2010 #1

�.LatinAmerika #1mai 2010

LatinAmerika#1 Årgang 14 – mai 2010 LøssaLg Kr 40,-Latin-amerikagruppene i norges medLemsbLad

Kampen fortsetter

I første nummer av LatinAmerika 2010 presenterer vi LAGs nye landsstyre, organisasjonens øverste politiske organ mellom landsmøtene. Det er en sammensatt gjeng av entusiastiske LAG-ere fra hele landet med det til felles at de brenner for ett spesielt kontinent: Latin-Amerika.

I denne utgaven av LatinAmerika kan du også lese om colombianske studenters kamp mot privatisering av universitetene og for like muligheter.

Fra koordinatoren for vårens solidaritetsbrigade i El Salvador får vi en oppdatering av situasjonen i landet, ett år etter det historiske valget da venstresiden og FMLN med Mauricio Funes vant presidentvalget.

Vi får også et innblikk i hvilken rolle Bolivias sterke kvinner har spilt i de omfattende endringsprosessene i landet de siste årene.

Kampen for likhet og demokrati fortsetter på det latinamerikanske kontinentet. En kamp som tar mange ulike former og som utføres på vidt ulike måter. Vi håper at denne utgaven av LatinAmerika vil gi deg litt mer kunnskap om hva disse kampene dreier seg om.

Velbekomme!

Redaksjonen

3 Lagenmeksikanskaften TeKsT: irene eLise hamborg

4 LAGsnyestyre2010

5 TilminneomJulieWiik

6 Livsfarligaktivisme TeKsT: veronika øverLid

8 KvinnekampenfortsetteriBolivia TeKsT: reidun bLehr Lånkan og ceciLie hirsh

�2 Treårmedlovligprovosertsvangerskapsavbruddi

MexicoCityTeKsT: stine møller nilsen

�4 FMLN-ettårettertriumfen TeKsT: Audun husby

�7 LAGssør-sørutveksling TeKsT: kjersti kanestrøm-Lie

�8 Filmanbefaling:VocesInocentes TeKsT: LiLLy smines

�9 Bokanbefaling:Drømmehjerte TeKsT: irene eLise hamborg

20 Quiz

nr 1 – mai 2010 – årgang 14

utgiver:Latin-amerikagruppene i norgeosterhaus gate 270183 osLo

www.Latin-amerikagruppene.no

redaksjonen:irene eLise hamborghiLde staaLesen LiLLeørenJørdi Losnegardbarbro hangaard nessethVeronika rokneLiLLy sminessara Viktorinmaria Christina Vibe

grafisk utforming:Veronika rokne og sara Viktorinforsidefoto: katrine ringhustakk tiL JuLia Loge for korrektur og annen hJeLp

oppLag: 1000 eksempLarer

2. LatinAmerika #1mai 20102.

redaksjoneLt

Lyst å bidra?sitter du inne med en historie, repor-tasJe eLLer kommentar om Latin-ameri-ka som du gJerne skuLLe deLt med an-dre? har du gode biLder? er du fLink tiL å tegne? har du en Latinamerikansk Cd, bok eLLer fiLm du gJerne ViL anbefaLe andre?

Lyst å bidra tiL Latin amerika? Vi trenger deg!

send en maiL tiL:

[email protected]

innhoLd

3.LatinAmerika #1mai 2010

tortillAs

For å gjøre retten helt autentisk, begynn med å lage dine egne tortillas!

Du trenger: - 350 g hvetemel - 1/2 ts bakepulver - 1ts salt - 75 g margarin - 1 1/4 dl varmt vann

Gjør slik:Bland mel, bakepulver og salt i en stor bolle. Margarinen skal smuldres opp på størrelse med brødsmuler før det går i bollen. Hell så oppi vannet slik at det blir løs deig. Elt den glatt og del opp i tolv deigklumper. Dekk dem med et kjøkkenhåndkle, og la dem hvile i 15 min.

Så er det frem med kjevle og mel, tortillaene skal kjevles tynne og runde. Sett kokeplaten på høyeste temperatur, og la tortillaen ligge i pannen noen minutter på hver side. Hvis du lager dem en stund før gjestene kommer vil tortillaene bli harde når de skal spises. Derfor er det lurt å gi dem en kjapp varming i stekepanna rett før man setter seg til bords. Stek dem til de får noen mørke flekker, det er først da de blir ordentlig gode.

tAcos

Du trenger: - Kjøtt oppskjært i terninger - Lime - Koriander - Løk

Gjør slik:

Legg en stripe med kjøtt i midten av en tortilla og tilsett rå lime, koriander, løk og de andre tilbehørene under etter smak.

QuesAdillAs

Ta en tortilla og legg mozarellaost i midten, brett en gang og varm den i stekepannen til osten er smeltet. Tilsett koriander, lime eller litt kjøtt etter smak.

meksikAnske nAchos

Du trenger: - Brune salatbønner - Nachochips - Jalapeños - Chili - Ost - Rømme

Gjør slik:

Knus og kok de brune salatbønnene til du får en ”gjørmelignende” konsistens. Det er også mulig å kjøpe ferdig bønnepuré. Legg nachos i bunnen før du fordeler bønnepureen oppå. Deretter fordeler du oppkuttet jalapeños og chili i formen før osten legges på.

Serveres gjerne med rømme da retten ellers kan bli litt sterk for norske ganer.

tilbehør

Guacamole (4 pers)Mos sammen to modne avokadoer med en gaffel, hakk løk og tomat i små biter og bland i. Tilsett salt etter smak. Det er også lov med litt chili. Om du lager guacamolen en stund før gjestene kommer la gjerne steinene ligge oppi, da blir ikke guacamolen brun.

Pico de gAllo:

Rødløk, tomat, gul løk og chili hakkes i småbiter og blandes sammen.

Lime er et must i meksikansk taco da det bringer frem og komplimenterer de forskjellige smakene. Meksikanere bruker lime på det meste, spesielt gir den tacoen og quesadillaen en ekstra god smak. Limen skal helst være lyse, er de veldig mørke er de på vei til å bli dårlige. Skjær dem i 4-8 biter og skvis over maten før du spiser. Koriander er også en essensiell ingrediens i meksikansk mattradisjon. Kjøp gjerne en frisk plante (selges i de fleste butikker). Koriander sies å være noe en enten elsker eller hater, så ha den gjerne ved siden av slik at folk kan velge selv og prøve seg frem.

VinforslAg:

Om man ønsker vin til måltidet kan ”Corte Giara: Ripasso Valpolicella”, 2007, anbefales. En fyldig og fruktig rødvin fra Italia.

dessertforslAg:

Skjer en søt og moden mango i biter. Friskt, godt og enkelt!

tekst og foto: irene elise hAmborg

Lag en meksikansk aftenmexiCo er et mangfoLdig Land med mange spennende tradisJoner. en aV disse er den gode maten. her serVerer Vi en enkeL og VeLsmakende oppskrift på en meksikansk aften. disfruta La Comida!

4. LatinAmerika #1mai 2010

LAGs nye styre 2010 reidun blehr lånkAn

Reidun skal vikariere for Heidi Lundeberg som daglig leder i LAG Norge fram til november i år. Hun har studert pedagogikk og har vært aktiv i LAG siden 2005 da jeg var på brigade i Chiapas, Mexico, - både i Kvinneutvalget, Brigadeprosjektet og i Landsstyret. I 2009 var hun utekoordinator i Bolivia for LAGs brigadeprosjekt. - Jeg gleder meg masse til å jobbe med årets arbeidsplan, bli bedre kjent med lokallagene og ikke minst alle de flotte aktivistene vi har i LAG, sier Reidun.

kAri gArdsjord lio - lAg oslo

Våren 2006 var Kari på brigade i Nicaragua og i ettertid medlem av brigadeprosjektets styringsgruppe. I 2009 var jeg fredskorpser i Nicaragua hvor hun jobbet med bondeorganisering og landbrukskooperativer. Nå jobber hun som programmedarbeider i Utviklingsfondet.

iselin mohn mAtre - lAg bergen

Iselin representerer LAG-Bergen i Landstyret. Hun var på brigade i El Salvador høsten 2004. Siden den gang har hun studert spansk- og latinamerikastudier i Nicaragua og politikk og menneskerettigheter i Chile. Nå studerer hun utviklingstudier i Bergen.

mArte gustAd iVersen - styringsgruPPen (sg)

Marte er landsstyrerepresentant for brigadeprosjektets styringsgruppe. I tillegg er hun leder for Boliviagruppa i LAG Oslo. Våren 2008 var hun på brigade i Bolivia og jobbet i ”Det bolivianske observatoriet for naturressurser”. Nå studerer Marte på masterprogrammet i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

beAte gjerløw - lAg tromsø

Beate var på brigade i Bolivia våren 2009 og jobbet da for det Bolivianske Naturressursobservatoriet. Hennes spesialfelt innen boliviansk politikk er bl.a. de sosiale bevegelsenes arbeid for nasjonalisering av naturressurser. Beate har en bachelorgrad i latinamerikastudier fra UiO og har bodd et år i Buenos Aires. Nå er hun er masterstudent på Fredssenteret ved UiT.

cArlos rodriguez

Carlos jobber som konsulent ved Bioteknologisenteret, UiO. Han har vært FMLN-representant i Norden fra 1984 til 1994, og det var i denne perioden han ble kjent med LAG. Han har vært LAG-medlem fra 2008 og aktivist fra 2009. - Som revolusjonær er det min plikt til hjelpe folkets kamp, sier Carlos.


ninA lilleskog - lAg stAVAnger

Nina er fra Stavanger og har en bachelor i latinamerikastudier og sosialantropologi, og holder nå på med masterprogrammet demokratibygging på UIB. I den anledning gjorde jeg feltarbeid i Colombia og var tilknyttet ”Corporacion Nuevo Arco Iris”.I april starter hun i ny jobb som legatforvalter i Stavanger kommune.

johAnne hAnsen kobberstAd - lAg bodø

Johanne var LAG-brigadist til Nicaragua våren 2006. Hun har master i sosialantropologi fra Universitetet i Tromsø og gjorde feltarbeid om innvandrerkvinner i Brussel. Nå jobber hun med studieadministrasjon ved Høgskolen i Bodø, synger i kor og sitter i styret for LAG Bodø, hvor hun kommer fra.

grete øwre - lAg trondheim

Grete er 29 år gammel og nybakt økonomiansvarlig i LAG i Trondheim. Hun har også værtar vært landsstyrerepresentant i snart to år.

hilde hArtmAnn holsten, - kVinneutVAlget (ku)

Hilde er 27år og bor i Oslo. Hun reiste første gang til Latin-Amerika da hun var 19 år, og siden har det blitt mange turer både til Mellom- og Søramerika. Hun har studert og vært praktikant i Buenos Aires og har skrevet masteroppgave om Nicaragua. Nå jobber hun som formidlingsansvarlig på Senter for utvikling og miljø.

erikA PAolA - lAg kristiAnsAnd

Erika var med på solidaritetsbrigaden til Bolivia høsten 2009. Før dette har hun bodd lengr eperioder i Nicaragua og Guatemala. For tiden jobber hun og skal ta eksamener i menneskerettigheter, psykologi og spansk.

w

Til minne om

Julie Wiik

02.11.1989 - 11.04.2010

Tidligere redaksjonsmedlem, Julie Wiik, gikk bort bare 20 år gammel. Hun var født med en utposning på hjernen, som uten forvarsel brast. Julie skapte alltid god stemning der hun var, og hun kommer til å bli dypt savnet. Alltid ressursterk og klar for å hjelpe gav hun håp i døden også for andre: som organdonor reddet hun syv liv - noe familien og vennene er meget stolte over. Selv om ingen trøst kan erstatte tapet. Våre tanker går til Julie, og alle som kjente henne.


tekst: veronica øverLidfoto: katrine ringhus

Livsfarlig aktivismeutdanning i CoLombia er snart et gode kun for den rikeste deLen aV befoLkningen, og protester bLir møtt med VoLd og undertrykking.

Colombia har en svært aktiv studentbevegelse. Det er tydelig når man besøker et av de offentlige universitetene i landet. Bygningene er dekket med tagging og sterke politiske slagord. Retten til ytringsfrihet, protester mot imperialismen, kritikk av regjeringen, og minner om studenter som har blitt drept på grunn av sitt engasjement i studentbevegelsen pryder veggene til landets største utdanningsinstitusjoner. Studentene arbeider kontinuerlig med et stort spekter av saker, men er spesielt synlige ved alvorligere omstendigheter, ofte etter utspill fra regjeringen som vil medføre en forverring av studentenes situasjon. I disse tilfellene arrangeres store studentmøter, streiker og protester som politiet ofte velger å besvare med tåregass og spyling av studentene med vann.

Studentbevegelsen i Colombia har satt dype spor i landets historie, spesielt med mobiliseringene på 60- og 70-tallet.

Studentene protesterer mot sosial og økonomisk ekskludering, fordi de sosiale forskjellene i Colombia er enorme. Landets rikdom er i hendene på en liten gruppe mennesker, og en stor del av befolkningen blir utnyttet og tar ikke del i godene.

Abort fremdeles omstridt

På grunn av den nyliberale politikken som blir ført i landet, er studentene vitne til stadige kutt i budsjettet for utdanning, noe som oppfattes som et forsøk på å privatisere de få offentlige universitetene som er igjen. Regjeringen bruker over 6 % av landets BNP på personell og utstyr i forbindelse med den væpnede konflikten og under 1 % på utdanning, og universitetene går stadig i underskudd.

- Forskjellsbehandlingen av folk er enorm, sier en språkstudent som er aktiv i studentbevegelsen ved Universidad de

Antioquia, som ikke ønsker navnet sitt på trykk.

Han påpeker at i følge den nyliberale modellen skal universitetene være i stand til å finansiere seg selv. Dette medfører at universitetene er tvunget til å øke skolepengene, leie ut tjenester til private aktører og kutte ned på helsetjenester for studentene.

- Universitetet mottar mange studenter fra fattigere bydeler, og for dem er det dyrt å studere, forteller Camilo Durango, medlem i ”Universitetskomiteen for menneskerettigheter ”Gustavo Marulanda” ved Universidad de Antioquia i Medellín. Regjeringens politikk bidrar til å gjøre offentlig høyere utdanning utilgjengelig for stadig større deler av befolkningen.


frykter grAdVis PriVAtisering

Durango nevner at det finnes flere former for privatisering av universitetet, som for eksempel at innholdet i utdanningene blir formet i forhold til det som gagner private selskap. Ettersom staten gir lite støtte til forskning, ser universitetet seg nødt til å få hjelp fra privat sektor. På denne måten tjener universitetet bedriftene sine interesser, og det finnes lite midler til forskning på sosiale problemer og konflikten i landet.

- Staten gir stadig vekk mindre penger til forskning, mens private bedrifter investerer mer og mer. Det vil komme en dag der staten ikke gir noe, og studentene må betale alt selv, sier språkstudenten.

Men å kritisere denne utviklingen går ikke, upåaktet hen.

- Å snakke om denne gradvise privatiseringen av universitetene er farlig, sier Durango.

kriminAlisering AV sosiAle beVegelser

I Colombia blir sosial protest kriminalisert, og gjennom årene har studenter og lærereblitt drept og truet på livet, og flere har forsvunnet. Det eneste disse har gjort er å beskytte menneskerettighetene. Bare mellom år 2000 og 2006 ble 14 studentledere drept.

”Gustavo Marulanda” kan fortelle at opposisjonen og personer med kritisk tenkning blir utsatt for forfølgelse. De ansvarlige for disse forbrytelsene har stillinger med mye makt som gir dem immunitet.

- Vi har blitt truet mange ganger, forteller Durango.

- Det har for eksempel dukket opp en liste der 26 personer blir truet på livet. I fjor ble en av personene på listen drept, og vi andre på listen ble selvfølgelig veldig redde, fordi vi ved hvilken som helst anledning kan bli offer for en slik trussel.

Durango nevner at denne frykten gjør at studentbevegelsen må ta flere forhåndsregler for å beskytte seg. De ulike gruppene kan ikke arbeide sammen, ettersom dette betyr å eksponere seg for mye og på den måten sette seg selv i fare. En del av studentbevegelsen jobber i skjul, mens andre opererer åpenlyst med en større risiko.

Politi infiltrerer studentene

Studentbevegelsen ved Universidad de Antioquia har opplevd at personer fra politiet og militæret har infiltrert gruppen.

- Dette skaper en veldig vanskelig situasjon. Du kan ikke si noe som helst lenger, sier Durango.

- Men vi gjør ikke noe galt, vi ber bare om rettighetene våre.

Han forteller myndighetene utnytter fattigdommen blant mange av studenteneved å betale dem for å infiltrere studentmiljøet. Når en person har store økonomiske problemer og blir tilbudt penger for å tyste på andre, har en ikke noe særlig valg. Organisasjonen ”Gustavo Marulanda” forteller at til tross for frykten dette skaper, våger studentene å reise seg og konfrontere staten og de høyreekstreme gruppene.

PotetProtest

For øyeblikket ønsker regjeringen å skape et nett av informanter blant studentene i landet.

Selv om dette ikke er noe nytt, påpeker Durango at dette er å plassere studentene midt i stormen og de settes på denne måten i fare.

Som en del av studentprotestene ved universitetene dekker enkelte til ansiktet og benytter seg av en type sprengstoff kalt ”papabombas” eller potetbomber. Dette blir ikke brukt på en voldelig måte, men er derimot et middel for å vise sin tilstedeværelse og at man protesterer, i tillegg til å hindre politiet å gå inn på universitetsområdet. Politiet har

i følge loven ikke rett til å gå inn

på universitetet, men gjør det likevel ved enkelte tilfeller.

Bruken av ”papabombas” er en omdiskutert metode blant studentene, men Durango mener at det er en like gyldig protest som hvilken som helst annen. Enkelte beskylder studentbevegelsen for å være kriminelle, fordi mange dekker til ansiktet. Tildekkingen bør heller ses i sammenheng med kriminaliseringen av studentbevegelsen; mange dekker til ansiktet i frykt for å bli enda et offer for undertrykkelsen fra staten.

I følge Durango har studentbevegelsen oppnådd noen seire, men også feilsteg og nederlag. På Universidad de Antioquia er det blitt et mye bedre mattilbud for studenter med spesielt lav inntekt, og ved hjelp av protester og marsjer klarte studentene å stoppe tidligere president Pastranas forslag om en plan som innebar privatisering av store deler av utdannings– og helsesektoren. Ved andre tilfeller prøver de ikke å kjempe mot regjeringen, men arrangerer kampanjer som for eksempel å minnes studenter som har blitt drept av politiet.

Nå kjemper studentene mot regjeringens dekret i forhold til helsesektoren, et dekret som favoriserer privat helseomsorg og gjør livsnødvendige medisiner utilgjengelige for vanlige colombianere. Studentbevegelsen er i gang med å planlegge protestaksjoner, men Durango har liten tro på at de vil greie å hindre at dekretet trer i kraft.

- Men dette kommer til å vise at det er nødvendig å samle krefter i forhold til andre mer kompliserte tema, som det økonomiske systemet og dagens regjering, sier han.

Veronica Øverlid studerer latinamerikastudier ved UiB og er på utveksling ved la Universidad de Antioquia i Medellín, Colombia

forfatter

I følge den nyliberale modellen skal universitetene være i stand til å finansiere seg selv.

Bare mellom år

2000 og 2006 ble 14 studentledere drept.


Cintia Irene Mamani Ochoa er en sentral kvinne i Bartolina Sisa, Bolivias største bonde- og urfolks kvinneorganisasjon. Hun sitter nå som en av 19 representanter i MAS-ledelsen. På spørsmål om kvinner egentlig gjør noen konkrete framskritt under Morales eller om kvinnenes krav har blitt satt på vent, svarer hun:

- Vi har gjort store fremskritt organisatorisk, politisk, sosialt og økonomisk i Bolivia.

Cintia mener kvinner har hatt en viktig rolle i endringsprosessen, og at de deltar aktivt i politikken.

- Kvinner deltar aktivt, og mennene spør oss om råd, sier hun.

MAS-regjeringen fikk fornyet tillit ved valget i Bolivia desember 2009. Den nye

regjeringen er nå på plass, og for første gang har landet fått en regjering som består av like mange kvinner som menn. Ti av tjue ministre er kvinner. Bolivias nye grunnlov uttrykker eksplisitt behovet for likestilling, og slår fast at det skal være 50 % kvinneandel i alle demokratisk valgte organer og organisasjoner.

begynte med jorden

Da kvinnene i Bartolina Sisa begynte å organisere seg i 1981 kjempet de i hovedsak for kvinners rett til jord og var først og fremst organisert på landsbygda. Den gangen kunne ikke kvinner stå ansvarlig som jordeiere.

Cintia forteller at den gang ville ingen se dem i øynene, de fikk skjellsord slengt etter seg eller kunne bli slått og sparket. Organisasjonen har sakte men sikkert bygget

seg opp i løpet av de nesten tretti årene den har eksistert. I dag har de representanter i alle de ni fylkene, både på landsbygda og i byen.

- Vi begynte i det små på landsbygda, men vi jobbet hele tiden strategisk. Vi startet med små grupper på 10-20 kvinner, lærte dem opp i deres rettigheter og hvordan de skulle organisere seg, sier hun.

Bartolina Sisa har siden den gang mobilisert kvinner i hele landet og er nå den største og eneste nasjonale kvinneorganisasjonen i Bolivia. Sammen med bondeorganisasjonen, organisasjon for urfolk i lavlandet, organisasjon for urfolk i høylandet, samt kokabøndene, er Bartolina Sisa en av de «fem store». Organisasjonen har fått navnet sitt etter Bartolina Sisa, en bondekvinne og militærstrateg som kjempet sammen med urfolkshelten Tupac Katari mot spanjolene på 1700-tallet.

- Det har vært en lang prosess, og kvinnene har kjempet hardt. I folkemarsjene er det flere kvinner enn menn som deltar, forteller Cintia. Kvinner står alltid foran i demonstrasjonene. Det er en taktikk for at ikke politiet eller militæret skal angripe marsjen fysisk og for å unngå kamp. Det fungerer, mener hun.

kVinnelig justisminister

Cintia forteller at Bartolina Sisa jobbet hardt for få inn kvinner blant kandidatene til

tekst: reidun bLehr Lånkan og ceciLie hirsch foto: ceciLie hirsch

Kvinnekampen fortsetter i Boliviadet har skJedd store endringer i boLiVia de siste årene. hViLken roLLe har kVinner og femi-nistiske organisasJoner spiLt i endringsprosessen?

evo moraLes taLer tiL foLket etter en foLkemarsj for ny grunnLov som endte ved pLaza muriLLo i La paz i oktober 2008. LeoniLda zurita, Leder i bartoLina sisa bak

I den nye grunnloven

er ekteskap definert som mellom mann og kvinne, og abort nevnes ikke


kongressvalget i 2009.

- Presidenten kom til oss og ba oss presentere en liste med aktuelle kvinner, målet var å få inn 50 % kvinner, forteller hun.Listene endte likevel med å inneholde bare litt over 30 % kvinner, inkludert vararepresentanter. Kvinneandelen blant førstekandidatene var på 17 %. Andre bolivianske kvinneorganisasjoner mener at Bartolina Sisa-kvinnene var for feige til å stille selv, og at de ikke lette utover egen organisasjon når de skulle finne kvinner til valglistene.

Til tross for lav representasjon av kvinner på listene, ser man en økning i bonde- og urfolkskvinners politiske deltakelse. I forrige periode var fire av 16 ministrene kvinner, alle var fra Bartolina Sisa. De fire kvinnene var justisminister, antikorrupsjonsminister, minister for småbedrifter og minister for rural utvikling. I den nye regjeringen der ti av tjue er kvinner, er tre av disse urfolkskvinner. To av dem er fra Bartolina Sisa med postene som justisminister (Nilda Copa Condori) og minister for rural utvikling og jord (Nemesia Achacollo Tola). Den tredje urfolkskvinnen er minister for produktiv utvikling og plural økonomi (Antonia Rodríguez Medrano).

I kongressen er det også mye som gjenstår. Av de 36 senatorene i overhuset er 17 kvinner (47 %),som er en klar økning fra valget i 2002 da kun 15 % av senatorene var kvinner. I underhuset er imidlertid andelen kvinner kun 25 %, mot 18 % under forrige presidentperiode.

Mange av kvinnene som deltar i politikken i dag er fra Bartolina Sisa, og organisasjonen ønsker å skolere flere kvinner til å ta politiske verv fremover.

- Vår neste utfordring er kommune- og fylkesvalget i april 2010. Målet vårt er

kvinner står aLLtid foran i demonstrasjonene. det er en taktikk for at ikke poLitiet eLLer miLitæret skaL angripe marsjen fysisk og for å unngå kamp, sier cintia ochoa.

�0. LatinAmerika #1mai 2010

økt deltakelse av kvinner i lokalpolitikk, og vi ønsker kvinner som guvernører og i kommuneråd. De tre månedene frem mot valget vil vi bruke på opplæring av kvinner i offentlig forvaltning. Vi må minst lære opp 60 kvinner, sier Cintia.

konserVAtiVe bArtolinA

- Vi har gjort store fremskritt med ny grunnlovstekst, sier Cintia.

Kvinner deltok aktivt i den grunnlovgivende forsamlingen, 88 av de 252 representantene var kvinner.

- Kvinnebevegelsen kom sammen og laget felles forslag. Vi fikk inkludert viktige endringer med hensyn til kvinners rettigheter på temaer som vold, likestilling og deltakelse. Grunnloven er en viktig plattform for kvinner. Med grunnloven i hånda kan vi kreve våre rettigheter, sier hun.

Det er ingen tvil om at det ble gjort store forbedringer i den nye grunnloven, og rettigheter for kvinner ble klarere definert og utvidet. Men i prosessen var det store uenigheter innad i kvinnebevegelsen om tema som ekteskap mellom samme kjønn og abort. Her har blant annet bondekvinnene fra Bartolina Sisa vist seg å være mer konservative enn urbane feminister. Med et flertall av kvinnene i den grunnslovgivende forsamlingen fikk Bartolina Sisa gjennomslag,

og i den nye grunnloven er ekteskap definert som mellom mann og kvinne, og abort nevnes ikke.

I tiden fremover skal over 100 lover utarbeides, en prosess som ventes å ta 10-15 år. Etter kongressvalget i desember 2009 blir denne jobben enklere enn før. MAS gikk fram og har for første gang oppnådd flertall

i senatet. Med økt kvinneandel i senatet er det også større sjanse for å få vedtatt viktige lover vedrørende kvinners situasjon og rettigheter.

strukturelle utfordringer

Det er tydelig at kvinner fra Bartolina Sisa har økt sin politiske deltakelse. Men har de dermed utfordret menns makt i Bolivia?

- Vi henger etter når det gjelder vold mot kvinner og kvinners økonomiske deltakelse. Vi har heller ikke gjort noe særlig fremskritt når det gjelder arbeidsløshet og lave lønninger blant kvinner, mener Cintia.

De fleste kvinner i Bolivia jobber i uformell sektor uten rettigheter og organisering. Svært få kvinner er representert i ledelsen i de store fagforeningene, som i stor grad er mannsdominert. Kvinnene er dermed ikke involvert i det politiske arbeidet i fagforeningene. Til sammenligning anerkjente den venezuelanske grunnloven nylig husarbeid som profesjonelt arbeid, og hjemmeværende kvinner vil da i prinsippet inneha de samme rettigheter som andre yrkesaktive. Dette temaet har også vært oppe til diskusjon i Bolivia, men foreløpig har ingen lovendringer blitt gjort på området.

loVVerk og trAdisjon

I et tradisjonelt jordbrukssamfunn som Bolivia

kvinner fra bartoLina sisa var bLant de mange tusen som marsjerte en uke for å få fortgang i grunnLovforhandLingene høsten 2008.

�Målet vårt er økt

deltakelse av kvinner i lokalpolitikk, og vi ønsker kvinner som guvernører og i kommuneråd.” Cintia Ochoa,

��.LatinAmerika #1mai 2010

er tilgangen til jord viktig, og en av Bartolina Sisas sentrale kampsaker er nettopp kvinners rett til jord. Under MAS-regjeringen har det vært en klar økning i titulering (1) av jord til kvinner. Men den juridiske tituleringen fører ikke nødvendigvis til forbedret tilgang på jord for kvinnene, og i mange lokalsamfunn er det stor motstand blant menn mot å godta kvinner som eiere. I tillegg er det stor mangel på kunnskap om egne rettigheter blant kvinner på landsbygda, og dermed svekkes deres mulighet til å kreve sin rett.

Videre har de fleste av tituleringene fram til nå vært kollektive. I teorien betyr delt eierskap mellom kvinne og mann som landsbyautoriteter (Chacha-Warmi). I praksis er imidlertid ofte kvinnens autoritet underlagt mannens, og en kollektiv eiendomsrett gir heller ikke nødvendigvis kvinnen reell tilgang til jord.

Mannens dominans kommer også til syne på andre områder, blant annet gjennom vold mot kvinner. Cintia bekrefter dette:

- Vold mot kvinner er et stort problem i Bolivia. I hele denne regjeringsperioden har dette måttet vike for andre ting. Hvordan kan vi bekjempe vold i samfunnet vårt? Det er på tide at vi tar tak i dette problemet.

Abort fremdeles omstridt

Kvinners reproduktive og seksuelle rettigheter er et tema som nylig har kommet frem i lyset i Bolivia. Som mange andre steder i Latin-Amerika er abort et annet vanskelig tema. Cintia mener det er kvinnens personlige avgjørelse, men ikke alle i hennes organisasjon er enige. Den katolske kirken står sterkt i Bolivia, og har definert abort som en kriminell handling. Abortpiller er i teorien tilgjengelig, men mange leger nekter å benytte dem.

- Hvem er det kirken forsvarer, de fattige eller de rike?», spør Cintia retorisk. - Religion er noe en selv skal kunne velge, sier hun videre. I Bolivias nye grunnlov er religion definert

som et personlig valg.

Feministkollektivet Colectivo Rebeldia er blant de som jobber med temaet.

- En kvinne må først ta kontroll over egen kropp før hun kan ha en reell påvirkning på sin situasjon ellers i samfunnet, sier Lupe Perez fra Colectivo Rebeldía. Kollektivet jobber med kvinner i både rurale og urbane områder, og vet hvor vanskelig temaet kan være.

sPenninger i kVinnebeVegelsen

Kvinnene i Bartolina Sisa blir av mange sett på som selve symbolet på kvinnekamp i Bolivia, og er en sentral del av MAS-kjernen. Det er imidlertid store uenigheter i kvinnebevegelsen, og Bartolina Sisa får mye kritikk for ikke å gå langt nok i å sette fokus på viktige kvinnesaker. De beskyldes for ikke å utfordre de patriarkalske strukturene innad i MAS, og mange mener at de blir brukt for å legitimere kvinnedeltakelse i dagens politiske Bolivia.

- Bondekvinnene i Bartolina Sisa har en lang tradisjon for å organisere seg. Men vi trenger flere kvinner på banen, også fra andre samfunnslag, for virkelig å sette kvinnesaker på agendaen, sier Gabriela de Iraola fra Propuesta. – Hvor er mestizokvinnene, de profesjonelle kvinnene og middelklassekvinnene? Det finnes mange intelligente kvinner og jenter, men det er likevel menn som anerkjennes som ledere. Kvinner blir ikke sett i samme grad. Mange bra kvinner «flyter rundt» i landskapet, det handler om å få samlet og engasjert dem. I tillegg tror altfor mange kvinner at de ikke har kompetanse nok til å delta. Det er viktig å bygge opp andre kvinneorganisasjoner enn Bartolina Sisa også, og samtidig jobbe sammen, sier hun.

Bartolina Sisa står sterkest i det vestlige Bolivia, nærmere bestemt i høylandet og blant urfolk som Quechua og Aymara. I Santa Cruz har Bartolina Sisa også representanter, men disse er ikke så sterke og har ikke like lang fartstid som sine søstre i høylandet. I Santa Cruz er det imidlertid etablert en ny organisasjon for urfolkskvinner fra lavlandet – CENAMIB. Kvinnene er del av lavlands-urfolksorganisasjonen CIDOB.

� Kvinnene sa de ville ha en egen organisasjon, men møtte dermed motstand fra hovedorganisasjonen sin, forklarer Gabriela. Enda er ikke organisasjonene anerkjent av alle urfolksorganisasjonene i lavlandet.

- Mange har den holdningen at det kan svekke hovedorganisasjonen å fokusere på kvinnespørsmål. De vil ikke snakke om kvinneorganisering fordi de mener det splitter organisasjonen. Det uttrykkes ofte at ”Vi har andre mer grunnleggende problemer”, sier Gabriela.

På spørsmål om Evo Morales holdning til kvinnespørsmål får vi følgende svar fra

Gabriela:

- Evo er i en prosess. Han har mange gode tanker. Men diskurs og praksis er to veldig ulike ting. Evo er mye nærmere enn andre presidenter har vært i å sette kvinnespørsmål på agendaen, men det gjenstår fortsatt en del. Vi vet imidlertid at han har lagt merke til oss feminister. Etter en uheldig uttalelse på årets ALBA-møte om at alle kvinner i Venezuela ser ut som «misser» ringte han til presidentutsendingen i Santa Cruz, som var en kvinne, og lurte på hva hennes feministvenner i Santa Cruz hadde sagt om saken. Dette viser at han er på rett vei, sier hun med et smil.

Ved innsetting av den nye regjeringen sa Morales selv følgende: ”Dette er til ære for min mor, min søster og min datter. Dette er en drøm jeg har hatt lenge - kampen for å inkludere kvinnene, ikke bare i den sosiale kampen, men også i den politiske, til å delta i styringen av samfunnet. I dag er dagen da min store drøm blir oppfylt.”

Note:

1. Titulere betyr juridisk eierskap på jorda.

Dette er en redigert versjon av en artikkel som første gang

ble publisert i Rødt! # 1/2010

Feminisme i BoliviaMAS: Bevegelsen for sosialisme, det regjerende partiet i Bolivia. Har sittet siden 2006, og fikk fornyet tillit med omlag 63 % ved valget i desember 2009.CNMCIB Bartolina Sisa: Landsorganisasjonen for bonde- og urfolkskvinner i Bolivia med representanter i alle landets ni fylker.Propuesta: Organisasjon i Santa Cruz som jobber med politisk bevisstgjøring og grasrotorganisering.Colectivo Rebeldia: Feministkollektiv i Santa Cruz som jobber spesielt med kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, vold mot kvinner og kvinneorganisering.INRA: Det nasjonale jordreformsinstituttet.

fakta

”Evo er mye nærmere enn

andre presidenter har vært i å sette kvinnespørsmål på agendaen, men det gjenstår fortsatt en del. ” Gabriela de Iraola, Propuesta

�Vi henger etter når det gjelder

vold mot kwvinner og kvinners økonomiske deltakelse.” Cintia Ochoa, Bartolina Sisa


Innenfor byens grenser er det nå tillatt å inngå ekteskap med en partner av samme kjønn, det er innført en røykelov som er til forveksling lik den norske og det er lovlig å foreta provosert abort i løpet av svangerskapets tolv første uker. Den sistnevnte loven fyller tre år i april, og det er denne vi skal se nærmere på i denne artikkelen.

loVen om loVlig sVAngerskAPsAVbrudd

Den 24.april 2010 er det tre år siden loven om lovlig avbrytelse av svangerskap ble vedtatt av ALDF. Før denne datoen var provosert abort kun lovlig i Mexico City under ytterst få forhold: ved graviditet som følge av voldtekt, tvungen kunstig befruktning, i tilfeller der det kunne påvises fare for kvinnens liv og helse ved fortsatt svangerskap og i tilfeller der det kunne påvises alvorlige misdannelser hos fosteret. Fra loven ble vedtatt i 2007 og frem til desember 2009, har det i DF blitt foretatt 34 660 provoserte aborter ved delstatens sykehus. Etter at retten til lovlig svangerskapsavbrudd ble vedtatt i DF ble det reist spørsmål om ikke den nye loven brøt med den meksikanske grunnloven. Dette spørsmålet ble behandlet i landets høyesterett året etter. I august 2008 ble den endelige kjennelsen at loven er kompatibel med grunnloven, og rettigheten til selvbestemt abort for kvinnene i Mexico City ble sikret på permanent basis.

Vi har snakket med Xiuh Tenorio, som i valgperioden 2006 til 2009 var representant for partiet Nueva Alianza i ALDF. På grunn av sin støtte til lovlig provosert abort ble han truet med bannlysing av den katolske kirken.

- Det er nok riktig, som du sier, at her i DF har vi fått til en mer progressiv politikk enn i resten av landet, sier Xiuh engasjert. - Som storby har Mexico City fordelen av at de viktigste universitetene i landet ligger her, og i tillegg til å trekke opp utdanningsnivået fostrer de progressive og venstreorienterte kritiske akademiske miljøer. I tillegg var det

tekst: stine møLLer niLsen

Tre år med lovlig provosert svangerskapsavbrudd i Mexico Cityomtrent midt i mexiCo, omgitt aV snedekte VuLkaner og skogkLedde fJeLLsider, Ligger distrito federaL (df), deLstaten som er hJemmet tiL en aV Verdens aLLer største byer; mexiCo City. i et Land der 90 % aV befoLkningen er katoLsk og poLitikken stort sett er preget aV VerdikonserVatisme, har deLstatens LoVgiVende forsamLing (La asambLea LegisLatiVa deL distrito federaL, aLdf), de siste årene Vakt oppsikt med en rekke progressiVe nye LoVer og reformer

bysymboL: eL ÁngeL de La independencia. tatt av stine møLLer niLsen.

�3.LatinAmerika #1mai 2010

her i byen det venstreorienterte partiet PRD (Partido de la Revolución Democrática), først kom til makten i 1997, og de har stort sett styrt med flertall siden. De er mer opptatt av sosial utjevning og generelt sett mindre verdikonservative enn de andre store partiene. Den katolske kirken har også fått mindre makt de siste årene, og i de tre årene jeg selv satt i ALDF var vi flinke til å komme til politisk enighet på tvers av partilinjene. Omtrent halvparten av alle representantene var yngre en 40 år, og byadministrasjonen spilte stort sett på lag med endringene vi ville gjennomføre.

Det er tydelig at den tidligere folkevalgte representanten har resonementet klart. På spørsmål om hvorfor han selv valgte å støtte loven om lovlig svangerskapsavbrytelse trenger han ikke mer enn et sekund for å tenke seg om.

- For meg var det helt opplagt at loven måtte endres. Provoserte aborter ble gjennomført i byen hver eneste dag, men i ulovlige klinikker under helsefarlige forhold og utenfor enhver offentlig kontroll eller regulering. Det var en uholdbar situasjon. Samtidig var det fattige kvinner som ble rammet, de med penger kunne alltids finne et privat sykehus villig til å bryte loven eller reise til klinikker i USA. Jeg tror dessuten på

kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp, så du skjønner at jeg mener den nye loven var noe av det viktigste vi fikk til i løpet av min periode i ALDF.

Xiuh folder hendene tankefullt på bordet foran seg, før han legger til:

- Jeg mener det er viktig at staten gjør en innsats for å minske antall uønskede graviditeter. For eksempel er det viktig med informasjon og undervisning om seksuell helse, samt å opplyse om og lette tilgangen til prevensjonsmidler. Som en del av en slik strategi kommer muligheten til provosert svangerskapsavbrytelse inn som en siste, men likevel veldig viktig, utvei.

effekter AV loVen

En nylig offentliggjort rapport om ulovlige provoserte aborter i Mexico avslører at i 2006 havnet 150 000 meksikanske kvinner, på landsbasis, på sykehus som følge av komplikasjoner ved illegale provoserte aborter. I den samme rapporten anslås det samlede antallet illegale aborter det samme året å ha vært så høyt som 875 000, noe som vil si at 33 av 1000 kvinner foretok ulovlig svangerskapsavbrudd i Mexico i 2006. Av disse 875 000 abortene antas det, med grunnlag i tallet på 16 459

kvinner som måtte innlegges på sykehus som følge av medisinske komplikasjoner etter illegal abort, at om lag 95 000 kvinner i 2006 foretok abort i DF. I 2009 ble det til sammenligning foretatt 20 419 lovlige svangerskapsavbrudd i delstaten. Dette er et tall som kan tyde på at mørketallsanslagene fra 2006 var noe overdrevne, men helsemyndighetene i Distrito Federal peker også på at nesten halvparten av kvinnene som ber om informasjon om selvbestemt abort bestemmer seg for å ikke gjennomføre prosedyren. Den nøytrale medisinske informasjonen og økte muligheter til å treffe en god og veloverveid avgjørelse har å gjøre med den antatte nedgangen i provoserte aborter.

Etter nesten tre år med lovfestet selvbestemt abort i Mexico City, har resten av delstatene i Mexico fremdeles ikke vist tegn til å følge hovedstadens eksempel. Den nye loven har dog bidratt til å fremme håp hos kvinnerettighetsforkjempere over hele Latin-Amerika. I land som Chile, Nicaragua og El Salvador er muligheten til selvbestemt abort fremdeles er en utopisk drøm. Politikerne i den meksikanske hovedstaden har vist at endring er mulig, selv på tvers av religiøse doktriner og en generelt sett verdikonservativ befolkning.

Xiuh tenorio, 2006 tiL 2009 var representant for partiet nueva aLianza i aLdf.biLdet er fått av Xiuh.


”Vi har aldri hatt en regjering med større interesse for folket. FMLN-regjeringen oppfyller det de lovet, men vi må være tålmodige. Vi trenger flere perioder med FMLN i regjering for at de skal klare å oppnå de store resultatene.” Ordene tilhører den tidligere geriljasoldaten Coreano.

Ved foten av fjellmassivet Guazapa bor José Palma García, som er hans egentlig navn, i den lille landsbyen Hacienda Montepeque. Han blir fortsatt kalt for Coreano, krigsnavnet han bar under den væpnede konflikten. Jorda som før var en blodig slagmark blir nå brukt til maisdyrking. ”Jorda tilhørte før en storgodseier, men vi fikk et lite jordstykke hver etter fredsavtalen i 1992, forteller Coreano.I huset henger det bilder av FMLNs frontfigur Schafik Handal, gamle valgplakater for Mauricio Funes, og gjerne et Jesusbilde.

den store triumfen

Coreano minnes den historiske dagen for ett år siden, 15. mars 2009. Det var gledesscener i El Salvadors gater da FMLN vant presidentvalget. Etter tolv år som gerilja i væpnet kamp, og sytten år som politisk parti klarte FMLN å komme til makten.

”Jeg ble egentlig ikke overrasket over valgseieren for ett år siden. Etter at vi gikk over fra å være gerilja til å bli et politisk parti, har FMLN bare blitt sterkere med årene. Og denne gangen hadde FMLN valgt en helt spesiell presidentkandidat. Alle kjente til Mauricio. Folket likte at han som tv-journalist stilte kritiske spørsmål til politikerne”, forteller Coreano engasjert.

Mauricio Funes ble også beskrevet som den rake motsetningen til FMLN’s presidentkandidat fra 2004-valget, Schafik Handal. Funes hadde ikke deltatt i borgerkrigen, og med sine 50 år var han en ung kandidat. At han kommuniserte med alle samfunnslag ble sett på som en god egenskap. Og mens Schafik tilhørte den kommunistiske grenen av FMLN, ble Funes karakterisert som en sosialdemokrat.

sosiAle reformer

Nabokona Dominga er på besøk hos

Coreano. Hun har fortsatt to kuler i beinet etter trefninger i krigen. ”Her har alle en krigsskade,” ler hun. Nå kan krigsinvalide få en erstatning for årene 1992 og 1993. Det har aldri tidligere blitt utbetalt noen erstatning for disse to årene selv om fredsavtalen gav dem rett til det. Dominga begynner å ramse opp andre tiltak som Funes regjeringen har satt i verk. ”De fattigste har fått hus og jord, skolen er blitt gratis, en del eldre har fått minstepensjon, og helsetjenesten har blitt gratis”, sier hun.

I sitt første regjeringsår har FMLN valgt å prioritere helse og utdanning. Utdanningsprogrammet ”La oss gå til skolen” skal gi alle landets elever på grunn- og ungdomsskoletrinnet gratis uniformer, skoleutstyr og mat. FMLN anser sosial ekskludering som en viktig grunn til at så mange unge blir medlemmer av de store ungdomskriminelle bandene i landet, kalt maras. Håpet er at det å få flere inn i skolesystemet ved å fjerne de økonomiske barrierene vil være kriminalitetsforebyggende.

tekst og foto: audun husby

FMLN- ett år etter triumfenfmLn-regJeringens seier Ved VaLget i fJor ga håp tiL et foLk som ønsket endring i det saL-Vadoranske samfunnet. hVordan er status i eL saLVador i dag, ett år etter?

coreano har som mange andre tidLigere geriLjasoLdater arr og skader fra borgerkrigen

Borgerkrigen er fortsatt levende i manges sinn


Helsereformen har blitt hilst velkommen av mange fattige. I El Salvador har helsevesenet stadig blitt utsatt for privatiseringsforsøk under de tidligere høyreregjeringene. De høye prisene på medisiner har medført at mange ikke har råd til å kjøpe kuren som legen foreskriver. Med FMLN har dette blitt endret. På landets nasjonale sykehus skal det ikke lenger være nødvendig å ta med seg penger – alt skal være gratis, inkludert medisinene.

skAttereform – en Viktig seier for fmln

For å finansiere de sosiale reformene har regjeringen jobbet målbevisst med å øke skattene i landet. Med den nye skatte- og avgiftsreformen som ble vedtatt i desember må også den salvadoranske økonomiske eliten bidra. Inntektene vil hovedsakelig bli hentet inn på økte avgifter på salg av dyre boliger, registreringsavgift på nye biler, og skattlegging på utbytte av store bankinnskudd. Videre vil det bli innført avgifter på yachter, helikoptre og andre luksusvarer.

FMLN hadde i utgangspunktet ikke nok stemmer i Parlamentet for å gjennomføre slike endringer av skattesystemet. Men små høyre- og sentrumspartiene deltok aktivt med modifikasjoner, og stemte til slutt for FMLNs forslag til lovendringer.

hoVedutfordring: kriminAliteten

”Utfordring nummer én for FMLN-regjeringen er den manglende sikkerheten,” sier Coreano. Han forteller at innbyggerne i hans landsby ble skremt da syv ungdommer ble drept i en massakre bare to kilometer unna. Dette skjedde i februar i landsbyen Milingo. Mange føler seg truet av den organiserte kriminaliteten som sprer seg over hele landet, samtidig som politiet er helt maktesløse. Dette har ført til opprettelser av borgerverngrupper som tar loven i egne hender. ”Dødsskvadronene er tilbake i El Salvador. De fleste av ungdommene hadde ingenting med maras å gjøre,” legger Dominga til. Medias dekning av kriminaliteten i landet handler for det meste om de

ungdomskriminelle Maras-gruppene. Men maras har ikke skylden for all kriminalitet i landet. Her eksisterer det også mafialignende bander, som er bedre organiserte og som kjemper om kontroll over narkotikatrafikken. I tillegg kommer kriminalitet utført av ”vanlige” sivile. I 2009 ble det utført 4 365 drap i El Salvador, og landet bekrefter sitt dystre renommé som et av verdens farligste.

