MOTIV #01.11 | Medlemsblad for Juvente | juvente.no

Tema: Ungdom ∙ Engasjer deg lokalt ∙ Strategikonferansen

2 MOTIV #1.11

G R A F I S K M A N U A L

Tilbake til meny

Logo

HovedversjonHovedversjon av logoen. Kan brukes så lenge den står på hvit bakgrunn.

Versjon for farget bakgrunnEn versjon av logoen som skal brukes i alle sammenhenger hvor det ikke er hvit bakgrunn.

Lav versjonEn lav versjon av logoen som skal brukes i alle sammenhenger hvor hovedversjonen blir for høy.

MOTIV er medlemsbladet til ungdomsorganisasjonen Juvente og kjem ut nokre gonger i året. Om du ynskjer å sjå noko på trykk, anten du har skrive noko sjølv eller veit om noko me burde skrive om, er det berre å sende eit straumbrev til motiv@juvente.no.

Ansvarleg redaktor Øyvind Kind Robertsen kindrob@gmail.com

Fotoredaktor Eivind Marienborg

Redaksjonssjef Øyvind Kind Robertsen

Redaksjon Hilde Thoresen, Hogne Vangen, Liv Hauge Norheim, Petter Holstad, Ingunn Aanes

Bidragsytarar Adrian Farner Rogne, Amanda Rose Stratford Gamst, Ida Braaten, Heidrun Ullerud, Stian Seland

Bladbunad Blåishei@blaais.no / blaais.no

Framsidefoto Ida Braaten

Opplag 1500

Trykk Gunnarshaug trykkeri

Straumpost motiv@juvente.no

Adresseendring juvente@juvente.no

Postadresse MOTIVPostboks 8908Youngstorget0028 Oslo

Då eg for snart fire år sidan sa ja til å sitje i styret til Oslo Juvente visste eg ikkje heilt kva eg sa ja til. Eg hadde aldri vore aktiv i ein ungdomsorganisasjon før, og lurte litt på korleis til å verte.

Tida mi som lokallagsstyremedlem var ingen stor suksess. På den tida var eg ikkje spesielt utadvent og var ganske sjenert, og følte aldri at eg klarte å kome meg ordentleg inn i det sosiale miljøet i Juvente. Då det neste årsmøtet kom og eg gjekk ut av styret, var eg rimeleg sikker på at eg kom til å verte inaktiv i Juvente.

No, nesten fire år seinare, jobbar eg fulltid i Juvente. Eg sit i kretsstyre, er MOTIV-redaktør, observatør i forbundsstyret og sekretær i Active-styret. Eg har vori med på å arrangere Juventeskule, Skjenkekontroll-kurs, leiarskulering, kulturverkstad og Active-kongress og -camp. Til sumaren skal eg arrangere landsmøte.

Eg har vel aldri teki so feil som då eg trudde at eg ville verte inaktiv i Juvente. Takka vere ein forbundsleiar som ga meg tillitt og ansvar på det riktige tidspunktet, vart eg veldig aktiv i Juvente og er det enno. Juvente er ein organisasjon full av mogelegheiter, som gir utfordringar og

tillitt til dei som vil ha det.Det er litt vemodig å forfatte det som skal verte den

sist leiarteigen min i MOTIV. 1. desember byrja eg på vikariat som aktivitetssekretær i Juvente, og difor er det på tide at eg trappar ned på verva. Det følast riktig, men samstundes lurer eg på korleis tida framover vil verte.

Til hausten byrjar eg kanskje å studere, og då eg er ikkje sikker på kva plass Juvente vil ha i livet mitt. Når du har passert vidaregåande og ikkje sit i forbundsstyret eller jobbar på kontoret, er Juventes tilbod til deg smalt, ved mindre du vil arrangere noko eller vere leiar på noko.

Dette er eit utfordring for Juvente, men ikkje noko som det er umogeleg å gjere noko med, for ingenting er umogeleg for Juvente. Me må berre opne for fleire og meir spennande mogelegheiter, slik at me kan gi eit større tilbod og halde på medlemene lengre.

God haust!

Stian Seland MOTIV-redaktør

Ein organisasjon full av mogelegheiter

Stian skrev denne lederartikkelen før han

sluttet som redaktør i desember. Denne utgaven er ferdigstiltt av Øyvind Kind Robertsen. Ny redaktør

er snart på plass.

