Organ for Med Israel For FredNr. 1/2000 26. årgang

”Sett Jonathan Pollard fri! Jeg vil oppfordre leserne til å sende appeller til USAs ambassade!.”FRODE JACOBSEN, FOR STYRETM

IFF

MEN

ER

PÅ B

AKSI

DEN”Jeg vil holde mitt løfte

om å gjøre slutt på blodsutgytelsene i Libanon innen juli.”

EHUD BARAK

Ny vår i JerusalemSYRIASIDE 4-5MIDTENSIDE 14

Er det vilje til fred?Billedbrev fra SyriaFra ”Syria Times”

2000SIDE 24Les statsminister

Ehud Baraks tanker ved årsskiftet.

1948SIDE 10

OG 11

Flyktningene fra 1948 og om jødenes eien-dommer i arabiske land.

TOWSIDE 20Hizbollah-geriljaen -

nå også med ameri-kanske TOW-raketter.

BARAKOG MER TIL:SIDE 16-17

Valgkampen,fredskampenog støtten til Hillary.

HAMASSIDE 7Tror ikke at Arafat

vil oppnå noe særligi sluttforhandlingene.

Jospin steinet på Vestbredden SI

DE

7

2 Nr. 1/2000

RettelseArtikkelen “Kibbutzen før og nå” (MØiF nr 4/99) var ikke skrevet av Morten Rasmussen, slik det kom fram av artikkelen. Den var et foredrag som ble holdt på Beit Skandinavias som-merstevne 1999. Foredrags-holderen var ex-voluntørleder Dorit ved kibbutz Ma’abarot. Morten Rasmussen oversatte manuskriptet til norsk.

LandsmøtetLandsmøtet 2000 blir på Hau-getun folkehøgskole i Østfold 30.6-2.7.

Programmet er i skrivende stund ikke klart, men det blir en rekke aktuelle og spennende temaer. Vi regner med å kunne ha programmet i neste nummer.

I 1943 uttalte IBMs sjef: “Det finnes et marked på verdens-basis på omtrent 5 datamas-kiner.”Dette understreker visdomsor-det: Det er vanskelig å spå, særlig om framtida.

MED ISRAEL

FOR FRED

MIFFr MED ISRAEL FOR FRED er religiøst og partipolitisk nøytral. r Hovedformålet er å gi opplysninger som kan bidra til økt for-ståelse for Israel og jødenes situasjon. r Hos oss skal ulike oppfatninger komme til orde. Stikkordet er mangfold.

www.i

srael-

miff.n

oMedlemskap og abonnementÅ være medlem i MIFF koster kr 240 for enkelt-medlemmer, kr 350 for ektepar.

Pensjonister og studenter betaler kr 140 for enkelt-medlemmer, kr 180 for ekte-par. Medlemmer får denne avisa gratis.

Det går an å abonnere på avisa uten å være medlem. Et abonnement koster kr 150. Alle henvendelser om medlemskap og abonnement til hovedkon-toret.Med Israel For Fred

Postboks 8848Youngstorget0028 OsloTlf. 22 41 07 96Fax. 22 41 22 64

Midt-Østen i fokusNå oss best på e-post:redaksjonen@israel-miff.no

Redaktør:Odd MyrlandBjaalandsgt. 324016 StavangerTlf. 51 58 01 65Mob. 95 88 69 77Fax (hverdager kl. 9-16): 51 65 22 99

Layout:fredrik@myrland.comconrad@myrland.com

Annonser:Conrad MyrlandØlberg Havneveg 474053 RægeMob. 95 08 18 82

Deadline: 14. mars 2000 Neste deadline: 15. april 2000

Lørdag 1. juli 2000 på Haugetun Folke-høgskole, Rolvsøy, Østfold.

Dagsorden er:1. Innkalling2. Navneopprop3. Godkjennelse av sakslisten4. Valg av møteleder5. Valg av møtereferent6. Valg av to medlemmer til å under-

tegne protokollen sammen med møtele-deren.

7. Hovedstyrets og lokalforeningenes årsberetninger

8. Regnskaper og revisors beretning9. Avgjørelse av ansvarsfrihet for styret10. Behandling av innkomne saker11. Resolusjoner12. Fastsettelse av kontingent, bladav-

gift og refusjonsavgift til lokalforeninger.13. Valg av: a.Hovedstyre med suppleanter b.Revisor

Saker som ønskes behandlet må være styret i hende senest to måneder før generalforsamlingen.

Nyheter og kommentarerNår redaktøren selv skriver en så stor del av stoffet som tilfel-let er i denne avisa, er det van-skelig å skille mellom nyheter (som skal være nøytrale og ufar-get av journalistens egne opp-fatninger) og kommentarer. Men jeg forsøker. Når det står OM under en artikkel, er det ment å være en kommentar-artikkel.

KilderDen viktigste kilden for stoffet i denne avisa er Jerusalem Post, den internasjonale utgaven som kommer hver uke. Men også Jerusalem Report er viktig. Andre kilder er mer sporadiske. Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp.

ForfattereDersom det ikke har skjedd en feil/forglemmelse, har redaktø-ren skrevet alle artikler som det ikke står forfatternavn på.

Det er fritt å gjengi stoff fra denne avisa hvis kilde oppgis.

Innkalling til generalforsamling i Med Israel For Fred

I MIFF har vi nylig tatt for oss en rapport om de palestinske selvstyre-myndighetenes skolebøker.

Rapporten var en del av den doku-mentasjon Israel la frem i forbindelse med Wye-avtalen for å dokumentere brudd på Oslo 1 og Oslo 2-avtalene, Kairo-avtalen og Hebronprotokol-len. I disse avtalene er det skrevet under på at partene skal fremme gjensidig respekt og forståelse, avstå fra fiendtlig propaganda og med lov dømme organisasjoner, grupper og individer som bryter med dette.

Utdannelsessystemet skulle være i tråd med disse avtalene som sier at utdannelsen skal bidra til fred mellom Israel og palestiner-arabere.

I barnas skolebøker finnes imidler-tid beskrivelser som:

“- det skal komme en Jihad og vårt land skal bli satt fri. Dette er vår historie med de tyvaktige erobrerne. Du må vite, min gutt, at Palestina er ditt store ansvar…”

“En må være på vakt ovenfor jødene, for de er forræderske og illo-jale.”

“De klareste eksempler på en rasis-tisk tro og rasistisk diskriminering i verden er nazismen og sionismen.”

“Denne religionen vil seire over alle andre religioner og den vil bli spredd, ved Allahs vilje, gjennom muslimske Jihad-kjempere.”

Norge er en av de største bidrags-yterne til det palestinske utdannelses-systemet og er derigjennom med på å finansiere spredning av jødehat.

Når det er slike påstander de pales-tinske barna vokser opp med, så blir det naturlig nok sannheten for dem.

De blir faktisk utdannet til å hate jøder i sin alminnelighet og Israel ganske spesielt.

Samtalene om fred foregår kun i aller øverste etasje av det palesti-ner-arabiske lederskap. Om en kan bli noe betenkt over fredsviljen når tonen i de omliggende arabiske lands media fyrer opp under jødehat med alle primitive metoder - fra å klas-sifisere Israel som et naziregime til også benektelse av Holocaust.

Hva slags fred er det araberne ønsker? De ønsker trolig en status quo-situasjon. Samtidig drømmer de om å få alle sine ønsker oppfylt. Der-imot skal ikke Israel få oppfylt noen av sine ønsker. Israel ønsker nok egentlig ikke noen endring i status quo-situasjonen for de har det for-holdsvis bra slik de har det i dag. Israel vil nok heller ikke gi bort noe for ingenting.

Dette er og blir en ganske låst situ-asjon - og slik vil den nok forbli i lang tid. Lang tid betyr noen genera-sjoner i denne sammenheng.

Så lang tid må det gå før araberne er i stand til å forandre mental hold-ning til Israel. Hvis araberne ønsker fred må hele holdningen i de arabiske samfunnene omveltes. Om tålmodig-heten tar slutt før omveltningene har skjedd, er alternativet en ny israelsk-arabisk krig. Det er det ingen av par-tene som vil i dag.

Vårt håp må være at en fredsvilje får tid til etter hvert å vokse seg sterk nok til å forandre det arabiske folks holdninger til Israel.

Vilje til fred?

Vårt håp må være at en fredsvilje får tid til etter hvert å vokse seg sterk nok til å forandre det arabiske folks holdninger til Israel.JOHANN BJERKE, LEDER MIFF

3Nr. 1/2000

Jeg vil her oppfordre leserne til å sende personlige appeller til USAs ambassade.

Den amerikanske jøden Jonathan Pollard soner en livstidsdom for å ha overrakt israelske myndigheter infor-masjon som amerikanerne på forhånd hadde forpliktet seg til å gi Israel. President Clinton har to ganger lovet å sette ham fri, men uten å innfri løftet. Clintons presi-denttid er snart over, og Pol-lards helse er svak etter 15 års soning under harde for-hold. Derfor må vi reagere raskt!

Jonathan Pollard: en folkefiende?

I boken “En folkefiende” skildrer forfatteren Henrik Ibsen en dramatisk politisk prosess i et norsk småby-samfunn. Bokens hovedper-son, en lege, advarer mot økende forurensing av vannet ved stedets store turistmagnet: en tilsynela-tende ubesudlet og vakker skjærgård med tilhørende behagelige strender for bading og andre fritidsaktivi-teter. Hovedpersonen sam-

taler med flere fremstående representanter for lokalpoli-tikk og næringsliv, og alle gir samme råd: la saken ligge. For legen representerer det forurensede badevannet en stor helsefare. For politi-kere og næringslivsfolk var det en avsløring av slike fakta som ble sett på som den største trusselen. Avslø-ringen kunne medføre en kraftig demper på stedets blomstrende næringsliv.

I USA har spionsaken mot Jonathan Pollard vakt inter-nasjonal oppmerksomhet siden han ble fengslet i november 1985, anklaget for spionasje til fordel for Israel og dømt til livsvarig fengsel uten mulighet for senere benådning og avkorting av straff. Pollard er amerikansk jøde, og inntil fengslingen var han sivil analytiker ved det amerikanske sjøforsva-rets etterretning, anti-terror avdelingen. Det er flere sider ved denne saken som gir meg assosiasjoner til Ibsens bok. For det første synes Pollard å ha blitt straffet for å ha avdekket informa-sjon som mange amerika-nerne er glade for er blitt avslørt, knyttet til avslørin-gene omkring Iran-Contras

affæren og også angående militær støtte og opplæring til Irak før gulfkrigen (Loft-hus & Arons 1994). På den annen side har avsløringene om hemmelig amerikansk våpensalg til Iran kostet mye både politisk og økonomisk for noen få amerikanere.

Antisemittisme i USA

For det andre er Pollard straffet for å ha gitt infor-masjon til Israel om Syrias, Iraks, Libyas og Irans kjer-nefysiske, kjemiske og bio-logiske våpen utviklet for potensiell bruk mot Israel. Blant annet kan mennesker i Israel takke Pollard for at landet hadde både gassmas-ker og annen sikkerhetsmes-sig forberedthet før Saddam Hussains raketter traff isra-elsk jord. Dette var infor-masjon som USA allerede hadde lovet at Israel skulle få, ifølge en avtale mellom USA og Israel fra 1983 (www.interlog.com/-abrooke/jp/1998/102598.htm). Da Pollard kommenterte tilba-keholdelsen av denne informasjonen overfor etter-retnings-kollegaer, ble han bedt om å passe sine egne saker og forklart at “jøder

blir så nervøse av snakk om giftgass og sånt, dette tren-ger de ikke å vite”. Med andre ord mente mange amerikanske etterretnings-folk det var bedre at isra-elske statsborgere svevde i lykkelig uvitenhet, selv om dette kunne komme til å koste mange israelske sivi-les liv i fremtiden. Dette er desto mer urovekkende tatt i betraktning av at anti-semit-tiske uttalelser fra politiske ledere i USA ikke er uvan-lige.

Sterke krefter i FBI og CIA har bidratt til at Pol-lard lenge har blitt lansert som en amerikansk fol-kefiende i amerikanske massemedia. Harde beskyld-ninger har blitt rettet mot ham i massemedia som aldri har blitt framført i en formell rettergang (www. interlog.com/-abrooke/jp/1998/111298.htm). Den kanskje alvorligste beskyld-ningen, at han skal ha spi-onert til fordel for tidligere Sovjetunionen, er riktignok siden trukket tilbake, etter at en annen amerikaner er blitt straffedømt for de faktiske forholdene som Pollard var i søkelyset for.

Livstid uten å ha skadet amerikan-ske interesser

Hva står så igjen av for-melle anklager? Så langt jeg kan se, er det bare ett forhold: At Jonathan Pol-lard har på en ulovlig måte gitt Israel, en alliert nasjon, informasjon som de lovlig hadde krav på. Dette har Pollard offentlig uttrykt anger for, og beklaget sin fremgangsmåte. FBI har også senere konkludert med at Pollard ikke har handlet ut fra økonomiske hensyn, ikke har satt amerikanske liv på spill og egentlig ikke har skadet USAs interesser. En vanlig strafferamme for spi-onasje for et vennligsinnet land, der ikke klart skadelig utkomme kan påvises, er i USA to til fire år. Likevel opprettholdes livstidsdom-men mot Pollard. Til tider har han sonet under spe-sielt strenge og restriktive soningsforhold og i dårlig helsemessig forfatning.

Nok er nokMange både i og utenfor

Israel mener nå at nok er nok og at de 15 årene han allerede har sonet er en uri-

melig streng reaksjon på Pol-lards handlinger. President Bill Clinton har til nå lovet to ganger å løslate Pollard; én gang som en del av for-handlinger med den tidli-gere israelske statsminister Rabin, og senere i forhand-linger med Netanyahu. Jeg vil derfor oppfordre ALLE til å sende personlige appel-ler til USAs ambassade i Oslo. Følgende adresse kan benyttes:

Den amerikanske ambas-sade

Drammensveien 180255 Oslo

Kilder:1. Lofthus, J. & Arons,

M. 1994. The secret wars against the Jews. NY: St. Martin Griffin.

2. No Treason in Pollard Case. Web-adresse: www.interlog.com/-abrooke/jp/1998/102598.htm

3. Jonathan Pollard Accu-sed in the Media, Never in Court. Web-adresse: www.interlog.com/-abrooke/jp/1998/111298.htm

For styret i MIFFFrode F. Jacobsen

Sett Jonathan Pollard fri!

Badetøy med tilbehør -spør etter

En gylden mulighet!Internasjonalt firma ekspanderer i Israel og Norge. Vi trenger omg. kreative, dyktige ledere, både i Norge og Israel. Inntekten avhenger av innsats, men bør være US$ 1000-8000++ i måneden. Tlf/fax: 22 65 96 63E-mail: oddjir@online.no

Les BibelenJødefolkets sentrale stilling i Guds frelsesplan er ikke tilstrekkelig forstått i den kristne verden, på grunn av manglende bibelkunnskap og bibelforståelse. Les derfor i Bibelen hver dag og skriv etter vår bibellesningsplan. Vi tilbyr også vårt blad MED ÅPEN BIBEL gratis.

Kristadelfian Bibelmisjon, Boks 57, 1324 Lysaker

SASScandinaviaHotel -Thulinsgt. 6og BiskopGunnerusgt. 3Oslo 1NorwayTelefon:22 11 29 22

Prinsegt. 6Pb 62 Sentrum - 0101 Oslo

telefon: 22 33 65 60 - telefax: 22 42 45 71mobil: 95 15 76 40

RONO REGNSKAP redaksjonen@israel-miff.no

Gi et gaveabbonement!Barnebarna trenger faktakunnskaper.

Verv nye MIFF-medlemer!Del ut Midt-Østen i fokus!

Fortell om virksomheten!Vi vil ha møteprogrammene for 2000.

Annonser i avisen!Ta kontakt med på tlf. 950 81 882.

Skriv din mening!Om fred og om fremtid.

Vi trenger bilder!Har du gode bilder fra Israel? Du får bildene raskt i retur.

www.israel-miff.no - www.israel-miff.no

4 Nr. 1/2000

I januar holdt den syriske utenriksministeren, Farouk Shara (bildet), en tale til den syriske forfatterforeningen. Der gav han en oversikt over Syrias holdninger til forhandlinger med Israel.

Shara sa at Syria nå er for svak til å føre krig mot Israel. Derfor må landet for-søke å oppnå sine mål ved fredelige midler uten å gå på akkord med sine krav.

Fred betyr ifølge Shara at konflikten blir gjort om til en politisk, ideologisk og økonomisk konflikt.

Hvis dette ikke går, vil Syria i hvert fall ha tjent på det overfor verden. Hvis en fredsavtale skulle bli avvist ved en folkeavstemning, vil Israel finne det vanskelig å bli hørt til og med i Wash-ington, New York og Paris. Det vil være en katastrofe for Israel.

Og så noe om forhand-lingstaktikken: “Vi har ikke gått med på å diskutere noen komponent av fred før saken med tilbaketrekning

er avgjort. For at tilbaketrek-ningen skal være full, må den være til grensene fra 4. juni [1967], og ingen isra-elere, verken militære eller sivile eller halvmilitære eller halvsivile, kan oppholde seg i området. [Den engelske oversettelsen bruker ordet stay, som betyr midlertidig opphold.] Og det vil ikke bli noen stasjon for tidlig vars-ling på land. Dette er det full tilbaketrekning betyr. ...”

Forhandlingene skal altså gå ut på at Israel først skal gi alle innrømmelsene, inklu-dert at det ikke skal være reelle sikkerhetsordninger. Og fra denne posisisjonen skal resten av “forhandlin-gene” skje. Dette er jo drøm-men av et opplegg for en hvilken som helst forhand-ler. Men ingen kan vel vente at Israel skal gå med på noe slikt?

Det er kjent at syriske skolebøker er meget fiendt-lige ikke bare mot Israel, men også mot jøder i det hele tatt. Om

denne saken sa Shara: “Det var en lekkasje som sa at Syria er villig til å endre sitt skolepensum. Dette .. er helt uten grunnlag, og isra-elerne vil ikke våge å ta opp saken.”

I 1974 vedtok PLO en faseplan. Den gikk ut på at i første fase skulle araberne få tilbake mest mulig av det området de tapte til Israel i krigen i 1967. Det er den fasen som foregår nå. Der-etter skal det ikke bli fred, men araberne skal gjenoppta “den væpnede kampen”, en omskrivning for gerilja og terrorisme. Og til slutt skal så et lite, svekket og demora-lisert Israel være et modent bytte for et samlet angrep fra mange arabiske land.

Etter talen ble Shara spurt om ikke avtalen ville gi zionistene rettigheter i Palestina, og om ikke det var i strid med

det regjerende Baath-par-tiets politikk. Han svarte: “Baath-partiets ideologi er bygd på faser i frigjørings-prosessen [av Palestina]. Den første fasen [som altså skal oppnås nå] er å vinne tilbake de okkuperte områ-dene og sikre de uomtviste-lige, nasjonale rettighetene for den arabiske, palestinske nasjonen.” - Det som fore-går nå, skal altså ikke være en varig fred, men første fase.

Tom (Thomas) Friedman er amerikansk jøde og reporter for New York Times. Han har stort sett støttet venstresida i Israel og sett få farer ved at Israel gjør store innrømmelser.

Derfor var det kanskje over-raskende for mange da han i desember skrev i sin avis av Assad er den mest overvurderte lederen i verden i dag. Assad vil heller beholde makten i en til-bakeliggende stat enn å risikere å miste makten ved å åpne Syria for verden. Israel bør ikke for-late Golan hvis ikke ser at Syria kommer inn i verden, konklu-derte Friedman.

(Ifølge et referat av David Bar-Illan i Jerusalem Post)

Ehud Ya’ari er israelsk TV-reporter og har en fast spalte i Jerusalem Report. Han har vært svært kritisk til den måten syrerne har opptrådt på under forhand-lingene. Her er noen punk-ter fra hans artikler de siste månedene:

Ingen planSyrerne har ikke noe klart

bilde av hvilken løsning de kan godta, hvilken pris de selv er villige til å betale. Utenriksminister Sharas delegasjon fikk ikke fullmakt til å opptre i henhold til en langsiktig, strategisk plan. Noen slik plan finnes ikke. Det finnes ikke en gang et tåket bilde av hvordan de tenker seg sitt lands fram-tid. Det ser ut for at de ikke har noe bilde av hvor-dan en eventuell fred vil virke på deres egen elen-dige økonomi (de siste årene har gjennomsnittsinntekten i Syria gått ned med 20 %), forholdet til USA, deres rolle i Libanon, deres forhold til den arabiske verden.

Diktatoren i Syria, Assad, leser utskrift av hvert ord

som blir sagt under forhand-lingene. Men han er der jo ikke selv. Hans utenriksmi-nister Shara har fullmakt til å si nei så mye han vil. Men han må ikke si ja i særlig grad. Det at forhandleren ikke har de vanlige fullmak-tene, gjør forhandlingene lite meningsfylte.

PøbelopptredenSyrerne skryter av at Shara

har nektet å håndhilse på Barak og av at de syriske for-handlerne ikke vil ta heisen sammen med israelerne. De syriske journalistene unngår enhver kontakt med de isra-elske. - Mens den egyptiske presidenten, Sadat, i sin tid dro til Knesset i Jerusalem, vil Assad ikke en gang dra til Washington.

De syriske forhandlingene har latt det lekke ut en masse historier om hvor godt de har gjort det i “krigen” (deres ord) under forhand-lingene med Israel. De har f. eks. fortalt Clinton og Albright at det aldri har vært noe jødisk rike i Palestina som styrte over noe mer enn noen få byer og varte lenger enn 70 år”.

Barak skal, ifølge syrerne, har sneket seg inn i gym-nastikksalen mens syrerne hadde tid der for å logre for Shara.

De amerikanske forhand-lerne kaller de for “jøder” med “synspunkter som høres ut som Likud”.

Dersom Israel (og USA) skal godta denslags primitiv pøbelopptreden, er det fare for at det i neste omgang kan regnes som en aksepta-bel måte å opptre på over-for de forhatte og foraktede jødene. Israel må ikke finne seg i denslags.

Hva slags fred?Syrerne forlanger å

komme tilbake til strendene av Genesaret-sjøen, til tross for at den internasjonale grensen går lenger øst. (Det var et område syrerne tok kontroll over, ulovlig, mellom 1949 og 1967. Isra-elerne kan kanskje angre nå på at de ikke brukte ster-kere midler den gangen for å forhindre det.) - Det kan Israel ikke godta, bl. a. pga. vannet.

Syrerne sier rett ut at freden med Israel skal være

iskald. Den skal være slik forholdet var mellom Tyrkia og Hellas da spenningen mellom dem var på det høy-este!

Krig under for-handlingene

Syrerne tillater Hizbollah å føre en ganske effektiv krig mot Israel. De har latt Hiz-bollah få nye og mer effek-tive våpen. Assad har avvist å roe situasjonen ned noe under forhandlingene. Men han roet noe ned da israel-ske fly bombet kraftstasjo-ner og bruer ved Beirut.

I tillegg oppmuntrer syrerne nå “nei-fronten” blant palestinerne, særlig i flyktningeleirene.

Og ellers: Skal Israel trekke seg ut av Golan, vil det koste kjempemessige summer for Israel å bygge nye befestninger, nye våpen-lagre osv. Etter hvert som valget i USA kommer nær-mere og nærmere, blir det mindre og mindre sannsyn-lig at USA vil ta deler av den regningen, og likeså gi hjelp til syrerne. Dette er også en faktor som teller i bildet.

Fred?

I slutten av februar stod det et leserbrev i Jerusalem Post. Det var skrevet av Benjamin Issac på vegne av Senter mot narko-tika i Jerusalem. I brevet skri-ver Issaac at en tredel av den heroinen som kommer til USA, kommer fra Syria. Og en bety-delig del av narkotikaen i Israel blir smuglet gjennom Libanon.

Heroin fra Syria

I februar ble det gitt byg-geløyve for 27 turisthytter på Golan. Israel vil bygge videre der så lenge det ikke er noen avtale med Syria.

