hjelpeorganisasjonen for Hge SS-dolker». Hertil er å be- Frontkjempere driver med -merke at offiserene hadde dolker har lettet litt på sløret. Han EiOm prydvåpen til permisjonsuni reiser nå rundt i Vest-Tysk­form på samme måte som andre land og forhØrer de forskjel­(hær, luftvåpen og marine). Den lige riksministre. IfØlge Dag­norske malr!ne hadde slike vå- bladet, som sikkert vet be. pen også, 1allfall før krigen. Dol- skjed, spØr han Bonn-regjer­kene ble selvsagt aldri brukt i ingen om den har <moen pla­kamp. I samme stil som fartellin- ner om å fjerne tidligere naz­gen om disse dolkene som «ryd- ister fra innflytelsesrike stil-på øst;siden av Dnjepr. Byen Novo de!!' opp» er beretningen om tanks

Georg:evsk: lig.ger langt fra dette linger i administrasj onen, område.

som støter gjennom fabrikkveg-rettsvesenet og skolen». I til-geor med 50 km. fart l dd l l slutning hertil me e er e-

Forfatteren forteller at SS-sol- lers Dagbladet at «den sosial-dalene er sv.artkledde. Dette er et demokratiske pressetjenesten ganske godt bevis på at han er helt utenfor det han forteller om.

Ellers nekter de herrer hu­manister, som er sa inderlig rystet over at ungdommen rundt omkring i Nuropa teg­ner hakekors på veggene, seg intet i retning av blodtØrstig­het. De norske aviser bringer således i forbindelse med ar­restasjonen i Vest-Berlin av en 17-års gutt, som hadde Hitlers «Mein Kampf» i bok­hyllen og hadde sunget «na­zistiske sanger», at justismi­nisteren i vest-Berlin nå har henvendt seg til «de allierte militærmyndighetene» og SØkt om å få benytte dØds­straff for denslags naziagita­sjon! Vi vedder på at iallfall sovj etrusserne sier . a.

* 6 MILLIONER

Midt opp i disse dages hys­teriske skrål om noen like uskyldige som tåpelige teg­ninger på veggene, kunne det kanskj e være på. sin plass å minne om at dette tyske folk, som en nå påny er på jakt efter, hadde følgende tap av menn, kvinner og barn efter at krigen var slutt: 2 400, 000 Østtyskere, sammen med 600 000 sudetertyskere og 200 000 folk a v tysk herkomst forøvrig ble massakrert. 1 400 000 tyskere omkom og

I boken får Regiment Nordland angivelig melding om røde p.alrti­saner i «Grad:zk-skog,en» ved Kar·asnaja. Begge disse navn er oppdiktet.

Som følge av denne melding får fantalsifiguren van Kolden ordre om å rense opp. Vi blir da' nærmere pr,esentert for Unter­scharfiihrer Dieckner og korporal (?) Libe3is. Disse navn har natur­ligv'js aldrd forekommet i om­handlende Lb;,t. Nordland. «Libe-

Waffen-SS barr- feltgrå uniformer. neralobE.b3rt Hausser, som ledet [Zelewski« U, å forSIV3Ire Buda­På den tid (.s?mmer og høst 1942) I operasjonen. e. Kosakkenes første. pe~t ,sammen med «general von bar de feltgra bukser, bI/une un-. d:visjon van i ferd med å organi- Frlessner». Dette er galt. Byen derS'kjol t~r, kamuf1asjejakker ogl s,eres på Truppeniibungsplatz ~i-I b~e f~SVl<lIrt av ,Geml8r~ der Ge­-luer. Hjelmene hadde spraglet elau med generalmajor Pannwltz blrgsJager Pfef,fer-Wlldenbruch. kamu'Iasjeovmrekk. I sQmsjef. Han ble etter kr'igen Friessne: var ikke i byen og Bach-

Noe wm heter Kritjarelven . hengt av de røde. Zelewskl var med, men ble avsatt ekshterer ikke. «Sturmgummi- ! som komplett udugelig. brigad,e» (?) er et b€grep som er KJ' elen ved Tjerkassy På side 255 lar forfatteren rus-sis» er dessuten i likhet forøvrig I tatt he't t ~·v lufb~n og fulls*en 11 S!erne angripe med biler og pan-med illere .andre utstyrt med en . . "u ~ ,~ . '". - Det forfatteren forte er om di . møst T k Id t servOigner, Slam kjører frem med uvedvanl'g utmerkelse som kal- g menmg· . y,se so .a er Tjerkassy er, som de fleste beret-

.. ~'" t 1;,0"<" ald' . g' akt . tente lyskastere. EnhV'er som ba-les «SS-sølvrune», helt ukjent SllIV'U na ur . ..,.l.S l'I l IV . I nin,ger om dette, uriktig og utvil-f It N d' d RF 107 re har litt militær er.flalrtng vet for alle ø>itfrontsoldater. Merke- e en. oen rja' lOsen er i somt ~kke opplevet av fmjl'atte-

lig nok, kjører van Kolden til- I[!antes ikke. Troppene var utstyrt re':1. Han 'sier at 3 kompanier av at dette er tøv. m~'" F· kg "t D (D) I På side 268 gir fbrfatteren den bak.e over Dnjepr for å nå det <::U un era ora. I Wiking klarte å slå seg ut av