Leiarteig

MOTIV #1.11 3

FramsynLeiarteig 2

Forbundslederen 3

Strategikonferansen 4

Siden sist 6

Hvit jul 8

Hva skjer i 2011? 9

Tema: Ungdom 10

Ideologispalta 11

Gjesteskribenten 11

Bli hørt! 12

Stemmerett for 16-åringer 13

Omfattende alkoholsalg 14

Hvorfor er avholdsungdom viktig? 15

Hogne reiser (Adrian utgave) 16

Ingunn i Ljubljana 17

Politimannen som sluttet å drikke 18

MOTIV-skolen 20

Takk for oss 23

Hva er vi i Juvente aller best på? Forebygging! Det høres kanskje ikke så fett og kult og tøft ut, men det er det faktisk. Vi har forebygget norsk ungdomsfyll siden 1909. Og vi har blitt temmelig gode på det etter hvert. Forebyg-ging er nemlig det vi driver mest med og det vi kan best.

Rusfrie aktiviteter i lokallagene er forebygging. Alkoholpolitikk er forebygging. Fristil, Kolon, Kompis og Skjenkekontrollen er forebygging.

Forebygging er politikk. En av de tingene jeg hadde mest lyst til å gjøre som forbundsleder var å jobbe politisk for forebyggingsprosjektene våre. De siste ukene er det akkurat det vi har begynt med. Vi har vært på høring i Stortinget og snakket om forebygging. Vi har vært i møte med Helsedirektoratet og snakket om forebygging. Akkurat nå sitter jeg på toget hjem etter å ha holdt foredrag om forebyg-gingsprosjektene våre for over 100 personer fra kommunene i Oslo og Akershus som jobber med rusforebygging.

Det er jo sånn at det er politikere og ansatte i kommunene som bestemmer over forebyggingen. Det er

lett å tro at det politiske arbeidet til Juvente er én ting, og Fristil er noe helt annet. Det er feil. Hvis vi vil at forebyggingsprosjektene våre skal brukes av flere, og at vi skal nå ut til flere ungdommer, må vi jobbe politisk for at det skal skje. Vi må overbevise politikere og kommunefolk om at forebygging er viktig, og at vi er flinkest.

Fortell om forebygging! Jeg har et ønske (eller en drøm om du vil). Den går ut på at vi i Juvente blir flinkere til å jobbe politisk for forebygging. Rusforebygging blir ofte nedprioritert i kommuner. Mange kommuner bruker andre forebyggingsprosjekter enn våre. Ikke fordi de er bedre enn våre, men fordi de som driver dem er flinke til å markeds-føre seg og å overbevise folka i en kommune om at de er det.

Forestill deg hva som hadde skjedd hvis alle lokallagene våre fikk kommunen sin til å bruke Fristil på ungdomsskolen og Kolon på videregående.

Adrian Farner Rogne Forbundsleder

Juvente forebygger ungdomsfyll

Tema: Kvart nummer av MOTIV har eit tema. I dette nummeret er det ungdom som er temaet. På framsida ser du nokon typiske medlemer av Juvente, som er ein ungdomsorganisasjon. Frå side 10 og utover kan du lese meir om temaet.

Forbundslederen

MOTIV #04.10 | Medlemsblad for Juvente | juvente.no

Tema: Ungdom ∙ Engasjer deg lokalt ∙ Strategikonferansen

4 MOTIV #1.11

Juventes strategikonferanse arrangeres annethvert år, det året det ikke er landmøte, for å gi organisasjonen en pekepinn om hvilken retning organisasjonen skal i det neste året. Egentlig skulle strategikonferansen blitt arrangert i 2010, men ble utsatt.

Selv om deltagerne var engasjerte juventere, var strategi ikke helt kjent for alle. Programmet bygget seg derfor opp med lett innledning på fredag, og tyngre vedtekter sent på lørdag. Daglig leder i Juvente, Ketil Vesteraas, holdt innlegg om hvorfor Juvente finnes, og Gunhild fra LNU snakka om engasjement. Det ble også holdt kafédialog, hvor deltagerne fikk diskutere rundt ulike Juventerelaterte tema, verving, ressurser osv. Søndag gikk med til fortelling av suksesshistorier, om vannbal-longkrig med Juvente Rørvik, lite planlagt, men vellykket sommersamling i Trofoten og skjenkekontroll med vafler

og sjokolade i Haugesund. En vellykket oppbygging, de fleste hang med, alle lærte mye, og strategiutvalget fikk mange nye innspill å ta med seg videre.

Viktig for de som ikke var der å merke seg er at det jobbes med nytt forslag til forbundslov; organisasjon eller forbund, landsmøte hvert eller annethvert år, antall personer i Forbundsstyret og om MOTIV skal være vedtektsfestet var blant sakene som ble luftet. Ellers var det mange lanseringer, slik som programmet for vårens aktivitetsturne, SOS og VAS og sted og tid for Juventesko-len 2011. Kommer du dit får du høre mer!

Vi som var på strategikonferansen kan se tilbake på en helg med trivelige folk, nye og gamle bekjente, god kake og kakao, masse snop og sene kvelder i nattkafeen. En god kombinasjon av sosialt og faglig, godt krydret, og passe mye kokt – i motsetning til fredagens pasta!

Strategikonferansen 2011 Tekst: Heidrun Ullerud ∙ Foto: Ida Braaten

14. til 16. Januar samlet mange av de mest engasjerte Juvente-medlemmene seg på Runni Ungdomsskole på Årnes for å delta på Juventes strategikonferanse.

MOTIV #1.11 5

6 MOTIV #1.11

EU presser på for at Norge skal innføre direktivet om audiovisuelle medietjenester, som sier at Norge ikke lenger kan forby alkoholreklame på TV-kanaler som sender fra andre land. Dersom direktivet innføres, vil dette bety at for eksempel TV3, som sender fra London, kan sende alkohol-reklame. Kommisjonskilder hevder at dette er en tapt sak for Norge, og at det ikke vil være aktuelt å særbehandle Norge, i følge Aftenposten 15. november.

Som EØS-land har Norge vetorett, det betyr at vi kan reservere oss mot en lov vedtatt av EU, men denne vetoretten

har aldri blitt brukt. KrF-leder Dagfinn Høybråten mener Norge må ta i bruk dette middelet: - Reklameforbudet er en sentral del av norsk alkoholpolitikk. Hvis forhandlingene ikke fører frem, må Norge reservere seg, sier han til Aftenposten.

Statssekretær i Utenriksdepartementet Erik Lahnsten (Sp) sier til avisen at det er positiv at det er bredt politisk engasjement for å beholde totalforbudet mot alkohol-reklame, men han er usikker på hvilke konsekvenser det vil få dersom Norge nedlegger veto i saken.

En undersokelse utfort av Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (AKAN) viser at norske studenter drikker stadig mer, og det er ingeniør- og sykepleierstudentene som har det høyeste konsumet. Av de som studerer dette, drikker halvparten så mye at de er i risikosonen, og bare én av tolv oppgir at de ikke drikker. Undersøkelsen viser også at kvinner er mer utsatt enn menn.

- Det er spesielt at alkoholforbruket er såpass høyt, og at kunnskapene om konsekvenser av høyt alkoholforbruk ser ut til å være tilsvarende små blant kommende helsearbeidere, sier sosiolog Irene Prestøy Lie, som har gjennomført undersøkelsen, til Aftenposten 5. november. Men hun understreker at de aller fleste skjerper seg og reduserer konsumet når de går ut i arbeidslivet og etablerer seg med familie.

Dette er sporsmålet AV-OG-TIL stiller i sin nye kampanje, som skal sette fokus på voksnes bruk av alkohol sammen med barn og unge, og skal bidra til økt refleksjon rundt temaet. Kampanjen retter seg mot voksne mellom 25 og 60, og de skal nås gjennom brosjyrer, plakater, annonser, og lokale aktiviteter i AV-OG-TIL-kommuner i hele landet.- Vi ønsker å sette fokus på dilemmaene som voksne møter når man drikker alkohol sammen med barn. De fleste voksne vet en del om hvor deres egne grenser går i forhold til alkohol, men hvor går egentlig grensen for hva som er trivelig for et barn? Ved å avstå fra alkohol sammen med barn, blir man garantert en bedre og mer engasjert lekekamerat, sier daglig leder i AV-OG-TIL, Kari Randen i en pressemelding.

Slutt på reklameforbudet?

Høyt alkoholkonsum blant studenter

Hvor mange glass tåler barnet ditt?Dette er det første skiltet en møter på vei fra flyplassen i Lilongwe i Malawi.

Foto: FORUT

I siden sist kan du lese hva som har skjedd nylig i lokallagene og ellers i Juvente. Vet du om noe som burde være med her? Send en e-post til motiv@juvente.no.Siden sist

MOTIV #1.11 7

Til tross for at de fleste mener barn bør unngå å se voksne drikke alkohol, velger mange likevel å drikke alkohol sammen med barna på ferie, ifølge en undersøkelse gjort av Synovate for AV-OG-TIL. - Tre av fire voksne mener at de ikke bør drikke alkohol når barn er tilstede. Men i Syden gjør de det likevel. Hele syv av ti sier at de drikker når de er sammen med barna på ferie, sier Kari Randen. i AV-OG-TIL til VG Nett 6. november. Undersøkelsen viser også at mer enn 300 000 nordmenn på ferie drakk mer enn tre alkohol-enheter hver dag mens de var på ferie, mange av disse sammen med barn. Den viser også at flere menn enn kvinner drikker alkohol når de er på ferie sammen med barn og at 10 prosent av foreldre med barn under 12 år oppgir billig alkohol som et viktig moment når de bestemmer reisemålet.

- Dette er et seminar som først og fremst er for å motivere ungdommer til frivillig arbeid, noe som jeg syns er et veldig viktig område å prioritere, sier Daniel, som også kan fortelle at reisen ned til Sarajevo ikke var helt problemfri. Han ble nemlig nødt til å vente 17 timer på flyplasser i Europa, overnatte i Wien og tilbringe mange timer på den norske ambassaden i samme by før han til slutt kom frem.

I tillegg til Norge, var det deltakere fra Bosnia-Herzegovina, Makedonia, Albania og Serbia. På seminaret fikk de oppgaver som gikk ut på samarbeid med andre, bli observant på hva som faktisk motiverer en i hverdagen, tips til hva du kan gjøre som ungdom og hvorfor det er viktig å være engasjert som ung. I tillegg var en dag satt av til sightseeing i Sarajevo.

- Vi var rundt 20 personer der, og jeg merket at dette gjorde det lett å bli kjent med mange nye mennesker, i motsetning til hvordan det kan være på store arrangement-er. Det var fokus på å skape et bra miljø på kurset, og vi hadde ”hemmelige venner” som man skulle gjøre noe snilt med. Alt foregikk på engelsk, et språk jeg ikke vil kalle meg verdensmester i, men etter en dag ble jeg vant til det, forteller Daniel.

Daniel angrer ikke på at han dro, og oppfordrer andre til å dra på internasjonale seminarer når muligheten byr seg: - Jeg føler at jeg sitter igjen med masse ny og nyttig erfaring etter å ha vært på dette kurset, og er virkelig motivert til å skape en god sesong med aktiviteter i Juvente fremover, noe som jeg også vil motivere deg til, avslutter han.

Tar ferie fra gode holdninger

- Seminar om å motivereTekst: Hilde Thoresen.

1.-7. november var det Balkanseminar i Sarajevo, hovedstaden i Bosnia-Herze-govina. Daniel André Selstø fra Bergen fikk en reise litt utenom det vanlige.

Daniel sammen med Mejra fra Serbia.

8 MOTIV #1.11

- Vi er rimelig fornøyd. Litt fintelling gjenstår, men vi passert 6000 kontrakter i år, og det er veldig bra, selvom det ikke er så mange vi håpet på, sier Stian Seland, avtrop-pende prosjektleder for Hvit jul.

Også i år (2010) gjennomførte de tre avholdsorgan-isasjonene IOGT, Juvente og Juba Hvit jul-kampanjen, som begynte tidlig på 90-tallet i Norge, og utviklet seg til å bli en nordisk kampanje, som har blitt veldig stor i Sverige. I nåværende versjon har den blitt gjennomført i Norge siden 2008.

