Foto: Ohayon Avi (GPO)

Rett høyreIsrael har fått en ny sentrum-høyre regjering ledet av Ariel Sharon etter Knesset-valget 28. januar.Likud kk tillit fra 29,4 prosent av velgerne.Meretz-leder Yossi Sarid har trukket seg etter at hans venstreorienterte parti nesten ble halvert.Ap er dypt splittet. Knesset-representanter i partiet gleder seg til den dagen leder Amram Mitzna trekker seg.

SIDE 12, 13, 14 og 15

www.miff.noaNYHET: Test dine kunnskaper i ”20 spørsmål”!aNYHET: Omfattende turistguide til Israel.aNYHET: Kart og faktaside om Israel. B-

blad

Nr. 1/2003 29. årgang

Retu

radr

: MIF

F, Pb

31,

409

7 SO

LADeling av Jerusalem vil bety at terrororganisasjoner blir brakt inn i de arabisk-kontrollerte delene av byen, mener Zuheir Hamdan. Sammen med andre arabiske ledere i Jerusalem går Hamdan mot deling.

SIDE 4

Arabere vil tilhøre Israel

Organ for Med Israel for fred

I verdenstoppenpå satelitter

SIDE 17

2 Nr. 1/2003

Kontaktinfo:Adresse til hovedstyret:Med Israel for fredPostboks 6014665 KRISTIANSAND S.

Internett: www.miff.no E-post: post@miff.no

Tlf. leder: 38 09 55 23Fax. 850 22 575

Medlemsregister/ fakturadr.:MIFF/MØIFPB 314097 Sola

Organisjonsnummer: 970 550 232

MED ISRAEL

FOR FRED

Midtøsten i fokusRedaktør:Odd MyrlandBjaalandsgt. 324016 Stavangerodd@myrland.comTlf. 51 58 01 65Mob. 95 88 69 77Fax: 85 02 25 75

KilderDe viktigste kildene for stoffet i denne avisa er de israelske avi-sene Jerusalem Post og Ha’aretz på Internett. Også Jerusalem Report er viktig. Andre kilder er mer sporadiske. Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp.

ForfattereDersom det ikke har skjedd en feil/forglemmelse, har redaktø-ren skrevet alle artikler som det ikke står forfatternavn på. Kort-nyheter er hentet fra Porten til Midtøsten.Det er fritt å gjengi stoff fra denne avisa hvis kilde oppgis.Andre kilder er mer sporadiske. Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp.

Nyheter og kommentarerNår redaktøren selv skriver en så stor del av stoffet som tilfellet er i denne avisa, er det vanskelig å skille mellom nyheter (som skal være nøytrale og ufarget av jour-nalistens egne oppfatninger) og kommentarer. Men jeg forsøker. Når det står OM under en artikkel, er det ment å være en kommentar-artikkel.

Slik støtter du MIFFs arbeid

Hva er MIFF?MIFF ble startet som en arbeidsgruppe i 1975, og tre år senere ble organisasjonen for-melt stiftet. MIFF er religiøst og partipolitisk nøytral.

Gjennom saklig og allsidig informasjon om Midtøsten-konflikten og det jødiske folk og dets historie, ønsker MIFF å skape en større sympati for Israel og det jødiske folk.

Hos oss skal ulike oppfatnin-ger komme til orde. Stikkordet er mangfold. Les mer om orga-nisasjonen på www.miff.no.

MIFF utgir avisen Midtøsten i fokus omlag fem ganger årlig. MIFF driver også nettsidene Porten til Midtøsten (www.miff.no).

Bli medlem eller abonnent!Enkeltmedlem 240 krEktepar 350 krPensjonist enkeltmedlem 150 krPensjonist ektepar 180 krStudent enkeltmedlem 150 kr Student ektepar 180 krAbonnement på Midtøsten i fokus 150 kr

Gi en gave til arbeidet!Kontonr. for gaver/ kontingent 7877.06.54539Kontonr. for gaver til www.miff.no 0532.51.93206

Besøk Porten til Midtøsten! www.miff.no inneholder hundrevis av artikler fra Midtøsten i fokus, diskusjonsforum, chatkanal, lenker og mye, mye mer. Fortell dine venner om MIFFs internettportal!

Spre Midtøsten i fokus! Kanskje du vil gi et gaveabonnement til en venn? Kanskje du vil bestille ekstra mange Midtøsten i fokus og dele ut på arbeidsplassen din?

Takk for at du vil stå sammen med oss i arbeidet!Redaksjonen er avsluttet 12. mars 2002.

27. november 2002 hadde Amira Hass en artikkel i Ha’aretz, en avis for venstre-siden i Israel, om de israelske kontrollpostene på Vestbred-den. Hun fortalte at kon-trollpostene betyr en stor belastning for palestinerne på Vestbredden. Hass er araber og skildrer situasjonen slik for-skjellige palestina-arabere opp-lever den, blant annet noen som har problemer med å komme til sykehus i Ramallah til sin vanlig behandling for nyreproblemer. Når soldatene har fått beskjed om å være strenge fordi det er meldinger om terror, men ikke kan snakke arabisk, er det ikke så lett. Hass forteller også om soldater som utnytter sin situ-asjon til å la palestinere vente uten noen grunn, og andre overgrep som forekommer.

PCer med bomberSamme dag var det en artikkel

av David Ratner. Han skildret tilværelsen for en reservebatal-jon (altså voksne israelere inn-kalt til ”rep”-tjeneste). De var egentlig en panseravdeling, men måtte nå gjøre tjeneste som infanterister og grensepoliti. En avdeling fra bataljonen, under ledelse av en offiser som egent-

lig er sjef for en tank, har gjort tjeneste i 5 lange uker, og skal nå tilbake til sitt vanlige, sivile liv. Bataljonssjefen studerer til embetseksamen ved universite-tet i Haifa. Ratner tar mest for seg den avdelingen som beman-net en bestemt kontrollpost.

I løpet av disse 5 ukene har de tre ganger klart å finne utstyr til terroraksjoner. 2. november kom en bil med israelske skilt. Soldatene kontrollerte identi-tetskortene til folkene i bilen, og fant ut at en av passasjerene var ettersøkt. De tok full kon-troll av bilen, som hadde med seg mange esker med bukser i. Den aller siste eska var tyngre enn de andre. Den inneholdt et eksplosivt belte. Denne bilen skulle ta beltet med til en selv-mordsbomber i Israel.

To uker etterpå kom en drosje, også den med israelske skilt. Israelske biler slipper ofte ganske raskt gjennom slike kon-troller. Men uten å ha noe spesi-elt å bygge på, bestemte de seg for å kontrollere denne bilen mer grundig. De sjekket iden-titetspapirene, men fant ikke noe mistenkelig. Men i baga-sjerommet fant de to datamas-kiner. Da de kjente på dem, kjentes de uvanlig tunge ut. De

åpnet dem, og fant to eksplosive belter. Dessuten fant de en bag med et gevær i. Soldatene fikk se da ingeniørsoldatene satte av beltene i en kontrollert eksplo-sjon, og ble forbauset over hvor sterk eksplosjonen var. – Isra-elsk etterretning fikk innført en midlertidig sensur på det som var skjedd, slik at de berørte palestinerne ikke skulle få vite om det. Den israelske sjåføren gav opplysninger i avhør som gjorde at israelerne fikk tatt dem som hadde laget beltene.

Like før de fem ukene var over, gjorde disse soldatene en siste fangst: På en vei i nær-heten stoppet de en palestinsk jeep og fant to menn med gevæ-rer og ammunisjon. Disse men-nene var mistenkt for å være med og planlegge selvmordsak-sjoner.

De israelske soldatene er godt beskyttet, med skuddsikre klær og en hjelm som også tåler mye. (Det bidrar til den statistikken vi ofte hører om: Det blir drept flere palestinere enn israelere.) Det er en kjedelig tjeneste, for det aller meste av det som skjer, er jo fredelig og uskyldig. Ofte har soldatene bare sin intuisjon å gå etter når de skal avgjøre hvem de skal undersøke mer

grundig. De får noen spesielle opplysninger fra israelsk etter-retning om at en terroraksjon er på gang. Da blir avstengnin-gene og kontrollene strengere enn ellers.

Tiltakene er nødvendige

Ved hjelp av disse tiltakene, som er meget harde for den palestinske befolkningen fordi de forhindrer normal bevegel-sesfrihet, har Israel klart å begrense antall terroraksjoner sterkt. Det er fremdeles mange forsøk. Men de aller fleste blir tatt før de får utført sine terror-handlinger. Men så snart Israel letter på restriksjonene, går det galt. Dessverre. Slik er det.

Men de israelske soldatene som må avbryte sine vanlige jobber og studier for å stå på slike kontrollposter, ser med glede fram til den dagen da palestinerne selv tar kontrollen over terroristene og gjør slutt på deres onde virksomhet. Da vil israelerne med glede gi pales-tinerne sin bevegelsesfrihet til-bake. Men bare så lenge friheten ikke blir brukt til å drepe jøder.

Det er å håpe at palestinerne klarer å få valgt en ledelse som forstår dette.

Når kontroller redder liv

- De israelske soldatene som må avbryte sine vanlige jobber og studier for å stå på kontroll-poster, ser med glede fram til den dagen da palestinerne selv tar kontrollen over terroristene og gjør slutt på deres onde virksomhet, skriver redaktør Odd Myrland i kommentarartikkelen.

3Nr. 1/2003

r Flere jøder har flyktet fra arabiske land enn arabere fra Israel?r Israel ville tjene godt på et rettferdig erstatningsopp-gjør for flyktninger?r Israel er en stor suksess på mange samfunnsområder?r Arafats styre har brutt alle viktige punkter i avta-lene med Israel?r Skolebøkene inneholder antisemittisme?

r Israel er ikke inntegnet på kartene i de arabiske lan-dene?r Terrorgrupper blir ikke avvæpnet av PA?r PLO-ledere stadig holder taler om at Israel skal utslet-tes?r Arafats politistyrker er blitt en hær som truer Israel i en eventuell krig med nabo-landene?

Visste du at...- Jeg vil oppfordre

medlemmene i MIFF til å sette av helgen 20.-22. juni, sier leder Gabriel Edland. Dette blir datoen for årets landsmøte i MIFF, og stedet blir Holtekilen folkehøgskole og ungdomsherberge i Oslo. Flere detaljer om programmet vil bli til-gjengelig etterhvert.

Gabriel Edland røper allerede nå at det kommer til å bli spesiell markering av MIFFs 25-års jubi-leum på årets landsmøte. Med Israel for fred ble formelt stiftet i 1978, etter at en arbeidsgruppe med samme navn hadde vært virksom fra 1975.

- Vi sees på Holtekilen, avslutter Edland.

Landsmøtet 2003

23. februar skrev Khaled Abu Toameh i Jerusalem Post at det palestinske styret (Ara-fats styre) hadde bestemt at konflikten med Israel skulle ”avmilitariseres” for ett år. Det vil si at det ikke skal være noen terror-aksjoner, i hvert fall ikke i selve Israel. Det var Mahmoud Abbas, nr. 2 i PLO, som sa det under et offisielt besøk i Russ-land. Det ble bekreftet av en minister i Arafats regjering, Saab Erekat.

Men Hamas, Islamsk Jihad og andre organisasjo-ner har avvist kravet. De vil tvert imot trappe opp sine angrep mot Israel, og kjempe til palestinerne når alle sine mål.

Hamas styrket3. februar skrev Danny

Rubinstein en artikkel i

Ha’aretz om forholdet mellom de ulike palestinske organisasjonene. Konklusjo-nen er at den muslimske organisasjonen Hamas er kraftig styrket i den senere tid, mens Arafats palestin-ske styre er kraftig svekket. Mange av aktivistene i det palestinske styrets ”mili-tære” styrker, Al-Aqsa-mar-tyrbrigadene, går åpent ut mot lederskapet i Arafats parti Fatah og støtter Hamas i ord og handling.

Det palestinske styrets institusjoner fungerer bare delvis, og de palestinske sik-kerhetstjenestene på Vest-bredden ble i stor grad brutt opp under Israels Operasjon Beskyttelsesmur våren 2002. Det samme er nå i ferd med å skje i Gaza. – Arafat er som en fange i Ramallah. Og

det palestinske parlamentet, med alle sine komiteer, har nesten sluttet å fungere.

Arafat ville ikke ha Hamas med

For mer enn 10 år siden ble det diskutert å bringe Hamas inn i PLO. Hamas forlangte da 40 % av repre-sentantene i Det palestinske nasjonalrådet (PNC, parla-mentet i PLO, med repre-sentanter for palestinere i mange land) og i PLOs sty-ringskomite. Arafat mente at kravet var overdrevet og avviste det.

I dag tror mange i Hamas at de har støtte av et flertall av palestinerne. Talsmenn for Hamas ønsker pales-tinske institusjoner utenfor PLOs eneveldige kontroll. Med andre ord: At PLO skal være ”den eneste legitime

representanten for det pales-tinske folket”, blir ikke god-tatt av Hamas. Det var på et arabisk toppmøte i 1974 at PLO ble utropt som palesti-nernes representanter. Siden fikk dette aksept i hele verden (inkludert staten Israel i Oslo-avtalen).

Hamas har frie tøylerI Gaza har Arafats styr-

ker forgjeves forsøkt å arres-tere dem som bortførte og drepte Rajah Abu Lehiya, en høytstående offiser i Ara-fats sikkerhetssystem. Bak-grunnen var at han hadde hatt kommandoen da Ara-fats styrker kom i en trefning med demonstranter, og en slektning ble drept. – Ara-fats styrker sier at de ikke lenger kan hamle opp med-Hamas.

PLO visner, Hamas blomstrer

IDF DREPTE HAMAS-LEDER:Svarer med trussler

Hamas truer “de politiske lederne for sionistene”, etter at deres leder for den militære delen av terrororganisasjo-nen ble drept i et israelsk rakettangrep 8. mars. Tre av Ibra-him al-Makadmes livvakter ble også drept.

- Drapet på Ibrahim Al-Makadme betyr et nytt stadium av krigen mot jødene, sier en talsmann for Hamas til Reu-ters.

- Alle israelske ledere vil bli åpne mål for oss, fortsetter Abdel-Azziz Rantissi.

I begynnelsen av mars avslørte den israelske sikkerhets-tjenesten en Hamas-celle som hadde planer om å angripe statsminister Ariel Sharon. (www.miff.no)

INFILTRASJON PÅ VESTBREDDEN:Israelsk ektepar drept

To palestinske terrorister tok seg 7. mars inn i en jødisk bosetning på Vestbredden utkledd som jødiske, religiøse studenter. Terroristene gikk videre inn i et privat hjem, hvor de skjøt og drepte et jødisk ektepar som var i ferd med å innlede sabbatsfeiringen.

IDF og bosetningens sikkerhetsvakter skjøt og drepte de to palestinske terroristene. Åtte israelere ble skadet i skudd-vekslingene. Et eksplosivbelte ble funnet på den ene av ter-roristene.

Hamas har tatt på seg ansvaret for angrepet, og også et tilsvarende infiltrasjonsforsøk som ble avverget kort tid senere. Begge de to terrorangrepene var rettet mot jødiske bosetninger i Hebron-området. (www.miff.no)

PALESTINSKE ANKLAGER AVVISES:IDF sier høye dødstall skyldes eksplosjon i palestinsk hus

IDF avviser palestinske anklager som sier at åtte palesti-nere ble drept og minst 30 skadet av en stridsvogngranat i flyktningeleiren Jabalya på Gaza-stripen 6. mars. En IDF-offiser sier at majoriteten av de 11 drepte palestinerne omkom da eksplosiver ble utløst inne i en palestinsk byg-ning i flyktningeleiren. Først senere skjøt en stridsvogn mot en palestinsk militssoldat væpnet med anti-stridsvogn rakett.

Under de militære operasjonene i Jabalya ødela IDF en palestinsk våpenfabrikk. (www.miff.no)

SELVMORDSANGREP I HAIFA:17 mennesker drept, 40 skadet

Onsdag 5. mars ble Israel igjen rystet av et terrorangrep i krigen som palestinske terrorgrupper fører mot landet. Tallet på drepte har i skrivende stund kommet opp i 17. Fire dager etter terrorangrepet lå fortsatt 14 israelere på sykehus. Terrorbomben rammet bussen like i nærheten av universitetet i Haifa. Det var terrororganisasjonen Hamas som stod bak angrepet.

George W. Bush fordømmer terrorangrepet.- Presidenten står tett ved siden av det israelske folk i

deres kamp mot terrorisme, heter det i en uttalelse fra Det hvite hus. (www.miff.no)

I begynnelsen av mars satte IDF inn en kraftig offensiv mot infrastrukturen til Hamas på Gaza-stripen. Et av hovedmålene med operasjonen har vært å ta kontroll over områder som palestinsk milits har brukt som utskytningsområder for Kassam-raketter. De høyeste palestinske dødstallene har kommet i Jabalya. Deler av denne palestinske flyktningeleiren har blitt brukt som utskytningssted for en rekke rakettangrep mot den israelske byen Sderot. (Arkivfoto)

MIFF arrangerer sommerskole

I år planlegger MIFF en sommerskole for ungdom. Noe for deg - eller noen du kjenner?

Tid: 4. - 8. august Sted: Skjærgårdsheimen

(Øygarden, like ved Bergen) Aldersgruppe: 16-25 år Pris: ca. 1000 kr. Tema: Sionisme, Israels

historie, Osloprosessen

m.m. Flere av MIFFs til-litsvalgte deltar. Natur-skjønne omgivelser. Sosialt fellesskap. Påmeldingsfrist: 15. mai Påmelding: mortrasmus@hotmail.com (eller ta kontakt med MIFFs hovedkontor eller din lokal-forening)

4 Nr. 1/2003

FNs delingsvedtak i november 1947 gikk inn for at landet mellom Jordan-elva og Middelhavet skulle deles i to stater: En jødisk og en arabisk stat. Men da kri-gene var slutt, ble den ara-biske staten ikke opprettet. De områdene den skulle ha bestått av, ble styrt av staten Transjordan (senere Jordan) og, for Gazas vedkom-mende, Egypt. I årene fram til 1967 var det ikke noen særlig kamp for en pales-tinsk stat.

Da Israel tok kontroll over Vestbredden under seksda-gerkrigen i 1967, fortsatte staten Jordan og kong Hus-sein å ha en utstrakt inn-flytelse på Vestbredden. For eksempel var pensumet i

skolene jordansk, eksame-ner ble sendt til Jordan for karaktersetting, og lærerne fikk lønn fra Jordan. Kong Hussein så nok for seg en fredsløsning hvor det meste av Vestbredden igjen skulle komme under hans kon-troll.

Kong Hussein oppgirDen første intifadaen star-

tet i desember 1987. Den hadde en klar retning mot en egen palestinsk stat med PLO som ”eneste repre-sentant for det palestinske folket” og PLO-lederen Yasser Arafat som leder for denne staten. Dette førte til at kong Hussein frasa seg

enhver befatning med Vest-bredden og så å si overlot den til Arafat.

Ikke alle på Vestbredden var like glade for det. Det har hele tiden vært noen som ønsker at Vestbredden og Jordan skal bli en stat under det jordanske konge-dømmets ledelse. Men noe av det første det palestinske styret gjorde da det fikk kontroll over de palestinske områdene, var å slå ned på dem som arbeidet for dette. Noen fikk et fengselsopp-hold. Avisen An-Nahar, som var pro-jordansk, fikk pro-blemer. De som ønsker å være en del av Jordan, har

derfor ligget lavt i terrenget i en del år nå.

Brev til kong Abdullah II

Nylig sendte 22 ledere for ulike palestinske organisa-sjoner et brev til kong Abdullah II av Jordan. Der bad de om økonomisk støtte. I brevet sies det at det palestinske styret ikke lenger er i stand til å betale lønn til sine ansatte. Titusener av mennesker kan ikke lenger skaffe melk til sine barn, og situasjonen blir verre og verre.

”Vi appellerer til Deres majestet på vegne av våre barn, våre gamle og kvinner,

og på vegne av våre mar-tyrer, sårede og fengslede, på vegne av våre kjempere, at De fortsetter med deres generøse hjelp. Vi stoler på at Deres majestet ikke vil spare Dem noen anstren-gelse nå eller i framtiden for å gi rundhåndet til Palestina og dets folk,” heter det i brevet.

Blant underskriverne er organisasjoner for studenter, lærere, arbeidere, kvinner, leger, ingeniører, sykepleiere og andre yrkesgrupper.

Arafat reagerer sterktDette er første gang siden

det palestinske styret kom på plass at palestinske grup-per har bedt Jordan om økonomisk hjelp. Da brevet ble kjent, ble det rabalder i

det palestinske styret. Arafat innkalte representanter for gruppene til sitt kontor og gav dem en skikkelig overha-ling. Han truet med å fengsle dem som var innblandet.

Arafat frykter tydeligvis at ved å søke økonomisk støtte fra Jordan, vil gruppene for-berede å gjenopprette noe av det jordanske kongedøm-mets stilling på Vestbredden. Så mislykket som hans eget styre er, kan det vel være at flere og flere får tanker i den retningen.Kilde: En artikkel av Khaled Abu Toameh i Jerusalem Post 5. februar 2003.

Palestinere vender seg til JordanYassir Arafat truer med fengsling

To ganger tidligere har vi fortalt om Zuheir Hamdan, muktar (lokal leder) i den arabiske bydelen Sur Baher i Jerusalem. Han går inn for folkeavstemning blant Jeru-salems arabere om de ønsker å tilhøre Israel som nå eller bli underlagt Arafats styre. Han mener at et stort fler-tall av dem ønsker å være under Israel. Se Et ord med i laget (som stod i Midtøsten i fokus nr. 5/00). Hans kam-panje for folkeavstemning førte til at han ble truffet av fem skudd 5. oktober 2001, trolig utført av Ara-fats menn. Vi har beskrevet det i Vold mot ytringsfrihe-ten (nr. 1/02).

Før valget programfestet det israelske Arbeiderpar-tiet å dele Jerusalem. Det har brakt Hamdan på banen igjen. Han hevder at det vil bety at Hamas, Islamsk Jihad, Styrke 17, Tanzim og de andre terror-organisasjo-nene blir brakt inn i de arabisk-kontrollerte delene av byen. (Tempelfjellet skal, ifølge Arbeiderpartiet, enten være under felles administra-sjon eller styres på en annen måte som begge parter kan godta.)

Hamdan synes det er rart at så mange israelere ikke har lært noe av de siste to årenes terror. Dersom Israel trekker seg ut av Øst-Jerusalem, vil terroristene komme til Damaskusporten, Scopus-fjellet og Oljeberget.

De vil ”gjøre Jerusalem til Gaza”, sier han.

Hamdan sier at hvis Arbeiderpartiet ønsker å trekke seg ut av steder hvor det bor arabere, bør de også

ta Nasaret, Negev og ”den arabiske trekanten”.

Han sier også at det ikke bare er de sosiale godene i Israel som gjør at de fleste av de 200.000 araberne vil bli værende under israelsk kon-

troll. De fleste tror ikke på Arafats korrupte og tyran-niske styre. Se på hva han gjorde i Libanon, Jordan og nå på Vestbredden og i Gaza. Han har brakt den

ene ulykken etter den andre på folket sitt.

Sammen med andre ledere fra den arabiske delen av Jeru-salem forbereder Hamdan en kampanje mot å dele byen. Hovedkravet er en

folkeavstemning. De vil gjøre sitt krav kjent for president Bush, FNs gene-ralsekretær Kofi Annan, pre-sident Hosni Mubarak i Egypt og kong Abdallah av Jordan.

Arabere i Jerusalem vil tilhøre Israel

De fleste araberne i Jerusalem har ikke noe tro på Arafats korrupte styre.

5Nr. 1/2003

ANNONSEaVideo om Midtøsten-koniktenaLitteratur om Israel og jødedomaGaveartikler fra Israel

Slik handler du på Midtøsten-torget:1) Gå inn på Internett-adressen http://torget.miff.no/Du kan også gå inn i Midtøsten-torget gjennom MIFFs hovedsider: www.miff.no

2) Velg ”Opprett ny konto”Fyll inn nødvendig informasjon - navn og adresse. E-post adressen din fungerer som brukernavn. Velg selv et passord.

3) Velg ”Logg på”Skriv inn din e-post adresse og passordet du valgte.

4) Fyll handlekurvenKlikk deg rundt på Midtøsten-torget, og finn de produktene du vil bestille. Når du er inne på en produktside, kan du velge ”Legg til i kurven”. Oppe til høyre kan du nå se at handlekurven fylles.

5) Se innholdet i handlekurvenNår du har plukket ut alt det du kan tenke deg å kjøpe, kan du se alt innholdet i hand-lekurven ved å trykke ”Innhold handlekurv”.

6) Velg ”Sjekk ut” eller ”Gå til kasse”Her kan du velge leveringsadresse og skrive en kommentar til din bestilling.

6) Bekreft handelenTil slutt bekrefter du handelen når du trykker ”send”. Ordebekreftelse blir sendt til din e-post.

Varene sendes til deg med fakturaEtter at du har gjort ditt siste klikk i nettbutikken, mottar de aktuelle vareforhandlerne på Midtøsten-torget din bestilling. Dersom varene er på lager, blir disse pakket og sendt til deg på første virkedag etter bestilling. Dersom det er lengre ventetid, vil for-handleren normalt ta kontakt med deg og orientere om dette. Varene mottar du som vanlig postsending. Det medfølger faktura. Kjøpsavtale skjer direkte mellom kjøperne og de uavhengige vareforhandlerne. Garan-tikrav og reklamasjoner må derfor rettes til vedkommende vareforhandler. MIFF fra-skriver seg ethvert ansvar for alle transaksjoner i Midtøsten-torget.

KjøpsbetingelserUtfyllende kjøpsbetingelser for Midtøsten-torget er tilgjengelig i nettbutikken.

Nye varer fra Israelimport.no:Flagg og gaveartikler fra Israel

Israelimport.no selger nå deler av sitt varesortiment på Midtøsten-torget. Her er noen eksempler på utvalget:

7-armet Menorah 400,-

Bordflagg 70,-

Kamel i oliventre 50,-

Aktuelle bøker fra Høyer bokh.:Fra uminnelige tider

Siste melding fra forlaget, er at ”Fra uminnelige tider” kommer i første opplag ved års-skiftet. Mange Israel-venner ser frem til denne boken, og en rekke forhåndsbestillinger er allerede sendt i Midtøsten-torget.

Pris på Midtøsten-torget: 298,-

Mediekampen om IsraelNy og brennaktuell bok om våre medi-

ers forvrengning av Midtøsten-konflik-ten. Boken avslører hvordan NRK og andre medier manipulerer ved å velge bort vesentlige ting i hendelsesforløpet eller ved direkte utelatelser, samt hvordan eget ståsted farger fremstillingen i en sak. Sjefredaktør Odd Sverre Hove i Dagen har her gitt et viktig og veldokumentert bidrag som en kan håpe vil bringe debatt og kaste kritisk lys på medieaktørenes ensidige fremstilling og den store rolle de spiller i opinionssammenheng.

Sambåndet forlag (i samarbeid med Dagen)

Pris på Midtøsten-torget: 185,-

Davidsstjerne i oliven 40,-

Flagg 120x80 200,-

6 Nr. 1/2003

Litt forsinket bringer vi en melding fra den arabiske byen Taiba, som ligger i Israel like ved grensen mot Vestbredden (det israelerne kaller ”den grønne linjen”). Fredag 7. februar kom et stort antall sikkerhetsfolk til en moské i byen. De eva-kuerte folkene der og gjen-nomførte et søk inne i bygningen. De fant et slikt eksplosivt belte som selv-mordsbombere bruker, med omtrent 10 kg sprengstoff, inne på toalettet i moskeen. Sikkerhetsfolkene brakte beltet til et steinbrudd i nær-heten, hvor det ble brakt til å eksplodere uten å skade

noen eller noe.Bakgrunnen var at to ter-

rorister fra Islamsk jihad ble arrestert ved en veisperring mellom Nablus og Tulkarm torsdag ettermiddag. Opp-lysninger disse terroristene gav i forhør, førte til at moskeen ble gjennomsøkt. – Terroristene forsøkte å for-late byen med beltet, men snudde da de så alle vei-sperringene. De fikk tyde-ligvis panikk, og tenkte at moskeen måtte være det sik-reste stedet å gjemme beltet. Siden ble de altså arrestert, selv om de ikke lenger hadde beltet med seg.

Blant de 40.000 innbyg-

gerne i Taiba var det mange som reagerte sterkt. Det var 1500 deltakere ved gudstje-nesten fredag kveld. Dersom beltet ikke var blitt oppdaget i tide, og hadde eksplodert, kunne det ha gitt en skrem-mende ødeleggelse. Mange mener at en moské ikke er stedet til å gjemme slike våpen.

Ordføreren, Salah Jabara, sier at ingen av innbyggerne i Taiba deltok i terroren. Han oppfordrer de pales-tinske gruppene til å ikke trekke de israelske araberne inn i sin voldskamp.

Hundrevis av innbyggere fra Vestbredden krysser

fremdeles daglig inn i Taiba og de andre byene i ”den arabiske trekanten”, for det nye gjerdet er ikke bygget der ennå. De israelske ara-berne kan ofte se på dem at de kommer fra Vestbred-den ut fra klesdrakt og opp-førsel. De fleste er bare ute etter en jobb så de kan fø sine familier. Men det skjuler seg altså terrorister iblant.

Men de som skal inn i moskeen, blir nå sjekket.

Kilde: Artikkel 9. februar av Daniel Ben-Tal i Jerusalem Post.

Terrorister skjulte bombe i moské

YASSIR ARAFAT:Gjenopptar pengestøtte til terroristers familier

Til tross for det amerikanske presset på Saddam Hus-sein, har det ennå ikke lykkes å få den irakiske diktatoren til å stanse pengestøtten til familier av palestinske selv-mordsbombere. Amos Harel i den israelske avisen Ha’aretz skriver mandag 10. mars at Yassir Arafat har gjenopptatt tradisjonen med å sende pengestøtte til døde og skadde terrorister. Dette skyldes, i følge Harel, at Arafat frykter for å tape innflytelse i de palestinske områdene. I parentes bemerker journalisten at Arafat ikke har sendt penger til familiene etter selvmordsbombere.

Saddam Husseins støtte til selvmordsbomberes familie er på 25.000 dollar. Da irakiske penger sist ble utlevert i januar, var representanter fra de palestinske selvstyremyn-dighetene til stede. Disse uttrykte ingen reservasjoner mot lovprisningen av selvmordsangrep fra de irakiske utsendin-gene. (www.miff.no)

YASSIR ARAFAT:Vil ha Abu Mazen som statsminister

Yassir Arafats høyre hånd, Abu Mazen, har fått tilbud om å bli statsminister for den palestinske selvstyremyndig-heten. Mazen vil vente med å akseptere tilbudet til han får avklart hvor mye reell makt han vil få som statsminister.

Mazen var med på å grunnlegge Fatah-fraksjonen av PLO. På begynnelsen av 1990-tallet var han en sentral figur under Oslo-forhandlingene. I følge israelske talsmenn skal Mazen nylig ha gitt uttalelser som rettferdiggjør væpnede angrep på israelske bosetninger på Vestbredden og Gaza-stripen.

- Det er vår rett å gjøre motstand. Intifadaen må fort-sette, sier Abu Mazen. (www.miff.no)

ISRAEL FORBEREDER:Traktat mot selvmordsbombere

Det israelske utenriksdepartementet har fullført et utkast til en internasjonal konvensjon mot selvmordsbombere. Israel vil arbeide for å hente inn støtte fra andre land, slik at dette kan bli en internasjonalt anerkjent traktat.

I utkastet heter det at oppmuntring og hjelp til selvmord-sangrep vil bli sett på som internasjonal kriminalitet. Stater og organisasjoner blir også forbudt å gi økonomisk støtte til selvmordsbomberens familie. Israel foreslår også å opprette en ny internasjonal organisasjon under FN, som kan hjelpe stater som blir utsatt for selvmordsangrep. (www.miff.no)

FØRSTE GANG PÅ FEM MÅNEDER:Palestinerne skyter mot Gilo

I begynnelsen av mars skjøt palestinsk milits mot den jødiske bydelen Gilo sør i Jerusalem, for første gang på fem måneder. De første månedene av intifadaen som begynte i september 2000, kom Gilo under daglig beskytning fra palestinere i Beit Jala. (www.miff.no)

IDFs AVIS:PFLP planla drap på Shas-leder

En terroristcelle tilknyttet PFLP skal ha planlagt drap på den politiske og religiøse lederen rabbi Ovadia Yosef. Ifølge IDFs offisielle avis ble et 23 år gammelt medlem av terroristcellen tiltalt i en militærdomstol på Vestbredden i slutten av februar. (www.miff.no)

PALESTINSK PARTILEDER:Innrømmer ledelse av terrorangrep mot Israel

Ibrahim Abu Hijla er medlem av Det palestinske nasjonal-råd og partileder for Den demokratiske front for frigjøring av Palestina. I februar avslørte den israelske sikkerhetstje-nesten Shin Bet at Abu Hijla er arrestert. Den palestinske lederen skal ha tilstått ledelse av terrorangrep mot israelske mål. (www.miff.no)

I sitt hovedkvarter i Ramallah har Arafat lenge ventet på at noen arabisk leder skulle ringe til ham. Men ingen har ringt. Den fremste arabiske personen som har besøkt ham de siste månedene, var Omer Suleiman, den egyptiske etterretningsministeren. Det besøket endte med krangel.

Det er slutt på den tida da Arafat og hans organisa-sjoner kontrollerte alt. Egypt inviterer lederne i de radikale organisasjonene. Storbritan-nia inviterer offisielle, pales-tinske ledere, men Israel

nekter dem utreise. En og annen leder av Arafats grup-per besøker av og til Jordan. Ellers er det helt stille fra Ara-fats hovedkvarter i Ramallah.

Det er ikke lenger tabu i de palestinske områdene å drøfte hvem som skal etter-følge Arafat. Den muslim-ske organisasjonen Hamas vil stille en egen kandidat ved valgene som en dag skal holdes. Mustafa Barghouti, Abu Ala, Abu Mazen og andre kandidater blir drøf-tet åpent i arabisk presse, i hvert fall utenfor de pales-tinske områdene.

På overflaten er dette en stor suksess fra Sharon, som erklærte Arafat ”irrelevant” mens verden ellers syntes at han ikke var det. Men det har også gått slik venstresi-den i Israel sa: Det har gitt Hamas og andre islamske organisasjoner mer innfly-telse. Og det svekker trover-digheten når Israel gir Arafat skylden for alt som skjer.

Irak-situasjonen, som antakelig vil fortsette å ta stor oppmerksomhet også etter en eventuell krig, gjør at konflikten mellom Israel og palestinerne trolig vil få

mindre oppmerksomhet, omtrent slik konflikten mellom Russland og Tsjet-sjenia, mellom India og Pakistan og i Afghanistan får. Kanskje vil til og med konflikten på Kypros bli betraktet som viktigere.

Resultatet er at også Sharon har gjort seg selv nokså irrelevant. Både pales-tinerne og israelerne venter at et relevant lederskap skal oppstå.

Fritt etter en artikkel av Zvi Bar’el i Ha’aretz 14. januar 2003.

Arafat er ”irrelevant” På ti år har Yassir Arafat gått fra å være en tilhyllet ”statsmann” og fredsprisvinner, til å være isolert i et utbombet hovedkvarter i Ramallah. (Foto: GPO)

7Nr. 1/2003

Hamas er den største av de islamistiske, fundamen-talistiske organisasjonene i det palestinske området. 27. desember sa den åndelige lederen for Hamas, sjeik Ahmed Yassin, at Hamas vil fortsette å gjennomføre selvmordsbomber og sky-ting, også i selve Israel. Han talte til mer enn 35.000 til-hengere på et massemøte som markerte 15-års-dagen for at Hamas ble opprettet.

Yassin hadde et godt bud-skap til sine tilhørere. Han

venter at Israel vil bli borte (slutte å eksistere) innen 25 år.

Han sa det som en kom-mentar til at Hamas var invitert sammen med Fatah (Arafats organisasjon) til Kairo for å drøfte et forslag om midlertidig stans i angre-pene i selve Israel, i hvert fall til etter valget. Hensik-ten skulle blant annet være å hjelpe venstresiden i Israel til å gjøre det bedre. Det er Egypt og EU som arrange-rer disse samtalene.

Men verken Hamas eller andre fra ”nei-fronten” vil gå med på noe slikt.

En talsmann for Hamas har likevel sagt at hans orga-nisasjon er villig til å overveie å oppgi midlertidig retten til å ”frigjøre” hele Palestina fra Jordan til Middelhavet, og godta en palestinsk stat på Vestbredden og i Gaza (som et første skritt). Det gjenstår å se hva som vil skje.

Khaled Abu Toameh er araber og fast reporter i Jeru-salem Post. Mye av det han skriver, er saker som ikke stiller det palestinske styret i noe særlig godt lys.

17. februar hadde han en artikkel om en ”innfly-telsesrik palestinsk for-fatter”, Tawfik Abu Baker. Abu Baker har skrevet en artikkel han kalte ”Palestin-ske ekstremister stemte to

ganger for Sharon”. Artik-kelen ble trykket i Al-Ayyam, som Toameh kaller ”PA’s daily”, altså dagsavisen til Arafats ”palestinske autori-tet”.

Abu Baker kritiserer Ara-fats styre fordi det ikke fikk brakt ekstreme elementer under kontroll og for å ha avvist fredsinitiativet til tidli-gere president Bill Clinton.

Det er ikke lenger så veldig spesielt å komme med en slik kritikk i de palestinske områ-dene, skriver Abu Toameh. Abu Baker tilhører et økende antall palestinere som begynner å stille spørs-mål ved hvor klok politikk de palestinske lederne har ført og ved hva virkningen blir av terrorisme. De mener at den mest skjebnesvangre feilen palestinerne har gjort,

var å ”militarisere” kon-flikten ved å bruke våpen og selvmordsbomber, skri-ver Abu Toameh.

Nabil Amr, et tidligere medlem av Arafats regjering, var den første som offent-lig anklaget det palestinske lederskapet for å ha ”latt en historisk anledning ved Camp David gå fra seg”. I de senere ukene har et stort antall palestinske kommen-

tatorer og politikere oppfor-dret det palestinske styret til å treffe tiltak mot radi-kale elementer som tilhører Hamas, Islamsk Jihad og Fatah, slik at situasjonen kan bli roet ned. Dette er noe nytt siden volden begynte i september 2000.

Abu Baker sier at det er de palestinske ekstremistene som har fått israelerne til å stemme på Sharon, både i

2001 og i 2003. De ønsket i 2001 at statsminister Ehud Barak ikke skulle bli gjen-valgt, fordi det kunne ha ført til en politisk løsning. Det var det samme i 1996, da Shimon Peres tapte med en halv prosent mot Benjamin Netanyahu. Abu Baker for-står ikke, skriver han, hvor-for det palestinske styret lot dette skje.

– Det var feil å avvise fredPalestinsk forfatter:

Vi har flere ganger omtalt Sari Nusseibeh. Han er blant annet representanten for PLO, Arafats ”paraply-orga-nisasjon”, i Jerusalem.

I artikkelen Palestinsk strid om Jerusalem (se www.miff.no) forteller vi at Arafat har utnevnt en ny mann, Samir Ghosheh, til å gjøre mye av det samme som Sari Nusseibeh, uten å avklare forholdet mellom de to. Det har også vært ulike utspill fra andre palestinske organisasjoner som ville ta avstand fra Nusseibeh, og til dels har truet ham.

Bakgrunnen er at Nussei-beh flere ganger har uttalt at palestinerne må oppgi ”retten til å vende tilbake”. Denne ”retten” går ut på at 6-700.000 arabere som flyktet fra Israel i 1948, og deres 4-5 millioner etter-kommere, skulle ha en ”rett” til å vende tilbake og overta sine gamle eiendommer. Denne problematikken er nærmere behandlet i Med rett til landet (se www.miff.no).

Det største palestinske universitetet på Vestbredden heter an-Najah. Mandag 13. januar var det et seminar der. Det hadde tittelen Politiske utviklingstrekk på den palestin-ske arenaen. Et av emnene på sakslisten var Nusseibeh-Ayalon-dokumentet. Ami Ayalon er israeler, tidligere sjef for etterretningsorga-nisasjonen Shin Beth. I dokumentet skisserer Nus-seibeh og Ayalon sammen et forslag til løsning, en løs-ning som blant annet inne-bærer at palestinerne gir opp ”retten til å vende tilbake” (en ”rett” ingen andre flykt-ninger fra den tiden har hatt).

Da Nusseibeh møtte opp på universitetet for å delta i seminaret, kom han ikke inn. Et stort antall palestin-ske studenter stengte fysisk veien for ham. Noen hadde plakater som kalte ham en forræder, andre snakket stygt til ham. Han ble tvun-get til å forlate området til

dette palestinske universite-tet.

Dr. Abdel Sattar Kassem, en universitetsprofessor som har erklært seg som motkandidat til Yasser Arafat hvis og når det en gang blir valg, sier at felles-dokumentet fra Nusseibeh og Ayalon ikke represente-rer ”den palestinske gaten” (folk flest), fordi det fratar det palestinske folket sine lovlige rettigheter, særlig ”retten til å vende tilbake”.

Studentrådet på universi-tetet, hvor det muslimske Hamas står sterkt, arran-gerte en avstemning før seminaret. 87 % av studen-tene var imot å gi innrøm-melser angående ”retten til å vende tilbake”. De andre 13 % sa at de ikke hadde noen mening om saken.

Kilde: En artikkel av Khaled Abu Toameh i Jeru-salem Post 14. januar 2003.

Nusseibeh utestengt fra universitet

”Israel vil opphøre” Palestinsk krigsplakat. (Foto: GPO)KAMPER PÅ VESTBREDDEN:

20 år gammel israelsk sersjant drept i Hebron

Sersjant Tomer Ron ble drept da minst en palestinsk snikskytter angrep israelere i Hebron natt til tirsdag 11. mars. Det brøt ut intens skuddveksling mellom palestinsk milits og israelske styrker etter angrepet, som fant sted på veien mellom Kiryat Arba og Makpela-hulen. Fire israelere ble skadet. En væpnet palestiner ble funnet i restene av huset som ble brukt av militsen.

Palestinsk milits har de siste ukene kon-sentrert deler av sine angrep i Hebron-området. Nattens angrep fant sted nesten nøyaktig samme sted som hvor to israelske polittjenestemenn ble drept av terrorister for to måneder siden. 25 israelere er drept i Hebron-området de siste fire månedene. (www.miff.no)

HAMAS:Avviser Abu Mazen

I følge en Hamas-leder på Gaza-stri-pen vil utnevnelsen av Abu Mazen som palestinernes statsminister ikke endre på noe.

- Dette er en lek som de aggressive zionistene og amerikanerne spiller med oss, sier Ismail Haninya.

- Intifadaen vil fortsette, understreker Haninya til Jerusalem Post.

Det var ventet at Abu Mazen skulle bli formelt utnevnt som statsminister onsdag 12. mars. Yassir Arafat vil fort-satt være øverstkommanderende for de væpnede palestinske styrker. Han vil også ha mandat til å avsette statsminis-teren. (www.miff.no)

8 Nr. 1/2003

Et stort flertall av israe-lerne støtter den krigen mot Irak som de fleste regner med at USA, Storbritannia og kanskje også andre vil føre i løpet av våren. Mange håper at den skal føre til at Irak blir demokratisk, og at dette skal føre til en bølge av

demokrati og moderasjon i arabiske land. Det er sikkert delte meninger om hvor rea-listisk dette er. Men det er jo tillatt å håpe.

Men i en slik krig er det også mye som kan gå galt for Israels egen del. I den forrige runden av krig mellom Irak og andre land, i 1990-91,

sendte Irak 39 raketter mot Israel. Utrolig få israelere ble drept av rakettene, men det ble betydelige skader på bygninger og annen infra-

struktur. Og det har selvsagt sterke psykiske virkninger for befolkningen å bo et sted som man vet er mål for rakettangrep.

Forrige gang fryktet isra-elerne at rakettene skulle inneholde giftgass eller far-lige sykdommer, blant annet er det kjent at Irak har store mengder av smittestoffer av den meget farlige sykdom-men miltbrann. Hva Irak vil forsøke å gjøre denne gangen, kan ingen uten-forstående vite. Israel har store mengder vaksiner mot noen aktuelle sykdommer, og alle innbyggere har hver sin gassmaske.

En av forskjellene mellom forrige gang og denne gangen, er at Israel denne gangen regner med å ha et bedre rakettforsvar. For-rige gang hadde Israel Patriot-raketter som skulle skyte ned innkommende raketter. Patriot-rakettene viste seg svært lite effektive i praksis.

Denne gangen er det meste av Israel dekket av Arrow-raketter. Under øvel-ser har disse rakettene truf-fet innkommende raketter høyt oppe og langt unna, og håpet er at de vil klare å forhindre at eventuelle angripende raketter vil nå fram til målet i Israel. Israel har Patriot-raketter denne gangen også, og de skal være vesentlig forbedret siden sist.

TerrorI en periode nå har Israel

lykkes med å forhindre de aller fleste selvmordsbom-berne fra å utføre sin uhyg-gelige gjerning i Israel. Men dels kan slike tiltak neppe noen gang bli hundre pro-sent effektive. Og dels kan terror-organisasjoner alle-rede ha terrorister på plass i Israel, men beholder dem ”sovende” i påvente av en ekstra viktig situasjon slik som en krig kan oppfattes. Israel må derfor være forbe-redt på at en terrorbølge vil ramme landet i forbindelse med krigen.

En ekstra frykt er et mega-angrep. Angrepet i New York på World Trade Center var et slikt mega-angrep, der et stort antall

mennesker ble drept. Våren 2002 var det et forsøk på å starte en kjempebrann på Pi Glilot, en stor lagerplas for brennstoff og drivstoff av mange slag. Hadde dette angrepet vært ”vellykket”, ville hundrevis eller kanskje tusenvis av israelere ha blitt drept, ifølge eksperter. For i det lille og tett befolkede landet lå disse lagrene altfor nær store folkemengder, og nær hovedveien langs kysten.

Det er en viss uro for hva Israels egne arabere vil finne på. Stemningen blant dem er blitt mer og mer anti-isra-elsk i den senere tid. Under tidligere kriger har denne folkegruppen opptrådt pas-sivt, og til dels kommet med direkte støttetiltak som å melde seg frivillig i betydelig antall til å utføre arbeid som mobiliserte jødiske soldater ikke kan utføre (innhøstning på gårder, sanitetsarbeid og annet). Hvordan det vil gå denne gangen, er en stor usikkerhetsfaktor.

Angrep i nordHizbollah, en stor mus-

limsk organisasjon i Liba-non, har store mengder raketter som kan nå mange mål i Nord-Israel. Det er frykt for det vil sette i gang et storstilt angrep som tvin-ger Israel til å gå til full krig i Libanon. I verste fall kan også Syria bli innblan-det. Israel regner med å kunne vinne en slik krig, men mange mennesker vil bli drept.

Panikk i IsraelNoe av det myndighetene

frykter mest, er at rykter og ulike former for angrep skal føre til panikk i store deler av den israelske befolknin-gen, i hele landet eller i de store byene. Dersom nesten hele befolkningen i Tel Aviv plutselig skulle begi seg ut på veiene i panikk for å komme seg bort fra byen, kan det få store og triste konsekven-ser.

Myndighetene i Israel legger derfor stor vekt på å ha en omfattende og tro-verdig informasjonstjeneste som kan veilede befolknin-gen på en god måte.

Israel er godt forberedt på hva som kan skje under den kommende krigen. Men det er aldri mulig å sikre seg mot alt som kan skje.

Bekymring for krigen mot IrakIsrael frykter panikkreaksjoner i befolkningen

Et amerikansk batteri av patriotraketter utplassert i Jaffa i begynnelsen av mars. (Foto: Milner Moshe, GPO)

9Nr. 1/2003

Ehud Ya’ari har i mange år vært fast reporter i Jeru-salem Report. Han er også TV-reporter i Israel. Han er israelsk jøde, men snakker arabisk og følger godt med på det som skjer i nabolan-dene.

I nummeret som er datert 10. februar har han en artik-kel som heter Se opp for en ’farhoud’. En farhoud er et uttrykk i irakisk-arabisk dag-ligtale. Det betyr omtrent det samme som det jødene har kalt en pogrom (etter et russisk ord som betyr øde-leggelse): Angrep på etnisk/religiøst grunnlag mot mer eller mindre forsvarsløse mennesker i en ghetto med mange drepte og store øde-leggelser.

Det har vært mange slike farhouder i Irak. Og hver gang er det noen som får noe å hevne. Kurderne er blitt drept i og/eller jaget fra

300 landsbyer, ifølge Ya’ari. [Ketil Volden i Norsk Fol-kehjelp skrev i Dagbladet 10.10.2001 at 180.000 kur-dere var drept og 4.000 landsbyer jevnet med jorden. Jeg kan ikke rede-gjøre for forskjellen i tall.] Både kurderne, turkoma-nerne og assyrerne ønsker byen Kirkuk. Shia-musli-mene i sør har lange lister med klager over grupper som har handlet på vegne av Saddam Hussein og har drevet dem ut, drept og undertrykt dem alle, fra deres høyt ærede religiøse ledere og til de siste overle-vende fiskerne i sumplandet. Sunni-klanene i ”jern-trian-gelet”, Saddams høyborg i det sentrale Irak, har en lang historie med blodhevn-kri-ger. Listen kunne gjøres mye lenger.

Det kan lett gå som det gjorde i 1991, da shia-

muslimene gjorde opprør etter at de allierte hadde befridd Kuwait. Opprøret sluttet med at de allierte tillot Saddam å bruke angrepshe-likoptre til å slå det ned.

Ya’ari mener at det eneste som nytter, er om amerika-nerne klarer å nå Bagdad i en lynkrig. Dersom troppene bruker mer enn to-tre dager på strekningen fra Kuwait til Bagdad (den kan kjøres på 10 timer i privatbil i freds-tid), vil det være en invita-sjon til farhoud.

Regulære irakiske tropper må få klar beskjed: De som holder seg i sine barakker, vil bli spart. De som våger å bevege seg, vil bli smadret fra luften.

Amerikanerne bør la det irakiske Ba’ath-partiets byrå-krati være intakt. Mottoet bør være, skriver Ya’ari: ”Saddam først. Av-sadda-misering mye senere. Av-

ba’athisering etter det igjen.”

Det aller viktigste er at irakerne får beskjed om at modellen for styret av Irak er klar på forhånd: Et sam-arbeid mellom shia-musli-mene og kurderne, samtidig som sunni-muslimene og andre etniske minoriteter får sine rettigheter sikret. Men hvis de ulike gruppene får inntrykk av at de kan oppnå noe med å bruke makt, kan amerikanerne komme til å stå overfor en fryktelig situ-asjon. Da tror Ya’ari at det blir mange og store farhou-der.

Det er mye som kan gå galt: Hvis de amerikanske, militære kommandantene feilberegner i planlegging eller utførelse av krigen, er for forsiktige eller klossete, kan de oppdage at de taper freden midt under krigen, skriver Ya’ari.

Pass opp for massakrer

ISRAEL FÅR INNSYN I IRAK-KRIG:USA gir krigsinfo direkte til Tel Aviv

Like ved den amerikanske ambassaden i Tel Aviv, har Israel og USA satt opp et felles militært kommandosenter. Her vil israelske offiserer være i stand til å følge amerikan-ske flybevegelser over Irak på direkten.

USA har også gitt Israel tilgang til informasjon fra spi-onsatelitter som gir Israel umiddelbar varsling dersom Irak sender ut raketter i deres retning. I følge Wall Street Journal er Israel det eneste landet i verden som på denne måten er knyttet direkte opp til den amerikanske sentralkommando-ens kommunikasjonssystem. (www.miff.no)

TARIQ AZIZ MØTTE PRESSEN:Nektet å svare israelsk journalist

Iraks visestatsminister nektet å svare en israelsk journa-list under en pressekonferanse i Roma i midten av februar. Ma’ariv-korrespondenten Menachem Gantz spurte om Irak vurderer et angrep på Israel som en mulighet dersom landet blir angrepet av USA.

- Da jeg kom til denne pressekonferansen var det ikke min plan å svare på spørsmål fra israelske media. Beklager, svarte Aziz. Selv etter oppfordring fra formannen i pres-seklubben som arrangerte pressekonferansen, nektet Aziz å svare. (www.miff.no)

IRAKS TARIQ AZIZ:- Vi kan ikke angripe Israel

- Vi har ikke mulighet for å angripe Israel slik vi hadde i 1991, sier den irakiske visestatsminister Tariq Aziz i et intervju med fransk TV.

- Vi er ikke en trussel mot noen, hevder Aziz. FN-resolu-sjoner har gitt Irak forbud mot å ha raketter med større rek-kevidde enn 150 kilometer. Den korteste luftlinjen mellom Irak og Israel er 370 kilometer.

IDF på sin side er forberedt på at Saddam Hussein nok en gang vil fyre Scud-raketter mot Israel, slik han gjorde i 1991. Reservemannskap til å bemanne anti-rakett batteri-ene er kalt inn. Statsminister Ariel Sharon sier at sjansene er små for at Saddam Hussein vil angripe Israel. I 1991 skjøt Irak 39 Scud-raketter mot israelske byer. (www.miff.no)

MENINGSUNDERSØKELSE:20% av israelerne mot Irak-angrep

75 prosent av de arabiske israelerne er under enhver omstendighet mot et amerikansk-ledet angrep på Irak. Til-svarende måling i hele den israelske befolkningen er 20 prosent.

I en måling som ble offentliggjort i Ha’aretz i midten av februar, mener 46 prosent av israelerne at USA bør angripe Irak “så snart som mulig”. 23 prosent støtter det som omta-les som den “europeiske løsningen”. (www.miff.no)

USA:Israelske krigslekkasjer lite populære

Til tross for advarsler fra amerikanske og israelske topple-dere kom israelske generaler og forsvarseksperter de første dagene av mars med de ene krigslekkasjene etter de andre.

- Det amerikanske angrepet på Irak vil begynne i neste uke, sa sjef for den israelske etterretningen til regjeringen i et søndagsmøte.

I det israelske utenriksdepartementet strømmet det inn med rapporter om skarp kritikk fra amerikanske medier, som så seg lei på de løsmunnede israelerne. Statsminister Ariel Sharon svarte med å gi forbud til underordnede tjeneste-menn å kommentere en eventuell Irak-krig. (www.miff.no)

KRIGSFORBEREDELSEAR:Informasjonsapparatet klart

Statsminister Ariel Sharon godkjente denne uken planene for et nasjonalt informasjonsapparat som skal tre i kraft i en evt. krigssituasjon.

Systemet skal bringe oppdatert informasjon ut til befolk-ningen flere ganger daglig, både på hebraisk, russisk, arabisk og engelsk. Ledelsen for apparatet vil være en kommitte med representanter for en rekke statlige organer. (www.miff.no)

I en lederartikkel 26. februar 2003 tar Jerusalem Post opp møtet i den ara-biske liga, med 22 medlems-land, lørdag 1. mars i Sharm e-Sheikh i Egypt. Selv om møtet altså ennå ikke hadde vært på det tidspunktet, var det en hel del man kan vite temmelig sikkert om det.

Møtet vil rette fokus mot Irak og mot ”Palestina”. Om Irak vil møtet være enig om at krig er en dårlig ting, men ikke om hva de skal gjøre med den. Om ”Palestina” er de enige om at Israel er en dårlig ting, men de kan ikke bli enige om hva de skal gjøre med det heller.

Derimot kommer de ikke til å snakke om hvordan de skal få innført demokrati i sine egne land. I en verden truet av arabisk og muslimsk uorden, møtes den arabiske liga ikke for å ta ansvar, men for å unndra seg det.

HistorienLigaen ble opprettet med

støtte fra britene i Kairo 22. mars 1945. Den skulle fremme arabisk enhet. Da Israel ble opprettet 15. mai 1948, gikk ligaen imot en tostatsløsning. Azzam Pasha, den daværende gene-ralsekretæren, sa at krigen

mot jødene ”vil bli en utryd-delseskrig og en stor mas-sakre som vil bli snakket om slik som den mongolske massakren og korsfarerne”.

Ligaen gikk i spissen for en arabisk boikott av Israel. Det var også ligaen som kom med erklæringen om de ”tre nei” etter seksdagerskrigen i 1967: ”Ingen fred, ingen anerkjennelse og ingen for-handling” med Israel. I 1974 vedtok ligaen at PLO var ”den eneste legitime repre-sentanten for det palestin-ske folket” og sluttet seg til planen om å ødelegge Israel i faser.

I 1977, etter at Anwar Sadat hadde vært på besøk i Jerusalem, vedtok ligaen at besøket var et alvorlig brudd på prinsippene og målene i den felles-arabiske kampen mot den zionistiske fienden. I mars 1979, da Egypt inn-gikk fredsavtale med Israel, ble Egypt suspendert fra ligaen.

Men i 1981 var ligaen blitt litt mer opptatt av å gi et godt inntrykk. Den kom med en fredsplan, Fahd-pla-nen – som ikke nevnte den jødiske staten ved navn.

Hosni Mubaraks Egypt ble gjeninntatt i ligaen i

1989. I 1990 vedtok et toppmøte at ”innvandring av sovjetiske jøder og andre til Palestina og de andre okkuperte områdene” var ”en ny aggresjon mot det palestinske folket”.

Da palestinerne slapp løs volden i oktober 2000, kom ligaen med oppmuntring og irettesatte medlemmer som beholdt forbindelser med Israel.

I 2002 vedtok ligaen at dersom Israel vender tilbake til våpenhvile-grensene fra 1948-67, vil den arabiske verden inngå ”normale for-bindelser” med Israel. Men samtidig vedtok medlem-mene av ligaen at ingen av dem skulle ”bosette” de palestinske flyktningene, som altså da skulle tilbake til Israel. [Se artikkelen Saudi-Arabias ”fredsplan” i nr. 1/2002, s. 3.]

Kort sagt: Den arabiske ligaen har mye av ”æren” for å ha brakt palestinerne inn i det uføret de er i.

Hva ligaen burde være opptatt av

Arabiske land har utvi-klet seg langsommere enn sammenliknbare land andre steder. Mer enn halvdelen av de arabiske kvinnene er

analfabeter. Spebarnsdøde-ligheten er dobbelt så stor som i Latin-Amerika, og fire ganger Øst-Asia. I de siste 20 årene har den økono-miske veksten vært lavere enn noe annet sted bortsett fra Afrika sør for Sahara. – Dette er hva ligaen burde være opptatt av og forsøke å gjøre noe med. I stedet er man opptatt av å kjempe mot demokrati og fram-skritt.

Ligaen frykter et fritt og demokratisk Irak. Dikta-turer motsetter seg endrin-ger. Ligaen kan ikke kjempe for frihet når medlemmene avskyr den. Den kan ikke gå inn for en realistisk løs-ning på konflikten mellom araberne og Israel når den ble født for å motsette seg jødenes stat. Den kan ikke lede folk flest, for lederska-pet mangler legitimitet. I den arabiske verden betyr enhet en blanding av lammelse og ekstremisme.

Jerusalem Post ønsker at de arabiske landene en gang vil ta ansvar for å bygge et verdig samfunn i sine egne land. Det ville gjøre dem til bedre naboer, og gjøre verden til et tryggere sted.

Hva den arabiske ligaen burde være opptatt av

10 Nr. 1/2003

Som en del av oppkjø-ringen til den kommende krigen mot Irak, forsøkte USA å få støtte fra EU. De europeiske landene krevde at krigen ble knyttet sammen med ”framgang i fredspro-sessen” mellom Israel og palestinerne. En ”kvartett” bestående av USA, EU, Russland og FN utarbeidet et forslag til ”veikart”, hvor-dan ”fredsprosessen” skal utvikle seg i retning av en ”selvstendig og levedyktig palestinsk stat” i løpet av få år. USA var ikke helt enig i forslaget, fordi det tok for lite hensyn til Israels situa-sjon. Men det ble da fram-lagt som et kompromiss.

Men da EU og Russland valgte å ikke slutte seg til USAs prosjekt, men tvert imot å motarbeide det, følte USA seg fri i forholdet til Israel og palestinerne. Presi-dent Bush har derfor, ut fra samtaler med statsminister Sharon, gjort tilpasninger i ”veikartet”. Det gikk mye i samme retning som de tan-kene statsminister Sharon presenterte da han ble inn-satt som statsminister igjen

27. februar. Bush presen-terte sin politikk i en stor tale dagen før. Talen var til The American Enterprise Insti-tute. Instituttet er konserva-tivt, og kommer med ideer som skal påvirke samfunns-utviklingen på ulike vis.

Vi merker oss at presi-dent Bush gjorde disse end-ringene på tross av at statsminister Tony Blair i Storbritannia – hans nær-meste alliert – bad ham om ikke å gjøre det.

Palestinske innrømmelser først

I sin tale sa president Bush at det første som må skje i Midtøsten, er at palesti-nerne stopper terroren. Så skal de gjennomføre ordent-lige reformer i retning av demokrati og erstatte for-mann Yasser Arafat med en annen. Bush vil også mot-arbeide andre regimer som støtter terror.

Først deretter skal Israel gjøre innrømmelser. De vil være umulige å svelge for ytre høyre. For de forutset-ter at det skapes en ”leve-dyktig” palestinsk stat. Det

vil si at Israel skal trekke seg tilbake fra så mye av Vestbredden at det skapes et sammenhengende pales-tinsk område, ikke bare kan-toner eller enklaver. Men dette skal altså først skje etter at ”terrortrusselen er opphevet og sikkerheten forbedret” for Israel. Den jødiske bosetningen på Vest-bredden må stanse, men bare ”når framskritt mot fred er oppnådd”.

Andre saker førstDet meste tyder på at det

ennå vil gå lang tid før pales-tinerne kommer i nærheten av å oppfylle de betingel-sene Bush setter for dem. Bush’ tale tyder på at selv etter Irak-krigen vil USA først og fremst presse pales-tinerne, ikke Israel. Sharon kan derfor konsentrere seg om andre saker: Å få liv i økonomien, som er i en katastrofal forfatning. Å få klargjort forholdet mellom de ulike religiøse gruppene i Israel.

Dette opplegget fra Bush’ side var grunnen til at partiet National Union, som ikke

kan godta noen palestinsk stat, gikk med i regjeringen. For Sharon kunne si til dem at det de er uenige med ham i, først blir aktuelt etter at palestinerne har oppfylt sine krav. I mellomtiden kan de to partiene konsentrere seg om å gjennomføre det de er enige om.

Sharon brukte den samme logikken overfor Amram Mitzna i Arbeiderpartiet. Men han ble ikke overbe-vist.

Etter krigen i Irak vil Sharon antakelig besøke Egypt. Datoen er naturlig nok ikke klar. Deretter skal Sharon til Washington og besøke president Bush.

Overfor palestinerne har Sharon gjort det klart at dersom det skal bli noen meningsfylte forhandlinger, må de oppgi ”retten til å vende tilbake”, tillate isra-elske ”sikkerhetssoner” på Vestbredden og gå med på et forent Jerusalem. Israe-lerne håper at en amerikansk seier i Irak vil gjøre forhand-linger på dette grunnlaget mulig.

Krever først full terrorstans

Under Golfkrigen i 1991 sendte Irak 39 raketter mot Israel. Alle rakettene hadde spreng-ladning. Som ved et mira-kel ble svært få israelere drept av rakettene, men det ble betydelige mate-rielle skader. Men israe-lerne fryktet at noen av dem kunne ha kjemiske eller biologiske våpen. Derfor fikk israelerne beskjed om at når flyalar-men gikk, skulle de alle gå inn i sine ”tette rom” og ta på seg gassmaske. Hver familie hadde nemlig et rom som de hadde tettet godt igjen med plast og tape, slik at det i størst mulig grad skulle holde eventuell giftgass ute. Dessuten hadde alle isra-

elere, fra babyer til oldinger, beskyttelse mot giftgass i form av gassmasker eller annen beskyttelse.

Det var i 1991. Nå er det ”på’an igjen”. Butik-kene melder om økt salg av plastark, maske-ringstape og annet utstyr som kan gjøre rom for-holdsvis tette. Mange kunder har med seg utklipp fra aviser hvor det står liste over de anbe-falte tingene.

Dessuten sørger folk for å ha en gassmaske som virker. De skal skif-tes ut med noen års mel-lomrom. Men det er få som kjøper beskyttelses-drakt til over 700 kroner.

Tett rom mot gass

KONGRESSMANN I USA:Gav jødene skyld for Irak-krisen

- Dersom det ikke var for den sterke støtten fra den jødiske befolkningen for en krig mot Irak, ville vi ikke ha gjort dette, sa kongressmannen James Moran fra Virginia nylig. Etter sterk kritikk fra jødiske ledere har Moran bedt om unnskyldning for kommentarene. (www.miff.no)

PRESIDENT BUSH:- Saddam Hussein truer USA og Israel

- Vi trenger ikke tillatelse fra noen til å forsvare oss selv, sa president George W. Bush under en sjelden TV-sendt pressekonferanse i begynnelsen av mars. Den amerikanske presidenten mener Saddam fortsatt skjuler masseødeleggel-sesvåpen.

- Jeg er ikke villig til å ta risikoen med å gjøre ingenting, sier president Bush. USA kommer til å gripe inn mot dik-tatoren i Bagdad uavhengig av hva andre land mener. Mili-tære ledere sier USA er klar til å angripe Irak på kort varsel. (www.miff.no)

INNENRIKSMINISTER:Statsborgerskap til alle israelske soldater

Avraham Poraz sier innenriksdepartementet er klar til å gi statsborgerskap til alle som har fullført verneplikten i Israel, men som av en eller annen grunn ikke har statsbor-gerskap. Det blir nå utarbeidet en liste over familiene dette gjelder. Israels borgerlov sier at fullført militærtjeneste gir rett til statsborgerskap uten andre vilkår. (www.miff.no)

SIBIR I RUSSLAND:Synagoge vandalisert

Hakekors og antisemittiske tegn er blitt malt på en syna-goge i byen Krasnoyarsk i Sibir. Vandalene har signert med forkortelsen til en ultranasjonalistisk gruppe i Russland.

Antisemittiske angrep av denne typen er nokså vanlig, skriver nyhetsbyrået AP fra Moskva, men det er første gang dette blir knyttet til en navngitt politisk gruppe. (www.miff.no)

ISRAEL OM PALESTINSK GRUNNLOV:- Forlenger konikten

Et utkast til en nasjonal grunnlov som er utarbeidet av en palestinsk gruppe ledet av Nabil Sha’ath, blir kraftig kri-tisert av talsmenn i det israelske utenriksdeparementet.

- Dette er ikke en grunnlov for et folk som tenker på for-soning og å leve i fred, sier en kilde som Ha’aretz siterer.

PRESIDENT GEORGE W. BUSH:

- Det første som må skje i Midtøsten, er at palestinerne stanser terroren, sier George W. Bush. Først etter at reformer i PA er gjennomført og Yassir Arafat er erstattet er den amerikanske presidenten villig til å presse Israel til innrømmelser.

11Nr. 1/2003

Ariel Sharon har vært statsminister i to år. I denne tiden har presidenten i Egypt, Hosni Mubarak, ikke ønsket å være på talefot med Sharon.

Noen dager før Sharon ble valgt i 2001, uttrykte Mubarak bekymring for at han skulle være nødt til å snakke med Sharon. Sharon svarte at det trengte Muba-rak ikke bekymre seg om, ”jeg har ikke tenkt å ringe ham”. De har nesten ikke hatt direkte kontakt. Men de snakket sammen på tele-fon i mars 2002 og noen få ganger siden. Mubarak har invitert en rekke israel-ske ledere til Egypt (Shimon Peres, Benjamin Ben-Elie-zer med flere), men ikke Sharon. Og bortsett fra i Yitzak Rabins begravelse, har Mubarak aldri besøkt Israel. Ellers har kontakten mellom de to landene i stor grad gått gjennom deres etterretningssjefer.

Sommeren 2002 var den egyptiske etterretningssjefen Omer Suleiman invitert til Sharons bondegård. (Sharon er bonde, og regner med å gå tilbake til bondegården når han avslutter i poli-tikken.) Sharon er jo ikke blant de slankeste, for å si det slik, og er kjent som en matmons. Egypterne ble

derfor fornærmet og klaget da Suleiman bare fikk to pølser og en tomat. Sharon svarte: ”Neste gang skal han få tre pølser.” – Noen dager etter ringte Mubarak til Sharon for å drøfte en diplo-matisk sak. Sharon ville ikke ta telefonen, han sa at han var opptatt. Men han ringte Mubarak dagen etter.

Nye tonerPå bakgrunn av den hold-

ningen som har vært, vakte det positiv oppmerksomhet i Israel at Mubarak ringte etter valget 28. januar og gra-tulerte Sharon med seieren. Han inviterte også Sharon til samtaler når den nye regje-ringen er klar. Detaljer for møtet skal avtales siden. De to diskuterte fredsprosessen i Midtøsten, ifølge statsmi-nisterens kontor.

Men allerede før valget sa Mubarak offentlig at Egypt nå må samarbeide med Sharon, som vil bli gjenvalgt. For det har ikke nyttet å ikke ha kontakt.

Egypt har forsøkt å opptre konstruktivt i den senere tid, og har blant annet invitert ulike palestinske grupper til samtaler i Egypt for å forsøke å få til en våpenhvile ”som skal gjøre Israel forlegen”, men pales-tinerne godtok det ikke.

[Tanken bak en slik bemerk-ning er at israelerne egent-lig ikke ønsker våpenhvile, men blir nødt til å godta hvis palestinerne kommer med det. Det tror jeg er en helt feilaktig oppfatning.]

Ny holdning eller USA-tur?

Men israelerne er ikke så sikre på at dialogviljen i Egypt stikker så dypt. Muba-raks sønn Gamal skal dra til USA for å presentere Egypts syn på de ulike konfliktene i Midtøsten, og be om ameri-kansk støtte hvis Egypt blir rammet av krigen mot Irak.

Det har vært kritikk mot Egypt fra den amerikanske Kongressen, og noen repre-sentanter der har stilt spørs-

mål ved hvor vel anvendte penger støtten til Egypt er.

De tilsynelatende positive tonene fra egypterne kan derfor først og fremst være rettet mot å blidgjøre Kon-gressen. I samme retning håper de at det virker at de har løslatt Saad el-Din Ibrahim, Han er en ameri-kansk-egyptisk forsker som ble dømt til 7 års straffarbeid sommeren 2001 fordi han arbeidet med å dokumentere valgfusk og diskriminering av Egypts kristne minori-tet, kopterne. Se artikkelen Undertrykkelse i Egypt, som stod i Midtøsten i fokus nr. 4/2001.

Hovedkilde: Artikkel av Aluf Benn i Ha’aretz 30. januar 2003.

Nye toner fra Egypt

PRESIDENT MUBARAK:Trekker tilbake invitasjon av Sharon

Like etter at Ariel Sharon vant Knesset-valget 28. januar, annonserte den egyptiske presidenten Hosni Mubarak (bildet) at han ønsket mer kontakt med den israelske statsministeren. I begynnelsen av mars gav imidlertid Egypts utenriksminister beskjed om at det ikke ligger til rette for noe møte mellom de to statslederne på det nåværende tidspunkt. (www.miff.no)

Dette er noen sentrale punkter fra en lederartikkel i Jerusalem Post 4. oktober 2002, fritt gjengitt. Artikke-len heter Speaking of the UN. Den tar utgangspunkt i en tale av Storbritannias stats-minister Tony Blair.

Det blir ofte sagt at Israel bryter et stort antall FN-resolusjoner. Det er riktig. Men de fleste anti-israelske resolusjonene er vedtatt av FNs generalforsamling, og de er ikke bindende, ifølge FN-pakten.

De bindende resolusjo-nene er vedtatt av FNs sik-kerhetsråd. Men heller ikke alle resolusjonene der er bin-dende. De fleste resolusjo-nene som har med Israel å gjøre, er vedtatt under kapit-tel 6, som ikke er bindende. Det skiller dem fra reso-lusjonene om Irak, som er under kapittel 7. Det dreier seg om konflikter som truer internasjonal sikkerhet.

Men det er også en rekke bindende resolusjoner som Israel tilsynelatende ikke har oppfylt. Den mest kjente av dem er 242 (se www.miff.no for full tekst). Der står det at Israel skal trekke seg tilbake fra ”områder” som ble ero-bret under krigen i 1967.

Men det står mer der. Det står at de arabiske statene skal slutte fred med Israel i bytte for en slik tilbake-trekning. Uten at araberne er villige til å oppfylle sine forpliktelser, kan heller ikke Israel forventes å oppfylle

sine forpliktelser etter reso-lusjonene. – Noe lignende gjelder en rekke andre reso-lusjoner også.

Siden resolusjonen ble vedtatt, har Israel gitt tilbake områder til Egypt, Jordan, Syria, Libanon og palesti-nerne. Det er dessverre ikke noe som tyder på at dette har brakt en varig fred så mye nærmere. ”En nøytral observatør kan bare konklu-dere med at Israel har tatt drastiske skritt for å følge opp den bindende resolu-sjon 242, det er store deler av den arabiske verden som står for det trossige brud-det”, skriver Jerusalem Post.

Mange vestlige observa-tører har begynt å ta det for gitt at man ikke kan vente at araberne holder sine for-pliktelser, og retter kravene ensidig mot Israel. Det er hykleri.

Udemokratiske landEn av de største svakhe-

ter ved FN er at det riktig-nok kan virke demokratisk at hvert land har en stemme. Men de fleste av de landene som stemmer er selv ude-mokratiske. Blair ser ut til å forstå at når det gjelder Irak, kan det bli forskjell mellom hva vestlige demokratier må gjøre og hva FN, slik det er sammensatt, vil være med på.

Men lignende synspunk-ter har vekt i konflikten mellom arabere og israelere også.

Om FN-resolusjoner

PAs MUFTI I JERUSALEM:Vil ikke ha jøder på Tempelplassen

Jerusalems politisjef, Mickey Levy, har nylig kommet med forslag om å gjenåpne Tempelplassen for jøder etter en krig i Irak. Dette blir på det kraftigste avvist av de pales-tinske selvstyremyndighetenes mufti i Jerusalem, sjeik Ikre-mah Sabri. (www.miff.no)

F-16 JAGERFLY:Styrtet i snøstorm

Et israelsk F-16 jagerfly styrtet 24. februar omkring én mil nordvest for Jenin på Vestbredden. Piloten kom trygt ned i fallskjerm, etter å ha skutt seg ut fra cockpiten.

Israel har benyttet de amerikansk-bygde F-16 jagerflyene siden 1970-tallet, og hadde inntil mandag mistet fem jager-fly. I år 2000 bestilte Israel 50 nye F-16 jagerfly til en pris-lapp på over 350 millioner pr. stk. (www.miff.no)

ISRAELERE I THAILAND:Innblandet i narkokrig

Minst sju israelere ble arrestert i Thailand i løpet av februar, under regjeringens storstilte anti-narkotika krig. En av israelerne kan risikere livstidsstraff i fengsel, etter at han ble arrestert med 1.200 ecstasy-tabletter i en hårspray-boks. Verdien av ecstasyen på det åpne markedet blir anslått å være over 200.000 kroner. (www.miff.no)

I 1969, ikke lenge etter at Ba’ath-partiet hadde tatt makten i Irak, ble ni jøder hengt på den største plassen i hovedstaden Bagdad. De var anklaget for å ha spio-nert for Israel.

Kort etter henrettelsene kom Saddam Hussein med en kommentar som viste hva som egentlig lå bak. Han sa at partiet måtte finne flere spioner å henge, og at de måtte henges offentlig, slik at hele folket kan se dem og verden vite at vi er fast bestemt på å rense Irak for alle spioner og forrædere.

Saddam Hussein var alle-rede da den reelle lederen i Irak selv om han ikke hadde tittelen ennå. Han innrøm-met altså nesten rett ut at regjeringen plukket ut folk, anklagde dem for å være spi-oner og hengte dem offent-lig til skrekk og advarsel, uten at de hadde gjort det de var anklagd for. Og hvem var vel mer naturlige å plukke ut enn den svakeste og mest diskriminerte grup-pen i Irak, nemlig de få jødene som da var igjen? De aller fleste jødene hadde flyktet til Israel og andre land ca. 20 år tidligere. Ca.

150.000 jøder flyktet fra Irak, etter at det hadde bodd jøder der siden lenge før Kristus.

Denne holdningen til jødene som bodde i Irak, viser også hvorfor det er nødvendig at jødene har en stat hvor de er flertall og ikke er brikker i de spill her-skerne til enhver tid spiller. Om mange andre arabiske ledere nå uttrykker seg vagt om sitt ønske om å fjerne Israel fra kartet, er Saddam Hussein klar. Han har bygd opp et sett med myter som ut fra oldtida. Babylonerne og assyrerne, som begge

holdt til i det som nå er Irak, erobret store riker i Midtøs-ten. Blant annet tok de kon-trollen over Israel.

”Irakerne er utvalgt til å gjøre enda en gang det som deres forfedre babylonerne og assyrerne gjorde, nemlig å forsvare nasjonens ære og befri Palestina”, sa Saddam Hussein i Disse gamle rikene fordrev jødene fra sitt Israel, og det ligger i kortene at det er den slags ”befrielse” Saddam Hussein ser for seg også nå.

Artikkel er forkortet. Se www.miff.no for full versjon.

Saddam Husseins jøder

12 Nr. 1/2003

Bakgrunnn for Knesset-valget: 5. november 2002 annonserte Israels president Moshe Katsav nyvalg i løpet av 90 dager. En uke tidligere hadde samlingsregjeringen til Ariel Sharon raknet, etter at Ap-ministerne trakk seg. Daværende Ap-leder, Benjamin Ben-Eliezer, bøyde av for venstresiden i eget parti, og trakk seg ut etter nærmere to års regje-ringssamarbeid med Likud og andre partier. Da Sharon ikke klarte å bringe høyrepartiet National Union inn i regjeringen, kastet han kortene og ba Katsav annonsere nyvalg.

Da alle stemmer var talt opp etter valget 28. januar, så resultatet slik ut:

Sharon forsøker å gjøre Likud-partiet om fra et høy-reorientert parti til et sen-trumsparti i den israelske politikken.

I sin forrige regjering (fra 2001) gjorde han Shimon Peres, kjent som ”due” overfor araberne, til uten-riksminister. Også forsvarsministeren Benja-min Ben-Eliezer var fra Arbeiderpartiet.

Ville ha Ap medBåde før og etter valget nå

i januar gav Sharon uttrykk for at han ønsker en regje-ring hvor Arbeiderpartiet er med. Men dette partiet ville foreløpig ikke. Dermed satt Sharon igjen med Shinui, som vi omtalte på s. 14 i for-rige nummer. Det er et seku-lært sentrumsparti (mange av lederne har fortid på ven-stresiden).

Likud har 40 mandater (inkludert 2 som kom da Nathan Sharanskys parti Yisrael B’Aliyah slo seg sammen med Likud). Shinui har 15 mandater. Det gir til

sammen 55 mandater, mens det trenges 61 mandater for å ha flertall. Og siden ikke alle medlemmer av Knesset alltid stemmer med regje-ringen (enten de stemmer annerledes eller ikke har anledning til å være til stede), bør flertallet være større.

Sikret seg ertallDerfor valgte Sharon å

knytte til seg to partier til:Det nasjonalreligiøse partiet er ortodokst, men ikke ultra-ortodokst. Det står langt til høyre i forhold til palesti-nerne.National Union, som er mer sekulært og står på ytre høyre i utenrikspolitikken.

Ap kan komme innAriel Sharon har lenge

sagt at Israel neppe kan for-hindre at det blir dannet en palestinsk stat. Derfor er det viktig å sørge for at denne staten i minst mulig grad blir i stand til å true Israel som en demokratisk stat med jødisk flertall. De to høyre-partiene sterkt imot

selve tanken om en pales-tinsk stat, og har presisert at de ikke vil delta i en regje-ring som forhandler om det. Men slik de politiske forhol-dene er for tiden, kan slike forhandlinger ikke foregå i den nærmeste framtid uan-sett.

Og skulle dagen komme at det blir aktuelt med reelle forhandlinger og ”smerte-fulle kompromisser” (isra-elsk tilbaketrekning), vil det trolig være mulig å få Arbei-derpartiet inn i koalisjonen i stedet for de partiene som da vil trekke seg.

Uten haredimEn helt annen type saker

er også på sakslisten: Denne regjeringen er den første på lenge hvor det ikke sitter noen ultra-ortodokse partier. Det er ventet at den vil for-søke å ordne opp i en del forhold i konflikten mellom religiøse og sekulære i Israel. Det er nærmere behandlet i artikkelen Ortodokse og ultra-ortodokse på side 15.

Israels regjering nummer 30

Bak fra venstre: Sikkerhetsminister Tzachi Hangebi, turistminister Benny Elon, landbruksminister Yisrael Katz, finansminister Benjamin Netanyahu, boligminister Effie Eitam, vitenskapsminister Eliezer Sandberg, minister uten portefølje Uzi Landau, minister uten portefølje Gideon Ezra, innenriksminister Avraham Poraz.Foran fra venstre: Utdanningsminister Limor Livnat, immigrasjonsminister Tzipi Livni, helseminister Danny Naveh, infrastrukturminister Yosef Paritzky, industri- og handelsminister Ehud Olmert, justisminister Yosef ”Tommy” Lapid, arbeids- og sosialminister Zevulun Orlev, minister uten portefølje Meir Sheetrit, transportminister Avigdor Lieberman, utenriksminister Silvan Shalom, miljøminister Yehudit Naot, forsvarsminister Shaul Mofaz og minister uten portefølje Natan Sharansky.Sittende i forgrunnen: Statsminister Ariel Sharon og president Moshe Katsav. For full oversikt over regjeringen, med bilder og biografier, se www.miff.no.

Siden Ariel Sharon begynte sin valgkamp mot Ehud Barak i desember 2000, har han hele tiden forsøkt å lede sitt parti, Likud, inn i allianser mot venstre.

Valget i januar var et kraf-tig slag for venstresiden i Israel. Arbeiderpartiet ble redusert. Og Meretz, Isra-els parallell til SV, hadde en sterk tilbakegang. Til sammen betyr det at disse partiene og deres slagkraft er betydelig svekket.

Arbeiderpartiets vedtek-ter sier at når partiet har tapt et valg, skal det være nytt valg på leder i partiet i løpet av 14 måneder etter valget. I det siste har Amram Mitzna, som ble leder i Arbeiderpartiet like før valget og som av mange får hovedskylden for det dårlige valgresultatet, anty-det at det ikke er sikkert at

han vil stille opp i en ny periode. Med andre ord at han trekker seg som leder.

Begrunnelsen er at han har så sterke motstandere i partiets gruppe i Knesset at han ikke har kontroll over partiets politikk. Dessuten har partiet en kjempemes-sig gjeld: Partiet skylder hele 200 millioner kroner. Og på grunn av det dår-lige valgresultatet blir støt-ten til partiet redusert.

Stemningen i partiledelsen er meget dårlig. Det er sta-dige konfrontasjoner hvor folk skjeller hverandre ut. Det gjelder også toppledere som Benjamin Ben-Eliezer, Shimon Peres og andre.

Mens Amram Mitzna fremdeles ikke ønsker å gå inn i en Sharon-regjering, snakker Shimon Peres om ”nye betingelser som endrer situasjonen” og gjør det mulig å delta i regjerin-gen. Den tidligere lederen, Benjamin Ben-Eliezer, har sagt at Arbeiderpartiet vil gå inn i regjeringen ”innen seks måneder”. Dalia Itzik, ”innpisker” i partiet og tid-ligere minister i Sharon-regjeringen, holder kontakt med toppolitikere i Likud.

Kilde: To artikler av Yossi Verter i Ha’aretz 26. og 27. februar 2003.

Mitzna overveier å trekke seg

PARTILikud Labor-Meimad Shinui Shas National Union Meretz National Religious P. Uni. Torah Judaism Hadash Am Ehad BaLaD Yisrael B’Aliyah* United Arab List Sum

MANDATER38 19 15 11 7 6 6 5 3 3 3 2 2

120

PROSENT29,414,5 12,3 8,2 5,5 5,2 4,2 4,3

3 2,8 2,3 2,2 2,1

96,1

Valgresultatet 2003

* Yisrael B’Aliyah har slått seg sammen med Likud i Knesset etter valget.

Partileder Amram Mitzna er svært lite populær i deler av Aps Knesset-gruppe. (Foto: GPO)

13Nr. 1/2003

Israels regjering nummer 30

Bak fra venstre: Sikkerhetsminister Tzachi Hangebi, turistminister Benny Elon, landbruksminister Yisrael Katz, finansminister Benjamin Netanyahu, boligminister Effie Eitam, vitenskapsminister Eliezer Sandberg, minister uten portefølje Uzi Landau, minister uten portefølje Gideon Ezra, innenriksminister Avraham Poraz.Foran fra venstre: Utdanningsminister Limor Livnat, immigrasjonsminister Tzipi Livni, helseminister Danny Naveh, infrastrukturminister Yosef Paritzky, industri- og handelsminister Ehud Olmert, justisminister Yosef ”Tommy” Lapid, arbeids- og sosialminister Zevulun Orlev, minister uten portefølje Meir Sheetrit, transportminister Avigdor Lieberman, utenriksminister Silvan Shalom, miljøminister Yehudit Naot, forsvarsminister Shaul Mofaz og minister uten portefølje Natan Sharansky.Sittende i forgrunnen: Statsminister Ariel Sharon og president Moshe Katsav. For full oversikt over regjeringen, med bilder og biografier, se www.miff.no.

Yoel Marcus er fast kom-mentator i avisen Ha’aretz. Som avisen generelt står han på venstresiden i israelsk politikk. 4. mars hadde han en artikkel han kalte Sharon og hans fire statsministre. Jeg skal gjengi fritt noen poeng fra den artikkelen.

Ifølge en meningsmåling i avisen Ma’ariv har israe-lerne små forventninger til statsminister Sharon. 66 % tror ikke at han vil klare forsvaret bedre enn hittil, 67 % venter ingen forbe-dring i økonomien. Likevel vant han altså en slik brak-seier. Marcus tror det er en ”sentimental stemmegiv-ning”. [Det er vel kanskje også et uttrykk for realisme med hensyn til hva som er mulig i en krigssituasjon.]