Hytter på Golan

Kjetteri i New York Times

r Det er lite sannsyn-lig med avtale i nær-meste fremtid. r Syrerne sier rett ut at freden med Israel skal være iskald.rAssad selv nekter å møte til forhandlin-ger.

Hva slags fred?

Tid for å slå tilbake

www.i

srael-

miff.n

o

5Nr. 1/2000

En meningsmåling i januar blant innvandrere siden 1989 fra det tidligere Sovjetunionen til Israel, viser at 75 % er imot at Israel skal trekke seg tilbake fra Golan for å oppnå fred med Syria. 17 % er for, 8 % svarer “vet ikke”.

Undersøkelsen viser også at 8 % av innvandrerne føler seg som israelere, 47 % som russere og 45 % som jødiske.

600.000 mennesker som har innvandret fra det tid-ligere Sovjetunionen siden 1989, har stemmerett, av 4,3 mill. velgere totalt, det er 14 % av velgerne.

Når folk fra det tidligere Sovjetunionen er lite villige til å levere tilbake Golan, kan det ha sammenheng med at Sovjet og Russland ikke er villige til å levere tilbake noe de har vunnet ved krig (Karelen fra Finland, Kyril-lene fra Japan osv.). Det kan også ha sammenheng med at Syria er et diktatur, og at de vet bedre enn andre hva et diktatur er. - Det spiller kanskje også en rolle at “deres” partier (Yisrael Ba’Aliyah ledet av Nathan Sharansky og Yisrael Bei-teinu leder av Avigdor Lie-berman) er sterkt imot tilbaketrekning. De to parti-

ene, som ellers ofte er kon-kurrenter, har faktisk gått sammen om å busse “rus-sere” til Golan. (Liebemans parti har nylig inngått et nært samarbeid med Nasjo-nal Union, partiet på ytre høyre.)

Regjeringen Barak har for øvrig gjort et vedtak som kan være til nytte for en del av “russerne”: De som kjempet mot nazistene under 2. verdenskrig, skal regnes som krigsveteraner i Israel og få økonomiske for-deler av det.

I skrivende stund virker det lite sannsynlig at Barak får til en avtale med syrerne i overskuelig fram-tid. Men dersom en slik avtale blir inngått, må den godkjennes av Knesset. Det er ingen opplagt sak at Barak får flertall for den der.

En avtale som er god nok til at Barak vil godta den, vil antakelig få auto-matisk støtte fra Baraks parti Ett Israel, Meretz (Israels SV) og de arabiske partiene, og trolig også fra Shinui-partiet (som først og fremst er sterkt imot de religiøse jødene). Disse partiene har til sammen 52 mandater. Sentrumspar-tiet (hvor flere av toppene er tidligere Likud-folk) vil trolig også stemme for. Men det gir ikke flertall. Det mest avgjørende blir

trolig Shas-partiets stem-mer. Dette partiet har hele 17 mandater. Det er orto-dokst og har sin base i jøder fra arabiske land, som generelt er atskillig mer skeptiske til araberne enn jødene fra Europa er.

Dersom avtalen blir vedtatt av Knesset, skal den også godkjennes av en folkeavstemning. Det foreligger nå et lovfor-slag om at avtalen ikke skal godkjennes uten at et flertall av de stemmebe-rettigede, altså ikke bare de som stemmer, støtter avtalen. En slik lov må behandles i Knesset 3 ganger. Første gang fikk lovforslaget flertall, først og fremst fordi Shas-par-tiet stemte for det. Det gjenstår å se om det blir endelig vedtatt.

I desember var David Makowsky i Syria. Han er jøde og reporter i Jerusa-lem Post (han har siden slut-tet der). Men han fikk ikke komme inn i landet som israelsk reporter. Han har dobbelt statsborgerskap, og reiste på sitt amerikanske pass. - Her er noen få punk-ter fra hans reportasje:

Syrerne har fått en ny kilde for å følge med i det som skjer i verden: Man kan

nå se satellitt-antenner til og med i slummen.

Det har vært spekulert på om diktatoren, Assad, er helsemessig i stand til å lede fredsforhandlinger. Fra “syriske kilder” ble Makow-sky forsikret om at Assad er klar nok i hodet, selv om han ofte glemmer navn og andre ting.

Ifølge syrerne var det isra-elerne (ledet av Shimon Peres og Yossi Beilin) som brøt forhandlingene våren

1996. [Inntrykket den gangen var at det var fordi syrerne ikke ville ha noen ekte fred, men normalt for-hold mellom de to lan-dene.]

Noen israelere (og denne redaktør) sier at mye tyder på at syrerne ikke ønsker en ekte fred fordi freden kan bli en trussel mot regimet, som er ett av de mest brutale og undertrykkende i verden. Til det svarte syrerne at egyp-

terne sluttet fred, men de ble ikke mer liberale av det.

Ifølge Makowsky har Syria gått med på å gi vann til Israel.

Med hensyn til varslings-stasjon på Hermon-fjellet: Syrere som Makowsky snak-ket med, sa at “amerikanske sivile” (det kan bety israelere med dobbelt statsborger-skap) skal kunne bemanne overvåkningsstasjoner og sende meldingene direkte til Jerusalem.

Det er uenighet i Israel med hensyn til om Syria vir-kelig ønsker fred. Hærsjefen sier at Syria mener dette med fred alvorlig, og at Syria har gått til forhandlinger med den forståelsen at det er en prosess som skal ende med en avtale. Uri Saguy, leder av Israels forhandlingsteam, sier at Syria har godtatt de fleste israelske krav om normalisering: Ambassadør

som er fast bosatt, øko-nomisk samarbeid, handel, transport og turisme. - Dette stemmer ikke så bra med noe av det syrerne sier offentlig, nemlig at en even-tuell fred skal bli iskald.

I motsetning til dette opti-mistiske synet, har ledende militære etterretningsfolk hele tiden ment at Syria fremdeles ser det som et reelt alternativ å overlate

freden til neste generasjon. Amos Malka, som er leder for Israels militære etter-retning, sier: “Den syriske hæren er en mektig styrke. Den trener for offensive aksjoner, og vi bør ikke ta lett på den. Hvis Assad spør sin stabssjef nå om hvilken beredskap hæren har, vil svaret være at den er mye større enn for 2 år siden, da denne stabssjefen overtok.”

Avtale om Golan

Ønsker Syria fred?

David Makowsky i Syria

Dette er punkter fra en artikkel Hirsch Goodman skrev i Jerusalem Post i desember (en av de få ukene han var der før han sluttet igjen), fritt gjengitt. - Good-man tilhører venstresida i Israel, og pleier vanligvis å gå inn for å forhandle med araberne og gi innrømmel-ser til dem.

Overskriften var den samme som på denne artik-kelen: Assad er irrelevant,

altså uten betydning. Assads familie er ikke akkurat noen mønsterfamilie, men det er den Assad tydeligvis vil skal fortsette å styre Syria:

Basil, som skulle overta styret, omkom i en bilulykke. Det brakte i forgrunnen en annen sønn, Bashar, en “for-knytt øyelege”. Hans bror, Assads yngste sønn Maher, sendte nylig en kule inn i brystkassen på sin svoger, Assef Chawkat, Assads svi-

gersønn. Grunnen var kan-skje at Assef var en god venn av Rifa’at, Assads bror, som han har et dårlig for-hold til.

Med slike arvinger til dik-tator-jobben kan en fred med Assad fort vise seg å bli like lite holdbar som det gode forholdet Israel i sin tid hadde til sjahen i Iran og til falangistene i Libanon.

Assad er ikke noen Sadat, heller ikke noen Arafat!

Assad er irrelevant

Innvandrerne og Golan

Satelitt-antenner skyter opp i Damaskus, selv i slummen. (Foto: Eirik Fardal)

Inne i en moské i Damaskus. (Foto: Eirik Fardal)

Utenlandske arbeidere Over 100.000 palestinere arbeider nå i Israel, lovlig og ulovlig. Det er et stort tilskudd til palestinernes økonomi. Men med den ekstremt raske folketilvek-sten i de palestinske områ-dene (dobling på ca. 14 år), har Israel ingen mulighet for å skaffe arbeid til en raskt økende mengde arbeidsføre mennesker.

I tillegg arbeider det minst 220.000 andre ikke-jødiske utlendinger, mange av dem ulovlig. Israel har forsøkt noen halvhjertede tiltak for å redusere antallet.

Inntil nylig fikk de uten-landske arbeider en arbeids-tillatelse som bare gav dem rett til å arbeide hos en bestemt arbeidsgiver. Denne arbeidsgiveren fikk de ansat-tes pass. Mange i Israel likte denne ordningen dårlig. Jerusalem Post skrev på lederplass at den lignet for mye på slaveri.

6 Nr. 1/2000

I begynnelsen av januar, mens forhandlingene mellom israelere og syrere pågikk i Shepherdstown i USA, foretok Yossi Klein Halevi. Halevi er reporter i Jerusalem Report.

Det er 4 drusiske lands-byer på Golan. Israelere kan føle seg helt trygge der, selv om de fleste sier til uten-forstående at de ønsker at Golan skal bli overlevert til Syria igjen.

I landsbyen Mas’ada traff Halevi to unge jenter i jeans. Han spurte dem: “Ønsker dere å være under Israel eller under Syria?” Til svar fikk han latter og en lang pause. (Pausen er typisk.) Så sa de at de ønsket å være under Syria, siden de hadde slektninger. “Alle i landsbyen ønsker det,” sa de.

Men det stemmer nok ikke helt. Ryktene sier at de 400 familiene som har

israelsk statsborgerskap (ca. 2.000 innbyggere), vil flytte til Galilea hvis og når Golan blir overlevert til Syria. I landsbyen Majdal Shams ble det foretatt en menings-måling i en ungdoms-skoleklasse. 75 % ønsket å være under Israel. I Buq’ata gikk en ungdomsskole-elev rundt med T-skjorte med hebraisk tekst: “Folket er med Golan” (den israelske høyresidas slagord). Ingen medelever anså ham som forræder. Noen av lærerne var opprørte, men ikke mer enn at han fikk gå med T-skjorta.

En mann sa til Halevi: “Vi hører druserne som bor i Syria fortelle. Hvorfor skulle vi komme under et diktatur som er et kon-kursbo?” Men journalisten måtte ikke oppgi hans navn.

En mann i 40-åra sa først og Halevi kunne trykke navn og bilde av ham. Men etterpå insisterte han på å være anonym: “Jeg har familie i Syria. De kan bli hengt i tele-fonstolper.”

Mannen fortalte: Han vokste opp i Syria, og kjem-pet med den syriske hæren på Golan i 1973. Han sa at hvis jødene tror at de kan skape fred med syrerne ved å gjøre noe som svek-ker dem, er de gale. Syrerne er de grusomste folket i Midtøsten. “Ikke gå nær dem! Ikke rør deres fred!” sa han.

Dersom israelerne ønsker fred, skal de bare fortsette med å bli sittende på Golan. Assad våkner opp hver morgen og ser Hermon-fjellet, hvor Israel kan se rett til Damaskus og hvor de beskyte Damaskus. Han

bøyer hodet og begynner sin dag.

Syria har ingen rett til Golan. Det finnes knapt et tre på Golan som syrere (altså ikke drusere) har plan-tet. Syrerne fikk bygd skole i hans landsby ved å gi hver person ordre om å levere en stein.

Den syriske hæren plas-serte sine soldater i folks hjem. Hvis man hadde to rom, ble ett tatt til soldater. Drusere som åpnet munnen mot regjeringen, ble skutt. Over 100 drusere ble mas-sakrert her.

Druseren eier nå to hus og to biler. (Det er ikke noe ekstra, druserne på Golan har gjort det godt.) I Syria drømte han om å eie et ur og en motorsykkel.

Ingen av naboene ser på mannen som en medløper, selv om hele hans familie har israelsk pass.

Golan-druserne

David skriver i Salme 133, 1-3: “Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor fredelig sammen. Det er som når kostbar olje på hodet renner ned i skjeg-get, renner ned i Arons skjegg og over sømmen på hans kjortel. Det er som når dugg fra Hermon faller på Sion-fjellet. For der skjenker Herren vel-signelse og liv for alle tider.”

Databibelen viser at Hermon forekommer 18 ganger i Bibelen, alle gan-gene i det gamle testamen-tet. Hermon er et stort fjell, eller rettere ei fjell-rekke, som strekker seg opptil 2.814 m over havet, altså høyere enn Galdhø-piggen.

For Israel er Hermon ikke minst viktig militært. 60 km fra Damaskus finnes det avanserte elek-troniske observasjonspos-ter som kan kikke langt inn i Syria. Og israelsk artilleri kan nå Damas-kus.

Israel er et ørlite land. Varslingsstasjonene på Hermon kan forhindre nye overraskelser av den typen som kom i 1973, da Syria og Egypt gikk til et overraskende angrep på Israel.

Kanskje enda viktigere er det at fra Hermon kan israelerne se når fly letter i store deler av Syria, når raketter blir skutt opp der. I hvert fall kan fly og raketter oppdages sek-under og minutter tidligere enn om observa-sjonene skal skje fra Gali-lea, nedenfor Golan. I en gitt situasjon kan denne varslingstida være avgjø-

rende for om Israel skal overleve.

Omri Bar-Lev er isra-eler, og har skrevet bok om varslingsstasjonene på Hermon. Han mener at de viktigste stasjonene må fortsette å være på Israels hender, ikke minst fordi den tekniske utviklingen vil gjøre det lettere å foreta overraskelsesangrep i årene som kommer.

Syria har 6 pansrede og mekaniserte divisjoner i konstant beredskap vest for Damaskus. Israel har 1 divisjon. Israelerne mener at de har overlegen ild-kraft og vil kunne holde ut lenge nok til at reser-vestyrkene kan komme på plass. Betingelsen er at angrepet ikke er overras-kende, at israelerne ikke blir tatt på senga.

Israel er avhengig av en god varsling, men ikke mindre av politikere som kan og vil handle beslutt-somt når varslingen viser fare for angrep. I 1973 hadde Israel alle de nød-vendige opplysningene for å forstå hva som ville skje. Men etterretnings-folk og politikere ønsket ikke å se realitetene i øynene, og bortforklarte alle viktige fakta.

Hvis og når Israel trek-ker seg tilbake fra Golan (forhåpentligvis med vars-lingsstasjoner på Hermon i behold), vil det ha en viktig militær fordel sam-menliknet med situasjo-nen i dag: Når depotene (lagrene for våpen, ammu-nisjon og utstyr) blir flyt-tet inn i selve Israel, vil de være mindre sårbare enn de i dag er på Golan.

Hermon

Ved Hizbollahs informa-sjons-senter i Sør-Beirut blir israelsk TV og radio over-våket hele døgnet, og hebra-iske aviser blir lest. Alt som anses som viktig, blir sendt til etterretningen for ana-lyse.

Da Ehud Barak annon-serte at dersom han ble valgt, ville han trekke seg tilbake fra Sør-Libanon innen et år, ble det viktig for Hizbollah å støtte ham. Det gjaldt derfor

å trappe opp angrepene så mye at israelerne ble leie. - Men like før valget tonet de angrepene en del ned. Grunnen var at Netanya-hus regjering gjennomførte en serie bombetokter i Liba-non, av lignende type som den regjeringen Barak gjen-nomførte nylig (mot bruer, kraftverk m.m.).

Våpnene Hizbollah bruker, er først og fremst bombekastere, raketter, pan-

servern-raketter og geværer. Nylig har de også tatt i bruk TOW-raketter (se egen artik-kel s. 20). En stor del av angrepene er bakholdsan-grep.

Inntil våren 1996 fikk Israel hjelp av et stort etter-retningsnettverk av libane-siske sivile. Men da snakket om å trekke seg tilbake begynte i Israel, ble libane-serne redde, og trakk seg. Nå hjelper de Hizbollah eller

den libanesiske regjeringen i stedet. Israel handler dermed mye i blinde, mens Hizbollah vet det meste. - Noen ganger virker det som om det finnes dobbelta-genter som kjenner Israels planer og forteller dem til Hizbollah. Det har kostet mye israelsk blod.

Mange er arrestert av liba-neserne for å ha vært israel-ske agenter.

Hizbollah følger med

7Nr. 1/2000

I desember 1992 ble 400 Hamas-folk fra Gaza utvist for to år og deportert til Libanon. Siden ble de 400 sittende i telt på grensen mellom Israel og Libanon, og med velvillig hjelp fra NRK og mange andre medier fikk araberne en masse propaganda ut av det. - Mannen som undertegnet deportasjons-ordren var daværende stabssjef i Israel, Ehud Barak.

Hamas har hele tiden vært skeptisk til Barak. Han har en lang historie i terror og ekstremisme, sier de, og mener at utviklingen etter hvert har gitt dem rett. Mange palestinere, ikke bare Hamas, sier i dag at forskjel-len mellom Barak og Neta-nyahu ikke er stor.

Hamas driver en omfat-tende virksomhet av mange slag. De driver barnehjem, velferdstiltak for eldre og andre svake grupper, utdan-ning, politisk aktivitet og noen ganger “militære akti-viteter”, inkludert selv-mordsbomber. At det ikke har vært noen store “opera-sjoner” i på lenge, skyldes først og fremst sikkerhets-samarbeidet mellom Israel, det palestinske styret og USA. Flere forsøk på terror-angrep er blitt stanset.

En annen faktor er at det ikke er et så veldig godt klima blant palestinerne for å drive “aktivisme”. Pales-tinske ungdommer flest vil ikke gjøre noe som ødeleg-ger muligheten for dem til å få jobb i Israel. Mange av medlemmene er mest inter-essert i økonomi.

Hamas oppfatter ikke “fredsprosessen” som særlig viktig. Forhandlingene fore-går, slik Hamas ser det, mellom en sterk part (Israel)

og en svak part (palesti-nerne), som må ta det lille de kan få. Det er ikke for-handlinger mellom likever-dige parter. Hamas tror ikke palestinerne vil få sine krav m.h.t. Jerusalem, bosetnin-ger, flyktninger og grenser oppfylt. “Fredsprosessen” gjorde ikke slutt på den israelske okkupasjonen, men førte til at den ble omstrukturert. Det palestin-ske området ble delt i kan-toner, små områder med israelsk kontroll over de mellomliggende landområ-dene. Og i sikkerhetsspørs-mål begynte det palestinske styret å opptre på Israel vegne (med å forhindre og til dels straffe terror og ter-rorforsøk).

For Hamas er det ikke så viktig om den palestinske staten kommer om 2 eller 10 år, og det gjør liten for-skjell hvem som er statsmi-nister i Israel. Men før eller siden vil muslimene seire, og jødenes stat vil bli fjernet.

Lederen i Hamas, sjeik Ahmed Yassin, foreslo for noen år siden en våpenhvile: Israel skulle trekke seg ut av Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem. Som moty-telse skulle Hamas suspen-dere (innstille midlertidig) sine “militære angrep”.

Men det er ingen klar kommandokjede i Hamas. Noen ganger er planleggin-gen til terror-angrep foretatt i nabolandene, noen ganger foregår det lokalt. Derfor kan ingen egentlig love at det ikke skal bli flere aksjo-ner.

Ifølge en israelsk ekspert er den beste måten Israel kan behandle Hamas på å la det palestinske styret og Jordan behandle organisa-sjonen.

Hamasww

w.isra

el-mi

ff.no

Hamasr Hamas driver en omfattende sosial virksomhet. r Det er ingen klar kommandokjede i organisasjonen.r Hamas har hele tiden vært skeptisk til Barak.

Hadera er en by som ligger ved kysten, mellom Netanya og Haifa. I januar gikk en bombe av i byen. 25 personer ble såret, men ingen av dem alvorlig. Bomben var en hjemmelaget rørbombe. Den var trolig plan-tet av en terror-gruppe fra Vest-bredden.

Bomben ble gjemt i et søp-pelspann. Den eksploderte kl. 11 på en plass med flere banker, handlesentra og et torg. Den var plassert ved benker der det pleier å sitte eldre mennesker. De sårede ble rammet av spikre eller andre fragmenter fra selve bomben, eller av andre parti-kler som fløy gjennom lufta.I november gikk en lignende bombe av i Netanya. Der ble 33 personer såret.

Rundt nyttår ble en araber fra Nasaret arrestert på Tempel-plassen. Han hadde med seg en bag som inneholdt en uzi, en maskinpistol av israelsk fabri-kat. Selv sier han at han hadde funnet bagen.

Mannen har tidligere vært anholdt for å være i besittelse av ulovlige våpen.

Bombe i Hadera

Med uzi på Tempelfjellet

Menneske-rettigheter Ifølge en amerikansk rap-port er menneskerettighets-situasjonen i Israel forbedret det siste året. Det er bl. a. nå blitt forbud mot å bruke fysisk makt under forhør. I de palestinske området er menneskerettighetssituasjo-nen forverret.

Den franske statsministe-ren, Lionel Jospin, har vært i Midtøsten. Det er ikke noe nytt at franskmennene ønsker å spille en rolle der. Etter at Frankrike var Isra-els beste venn på 50- og begynnelsen av 60-tallet, snudde det brått i forbin-delse med 6-dagers-krigen i 1967. Siden har franske holdninger og fransk poli-tikk vært en kilde til stadig frustrasjon i Israels utenriks-departement fordi fransk-mennene i så stor grad har identifisert seg med ara-berne.

Men Jospin har vel kan-skje funnet ut at den fran-ske ensidigheten reduserer fransk innflytelse. For når Israel holder dem utenfor ved de fleste anledninger, og foretrekker USA, blir jo inn-flytelsen deretter. Det gjel-der spesielt i forholdet til Libanon og Syria, som var fransk mandatområde fra ca. 1920 av, og hvor Frankrike lenge har hevdet spesielle interesser.

I hvert fall: Den franske statsministeren brøt full-stendig med tidligere fransk politikk og kalte Hizbollah for terrorister. Tidligere har Frankrike sagt at Israels nærvær i Libanon er ulovlig og motstanden er legitim.

Jospins kommentar var kanskje ikke bare motivert av utenrikspolitiske betrakt-ninger. I Frankrike er det nemlig slik at utenrikspoli-tikken sorterer under pre-sidenten. At statsministeren kom med en uttalelse som signaliserte en ny politikk, er derfor brudd på “takt og tone” og et ledd i maktkam-pen mellom statsministeren

og presidenten - som tilhø-rer ulike partier.

Men det var ikke bare den franske presidenten som reagerte. De palestinske stu-dentene ved Bir Zeit-uni-versitetet på Vestbredden reagerte på den typisk palestinske måten: De kastet stein på den franske stats-ministeren! Iherdig innsats fra livvaktene forhindret at statsministeren fikk større skader. Men han ble lettere skadet av en stein i hodet.

Selv om mange fransk-menn nok synes at Jospin gikk litt langt i sine uttalel-ser, er denslags behandling av landets statsminister ikke populært. La oss si det slik: Det er jo ikke den mest kul-tiverte måten å framlegge sine synspunkter på. Det gjorde vel ikke saken lettere for franskmennene at det var de som reddet Bir Zeit-universitetet da det holdt på å gå konkurs under intifa-daen.

Arafat bad om unnskyld-ning, kalte steinkasterne for “mørkets krefter” og stengte universitetet i 3 dager. Flere ble arrestert og vil, etter sigende, bli tiltalt. (Det er ikke alltid det blir alvor av slike trusler.) Men Jospin avlyste et besøk i en flykt-ningeleir.

I Israel vil mange gi Jospin applaus for et modig stand-punkt.

Det kan for øvrig være verd å merke seg at stein-kastingen foregikk i et såkalt B-område, hvor Arafats styre har den sivile kon-trollen, mens israelerne har hovedansvaret for sikker-het.

Steiner mot Jospin

”Etter at Frankrike var Israels beste venn på 50- og begyn-nelsen av 60-tallet, snudde det brått i forbindelse med 6-dagers-krigen i 1967.”

”Arafat bad om unnskyldning, kalte steinkasterne for “mørkets krefter” og stengte universitetet i 3 dager.”

8 Nr. 1/2000

Se på kartet over Israel, så får du kanskje et innblikk i Israels drama. Landet er lite - ikke større enn Hedmark fylke - men jeg tror at alle som har vært der har syntes at det strakte seg umåtelig vidt. Der er fjell - ikke så høye som Alpene - men like-vel høye nok til at man får et vidt utsyn til fjerntliggende horisonter. Der er daler - ikke så dype som de sveit-siske - men tilstrekkelige til at landet i oldtiden var delt opp i småriker med konger som førte krig mot hveran-dre.

Ned gjennom landet snor det seg en fjellkjede som virker som et vannskille mellom Middelhavet og Dødehavet. Midtveis på fjellkjeden finner vi Jerusa-lem i en høyde på ca. 750 meter over Middelhavet - 1200 meter over Dødeha-vet. Først i vår tid har byen utbredt seg mot vest over vannskillet. Det gamle Jeru-salem ble, selv i sin glanspe-riode, liggende innenfor den østlige Dødehavsregionen.

Jerusalems opprinnelige historie fortaper seg i en grå oldtid. Der hvor den gamle byen ligger, lå det for mer enn fire tusen år siden en

kanaanittisk by, Shalem, som nevnes i første Mosebok, hvor Salems konge forhand-ler med Abram. Da Josva 500 år senere rykker inn i Kanaans land, lykkes det ham å innta denne byen, som åpenbart har vært sterkt befestet. Det skulle gå ennå 300 år før det lyktes David, krigeren og dikteren, den salvede kongen over hele nasjonen, å erobre den. Jeru-salem ble nå hovedstad, og med Templet som hans sønn og etterfølger bygde, ble dens betydning betyde-lig økt.

Jerusalem ogtemplet

Hvorfor fikk da Jerusa-lem den plass i menneskehe-tens bevissthet som den har fått? En by med et tempel - det var i oldtiden nærmest en regel for de store byene. Men denne byen og dette tempelet brakte et budskap man aldri før hadde hørt. Hvor hadde man hørt om slaver som ble fri? Det var nettopp dette som jødene, selv utfridd fra egyptisk sla-veri, ropte til verden. Og hvor hadde man sett konger som ikke var allmektige? Kongen ble andre steder

tillagt guddommelig makt og egenskaper. Man brakte ham ofre, og i avbildninger var han av overnaturlig stør-relse. Egypts konger ble titulert med: “Himmelens Herre, jordens herre, skaper av høsten, gudenes livgi-ver”.

Riktignok var det Salomo som bygde Templet, men ikke for at kongen skulle tilbes der. I Israel var det ingen forgylte statuer av kongen på offentlige plas-ser, aller minst i Templet. Den høyeste ros Bibelen kan strekke seg til om Israels konger, er: Han gjorde hele sitt liv det som var rett i Herrens øyne.” Det finnes vel neppe noe revolusjonært skrift som ytrer mer mistil-lit til kongemakten enn 2. kapittel i første Samuelsbok hvor Samuel advarer mot det misbruk en konge vil utøve.

Bibelen bragte også andre budskap: “Du må ikke høste helt ut til den ytterste kant av din åker, og de aks som blir liggende etter innhøs-tingen skal du ikke sanke. Du skal la dem ligge til den fattige og den fremmede.”

Man skal ikke øve urett: “Du skal ikke holde med

noen fordi han er ringe, ikke gi noen rett fordi han er mektig, men du skal dømme din neste med rettferdig-het.”

Og som en påminnelse som like gjerne kunne vært skrevet i et leserbrev i dagens aviser. “Den fremmede som bor blant dere skal regnes som en innfødt blant dere, og du skal elske ham som deg selv, for du har selv vært fremmed i Egyptens land”. (3.Mos. 19.kap.)

Til alle tider har despo-tene hatet dette budskapet som angrep deres uinn-skrenkede makt. Frihetsro-pet, toleransen, hele den “etiske fordring” er dem en vederstyggelighet. Men det var nettopp dette budska-pet som gjorde Jerusalems 3000-årsjubileum til noe mer enn enda en feiring av en gammel by.

Jerusalem er en politisk størrelse som så mange andre steder på overflaten av jordkloden - men som åndelig makt trer den fram med langt større vekt enn alle dens bygningers stener.

www.i

srael-

miff.n

oTekst:

Moriz SchwarzKøbenhavn,

desember 1995

Salemr En politisk stør-relse som så mange andre steder på over-flaten av jordkloden. r Men som åndelig makt trer den fram med langt større vekt enn alle dens bygnin-gers stener.

Jerusalem

PLO og Vatikanet om Jerusalem I februar inngikk Vatikanet og PLO en avtale om Jerusalem. Denne avtalen vakte stor og negativ oppmerksomhet i Israel, ikke minst siden den kom like før paven skal besøke Det hellige land 20.-26. mars.

Avtalen nevner ikke Israel. Men den tar avstand fra “ensi-dige beslutninger som berører Jerusalem”, og kaller dem for “moralsk og juridisk uaksepta-belt”. Dette er uttrykk PLO har brukt om Israels styre av Jeru-salem. En rettferdig løsning for Jerusalem må være basert på internasjonale resolusjoner, og det er “grunnleggende for en rettferdig og varig fred”. - Avta-len gjelder også Vatikanets for-bindelser med PLO, kirkenes status og religionsfriheten i det palestinske selvstyreområdet.

En representant for Israels utenriksdepartement sa at ikke på noe tidspunkt i historien har det vært så mye frihet i Jerusa-lem som i dag.

Pavens representant i Israel, Pietro Sambi, sa etter et møte i det israelske utenriksdeparte-mentet at Israel ikke helt for-stod innholdet i avtalen. Den er ikke en politisk uttalelse, men om den religiøse natur av Jeru-salem og hvor viktig byen er for tre store religioner.

I et leserbrev om saken skri-ver Malcolm Lowe, Jerusalem, at det er PLO og ikke Israel som får sin handlefrihet begrenset av avtalen. Det meste av doku-mentet består av løfter fra PLO om å respektere de kristnes ret-tigheter.

9Nr. 1/2000

Den kurdiske lederen for muslimenes kamp mot de kristne korstogene, Saladin, erobret Jerusalem i 1178. Da ble alle dørene unntatt en i Gravkirken forseglet. Nøk-kelen til den ene døra ble gitt til den muslimske Nus-eibeh-familien, som har hatt den til denne dagen.

At det bare er en dør, tar nattesøvnen fra de ansvar-lige. I 1834 brøt det ut panikk i kirken, og ca. 500 pilegrimer ble drept i treng-selen som oppstod da alle forsøkte samtidig å komme ut av den ene døra.

Israel har gjort store anstrengelser for å få åpnet ei dør til, og trodde i fjor at det skulle være mulig å få til en avtale mellom alle de kir-

kene som sammen dispone-rer Gravkirken. Det skulle bli en ny utgang i det områ-det den etiopiske kirken har, og de kristne skulle selv få nøkkelen. Men dette ble det ikke noe av. Ifølge Yitzak Minerbi, en israelsk jøde som har skrevet bok om for-holdet mellom Vatikanet og zionismen, gjorde Israel den tabben å forsøke å alliere seg med paven i saken. Men for-holdet mellom flere av de andre kirkesamfunnene og paven er dårlig. Israels fram-gangsmåte bidro til å låse saken.

Mn det er jo trist at kran-gel, sjau og prestisje skal være det kristne viser jødene.

GravkirkenEn av de farligste kon-fliktene i det israelske samfunnet, noen sier den farligste, er kon-flikten mellom relgiøse og sekulære (ikke-reli-giøse) jøder. På den sekulære siden står de politiske partiene Shinui, hvor kampen mot de religøses makt er hovedsaken, og Meretz, som er et slags israelsk SV. På den reli-giøse sidene står først og fremst haredim, de ultra-ortodokse. De n a s j o n a l - r e l i g i ø s e (moderne ortodokse) står i en slags mellom-stilling.

I denne artikkelen tar vi med noen av de sakene som har preget kampen det siste året.

Haredim i ghetto?

I Rehovot var det et blan-det nabolag, med både hare-dim og sekulære. I dette området skulle det bygges en skole for lokale haredi barn (de bor i 5-10 minut-ters gangavstand).

At det skulle være en religiøs skole for religiøse barn, fikk folk fra Shinui og Meretz til å gjennomføre demonstrasjoner. De brakte saken inn for Høyesterett. Og i Høyesterett er flertal-let av dommerne Meretz-folk, og de driver (etter min og mange andres oppfat-ning) i stor grad ren parti-politikk. En av dommerne, Strassburg-Cohen, hevdet i sin kjennelse at “religiøse og sekulære jøder kan ikke leve nær hverandre”. (Det gjør haredim og sekulære hun-drevis av steder over store deler av verden.)

I denne saken har haredim støtte av ordføreren, som er sekulær, og til og med av et lokalt Meretz-medlem av bystyret.

Dette ifølge det referatet en Jonathan Rosenblum, som er haredi og har fast spalte i Jerusalem Post, gav av begivenhetene i juli 1999.

Religiøs skoleI mars 1999 fortalte Jonat-

han Rosenblum om et annet overgrep fra de sekulæres side. I september 1998 åpnet

en religiøs skole i Tzoran, som ligger i en jordbruks-område øst for Netanya. På den vesle skolen skulle 25 seks- og sjuåringer gå.

Før skolen ble åpnet, truet sekulære med fysisk vold mot skolen. Meretz-lederen Yossi Sarid, som siden er blitt utdanningsminister, bad de sekulære borgerne i Tzoran om å “drive mørkets krefter bort”.

Da de små barna kom på skolen, stod det 60 ropende voksne der, noen av dem hadde med seg angreps-hunder som de bandt til porten. Da lærere og elever var kommet seg inn, regnet forbannelser og steiner ned på den vesle to-roms skolen. Samme scene ble gjentatt hver morgen den første måneden av skolens liv. - Siden tømte de varm tjære på skolens yttervegger, brøt seg inn på skolen og slo i stykker møbler.

Ved en anledning ble “demonstrantene” filmet. Da ble 4 personer arrestert.

De fleste foreldrene og elevene har ikke gitt opp, men fortsatt tross det de ble utsatt for fra “frihetens” forkjempere. Men hva slags holdninger skaper denslags

pøbelopptreden i barnas sinn?

Ikke-religiøst grav-sted

Et stort problem for per-soner som ikke er tilknyttet et anerkjent trossamfunn i Israel, er at deres døde ikke har hatt noe gravsted. Nå er det opprettet minst ett sekulært gravsted, det ligger i Beersheba, der døde kan begraves uten religiøse sere-monier. Enkelte kibbutzer har lenge hatt “verdslige” gravsteder, men de har tatt opptil 28.000 kroner for et gravsted.

MilitærtjenesteI alt over 30.000 ultra-

ortodokse som er i militær-alder (18-44 år), har sluppet tjenesten fordi de studerer teologi på fulltid (i hvert fall offisielt). Da David Ben-Gurion, Israels første statsminister, bestemte at fulltids teologi-studenter skulle slippe militærtjeneste så lenge de studerte, gjaldt dette bare noen få hundre unge menn. Men siden har haredim utnyttet dette. Derfor er det tusenvis - og ikke bare av de mest bega-vede - som studerer til de er

langt oppe i årene, rett og slett for å slippe militærtje-nesten.

Dette har vakt sterk mot-vilje i den sekulære befolk-ningen, og likeså i den nasjonalreligiøse befolknin-gen. Den er også ortodoks, men kombinerer religionen med militærtjeneste.

Men ordningen med de altfor mange som studerer fulltid altfor lenge, er også skadelig for haredim selv. Først og fremst blir de fattige, fordi de ikke har inntektsgivende arbeid, men bare lever av en utilstrek-kelig, offentlig støtte. (Men selv om denne støtten er liten, er det en torn i øyet på mange sekulære at de i det hele tatt skal betale støtte til friske, arbeidsføre mennes-ker som ikke vil arbeide.)

I koalisjonsavtalen som statsminister Barak inngikk med UTJ-partiet, var det retningslinjer for en ord-ning hvor flere haredim skulle gjøre militærtjeneste. Jeg har ikke registrert at de nye ordningene er trådt i kraft ennå. Forhåpentligvis kommer den, selv om UTJ-partiet siden er gått ut av regjeringen.

Konikt religiøse og sekulære

I desember hadde repor-teren Peter Hirschberg i Jerusalem Report et inter-vju med Yitzak Minerbi. Minerbi er jøde, født i Roma og overlevde 2. verdenskrig fordi han var gjemt på en katolsk høyskole. Han har skrevet en bok om forholdet mellom Vatikanet og zionis-men. Det følgende er, fritt gjengitt, noen av hans syns-punkter.

At Israel gav muslimene lov til å bygge en moské på det som skulle være en kristen plass i Nasaret, har betydd et stort tap for Isra-els anseelse i den kristne verden. De kristne fikk ikke uttale seg før Israel vedtok “kompromisset”: En mindre moské enn mus-limene krevde på plassen foran Bebudelseskirken. Israelerne snakket med ord-føreren. Men han er ikke

egentlig kristen, han er kom-munist.

Saken blir ikke bedre av at de lokale katolikkene i Nasa-ret klager over at de ikke får beskyttelse av israelsk politi mot fanatiske muslimer.

Regjeringen la saken under Departementet for indre sikkerhet, mens den burde ligget under Religionsdepartementet.

Saken i Nasaret vil bli brukt mot Israel i forhand-lingene om Jerusalem, som et eksempel på at Israel ikke kan beskytte kristne, hellilge steder.

Minerbi mener at det er ønsketenkning at den nåvæ-rende paven er en sann venn av jødene. Og den katolske patriarken i Jerusalem har vært konsekvent anti-isra-elsk gjennom årene.

Moské i Nasaret

Budsjettet for år 2.000 er vedtatt. Det er regjeringen Baraks første selvstendige budsjett. Det har en ramme på 442 milliarder kroner. Underskuddet er på 2,5 % av nasjonalproduktet.

Budsjettet inneholder ingen skatteøkning.

Opposisjonen hevder at kravene fra Baraks koali-sjonspartnere (Shas, UTJ, NRP osv.) har kostet 2 milli-arder kroner utover det opp-rinnelige forslaget. Finansminister Shohat sier at riktig tall er på 330 mil-lioner kroner. Men han sier

også at 680 millioner kroner ble lagt til budsjettet like før avstemningen: 230 mill. kr til velferdstiltak, 310 mill. kr til helsestell og 78 mill. kr til tiltak for innvandrere.

Nathan Sharanskys parti, Yisrael Ba’Aliyah, avstod fra å stemme over budsjettet, etter å ha fått avvist krav på 2,5 milliarder kroner som “latterlige”.

Meir Shetreet fra Likud beskyldte finansministeren for overføringer som ble holdt hemmelige, særlig til arabiske partier.

Budsjettet vedtatt

10 Nr. 1/2000

www.i

srael-

miff.n

oSpørsmålet om de ara-biske flyktningene fra Israel i 1948 ble behandlet i to store arti-kler i Jerusalem Post i august 1999. Forfatte-ren var Isabel Kershner, som generelt arbeider med stoff fra de pales-tinske områdene. Noe av stoffet bygde på en konferanse i Ottawa, Canada, mellom isra-elere, palestinere og andre (verken israelere eller palestinere var offisielle representan-ter). Selv om det nå er en tid siden artiklene stod, er stoffet på mange måter like aktu-elt. Noen synspunkter fra artiklene, fritt gjen-gitt:

Først konferansen: Blant israelerne var Shlomo Gazit, som er en tidligere leder av den israelske etterretnings-organisasjonen Mossad og Ron Pundik. Blant palesti-nerne var Daoud Barakat fra PLOs avdeling for flyktnin-gesaker.

Palestinerne krever rett til å vende tilbake til Palestina, men dette kravet ble ikke tatt opp på konferansen. I stedet ble det snakket om erstatning. De fleste delta-kerne fant fordeler ved at erstatningen ble gitt i en rund sum og fordelt skje-matisk pr. hode i stedet for å gå etter individuelle eien-dommer og landsby-eien-dommer. Israel vil da kunne betale uten å erkjenne skyld, mens palestinerne vil kunne se det som en moralsk seier.

Men beløpet er det van-skelig å bli enig om. Slik palestinerne kalkulerer, blir det kjempebeløp. Palesti-nerne mener at dagens verdi av eiendommene araberne forlot i 1948, er på ca. 2.000 milliarder kroner, og vil legge den til grunn. (Til sammenlikning er den sam-lede årsinntekten i Israel på ca. halvparten av dette.) Dersom man deler dette beløpet på de 700.000 menneskene som araberne mener flyktet i 1948, blir det 2,86 millioner pr. person. En familie på 5 skulle altså få mer enn 14 millioner kroner! Og dette var folk som for de flestes vedkommende var

analfabeter, leilendinger og fattige.

Til sammenlikning: I det oppgjøret Norge har gitt sine jøder, er 200.000 kr maksimumsbeløp som erstatning etter en som var familieforsørger under krigen. (4 barn får 50.000 kr hver etter sin far.) Og da hører det med både at jødene i Norge gjennom-snittlig var atskillig mer vel-stående enn palestinerne var i 1948 og at 200.000 kr er atskillig mindre verd i Norge i dag enn de er i arabiske land. - Og nå har vi ikke vært inne på forskjellen i situa-sjonen, der det for Israels vedkommende var en krig på liv og død.

Palestinernes krav bygger på FN-resolusjon 194 fra desember 1948. Den sa at de flyktningene som ønsker det, skal kunne vende til-bake til de eiendommene de forlot i 1948. De andre skal få erstatning for eiendom-mene.

I 50 år har hele spekteret av jøder i Israel avvist tilba-kevending som umulig. Det ville skape arabisk flertall og gjøre at jødene igjen ble i mindretall overalt i verden. - Fra Israels side er en viktig faktor i bildet at praktisk talt alle jødene flyktet fra alle de arabiske landene, det endrer den situasjonen som reso-lusjon 194 forutsetter til en befolkningsutveksling. Flere jøder har flyktet fra arabiske land enn arabere fra Israel.

Hvor mange arabiske flyktninger fra 1948 er det i dag? FN-organisasjonen UNRWA gir tallet 3,5 mill. Israel sier at dette tallet er overdrevet. PLO sier at mange flyktninger ikke ble registrert, og mener at tallet er 5 millioner.

Israel setter verdien av de jødiske eiendommene i ara-biske land opp mot arabiske krav i Israel. Palestinerne svarer at det ikke angår dem, de har ingenting med hvor-dan jødene er blitt behandlet i arabiske land. - Dessuten er det en alminnelig oppfat-ning at Israel har svekket sitt krav på erstatning fra ara-biske land ved å bøye seg for Egypts krav i forbin-delse med fredsavtalen om at denne saken ikke skulle bli tatt opp i forhandlingene. - Et annet argument som blir brukt i denne saken, er at hvis Israel gjør sine beta-linger avhengig av erstat-ninger fra arabiske land, vil

land som Libya og Irak få vetorett på fredsprosessen. - Israel svarer at det ikke er rimelig at de skal betale erstatninger, men ikke få.

Det er et spørsmål om hvordan man beregner pri-sene. Dersom man skal legge dagens priser på jord og bygninger til grunn, er jødisk eiendom i arabiske land (hvor prisene er lave) mindre verd enn arabiske eiendommer i Israel (hvor prisene er skyhøye). Men legger man andre kriterier til grunn, f. eks. hvilken inn-tekt jord og bygninger kunne skaffe eierne, blir bildet et annet.

Jordan og andre arabiske land har annonsert at de vil stille krav om å få dekke utgifter de har hatt til å ta imot palestinske flyktninger. I så fall må jo Israel ha rett på tilsvarende erstatning fra både arabiske land, Russland og andre land.

Fra israelsk side har man lagt vekt på at araberne ble oppfordret av sine egne til å flykte i 1948, slik at de ikke kom i veien når ara-berne skulle kaste jødene på sjøen. IPCRI (Israel/Palestine Center for Rese-arch and Information) har undersøkt denne påstanden ved å spørre en rekke ara-biske flyktninger om dette. En flyktning fra Jaffa hadde hørt slike oppfordringer over radio. Men de fleste svarte at de ikke hadde adgang til radio den gangen. (Det forteller noe om hvor fattige de var.) - Det er vel et spørsmål om hvor mange i et område som trenger å ha hørt en slik oppfordring for at den skal bli kjent, spredt og kanskje bli overdrevet.

PLO innser at det nok kan bli vanskelig å få gjennom-slag for alle kravene. Et sub-sidiært krav er at alle som har flyktet fra Israel, fritt skal kunne bosette seg på Vestbredden. Israel sier nei til dette kravet også, bl. a. ut fra vannsituasjonen. Palesti-nerne svarer at det er ingen som snakker om vann i for-bindelse med jødene fra det tidligere Sovjetunionen og andre land.

Asad Abd al-Rahman i PLO har kommet med et “kompromiss for s l ag” : Flyktningene i Libanon skal få vende tilbake til Israel, til det tynt befolkede områ-det i Galilea. Og flyktnin-gene fra Gaza skal få bo i det tynt befolkede området

i det sørlige Israel. Dette vil bare ramme 154.000 jøder, som må flytte fra den jorden de arabiske flyktningene skal ha.

OppsummeringDet er rimelig at jødiske

og arabiske flyktninger blir sett under ett. Når det passer slik, legger PLO og andre palestinere meget stor vekt på at de er en del av “det ara-biske folk”, og at Palestina er en del av “det arabiske hjemland”. Ja, ikke bare det: Det er rimelig at de ara-biske flyktningene fra Israel blir sett i sammenheng med jødiske flyktninger fra alle land.

Etter min oppfatning kan Israel og det jødiske folket godta en hvilken som helst erstatningsordning overfor araberne. Det vil ikke være som helst problem for det jødiske folket å betale palestinerne 2.000 milliar-der kroner i erstatninger. Betingelsen er naturligvis at de samme ordningene gjel-der jødene også: Jødene skal få dagens markedsverdi av alle eiendommer jødene eide (både de som ble drept og de som flyktet), av bedrifter de måtte legge ned/oppgi/flykte fra, av all dem smerte og lidelse de led, osv. Dette gjelder jøder i hele Europa (øst og vest), i alle arabiske land, i Iran osv. - Dersom slike regler skal legges til grunn, er nok det norske jødeoppgjøret bare forbok-staven på det som må komme.

Men det kan ikke gjelde ett sett regler for erstatnin-ger som jøder skal betale og et helt annet sett for erstat-ninger som jøder skal få. Det må være de samme reglene som gjelder i alle fall.

Og så må det ikke gjelde andre regler i flyktningetra-gedier der jøder er innblan-det enn i andre tragedier. Samme erstatninger må betales til muslimer og hin-duer som flyktet i India, tyskere som flyktet fra Øst-Europa, finner som flyktet fra Karelen, kurdere og dru-sere som er flyttet omkring i Midtøsten, osv. osv.

Men, som sagt: Jeg føler meg helt sikker på at jødene, med sin lidelseshistorie, vil komme ut med et kjempe-messig overskudd av ethvert rettferdig erstatningsopp-gjør.

Flyktningene fra 19481948r Oppfordret ara-berne sine egne til å flykte? r Palestinerne mener at dagens verdi på forlatte eiendommer, er på 2.000 milliarder kroner.r Jødene vil komme ut med overskudd i ethvert rettferdig erstatningsoppgjør.

Jordan utviserI november utviste Jordan 4 ledere av Hamas, den islamske terror-organisasjonen. Blant dem var Khaled Mashaal, som Israel gjorde et mislykket forsøk på å drepe i september 1997.

Lærerstreik I januar var det lærerstreik i Israel. Streiken gjaldt lønn, og varte i ca. 2 uker.

Avtalen som ble undertegnet, gikk ut på at lærerne skulle få en bonus på 5 % av lønna i hele år 2.000. For neste år skal de få en lønnsøkning på 1,9 %. I tillegg skal de få dekket nedgangen i reallønn pga. inflasjon mellom 1996 og 1998. En ekspertko-mite skal regne ut hvor mye det er snakk om.

Arafat og Milosevic Yassir Arafat inviterte Serbias leder, Slobodan Milosevic, til å feire det russisk-ortodokse nyttåret i Betlehem. Det gjorde han altså nå for et par måneder siden!

I november sendte Arafat en smigrende hilsen til Saddam Hussein, med ønske om hell med å fjerne “den urettferdige boikotten”. Arafat uttrykte også håp om at de sammen vil “vinne tilbake det hellige Jerusalem”.

HandelIsrael hadde et handelsover-skudd med det palestinske området på ca. 11 milliarder kroner i 1999. Palestinere som arbeider i Israel, tok med seg ca. 4,2 milliarder kroner hjem. Det var omtrent det samme som i 1998. - Over 100.000 palesti-nere arbeider i Israel.

11Nr. 1/2000

Denne artikkelen er en oversettelse av et leser-brev i Jerusalem Post fra januar 2000. For-fatteren er professor Heskel M. Haddad, som er president for Verdensorganisasjonen for jøder fra arabiske land, og bor i New York.

En løsning på flyktninge-problemet er vesentlig for å oppnå fred. Men vi må innse at det dreier seg om et tosidig problem: De jødiske flyktningene fra ara-biske land og de pales-tina-arabiske flyktningene. Antallet er nesten likt. De eiendommene og verdiene som araberne konfiskerte fra jødene er langt større enn det palestinerne etterlot i Israel.

For det første: Våre penger som ble frosset i bankene er ikke blitt frigitt til oss, mens Israel har frigitt alle kontoer til palestinerne.

For det andre: Vi har skjøte på at vi eier nesten 100.000 km2 i arabiske land. Til sammenlikning er hele Israels størrelse på ca. 20.000 km2.

For det tredje: De eien-delene som araberne kon-fiskerte fra jødene beløper seg til milliarder av dollar i varelagre, møbler og inven-tar, smykker, kunstgjenstan-der osv.

For det fjerde: Vi avviser fullstendig enhver tanke på at vi skulle vende tilbake. Kjernen i saken er at ara-berne tvang på oss og på Israel en befolkningsutveks-ling. Faktum er at våre hjem i Bagdad, Cairo, Damaskus osv. for det meste er over-tatt av palestina-arabere.

For det femte: Det ara-biske flyktningeproblemet kunne bli ordnet over natten hvis den arabiske liga ville oppheve sin resolusjon som forhindrer arabiske regjerin-ger i å gi statsborgerskap til de palestina-araberne som bor i de ulike arabiske lan-dene.

I fredsprosessen burde man ikke vike tilbake for å ta opp med de forskjellige ara-biske regjeringene, ikke bare palestinerne, flyktningepro-blemet. Det er et omfat-tende problem som angår Libya, Syria, Marokko, Alge-rie, Egypt, Jemen og alle de andre arabiske landene. Verdensorganisasjonen for jøder fra arabiske land bør bli invitert til å diskutere flyktningene, fordi vi repre-senterer de 1,5 millioner jødene fra arabiske land som bor utenfor Israel, og som Israels regjering derfor ikke

har fullmakt til å represen-tere.

Kommentar fra redaktø-ren: Dette var sterke opplys-ninger. Noen av dem har jeg ikke registrert før, spesielt den at jøder faktisk hadde/har skjøte på et område som er nesten 5 ganger så stort som Israel. I tillegg må det drøftes om ikke jødene egentlig hadde rett til sin del av det arabiske områ-det. Jødene har utgjort ca. 2 % av befolkningen her og skulle derfor ha rett på over 10 ganger så stort område som Israel er. Israel utgjør nemlig bare 0,178 % av det området PLOs char-ter kaller “det arabiske hjem-land”. (Dersom det skulle være rett at PLO har opp-hevd dette charteret, så gjel-der det i hvert fall ennå for Fatah, den største organisa-sjonen der.)

Det “andre” yktningeproblemet

I en redegjørelse for Knes-set sa justisminister Yossi Beilin at regjeringen ikke vil endre tilbakevendingsloven, som gir hele verdens jøder rett til å komme til Israel og bli statsborgere der. Bakgrunnen er at mange ortodokse ønsker å stramme inn loven, fordi mange av

innvandrerne fra det tidli-gere Sovjetunionen ikke er jøder etter jødisk lov. (Man er jøde dersom man har jødisk mor, men ikke hvis man har jødisk far, mens til-bakevendingsloven gir rett til å komme til Israel dersom en av besteforeldrene var jøder.) Folk som er slike

“tvilsomme” jøder er kan-skje gift med folk som er helt uten jødisk bakgrunn. Summen av alt dette er at de fleste som nå kommer fra det tidligere Sovjetunionen, ikke er jøder.I debatten i Knesset ble det hevdet at rabbinerne er altfor strenge i sine krav til

dem som vil omvende seg til jødedommen. Dette burde gjøres lettere.Yuli Edelstein fra Yisrael Ba’Aliyah kritiserte Jewish Agency, som oppfordrer alle med en jødisk bestefar eller bestemor til å komme til Israel.

Ingen endring av tilbakevendingsloven

I januar i år var det et leser-brev i Jerusalem Post. For-fatteren var Benny Morris. Han er en velkjent mann i Midtøsten-debatten. Han er en av de såkalt “nye histori-kerne”, israelere som skriver om historien og som i stor grad framstår som talsmenn for palestinernes synspunk-ter. Morris har derfor ganske stor tillit blant palestinerne og de som støtter ham.

Innlegget var et svar til en annen leser, og gjaldt boset-tingen i året 1881, altså for 119 år siden. Året er ikke til-feldig. Det var omtrent på denne tida den zionistiske innvandringen til Palestina begynte.

Et jødisk slagord var: “Et folk uten land (jødene) til et land uten folk (Palestina).” Dette slagordet har mange

gått imot og til dels latterlig-gjort: Landet var ikke tomt.

Benny Morris skriver at i 1881 bodde det i alt 457.000 mennesker i hele Palestina (det som i dag er Israel, Vest-bredden og Gaza). I dag er befolkningen i dette områ-det vel ca. 9 millioner. Det betyr at det den gangen bodde ca. 5 % av dagens befolkning. Det betyr at landet vel ikke var tomt, men det var ikke så fullt heller.

Morris skriver også at ca. en tredel av befolkningen bodde i byer. I Jerusalem bodde 30.000 mennesker [fra andre kilder vet vi at jødene var en største grup-pen der], i Gaza 19.000, i Haifa 6.000, i Jaffa 10.000.

Det er tall som er godtatt av de fleste historikerne, skriver Morris.

Et land uten folk?

Da inkvisisjonen ble slup-pet løs på jødene på slutten av middelalderen, ble et stort antall jødiske dokumenter og skrifter av ulike slag kon-fiskert. Da jødene ble for-drevet fra Spania i 1492, ble mye mer borte.

Det viser seg at en del av dokumentene er blitt bevart på en måte de færreste kan-skje hadde tenkt seg: De er brukt innbinding til lokale bøker.

I Italia brukte jødene ofte pergament, i Spania oftere papir. Et stort antall lokale bøker og dokumenter har brukt jødiske dokumenter

(på hebraisk) til innbinding fordi papiret og pergamen-tet var verdifullt. Man har funnet både deler av Torah (Bibelen) og Talmud. Men også en del dokumenter som gir glimt fra dagliglivet (brev, skjøter, sider fra et jødisk folkeregister, notatbok fra en pengeutlåner m.m.).

Problemet har hittil vært for forskere å få slippe til og gjøre det som er nød-vendig for å komme fram til de hebraiske dokumen-tene. Foreløpig har man bare fått se litt av materialet. Det arbeides med saken.

Dokumenter som innbinding

Ifølge vitneutsagn skal nazistene ha dumpet store mengder dokomenter og tyvegods i Toplitz-sjøen i Østerrike på slutten av 2. verdenskrig.

Sjøen ligger i øvre Øst-errike. En av nazistenes planer gikk ut på at de skulle samles der og føre den siste kampen.

På 60-tallet betalte den østerrikske regjeringen for dykke-aksjoner i sjøen. De avslørte et stort antall falske pundsedler som skulle brukes til å bringe uorden i den britske økonomien.

Nå håper man å finne dokumenter om Holocaust, bl. a. om hva nazistene gjorde med jødiske bank-kontoer.

Søk etter nazi-dokumenter

I Israel finnes det ca. 1.000 Jehovas vitner. Av dem er ca. 800 tidligere jøder, og av dem igjen kommer ca. halvparten fra det tidligere Sovjetunionen.

Jehovas vitner i Israel har anmeldt over 150 episoder av kriminalitet som er rettet mot dem pga. deres tro: De er slått med klubber, har

fått leilighetene tilgriset, har mottatt truende telefoner, blitt møtt med ukvemsord ved gudstjenester og mye mer.

Politiet har ikke gjort noe som helst for å oppklare noe av dette, til tross for at flere av episodene finnes på video.

Jehovas vitner forfulgt

12 Nr. 1/2000

STRAIGHT ROAD. Hovedgaten i Damaskus’ gamle by er

ikke akkurat av nyere dato. Den skal ha ligget på samme sted i flere tusen

år. I dagens turistkart er den kaldt “Straight

road”, mens den i Det

nye

testamente omtales som “gaten som kalles Den rette” (Ap. gj. 9,11).

Da Paulus besøkte byen skal gaten allerede ha vært flere hundre år gammel. I Norge ville kanskje denne gaten vært stengt for bil-trafikk, mens syrerne er mer praktisk anlagt på det området. Dette er faktisk en av de gatene som har

størst problemer med tra-fikkork i Damaskus.

MARTYRPLAS-SEN I DAMASKUS.

Bakgrunnen for navnet på denne plassen er at noen syrere ble hengt her da de gjorde opprør mot tyrkerne under 1. verdenskrig.

Men det var også her Mossadagenten Elie Cohn ble hengt i 1964, etter at han hadde klart å trenge inn i Syrias innerste poli-tiske sirkler. Som “person-lig venn” av presidenten fikk han gitt Israel opp-lysninger som var vesent-

lige under Seksdagerskrigen tre år senere. Blant annet var han på inspeksjonstur til Golan med den militære ledelsen i landet. Han deltok også i enkelte viktige politiske beslutninger. I de pågående israelsk-syriske forhandlingene har Israel

ytret ønske om å få utlevert levningene av Cohn.

Syria Times har karakte-risert dette som et forsøk på å fjerne oppmerksom-heten fra sakens kjerne; Israelsk tilbaketrekning fra Golan.

DET NASJO-NALE MUSEET. Den

flotteste severdigheten er Dora Europos-synagogen. Den ble bygget i en by med samme navn i Nord-øst-Syria i 245 e.Kr. Da perserne inntok byen 11 år senere, bestemte innbyg-gerne seg for å fylle de viktigste bygningene med sand, slik at de ikke skulle bli ødelagt. Dette lyktes de

med, og da byen ble gravd ut på 1920-tallet var blant annet synagogen i praksis uskadd. På 1930-tallet ble den flyttet bit for bit til museet i Damaskus, og den har en ubestridt plass som det viktigste museet har å by på. The Rough Guide fremholder dette som bemerkelsesverdig, da Syrias siste jøder ble “invi-tert” til å forlate landet på 1990-tallet.

INTERNETT. Å opp-rettholde et diktatur er ikke så lett om man

ikke har kontroll med informasjonsstrømmen. Likevel har syriske myn-digheter åpnet opp for begrenset bruk av inter-nett. Da vi besøkte den første (og eneste?) internet-kafeen i Damaskus, måtte vi ha hjelp fra eierne til å logge oss inn på Hotmails hjemmeside (verdens stør-ste leverandør av e-post-tjenester).

Dette skyldtes at myn-dighetene hadde prøvd å sperre denne siden. Det er

idag rundt 10.000 syrere som har tilgang til inter-nett, og kun 1.000 personer kan være logget opp til enhver tid. Noen velger imidlertid å koble seg opp via Libanon for å omgå sensuren av interessante nettsteder. Assads sønn Bashar er leder for den nasjonale EDB-foreningen. Om dette er tegn på at Bashar vil vektlegge modernisering og åpenhet, eller han rett og slett ønsker kontroll over infor-masjonsstrømmen, vil bare fremtiden vise.

Syriar Syria - omtalt som nøkkelen til fred mellom Israel og den arabiske verden. r Hva kjennetegner Assads “mønster-republikk”, og hvor-dan lever folk der? Ved årsskiftet besøkte Morten og Kenneth Rasmussen Israels nabo i nordøst og så nærmere på forhol-dene.

Tekst: Morten Rasmussen

Foto: Kenneth Rasmussen

Billedbrev fra Assads Syria

13Nr. 1/2000

TØRKE. Tørken i Midtøsten har ikke bare rammet

Israel, men også flere ara-biske land. Her ser vi et vannhjul i elveløpet til Orontes, en elv som går gjennom byen Hama. I det syriske innlandet har det ikke regnet på et par år. Vannhjulene - eller noriaene - er

blant de viktigste attrak-sjonene i Hama. De hju-lene vi ser idag er bygget under mamelukkene eller tidlig ottomansk tid, i den hensikt å frakte vann langs akvadukter til bygninger i nærheten av elven. Tek-nikken skal være oppfun-net i bysantinsk tid, men det er ikke funnet spor av

så gamle hjul.

QUNEITRA. Spøkelsesbyen Quneitra har

siden den ble ødelagt i 1973 blitt omtalt som en skamplett for den israel-ske hæren. Ifølge Syria jevnet Israel den med jorden etter at krigførin-gen mellom de to landene var over, og like før den

ble overlatt til Syria som følge av våpenhvileavta-len av 31. mai 1974. Israel hevder på sin side at byen var intakt da de trakk seg ut av den, og at Syria forpliktet seg i våpenhvi-leavtalen til å la byens befolkning flytte tilbake igjen. Kanskje er forkla-ringen på ødeleggelsene

at byen var på israelske hender mellom 1967 og 1974. Etter Israels tilba-ketrekninger fra Libanon i 1985 ble mange maro-nitter utsatt for grove represalier og omfattende massakrer, som hevn for at de var “kollaboratører” og allierte med Israel. Kan dette også ha skjedd

i Quneitra? En ting er i hvert fall sikkert, og det er at mange av Golans druzere frykter en slik skjebne: Av en befolkning på rundt 17.000 vil trolig 2-3.000 flytte til Galilea ved en israelsk tilbake-trekning fra høydedraget.

NOE FOR HEL-SETILSYNET? Vi er på mar-

kedet i Damaskus nye bydel. En bil stopper opp, sjåføren åpner baga-sjerommet og begynner å losse den dyrebare lasten. Deilige jøttskrotter...hm...plassert sammen med et reserve-

hjul, litt rust og kanskje litt olje. Det spørs vel om det norske Helsesyste-met ville akseptert denne formen for behandling av mat. Men om målet er å bygge opp motstandskraft mot bakterier, er nok ikke en tur på kjøttmarkedet i Damaskus så dumt.

FAMILIEBILDER. Reiser du til Syria vil du se bilder av

Assad eller en av sønnene hans overalt. Det er ikke uvanlig at en butikk på noen få kvadratmeter har en håndfull bilder hen-gende, og i tillegg har

myndighetene sørget for å henge opp bilder på alle tenkelige steder. Men at det finnes flere hundre for-skjellige motiver gjør det litt mindre kjedelig. Her ser vi en plakat hvor Assad “troner” over et kart over den arabiske verden. Den

andre plakaten viser Assad flankert av den avdøde sønnen Bassel (t.v.) og Bashar. Bassel var tiltenkt å overta som president etter sin far, inntil han døde i en bilulykke i 1994. Siden har Assad “prøvd ut” Bashars lederegenskaper og utdan-

net ham for presidentver-vet. Det er usikkert om han vil klare å holde på makten når faren dør, blant annet fordi han har gjort seg upo-pulær ved å kjempe mot korrupsjon.

Billedbrev fra Assads Syria

14 Nr. 1/2000

Etter at det sovjetiske imperiet falt sammen, er det ingenting lenger i Europa som truer det jødiske folkets eksis-tens. Tross alle høyreorienterte partier, skinheads som tilber Hitler, sporadiske angrep på jøder, skjen-ding av synagoger og graver og en økende virksomhet fra Holo-caust-benektere: Ingen-ting i Europa truer det jødiske folkets eksis-tens.

Det er i de arabiske lan-dene at antisemittismen er farlig. Det er i skolene i Syria, det palestinske områ-det, Egypt, Saudi-Arabia, Jordan og andre arabiske land barna lærer at jøder ikke har rett til å eksistere.

I Syria, med ledere som blir varmt omfavnet av hele den siviliserte verden og som skal ha tatt “en stra-tegisk beslutning om fred”, lærer barna førsteklassin-gene helt fra begynnelsen: “Jødene er kriminelle skur-ker.”

På hvert klassetrinn og i nesten alle emner blir jødene framstilt som fien-der av menneskeheten. Et

enkelt regnestykke kan inne-holde slike spørsmål: “Ni soldater flyktet fra en jødisk tropp. Hvor mange jødiske soldater drepte vi hvis antal-let soldater i troppen var 17?”

Med full støtte av de ara-biske regjeringene, er anti-semittisme blitt et allesteds nærværende fenomen i den arabiske verden: I media, lit-teratur, filmer, skuespill, reli-giøse taler og intellektuelle foredrag.

I motsetning til hva man skulle vente, har antisemit-tismen i de arabiske landene økt enormt siden den første fredsavtalen ble undertegnet med Egypt for to tiår siden. Det er grunnen til at Mos-sad-sjefen Ephraim Halevy hevdet i slutten av januar at det ikke kan bli noen nor-malisering mellom Israel og de arabiske regimene i over-skuelig framtid.

Syrerne gjør ingen hem-melighet av dette. De har forlangt at ordet “normali-sering” ikke skal nevnes i fredsavtalen. De vil heller ha “normale forbindelser”, det betyr ikke-krigførende. Som Halevy sa, anser de arabiske regimene fred med Israel bare som våpenhviler.

Fritt etter en artikkel av David Bar-Illan i Jerusalem Post, januar 2000.

Antisemittisme i Midtøsten

Vil fredsforhandlin-gene mellom Israel og Syria lykkes? En peke-pinn på dette kan vi kanskje få om vi stu-derer hvordan partene omtaler hverandre og seg selv. Vi har tatt for oss Syria Times og stu-dert den syriske retorik-ken. Syria Times utgis av syriske myndigheter og er rettet mot utlendin-ger, og nedenfor kan du lese noen utdrag fra avisen.

“Israel beklaget mandag at det hadde brutt Vatika-nets protokoll ved å offentliggjøre datoene for Pave Johannes Pauls histo-riske millenniums-pilgrims-ferd... Pavens reise til Det hellige land vil vare fra 21-26 mars... Palestinske myndig-heter har uttalt at Paven vil besøke byen Betlehem på Vestbredden, Jesu fødested, den 22. mars.”

21. desember 1999

“Det nasjonale forsikringsinstituttet i Israel offent-liggjorde mandag data som viser at 18%, eller nesten hver 6. av Israels 6,04 millio-ner innbyggere, levde under den nasjonale fattigdoms-grensen i 1998. Dette er en økning på 0,2 fra 17,8% i 1997.”

21. desember 1999

“Yemens president Ali Abdulla Sleh har uttalt at gjenopptagelsen av fredsfor-handlingene mellom Syria og Israel er positivt. Han fornyet Yemens støtte til at Syria bør få tilbake det okku-perte Golan.”

21. desember 1999

“Viseformannen i Liba-nons høyeste råd for shia-muslimer, Sheikh Abdul Amir Qabalan, har tatt til orde for et sterkere sam-arbeid mellom Libanon og Syria... Han la til at Israel har gjort oss vant til sin provoserende politikk, og at dette bør føre til at vi styr-ker vårt samarbeid og sam-ordning av posisjoner med Syria.”

25. desember 1999

“Til dags dato har Israel vist at det ikke er noen sann fredssøker som er interes-sert i en rettferdig og omfattende fred som gjen-

oppretter retten til land og endelig stabiliserer Midtøs-ten-regionen. Israel fortset-ter å være fanget av sine irrasjonelle tolkninger så lenge som det er styrt av aggresjon og ekspansjon. Israelske uttalelser indikerer at de ønsker at “andre” skal akseptere deres konsept for fred, som først og fremst betyr “normalisering” av relasjoner med arabere, selv før de har trukket seg tilbake fra okkuperte områder.”

25. desember 1999

“Den egyptiske dagsavi-sen al-Ahram har poengtert betydningen av at Israel for-plikter seg på en fullstendig tilbaketrekning fra Golan, da dette er et syrisk krav det ikke kan forhandles om.”

26. desember 1999

“Den iranske kveldsavisen Ittila’at har skrevet at Syrias ledere er vise, da de har opp-nådd en fremtredende posi-sjon på den internasjonale arena og har overkommet alle de vanskelighetene de har stått overfor.”

26. desember 1999

“Lørdag hadde president Hafez al-Assad en tele-fonsamtale med president Emile Lahoud i Libanon. De to lederne utvekslet gra-tulasjoner i forbindelse med julehøytiden og samtalte om spørsmål av felles interesse for Syria og Libanon.”

26. desember 1999

“Helt siden de første fredssamtalene i Midtøsten-prosessen ble holdt i Madrid i 1991, har Syria nektet å for-handle på vegne av Libanon. Det er den libanesiske sta-tens og folkets legitime rett å gjøre dette selv, da Liba-non har sin egen forhand-lingsdelegasjon og sin egen suverene og uavhengige regjering. Dette uttalte også utenriksminister Farouk al-Shara etter et møte han hadde med den libanesiske presidenten og andre høyere myndighetspersoner. På møtet informerte han dem om resultatene av den første forhandlingsrunden i Wash-ington.”

26. desember 1999

“Arabiske emigranter i Afrika utgjør en bro av sam-arbeid og vennskap mellom araberstatene og Afrika... Araberne i Afrika står over-for forskjellige utfordringer, og den største av disse er

den sionistiske penetrasjo-nen i Afrika. Sionistene prøver iherdig å få kontroll over det afrikanske marke-det gjennom handelsvåpenet og gjennom å markedsføre israelske varer i de afrikanske landene, slik at arabiske for-retningsmenn og deres øko-nomiske interesser trues.”

26. desember 1999

“Styret i Journalistunio-nen var samlet i Damaskus onsdag. Møtet ble besøkt av sjefen for Ba’ath arabiskso-sialistiske partis kontor for y r k e s o r g a n i s a s j o n e r , Tawfeeq Salha, og Informa-sjonsminister Mohammad Salman... Salman talte om de store landevinningene landet hadde oppnådd under det historiske lederskapet av Den korreksjonistiske beve-gelse og dens arkitekt president al-Assad. Han kommenterte også de omfattende anstrengelsene massemedia har stått for, som har klart å bære det store nasjonale ansvaret på en ærlig og objektiv måte.”

30. desember 1999

-Syria har hatt en sterk og positiv utvikling på mange områder... Antall offentlige sykehus økte fra 85 til 17784 i perioden 1917-1997...Tallet på offentlige og private grunnskoler var 5500 i 1991, mens det hadde nådd 10783 i 1997. I 1917 var det bare to universiteter og 19 fakulte-ter, mens vi hadde nådd fire universiteter og 52 fakulte-ter i 1997.

30. desember 1999

“a l -Wahdeh-dammen langs den syrisk-jordanske grensen vil nå kunne se dagens lys, etter 47 års ven-ting, melder avisen al-Hayat i London. En representant for de jordanske myndig-hetene sier til avisen at gjenopptakelsen av forhand-lingene langs det syriske sporet har bidratt til å fjerne vanskeligheter som har for-hindret gjennomførelsen av prosjektet...Byggingen av dammen vil starte neste april...Dammen vil kunne lagre 225 millioner kubikk-meter vann.”

1. januar 2000

“Vil de nye fredsstand-punktene til Israel være tro-verdige, og vil den andre [forhandlings-]runden være fruktbar under fredsmekle-rens [USAs] overoppsyn? Den forestående utviklingen

vil vise dette, og hele verden venter nå på at israelerne skal være seriøse. Håpet er ennå ikke knust, og freden bør vinne fram for enhver pris.”

1. januar 2000

“Minister Haim Ramon i Israel sa nylig til Reuters at “Israel er villig til å gjennomføre en omfattende tilbaketrekning fra Golan-høydene for å sikre en fred med Syria, men ikke til det som var grensen før krigen i 1967”...Hvis dette er repre-sentativt for hvordan Barak-regjeringen virkelig tenker, kan vi trygt slå fast at Israels intensjoner om fred ikke er ærlige eller positive...Det er på denne måten enkelte isra-elere med vilje stikker kjep-per i hjulene...Alle urimelige og uansvarlige uttalelser fra noen av partene vil skade prosessen - spesielt hvis de går på tvers av de grunn-leggende prinsippene for fred.”

1. januar 2000

“Kjernespørsmålet i den arabisk-israelske konflikten er det palestinske spørs-målet. Ingen har forstått dette tidligere og bedre enn syrerne, av en helt spesiell grunn. Palestina var del av Syria både geografisk, his-torisk, sosialt, lingvistisk og økonomisk... Syria har betalt med blod for Palestina...De som forspilte enhver sjanse for et forent arabisk stand-punkt når det gjelder okku-pasjonen har ingen rett til å si noe idag [PLO]. Det som er gjort siden 1993 har vært på Israels premisser. Og Israel vet at Syria ikke kan glemme Palestina. Dette er ikke en tale fra 50-årene, det er et uttrykk for alle syre-res dypeste følelser.”

2. januar 2000

“Ehud Baraks regjering i Israel har lovet å legge en endelig fredsavtale med Syria ut til folkeavstemning. Dette var et mistak og helt unødvendig... En folkeav-stemning om andres land okkupert av Israel kan ikke avgjøres av israelerne, men må avgjøres av internasjonal lov... Valgte myndigheter har allerede et sterkt mandat til å foreta de fleste viktige avgjø-relser på vegne av folket som helhet. Å ty til folkeavstem-ning når det gjelder Golan vil heller svekke enn å styrke Barakregjeringen.”

2. januar 2000

Vi sakser fra Syria Times

I Iran har det vært valg, og den “moderate” fløyen har vunnet en stor seier. Men det er mange og sterke kref-ter som trekker i retning av en fundamentalistisk prak-tisering av Islam. Hvordan tingene vil slå ut i praksis, er det for tidlig å si.

En annen sak er at vi heller ikke vet hva de “moderate” selv mener i for-holdet til Israel spesielt og jødene generelt.

Det vi derimot vet, er at Iran i den senere tid har økt støtten til Hizbollah, og bl. a. forsynt dem med TOW-raketter av amerikansk fabri-kat (se artikkel s. 20). Også palestinske “nei-grupper” har fått økt støtte fra Iran.

Det meste av dette stam-mer riktignok fra før valget. Det gjenstår å se om det vil føre til endring, og i så fall hvilke.

Endring i Iran?

USA mener at Israel har solgt ulovlig, militær høytek-nologi til Kina. Denne saken er spesielt følsom i USA, etter at det er blitt avslørt at en kinesisk spion har over-levert til Kina alt det USA

vet om framstilling av atom-våpen.

Israel nekter selv for å ha brutt noen avtaler i saken.

Til straff vil USA nekte Israel adgang til en del tek-nologi.

Straff for salg til Kina

Kongressen har bevilget 23 milliarder kroner i mili-tær og sivil hjelp til Israel. Og dessuten 9 milliarder for

utgifter i forbindelse med Wye-avtalen (tilbaketreknin-ger på Vestbredden).

USA-hjelp

15Nr. 1/2000

Av Morten Rasmussen

Mange libanesiske kristne har boikottet de politiske valgene i landet siden bor-gerkrigen startet i 1975. Dette skyldes at landet er under okkupasjon og at regimet fungerer som den syriske okkupasjonsmaktens forlengede arm. I slutten av desember meldte imidlertid den libanesiske avisen The Daily Star at dette kan være i ferd med å endre seg. I rom-julen var det møter mellom

flere ledende politikere og den maronittiske patriarken Nasrallah Boutros Sfeir. Sfeir, som tidligere var sterk motstander av å holde valg så lenge landet er under okkupasjon, har i det siste uttalt at libaneserne må slutte rekkene da landet nå skal delta i de regionale fredsforhandlingene. De politikerne som besøkte patriark Sfeir i romjulen var tidligere statsminister Rafik Hariri (sunnimuslim) og druzerne Walid Jumblatt og

Talal Arslan. De tre har trolig forsikret Sfeir om at de kristne ikke vil bli margi-nalisert i politikken og bedt ham om å påvirke de kristne til å benytte stemmeretten sin i valget som finner sted nå i vår.

Men Hariri aksepterte ikke en slik fremstilling, og han hevdet at alle libanesere vil delta i valget. Hariri har også besøkt den ortodokse erkebiskopen Elias Aoude.

Etter Jumblatts møte med Sfeir sa han at han støttet

tanken om at en maronitt bør lede fredsforhandlin-gene med Israel. Han foreslo president Lahoud til dette vervet. Men han vedgikk at Lahoud ble beskyldt for å ha forrådt den kristne befolkningen, da han i 1989 deserterte fra general Michel Aouns styrker og dro til Vest-Beirut. “Lahoud vil uten tvil fremforhandle en hederlig forsoningsavtale med Israel, og vi er klare til å gi ham vår støtte,” sa Jum-blatt, og la til at spørsmålene

forbundet med det forestå-ende valget er mer kompli-serte enn de som er knyttet til de forestående fredsfor-handlingene.

Til slutt sa han at han og patriarken hadde disku-tert hjemvendelse for den fordrevne kristne befolknin-gen: “Vi arbeider med dette i det stille, borte fra medias søkelys. Vi håper vi snart kan få se et gjennombrudd og en påfølgende forsoning.”

Arslan uttalte at han og Sfeir hadde disku tert “beho-

vet for å sikre kristen del-takelse i den forestående valget, slik at de kan gjen-oppnå og konsolidere sin deltakelse i det libanesiske politiske systemet, gjennom et nytt parlament.”

Avisen opplyste ikke når valget vil finne sted, men meddelte at publikum ville kunne kontrollere mann-tallslistene f.o.m. 10. februar.

Libanons kristne tilbake i politikken?

Et av de virkelig vanske-lige punktene ved at Israel skal trekke seg ut av Sør-Libanon, er den skjebne som venter de av innbyggerne der som har samarbeidet med Israel. Det gjelder først og fremst dem som har vært soldater i SLA, den sør-liba-nesiske hæren, som er finan-siert og støttet av Israel.

I den sikkerhetssonen som Israel har holdt siden 1978, bor det ca. 100.000 mennesker. Mer enn halv-parten er shia-muslimer, og ellers er der kristne og dru-sere. Mange er redde. Tuse-ner har arbeidet i Israel. Det

er nok til å få medløper-stempel.

En grunn til store tap for Israel det siste året, er at mange SLA-soldater har gjort det de kan for å sikre sitt liv og sin framtid: De har for det første fortalt at de ble presset inn i SLA. For det andre har de gått til Hiz-bollah og fortalt alt de vet om SLA og israelske mili-tære hemmeligheter. Noen har også deltatt aktivt i aksjo-ner for Hizbollah.

Noen SLA-folk har søkt politisk asyl i Israel. Den israelske justisministeren, Yossi Beilin, sa i fjor sommer

at Israel har moralsk plikt til å gi SLA-folk og deres familier asyl, men har ingen forpliktelser for befolknin-gen generelt. Andre ser for seg at en internasjonal styrke (UNIFIL er jo i området allerede) sørger for befolk-ningens sikkerhet, mens lederne for SLA og deres familier får politisk asyl i Israel, Europa og USA. En israeler mener at dette gjel-der ca. 500 familier.

Et problem for seg er det da at de som flytter til Israel, trolig vil få lite kontakt med sine gjenværende slektnin-ger i Libanon.

Noen er kyniske og sier: Det er ikke noe nytt i Liba-non at folk blir drept for å ha tilhørt organisasjon X eller Y. Det vil skje nå også.

Da Israel trakk seg ut av landsbyen Jezzine i fjor sommer, ble 203 SLA-sol-dater værende igjen, og 180 av dem meldte seg for myndighetene. De sier at de ble tvunget inn i SLA, og at gutter vanligvis blir det ved 16-års-alderen. De som nekter, risikerer å bli fengs-let. Hizbollah trenger ikke å presse noen, de har overflod av frivillige. - Militærtribuna-let i Libanon beskylder i det

minste noen av soldatene for samarbeid med fienden etter en paragraf som tilsier fengsel med hardt arbeid. Men jeg har ikke registrert at noen er stilt for retten ennå.

Noen tror at faren for befolkningen i Sør-Libanon øker dersom det går som det ser ut nå, at Israel vil trekke seg ut uten at det blir noen avtale. Ved en avtale kunne man ha fått inn punk-ter som kunne sikre i det minste deler av befolknin-gen. Kynikerne sier at slike garantier ikke er verd papi-

ret de er skrevet på, uan-sett.

Og dersom Israel trekker seg ut uten avtale, vil nok syrerne på en eller annen måte hevne seg og kanskje fortsette angrepene, nå mot Nord-Israel. For presset i Libanon har vært en viktig grunn til at så mange isra-elere har villet ha en avtale med Syria, selv om det skulle bety å gi opp Golan.

Men ingen vet egentlig hvordan det kommer til å gå.

Israels allierte i Sør-Libanon

I januar brakte Jerusalem Report et stort intervju med Abdel-Jawad Saleh. Inter-vjueren var Isabel Kersh-ner. Saleh er 68 år gammel og medlem av det valgte, palestinske rådet og tidligere jordbruksminister i Arafats styre. Han tror at han setter sitt liv i fare ved å kritisere Arafat. Men han insisterer på at han ikke er redd. Noen må si fra, og han vil gjøre det.

Saleh har tilbrakt 6 sam-menhengende år i israelske fengsler uten tiltale. Han er den som satt lengst i så måte. Det må ha vært fra 1967 til 1973, for i 1973 ble han deportert av israelerne og til-brakte 20 år i eksil. Han var først i Beirut, så i Amman. Han fikk komme tilbake til Vestbredden like før Oslo-avtalen ble undertegnet. - Det ligger nok mange og sterke skuffelser bak når han nå velger å gå ut i et israelsk blad med sine synspunkter. Denne artikkelen er en for-

kortet og fri gjengivelse av intervjuet.

ManifestSaleh var en 20 fram-

tredende palestinere som i november undertegnet et manifest. De 20 hadde møtt hverandre flere ganger og arbeidd på teksten i måneds-vis. I uttalelsen angrep de det palestinske styrets svak-het i forhandlingene med Israel. Som Saleh sier: Hvor-dan kan man stå sterkt i for-handlingene med israelerne når man er innblandet i øko-nomiske samarbeidsforhold med dem? Et eksempel: Et israelsk firma har fått mono-pol på energi-markedet ved å bestikke palestinske tje-nestemenn. Det palestinske rådet har vedtatt en lov som ville gjøre slutt på dette. Men Arafat har ikke undertegnet loven, så den er ikke trådt i kraft.

Men langt verre for Arafat var nok denne delen av manifestet: “Folket er blitt delt i en minoritet som mani-

pulerer og stjeler og et fler-tall som klager og leter etter en frelser.” Det palestinske styret blir beskyldt for en “systematisk metodologi for korrupsjon, ydmykelser og overgrep mot folket”. Og for første gang blir anklagen rettet direkte mot Arafat: “.. presidenten har åpnet døren for opportunister som har spredd korrupsjon i det palestinske samfunnet”.

ReaksjonerIfølge Bassem Eid ble 11

av de 20 underskriverne arrestert. De 9 andre var medlemmer av rådet og hadde parlamentarisk immu-nitet. I løpet av få dager hadde flere av underskri-verne bedt om unnskyld-ning.

Men det betyr ikke at de 9 rådsmedlemmene slapp unna. Muawiya al-Masri fra Nablus ble skutt i foten noen dager etterpå (av folk som politiet ikke hadde noen interesse av å finne).

Saleh selv satt en dag utenfor et fengsel i Jeriko sammen med familiene til 3 av underskriverne, de fulgte ei kone som skulle besøke sin mann. Saleh ble vinket inn i fengslet. Der ble han overfalt av en gruppe solda-ter, som slo ham i ansiktet og øret, og brillene hans føk over rommet. En grep ham i håret og slo en hel bøtte vann over hodet før han ble sendt ut av fengslet igjen. På sykehuset fant de ingen brudd. Men etter mer enn to uker hadde han fremdeles skrubbsår på sin høyre legg. Han undrer seg over hvor-dan tilsynelatende kjekke gutter i 20-årene kunne gjøre slikt mot en gammel mann som var i Ramadan-faste. - Sjefen for soldatene har benektet at Saleh ble utsatt for vold. Men en av solda-tene har innrømmet til et annet medlem av rådet at han slo Saleh med et belte.

Styre og stellSom rådsmedlem opple-

ver han utrolige forhold: Det finnes ikke noe

system for budsjettstyring, for penger inn og ut. Rådet vet f. eks. ikke hvor pengene fra kasinoet i Jeriko blir av, det skal tjene 8 mill. kr pr. dag i gjennomsnitt. Bestik-kelsespenger fra monopoler og kvasimonopoler går ikke til statskassen, men direkte til Arafats kontor.

De ulike sikkerhetsavde-lingene får 36 % av det offi-sielle budsjettet. Det er mer enn utdanning, helse, sosial velferd og arbeidskontorer får til sammen. I tillegg får de mye av de uoffisielle pen-gene.

Da Saleh var landbruks-minister, brukte generaldi-rektøren for fiskerier 160.000 kr av departemen-tets penger på en privat bil. Saleh opprettet en komite som undersøkte saken, og så gav han mannen spar-ken. Arafat sendte ham da et brev: “Husk, den mannen er en av dem som jeg har utpekt.” Saleh svarte at det hadde han ikke glemt. Men

“din mann er en stor tyv”. - Han hørte ikke noe mer.

Regjeringen som Saleh tilhørte, gikk samlet av i juni 1998 for å forhindre et mistillitsforslag i rådet. Bakgrunnen var en rapport om korrupsjon. Da en ny regjering skulle settes opp, utnevnte Arafat Saleh til minister igjen. Men Saleh avslo, fordi folk som var nevnt med navn i rapporten som korrupte, var blitt gjen-innsatt i sine stillinger.

Rådet har vært en skuf-felse. Lovforslag blir lagt til side i årevis, mens de venter på at Arafat skal godta dem. Arafat har bl. a. avslått å undertegne en grunnlov.

Og selv lover som er ved-tatt, blir ganske enkelt ikke gjennomført hvis det ikke passer Arafat. Det valgte rådet blir behandlet “som en ungdomsskoleklasse”.

For øvrig: Rådet (og Arafat som president) ble valgt i 1995. Deres periode gikk ut i mai 1999. Men det er ikke noe som tyder på at det snart blir nyvalg. Arafat er vel kan-skje redd for at det kan bli vanskeligere for ham å holde kontrollen etter et nyvalg.

En modig palestiner

16 Nr. 1/2000

I denne artikkelen vil vi ta for oss en del synspunkter som er kommet fram angående statsminister Ehud Barak.

Besøk i “utviklingsby”

I denne avisen har vi ofte understreket at Israel er en stor suksess, vi mener ver-dens største suksess på 1900-tallet. Men ikke alt er like vellykket i Israel heller. Noe av det som absolutt ikke har vært vellykket, er de såkalte utviklingsbyene. De ble anlagt på 50-tallet, da innvandrerne fra de ara-biske landene strømmet på som verst. De lå i utkanten, og tanken var at de skulle få et blomstrende nærings-liv og skape vekst i sine regioner. Slik har det ikke gått. Arbeidsledigheten er høy og bedriftene få. Utdan-ningsnivået er også generelt dårlig, det er vel kanskje det mest sentrale. Ordet “utvi-klingsby” er i seg selv en vits i Israel.

I slutten av februar avla Barak et besøk i utviklings-byen Mizpeh Ramon. Der skulle han åpne et hotell.

Herb Keinon, som er fast kommentator og reporter i Jerusalem Post, lurte litt på

hvorfor Barak nå plutselig velger en innenrikspolitisk sak å profilere seg på, tidli-gere har det helst vært uten-rikspolitikken. Han mener at grunnen er at Barak vil for-søke å vende folks øyne bort fra den diplomatiske situa-sjonen:

Til tross for løftet om at Israel skal trekke seg ut av Libanon innen utgangen av juni, er det sterk spen-ning der. Til tross for et stort antall optimistiske utta-lelser om forhandlingene med Syria, har de brutt sammen. Samtalene med palestinerne går tregt. Ara-biske aviser sammenlikner Barak med Hitler. Og en av Baraks viktigste koali-sjonspartnere, Shas, stemte i første runde for kravet om at 50 % av alle stem-meberettigede (ikke bare de som avgir stemme) må støtte en eventuelle tilbaketrekning fra Golan for at den skal bli godtatt. Hvis dette blir endelig vedtatt, vil det anta-kelig gjøre det umulig for Barak å få de nødvendige stemmene i en folkeavstem-ning om Golan.

Åpne kjøleskapDet kom en rapport som

viste økende gap mellom fattige og rike i Israel. Barak kommenterte rapporten slik: De rike bør åpne sine kjøle-skap og gi mat til dem som

sulter. - Noen vil kanskje mene at dette ikke vitner om særlig stor respekt og sosialt sinnelag.

Det er ingen tegn til bedring for dem som er under fattigdomsgrensen.

Barak ligner Netanyahu

En stadig vanligere opp-fatning i Israel er at for-skjellen mellom Barak og Netanyahu i virkeligheten er nokså liten. Det gjelder både i innenriks- og utenrikspoli-tikken.

Barak sier at også Netany-ahu ville gi tilbake Golan. At Netanyahu benekter dette, og at han faktisk ikke inn-gikk noen avtale, blir over-sett.

Barak førte valgkampen mest på innenrikspolitiske spørsmål. Han skulle f. eks. gjøre slutt på gangpasienter på sykehusene. Men antal-let gangpasienter har økt, og det er ingenting i regje-ringen Baraks første egne budsjett som tyder på noen særlig bedring. Ett av Baraks beste slagord før valget var at Netanyahu hadde gjort 100.000 mennesker arbeids-ledige, hvorfor skulle han da få beholde jobben? Men ledigheten er den samme. Og dersom Barak får til, tross motstand fra fagfo-reninger og andre, å gjennomføre “drastiske effektivitets-tiltak” i offent-lig sektor, som sysselsetter 500.000 mennesker, blir det kanskje ikke bedre.

En plan om å endre Netanyahus “prioritetskart” og gi mindre til bosetninger på Vestbredden og mer til Negev og Galilea, er utsatt i minst 6 måneder.

Lærerne streiker nesten hver annen uke, som før, og det er ikke tegn til bedring i utdannings-situasjonen. Det er stadig kaos i koalisjonen, som før. Ministrene klager privat over at de blir holdt utenfor beslutningsproses-sen, som før. Viktige utnev-nelser blir foretatt og godtatt på en amatørmessig måte, som før. (Forskjellen er at nå er det langt mindre opp-stuss i mediene.)

Barak ser ut til å ville føre en konservativ økonomisk politikk: Lavt offentlig for-bruk, lave skatter, gjøre alt for at investorene skal bli fornøyde.

Sikkerhetssituasjonen er som før, både i Libanon og ellers. Barak har ikke gjort

noe med det vanskelige for-holdet mellom de religiøse og sekulære, og kan vel heller ikke gjøre noe særlig slik koalisjonen er sammensatt. I virkeligheten er det ikke så stor forskjell mellom Barak og Netanyahu i politikken overfor palesti-nerne heller, noe palesti-nerne klager stadig mer over.

Til og med den oppgitte grunnen til at valgløftene ikke blir holdt, er lik: Barak skylder på at Netanyahu etterlot seg et større bud-sjett-underskudd enn for-ventet, derfor blir kuttene større enn ønskelig. Neta-nyahu sa det samme da han overtok etter Shimon Peres.

Kommentatoren Herb Keinon mener at Barak ikke tar hensyn til andres menin-ger, han mener at han har hele visdommen og gjør det han selv tenker. Han er enda verre i så måte enn Netany-ahu, mener Keinon. - Barak er ikke flink til å delegere. Han skal gjøre det meste selv. Det er mer regel enn unntak at han er borte fra Arbeiderpartiets gruppemø-ter i Knesset.

Forskjeller mellom Barak og Netanyahu

Men på et par felter er det forskjell mellom Barak og hans forgjenger:

Netanyahu rakket ned på de gruppene han ikke likte (venstresida, mediene, ..), og satte gruppene opp mot hverandre. Barak forsøker å opptre og snakke slik at han samler de fleste. Der Neta-nyahu forsøkte å skape en koalisjon av folk som følte seg undertrykket (oriental-ske jøder, religiøse osv.) mot den europeiske, sekulære, venstreorienterte eliten, for-søker Barak å skape konsen-sus (enighet), han angriper ikke høyresida som sådan.

En annen forskjell ligger i måten å snakke til folk på. Netanyahu forsøkte å love så mye han kunne til dem han snakket med, særlig på tomannshånd, han snakket folk etter munnen. Ofte ble da løftene motstridende (f. eks. da det var snakk om ministerposter), og mange følte seg lurt.

Barak lover ingenting. Og han kan si rett ut at han ikke bryr seg om hva den andre mener. På det blir han kan-skje ikke så populær. Men folk vet i hvert fall i større grad hvor de har ham.ww

w.isra

el-mi

ff.no

r Arabiske aviser sammenligner ham med Hitler. r De sosiale skillene øker.r Vil helst gjøre alt selv.

Barak

Statsminister Ehud Barak

DE KJØPER

KLÆR OG SKOBEST OG BILLIGST

Jacobsen & Bekker A/SSøndre gate 24 - Trodheim

telefon: 73 52 19 43

KIBBUTZ-OPPHOLD

Er du mellom 18-35 år?Reis til en kibbutz i

Israel som volontør.

Vi hjelper deg med reisen og oppholdet.

NORKIVPB 716, Sentrum, O106 Oslo

Tlf: 63 87 73 96 Fax: 63 87 31 73

Israel er det eneste landet i FN som er utestengt fra alle de 5 regionale gruppene. Iran leder motstanden mot at Israel skal bli med der hvor landet geogra-fisk hører til, nemlig i den asia-tiske gruppen. Nå søker Israel på gruppen Vest-Europa og andre. For at Israel skal kunne bli med der, må alle de 15 EU-statene godta Israel. Hittil har Frankrike og til dels andre land vært imot.

Land som er med i en gruppe, kan bli med i prestisjefylte FN-organisasjoner, som Sikkerhets-rådet. Det går etter tur. En del av grunnen til at noen land er imot Israel, er at når det kommer ett land til som skal dele på plassene, blir det lenger tid mellom hver gang de andre landene får de aktuelle ver-vene. Israelerne søker derfor nå bare “midlertidig” medlemskap i den vest-europeiske gruppen, og sier at de ikke vil forsøke å komme inn i noen av vervene før det har vært en ny, full rota-sjons-runde.

Israel er fremdeles “jøden” i FN.

Israel i FN

17Nr. 1/2000

PLANT TRÆR I ISRAEL - DET HELLIGE LAND - NÅR DU VIL GRATULERE PÅ MERKEDAGER

ELLER NÅR DU ØNSKER Å MINNES EN KJÆRMinstepris: 4 trær kr. 100.

Bidrag sendes til Jødisk NasjonalfondBoks 8871 Youngstorget 0028 Oslo, Tel 22 41 22 13

Postgiro 0813 5152715, Bank: 7050 09 50194

JEG ØNSKER Å:q BLI MEDLEM AV Med Israel For Fred Pensjonister og studenter får rabatt. Abonnement på Midtøsten i Fokus er inkludert i prisen.

q ABONNERE PÅ ”Midtøsten i Fokus”Navn: Tlf.:

Adr.:

Postnr./Sted:

MED ISRAEL FOR FREDPb 8848Youngstorget0028 Oslo

I valgkampen stod Ehud Barak fram som en “ren” kandidat, som ikke drev med snusk i økonomiske og andre saker. Dette bildet har nå fått store riper etter det som er blitt kjent om Arbeiderpartiets valgkamp-finansiering.

