HjelpekorpsFagblad for Røde Kors Hjelpekorps

Årgang 11 | Nummer 1 | Mars 2007

Det snør i sør

Foto

:Ein

ar K

leve

lan

d,N

RK

Det er nå lenge siden du har fått en utgave av fagbladetHjelpekorps.

En undersøkelse Norges Røde Kors har foretatt, viste atønske om et eget blad var stort. Mange har etterlysthjelpekorpsbladet. En utgivelse av fagbladet ble et av deførste temaene i den nye ressursgruppe Informasjon, somlandsrådet for hjelpekorps oppnevnte ved årsskiftet.

Dette bladet er et resultat av et felles løft av medlem-mene i ressurgruppe informasjon. En stor takk til YngveTørrestad, Sven Bruun, Ann-Helen Bakkelund og ArvidRyen. Samt alle dere som har bidratt med bilder ogartikler.

Som du vil se, har vi endret litt på bladet. Vi er fornøydmed resultatet. Et slik blad lager ikke seg selv. Oppgavenetil ressursgruppe informasjon er mange, og vi trengerpersoner som vil hjelpe til med å lage nye nummer avbladet.

Vi trenger også innspill fra dere der ute, på hva som rørerseg i korpsene. Send inn forslag på artikler, bilder ogannet du vil dele med de andre hjelpekorpserne.

Neste nummer av Hjelpekorps er planlagt utgivelse imånedsskiftet august/september. Dette blir et jubileums-nummer i forbindelse med markeringen av Røde KorsHjelpekorps som er 75 år.

Under ser du en graf som viser utviklingen av medlem-mer som har tilhørighet i hjelpekorps. Mange av disse erikke aktive, eller har godkjent førstehjelpsprøve. Pr i dagopererer vi med ca 7.000 aktive, godkjente medlemmer.I jubileumsåret 2007 er målet å øke denne andelen med5.000 nye! Det høres kanskje uoppnåelig ut? Det skal ikkemer til enn at hver og en av oss verver ett nytt medlem.

Lykke til og god fornøyelse!

På vegne av redaksjonen

Lars-Otto Laukvik Yngve TørrestadRedaktør Medl. ressursgruppe

informasjon

Finnmark Møre og Romsdal Vest-Agder Oppland Troms Sogn og Fjordane Aust-Agder Hedmark Nordland Bergen Telemark Oslo Nord-Trøndelag Hordaland Vestfold Akershus Sør-Trøndelag Rogaland Buskerud Østfold

18000

16000

14000

12000

10000

8000

6000

4000

2000

02000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

H

Innhold

Påske igjen – skjer det noe?? 4

SNØEN tok overhånd på Sørlandet 5

Digitale samhandlingsverktøy i kommandoområdet 6

Suksessfull verving i Troms 11

KORPSSTAFETTEN:Hafslo Røde Kors Hjelpekorps 12

Jubileums-NM for Hjelpekorps 14

Ressursgruppenes arbeid i 2007 15

Sentrale kurs 2007 21

Ved en ny Korsvei– Røde Kors Portalen kommer snart! 22

Fotokonkurranse 22

Hvem svarer på hva? 23

2

Endelig har du foran deg et nytt nummer av Hjelpekorps– fagbladet for Røde Kors Hjelpekorps i Norge – etter etalt for langt opphold. Gjennom tilbakemeldinger og enundersøkelse utført av kommunikasjonsavdelingen iNorges Røde Kors, vet vi at du ønsker et fagblad i papir-utgave – noe å holde i. Så samtidig som vi oppfordrer til åbenytte internett- og intranettsidene til Røde Kors(Korsveien) og Hjelpekorpset (Hjelpekorpsportalen), seegen artikkel om «Elinfo» – har Landsrådet ambisjonerom fortsatt å gi ut dette fagbladet.

I vinter har mange av dere deltatt i omfattende lete-aksjoner (og andre aksjoner forårsaket av store snøfall/uvær) – under forhold som har vært meget utfordrende,og stilt krav både til gjennomføringsplaner, sikkerhet ogfysiske forutsetninger. Betyr dette at vi bør sette størrefokus på vår fysiske form, når vi ikke ensidig kan støtteoss til tekniske hjelpemidler?

Fra dette forholdet er det fristende å knytte en kommen-tar til en stadig pågående diskusjon om kvalitetskrav, etbegrep som dessverre har få en negativ vinkling.Rekvirerende myndigheter forventer at vi kan dokumen-tere og synliggjøre kvalitet, gjennomføringsevne, for å blien troverdig ressursleverandør innen redningstjenesten iNorge. I stedet for å se dette som et belastende tiltak –prøv heller å se mulighetene – se på det vi gjør bra, ogforsterk det. Tilbakemeldinger fra de samme myndigheterforteller oss at vi gjør mye bra – vi er en viktig part iredningstjenesten – men vi kan ikke tro at det varer eviguten å anstrenge oss for å bli enda bedre.

For tiden gjennomføres mange prosjekter, dels igangsattpå vårt eget initiativ, dels utløst av forhold rundt oss.Rundt disse prosjektene skjer det mye positivt nå omdagen – både internt og i samspillet med myndigheteneog de andre frivillige redningsorganisasjonene.

Mange av de prosjektene som er igangsatt, flere forankreti ressursgruppene, har meget god fremdrift nå. Jeg kanikke ramse opp alle saker som disse gruppene arbeidermed her, men henviser til en egen artikkel om status forgruppene. Noe må jeg likevel nevne.

Vi leverer godt – ikke minst innen søk og redning – påland, sjø og skred. Det utvikles nå nye (forbedrede)arbeidsmetoder innen flere fagområder; – innen etter-søkning har man kommet langt, – for sjø og elv vil det

utvikles opplæringsmoduler og innsatsprosedyrer for-ankret i internasjonale standarder, og fagmiljøet innensnøskred (vår ressursgruppe skred) har tatt initiativ tilytterligere standardisering av prosedyrer for innsats, enstandardisering som utvikles felles av alle relevante fagmiljøer – forankret i IKARs retningslinjer.

Vår bruk av aktuelle verktøy i fbm ettersøkning (bl.a.elektroniske støtteverktøy for dokumentasjon av søkte områder/kartbruk, loggføring m.m.) imponerer oppdrags-givere. Noen mener at utvikling og tilgang til slike verktøyburde være det offentliges ansvar, mens andre mener atdet er i tråd med det norske redningstjenestekonseptetat man samvirker og benytter de ressurser som fore-finnes. Vår organisasjon har sett det nødvendig å selvutvikle relevante verktøy og kompetanse som benyttes idette samvirket. Jeg fikk for kort tid tilbake anledning til ådelta på et seminar på HRS for alle LRS i Sør-Norge, hvorjeg opplevde en så positiv omtale av slike forhold somnevnt over, at jeg har stor tro på at vi fortsatt vil være enviktig aktør i redningstjenesten.

Det største prosjektet som gjennomføres i Landsrådetsregi for tiden er utvikling av et strategidokument – enstrategi for Hjelpekorpsene i Norge for de neste 10 år.Hensikten med arbeidet er å formulere et styrings-dokument som både viser retning for arbeidet, viser hvaog hvordan vi skal nå definerte tidsriktige mål og være etverktøy for å utløse de nødvendige ressurser. Samtidigskal dokumentet kommunisere ut hvilken rolle Hjelpe-korpsene skal ha i Røde Kors og i samfunnet. Arbeidet ergodt i gang – visjon og hovedmål er under utforming,noe som krever en forankring i hele organisasjonen, ikkeminst lokalt.

Norges Røde Kors Hjelpekorps er 75 år i 2007, noe somskal markeres i fbm NM for Hjelpekorps – se egenartikkel. Ett av tiltakene som gjennomføres i dennesammenheng er dokumentasjon av hendelser som kanprofilere Røde Kors hjelpekorps på en god måte.Landsrådet har gitt klare føringer for ivaretakelse av engod etikk når vi går i nærkontakt med involverte for ålevendegjøre og dokumentere hendelser.

Når dette leses står påsken for døren – vi gjennomførervår påsketjeneste på tradisjonell måte, både sentralt ogoperativt lokalt – fra fjære til høyfjell.

GOD PÅSKE!

HJELPEKORPS | 1 | 2007

Leder

Foto

:Lar

s-O

tto

Lau

kvik

3

Påske er ofte «tørketid» for media, men i motsetning tilfor bare noen få år siden, har det nærmest eksplodert påInternett. I år kommer vi trolig til å oppleve et langt størrepress fra nett-aviser enn tidligere. I media i dag er kampenom «å være først» med nyhetene hardnet til. Derforforventer vi at informasjonssentralen på Golsfjellet i langtstørre grad enn tidligere får oftere og flere henvendelserfra media – «Skjer det noe».

Det er viktig at vi gir ut riktig og relevant informasjon. Deter korpsenes ansvar å melde inn til sin distriktssentral såraskt som mulig når en aksjon settes i gang. Tid, sted, typeaksjon, antall ressurser vi setter inn er viktig å melde inn.

Distriktene MÅ på sin side melde så raskt som mulig tilGolsfjellet når en aksjon er i gang.

Årsaken til alt dette er todelt, men i første rekke for atRøde Kors skal kunne gi korrekt informasjon om det somskjer.

Lokale media blir henvist til distriktssentralene, mensinformasjonssentralen på Golsfjellet tar seg av riksmedia.Om ønskelig, kan informasjonssentralen på Golsfjelletogså gi lokale media informasjon. Enkelte media ønskerav og til å ha en direkte kontakt med Golsfjellet. Det må viforholde oss til og respektere.

I noen tilfeller vil det være helt naturlig, og nærmestnødvendig, at riksmedia har direkte kontakt meddistriktene.

Vi vil derfor oppfordre korpsene til å være så nøyaktigesom mulig med informasjonen som sendes til distrikts-sentralene.

PRESSMELDINGER OG BILDERAlle avdelinger ute på vakt denne påsken oppfordres til åsende inn bilder fra ulike aktiviteter. Vi vet at kreativi-teten er stor i påskefjellet og ellers i landet der våremedlemmer er i aktivitet. Send bilder til informasjons-sentralen på Golsfjellet. For at bildene skal kunne brukespå trykk, trenger vi høy oppløsning, mens bilder tilpublisering på nett ikke har de samme kravene til oppløsningen. La likevel ikke dette være bremseklossenfor å sende bilder. Jo flere bilder vi får, jo mer har vi åvelge mellom.

Distriktenes informasjonssentraler sender tradisjonelt,ved behov, pressemeldinger til lokale media. Vi harerfaring fra at noen føler usikkerhet omkring presse-meldinger. Derfor tilbyr informasjonssentralen på Gols-fjellet, i den utstrekning det er kapasitet, å hjelpe til medutformingen eller bare bistå med en kvalitetssikring.Dette tilbudet er å betrakte som et tilbud og ikke noe krav.

Informasjonssentralen åpner lørdag 31. mars kl. 0800 og stenger mandag 9. april kl. 1330. Endringer i dissetidspunktene kan komme. Sentralen er døgnbemannet.Leder for sentralen er landsrådsleder Ola Gladsø.Sentralen har telefon 32 07 65 00.e-post: golsfjellet@redcross.no

Påske igjen – skjer det noe??

Generalsekretær Trygve Nordby på besøk påsken 2006.Fv: Landsrådsleder Ole Gladsø, nestleder Lars-Otto Laukvik og generalsekretær Trygve Nordby.

BEMANNING PÅ INFORMASJONSSENTRALEN■ Ole Gladsø, leder■ Lars- Otto Laukvik, informasjonsmedarbeider (første halvdel)■ Jahn Petter Berentsen, informasjonsmedarbeider (første halvdel)■ Unni Sletvold, informasjonsmedarbeider (andre halvdel)■ Nils Henrik Jenssen, informasjonsmedarbeider (andre halvdel)■ Yngve Tørrestad, Pressemedarbeider (hele påsken)■ Morten Tønnesen Krokan, Pressemedarbeidere fra kommunikasjonsavdelingen, NRX (første halvdel)■ Anne-Merethe Pedersen, Pressemedarbeidere fra kommunikasjonsavdelingen, NRX (andre halvdel)

Igjen er det klart for vårt storinnrykk i fjellet. Opplegget for påsken er som tidligere.Korpsene rapporterer til sine distriktssentraler som igjen sender rapport til informasjons-sentralen på Golsfjellet etter avtalte rutiner.

Av Yngve Tørrestad

H4

SNØEN tok overhånd på Sørlandet

Foto

:Gri

mst

ad R

ød

e K

ors

Foto

:Ein

ar K

leve

lan

d,N

RK

Det frivillige apparat stilte opp og gjorde en stor innsatsfor mennesker som trengte det. I kampen mot snømas-sene som lavet ned, var beredskapsstyrkene fullt opptattmed stadig nye oppdrag for å måke snø, bringe medisiner,mat og brensel.

Flere steder var det behov for å evakuere mennesker ellerpå annen måte hjelpe.

HJALP HJEMMESYKEPLEIENI Grimstad opprettet Røde Kors base på Rådhuset der deorganiserte alle oppdrag som omhandlet helse, medisinerog innesnødde. Hjemmesykepleier var i teamet for å biståmed prioritering/vurdering. Det var direkte kontakt medhjemmesykepleierne for å hjelpe til der det måtte skuffesinn til folk. Det ble, blant mange oppgaver, gjennomførten stor aksjon for å evakuere et ektepar på 90 og 85 år.Seks mann og snøscooter jobbet i tre timer for å fraktedem ut.

SKUFFER SNØI Lillesand jobbet omkring 20 mannskaper med snø-skuffe-oppdrag for stort sett eldre som hadde snøddinne.

Sjelden eller aldri har mannskap fra Røde KorsHjelpekorps reist med snøscooter langs E 18 og delt utmat og drikke til innesnødde i biler. Denne gang var DETen av oppgavene.

Nedre Setesdal Røde Kors Hjelpekorps reiste til kyststripafor å bistå i arbeidet. Dersom været ikke hadde bedretseg så raskt som det gjorde, hadde det vært riktig å si jatakk til assistanse fra Telemark Røde Kors og VestfoldRøde Kors som meldte at de kun stille mannskap på kortvarsel.

Røde Kors fikk bokstavlig talt hendene fulle. Det snødde og det snøddeog det snødde. Sørlandet stod nesten stille i februar. I hvert fall ble detaldeles stille på store deler av E 18 i Agder-fylkene. Det ble raskt behovfor Røde Kors. Over 1000 personer fikk bistand langs veien.

HJELPEKORPS | 1 | 2007 5

Digitale samhandlingsverktøy i kommandoområdet

Den digitale revolusjonen har innhentet redningstjenesten og bered-skapsarbeidet i Norge. Vi står foran et paradigmeskifte fra manuelle tildigitale arbeidsprosesser. Mange oppgaver som kartarbeid, planlegging,kommunikasjon, føring av logg og deling av data er i ferd med ådigitaliseres. Geografiske Informasjonssystemer er en sentral driver idenne utviklingen fordi søke- og redningsoppdrag i bunn og grunn er et geografisk problem. For eksempel, hvordan finner vi den savnede raskest mulig? Gjennom erkjennelsen av at problemet er grunnleggendebundet til geografisk informasjon blir veien til digitale verktøy kort.

Av Kenneth Gulbrandsøy, prosjektleder.

I dag har Hovedredningssentralene og Politiet kommetlengst i bruken av støtte- og samhandlingsverktøy ikommandoområdet. Hovedredningssentralene benytter«Search and Rescue Application» (SARA), Politiet brukerGeopol. Den største likheten mellom disse to er hvilketnivå i organisasjonen systemet primært er utviklet for.Begge er verktøy for ledelsen som befinner seg langt frader det skjer: Skadestedet, søkeområdet, katastrofen.Digitale samhandlingsverktøy i kommandoområdet(DISKO) er et samarbeidsprosjekt mellom Justisdeparte-mentet, Røde Kors, Geodata AS og Christian MichelsensResearch AS (CMR). Røde Kors Hjelpekorps er initiativ-taker og problemeier samt finansierer prosjektet.Justisdepartementet har gitt Røde Kors lov til å benytteog videreutvikle SARA, hovedredningssentralenes logg-førings- og beslutningsverktøy, vederlagsfritt i prosjekt-perioden. Dette sikrer blant annet at DISKO kan deleinformasjon med SARA på en standardisert og sømløsmåte. Selv om Røde Kors er problemeier betraktesprosjektet som et samvirkeprosjekt som skal komme alleaktører i redningstjenesten til gode. Vårt ønske er atDISKO på sikt skal bli en felles plattform for alle somarbeider med operativ ledelse i den norske rednings-tjenesten.

DISKO ER EN FELTAPPLIKASJON I motsetning til ledelsen høyere opp i redningstjenestenhar ledelsen i felt tilnærmet ingen verktøy å støtte seg til idag utover manuelle planverk, håndbøker, opplæring,lokalkjennskap og erfaring. En hovedutfordring vedmanuelle arbeidsformer er dobbeltarbeidet som oppstår.For eksempel når man skal utarbeide skriftlige oppdragfra kartet og vedlikeholde parallelle lister med data(patruljelogg, fremmøtelister, etterretning, aksjonslogg ogsambandslogg). I tillegg har man liten mulighet til ågjenbruke tidligere opparbeidet informasjon på en sikkerog etterrettelig måte, som for eksempel gjenbruk avtidligere oppdrag i samme området. En tredje hoved-utfordring ved de manuelle arbeidsformene ermanglende standardisering og rapportering. Den norskeredningstjenesten er ikke flink nok på rapportering ogstatistikk sammenlignet med andre ledende land som

USA og Canada. Det er derfor vanskelig å heve kvalitetenpå det vi gjør ut i fra erfaringsdata. Samtidig er det viktigå erkjenne fordelene ved manuelle arbeidsprosesser. Foreksempel robustheten. Hvis de manuelle arbeidsproses-sene er ivaretatt vil ledelsen være i stand til å løse opp-draget når man ikke har tilgang til ikt-utstyr, strøm ellernettilkobling. Dette må man ikke glemme når gledenover mulighetene nye digitale arbeidsprosesser gir oss ersom størst; i redningstjenesten må vi alltid være i stand tilå løse oppgavene våre.

Prosjektet har som mål å utvikle et digitalt støttesystemsom skal bidra til å effektivisere og støtte den operativeledelsen i felt ved søke- og redningsaksjoner. Prosjektetretter seg primært mot søksledelse og alle operasjonersom har elementer av søk i seg. Brukeren ute settes ifokus, og verktøyet skal kunne benyttes i kommando-området (KO) under feltmessige forhold og med mini-male tilpasninger i forhold til tradisjonelle manuellearbeidsformer. Som utviklingskriterium har vi valgt ålegge stor fokus på brukervennlighet og driftssikkerhet,samt å ta utgangspunkt i en rolle- og oppgavebaserttilnærming til arbeidsmåten i KO. Terskelen for å brukeverktøyet skal være lavest mulig, og samtidig sikre mulig-heten for å kunne gå tilbake til manuelle arbeidsformerved behov. Dette betyr at arbeidsprosessene skal i størstmulig grad være like, uavhengig om man jobber manuelteller digitalt. Det er en viktig forutsetning for DISKO at demanuelle arbeidsprosessene, for eksempel føring avfremmøtelister eller opprettelse av lag, ikke skal erstattesav nye måter å jobbe på.

FORANKRING OG ORGANISERING DISKO er et resultat av mange års arbeid i ressursgruppeettersøkning med fagfeltene operativ ledelse og søk ettersavnede. Vi har nå en god, faglig plattform for utvikling avet system som sikrer bedre og mer effektive søk ettersavnede. Det er viktig for oss å poengtere at DISKO ikkeskal erstatte fag- og lederkurs i opplæringsplanen. For atDISKO skal fungere optimalt må brukerne kunne sine faggodt, opplæring og erfaring skal fremdeles være hoved-fokus. Det er viktig at alle forstår at DISKO er et verktøy

H6

med begrensinger, på samme måte som GPS og andreteknologiske hjelpemidler.

DISKO er ledet av en frivillig prosjektleder, KennethGulbrandsøy, som også er leder av ressursgruppe etter-søkning. Styringsgruppen bestående av nestleder i lands-rådet Lars-Otto Laukvik og ansatte, gruppen rapporterertil ledergruppen og landstyret og har ansvar for økonomiog samarbeidsavtaler. Det har vært svært viktig for oss åforankre prosjektet så nært hjelpekorpset og brukernesom mulig slik at de reelle behovene blir dekket. Foreksempel er mange av prosjektdeltakerne aksjonsledere isine respektive korps. I tillegg skal det gjennomføres fullskala testing ute i distriktene, minst tre steder. Testene vilbli gjennomført som planspill med øvingsledelse ogforegå over et realistisk tidsrom. Første versjon av syste-met er planlagt ferdig i juni, full skala testing vil starte iaugust/september. Aktuelle distrikt vil bli valgt ut i fraflere faktorer, blant annet at testene skal være sammen-lignbare og at relevante samarbeidspartnere er villig til ådelta. Politiets deltakelse er en forutsetning for valg avdistrikt. Mer informasjon om organisering, prosjekt-beskrivelse med mer kan dere finne påwww.redcross.no/disko.

AKSJONSLEDELSENLedelsesapparatet ved søke- og redningsaksjoner i Norgeer et samvirke mellom offentlige, frivillige og privateorganisasjoner der Politiet har det overordnede ansvaret.Avhengig av situasjonen og lokale forhold, blir mye avden faktiske planleggingen og gjennomføringen av etoppdrag overlatt til frivillige. Videre vil antall personer iaksjonsledelsen avhenge av situasjonen. En stor aksjon vilkreve flere i ledelsesapparatet enn en mindre aksjon. ForDISKO betyr det at systemet må være fleksibelt og skaler-bart; både små og store aksjoner må støttes av systemet.

Oppgavene som må løses er stort sett de sammeuavhengig av situasjonen. Det er her oppgaver og rollerkommer inn. Vi er avhengig av et system som skalerer fraden minste aksjon, der alle oppgaver ivaretas av enperson, til store aksjoner der titalls personer jobbersammen for å løse de samme oppgavene. Vi valgte derforå innføre et skille mellom oppgaver og rollene somutfører dem. I tillegg innførte vi begrepet arbeidsprosesssom en gruppe oppgaver som hører sammen. En arbeids-prosess kan påtvinge en bestemt rekkefølge oppgavereller kun fungere som en kategorisering for oppgaversom hører sammen, for eksempel taktikk (oppdrag basertpå hva som har skjedd). Vi har innført et minimum avbestemte rekkefølger på oppgaver slik at ledelsen stårmest mulig fritt i hvordan oppdraget løses.

En arbeidsprosess kan deles av flere roller og en rolle kanivaretas av flere brukere samtidig. Vi har nå et rammeverksom er skalerbart med tanke på antall brukere, antallroller og antall oppgaver, se figur 1.

For eksempel kan tre brukere ivareta rollen som leder,en bruker ivareta rollen som nestleder og fem brukerekan ivareta rollen som sambandsleder der noen arbeids-prosesser deles mellom rollene og noen arbeidsprosessertilhører bestemte roller.

Et svært vanlig KO-oppsett består av en leder, en nest-leder og en sambandsleder. Denne tredelingen går igjen imange organisasjoner med operative oppgaver, som foreksempel politiet og forsvaret. Begrepene har forskjelligenavn i forskjellige organisasjoner, men rollene og opp-gavene de har er de samme. Standard oppsett av roller iDISKO vil være Aksjonsleder (AL), Nestleder (NL) ogSambandsleder (SL). Den enkelte organisasjon vil hamulighet til å opprette sine egne roller uavhengig avdisse hvis lokale behov krever det.

Figur 1 Overordnet rammeverk

HJELPEKORPS | 1 | 2007 7

Innsamling og loggføring av etterretning som situasjon, savnede, sist sett,signalement, fysisk og psykisk form, antatt rute, kjent rute.

Grov plan som frihåndstegning i kart, tidsplan med hendelseslinje grafiskfremstilt.

Taktikk er en svært viktig arbeidsprosess og foregår i all hovedsak på kartet.Ut i fra situasjonen og antatt mekanisme bak hendelsen (hypotese) plan-legges oppdragene. En av de største og viktigste arbeidsprosessene iDISKO.

Systemet fører oversikt over hvem som deltar i aksjonen slik at deressikkerhet kan ivaretas. Fremmøtelister, hvem som tilhører hvilke enhet medvidere må systemet ha oversikt over.

Arbeidsprosess for utarbeidelse av ordrer til enheter. Mye av informasjonenhentes inn automatisk fra andre arbeidsprosesser for å redusere dobbelt-arbeid.

Ordregiving og god og nøyaktig informasjonsoverføring fra ledelse tilenhet er viktig. Arbeidsprosessene for briefing benytter seg av metodikkkjent fra flyplasser, Jukebox på NRK og MESS-TV der informasjon kan visesautomatisk i området for mannskap. Arbeidsprosessen kan også benyttestil en strukturert og styrt gjennomgang og tildeling av oppgaver.

Logistikk ivaretar tilordning av enheter til oppdrag. Dette er en matrise-operasjon som krever god oversikt; hvilke oppdrag er klare for gjennom-føring, hvilke enheter er ledige for nye opdprag/når er de ledige/hvilke erbest egnet til å gjenomføre opdpraget med tanke på nåværende posisjon,kompetanse med videre?

Etter hvert som oppdrag er gjennomført må resultatet av disse rapporteresinn i systemet.

Loggføringsverktøy for leder. Hendelser kan mottas som arbeidsflyt fraandre arbeidsprosesser. GIS objekter kan vises i kart.

Loggføringsverktøy for samband. Verktøy for uttak av posisjon i kart ogoversikt over enheter er viktig for å ha god oversikt. Meldinger kan sendessom arbeidsflyt til andre arbeidsprosesser.

Oppgaver som må utføres. Mye likt funksjonaliteten i kjente verktøy somOutlook. Ivaretar arbeidsflyt mellom arbeidsprosesser.

Arbeidsprosess for administra sjon av kartdata, tema og generelle visninger.

ARBEIDSPROSESSENEI forprosjektet ble det gjort studier på hvilke oppgaversom tok mest tid under planlegging og gjennomføring avsøkeoppdrag. Det viste seg at mer en 60 % av arbeidetforegikk på kart. Som en naturlig konsekvens av dette erdet geografiske informasjonssystemet (GIS) i DISKO enstor del av mange arbeidsprosesser. Tabell 1 oppsum-merer et utvalg av arbeidsprosessene. Som det fremgårav tabellen er det mange arbeidsprosesser som ikke er

rene geografiske arbeidsoppgaver. Mange arbeidsproses-ser fokuserer på håndtering av ressurser og deling avinformasjonen om disse. Dette er en viktig erkjennelse.Tilgang til geografisk informasjon i kartet er ikke alenetilstrekkelig for å støtte en søke- eller redningsaksjon, deter den helhetlige støtten av oppgaver som er avgjørendefor nytten av DISKO i operativt arbeid. Hvis for mange avarbeidsprosessene kjøres manuelt vil nytteverdien avDISKO være liten.

TABELL 1 - UTVALG AV ARBEIDSPROSESSER I DISKO

Arbeidsprosess Beskrivelse Rolle Kart

Etterretning AL Ja

Plan AL Ja

Taktikk NL Ja

Enhet SL Nei

5PO AL Nei

Briefing AL Ja

Logistikk SL Ja

Resultat NL Ja

Aksjonslogg AL Ja

Sambandslogg SL Ja

Oppgaver Alle Nei

Kart Alle Ja

H8

DISKO MODELLSystemet er basert på et par grunnleggende prinsipper.Først og fremst består systemet av delte og distribuertearbeidsprosesser. Det betyr at flere brukere kan jobbe påsamme arbeidsprosess og at disse brukerne kan væregeografisk fordelt over et større område. For eksempelkan aksjonsleder sitte på lensmannskontoret sammenmed søksleder fra politiet, mens resten av aksjonsledelsensitter i fremskutt kommandoområde i nærheten avoperasjonsområdet. Dette krever selvfølgelig en ellerannen form for nettverk, noe systemet forutsetter (ikkenødvendigvis Internet). Oppsettet som kun har en brukervil være det eneste oppsettet som ikke krever nettverk.Alle andre oppsett med flere parallelle og samtidigebrukere vil kreve et nettverk mellom klientene sombrukerne benytter, for eksempel en bærbar pc. Dettebetyr ikke at DISKO er avhengig av en internettilkobling,det er tilstrekkelig med felles trådbundet eller trådløstnettverk. Et annet grunnleggende prinsipp er at systemetskal være robust med tanke på systemsvikt. Svært liteinformasjon skal kunne mistes. Ut i fra disse kravene harleverandørene i samarbeid med Røde Kors utarbeidet engenerell system modell som består av fem hoveddeler.

En viktig del av systemet er synkronisering av alle klienteri nettverket og lagring av historikk for senere bruk. Pådenne måten kan en bruker gå fra en maskin til en annenog få opp samme tilstand til sine arbeidsprosesser. Delingav data og lagring av historikk er basert på SARA og er envidereutvikling av den versjonen som Hovedrednings-sentralene benytter i dag. Dette sikrer at DISKO vil kunnekommunisere med hovedredningssentralenes SARAversjon, DepLog til regjeringens krisehåndteringsenhetog det fremtidige krisehåndteringssystemet som fylkes-mennenes beredskapsutvalg er i ferd med å utvikle.Standardisert kommunikasjon mellom systemene iredningstjenesten kommer til å bli sentralt de neste 10årene, det er derfor viktig at DISKO tar høyde for dette såtidlig som mulig.

Den neste delen i systemet er en datamodell som representerer all relevant informasjon og sammen-hengene mellom informasjonen knyttet til oppdraget. Siden DISKO primært ser på aksjoner som involverer søk etter savnede personer er data-modellen tilpasset dette. DISKO-konseptet er imidlertid ikke begrenset til kun denne anvendelsen. Det er fullt mulig å modellere andre typer oppdrag som taktisk etterforskning,kriseledelse på offshoreplattformer og skadestedsledelse.

Den tredje delen av systemet er alleredeomtalt, nemlig arbeidsprosessene.

Arbeidsprosessene er forbrukere av data i datamodellen,utfører opprettelse, endring og sletting av data samtansvarlig for å implementere grafisk brukergrensesnittknyttet til arbeidsprosessen.

Delen brukeren møter er et spesialisert grafisk bruker-grensesnitt (GUI modell). Grensesnittet følger ikkestandard windows modell med hierarkiske menyer, det ermer «let-finn-trykk» orientert slik at brukeren letterefinner frem med «ett trykk». Vi har tatt utgangspunkt imaskinvare med berøringsskjerm slik at vi kan tegnedirekte i kartet og flytte informasjon rundt ved å trykkeog tegne på skjermen. Systemet vil fungere fint medtastatur og mus også. Denne delen har også ansvar for åregistrere arbeidsprosesser og vise disse til brukeren,samt påtvinger arbeidsprosessene en standardisert måteå organisere menyer på (rader med knapper). Figur 2 eren tidlig prototyp av det grafiske brukergrensesnittetsom ble utviklet i fase 1 av prosjektet.

Siste og svært viktig del av systemet er det geografiskeinformasjonssystemet. Vi har valgt ArcGIS Engine fra ESRIsom GIS motor fordi dette gir oss tilstrekkelig med valgog muligheter, uten unødvendig og fordyrende funksjo-nalitet som vi ikke trenger.

GEOGRAFISKE INFORMASJONSSYSTEMER ER MER ENN KARTGeografiske informasjonssystemer gir oss uendelige medmuligheter. For eksempel vil verktøy Spatial Analyst™kunne benyttes til å evaluere radiodekning i området,minste motstands vei for savnede og egne mannskaper,samt utvikle modeller for predikasjon av hvor lang tidhvert oppdrag vil ta, og modeller for savnede personersoppførsel. Vi har imidlertid tonet denne funksjonalitetenned så langt. Noe av dette vil nok bli tatt i bruk på sikt,men vi er svært skeptiske til for mye automatikk og«menneske-ut-av-loopen».

Figur 2

HJELPEKORPS | 1 | 20079

DISKO trenger en testleder og medlemmer i testgruppenHER HAR DERE EN UNIK MULIGHET TIL Å PÅVIRKE DISKO. BLI TESTLEDER ELLER MEDLEM I TESTGRUPPEN!

GenereltEn stor og viktig del av prosjektet «Digitale samhandlingsverktøy i kommandoområdet» (DISKO, se egen artikkel) er test ogevaluering. Dette arbeidet skal utføres av en egen testgruppe. Gruppen har ansvar å utarbeide og koordinere full skala test avDISKO, deriblant etablere undergrupper i minst tre distrikter, utarbeide testplan for planspill, samt koordinere evaluering av hvertest. Undergruppen er ansvarlig for gjennomføring av testene og utarbeidelse av evaluering etter denne, testgruppen har ansvarfor å sammenstille alle resultatene og skrive en sluttrapport. Testgruppen ledes av testleder, og rapporterer til prosjektledelsen.

ØkonomiDeltakelse i prosjekt DISKO er frivillig på lik linje med annen frivillig aktivitet i Røde Kors. DISKO dekker alle utgifter i forbindelsemed utførelse av aktiviteten. Man må påregne en del reising, hvor mye er opp til hvordan testgruppen organiserer seg ogressurser avsatt til testing.

TidsromSluttrapport skal være levert prosjektgruppen innen utgangen av november. Arbeidsbelastning avhenger av hvordan manorganiserer testingen. Man må anta en gjennomsnittelig arbeidsbelastning på ca 5 timer i uken (litt mer under testing).Testopplegget skal være ferdig utarbeidet og planlagt innen utgangen av juni. DISKO har ferie hele juli. Testing starter opp iaugust/september og skal være avsluttet innen utgangen av oktober.

Hvem kan søke Testleder: kompetanse og erfaring tilsvarende operativ ledelse barmark/vinter (A-kurs), evne til å levere til riktig tid, og ledeandre i prosjektarbeid. Et stort nettverk i Røde Kors er ønskelig.Medlem i testgruppen: kompetanse og erfaring tilsvarende operativ ledelse barmark/vinter (A-kurs), eller kunnskap innen IT/programmering, eller kompetanse inne planspill og øvingsledelse, eller kompetanse innen testing og evaluering, ellerkompetanse innen observasjon og veiledning.

SøknadSøknaden skal inneholde en kort redegjørelse hvorfor du ønsker å delta i prosjektet samt dokumentasjon av relevantkompetanse (CV). Søknadsfristen er snarest. Husk å oppgi om du ønsker å være testleder eller medlem i testgruppen.

Søknaden sendes tilNorges Røde Kors Hjelpekorps v/Camilla Haugsten, Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo

Vi er som sagt avhengige av at redningstjenesten kangjøre jobben sin uten DISKO. Hvis systemet løser for myefor oss, vil vi på sikt kunne ende opp med brukere somstoler blindt på systemet fordi de ikke har nok kunn-skaper til egen og kritisk vurdering av forslagene somDISKO presenterer til brukeren. Derfor har vi jobbet myemed å arbeide inn terskler i systemet som gjør atpersoner med god nok erfaring fra manuelle arbeids-prosesser vil betjene systemet bedre enn «hackeren påbakrommet».

FRA PILOT TIL PRODUKTDISKO er en pilot, ikke et endelig produkt. Resultatet avpiloten er en applikasjon som kan videreføres til etendelig produkt hvis dette viser seg fornuftig og mulig.Piloten avsluttes innen utgangen av året 2007, derleveransen er to ting: pilotapplikasjon av høy kvalitet ogen evalueringsrapport med forslag til videre tiltak.

Hvis rapportens anbefaling er videreføring av DISKO tilendelig produkt, vil dette arbeidet starte opp nårfinansiering foreligger. Etter planen vil dette skje tidligst iløpet av 2008/2009. Foreløpig gjenstår det mye arbeidrundt forberedelse og gjennomføring av testing ogetablering testgrupper samt opprettelse av referanse-gruppe for prosjektet.

KONTAKTINFORMASJON Camilla Haugsten– prosjektkoordinator, Norges Røde Kors Hjelpekorpstlf: 22 05 41 35 epost: camilla.haugsten@redcross.no

Kenneth Gulbrandsøy– prosjektleder, Norges Røde Kors Hjelpekorpsmob: 932 58 930epost: kenneth.gulbrandsoy@gmail.com

DistriktsCup mot NMVi i Sør Trøndelag har satt i gang noe vi kalller «Distriktscup» for hjelpekorps. Den går ut på at hjelpekorpsene område-vis møtes regelmessig for å konkurrere i hjelpekorpsdisipliner. Det har vist seg at konkurranseinnstinktet er sterkt hosmange og det måtte vi i fagrådet utnytte på en måte. Vi får nå korps til å reise ut til nabokorps for å delta på dette.Medlemmene får tiltrengt trening og de blir samtidig godt kjent med de øvrige korpsene. Det har til nå vært arrangert to konkurranser i område Vest, og område Nord skal starte i løpet av mars. Det er blitt utarbeidet noen retningslinjer forhvordan øvelsene skal gjennomføres. Dersom dette kommer i gang i hele distriktet vil vi ha rundt 20 distriktsøvelser iåret i Sør Trøndelag. Dersom dette høres interessant ut så bare ta kontakt.

Mvh Stein Indergård 415 12 020 - stein.indergard@c2i.net

H10

Hjelpekorpset i Finnsnes kom tidlig inn i bildet med rådog tips fra deres erfaringer med verving av medlemmer.Felles for korpsene var at vi ønsket oss stabile medlemmerover tid.

Det er flere hjelpekorps i Troms som sliter med rekrut-tering av medlemmer. Ideen til denne vervekampanje bletil i hjelpekorpset i Finnsnes. Og de har hatt stor suksessmed dette.

Å HVORDAN I ALLE DAGER FÅR VI DETTE TIL…??Jo, vi møter mulige medlemmer på kjøpesentrene, medstands i byen eller der mange ferdes, en lørdags formid-dag. Vi kontakter mennesker og spør om de kunne tenkeseg å bli medlemmer i Røde Kors Hjelpekorps.

I Harstad bestemte vi oss for å ha stand på torget i byenog noen som var ved stand på et kjøpesenter. Dagen blesatt til å være lørdag den 13. januar 2007. Noen medlem-mer fra hjelpekorpset i Finnsnes kom til Harstad for oghjelpe til.

Det ble laget informasjonsbrosjyre med kursoppsett fraNorsk Grunnkurs Førstehjelp til vinterkurs C. Vi rykketogså inn «Stilling ledig»- annonse i lokalavisen. Media blekontaktet i forkant og dette resulterte i omtale i TVHålogaland og førstesideoppslag i lokalavisa HarstadTidende.

Den 27. februar bestod fem nye medlemmer førstehjelps-prøven og disse sendes til Finnsnes for vinter C kurs imars. To blir aspiranter i påvente av nytt kurs.

Det høres kanskje lite ut med fire operative nye medlem-mer, men det var to operative medlemmer i korpset dadette arbeidet startet i februar/ mars 2006.

Prosjektgruppa satte seg mål som var realistiske og ateventuelt nye medlemmer faktisk får oppgaver.

Mens arbeidet har pågått i prosjektgruppa er det gamlemedlemmer som på nytt ønsker seg tilbake.

Påsken 2007 stiller hjelpekorpset med ny snøskuter og 10operative medlemmer.

Ved årsmøte i lokalforeningen ble de formelle vedtakgjort slik at hjelpekorpset i Harstad ble direkte underlagtlokalforeningsstyret. De operative kravene ivaretas av etfagråd med korpsleder, operativ leder og administrativleder.

Om dere ønsker mer informasjon eller tips kan dere kontakte:Ove HolandD-råds leder Troms930 23431ovholan@online.no

Suksessfull verving i Troms

I Harstad var det ingen aktivitet, få medlemmer og korpset var ikke operativt. Styret i lokalforeningen oppnevnte en prosjektgruppe som skulle arbeide for å få nye medlemmer og hjelpekorpset i sving igjen. Dette arbeidet ble påbegynt ved februar/mars 2006.

Av Ove Holand

HJELPEKORPS | 1 | 2007 11

Hovudområdet til hjelpekorpset er vestlege og nord-lege delar av Luster kommune, innerst i Sognefjorden.Vi er nært knytta til store og ikkje minst populæreutfartsområder som Jostedalebreen, Breheimen ogVest-Jotunheimen.

Sjølv om vi er eit «fjellbasert» korps vert me nytta rundt i heile distriktet til Sogn og Fjordane Røde Kors, året rundt.Vi deltek på rundt 6 – 8 aksjonar i året.

Vi har fast korpskveld ein gong i månaden, i tillegg tilandre aktivitetar, øvingar og vakter. Laget på Hafslobestår av rundt 30 aktive medlemmar, med rekruttar somdeltek på aktivitetane våre.

Påska er høgtid for Hafslo RKH, med døgnvakt frå fredagfør palmelaurdag til og med 2. påskedag. Med Korpsetoppdelt i tre lag vert det ei aktiv påske! Vakta er basert påKorpsBu, som ligg ved toppen av Sogn Skisenter, ogsentralt i eit svært populært fjellområde med skitrekketsom utgangspunkt. Vi har og leigekøyring med skuter iområdet, så både trening og inntekter kjem kjært med pådette.

Hafslo Røde Kors Hjelpekorps

Hafslo RKH feira 25 – årsjubileum i 2006, etter gjenskiping tilbake i 1981. Vi har eige korpshuspå Hafslo (KorpsKo) og Korpshytte på Hafslofjellet (KorpsBu). Bregruppa har hytte mest påbreplatået til Jostedalsbreen, og leiger depot i Jostedalen.

korp

ssta

fett

en

H12

BREGRUPPA I HAFSLO RØDE KORS HJELPEKORPSBregruppa, eller Breredningsgruppa i Jostedalen – til-høyrande Hafslo Røde Kors Hjelpekorps – vart skipaårsskiftet 1980/81 og er i dag ei lokal, alpin rednings-gruppe på bre, klatrefjell og i bratt og ulendt terrengelles.

Breredningsgruppa har sidan starten for over 25 år sidan,vore med på mange ulike leite- og redningsoppdrag påbre og fjell, både sommar og vinter. Dei fleste av opp-draga har vore på og rundt Jostedalsbreen og iHurrungane i Vest-Jotunheimen men og i andre delar avfjell-Noreg har gruppa ytt ein innsats når det har voretrong for det.

Det er særleg i sommarhalvåret dei fleste av rednings-oppdraga har vore, dette ikkje minst med tanke på deimange fotturistane og klatrarane som oppsøkjer fjella ogbreane i området vårt på denne tida.

Breredningsgruppa har i dag ca. 20 høgt kvalifisertemedlemmer. Mange av desse jobbar aktivt som bre- ogfjellførarar året rundt og har stor lokalkjennskap tilområda gruppa dekkar både i Jotunheimen og påJostedalsbreen. Dei siste åra har talet på leite- ogredningsoppdrag lege på 3-5 per år.

Det blir kvart år gjennomført ulike redningsøvingar påbre og fjell som medlemane er med på og i tillegg deltekfleire aktivt på ulike kurs og fagsamlingar rundt omkring.

Gruppa har eige utstyrsdepot med mykje redningstekniskutstyr som kan brukast både på bre, i bratt fjell og elles iulendt og eksponert terreng både sommar og vinter.I tillegg disponerer gruppa eit par mindre hytter som liggved platåaet av Jostedalsbreen.

Stafetten gis videre tilFredrikstad Røde Kors Hjelpekorps.

HJELPEKORPS | 1 | 2007 13

Av Hanne B. S. Furuheim

NM I HISTORISKE OMGIVELSER– Hvorfor havnet NM i Fredrikstad, sekretariatsansvarlig,Nora Irene Kaabbel?

– Siden Fredrikstad Røde Kors Hjelpekorps har 75-årsjubileum fant landsrådet for hjelpekorps og vi det natur-lig å legge det dit i år, kan Kaabbel fortelle.

– Hvem er «vi» i denne sammenhengen?

– Jo, «vi» er en styringsgruppe med leder Svein Erik Aaseni teten. Han er landsstyremedlem med bakgrunn somhjelpekorpser fra Mysen. Sammen med seg har han blantandre Lars Ove Flaten som har ansvar for NM løypa ogEinar Gabrielsen fra region Øst.

Nora legger ellers vekt på at alle avdelinger i ØstfoldRøde Kors trår til – oppslutningen har vært bra. Hun kanfortelle at alle invitasjoner nå er sendt ut til hele landet,og én til et gjestelag fra Latvia. Frist for påmelding er 20.april.

– Hvordan er prosessen så langt?

– Vi har en jubileumskomitè som jobber parallelt medNM-komiteen. Vi samarbeider en del, det er jo unekteliglitt spesielt med en jubileumsfeiring midt oppe i NM, sierNora.

– Hvordan vil deltakerne merke at det er et jubileum i år?

– Det vil bli noen forskjellige markeringer i området; somfor eksempel en historisk utstilling om hjelpekorpset iNorge. Dessuten vil banketten ha «det lille ekstra» i år. Enrekke prominente gjester vil også komme til lunsj; da erriktignok deltakerne ute i «felten», men det vil bli mulig åfølge med fra sidelinja, så det håper vi så mange sommulig kommer til å gjøre, legger Nora til.

SUPPORTERE – JA TAKK!Nora Irene Kaabbel legger også vekt på at arrangørenønsker riktig mange supportere velkommen – og tilrette-legger blant annet med såkalte «supporterpakker», somer gradert etter hvordan man vil overnatte etc.– Supporterne vil også få mulighet til å følge med på sittlags innsats under nattorienteringen ved hjelp avtracking – dvs. at deltakerne kan følges på en storskjerm.Underholdning og muligheter for forfriskninger vil detogså være i området, så alt ligger til rette for en hyggelighelg, presiserer Kaabbel.

Arrangøren håper at NM skal være et fint bidrag for åbygge opp og vedlikeholde verdifull kompetanse ihjelpekorpsene. Dessuten, legger Nora Irene Kaabbel til,er ting som nettverksbygging, motivasjon og engasje-ment viktige faktorer. Med andre ord er det å delta medhjelpekorpset ditt en skikkelig vitamininnsprøytning.Hjelpekorpsene blir for øvrig godt profilert denne helgen,da førstehjelp og hjelpekorps er temaer på Momarkedetsamme helg. Hvem har ikke sett de kjnete TV-sendingenefra Momarkedet? Kanskje vil premieutdelingen bli kring-kastet over hele Norge, hvem vet?

DET BESTE NM NOEN GANG?– Hvorfor bør de forskjellige hjelpekorps melde seg på til NM i år, Nora?

– Fordi det vil bli det beste NM hittil, været blir bra (!), ogøstfoldingene gleder seg til å ønske alle deltakere ogsupportere velkommen, slår Nora bombastisk fast.Så da så.

TIL SLUTT:Hold deg oppdatert på NMs egne hjemmesider www.redcross.no/nm

I år fyller landets eldste hjelpekorps 75 år,og DU som deltaker eller supporter skal få ta del i feiringen! Det gjør du ved å sette av helgen den 24. til 26. august, og reise tilGamlebyen i Fredrikstad.

Her er Nora Irene Kaabbel i ferd med å legge siste hånd påinvitasjonene, hun har følgende budskap: – Velkommen tilØstfold, enten du er supporter eller deltaker.

Hjelpekorpset i Fredrikstad er i gang med øvelser frem mot NM– er dere?

Jubileums-NM for Hjelpekorps

Foto

:Kar

in N

ord

by

Foto

:Mar

tin

Hau

slo

NM -07FOR HJELPEKORPS

ØSTFOLD

H14

RGE jobber for tiden med svært mange saker, blant disse er

■ Bok i ettersøkning og operativ ledelse ■ Kvalitetssikring av operativ ledelse ■ Nye kurs og revidering av kurs på distrikt og lokalt

nivå ■ Sentrale kurs, seminarer og samlinger i 2007■ Digitale samhandlingsverktøy i kommandoområdet■ Statistikk og rapportering fra søkeaksjoner

BOKA «ETTERSØKNING OG OPERATIV LEDELSE»For tiden prioriterer gruppen boka fordi vi vet at dere haret stort behov for skriftlig fagstoff innen ettersøking ogoperativ ledelse. Vi har lenge arbeidet med flerekompendier som nå begynner å bli klar for tilbake-meldinger fra dere. Første kompendium legges ut tilhøring i april på Korsveien under ressursgruppe etter-søkning. Etter hvert som flere kompendier er klare tilhøring vil disse bli lagt ut på samme sted fortløpende.Neste kompendium blir taktisk metode, deretter vil mestsannsynlig et kompendium i aksjonsledelse og lagledelsebli lagt ut. En ferdig bok vil ikke bli gitt ut før kompendi-ene er evaluert basert på tilbakemelding fra dere ogandre relevante høringsinstanser som politi, FORF, hoved-redningssentralene, sivilforsvar og forsvar. Vi er sværtavhengig av å gjøre en grundig jobb før vi legger utfagstoff til felles bruk og nytte. Dette, sammen medbegrensede ressurser, er årsaken til at det tar så lang tidfør dere få tilgang til fagstoffet. Vi ber derfor om for-ståelse for den lange ventetiden som har gått så langt, ogden nye ventetiden som kommer før de neste bolkenemed fagstoff blir lagt ut.

KVALITETSSIKRING AV OPERATIV LEDELSEVi har ca 320 hjelpekorps i Norge. Med dagens utdan-ningsrate av ledere på aksjonsledernivå tar det ca 8 år åutdanne én leder per hjelpekorps. Dette tar for lang tidnår vi vet at et gjennomsittelig medlem er medlem 5 år.Vi arbeider for tiden med tiltak som skal motvirke kunn-skapstapet på sikt. Ett av disse tiltakene er å utarbeidebedre dokumentasjon og støtte for det enkelte ledd pålavere nivå, for eksempel revidering av kursene etter-søkningsledelse barmark og vinter, felles lister overveiledere og kursledelse m.m. På lengre sikt ønsker vi å tatak i de underliggende årsakene til vår manglende evnetil å utdanne nye ledere. Blant annet er vi avhengige av åøke antall sentrale kurs mer tilgjengelige for å utdanne

flere aksjonsledere. Vi utreder nå mulighetene for ågjennomføre satellittkurs basert på de sentrale kurs ioperativ ledelse rundt i Norge, og på denne måten nå deav dere som ikke har mulighet eller motivasjon til å reisepå et sentralt kurs. En annen fordel med denne løsningener den lokale fagutviklingen som slike kurs innebærer. Vier avhengig av at dere i større grad bidrar direkte tilutviklingen av fagfeltet ettersøkning og operativ ledelse.Utfordringen for landsråd og ressursgruppen blir åkoordinere og kvalitetssikre de bidrag som dere kommermed. I tillegg til disse momentene arbeider vi med enrekke andre tiltak som skal heve kompetansen genereltinnenfor ettersøking og operativ ledelse.

NYE KURS OG REVIDERING AV KURS PÅ DISTRIKT OG LOKALT NIVÅKursene ettersøkningsledelse barmark og vinter er ikkegode nok. De inneholder elementer som ikke samsvarermed mål og hensikt (lagledelse) og trenger revidering.Blant annet vurderer vi å ta ut skadestedsledelse i frabarmarkskurset og plassere dette i et eget kurs i skade-stedsledelse. Foreløpig ser vi for oss at kurset har envarighet på maksimalt én dag og kan med fordelkoordineres med kurs i videregående førstehjelp. Pådenne måten sparer man ressurser, samt at opplæringenblir bedre, både ettersøkning og skadestedsledelse.Et annen kurs som vi arbeider med å få inn i opplærings-planen er KO-kurs. Fokus på dette kurset skal ikke væreopplæring av aksjonsledere eller opplæring i den taktiskemetoden, da dette er dekket på det sentrale kursene ioperativ ledelse. Hensikten med KO-kurset er å gi eninnføring og opplæring i hvordan man arbeider, drifter ogorganiserer kommandoområdet. Vi ser at mangedistrikter kjører et slikt kurs i dag fordi det er et stortbehov for dette. Vi anerkjenner dette behovet og ønskerå tilgjengeliggjøre et slikt kurs for alle distriktene. Detsiste kurset vi arbeider med er et kurs i ettersøkning.Dette kurset skal være en fordypning i søkemetodenevåre. Viktige momenter vil være planlegging, praktiskgjennomføring og ledelse av søkemetoder. Mål oghensikt er å gjøre det enkelte medlem bedre i stand til ågjennomføre selvstendige taktiske vurderinger i felt. Blantannet skal medlemmet være i stand til å planlegge et søkut i fra det som antatt har skjedd (hypotesen) og de kravsom er satt av KO (nøyaktighet, dekningsgrad oghastighet).

Ressursgruppe ettersøkning

HJELPEKORPS | 1 | 2007

Ressursgruppenes arbeid i 2007

Landsrådet har oppnevnt en rekke ressursgrupper som arbeider på oppdrag fra landsrådetinnenfor definerte fagområder. Vi gir her en status på hva gruppene arbeider med for tiden.

Av Sven Bruun

15

SENTRALE KURS, SEMINARER OG SAMLINGER I 2007I tillegg til utvikling av vårt fagfelt har vi ansvar foroppfølgingen og utviklingen av de sentrale kursene ioperativ ledelse. Dette gjøres gjennom oppfølging avkursledelsen og deltakelse i kursstabene og kursledelse.I tillegg til disse kursene planlegger vi å gjennomføre etseminar i ettersøkning og operativ ledelse for personer iden norske redningstjenesten med kompetanse innensøksledelse, skadestedsledelse (politiet) og aksjonsledelse(frivillige). I dag finnes det ingen tilbud etter de sentralekursene i operativ ledelse. I tillegg mangler ressursgruppeettersøkning et forum der vi kan møte med de av deresom har et ønske, en vilje og evne til å bidra til utviklingenav ettersøkning og operativ ledelse. I år vil vi ogsåarbeide for å få gjennomført et nytt seminar i veiledningav operativt arbeid og ledelse. I dag finnes det ingensentrale miljøer som ivaretar våre lange og godetradisjoner innen for veiledning av operativ arbeid ogledelse, dette må vi rette på. I en overgangsfase vilressursgruppe ettersøkning bistå den nyoppretteteressursgruppe opplæring. På sikt vil dette seminaret blilagt under denne ressursgruppens ansvarsområde, der deandre ressursgruppene vil bidra til å ivareta fagfeltenesbehov.

DIGITALE SAMHANDLINGSVERKTØY I KOMMANDOOMRÅDET (DISKO)Ressursgruppe ettersøkning er ansvarlig for den fagligeforankringen i pilotprosjektet DISKO. Dette ivaretas avleder for ressursgruppe ettersøkning ved å være prosjekt-leder for DISKO. Se egen sak om DISKO for mer informa-sjon.

STATISTIKK OG RAPPORTERING ETTER SØKEAKSJONERDen 1. januar 2007 innførte landsrådet en sentralisertweb-basert rapportering der alle aksjoner skulle rappor-teres. Rapporteringssystemet dekker alle kjente aksjons-

former og innebærer en betydelig forenkling av rappor-tering etter aksjoner. Vi i ressursgruppe ettersøkning fikkanledning til å legge til et par viktige felter som vil få storbetydning for vårt arbeid i tiden fremover. Det er nåinnført registrering av

■ Situasjon (suicidal, senil dement osv)■ Posisjon for sist sett (eventuelt annet punkt av

interesse, PUI)■ Posisjon for funn og avstanden mellom disse to

punktene■ En generell beskrivelse av terrenget mellom disse to

punktene

Basert på denne informasjonen får Norge endelig mulig-het til å utvikle sine egne statistikker for hvor langt enperson beveger seg fra sist sett posisjon. I andre utgaveav fagbladet i 2003 diskuterte jeg rundt betydningen avslik statistikk og anvendelsen av statistikk fra utlandet. Vivil snart være i stand til å sammenligne våre egne datamed disse og komme med konklusjoner på de spørsmåljeg reise her. Vi er nå i dialog med hovedredningssentra-lene og politi for å videreutvikle konseptet til å inkludereandre momenter. På sikt vil DISKO kunne automatisereinnsamlingen av disse dataene der DISKO er benyttet.

VI ER AVHENGIG AVTILBAKEMELDINGRessursgruppe ettersøkningarbeider med saker som påvir-ker dere alle sammen, og vi vetat det er mange av dere omhar meninger om de saker viher har omtalt. Vi ønsker atdere skal komme med tilbake-meldinger til oss direkte ellervia landsrådet eller sekretaria-tet. Ved hjelp av deres vil vikunne gjøre en enda bedrejobb på vegne av fagfeltetettersøkning og operativledelse.

GRUPPENS MEDLEMMERGruppen består av seks medlemmer inkludert leder.– Kenneth Gulbrandsøy (leder) - Trondheim Røde Kors

Hjelpekorps, kenneth.gulbrandsoy@gmail.com– Arve Austad - Oslo Røde Kors Hjelpekorps

arve.austad@ti.com– Jens Morten Øvervoll - Tromsø Røde Kors Hjelpekorps

jensmo@kvaloya.vgs.no– Anu Pukki - Finland Røde Kors, anupukki@hotmail.com– Gisle Havstein, gislehavstein@mac.com – Morten Halgunset, mortenhalgunset@svorka.net– Arnstein Brochs, Landsrådets representant

H

fortsetter...

16

Foto

:In

gvi

ld S

tig

um

Ressursgruppe vann/sjø

Gruppen gjennomførte ressursgruppemøte på Fonnbu,NGIs skredforskningstasjon den12. og 13. januar. Derarbeidet vi med forberedelser til et Førsteinnsatsseminar(21.–23.2.07 i Lom) for alle aktuelle enheter i Rednings-tjenesten, både frivillige og profesjonelle. Vi har fåttpåmeldinger fra så godt som alle som ble invitert (totalt30–35 personer).

Formålet med seminaret er å arbeide oss fram til et ensartet mønster (prosedyre) for førsteinnsats ved snø-skredulykker. Vi har også utviklet et «verktøy» for risiko-vurdering og risikohåndtering til bruk ved rednings-aksjoner etter snøskredulykker. Med dette håper vi åforebygge ulykker som rammer redningsmannskaper –og da særlig de som rykker ut langs bakken. Vi erbekymret med tanke på redningsmannskapers egen-sikkerhet, og ønsker å sette fokus på dette før ulykkeneskjer. Risikovurdering blir derfor et eget tema underførsteinnsatsseminaret.

I etterkant av Førsteinnsatsseminaret, arrangerer vi etveileder-/metodeseminar for instruktører/veiledere i

NRKH. Det blir 23.–25.2.07, også i Lom. Der ser vi nærmerepå resultatene fra Førsteinnsatsseminaret, risikovurderingog elektroniske søkemidler.

Fagkurs skred blir i år arrangert i Sirdal, med skredgruppai Rogaland som teknisk arrangør.

Ellers reviderer vi hvert år og utgir/publiserer, tiltakskort(«skredkort») til bruk ved snøskredulykker. Disse har blittganske etterspurt og benyttet, også blant våre samar-beidspartnere i redningstjenesten.

– Albert Lunde, Leder ressursgruppe skred– Egil Torpe– Håkon Nordseth– Jan Peder Hoggen– Krister Kristensen– Mats Hjelle– Tor Andre Skjellbakken– Einar Gabrielsen (Landsrådets representant)

Ressursgruppe skred

Ressursgruppe vann er inne i en svært aktiv periode medutarbeidelse av ny opplæringsplan for alt som har medvann og gjøre, nye kursplaner og oppgradering av gamle.Vårt vannredningshefte er også modent for revisjon, ogvil bli gjennomgått og oppgradert i tiden fremover.Det arbeides med flerre nye kurs, prosedyrer, håndbøker,tiltakskort osv.

Det har skjedd mye de senere år med utvikling og behov,og den nåværende ressursgruppe har mange planer ogtiltak på planstadiet. Tiden de ulike tiltakene vil ta eravhengig av de bevilgninger som kommer fra landsrådetog den tilgang vi eventuelt får på arbeidskraft. Det kanvære en mulighet med frikjøp av spesielle ressurspersonertil å gjennomføre det store skrivearbeidet som ligger igruppens arbeide. Gruppen ser også behov for å få testetut en del nytt utstyr, slik at vi etter hvert kan komme fremtil en minimumsstandard som kan anbefales ovenfor de

korps som har behov for satsning og løft innensjø/vann/strand/elv/is.

Forslaget til ny opplæringsplan skal etter planenbehandles av landsråd hjelpekorps første halvår i år.Vedtaes denne, må det settes i gang et større arbeidemed å få skrevet ferdig alle fagplanene for kursene, og etstørre tempo på skrivingen av faglitteraturen som skalfølge de forskjellige kurs.

Håpet vårt er å ha alle kursplaner ferdig i løpet av 2007.dette avhenger selvsagt av de bevilgninger som gies fralandsrådet til arbeidet.

Gruppen består av:– Benny Larsen (leder)– Gunnar Todal– Nils-Henrik Jenssen, Landsrådets representant

HJELPEKORPS | 1 | 2007 17

Foto

:Jo

n B

akke

n

Ressursgruppen er satt sammen av Landsrådet for å se påforholdene rundt elv/strømmende vann og de ressursersom Røde Kors Hjelpekorps har i dag. Ressursgruppen vilogså se på utfordringer vi har for å styrke disse ressurseneslik at RKH får et fullverdig tilbud på området elv og/ ellerstrømmende vann.

I dette arbeidet vil den ressursoversikt som er innhentetsom en del av Norges Røde Kors «Vannrespons-prosjekt»,samt innhentet ekstern beredskapsanalyse levert av DetNorske Veritas, bli benyttet som styrende dokumenter.

I løpet av nær framtid antar man at det vil bli utarbeideten «Nasjonal Standard for Elveredning» på lik linje medden standard som tidligere i år ble utarbeidet av samtligeaktører involvert i skredredning.

Ressursgruppen ønsker å ha en pro-aktiv rolle i dettearbeidet for å sikre at RKH, som frivillig organisasjon, ikkeblir definert ut av fagområdet. Det kan lett skje, sier nyereerfaring.

MÅLSETNING:■ Røde Kors Hjelpekorps er en foretrukket samarbeids-

partner innen redning i elv/strømmende vann.■ Røde Kors Hjelpekorps har en bevisst holdning til for-

byggende arbeid, utdanning og beredskap innenforStrømmende vann, både internt og eksternt, - og hargjennomføringsevne i forhold til dette.

FOREBYGGENDE ARBEIDRøde Kors Hjelpekorps mannskaper skal vise en profesjo-nell holdning i arbeidet med vannrelaterte oppgaver.Forebyggende arbeid er en rød tråd for å gjøre en god«jobb» og ikke minst gjelder dette egne mannskapersegensikkerhet. Alle hjelpekorpsere kommer en ellerannen gang borti søk i nærheten av vann/elv. Derfor erdet viktig med et grunnlag som gjør mannskapeneobservante ovenfor faren med det å søke langs elv/vann.

Uvitenhet om elv og redning i elv er en farlig kombinasjon.

Elveredning og søk langs elv er en risikabel oppgave åutføre med tanke på mannskapenes egensikkerhet.

Kursing vil gi mannskaper oppmerksomhet og kompe-tanse på de farer som de blir utsatt for i og ved en elv.

Man blir opplært til trygge metoder som sikrer riktig brukav mannskap og utstyr på det nivå som passer til de for-hold som gjelder.

Undersøkelser viser at det i RKH er få mannskaper mederfaring og kunnskap om søk og redning relatert tilstrømmende vann. Samme undersøkelse viser at behovetfor mer kompetanse og kursing er svært ønskelig rundtomkring i landet.

Elveredningsressursene i dag består stort sett av enkelterafting / padlemiljøer tilfeldig rundt om i landet, utennoen organisert beredskap. Et unntak er kajakk- ograftingselskapet på Voss, som er gitt en nasjonalredningsberedskap av Hovedredningssentralen.

Det brukes i dag, av flere aktører/ aktuelle samarbeids-partnere som f.eks luftambulanse, redningshelikopter,brannvesen og raftingselskaper, et metodesett ogutdanningskonsept som er felles og internasjonaltgodkjent for elveredning.

BEREDSKAP I ELVEREDNING FOR RØDE KORS HJELPEKORPSÅ kunne bygge opp en landsdekkende, selvstendig ogfullverdig elveredningstjeneste i Røde Kors Hjelpekorpsvil være svært ressurskrevende. Etter ressursgruppensmening, er det ikke samsvar med den gjennomførings-evne som organisasjonen totalt sett har.

Ressursgruppen mener at Røde Kors Hjelpekorps kanspille en vesentlig rolle i redningstjenesten innenforelveredning, men da i samarbeid med andre aktører.

Man ser for seg følgende nivåer for en slik tjeneste:

■ Mannskaper med grunnutdanning på Strømmendevann (SFR) vil kunne bevege seg sikkert i et elvemiljø,og kan bruke kameratredningsmetoder til å løse enklesituasjoner, eller «fryse» eller stabilisere mer kompli-serte situasjoner. Det vil gjøre det mulig for mannskapmed høyere kompetanse å kunne komme tidsnok til åkunne redde liv.

■ Mannskaper med videregående utdanning påStrømmende vann vil kunne løse svært mange av deaktuelle ulykkescenarier, og vil ha kompetanse ogøvingsnivå til å kunne utføre dette sikkert. De vilkunne være i stand til å ta seg fram til en forulykket ogstabilisere situasjonen, også i en middels krevende tilkrevende elv. De vil ikke kunne evakuere pasient ikrevende situasjoner. I samarbeid med mannskap pågrunnivå vil dette kunne være en relativt liten gruppepersoner (2 eller 3 deltagere) For avansert redning vildisse kunne forberede mottak av ressurser påregionalt eller nasjonalt nivå og forberede en avansertinnsats.

■ Mannskap med utdanning på sentralt nivå vil væretilknyttet aktive elvemiljø, og vil ha behov for et støtte-apparat rundt seg. Typisk vil dette være aktører som ertilknyttet raftingselskaper, luftambulanse og rednings-helikoptertjeneste. I Norge vil det være grunnlag fortre eller fire steder der det finnes elvemiljø medstørrelse og kompetanse til å bidra med denne typenressurs. Disse vil ha en viss alarmeringstid ogtransporttid fram til det å være klare til innsats på etaktuellt sted for. Disse ressursene vil beherske teknik-ker for tilkomst og evakuering som krever mye treningog erfaring, og som vil medføre betydelig bruk avkompliserte tausystemer. Disse situasjonene vil kreveen del mannskap på kompetent nivå, men også mann-skap til å løse enklere oppgaver (grunnleggende ogvideregående nivå) innenfor den totale løsningen avet oppdrag. Behovet for en aksjonsledelse, sambands-ressurser, transport av utstyr og andre ressurser vilkunne være betydelig. Videre vil det i en slik situasjonkunne være aktuellt med bistand fra RKH til pasient-behandling og transport fram til vei eller til annettransportmiddel. Dette kan skje alene eller i samarbeidmed profesjonelle ressurser.

Ressursgruppe strømmende vann

H18

Røde Kors Hjelpekorps har i dag de fleste steder i Norgeressurser som kan nyttes ved oppdrag i elv, i samarbeidmed profesjonelle og frivillige ressurser som har kompe-tanse på elveredning. Videre har Røde Kors Hjelpekorpstilgang til gode landsdekkende alarmeringsverktøygjennom vb4. Hjelpekorpsene har kompetanse påaksjonsledelse, har lokalkunnskap og har sambands-ressurser i beredskap lokalt. Ofte har hjelpekorpsene ogsåtilgang på nødvendig transportutstyr, og kan stille mann-skap til å løse transport og logistikkoppgaver i vanskeligterreng.

Ressursgruppen foreslår en modell for beredskap derRøde Kors Hjelpekorps påtar seg organisator-rollen ihvert distrikt. Dette innebærer å skaffe oversikt over til-gjengelige ressurser, både blant frivillige og profesjonelleaktører, og å utarbeide et felles varslingssystem for dissebasert på vb4. De ulike organisasjoner tilknyttet dettesamarbeidet har ansvaret for utdanning av sine egnemannskaper i henhold til egne standarder.

For de ulike hjelpekorps lokalt betyr dette at personermed utdanning på strømmende vann legges inn i dennevarslingsgruppen sammen med korpsledelsen, og varslesved aktuelle situasjoner parallelt med profesjonelleressurser. Avhengig av situasjon vil da hjelpekorpsetkunne løse situasjonen sammen med aktuellesamarbeidspartnere, eller forberede en større aksjon.

På samme måte kan hjelpekorps på steder med et aktivtelvemiljø påta seg oppgaven med å organisere bered-skap og bistå med ressurser inn mot en kvalifisert elve-redningsgruppe. Dette kan være med kompetent mann-skap, men også samband, utstyr, andre ressurser ogstøttepersonell med og uten utdanning på elv til ulikeroller.

Hvis man bygger en slik beredskap med målsetting om atde lokale korps har en støttefunksjon etter en beskrevetmodell, og at det utarbeides et felles planverk forhvordan slike situasjoner kan løses av de ulike aktører vilet samarbeid mellom lokale regionale og nasjonaleressurser kunne vise seg å være enkelt. Og, – med enfelles utdanning vil man ha en felles referansebakgrunnpå valg av metoder og utstyr.

OPPLÆRINGRessursgruppen mener at hvis mulig bør det nytteselementer i vår mannskapsutdanning som er direkteoverførbare til eksterne utdanningsløp eller godkjen-ningsområder. Vi mener også at hvis det eksisterereksterne kurs som fyller våre behov og/ eller er en del avgodkjenningsordninger eksternt, bør vi benytte slike.Dette for å gi våre medlemmer en høyere uttelling forgjennomført aktivitet og utdanning.

Bruk av eksisterende utdanninger som allerede er i brukav samarbeidspartnere vil bidra til at det blir lettere åetablere en samarbeidssituasjon, dette både for sam-trening og samarbeid ved aksjoner. Et felles metodesettvil bidra til en felles situasjonsforståelse, og kunne gjørestandardisering og bruk av felles utstyr mulig.

At RKH-medlemmer har en kjent utdanning, og ersertifisert i forhold til denne, vil kunne benyttes som endel av egen kunnskapsbase ved søknader om ansettelse

hos samarbeidende etater. (brann og redningsetaten,rafting og kajakkselskaper og luftambulanse og rednings-helikopter).

Et samarbeid med Rescue3 om kursene på egensikkerhetog redning i elv vil gi disse effektene. Videre vil detteforenkle planlegging og iverksetting av kurs, og vilautomatisk gi en arena for faglig oppdatering ogvedlikehold av mannskapenes kompetanse.

Arbeidet som frivillig i ressursgruppen vil bli betydeligforenklet, og ressursbruk administrativt i forhold tilplanlegging og iverksetting av kurs blir betydeligredusert.

Dagens utdanningssituasjon på fagfeltet må endres såraskt som mulig. Dette ut fra både operative og sikker-hetsmessige vurderinger, med vekt på mannskapeneskompetanse på egensikkerhet.

For å kunne tilby kurs på C-nivå til medlemmene lokaltmå man bygge en stamme med instruktører. Disse må haen geografisk spredning som gjør det mulig å tilby oggjennomføre grunnkursene i hele landet. Grunnkursenepå vann og strømmende vann må bygges opp sommoduler der egensikkerhet og søk i strandsone er felles.Dette vil også gjøre det mulig med gjensidig deltagelseved vannaksjoner med søk i strandsone.

KONKLUSJONFor å kunne gjennomføre en satsning som gjør at RKHskal bli en foretrukket samarbeidspartner innen redning ielv/strømmende vann, må vi utdanne våre egneinstruktører og veiledere som kan være basis-stammenav elveredningskompetansen vår fremover.

Forebyggende arbeid må først begynne i egen organisa-sjon. Våre mannskaper som deltar i ettersøking barmarkog ettersøking vinter, har alle kontakt med sjø, vann ogelver i sine oppdrag. Egensikkerhet for disse mann-skapene må sikres.

Innmeldt behov for utdanning er betydelig, og det antasat reelt behov for kompetanse på grunnleggende nivåhos våre mannskaper er ennå høyere.

Ressursgruppen ønsker at ca. 10 personer godt fordelt ihele landet blir utdannet som instruktører på fagfeltet, ogat disse så tar seg av videre utdanning fremover de neste3 -5 årene.

Fagprogram og planer lagt av ressursgruppen er ikkeendelig godkjent av Landsrådet for Hjelpekorps ennå,men vi forventer at dette vil bli avklart relativt raskt.Dato for iverksetting av kurs og tiltak er avhengig avLandsstyrets behandling av «Vannresponsprosjektet».

RESSURSGRUPPE STRØMMENDE VANN– Eivind Bredrup Petersen, Leder, Førde Røde Kors

Hjelpekorps– Kristian Bryn, Trysil Røde Kors Hjelpekorps– Per Olav Stange, Kopervik Røde Kors Hjelpekorps– Øystein Rongve, Voss Røde Kors Hjelpekorps– Jahn Petter Berentsen, Landsrådets representant

HJELPEKORPS | 1 | 2007 19

Gruppen er nylig oppnevnt, men har allerede hatt fleremøter. Arbeidsoppgavene bare strømmer på. 75-årsmarkeringen, spesialutgave av hjelpekorpsbladet ogbedre internkommunikasjon blir viktige satsingsområdervåren 2007. Etter hvert kommer vi også til å jobbe meden informasjonsstrategi for hjelpekorpsene, se på ogvurdere hjelpekorpsenes informasjonsmateriell og enbilledbank. For å fylle opp den siste arrangerer vi en foto-konkurranse som du ser et annet sted i dette bladet.

Medlemmer:– Sven Bruun (leder) - Oslo– Yngve Tørrestad - Vestfold– Ann-Helen Bakkelund - Akershus– Arvid Ryen - Agder– Camilla Haugsted (Sekretariatet) – Lars-Otto Laukvik (Landsrådet)

Jobber for tiden med to tracking-piloter, - en i Hedmark ogen i Hordaland. Mer informasjon om dette kommer senere.

– Roar Elde (Hordaland) (Leder)

– Lars Molstad (Hedmark)– Helge Dommarsnes (Akershus)– Thorbjørn Pedersen (Akershus)– Knut Nilsen, Landsrådets representant

Gruppen består av leder Nina Edvardsen, medlemmerRune Thorbjørnsen, Ingrid Tafjord og Tone Høivik.

Vår hovedoppgave i 2006 har vært å samarbeide medFagkonsulent Førstehjelp Olav Aasland, LR via vår repre-sentant fra Landsrådet Karin L. Christiansen.

I år kom gruppen sent i gang da det tok lang tid før LRformeldt hadde fått oppnevnt alle medlemmene. Nå er vigodt i gang.

Vi har deltatt på kongresser/samlinger med førstehjelpsom tema, både i innland og utland.

Gruppen har også jobbet meget aktivt med Hjelpekorps-prøven, og gruppen ønsket at denne prøven skal være likfor både regodkjenning av medlemmene og etter grunn-opplæringen. Dette er nå vedtatt av Landsrådet. Informa-sjon vil komme ut til medlemmene så snart vedtak fra LRforeligger.

Gruppen deltar også på samling for førstehjelpsansvarligei distriktene. Vi har da møte i gruppen i forbindelse meddisse samlingene. Det betyr at vi minimum møtes toganger pr. år. Ellers går samarbeidet mye på mail ogtelefon, og ved behov setter vi opp ekstra møter.

Ressursgruppe førstehjelp

Ressursgruppe samband

Ressursgruppe informasjon

Gruppen er nylig utnevnt og ikke kommet i gang medarbeidet ennå. De har derfor ikke laget noen plan. Men vistarter snart opp! Følgende er med i gruppen:

– Gunn Schultz - Troms, leder– Håkon Johannessen - Hordaland– Vibeke Syversen - Østfold– Børge Iversen - Oslo– Hilde Hallerud, Landsrådets representant

Gruppens fag er pedagogikk/opplæring og kompetanse-heving/kompetanseutvikling. Gruppen utvikler ogreviderer for tiden kurs i dette fagfeltet. Henv pkt 4.21 og4.7 i Hovedprogram for 2005-2008.

Gruppen reviderer opplæringsplanen for hjelpekorps oghar tett kontakt med øvrige ressursgrupper som utviklerog reviderer kurs innen sine fagfelt.

Ressursgruppe opplæring

LEDERE I RESSURSGRUPPENE 2006 – 2008 TELEFON A) TELEFON (P) MOBIL

Ettersøking: Kenneth Gulbrandsøy Moholt Alle 2. leil. 01-02, 7050 Trondheim 93 25 89 30kenneth.gulbrandsoy@gmail.com

Opplæring: Gunn Schultz Beringstredet 27, 9010 Tromsø 95 20 07 64Gunn.schultz@vegvesen.no

Førstehjelp:Nina Edvardsen Navestadvn. 83, 1738 Borgenhaugen 69 16 77 79 48 26 94 96Nina.edvardsen@frisurf.no - nina@medicus-plesner.no

Krevende lende: Endre Grønlund Våkleivbrotet 23, 5155 Bønes 55 12 55 83 90 92 63 41endre@fana.rkh.org - endrgr@frisurf.no

Samband: Roar Elde Vikatoppen 16, 5337 Rong 55 50 36 82 56 38 95 05 93 41 19 37relde@online.no

Skred: Albert Lunde Vetlehaugen, 2686 Lom 61 21 35 24 61 21 25 36 91 54 98 51albelund@online.no

Vannredning (strømmende vann): Åsen, 6800 Førde 57 72 54 78 91 77 75 05Eivind B. Petersen eivind.petersen@sbnla.noVannredning (sjøvann): Benny Larsen Nilsemarka 3, 3470 Slemmestad 31 28 03 32 90 09 44 59

Benny.larsen@online.noInformasjon: Sven Bruun Kristiansandsgate 12c, 0464 Oslo 90 89 50 21

sven.bruun@gmail.com

H20

Sentrale kurs 2007

Av Kari Torgersen

Veiledersamling skred gikk av stabelen i Lom 23.–25.februar. Der samles de som er med i Hjelpekorpsetsskredgrupper eller de som har gått fagkurs skred.Samlingen er til for å holde fagmiljøet på et høyest mulignivå og for å oppdatere deltakerene på det siste innenskredredning. Det var en praktisk dag ute ved foten avJotunheimen. Der ble det bl.a. testet ut nye sender/mottakere (s/m) og Recco detektor.

I skrivende stund er operativ ledelse vinter i gang.Kurset går av stabelen på Finse fra 3.–11. mars. HordalandRøde Kors er teknisk arrangør. Kurset har som mål å tilføredeltakerne økte kunnskaper, ferdigheter og holdninger idet å lede et hjelpekorps fra et oppdrag mottas og til deter utført. Kurset har i år 21 deltakere.

Fagkurs skred arrangeres i år i Sirdal i Vest-Agder.Skredgruppa i Rogaland er teknist arrangør. Kurset går fra18.–25. mars. Det er et rent fagkurs der det meste avkurset pågår i ute. Kurset innebolder bl.a. snøkjennskap,veivalg og kamerat- og organisert redning. Deltakerenelærer å kunne lere en gruppe i førsteinnsats i skred og påsikt evt. kunne være fagleder skred i en organisertredningsaksjon med politiet som SKL. Kurset har 26 deltakere.

Metodekurs i alpin fjellredningstjeneste på brearrangeres 21.-24. juni i Jostedalen nærmere bestemt påNigardsbreen, en brearm av Jostedalsbreen. De somdeltar må være medlemmer i alpine fjellredningsgrupperi Røde Kors/KARG og være bre/klatreinnstruktør ellertilsvarende. Kurset går igjennom alpine redningsmetoderog utstyr for redning på bre.

Fast i uke 38 hvert år arrangeres operativ ledelse,barmark. Dette skjer på Merket, Røde Kors sitt senter iOppland. I år er kurset fra 15.–23. september. Det er plasstil 24 deltakere. Dette kurset har samme mål som vinter-kurset men på barmark.

HJELPEKORPS | 1 | 2007 21

Da kan du være med i vår nye fotokonkurranse! Motiveneskal være fra hjelpekorpsaktiviteter.

Vi premierer de tre beste bildene.

Vi ønsker bl.a. bilder fra vintertjenester, snøskuterkjøring,sommervakttjeneste, førstehjelp, actionbilder, ambulanse-bilder, kursbilder, øvelsesbilder o.s.v. Bare fantasien settergrenser.

Frist for innsending er 1. juli 2007. Send inn dine bilderelektronisk til foto@hjelpekorps.org i høyest mulig opp-løsning, maks 1 Mb filstørrelse pr bilde. Maks 10 bilder prfotograf. Husk navn, adresse og telefon og gi helst bildeen tittel eller beskrivelse av hva som er fotografert.

Bildene skal også kunne brukes internt eller til profileringav Røde Kors Hjelpekorps. Derfor må den enkelte fotograf/konkurransedeltager også frigi bildene til vårt bruk.

Ingen bilder honoreres ut over evt. premiering.Konkurransen er åpen for alle.