Med i regjeringen er det fire ministre som alle ved ulike anledninger har gitt uttrykk for at de ser på seg selv som en framtidig statsminister. Finansminis-ter Benjamin Netanyahu har jo allerede vært det, og utfor-dret Sharon før dette valget, men tapte i primærvalget. Han skal nå være ”økono-misk statsminister”. Han har

fått omfattende fullmakter og frie hender til å føre den økonomiske politikken han mener er best, uten at Sharon skal blande seg noe særlig opp i det. Som tid-ligere statsminister vil han utvilsomt være med på de store politiske og militære avgjørelsene også. Det gir store muligheter for å bygge seg opp som neste statsmi-nister, men vel også en bety-delig fallhøyde.

Ehud Olmert, inntil nylig ordfører i Jerusalem, er Sharons mann. Marcus mener at ingen industri- og handelsminister noen gang har deltatt i så mange typer beslutninger: Israels landad-ministrasjon, arbeidsminis-ter, Israels kringkasting (det som svarer til NRK), med i den ”indre regjeringen” i politiske og økonomiske saker. Og kanskje det viktig-ste: Det er han som overtar som fungerende statsminis-ter når Sharon er borte.

Limor Livnat har vært, og er fortsatt, utdannings-minister. Det er alminnelig anerkjent at hun har gjort en meget god jobb, mange vil si at hun har vært ”den

flinkeste i klassen”. Hennes departement har nå også ansvar for kultur, vitenskap og sport. Hun ser også på seg selv som en framtidig statsminister.

Silvan Shalom var finans-minister, mange vil si at han ikke gjorde det så veldig bra. Med økonomien i krise følte Sharon at det trengtes et signal om endring. Sharon ble presset av et truende ”orientalsk” opprør i Likud til å gi Shalom et viktig departement, kabalen endte med at han ble utenriks-minister. Han er også vise-statsminister og medlem av ”kabinettet” (en slags indre regjering som tar de viktig-ste avgjørelsene). Han er at han er orientalsk jøde (født i Tunisia), og bruker argu-mentet om ”etnisk diskri-minering”. Men det er også et farlig argument, som lett kan slå tilbake.

Disse fire, som alle er fra Likud-partiet, vil konkurrere med hverandre på ulike vis. Hvordan det vil slå ut med hensyn til framtidige posi-sjoner, kan ingen si i dag.

Fire ”statsministre” truer regjeringens stabilitet.

Her skal vi nevne en rekke forhold som har det til felles at de angår valget som var 28. januar og den politiske situasjonen i forlengelsen av det:

Mistillit vanskeligereDet er usikkert hvordan

Sharons regjering vil bli sam-mensatt. Men når den først er dannet, sitter den tryg-gere enn tidligere regjerin-ger har gjort. Tidligere har en regjering kunnet fjernes ved at et flertall i Knesset stemte for et mistillitsfor-slag. Nå må 61 medlemmer stemme for et mistillitsfor-slag (altså et flertall ikke bare av dem som er til stede i salen, men av alle medlem-mene). Men ikke bare det: Dersom vedtaket om mistil-lit skal være gyldig, må det inneholde navnet på en ny statsminister. Det vil derfor antakelig i praksis bli umulig for partier til høyre og til venstre for regjeringen å fremme et felles mistillits-forslag.

Lavere valgoppslutning

Bare 68,5 % av velgerne stemte ved dette valget, sam-menliknet med 78,7 % i 1999 og 79,3 % i 1996.

Nå er jo 68,5 % ikke dårlig sammenliknet med mange andre land. Men nedgangen er beky mringsfull. Følgende forklaringer er gitt:

Partiene, særlig Arbeider-partiet, satset denne gangen veldig sterkt på TV-reklame. Men de siste åra har kom-mersiell reklame på TV gjort at folk er mer kresne. Den politiske reklamen hadde derfor lave seertall: Nesten null på Kanal Ti, mindre enn 5 % på Kanal 1 og omtrent 8 % på Kanal 2. Til sammen mindre enn 15 %. En artikkelforfatter fore-slår at Knesset pålegger TV-selskapene å bringe debatter mellom lederne for de store partiene, og pålegger lederne å stille opp. Før dette valget ledet Ariel Sharon, og ønsket ikke å stille opp i en debatt som kunne ødelegge noe av ledelsen. Dette bidro til redusert glød og dermed til mindre oppslutning.

I deler av Israel var det dårlig vær. Det påvirker opp-slutningen.

Men i tillegg til alt dette var nok generell skuffelse og frustrasjon også en grunn til den forholdsvis lave opp-slutningen. Mange støtter Sharon – mer eller mindre – i sikkerhetssaker. Men han har ikke lykkes i økonomisk politikk, og mange israelere har det dårligere enn før. Selv om det er mange gode forklaringer, både i krigstil-standen med palestinerne og i verdensøkonomien, bidrar det til en oppgitthet som nok påvirker oppslutningen.

Kvinner i KnessetIsrael er blant de landene

som har lavest kvinnerepre-sentasjon i nasjonalforsam-lingen. I det forrige Knesset var det 17 kvinner av de 120 medlemmene. Ved valget nå økte antallet kvinner, men bare til 18.

I Sharon-regjeringen var det tre kvinnelige ministre: Limor Livnat (Likud, utdanning), Dalia Itzik (Arbeiderpartiet, industri) og Tzipi Livni (Likud, jord-bruk). Antallet statssekretæ-rer (viseministre) er vesentlig lavere i Israel enn i Norge. To av dem var kvinner: Dalia Rabin-Pelossoff (Arbeider-partiet, forsvar) og Nomi Blumenthal (infrastruktur).

Arbeiderpartiet nesten konkurs

Mens partiene på ytre høyre, og deler av Sharons eget Likud-parti, forsøker å samle sine krefter for å for-hindre at Sharon går med på opprette en palestinsk stat, krangler lederne i Arbeider-partiet om de skal slutte seg til Sharons regjering, og hva de eventuelt skal kreve i den forbindelsen.

Men ifølge Hannah Kim (Ha’aretz 31. januar) er Arbeiderpartiet nesten kon-kurs. Partiet skylder ikke mindre enn 200 millioner kroner.

Glimt fra politikken

Den mangeårige lederen i Meretz (Israels ”SV”), Yossi Sarid, har trukket seg etter at partiet ble redusert fra 10 til 6 mandater i Knesset. Han fortsetter som medlem av Knesset.

Yossi Sarid er lite begeistret for Meretz-partiets dårlige valgresultat. (Foto: GPO)

MERETZ-LEDER YOSSI SARAD:Trekker seg etter stort valgnederlag

14 Nr. 1/2003

Sharon har sagt (også før han ble statsminister) at med Oslo-avtalen og alle de inn-rømmelsene Israel gav der, og med det palestinske selv-styret, vil det ikke nytte for Israel å forhindre at det kommer en palestinsk stat. Selv Bush-regjeringen i USA, Israels beste venn i internasjonal politikk, går inn for en slik stat i prinsippet. Oppgaven må være å forhindre at denne staten blir en trussel mot Israel militært eller gjennom terror. – Sharon er også villig til ”smertefulle innrømmel-

ser”, det betyr å evakuere en del jødiske bosetninger på Vestbredden og i Gaza.

Da Benjamin Netanyahu var statsminister, godtok han Oslo-prosessen fordi han var tvunget av USA. Men nå er han talsmann for dem som ikke under noen omstendighet vil godta tanken på en palestinsk stat. Han legger ikke skjul på at han tar mål av seg til å erstatte Sharon som stats-minister, jo før jo heller.

Sharon forsvarer segJerusalem Post fortalte fra

det første møtet Sharon hadde med den nye Likud-gruppen i Knesset (”Stortin-get”) etter valget. Der svarte han på kritikken mot at han vil samarbeide til venstre og i prinsippet har godtatt en palestinsk stat. Han sa at gjennom hele valgkampen hadde han sagt tydelig hva han stod for i begge sakene. ”Det var tydelig at det ikke skadet oss ved valget,” sa han. ”Dere kunne ha klaget

dersom vi hadde fått 21 mandater. Men vi fikk 38.”

Sharon sa at han ikke leser aviser. Men det hender at hans rådgivere leser opp overskrifter for ham. Han var ikke sint på grunn av kri-tikken fra høyresiden. Men han mener at den er uberet-tiget, fordi Sharon bare opp-fyller valgløftene sine med den politikken han fører.

Han sa at han står fast ved den diplomatiske planen til president George W. Bush, inkludert tanken om en palestinsk stat. Dette reduse-rer det internasjonale pres-

set mot Israel i en tid hvor hæren i perioder må gjenok-kupere palestinske byer. Han sa at han jevnlig har kontakt med moderate palestinere.

I ulike sammenhenger har Sharon også påpekt at det ikke bare var i valgkampen han åpent har stått for denne politikken. Han la den også klart fram i primærvalget, da medlemmene i Likud valgte ham og ikke Benjamin Neta-nyahu som leder for partiet.

Noen timer etter at valg-resultatet i Israel var kjent, holdt president Bush den årlige talen om rikets til-

stand. Der sa han følgende om Midtøsten, og det var alt han sa om emnet: ”I Midtøsten vil vi fortsette å søke fred mellom et sik-kert Israel og et demokratisk Palestina.” Det beskriver en situasjon som for det første er langt fra situasjonen i dag, hvor de palestinske områ-dene ikke er demokratiske. Og dernest at det skal være ordninger som sikrer Israel både mot terror og mot mili-tære angrep fra øst. – Det er nok veldig ulikt hva en euro-peisk leder ville ha sagt.

SHARON JUBILERTE:75 år gammel statsminister

Ingen nålevende isra-elsk politiker kan vise til en så bred og dyp militær og politisk bakgrunn som Ariel Sharon, og ingen har skapt en så dyp strid i det israelske samfunnet som han, ifølge Bradley Burs-ton, som er korrespon-dent i Ha’aretz.

På 1950-tallet endret han den israelske hærens oppfatning av fedayeen (arabere som krysset grensen fra nabolandene for å drepe israelere), som han bekjempet ved å angripe dem i deres baser.

Han spilte en stor rolle i krigene, kanskje særlig i 1973 (da han ledet avde-lingene som krysset Suez-kanalen og omringet den 3. egyptiske armeen). Han stod bak Libanon-krigen i 1982.

Det var i sin tid Ariel Sharon som skapte Likud-partiet. Han spilte også en viktig rolle bak Netanyahus valgseier i 1996.

Han står bak oppret-telsen av et stort antall jødiske bosetninger. Og nå har han i stor grad klart å samle og styrke det israelske folket i en van-skelig periode.

Noen mener at Sharon ikke vil avslutte sin karri-ere uten å ha inngått fred med palestinerne. Andre tror at han mener at tiden ikke er moden for det, og at det ennå må gå “en valgperiode eller to” før det er mulig.

Sharon godtar ”palestinsk stat”

Statsminister Ariel Sharon har fått sin gode støttespiller Reuven Rivlin inn som ordfører i Knesset. (Foto: Amos Ben Gershom, GPO)

Det var klart etter valget at Sharons parti, Likud, ville få den stillingen som svarer til ”stortingspresidenten” i Norge, altså personen som blant annet skal være ord-styrer og sørge for at det som skjer i nasjonalforsam-lingen går ordentlig for seg. Likud ble jo det klart største partiet.

Men det var ikke uten videre klart hvem Likuds kandidat skulle være. I sen-tralkomiteen har Benjamin Netanyahu stor innflytelse, og det var den som stilte opp

Likuds kandidater til valget. Det er en alminnelig oppfat-ning at Netanyahu fikk inn uforholdsmessig mange av sine kandidater høyt oppe på lista, og altså nå i Knes-set.

Da Likuds gruppe i Knesset skulle velge kan-didaten, var det derfor betydelig spenning. Sharon ønsket sin nærmeste venn i den forrige regjeringen, kommunikasjonsminister Reuven Rivlin, til stillingen. Hans fremste motstander heter Avraham Herschson

og har lenge støttet Neta-nyahu. Valget mellom de to ble sett på som en styrke-prøve mellom Sharon og Netanyahu om hvem som står sterkest i Likud-grup-pen i Knesset. Det ble en seier for Sharon: Knesset-gruppen valgte Rivlin med 29-11 stemmer. (Da listen til Knesset ble satt sammen, sørget Netanyahus folk for å skyve ham helt ned til 36. plass.)

Det er likevel ikke sikkert at Sharon egentlig står så sterkt som dette stemme-

tallet skulle antyde. Mange av Likud-representantene håper å få en plass i regjerin-gen. Med Rivlin ute av regje-ringskabalen, blir det plass til en Likud-kandidat til der. Mange håper at de selv kan bli den kandidaten.

Da Likud hadde sin kandi-dat klar, ble han valgt i Knes-set uten motkandidat. Den politiske situasjonen er slik at det var åpenbart for alle at Likuds mann måtte være president. Noen av kandi-datene fra de arabiske parti-ene unnlot å stemme, ellers

stemte alle for ham. Rivlin er en populær mann i Israel, ikke minst som tidligere for-mann i Betar Jerusalem, et av de største fotballagene. Statsminister Sharon sa at ingen andre kan lede Knes-set, med alle sine konflikter, med like mye gemyttlighet, sunn fornuft, visdom, tål-modighet og mye humor. Selv utgående president for Knesset, Avraham Burg (som står på venstresiden i Arbeiderpartiet) sa at Rivlin er den av alle som passer best for jobben.

Sharons mann som ”stortingspresident”

15Nr. 1/2003

Nathan Sharansky, den gang kjent som Anatoly Sha-ransky, er født i 1948 i Ukraina, som da var en del av Sovjetunionen. Han har utdanning i datateknologi og fysikk. Han har for øvrig en gang slått verdensmesteren i sjakk. – Han ble først kjent i utlandet som tolk for Andrei Sakharov. Siden ble han en av lederne for de sovjetiske jødene. Han var en ”Zions fange”, dvs. han satt 9 år i ulike former for fangen-skap fordi han krevde å få utvandre til jødenes hjem-land, Israel. Da han ble fri-gitt i februar 1986 og reiste til Israel, var det en begi-venhet som ble meldt i hele verden.

Se artiklene Bevisstgjøring av de sovjetiske jødene (skrevet i 1995) og Sharansky tilbake i Russland (skrevet i 1997).

Innvandrerpartier uteEtter hvert startet han sitt

eget parti, Yisrael B’Aliyah (”Israel for innvandring”). Ved valget i 1999 fikk par-tiet 6 mandater i Knesset. Men ved valget nå i 2003 ble antallet redusert til 2. En lederartikkel i Jerusalem Post 6. februar tar opp dette. Den lister opp flere partier i Isra-els historie som var spesielt rettet mot etniske grupper i den jødiske befolkningen i Israel. Alle disse partiene er etter hvert blitt svekket. Hovedpåstanden i lederen er

at dette i virkeligheten bevi-ser at innvandringspartiene har vært en suksess: De har lykkes i gjøre forholdene for innvandrerne så gode at inn-vandrerne er glidd i flertalls-befolkningen og har virkelig slått rot i Israel, og derfor stemmer på de vanlige par-tiene.

Sharansky har tatt konse-kvensen av dette, og har fått gjennom at partiet han har startet og ledet skal slå seg sammen med Ariel Sharons Likud. Det har vært mot-stand mot dette i lokale par-tilag, særlig på bakgrunn av at det skal være kommune-valg i oktober. Mange mener at lokalt står partiet for saker som vil kunne gi en betydelig oppslutning mange steder. Det har vært snakk om at Yisrael B’Aliyah skal bestå inntil videre på lokalt nivå.

Ny karriere for Sharansky

Den nevnte lederartikke-len nevner tre hovedpunkter hvor Sharansky har stått for en sterk politikk som avisen oppfordrer ham til å bringe videre:

Sammenhengen mellom demokrati og fred: Sharan-sky har hevdet med styrke at det ikke vil være mulig å få til en fred i Midtøsten uten at de arabiske landene blir demokratisert. Dikta-torer vil alltid ha en inter-esse av å ha en ytre fiende.

Denne grunnideen er etter hvert i stor grad blitt god-tatt av Ariel Sharon og til og med av president George W. Bush.

Økonomisk har Sharan-sky og hans parti stått for kapitalisme og liberalisme. Margaret Thatcher klarte å snu stagnasjon i Storbritan-nia til vekst. Det var så vellykket at også senere statsministre, inkludert Tony Blair, i betydelig grad har fortsatt å følge hennes opp-

skrift. Sharansky hevder at noe lignende må gjøres i Israel også. Lederskribenten støtter ham i at det vil være umulig å gjennomføre Shar-ons drøm om å bringe en million innvandrere til Israel i dette tiåret uten en skik-kelig økonomisk reform, og håper at Sharansky og de andre fra hans parti vil klare å prege Likud med sitt øko-nomiske grunnsyn. Fra før er Likuds syn nokså utyde-lig.

Valgreform: Sharansky går inn for å endre dagens valgordning, hvor hele Israel er en valgkrets, til en mer regional ordning. Det kan være noe slikt som vi har i Norge, med fylkesvis innde-ling. Eller det kan være som i Storbritannia, med enmann-skretser. Eller en kombina-sjon.

Diaspora-ministerDiasporaen er de jødene

som bor utenfor Israel. Det er ennå flertallet. Det blir

meldt at Sharon har lovt å gjøre Sharansky til minister for diasporaen og for Jerusa-lem. Sharansky skal da styrke forbindelsen med jødene i utlandet, og hjelpe til med å styrke dem menneskelig og som jøder.

Sharansky skal også være med i ”sikkerhetsregjerin-gen”, en indre krets av statsråder som tar de store avgjørelsene i militære og andre sikkerhetsrelaterte saker.

Sharon godtar ”palestinsk stat”

Sharanskys parti slår seg sammen med Likud

Shas-partiet er religiøst, ortodokst. Dessuten er det et parti som i alt vesentlig består av orientalske jøder. De orientalske jødene kom først og fremst fra arabiske land, men også fra Iran og andre muslimske områder. De fleste kom som rene flyktninger, med lite eien-deler. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel.

Ved valget i 1999 fikk partier 17 mandater i Knes-set. Denne gangen ble det nedtur. Resultatet var bare 11 mandater. Det er mange forklaringer som kan bli gitt, men det har forsterket makt-kampen som allerede på for-hånd var i gang i partiet.

Mannen som mer enn noen annet bygde opp Shas-partiet, heter Aryeh Deri. Han var en av de absolutte toppene i israelsk politikk, nær venn og koalisjonspartner både i Arbeiderparti-regjeringer og Likud-regjeringer. (Ledelsen i partiet er moderat i for-holdet til araberne, men må ta hensyn til at mange av velgerne står noe lenger til høyre. Men det er feil når partiet av og til blir framstilt som ekstremt i utenrikspo-litikk.)

Aryeh Deri opplevde det som mange politikere som gjør suksess på høyresiden får oppleve: Israels rettsve-sen finner noe å anklage dem

for. I motsetning til mange andre, som er blitt frifun-net av retten, lyktes det å få dømt Deri for å ha tatt imot bestikkelser. Det forelå riktignok ikke håndfaste beviser, men retten fant indi-siene gode nok. Rettsproses-sen foregikk akkurat under valget i 1999, og det sterke resultatet for Shas var nok et tegn på at en stor del av den israelske befolknin-gen opplever slike rettssaker som ren forfølgelse fra et venstreorientert rettsvesen.

Deri ble fengslet. Og selv om tilhengere flest mener at man er uskyldig dømt, kan man ikke lede et stort parti fra en fengselscelle. Det måtte velges en ny leder.

Valget falt på Eli Yishai. (Som i bibelsk tid er Eli mannsnavn i Israel, slik som for eksempel overpresten som Samuel kom til som gutt, se 1. Samuels bok, kapittel 3.) I Shas er ikke det viktigste hva medlem-mene og de tillitsvalgte mener. Det avgjørende ordet ligger hos en gruppe rab-binere, aller mest hos rabbi Ovadia Yosef, som etter hvert er blitt 80 år gammel.

I dommen fikk Aryeh Deri forbud mot å drive politikk (da han ble satt fri i juli 2002, kunne han ikke være medlem av Knesset på 11 år og minister på 7 år). Likevel er det nå en sterk maktkamp mellom Deris

mange tilhengere og tilhen-gerne til Eli Yishai.

Deris tilhengere anklager Yishai for å ha kastet bort 180.000 stemmer og 6 man-dater. Og et av de man-datene Shas tross alt fikk, kom fordi partiet hadde lis-teforbund med partiet United Torah Judaism, og to (ifølge Deris folk) fordi det var dårlig vær slik at de store partiene fikk færre stemmer enn de ellers ville ha fått.

Yishais folk svarer at 11 mandater er bra. I 1999 tjente Shas stort på at man kunne stemme på stats-minister uavhengig av hvil-ket parti man stemte på, noe som ikke lenger er til-fellet. Derfor stemmer flere

på statsministerens parti nå. Deris folk sier at de andre religiøse partiene ikke har opplevd en slik effekt. Yis-hais folk svarer at det nok mest skyldes at mens de aller fleste som stemmer på de andre partiene selv er sterkt religiøse, har Shas hatt mange velgere som er lite religiøse, men har stemt på Shas mest fordi det også representerer jødene fra ara-biske land. Mange av disse velgerne er nå gått tilbake til Likud.

Spørsmålet er om Shas klarer å samle seg om et lederskap, eller om indre strid og uklarhet vil fort-sette å bringe partiet ned-over. Det gjenstår å se.

Strid i Shas

Nathan Sharansky trakk seg som medlem av Knesset etter at hans parti, Yisrael B’Aliyah (”Israel for innvandring”) ble redusert fra 6 til 2 mandater. Men han fortsetter som partileder.

16 Nr. 1/2003

Den belgiske utenriksmi-nisteren, Louis Michel, erklærte at han var sjokkert da Israel anklaget det bel-giske rettsvesenet for å være partisk, først og fremst rettet mot Israel. Det mener mange israelere at han ikke har grunn til å være. Her er et referat av noen punkter Evelyn Gordon gav i Jerusa-lem Post 17. februar:

Et stort antall klager er brakt inn for det belgiske rettsvesenet i henhold til loven fra 1993 om ”univer-sell kompetanse”, altså at belgisk rett kan behandle forbrytelser mot mennes-keheten begått hvor som helst i verden. Blant en rekke andre gjelder det Yasser Arafat, Saddam Hussein, Fidel Castro og Augusto Pinochet. Alle disse er direkte ansvarlige for hun-drevis eller tusenvis av døde. For de fleste gjelder det antall som er mye større enn det Sharon er anklaget for ved Sabra og Shatilla i Beirut i 1982. Saddam Hus-sein har f. eks. drept mer enn 50.000 kurdere.

Men alle disse sakene er blitt liggende i den belgiske anklagerens skuffe. Den eneste anklagen som aktora-tet har brakt inn for retten, er den som er rettet mot Sharon og andre israelere.

Dette til tross for at israe-lerne i høyden har et indi-rekte ansvar for tragedien: Det var libanesiske, kristne falangister som planla og utførte massakren på noe slikt som 800 palestinere under Libanon-krigen. I ethvert rettsvesen vil man først stille dem som har utført en handling for retten, kanskje sammen med dem som gav ordrene. Først siden, når faktaene fra pri-mærsaken ligger på bordet og straffene er utmålt, kan det komme på tale å vurdere om noen har en mer indi-rekte skyld. Men Belgia har ikke vist noen interesse for å tiltale falangistene (mange av dem framstående liba-nesere) som faktisk gjorde dette. Det dreier seg bare om israelerne.

Av alle de sakene som er brakt fram for den belgiske domstolen, er det bare en som allerede på forhånd har vært gjennom en grundig juridisk utredning, nemlig den ene som Belgia vil kjøre på framfor alle andre. Mas-sakren i Sabra og Shatilla ble grundig undersøkt av en kommisjon med fram-stående jurister (blant andre nåværende leder for Høy-esterett i Israel). Kommi-sjonen fant at Ariel Sharon hadde politisk ansvar som

minister, men ikke noe kri-minelt ansvar. Den kom til en lignende konklusjon med hensyn til de israelske offise-rene som var innblandet. De var altså ikke på noen måte aktivt med i det som skjedde. De godkjente noe de trodde var en militær opprens-kningsaksjon mot væpnede fiender, utført av framtre-dende medlemmer av det libanesiske samfunnet.

Den belgiske loven om ”universell kompetanse” er fra 1993. Siden har en eneste sak vært ført i Belgia etter den loven. Den var i til-knytning til de store massa-krene i Rwanda. I den saken hadde Belgia en tilknytning, i og med at 10 belgiere fra en fredsbevarende styrke var blant ofrene.

En lavere domstol i Belgia avviste for en tid siden saken mot Sharon med den begrunnelsen at Belgia måtte ha en viss tilknytning til saken for at den skulle kunne behandles for belgisk rett. Det førte til at fire sena-torer fra ulike partier foreslo en endring av loven for at en slik forbindelse ikke lenger skulle være nødvendig. Det stod spesielt i lovforslaget at den skulle ha tilbakevirkende kraft. Det gjaldt da den ene saken som allerede var for retten, den mot Sharon og

andre israelere. Dette ble støttet av statsministeren og vedtatt av et stort flertall av Overhuset i parlamentet, og vil trolig bli vedtatt av et stort flertall også i Under-huset. Dette ble et kraftig signal til Høyesterett om å omgjøre kjennelsen i den lavere retten. Så nå kan Belgia tiltale enhver som de mener har gjort ”krigsfor-brytelser” uten at saken eller personene på noen måte har tilknytning til Belgia. Alt som er skjedd hittil, tyder på at iveren i disse sakene vil være veldig liten – unntatt når man kan ramme jøder.

Belgia har ingen kvalite-ter som gjør deres rettsvesen bedre enn noen andres, kan-skje heller tvert imot. Det er derfor like naturlig for andre land å gjennomføre ”univer-sell jurisdiksjon” som det er for Belgia. Alle land skal altså kunne stille alle for retten for enhver forbrytelse gjort hvor som helst i verden. Det vil kunne bli et internasjo-nal mareritt.

Manglende effektivitet

Den store effektiviteten som det belgiske samfunnet, altså både rettsvesenet og lovgiverne, legger for dagen i forholdet til israelere, står i grell kontrast til det som er vanlig. I en artikkel i Ha’aretz

21. februar skriver Daniel Ben Simon fra Brussel om en belgisk journalist som sier at han ikke kunne huske ett eneste tilfelle av at Bel-gias rettsvesen handlet raskt og effektivt. Den pedofile Marc Dutroux er ikke stilt for retten, selv om to lik av jenter ble funnet i kjelleren hans. Etter seks år er ingen-ting skjedd. Ifølge en leder-artikkel i Jerusalem Post 14. februar fikk politiet en rekke tips og advarsler mens dra-pene pågikk (ofrene var holdt fanget i kjelleren hans i lang tid), men til tross for husundersøkelser lyktes det ikke lovens lange arm å finne ut at noe galt pågikk. En belgisk parlamentarisk undersøkelseskommisjon fant med at det var vanskelig å unngå å konkludere med at Dutroux ”kan ha blitt beskyttet av politiet”.

Israels reaksjonDa belgisk Høyesterett

hadde bestemt at Ariel Sharon kan tiltales i Belgia (når han går av som stats-minister), startet en flom av henvendelser fra israe-lere av alle slag til kongen, statsministeren, Høyesterett osv. i Belgia. Utenriksmi-nister Benjamin Netanyahu har gitt Israels talsmenn i USA beskjed om å motar-beide Belgia i Kongressen

og ellers. Han oppfordrer alle jøder til å be alle de har kontakt med om ikke å besøke Belgia i noen sam-menheng, verken kulturell eller forretningsmessig.

Dette har gitt raske resul-tater. Kontrakter mellom amerikanere og belgiere er sagt opp. Noen få medlem-mer av Kongressen har for-langt at den amerikanske regjeringen skal følge opp det Netanyahu sier.

Det har vært meldt i Belgia at generalmajor Oren Shahor i reservehæren i Israel har foreslått å opprette en israelsk kommandostyrke som kan redde israelere som blir arrestert på grunnlag av anklager om krigsforbrytel-ser.

Turistminister Yitzak Levy har foreslått en luftbro for å redde jødene i Belgia. Men de 30.000 jødene i Belgia synes selv at de har det godt, antakelig er det få som kan tenke seg å bytte med tilværelsen i Israel for øyeblikket. Men de fleste av dem er neppe glade for den aktuelle loven og måten den hittil har vært praktisert på.

I mellomtiden har Israel kalt sin ambassadør hjem til Israel. Det vil nok gå lang tid før forholdet mellom Israel og Belgia blir normalt igjen.

Belgisk rett og Israel

Israelerne har forstått at de er blitt meget lite popu-lære i Vest-Europa. Det er ikke bare i Norge det drives kampanjejournalistikk mot Israel og USA. Samtidig er de i en situasjon hvor de føler at de ikke har mulig-het for å forandre mye på sin politikk uten at det ville gi katastrofale følger.

I denne situasjonen hadde Jerusalem Post en lederartik-kel 21. februar om Israels ”nye venner i Europa”. Her er noen punkter fra artikke-len, fritt gjengitt:

Forholdet til USAMens millioner av vest-

europeere demonstrerte nylig mot å fjerne Saddam Husseins folkemordsregime,

var gatene i Øst-Europa stille. Budskapet i stillheten var at folk i Øst-Europa for-står forskjellen mellom dem som vil ødelegge sivilisasjo-nen og dem som vil forsvare den.

Etter at Sovjetunionen falt, er det islamsk fascisme som nå representerer trus-selen fra totalitære systemer. I denne situasjonen har de tidligere Sovjet-satellittene framstått som en motvekt mot den delen av Europa som er preget av frykt og av ønsketenkning. De har et annet historisk perspek-tiv. Vest-Europa ser situasjo-nen i lys av Vietnam-krigen, mens land som Polen og Tsjekkia mer ser den ut fra München-sviket i 1938.

Tradisjonell antise-mittisme

I mange av disse landene har det vært jødeforfølgelse i århundrer, og det kulmi-nerte med Holocaust. På grunn av deres anti-jødiske fortid har Israel og jødene generelt vært nokså skep-tiske til disse landene. Kon-takten har i stor grad gått ut på at jødene har krevd erstatning for eiendom som ble beslaglagt under 2. ver-denskrig. Noen steder har klassisk antisemittisme igjen reist hodet, blant annet med skjending av jødiske graver.

Tenk nyttI de senere år har flere

ledere fra Øst-Europa reist til Israel og gitt uttrykk for

anger for fortidens jødefor-følgelse. Dette og de hold-ningene som er beskrevet foran, til USA og til terror, tilsier at Israel og jødene tenker nytt i forhold til disse landene.

Det er på tide å innse at trusselen mot jødenes eksistens i dag kommer fra den systematiske demonise-ringen av den jødiske staten. Som vi ser av den belgiske beslutningen om å tiltale Ariel Sharon for ”krigsfor-brytelser”, kommer trusse-len fra Vest-Europa, ikke fra Øst-Europa.

Faktum er at øst-euro-peere har en tendens til å føle sympati med Israel som et lite land i vanskelige omgivelser, og til å beundre

hva det moderne samfun-net Israel har lykkes med å skape. I Vest-Europa blir Sharon demonisert i vide kretser som Midtøsten-ver-sjonen av Slobodan Milose-vic. I Øst-Europa er det mer utbredt å se Sovjetunionens gamle allierte, Yasser Arafat, som skurken.

Det kan være ødeleg-gende om jødene fremdeles bruker gammelt jødehat i disse landene som utgangs-punkt for kontakten. I stedet må det skapes en dialog. Når israelsk ungdom drar på stu-dietur til Polen, bør de også treffe polsk ungdom.

I 60-årene, knapt to tiår etter Holocaust, begynte u n g d o m s u t ve k s l i n g e r mellom Israel og Vest-

Tyskland. Det er kanskje uten sidestykke i forholdet mellom ofre og deres tidli-gere forfølgere. Men det var en riktig avgjørelse. Og nå er tiden endelig kommet til å søke kontakt med folkene i den tidligere Sovjetblokken.

Disse landene forstår at ettergivenhet ikke virker. I den nye pro-amerikanske alliansen som skapes, bør Israel styrke sine bånd til alle medlemmene av den koalisjonen. På tross av alle de bitre minnene fra histo-rien, er det på tide å for-holde seg til land som Polen og Ungarn som allierte og venner.

Israel nner nye venner i Øst-Europa

17Nr. 1/2003

Det er kjent at en israeler, Ilan Ramon, var med på rom-ferga Columbia, som ble øde-lagt under innflygingen, og døde sammen med de andre astronautene. Han var med som USAs gjest. Israel har selv ikke drevet med noen bemannet romfart. Israel har heller ikke brukt mye penger på teoretisk forskning av ver-densrommet.

Men når det gjelder satel-litter, er israelerne blant de fremste i verden. Det gjel-der først og fremst militære satellitter, men også satellit-ter til sivilt bruk.

Den siste satellitten Israel sendte ut, heter Ofek 5. Den kan bringe meget gode bilder fra de landene som truer Israel: Irak, Iran, Libya, Syria, …. Israel kunne nok ha fått bilder fra USA. Men det har vist seg i tidens løp at ulike presidenter i perio-der har holdt tilbake viktige opplysninger for Israel ut fra sine egne interesser. Isra-elerne ønsker derfor å være uavhengige og selv kunne skaffe seg de opplysningene de trenger.

Det er bl. a. tale om å få lengst mulig varslingstid

hvis en rakett blir skutt ut mot Israel.

Ofek-satellittene er skutt ut med israelske raketter. En israelsk satellitt (Amos) ble skutt ut i 1996 med en fransk rakett. EROS ble skutt ut med en russisk rakett. Eierne av den siste gjør god forretning med å selge høyoppløselige bilder til det israelske forsvaret og til utenlandske kunder.

Men ikke alt har gått på skinner i den israelske rom-farten. Raketter har eksplo-dert og dyre satellitter er gått tapt. Det har vært sterkt

motstand mot å bruke så mye penger på satellitter, både fra finansdepartemen-tet og fra flyvåpenet. Det hadde en viss sammenheng med at bildene fra de første satellittene ikke var gode nok til å rettferdiggjøre utgiftene. Men Yitzak Rabin og flere politikere presset program-met gjennom.

Og da Ofek 3 leverte bilder av virkelig høy kvali-tet, snudde stemningen etter hvert. Nå er det temmelig full enighet om at det israel-ske romprogrammet må få de pengene det trenger.

Det er økonomisk krise i Israel. En følge av det er at forsvarsbudsjettet er redu-sert med mer enn 8 milliar-der kroner.

Det har ført til at en del planlagte investeringer må utsettes. Og reservestyrkene blir ”bare” innkalt til fire

ukers tjeneste dette året. Men det meste av dette vil trolig bli brukt på militære operasjoner. Rene øvelser i ”vanlig” krig vil trolig bli skadelidende.

Soldatene under første-gangstjeneste må ta hoved-byrden av de militære

operasjonene på Vestbred-den, i Gaza og langs grensen mot Libanon. De får også mindre trening i ”vanlig” krigføring enn egentlig ønskelig. Men de har 3 år å ta av, så det kan tilpasses.

Alle soldatene skulle få et nytt og bedre personlig

våpen. Det må utsettes. Likeså må en forbedring av Israels egen tank, Merkava, utsettes noe.

Kilde: En artikkel av Margot Dudkevitch 6. februar i Jerusalem Post.

Redusert forsvarsbudsjett

Utskytning av kommunikasjonssatelitten Ofek 5. (Foto: IAI)

Israel til himmels!Når det gjelder satellitter, er israelerne blant de fremste i verden.

ARIEL SHARON ETTER AT ILAN RAMON OMKOM I COLUMBIA-ULYKKEN:

- Israel skal tilbake i rommet- Menneskehetens ferd ut i

rommet vil fortsette. Amerikansk-israelsk samarbeid på dette området vil også fortsette. Dagen vil komme når andre israelske astronauter blir skutt ut i verdensrommet. Jeg er viss på at minnet om Ilan Ramon, Isra-els første rompionér, vil brenne seg fast i våre hjerter, sa statsminister Ariel Sharon i en minnetale for den avdøde obersten i det israelske luft-forsvaret.

Israel reagerte med sjokk, sorg og vantro da de 1. februar mistet sin store nasjonalhelt i Columbia-ulyk-ken.

Ilan Ramon var sønn av en Holo-coust-overlever, og denne romfer-den spilte en sterk symbolsk rolle for en hardt prøvet nasjon.

Ba over JerusalemI løpet av de 16 døgnene rom-

ferden varte, var Ramons bedrifter i verdensommet noe som kunne få israelernes oppmerksomhet bort fra de daglige angrepene fra palestinske terrorgrupper.

President Moshe Katsav sendte med en spesiell gave: Et kort med størrelse som et kredittkort, som inneholdt bibelen.

Idet romferjen passerte høyt over Jerusalem fremsa Ramon en jødisk bønn, og han holdt en felles pres-sekonferanse sammen med statsmi-nister Ariel Sharon.

Gravlagt i Israel5. februar ble israelske myndighe-

ter varslet om at Ilan Ramon var funnet. 10. februar ble det avholdt en minnesamling, og Ramon ble gravlagt i Nahalal med full militær æresbevisning.

Ilan Ramon etterlater seg kona Rona og fire barn - Assaf (14), Tal (12), Yiftah (9) og Noa (5).

- Ramon var en mann som ikke fortjente å bli tatt ifra oss, sa stats-minister Ariel Sharon.

Det amerikansk-israelske romsam-arbeidet går tilbake til 11. desember 1995, da president Bill Clinton og statsminister Shimon Peres varslet at USA kom til å trene israelske astro-nauter. (Mer info: www.miff.no)

Ombord i Columbia var det vitenskapelige hovedfokus for den israelske astronauten å avdekke hvordan sandstøv fra Sahara påvirker værforholdene i Middelhavet.

18 Nr. 1/2003

Her er noen glimt fra de økonomiske nyhetene. De er ikke særlig lystelige.

Statens inntekterStatens samlede inntekter

ble nesten 6 % lavere enn statsbudsjettet opprinnelig tilsa, og nesten 1 % lavere enn det reviderte budsjettet fra i sommer. Det var ca. 5 % lavere enn i 2001 (i fast pengeverdi).

Denne tendensen fortset-ter. I desember kom det inn 3,6 % mindre enn i desem-ber 2001. Inntekts- og eien-domsskattene gikk ned med hele 10 %.

Det som har reddet stats-budsjettet såpass som tilfel-let har vært, er at momsen (merverdiavgiften) økte fra 17 til 18 %. Dessuten er flere avgifter økt (bl. a. på

diesel og sigaretter). Skattebyrden er redusert,

fra 31,1 % i 2001 til 30,2 % i 2002. Skattebyrden er forholdet mellom skatter og avgifter på den ene siden og brutto nasjonalprodukt på den andre.

Rammer de fattigeUtbetalingene til arbeids-

ledige er redusert, i noen til-feller med så mye som 34 %. Subsidier til folk i lavt betalte jobber er redusert med 44 %.

Billettprisene for offentlig transport er økt. Egenande-lene i helsevesenet er økt.

Enslige mødre ventes å arbeide fra barna er tre år. Før var grensen 7 år. Støtten til enslige mødre er redu-sert.

Bedrifter som legger ned

Ifølge Organisasjonen for uavhengige bedrifter i Israel la 35.000 bedrifter ned i 2001. I fjor var tallet ca. 50.000. I år ventes det å øke til 60.000.

En av mange grunner til økningen er at forsvaret (som kjøper mye mer fra mange flere bedrifter enn i Norge) har gitt beskjed om at regninger som forfalt i desember ikke blir betalt før i april. Mange små bedrifter må stenge. De har ikke råd til å betale lønninger og reg-ninger uten å få penger i så lang tid. Noen kan riktig-nok få hjelp av at bedrifter som har mer enn 50 % av salget til det offentlige, kan få utsettelse med å betale inn mva.

Nedgang i salgetIfølge Organisasjonen for

uavhengige bedrifter i Israel faller salget i de fleste delene av økonomien. Turismen er redusert med 80 % (det må vel være siden før intifadaen startet i september 2000), salg av møbler er reduserrt med 30-40 %, klær og kultur begge ca. 30 %, mat og elektronisk utstyr med 15-20 %.

Organisasjonen frykter at regjeringen vil øke inntekts-skatt og/eller eiendoms-skatt. I så fall vil enda flere bedrifter gå over ende. Det samme gjelder hvis prisen på vann, gass og strøm øker. Organisasjonen ber regje-ringen om å være rask med å utbetale arbeidsledighets-trygd til dem som har mistet jobbene sine.

Omlag 50.000 bedrifter i Israel la ned i løpet av år 2002. På bildet er sementfabrikken Nesher i Ramleh. (Foto: Milner Moshe, GPO)

Lite lystelige økonomitall

LYSPUNKT:Ledighet ned til 10,1 prosent

Antallet arbeidsledige i Israel gikk ned med 0,3 pro-sentpoeng fra tredje til siste kvartal i år 2002. Totalt sett sto 259.400 israelere uten jobb ved inngangen av år 2003. Det eneste europeiske landet som har høyere arbeidsledighet enn Israel er Spania, med sine 11 pro-sent. Økonomiske observatører ser ikke på nedgangen i arbeidsledighet som noe tegn på økonomisk vekst, skriver Jerusalem Post. (www.miff.no)

ISRAELS MARINE:Ønsker to nye ubåter

Den israelske marinen ønsker å bygge ut sin flåte av tyske ubåter av klassen Dolphin. De tre ubåtene som Israel overtok i 1999 og 2000 ble i praksis gitt som en gave fra Tyskland, skriver Ha’aretz. Også denne gang er Israel på jakt etter utenlandske midler for å finansiere kjøpet. To Dolphin-ubåter vil kunne ha en prislapp på rundt seks milliarder kroner. IDF mener tre ubåter er for lite til å opprettholde god militær beredskap under havoverflaten. (www.miff.no)

Statistisk sentralbyrå i Israel har utgitt en over-sikt over ulike typer kri-minalitet i Israel og andre land i år 2000.

På en liste over land i den rike del av verden, ligger Israel på femte-plass nedenfra i voldskri-minalitet, målt i personlig risiko for å bli utsatt for ”kriminell” vold (altså ikke terror).

Det er ganske bemer-kelsesverdig at voldsra-ten internt i det israelske samfunnet er så lav med den utstrakte militærtje-nesten.

4,3 % av familiene meldte at et barn var blitt utsatt for vold, og 60 % av dem flere ganger. Det meste av volden (60 %) foregikk på skolen, og 80 % av volden mot barn kom fra andre barn.

Om voldskriminalite-ten er forholdsvis lav, ligger Israel høyt på listen over forbrytelser mot eiendom (tyverier av alle slag). Bare Australia, Danmark og England har høyere tall på dette feltet. Det er få land med større fare for at bilen

skal bli stjålet, for eksem-pel. Uten at det står i vår kilde-artikkel, vil vi like-vel tro at dette er lavere nå enn det var i år 2000. For en ganske stor del av biltyveriene og en del andre tyverier ble fore-tatt av palestinere som så brakte tyvegodset til de palestinske områdene. Nå er det mer avsperret, og trolig vanskeligere å få til.

I den jødiske befolk-ningen ble antallet for-brytelser mot eiendom per person redusert i løpet av 1990-tallet med 24 %.

Mer enn 60 % av dem som ble utsatt for eien-domskriminalitet, unnlot å melde fra til politiet. Det betyr vel for det første at det ofte dreide seg om forholdsvis små beløp, og for det andre at folk vet (i Israel som i Norge) at det er mange saker politiet bare legger bort.

Kilde: En artikkel av Moti Bassok i Ha’aretz 11. februar 2003.