At ingen går fri fra pengeutpresserne ble tydeliggjort da kriminelle kastet en granat mot en barneklinikk i byen Cojutepeque i desember. Klinikken hadde utestående et pengekrav, og to barn og en kvinnelig lærer døde i angrepet. Få drap blir etterforsket, og enda færre ender med en domfellelse.

tiltAk for å stAgge Volden

”Det er mange soldater her i området etter massakren i februar. Det er nesten som å skru tiden tilbake til åttitallet,” sier Coreano. Han minnes tiden i geriljaen, og den daglige frykten for de grønnkledde. Men med fredsavtalen i 1992 kom hæren under sivil kontroll, og flere tiår med militær innflytelse i salvadoransk politikk tok slutt. Nå er soldatene utkommandert av en FMLN-regjering for å støtte landets politistyrke. Men initiativet har fortsatt ikke bedret drapsstatistikken.

Diskusjonen om strakstiltak mot den ekstreme kriminaliteten har gått høyt i El Salvador. Funes vedtok på nyåret tiltak om telefonavlytning, våpenforbud

i enkelte byer og bydeler, en dobling av maksimumsstraffen for kriminelle under 18 år, samt sterkere kontroll av fengslene siden mye av kriminaliteten blir organisert derfra. I tillegg skal politiet bli bedre skolert til å håndtere kriminaliteten.

tid for forsoning

”Borgerkrigen er fortsatt levende i manges sinn”, sier Dominga. ”Det er derfor rart for oss at det går soldater blant oss. Det er fortsatt mange minner og mange sår. Vi ofret så mye i krigen: familiemedlemmer, venner og vår egen helse”.

Funes vet at det er mange sår på begge sider av de gamle konfliktlinjene, og han ønsker forsoning for å få salvadoranerne til å samarbeide om de store nasjonale utfordringene. Ved gjentatte anledninger har han oppfordret til nasjonal enhet. I et forsøk på å skape forsoning har presidenten bedt om tilgivelse for overgrep utført av staten mot det salvadoranske folk under borgerkrigen. Men mange på grasrota har kommentert at unnskyldningen heller burde ha kommet fra en Arena-president, siden dette partiet hadde nære forbindelser til landets sikkerhetstyrker.

Også visepresident Salvador Sánchez Cerén, tidligere kommandant for FMLN-geriljaen, har bedt om tilgivelse for overgrep utført av geriljasoldater under borgerkrigen.

fortsAtt nært forhold til usA.

Det er blitt sen ettermiddag i Hacienda Montepeque. Sola har lagt seg på skrått, og nærmer seg Guazapas fjellkam. Flere av bøndene i området er på vei hjem med sine kyr, og de vandrer på den støvete veien som går gjennom landsbyen. De passerer enkle hus bygd av soltørkede jordblokker adobe, mens andre hus er større og er bygd av lecablokker og jern. Det er blitt forskjell på levestandarden, og Dominga forteller at det skyldes pengeoverføringene remesas fra USA. Over to millioner salvadoranere har lyktes med den vanskelige reisen mot nord, og sender nå penger tilbake til sine familier. El Salvador har gjort seg avhengig av disse pengeoverføringene, og Mauricio Funes arvet et land med tette økonomisk bånd til USA. El Salvador var det første landet som ratifiserte frihandelsavtalen mellom USA og Mellom-Amerika (Cafta-avtalen). Fire år etter iverksettelsen har handelen mellom El Salvador og USA økt, men til USAs fordel

Halvparten av all eksport fra El Salvador går til USA, noe som førte til at El Salvador også ble ekstra hardt rammet av finanskrisen. Likevel har det vært sentralt for Funes at relasjonen med landets viktigste handelspartner opprettholdes. Han har lovet å ikke trekke landet ut av Cafta-avtalen og forsikrer at det ikke er aktuelt å endre dollaren til landets gamle valuta colón.

Med tolv drap i døgnet er det mange som beskriver situasjonen i landet som krigslignende.

håp: mange saLvadoranere håper på bedre tider med fmLn i regjering. et år etter brakseieren i fjor har fmLns viktigste prioriteringsområder vært skoLe og heLse.


De første reaksjonene fra USA har vært positive i forhold til El Salvadors nye regjering. Samarbeidet mellom de to landene har ikke endret seg vesentlig i forhold til perioden under Arenaregjeringene.

nei til AlbA, jA til brAsil

Propagandaen mot Funes var meget sterk rett før presidentvalget, og det ble hevdet at en stemme på Funes, var en stemme til Hugo Chávez. Funes har hele tiden forsikret at han ønsker et tett samarbeid med USA, og å legge forholdene til rette for nye investeringer fra nord. Visepresidenten Salvador Sánchez Ceréns kritiske uttalelser om USAs imperialisme har blitt hysjet ned som personlige uttalelser.

FMLN er et mangesidig parti, som i norsk politisk målestokk strekker seg fra Arbeiderpartiet til Rødt. Den sosialistiske fløyen av FMLN har vært pådriver for å melde El Salvador inn i ALBA (Det Bolivarianske Alternativet for Folkene av vårt Amerika). ALBA søker en latinamerikansk integrasjon på egne premisser, og vil være et alternativ til USAs økonomiske og politiske dominans i regionen. Men Funes stiller seg kritisk til ALBA. En tilnærming til ALBA kan sette

relasjonen til USA i fare. Dessuten mener han at andre lands ideologier og økonomiske organisering ikke nødvendigvis kan importeres til salvadoranske forhold. Funes presiserer at hans avstand til ALBA likevel ikke er et hinder for et godt samarbeid med ALBA-landene Bolivia, Cuba, Ecuador, Venezuela og Nicaragua.

Om Mauricio Funes er kritisk til ALBA, så er han åpenhjertig interessert i giganten på det latinamerikanske kontinentet: Brasil. Funes har uttrykt ved flere anledninger at hans politikk og ideologiske standpunkt er nært knyttet til Brasils president Luiz Inácio ”Lula” da Silva.”Brasil har bevist at det er mulig å vokse, og at det også er mulig å fordele veksten på en rettferdig måte,” uttalte Funes da de to statslederne møttes på salvadoransk jord i februar. El Salvador har inngått flere økonomiske avtaler med Brasil, blant annet renovering av den salvadoranske bussflåten, et stort økonomisk lån og en produksjonsavtale om etanol.

”Vi må selV Arbeide for forAndringen”

Med slagord som ”Håpet blir født” og ”Forandringen kommer” vant FMLN

presidentvalget i 2009. Ett år etter valgseieren er Mauricio Funes fortsatt populær, selv om landet står overfor store økonomiske utfordringer og skyhøy kriminalitet. Hele 74 % av landets befolkning mener at Mauricio Funes gjør en god jobb, viser en spørreundersøkelse utført av La Prensa Gráfica i mars.

Etter en lang arbeidsdag på jordet drikker Coreano kaffe av et slitt krus, mens sola forsvinner bak fjellmassivet Guazapa.”Mange klager på at Mauricio ikke gjør noe for dem. Men det er ikke slik vi forandrer et land. Vi kan ikke bare sitte stille og vente på forandringen - vi må skape den selv.”, sier han og lar blikket hvile på fjellets høyeste topp. Venner og familie døde der under krigen for en forandring. ”Forandringen vil komme, men vi må være tålmodige,” gjentar han.

LivsfarLig hverdag: fmLn-regjeringen har måttet ty tiL støtte fra hæren for å stagge kriminaLiteten.


Hakkende tenner og fingre røde av frost hindrer ikke Margarita og Marcelo å dynke hverandre i snøen. ”Snøen er fantastisk, vi må nyte hvert øyeblikk her i Norge”, utbryter Marcelo, som riktignok er glad for å ha fått låne skikkelig ullundertøy.

Basing i snøen er ikke hverdagskost for LAGs fire sør-sørdeltakere som har kommet hele veien fra Bolivia og El Salvador til Norge for å delta på kurs i regi av LAG og skolering sammen med den norske brigaden som dro til El Salvador den 5. februar i år. I tilegg til aking og basing i snøen har internasjonal miljøpolitikk, problematisering av norsk bistand og latinamerikansk historie stått på programmet.