F "I "'t om' 'de 184 11 overraskende opplysning at rus-angitte partisanområde. I det hele . o"~:", eretn" SI pa lOa. I ringen:. Det er giaH,. Under Gi es le a' han n har to sølvflrkan 000 serne har satt inn Mig- og Tur-tatt en merkelig .sit1vendelse av s "r, a·' - l personlige ledeLsle slo 35

te pa, '~"-'~e l~'g t E Unter bolev-fly. Som kjent var det in-felttropper. Det opptrådte for- r J"""'" s ~ e . n • - mann seg i virkeligheten ut Tap-øvrig neppe partisaner før stil- sturmfiihren bar imidlertid tre ene var store, selvom «Nerumann» gen andre jetfly på vingene un~

l f · k t 11 "t· e ? der Siiste verdenskrig enn tyske. lingskrigen vinteren 1941-42 og da . SIØ. v ,r an er e er' ~ Jern .:' ~ overdr:ver, omtrent halvparten langt bak fronten. I stJe~er Vi3<r Oberscharlfuhrer I av de inneJluttede falt eller ble *

I den allierte krigsfor,bryter- ('sliTsJantgrad = Feldwebel). For-: tatt til fange. V'ke ueften-ettelig Det,te ler som sagt hare et domstol i Niin'lberg ble Ss-I :åtteren kjenner øyenlsynlig .ikke er beretningen om Kovel. Div. lite ut.plUJlill: av all uefterrett,e­Obergruppenfiihrer Felix Steiner, gmdtrgnene bedre enn umfar-, Wiking var i virkeligheten ikke ~u.gih€lten. Skulde en ta med Wiking,s førsl~e sjef, og hans etter mene. ! i Kevel, men u:.enfO'r ringen. Bare alt, vrlde <:ætt fylUe IDaIlJge avi­følger: SS-ObergTuppenfUhrer På side 217 forteller han at Gille var fløyet inn i Kovel som s'er. M'en dev,i harotrntalt Herberth Gille, st:ltflor retten Ch3.rkov ble gjenerobret av styr-I «Kes,selspeziali.S!b>, fm' å lede for- orvenfor gir fO!rmodentlitg et som høyere offiserere i Waffen- keI' fra Vlasrov-armeen. Det er I svaret og et eventuelt utbrudd. godt inrutrykik alV SlaiIlmetsver­SS. Begge, og med dem Divisjon' grepet h~lt ut av lu;:'ten. Vlassov- FOir denne innsats Lkk han jern- æell1 arv al[ ett,elrkrigspropa­vV'king, ble frikjent fOT enhver ,:Tmeen var k:rmpt påtenkt den- korsetJ ridderkors med ekeløv. gandaen i bøker, aVlislsT, film, fOlkerettsstridig handling under gang. Det var 1. pan3erkorps med sverd og briljanter. teater og kringkasting. Men-• i

krigen. Det ble ikkepåvist til- divisjoner:e LAI'I, Tctenkcpf og På side 249 utnevner fori'atte-: neskene vasær om i et hav av feller c:v terror eller misshand- i Dil;:; Reich under le::lelse av ge- ren ,<Obergruppenfiihrer Bach-: løgn.

* NYDELIG RETTSVESEN

OgSå i Danmark har men­neskevennene feiret store' triumfer, idet presten og me­nighetsrådet i Bevtoft har fått Høyesteretts medhold i å fjerne inskriften på gravstøt­ten til frontkjemperen Hans. Jørgen Schmidt. Og den dan­ske hØyesterett, som herefter iallfall bØr skrives med liten forbokstav, har gått lengere enn selveste presten og har gitt dom for like godt å fjer­ne hele gravstenen. Så Berg­grav har øyensynlig dannet skole.

* GATE. Bortsett fra de 10% 20. juli­

menn i Tyskland, sluttet det tYSke folk som bekjent mann­jevnt opp om nasjonalsosia­lismen. Det er de brukbare av disse 10% som nå styrer Vest­TySkland efter å være innsatt av 'de alliertes militærrny"'n­digheter. Men det er natur­ligvis ikke tilstrekkelig. Kan så den vandrende jøde Mr. Easterman forklare hvorledes det skal være mulig å efter­komme den internasjonale jØdiSke overregjerings krav om å s~alte ut «alle nazisten av den tyske forvaltning? For hvem skal en så bruke til å forvalte? Det er nok av nØd og ikke av lyst Adenauerstyret gjør bruk av gamle nasjonal­sosialister.

Har du skaffet

en ny abon nent?

FOLK OG LAND Kierschowsgt. 5, Oslo

Telefon 37 76 96 Boks 3214

Abonnementspriser: Kr. 25,- pr. år, kr. 12,50 pr. halvår. Sverige og Dan­mark: kr. 29,- pr. år, kr. 14,50 pr. halvår. Utlandet forØvrig: kr. 33,- pr. år, kr. 16,50 pr. halvår. I nØytralt omslag kr. 35,- pr. år, kr.

17,50 pr. halvår. Løssalg 65 øre

Annonsepris: 32 øre pr. millimeter

over en spalte. Bruk postgironr. 16450.

Utgiver A/L Folk og Land

Sambandstrykkeriet

Oslo

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO