Valdres-statistikk

Forskning fra Valdres

Versjon 1 -2009

Valdresstatistikk og forskning fra Valdres laget av Valdres Næringshage as. Formålet er å gi noen måleparameter for utviklingen i Valdres. I

tillegg gir rapporten henvisninger til forskningsrapporter fra Valdres. Vi vil oppdatere rapporten minst en gang i året.

Valdres Næringshage samler også statistikk og forskningsresultater på sine hjemmesider http://www.valdres-nhage.no/. For de som ønsker å

stå på en mailingliste for nyheter innenfor statistikk og forskning, send en mail til: arne.erik@valdres-nhage.no.

Valdres Næringshage har tilgang på verktøy slik at vi kan kjøre ut lister over virksomheter med navn, bransje, kontaktpersoner o.s.v. Lister kan

produseres på postnummernivå, kommunenivå eller for hele Valdres.

Vi tar forbehold om feil og mangler ved de data som presenteres her. Kom gjerne med tilbakemeldinger på e.post. arne.erik@valdres-

nhage.no.

Vi har valgt ut følgende måleindikatorer:

Befolkningsutvikling

Husholdningenes inntekt

Arbeidsstyrke

Varehandel

Vegtrafikk på E16

Utvikling i jordbruket

Antall registrerte bedrifter

Antall nye bedrifter

Antall fritidsboliger

Registrerte bedrifter

Etablering

Utvalget av statistikkområder er gjort ut fra behovet for å finne indikatorer for viktige elementer i Valdres. De fleste tallene er hentet fra Statistisk

Sentralbyrå, Statens Landbruksforvaltning, Statens Vegvesen og Statestikknet.

Som referanseområder har vi valgt Nord Gudbransdal og Hallingdal. Disse naboregionene er på mange måter like Valdres både med hensyn til

befolkning, natur og næringsliv.

I denne rapporten presenterer vi sammendrag for de enkelte indikatorene. Underliggende detaljestatistikk kan en få på forespørsel fra Valdres

Næringshage as.

Statistikk

1 BEFOLKNINGSSUTVIKLING

Tabellen viser antall innbyggere i Valdreskommunene, Valdres samlet og Nord Gudbransdal og Hallingdal i perioden 2003 – 2008, og for årene

2000 – 1990 -1980 – 1970. I tillegg vises økning /nedgang i folketallet fra år til år i tillegg til folketallsøkning / nedgang fra 1970 – 2008.

Region/ kommune 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2000 1990 1980 1970

0540 Sør-Aurdal 3 176 3 194 3 243 3 265 3 251 3 326 3 389 3 568 3 698 3 770

0541 Etnedal 1 388 1 394 1 389 1 397 1 410 1 427 1 401 1 580 1 732 1 837

0542 Nord-Aurdal 6 436 6 388 6 425 6 442 6 539 6 567 6 560 6 573 6 333 5 829

0543 Vestre Slidre 2 217 2 212 2 217 2 245 2 304 2 282 2 282 2 525 2 442 2 393

0544 Øystre Slidre 3 176 3 166 3 137 3 114 3 116 3 089 3 060 3 120 3 017 2 744

0545 Vang 1 582 1 591 1 624 1 613 1 616 1 636 1 675 1 817 1 736 1 762

Valdres 17 975 17 945 18 035 18 076 18 236 18 327 18 367 19 183 18 958 18 335

Endring i % 0,17 -0,50 -0,23 -0,88 -0,50 -0,22 -4,25 1,19 3,40

Endring 1970-2008 -1,96

Nord Gudbransdal 19 406 19 550 19 678 19 752 19 869 19 885 19 550 21 146 21 888 21 567

Endring i % -0,74 -0,65 -0,37 -0,59 -0,08 1,71 -7,55 -3,39 1,49

Endring 1970-2008 -10,02

Hallingdal 19 964 19 960 20 035 20 010 19 957 20 024 20 409 20 073 19 287 17 562

Endring i % 0,02 -0,37 0,12 0,27 -0,33 -1,89 1,67 4,08 9,82

Endring 1970-2008 13,68

Kilde SSB

Kommentarer:

Valdres har de siste årene hatt en nedgang i folketallet. Ser vi på et lengre perspektiv fra 1970 – 2008 har nedgangen bare vært på 1,96%. I samme periode

hadde Nord Gudbrandsdal en nedgang på hele 10.2%, mens Hallingdal hadde en økning på 13,69%. Ser vi på en del andre regioner i fjellregionen er ikke

Valdres spesielt utsatt. Hallingdal er unntaket som har hatt en økning. Det var en kortvarig økning i folketallet på 1970 tallet. Vi tror dette i hovedsak skyldes

den ”grønne bølge” med massiv satsing på oppbygging i landbruket i den perioden.

Antagelig er statistikken over alderssammensetningen mer skremmende. Valdres har en relativ høg gjennomsnittsalder som faktisk er økende. Dette vil gi et

markert utslag på folketallsutviklingen hvis en ikke greier å få til en tilflytting av unge mennesker.

2 HUSHOLDNINGENES INNTEKT ETTER SKATT

Region 2007 2006 2005

0540 Sør-Aurdal 293300 289000 284000

0541 Etnedal 275400 264000 258000

0542 Nord-Aurdal 287900 311000 292000

0543 Vestre Slidre 305300 297000 290000

0544 Øystre Slidre 326700 318000 320000

0545 Vang 263800 293000 289000

Valdres under ett 292067 295333 288833

Nord Gudbransdalen 317167 297500

Hallingdal 313000 306167 Norge 365 000 339 000 326 000

Kilde SSB

Kommentarer:

Tabellen angir husholdningenes samlede inntekt etter skatt og gir en indikator på lønnsnivå i kommunene og regionene. SSB

oppdaterer ikke tallene før skatteoppgjøret foreligger, derfor er 2007 siste år vi har statistikk for. Foreløpig mangler vi også tall for Nord-

Gudbransdal og Hallingdal for 2007.

Bruker vi 2006 som utgangspunkt ser vi at i gjennomsnitt har husholdningene i Valdres mindre inntekter enn i de to andre regionene.

Kr. 21 834 mindre enn i Nord-Gudbransdal og kr. 17 667 mindre enn i Hallingdal. Dette henger kanskje sammen med at vi har gardsbruk

som er mindre, færre industribedrifter og en eldre befolkning enn i de to andre regionene.

3. SYSSELSETTING

Sysselsatte personer 16-74 år etter arbeidsted 2006.

Kommuner SA ET NA VS ØS VA SUM Sum begge kj. % av tot.

Totalt Menn 685 270 2036 532 684 367 4574 8759

kvinner 569 289 1895 429 652 351 4185

Landbruk Menn 122 84 174 132 95 113 720 1026 11,71

kvinner 43 37 91 56 39 40 306

Olje og gass Menn 0 0

kvinner 0 0 0

Industri og bergverk Menn 106 15 118 98 65 19 421 580 6,62

kvinner 18 12 77 25 18 9 159

Kraft og vannforsyning Menn 17 0 71 6 5 14 113 131 1,50

kvinner 2 0 10 0 6 18

Bygg og anlegg Menn 138 47 430 107 152 64 938 992 11,33

kvinner 3 0 29 12 7 3 54

Varehandel og reiseliv Menn 84 28 564 45 147 36 904 1863 21,27

kvinner 88 35 564 47 186 39 959

Transport og kommunikasjon Menn 52 36 210 19 27 12 356 433 4,94

kvinner 5 4 52 2 10 4 77

Finansiell tjenesteyting Menn 4 4 20 2 4 5 39 87 0,99

kvinner 2 9 17 6 9 5 48

Annen tjenesteyting Menn 24 8 128 14 54 14 242 490 5,59

kvinner 17 3 166 15 36 11 248

Offentlig forvaltning Menn 135 44 319 107 131 89 825 3094 35,32

kvinner 382 186 874 258 338 231 2269

Uspesifisert Menn 3 4 2 2 4 1 16 63 0,72

kvinner 9 3 15 8 9 3 47

Kilde SSB

Kommentar:

Tallene er fra 2006 og er oppgitt bare for Valdres. Vi vil etter hvert utvide statistikken med nyere tall og en sammenligning med de to andre

regionene.

Reiseliv og varehandel ligger i samme kolonne i statistikken. Vi skulle gjerne hatt disse to næringene adskilt og vi vil arbeide med å få tall på

dette.

Valdres Næringshage gjorde i 2006 en sammenligning for perioden 2002 til 2006. Konklusjonene fra denne sammenligningen var slik:

Tallet for antall arbeidsplasser er noenlunde stabilt. Det er ca 8 760 som har sitt arbeid i Valdres.

I landbruket arbeider det i dag 1026 personer. I 2002 var det 1138. Dette er en nedgang på 112 personer. Næringen sysselsetter nå ca 12% av arbeidsstyrken mot 13% for fire år siden.

Innenfor bygg- og anleggsvirksomhet har antallet økt fra 895 personer til 992 personer. En økning på 97 personer. Prosentvis har bransjen økt fra 10 til 11% av arbeidsstyrken.

Varehandel og reiseliv har økt fra 1802 til 1863 personer. 61 flere enn i 2002. De utgjør nå 21% av arbeidsstyrken. Går en inn dypere i statistikken ser en at varehandel er den sektoren som drar opp tallene. I reiselivet går sysselsetningen nedover.

Innenfor finansiell tjenesteyting (bank – forsikring) har det foregått en rask rasjonalisering. I 2002 var det 114 som jobbet her, men i 2006 var tallet redusert til 87. Det er en reduksjon på 27 personer.

Innenfor forretningsmessig tjenesteyting har sysselsettingen økt med 36 personer, fra 454 i 2002 til 490 i 2006.

I offentlig sektor arbeidet det i 2006 3094 personer mot 3092 i 2004, altså er tallet stabilt. 35% av arbeidsstyrken arbeider i denne sektoren.

Den største dramatikken knytter seg til nedgangen i landbruket. Dette fordi dette gjenspeiler nedlegging av gardsbruk. De fleste arbeidsplasser

her er knyttet til enkeltmannsforetak. Det er antagelig slik at vi på fire år har lagt ned over 100 små bedrifter innenfor denne sektoren.

4. VAREHANDEL

Valdres Omsetning

0540 Sør-Aurdal 44 552

0541 Etnedal 30 143

0542 Nord-Aurdal 114 509

0543 Vestre Slidre 25 324

0544 Øystre Slidre 51 854

0545 Vang 29 387

Nord Gudbransdal

0511 Dovre 54 177

0512 Lesja 22 597

0513 Skjåk 34 498

0514 Lom 47 015

0515 Vågå 37 695

0517 Sel 69 096

Hallingdal

0615 Flå 20 998

0616 Nes (Busk.) 63 450

0617 Gol 106 838

0618 Hemsedal 79 652

0619 Ål 44 893

0620 Hol 82 795

Norge 68 370 Kilde SSB

Kommentarer:

Tallene finnes foreløpig bare for 2007 og viser forbruk pr. person i

angitte kommune. SSB publiserer nå kvartalstall og vi vil

forhåpentlig få årstall framover.

Nord Aurdal er den kommunen i alle tre regioner som har høgest

varehandel pr. innbygger. Gol ligger hakk i hæl. Dette skyldes i

første rekke den betydelige varehandelen som blir gjort av

fritidsboligeiere.

5. VEGTRAFIKK

Leira E16 Endring % Otta E6 Endring % Flå R7 Endring %

2003 6925 5462 3621

2004 7033 1,56 5477 0,27 3563 -1,60

2005 7126 1,32 5646 3,09 3685 3,42

2006 7220 1,32 5643 -0,05 3774 2,42

2007 7411 2,65 5771 2,27 3872 2,60

2008 7464 0,72 5690 -1,40 3884 0,31

Kilde: Statens Vegvesen

Kommentar:

Tallene er årsdøgntrafikk. Dette betyr gjennomsnittelig antall kjøretøyer i døgnet over hele året.

Statens Vegvesen har ulike tellepunkter på vegnettet. I Valdres har vi valgt å bruke Leira selv om vi er klar over at dette punktet fanger opp mye

mer lokaltrafikk en sammenlignbare tellepunkter i Nord-Gudbransdal og Hallingdal. Likevel kan vi trekke den konklusjon at vegtrafikken på E16

har økt mer enn på E6 og Rv 7 i Hallingdal.

På Leira har trafikken økt med i alt 539 kjøretøy i døgnet i perioden 2003 - 2008. Økningen på Otta har vært 228 kjøretøy, mens den på Flå har

vært 263.

Vegvesenet konkluderer på sine hjemmesider med at det ser ut som den raske økningen i vegtrafikken er i ferd med å stagnere.

6. JORDBRUKET

2008 2007 2006 2005

AREAL ANTALL

AREAL ANTALL

AREAL ANTALL

AREAL ANTALL

SØKERE SØKERE SØKERE SØKERE

Sør-Aurdal 23.309 141 22.807 142 23.006 148 22.886 157

Etnedal 15.015 84 15.387 89 15.118 90 15.579 93

Nord Aurdal 37.738 224 37.339 224 37.029 229 37.452 237

Vestre Slidre 30.938 198 30.724 194 30.166 185 30.154 185

Øystre Slidre 29.179 177 28.779 180 28.814 185 28.642 191

Vang 20.221 123 20.656 127 20.978 130 21.073 131

Sum Valdres 156 400 947 155692 956 155111 967 155786 994

Sum Nord Gudbransdal 195 257 1 110 194 403 1 128 193 258 1 146 193 089 1 169

Sum Hallingdal 122976 623 121613 633 118458 665 117116 696

Kilde Statens Landbruksforvaltning

Kommentarer:

Antall søkere om produksjonstillegg gjenspeiler antall aktivt drevne bruk. I perioden 2005 – 2008 ble det nedlagt 47 bruk i Valdres, 59 i Nord

Gudbrandsdal og 73 i Hallingdal. Gjennomsnittsbruket i 2005 var i Valdres 157 da, i Nord Gudbrandsdalen 165 da og i Hallingdal 168 da. I 2008

hadde dette endret seg til 165 da i Valdres, 176 da i Nord Gudbrandsdal og 197 i Hallingdal.

Valdres har gjennomgående mindre areal pr bruk enn de to andre regionene. Det ser ut som om strukturendringene i jordbruket går seinere i

Valdres enn i de to andre regionene.

7. Gjestedøgn på hoteller

2008 2007 2006 2005 2004 2003

Valdres 371 445 401 619 416 586 467 038 469 612 408 563

% vis endring -8 -4 -11 -1 15

Nord Gudbransdal 378 728 386 796 394 747 410 474 392 888 391 693

%vis endring -2 -2 -4 4 0

Hallingdal 983 728 1 037 698 1 049 442 1 110 741 1 127 955 1 129 644

%vis endring -5 -1 -6 -2 0

Kilde: Statistikknett

Kommentar:

Statistikken viser er relativt stor nedgang i hotellovernattinger. Valdres taper mer enn de to andre regionene. En av årsakene er muligens den sterke

satsingen på fritidsboliger i Valdres.

8. Fritidsboliger

2003 2004 2005 2006 2007 2008

0540 Sør-Aurdal 3113 3144 3195 3262 3232 3303

0541 Etnedal 1952 1976 1999 2017 2019 2052

0542 Nord-Aurdal 3796 3829 3869 3905 3971 4079

0543 Vestre Slidre 2122 2164 2220 2288 2343 2395

0544 Øystre Slidre 2897 2952 3058 3117 3186 3217

0545 Vang 1295 1311 1351 1371 1462 1492

Valdres 15175 15376 15692 15960 16213 16538

Nord Gunbransdal 5725 5839 5995 6068 5936 6028

Hallingdal 14036 14243 14541 14674 14897 15248

Kilde SSB

Økning 2003 – 2008

Valdres 1363

Nord Gunbransdal 303

Hallingdal 1212

Kommentarer;

Statistikken omfatter alle typer fritidsboliger. Hvis flere boliger ligger i samme hus, telles de som en. Dette betyr at vi ikke på langt nær har fått med alle

leiligheter som er bygd de senere årene.

I Valdres har økningen i antall fritidsboliger i perioden 2003 – 2008 vært på hele 1363 enheter, i Nord Gudbransdal på 303 og i Hallingdal 1212,

Valdres har størst antall enheter og har økt mest i perioden.

9. Registrerte bedrifter (enheter med kommersiell drift)

Kommune/region AS Enkelt.m.for Andre org Sum

Sør-Aurdal 101 657 170 928

Etnedal 31 324 109 464

Nord Aurdal 325 1001 432 1758

Øystre Slidre 164 607 164 935

Vestre Slidre 65 483 154 702

Vang 70 374 129 573

Valdres 756 3446 1158 5360

Nord-Gudbransdal 653 3082 1066 4801

Hallingdal 1276 3415 1141 5832

Kilde Brønnysundregisterene /Ravn Info

Kommentarer:

Tallene er tatt ut i mars 2009 og viser virksomheter registrert i enhetsregisteret i Brønnøysundregisteret. Under andre organisasjoner

finner vil alle selskapsformer som er registrert som annet enn aksjeselskaper eller enkeltmannsforetak. Dette kan være selskaper med

delt ansvar, selskaper med begrenset ansvar, utenlandsregistrerte selskaper, stiftelser, samvirkeforetak, lag og foreninger. Gardsbruk er

stort sett organisert som enkeltmannsforetak.

Vi ser av tabellen at Hallingdal har et betydelige større antall kommersielle virksomheter enn Valdres. Valdres har flere enn Nord

Gudbransdalen.

10. Etablering

2003 2004 2005 2006 2007 2008

0540 Sør-Aurdal 32 31 30 40 20 16

0541 Etnedal 12 6 18 10 9 9

0542 Nord-Aurdal 66 85 71 80 47 37

0543 Vestre Slidre 13 18 22 14 13 13

0544 Øystre Slidre 39 28 50 31 30 21

0545 Vang 18 10 17 27 8 11

Sum 180 178 208 202 127 107

Kommentar:

Vi mangler statistikk for de to andre regionene, men regner med at dette etter hvert kommer på plass.

Etablererfrekvens kan måles på to ulike måter. Mange bruker en indeks som beregner antallet i forhold til eksisterende etablerte selskaper.

Denne metoden gir dårlig uttelling for regioner på landsbygda hvor det fra før er svært mange enkeltmannsforetak registrert (gardbrukere).

Måler man etableringer i forhold til folketallet ligger Valdres blant de 15 beste regionene i landet. Vi har i mange år vært den regionen i

Hedmark / Oppland som har hatt høgest etablererfrekvens. Hallingdal har tradisjonelt ligget meget høgt på denne statistikken og foran oss.

Nord Gudbransdal har ligget dårligere an.

Forskning med Valdrestilknyttning

Det er de senere årene publisert flere forskningsrapporter fra Valdres eller med sterk tilknytning til regionene. Det er mye kunnskap å hente i

disse publikasjonene. Kunnskap som kan brukes til å gjøre kloke vegvalg i regional utvikling.

Her noen av disse etter tematisk orden.

Regional utvikling:

Regionenes kamp? – om tilflyttingsprosjekter. Østlandsforskning 2008.