Godt aktivitetsnivå. Både lokallag i IOGT og Juvente har blitt oppfordret til å stå på stand for å formidle Hvit jul-budskapet:

- I år har vi hatt rundt 70 stands, noe som er veldig bra, beretter Seland. Det som er spesielt positivt er at Juvente har blitt en større del av kampanjen i praksis.

I høst diskuterte Forbundsstyret Juventes rolle i Hvit jul-kampanjen etter ønske fra IOGT, og kom fram til at Hvit jul-kampanjen ikke bør satses veldig på innad

Juvente, men heller la lokallagene bli med på IOGT sine stands. På tross av dette har Juventes lokallag arrangert flere Hvit jul-stands.

Større satsing på internett. I år har Hvit jul-kampanjen også fått noen flunkende nye nettsider (hvitjul.no) og brukt Facebook aktivt gjennom kampanjeperioden.

- Vi har satset på internett og sosiale medier i år, og kommer til å gjøre det neste år. På den måten når vi folk gjennom flere kanaler, og selv om kontakten på sosiale medier ikke er like personlig som å prate med noen på stand, er det likevel viktig. Vi er dessuten tre små organisasjoner, og har ikke allverdens kapasitet.

Har du noen ønsker for neste år? - Jeg håper at vi får inn enda flere kontrakter, kommer i kontakt med enda flere mennesker og er enda mer synlig, sier Seland avsluttende.

Kilder: Referatet til FS-møtet 8. oktober 2010, side 10 sak FS 92/10.

God kampanje også i årTekst: Petter Holstad

Med oppgang på nesten femti prosent i antall underskrifter er prosjektet Hvit jul godt fornøyd med årets kampanje.

MOTIV #1.11 9

Hva skjer i 2011?Tekst: Hilde Thoresen ∙ Foto: Eivind Marienborg

Et nytt år er godt i gang, og mye Juventeaktivitet er i vente! Hva kan du glede deg til i det nye året?

21. februar - 30. april: Aktivitetsturné!

I to måneder er en minibuss full av

Juventere på veien for å hjelpe lokallag

med aktivitet, verving og mye mer!.

31. juli-6. august: Active summercamp

Årets Active-sommerleir går av stabelen

i Sigulda i Latvia rett etter Ellemelle, og

er derfor den perfekte forlengelsen av

Juvente-sommeren. Du kan dra

direkte til Latvia med

fellesreisen fra Ellemelle.

10.-13. juni: Fjelltur for medlemmer over 18Medlemmer over 18 år inviteres til å være med på denne tredagers fjellturen fra hytte til hytte i Jotunheimen. Turen går fra Fondsbu til Yksendalsbu og videre til Bygdin, der turen slutter. På turen skal noen middels høye fjell bestiges.

8.-10. april: Norges kuleste ungdomssamling i 2011!Hordaland krets skal arrangere den kuleste helgesamlingen noen sinne! De lover en helg fullspekket med moro og kule aktiviteter. De har satt seg et ambisiøst mål om å nå 200 deltakere, så merk av i kalenderen!

20.-26. juni: Fryd på Sommerfryd 2011

Trofoten krets har de siste årene arrangert

sommerleir, og 2011 blir intet unntak! I år går

det også rykter om at det blir et samarbeid

med Juventes svenske søsterorganisasjon,

UNF. Sett av tid til å få en knallstart på

sommeren!

25. - 31. juli: EllemelleEllemelle er Juventes landsmøte og sommer-leir som i 2011 arrangeres på Strandheim leirsted ved Nærnestangen i Røyken. Hit kommer Juventere fra hele landet, så dette vil du ikke gå glipp av!

10 MOTIV #1.11

Tema:

UngdomTekst: Øyvind Kind Robertsen ∙ Foto: Ida Braaten

Da Juvente skulle få sitt navn i 1992, ble inspirasjonen hentet fra det gamle språket latin. På latin betyr nemlig Juventus ungdomstid - og det er nettopp ungdom som er temaet i dette nummeret av MOTIV.

MOTIV #1.11 11

Det er mange måter å forstå makt på. Å mestre egen livssituasjon, ha makt over samfunnsutviklingen, å makte å si hva du mener, å ha makt gjennom de valgene du tar eller makt gjennom produktene du kjøper. Makten forfølger oss og vi følger makten.

For oss vanlige folk er makt å bestemme hvem vi er og hva vi gjør. Og det å ha meninger om hvem andre er og hva andre gjør. I samfunnsforskningen forklarer sosiologen Coleman at makt er politikkens kjøpekraft når en aktør har kontroll over en avgjørelse noen andre skal ta. I bestillingen fra Audun Lysbakken skal vi se på begge deler, makten vi får gjennom å organisere oss og makten vi har over egen livssituasjon.

De fleste valgene våre er strengt talt ikke frie valg, men avgjørelser som noe eller noen har påvirket i forveien. For å illustrere hva jeg mener, kunne jeg undersøke hvor mange av Juventes medlemmer som har et begrunnet standpunkt til alkohol. Samme andel finner jeg neppe blant de som drikker. For dem bare ble det sånn og motmakt var ikke et tilgjengelig alternativ.

De fleste saker med konsekvenser for ungdom har nok bare blitt sånn. Det kan jo være behagelig å slippe å ta stilling til alt mulig, men veien til ren likegyldighet er ganske kort. Selv barne- og ungdom-srådene har problemer med å ta tak i saker som engasjerer ungdom. 40% av kommunene sier de i liten eller ingen grad brukte ungdomsrådet til å hente innspill til helsetilbudet og opplæringstilbudet. En

ting er at det er et brudd på barnekonven-sjonen, en annen ting er at kommunene gjerne vil, men ikke vet hvordan de skal få det til.

Løsningen slik jeg ser det, er å få ungdom til å oppdage at motmakt er ganske gøy. Og for å få ungdom til å oppdaget at motmakt er gøy, må vi få flere til bry seg om hva som skjer rundt oss. Når vi gjør det mangler det ikke på saker å være uenig i. På den måten kan vi, muligens, snu apati og avmakt til motmakt, innflytelse og endring.

I min maktforståelse, basert på hva barne- og ungdomsorganisasjonene er og gjør, går veien til makta gjennom å bry seg. Samtidig må det være lett å engasjere seg. Det hjelper ikke å ha verdens beste sak hvis en ikke blir sett, ikke har det bra eller ikke får bli med. Derfor, som Trond Viggo sier, må vi være opptatt av de som blir utsatt for makt og som ikke blir hørt. Det er først da vi kan lage en maktutredning som funker.

At det er satt ned en maktutredning for ungdom viser at det er viktig å høre på hva ungdom har å komme med og at ungdom har mer makt enn vi tror. Hvis ungdom ikke kommer til ordet, enten fordi vi ikke vil eller fordi vi ikke kan, hvordan skal en da styre verden? Demokratiet må beveges for å bevares, og en god porsjon motmakt i barne- og ungdomspolitikken er et godt sted å starte.

Bjarne Dæhli er leder i LNU, paraplyen til 91 landsdekkende barne- og ungdomsorganisasjoner.

Ideologispalta:

Ungdom er ikke problemet«Akk.. Ungdommen nå til dags drikker og bruker narkotika og slåss og stjæler. De oppforer seg som noen respektlose pobler hele gjengen»

Tekst: Adrian Farner Rogne

Mange voksne går i fullt alvor rundt og tror at ungdommer flest er kriminelle, voldelige, narkotikabrukende fyllefanter. De kunne ikke tatt mer feil. Alkoholforbruket blant ungdom synker som en stein. Nesten ingen ungdommer bruker narkotika. De fleste ungdommer er snille og hyggelige og oppfører seg pent.Allikevel får vi ofte skylda når noe er galt. Ungdom er alltid verre enn før.

«Firmafest endte i fyllekalas - direktøren tafset på kvinnelige ansatte» ser vi sjelden som overskrift, men den kunne vel egentlig stått på trykk et par ganger i uka i hver eneste lokalavis.

Men dette er jo selvfølgelig voksne mennesker som må få lov til å kose seg. Det er lov å ta seg en fest iblant. Det skaper til og med et godt arbeidsmiljø. Og alkohol er jo et lovlig rusmiddel, så da er det jo greit..?.

Av og til blir jeg litt overraska over hva folk kan finne på. Jeg har vært på mange todagers konferanser og seminarer der tema har vært ungdom og rusmidler, og der folk har brukt den første dagen på å akke og sukke over at det står så dårlig til med ungdommen nå til dags. Når middagen blir servert drikker de vin og øl, og kvelden tilbringes i hotellbaren.

Det blir litt som når foreldre sitter på fredag-skvelden og drikker vin og ser på Skavlan, mens de sier til datteren sin at hun ikke skal drikke når hun er på fest den kvelden.

Ungdommer arver de voksnes vaner. Det er de voksnes fyllekultur vi får tredd ned over hodet. Kanskje er det på tide å fortelle de voksne at det er voksenfylla det er noe galt med?

I ideologispalta får du bedre kjennskap til Juventes verdigrunnlag og standpunkt. Adrian Farner Rogne er forbundsleder i Juvente og har vært medlem siden 2002.

Gjesteskribenten:

Ungdom er makt!Ungdommens maktutredning skal gi deg makt i saker som er viktig for deg. Torg-ersen-utvalget, under ledelse av selveste Trond Viggo, fikk oppdraget i oktober og innen desember neste år skal vi finne ut hva som gir ungdom makt og hvordan ungdom kan påvirke mer.

Tema: Ungdom

Tema: Ungdom

12 MOTIV #1.11

Vi hører ofte at det er viktig å bruke stemmeretten, men for mange ungdommer er det lettere sagt enn gjort, da man ikke har stemmerett før man er 18 år. Dersom man er ung og engasjert må man derfor finne andre måter for å påvirke dem som bestemmer.

Bruk media. Media omtales ofte som den fjerde stats-makt, og det med god grunn. Media kan nemlig sette dagsorden gjennom store oppslag som gjør at politikerne, eller de man ønsker å rette fokus mot, ikke kan overse saken, og lesere og seere vil forvente at det reageres raskt og at det vises handlekraft.

Du kan bruke media på flere måter. Du kan skrive en pressemelding der du skriver om en aktuell sak som du mener bør få oppmerksomhet i media. Dersom du mener saken din er av spesielt stor interesse kan du ta direkte kontakt med en avis, tv-kanal eller et annet medium og selge saken eksklusivt, dette gjør at saken gjerne slås større opp.

Men det er viktig å huske at media har makt til å redigere en sak, det vil si vinkle den slik de ønsker, og prioritere saker de mener er viktigere enn andre. Du kan også skrive leserinnlegg som du kan sende til en eller flere aviser. Leserinnlegg har den fordelen at de ikke blir endret av redaksjonen før de publiseres.

Aksjoner. Dersom du ønsker oppmerksomhet rundt en

sak, kan du delta i en aksjon - eller kanskje sette i gang en selv? Det er flere måter å aksjonere på: Underskriftskam-panjer, demonstrasjoner og boikott, samt det som kalles sivil ulydighet.

En underskriftskampanje er nok den aksjonsformen det er lettest å få med seg folk på, da den krever lite innsats fra deltakernes side. Samtidig viser en underskriftskampanje med mange underskrifter at det er mange som støtter saken, og den kan dermed ha stor påvirkningskraft. En demonstrasjon kan nok oppnå større oppmerksomhet, men det kan samtidig være vanskeligere å få folk til å delta.

Ta kontakt. Dersom du har en sak du brenner for, kan det lønne seg å ta direkte kontakt med de som skal ta beslutningen i saken, det er dette vi kaller lobbyvirk-somhet. Her kan du for eksempel avtale et møte med ordføreren i kommunen din for å presentere resultatene fra Skjenkekontrollen og foreslå hva kommunen kan gjøre for å forbedre skjenkekontrollene sine.

Vær medlem!Ditt medlemskap i Juvente gjør Juvente til en sterkere organisasjon. Jo flere medlemmer vi har, jo større er påvirkningskraften vår overfor politikerne. Mange medlemmer gir høyere troverdighet og lettere tilgang til mediene. Medlemskapet ditt er ikke ubetydelig!

Bli hørt!Tekst: Øyvind Kind Robertsen ∙ Foto: Øyvind Kind Robertsen og Vincent Hasselgård, Aktiv I Oslo.no

Ungdom kan lett framstå som en gruppe uten stor innflytelse på samfunnet. Men det er mulig å få politikerne til å høre på deg!