Lite kriminell vold

19Nr. 1/2003

4000 syriske soldater ut av Nord-Libanon

Som kristendommen og andre religioner er jødene delt i mange religiøse ret-ninger. Hovedretningene er reform, som står meget sterkt i USA. De tilpasser de gamle reglene til det de finner rime-lig å praktisere i vår tid. Kon-servative er gjennomsnittlig noe strengere enn reform-jødene, men ligner ellers mye.

De ortodokse er strenge med å følge Bibelens regler og tolkningene av dem fra Talmud og tradisjonen ellers. Også de tilpasser seg tiden, men har langt sterkere begrensninger på hvordan det kan gjøres og hvilke regler som gjelder. I Israel er denne retningen nesten ene-rådende blant de religiøse jødene. Resten av artikkelen handler om de ortodokse i Israel.

Moderne ortodokse (nasjonal-religiøse)

Det finnes alle mulige slags varianter og kombi-nasjoner av hva ortodokse jøder tror, mener og gjør. Men en hovedtendens er at de moderne ortodokse også er opptatt av nasjo-nale verdier. De støtter i stor grad høyresidens syns-punkter i konflikten med araberne (jødiske boset-tinger på Vestbredden og i Gaza, en hard politikk overfor palestinerne m.m.). De gjør militærtjeneste, og utgjør en uforholdsmessig stor del av dem som melder seg frivillig til farlige og krevende stillinger i mili-tæret. De deltar i studier og yrkeslivet på linje med den sekulære (ikke-religiøse) befolkningen, selv om de ofte også bruker noe av sin tid på religiøse studier og oppgaver.

Det partiet som vesentlig består av slike jøder, er NRP (det nasjonal-religiøse partiet). Men mange moderne orto-dokse stemmer også på andre partier på høyresiden (Likud, National Union). Noen, særlig de som har orientalsk bak-grunn, stemmer også på Shas (men det er blitt færre av dem nå enn tidligere).

Et mindretall av dem stem-mer med partier på venstre-siden. Et eksempel på det er rabbiner Michael Melchior.

Ultra-ortodokse (haredim)

I den tiden da staten Israel var ny, ble det bestemt at de

som studerer jødisk teologi på fulltid, skal slippe å gjøre militærtjeneste. Den gangen gjaldt det noen hundre menn, mange av dem høyt begavede på sitt felt.

Men etter hvert begynte noen ortodokse retninger i Israel å legge opp livsstilen etter dette. Resultatet er at i noen retninger i Israel stu-derer en stor del av men-nene teologi på heltid hele livet. De gjør altså ikke mili-tærtjeneste, og de kommer aldri ut i yrkeslivet, men lever på offentlige trygder og på penger som deres bevegelse har samlet inn i USA eller andre steder. Når så disse svært ofte har mange barn, blir resultatet fattigdom, i hvert fall på materielle ting. Men mange ultra-ortodokse mener at de har åndelige verdier som oppveier den materielle fattigdommen.

De ultra-ortodokse har også egne skoler. Mange sekulære mener at disse sko-lene får altfor mye penger i forhold til elevtallet. Noen av skolene har hatt veldig lite opplæring i ”verdslige” fag som matematikk og engelsk. Andre er regnet som glim-rende skoler.

De ultra-ortodokse har også vært nøye med at jødiske lover for sabbat, kosher mat (tillatt etter de religiøse lovene) og andre lover skal gjelde for hele det jødiske samfunnet i Israel. Butikker er stengt, offentlige transportmidler står, osv.

Summen av dette virker en sterk irritasjon i resten av befolkningen i Israel: Her er en stor befolkningsgruppe som lever av trygder fra staten, men de nekter selv å delta i militærtjenesten og yrkeslivet, og samtidig vil bestemme over resten av befolkningen.

Militærtjenesten har en førstegangstjeneste på 3-4 år og en årlig ”rep” på kanskje en måned. Den tar mange år av israelske menns liv, og er ofte farefull. Dette unn-drar altså svært mange hare-dim seg.

De ultra-ortodokse svekket

Etter dette valget er de ultra-ortodokse ikke lenger ”på vippen” i Knesset. Dess-uten opplevde det største av disse partiene, Shas, en sterk tilbakegang ved valget. Deres innflytelse i politik-ken er derfor sterkt svekket.

Shinui nektet å være med i regjeringen dersom noe ultra-ortodokst parti skulle være med. For første gang på lenge er det derfor dannet en regjering hvor ingen ultra-ortodokse er det, bare det nasjonalreligiøse NRP.

Avtale mellom NRP og Shinui

Shinui har først og fremst vært rettet mot de ultra-ortodokse, og har spilt på misnøyen med dem. De moderne ortodokse og deres parti NRP vekker langt mindre irritasjon.

Når Shinui nå er kommet i en ansvarlig posisjon (regje-ringen), vil den forsøke å komme fram til ordninger som alle parter kan leve med, men som fjerner de viktigste irritasjonsmomentene. Det kan gjøres ved å få til avtaler på ulike felter med NRP. De står også haredim nær nok til at de kan få til løsninger som ikke rammer altfor hardt.

KoniktfelterSabbaten: Ingen vil nekte

noen å overholde alle sab-batsreglene for sin egen del. Spørsmålet er hvor mye staten skal påtvinge alle (eventuelt alle jøder) gjen-nom lovverket. Antakelig blir butikker fortsatt stengt på sabbaten, mens andre steder (restauranter, kinoer m. m.) i større grad får være åpne. NRP går inn for at også søndag skal være fridag i Israel, det vil gjøre det let-tere å holde stengt på sabba-ten (lørdag). Men i og med at sabbaten begynner fredag kveld, vil fredagen måtte bli redusert som arbeidsdag. Med søndagen fri vil det da bli to og en halv fridag. Det er en tanke andre partier har stor sympati for, men de fleste mener at det blir

dyrere enn landets skran-tende økonomi tåler. NRP vil gjøre opp for dette ved å ta lengre arbeidsdager fra mandag til torsdag, men det gjenstår å se om forslaget går gjennom.

Militærtjeneste: Det ligger nok i kortene at langt flere haredim må gjøre en eller annen form for militærtje-neste. Ikke nødvendig like lang som andre, og tjenesten må tilrettelegges slik at deres strenge regler for sabbat, kosher mat, skille mellom kjønnene osv. blir respek-tert. Men det omfattende fri-taket blir nok redusert. Det

vil kanskje føre til at flere begynner i vanlige jobber også.

Barnetrygd: Barnetrygden per barn har vært større for dem som har mange barn (mer enn tre) enn for dem som har få. Det har først og fremst kommet haredim og de israelske araberne til gode. Mange ønsker å endre på dette, å gjøre den mer ”flat”. Hvor stor endringen eventuelt blir, gjenstår å se.

Støtte til skoler og pensum i skoler: Det er grunn til å anta at reglene for støtte vil forhindre at haredi skoler blir favorisert. Arbeidet med å

sikre at alle skoler undervi-ser i et felles kjernepensum, vil trolig også fortsette og bli utviklet.

Spenning mellom ortodokse

Akkurat nå er de ultra-ortodokse meget sinte på de nasjonal-religiøse fordi de har gått inn i denne regje-ringen, med de forandrin-gene som ligger i kortene. Men NRP mener at det kan bli bedre ordninger for alle religiøse dersom de har “en hånd med på rattet”, så poli-tikken ikke bare blir bestemt av sekulære politikere.

Ortodokse og ultra-ortodokse

Nils Tore Gjerde

Overraskende startet Syria - den dominerende politiske og militære makt i Libanon - sin tredje tilbaketrekning fra Liba-non i slutten av februar. De syriske styrkene kom fra baser i Batroun og Meniyeh, og til-baketrekningen omfattet om lag 4 000 av de 20 000 syriske soldatene som antas å være stasjonert i landet. Men deres eksakte antall og hvor de egent-lig dro, til Øst-Libanon eller tilbake til Syria, vites ikke.

Tilbaketrekningen kom etter møter på topplan mellom Libanon og Syria, og det ble annonsert at tilbaketrekningen foregikk for å følge opp den såkalte Taif-planen. Men denne planen har en helt annen timeplan for syrisk tilbaketrek-ning fra Libanon enn det Syria har fulgt opp. De syriske styr-kene skulle være tilbake til Bekaadalen fra Beirut-området allerede i 1992, men ble først trukket ut i juni 2001, altså ni år etter planen. Den andre til-

baketrekningen skjedde i april i fjor, og nasjonalistiske par-tier i Libanon, blant annet det nasjonalliberale, krever nå en fullstendig syrisk tilbaketrek-ning.

Det er vanskelig helt nøyak-tig å vite bakgrunnen for den siste syriske tilbaketrekningen. Et motiv kan være å “kjøpe” tid og venner i libanesisk poli-tikk, et annet - og langt mer nærliggende - kan være å få vestlig velvilje i tilfelle en krig mot Irak. Uansett motiv er nå

tiden overmoden for en snar-lig og vilkårsløs syrisk tilba-ketrekning fra Libanon. Dette bør også være norske myn-digheters politikk. Å henvise til Taif-avtalen - en avtale for syrisk dominans og okkupa-sjon i Libanon - burde norske myndigheter av prinsippielle årsaker ikke gjøre. Taif-avta-len er nemlig en lydrikeavtale som ingen norsk politikker ville finne på å sette sitt navn under!

Uri Lupolianski ble i januar den første ultra-ortodokse ordføreren i Jerusalem, etter at Ehud Olmert trakk seg til fordel for regjeringen. Lupolianski fungerer midlertidig frem til ordførervalget 3. juni.

20 Nr. 1/2003

- Med Frp i regjering ville det ikke blitt så mye vinglingStortingsrepresentant Morten Høglund ga klart svar da han fikk spørsmål om norsk Israel-politikk ville fremstått mer enhetlig med Frp-regje-ring.

Fremskrittspartiets utenrikspo-litiske talsmann ble mandag 9. desember 2002 den første nett-møte-gjesten i Porten til Midtøs-ten.

Møtet foregikk i chatkanalen #Chatporten, og gledelig mange hadde møtt frem.

Mandag 17. mars ble nettmøte nummer to avholdt. Denne gang var det stortingsrepresentant Lars Rise (Krf) som var hovedgjest. Følg med på www.miff.no for å få opp-lysninger om neste nettmøte, og for å finne mer informasjon.

Her skal vi bringe noen av spørs-målene som ble gitt Frp-talsman-nen, og svarene han gav.

Personlig[om] Får du mange reaksjoner -

og eventuelt hva slags - fra ”vanlige folk” på ditt syn på Midtøsten?

[Høglund] Det er klart dette er brennbart og engasjerer. Jeg får mange reaksjoner og det er omtrent like mye positivt som negativt. Det gjør at det selvsagt er tøft å uttale seg for skjellsor-dene kan være sterke, men det er bare å stålsette seg.

Ambassaden[aphazel] Kommer Frp til å kreve

at Norges ambassade flyttes til Jeru-salem?

[Høglund] Vi har tatt opp flytting av ambassaden med jevne mellom-rom og vil nok gjøre det fremomver, men fart på dette blir det ikke før USA iverksetter sitt vedtak om flyt-ting av sin ambassade.

Handel og boikott[om] Jeg lurer på om du har noen

tanker om hvorvidt, og eventuelt hvordan, det er mulig å øke hande-len mellom Israel og Norge vesent-lig? Israel har jo svært mye å tilby, særlig mht høyteknologi.

[Høglund] En frihandelsav-tale mellom EFTA og Israel kunne vært en god idé, og noe jeg skal ta opp.

[fmyrl] Ser Frp noen grunn til å begrense våpenhandel med Israel, det være seg enten import eller eksport?

[Høglund] Nei, ingen begrensning av våpenhandel utover det vi har med andre demokratiske stater. Etter min vurdering må vi behandle Israel likt med f. eks. våre allierte i NATO på dette området.

[Sofus] Hva tenkte du da Valla kjørte igang boikotten av israelske varer?

[Høglund] Jeg ble helt lam-slått av at Valla som leder for den største fagorganisasjonen i Norge kunne finne på noe sånt. Jeg kunne gitt henne en liste på mange land som istedet burde vært boikottet, men gene-relt tror jeg vi skal være forsiktig med boikott som virkemiddel, og bruke det kun i helt ekstreme situasjoner.

Morten Høglund (Frp)gav svar online

Antallet gjestedøgn for utlen-dinger på israelske hoteller var i 2002 det laveste siden 1967. Men i 1967 fantes det 10.000 hotellrom i Israel, i 2002 var det 47.000. Det gjennomsnittlige belegget var på bare 40 %.

Før palestinernes ”andre inti-fada” begynte i september 2000, stod utlendinger for omtrent halvparten av overnattingene ved israelske hoteller. I år 2001 var det blitt en kraftig nedgang. I 2002 var det en ytterligere ned-gang på 31 %. Den utenlandske delen av overnattingene var da nede i 18 %.

Lyspunktet i en vanskelig situ-asjon er at antall israelere som overnatter på hotell, øker noe. Den israelske staten har gitt en viss støtte til næringen, bl. a. til markedsføring rettet mot israe-lere.

I Jerusalem er det bare ett hotell som har stengt. Men mange har redusert bemannin-gen betydelig, så antall arbeids-

plasser i hotellbransjen er kraftig redusert. I håp om bedre tider tærer hotellene på egenkapitalen, og eierne skyter inn ny kapital for å holde det gående. En tals-mann for hotellforbundet sier at hotelleierne har tatt ca. 10 mil-liarder kroner av egen lomme til lønninger og vedlikehold siden intifadaen begynte.

I en turistby som Tiberias (like ved Genesaretsjøen) har nedgan-gen i utenlandske turister vært på hele 94 % siden intifadaen begynte.

Irak-krigDet har vært enkelte meldin-

ger om at den krigen som er ventet mellom USA og Irak vil kunne bety en viss lettelse for hotellbransjen. Under Golfkri-gen i 1991 var det en del isra-elere fra Tel Aviv-området som bestilte hotellrom i Jerusalem. For rakettene rammet et distrikt i Tel Aviv-området hvor det bor få arabere. I Jerusalem bor det mange arabere, og Saddam for-

søkte å unngå å treffe dem. Men så langt er det bare noen ganske få israelere som har reservert hotellrom i tilfelle krig.

Enkelte utenlandske journalis-ter har reservert plass i tilfelle krig. Men israelerne frykter at de

som kommer pga. en eventuell krig, er vesentlig færre enn dem som uteblir på grunn av krigen.

Hilton hotell i Tel Aviv har bygd et nytt underjordisk parke-ringshus som skal kunne fungere som et helt moderne tilflukts-

rom. Det skal kunne motstå angrep med biologiske og kje-miske våpen, og til og med atom-våpen.

Kilder: To artikler i Jerusalem Post av Haim Shapiro (22. okto-ber 2002 og 28. januar 2003).

Turisttall ned til 1967-nivå

Antallet overnattingsdøgn på israelske hoteller stuper. På bildet Orchid hotell i Eilat. (Foto: Sa’ar Ya’acov, GPO)

21Nr. 1/2003[Sofus] Hvordan tror du

denne boikotten har påvir-ket Norge i utlandet?

[Høglund] Boikott-aksjonen blir ikke forstått i utlandet og gjør at vi får et problem og må for-svare oss, det er merkelig at man ikke tenker seg bedre om før man starter slike aksjoner.

[Sofus] Vet du om denne boikotten har påvirket norsk eksport?

[Høglund] Det vet jeg ikke nok om, men jeg vet jo at det har gitt en del negative presseoppslag og det er klart at i f. eks. USA som er en stor han-delspartner så virker slik boikott veldig negativt.

NRK [Kinga] Hva syns du om

NRK-dekningen av Mitdøs-ten-konflikten! Hvorfor gjøres det så lite for å motvirke LO boikotten av Israel?

[Høglund] NRKs dek-ning er forferdelig og en av grunnene til at vi sliter med opinionen. Nå har jo heldigvis ikke LO fått offi-sielt gjennomslag, men det er klart at det sitter en del i enkelte fagfor-bund og jobber aktivt mot Israel.

Israel og EU[danny] Hei, jeg lurer på

en ting: Hvordan vil norsk Midtøsten-politikk bli påvir-ket av et eventuelt EU-med-lemskap?

[Høglund] Blir vi med i EU så vil deler av vår utenrikspolitikk måtte bli felles med EU f. eks. han-delspolitikk, det kan slå begge veier. I FN vil vi fortsatt kunne ha en egen linje i vår politikk.

[om] Vet du noe om hvor-dan Norges forhold til Israel er i forhold til andre euro-peiske land?

[Høglund] Tradisjonelt har vi nok vært av de mer Israel-vennlige landene, men det er dessverre i ferd med å endre seg. Det er dessverre, etter mitt syn, alt for mange land i EU som ikke tar Israels side i kampen mot terror.

[om] Ja, det er en påfal-lende forskjell i holdning mellom USA og Europa.

[Høglund] Ja nettopp, her er det et stort sprik, noen få ganger opplever jeg at Jan Petersen legger seg mellom USA og EU

og det gir meg et lite håp.

[danny] Hva mener du er Storbritannias syn på Midt-Østen konflikten?

[Høglund] Storbritan-nia har ikke vært av de mest markerte land i å uttale seg, de har en his-torie i området som ikke bare er vakker og som kanskje gjør at ser seg tjent med å ligge litt lavt.

Midtøsten-konikten [Spm. på mail] Hvilken

kontroll har norske myndig-heter med de penger som overføres til Arafat og hans regime? Hva kan Frem-skrittspartiet gjøre for å stanse denne pengestrøm-men?

[Høglund] Etter min mening har vi alt for lite kontroll med bistands-penger til palestinerne, noe jeg flere ganger har tatt opp med UD og i Stor-tinget, men så lenge det er et bredt politisk fler-tall som ønsker å bevilge penger til Arafat er det lite vi får gjort.

[Spm. på mail] Er du til-henger av en demokratisk, vennlig palestinsk stat uten Arafat?

[Høglund] Jeg tror ikke vi kommer utenom et mål om en fremtidig pales-tinsk stat, men jeg tror det er en lang vei frem og palestinerne har ikke bestått eksamen. Vi må kunne forlange langt mer av dem før det overhodet kommer på tale med noen egen stat.

[Kim] Hva vet du om PLO? Hvor stor trussel er det fra PLO?

[Høglund] PLO og dets underorganisasjoner har en åpen agenda for fred, men under hånden er det dessverre nok dokumen-tasjon på at det langt inn i PLO er krefter som kan settes i forbindelse med terror.

[Kim] Men hvorfor er det så viktig å støtte Israel når de angriper Palestina?

[Høglund] Israel angri-per ikke palestinerne, men forsvarer seg mot terror.

[Kim] Få Arafat til å stoppe alle selvmordsbom-ber og få Sharon ut av Pales-tina, da mener jeg alt vil gå sin gang til ro, og at Pales-tina blir en egen stat.

[Høglund] Ja vi får håper at palestinerne kan ta til vettet. Jeg er sikker på at blir det slutt på ter-roren, så er viljen til fred fra Israels side til stede.

[Kinga] Hver gang IDF forsøker å trekke seg ut, smeller det en ny selvmords-bombe. Det tenker ikke kri-tikerne på.

[Høglund] Du har et kjempepoeng og det er noe av det som gjør dette svært vanskelig. For det er helt klart at vi har å gjøre med grupper som livnæ-rer seg på at det ikke blir fred, og ved enhver tilnær-ming mellom partene vil ødelegge.

Ariel Sharon [Spm. på mail] Sharon

lovte ”fred og sikkerhet” før forrige valg. Har han lykkes?

[Høglund] Sharon har ikke lykkes, men når så mange motkrefter går sammen for at han skal mislykkes så er det ikke lett. Det er dessverre nok ekstreme grupper i områ-det til å destabilisere situ-asjonen hver gang det kommer små fremskritt mot fred.

Israel i Stortinget[fmyrl] Det kan av og til

virke som norske politikere og ambassadører i Israel prøver å gjøre seg til kame-rater med begge sider i kon-flikten (jfr. f. eks. Juuls nylige opptreden på en åpning av et ”sionistisk” Hjelp Jødene Hjem-prosjekt). Ville norsk Israel-politikk framstått mer enhetlig med Frp-regjering?

[Høglund] Ja, med oss i ledelsen i UD ville vi ikke vinglet slik jeg opplever nå, vi ville klart sagt fra i forhold til palestinerne på en helt annen måte, men selvsagt også hatt en kri-tisk dialog med Israel.

[om] Er det noe liv i Israels venner på Stortinget, skjer det noe konkret der?

[Høglund] Israels venner på Stortinget er aktive og jeg vet at flere derfra var i Israel for noen uker siden, det er veldig gledelig at det er mange som har engasjert seg.

[Sofus] Er det ingen fra Arbeiderpartiet med i Isra-els venner?

[Høglund] Så vidt jeg vet er det ingen fra Arbei-derpartiet i Israles venner og det er skuffende.

[om] Hvor stor uenighet er det i Frps stortingsgruppe om Israel? Jeg registrerte bl. a. at Siv Jensen ikke ville gå til mottakelse på Israels ambassade.

[Høglund] Siv Jensens deltakelse på en motta-kelse var en misforståelse som hun oppklarte, men det er klart vi har disku-sjoner. Det store flertall er imidlertid klart innenfor den linjen vi kjører i uten-rikskomiteen, og som jeg er talsmann for.

[om] Hva slags holdnin-ger merker du fra andre par-tier i utenrikskomiteen? Blir det sterke følelser når Israel er på sakslisten?

[Høglund] Vi merker jo at først og fremst SV er meget engasjert og helt klart på en annen side enn hva vi er, greit nok, men når Regjeringen har fått kjeft fra både oss og SV så føler de at de er godt plassert i midten, det blir nødvendigvis ikke god politikk av det.

[Spm. på mail] En av våre nettgjester lurer på om du kan dra opp skillelinjene par-tiene i mellom, i synet på Israel.

[Høglund] Høyre og KrF følger midt-linjen og skyter litt til begge sider, SV har jeg fortalt om, AP er noe midt imellom H, KrF og SV.