Israelske lover setter strenge begrensninger for hvor mye penger de ulike partiene har lov til å ta imot. Bl. a. er det forbudt å ta imot penger fra folk som ikke bor i Israel. Og det er begrens-ninger på beløpet blant dem som bor der.

Nå har riksrevisjonen undersøkt hvordan partiene ble finansiert i siste valg-kamp. Resultatet ble en rap-port som viste at 19 partier brøt loven, men ikke alle like alvorlig. Graden av lovbrudd gjenspeilte seg i størrelsen på de bøtene som ble ilagt de ulike partiene: Opposisjons-partiet Likud fikk en bot på 1 mill. kr, sentrumspartiet (under ledelse av bl. a. Yitzak Mordechai og Dan Meri-dor) fikk 6 mill., mens “Ett Israel” (i hovedsak Arbei-derpartiet) fikk en bot på hele 28 mill. kr!

En stor del av de pengene Barak brukte for å vinne

valget, kom fra boet etter Oktav Butner, ifølge lede-ren av riksrevisjonen. Butner bodde i Sveits. Da han døde sommeren 1998, ble Isaac Herzog satt til å bestyre ett av hans fond. Fondet skulle brukes til veldedige formål, som å bedre utdanningen i Israel og motvirke fattig-dommen. I stedet ble mye av pengene overført til Baraks valgkamp. Etter valget ble Herzog regjeringssekretær.

Påtalemyndighetene viser generelt stor iver i å etter-forske mulige lovbrudd hos folk på høyresida (et stort antall toppolitikerne på høy-resida er etterforsket for ett eller annet, de fleste er fri-funnet). Iveren etter å etter-forske folk på venstresida er vesentlig lavere. De har forsøkt å unngå å etterfor-ske Ett Israel nå også. Men Michael Eitan, medlem av Knesset for Likud, har skaf-fet så mange beviser og presset så hardt på at regje-ringsadvokaten ikke kunne unnlate å gjøre noe.

I tillegg til de finansielle sakene, mener Eitan at han kan bevise at folk som var betalt av Baraks folk, banket opp Likud-aktivister og rev ned Likud-plakater. I en rap-port på 24 sider har han navngitt over 20 organisa-sjoner tilknyttet Barak som

han mener har brutt loven på en eller annen måte.

Statsminister Ehud Barak selv har ett svar på alle spørs-mål i denne saken: Jeg visste ikke noe om det. Men blant dem som har deltatt i angi-velige lovbrudd, er Baraks svoger og flere nære medar-beidere.

Arbeiderpartiet har en gjeld på nærmere 250 mill. kr! Noe av dette kan beta-les med at eiendom selges. Men det kan bli vanskelig for Arbeiderpartiet å skaffe mye penger til en eventuell fol-keavstemning om Golan.

Før valget i 1996 brukte Netanyahus folk NPOer (non-profit organizations), særlig en som ble kalt Neta-nyahu is good for the Jews. Etter valget ble partiet ilagt en bot på 4 mill. kr. Men det skjedde ikke noe med Neta-nyahu selv, for loven var ikke oppdatert og hadde derfor ingenting om valgkampen for statsminister-kandidater, bare for partier.

Foran valget i 1999 gjorde Baraks folk utstrakt bruk av dette. Mye av aktiviteten er i en gråsone. Men slike ting som å ta penger fra et NPO for veldedige formål til valg-kamp, er uansett lovbrudd.

Baraks valgnansieringPartipolitikk

President Ezer Weizman har i en periode vært ute i enda hardere vær enn ellers.

Allerede lenge har han vært anklaget for langt på vei å ha ødelagt president-embetet. Presidenten i Israel skal ha noe av den samme rollen som kongen har i Norge: Han skal stå over politikken, ikke være par-tipolitikere, ikke uttale seg offentlig om kontroversielle spørsmål, men stå for de verdiene et stort flertall i folket er enige om.

Tidligere presidenter har respektert dette. Selv Arbeiderparti-politikere som Chaim Herzog og Yitzak Navon har lagt parti-politikken på hylla mens de var presidenter, og opptrådt samlende. Det har gitt dem respekt.

Men Ezer Weizman har opptrådt ganske annerledes. Han har uttalt seg om dags-aktuelle, partipolitiske spørs-mål og ikke forsøkt å skjule sitt aktive engasjement for venstresida. Da det var tvil om Meretz-partiet ville gå inn i regjeringen, tok han til orde for at de skulle det. Han går åpent inn for full til-baketrekning fra Golan. Og ellers har han ertet på seg kvinne-aktivister, homofile og andre grupper ved nokså lite fintfølende uttalelser. - I sin minnetale over Yitzak Rabin, sa han bl. a. at “vi spiste litt og drakk litt”. Etter som Rabin var kjent for tidvis å være noe sid på flaska, var det oppfattet som svært lite smakfullt i en min-netale. (Ikke minst pga. dette er Weizman blant de mange som Leah Rabin, Rabins enke, aldri har kunnet tilgi.)

Det Weizman kanskje vil bli husket mest for positivt fra president-tid, er at han har brukt mye tid på besøke alle sårede soldater og etter-latte etter soldater som er drept. Han har også hatt god kontakt med Israels arabere og andre minoriteter.

PengeskandaleNå har Weizman innrøm-

met å ha mottatt penger fra en fransk forretnings-mann, Eduard Seroussi. Det begynte visstnok i 1983, da han var medlem av Knesset, og fortsatte etter at han ble statsråd. Det skal dreie seg i alt om 3,5 mill. kr.

Weizman stod fram på TV og sa at han ikke hadde tenkt å trekke seg. Han hadde forelagt sakene for advokat Hanina Brandes, som hadde sagt at det var OK. Dersom Weizman hadde gjort feil, var det en menneskelig feil som han hadde gjort i god tro.

En advokat for Weizman sa at Weizman hadde vært konsulent for et utenslandsk firma, og han hadde kan-skje glemt å fortelle om det. Men yngre folk enn Weiz-man glemmer.

Forskjell på høyre og venstre

Denne saken setter igjen søkelyset på den opp-siktsvekkende forskjellen det er mellom måten poli-tiet og rettsvesenet behand-ler ledende person på etter om de er fra høyre- eller venstresiden:

Politiet forteller ingenting om etterforskningen av Weizman, f. eks. hvem som blir innkalt som vitner. De har ikke forhørt ham, men

bare funnet ut av sakene selv. Og før politiets etterfors-kning var ferdig, bestemte påtalemyndighetene at det ikke skulle tas ut tiltale.

Tidligere statsminister Netanyahu er anklaget for å ha tatt med seg gaver han fikk som statsminister (etter israelsk lov tilhører de staten). Avhør, hvem som blir innkalt som vitner osv. lekker som en sil. Toppfolk i det israelske politiet brukte 7 timer av sin dyrebare arbeidstid på å forhøre Sara Netanyahu om en brosje som hun hadde fått av datte-ren til formannen i børsen. Brosjen kostet NIS 50, 100 norske kroner!

Dersom Weizman fortsatt nekter å gå av, og det gjør han nok, sitter han nokså trygt. For å fjerne ham, må minst 90 medlemmer av Knesset stemme for at han må gå. Det er altså nok at han har støtte av 30 med-lemmer.

President Ezer Weizman

18 Nr. 1/2000

Amnesty International utgav i desember en rap-port om riving av hus i de områdene Israel kontrolle-rer. Den forteller at siden intifadaen startet i slutten av 1987, er 2.680 hus blitt revet i Jerusalem og på Vestbredden til sammen. Det bodde 16.700 men-nesker i disse husene.

Det svarer til litt over 200 hus pr. år, totalt sett.

Noen av husene er revet fordi nære slektninger av terrorister bor der. Det er en straff som har hjemmel i de lovene britene inn-førte i dette området, og Israel ifølge Geneve-kon-vensjonen ikke har lov til å endre. Når Hamas og andre organisasjoner gir store penger til terroriste-

nes familier, har ikke Israel noen annen måte å mot-virke det på.

Men de fleste husene er revet fordi de er bygd uten byggetillatelse. Det er bare de groveste tilfellene som blir rammet slik, f. eks. hus som blir bygd der det skal bygges noe annet. Hvert år bygges tusenvis av ulov-lige hus som får stå.

Araberne hevder at mye av dette skyldes at israe-lerne unnlater å gi bygge-løyve til arabere. De bare lar være å svare eller avslår søknadene. Ehud Olmert svarer at de gir byggetilla-telse til dem som søker på en skikkelig måte. - Riktig svar ligger sannsynligvis et sted innimellom.

Riving av hus

Basseim Eid er i begyn-nelsen av 40-åra. Han er fra flyktningeleiren Shuafat i Øst-Jerusalem, og bor frem-deles i Jerusalem.

Han ble journalist for et venstreorientert, israelsk blad på slutten av 80-tallet. Han ble med i menneske-rettighetsgruppen B’tselem, som var og er meget kritisk til Israels holdninger til men-neskerettigheter for palesti-nere.

Etter at palestinerne fikk selvstyre, begynte Bassem å bruke metodene fra B’tselem på de palestinske områdene, og har levert en rekke sterkt kritiske rappor-ter angående det palestinske styret. Han påpeker korrup-sjon, fengsling uten holdbar grunn, tortur og undertryk-kelse av ytringsfriheten.

Bassem Eid har en bror som heter Hatem Abdel-Kader. Han er 6 år eldre enn Bassem, og medlem av det palestinske rådet. De to brødrene er gode venner, og Hatem er enig i at det Bassem rapporterer, stort sett er riktig rent faktisk. Men Hatem foretrekker å arbeide innenfor systemet. Han tror ikke at man oppnår noe ved åpent å kritisere Arafat.

Både Arafat og Jibril Rajoub har brukt Hatem som utsending til Bassem med advarsler om å ta opp for følsomme saker. Men Bassem har ikke tenkt å la seg bringe til taushet.

Av Morten Rasmussen

Nils Butenschön (Senter for menneskerettigheter) uttaler med jevne mellom-rom at Israel er skyld i PAs bruk av fengsling uten lov og dom og tortur i sine fengsler [Palestinian Autho-rity, det palestinske styret]. I et radiointervju i NRK i januar gjentok han disse påstandene.

Når Israel krever at PA skal slå hardt ned på mot-standere av Osloprosessen [terrorister?], hevder Buten-

schön, presses PA til å bruke vold mot sine egne. La oss se nærmere på dette reson-nementet. På bakgrunn av medieoppslag de senere år, kan vi slå fast at på langt nær alle fanger i PAs fengsler er terrorister. Mange er det jeg vil kalle samfunnsstøtter som ville kunne forme sam-funnet sitt i en positiv ret-ning.

Noen er intellektuelle som har kritisert den utstrakte korrupsjonen innenfor PA-systemet, andre er journalis-

ter som skriver noe de ikke skal skrive eller ikke skriver noe de skal skrive (i et till-felle hadde en redaktør unn-latt å sette et bilde av Arafat på førstesiden av avisen sin og ble straffet for det), eller det er personer som har kritisert brudd på mennes-kerettighetene (etter at men-neskerettsaktivisten Bassam Eid hadde et “opphold” i et av PAs fengsler, sies det at han har blitt spakere i sin kri-tikk av PA). Det er også til-feller hvor personer som har

skiftet religion (fra islam til kristendom) har blitt utsatt for vold og/eller fengsel uten lov og dom, og for få år siden innførte PA døds-straff for personer som er involvert i salg av eiendom-mer til jøder.

Fengsling og tortur av disse kategoriene mennes-ker vil ikke bidra til en posi-tiv og demokratisk utvikling i PA. Det vil derimot bidra destabilisering av det sivile samfunent, og dette vil gjøre tilværelsen mer usikker for

Israel. Det er selvsagt at Israel ikke ønsker at PA skal “eliminere” mennesker som kan hjelpe frem en, for Israel, positiv utvikling i de palestinske områdene. Videre finner jeg det nær-mest utenkelig at Buten-schön ikke har fått med seg et eneste av de tilfellene jeg har beskrevet ovenfor.

Uttalelsene hans er ikke seriøse, og dette gjør NRKs ukritiske bruk av ham som Midt-Østen-kommentator desto mer skremmende.

Er Israel skyld i PAs brudd på menneskerettighetene?Abdel-Sattar Qassem var

en av de 20 som i novem-ber skrev under et flengende angrep på Arafat fordi han “åpner døren” for kor-rupsjon. Han ble arrestert, men etter press fra utlandet ble han satt fri. I slutten av februar ble han igjen arrestert. Bassem Eid, den palestinske menneskerettig-hetsforkjemperen med base i Jerusalem, sier: Det pales-tinske styret venter på at kri-tikken fra omverdenen skal legge seg. Så arresterer de på nytt.

Kritiker arrestert på ny

I den seinere tid er noe skjedd som var utenkelig tidligere: Isra-elske soldater i Sør-Libanon har gitt en rekke intervjuer til isra-elske medier. Der for-teller de hvor redde de er, hvor farlig situasjo-nen i Sør-Libanon er, hvor lite de får utrettet mot Hizbollah, osv.

Dette er selvsagt en stor oppmuntring for Hizbollah, som fra før føler at de har seieren innen rekkevidde.

Moralen hos israe-lerne er på den andre siden svært lav. Når de har fått beskjed fra sin statsminister om at de så allikevel bare er noen måneder til de alle skal ut av Libanon, ser de ikke vitsen med å være der og bli drept eller skadet nå.

Lederen for utdan-ningen i den israelske hæren, brigadegeneral Elazar Stern, har tatt bladet fra munnen og forsøkt å gi soldatene beskjed om “tie stille”. Denne “striptease” av deres “svakhet” er uverdig og styrker fien-den. Har man noe å si, får man ta det opp med sine overordnede.

Øverstkommande-rende for nordfronten kaller disse soldatene for “skrikerunger”.

Ti stille!

Syria bruker Libanon som en sikkerhetsventil for sitt totalitære regimes mislyk-kede økonomiske politikk. Ca. 500.000 arbeidsledige syrere (mange av dem ufaglærte) arbeider nå ved Libanons storstilte bygge-programmer. Assad tillater også at det i Beirut er børs og annen frihet som ikke finnes i Damaskus.

Etter tilbaketrekningen er Israel i utgangspunktet pris-gitt innfallene fra Hizbollah og andre som vil drive ulike former for angrep over grensen. Men de syriske interessene i Libanon er et sterkt trumfkort for Israel: Dersom Israel bomber byg-geplasser og andre instal-lasjoner som syrerne er spesielt interessert i, kan det ramme Syria økonomisk.

Etter tilbaketrekningen Bassem Eid Ifølge et intervju i Jeru-

salem Report med Zalman Shoval, tidligere israelsk ambassadør i USA, er begge presidentkandidatene gode Israel-venner. George Bush senior var som president nokså negativ mot Israel, men man mener at junior (den nåværende president-kandidaten) er mer positiv. Det begrunnes bl. a. i hans valg av rådgivere.

Visepresident Al Gore regnes som en varm Israel-venn. Han var en av de få demokratene som i sin tid støttet Golfkrigen (uten at det kanskje nødvendigvis

hadde så mye med Israel å gjøre).

Zalman tror at Bush vil blande seg mindre inn i isra-elsk politikk enn Gore. Han mener det er galt dersom Barak identifserer seg med demokratene.

Men mange i Israel bekla-ger at McCaine nå er ute av bildet. Han var bl. a. den som sterkest gikk inn for å gjøre det som er nødven-dig for å hindre at diktatu-rer får farlige våpen. Han er også den som sterkest støt-ter et skikkelig anti-rakett-forsvar.

De amerikanske presidentkanidatene

Ingen vet sikkert hva som gjør at diabetes type 1 (hvor man trenger inn-sprøyting av insulin) øker så raskt i mange land. Men Israel ligger godt til rette for forskning på dette feltet. Israel har et nasjo-nalt register på denne syk-dommen.

Antallet som får syk-dommen i den jødiske befolkningen, er 6-10 pr. 100.000, og tallet er økende. I den arabiske befolkningen derimot holder tallet seg konstant på 2-3 pr. 100.000.

I Jemen var diabetes av type 1 nesten ukjent, både blant jøder og arabere. Men i Israel ligger jødene fra Jemen på topp i sykdomsstatistikken med 18 pr. 100.000. Deretter kommer jødene med bak-grunn fra Europa. Nederst

kommer jødene fra andre arabiske land.

Det viser seg også å være forskjell etter når på året barnet er født. En under-søkelse av pasienter med diabetes type 1 viste at av jøder født i Israel i tidsrommet 1965-1993 var de fleste født om som-meren. Det viser seg også at hos uforholdsmessig mange bryter sykdommen ut om høsten og vinteren.

Som sagt, ingen vet sik-kert hva som skjer. Men en forsker ved universitetet i Tel Aviv, professor Zvi Laron, mener at det dreier seg om miljøfaktorer som begynner når barnet er foster. Han mener at faren øker når mødrene ikke ammer.

Men det trengs mer forskning, både i Israel og andre steder.

Sterk økning i diabetes

19Nr. 1/2000

Yehuda Levy ble født i Jaffa i 1935, som 13. generasjon jøde bosatt i Israel. Han var i hæren i 25 år fram til 1981, da han var oberst. Men etter at han sluttet, fortsatte han i reserven. Under Liba-non-krigen i 1982 var han hærens talsmann i Beirut.

I 1989 var Jerusalem Post nærmest konkurs. Levy fikk amerikanske venner til å kjøpe bladet, og selv ble han president og utgiver for avisen. På kort tid gjorde han avisen

til et overskuddsforetak og økte salget.

Han opprettet et insti-tutt for sikkerhetssaker. Gjennom det brakte han mange høytstående ameri-kanske militære til Israel. Det bidro til å skape viktige bånd mellom de ledende militære i de to landene.

Han var, skriver David Bar-Illan, en heldøgns zio-nist, uten å skjems over det. Han ble kalt for “høyreorientert”, av og til kanskje til og med “høy-

reekstremist”. Men det stemte ikke. Han var med på å starte partiet Den tredje vei, med hoved-programpost å beholde Golan, men ellers regnet som ett av de mest “mode-rate” elementene i Netany-ahus regjering. (Partiet falt ut ved det siste valget.)

Under intifadaen meldte han seg til å lede det jødiske nasjonalfondets tre-for-tre-program: Hvert tre som ble brent, skulle erstattes.

Yehuda Levy er død

David Ivry er utnevnt til ny israelsk ambassadør i Washington. Han etterføl-ger Zalman Shoval, som har tjenestegjort under Shamir, Rabin, Peres, Netanyahu og nå Barak.

Netanyahu stod selv for mye av kontakten med Kongressen. Men han gikk dårlig sammen med Clinton.

David Ivry skal først og fremst skaffe Israel

militært utstyr som skal erstatte noe av den sikker-heten som går tapt hvis og når Golan blir levert til-bake til Syria. Men Barak vil nok stå for mye av denne kontakten selv.

USAs tidligere ambas-sadør i Israel, Martin Indyk, blandet seg så åpenlyst i valget i 1996 at det ble skandale. Han støttet Peres, og flyttet til det amerikanske utenriks-

departementet da Netany-ahu var valgt. Nå er han tilbake som amerikansk ambassadør i Israel. I og med at han er en av Bill Clintons nære venner, vil mye av kontakten mellom Israel og Clinton gå gjen-nom ham. Det vil redu-sere arbeidsmengden for Israels ambassade.

Nye ambassadører

Israels eksport til USA gikk opp til 66 milliarder kroner i 1999. Det er 35 % av den samlede eksporten på 190 milliarder kroner.

Importen fra USA var på 46 milliarder kroner. Det er

18 % av den totale impor-ten på 249 milliarder.

Vi legger merke til at Israel har et stort handelsunder-skudd med utlandet, impor-ten er mye større enn eksporten. En stor del av

underskuddet er utenland-ske investeringer i Israel, f. eks. ved at utlendinger kjøper israelske aksjer på børsen i New York. Noe er også hjelp fra USA.

Økende handel med USA I mange år har “den

norske loven” (the Norwe-gian law) vært et aktuelt tema i israelsk politikk. Norge er blant de få land hvor medlemmene av par-lamentet får permisjon, og blir erstattet med vararepre-sentanter, mens de sitter i regjeringen som statsråder eller statssekretærer (visemi-nistre). I Israel og de fleste andre demokratiene fortset-ter medlemmene av parla-mentet (Knesset) som fulle medlemmer selv om de går inn i regjeringen. I og med at både stillingen som minister og som medlem av Knesset

er fulltids stillinger, er resul-tatet at de kanskje ikke gjør godt nok arbeid noen av ste-dene.

Et annet moment er at den norske ordningen til-later regjeringspartiene å få inn flere fulltidspolitikere (vara-representantene).

Det er kjent at Ehud Barak går inn for “den norske loven”. Men det ser ikke ut for at får den vedtatt denne gangen heller. Derfor har en del ministre gjennom-ført den på egenhånd: De har trukket seg som med-lemmer av Knesset (det er mye lettere enn å komme ut

valgte verv i Norge), men fortsatt i regjeringen. Så rykker vara-representantene opp.

Faren, sett fra ministerens side, er at dersom han av en eller annen grunn skulle miste sin plass i regjeringen, har han ikke noen plass i Knesset å gå til, men risi-kerer å stå på bar bakke. I Norge går jo de som var i Stortinget tilbake dit etter endt tid i regjeringen.

Hittil har fire ministre (blant dem Yossi Beilin) trukket seg som medlem-mer av Knesset på denne måten.

Landet som flyter av melk og honning

KippaMezuza

SmykkerT-skjorterCD-ROM

VideoGaver

fra

tilbyr:StearinlysLysestakerOliventrefigurerSmykkeskrinJulekrybberFlaggRekvisita og papir

MORTENS ISRAELIMPORTMorten I. RefsaasTelf/Svar/Fax: 22 69 1698

Hjelms gate 6 A0355 Oslo

Ramme-avtaleInnen 13. februar skulle

det foreligge en ramme-avtale mellom Israel og det palestinske styret. Der skulle hovedtankene i den varige løsningen være klar. Men, som så ofte før: Dagen kom og gikk uten at partene var kommet noe særlig nærmere hverandre.

Arafat sa at han ønsket en slik avtale, men ikke uansett. Israel må ta tøffe beslutnin-ger for at det skal kunne skje, sa han.

Ifølge Sharm El Sheikh-avtalen skal den varige freds-avtalen være klar i alle detaljer innen 13.9.2000, 7 år etter at Oslo-avtalen ble

undertegnet. Ifølge pales-tinske kilder vil Arafat på denne dagen erklære en palestinsk stat, med Øst-Jerusalem som hovedstad, uansett om det foreligger noen avtale eller ikke. (Få tror at en avtale vil være klar til denne datoen.)

I romjula inngikk indus-tri- og handelsminister Ran Cohen en avtale med sin jordanske motpart Moham-med Asfour. Den gikk ut på å opprette en sjette felles industrisone. Den skal ligge i nærheten i Akaba.

Men jordanerne er ikke interessert i at samarbeidet blir for omfattende. De vil ikke ha et tosidig frihandels-område, dvs. ett som bare er mellom de to landene. De sier at handelen mellom de er for liten til det. I 1999 var den på ca. 300 mill. kr, ned fra 340 mill. i 1998.

Privat sier jordanerne at ikke ønsker en for omfattende normalisering med Israel av politiske grunner. Israelerne derimot ønsker avtaler som vil øke handelen.

De seks sonene er aner-kjent av USA, og varer derfra kommer inn i USA med redusert toll og skatt. Israel og Jordan forsøker å få til en tilsvarende avtale med EU, men det ligger selv i beste fall flere år fram i tida.