Som deltakere i LAGs sør-sørprosjekt skal de fire unge latinamerikanerne utveksle seg i mellom. Elmer og Rosaura fra El Salvador skal bli med Margarita og Marcelo til Bolivia når de returnerer fra sitt to ukers korte opphold i Norge. Der skal de jammen sammen med LAGs samarbeidsorganisasjon CEDAL i El Alto, La Paz, i en og en halv

måned. Meningen er at de skal ta med seg erfaringene derfra når de i mars tar med seg Margarita og Marcelo fra Bolivia tilbake til sitt eget land, El Salvador. Her skal bolivianerne bo på landsbygda sammen med de norske brigadistene og samarbeide med den lokale samarbeidsorganisasjonen CORDES. Erfaringene bolivianerne opparbeider seg i El Salvador blir med hjem i bagasjen da nesa vender hjemover i juni.

LAGs sør-sørutveksling ble startet opp i 2009 og er sammen med sør-nord prosjektet en utvidelse av LAGs brigeprosjek. Prosjektet har tradisjonelt vært en nord-sørutveksling der 10-12 nordmenn har reist til Latin-Amerika på brigade. Sør-nord og sør-sørprosjektet er viktig fordi det bidrar til å øke LAGs kunnskap om sør-perspektiver og samtidig styrker LAGs samarbeid med sine sør-partnere.

”Det har vært en stor opplevelse å komme til Norge og oppleve at mennesker på andre siden av kloden kan dele det samme tankesettet og ideologi som oss.” Vi kjemper sammen for en bedre verden, sier Elmer etter å ha møtt de norske brigadistene.

På den politiske skoleringen, i regi av LAG, har det vært et stort fokus på at strukturelle endringer i nord må til for at utvikling i sør skal bli mulig. Likevel er tanken bak sør-sørprosjektet at også land i Sør-Amerika har mye å lære av hverandre, særlig når det gjelder organisering på grasrotnivå. Bolivia og El Salvador er i så måte to land i svært spennende og tilsvarende situasjoner. Begge er endringsregimer, etter at Evo Morales Ayma og MAS kom til makten i Bolivia i 2005 og FMLN kom til makten i El Salvador i 2009. Til tross for at begge landene har endringsregimer har de ulike måter å organisere seg på når det kommer til grasrotnivået og har derfor mange erfaringer å utveksle.

tekst og foto: kjersti kanestrøm Lie

LAGs sør-sørutveksling - Vi kJemper sammen for en bedre Verden!

årets sør-sørdeLtakere, fra venstre: eLmer antonio rivera chÁves, marceLo higueras saavedra, rosaura meLendez turcios og margarita rodriquez fLores.

Følg med på våre nettsider:

http://www.latinamerikagruppene.no/Brigadene/S__r_S__r_utveksling/index.html

viL du føLge med på Lags sør-sørutveksLing?


fiLmanbefaLingav LiLLy smines

”Voces Inocentes”

Filmen ”Voces Inocentes” forteller historien om den 11 år gamle Chava, som vokser opp under borgerkrigen i El Salvador i 1980 årene. Handlingen er basert på manusforfatter Óscar Torres’ egen barndom.

Hovedpersonen Chava blir oppnevnt som mannen i huset etter at faren forlater familien under den voldelige borgerkrigen. Dermed er de gjenværende familiemedlemmene nødt til å stå på egne bein og forsørge seg selv. Rekrutteringen av skolelever i regi av det statlige militæret samt en økende krigføring i den lille landsbyen, gir stadig flere utfordringer for Chava, hans familie og venner.

Denne gripende og engasjerende fortellingen om krigens virkelige ansikt, bærer man med seg lenge etter at rulleteksten har passert.

Filmen kan blant annet bestilles på platekompaniet sine hjemmesider.

Regi: Luis Mandoki

Produksjonsår: 2004

Skuespillere: Carlos Padilla, Leonor Varela, Ofelia Medina y Daniel Giménez Cacho

Språk: Spansk

Nasjonalitet: Mexicansk

Sjanger: Drama

Norsk tittel: Uskyldige stemmer

fakta

- En brutal borgerkrig mellom gerilja- grupperinger og regjeringsstyrker

- Varte fra 1980 til 1992.

- Krigen tok hele 75 000 menneskeliv.

borgerkrigen i eL saLvador


bokanbefaLingav irene eLise hamborg

Drømmehjerte”hVa er drømmehJertet mitt, tia nora? det er hJertet du har inni deg som aLdri kan bLi såret aV brutte Løfter eLLer smerten Ved å Lengte for mye.

Cecilia Samartin tar oss med tilbake til Cuba og året 1956- begynnelsen på en tid som forandrer alt. Vi møter de to småjentene Alica og Nora, som lever i en idyllisk tilværelse med familielykke og velstand. Da Castro kom til makten endret imidlertid alt seg. Cubanere arresteres, flere må flykte, noen forlater landet mens noen blir igjen på øya. Uansett hvor mye som forandrer seg i livet til de to små cubanske jentene, står alltid vennskapet deres høyere enn noe annet. Vi følger Alica og hennes familie i den vanskelige hverdagen på Cuba, mens Nora og familien jobber hardt for å tilpasse seg den amerikanske livsstilen. Nora og Alicia holder kontakt gjennom brevveksling og støtter på denne måten hverandre gjennom de utfordringene livet på Cuba og i USA byr på. Da Alica blir syk tar Nora et valg og trosser familiens ønsker ved å dra tilbake til bestevenninnen og hjemlandet. Møtet mellom de to jentene på Cuba og deres kamp for et bedre liv for Alicia er en sterk historie, som treffer deg rett i hjertet.

Revolusjon, immigrasjon, vennskap og kjærlighet, både til hverandre og til deres hjemland, er sider vekker sterke følelser hos leseren underveis i boken. Samartin sine velformede ord og gode skildringer vekker sorg, sinne og noen tårer. Dette er ikke bare en meget god leseopplevelse, men et dykk i selve opplevelsene og den cubanske historie. Drømmehjerte tar deg med tilbake til starten på Castros regime, og gir deg en følelse av selv å være en del av denne øyas helt unike samfunnsforhold og historie.

Drømmehjerte anbefales på det sterkeste.

Forfatter: Cecilia Samartin

Originaltittel: Ghost heart

Tidsepoke: Etterkrigstiden

Sjanger: Roman

Har også skrevet:Señor Peregrino (2008)Salvadoreña (2009)

fakta


retur: Lag

no

rge, o

sterhau

sgate 27, 0

183 osLo

1. I hvilket land foregår handlingen i filmen ”Voces inocentes”?

2. Hvor kommer bandet Café Tacuba fra?

3. Hva er Capoeira?

4. I hvilken kjent gruppe har Ibrahim Ferrir (1927-2005) tidligere vært medlem

av?

5. Hva blir regnet som nasjonalretten til Mexico?

6. Hvilken kjent colombiansk forfatter mottok Nobels litteraturpris i 1982?

7. Hvor skal salsamusikken ha sin opprinnelse?

8. I hvilket land kan man finne marsvin som et populært innslag på menyen?

9. Hva heter hovedpersonen i boken ”Drømmehjerte”?

10. Hva heter hovedpersonene som reiser Sør-Amerika på langs, i filmen

1. El Salvador.

2. Mexico.

3. Capoeira er en brasiliansk kampdans, som antas å opprinelig stammer fra afrikanske slaver på 1500-tallet.

4. Buena Vista Social Club.

5. Mole Poblano, som er en tykk svart saus som serveres til kylling, kalkun eller svin.

6. Gabriel García Márquez.

7. New York på 60- og 70-tallet.

8. I Peru (ca. 65 millioner marsvin ender årlig opp på tallerkenen).

9. Nora.

10. Ernesto Guevara, spilt av Gabriel García Bernal, og Alberto Granado, spilt av Rodrigo De la Serna.

fasit

Quiz

HVORDAN GIKK DET?0-4 RETTE: Du burde kanskje lese litt mer om Latin Amerika, gå inn på www.latin-amerikagruppene.no, ellers så finnes mange gode bøker om kontinentet.5-7 RETTE: Bra! Du er godt oppdatert.8-10 RETTE: Veldig bra, du er Latin Amerika ekspert!

fasit

2010 #1

Documents