[fmyrl] Kjenner Høglund til om Norge bedriver noen grad av etterretningsvirk-somhet i Midtøsten, og mottar i så fall utenrikskomi-teen informasjon fra denne virksomheten?

[Høglund] Vi mottar ingen spesiell informa-sjon, den beste informa-sjonen får jeg gjennom Israel-venner i Norge og utlandet, og i en del uten-landsk presse.

[Raymond] Når jeg snak-ker med Frps medlemmer ute i det ganske land, er det ikke mye kunskap å spore om Israel. Hvorfor det?

[Høglund] Det kan jeg bare beklage, jeg har selv prøvd å skrive litt i vår partiavis, vi har hatt litt foredrag etc, men det er klart vi kan nok bli mye bedre.

Israel og FN[wagger] (Från Sverige):

Anser du att Israel kan lita på FN, och att FN är opartisk i den pågående konflikten?

[Høglund] FNs med-lemsland har mange ulike interesser og det er klart at det gjenspeiler FN som organisasjon. Enkelte eksempler som f.eks. epi-soden i Jenin tyder på at FN har et problem, det synes jeg er trist og hadde helst sett at FN kunne bli betraktet som et nøytralt organ.

Flere spørsmål om Midtøsten-konikten

[medisrael] Hva er Frp sitt syn på Midtøsten?

[Høglund] Vi har et syn på at Israel må ha en rett til å eksistere og at enhver fredsløsning må ivareta Israels behov for sikker-het for sine innbyggere. Spørsmålet ditt er omfat-tende og krever nok mer enn et par linjer på en chat.

[medisrael] Hvorfor støt-ter du Israel?

[Høglund] Jeg støtter Israel fordi det er en demokratisk stat oppret-tet for å gi jødene et hjem-land og en stat som trues på mange kanter, og har et enormt behov for støtte og aktiv politisk hjelp.

[medisrael] Gjør Frp noe for å forbedre norsk Midtøs-ten-politikk?

[Høglund] Vi jobber aktivt for å skyve den norske regjerings Midt-østen-politikk i vår ret-ning, men det er klart en vanskelig jobb når det er flere politiske krefter som jobber i helt motsatt ret-ning. Men jeg er ikke fornøyd med dagens situ-asjon og skal love at vi ikke skal sitte stille.

[Spm. på mail] En av våre nettgjester lurer på om du støtter Israel som jødisk stat, eller bare fordi det er en demokratisk stat?

[Høglund] Støtten til Israel er først og fremst en støtte til en demokra-tisk stat som er truet av terrorisme og det burde være mer enn nok for at alle verdens demokratier sto opp for Israel.

[Kim] Hva vet du om de barneleirene som er i Pales-tina, hvor de lærer å hate Israels folk og bli servmords bombere osv?

[Høglund] Det er gru-somt at man helt åpent har kunnet drive leire som utdanner barn til selv-mordsbombere og at man

ikke har kunne få stengt disse bør være en skam for palestinske myndighe-ter.

[Kinga] Hva mener du om de direkte løgnaktige fremstillinger av alt som er jødisk i arabisk presse, og den bevisste målsetting med å angripe jødene på deres helligdager og høytidsfes-ter?

[Høglund] Hvordan arabisk presse driver med jødehets er grusomt, og bringer frem tunge tanker hos mange. Dette er noe vi er nødt til å snakke om og påtale, vi kan ikke som ansvarlige politikere unn-late å påtale at her foregår det ganske massiv jøde-hets av verste sort.

[aphazel] Som vi alle vet pøser den norske stat ut millioner til ”idealistiske organisasjoner” som AUF, SOS Rasisme, Islamsk Råd, Norsk Målungdom (RIP), Transportarbeiderforbun-det, Palestinakomiteen og andre tiltak som aktivt mot-arbeider Israel og slutter opp om terroren.

[Høglund] Jeg vet vi jobber i andre komiteer med å få kontroll med hvilke organisasjoner vi støtter, her er det mye å gjøre.

[aphazel] Hva vil FRP gjøre for å få skrudd igjen pengekrana?

[Høglund] Vi må i hvert fall stille krav om at man ikke motarbeider norske interesser eller norsk lov, men det er klart at støtter man organisasjoner som står på listen over terr-organisajsoner så burde det også være nok til å få avviklet støtten, etter min mening.

[wagger] Anser du att Norge ska bidraga ekono-miskt till säkerhetsarragne-mangen vid synagogorna?

[Høglund] Det er et vanskelig spørsmål som jeg ikke har tenkt på før, men jeg mener at når vi bruker millioner på pales-tinerne må vi også kunne bruke noen av disse mid-lene i Israel.

Følg med på www.miff.no for å delta i fremtidige nettmøter!

22 Nr. 1/2003

I 1917 var det kommunis-tisk revolusjon i Russland, og landet ble til Sovjetuni-onen. Etter hvert ble også naboland ”velsignet” med kommunismen og innlem-met i Sovjetunionen. Etter 2. verdenskrig omfattet kom-munismen det meste av Øst-Europa fram til den brøt sammen omkring 1990.

En av de viktigste virk-ningene kommunismen fikk for jødene, var at jødene i Sovjetunionen – og det var mange – ble skilt fra jødene ellers i verden. Det var gene-relt forbudt å forlate Sovjet-unionen, å flytte (flykte) fra landet var ansett som for-ræderi og ble strengt straf-fet hvis forsøket mislyktes. Det kunne også føre til at gjenværende slektninger fikk store ubehageligheter. Til og med brevskrivning kunne være farlig.

Israels ambassade i Moskva

Da staten Israel ble opp-rettet i 1948, anerkjente Sovjetunionen landet. Det betydde at det ble opprettet en sovjetisk ambassade i Tel Aviv og en israelsk ambas-sade i Moskva. Den israel-ske ambassadøren i Moskva ble Golda Meir, som senere (1969-74) var statsminister i Israel. Hennes selvbiografi er hovedkilden til denne artikkelen.

Noen av israelerne ved ambassaden hadde nære slektninger (søsken, forel-dre) i Sovjetunionen. Men de våget ikke å ta kontakt med dem, ikke en gang å sende mat til en fattig, gammel og syk mor. De fryktet ikke at det skulle skje dem selv noe om de gjorde det. Men for deres slektninger kunne det bli farlig. Kontakt med Vesten førte nemlig ofte til at de som hadde det ble arrestert og kanskje sendt til arbeidsleirer, hvor gjennom-snittlig levetid ikke var lang. Dette var mens Stalin styrte i Sovjetunionen. – Det var flere som omkom i de sov-jetiske arbeidsleirene enn i Hitlers leirer. (Kommunis-tene hadde riktignok flere år å gjøre det på.) I de sov-jetiske leirene var det ikke så mange som ble direkte drept. Man døde av sykdom etter å være svekket av mat-mangel, kulde og slit.

Jødene i Sovjetunionen

Golda Meir forteller at da de israelske ambassadefol-kene kom til Moskva i sep-tember 1948, hadde jødene i Vesten vært skilt fra jødene i Sovjetunionen i omtrent 30 år. ”Vi visste nesten ingen-ting om dem,” skriver hun. ”Hvordan var de? Hvor mye var igjen av deres jødiskhet etter å ha levd så mange år under et regime som hadde erklært krig ikke bare mot alle religioner generelt, men også spesielt mot jødedom-men, og som anså zionisme for en forbrytelse som for-tjente opphold i arbeidsleirer eller forvisning til Sibir.”

Besøk i synagogenEn av de første lørdager

(sabbater) de var i Moskva, gikk hele staben i ambassa-den til en av de to synago-gene som var åpne. Det var ikke mer enn 100-150 eldre jøder til stede under guds-tjenesten, slik det var vanlig. På slutten av gudstjenesten skal man be for landets her-skere. Da gikk de utenom det vanlige ritualet og bad også for Golda Meir. Hele

forsamlingen snudde seg mot henne. Ingen sa noe.

”Ikke noe jødisk folk”

Noen få uker senere var det Rosh Hashana, jødisk nyttår. Et par dager før kom det en artikkel i Pravda, kom-munistpartiets hovedorgan. Den var skrevet av Ilya Ehr-enburg, en berømt jødisk journalist som var kjent for å forsvare Stalins handlinger uansett. Der stod det (som sant var) at hadde det ikke vært for Stalin, ville det ikke ha blitt noen jødisk stat. Det stod at det var nødvendig med en slik stat fordi jødene blir så sterkt forfulgt i ”kapi-talistiske land”. Men Israel hadde ingenting med de sov-jetiske jødene å gjøre, for i Sovjetunionen var det ikke noe jødeproblem, skrev han. Og forresten: Det finnes ikke noe slikt som et jødisk folk, skrev Ehrenburg. - Folk forstod budskapet: En advarsel mot å demonstrere sin jødiskhet for sterkt og åpent.

Rosh HashanaSå kom høytidsdagen, og

ambassadefolkene skulle gå

i synagogen igjen. Noen hadde fortalt Golda Meir at da pleide det å komme ca. 2.000 jøder til gudstjenesten. Men da israelerne kom til synagoge-området, fikk de se at på gatene utenfor stod det tettpakket med folk: For-eldre som bar små barn på armen, tenåringer, soldater og offiserer i uniform, nær-mere 50 000 mennesker av alle slag. Det var jøder som var kommet, tross advarse-len, for å vise sin tilknyt-ning til Israel, landet i deres håp og drømmer, og lan-dets ambassadør. Da hun kom, omringet de henne, løftet henne nesten opp og sa navnet hennes om igjen og om igjen. Til slutt gikk de til side og lot henne komme inn i synagogen. Der kom det stadig kvinner (i orto-dokse synagoger er menn og kvinner atskilt under guds-tjenesten) bortom henne. De tok på hennes hånd, hennes kjole, noen kysset kjolen til og med. Ingen sa noe.

For Golda Meir var dette en opplevelse som var så sterk at hun var nesten lam-slått. ”Staten Israel betyr

ingenting for jødene i Sov-jetunionen,” hadde Ehren-burg skrevet. Og så kom disse menneskene bare for å vise støtte. Alle dem det ikke var plass til i synagogen, stod fortsatt utenfor da gudstje-nesten var slutt. Golda opp-levde en så intens kjærlighet fra menneskemassen at hun var på nippet til å besvime. De omringet henne og ropte til henne: ”Nasha Golda” (vår Golda) og Shalom, shalom. Mange av dem gråt.

Det var umulig for Golda å komme fram og gå tilbake til hotellet. Så selv om det er forbudt i den jødiske religi-onen å kjøre bil på slike hel-ligdager, var det noen som dyttet henne inn i en drosje. Men drosjen kom heller ikke fram gjennom den jublende, leende og gråtende mennes-kemassen.

Golda Meir følte at hun måtte si noe til disse men-neskene. Men hun var fylt av så sterke følelser at det låste seg for henne. Hun fikk bare fram ”Takk for at dere er forblitt jøder”. Hun hørte at denne ”miserable ina-dequate sentence” (ynkelige og utilstrekkelige setningen) ble

gjentatt fra den ene til den andre i flokken ”som om det skulle være et vidunder-lig, profetisk uttrykk”.

Da israelerne omsider kom hjem til ambassaden, var de så rystet i sitt inner-ste av det de hadde opplevd at de samlet seg i et rom og satt der i flere timer uten å si noe. Noen gråt. Noen (blant dem Golda Meir) satt der bleke og ubevegelige.

Dette var svaret på spørsmålet om hvorvidt jødene hadde forblitt jøder. Det var naturligvis forskjell på jødene i Sovjetunionen. Men det viste seg etter hvert at mange beholdt sin jødiske identitet, selv om de visste veldig lite om jødedommen, jødisk historie og jøder andre steder i verden.

Noen hadde tatt et bilde av Golda i denne situasjo-nen. Til tross for at det var farlig, ble det trykket opp og spredt i et stort antall. Da mange jøder lenge etter kom til Israel, hadde noen av dem bildet med. Enten det eller et bilde som hadde stått i et sovjetisk blad av Golda Meir under en offent-lig mottakelse.

Fortsatt fryktDet var flere slike jødiske

demonstrasjoner i Sovjet-tiden. Elie Wiesel skildrer noen av dem i boka De tause jøder. På slike dager slapp store mengder jøder seg løs. Til daglig var det frykten som rådde, og de unngikk noe særlig kontakt med Vesten. Men mange lyttet på Israels radio i smug, i den grad det var mulig gjen-nom støysenderne (radio-stasjoner som sendte rente bråk på samme frekvens som andre stasjoner man ville forstyrre).

Endret holdningEtter denne store mas-

sedemonstrasjonen i 1948 endret holdningen hos de sovjetiske lederne seg. De innså at de hadde en slags tikkende bombe i sin egen jødiske befolkning, og for-søkte å motvirke det med en sterk propaganda mot Israel og jødiske verdier.

Men den videre utviklin-gen for jødene i Sovjetunio-nen fram til mange av dem i dag er i Israel, ligger uten-for rammen av denne artik-kelen.

Jødene i Sovjetunionen i 1948

Den første israelske ambassadøren i Moskva var Golda Meir, som senere (1969-74) var statsminister i Israel. På bildet sitter hun sammen med Israels første statsminister David Ben-Gurion i Knesset i 1962.

23Nr. 1/2003

SASScandinaviaHotel -Thulinsgt. 6og BiskopGunnerusgt. 3Oslo 1NorwayTelefon:22 11 29 22

KIBBUTZ-OPPHOLD

Er du mellom 18-35 år?Reis til en kibbutz i

Israel som volontør.

Vi hjelper deg med reisen og oppholdet.

NORKIVPB 716, Sentrum, O106 Oslo

Tlf: 63 87 73 96 Fax: 63 87 31 73

HVA LÆRTE APOSTLENE?Vi har fått en studiehåndbok som gir en

konsentrert oversikt over Bibelensog apostlenes budskap.

Boken er på dansk. Et begrenset antall tilbystilsendt uten omkostninger.

Skriv til:MED ÅPEN BIBEL

v/ Sverre Petersen, Langoddveien 76A, 1367 Snarøya

Badetøy med tilbehør -spør etter

Solidaritet med Israel:Vann vokser ikke på trær, men trær vokser ikke uten vannVed å støtte JNFs miljøprosjekter, viser du din solidaritet med Israel og støtter JNF i arbeidet for fred og sameksistens.

Kjære venner!Takk for all støtte og sympati vi har fått fra dere i disse vanskelige tider. Vi vet at vi fortsatt kan regne med dere.

Hilsen Jødisk Nasjonalfond

Be om fred for JerusalemLa det gå dem vel som elsker deg

La det være fred innenfor dine murer, ro i dine saler(Davids Salme)

Bidrag sendes til Jødisk NasjonalfondBoks 8871, Youngstorget, 0028 OsloGironr.: 7877.08.76817

Tlf. nr. 22 11 28 14

KEREN KAYEMET LEISRAEL

JØDISKNASJONALFOND NORGE

Vil du annonsere?post@miff.no

Berit Demborg

Helt siden 1950-årene har JNF vært ledende i fors-kning på skogbruk, jordbruk og utvikling av ørkenland. Revolusjonerende teknolo-gier har gjort det mulig for mennesker å bosette seg i ørkenen. I senere år har JNF gjort enda mer for å slåss mot forørkning, lært oss å forstå ørkenen bedre, for-utsi konsekvensene av våre handlinger og beskytte denne sårbare regionen mot framtidig ødeleggelse.

Ørken kalles områder som får mindre enn 250 mm regn om året, og 60 % av Israel er ørken. Der fins det naturlig plante- og dyreliv som er tilpasset tørre for-hold. Ørkenspredning er en prosess hvor tørt land mister evnen til å opprettholde liv. Jorden blir mindre pro-duktiv, vegetasjonen skades, matproduksjonen går ned, ville dyr lider, og omgivende regioner påvirkes. Resultatet blir erosjon, oversvømmel-ser og støvstormer.

Negevs framtid avhenger av å finne mulighet for at mennesker kan leve i ørke-nen. Det fins mange grun-ner til utbredelse av ørken: overgressing, overkultive-

ring, utvidelse av byområ-der. Israels ørken er i dag full av drivhus og vingårder hvor man bruker solvarme og dryppvanning. Men ørke-nen er ikke så øde som man tror. Egentlig er den full av liv: snegler, insekter, frø. Hovspor fra geiter, gaseller og kameler bryter opp den harde løss-skor-pen som dekker ørkenen. Denne skorpen består av mose og små organismer. Graver man litt dypere, finner man termittreder fulle av frø. De skaper næringsrik jord som andre planter kan vokse på. Uten termittene ville ørkensand bli spredt med vinden og gå tapt. Alt fra de minste sneglene til naturlig buskvekst bidrar til å gjøre ørkenen produktiv.

Når det så endelig regner, og det kan skje i form av voldsomme regnskyll som gir oversvømmelser, renner gjerne 30-40% av vannet bort. En plutselig voldsom regnskur kan vaske bort flere tonn jord. Men det er to slags jord i ørkenen: Den ene sorten er vannavstøtende løss, den andre er flekker under busker og trær som absorberer vann. Tusenvis av mikroorganismer lever her som ”ørkenens ingeniø-

rer”. Dette er de små dyrene og plantene som skaper nytt liv for andre vekster. En av ørkenens viktigste ingeniø-rer er ørkenpinnsvinet. Den graver groper for å finne sin yndlingsføde, planteløker. I

gropene fanges det opp frø, vann og organiske stoffer som gir næring til forskjel-lige vekster. Sneglene er en annen type ingeniører. De spiser av fjellsidene for å nå fram til sin viktigste føde,

ringormer som lever i fjel-let. Når sneglene bryter ned fjellet, skaper de jord som igjen gir grunnlag for plante-vekst. Akkurat som penger i banken er frøene en viktig del av ørkenens investering

i framtiden. Frøene hviler i ørkengropene og venter på de riktige forholdene før de springer ut , når regnet ende-lig kommer.

Å lære å leve med ørkenen

Mandeltreet blomstrer i Jerusalem, februar 2003. (Foto: Ohayon Avi, GPO)

Returadresse: Midt-Østen i fokus, PB 31, 4097 SOLA

MED ISRAEL FOR FREDMEDLEMSREGISTERET/ MØIF

Pb 314097 SolaNavn:

Adr.:

Postnr./Sted:

q Enkelt-medlem 240,-q Ektepar 350,- q Pensjonist 150,-q Student 150,-q Pensjonist ektepar 180,-q Student ektepar 180,- Abonnement på Midt-Østen i fokus er inkludert.

q Abonnere på Midt-Østen i fokus 150,-q MOTTA MIDT-ØSTEN I FOKUS GRATIS TO PRØVENUMMER

Porto

MED ISRAEL

FOR FRED

Eller send inn på e-post: post@miff.no

Pene produkter fra landet som flyter av melk og honning

Skulle du vært i Israel? Prøv: www.israelimport.no

Morten I Refsaas ImportHjelms gate 6 A0355 Oslo

Tlf. 22 69 85 97Fax. 22 69 16 98

morten@israelimport.no

Klassiske 7-armede lysestaker

Smykkeskrin

Diverse CD’er

fra 108,88

fra 100,-

fra 100,-

Både i Israel og nabolan-dene er det tørt. Det har for Israels vedkommende ført til at Kinneret (Genesaret-sjøen), som er det fremste ferskvannsreservoaret, har mye mindre vann enn den burde ha. Når sjøen er full, ligger overflaten 208,90 meter under havets over-flate. Men denne vinteren har den vært nede i 213,57 meter under havflata. Hele årets regn kommer i vinter-månedene.

Men denne vinteren har det falt store nedbørmeng-der. Og regnet kom de rik-tige stedene, det vil si i nedslagsområdet til Kinne-ret og de største underjor-diske vannårene.

I Galilea og på Golan stod veier flere steder under vann, og enkelte hus ble oversvømt.

På Hermon-fjellet ligger det meterhøy snø i de laveste bakkene, høyere oppe mer enn dobbelt så mye.

KinneretI februar steg Kinneret

med 1,83 meter. Det er rekord. Den forrige rekor-den var i 1992, da var stig-ningen på 1,80 meter. I begynnelsen av mars hadde vannet steget med 2,50 meter fra det laveste punk-tet denne vinteren. Det var 2,93 meter fra maksimum.

Regnet har ført til at jordsmonnet er gjennom-bløtt. Det betyr at mer av vannet renner videre til Kin-

neret enn tidligere, da mye av det gikk til å væte grun-nen. Noen frykter at de strie strykene vil bringe med seg mer av gjødning og andre stoffer enn ønskelig, slik at det kan bli uønsket algevekst i Kinneret til sommeren.

Vannforbruket er nå mye lavere enn vanlig: På grunn av alt regnet er det langt mindre behov enn vanlig for kunstig vanning av plan-ter. Derfor holder det for en kortere periode med å

pumpe vann fra underjor-diske vannårer.

Nye vannkilderIsrael har ennå ikke tatt

i bruk avsalting av sjøvann. Men landet er nå i ferd med å bygge flere avsaltingsan-legg. Når de etter hvert står ferdige fra neste år av, vil de kunne bety en viss lette i vannkrisen.

Det blir forsket på nye metoder slik at kloakkvann kan utnyttes bedre. Allerede

brukes renset kloakkvann til å vanne en del typer avlinger. Men nye høytek-nologi-anlegg skal kunne kombinere biologiske pro-sesser med membran-tekno-logi. Vannet skal da bli av så god kvalitet at det kan brukes til å vanne alle slags planter, også i parker og hager. Det skal også kunne brukes i en rekke industri-prosesser.

Kilde: Flere artikler i Jeru-salem Post av David Rudge.

Store nedbørmengder i vinterNår snøen en sjelden gang gjør en gjestevisitt i Jerusalem, blir hele den israelske hovedstaden snudd på hodet. I slutten av februar ble store deler av Israel berørt av en fire dagers lang snøstorm. I Jerusalem ble innbyggerne anbefalt å holde seg hjemme og skolene stengte. Innfelt: Snøfall ved Vestmuren. (Foto: GPO)