2001-01 midtøsten i fokus

PÅ B

AKSI

DEN”Porten til Midt-Østen” er navnet

på MIFFs nye Internett-sider. Besøk www.israel-miff.no!

Noe nytt hver dag!

Organ for Med Israel For FredNr. 1/2001

www.israel-miff.no er startsiden for alle MIFF’ere og Israel-venner.Du er alltid velkommen til å si din mening i vårt diskusjonsforum #Porten.

OH

AYO

N A

VI (

GPO

)

Sharon søker nytt fundament for fredMED 62,3% AV STEMMENE I RYGGEN har Ariel Sharon fått et klart mandat til å innføre et nytt, tøffere og sikrere israelsk utgangspunkt for forhandlinger med palestinerne.

MANGE STØTTET SHARON I PROTEST mot Baraks kapitulasjoner for Arafat og Clinton.Seieren i statsministervalget kom av velgernes håp om at Sharon kan snu utviklingen.

SHARON ER EN GIGANT i Israels historie, uavhengig av hvordan det nå går med ham som statsminister.Les mer om valget og Sharon på side 16-19.

OH

AYO

N A

VI (

GPO

)

OH

AYO

N A

VI (

GPO

)

27. årgang

FRA

PORT

EN

AM

OS

BEN

GE

RSH

OM

(GPO

)

OH

AYO

N A

VI (

GPO

)

Daglige skuddvekslinger Barak er ute av dansen Elsker sitt frie JerusalemHVER DAG angripes små israelske utposter i Gaza og på Vestbredden med stadig tyngre våpen. Bydelen Gilo (bildet) er daglig under ild fra palestinsk-kontrollert område. SIDE 8

SIKKSAKK-politikk både før og etter valget har ført til at Ehud Baraks beslutning om å trekke seg som politiker, nå kan vise seg å bli en tvingende nødvendighet. SIDE 4 og 15

3-400.000 ISRAELERE markerte i januar sin uvilje mot å la hovedstaden bli delt. - For oss er Jerusalem den eneste byen, skriver Elie Wiesel i en sjelden politisk kronikk. SIDE 7

2 Nr. 1/2001Besøk ”Porten til Midt-Østen”! Gå til www.israel-miff.no!

MIFFr MED ISRAEL FOR FRED er religiøst og partipolitisk nøytral. r Hovedformålet er å gi opplysninger som kan bidra til økt for-ståelse for Israel og jødenes situasjon. r Hos oss skal ulike oppfatninger komme til orde. Stikkordet er mangfold.r Les mer om oss på våre Internett-sider:www.israel-miff.no

www.i

srael-

miff.n

oMedlemskap og abonnementÅ være medlem i MIFF koster kr 240 for enkelt-medlemmer, kr 350 for ektepar.

Pensjonister og studenter betaler kr 150 for enkelt-medlemmer, kr 180 for ekte-par. Medlemmer får denne avisa gratis.

Det går an å abonnere på avisa uten å være medlem. Et abonnement koster kr 150.

Med Israel For Fred

Postboks 8848Youngstorget0028 OsloTlf. 22 11 26 30Fax. 22 11 20 [email protected]. nr.: 970 550 232

Midt-Østen i fokusNå oss best på e-post:[email protected]

Redaktør:Odd MyrlandBjaalandsgt. 324016 [email protected]. 51 58 01 65Mob. 95 88 69 77Fax: 85 02 25 75

Layout:[email protected]

Annonser:Conrad Myrlandmob. 950 81 882

Nyheter og kommentarerNår redaktøren selv skriver en så stor del av stoffet som tilfel-let er i denne avisa, er det van-skelig å skille mellom nyheter (som skal være nøytrale og ufar-get av journalistens egne opp-fatninger) og kommentarer. Men jeg forsøker. Når det står OM under en artikkel, er det ment å være en kommentar-artikkel.

KilderDen viktigste kilden for stoffet i denne avisa er Jerusalem Post på Internett. Men også Jerusa-lem Report er viktig. Andre kilder er mer sporadiske. Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp.

ForfattereDersom det ikke har skjedd en feil/forglemmelse, har redaktø-ren skrevet alle artikler som det ikke står forfatternavn på.

Det er fritt å gjengi stoff fra denne avisa hvis kilde oppgis.

MIFF OSLONeste møteTirsdag 20. mars

Taler blir Israels ambassadør Amos Nadai - Emne: ”MY ISRAEL”

Møtet begynner kl. 19.00Sted: Tidemandstuen, Tide-

mandsgt. 44 i bydel Uranien-borg-Majorstuen. (0260 Oslo)

Mer informasjon finner du på www.israel-miff.no.

MedlemsregisterMIFF/MØIFPB 314097 [email protected]

LandsmøtetLandsmøtet 2001 blir på Sol-borg folkehøgskole i Stavanger, 29.juni-1.juli.

MIFF STYRET

MIFF STAVANGERMøter i vårMøtene er den første manda-gen i måneden. Alle møtene er på Solborg folkehøgskole, kl. 19.00.12. mars: Anne Marie Grav-dahl taler over temaet ”Jødene skal hjem”.2. april: Redaktør Odd Sverre Hove i avisen Dagen tar for seg emnet ”Israel i nyhetene”.7. mai: Førsteamanuensis Dag-finn Rian fra Trondheim holder foredrag om emnet ”Jerusalem - hellig by for tre religioner”.

Mer informasjon finner du på www.israel-miff.no.

Redaksjonen er avsluttet mandag 26. februar.

Nytt faxnummer til hovedkontoret: 22 11 20 87Nytt faxnummer til redaksjonen: 85 02 25 75

MED ISRAEL

FOR FRED

”Porten til Midt-Østen”MIFF utvikler en Internett-portal for alle med interesse for Israel og Midt-Østen. www.israel-miff.no vil være en port inn til en mengde informa-sjon om Midt-Østen generelt og Israel spesielt. Alle artikler i Midt-Østen i fokus blir lagt ut elektronisk. Det vil stadig legges til nye tjenester.

Medlemmer må gjerne gjøre “Porten til Midt-Østen” til sin startside på Internett.

Siden den nye intifadaen begynte i september, har det vært en utvikling der mange vanlige amerikanere og europeere har uttrykt støtte for at de palestinerne som flyktet da Israel ble opprettet i 1948, har ”rett til å vende tilbake”. En slik ”rett” har praktisk talt ingen flyktninger i historien hatt. Noen eksempler:

Millioner av muslimer flyktet fra India til Pakistan etter de blodige opp-tøyene i 1947. India tok ikke bare statsborgerskapet fra dem, men fikk inn i grunnloven at de ikke noen gang kan vende tilbake. Vi har ikke sett noen som har sagt at muslimene har noen slags ”rett til å vende tilbake”. – For øvrig flyktet flere millioner hin-duer den andre veien også. Det har heller ikke vært snakk om at de skulle kunne ”vende tilbake”.

Etter 2. verdenskrig utviste Tsjek-koslovakia alle sine tyske innbyggere, selv om de hadde bodd der hele livet. De få som har snakket om rett til å vende tilbake, er stemplet som ”revan-sjister” og høyreekstremister, ingen tysk regjering kunne tenke seg mulig-heten av å ta dem med i regjeringen eller noen forhandlingsdelegasjon.

Ved begynnelsen av den prosessen som førte til at Tyskland ble samlet, kom Helmut Kohl (tysk kansler) med antydninger som ble tolket som et ønske om å se på grensen mot Polen en gang til. Det ble så mye bråk at saken ble lagt totalt død. Ingen seri-øse politikere snakker i dag om at tys-kerne skulle ha noen ”rett til å vende tilbake” til Polen, Tsjekkia og Slova-kia. (Blir disse landene medlem av EU, vil tyskerne fritt kunne flytte dit, som i resten av EU-området. Men de vil ikke ha noen form for ”rettigheter” i forhold til gamle eiendommer eller noe slikt.)

De 5 første årene etter at Israel ble opprettet, tok Israel imot nesten 500.000 jødiske flyktninger. Ca. halv-parten kom fra ødeleggelsen etter Holocaust, de andre fra arabiske land. De tre neste årene kom et lignende antall. Den nye statens befolkning var doblet i 1953 og tredoblet i 1956. Over 600.000 jøder har flyktet fra ara-biske land til Israel, og flere hundre tusen til Frankrike og andre land.

Disse jødiske flyktningene har ikke fått noen slags økonomisk erstatning. Men for palestinerne skal erstatning være en ”ufravikelig rett”. Vi kan ta nesten hvilken flyktningegruppe vi vil i verden: Det har aldri vært seriøst tale om erstatning. Hvorfor skal det gjelde andre regler for palestinerne enn for alle andre?

Den beste forklaringen, skriver Evelyn Gordon, er at omstendighe-tene er nokså spesielle for palesti-nerne: Nesten alle andre flyktninger gjennom historien har fått bosette seg i landene de kom til. Men de landene palestinerne flyktet til, har nektet å gi dem et nytt liv, men har holdt dem i skitne flyktningeleirer for å oppmun-tre anti-israelske følelser.

Muslimene som flyktet fra India, ble fullverdige borgere i Pakistan. Hin-duene som flyktet motsatt vei, ble fullverdige borgere av India. Sude-ten-tyskerne gitt helt inn i det tyske samfunnet. De vietnamesiske båtflykt-ningene er nå produktive borgere av USA og andre land. Jødiske flyktnin-ger fra arabiske land er fullt integrert i Israel. Finnene som flyktet fra Kare-len, ble integrert i Finland.

Men palestinerne sitter fremdeles i leirer etter 53 år, selv om det var nabo-landene som var skyld i flukten fordi de erklærte krig mot Israel i stedet for å godta FNs delingsplan. Riktignok gav Jordan, som det eneste landet, statsborgerskap til flyktningene. Men det ble ikke gjort forsøk på å få dem ut av leirene.

Men tross alt er flyktningene i Jordan heldige. I Libanon ble de ikke bare nektet statsborgerskap. De er fratatt grunnleggende rettigheter. F. eks. er over 70 yrker stengt for dem.

Det eneste landet som forsøkte å bedre situasjonen for flyktningene, er Israel. I Gaza hadde 36.000 flyktnin-ger flyttet inn i bedre hus i 1973. Men verden likte ikke dette, for det ”endret status” for flyktningene. FN presset Israel og PLO truet flyktnin-gene. Derfor måtte prosjektet stop-pes.

Nå har de fleste flyktningene vært under Arafats styre i flere år. Men ingen av pengene i utenlandshjelp er brukt til å forbedre deres livsvilkår. Også Arafat ser ut til å betrakte pro-paganda-verdien av disse flyktningene som det viktigste.

Det er vanskelig å ikke synes synd på flyktningene, som pga. hardhjertet behandling fra andre arabere har levd under elendige forhold i over 50 år. Men det gir dem ikke noen ”rett til å vende tilbake” som ingen andre flykt-ninger i historien har hatt.

Israel har innordnet hundretusener av flyktninger. At araberne gjør det samme, er den eneste mulige løsnin-gen på problemet.

Fritt etter en artikkel i Jerusalem Post av Evelyn Gordon (16.1.01).

Rett til å vende tilbake?

3Nr. 1/2001 Besøk ”Porten til Midt-Østen”! Gå til www.israel-miff.no!

Innføring i journalistisk kokekunst:

Å servere delikat løgnFrode F. Jacobsen

Et lekkert måltid avhenger som kjent ikke bare av gode ingredienser. En virkelig gastronomisk nytelse blir det først når måltidet er tilberedt på en omtenksom og delikat måte. Slik er det vel også med gode løgner. De fordøyes lettere og absorberes bedre dersom serveringen er variert og godt planlagt. Her er det flere norske jour-nalister som gjør en utmerket jobb, og deres måter å servere på kan være verd å merke seg.

Akkurat som råvarene i et måltid kan løgner være av ulike slag. Her kan kort nevnes feil i sitater, perso-ner ”siteres” på ting som de aldri har sagt, begivenheter refereres som aldri har funnet sted, begivenheter som har funnet sted benevnes med feil årstall, feil stedsangivelse, feil personer invol-vert etc., feile historiske kart presente-res osv. Listen kan gjøres lang. Foruten dette forekommer det ofte at et parts-innlegg i en konflikt presenteres som et helhetlig bilde av situasjonen, eller at et selektivt utvalg av en begivenhets-rekke presenteres som hele handlings-forløpet.

En raffinert tilberedelsesmåte er å tilsynelatende gjengi en begivenhet så fullstendig som mulig, men benytte seg konsekvent av bare den ene par-tens ordbruk. Da skinner det ikke klart igjennom at man har presentert den ene partens syn som en nøytral fram-stilling. Odd Karsten Tveit, og flere andre NRK journalister som dekket Libanon-konflikten rundt 1982 fikk den gang såpass kraftig kritikk for nettopp dette at NRK fikk NUPI til å vurdere saken. For reportasjene fra Israel registrerte NUPI 22 % PLO-terminologi, 78% nøytral terminologi og dermed 0 % Israel-terminologi. Fra Libanon (der Odd Karsten Tveit var stasjonert) ble det funnet hele 84% PLO-terminologi. Som et kuriøst funn ble det registrert at når israelske kilder ble sitert, ble deres begreper byttet ut med PLO-begreper! For eksempel ble ”israelsk forsvarsstyrke” byttet ut med ”den israelske krigsmaskinen” (Kilde: Vidar Landsverk (1994): ”Stemplet som aggressor”, Oslo: Atheneum Forlag). Denne tendensen har forsatt i NRK til dags dato, uten at en til-svarende NUPI-vurdering har funnet sted siden 1982.

I ”Søndagsrevyen” NRK1 4. februar i år fikk vi demonstrert to andre av de nevnte gode serveringstips. Den ene er å presentere et selektivt utsnitt av en begivenhet og presentere den som det som hendte. Israelske sol-dater kjørte tanks over jordbær- og potetåkre i et belte på begge sider av veien inn mot Netzarim-bosetningen i Gaza, fortalte Sunnanå. TV2 føyde til, i en sin reportasje, at palestinske

snikskyttere brukte de nevnte jord-bruksområdene til å beskyte biler som beveget seg på veien. Denne andre ”detaljen” fant Sunnanå det ikke nød-vendig å kommentere i sin ”virkelig-hetsbeskivelse” direkte fra Gaza.

Det andre serveringstipset som ble benyttet i samme NRK-reportasje var å bare la palestinske bønder få uttale seg om det som skjedde. De fortalte om hvor forferdelig deres nærings-virksomhet var rammet, og at flere bolighus (rundt seks) ble jevnet med jorden i samme aksjon. Deres vitnes-byrd er det sannsynligvis ingenting å utsette noe på, det som hadde rammet gikk på levebrødet løs. Derimot er det mye å utsette på Sunnanås jour-nalistikk, der han ikke lot noen av de jødiske nybyggerne eller noen israel-ske representanter overhode få uttale seg. Innlegg fra én av partene blir altså til den hele sannhet.

NTB er også kommet langt i sin journalistiske kokekunst. Et eksempel på det fikk vi samme dag, altså søndag 4. februar, der telegrambyrået pre-senterer en ikke-nyhet som en nyhet. En én måned gammel nyhet presen-teres som en aktuell nyhet, nemlig at Shin Beth frykter ultraortodoks jødisk terror mot Al Aksa-moskéen. Dette er jo betimelig i disse tider med Isra-elsk valg, der store deler av norsk mas-semedia forbereder på et (om mulig) enda sterkere stormløp mot israelske politiske ledere, nå som Sjaron ser ut til å ha vunnet valget. Det mest gra-verende er likevel at en svært liten gruppe mennesker blir stående som representanter for alle som benevnes ultraortodokse i Israel. Shin Beth var ganske riktig på vakt overfor mulige aksjoner fra Kach-gruppen for én måned siden. Kach-gruppen er en bevegelse som knyttes til Meir Kahane. Gruppen er svært militant og også aggressiv i sine uttalelser, men de representerer bare en mikrosko-pisk del av de såkalte ultraortodokse i Israel. Shas-partiet, som er det tredje største partiet, regnes ofte for et ultra-ortodokst parti, med medlemmer som stort sett er pasifister og anti-militære. De kan neppe på noen måte anses som en terrortrussel. NTB ”nyheten” slo godt igjennom, og for eksempel Bergens Tidene brukte nesten en hel-side på dette ”aktuelle” stoffet dagen derpå.

Jeg har så langt bare presentert et lite, celebert utvalg av måter å tilbe-rede en løgn på. Denne kokekunsten kjenner få grenser, så her er det bare å oppfordre leserne til å foreta en kuli-narisk reise med smaksprøver fra vårt mangfoldige massemedia. Bon apetit!

Les flere meninger på www.israel-miff.no!

”Snart kom Cobra-helikoptre og skjøt salver med anti-tank-raketter og 20-mm kanoner rett inn i folkemassen.” Foto: Amos Ben Gershom (GPO)

Soldater i pansrede bull-dosere ble plutselig angre-pet av væpnede menn. En stor flokk sivile sluttet seg til angrepet, og dermed fikk angriperne dekning. Solda-tene bad om hjelp. Snart kom Cobra-helikoptre og skjøt salver med anti-tank-raketter og 20-mm kanoner rett inn i folkemassen. På få minutter var nesten 100 drept, de fleste sivile.

Og dermed ble det kjem-pemessige oppslag i alle medier, fordømmelse i FN og følelsesladde uttalelser fra politikere og ”menneskeret-tighetsforkjempere” i Norge og andre land. Eller gjorde det ikke det? Nei, det gjorde ikke det. For de soldatene som drepte et stort antall sivile med så sterke våpen, var ikke israelere. De var, av alt, FN-soldater, såkalt ”fredsbevarende”. De fleste var amerikanere. Det skjedde 9.9.1993 i Mogad-ishu i Somalia.

En militær talsmann for-svarte det høye tapet av sivile, og forklarte at ”alle på bakken i nærheten var stridende fordi de hadde til hensikt å skade oss”. FN-talsmannen var major og het David Stockwell. FN tok aldri avstand fra hans utta-lelser.

Og dette var ikke enestå-ende. Lignende trefninger fant sted en rekke ganger under FNs opphold i Soma-lia. Og det FN gjorde, var å kreve at medlemslandene skulle skaffe tunge våpen til troppene der!

Da to amerikanske heli-koptre ble skutt ned, ble sol-datene omringet av somalisk milits og sivile. Dette førte til en trefning hvor FN-styr-kene brukte tanks og pans-rede personell-kjøretøyer.

Det førte til et blodbad, hvor kanskje 500 somaliere ble drept og 1.000 såret. Ifølge presserapporter ble hundre-vis av kvinner og barn brakt til sykehus etter trefningen. – Men en talsmann for den amerikanske hæren forsikret at det ikke var brukt ”over-dreven makt”, og at somali-erne selv hadde ansvaret for situasjonen. For det var de som hadde angrepet.

1. oktober i fjor var noen israelske soldater omringet ved Josefs grav i Nablus. De ble angrepet av en blanding av væpnede militsfolk og sivile. En av de israelske sol-datene ble såret og trengte medisinsk behandling. Isra-elerne hadde tanks i nærhe-ten, men brukte dem ikke. Palestinerne ville ikke tillate at han ble evakuert. Først etter 5 timer ble det en ord-ning. Da var det for seint, soldaten døde. Den øverste israelske offiseren på stedet sa at hvis Israel hadde sendt inn tanks og tunge våpen for å redde en såret soldat, ville verden ha reagert kolossalt sterkt.

Til tross for at israelerne opptrer langt mer tilbake-holdent i maktbruk enn amerikanske og andre sol-dater, får de langt sterkere kritikk. Det er heller ikke noe i veien for at de poli-tikerne som gav ordrene i Somalia, som bombet Irak på en måte som rammet sivile meget sterkt osv., kan være de samme som kritise-rer israelerne for noe som i virkeligheten er en meget lav grad av maktbruk, spe-sielt sammenliknet med det deres kritikere bruker.

Fritt etter en artikkel i Jerusalem Post av Alex Safian.

Hykleri og ”overdreven vold”

Er Sharon farlig?En av mange grunner til den nåvæ-rende volden, er arabernes og mus-limenes oppfatning av at Israel er svekket. De er ikke imponert av et Israel som blir presset av skyting til å trekke sine tropper ut av Liba-non eller bort fra Josefs grav, som tillater at deres soldater blir bort-ført og lynsjet uten å gjengjelde, og som utsteder ultimatum uten at noen skjer.

De blir heller ikke imponert av et Israel som fortsetter å gi stadig flere innrømmelser, uansett hvor lite de får tilbake. De ser dette som et tegn på desperasjon, og derfor svarer de med aggresjon. Det burde ikke overraske noen. Som det sies i et russisk ordtak: ”Hvis du vil tiltrekke deg ulver, skal du oppføre deg som et lam.”

Derfor har Israels politikk siden Oslo-avtalen ble undertegnet i 1993 brakt Midtøsten nærmere til en storkrig enn på årtier.

For å unngå at dette skal utvikle seg til en storkrig, trenger Israel en leder som kan skremme potensielle fiender og gjøre det mindre sann-synlig at de tyr til maktbruk.

Dette er stedet hvor Sharon kommer inn i bildet. Han er mannen som kan gjøre dette.

Fritt etter en artikkel i Jerusalem Post av Daniel Pipes.

Bush forutså valgeneI 1999 var George Bush på besøk i Israel. I den anledningen tok han bl. a. en helikoptertur over Vest-bredden. Hans ledsager på turen var Ariel Sharon, som viste han hvor lite området er og hvor stra-tegisk viktig det er for Israels for-svar.

Etter at Sharon vant valget, ringte president Bush for å gratulere. Bush minnet da Sharon om hva han hadde sagt i 1999: Neste gang de to traff hverandre, ville Bush være president og Sharon statsminister.

Det var kanskje ikke så mange som trodde det den gangen. Og det var nok færre som trodde at Sharon ville bli statsminister enn dem som trodde at Bush ville bli president i USA.

”Vi kunne stille med et kosteskaft i dette valget og likevel slå Barak.” (Limor Livnat, Likud)

Kosteskaft


Israels strategiske tenk-ning beveger seg på to plan, som hører sammen:

a)Grunnleggende sikkerhet dreier seg om utfordringer til selve Israels eksistens og landområde. En viktig side ved dette gjelder Israels evne til å motstå et storstilt angrep fra øst.b)Aktuell sikkerhet gjelder dagliglivet for israelere i Israel

Det har vært lite framme i debatten hvor sterkt Baraks politikk undergraver Israels sikkerhet på begge disse fel-tene, særlig den første.

Grunnleggende sikkerhet

I artikkelen Vestbredden en festning (s. 19 nr. 2/00), tok vi opp hvor viktig skrånin-gen ned mot Jordan-elva er for forsvaret av Israel: Ter-renget har daler og nokså få veier, og er forholdsvis lett å forsvare. Dette området ligger på Vestbredden. Selve

Jordan-dalen er også meget viktig i forsvaret av Israel.

Mesteparten av Israels befolkning, og dermed også de mobiliserings-soldatene som skal forsvare Israel i til-felle det blir et stort angrep fra øst, bor ved kysten, altså i vest. Dersom det kommer et angrep fra øst, kan det være avgjørende at Israel raskt får overført store troppestyrker fra kysten til Jordan-dalen. Dette er hovedgrunnen til at Israel bygde hovedveien gjennom Samaria, i tillegg til hovedveiene til Jerusalem og videre via Ma’aleh Adumim til Jordan-dalen.

En eventuell rett Israel måtte få til å kjøre til Jor-dan-dalen gjennom pales-tinsk område, kan vise seg å ha liten betydning. I en krigs-situasjon kan denne retten bli hindret av sabotasje og militær aktivitet fra pales-tinernes side. Veien gjen-nom Jerusalem er den eneste veien hvor det bor et stort antall jøder langs det meste av veien, slik at veien er let-tere å forsvare. Det eneste

området langs fjelltoppene hvor det bor mange jøder, er i Jerusalem og områdene rundt. Disse forholdene øker den strategiske betyd-ningen av byen, og det øker behovet for å kontrollere Jerusalems omland.

Hvis palestinerne får kon-troll over deler av Jerusalem og området rundt, mister Israel evnen til å flytte trop-per fritt i en kritisk situa-sjon. Palestinerne vil kunne forsinke bevegelser i situa-sjoner hvor fart kan være avgjørende for å lykkes med å kaste tilbake et angrep fra øst.

Aktuell sikkerhetÅ dele sikkerhetskontroll

etter etniske skillelinjer i Jerusalem betyr i virkelighe-ten å gjøre den hellige byen om til et Belfast. Det vil tillate snikskyttere å skyte inn i jødiske bydeler. Det er ren dumhet å tro at pales-tinsk politi og rettsvesen vil anstrenge seg mye for å for-hindre dette og straffe syn-deren.

Vi har allerede fått en smak på dette i bydelen Gilo. Regjeringen nøler med å svare skikkelig på terrorister som skyter fra områder som er under full palestinsk kon-troll, fordi det ville kunne føre til en opptrapping av volden. Den samme tan-kegangen vil kunne gjelde angrep på det jødiske kvar-teret i Gamlebyen fra det muslimske kvarteret.

I tillegg til skyting har vi en meget omfattende krimi-nalitet, med tyveri av et stort antall biler og andre eien-deler. Dersom mange steder er friområder for palestin-ske kriminelle (slik det nå er på Vestbredden generelt), vil livet for jødene i Jerusalem kunne bli uutholdelig. Det vil føre til at mange jøder flytter vekk, og dermed vil araberne komme nærmere målet om å gjøre Jerusalem til en arabisk by.

Å oppgi kontrollen over noen del av det historiske Jerusalem, undergraver legi-timiteten av de zionistiske kravene om å kunne bygge

en jødisk stat i Israels land. Å undergrave legitimiteten har i årevis vært et strategisk mål for den palestinske nasjo-nale bevegelsen. En svek-ket legitimitet har en klar virkning på utholdenheten i det israelske samfunnet ved framtidige konflikter av ulike størrelser. Til og med Barak innrømmer jo at en avtale med palestinerne ikke vil fjerne risikoen for væpnet konflikt i framtida.

Oppfatningen om at Israel kjemper for en rett-ferdig sak er et avgjørende element i Israels sikkerhets-situasjon. Å dele Jerusalem vil trolig svekke enda mer de båndene visse sekulære deler av befolkningen har til jødisk historie. Og store deler av de tradisjonalistiske og religiøse gruppene i befolkningen vil også bli demoralisert.

Fritt etter Efraim Inbar, direktør ved Begin/Sadat-sente-ret for strategiske studier ved Bar Ilan-universitetet.

Jerusalems strategiske betydning

Med Midt-Østen i fokus - hver dagSiste nytt fra “Porten til Midt-Østen” - følg med hver dag på www.israel-miff.no

.......Søndag 18. februar..............LIBANON: Frykter Israelsk gjengjeldelseLibanons statsminister Hariri har dradd til Syria for å drøfte Hizbollah-angrepet som drepte en israelsk soldat fredag kveld. Den 19-år gamle gutten ble gravlagt i går.

SHARON: - Nå må AP bestemme segSharon oppfordrer det israelske arbeiderpartiet til å se bort fra interne motsetninger, og komme tilbake til forhandlingsbordet for å få på bena en samlingsregjering.

IDF: Over 30 angrepIsraelske styrker ble i alt beskutt 29 ganger og angrepet med granater 3 ganger i perioden fredag til lørdag. Også i morgentimene i dag er israelske bosettninger på Gaza-stripen under ild. Også søndag fortsatte den palestinske skytingen mot israelske mål på Vestbredden og i Gaza.

IRAK: Truer Israel etter bombeangrepetPalestinerne støtter Saddam Hussein. Amerikanerne varslet ikke Israel om bombe-angrepet fredag kveld.

BIBI: Holder i tre månederEtter å avslått en ministerpost i Sharons-regjering, spår tidligere statsminister Benjamin Netanyahu, at Israels nye regjering ikke vil holde i mer enn tre måneder.

.......Tirsdag 20. februar..............USA: Den palestinske konflikt ikke hovedsak Sharons tanke om å komme frem til langvarige, midlertidige avtaler, vinner gehør i den nye administrasjonen i Washington.

AP: Lederstrid under regjeringsdannelsenEhud Barak og leder i Knesset, Avraham Burg, ble i går enige om arbeiderpartiets rolle i Sharons samlingsregjering. Det ser dermed ut som om den kan komme på bena innen mandag.

IRAN: Jøde-samfunnet i kriseDet jødiske samfunnet i Iran lever isolert og har de siste månedene mistet kontakt-mulighetene ut til jøder ellers i verden.

.......Onsdag 21. februar..............BARAK: Ombestemmer seg - igjenEhud Barak kunne ikke akseptere å bli en menig uten makt i Sharons-regjering. I går kveld sendte han et overraskende brev hvor han takker nei til å bli forsvarsminister. - Problemet er at Barak ikke holder løfter, sier tidligere medlem i hans egen regjering.

MOFAZ: Israel må gjengjelde i nord- Israel er i krig på Vestbredden og i Gaza. Krig i ordets rette betydning, sier øverst-kommanderende for IDF, generalløytnant Shaul Mofaz. Han registrerer økt deltakelse fra palestinske politi- og sikkerhetsstyrker i angrepene.- Bare flaks hindret at det ble drept fire soldater fredag kveld, under Hizbollah-angrepet i nord. Israel må uten tvil gjengjelde.

SIKKSAKK: Baraks siste “sakk”De siste ukene er det knyttet et engelsk uttrykk til Baraks politikk som for alltid vil være i hans ettermæle. Nå tvinger et historisk lavmål på tillit ham til å gjøre alvor av sitt “sakk” like etter valget: Å trekke seg helt ut av politikken for en tid.

.......Torsdag 22. februar..............ISRAEL: Forbereder seg på raketterSiden Israels tilbaketrekning fra Sør-Libanon 24. mai i fjor, har det ikke kommet noe rakettangrep fra Hizbollah med de velkjente katyusha-rakettene. Den spente situasjonen på nordgrensen har nå fått fart på bomberom-øvelsene i hele Nord-Israel.

SHARON: Starter hektisk diplomatiUtsendinger håndplukket av Israels nye statsminister Ariel Sharon, drar nå ut i verden for å forklare en ny, alternativ vei til fred.- Begge parter har forkastet Clintons forslag, sa Ra’anan Gissin, Sharons talsmann.

.......Fredag 23. februar..............POWELL: På “lytterunde” i Midt-ØstenI morgen kveld vil den amerikanske utenriksministeren møte avgående statsminister Ehud Barak. Søndag morgen står Sharon, Katsav og Arafat for tur.

IDF: Vil bli tøffere mot HizbollahPå Vestbredden og i Gaza øker konfliktnivået stadig, og de først tegn på at PA ikke har full kontroll over situasjonen har begynt å komme, sier en offiser.

.......Lørdag 24. februar..............GREENPEACE: Kritiserer IsraelDe israelske myndigheter tar alt for lite ansvar for forurensningen av Middelhavet, mener Greenpeace. Israel har dumpet landminer i havet.

IDF: Deler GazastripenDe israelske forsvarsstyrkene har stengt alle forbindelser mellom den nordlige og sydlige del av Gazastripen. Bakgrunnen er den voldsomme opptrappingen av terrorangrep mot israelske, sivile mål.

.......Søndag 25. februar..............PERES: Aksepterer utenriksministerpostenRegjeringskabalen har ennå ikke gått opp. Det er nå klart at Shimon Peres har sagt ja til å bli utenriksminister i Sharons regjering, og at han samtidig takker nei til en forsvarsministerpost.

IRAK: Atomvåpen om tre årEphraim Sneh, som er viseforsvarsminister i Israel, håper rapporten fra tysk etterretning om Iraks atomvåpenprogram, vil føre til at sanksjonene mot Irak blir videreført. - Israel og USA må arbeide tettere for å utvikle et bedre rakettforsvars-system, la han til.

SHARON: - Vi forhandler ikke under ildNyvalgt statsminister Ariel Sharon gjorde det søndag formiddag helt klart for USAs utenriksminister, Colin Powell, at det ikke blir noen samtaler med palestinske ledere før det har skjedd en drastisk reduksjon i volden.Senere i dag møter Powell Arafat i Ramallah.

GAZA: Seks israelske stillinger angrepetDe israelske soldatene besvarte ilden så snart de fikk avklart hvor det ble skutt fra.

.......Mandag 26. februar..............IDF: Åpner opp igjen i GazaDe israelske forsvarsstyrkene har bestemt seg for å åpne den interne blokaden som stanset trafikk mellom nordlige og sørlige deler av Gaza i helgen. Samtidig fortsetter terror-angrepene.

POWELL: Tok med Sharons budskap til ArafatKravene fra den påtroppende israelske statsministeren var klare, og den amerikanske utenriksministeren tok dem villig med til Ramallah, hvor han i går ettermiddag møtte PLO-formann Yassir Arafat.

IRAK-IRAN: Hardt våpenkappløpDe to landene som deler skjebne innerst i Den persiske gulf, er nå bare få år fra å ha hver sine atomvåpen-arsenal. Begge kan tenkes å bruke dem mot Israel.


Wakf er de muslimske myndighetene på Tempel-plassen. I praksis har de hatt kontrollen med områ-det siden 1967, men Israel har hatt den øverste myndig-heten. Det betyr at når det ble opptøyer (f. eks. stein-kasting fra Tempelplassen ned på jøder som bad ved Vestmuren (”Klagemuren”), kunne israelerne gripe inn.

I de senere årene har wakf i økende grad opptrådt uten å spørre israelerne om noe, i strid med tidligere praksis. Dette begynte for alvor etter bråket i forbindelse med den hasmoneiske tunnelen i 1996. Statsminister Binyamin Netanyahu ville ikke ha dette bråket på nytt, og lukket øynene for omfattende maktmisbruk fra wakf.

Blant annet satte musli-mene i gang en stor graving

på Tempelplassen, og bygde en underjordisk moské som skal være den største i Midt-østen og romme 15.000 personer. Massen som ble utgravd, ble dumpet i Kedron-dalen, og alt dette altså uten å spørre eller koor-dinere med israelerne.

I januar ble noe av den utgravde massen undersøkt. Man fant da flere gjenstan-der fra undergrunnen. Blant dem var en uthogd mar-mor-overligger. Steinen er omtrent 75 cm lang og 50 cm bred. Den har vært en del av en vakker port. Det kan ha vært porten til selve templet eller til en annen helligdom.

Det har aldri vært noen offisiell, arkeologisk utgra-ving på Tempelfjellet. Mus-limene er sterkt imot det, og mange ortodokse jøder

har store motforestillinger på grunn av stedets hellig-het. Denne marmorsteinen og de andre sakene er de første bevisene på at det finnes stor arkitektur i Tem-pelfjellet. Steinen kan med stor sannsynlighet dateres til det andre templets periode (dvs. fram til år 70, da tem-plet ble ødelagt). Den ligner nemlig på et lignende funn fra templets tid.

Skjødesløshet og uthaling

Arkeologen Zachi Zweig har kommet med sterk kri-tikk mot de øverste myndig-hetene for arkeologi i Israel fordi de har latt funnene ligge henslengt i en bak-gård i hovedkvarteret i Jeru-salems Rockefeller-museum i åtte måneder, og somler med å utgi en rapport om

saken. En talsmann for disse myndighetene svarer at en foreløpig rapport vil fore-ligge ”snart”, mens en ende-lig rapport vil komme etter grundige undersøkelser.

De synes heller ikke at dette funnet er spesielt viktig, og vil ikke prioritere det. Det sies også at det faktum at steinen ikke er funnet på sitt opprinnelige sted, og at ingen kan vite sikkert hva den ble brukt til, har redusert dens arkeolo-giske verdi.

Antakelig er funn fra tempelområdet en så varm politisk potet at man for-søker å hale ut tiden. Det er jo litt spesielt at dette funnet kommer akkurat nå, da de palestinske myndighe-tene åpent benekter at det noen gang har stått noe tempel der.

Funn på Tempelfjellet

Denne artikkelen inneholder, fritt gjengitt, hoved-punkter i en bokomtale i Jerusalem Post. Omtalen er skrevet av Jack Riemer, den omtalte boken av Gers-hom Gorenberg. Den er skrevet før de siste opptøy-ene, og handler bl. a. om hvor viktig Tempelfjellet er for jøder, kristne og muslimer.

I jødisk tradisjon (Midrash) er det en historie som hva som gikk forut for at Kain drepte Abel (1Mos 4:8). Hva var grunnen til konflikten mellom brødrene? De bodde jo i en nesten folketom verden, og det skulle være rikelig med plass til dem begge.

Ifølge tradisjonen insisterte begge på at det hellige tempel en gang kom til å bli bygget på hans jord. Det var dette de begynte å slåss om, og så til slutt drepte Kain broren. – Dette kan jo man jo tenke på i dagens situasjon, hvor Tempelfjellet er et av de viktig-ste stridsspørsmålene.

Det finnes kristne ”fundamentalister” som forsøker å ale fram en rød kvige (4Mos 19) slik at templet kan bli gjenoppbygd og ofrene kan startes på nytt. De tror at dette er siste trinn før Frelserens gjenkomst.

Det finnes jødiske fundamentalister som desperat ønsker å sprenge Al-Aksa-moskeen i luften og få igjen kontrollen over Tempelfjellet i samsvar med det de tror er Guds vilje.

Og det finnes muslimer som høres temmelig like ut og argumenterer på sin måte, men som har sin egen oppfatning av hva som skal skje ved dagenes ende.

Alle disse gruppene tar sin tro alvorlig og kan tenkes å gjennomføre handlinger som setter regionen og kan-skje verden i brann.

For de muslimske fundamentalistene nytter det ingenting med alle verdens kompromisser hvis de ikke har fullstendig kontroll over Haram el Sharif (Tem-pelfjellet) og forestillingene rundt det. Det nytter lite med veier, flyplasser, vannrettighter, flyktninger, sik-kerhet osv.

Riemer mener at religionen ikke kan oppgi messia-nismen. Men vi må ikke ha en bestemt oppskrift på hvordan den messianske tiden skal komme. Den mes-sianske visjonen bør forbli en ide som verden vurderes etter, et mål å strekke seg mot. Men all erfaring viser at de fullkomne tidene ikke kommer, mener Gorenberg.

Jødene har sagt nei til Jesus, nei til Bar Kochba (som ledet et opprør rundt 130), til Shabbta Zvi (som erklærte seg som Messias på 1600-tallet og som mange jøder trodde på), til kommunismen og alle andre grup-per som hadde en oppskrift på å innføre himmelriket.

Folk som har ment at de visste nøyaktig hva som skulle til for at et fullkomment rike skulle komme, har ment at det var tillatt å ofre en generasjon for framti-dige generasjoners del, slik kommunistene gjorde med sine femårs-planer. De jødiske zelotene visste det også. De gikk til krig mot Rom selv om de militært sett var mye svakere. Og i dag kan de forsøke å sprenge mos-keen i luften og sette hele Midtøsten i brann.

Så langt fritt etter Riemers artikkel. Som en som selv tror på Jesus som Messias, har jeg nok et annet perspektiv på sakene. Men en ting bør vi kunne være enige med Riemer i: Vi skal opptre i samsvar med en sunn etikk og moral og ikke bruke vold for å ”hjelpe Gud” med det vi tror er hans vilje for den politiske utviklingen.

Iver for Tempelfjellet

w Staten Israel har ingen religiøs eller historisk rett til å oppgi de juridiske rettighetene til Tempel-plassen, mener rabbiner Lau.

w Kristne “fundamentalister” forsøker å ale fram en rød kvige, slik at templet kan bli gjenoppbygd og ofringer starte.

w I januar ble det funnet stein fra det andre templets periode. Funnet har enorm politisk betydning.

Foto:

Miln

er M

oshe

, GPO

199

5.


w Palestinerne nektet å skrive under på at jødene har tilknytning til Tempelplassen. Dermed strandet Clintons forslag.

w Det som plager Sharon mest, er at Israel selv har skapt en situasjon hvor Jerusalem er beleiret. Jerusa-lem tilhører også diasporaen.

w POLEN: Er man liberal og ikke rettroende i forhold til den katolske kirken, er man automatisk ansett som “jøde” uansett.

Like før valget deltok Ehud Barak, Shimon Peres og Yasser Arafat på et inter-nasjonalt økonomi-møte i Davos i Sveits. Der holdt Arafat en tale hvor han skjelte ut Israels regjering som ”fascister” og mye annet. Talen førte til at Barak annullerte et møte med Arafat.

For å bøte på skaden dette medførte blant israelske vel-gere, lot Arafat seg intervjue på israelsk TV, kanal 2. Der sa han bl. a. at Tempelfjel-let (Haram-a-Sharif) tilhø-rer muslimene alene. Jødene skulle få lov til å be der i samsvar med reglene fra Shaw-komiteen.

Dette sier ikke de fleste så mye. Og den venstreo-rienterte israelske reporteren stilte ingen oppfølgings-spørsmål. Historien er slik:

I 1929 ble det arabiske opptøyer i Palestina. 133 jøder ble drept og 339 såret av væpnede arabere i Jerusa-lem, Hebron, Safed og andre steder.

Britene, som styrte Pales-tina fra 1917-1948, opp-nevnte da en komite, ledet av Sir Walter Shaw. Den skulle finne årsakene til opptøyene og komme med forslag som ville gjøre det fredelig ved Vestmuren (for jødene det helligste stedet hvor de har lov å be).

Komiteen bestemte at jødene skulle kunne komme til Vestmuren for å be. Men bare i små grupper, og ikke på muslimske helligdager og på fredager. De fikk ikke lov til å ha med seg Torah-rul-ler, de kunne ikke plassere stoler i området og fikk ikke lov til å blåse i bukkehornet, shofaren.

Dette er altså de betin-gelsene Arafat vil by jødene på deres helligste sted når ”fredsprosessen” er full-ført.

Fritt etter en artikkel av Uri Dan, som er en nær venn av Ariel Sharon.

I begynnelsen av januar sa Likuds statsministerkan-didat, Ariel Sharon, at for 52 år siden kjempet israe-lerne for å åpne veien til et Jerusalem som var beleiret i flere måneder. Det er utro-lig, sa han, at etter mer enn et halvt århundre er Jeru-salem beleiret igjen. ”Det som virkelig plager meg,” sa Sharon, ”er at det er Israel som har skapt en slik situa-

sjon hvor Jerusalem igjen er under beleiring på grunn av feil fra en israelsk regjering og statsministeren.”

Sharon understreket at han går inn for en fred som vil sørge for langsiktig sikkerhet for det jødiske folket.

Han sa at hvis han blir valgt, vil han straks ta i bruk de beste PR-folkene i verden for å demme opp for den fryktelige anti-israelske kam-

panjen. ”Det vil bli hardt for oss hvis vi fortsetter å tape media-krigen,” sa Sharon.

Han sa at Jerusalem ikke bare tilhører israelerne, men hele det jødiske folket. Isra-elerne tar bare vare på Jerusalem for kommende generasjoner. Jerusalem til-hører jødene i diasporaen like mye som israelerne. det er deres plikt å si fra når det dreie seg om Jerusalem.

Slik president Clintons forslag stod ved årsskiftet, skulle palestinerne ha full suverenitet over Tempel-plassen, mens jødene skulle ha kontroll over Vestmuren (”Klagemuren”), som ligger umiddelbart nedenfor. Går det slik, vil det bl. a. bety at palestinske ”demonstran-

ter” kan drive slike frede-lige sysler som steinkasting på jødene som ber på sitt helligste sted like nedenfor, uten at Israel på noen måte kan gripe inn.

Som ”motytelse” skal palestinerne utstede en erklæ-ring om at de godtar at også jødene har tilknytning til

stedet og lover å ikke øde-legge de arkeologiske ruinene under Tempelplassen, ruinene av jødenes gamle tempel.

Dette protesterer palesti-nerne mot å gjøre. De vil ikke skrive under på noe som anerkjenner noen jødisk tilknytning til stedet overhodet.

JERUSALEM, 8. januar 2001: 3-400.000 israelere sa kraftig i fra om at en deling av Jerusa-lem er uakseptabelt. Det store demonstrasjonstoget buktet seg rundt hele Gamlebyen. Foto: Amos Ben Gershom, GPO.

Tilbake til ”Klagemuren”

Arafat ønsker seg tilbake til en ordning hvor jøder bare får be ved Vestmuren i små grupper, ikke på muslimske helligdager og uten stoler, Torah-ruller og bukkehorn. Ennå kan statsminister Ariel Sharon fritt be ved Vestmuren. Foto: Ohayon Avi, GPO

”Jerusalem beleiret”

Ingen tilknytning

Mens det før 2. ver-denskrig var mer enn 3 millioner jøder i Polen, er tallet nå ca. 6.000, i en befolkning på 38,5 millioner. På grunn av flere runder med forføl-gelser har resten av de ca. 300.000 som overlevde 2. verdenskrig funnet seg andre land å bo i.

Konstanty Gebert er jøde og redaktør av Midrasz, et jødisk måneds-blad med ca. 10.000 lesere. Han skriver også i Gazeta Wyborcza. Sistnevnte avis er Polens største, og sjefs-redaktøren og flere med-arbeidere er jøder.

Ordet jøde blir frem-deles forbundet både med det som er galt og med det som konservative anser som galt. Er man liberal og ikke rettroende i for-hold til den katolske kirken, er man automatisk ansett som ”jøde” uan-sett, sier Gebert til Jerusa-lem Report.

Gebert fikk tidligere hatpost, hvor han blir beskyldt for å stå bak djevelske sammensvergel-ser. Han får lignende post fremdeles. Forskjellen er at tidligere skrev antise-mittene under med fullt navn og adresse. Nå er brevene anonyme. Det er

ikke lenger stuerent å skrive slik.

Fremdeles er en ufor-holdsmessig stor del av salget til den ”jødiske avisen” løssalg. Folk vil ikke abonnere og dermed risikere at noen skal finne deres navn på abonne-mentslisten. Og noen ganger kjøper folk avisa i utsalg hvor ingen kjenner dem av samme grunn.

Men også her er det framskritt. Tidligere ville ingen prester la seg inter-vjue av Gazeta Wyborcza, som de anså som satanisk, venstrevridd og anti-kris-ten. Nå lar de seg inter-vjue.

Mindre jødehat i Polen


26.1 stod det en artikkel i Jerusalem Post. Den er skrevet av Elie Wiesel (bildet), som har fått Nobels fredspris. Det følgende er en overset-telse av hans artikkel.

Som en jøde som bor i USA har jeg lenge nektet meg selv retten til å blande meg inn i Israels interne debatter. Jeg ser på Israels skjebne som også min skjebne, siden mine egne minner er knyttet til dets historie. Men Israels politikk angår meg bare indirekte. Jeg finner særegenhetene ved Israels valg interessante og blir flau av Israels bommer-ter. Men siden jeg ikke er en israelsk statsborger, er jeg ikke direkte innblandet. Jeg har kanskje mer sym-pati for en spesiell politiker og større reservasjoner mot andre. Men det er min per-sonlige sak. Jeg snakker ikke om det.

Denne oppførselen har noen ganger ført til ”åpne brev” og skarpe artikler som irettesetter meg fordi jeg ikke protesterer når israelsk

politi og soldater reagerer overdrevent på vold fra palestinske soldater eller sivile. Jeg svarer sjelden. Mine kritikere har sin opp-fatning av sosial og indivi-duell etikk. Jeg har min. Men mens jeg gir dem rett til å kri-tisere, nekter de meg noen ganger retten til å avstå.

Men nå dreier det seg om Jerusalem. Byens skjebne angår ikke bare israelere, men også jøder i diasporaen, som meg. At jeg ikke bor i Jerusalem, er underordnet. Jerusalem bor i meg. Det bor i min jødiskhet for alltid. Det er i sentrum for min hengivenhet og mine drøm-mer.

For meg er Jerusalem hevet over politikken. Den er nevnt over 600 ganger i Bibelen [det gamle testa-mentet]. Jerusalem er det nasjonale landemerket i jødisk tradisjon. Byen repre-senterer vår kollektive sjel. Det er Jerusalem som binder en jøde sammen med en annen. Det finnes ikke noen vakrere og mer nostalgisk bønn enn den som framkal-ler glansen fra dens fortid og et vedvarende minne om at Jerusalem ble ødelagt.

Jeg husker da jeg kom til Jerusalem den første gangen. Jeg følte ikke at det var den første gangen. Men likevel, når jeg siden er kommet tilbake til byen, er det alltid for første gang. Hva jeg føler og opplever

der, føler jeg ikke noe annet sted. Jeg vender tilbake til mine forfedres hus. Kong David og Jeremia venter på meg der.

I den politiske delingen som man overveier nå, skal mesteparten av Gamlebyen i Jerusalem komme under palestinsk myndighet. Tem-pelfjellet, med restene av Salomos og Herodes’ tempel under, skal heretter kontrol-leres av den nye, palestinske staten.

At muslimer ønsker å opprettholde nære bånd med denne byen, som ikke ligner noen annen by, er for-ståelig. Selv om Jerusalems navn ikke finnes i Koranen, er byen den tredje helligste i Islam. Men for jødene er det, nå som før, den første byen. Ja, ikke bare det: Det er den eneste byen.

Hvordan kan vi glemme at mellom 1948 og 1967, mens Jordan okkuperte Gamle-byen, ble jødene nektet adgang til Vestmuren til tross for at det var en under-tegnet avtale mellom de to regjeringene om adgang? Den gangen nevnte ara-berne aldri Jerusalem når de snakket om en arabisk stat.

Hvorfor er palestinerne nå så ivrige etter å gjøre Jerusalem til sin hovedstad? Så ivrige at de setter Oslo-avtalen på spill?

Israel har gjort inn-rømmelser uten sidestykke, inkludert dem i Jerusalem.

Vi blir fortalt at de ble gjort for en god sak: For fred. Det er et vektig argument. Fred er det edleste vi kan strebe etter. Freden er verd at vi ofrer det som er det kjæreste for oss. Det er jeg enig i.

Men passer det under alle forhold? Kan man alltid si: ”Fred for enhver pris”? Å inngå kompromisser om landområder kan virke, under visse betingelser, som helt nødvendig eller i hvert fall som politisk hensikts-messig. Men å inngå kom-promiss om historien, er umulig.

Så kan du spørre meg: Hva med freden i alt dette? Jeg tror fortsatt på fred av hele mitt hjerte. Men jeg er skeptisk til alt som innebæ-rer ettergivenhet. Når Israel gir opp det meste av Gam-lebyen i Jerusalem til for-mannen i det palestinske styret, Yasser Arafat og hans ekstremister, vil ikke det være en belønning for deres handlinger?

Palestinerne insisterer på at mer enn tre millioner flyktninger har ”rett til å vende tilbake”. I dette spørs-målet er Israel forent i sin avvisning. Det kan være nødvendig å ta opp igjen his-torien om denne palestin-ske tragedien. I 1947 godtok Israel planen for deling av Palestina. Araberne avviste den.

I 1948 rakte David Ben-Gurion hånden ut til det skulle bli den palestinske staten. Ikke bare avviste araberne den framstrakte hånden. De sendte seks hærer for å kvele den nyfødte jødiske staten. Til-skyndet av sine ledere, forlot 600.000 palestinere landet, forvisset om at de ville kunne vende tilbake når Israel var beseiret.

Jeg har sett deres barn i flyktningeleiren i Gaza. Deres skjebne kan ikke la noen av oss være uberørt. Det er avgjørende at vi løser dette problemet. Men det er utenkelig at løsningen skulle være at de vender tilbake i store flokker. For mange israelere ville det være det samme som selvmord, akku-rat som det vil være åndelig selvmord å kutte Jerusalem fra sine røtter.

Det jeg skal si nå, sier jeg med stor sorg: Når jeg har sett på TV, under inti-fadaen, ansiktene til unge palestinere, fordreid av hat, er det vanskeligere for meg enn noen gang før å tro på palestinernes fredsvilje. Det er ikke det at de ønsker et mindre Israel. De ønsker ikke noe Israel i det hele tatt.

Og likevel: Selv om det virker som alle utveier er oppbrukt, er fred vårt eneste felles håp. Vold og krig har fylt altfor mange gravsteder på begge sider. Dette kan og

må ikke fortsette. De fleste israelerne føler som jeg: Palestinerne må ha retten til å leve fritt og med verdig-het, uten frykt og uten skam. Israel og verden har plikt til å gjøre alt for å hjelpe dem til dette på måter som ikke får dem til å miste ansikt.

Jeg er spesielt opptatt av de israelske araberne. De er borgere i Israel, og deres menneskerettigheter må beskyttes for enhver pris.

Med hensyn til Jerusalem: Ville det ikke være bedre å løse alle de gjenstående spørsmålene først og utsette til en senere tid avgjørelsene om framtiden til den hel-ligste av alle byer? Jeg tror ennå at menneskelige broer kan bli bygd mellom de to samfunnene: Ved gjensidige besøk av studenter, lærere, musikere, forfattere, kunst-nere, forretningsfolk og journalister.

Kanskje om 20 år vil barna til disse folkene være bedre i stand til å nærme seg dette mest brennende spørsmålet: Jerusalem. Kan-skje vil de forstå hvorfor den jødiske sjelen bærer i seg smerten og kjærligheten til den byen de har beskyttet ved å minnes den.

(Forfatteren, en professor i humanistiske fag ved Uni-versitetet i Boston, ble tildelt Nobels fredspris i 1986.)

Elie Wiesel om Jerusalem

Den israelske innvandrings-ministeren, Yael Tamir, har sagt at dersom de palestinske lederne skal være villige til å oppgi ”retten til å vende til-bake” til Israel (flyktningene fra 1948), må Israel være for-beredt på å oppgi ”på en eller annen måte” suverenite-ten over Tempelfjellet. Pales-tinerne har jo allerede faktisk kontroll over Tempelfjellet gjennom wakf, den mus-limske administrasjonen. Så på bakken vil tingene ikke egentlig endre seg, sa hun. – I bytte for ”retten til å vende tilbake” vil altså palestinerne få Tempelfjellet, og dessu-ten økonomisk erstatning fra et internasjonalt fond som Israel vil bidra til. (Det er

vel det Jagland har antydet Norges bidrag til også.) Også jødiske flyktninger fra ara-biske land skal kunne få erstatning fra dette fondet.

Presidenten i Egypt, Hosni Mubarak, sier at Arafat ikke har rett til å gi opp hellige steder i Jerusa-lem fordi det er en sak for hele den muslimske verden. Det samme sier en rekke andre arabiske og muslim-ske ledere. Det har ført til at en del jødiske ledere i USA og andre land spør om det ikke er det samme for jøde-nes vedkommende: Israels regjering har ”ingen moralsk rett til å oppgi Tempelfjellet” til Yasser Arafat. ”Vi har en hellig forpliktelse til framti-

dige generasjoner av jøder til å beholde og beskytte jødedommens helligste sted, Tempelfjellet” sier Morton Klein, presidenten i The Zionist Organization of America. ”Ingen israelsk regjering har myndighet av

det jødiske folket til å for-handle bort de hellige ste-dene,” sier Betty Ehrenberg, som leder internasjonale saker i Orthodox Union.

Men andre ledere ber jødene utenfor Israel om å ta det med ro. Abraham

Foxman, som leder The Anti-Defamation League (en sterk organisasjon som arbeider mot forfalskning av opplysninger som angår Israel og jøder) sier at det er lett for jøder verden over å si at Tempelfjellet tilhører det

jødiske folket. ”Men hvem er det som forsvarer det, hvem risikerer livet?” spør han. Så selv om verdens jøder kan si sin mening, må det være israelerne selv som tar avgjørelsene.

Verdens jøder og Jerusalem

I Jerusalem-demonstrasjonen 8. januar fikk jøder fra Europa og USA også sagt klart fra om hva de mener om delingsplanene. Foto: Amos Ben Gershom, GPO


Gilo er en bydel i Jerusa-lem. Den ligger i den sørlige delen av byen, i det området som var under jordansk kon-troll i årene 1948-67. Noen kaller derfor Gilo for en ”bosetning”.

Like overfor Gilo ligger Beit Jalla. Det er i det såkalte A-området (som er under fullstendig kontroll av Ara-fats styre). I Beit Jalla er det et sterkt innslag av kristne innbyggere.

Siden opptøyene begynte i slutten av september, har det vært skyting fra Beit Jalla mot Gilo. Det er brukt lette våpen, dvs. geværer og lig-nende. De som har skutt, er fra militser som er ulov-lige etter Oslo-avtalen. De har trengt seg inn i Beit Jalla mot de fleste av innbygger-nes vilje.

Israelerne er overbevist om at det har sin grunn at nettopp den kristne byde-len blir brukt som utgangs-punkt for angrep: Hensikten er å framskaffe TV-bilder som viser hvordan Israel ”går løs på kristne kvinner og barn”.

Å bo i GiloDen gaten i Gilo som har

vært mest utsatt, heter Rehov Ha’anafa. Der er en rekke leiligheter truffet. I forhold til antall skudd er utrolig få mennesker blitt skadet. Men det er klart at når man finner skuddhull i huset sitt, blir dagliglivet påvirket. – I alt er ca. 950 leiligheter truet av denne skytingen. Skytingen har forekommet de fleste kveldene siden opptøyene startet i slutten av septem-ber. Den starter gjerne i 19-tida om kvelden. Noen

ganger er det også skutt om dagen.

Da skytingen startet, sendte forsvaret to panser-vogner inn. Innbyggerne i Gilo ble lettet. Det virket som om regjeringen mente alvor med å forsvare inn-byggerne, at de som skjøt, virkelig skulle få merke kon-sekvensene.

Men da terroristene skjøt igjen, brukte ikke panser-vognene kanone sine, bare maskingeværene. Etter en tid ble panservognene fjer-net. Israelerne har bare skutt tilbake brukt infanterister og skarpskyttere til å skyte tilbake. Israel vil ikke risi-kere at en granat på vill-spor kan føre til nye, store fordømmelses-bølger.

ForsvarstiltakSå lenge palestinerne bare

bruker lette våpen, er en rekke ”passive” forsvars-tiltak mulige: Sandsekker, skuddsikre glass m.m. Kort tid etter at skytingen star-tet, ble de utsatte skolene sikret. Men først et stykke ute i desember ble beslut-ningen tatt om å forsterke alle de over 900 leilighetene som er aktuelle. Man håpet vel at det skulle bli funnet en ordning slik at skytingen kunne stanse. Det er bevil-get 100 millioner kroner til å sikre leiligheter i 14 gater.

Det ble også bygd en stor mur som kunne beskytte folk som går på veiene. Men det hjalp ikke folk oppover i etasjene i boligblokkene. De har måttet holde seg i de rommene av leilighetene som vendte lengst mulig vekk fra Beit Jalla, og likevel er det ikke alltid trygt.

Men ordfører Ehud Olmert advarte: Det vil ta minst to måneder før dette omfattende arbeidet er ferdig. Mange innbyggere har for øvrig for lengst gitt opp å vente på myndighe-tene og kjøpt skuddsikre vinduer og sandsekker for egne penger. Som en av dem sa: ”Dersom de skjøt mot Baraks eller [finansminister] Shohats hjem, ville proble-met være løst på fem minut-ter.”

Flytte grensen?17. november hadde Jeru-

salem Post en artikkel av Uri Bank. Han forteller at han hadde stått sammen med Binyamin Netanyahu for seks år siden og vist ham hvor palestinerne kom til å skyte hvis de fikk full kon-troll og våpen. ”Kuler vil komme inn i folk stuer,” sa han. Akkurat slik har det gått.

Det forslaget Bank og andre innbyggere i Gilo her, er å flytte grensen halvan-nen kilometer. Beit Jalla skal da ikke lenger være et såkalt A-område (under full kon-troll av Arafat), men et B-område (sivil kontroll av Arafat, sikkerhetskontroll av Israel). Da vil leilighetene i Gilo ikke lenger være innenfor rekkevidde av lette våpen.

Bank forteller at han ringte til en bekjent i Beit Jalla. Palestineren ville ikke reagere selv om området ble et C-område (fullt israelsk styre). De fleste i Beit Jalla ønsker terroristene vekk, de vil leve i fred. Men ingen der tør si slikt offentlig.

Gilo: Bydel under ild

w Palestinerne skyter fra Beit Jalla, som tradisjonelt er kristent område, i håp om å øke motsetningene mellom kristne og jøder.

w Shimon Peres mener Barak gav for store innrømmelser til palestinerne.

Israelske forsvarsstyrker har gått i posisjon rundt Gilo. Daglig foregår det skuddvekslinger her.Foto: Mark Neyman, GPO

w Ordfører Ehud Olmert mente det ville ta over to måneder å gjenopprette sikkerheten i Gilo.

En stor del av skytingen fra palestinsk side har vært rettet mot jøder som kjørte til og fra bosetningene på Vestbredden. Hensikten er tydeligvis å gjøre det så risi-kabelt på veiene at boset-terne gir opp og flytter vekk.

I et forsøk på å begrense dette, har jøder begynt å

opprette utsiktsposter langs hovedveiene. De er plassert på fjelltopper og i andre områder med god utsikt over veiene, og skal være bemannet hele døgnet.

Tidligere statsminister Binyamin Netanyahu besøkte bosettere som sulte-streiket i protest mot regje-ringens politikk. han sa bl.

a.: ”Hvis vi forhandler mens palestinerne skyter mot oss og kaster bomber mot oss og lærer sine barn å utslette Israel, stikker vi hodene våre i sanden. .. Dette er ikke en fredsprosess. Palestinerne er de som, med sine åpenbare brudd, har begravet den. .. Oslo-prosessen er død.”

Shmuel Evyatar er rådgi-ver for ordføreren i Jerusa-lem, Ehud Olmert, i kristne spørsmål. Like før jul sa han at hans kontor får mange telefoner fra kristne som er bekymret for sin framtid ut fra meldinger om at det kristne og det armenske kvarteret kan komme under palestinsk kontroll i en fredsavtale.

Med få unntak er alle jeg kjenner bekymret for fram-tiden, sa Evyatar.

Ifølge en talsmann for det latinske patriarkatet i Jeru-salem (katolsk) er det til sammen ca. 150.000 kristne i Israel og det palestinske området.

Den kristne befolkningen i Midtøsten har vært min-kende helt siden 2. ver-denskrig. Evyatar sier at de kristne ”stemmer med føt-tene” fordi de lever under

stadige trusler fra sine mus-limske naboer. De kristne føler generelt en håpløshet.

Evyatar sier også at Israel gjør altfor lite for de kristne. Tradisjonelt har de kristne oppført seg slik mot jødene at de er blitt betraktet som fiendtlige. Derfor er jødene svært tilbakeholdne i sitt for-hold til de kristne. Det er f. eks. svært sjelden at ledende israelske ministre deltar i møter med kristne repre-sentanter. Dermed har man lett for å overse de kristnes behov, ønsker og bekymrin-ger.

Det palestinske styret har forsøkt å finne støtte fra de kristne ved å omtale Jesus som en palestiner. Han sa også at når palestinerne bruker Beit Jalla som utgangspunkt for å skyte mot den jødiske bydelen Gilo i Jerusalem, er det fordi

Beit Jalla tradisjonelt har vært et kristent område, og palestinerne håper å øke motsetningene mellom kristne og jøder.

Denne artikkelen bygger på en artikkel av Etgar Lef-kovits i Jerusalem Post. Når han intervjuer en offisiell talsmann for den katolske kirken, sier han noe ganske annet. Han sier at de kristne ikke er bekymret over å komme under det palestin-ske styret, og at de proble-mene som er, mest skyldes ”Israels okkupasjon”.

Erkebiskop Abraham i den koptiske kirken sier at de sanne troende setter sin lit til Gud og ikke er bekym-ret for framtiden. Man kan ha ulike problemer, politiske og andre. Men hvis man har en god, sterk og ekte tro, frykter man ikke.

Vaktleirer langs veiene

Kristne i Gamlebyen frykter

1. juledag meldte kanal 1 i Israel at Peres har sagt at Barak går for raskt fram og gir for mange innrømmelser til palestinerne.

Ifølge en artikkel i Jeru-salem Post av Uri Dan sa Leah Rabin på sitt dødsleie: ”Yitzak ville snu seg i graven hvis han kunne se de inn-rømmelsene [statsminister]

Ehud [Barak] gjør om Jeru-salem.”

Ministeren for vitenskap, kultur og sport, Matan Vilna’i, kritiserte også Barak 1. juledag. Han sa at han ikke forstår hvorfor statsmi-nisteren er så ivrig etter å gi opp kontrollen over Tem-pelfjellet.

”Suverenitet over Tempel-fjellet er en prinsippsak og

noen må forklare meg hvor-for vi trenger å gi innrøm-melser der,” sa Vilna’i. ”Jeg tror at suvereniteten [over Tempelfjellet] trenger å fort-satt ligge hos oss. Tempel-fjellet er for fylt med følelser og historisk bakgrunn til at det kan gis bort så lett som dette.”

Peres: For mange innrømmelser Baraks innrømmelser førte til slutt til regjeringens fall. Her er de samlet til møte, etter at Barak led nederlag i statsministervalget. Foto: Ohayon Avi, GPO


Bakgrunnsstoffet for denne artikkelen er en artikkel av Peter Hir-schberg i Jerusalem Report datert 11.9 i år, altså like før opptøyene startet.

Gravkirken er stedet hvor tradisjonen tilsier at Jesus ble begravet. Den blir admi-nistrert av en rekke kirke-samfunn, som til dels ligger i strid med hverandre.

Sommeren 1998 kom noen koptiske prester fra Gravkirken inn i kjelleren til et nabohus. De hadde gravd seg inn. De forlangte å få kontrollen over kjelleren.

Mannen i den kristne familien som drev en lær-fabrikk i dette huset, Hir-bawi, er israelsk statsborger. Han gikk til retten med saken. Men saken er betent, og retten plasserte kjelleren ”utenfor rekkevidde” for begge parter inntil saken var endelig avgjort i retten. Men det kan ta sin tid.

Kopterne (som jo er et egyptisk trossamfunn) har i årenes løp hatt et utall av feider med andre tros-samfunn som deler kon-trollen over Gravkirken. De tok denne saken til Egypts president Mubarak. Muba-rak kontaktet Arafat. Ara-fats ”sikkerhetssjef ” Jibril Rajoub sendte noen av sine folk til familiens bolig i Nord-Jerusalem (det er for-retningen den har i Gamle-byen). Arafats menn presset seg inn i huset, skjøt 6-7 skudd og tok faren med seg

til Ramallah. Israel stengte av Ramallah til mannen ble satt fri. Men saken (som i utgangspunktet skulle være meget enkel!) er en varm potet, og ingen venter en dom på lenge.

Kristne i Gamlebyen

Etter seksdagerskrigen i 1967 annekterte Israel Gam-lebyen, resten av det daværende Øst-Jerusalem og betydelige omliggende områder. Innenfor murene i selve den vesle Gamlebyen bor det i dag ca. 33.000 mus-limer, kristne, jøder og arme-nere. De utgjør et komplisert nettverk med ulike nasjo-nale, religiøse og etniske ele-menter. Hver gruppe har et kvarter innenfor murene, men befolkningen overlap-per ofte.

Det er en sterk spenning, særlig mellom muslimer og jøder og mellom muslimer og den raskt minkende kristne befolkningen.

Det er også spenninger innenfor de enkelte grup-pene, f. eks. mellom ulike kristne kirkesamunn. Likeså er det spenning mellom ortodokse og sekulære jøder.

Muslimer og kristne

Ingen kristne tør snakke åpent og fortelle hvordan det egentlig er. Men en kristen kvinne som bor i Vest-Jerusalem og har nære slektninger i Gamlebyen, forteller om trusler – noen

kristne må betale ”beskyt-telsespenger” til muslimske gangstere.

De kristne opplever det slik at muslimene bevisst forsøker å få dem bort. En kristen forretningsmann for-teller at da han begynte å selge smykker, begynte de omliggende muslimske for-retningsfolkene også med det for å ta knekken på ham. Så begynte han med ikoner. Det gjorde de også. Men så fikk han lisens til å selge antikviteter. Det fikk ikke de. Dermed har han en leve-vei.

Men de kristne opplever det slik at de israelske myn-dighetene ikke gjør noe for å beskytte dem. Derfor er det nå bare ca. 5.000 kristne igjen i Gamlebyen, i det kristne kvarteret er de fleste muslimer. De kristne har flyttet til andre deler av Øst-Jerusalem, og enda flere ut av landet (særlig til USA). Det er 23.000 muslimer i Gamlebyen.

De fleste kristne i Gam-lebyen er middelklassefolk, forretningsfolk. De fleste muslimene er arbeidere, eller de lever av ledighetstrygd. Sistnevnte gruppe vil miste sitt eksistensgrunnlag hvis det går som Barak og andre ønsker, at Arafat får kon-trollen over dem.

I tillegg til de nevnte kristne er det ca. 2.300 armenere. Deres område blir avlåst hver kveld kl. 22.00.

FattigdomGamlebyen er sterkt over-

befolket. Men det er for dyrt for de fleste å flytte til andre deler av byen. Og hvis de flytter vekk fra Jerusalem til Vestbredden, mister de retten til israelske trygder og fordelen av å bo i et vel-ordnet samfunn (selv om araberne i Jerusalem har mange berettigede klager på at de blir lavere prioritert enn jødene).

Fattigdommen, overbe-folkningen og manglende kommunale investeringer i det muslimske kvarteret har ført til økende kriminalitet.

Israel har installert 300 sikkerhetskameraer langs de viktigste veiene i Gamle-byen, og nær yeshivot (de jødiske bibelskolene) og de 60 jødiske familiene som bor der.

JødeneEt privat firma skaffer

beskyttelse for jødene som bor i det muslimske kvar-teret. Det koster israelske skattebetalere 400 millioner kroner i året. Beskytterne er i sivil, med skjult bevæp-ning.

En del muslimer flytter inn i det jødiske kvarteret. Ellers er det ultra-ortodokse bibelskoler, haredi yeshivot, som øker aller mest. Strøket blir omformet fra et bolig-område til et studiesenter.

Det palestinske styret

Den historien som denne artikkelen begynte med, for-

teller noe om den rollen Arafats styre spiller i Gam-lebyen. I de senere år har de spilt en økende rolle som mekler i konflikter. Ved flere anledninger har kirker bedt Arafats sikkerhetsfolk om hjelp til å stanse lommetyver. Israelsk politi er interessert i nasjonalistiske demonstra-sjoner og offentlig orden, men innbyggerne i Gamle-byen opplever liten interesse for vanlig kriminalitet.

En israelsk talsmann svarer til dette at tusener av arabere fremdeles henven-der seg til israelerne. Men de som går til israelsk politi, kan bli beskyldt for å være forrædere.

De fleste araberne i Jeru-salem er lite interessert i å komme under Arafat. En kristen tenåring og en arme-ner som journalisten spør, svarer at dersom Jerusalem kommer under Arafat, må de bort. ”Da vil dette stedet være bare for muslimer.”

Fawzi Abu-Gosh er rektor. Han vil være under Israel. Israel er, tross alt, et demokrati. Hans sønn ble kastet i fengsel av Arafats styre fordi han skulle ha kastet stein mot den fran-ske statsministeren Lionel Jospin. (Se nr. 1/2000, s. 7: Steiner mot Jospin. Avisen ligger på Internett, på israel-miff.no). I fengslet ble han utsatt for fysiske overgrep. Dersom han var blitt arres-tert av israelerne, ville fami-lien straks ha fått beskjed, og sønnen ville ha fått en sakfører.

Det har bokstavelig talt ikke vært en eneste offent-lig uttalelse fra noen pales-tiner – og svært få, om noen, private – som støtter Clintons plan eller aner-kjenner Israels anstrengel-ser for å nå en fredsavtale bygget på et kompromiss.

I private samtaler har palestinerne svart at de har tålmodighet nok til å vente på den totale seieren i framtiden. De fester sitt håp til slike usannsynlighe-ter som at den amerikan-ske presidenten George Bush vil presse Israel til å gi dem alt de ønsker eller at Israel også vil gå med

på at de palestinske flykt-ningene skal ha ” rett til å vende tilbake”.

I motsetning til ved tid-ligere analyser av freds-prosessen, kan det nå ikke lenger være noen seriøs diskusjon om at denne avvisningen ikke kommer fra radikale utgrupper av den palestinske bevegelsen eller bare fra ekstremister som bor utenfor de pales-tinske områdene. Tvert imot: De totale avvisnin-gen og den kompromis-sløse retorikken kommer fra Arafats mest trofaste støttespillere og medarbei-dere.

Ingen bør ha noen illu-sjoner om at disse hold-ningene bare er en slags forhandlingsposisjon eller at de palestinske lederne er villige til å gi opp ”retten til å vende tilbake” bare Israel gir enda større inn-rømmelser. ”Retten til å vende tilbake” er et alvor-lig ment, langsiktig krav. Det har knust ethvert håp om at det kan bli en israelsk-palestinsk freds-avtale.

Utdrag av lederartikkel i Jerusalem Post den 21. januar.

Konf likt i Gamlebyen

8.2 hadde Jane Perlez en artikkel i New York Times. Hun gjengir flere uttalelser fra talspersoner fra Bush-adminstrasjonen i USA.

Presidentens nasjonale sikkerhetsrådgiver, Con-doleezza Rice, sa at USA vil ta mindre ansvar for forhandlingene. Partene må klare mer selv.

Talsmannen Richard Boucher sa at forslagene til den forrige presidenten, Bill Clinton, er ”døde”. Dette kom som en reak-sjon på palestinske ønsker om at USA skal sørge for at forhandlingene fortset-ter ”der de slapp”. Det

er i virkeligheten en støtte fra Bush-administrasjonen til Ariel Sharons syn, som han fikk overveldende støtte for at det israelske folket ved valget.

I motsetning til Bill Clinton, som åpent støt-tet Peres mot Netanyahu i 1996, Barak mot Netany-ahu i 1999 og Barak mot Sharon nå, var Bush-admi-nistrasjonen helt nøytral i forhold til det israelske valget.

Ronald Lauder er leder for en felleskomite av en rekke store, jødiske orga-nisasjoner i USA. I mot-setning til de fleste andre framtredende jødene, er

han republikaner, og en av de fremste pengeinnsam-lerne i partiet.

Lauder refererer i samme artikkel fra en sam-tale han hadde med uten-riksminister Powell. De to er gamle venner. Ifølge Lauder var Powell ”svært, svært positiv” til Sharon. Både Sharon og Powell er generaler (Powell var øverstkommanderende under Golfkrigen) og begge sier det de mener.

Det skal bli spennende å se om de positive tak-tene fra Bush-administra-sjonen holder seg.

Bush: Clintons forslag ”døde”Jerusalem Post: Fred umulig


Til tross for at de utret-telige støttespillerne hevder det motsatte: Den tilnær-mingen Clinton og Barak hadde til freden, slo ikke feil fordi det ikke var tid nok på grunn av valget i USA og Israel. Til og med Thomas Friedman, spaltist i New York Times, har konkludert med at ”det er stadig mer klart at Arafat og hans kolle-ger ikke utvetydig anerkjen-ner Israel”. I palestinernes tanker og ord har ”tilbake-vending” til selve Israel ikke blitt fjernet fra dagsorde-nen.

Israelere diskuterer nesten hver dag hvilke bosetninger i Judea, Samaria [Vestbred-den] og Gaza som må fra-flyttes [for å skape fred]. Men de palestinske lederne har ikke begynt å forberede sitt folk på å gi opp Haifa, Akko, Jaffa og Lod [byer i selve Israel, som araberne forlanger ”rett til å vende til-bake til” etter at de flyktet i 1948].

Kravet om å vende tilbake til hjem i Israel er frem-deles blant de sterkeste og allestedsnærværende sym-bolene på palestinsk nasjo-nalisme. Det er aldri blitt nedtonet, for ikke å si opp-gitt, i de syv årene som er gått siden Oslo-prosessen begynte.

Det er også mange eksem-pler på religiøse taler i moskeer, kringkastet på palestinsk TV, hvor det blir gjort helt klart at Israel skal bort.

Hovedfeilen ved Oslo-avtalen slik den ble gjen-nomført, og ved den fredstrategien Clinton og Barak fulgte, var å overse at palestinerne overhodet ikke forbereder seg på å leve i fred med Israel.

Skal det være noen meningsfull fredsprosess, må man gjennomføre de punktene i avtalene som forbyr å oppfordre til vold og ufred. Det er menings-løst å forhandle om grenser,

Jerusalem og flyktninger så lenge palestinerne ikke har oppfylt den mest grunnleg-gende betingelsen: Å aner-kjenne Israels rett til å eksistere.

Det må være et absolutt krav at det ikke kan være noen forhandlinger uten at volden slutter. At forhand-lingene skal skje uten vold, er et annet punkt i Oslo-avtalen. At det ikke ble over-holdt, dømte Clintons og Baraks anstrengelser til å bli mislykket.

Derfor må de palestinske angrepene mot Israel opp-høre, ikke bli opptrappet slik Marwan Barghouti og andre ledere for Tanzim [ungdomsorg an isas jon innenfor Arafats Fatah]. Den enkleste måten å oppnå det på, er ved ikke å finansi-ere volden.

Det palestinske styret er i økonomisk krise fordi Israel ikke sender skattepenger så lenge volden varer, områ-dene er avstengt og araberne

ikke sender de pengene de har lovt – først og fremst pga. korrupsjonen i det palestinske området.

Sharon har gjort det klart at det er opp til Arafat selv når han skal få penger og lettelser. Kanskje kan han ikke stanse volden helt. Men han kan i hvert fall stanse sin egen oppfordring og opphisselse til vold og gå offentlig inn for å stanse angrepene på Israel.

Dessverre, og nokså ufor-ståelig, har USA gått inn for at Israel skal betale penger til det palestinske styret mens volden varer. USA burde heller fortelle Arafat at han kan glemme økonomiske lettelser før han gjør alt han kan for å stoppe skytingen. En slik uttalelse ville være et godt tegn på at de uklare tankene som ødela håpet om fred er korrigert, også i Washington.

Fritt etter lederartikkel i Jeru-salem Post 12.02.2001

Da politisjefen i Galilea nylig gikk av, hadde han et avskjedsmøte med de arabiske ordførerne i områ-det. En av ordførerne klaget over at siden opptøyene i september/oktober kom det ikke lenger jødiske kunder til butikker i arabiske områ-der. Dette er til stor skade for økonomien.

En av ordførerne sa at bare en liten del av de 20.000 innbyggerne i hans by hadde deltatt i volden. En annen ordfører sa at han forstod

at jødene var redde, det ville ta tid å bygge opp igjen tilliten. Men han mente at offentlige personer kunne framskynde denne proses-sen ved å komme med offentlige erklæringer om gjensidig toleranse.

Politimesteren bekreftet at jøder nå kan føle seg trygge i de arabiske områ-dene i staten Israel, fordi de arabiske innbyggerne forstår den økonomiske verdien av det.

Da Arafat sa i FN [i høst] at Jesus Kristus ble født i Betlehem, Palestina, sa jeg at så vidt jeg vet, var Jesus Kristus født som jøde. Som ung dro han til Jerusalem. Han så ingen moskeer der. Han måtte vente i 650 år på

den første moskeen. Han så ikke en gang noen kristen kirke. Det han så var vårt tempel som stod der. Det er også en del av historien.

Statsminister Ehud Barak i intervju med Jerusalem Post.

w De palestinske lederne har ikke begynt å forberede sitt folk på å gi opp Haifa (bildet), Akko, Jaffa og Lod.

w Sharon har gjort det klart at det er Arafat selv som kan åpne for mer penger og lettelser.

w - Så vidt jeg vet, var Jesus jøde. I Jerusalem så han ingen moskeer. Hanså bare jødenes tempel.

Ingen penger uten fredDe palestinske lederne har ikke begynt å forberede sitt folk på å gi opp Haifa (bildet), Akko, Jaffa og Lod [byer i selve Israel, som araberne forlanger ”rett til å vende tilbake til” etter at de flyktet i 1948]. Foto: Sa’ar Ya’acov, GPO

Jøder unngår arabiske områder

Barak til Arafat: Jesus var jøde

For vel et år siden opp-fordret en muslimsk organi-sasjon i USA til å boikotte Burger King fordi kjeden hadde en filial i Ma’aleh Adumim, som ligger i ”okkupert område”.

Burger King bestemte seg da for å stenge denne filia-len, og sa at de ikke hadde visst at den ikke var i ”det egentlige Israel”.

Men nå, snart et år etter, er filialen fremdeles åpen. Den israelske agenten, som formelt er uavhengig, mente at den hadde rett til å holde

den åpen. Burger King og agenten er blitt enige om at en internasjonal gruppe skal avsi voldgift.

Den muslimske gruppen (Amerikanske muslimer for Jeru-salem) oppfordrer nå igjen muslimer til å boikotte Burger King, fordi det ikke er kommet noen skikkelig informasjon om voldgiften.

I en uttalelse sier Burger King at situasjonen er ”inn-viklet”, og at de ikke blander seg i politiske debatter, men er opptatt av å servere kva-litetsprodukter til kundene.

Muslimer boikotter Burger King

I året 37 f. Kr. erobret kong Herodes Jerusalem.

Herodes var barnebarn av edomitter som omvendte seg til jødedommen. Hans far, Antipater, var sterkt pro-romersk, og Herodes arvet denne holdningen. I 40 f. Kr. overtalte han det romer-ske senatet til å utnevne ham som konge av Judea. Han erobret Judea og styrte det i 32 år. Hans styre var karakte-risert av lojalitet mot Roma, konflikter med det jødiske presteskapet og massemord på virkelige og innbilte fien-der. Blant ofrene var hans kone, Mariamme, og hennes

to sønner, bror, mor og bestefar.

For å få uttrykk for sine ambisjoner om å være en stor leder, gikk han i gang med overdådige byggeprosjekter. Blant dem var havnen i Cæsarea og templet i Jeru-salem, som han gjorde langt mer overdådig enn det var i utgangspunktet.

Han brakte, tross alt, vel-stand og stabilitet til Judea to generasjoner før hans etterfølgere oppgav den pro-romerske politikken, med de katastrofale følgene det fikk.

Fritt etter en artikkel av Amotz Asa-El.

Kong Herodes erobret Judea


Yosef Goell har skre-vet kommentarer i Jeru-salem Post i mange år. Han er en venstreori-entert israeler av den gamle skolen: Sterkt skeptisk til alt som truer Israels sikkerhet, inklu-dert store deler av ”fredsprosessen”. I desember hadde han en artikkel om de israel-ske araberne og statens politikk overfor dem. Her er noen poeng fra artikkelen, fritt gjen-gitt:

Sersjantmajor Khalil Taher ble drept av en vei-bombe i slutten av novem-ber. Bomben var plantet av Hizbollah like ved grensen. Taher var israelsk araber (beduin) og muslim. Da han skulle begraves, fant imamen (den muslimske presten) på alle slags unnskyldninger for ikke å begrave ham. Men imamen innrømmet til slutt at grunnen var at han var imot at muslimer skal tje-

nestegjøre i den israelske hæren.

Denne imamen, Samir Asi, er lønnet av den isra-elske staten. Det mener Goell at det må bli slutt på. Enhver kan mene hva han vil. Men dersom han ikke kan begrave folk som tjener den israelske staten, har staten heller ingen plikt til å lønne vedkommende. – Tahers familie har siden opplevd å bli utstøtt blant sine muslimske naboer i Akko.

Men gjennom lang tid har de israelske beduinene, som utgjør over 150.000 men-nesker, stort sett vært lojale, og mange beduiner har tje-nestegjort i de væpnede styr-kene.

Mange drusere, beduiner og circassere har gitt sitt liv i forsvaret av Israel. Det er derfor en stor skam at Israel har belønnet lojaliteten fra disse gruppene med utakk-nemlighet og forsømmelser. Beduinene står aller nederst på den sosiale stigen i Israel. Nesten alt staten har gjort for dem, har vært utilstrek-kelig og halve tiltak. Gang

på gang har de fått løfter som har skapt forhåpninger, for så å bli skuffet når løf-tene ikke ble innfridd. Dette er en hovedgrunn til at mus-limsk fundamentalisme nå er økende blant dem.

Store ressurser bør først og fremst settes inn over-for de 120.000 beduinene i Negev. Halvparten av dem bor i de syv småbyene i Nord-Negev, og de er de beste eksemplene på halv-hjertede tiltak. Den andre halvparten bor fortsatt i ørkenen. Det er forståelig at de nekter å flytte inn i byene, for de er ren slum.

Disse beduiner-byene er kjennetegnet av et dårlig tjenestetilbud, undervisnin-gen er skandaløst dårlig og arbeidsledigheten astrono-misk.

En israelsk ekspert på beduiner mener at dersom det ikke ganske raskt blir tatt radikale skritt for å forbedre beduinenes situasjon, vil det bli for seint å forhindre at de blir anti-israelske.

I forbindelse med opptøy-ene i Galilea ved starten av intifadaen, lovte Ehud Barak

9 milliarder kroner til ara-berne. Goell mener at mes-teparten av dette bør gå til druserne og beduinene, som har vært lojale. Det vil kunne påvirke de andre araberne også dersom de får se at lojalitet lønner seg.

Et problem er konflikt om landområder. Beduine-nes livsform, med dyr som beiter i ørkenen, krever store landområder. Beduinene har en tendens til å regne at de har eid områder de har brukt på denne måten. Men en stat med så lite plass som Israel kan ikke legge en slik logikk til grunn.

Men det betyr ikke at Israel ikke skal gjøre noe. Først og fremst bør du syv beduinbyene gjøres til møn-sterbyer, skriver Goell. Og det viktigste av alt: En radi-kal forbedring av kvaliteten på utdanning for bedui-nene og en bedring av kvin-nenes stilling. De er de dårligst stilte av de dårligst stilte. Altfor mange beduin-jenter får liten eller ingen utdanning, fremdeles.

Dårlig lønn for lojalitet

w Dersom det ikke blir tatt skritt for å forbedre beduinenes situasjon, vil ingen kunne forhindre at de blir anti-israelske.

w Beduiner-byene har dårlig tjenestetilbud, elendig undervisning og astronomisk ledighet.

w Meretz støtter Clintons forslag. Men å gi ykt-ningene “rett til å vende tilbake”, er selvmord.

Store ressurser bør først og fremst settes inn overfor de 120.000 beduinene i Negev. (Arkivfoto MØIF)

Meretz er Israels SV: Seku-lært, stort sett for folk med europeisk bakgrunn, mange med utdanning på høyskole-nivå, tradisjonelt sosialistisk og med betydelig forståelse for ”røde” diktaturer, osv. Meretz har flere arabere på sine lister enn andre zionis-tiske partier, og langt flere kvinner enn andre partier.

Stort sett har Meretz ment i alle år at Israel gir altfor små innrømmelser. I dagens situa-sjon synes lederne i Meretz at det er helt i orden å gi opp kon-trollen over Tempelfjellet.

Men ett sted går grensen, selv i dette partiet (selv om grensen riktignok har en ten-dens til å flytte seg ganske raskt): Lederen, Yossi Sarid, betegnet statsminister Baraks innrømmelser om ”rett til å vende tilbake” (for palestinske flyktninger fra 1948) som ”selvmord”. Han sa dette på Israels radio 1. juledag (jødene feirer ikke jul).

Sarid sa at han støtter i prinsippet Clintons forslag. Men det er nødvendig med viktige endringer.

- Selvmord med tilbakevending

SASScandinaviaHotel -Thulinsgt. 6og BiskopGunnerusgt. 3Oslo 1NorwayTelefon:22 11 29 22

KIBBUTZ-OPPHOLD

Er du mellom 18-35 år?Reis til en kibbutz i

Israel som volontør.

Vi hjelper deg med reisen og oppholdet.

NORKIVPB 716, Sentrum, O106 Oslo

Tlf: 63 87 73 96 Fax: 63 87 31 73

DE KJØPER

KLÆR OG SKOBEST OG BILLIGST

Jacobsen & Bekker A/SSøndre gate 24 - Trodheim

telefon: 73 52 19 43

MINI-BIBELORDBOKVi utarbeider en mini-bibelordbok med forklaringer av

vanskelige ord og uttrykk. Noen av dem har også en annen betydning i dag enn da de ble skrevet på Bibelens originalspråk. Andre ord kan

ha flere betydninger enn vi er klar over.I vårt blad “Med Åpen Bibel”, behandler vi etterhvert de enkelte ord. Vi startet med stikkordet “Antikrist” i nr. 6 i

fjor. Følg med i bladet fra begynnelsen.Bladet er gratis. Skriv til:

MED ÅPEN BIBEL, Boks 57 1324 Lysaker

I november 1998 ble FNs våpeninspektører tvunget til å forlate Irak. Året etter flyktet en militær ingeniør fra Irak. Han er nå i dek-ning i Europa. Han er blitt intervjuet av London-avisen Sunday Telegraph.

Ifølge denne mannen har Irak nå minst to atombom-ber som er klar til å bli brukt. Før FN-inspektørene kom, var 47 fabrikker invol-vert i prosjektet. Nå er det 64 fabrikker. Bombene blir laget i Hemrin, i det nord-

østlige Irak, nær grensen til Iran. Han hadde selv vært med på å overvåke prosjek-tet.

Avhopperen sier at det aktuelle området er under full kontroll av organisasjo-nen for atomenergi. ”De bygger bomberom der,” sier han.

Avhopperens utsagn strir mot tidligere rapporter om at Iraks atomvåpen ennå er på et forberedende sta-dium.

”Irak har atomvåpen”


Fram til midten av desem-ber var tre lærere drept på vei til eller fra arbeidet. De bodde i såkalte ”bosetnin-ger” på Vestbredden og i Gaza.

Nå har representanter for lærernes fagforening for-langt at lærerne i de aktuelle områdene skal få utlevert skuddsikre vester. Myndig-hetenes foreløpige svar er at det er for dyrt.

Lærerne skal også få lov til å reise sammen med sine elever i pansrede busser som skal ha med seg væpnet eskorte. Bussene skal gjøres enda sikrere.

I en meningsmåling i den israelske avisen Yediot Aharo-not i oktober uttrykte 67 % av israelerne tvil på om staten Israel vil fortsette å eksistere. Tidligere president i Høyeste-rett, Moshe Landau, har gitt uttrykk for tvil om hans bar-nebarn vil kunne leve i Israel hele livet.

President Clintons avskjedsgave, hans plan, vil gjøre Israel forvarsløs. Isra-els øverstkommanderende, Shaul Mofaz, har sagt at planen vil gjøre Israel langt mer sårbar for terrorister. Den vil destabilisere staten Jordan, og med det hele Isra-els østflanke. Og den vil true dusinvis av jødiske strøk i Jerusalem med den skjeb-nen som har rammet Gilo:

Stadig skyting fra palestin-ske områder.

Clinton har presset alle de israelske regjeringene til en stadig strøm av innrømmel-ser, samtidig som han har godtatt at Arafat ikke har gitt noe tilbake. Palestinerne forlanger i dag nøyaktig det samme som de forlangte i 1993: Hele Gaza og Vest-bredden, hele Øst-Jerusalem og full rett for alle palestin-ske flyktninger til å vende tilbake til det som var deres hjem i selve Israel. Clinton har ikke forlangt at Arafat skulle forberede sitt folk på fredelig sameksistens og et kompromiss.

Når Israel har protestert mot palestinske brudd på Oslo-avtalen, er det alltid

blitt oversett. Da Netany-ahu forlangte at palestinerne skulle holde avtalene, betraktet Clinton det som ”en hindring for fred”.

Da utenrikskomiteen i den amerikanske kongres-sen i september 1995 viste film hvor Arafat talte for hellig krig (jihad), henvendte Clinton seg personlig til alle store nyhetsorganisasjoner og fikk sikret seg at dette ikke ble vist.

Et halvt år etterpå vitnet Clinton at PLOs charter var opphevet, selv om det ikke var skjedd noe annet enn at det var oversendt til en komite.

Fritt etter en artikkel i Jeru-salem Post av Jonathan Rosen-blum.

På Vestbredden (Judea og Samaria) bor det ca. 200.000 jøder. De kalles for ”boset-tere”, og bor i ca. 130 sam-funn (”bosetninger”). I det samme området er det ca. 2 mill. arabere (palestinere), og det tallet øker raskt pga. et utrolig stort fødselsover-skudd.

I begynnelsen av desem-ber hadde den israelske bevegelsen Fred Nå en pres-sekonferanse hvor de kri-tiserte bosettingspolitikken. Fred Nå var tidligere en massebevegelse som kunne samle titusener (noen ganger hundretusener) av demon-stranter. Når er den tallmes-sig langt mindre.

Ifølge Fred Nå og mange andre utgjør de jødiske bosetterne den kanskje stør-ste hindringen for fred. Det sies gjerne at det faktum at den jødiske utbyggingen har fortsatt under 7 år med ”Oslo-prosess”, er blant de

tingene som har virket mest frustrerende for palesti-nerne og som har gjort at de ikke synes at de får noe igjen for hele prosessen. Noen gir det som en hovedfaktor bak den frustrasjonen som ligger til grunn for opptøy-ene i høst.

Siden statsminister Ehud Barak fikk makten, har arbeid begynt på 2.830 lei-ligheter i ”bosetninger”, og 3.500 til er lagt ut på anbud. Det er omtrent det samme antallet som i tilsvarende perioder under statsminister Binyamin Netanyahu.

”Det kan ikke bli noen avtale hvis vi ikke går til-bake til grensene fra 1967,” sa en talsmann for Fred Nå på pressekonferansen. ”Vi må avvikle de fleste, om ikke alle, de israelske bosetnin-gene.” Han avviste Baraks plan om å skape store blok-ker av bosetninger under israelsk suverenitet og avvi-

kle små bosetninger. Han kalte dette ”en plan som ikke virker”.

Førsteprioritet må være å avvikle de 16 jødiske boset-ningene i Gaza, hvor 6.500 israelere bor blant en million palestinere, sa en annen akti-vist fra Fred Nå. Deretter må bosetningene på Vestbred-den avvikles, først de som er nær palestinske befolknings-sentre.

Ifølge en rapport fra Fred Nå vil det koste over 30 mil-liarder kroner å avvikle 60 % av bosetningene på Vest-bredden og i Gaza. En bety-delig del av kostnadene blir å betale erstatninger til dem som bor der nå slik at de kan starte et nytt liv i Israel. Fred Nå mener at 60 % av boset-terne ikke har ideologiske grunner for å bo i ”områ-dene”, men bor der fordi det har vært billige og gode leiligheter der.

”Fred Nå” om bosetningeneBosetningen Alfei Menashe i Samaria. Foto: Milner Moshe, GPO.

Krever skuddsikre vesterIsraelske ungdommer fra høyresiden, har kledd seg ut som palestinere. Her demonstrerer de utenfor Finansdepartementet i Jerusalem. Foto: Ohayon Avi, GPO

President Clintons forslag ble godtatt av Ehud Barak. Mange mener en gjennomføring ville gjort Israel forsvarsløst. Foto: Ohayon Avi, GPO

Tviler på barnebarns framtid


I januar var det en konfe-ranse i Herzliyah i Israel. Til stede var nesten hele topp-sjiktet i Israel. Det er en begi-venhet som er i ferd med å bli årlig. I år var temaet Situ-asjonen m.h.t. nasjonal styrke og sikkerhet. Blant de tilstedevæ-rende var statsminister Ehud Barak, president Moshe Katsav, toppfolkene i for-svaret og mange andre.

Binyamin Netanyahu

Regjeringen Barak førte sin politikk ut fra at det nå er et ”vindu for fred” som snart blir lukket. Men tid-ligere statsminister Binya-min Netanyahu, som holdt ett av hovedforedragene på konferansen, var ikke enig i det. Han mente at de ara-biske regimene represente-rer et system som er på vei ut. Han tror at høyteknologi-revolusjonen vil frata dik-tatorene en av de viktigste redskapene til å kontrollere sin befolkning. Tyrannene hadde sin styrke i å kunne undertrykke informasjons-flommen til sitt folk. Nå er verden omgitt av satellitter. Dermed kan folk mer og mer gå utenom regjeringens informasjonskontroll. Neta-nyahu sa at å se på ameri-kansk ”søppel” på TV kan få folk med strenge regimer til å bli forbrukere som er urolige og håpefulle.

Derfor, sa Netanyahu: Heller enn å forhaste seg med skjøre fredsavtaler med upålitelige partnere, vil det være mye klokere å vente til den uavvendelige prosessen med demokratisering fram-skaffer naboer som Israel til slutt kan inngå langt mer stabile forhold til enn det som er mulig akkurat nå. I mellomtiden må sterke mili-tære og økonomiske tiltak treffes for å gjøre slutt på den palestinske voldsbølgen og skape stabilitet. De må se sine viktigste interesser truet.

Men selv i beste fall vil ikke Midtøsten bli noen Edens hage. Vi bør ikke se på absolutt fred og full krig som de eneste alternativene. Virkeligheten er gråere – en kald fred.

Ariel SharonDen nye statsministeren,

Ariel Sharon, mente også at tiden arbeider imot de aggressive kreftene i den arabiske verden. Det vil bli en global oppvarming som vil redusere energibehovet. Sør-Korea vil snart masse-produsere elektriske biler. Alt dette er faktorer som vil bidra til å senke oljepri-sen. Det vil svekke de ara-biske statene og redusere presset på Israel. Det vil bli en demokratiseringsprosess som også vil hjelpe. – Sharon trodde derfor at ”vinduet

av muligheter” heller ville åpne enn lukke seg etter som tiden går.

Dan MeridorDan Meridor (politiker i

sentrumspartiet, tidligere Likud) mente at den tekno-logiske utviklingen også har negative sider. Trusselen om elektronisk terror er svært reell, sa han. Likeså gjør satellitter og annen moderne teknologi at det er vanske-ligere å holde noe hemme-lig. Israel har tidligere basert mye av sin militære styrke på evnen til å lure motpar-ten. Nå blir det vanskeligere. Situasjonen krever toppfolk i de militære styrkene.

Shaul MofazDen militære øverstkom-

manderende i Israel, Shaul Mofaz, var inne på akkurat dette siste. Han sa at med de høye lønningene som høyteknologien betaler, er det svært vanskelig for for-svaret å konkurrere om de beste folkene. Han sa også at langt- og kortrekkende raketter er en stor trussel mot Israel. Syria, Iran trolig Irak vil representere en større og større trussel på dette feltet, sa han. Men han sa at Israel har for-deler: Teknisk overlegenhet og (tross alt) høyt kvalifi-serte folk. Det gjør det mulig for Israel å få stor ildkraft ganske rimelig.

Uri SavirEn av talerne var Uri Savir,

medlem av Knesset for sentrumspartiet. Han står på partiets ytre venstre fløy og tilhører pådriverne for den nåværende ”fredspro-sessen”. Hans foredrag var derfor noe oppsiktsvek-kende. Han sa at den fram-tredende rollen USA har spilt (og som regjeringen Barak har oppmuntret til), har undergravet Israels evne til å avskrekke. ”Jo sterkere araberne oppfatter at USA trekker Israel etter seg, jo mer vil Israels stilling i regi-onen svekkes.” På den andre siden blir Israel styrket av at den arabiske verden generelt oppfatter båndene mellom Israel og USA som sterke.

Savir sa ellers at det ikke foregår noen demokratise-ring i vestlig forstand i nabo-landene. Men herskerne må ta mer hensyn til hva befolk-ningen mener.

EtterretningLederen for Israels mest

kjente etterretningsorgani-sasjon, Mossad, holdt fore-drag, etter at det nylig ble tillatt for ham å stå fram med navn. Han heter Eph-raim Halevy. Hans hoved-poeng var at Israel må se på sikkerheten ikke bare for sine egne borgere, men også for jøder over hele verden.

En annen etterretnings-mann, Amos Gilad, sa at Arafat ikke har mistet kon-trollen. Han lar bare volden

fortsette fordi han tror at han tjener på den. Han sa også at man bør lytte til hva de palestinske lederne sier, for de gjennomfører det.

Uzi Dayan, nasjonal sik-kerhetsrådgiver, fortalte om et besøk i bydelen Gilo i Jerusalem. Den blir ofte beskutt fra Beil Jalla, som er under Arafats område. Der hadde han truffet en tid-ligere fallskjermsoldat som sa at han var lei av skyting og ville flytte. Da tok en kvinne med russisk aksent ordet. ”Jeg har ikke vært i fallskjermtroppene,” sa hun, ”men jeg vil bli værende her.” Denne holdningen mente Dayan var det viktig-ste for Israels sikkerhet.

w En fremtidig trussel er vanskelig rekruttering av høyt kvalisert personell til Forsvaret.

w Israel må ta ansvar for sik-kerheten, ikke bare for sine egne borgere, men også for jøder over hele verden, mener Mossad-sjefen.

w USAs rolle, og Baraks politikk, har undergravet Israels evne til å avskrekke, mener Uri Savir.

Arbeider tiden for Israel?Ariel Sharon mener tiden arbeider imot de aggressive kreftene i den arabiske verden. En fremtidig svekket oljepris vil svekke de arabiske statene, og redusere presset på Israel. Foto: Amos Ben Gershom, GPO

På høyresiden er man i hvert fall enige om å være skeptisk til Baraks politikk. Netanyahu (t.v.) mener man bør vente på nabolandene til disse kan inngå i stabile samarbeidsforhold. Ron Lauder, Ehud Olmert og Natan Sharansky er nok langt på vei enige. Foto: Amos Ben Gershom, GPO


Ingen ambassadør

I slutten av november hjemkalte Egypt sin ambas-sadør i Israel.

Jordan gjorde det anner-ledes. Som et ledd i en normal bytting av ambassa-dører, ble Jordans ambas-sadør i sommer forflyttet til Italia. I stedet skulle det komme en ny ambassadør i Israel, Abdulilah al-Kurdi. Men Jordan har ganske enkelt latt være å sende ham. Og nå under opptøyene er det gjort kjent at han ikke vil bli sendt til Israel i over-skuelig framtid.

Dermed er det ingen ambassadør fra noe arabisk land i Israel.

Israelsk diplomat skutt

I begynnelsen av desem-ber ble en israelsk diplomat i Amman skutt og lettere skadet. Sammen med sin kone hadde han vært og handlet på et supermarked. Han ble sendt til sykehus i Israel.

Det hadde også vært en episode et par uker tidli-gere. Det førte til at Israel hjemkalte familiene til de 15 diplomatene i Amman.

Stemningen i Jordan er alltid anti-israelsk. Men nå under opptøyene på Vest-bredden og i Gaza er den blitt enda mer intens. Jor-danske medier viser daglig ”israelske overgrep” mot palestinere.

Det har vært fire væpnede angrep mot israelske ambas-sadefolk i Amman de siste 4 årene. Ingen er blitt arrestert for noen av episodene. Offi-sielt velger Israel å uttrykke tillit til de jordanske sikker-hetsmyndighetene. Men det er en alminnelig oppfatning at sterke krefter i den jordan-ske sikkerhetstjenesten ikke ønsker at noen skal bli straf-fet for angrep på israelere.

Intervjuet på sykehuset, sa diplomaten at det er ”ikke

hyggelig” å være en israeler i Jordan for tiden. Den isra-elske ambassadøren, David Dadon, sier at utenom det han må av hensyn til sin stilling, går han ingen steder lenger. Han går ikke på undr-holdning eller på restauran-ter.

IndustrisonerDet er opprettet noen

felles jordansk-israelske industrisoner i Jordan. Sonene er enklaver som USA har anerkjent spesielt: Varer derfra får toll- og avgiftsfrihet i USA. Det gjør at de jordanske produktene lettere kan konkurrere på det amerikanske markedet, noe som er vanskelig ellers. Kravet er at minst 8 % av verdien skal tilføres produk-tet i Israel. Det blir altså et samarbeid mellom israel-ske og jordanske bedrifter, og det er også hensikten. Mange av produktene er innenfor tekstilbransjen, der israelske bedrifter nå har vanskelig å konkurrere fordi lønningene er langt høyere enn i nabolandene.

Handelen mellom Israel og Jordan har alltid vært lav, og den har generelt vært minkende i år 2000. Men eksporten fra industriso-nene har økt og ventes å bli på nærmere 1,4 milliarder kroner i år 2000.

Jordanske myndigheter har bedt om at det blir opp-rettet to industrisoner til. La oss håpe at dette kan føre til at kontakten etter hvert, tross alt, kan øke tross den sterke fiendtligheten i den arabiske verden.

Skepsisen i Jordan

Denne delen av artikke-len bygger på stoff fra 19.9, altså før de siste opptøyene startet. Bakgrunnen var akti-viteten i Peres-senteret i Tel Aviv, der Shimon Peres og noen venner forsøker å få til en serie felles-prosjekter

i Israel og forskjellige ara-biske land. Men de arabiske deltakerne reporteren (Mic-hael S. Arnold) snakket med, hadde ikke høye tanker om hva som var mulig. Flere sa at de fryktet at møtene i sen-teret ikke hadde noen reell virkning i det hele tatt, eller i beste fall svært liten. For det er ikke lett å starte opp virksomhet i arabiske land.

Da fredsavtalen mellom Israel og Jordan ble inngått, fikk den støtte av 80 % av jordanerne. Like før opp-tøyene startet, var vel sna-rere 80 % imot. En jordansk delegat mente at det skjedde en viktig holdningsendring i Jordan da statsminister Rabin ble begravet. At kong Hussein gråt ved Rabins båre mente mange gikk langt utover det rimelige for en gammel fiende. De følte det ydmykende og fornær-mende. Den nye kongen, Abdullah II, har en kjøli-gere holdning til Israel. Den passer de fleste bra.

Det er kanskje ikke helt logisk når jordanerne klager på at de ikke har hatt noen økonomiske fordeler av freden med Israel, samtidig som de gjør alt for å sabotere de forretningene de kunne ha tjent på.

Over 60 % av befolknin-gen i Jordan er palestinske flyktninger og deres etter-kommere. De føler at de blir holdt utenfor i fredsproses-sen. Freden burde ikke bare være mellom Israel og pales-tinerne på Vestbredden og i Gaza, men også palestinerne i Jordan og andre steder.

En jordaner sa at det ikke var så lett. Det israelske sam-funnet er åpent og demo-kratisk, i motsetning til de arabiske. Den israelske seku-larismen har ikke noe virke-lig motstykke i de arabiske land. Og det israelske sam-funnet er i økende grad selvkritisk, det er ikke de arabiske landene.

Nils Tore Gjerde

Den israelske tilbake-trekningen fra Sør-Libanon i slutten av mai i fjor og den syriske diktatorens død senere på sommeren, har ført til et merkbart politisk klimaskifte i Libanon hvor Syria fortsatt har stående minst 35.000 soldater.

Et enda større problem er imidlertid tilstedeværel-sen av kanskje opp i mot 1 million syriske fremmedar-beidere, noe som neppe er særlig populært i et lite, lut-fattig land med dårlig øko-nomi.

For det første er den syriske militære tilstedevæ-relsen i Libanon – som mange libanesere oppfatter som en okkupasjon – ikke lenger et ikke-tema i liba-nesisk politikk. Det stilles nå åpent spørsmålstegn ved motivene og begrunnelsen for at de syriske soldatene fortsatt er i landet. I bre-sjen for denne nye linjen står den modige sjefsredak-tøren i Beirut-avisen An-

Nahar, Gibran Tueini, som gjentatte ganger i sin avis har bedt syrerne dra.

I september fulgte det maronittiske bispemøtet opp med en klar oppfor-dring om det samme og fikk uventet støtte av druserlederen Walid Jum-blatt som raskt ble nektet adgang til Damaskus. Den samme Jumblatt har ellers søkt nye politiske allianse-partnere blant den kristne befolkningen som tradisjo-nelt har vært svært så kritisk til den syriske okkupasjonen og dominansen – for å si det mildt. Resultatet i par-lamentvalgene i august-sep-tember i fjor ble også tolket som en klar folkelig protest mot Syria. I Beirut-området gjorde opposisjonen under den nåværende statsminis-teren Hariri nærmest rent bord og tok 18 av 19 mandater, og den svært så syrisk-vennlige statsministe-ren Hoss ble ikke engang medlem av parlamentet.

I Beirut ble nasjonaldagen 22. november preget av anti-syriske demonstrasjoner. Og Dagsavisen Arbeiderbladet kunne melde om 5000 demonstranter i gatene. Syria kjenner tydeligvis sin posisjon truet og har gjentatte ganger de siste månedene fjernet militære kontrollposter for å gjøre sin tilstedeværelse mindre synlig. Et håp om å skaffe seg politisk godvilje ligger også antakelig bak frigivel-sen av 150 libanesiske fanger fra syrisk fengsel i begynnel-sen av desember.

Forandringens vind har tydeligvis begynt å blåse over Libanon. Her til lands er etter mitt skjønn nå tiden overmoden for en revurde-ring av norsk Libanon-poli-tikk. Vi må gi klar støtte til de demokratiske krefter i landet som krever respekt for lan-dets suverenitet og uavhen-gighet. Med andre ord må vi støtte det økende libane-siske kravet om en vilkårs-løs syrisk tilbaketrekning.

Greta Aune Jotun

Åpent brev til Palestina-komiteen i Norge.

Det er med sjokk og vantro jeg skriver dette. Jeg ringte ”Opplysningen” for å spørre hvor jeg kunne hen-vende meg for å komme i kontakt med Palestina-komiteen. Jeg fikk oppgitt et telefonnummer i Oslo, og traff en representant som presenterte seg som godt informert om Palestina-komiteens arbeid. Jeg var bare ute etter informasjon og stilte det eneste spørsmå-let jeg hadde tenkt å stille: ”Har Palestina-komiteen protestert, offentlig eller direkte, overfor PLO og Yassir Arafat for deres bruk av barn i striden i Midt-Østen?”

Det var som å tenne en lunte.

”Det kommer vi aldri til å gjøre! Barn er en del av den store kampen!” Sjok-kert spurte jeg: ”Mener du

at små barn skal være aktive deltakere i krig?” Vedkom-mende bekreftet dette, og sa: ”Det er ingen som opp-fordrer de palestinske barna til å delta i striden!” Vantro spurte jeg: ”Vet dere ikke at palestina-arabiske skolebarn gjennom undervisning blir provosert til å delta aktivt i krigen? Eller at Yassir Arafat tidligere i år inviterte 25.000 barn mellom 8 og 16 år til geriljatrening?”

Dette var tydeligvis ukjent for representanten for Pales-tina-komiteen, selv om palestina-arabernes egne medier har sendt bilder fra leirene. Vedkommende sner-ret: ”Det samme skjer på israelsk side!” I den hatefulle ordstrømmen som deretter fulgte forsøkte jeg å få stilt disse spørsmålene: ”Vet du at det samme skjer på isra-elsk side? Sender israelske ledere barn helt ned til åtte år på geriljatrening? Vil du sende meg dokumenta-sjon?” Da fikk jeg høre at

vedkommende ikke var interessert i å diskutere med meg i det hele tatt. Jeg sa at jeg ønsket ingen diskusjon, noe jeg også hadde forsøkt å komme til orde for å si i begynnelsen av samtalen, det var barna i konflikten, uansett nasjonalitet, jeg var interessert i. Jeg vet ikke om dette nådde inn.

Telefonsamtalen var en skremmende opplevelse. Når voksne mennesker som ikke er oppdratt til å hate en annen nasjon så tydelig markerer sitt hat som repre-sentanten for Palestina-komiteen gjorde, skjønner jeg hvorfor det aldri blir fred i Midt-Østen. Og kanskje er det ikke så vanskelig å tenke seg fortsettelsen?

Spørsmålet jeg sitter igjen med er dette: Er det en rådende oppfatning i Pales-tina-komiteen at palestina-arabiske barn skal delta aktivt i krigen i Midt-Østen? Hvis svaret er nei: Hvorfor protesterer der da ikke?

Det handler fremdeles om barn!

Forandringens vind over Libanon

....leserbrev.....................................

Jordan uten ambassadørEhud Barak i samtale med kong Abdullah II av Jordan. Foto: Ohayon Avi, GPO.


Barak vil gå over i histo-rien som den som kledde alle parter nakne slik at alle kan se hvordan de egentlig er.

Venstresiden i Israel er sint på Barak fordi han gjorde slutt på deres søte drømmer. Plutselig er det klart at palestinerne virkelig mente det de sa hele tiden: Israel skal trekke seg tilbake til grensen fra 1967, de skal ha Øst-Jerusalem, flyktnin-gene fra 1948 skal ha rett til å vende tilbake og mer. Venstresiden har valgt å tro at palestinerne ikke egentlig mente det når det kom til stykket. Den drømmen er ødelagt.

En minister i den pales-tinske regjeringen forbløffet en utenlandsk ambassadør nylig da han sa at muslimene kom til Palestina før jødene og de kristne, og at bråket begynte da jødene kom. Og dessuten: Jødene skal bare

få kontrollere 57 meter av Vestmuren (”Klagemuren”), hele Øst-Jerusalem ellers skal tilhøre palestinerne. ”Da vil det ikke bli fred,” sa ambassadøren. ”Stemmer,” sa ministeren.

Høyresiden er sint på Barak fordi han avkledde deres drøm om et ”Stor-Israel”, at det er mulig med fred ved å beholde alle bosetningene, beholde hele Jerusalem og Tempelfjellet. De er sinte fordi Barak har gjort det klart at hvis det noen gang skal bli et kom-promiss, vil de høyreorien-terte i bosetningene betale prisen. Og hvis ikke vil det fortsette med krig.

Palestinerne er sinte på Barak fordi han presset dem inn i et hjørne og tvang dem til å avsløre sine skjulte kort.

Fritt etter Eitan Haber i en artikkel 14.1 i Jerusalem Post.

Jonathan Rosenblum, talsmann for haredim i Jerusalem Post, gir i en artikkel sin versjon av hva det skyldes at Israel er i ferd med å kapitulere for araberne, slik han ser det. Her er hovedpunktene, fritt gjengitt:

Ingenting å tro påSalah Tamari, tidligere

palestinsk terrorist, fortalte den israelske journalisten Aharon Barnea om den for-vandlingen han gjennom-gikk i israelsk fangenskap:

I fengslet var han fortvilt og beredt til å oppgi alle håp om at palestinerne noen gang ville realisere noen av sine territoriale drømmer, og var rede til å oppgi kampen. Men en påske så han at hans jødiske vakt spiste et pitabrød. Tamari var sjok-kert. Han spurte sin vokter hvordan han uten å skamme seg kunne spise brød i påsken. Jøden svarte: ”Jeg føler ingen forpliktelse i for-hold til hendinger som fant sted for mer enn 2000 år siden. Jeg har ingen forbin-delse med det.”

Den natten kunne Tamari ikke sove. Han tenkte: ”En nasjon med medlemmer som ikke har noen tilknyt-ning til sin fortid, og som

åpent kan overtre sine viktig-ste lover, den nasjonen har skåret over alle sine røtter til landet.”

Hans konklusjon var at palestinerne virkelig kunne oppnå alle sine mål. Fra det øyeblikket bestemte han seg for å kjempe for alt: Ikke for ”noen prosent, ikke for smulene israelerne vil gi oss, men for alt. For våre mot-standere er et folk som ikke har noen forbindelse til sine røtter, de er ikke lenger av interesse for dem.” – Tamari delte sin innsikt med ”titu-sener” av kolleger, og alle ble overbevist.

BranjaÅ kutte av forbindelsen

til røttene er nettopp et av hovedmålene til branja, den venstreorienterte ”klikken” som dominerer Israels intel-lektuelle liv og som har innflytelse på alle felter: Utdanning, militæret, retts-vesenet. De betrakter jøde-dommen en fiende i seg selv. Og jødenes stat betraktes som et koloni-foretak, grunnlagt på forel-dede begreper som nasjonal karakter og nasjonale opp-gaver. Israel oppfattes som en militaristisk undertrykker av den innfødte befolknin-gen.

For branja er det å gi til-bake Judea og Samaria ikke noe smertefullt som kan

være nødvendig for å søke å oppnå fred. Det er ønskelig uansett, for det vil bidra til å kutte båndene til en fjern stamme-fortid.

Shulamit Aloni, lederen for Meretz, var utdannings-minister. Hun var sterkt imot at israelske skoleung-dommer skulle reise til Auschwitz, det kunne skape nasjonalfølelse.

Forberede på innrømmelser

For seks.syv år siden sa en av arkitektene bak Oslo-avtalen til den ame-rikanske senatoren Daniel Moynihan at israelerne ville måtte forberede sitt folk på smertefulle innrømmelser: Bosetninger må oppgis, en palestinsk stat må godtas og palestinerne må få kon-troll over deler av Jerusa-lem. Men, sa israeleren, også palestinerne må forberede sitt folk på innrømmelser: Israel vil ikke anerkjenne at de arabiske flyktningene fra 1948 har rett til å vende tilbake, det blir ikke noen palestinsk suverenitet over Gamlebyen, og de må aner-kjenne Israels rett til å eksis-tere.

Faren er, sa han, at bare den ene siden vil gjennom-føre sine forpliktelser mens den andre siden vil fortsette å si til sine egne at de mak-

simale kravene er innen rek-kevidde, og forberede dem for krig.

Og hvis det skjer, vil den siden som ikke forberedte sitt folk se på sin motstander som en som har kapitulert, og dermed bli oppmuntret til å tro på full seier.

Dette er akkurat hva som hendte. Barak dro til Camp David med kofferten full av innrømmelser. Arafat stod fast på sitt. Så kom amerika-nernes ”brobygging”, som startet ut fra Baraks mak-simale innrømmelser. Men Arafat stod fortsatt på sitt. Han har kommet til den samme konklusjonen som Tamari: Jødene holder på å kapitulere.

TilføyelseForanstående er skrevet

før palestinernes intifada startet. Det som er skjedd siden, kjenner vi til. Men det har hatt en virkning som palestinerne ikke ventet, og som gav seg utslag ved stats-ministervalget: En stor del av den jødiske befolknin-gen i Israel har endret hold-ning på mange felter. De har gjennomskuet branjaens fagre ord. Mange forlange endringer i skolebøker, i lek-sika osv. for å få fram igjen det stoffet som viser at jøde-nes stat har rett til å leve.

Barak avslørte alt

Barak har stukket hull på drømmer både på venstre- og høyresiden.Foto: Ohayon Avi, GPO

Røttene til kapitulasjon

Kort tid før valget var det forhandlinger i Taba, like over grensen til Egypt. Fra Israels side deltok bl. a. Shimon Peres og Yossi Beilin. Forhandlingene førte ikke til noe resultat, men i en erklæring ved bruddet ble det presisert at ”partene har aldri stått nærmere hver-andre”. I en lederartikkel 29.1 skriver Jerusalem Post om ”Taba-illusjonen”:

”Man dekker over realite-tene for å lure velgerne. Men realiteten er den samme: Problemet er ikke at Israel er uvillig til å godta en sammenhengende, levedyk-tig palestinsk stat. Proble-met er at palestinerne ikke er villige til å gi opp å øde-legge Israel.”

Den samme lederen site-rer noe forfatteren Amos Oz, som 23.1 skrev i den israelske avisen Yediot Ahar-onot. Oz var blant de aller første israelerne som gikk inn for å anerkjenne PLO og gi palestinerne en stat, og har vært en av de frem-ste fredsaktivistene i mange år. Men nå er han skuffet. Han skriver: ”Fred vil bare oppstå når de to folkene ser realiteten i øynene: Der er ditt hus og din hage og her er mitt hus og min hage. Men nå sier palestinerne: Du må reise deg og forlate mitt hus [evakuere bosetningene], og så vil jeg komme og bo i ditt hus [”retten til å vende til-bake”].”

Amos Oz er for øvrig også blitt med i en komite som

har til hensikt å overvåke at palestinerne ikke ødelegger arkeologiske funn fra tem-pelet under Tempelplassen! De siste månedene har gjort mye med mange.

Lederskribenten trekker denne konklusjonen: ”Med andre ord, palestinerne er ennå ikke kommet til det punktet som de skulle ha kommet til da Yasser Arafat tok avstand fra terror i 1988 og igjen da han underteg-net Oslo-avtalen i 1993 – hvor han skulle ha godtatt prinsippet om en ’to-stats-løsning’. Det er ikke bare at vi ikke er ”nær” en avtale. Vi er lenger fra den enn vi trodde at vi var for 12 år siden og absolutt for 7 år siden.”

”Taba-illusjonen” Glede i Jordan?

Lederne i Jordan kan ikke si det offentlig. Men de er egentlig ganske glade for at Sharon vant valget. De ønsker ikke at palesti-nerne skal få kontrollen over Jordan-dalen. Det ville nemlig gjøre det lettere for det palestin-ske styret på Vestbred-den å få kontakt med palestinerne i Jordan. Den herskende eliten i Jordan forstår godt at en regjering ledet av Sharon er en bedre for-sikring for dem enn en pro-palestinsk regjering ledet av Arbeiderpar-tiet.

Efraim Inbar i Jerusa-lem Post 12.02.2001.

“Porten til Midt-Østen” www.israel-miff.no


I den senere tid har det vært økende forbitrelse i de palestinske områdene. Mye av bitterheten er rettet mot Israel og det de oppfatter som en israelsk krig mot sivile palestinere. Men det er også et økende sinne over den sterke korrupsjonen i det palestinske styret.

I februar siterte Israels radio palestinere i Betlehem som anklaget Kamal Hamid for korrupsjon. Hamid er sjefen for Fatah i Betlehem-området. Fatah er Arafats del av PLO. Ifølge rapporten har Haim underslått store beløp og presset folk for

penger og underslått offent-lige penger.

Som svar på rapporten fra Israel sendte Fatah ut en erklæring som skulle ren-vaske Hamid. Anklagene om korrupsjon skulle være plan-tet av ”agenter utenfra som er interesserte i å splitte den palestinske befolkningen og det palestinske lederskapet. Erklæringen advarte mot å samarbeide med ”zionistiske medier” i å ærekrenke ledere i Fatah.

Fatah advarte så om at dersom noen israeler kom til Betlehem – det ble under-streket at det også gjelder journalister – vil han ikke

komme levende ut igjen. Det er noe nytt. Siden de fleste journalistene i Israel er ven-streorienterte, han palesti-nerne sett seg tjent med dem og latt dem virke temmelig fritt.

Offisielle ledere for det palestinske styret tok riktig-nok avstand fra trusselen og kalte den ”uansvarlig”. En offisiell talsmann for Fatah sier at ledelsen ikke står bak trusselen. Men det palestin-ske folket er sinte, og skil-ler ikke mellom ulike typer israelere. (Det blir jo i vir-keligheten en bekreftelse av trusselen.)

Resolusjon 242 22.11.67 vedtok FN reso-

lusjon 242. Denne resolu-sjonen er det internasjonalt anerkjente grunnlaget for Israels fredsforhandlinger med sine arabiske naboer.

Resolusjonen var et resul-tat av fem måneders intense forhandlinger. Hvert ord er nøye overveid.

Palestinerne har feilsitert resolusjonen slik at den skulle bety at Israel skal trekke seg tilbake til gren-sene fra juni 1967, før seksdagerskrigen. Men det stemmer ikke.

Lord Caradon var den bri-tiske fadderen til resolusjo-nen. I et intervju med Israels radio i februar 1973 under-streket han at Israel ikke hadde noen forpliktelse til noen slik fullstendig tilba-ketrekning. ”Det avgjørende uttrykket,” sa han, ”som ikke er tilstrekkelig anerkjent, er at tilbaketrekningen skal skje til sikre og anerkjente grenser. … vi så det ikke som vår oppgave å bestemme nøyaktig hvor grensen skulle være. Jeg kjenner grensen fra 1967 svært godt. Det er ikke en tilfredsstillende grense.”

Russerne, araberne og deres allierte gjorde alt mulig for å forandre utkastet til resolusjon slik at det skulle inkludere ordet ”alle” før ”områder” som Israel skulle trekke seg tilbake fra. Men deres forslag ble avvist.

Til slutt kontaktet den rus-siske statsministeren, Kosy-gin, selv den amerikanske presidenten, Lyndon John-son, direkte for å be om at ordet ”alle” ble tatt med foran ”områder”. Dette ble bestemt avslått. Så spurte Kosygin om man ikke, som et kompromiss, kunne bruke bestemt form (”områ-dene”). Johnson avslo det også.

På et senere tidspunkt for-klarte Johnson: ”Det er ikke

vi som skal si hvor andre nasjoner skal trekke grenser mellom dem som vil sikre hver av dem den største sikkerhet. Men det er klart at det ikke vil bringe fred å vende tilbake til situ-asjonen fra 4. juni 1967. Det må finnes sikre og det må finner anerkjente gren-ser. Slike grenser må avtales mellom de naboene som er innblandet.”

BakgrunnenIsrael har et krav på hele

Palestina, selv om ikke alle er enige i det. Balfour-erklæ-ringen fra 1917 ble bekreftet av de allierte og godtatt av Tyrkia. Den gav ingen poli-tiske rettigheter til araberne i Palestina. Den erklærte bare at ”ingenting skal bli gjort som kan skade de sivile og religiøse rettighetene til de eksisterende, ikke-jødiske samfunnene i Palestina.” Dette ble bekreftet av Folkeforbundets Palestina-mandat som ble tildelt Storbritannia på San Remo-konferansen i 1920. Der ble det jødiske nasjonalhjemmet definert som Palestina, inkludert Transjordan.

Grensene fra før sekda-gerskrigen bygger på våpen-hvilen fra 1949. I den står det at disse grensene er avtalt uten at de er bindende for framtidige ordninger.

Jordan annekterte ensidig Vestbredden og Øst-Jerusa-lem i 1951. Men det var ulovlig og ble ikke anerkjent av andre enn Pakistan.

Da Israel erobret Vest-bredden og Gaza i 1967, var disse områdene en integrert del av den jødiske nasjo-nalhjemmet slik Folkefor-bundet så det for seg i sitt mandat.

Dessuten: Israel hadde kjempet en forsvarskrig, og det fører vanligvis til grense-endringer. Det er bare å sam-menlikne kartet over Europa

fra før og etter den 2. verdenskrig, så ser en det. Egypt hadde utvist FN-styr-kene og gjennomført blo-kade av Tiranstredet. Og da lederen for UNTSO [den norske general Odd Bull] formidlet til Amman Isra-els henstilling til Jordan om å holde seg utenfor krigen, var svaret at jordanske styrker erobret UNTSOs hovedkvarter og bombar-derte [med artilleri] den jødiske delen av Jerusalem.

Varig fredResolusjon 242 tar til orde

for en varig fred mellom Israels og dets naboer. Dess-verre ser vi ikke at den arabiske folkemeningen blir forberedt på fred.

Alle medier i det palestin-ske området oppfordrer til hat, vold og krig.

Kart over Midtøsten brukt det palestinske områ-det [og i alle arabiske stater] viser ennå ikke Israel, bare et altomfattende Stor-Pales-tina.

Israel trenger tålmodighet og en fast besluttsomhet for å bevise for sine naboer at de ikke tjener noe på vold. Å forhandle under ild vil bare oppmuntre araberne til å ta vold i bruk hver gang de ikke får det de ønsker ved forhandlinger.

For tiden er det antakelig ikke mulig å oppnå en varig avtale. Det som kanskje er mulig, er en del-avtale om å stoppe blodsutgytelsene og tillate regionen å erfare en periode med fredelig sam-eksistens og utdanning til nasjonal forsoning. Det kan bygge opp tillit og gjøre det lettere å nå fram til avtaler om de gjenstående sakene.

(Fritt etter en artikkel i Jerusalem Post 26.12.00 av Shaul Ramati. Han har vært talsmann for det israelske forsva-ret og ambassadør.)

w - Palestinernes opplegg er blitt så åpenbart at man må være et barn eller en akademiker for ikke å se det.

w Resolusjon 242 tar til orde for en varig fred mellom Israels og dets naboer. Dessverre ser vi ikke at den arabiske folkemeningen blir forberedt på fred.

Alle medier i det palestinske området oppfordrer til hat, vold og krig. Kart over Midt-Østen viser ennå ikke Israel, bare et altomfattende Stor-Palestina.

Det følgende er punkter fra en artikkel i Jerusalem Post av David Margolis, fritt gjengitt:

Jeg vil stemme for Ariel Sharon. Jeg vet om Sabra og Shatilla. Forrige gang stemte jeg Ehud Barak. Men han har bedradd fullstendig det håpet jeg hadde. Nå har jeg et økende behov for å få kastet ut Barak og hans klikk av folk som har til yrke å ha illusjoner og vrangforestillinger (profes-sional delusionists).

Barak har lykkes i å forene høyresiden, sentrum og deler av venstresiden mot seg. Med sine innrømmelser har han synliggjort palestinernes skitne hemmelighet: De vil ikke lage fred selv om vi deler Jerusalem, gir dem tre fire-deler av Gamlebyen, gir dem Tempelfjellet, Jordandalen og full kontroll over grensene [slik at de kan importere så mye våpen de vil].

Dette er det svært nyttig for oss å vite.

Palestinernes opplegg er blitt så åpenbart at man må være et barn eller en aka-demiker for ikke å se det. Deres ledere trekker oss av gårde, og gjør våre innrøm-melser i en forhandlings-runde til startpunktet for neste runde. Deres forestil-ling om fred er at vi begår selvmord – gravens fred, med tre millioner palestin-ske flyktninger som danser på den. De fornekter modig at jødene har noen historisk

tilknytning til Israels Land og de ødelegger de jødiske historiske og religiøse hel-ligdommer de får tak i. Vi har å gjøre, kort sagt, med barbarer.

Dette er det også nyttig for oss å vite.

Fra vårt eget lederskap kommer det hver dag noe som virker utrolig. Mens Arafat skyter og bomber, fortsetter regjeringen å sende penger til Arafats styre og hans private bankkonto i Tel Aviv. Shimon Peres gir Arafat det råd å redusere volden til etter valget, da står han vel fritt til å øke den igjen.

En annen minister, Matan Vilna’i, sier at forhandlinger bør stoppe som svar på terror fra det palestinske styret. Men ikke på vold fra Tanzim eller Arafats egen Fatah-milits! Israels etteretning skylder ca. 80 % av angrepene siden september på det palestinske styret selv.

Ved valget i 1999 fram-stod Ehud Barak som en sikkerhetsbevisst general, skeptisk til Oslo-prosessen. Han garanterte med stor veltalenhet for at Jerusalem ikke ville bli delt. Bare de som ”fullstendig har mistet enhver forbindelse med sin historiske arv” kunne i det hele tatt ”leke med tanken om at staten Israel virkelig skulle oppgi endog deler av Jerusalem”.

Det var en løgn-handling, på samme måte som Arafats håndtrykk på plenen uten-for Det hvite hus og ”de modiges fred”.

Så jeg vil stemme på Sharon, selv om han er en bølle som har altfor stor tillit til militære løsninger og som skulle vært ute av det offent-lige livet etter Libanon-kri-gen. Jeg tror ikke at han vil vare lenge som statsminis-ter. Vi vil snart ha valg igjen, og det er fint. Jeg trenger Sharon lenge nok til å redu-sere Barak til en fotnote, med sine kapitulasjoner for våre umettelige palestinske naboer, en som kan snu den utviklingen som har gjort Israel til en beseiret nasjon som tigger om fred på betin-gelser som vanærer oss.

Forresten: Kanskje en bølle er akkurat det vi tren-ger for å hamle opp med bøllen Arafat.

Kanskje palestinerne må behandles som lunefulle barn: De må ha en hard dask eller to for å bringe dem til fornuft.

Og hvis de ikke kan brin-ges til fornuft, er det nyttig for oss å vite det også.

Baraks største feil var at han har brakt Israel til det punktet hvor det trenger Ariel Sharon. Men det har han, og det gjør Israel. Jeg vil stemme i samsvar med det.

”Israelere i Betlehem blir drept!”

”Skal jeg virkelig stemme Sharon?”


En norsk ”ekspert” har uttalt seg om statsminister-valget i Israel. Han sier at valget viste at Barak gikk for langt når han gikk med på å gi palestinerne kontrollen over 95 % av de okkuperte områdene og delt kontroll over Jerusalem. Israelerne er ennå ikke modne for å gi palestinerne så store inn-rømmelser.

Dette er helt galt. Dersom disse innrømmelsene hadde ført til fred, ville Ehud Barak trolig ha vunnet valget med stor margin. Det isra-elerne har reagert så sterkt på, er at disse innrømmel-sene ikke førte til fred, men til krig.

I tillegg til palestinernes voldsbruk er det to saker som mer enn noen andre har påvirker mange israelere til å stemme på Sharon (noe som ville vært helt utenkelig for et år siden for mange av dem):

a) ”Rett til å vende til-bake”: Det er blitt helt klart at palestinerne fastholder fullt ut ”retten til å vende tilbake”. Det vil si at alle de araberne som flyktet fra det som ble Israel i 1948, og alle deres mange etterkommere, skal ha rett til å vende til-bake til sine gamle eiendom-mer innenfor dagens Israel.

Israelere har hørt slike krav før. Men mange har trodd at det var et forhand-lingsutspill, for det var jo så vanvittig. Selv Yossi Sarid, lederen for Meretz-partiet, sier at det ville være selv-mord for Israel å gå med på noe slikt. Det er snakk om 3-5 millioner mennesker som er fiendtlige til Israel i utgangspunktet. – Se artik-kelen Rett til å vende tilbake? på s. 2.

Men det viser seg altså at kravet er helt alvorlig ment. Og ikke bare det: De pales-tinske lederne er til og med villige til å føre krig og bringe sin befolkning i den elendige tilstanden den er nå til støtte for dette kravet,

etter at Israel har gjort så store innrømmelser som Barak gjorde. Alle vet at Israel ikke kan gå med på en slik ”rett”. Summen av dette er at en varig fred mellom et Israel med jødisk flertall og naboene er umulig i over-skuelig framtid. Dette har høyresiden i Israel ment hele tiden. Venstresiden har drevet med noe som er avslørt som ønsketenkning. – På den andre siden synes mange at det er greit å ha fått bevist så tydelig hva det dreier seg om.

b) Tempelfjellet: Presi-dent Bill Clinton foreslo å gi palestinerne full suverenitet over Tempelplassen, siden det var et hellig, muslimsk sted. Som ”motytelse” skulle palestinerne skrive under på en erklæring der de aner-kjenner at også jødene har tilknytning til stedet, og lover å ikke ødelegge de arkeologiske ruinene av tem-plene som man regner med ligger under plassen.

Dette avviste palestinerne med forakt. De vil ikke skrive under på noe slikt. Mange ganger og i sterke ordelag har de benektet at jødene har noen som helst tilknytning til stedet. Det har aldri vært noe tempel der.

Da det ble klart at det gikk mot tap for Ehud Barak, stilte Arafat i israelsk TV for å forsøke å hjelpe ham. Der sa han at hele Tempel-fjellet (Haram a-Sharif) tilhø-rer muslimene. Jødene skulle få be ved Vestmuren (”Kla-gemuren”), men bare i små grupper og ikke på fredager og andre muslimske hellig-dager, de får ikke ha med seg Torah-ruller til stedet og ikke plassere ut stoler der. Se artikkelen Tilbake til ”Kla-gemuren” på s. 6.

I tillegg til denne grense-løse forakten for andres tro og helligdommer, har pales-tinerne ødelagt Josefs grav og en gammel synagoge i Jeriko, og ført kamper ved Rakels grav.

Denne holdningen fra palestinernes side, en hold-ning som minner altfor mye om den undertrykkelsen og forakten altfor mange jøder har opplevd i arabiske land og i Europa, har virket sterkt ikke bare på religiøse jøder, men også på mange som ikke har vært spesielt opp-tatt av religionen.

Dette er hovedgrunnene til det oppsiktsvekkende valgresultatet.

Før 1990 var Jerusalem Post en gjennomført venstreori-entert avis. Da kom det en ny eier som hadde andre holdninger. Det førte til at redaktøren og en god del av staben i Jerusalem Post sa opp og startet sitt eget organ, Jerusalem Report, som skulle ha hjertet til venstre. Dette bladet kommer ut på engelsk hver 14. dag som magasin, og blir sitert rett som det er i denne avisen.

Blant dem som gikk over den gangen, var Ze’ev Cha-fets.

Chafets har i en årrekke øst edder og galle ut over høyresiden og de religiøse i Israel i sin faste spalte i Jeru-salem Report. Han har en tem-melig bitende måte å skrive på, slik at hans ofre ofte blir framstilt som både onde og dumme på en gang.

Men i nummeret som er datert 01.01.01 var det annerledes. Der tar han et fullt oppgjør med de hold-ningene han selv har vært en ivrig og (av og til) vittig talsmann for. Her er noen poeng fra hans artikkel, fritt gjengitt.

Hvordan kunne Barak, som kom til makten som fredsskaper med et stort fler-tall, ha blitt trukket ned i en krig med våpen med pales-tinerne?

Det åpenbare svaret er at statsministeren totalt mis-tolket Yasser Arafat og hans hensikter. I dette har Barak ikke på noen måte vært

alene. Mesteparten av leder-sjiktet i Israel, inkludert mange av landets ledende akademiske eksperter på ara-biske forhold og mange etterretningsfolk, trodde på PLO-lederens forsikringer om at han hadde lagt til side sine historiske krav om hele Palestina, inkludert Israel fra før 1967. Den godtatte vis-dommen forsikret at pales-tinerne ville være fornøyd med en uavhengig stat i det meste av de områdene Israel okkuperte i seksdagerskri-gen i 1967. Forhandlingene skulle dreie seg om gren-sene for den nye staten og over hvordan freden skulle organiseres. Bare intellektu-elt sett primitive folk som Yitzak Shamir hevdet at ”araberne er de samme araberne og sjøen er den samme sjøen”. [Nemlig den sjøen som araberne ønsker å skyve Israel ut i.] Vi mer avanserte hadde bare hån til overs for dette.

”Og vi tok feil,” skriver Chafets. ”For å snakke for meg selv, ble jeg dysset inn i en misforstått selvtil-fredshet ved en kombi-nasjon av ønsketenkning, vestlig logikk og, etter Oslo-avtalen, en stor dose selvoppholdende intellektu-ell konformitet.” (Om vest-lig logikk: ”Hvis jeg var palestiner, ville jeg virkelig foretrekke en drøm om å ødelegge Israel for en egen stat?”) – Selvsagt kunne og ville palestinerne slutte fred

med Israel hvis vårt tilbud m.h.t. Gaza og Vestbredden var søtt nok. Det visste alle, inkludert Ehud Barak.

Men saken er jo at Arafat ikke ønsker noen fred hvor det også finnes et Israel. Det hele var et selvbedrag. [Det er spesielt klart når Arafat forlanger ”rett til å vende tilbake” etter å ha fått hele Gaza, nesten hele Vestbred-den og deler av Israel i bytte for det Israel beholder av Vestbredden.]

Deretter gir Chafets en slags oppskrift på hva Barak kan si for å ha en liten mulighet for å bli gjenvalgt: Noe i retning av at Barak ikke har trodd at Arafat ville ha imot hans rause tilbud, og har gjort det hele for å avsløre Arafat. Artikkelen slutter slik: ”Kanskje kan Baraks amerikanske rådgi-vere foreslå noe bedre. Men en ting er sikkert: Når du har tatt så grundig feil, tren-ger du en virkelig god for-klaring.”

Så langt en forkortet og lett bearbeidet utgave av Chafets’ artikkel. Det har vært mange slike bekjennel-ser av typen ”jeg tok feil” siden den nye ”intifadaen” brøt løs i slutten av sep-tember. Og praktisk talt alle har gått samme veien, i ret-ning av langt mindre tillit til Arafat og Oslo-prosessen. Se artikkelen Den nye enighe-ten, s. 18 i denne avisen.

w Hvordan kunne Barak, som kom til makten som “fredsskaper”, bli trukket ned i en krig med våpen mot palestinerne?

w Det har vært mange slike bekjennelser av typen “jeg tok feil” siden den nye intifadaen brøt løs i slutten av september.

w I tillegg til palestinernes volds-bruk er det “retten til å vende til-bake” og “Tempelfjellet” som kk folk til å stemme Sharon.

”Jeg tok feil” Hvorfor vant Sharon så stort?

- Jeg tok feil, skriver Ze’ev Chafets. - Jeg ble dysset inn i en misforstått selvtilfredshet ved en kombinasjon av ønsketenkning, vestlig logikk og,

etter Oslo-avtalen, en stor dose selv-oppholdende intellektuell konformi-tet.”Foto: Ohayon Avi, GPO

Foto:

Miln

er M

oshe

, GPO


BarndomIsraels nye statsminister,

Ariel Sharon, ble født i 1928 i det som den gang het Pales-tina, i Moshav Kfar M’lal. Hans foreldre het Dvora (Vera) og Smuel Schei-nerman. De kom fra Russ-land. Faren var agronom og moren hadde i sin tid stu-dert medisin. Ariel hadde en eldre søster, Dita. Forel-drene hadde store kunnska-per på mange felter, bl. a. om russisk poesi. Huset var fullt av bøker. Men de hadde lite penger. Moren arbeidet barbeint på moshaven (det er en slags friere kibbutz, hvor hver familie var mer selvstendig), på markene, i sitrushagen, med kyrne og geitene. Hun sparte nemlig pengene til utdanning for barna sine. Foreldrene til-hørte det som siden ble Arbeiderpartiet. Men fordi de viste selvstendige hold-ninger, var de ikke alltid populære på moshaven. – Ariel var i en periode medlem av den lokale vari-anten av AUF.

MilitæretDet var harde tider. Alle-

rede i 1942 (som 14-åring) sluttet Ariel seg til Haganah, de jødiske selvforsvarsstyr-kene. Og han gjorde en lysende karriere. Da uavhen-gighetskrigen startet i 1948, var 20-åringen bataljonssjef. Han ble såret under kam-pene for å åpne veien til Jerusalem, ved Latrun.

Ved krigens slutt fikk Ariel Sharon kommandoen over Golani-brigaden, en kjent eliteavdeling. I 1950 ble han sjef for den militære opp-læringen i Israel. I 1951-52 ble han etterretningsoffiser i sentral- og nordkomman-doen.

I 1952 trakk han seg fra daglig tjeneste og ble student på Det hebraiske universi-tetet i Jerusalem. Samtidig var han offiser i infanteriet i reservestyrkene.

I 1953 bad statsminister David Ben-Gurion ham om å sette opp en egen antiter-ror-avdeling. Det var nemlig et utstrakt terror inn i Israel fra Vestbredden, som Jordan

okkuperte, og Gaza, som var styrt av Egypt. Sharon opprettet ”Avdeling 101”. I 1954 ble avdelingen slått sammen med fallskjermstyr-kene. I juli ble Ariel Sharon såret igjen.

Noe av oppfatningen om at Sharon er blodtørstig og hensynsløs, skriver seg fra måten han ledet denne avde-lingen på. Mest kjent er en episode hvor han sprengte 40 hus i en landsby på Vestbredden. 69 sivile ble drept. Sharon har sagt at han trodde at de sivile hadde flyktet. – Taktikken hans virket. Terroren tok ikke slutt, men den ble begrenset. – Ariel Sharon, den gangen ennå i 20-årene, fikk varig virkning på kampmetodene i den israelske hæren.

I 1956 ble Sharon sjef for fallskjermstyrkene. Under krigen samme år ledet han styrken i en operasjon han er blitt sterkt kritisert for: Et angrep på Mitla-passet midt i Sinai før den israel-ske hovedstyrken kom fram dit. Det førte til store, isra-elske tap som mange mener var unødvendige. Men som leder for fallskjermstyrkene utviklet Sharon en taktikk og kampmetode som hæren fortsatte å bruke da han skif-tet beite.

I 1957 begynte Ariel Sharon studier ved militær-akademiet i England. I 1958-62 studerte han juss ved Det hebraiske univer-sitetet og tok eksamen. Samtidig hadde han viktige militære oppdrag.

I 1964 ble han sjef for nord-kommandoen. På den tiden var det konflikt med Syria fordi syrerne forsøkte å lede vann vekk fra Jordan-elva slik at Israel ikke skulle kunne bruke vannet. Sharon gjennomførte aksjoner som stanset syrernes planer.

I 1966 ble han general. I 1967, under seksdagers-krigen, kommanderte han panserstyrkene fra reserven. Etter kraftige panserslag nådde hans styrker Suez-kanalen. Ett av slagene, ved Um Katef, er siden gått inn i klassisk militærlitteratur som et militært mesterstykke.

I 1969 ble han sjef før sør-kommandoen. Han var øverstkommanderende ved Suez-kanalen under den ”utmattelseskrigen” som den egyptiske diktatoren, Nasser, gjennomførte.

I 1970 fikk han i oppdrag av forsvarsminister Moshe Dayan å gjøre slutt på ter-roren i Gaza. Metodene han brukte der, er også en del av bakgrunnen for beskyldnin-ger om hensynsløshet. Men Sharon sier selv at han ikke drepte uskyldige sivile. Og de som starter krig, må regne med at krigen går begge veier. I hvert fall førte Shar-ons aksjoner til at Gaza var temmelig rolig i 15 år.

Yom Kippur-krigen

I juli 1973 søkte han avskjed fra hæren og trakk seg tilbake til sin bondegård i Negev. Men det varte ikke lenge. 6. oktober samme år, på Yom Kippur, gikk Egypt og Syria til angrep på Israel. Sharon ble innkalt som sjef for panserstyrkene. I begyn-nelsen av krigen fikk egyp-tiske styrker kontrollen med bredden på begge sider av Suez-kanalen. Sharon ledet kampene som førte til at israelske styrker igjen nådde Suez-kanalen, at noen kom seg over den i båt og fikk opprettet et brohode på den andre siden. Etter hvert ble brohodet utvidet. De egyp-tiske luftvern-rakettene ble ødelagt, slik at det israelske flyvåpenet kunne operere temmelig fritt. Etter hvert hadde Sharons styrker omringet den egyptiske hæren. Dette satte i gang en utvikling som i 1979 førte til fredsavtale med Egypt. (Det var en avtale Sharon riktig-nok stemte imot.)

I 1974 ble han valgt til medlem av Knesset og medlem av forsvarskomi-teen. Men i slutten av året trakk han seg fra Knesset og dro tilbake til bonde-gården sin. Hensikten var å kunne beholde komman-doen over panserstyrkene (reserven), en stilling han ikke kunne ha hatt som medlem av Knesset.

I 1975 utpekte statsminis-ter Yitzak Rabin ham til for-svarsrådgiver. Sharon skulle hjelpe til med å få hæren på fote igjen etter en krig som gikk hardt ut over ryktet, særlig til toppsjiktet i hæren.

Det var Ariel Sharon som tok initiativet til å samle flere partier på høyresiden til Likud-partiet. Da Mena-hem Begin dannet regjering etter valgseieren i 1977, ble Sharon landbruksminister. Han ble medlem av ”sik-kerhetskabinettet”, en mini-sterkomite som arbeidet med forsvars- og sikkerhets-saker. Som landbruksminis-ter tok han initiativet til i alt 230 bosetninger i Judea og Samaria (Vestbredden), i Gaza og på Golan.

I 1981 kom Begin til-bake som statsminister etter valget med svekket flertall. Ariel Sharon ble utpekt til forsvarsminister. Han inn-gikk den første strategiske samarbeidsavtalen med USA.

Libanon-krigenI juni 1982 gikk Israel,

under Sharons ledelse, til angrep på PLO i Libanon. Det endte med at lederska-pet i PLO måtte flykte til Tunisia.

Den episoden under Liba-non-krigen som er blitt mest kjent, er at kristne falan-gister gikk til angrep på palestinere i flyktningelei-rene Sabra og Shatilla og drepte flere hundre. (Det er nevnt tall som er sterkt over-drevne.) Ingen har, så vidt vi vet, beskyldt Israel for å ha deltatt i dette. Men det har vært mange beskyldninger mot Israel i alminnelighet og Ariel Sharon i særdeles-het for å ha godtatt stillti-ende og/eller ikke ha brydd seg tilstrekkelig om å stanse massakrene. En kommisjon som ble nedsatt i Israel for å granske saken konkluderte med at Sharon hadde et ”indirekte ansvar” for det som skjedde, og fikk ham avsatt som forsvarsminis-ter.

Sharon har selv alltid benektet noe ansvar. En bok

Ariel Sharon - en av gigantene i Israel

w Rabbiner Michael Melchiors parti, Meimad, bestemte seg før valget for ikke å støtte Ehud Barak, tross regjeringsdeltakelsen.

w Et eksempel på den nye enigheten: Ezer Weizman støttet Sharon ved valget.

w Som 14 åring gikk Sharon inn i forsvarsstyrkene, og allerede som 20-åring hadde han gjort en lysende karriere til bataljonssjef.

Amotz Asa-El er sjefre-daktør i Jerusalem Post, den internasjonale utgaven (som kommer ukentlig). 5. januar hadde han en lederartikkel som het Toward en new consen-sus (Mot en ny enighet). Her er noen punkter, fritt gjen-gitt:

I tillegg til det kaoset Ehud Barak overlater til sin etterfølger, er nå en ny og potensiell varig enighet i ferd med å framstå.

Hovedstrømmen i Israel vender seg til det faktum at de nåværende lederne av den arabiske verden ikke kan levere den typen fred som selv Israels mest uttalte moderate kan leve med.

Listen over forhenvæ-rende optimister øker daglig. Den mest kjente i utlandet er den forrige presi-denten, Ezer Weizman. For to tiår siden ofret han sin politiske karriere for å pro-testere mot at Menahem Begin avviste å tillate en ”palestinsk enhet”. Men nå støttet han Sharon ved valget. Asa-El nevner folk i utenriksdepar tementet, Høyesterett og andre som har skiftet syn og gjort det kjent.

Venstreorienterte forfat-tere som Amos Oz, A. B. Yehoshua og Meir Shalev har kjøpt annonseplass i en avis og oppfordret palesti-nerne til å oppgi sin ”rett til å vende tilbake” til Israel før 1967. De innrømmer at hvis Israel skulle gå med på dette, ville det bety slutten på den jødiske staten. Da palesti-nerne dagen etter kom med et formelt krav om ”retten til å vende tilbake”, tok de bud-skapet: Disse folkene er ikke til å snakke fornuft med.

Stadig flere israelere er enige om at motparten har misforstått israelernes ønske om å slippe å okkupere et annet folk og tatt det for åndelig svakhet.

Den neste statsministeren vil derfor kunne starte ut fra den forutsetningen at motparten ikke ønsker fred, selv ikke en kald og lite omfattende fred. Israelerne er derfor klare til å ta en krig, om de skulle bli påtvun-get det. De vil måtte skalke lukene og vente på bedre tider, da naboene vil være mindre opptatt av makt og ære, og mer av frihet, rett-ferdighet og velstand.

Den nye enigheten

Rabbiner Michael Melchi-ors parti, Meimad, bestemte seg før valget for ikke å støtte Ehud Barak, selv om Melchior har sittet i hans regjering og ble valgt på en samlingsliste sammen med Arbeiderpartiet og Gesher, David Levys parti. (David Levy støtter Sharon.)

Meimad vedtok å ikke gi noen anbefaling til velgerne, men at de må finne ut selv hvem de vil stemme på. Bak-grunnen for den manglende støtten til Barak, er først og fremst de store innrømmel-

sene angående Jerusalem og Tempelfjellet.

De andre religiøse parti-ene (Shas og United Torah Judaism) har vedtatt å støtte Sharon. Det gjør de med liten glede, for Sharon mener også at de religiøse har sikret seg for mye makt og penger på flere felter. Men han er, sett fra deres side, et klart mindre onde enn Barak, som har tatt til orde for en ”sekulær revo-lusjon”. – Tempelfjellet og Jerusalem virker nok også inn for de fleste.

Meimad: Ingen anbefaling

“Porten til Midt-Østen”www.israel-miff.no

Les mer under “Valg2001”


Ariel Sharon - en av gigantene i Israel

skrevet av Robert M. Hatem forteller at det var Syria som stod bak gjennom dobbelt-agenten Elie Hobeika. Han gikk for å være Israels mann, men var egentlig i Syrias tje-neste. Hatem var Hobeikas livvakt. Jeg vet ikke om noen egentlig kan bevise Hatems historie. Men den stemmer godt med det som er skjedd siden, da det er blitt klart at Hobeika var en nær venn av den nå avdøde diktato-ren i Syria, Hafez al-Assad. Hatem støtter Sharons ver-sjon. Vi har flere ganger brakt en omtale av denne boken, sist på s. 7 i forrige nummer (5/2000). Se artik-kelen Massakrene i 1982.

I nr. 4/2000, på s. 16, brakte vi en artikkel under overskriften Libanon-krigen, en studie i skjev dekning. Der viser vi med sitater fra NRKs mann Odd Karsten Tveit, Helen Vogt i Norsk Telegrambyrå og en rapport fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (”Heradstveit-rap-porten”) at det skjedde en bevisst forfalskning av nyhe-

ter fra Libanon-krigen i Norge, bl. a. i den forstand at det ble underslått at Isra-els aksjon hadde støtte av de fleste libaneserne, bl. a. de fleste shia-muslimene. At det var en slik støtte, ble siden bekreftet av Tveit og Vogt, da denne opplys-ningen kunne brukes mot Israel.

Libanon-krigen var et forsøk fra Sharons side på å hogge over den gordiske knuten i Midtøsten. Som Odd Karsten Tveit skrev i boka Nederlag om situ-asjonen høsten og vinter 1982/83: ”Optimismen blant libaneserne var til å ta og føle på. PLO og syrerne var slått, og nå skulle libane-serne overta.” (S. 228).

Vi viser til artiklene på s. 16 og 17 i nr. 4/2000 av denne avisen. De het Liba-non-krigen – en studie i skjev dekning og Libanon-krigen, hva gikk galt?

PolitikerSom forsvarsminister

hadde Sharon også en stor

del av æren for å ha brakt tusener av jøder fra Etiopia til Israel gjennom Sudan. Det sprakk da noen var løs-munnet.

I 1984 ble det satt opp en nasjonal samlingsregjering av Likud og Arbeiderpar-tiet. Det var først og fremst Ariel Sharon som fikk denne regjeringen til. En samlings-regjering er derfor ikke noe nytt for ham. Sharon var minister for Handel og industri i denne regjerin-gen.

I 1990-92 var han bolig-minister i Yitzak Shamirs regjering. Tross det israel-ske byråkratiet klarte han å få bygd et rekordstort antall boliger: 144.000 leiligheter ble bygd, 22.000 fornyet. Det skaffet tak over hodet til innvandrerne og til ”gamle” israelere som hadde bodd i telt og andre uakseptable boformer.

I 1992-96 fungerte han som medlem av Knesset. Han var i forsvars- og uten-rikskomiteen og i underko-miteen for etterretning.

Da Binyamin Netanyahu vant valget i 1996, ønsket han å holde Ariel Sharon utenfor regjeringen, kanskje fordi han fryktet at Ariel Sharon skulle være for sterk i forhold til ham selv. Men David Levy tvang gjennom at Sharon skulle få et depar-

tement. Netanyahu skapte da et nytt departement: Departementet for nasjonal infrastruktur. Det var ment å være lite og ubetydelig, men Sharon gjorde det til et viktig departement. Han ble bl. a. ansvarlig for økono-misk samarbeid med Jordan, Egypt og palestinerne. I løpet av denne tiden ble Ariel Sharon en nær venn av kong Hussein. Han inngikk bl. a. en avtale med Jordan om å dele vannet fra Jordan-elven, en avtale Israel ikke har vær til å gjennomføre pga. tørken.

I 1998 ble Sharon utnevnt til utenriksminister. Han var bl. a. med på forhandlingene i Wye som israelsk sjefsfor-handler. Ifølge hans gode venn, journalisten Uri Dan, var det den første avtalen hvor det stod klart at Israel ikke skulle gjennomføre sin del av avtalen uten at pales-tinerne gjennomførte sin.

Da Binyamin Netanyahu tapte valget i mai 1999, trakk han seg som leder for Likud. Sharon var nestleder, og overtok ganske naturlig lederstillingen. I september samme år ble han valgt til leder.

Da Ehud Barak i desem-ber utlyste nyvalg på stats-minister, ønsket de fleste i Likud at Binyamin Netany-ahu skulle være statsminis-erkandidat. Men Netanyahu ville ikke da det kom til styk-

ket, fordi han ikke samtidig fikk et valg på Knesset (Isra-els ”Storting”). Sharon ble derfor Likuds kandidat og vant valget med 25 % over-vekt.

En gigantSharon har en rekke

ganger utført det man anså for umulig (bl. a. ved å stanse terroren i Gaza, ved krigen i 1973 og ved boligbyggingen fra 1990 av). Han har vært i og nær begivenhetenes sen-trum i mange år.

Uansett hvordan det går med ham som statsminister, og uansett om man er enig men ham eller ikke: Han er en av gigantene i Israels his-torie. Og en av de mest kon-troversielle. Det han sørger mest over, er kanskje at hans høyt elskede og dypt sav-nede hustru Lily ikke fikk oppleve dette. Hun døde av kreft i fjor.

Ariel Sharon har to sønner. Den ene, Omri, er en rådgiver for faren. Den andre heter Gilead. Han fikk tvillinger like før valget.

Ariel Sharon har en litt svekket hørsel, trolig på grunn av all den støyen er blitt utsatt for under et stort antall militære trefninger. Ellers er han frisk og sprek, ifølge legeundersøkelser.

Foto:

Amo

s Ben

Gers

hom,

GPO

w Sharon snudde Yom Kippur-krigen på sørfronten til israelsk seier, da hans avdelinger skapte et brohode på vestsiden av Suez.

w Det var Sharon som tok initativet til å samle mange små partier til Likud-partiet, som nå utgjør hoved-tyngden på høyresiden.

w I 1981 inngikk han den første strategiske samarbeidsavtale med USA. I 1984 var han arkitekten bak en nasjonal samlingsregjering.

Pene produkter fra landet som flyter av melk og honning

Skulle du vært i Israel? Prøv: www.israelimport.no

Morten I Refsaas ImportHjelms gate 6 A0355 Oslo

Tlf. 22 69 85 97Fax. 22 69 16 98

[email protected]

Klassiske 7-armede lysestaker

Smykkeskrin

Diverse CD’er

fra 108,88

fra 100,-

fra 100,-


Søppelet hoper seg opp i Jerusalem mens de kommunale renovasjonsarbeiderne er ute i streik. Foto: Amos Ben Gershom (GPO)

Les

Nytt “Ukens bilde” hver mandag i “Porten til Midt-Østen” - www.israel-miff.no

Berit Demborg

Tu Bi’Shewat betyr egent-lig den 15. dag i måneden Shewat som faller i januar eller februar. Denne dagen ble ifølge jødisk tradisjon feiret som ”trærnes nyttår”. På denne tiden har det meste av vinterregnet som regel falt, sevjen kommer opp, bringer nytt liv til trærne, og nye trær kan plantes i den fuktige jorden.

Trærnes nyttår hører til halvhelligdagene. Det er ingen spesiell liturgi knyttet til gudstjenesten, og det er heller ikke noe forbud mot å arbeide, tenne ild, kjøre etc. som på de mosaiske fes-tene. Men det er mange skik-ker som er knyttet til festen. Blant sfardiske jøder er det vanlig å velsigne de 7 sor-tene som Israel var velsignet med ifølge Bibelen: Hvete, bygg, druer, fikener, gra-natepler, oliven og dadler som man laget honning av. I askenaziske menigheter i Øst-Europa brukte man tørkede frukter, helst slike som vokser i Det Hellige Land: Dadler, fikener, rosi-ner, mandler og kanskje en sjelden appelsin når den kunne fremskaffes. Denne ene gangen om året ble det også fremtryllet Johannes-brødfrukt i jødiske

hjem over hele verden.

I løpet av de lange perio-dene i Dias-pora fikk Tu Bi’shewat stor b e t y d n i n g som binde-ledd mellom jødene og Det Hellige Land. Jøder som ikke kunne bosette seg der, kunne i det minste oppfylle noen av de jord-brukslovene som Bibelen foreskriver. Da jødene vendte hjem og skulle gjen-oppbygge landet, fikk dagen ny betydning som symbol på gjenopplivningen av det gamle jordbrukslandet og erobringen av ørkenen. Man fikk nye sanger og danser, og mandeltreet, det første som blomstrer om våren, ble symbolet for festen.

Jødisk Nasjonalfond – Keren Kajemet LeIsrael satte i gang storstilet treplan-ting og jordforbedring for å dekke de nakne åssidene.

Skolebarna ble sendt ut for å plante trær, noe man har fortsatt med i alle år. Utenfor Israel deltar man symbolsk ved å kjøpe tresertifikater og gi barna frukt. Alle turister som ønsker det kan plante et tre med egne hender på et av KKLs plantesentre hele året rundt. I plantesesongen i år har skogsarbeiderne plantet over 3 millioner trær, og ca. en halv million skolebarn og soldater har plantet et tre med egne hender, halvdelen av dem i Negevørkenen.

Omsorgen for trær er ikke noe nytt. Allerede på Bibe-lens tid var man klar over det økologiske prinsippet. Det var forbud mot å hugge ned fruktbærende trær. Bare trær som ikke bar frukt kunne til nøds hugges ned til å bygge forsvarsverk med.

Med feiringen av Tu Bi’shewat i dagens Israel er ringen sluttet: Fra trærnes nyttår på Bibelens tid, da den jødiske bonden brakte en tiendedel av avlingen til Templet. I Diasporaen gikk dagen over til å bli ”fruk-

tens dag”, et uttrykk for jødene lengsel etter ”Det hel-lige land”. I dag har Trær-nes nyttår fått tilbake sin gamle betyd-ning. Igjen bidrar trærne til et bedre liv for folket som bor i landet, og tusenvis av skolebarn fra B e e r s h e b a , Arad og Dimona har

også i år kledd en ny høyde i Yatir med nye små trær. Årets Tu Bi’shewat har en spesiell betydning, i og med at det i år er 100 år siden KKL ble stiftet under den 5. Zionistkongress i Basel i 1901. Dette gir god grunn til feiring, særlig når man ser hva som er oppnådd i disse 100 årene.

Mer om Tu Bi’Shewat

Dette året er Sabbatår, og dette som faller hvert 7. år gjør det vanskelig med

treplanting. Så det må bli en mer usedvanlig form for planting i år. JNF har gjort det mulig å plante ”virtu-elle” trær over Internett. Alle som ønsker det kan bestille disse trærne som så vil bli plantet når året er slutt, etter Rosh Hashana - det jødiske nyttår.

For allikevel å markere Trærnes nyttår arrangerer JNF turer til skogene for å se hvordan fjorårets trær har vokst. Tyvetusen sko-lebarn deltar i dette pro-grammet som sponses av JNF og fokuserer på Israels skoger, natur-reservater og vannressurser. Turer til den restaurerte Hulda-skogen i Theodor Herzls navn og en annen tur til Rabin-parken i Shaar Hagai er allerede vel overstått. På slutten av hver tur arrangeres det en musikk ettermiddag i Ben Shemen amfiteateret. For elever som bor i Tel Aviv-området ble det arrangert en tur til Hafets Chaim vannreser-voar og de arkeologiske utgravningene i Bet Govrin. Det er også planlagt turer til planteskolen i Eshtaol og skulptur-ruten i President-skogen. For å plante ”virtu-elle trær” kan du skrive til [email protected]. Du kan også besøke internet-adres-sen www.kkl.org.il

Tu Bi’Shewat – trærnes nyttårTrær og busker blomstrer i Jerusalem-korridoren, under Tu Bi’Shewat, trærnes nyttår. Foto: Amos Ben Gershom (GPO)


Solidaritet med Israel:Nytt JNF-reservoar i GalileaEt nytt reservoar nær kibbutz Hagoshrim i nordre Galilea vil bli føyd til kjeden av JNF-reservoarer som tar vare på resirkulert kloakkvann.JNF Norge skal til å delta i dette nye prosjektet som skal ta imot avfallsvann fra 3 kibbutzer i Galilea.Kloakken blir renset til et nivå som egner seg til vanning og blir så pumpet til det nye reservoaret. Vann fra dette vil irrigere 600 mål jordbruksland som dyrkes av kibbutzene. Fruktdyrking er en av kibbutzenes viktigste næringsveier.

Ved å støtte dette prosjektet viser du solidaritet med Israel

og støtter JNF i arbeidet for fred og samarbeide i Midt-Østen

Bidrag sendes til Jødisk NasjonalfondBoks 8871, Youngstorget, 0028 OsloPostgiro: 0813 51 52715

OBS! Nytt tlf. nr. 22 11 28 14

KEREN KAYEMET LEISRAEL

JØDISKNASJONALFOND NORGE

Av Tsafrir Rinat, Ha’aretz, 31. januar 2001 Oversatt av Berit Demborg

Nivået til Genesaret-sjøen vil fortsette å synke bratt til omkring 214,2 meter under havets overflate, mer enn en meter under ”den røde linjen”. Dette er nivået hvor kontinuerlig pumping kan medføre permanent skade på vannkvaliteten, sier representanter for Mekorot Vannkompani til Ha’aretz, en av Israels største aviser.

Varslene måtte revideres på grunn av en usedvanlig tørr januar, da bare 30 mill. kubikkmeter vann rant ut i sjøen. Gjennomsnittet for januar de siste 30 årene har vært ca. 80 mill. kubikkme-ter. Som regel er januar en kritisk måned når man skal bestemme den totale vann-mengden som kommer inn i sjøen et bestemt år.

Ett resultat av Mekorots planlegging, hvis dette stem-mer, er at Israel ikke vil bli i stand til å overføre det vannet man skylder Jordan etter avtalen med landet. Degania pumpestasjon som pumper dette vannet, kan ikke nå sjøen hvis overfla-ten synker under 214 meter. Israel ville derfor bli tvunget til å bygge nye pumpesta-sjoner som vil være i stand til å pumpe dypere, for å oppfylle forpliktelsene over-for Jordan. Dette arbeidet er allerede begynt.

Situasjonen kunne bli enda verre hvis en minking i Israels aquifere (under-jordiske kilder) tvinger Mekorot til å pumpe mer

enn de 235 millioner kubikk-meter som man har plan-lagt å ta fra Genesaret-sjøen dette året. I midten av januar var nivået til den sydlige delen av Yarkon-Tanoinim-aquiferen en hel meter under nivået fra forrige år på samme tid. Hvis vann-nivået faller for langt, vil saltvann trenge inn og skade aquife-ren for alltid.

Mekorot sier at den eneste måten å hindre vannmangel på er å bygge et nytt avsal-tingsanlegg straks i nærhe-ten av Ashdod for å kunne begynne å forsyne landet med avsaltet vann neste år. I tillegg må det bygges flere anlegg hvor man kan behandle avfallsvann til irri-gasjon istedenfor å måtte bruke ferskvann. Mengden behandlet kloakk brukt i Israel forble i realiteten ufor-andret fra 1993 til 1999, omkring 260 mill. kubikk-meter om året.

Mer om vannGenesaret-sjøen har bare

steget 35 cm siden begynnel-sen av regnsesongen. Frem-deles er nivået 45 cm. under den ”røde linjen”. Vann-myndighetene har godkjent at det pumpes ned til 240 meter i en begrenset peri-ode inntil slutten av denne måneden. Bare 30 millioner kubikkmeter vann rant ned i sjøen i januar mot nor-malt 80 mill. i gjennomsnitt i januar. Vannkompaniet Mekorot forlanger nå at myndighetene går inn for å godkjenne byggingen av et avsaltingsanlegg i Ashdod.

Planene for anlegget er klare. Det mangler bare myndig-hetenes godkjennelse.

Nesten samtidig som regnsesongen begynte, hadde JNF avsluttet byggin-gen av et nytt reservoar i Nahal Oz, nær grensen til Gaza-stripen. Det nye reser-voaret har allerede begynt å fange opp flomvannet fra regnet som falt i januar.

Det regnet som nylig falt var en god nyhet for Kib-butz Kefar Azza, hvor regn-

vannet ble fanget opp i Nahal Hanoch reservoparet som hadde vært tørt for-rige vinter. Innbyggerne i denne og andre kibbutzer håper at regnet som er falt skal gi dem en våt sesong efter tørken de siste årene Et gjennomsnitt på 150 mm er allerede blitt målt, og ennå er det mye igjen av vinteren. Det er ikke mulig for turis-ter å se reservoaret i dette området som ligger like ved grensen.

Genesaret-sjøen under den røde linjen

Ifølge eksperter er vann-mangelen i Israel nå så alvor-lig at store restriksjoner blir nødvendig i år.

Selv vannimport fra Tyrkia vil ikke kunne avverge krisen. Det vil ta 6-10 måne-der fra den er vedtatt til vann fra Tyrkia kan flyte i israelske kraner, for det skal koples til det israelske syste-met.

Det har vært tre år med lite regn, samtidig som befolkningen øker. Nå står vannmangelen i fare for å påføre naturen varig skade: Saltvann trenger inn fra havet pga. overpumping av grunnvannet, og Genesaret-sjøen står også i fare for uopprettelig skade på grunn av for lav vannstand.

Dersom det blir lite regn den kommende vinteren også, kan man bli nødt til ikke bare å rasjonere vannet til vanlige forbrukere, men redusere vannet til jordbru-ket sterkt. Og skulle det bli mye regn, trengs det bl. a. til å fylle opp aquiferne (grunn-vannet). De vil være farlig overpumpet når det (forhå-pentligvis) kommer regn i november.

Israel burde for lengst ha kommet mye lenger i å bruke avfallsvann, avsalte sjøvann, fjerne avlinger som bruker mye vann (f. eks bomull) og redusere forbruket i byene. Men politikerne har ikke villet bruke penger på dyre prosjekter. De har håpet at en regnfull vinter skulle løse problemene.

Regjeringen vedtok i april at det skal bygges et avsal-tingsanlegg i Ashkelon. Men i juli var det ennå ikke sendt ut anbudsvarsel. Prosjektet er på over 2 milliarder kroner. Selv om man skulle arbeide på det døgnet rundt fra nå av, vil det neppe fore-

ligge en dråpe avsaltet vann før i år 2004.

Dersom det ikke kommer en virkelig nedbør-rik vinter, må man i mellomtiden rasjonere vannet strengt, og antakelig også importere vann fra Tyrkia. Importvannet blir vesentlig dyrere enn avsaltet sjøvann.

3 år med lite regn gir vannkrise

Rekordlite vann i Genesaret-sjøen. (Arkivfoto)

Badetøy med tilbehør -spør etter

På mange felter var år 2000 et negativt år for Israel, med mange skuffelser. Men økonomisk har det vært et bemerkelsesverdig godt år. På mange felter er Israels økonomi noe som mange fullt utviklede land kan mis-unne det.

Den økonomiske veksten var på 5,9 %, inflasjonen på 0,1 %. Underskuddene både i valuta, handel med utlandet og offentlige budsjetter ble redusert. Utlendinger inves-terte for mer enn 70 milliar-der kroner i Israel. Shekelen er bunnsolid. Kort sagt: Israel har gjort det bedre enn de fleste land.

Riktignok er ikke hele bildet lyst. Det har vært en kraftig nedgang på høytek-nologi-børsen Nasdaq, og det virker også inn på den viktige høyteknologi-nærin-gen i Israel. Det er nå langt mindre vilje til å la seg blinde av ”den nye økonomien”, hvor nye bedrifter har kunnet stige i verdi – noen ganger til utrolige høyder – uten å kunne vise noe over-skudd, bare ut fra forhåpnin-ger om framtidig inntjening.

Noen israelske bedrifter er blitt rammet av dette.

De palestinske opptøyene har påvirket Israels øko-nomi, særlig turistnæringen. Før opptøyene var den meget vellykket, blant annet pga. det besøket pave Johan-nes Paul II avla.

Statsminister Ehud Barak hadde store planer om en skattereform. Men da det kom til stykket, hadde ikke hans regjering vilje og evne til å skjære gjennom alle sær-interessene. Det meste av reformen dampet vekk.

Ett økonomisk mål har regjeringen Barak ikke nådd: Arbeidsledigheten er omtrent det samme som den var da Barak overtok, snaut 9 %.