Jordanerne kom med en rekke klager i forhandlin-gene. En av dem var at det

var for høye tollsatser. Et annet klagepunkt, som er ganske vanlig fra U-lands side, var at israelerne var for nøye med å holde standar-der og stilte for strenge krav til sikkerhet. (Lave lønninger og lettvinte krav er ofte det som gir fattige land konkur-ransefortrinn.) Israel sa at det er for dårlig infrastruk-tur til tollbehandlingen ved Allenby-brua mellom de to landene.

Til tross for uenighetene ble partene enige om å for-lenge de eksisterende avta-lene.

Frihandelsavtale med Jordan

I fjor ble det innkalt til krisemøte i FN fordi Israel angivelig bryter den 4. Geneve-konvensjonen, som handler om okkuperte områder. (Se Israel-kritikk i FN i nr. 1/99).

Ifølge en lederartikkel i Jerusalem Post i juli i fjor, mener Israel at den 4. Geneve-konvensjonen ikke gjelder m.h.t. Israels kontroll over Vestbredden. Dette området er ikke “okkupert område” i folkerettens for-stand, siden det ikke til-hørte noen stat før 1967. Riktignok ble området styrt av staten Jordan. Men bare to land hadde anerkjent at Jordan annekterte Vestbred-

den: Storbritannia og Pakis-tan.

Det som derimot gjelder for dette området, er Folke-forbundets mandat til Stor-britannia. I artikkel 6 tar mandatet til orde for “tett bosetning av jøder på jorda, inkludert statsjord som ikke trengs til offentlig bruk.” Dette er den politikken israelerne har ført. De har ikke fortrengt araberne som bodde der, men bosatt seg i ledige områder. - 97 % av araberne på Vestbredden (utenfor Jerusalem) bor for øvrig nå under palestinsk kontroll.

Det er heller ingenting i Oslo-avtalen som forbyr jødisk bosetnings-aktivitet.

Det er også en rekke andre forhold som gjør Israels nærvær på Vestbredden til noe annet enn en vanlig okkupasjon. Dette er for det første gammelt, jødisk kjer-neland. Den sørlige delen av Vestbredden er det gamle Judea, som jødene har navnet etter.

Det spiller også en rolle at det har bodd jøder i dette området gjennom alle århundrene, helt til de ble fordrevet i 1947-48. For en del av “bosetterne” er det faktisk snakk om å vende til-bake til de hjemmene de selv eller deres familie bodde i til de ble fordrevet.

Den 4. Geneve-konvensjonen

Den “norske loven”

20 Nr. 1/2000

22.6.1943 sende den spe-sielle representanten for pave Pius XII budskapet nedenfor til ambassadør Myron Taylor, som var pre-sident Roosevelts spesielle utsending til paven:

“Det er sant at en gang var Palestina bebodd av den hebraiske rasen. Men det er ikke noe aksiom [for-utsetning, grunnsetning] i historien som underbygger nødvendigheten av at et folk vender tilbake til et land de

forlot nitten århundrer tidli-gere, ....

“Hvis et “hebraisk hjem” er ønskelig, ville det ikke være særlig vanskelig å finne et mer passende område enn Palestina. Med en økning i den jødiske befolkningen der vil alvorlige, nye interna-sjonale problemer oppstå.”

Her kunne jeg har skre-vet mye om at den katolske kirkens konsekvente jøde-hat gjennom historien er en av de faktorene som aller mest har bidradd til å gjøre

Israel berettiget og nødven-dig. Jeg kunne også ha skre-vet noe om hva en kristen leder burde vite om hva Bibelen sier om jødene og deres forhold til landet. Men jeg skal la det ligge i denne omgangen.

Men det vil nok ha sterke, negative virkninger på jøde-nes forhold til de kristne dersom katolikkene gjør alvor av å utnevne pave Pius XII til helgen.

OM

Pave Pius XII imot jødisk stat

De støvlene israelske sol-dater bruker, ble tidligere laget i Kiryat Malachi i Israel.

Nå blir de laget i Kansas i USA. Dette skyldes ikke lønnsomhetsbetraktninger. Det skyldes at den ame-

rikanske hjelpen Israel får, inneholder klausuler om hvor mye som må kjøpes i USA.

Flere ledende israelere mener at Israel taper på den amerikanske hjelpen. Den hindrer israelsk næringsliv i

å utvikle seg fritt og naturlig. Den fører også noen ganger til at israelere ikke får lov til å selge produkter de har utviklet fordi amerikanere betrakter dem som konkur-renter.

Støvler fra Kansas

I september i fjor hadde Yiftah Shapir en artikkel i Jerusalem Report. Han er forsker ved Jaffee senter for strategiske studier med uni-versitetet i Tel Aviv. Noen punkter:

Når Irak eller Iran sender ut en langdistanse-rakett, blir opplysninger om dette lekket ut enten fra USA eller fra Israel. Men de lekker ikke når Egypt gjør det samme, for de er interessert i et kor-rekt forhold til Egypt.

Egypt er ikke den største våpenkjøperen i Midtøsten. Det er det Golfstatene som er. De kjøper kanskje sine våpen til bruk mot Iran. - På den tiden artikkelen ble skrevet, forhandlet f. eks.

De forente arabiske emira-tene om kjøp av 80 avan-serte F-16-fly (Block-60) og andre våpen til en pris av 60 milliarder kroner.

En stor del av Egypts våpen er ennå umoderne. Landet har f. eks. bare noen få hundre moderne tanks. Men både innen flyvåpenet og på andre felter er det moderne utstyr. - Egyptere

sier privat at de ruster opp pga. Israels atomvåpen.

Det er ca. 30 mil demilita-risert ørken mellom Egypt og Israel. Noen klager over at når Egypt har militær-øvelser, er Israel fienden. Men når Israel har øvelser, er enten Syria eller Egypt fienden. Det er ikke noen andre å øve mot.

Er Egypt en militær trussel?

Mye av Egypts militærutstyr er helt eller delvis foreldet, som f. eks. dette Mig-21 jager-flyet. (Foto: Arkiv)

Hizbollah-geriljaen i Sør-Libanon har fått TOW-raketter fra Iran. Rakettene er laget av amerikanerne, og iranerne fikk dem i forbin-delse med krigen mot Irak på 80-tallet.

TOW står for Tube-launched, Optically tracked, Wire-guided. Raketten blir skutt ut. Skytteren følger den med øynene gjennom et sikte, og styrer den gjen-nom en ledning som følger med. Normal rekkevidde er nesten 4 km, da bruker raketten 21 sekunder. Dvs. at den kjører nesten 200 m i sekundet, eller vel 700 km i timen.

Raketten kan trenge gjen-nom 75 cm panserstål. Det betyr til dels at Israels tanks er blitt mer utsatt. Men Hiz-bollah har også brukt disse rakettene mot israelske stil-

linger. De er bygd for å tåle angrep fra de våpnene Hiz-bollah har hatt tidligere. Nå er en rekke soldater drept fordi rakettene trenger gjen-nom befestningene. Israel er nå i ferd med å styrke sine stillinger slik at de skal tåle rakettene. - Dette har også bidradd til å styrke kravet om rask tilbaketrek-ning fra Libanon. Å bruke store penger på å bygge ut stillingene like før soldatene uansett skal ut (innen juli), synes mange er bortkastet.

Til å begynne med gjorde disse rakettene ikke så stor skade. Dels var skytterne ikke så flinke til å treffe, og dels klarte israelerne å treffe skytterne før raketten var nådd fram. Men nå har Hizbollah fått bedre trening. Og de har begynt å skyte TOW-rakettene fra bebodde

områder. Dermed har de brutt avtalen fra våren 1996 om ikke å bruke slike områ-der som utgangspunkt for angrep på israelerne.

Dette er noe av bakgrun-nen for at Israel har bombet i Libanon.

TOW-raketter

Amerikanske soldater sikter seg inn med en nyere modell av våpen-systemet TOW.

Fylling i lufta: Et Israelsk C-130 Hercules transportfly fyller drivstoff på to store militærhelikoptere over Middelhavet. Helikoptrene er av samme type som de som kolliderte i den alvorlige ulykken for en tid tilbake. (Foto: Arkiv)

I 1984 var Bat-Chen Yalu 4-5 år gammel. Hun bodde i Etiopia, i Gondar-provin-sen, der også de fleste andre etiopiske jødene bodde. Der hennes far, mor og 7 søsken bodde var det flest ikke-jøder. De behandlet den jødiske familien fiendtlig.

En natt samlet foreldrene barna sine og sa: “Nå drar vi.” De gikk med klær på ryggen og litt mat til den månedslange fotturen til Sudan. De hadde en veiviser som skulle få dem over gren-sen. Men midt under reisen ble han borte, og tok med seg pengene deres. Noen netter sov de rett på bakken. Noen ganger fikk de husly

hos den lokale befolknin-gen. Men de fortalte aldri at de var jøder.

Da de kom til Sudan, ble noen av barna samlet sammen med andre jødiske barn og sendt til Israel. For-eldrene kom to uker etter. Dessverre ble denne “ope-rasjon Moses” stanset av sudaneserne da noen var uforsiktige og snakket om hva som skjedde.

Yalu forteller sin historie til Luftforsvarets Magasin, som er referert i Jerusalem Post.

Historien forteller også om Eden Itia. Hun var født i Addis Abeba. I mai 1991 var hun 11 år gammel. En

morgen gikk hennes bror til butikken. På veien så han mange jøder som skyndte seg til den israelske ambas-saden. Noen sa til ham at han måtte få tak i familien sin, for nå skulle de til Israel. Eden selv lå ennå i senga. De kledde seg i all hast og kom seg av gårde i en fart. Samme kveld landet de i Israel.

Bakgrunnen for historien er at begge disse jentene nå er i militæret, og der gjør de tjeneste ved rednings-skvadronen, 669. Yalu ble reddet av denne skvadronen i 1984.

Innvandrere treffer redningsmenn

Det er alminnelig kjent at Ehud Barak og Bill Clinton i første omgang ble svært gode venner. Kanhende er vennskapet nå i ferd med å kjølne litt, når Israel ikke gir alle de innrømmelsene USA ønsker?

I hvert fall: Under to besøk i New York i den senere tid har Barak snak-ket så positivt om Hillary Clinton at mange oppfattet

det som ren støtte. Hun er demokratisk kandidat til senatet fra New York. Baraks positive omtale var kanskje ment å gjøre opp for fru Clintons lite heldige tur til Midtøsten i høst, da hun bl. a. hørte på at fru Arafat sa til henne at israel-ske soldater brukte giftgass, og ikke kommenerte.

Mens Barak har funnet rikelig tid til å være sammen

med Clintons og snakke pent om dem, fant han under 4 dagers besøk i New York ikke tid til å besøke ordføreren i byen. Han heter Rudolph Guilani, og er Hil-lary Clintons republikanske motkandidat.

Republikanerne er svært lite blide. Spørsmålet er hva dette kan komme til å bety for Baraks og Israels for-hold til USAs neste ledere.

Barak med støtte til Hillary

21Nr. 1/2000

Astrid Moljord Reite

Sol og sommer var det da borgermester Ron Nach-man fra Ariel i Israel var gjest i Skien, sammen med sin kone Dorit. Ibsens Ven-støp og Brekkeparken tedde seg fra sin beste side og gjorde inntrykk på gjestene med sin grønne fred. I deres hjemland pågikk drakamp om israelske landområder, som jødene ønsker å beholde og araberne vil inn-lemme i arabisk domene. Det er allerede et par somre siden, men en kan spørre om hvordan det har gått med sakene, og straks svare: De sakene borgermester Nach-man omtalte, er minst like aktuelle i dag.

-Fortell det norske folk hvordan virkeligheten er i

Israel. La nordmenn få høre fakta. Bruk det jeg forteller slik du vil, bare du får for-talt sannheten, sa Nachman nesten bedende.

Han er en intensiv, sterk og modig person som åpen-bart har satt spor etter seg i Israel ved å bygge en hel by, Ariel. Nei, ikke alene, sammen med andre arbei-dende for samme sak, men vi tør si han var en drivende kraft i planlegging og frem-drift. Vi tok likevel ikke feil. Det var et bønnlig rop fra hans innerste om hjelp til å få frem sannheter.

Om vi bare kunne fått anledning til det. Men Israel-stoff utenom de vanlige velbarberte nyhetene mas-semedia sender ut hver dag, er særdeles uvelkomne. Slikt stoff havner gjerne i papir-kurven, om det er aldri så spekket med fakta.

Så vi lovet intet. Likevel har Ron Nachmans ord levd

et uutryddelig liv i tankene til denne skribent. Ettersom hendelser skrider frem i Israel. Og det gjør de. Uopp-hørlig.

Hvor lite skal Israel leve på?

Det gjelder Israels liv og fremtid. Landets mulighet til å ikke bli utradert. Mer enn noen gang. Så det dreier seg om Judea og Samaria, det såkalte Vestbredden (av Jordan), Israels hjerte og jødenes arnested, om vann, om bygging av arabisk fly-plass, om passasje fra Gaza til Ramalla, om tilvekst av folk og de presserende pro-blemer Israel har. Så mange og store at de synes umulige å leve med. Jødene klarer det. De har bestemt seg for

å overleve. Denne gang.Ron Nachman bretter et

kart ut over det hvite hagebordet på Ibsens Ven-støp. Et kart mange har sett. Brun og gulflekkete som pelsen på en tiger. På hvitt. De brune flekkene er over byer og områder der araberne har selvstyre. De er jøderene. Det kalles A-områder. B-områdene er for begge folk, på kartet har de gul farge. I praksis er det slik at jøder må ferdes på eget ansvar. Ofte blir jødene skutt på, steinet eller kvivstukket. Det nytter ikke å forfølge araberne. De flykter og gjemmer seg i A-områdene. Det blir gjerne til at vi kjører lange omveier. Vår regjering har gitt ara-berne byer og områder de ikke har rett på, og de vil ha mer og mer. De kommer ikke til å holde opp med kravene før de har alt. Ikke noe annet folk ville tillate

at deres land ble kuttet opp og delt ut, bit for bit. Tror du Norge ville ha gjort noe slikt? - Slett ikke. Det norske folk var lykkelig da men-nene på Eidsvold klarte å frigjøre oss fra Sverige. Uten at svenskene sto oss etter livet.

- Jordan har fått 150 000 kubikkmeter. Denne frade-lingen er en arv fra arbeider-partiregjeringen. Det vil ikke være slik under Likud. Ara-berne vil ha tilbake grensene fra 1967, og deretter ønsker de å se folket i Middelhavet. Imens kommer stadig flere arabere hit, og de formerer seg sterkt.

- Visst. Vi vet godt at Gaza har verdens høyeste fødselsrate samt størst til-vekst av folk utenfra. Ikke å undres over at levestandar-den går nedover. - Vi har også et stort vannproblem. Ifølge Oslo-avtalen kan ikke araberne grave brønner uten tillatelse fra vår regjering, men de har allerede gravd 200 brønner. Det har gjort til at grunnvannet blir salt. Når alt blir salt, må vi i gi araberne, og våre egne folk ferskt vann. Bare en tredje-del av vannet er grunnvann fra fjellene i Judea, så da må vi destillere havvann. Vann-situasjonen kan bli prekær.

- Det er også en flyplass på gang, en arabisk?

- Den arabiske flyplassen kan komme til å skape van-sker. Våre fly vil da ikke få lov å fly over deres grense. Hva skal vi gjøre når vi ikke kan forsvare vårt eget land, fordi vi er utestengt fra områder? Det gjelder Isra-els sikkerhet, og hva når vi bare har en stripe igjen? Jeg ser for meg tanks og raket-ter, og vårt folk har ikke noe sted å flykte. Allerede nå må vi holde oss unna områder i vårt eget land. Den frie passasjen mellom Gaza og Samaria vil øke problemene. Dele landet på langs?

- Den kommende passa-sje mellom Gaza og Ramalla og mellom Gaza og Hebron vil dele Israel i to. Det vil bli en korridor av 5 kilometers bredde. For å få dette til, må det fjernes 4 kibbutser med mer. Slik blir Israel det eneste land i verden som til-later at demokratiet blir delt i to, rent fysisk. Hvor mye psykisk ubalanse og uro det vil komme ut av disse kutt, tør jeg ikke tenke på.

- Israels folk er også delt i to, og det er ikke å undres

over. Alt det som skjer kan jo skremme vettet av hvem som helst.

- 50 000 soldater betalt av palestinske myndigheter, har gjort Samaria til et nytt Liba-non. Resultatet er ikke lenger bare stein og Molotowcock-tails, men tunge våpen og terror. Det er vanskelig å se fred og sikkerhet i all den terror som foregår, og i alt det press som blir lagt på Israel. Slik alt ser ut til å utvikle seg, tror jeg det kan komme til å skje ulykker. Vi arbeider og yter så mye vi orker, vi israelere, men det blir aldri nok. Vi har gitt bort mye av vart land, og mer kreves. Vi vil gjerne ha fred, men hvordan skal vi få den? Vi har ikke løsningen men kan ikke gi opp. Da er det ute med oss.

Gi landområder for fred

-Gi bort land for å få fred. Til folk som ikke vil ha fred, men jødene bort fra det de hevder er deres. Det var ingen god arv jødefolket fikk ved Osloavtalen?

- Dere har mye av alt her i Norge. Dere lever i et vak-kert land med fred. Landet

har massevis av vann, elek-trisk kraft og olje. Det er rikelig med plass til folket. Dere gjør mye bra her i landet, er dyktige på mange måter. Det er viktig å utføre ting. Men gjør det her! Det er dette som er deres land. Delta ikke i destruksjon av Israel! Skriv til din regjering. Skriv i avisene. Det betyr veldig mye for Israel at dere forstår hva vi strever med!

Han snakker intenst. Rører et norsk hjerte. Men hva skal vi gjøre for å få ut det han forteller? Om saker også vi brenner for.

- Israel er langt fremme i bygging, kulturering, dyr-king og vitenskap?

- Mye nytt skapes i vårt land. Vi dyrker og odler, bygger og forsker, til nytte for våre egne folk og for verdens folk. Vitenskaps-menn fra andre verdens deler kommer til oss for å delta i våre prosjekt. Jeg skulle ønske flere nordmenn ville komme og besøke oss, og ta seg tid til å se på hva vi driver med. Det er nettopp slikt vi ønsker å drive med, til beste for menneskene. Jeg synes ellers det er mer enn underlig at Norge gir så mange penger til Yassir

Arafat. Flere milliarder. Og det er underlig med alle disse krav Amerika og andre land legger på Israel. De synes å øke år for år.

Borgermesteren kan ha rett i det. Han og andre isra-elere har fått mer å bakse med siden besøket i Skiens grønne lunger. Syria har øket sine krav på Golan, det gamle Basan. Andre lands selvrettferdige krav synes ikke å ha ende.

Borgermester Nachman, grunnlegger av den hvite by Ariel på noen av de gyldne fjellene i Samaria, morer seg når han tenker på hvordan noen lo av ham da. For Ariel vokser og vokser. Og han hygger seg med å under-søke et gammelt stabbur på Ibsens Venstøp. Stabburet har klampeføtter, sjarme-rende og nyttige, uten verken dorisk eller romansk stil.

Dorit og Ron Nachman skulle se på mer norsk natur. Skulle videre til Rjukan, Vemork og der få høre om tungtvannet. Og se på den dype Tinnsjøen. Den som har en båt med tungtvann og folk nede i dypet.

For det var krig også hos oss. Noen få år.

Borgermester med hjertesak for Israel

”Hør nå her”, sier Nachman til Skiens ordfører, Rolf Andersen.Til venstre Nils Happestad og fru Nachman. (Foto: A. M. Reite.)

22 Nr. 1/2000

Av Tommy Ringart, KKL Stockholm. Oversatt av Berit Demborg

Yatir er ikke bare navnet på den skogen i Negevørkenen hvor vi fra Norden planter våre trær. Yatir er også navnet på en wadi, eller et elveleie i det nordlige Negev.

Her utføres målinger av hvordan et tørt elveleie opp-fører seg under regnseson-gen. Disse målingene kan få stor betydning for synet på jorderosjonen i tørt klima over hele jordkloden. En wadi er et elveleie som bare fylles under regntiden.

Wadi Yatir ligger i den nordlige delen av Negevør-kenen. I regnsesongen renner vannet fra de sydlige delene av Hebron-fjellene hit, og Wadi Yatir fører siden, som en av mange biel-ver, vannet videre til Nahal Besor som er en av hovedå-rene for vannet fra det nord-lige Negev til Middelhavet.

Dette elvesystemet er tørrlagt den største delen av året, men under de kraftige men kortvarige regnskurene om vinteren fylles det plut-selig med vann og tømmes like fort igjen. I Nahal Besor bygger man nå store vann-reservoarer for å ta effek-tivt vare på regnvannet.

Reservoarene bygges med god hjelp fra KKL i USA, Australia, England og Sør-Afrika.

Det som forskerne ved Ben Gurion-universitetet i Beersheba nå viser, er at disse elveleiene oppfører seg annerledes enn slike som har en kontinuerlig strøm av vann året rundt. De sist-nevnte får en hard og mer permanent overflate mens en wadi som er tørrlagt og plutselig fylles, får en mer porøs overflate hvor parti-kler hele tiden følger med vannet.

Tidligere beregninger på hvor stor transporten av sedimentpartikler er, har ikke tatt hensyn til denne forskjellen. Men de målin-gene som de israelske for-skerne har gjort, viser at de tørre elveleiene, når de fylles, har en flere ganger så høy evne til å transportere store og små partikler enn de harde elveleiene som har en kontinuerlig gjennomstrøm-ming av vann.

Det har tidligere vært van-skelig å studere nøyaktig hvor stor denne transpor-tevnen er, siden det kan være vanskelig å nå frem i tide for å kunne gjøre målinger når vannet plutselig kommer styrtende. Det tar bare noen minutter for elven å nå en meters dyp. Det systemet som nå fins i Wadi Yatir, er helt automatisk og per-

manent. Ved å utvikle en sinnrik måleanordning som måler vanndypet og samler opp sedimentpartikler, har man kunnet følge forløpet når Wadi Yatir plutselig fylles og tømmes for vann.

Ved en måling fant man at vannet økte med 24 cm. i minuttet og nådde et maksi-malt dyp på 2.5 meter. Ved samme måling var elveleiet tørt igjen etter 48 timer og verdiene for sediment-trans-porten var de høyeste som noen gang hadde vært målt. De målingene man har utført hittil viser at det føres atskillig større mengder jord og sand med vannet enn man hadde ventet seg.

På bakgrunn av resulta-tene i Israel må alle tidli-gere beregninger gjøres om, f. eks. når det gjelder byg-ging av demninger i et tørt område. Forskere ved Ben Gurion-universitetet tror at disse resultatene kan gi økt forståelse for hvordan jorde-rosjonen skjer i tørre områ-der.

Her kan man få en forkla-ring på at store vannreservo-arer ved Indus-elven i India eller Rio Grande mellom USA og Mexico, er blitt rammet av uforutsette ero-sjonsproblemer. Disse fors-kningsresultatene er meget verdifulle for å løse vann-problemene i verdens ørken-områder.

Wadi Yatir fører forskningen fremover

Av Berit Demborg

I løpet av de neste 10 årene vil JNF investere 50 millioner s hekel (100 mill. kroner) hvert år for å hjelpe Israels hardtpressede vann-økonomi. Dette ble meddelt av JNF’s formann Shlomo Gravetz under en heldags konferanse om elve-rehabi-litering og vannøkonomi ledet av Rådet for et Vak-kert Israel i Tel Aviv i okto-ber 1999.

Med dette beløpet vil JNF fordoble sin assistanse til landets vannøkonomi. I løpet av de siste ti årene har JNF bygd ca. 100 reservoa-rer, demninger og forskjel-lige vannarbeider som har utvidet kapasiteten med 100 mill. kubikkmeter vann eller 6% av årlig forbruk. Arbei-dene omfatter bl. a. å fange opp flomvann og vann som ellers forsvinner i havet. Det er også gjort store arbeider for å utnytte naturlige kilder og bygge spesielle reservo-arer for å lagre resirkulert vann til irrigasjon, fiskedam-mer og rekreasjonsformål.