Denne rapporten drøfter hvilke teorier som kan tenkes å ligge bak tilflyttingsprosjekter. Hovedvekten legges på teorier rundt regional

økonomisk vekst og flyttemotiver. Rapporten viser at de som står bak tilflyttingsprosjekt har en ganske klar oppfatning om at det er

mulig å endre tilflyttingstrender ved hjelp av tilflyttingsprosjekt. Det finnes ikke forskning som tyder på at det er tilfelle. Tvert imot

finnes det noe forskning som viser at slike prosjekt ikke har en effekt. Mye tyder likevel på at det er mulig å tiltrekke seg enkeltindivid og

inspirere til enkelte næringsetableringer

Last ned: http://www.ostforsk.no/rapport/pdf/192008.pdf

”Valdres-Rypa”. Tilflytting og trivsel blant kvinner i Valdres. Østlandsforskning 2006.

Dette er resultatene fra en spørreundersøkelse blant kvinner i alderen 18-45 år som har flyttet til Valdres i perioden 1994-2005.

Resultatene viser at de tre viktigste flyttemotivene er ”jobb”, ”trygge og gode oppvekstvilkår for barn” og ”kjæresten min bodde i

Valdres”. 61 prosent av innflytterne vurderte bare Valdres, da de bestemte seg for å flytte fra stedet de bodde på sist. Bare 16 prosent

flyttet til Valdres uten å ha noen tilknytning fra før. De fleste trives godt i Valdres, og sju av ti kvinner vil bli boende i Valdres i mer enn

10 år. De som i størst grad ønsker å bli boende, er familieorienterte kvinner. De som er orientert mot en yrkeskarriere, eller som kom til

Valdres for å stresse ned og for å dyrke sine fritidsinteresser, vil i større grad flytte ut igjen.

Last ned: http://www.ostforsk.no/rapport/pdf/032006.pdf

ValHall- Resultater fra en spørreundersøkelse blant unge voksne med relasjoner til Hallingdal og Valdres. Østlandsforskning 2005.

Denne rapporten viser resultatene fra en web-basert spørreundersøkelse blant unge voksne ressurspersoner som har relasjoner til

Valdres eller Hallingdal. Hensikten med undersøkelsen har vært å skaffe kunnskap om hva som skal til for at målgruppen skal kunne

flytte til Valdres eller Hallingdal. Resultatene fra undersøkelsen viser, som ventet, at tilgangen på interessante jobber er det største

hinderet for tilflytting.

Last ned: http://www.ostforsk.no/rapport/pdf/192005.pdf

Inderøy og Valdres: ulike veier til regional utvikling. Senter for bygdeforskning 2008.

Om ny utvikling av regioner. Publisert i bok: Gunn-Turid Kvam I Almås, R. M.S.Haugen, J.F. Rye og M. Villa (red). Den nye bygda.

Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Samferdsel

E 16– Betydning, standard og investeringsbehov. Østlandsforskning 2006.

Formålet med rapporten er å dokumentere bruken av E 16, dens betydning både i nasjonal og regional sammenheng, hvilke behov som

finnes for oppgradering/nyinvesteringer og hvilke gevinster slike investeringer kan gi i regional og nasjonal sammenheng.

Last ned: http://www.ostforsk.no/rapport/pdf/012006.pdf

Landbruk

Vekststrategier for lokal mat. Frekvensrapport. Norsk senter for bygdeforskning 2008 Frekvensrapport om produksjon og distribusjon av småskala lokalprodusert mat. Last ned: http://www.bygdeforskning.no/filarkiv/2008/11/14/1491d417530fbd.pdf

Næringsliv og næringsutvikling:

Publikums- og forbruksundersøkelse Norsk Rakfiskfestival og Beitosprinten. Norsk Turistutvikling 2009

Spørreundersøkelse bland publikum på de to overnevnte arrangementene. Om deres holdning til arrangementet, opplevelse av kvalitet

og om deres forhold til Valdres.

Last ned: http://www.valdres-nhage.no/

Spørreundersøkelse blant hytteeiere og fastboende i Valdres 2008. Handelshøgskolen BI 2008.

Spørreundersøkelse bland hytteeiere og fastboende i Valdres. Vidt tema og omdømme, tilfredshet og kunnskap om regionen.

Last ned: http://www.valdres-nhage.no/