Likevel er det meste positivt. Israel er kommet uskadd fra høye oljepriser, særlig takket være sin sterke valuta. Og at araberne ikke vil handle med Israel, har lite å si for eksporten og for-bruket, som begge har økt sterkt.

Fritt etter en lederartikkel i Jerusalem Post Internatio-nal i januar 2001.

God økonomi

I januar inngikk Israel og Ukraina en romfartsavtale. Den ble undertegnet av president Katsav under et statsbesøk.

Det ukrainske romfartsver-ket har gode raketter, utskyt-ningsramper, datamaskiner og navigasjonsutstyr. Israel har høyteknologi som Ukraina mangler. Dette gir store muligheter for samarbeid. Israel kan også tilby hjelp mht kommunkasjons-satellitter.

En rekke av de fremste vitenskapsmennene i Israel på dette feltet kommer fra Ukraina. De har beholdt sitt

gode forhold til sine gamle arbeidsplasser, og med denne avtalen vil det være lettere å utnytte potensialet.

Presidentfruen, Gila Katsav, fikk et album med bilder fra landsbyene som hennes besteforeldre kom fra, Brody og Tennika. Hun fortalte at hennes far måtte flykte i 1920 i en båt sammen med sin familie. Han var da 5 år gammel. Han lever ennå, og Gila Katsav sa at hun vil vise ham bildene. Hun var tydelig rørt.

Romfartsavtale med Ukraina


w En russisk historiker har avslørt forfatteren av “Zions vises proto-koller. Løgnhistoriene selges ennå, særlig i arabiske land.

w Erez Uriely lurer på hvorfor deter bred motstand mot nazisme og rasisme i Europa, samtidig som manstøtter de samme arabiske ideologier.

w Frem til 1961 var utvandringfra Marokko til Israel forbudt.Nær sagt ingen marokkanskejøder har vendt tilbake.

Erez Uriely

1.2.2001 tok 40 000 nord-menn klar motstand fra rasisme og nazistisk ideo-logi, da de samlet seg for å mine en innvandrergutt som ble myrdet i 26 januar fordi han ikke var helt identisk med den dominante etnisk gruppe i området han levde i. Som en jøde kan jeg bare si Amen til en slik samling; jødedom er både fredelig og den religion som i historien har vært mest forfulgt av rasister i kristelige og mus-limske land.

Kun én dag før Benja-min Hermansen ble myrdet av nazi- sympatisører var det en oppmuntring til rasis-tisk drap, men som ble full-

stendig ignorert av mediene og folk flest. Den arabisk tallende avis Al-Hayat Al-Jadida, PLOs offisielle avis, skrev at “Israel oppfører seg etter prinsippene som er beskrevet i Zion vise pro-tokollene”. Anklagene i avis inkluderte jødisk “moralsk og psykologisk manipula-sjon” av ikkejøder og skrev at jødene bruker propa-ganda som medium for å overta verden, som er styrt av en jødisk “verdens regje-ring”.

Protokollene ble skrevet av russerne i 1919 for å brukes som “bevis” mot jøder; de forteller om en jødisk internasjonal konspi-rasjon om å overta verdens

økonomi og ødelegge ver-dens samfunnet, for å nevne noen ‘perler’. Forfalskerver-ket er blitt meget populær også i våre dager blant rasister og særlig jødeha-tere. Mindre kjent er det at protokollene og Hitlers Mein Kampf er i dag best-selgere blant muslimske ara-bere over hele Midtøsten og spesielt i de palestinsk- ara-biske selvstyrte områder.

Men jeg lurer hvorfor er det så bred motstand for rasisme og nazisme i Europa, men støtte til same ideologier hos araberne? I Midtøsten er det ikke snakk om ungt og ressurssvakt mindretall, men om et helt samfunn med enorme res-

surser som i flere år har prøvd å realisere ideologien deres. Oljen kjøpte enorme mengder våpen og arabere skjuler ikke at de mener Fredsprosessen vil mulig-gjøre “den endelige løsning” (til jødeproblemet, som Hitler kalte jødeutryddel-sen). Jødene i Israel er hovedmålet, men de er ikke enemål; vi må våkne opp og stå mot rasismen som rettes mot jøder og kristne. I dag er det mord på individer i Norge og Midtøsten, men planen er større “rengjøring av fremmede elementer”. Vi må og kan stoppe den neste Holocaust.

En russisk historiker, Mik-hail Lepekhine, har avslørt forfatteren av verdens mest berømte anti-semittiske for-falskning, Zions vises protokol-ler. Dette makkverket selges og leses ennå som sannhe-tens ord i mange land, ikke minst arabiske.

Forfatteren var Mathieu Golovinski, sønn av en rus-sisk aristokrat som var falt i

unåde. Golovinski arbeidet som en hemmelig propagan-dist i Russland og Frankrike, først for tsar-regimet, så for den bolsjevikske etterfølge-ren.

Historikeren Lepekhine fant mester-forfalskerens identitet i sovjetiske arkiver som ble gjort tilgjengelig i 1992. Hans funn ble offent-

liggjort i det franske ukebla-det L’Express.

Golovinski ble født i 1865. Han var medlem av Det hellige brorskapet. Det var en hemmelig, antisemittisk forening.

Han satte sammen proto-kollene i 1901 som et pla-giat av en tidligere fransk traktat som satte Napoleon III i gapestokken. Hensikten

med Golovinskis arbeid var å overbevise tsar Nicholas II om at Russlands økono-miske moderniseringspro-gram var en del av en jødisk konspirasjon for å dominere verden.

Golovinski døde i 1920. Etter hans død begynte man å oversette hans skriv til engelsk, fransk og tysk.

Rabbi Berel Wein skrev i sin spalte i Jerusalem Post 8.10.00: Jeg besøkte Wars-zawa for ikke lenge siden. Av flere titalls millioner men-nesker som bor i Polen i dag er det bare omtrent 5.000 jøder igjen. Polen har løst sitt “jødeproblem”. Likevel ble jeg utsatt for antisemittiske bemerkninger og gester på Warszawas gater.

Da jeg diskuterte denne foruroligende serie av hen-delser med en av rabbinerne

i Warszawa, sa han til meg: “De kan ikke tilgi oss!” Jeg sa til ham: “Tilgi oss for hva? For at tre og en halv million polske jøder er forsvunnet?” Han svarte: “Det er akku-rat poenget. Det er praktisk talt ingen jøder igjen her, men alle de problemene som alltid har plaget Polen, er der fremdeles. Og de kan ikke tilgi oss at det ikke var vi som var grunnen til deres problemer!”

Da kong Hassan II av Marokko døde, var det store utbrudd av sorg blant jødene av marokkansk bakgrunn i Israel. Tusener av dem har skrevet i kondolanse-pro-tokoller. Og det har vært meget idylliske beskrivelser av livet for jødene i Marokko. Den kjente kom-mentatoren Herb Keinon i Jerusalem Post tok dette opp i en artikkel.

Han spør: Hvis livet i Marokko var så fint som noen sier, hvorfor er det da i dag bare ca. 5.000 igjen av de 250.000 jødene som bodde der i 1948?

Det er riktig at den marok-kanske kongefamilien har vært positiv til sine jøder. Den kanskje aller største handlingen var at kong Has-sans far, Muhammed V, nektet å utlevere lister over jødene til det franske Vichy-regimet under 2. verdens-krig [selv om Frankrike var kolonimakt].

Det mange i Israel nå glemmer når de ser tilbake,

er at ikke alle marokkanere var som kongen mot jødene. De glemmer århundrer med ydmykende restriksjoner og tidvis pogromer. En pogrom i 1948 drepte 43 jøder. Det var en alvorlig fattigdom blant jødene, en høy analfabetisme, de bodde i overbefolkede områder, mange var syke, og det var anti-jødisk propaganda i pressen. Fram til 1961 var utvandring til Israel forbudt, likevel var det mange som dro.

Så det er ikke uten grunn at nesten alle er dradd, og praktisk talt ingen drar til-bake. Dette bør man huske på selv om mange jøder bruker en idyllisk beskri-velse av livet i Marokko som et slags våpen i den indre kampen i Israel, hvor de ofte har følt seg lite verd-satt. Men ikke så lite verd-satt at de ville reise tilbake.

Det gjelder tydeligvis også dem som kunne reise til et liv i velstand i Marokko.

Sainsbury er en av de mest populære supermarked-kje-dene i Storbritannia. Den har også opprettet filialer i USA. Men planene var større: Det burde være rom for den i mange land. Og som et første skritt falt øynene på Egypt. Det er ansett som “moderat” (kristne opplever stadig at denne oppfatningen dess-verre har liten rot i virkelig-heten) og stabilt.

I april 1999 kjøpte derfor Sainsbury en eierandel på 25 % i 36 supermarkeder i Egypt. Seks måneder etter økte kjeden eierandelen til vel 80 %. I november 2000 var det blitt 106 Sainsbury-butikker i Egypt. Kjeden klarte å selge produkter som melk og oksekjøtt opptil 30 % billigere enn vanlig pris. Det gjorde de egyptiske kon-

kurrentene sinte, og det gav gode muligheter for å mis-tenkeliggjøre kjeden.

Og hva var da mer naturlig enn god, gammeldags anti-semittisme? Det er riktig-nok praktisk talt ingen jøder igjen i Egypt og andre ara-biske land. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel (selv om dette nesten aldri blir omtalt). Men det finnes jo jøder andre steder.

Det ble derfor satt i gang en voldsom kampanje der hovedbudskapet var at Sainsbury er eid av jøder. Og nå er det altså ikke tale om israelere, om mennesker som etter noen slags logikk kunne ha noe av skylden for noen av Israels “ugjernin-ger” mot palestinere. Det dreier seg om britiske jøder.

Kjeden rykket inn store annonser: “Sainsbury er et britisk selskap med 110.00 aksjonærer som eiere”, stod det. Og for sikkerhets skyld: “Det har aldri hjulpet, og hjelper ikke, Israel finansielt eller politisk.”

Men det nyttet lite. Stu-denter ved universitetet i Cairo gikk ut i gatene og ropte: “Spark Barak, lederen for grisene, ut av vårt land”. Og “Jihad er den eneste måten å behandle Israel på”. Og dette var altså da rettet mot den britiske kjeden! De gikk også konkret til verks: Vinduer og skilt ble sma-dret og noen av kjedens 3.000 egyptiske ansatte ble skadet.

Deler av det muslimske lederskapet i Egypt støtter kampanjen. Kjeden er eid av “vantro” utlendinger. De

har utstedt en fatwa som sidestiller dem som handler hos Sainsbury med folk som driver hor, stjeler og selger narkotika. Oppfordring til full boikott, altså.

President Hosni Muba-rak kritiserte boikotten. Men han uttrykte sympati for egyptere som ønsker å boi-kotte jødiske produkter. Og igjen: Nå snakker vi om bri-tiske jøder, rent bortsett fra at jøder visstnok ikke har noen dominerende eieran-del i kjeden uansett.

En egyptisk ukeavis sier nå at Sainsbury vil selge seg ut av Egypt. Britiske for-retningsfolk gir uttrykk for at kjedens erfaringer neppe til bidra til å øke Egypts muligheter for å tiltrekke seg sårt tiltrengt utenlandsk virksomhet.

Europeisk og arabisk rasisme

Zions vises protokoller

Jødehat i Egypt

Antisemittisme i Polen

Jødene i Marokko

Daværende statsminister Shimon Peres, i samtale med avdøde Hassan II av Marokko i 1996. Artikkelen tar opp det paradoks at marokkanske jøder ofte idealiserer sin gamle tilværelse i Marokko, men at nær sagt ingen har returnert. Fram til 1961 var utvandring til Israel forbudt. Foto: Ohayon Avi, GPO


Bnei Brak er en spesiell by i Israel. Flertallet av innbyg-gerne der er haredim, ultra-ortodokse. Det er Israel mest religiøse by. Det er også den fattigste byen, og det er ingen tilfeldighet. En stor del av haredi menn har ikke noe inntektsgivende arbeid. De studerer i år etter år, årtier etter årtier, og lever bare av trygder. Når de så ofte også er velsignet med meget store barneflokker, blir resultatet at mange er direkte fattige.

Likevel har denne byen Israels høyeste gjennom-snittlige levealder: 81,1 år for kvinner og 77,4 år for menn. Dette er til tross for at en meget stor del av befolknin-gen røyker (men ikke på sab-baten, da kan de ikke tenne opp ild). Og, som Jonathan Rosenblum (selv ultra-orto-doks) skriver i Jerusalem Post: Selv et flyktig blikk på gatene i Bnei Brak viser at bud-skapet om å trene og spise fettfattig mat ikke har trengt gjennom hos de fleste inn-byggerne.

Stadig flere forskningsre-sultater tyder på at nøkke-len til den høye levealderen i Bnei Brak kan ligge nettopp i folkets religiøsitet. Hele 3⁄4 av de ca. 300 undersøkel-sene som er foretatt om for-

holdet mellom religiøs tro og helse, viser en positiv sammenheng.

Forskjellige undersøkelser viser at religiøs tro og at man deltar fast på gudstjenester har sammenheng med færre besøk hos lege, lavere fore-komst av visse former for kreft og av hjertesykdom-mer, lavere dødelighet etter operasjoner enn andre og at man kommer seg raskere.

En rapport fra 1995 viser at av 232 pasienter som gjen-nomgikk en bestemt hjer-teoperasjon, døde ingen av dem som beskrev seg selv som ”dypt religiøse” de første seks månedene, mens 21 av de andre døde. De som hadde både en sterk religiøs tro og fikk støtte fra et trossamfunn, hadde 14 ganger så stor mulighet for å overleve som dem som ikke hadde noen av delene.

To forskere ved Duke-universitetet undersøkte 150 pasienter med hjertesyk-dommer. Det viste seg at de som ble bedt for, gjorde det vesentlig bedre enn de som ikke ble bedt for. Det gjaldt også i de tilfellene hvor pasi-enten selv ikke visste at han eller hun ble bedt for.

Det er også sammenheng mellom depresjoner og høy

dødelighet hos gamle. Blant haredim er det mange barn. Dessuten legger religionen stor vekt på å hedre sin far og sin mor. Det betyr at de eldre i Bnei Brak ofte får besøk av flere genera-sjoner etterkommere og har tilfredsstillelsen av å se hvor-dan slekten blir videreført.

Fra barndommen av er de fleste gutter og menn i Bnei Brak opptatt av å studere den jødiske tro i Talmud. De fortsetter med det hele livet. Det er ikke uvanlig å se menn i tyveårene som ivrig diskuterer med vise bibel-lærere i åttiårene og noen ganger til og med i nittiårene. Blant jødene er det regnet som sunt å være uenige. Så de roper gjerne til hveran-dre i levende debatter. Dette fører til en intellektuell sti-mulans som bidrar til at man beholder sin mentale skarp-sindighet og dermed et liv i tilfredshet.

At nesten alle gifter seg og at få skiller seg, bidrar også til den livskvaliteten som skaper en langt og sunt liv.

Fritt etter en artikkel av Jonathan Rosenblum, som representerer haredim i Jeru-salem Post.

w De har ikke inntektsgivende arbeid, og er ofte velsignet med store barneokker. Mange haredi er direkte fattige.

w - Hvorfor støtter USA den kriminelle zionistiske enheten og undertrykker alle muslimer? [...] Vi må ødelegge Israel, jødene vil ta over verden.

w I et land hvor det tidligere var et betydelig antall jøder, er det nå bare en jøde igjen - en halvblind 59 år gammel mann.

Religion og levealder

Ultraortodokse i Bnei Brak har Israels høyeste levealder, og religionen kan være en viktig faktor bak dette. Det er i hvert fall sikkert at moderne treningssenter og dietter ikke har slått igjennom her. Foto: Milner Moshe, GPO

I juni hadde Chaim Lan-gert fra Jerusalem et leser-brev i Jerusalem Post. Der gir han uttrykk for at han synes det er fint at utdan-ningsminister Yossi Sarid har bestemt at israelsk ungdom skal få lære om tyrkernes folkemord på armenerne etter 2. ver-denskrig.

Men at Sarid sa dette offentlig, var ikke lurt. Det gjorde den tyrkiske regje-ringen flau og oppskaket.

USA kan tåle å for-nærme Tyrkia. Men lille Israel har ikke råd til å for-nærme sin eneste allierte i Midtøsten.

Dette er, fritt gjengitt, et eksempel på de utrolig

mange hensynene israe-lerne må ta til naboer som ikke vant med fri debatt og med å tåle ubehagelige sannheter. Desto viktigere er det at Israels venner taler fritt om det israelerne selv ikke kan si så mye om.

Michael Rubin er ame-rikansk jøde. Han underviser på Yale-uni-versitetet i afghansk, iransk og sentralasiatisk historie. Han er for tiden stipendiat ved Washington Institute for Near East Policy. Det følgende er et kort utdrag av en artikkel i Jerusalem Report i juni.

Bare tre land har anerkjent det nåværende regimet i Afghanistan, Taliban-styret, som de fleste vil anse som temmelig fanatisk. Ett av landene er Pakistan. Rubins tur begynte derfor i den afghanske ambassaden i Islamabad. Der sa førstese-kretæren, halvt i spøk, da han gav Rubin hans visum: ”Du er jødisk. Er du ikke klar over at du er vår fiende?”

Tross en økende antijø-disk holdning, fikk Rubin reise fritt og uten eskorte omkring i Taliban-området. Han intervjuet 120 personer. Han møtte lite eller ingen anti-amerikansk holdning på grasrota. Men han fikk inn-trykk av at Taliban har importert en ondartet anti-semittisme fra sine venner og læremestre i Pakistan.

Når han ble spurt om sin nasjonalitet, sa han at han var amerikansk. Mange av dem han snakket med, visste derfor ikke at han var jøde. I et slikt tilfelle fikk han spørs-målet: ”Hvorfor støtter USA den kriminelle zionistiske enheten og undertrykker alle

muslimer?” Rubin svarte at USA støtter Israel, men er også god venn med mange muslimske land, som Jordan, Saudi-Arabia, Tyrkia, Egypt og Jemen. Svaret var at disse landene er nikkedokker og ikke virkelig muslimske. ”Vi må ødelegge Israel, jødene vil ta over hele verden.” Rubin spurte om han noen gang hadde truffet en jøde. Det hadde han ikke. Men han hadde lært om dem på en islamsk skole.

To tiår med krig og borgerkrig har kostet 1,8 millioner liv og skapt 2,6 mil-lioner flyktninger. På gras-rota husket de fleste med takknemlighet den hjelpen de fikk fra USA under kampen mot det daværende Sovjetunionen. Blant vanlige folk fikk han stadig spørs-målet om hvorfor USA har sviktet sine venner.

Men de som har muslimsk utdanning, er ofte annerle-des. De hadde en blanding av antisemittisme, antizio-nisme og antiamerikanisme. For, som en sa, ”USA er kontrollert av jøder”. Han hadde lært av sin Islam-lærer at sanne muslimer skal for-plikte seg til hellig krig (jihad) selv om marionett-landene sluttet fred med Israel.

Noe av det beste man kan si om dette, er at de i hvert fall ikke undervurderer hva jødene kan få til og gis skylda for. 9. april tok den afghan-ske utenriksministeren opp det spente forholdet mellom hans land og Iran, og la skyl-den på ”en zionistisk sam-mensvergelse”!

Det sterke jødehatet er ironisk på bakgrunn av tra-

disjonen om at mange afg-hanere har jødiske røtter. Det finnes riktignok ikke noe bevis for dette. Men det er en sterk tradisjon for det. Det er også en rekke skik-ker som har tydelig jødisk bakgrunn. Rubin nevner at i den største folkegruppen i Afghanistan er det vanlig å vogge overkroppen når de studerer Koranen, med lignende bevegelser som jødene bruker når de ber. Ingen andre muslimer gjør dette. Fra andre kilder er det kjent at mange afghanske muslimer tenner lys fredag kveld, slik jødene gjør ved inngangen til sabbaten. Det er også en skikk som andre muslimer ikke har. – Det er også en påfallende likhet mellom en del navn på stam-mer i Afghanistan og noen av de ti ”tapte” stammene.

Når Rubin spurte afgha-nere om deres jødiske røtter, var det vanlig at yngre folk betraktet spørsmålet som latterlig. Men eldre folk sa gjerne: ”Jo, det stemmer. For lenge siden var vårt folk jødisk.”

I et land hvor det tidligere var et betydelig antall jøder, er det nå bare en jøde igjen: En halvblind, 59 år gammel man, Itzak Levi.

Det er en gammel, vel-prøvd oppskrift: Jødehat og hat mot alle som er anner-ledes er nyttig for herskere når valutaen faller (den falt 10 % på en dag i april), avlingene slår feil og det fremdeles pågår krigshand-linger i hovedstaden og andre steder.

Fordommer i Afghanistan

Ingen offentliggjøring, takk!

Returadresse: Midt-Østen i fokus, PB 31, 4097 SOLA

Gi prøveabonnement på Midt-Østen i fokus!

MED ISRAEL

FOR FRED

www.israel-miff.no

Send oss adresser til venner og kjente som du vil gi gratis prøveabonnement på de neste 2 utgaver.Bruk e-post: [email protected]: Midt-Østen i fokus, PB 31, 4097 SOLAFax: 85 02 25 75

MED ISRAEL FOR FREDMEDLEMSREGISTERET/ MØIF

Pb 314097 SolaNavn:

Adr.:

Postnr./Sted:

q Enkelt-medlem/ MIFF 240,-q Ektepar/ MIFF 350,- q Pensjonist/student /MIFF 140,-q Pensjonist ektepar /MIFF 180,- Abonnement på Midt-Østen i fokus er inkludert.

q Abonnere på Midt-Østen i fokus 150,-

q MOTTA MIDT-ØSTEN I FOKUS GRATIS TO PRØVENUMMER

Porto

MED ISRAEL

FOR FRED

Mars 2001

Eller send inn på e-post: [email protected]

Vi målbærer synspunktene til hovedgruppene i IsraelVi målbærer synspunktene til hovedgruppene i Israel

Les

ESCA FORLAG - Boks 1092 - 1510 MOSSTlf. 69 27 33 85 - Fax 69 27 05 44

2 fantastiske videoer

Viktige bibelsk-arkeologiske funnNoahs ArkNoahs ark funnet i Araratfjellene. Nå er det blitt en turistattraksjon. En tyrkisk mann ved navn Hassan vokter funnet og tar imot turister. Arkens treverk er forstenet i tidens løp. Den har vært dekket med jord, men for noen år siden skjedde det et jordskjelv i området og arken skled nedover et stykke og kom bedre tilsyne. Tvilere kan selv reise ned og se den.

Sodoma og GomorraAskebyene Sodoma og Gomorra er filmet. Bygningene og murene står der fremdeles, men i aske. Alt er brent. Svovelkuler plukkes av turister.

Jeg bestiller ...........stk. NOAHS ARKJeg bestiller ...........stk. SODOMA OG GOMORRA

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adr.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr. . . . . . Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

160,-

140,-

Porten til Midt-ØstenBesøk www.israel-miff.no!

LenkerHundrevis av lenker til norske og utenlandske ressurser.Se israel-miff.no!

TemaerStadig mer bakgrunnsstoff om alt som angår Israel og jødedom.Se israel-miff.no!

MeningerLeserbrevene som aldri slipper til i norske aviser.Se israel-miff.no!

Mail-listeFå tips og nyheter tilsendt på e-post hver 14. dag.Se israel-miff.no!

#PortenÅpent diskusjonsforum.Se israel-miff.no!

MØIFLast ned Midt-Østen i fokus i elektronisk format.Se israel-miff.no!

Ukens bildeNytt ott bilde og ukens tips!Se israel-miff.no!

SkolehjelpUnder “Skolesenter” kommer det mye hjelp for elever og studenter.Se israel-miff.no!

PressePressemeldinger og info-pakker kommer under “Pressesenter”.Se israel-miff.no!

MIFFMedlemsinfo,lokalforeninger,arrangementer.Se israel-miff.no!

Midt-Østen i fokus- hver dag“Porten til Midt-Østen” har MIFF kalt sine nye Internett-sider.Nå nner du daglige nyhetsoppdateringer på www.israel-miff.no og nye artikler fra Midt-Østen i fokus blir lagt ut fortløpende.Se www.israel-miff.no - hver dag!

Mer populærEtter at MIFF åpnet sine nye Internett-sider har vi registrert en markert økning i antall besøk, og ennå mener vi oss å være i startgropen. Se www.israel-miff.no og forstå hvorfor!

Vær med å bidra“Porten til Midt-Østen” er åpen for deg. Du kan legge inn dine egne meninger i diskusjonsforumet #Porten. Har du et leserbrev eller en god artikkel, så send den til [email protected] www.israel-miff.no - og si din mening!

MED ISRAEL

FOR FRED

www.israel-miff.no

2001-01 midtøsten i fokus

Documents