Det er spådd ytterligere vannmangel i årene frem-over som følge av industriell vekst og befolkningsvekst. Ifølge Gravetz betrakter JNF det som sin plikt å hjelpe til med å styrke vann-forsyningen, særlig til jord-bruksformål. Dette er en del av organisasjonens his-toriske rolle med å hjelpe jordbruks-bosetningene over hele Israel

JNF’s bidrag til Isra-els vannøkonomi

Overflaten i Genesaret-sjøen, Israels viktigste fersk-vannskilde, sank nylig til det som kalles “den røde stre-ken” Denne nyheten som ingen israeler kan stille seg likegyldig til, viser tydelig hvor viktig JNF’s hjelp er. Så alvorlig er situasjonen at myndighetene seriøst har overveid å importere vann fra Tyrkia.

JNF trappet opp byggin-gen av nye reservoarer for over ti år siden. På denne tiden har man bygd mer enn 100 vannprosjekter og økt lagringskapasiteten med ca. 100 mill. m3 vann. Totalt er

det investert omkring 300 mill. NIS (ca. 600 mill. NOK). Vannforbruket i det siste tørke-året var l,5 milli-arder m3, hvorav 650 mill. gikk til husholdningene, 700 mill. til jordbruket og l,5 mill. m3 vann til industrifor-mål.

Når man regner med at forbruket vil øke til 2,5 mil-liarder m3 i 2015, er det klart at noe må gjøres for å øke Israels vannressurser.

Det er mange typer vann-reservoarer som er bygd over hele Israel, fra Golan til Negev og Arava: Reser-voarer og demninger til å “høste” flomvann og over-flatevann når det en sjelden gang regner i Negev og Arava samt reservoarer til utnyttelse av underjordiske brakkvannskilder og byg-ging av fiskedammer i ørke-nen. -Reservoarer til å lagre resirkulert vann fra byene , til avlinger som passer til slikt vann, særlig i Negev og Besordalen. Dammer til lag-ring av underjordiske kilder, særlig i Bet Sheandalen, hvor man finner de største fiske-dammene. -Vannreservoarer til rekreasjon og turisme, som i Eshkol-parken og Park Golda i Negev.

Faren som truer Israels vannøkonomi, er enorm. Tørke-årene forårsaker en farlig senking av Genesaret-sjøens nivå med vannmangel som resultat. I de under-jordiske kildene (aquiferne) under kystsletten blir kvali-teten stadig dårligere p.g.a. overpumping, noe som igjen fører til at saltvann trenger inn og gjør vannet uegnet til drikkevann. Fjellaquiferne under Samaria trues på den annen side av politisk fare. Palestinerne ønsker full kon-troll over disse aquiferne som ligger under deres selv-styreområde. Disse kildene bidrar med ca. l/3 av Isra-els ferskvannsforbruk, særlig til Tel Aviv og Jerusalem-områdene. Men palestiner-nes pumping av vann uten restriksjoner utgjør også en trussel for hele landet, ikke minst p.g.a. palestinernes manglende styring av utslipp av forurenset vann som går direkte ut i elvene.

I lys av alt dette tvinges regjeringen til å redusere

vannforbruket, noe som først og fremst går ut over jordbruket. Det viktigste man må gjøre er å utvide kapasiteten av reservoarer til renset avfallsvann fra byene. Slikt vann er adskillig billi-gere enn ferskvann, men det er en ulempe å bruke dette vannet til jordbruket, fordi jorden kan bli tilført for mye salt.

Siden KKL-JNF ble grunnlagt i 1901 har orga-nisasjonen arbeidet jevnt og trutt for å utvikle landområ-der til jordbruk og å plante skog. JNF ser det som en av sine viktigste plikter å gjøre alt som er mulig for å sikre regelmessig vanntilførsel til jordbruket. Som en konse-kvens av dette har JNF’s ledere lovet å øke hjelpen til den nasjonale vannøko-nomien i årene fremover. Sammen med regjeringen regner man med at det vil bli mulig å oppnå virkelige fremskritt, særlig med resir-kulering av kloakk som i dag renner ut i elvene og for-urenser disse. Resirkulering av avfallsvann vil øke vann-mengden med 200 mill. m3 pr. år og dermed frigjøre ferskvann til konsum.

En viktig oppgave for regjeringen er å skjære ned på privatkonsumet, som f eks. ved å forby vanning av gressplener, oppdra publi-kum til å spare på vann osv. Som eksempel nevnes at det i Haifa er bygd et anlegg for resirkulering av kloakk, vann som hittil har kunnet renne ut i havet. Dette vannet bør knyttes til egne vannlednin-ger som føres i kanaler ut til jordbruket. På denne måten kunne man produsere 200 mill m3 vann ekstra hvert år.

Ekspertene er også opp-tatt av at man endelig må komme i gang med avsal-tingsanlegg for havvann, selv om dette i første omgang bare vil kunne pro-dusere 50 mill. m3 årlig, en ubetydelig mengde i forhold til behovet som er 2 milli-arder m3 pr. år. Alle disse forholdsreglene må settes i gang samtidig og med øye-blikkelig virkning

KKL - Jødisk Nasjonalfond skal investere en halv milliard shekel (1 mrd. NOK):

Bygger reservoarer og hjelper Israels vannøkonomi

Forskning fra en Wadi (elveleie som er tørt utenom regntiden) i Israel kan hjelpe områder plaget av jordero-sjon. Bildet viser en Wadi i Negev-ørkenen.

23Nr. 1/2000

“Pest over Europa” er titelen på en bok av Har-tvig Frisch*. - Østerrikes manglende oppgjør med en nasjonalsosialistisk fortid er godt kjent. Når Wiesenthal tapte alle sine saker mot krigsforbrytere i Østerrike, må det ses på den bakgrunn. Men det er like ille nå i Sveits, og Frankrike har le Pen: “gasskamrene i Auschwitz var en ubetydelig bagatell.” Nedvurdering av jødeutryd-delsen brukes som valgjippo. Danmarks Mogens Glistrup hevder at leirene ikke er bevist. Sverige har sine nyna-zister, og de opptrer bare 30 km fra København. Inter-nett viser den ene mer rabi-ate hjemmeside enn den andre, f. eks. med 64 grun-ner til at Auschwitz aldri har eksistert. Etter katastro-fen lovet “alle” at de 6 mil-lioner døde skulle aldri bli glemt, men nå - 50-55 år etter - marsjerer nazistene igjen i gatene, deres syns-punkter fremføres. De er ikke i tusenvis, men de er der.

Vi må si fra! Det glemte man i 20-30-årene. Jeg “kan” Mein Kampf, har lest den fire ganger - og nynazistene “elsker” meg. Er de få, så er de mange nok til å ødelegge for mange andre. Noen sier: Ikke gi dem omtale, det blir bare gratisreklame. Slik talte man i Tyskland i 1924, -26, ja i -32, - man skulle ikke ta Hitler alvorlig.

Vi må lære av historien! Sannheten er vel at vi kristne sviktet. Skylden for Holo-caust kan legges på de euro-peiske kristne: Det startet da man i -33 “glemte” å spørre hvorfor man ikke måtte bo ved siden av en jøde, hvor-for min sønn ikke måtte gifte seg med en jøde, hvor-for min tannlege ikke måtte være jøde - . Jeg møter jevn-lig jøder som lå i lasterom-met i en fiskebåt under flukt til Sverige. På et møte i Mosaisk Trossamfunn for noen få år siden sa en av dem til meg: Peter - jeg har pakket. I 1943 måtte jeg fare ut av mitt hus uten noen ting for å dra til Sverige. Jeg visste ikke hvor jeg kunne dra. Nå har jeg pakket - jeg

vet jeg kan dra til Israel. Hvor godt han enn kunne like oss - kunne like Dan-mark, han har mange venner der, - så kunne han ikke stole på oss.

Antisemittismen er i høy grad skapt av oss kristne. Den har i stor utstrekning vært kirkens tankegang. Noe av det groveste som har skjedd, har skjedd i den kristne Guds navn. Hvor-for? “Jødene slo Jesus i hjel”, “jødene bruker kristent blod i sine ritualer”, “de styrer verdens økonomi”. Jødene i Polen får høre at det er deres skyld når noe går galt i landet. “De er sterke”. - En som ville at de skulle integreres i det franske sam-funn, sa det slik: Når jødene blir rike nok, så glemmer de at de er jøder. - Utenriks-komitéen i Danmarks Fol-keting har støttet boikott av Israel. Australias utenriks-minister: Send ikke jødene til oss - vi har ikke hatt noe jødeproblem. - Vi husker også båten fullastet med jøder som søkte adgang

til Cuba, men ble tvunget til-bake til døden i Europa.

Kjente man til Auschwitz? Ja, men man gjorde ikke

noe med det. Warzawaghettoen? Gode

kristne kunne gå langs ghet-tomuren dag etter dag uten å oppdage hva som skjedde bak muren. For meg er denne muren et symbol på at jødene selv kjempet, men samtidig et symbol på at de kristne sviktet. Hvor lå ghettoen - et stykke utenfor bykjernen? Nei, området ved Oslo S ville vært et lig-nende sted i Norge. -

Jeg har nylig lest boken Litt fascisme, herr statsminis-ter!**, om den borgerlige presse i 30-årenes Norge. Kritiske skribenter protes-terte mot Krystallnatten, men en uke senere kom inn-legg om at det var litt jøde-nes egen skyld. Det samme skjedde i Danmark og i andre land.

Antisemittismen i dag er ganske godt forankret. Jeg får jevnlig truselbrev, det har vært vedlagt patroner, eks-krementer, - blant de hyp-pigst brukte skjellsord er ordene jøde eller jødelakei. I en telefonsamtale en gang, svarte jeg at det er ikke det verste sted å være lakei. -

Jeg mottok et brev med en lang historie om min jøde-dom, den var begrunnelse for at avsenderen ikke ville stemme på meg. Brevet var signert, så jeg skrev tilbake at jeg heller ikke ønsket slike stemmer, men min motiva-sjon er kristen. Jeg fikk i retur et uåpnet brev, han ville ikke tilsvine sitt hus med brev fra et jødesvin. - Dette var et eksempel på det nordiske demokrati i 1999.

Øst-Europa, Moskva: 5% vil stemme på et superfas-cistisk parti. - 5% er mye! -

FremmedhatMan kan ikke diskutere

antisemittisme uten å si noe om fremmedhat. Jeg ser det som to sider av samme sak: Man starter med de mørkhu-dede, og ender med jødene. - I Danmark hører vi at det er de fremmedes skyld at pen-sjonene blir lavere. Skole-ungdommer sykler opp ved siden av somaliske kvinner og river sløret av dem. - En innvandrerkvinne er gift med en dansk sjømann, som seiler borte fra hjemmet 4 døgn i uken. Myndighetene sier at dette ikke er et reelt ekteskap, og konen skal ut. Jeg provoserte ved å ta meg selv som eksempel: Man har forbudt et medlem av Fol-ketinget å gifte seg med en utlending! 3-4 døgn i uken bor jeg i København, for øvrig bor jeg i Nord-Jyl-land....

Turistbesøk fra visse land er umulig. - Årlig avholdes fotballturnering for 13-14åringer. To gutter fra Armenia ble nektet, av frykt for at de ville søke asyl. De unge hadde arbeidet seg til billett, og så frem til sitt livs opplevelse - men - nei, takk. - Et ektepar ventet sin førstefødte. Svigermor fra Uganda ble nektet å komme - til tross for at hun var godt etablert i Uganda.

Russiske jøder har prøvd å få oppholdstillatelse da de er forfulgt av Pamjat. Men våre myndigheter holder Pamjat for å være en privat orga-nisasjon, og ikke-statlig for-følgelse regnes ikke som forfølgelse - oppholdstilla-telse er nektet. De glemmer at halvparten av Pamjats medlemmer er politi i sivil.

Den røde “J” i de tyske pass var en svensk-sveitsisk idé - så de kunne avvises ved grensen.

En handelsskoleklasse fra Holstebro besøkte Christi-

ansborg. Flere av elevene hadde et ganske kraftig engasjement mot innvan-drere. Jeg sa at vi i anstendig-hetens navn skal behandle de fremmede i Danmark ordentlig. Vi kan diskutere hvor mange vi skal ta imot, og hvordan de skal komme, men når de først er kommet skal de ha ordentlig behand-ling. “I lyder fullstendig som Rise Knudsens yngel,” sa jeg. Så var stemningen jo lagt. “De tar min kultur fra meg,” klaget en pike. - “Mener du Donald og Burger King, eller dine blue jeans 1⁄4.?” Nå var hun taus i to minutter. Noen andre i klassen mente at jeg var urettferdig: “Slik er vi ikke alle.” - “Men hvor-dan kan jeg vite det? Du har jo ikke sagt noe!” -

Læreren ringte meg etterpå: På hele togturen hjem hadde de “sagt fra”!

En av elevene var en jente fra Sri Lanka, - hun hadde vært blant dem som gikk sterkest ut mot de frem-mede. Dette var hun faktisk nødt til, for å bli akseptert av de andre som dansk.

I mine øyne ender frem-medhat i antisemittisme. Jeg har i 10 år arbeidet med de sinnslidendes sak. De er tabu, det er intet politisk fokus på dem. - Flere og flere blir hjemløse. - De handicappede, de eldre, - minoritetsgrupper - som de fremmede. -

Hva er det som får unge mennesker i et av verdens mest demokratiske områder, med århundrelang demokra-tisk tradisjon, til å bli rockere og nynazister? Jeg er redd for at fellesskapet svikter. De søker en varme som de ikke får. Familiene er opp-tatt av materielle verdier. Så søker man på steder hvor man tror man får lengselen stilt. Nynazistene spiller på det. Det gjelder derfor ikke bare politisk kamp for å forby dem, men for å fjerne de røtter som skaper dem. Holocaustnekterne og deres støtter har sterke baser i de nordiske land. - Søkemoto-rene på Internett gjør ikke forskjell på troverdig og ikke troverdig materiale.

Holocaust-senterDa vi begynte å arbeide

for et Holocaust-senter i København, mente utenriksministeren at det var unødvendig, forsvarsminis-teren så heller ikke noe stort behov. Statsministeren har

ære av at han fikk endret holdningen. Undervisnings-ministeriet foretok en under-søkelse av ungdommers kunnskap om Holocaust, - det viste seg at en tredjedel av de unge ikke visste hva Auschwitz var, en tredjedel trodde at Himmler hadde vært menneskerettighetsfor-kjemper. Kjenner man ikke denne historien, så er man ikke vaksinert mot alle de gale oppfatninger som ope-rerer f. eks. på Internett i dag.

Vi må forklare hva nazis-tene vil. Vi må få frem helt konkret hva konsekvensene blir av nazistisk tankegang.

Kjenne egne røtterDet er viktig med en inn-

sats for å kjenne sine egne røtter.

Antisemittisme og frem-medhat bygger på usikkerhet om hva man selv kommer fra. Jeg gikk i kirken en søndag morgen. Til gudstje-neste kl. 8. 30 møtte det opp fem mennesker. Kl. 10 kom tredve personer til gudstje-neste. Da jeg kom ut på gaten henimot kl. 11, møtte jeg hundre mennesker som var redde for muslimene, at de ville avkristne Dan-mark. - Hvem er farligst - muslimene, jødene, eller de gode kristne som aldri ville drømme om å gå i kirke? Ingen kan ødelegge vår kultur hvis vi selv står fast på den.

Min kristentro bygger på Bergprekenen. Sentralt for meg er Jesu bud om hvor-dan behandle sin neste. Jesu ord om å elske sin neste gjelder også den annerledes, den ukjente.

I 1776 skrev gode kristne en uavhengighetserklæring

som er grunnlaget for samt-lige menneskerettighetser-klæringer som siden er nedtegnet. Men ingen er perfekt. Det er vanskelig å fremme Tibets sak - han-delen med Kina kan lide. Ingen er perfekt, men det er forskjell på å være per-fekt og å prøve å leve opp til det menneskesyn man har. Et forslag i Folketin-get: Innvandrerfamilier med én kriminell person - alle skal ut av landet. Et forslag fra Glistrup: Alle muslim-ske piker pakkes i bunter og sendes til Sør-Amerika. Til-slutningen til hans parti økte som følge av dette forsla-get.

Fremmedhaterne er kan-skje ikke mange nok til å ødelegge samfunnet, men de er mange nok til å gjøre livet ualminnelig ubehagelig for en del mennesker.

Mennesket er skapt i Guds bilde og er så verdifullt at vi skal passe på det, ikke bare på oss selv, men også på alle andre. - Med den kunstige befruktning har Danmark innført retten til eggsortering. I tilfelle alvor-lig sykdom vil dét egg aldri bli til menneske. Hitler trengte gasskamre, - en besværlig vei. Vi kan bare sørge for at de mennesker aldri blir født, vi har mulig-heter til det. Det er viktig at vi sier fra i det daglige liv. Vi må si nei. Pesten kan stop-pes!

Det krever at vi har mot til det.

* Frisch, Hartvig: Pest over Europa. København 1933/1951/1993 - ISBN 87-557-1864-7

** Valaker, Tormod: Litt fas-cisme, hr. statsminister! Oslo 1999 - ISBN 82-03-29107-4

Antisemittismen i dagens Europa

Peter Duetoft, medlem av Danmarks Folketing. Foredrag på MIFFs matiné 31. oktober 1999

Returadresse: MIFF, PB 8848 Youngstorget, 0028 Oslo

I dette århundret har det jødiske folk igjen bosatt seg i sitt historiske hjemland og gjenvunnet sin frihet og suverenitet. Med tro, beslutt-somhet og talent har vi bygget en stat som er den modell av demokrati, vi er opptatt med å samle inn jødene i utlandet, og vi stre-ver mot å yte det framra-gende på alle felter av livet.

I det foregående årtusen ble vi utsatt for forfølgelse, tortur og Holocaust. Vi grunnla vår stat for å sikre oss at denne gangen skulle vår suverenitet i vårt land ikke være en midlertidig epi-sode. Vi vil at verden skal godta oss som likeverdige, og godta våre naturlige ret-tigheter til liv, frihet, sikker-het og til vår egen hovedstad i den evige byen Jerusalem.

Veien til det målet er verken kort eller enkel, men vi nærmer oss slutten på den. Hvis våre motparter mener det alvorlig, vi vil bare trenge litt mer innsats, tro og selvtillit for å oppnå dette.

Vi går inn i det nye årtu-sen sterkere enn noen gang, med tillit til våre evner og til våre rettferdige krav. Vi har ikke urimelige krav. Vi ønsker alle å live trygge og normale liv, å bygge hjem, skape familier og være i stand til å forsørge dem. Vi vil leve i et land hvor forel-dre ikke begraver sine barn.

I de første tiårene av vår stat var det krig med 9-10 års mellomrom. Folk var stadig redde for mennene ved fronten.

For 8 år siden begynte en fredsprosess, og det har siden ikke vært kriger i vanlig

forstand. Men vår engstelse fortsatte. Fedre fryktet for sine sønner som gikk på patrulje i flyktningeleiren Jabalya [i Gaza] og de trange gatene i Nablus. Og ennå frykter mødre for livet til sine barn i Libanon.

Det meste av våre gnis-ninger med palestinerne er blitt borte, og jeg vil holde mitt løfte om å gjøre slutt på blodsutgytelsene i Liba-non innen juli i år 2000.

Men likevel: Så lenge kon-flikten ikke har fått en vir-kelig løsning, kan vi ikke bo i fred. Jeg er bestemt på å endre det.

Fred er ikke bare en mulig-het som vi griper. Freden er også en uendelig kilde til nye muligheter. Hvis vi har viljen, er den ikke bare opp-fyllelsen av en drøm, den vil skape mange nye drømmer.

Et samfunn som kan vie større ressurser til utdan-ning, teknologi, infrastruk-tur og til å minke gapet mellom fattige og rike, vil stige mot nye høyder.

Jeg vil bruke det avdøde president John F. Kennedy sa: Spør ikke hva ditt land gjør for deg, spør hva du gjør for ditt samfunn.

Jeg venter at folk tar mer ansvar for seg selv og men-neskene rundt seg. De tuse-ner av frivillige som arbeider for ulike organisasjoner, er bare begynnelsen. Frivillig arbeid kan riktignok ikke ta plassen statlige institusjoner. Men det kan utfylle dem og gjøre våre samfunn bedre. Det er bare et privilegium som er større enn å få, og det er å gi.

Kombinasjonen av våre enestående menneskelige

ressurser, våre høyteknolo-giske evner og de internasjo-nale forbindelsene vi knytter i dag vil gjøre at på 7-8 år vil vi være blant de mest utviklede landene i verden i vitenskap, teknologi, nyskaping i høyteknologi, utdanning, livskvalitet og levestandard.

Det er ingen unnskyld-ning for at pasienter skal ligge i overfylte sykehuskor-ridorer. Det er ingen grunn til at vi skal ha opptil 40 elever i hver klasse. Det er ingen god grunn for at tuse-ner skal være arbeidsledige. Det er ingen fornuft i at et stort antall ungdommer ikke har råd til å fullføre sin utdanning.

Forandringene kan ikke gjøres på en dag. De tar tid, og det kan være smertefullt. Men de første skritt er tatt allerede.

Vi vil bringe flere hare-dim [ultra-ortodokse] inn i arbeidsstyrken [slik at de ikke bruker hele livet på å studere]. Vi vil rette opp mange års forsømmelser i den arabiske sektoren. I det kommende året vil vi skape tusener av jobber - da vil vi se begynnelsen på den økonomiske veksten og en reduksjon av arbeidsledig-heten. Budsjettene de kom-mende årene vil gjenspeile en fullstendig endring av våre nasjonale prioriterin-ger: Mer penger til infra-struktur, helse og velferd og, framfor alt, utdanning, utdanning, utdanning - den virkelige løsningen på alle samfunnets sykdommer.

Vi kan ikke inngå kom-promisser om vår sikkerhet. Jeg har brukt mesteparten

av mitt voksne liv på å for-svare staten og dens folk. Jeg gjorde det i uniform, jeg har gått gradene fra menig til general-løytnant. Jeg vil ikke vike en tomme med hensyn til sikkerhet.

Hver uke tilbringer jeg noen av dagene i forsvarsde-partementet i Tel Aviv. Hver morgen når jeg går inn i bygningen, ser jeg ordene til min tidligere venn og over-ordnede, Yitzak Rabin, inn-skrevet på veggen: “Vi går til en krig som ikke har døde og sårede, ikke noe blod eller lidelse - krigen for fred.”

For meg er det å vinne den krigen både målet og midde-let til å styrke vår sikkerhet og skape virkelige mulighe-ter for vårt samfunn og for alle ungdommene i det.

Vår vidunderlige ungdom er vårt stats framtid og glede. Vårt mål er å gi ungdommen muligheter for å utnytte sine Gud-gitte evner.

Vi står foran en dør med muligheter. Vi har nøkkelen. Det er sant at en avtale har to sider. Det er sant at det er mange vanskeligheter langs veien. Det er også sant at vi må overvinne mange hind-ringer for å nå målet. Men om vi åpner døren og går gjennom den, avhenger av hver av oss.

Derfor, som en innfødt sønn av dette landet, en som kjenner landskapet og folket, går jeg inn i det nye årtusen full av håp. Jeg vet at vår framtid i dette landet først og fremst avhenger av deg og meg, og ved begynnelsen av år 2000 er jeg full av opti-misme.

Utdrag av statsminister Ehud Baraks nyttårsartikkel.

2000

Tekst: Ehud Barak

Baraks visjonerr ”Ved begynnelsen av år 2000 er jeg full av optimisme.” r ”Freden er en uen-delig kilde til nye muligheter.”r ”Forandringene kan ikke gjøres på en dag.”

”Jeg vil holde mitt løfte om å gjøre slutt på blodsutgytelsene i Libanon innen juli.”

”Framfor alt, utdanning, utdanning, utdanning - den virkelige løsnin-gen på alle samfunnets sykdommer.”

”Det er bare et privilegium som er større enn å få, og det er å gi.”

”Hver uke tilbringer jeg noen av dagene i forsvars-departementet i Tel Aviv. ”

www.i

srael-

miff.n

o