Juryen vil bestå av medlemmer i ressursgruppe informa-sjon og profesjonell fotograf.

Av Monika Juul

Vi er igang: om noen få uker blir det en ny elektroniskverden for Røde Kors; hovedkontoret og alle distriktenefår et nytt arbeidsverktøy som heter Røde Kors Portalen.Noen deler av organisasjonen har allerede tatt i brukdeler av det nye systemet, men hele omleggingen foregåri puljer og planen er at alle distrikter skal ha tilgang tildette i løp av forsommeren.

Det spennende med det nye systemet er bl.a. at det blirlettere for frivillige, ansatte, medlemmer og andre parter åha tilgang til ett og samme arkiv hvor all informasjonlagres og deles gjennom en felles arkivstruktur oglagringsdatabase. Tilgangen blir lagt tilrette etterbrukernes rolle og behov; med en individualisert «MinSide»-funksjon vil vi kunne «abonnere» på informasjon,nyheter og snarveier som lar oss slippe tungvindteleteaksjoner i de tradisjonelle filstrukturens irrganger.

I tillegg får vi såkalte samarbeidsrom som er områder pånettet hvor en definert gruppe personer har adgang ogkan dele dokumenter, utveksle meldinger, kommentarer,ideer, referater osv. – Utvekslingen kan være tematisk på

tvers i organisasjonen eller den kan være innenfor et hjelpekorps eller en seksjon, sier Anne Mette Flaaden Lie,prosjektleder for samarbeidsrom og elektronisk lagring.– Samarbeidsrommene er uavhengig av sted og geografiog vil være et enklere verktøy for delegater i utlandeteller andre som arbeider sammen over fysiske avstander.Det er enkelt å bruke, har mange muligheter og alle somhar tilgang på nett og til Røde Kors Portalen kan brukedet. I tillegg vil et nytt publikasjonsverktøy gjøre detukomplisert å legge ut informasjon på nettet og sidenevil bli enkle å navigere i.

Det vil bli gitt opplæringsstøtte underveis. Sentrale tillits-valgte og ansatte er de første som får opplæring frahovedkontoret og våre lokale opplæringskoordintorer.Det vil komme mer informasjon etter hvert også til de avdere som ikke er med i de første gruppene. Genereltlegges det opp til selvlæring og elektroniske kurs som tilenhver tid vil være tilgjengelige, men i distriktet vårt vil viogså vurdere behovet for supplerende støttetiltakunderveis.

Ved en ny Korsvei– Røde Kors Portalen kommer snart!

FotokonkurranseAv Sven Bruun

Har du bilder liggende som flere kan ha glede av? Eller tar du med deg kamera ut de neste månedene og tar bra bilder av aktiviteter i hjelpekorpset?

Foto

:In

gvi

ld S

tig

um

H22

TELEFON (A) TELEFON (P) MOBIL

LANDSRÅD FOR RØDE KORS HJELPEKORPS 2005-2008Landsrådsleder (AU rep) Ole Gladsø - 7232 Lundamo 72 56 50 55 72 85 48 56 90 98 70 36

ole.g@online.no - ole.gladso@dsb.no F 72 56 50 99Nestleder (AU rep) Lars-Otto Laukvik - Rosev 2, 3408 Tranby 23 14 50 73 32 85 42 66 90 88 07 99

lars-otto.laukvik@redcross.no - lars-otto.laukvik@ergogroup.no F 23 14 45 01Medlem/regionleder Vest (AU Rep) Jahn Petter Berentsen 56 32 25 12 56 33 52 42 93 44 06 44

Høgafjellsveien 45, 5345 Knarrevik - E-post: berentsen@sitt.netVara/region Vest Hilde Hallerud - Aasen, 6800 Førde 51 98 96 53 57 72 54 78 90 69 17 31

hilde.hallerud@enivest.netMedlem/regionleder Syd Nils Henrik Jenssen - Nesmarka 14, 4400 Flekkefjord 95 29 82 48 38 32 12 19 90 88 46 11

nhjenss@online.no - nils.henrik.jenssen@ae.no F 38 32 43 64Vara/region Syd Janne Pettersen - E-post: jannep@online.noMedlem/regionleder Øst Karin L. Christiansen - Hanekleiva 159, 3090 Hof 33 06 63 56 33 05 89 13 97 97 05 85

karinch@online.no F 33 05 89 13Vara/region Øst Einar Gabrielsen - Villaveien 20, 3660 Rjukan 35 09 32 23 35 09 63 30 97 03 15 55

aag-ga@online.no F 35 09 31 25Medlem/regionleder Mjøs Unni Sletvold - Skulhusvegen 48, 2836 Biri 61 15 77 61 61 18 14 27 95 17 64 70

unni.sletvold@online.no - unni.sletvold@sykehuset-innlandet.no F 61 15 78 80Vara/region Mjøs - pt ubesattMedlem/regionleder Midt Karl Johan Gjævenes - Utgård, 6224 Hundeidvik 70 25 40 20 70 25 42 54 41 04 23 35

kjg@online.no F 70 25 40 26Vara/region Midt Wenche Litschi Fausa - Lerheimveien 7, 6030 Langevåg 70 19 31 38 70 19 20 77 99 10 24 69

wfausa@online.no F 70 19 28 11Medlem/regionleder Nord Arnstein Brochs - Blålyngveien 19, 8200 Fauske 75 64 50 08 75 64 67 77 48 12 54 49

ffvs@online.no - arnstein.brochs@sbnett.noVara/region Nord Knut J. Nilsen - Lamhaganvn. 20, Postboks 140, 9476 Borkenes 77 09 25 23 90 62 13 22

knutjn@online.no F 77 09 25 23

HJELPEKORPSSEKRETARIATET Generelle henvendelser Morten Grøtvedt - morten.grotvedt@redcross.no 22 05 41 68Kurs og Opplæring Kari Torgersen - kari.torgersen@redcross.no 22 05 41 04Strategi, DISKO, Informasjon Camilla Haugsten - camilla.haugsten@redcross.no 22 05 41 35Ambulanse Morten Lysebo - morten.lysbo@redcross.no 22 05 40 94Vannrespons Kjersti Margrethe Madsen - kjersti.madsen@redcross.no 22 05 42 69

D-RÅD HJELPEKORPS Østfold RKH Vesterheimvn. 2, 1712 Grålum 90 16 70 38

Morten Johansen - Morten_johansen@bluezone.no - karin.nordby@redcross.noAkershus RKH Skåreråsen 12, 1473 Skårer 90 77 29 33 97 13 60 88 67 97 13 49

Geir Solvang - geir_arild.solvang@chello.no - dk.akershus@redcross.noOslo RKH Sinsenvn 28, 0572 Oslo 90 57 92 74 22 37 70 03

Karina Spilde - Karina.spilde@telenor.com - hjelpekorps.oslo@redcross.no Hedmark Tiurv. 26b, 2323 Ingeberg 90 04 31 11 62 59 62 71

Trond Kristensen - tro-kris@online.no - hedmrkh@online.no; dk.hedemark@redcross.noOppland RKH 2910 Nord Aurdal 99 26 51 10

Harald Bø - oplrkh@online.no - jane.kristiansen@redcross.noBuskerud RKH Åsgardane, 3550 Gol 91 64 17 20

Tor Haugstad - torhau@online.no - mari.morken@redcross.noVestfold RKH Fossekallveien 5A, 3212 Sandefjord 91 55 20 35 33 47 47 00

Tom Ivar Samland - post@vestfoldrkh.nodk.vestfold@redcross.no - even.sparre.knudsen@redcross.no

Telemark RKH Furuvn. 5, 3830 Ulefoss 97 50 66 10Gøran Simonsen - telemark.hjelpekorps@aktivepost.no morten.hagen@redcross.no - thomas.lieungh@redcross.no

Aust-Agder RKH Buene, 4900 Tvedestrand 91 33 63 63 37 25 86 52 37 16 25 84Frode Abusland - frode.abusland@gmail.com - oddny.andreassen@redcross.no

Vest-Agder RKH Pb. 1163, 4683 Søgne 91 13 68 79John Dalen - leder@varkh.no - kirstine.fuskeland@redcross.no

Rogaland RKH Bekkaveien 17, 4270 Åkerhamn 95 75 33 56 52 85 76 15 52 81 81 35Eivind Mosbron - eivind.mosbron@ruukki.com - dk.rogaland@redcross.noBeate Skeie Oftedal adm. - beate-oftedal@hotmail.com - sveinung.rotvatn@redcross.no 93 45 19 52

Hordaland RKH Ytre Eidsnes, 5913 Eikangervåg 93 44 33 50 56 35 35 30Jarle Ro - leder@hrkh.no - marian.hansen@redcross.no

Sogn og Fj. RKH Pb 320, 6901 Florø 91 58 98 66 57 74 33 13Stian Antonsen - sti.ant@frisurf.no - dk.sognogfjordane@redcross.no - ragnhild.schei@redcross.no

Møre og Romsdal RKH Einegt. 30, 6320 Isfjorden 99 69 96 80 71 22 58 34Bård Tokle - btokle@online.no - eileen.gjerde@redcross.no

Sør.Tr.lag RKH Nardoveien 4 b, 7032 Trondheim 92 04 02 37 72 88 82 06Stein Indergård - Stein.indergard@c2i.net - reidar.karlsen@redcross.no

Nord-Tr.lag RKH Prestmovn. 7, 7500 Stjørdal 92 88 08 36Lars Sagmo - larssagmo@epost.no - henry.skevik@redcross.no

Nordland RKH Lomv. 1 b, 8550 Lødingen 91 19 87 66Jeanette Hansen - Drad.Norland@redcross.no - wenche.bakkan@redcross.no

Troms RKH Haraldvollen, 9325 Bardufoss 93 02 34 31Ove Holand - ovholan@online.no - tord.eriksen@redcross.no

Finnmark RKH 9840 Varangerbotn 41 51 21 58Oddvar Betten - obet@varanger-bredband.no dk.finnmark@redcross.no - gudleif.kristiansen@redcross.no

EPOST-REGISTRERINGVi har en epostliste kalt [hjelpekorps] som sender ut informasjon og nyhetsklipp om hjelpekorpsene. Mottar du ikke allerede slike mail,så registrer din på www.hjelpekorps.org/registrer

Se også Hjelpekorpsportalen på www.korsveien.no (velg aktivitet og hjelpekorps) samt www.hjelpekorps.orgHer kan du abonnere på informasjonsmail om hjelpekorps, presse oppslag og lignende. Denne kommer ca en gang pr uke.

Hvem svarer på hva?

HJELPEKORPS | 1 | 2007 23

Christin, Anne og Astrid nyter påskesolen fra Ørnenipa ved Kvitåvatn, Rjukan. Påsken 2006.

God påske!

RETURADRESSE:Røde KorsPostboks 1 Grønland0133 OSLO

B

HjelpekorpsFagblad for Røde Kors Hjelpekorps

UtgiverNorges Røde Kors HjelpekorpsPostboks 1 Grønland, 0103 OsloTelefon 22 05 40 00E-post: hjelpekorps@redcross.no

Ansvarlig redaktørLandsrådsleder Ole GladsøE-post: ole.g@online.noMobil 909 87 036

RedaktørNestleder Landsråd Lars-Otto Laukvike-post: lars-otto.laukvik@redcross.noMobil 908 80 799

Redaksjonen består avAnn Helen BakkelundArvid RyenSven BruunYngve Tørrestad

Grafisk formgivningTalk2me, OsloOpplag 13.500

Signerte innleggstår for forfatterensoppfatning og ikkenødvendigvis detoffisielle synet tilNorges Røde KorsHjelpekorps.

Foto

:An

der

s H

artm

ann

.© C

hri

stin

Ko

nst

ad.