Gjennom media kan du bidra til å sette dagsorden. Amnesty aksjonerer utenfor Stortinget.

MOTIV #1.11 13

I år er det kommune- og fylkestingvalg i Norge, men denne gangen skjer det noe spesielt. Tjue interesserte kommuner har fått lov å prøve ut stemmerett for 16- og 17-åringer. Statssekretær i Kommunal- og regionaldepar-tementet, Dag-Henrik Sandbakken forteller om prosessen:

- Cirka 9300 16- og 17-åringer i disse kommunene får stemme, og det er mye opp til kommunene for å legge til rette for informasjon til denne målgruppen. Vi skal lage en brosjyre og det er etablert en Facebook-side. I tillegg til dette har LNU har fått nesten 1,5 millioner kroner til en kampanje knyttet til dette, beretter Sandbakken.

Leder i Landsrådet for Norges Barne- og Ungdom-sorganisasjoner (LNU), Bjarne Dæhli, er positiv til forsøksordningen, til tross for det lave antallet kommuner som får delta: - Langt flere kommuner søkte enn de som får prøve, sier Dæhli. - Men for å kunne evaluere forsøket er det sikkert nok, og det er jo bedre enn ingenting.

Langvarig prosess. Stemmerett for 16-åringer har blitt diskutert en rekke ganger. I 2001 kunne Ungdommens demokratiforum fortelle at stemmerett for 16-åringer vil føre til økt valgdeltakelse, også blant 18-åringene. Siden den gang har forslag og søknader om forsøk i enkeltkom-muner blitt avslått, helt til februar 2008. Da åpnet daværende kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa for forsøksordning til valget i 2011.

1. juli samme år åpnet Kommunal- og regionaldepar-tementet for søknader, noe som førte til jubel både blant Barneombudet og LNU. 146 kommuner søkte, 20 fikk innvilget søknaden.

Barneombudet er en tung tilhenger for dette, og har jobbet helt siden 2006 med å få denne forsøksordningen i gang. De viser til erfaringer utenlands: - I Tyskland viste det seg at 16- og 17-åringene brukte stemmeretten sin mer enn 18-åringene og mer enn befolkningen opp til over 30 år. Mye av årsaken er nok at 16-åringene fortsatt gikk på skolen og fikk informasjon om å velge politikere der, forteller rådgiver i Barneombudet, Thomas Wrigglesworth.

I følge Barneombudet er den gjennomsnittlige førstegangsvelgeren i Norge 20 år.

Behold stemmerettsalderen. Blant de politiske ungdomsorganisasjonene finnes det både optimisme og tvil om stemmerett fra og med 16 år er lurt. FpU, KrFU og Unge Høyre har gått mot stemmerett for 16-åringer.

- Unge Høyre har tatt et prinsipielt standpunkt om at myndighetsalder og stemmerettsalder burde være det samme, forteller Henrik Asheim, leder i Unge Høyre. Dette er Dæhli i LNU uenig i: - Det er ikke en sam-menheng mellom stemmerett og myndighetsalder. Man kan fratas myndighet uten å miste stemmeretten og vice versa, forteller han.

Stemmerett for 16-åringerTekst: Petter Holstad ∙ Foto: Theresa Thompson (CC)

- 16-åringer kan få barn, bli satt i fengsel og må betale skatt. Likevel får de ikke være med på å ta viktige beslutninger i samfunnet, sier Reidar Hjermann. Han er barneombud i Norge, og representerer dermed en av de viktigste stemmene innenfor diskusjonen om stemmerett for 16-åringer.

14 MOTIV #1.11

Juventes politiske kampanje Skjenkekontrollen holder nå på i sitt fjerde år med å undersøke hvor stor andel av landets dagligvarebutikker som selger alkohol til mindreårige. De tre siste årene har kampanjen dreid seg om å avdekke tilfellene og publisere resultatet i et massivt pressemeldingsslipp over hele landet. Lokallag og lokale talspersoner har uttalt seg i tre år om de oppsiktsvekkende resultatene.

I fjor viste statistikken at 43 % av landets dagligvare-butikker solgte alkohol til mindreårige. I 2008 og 2007 var tallet henholdsvis på 58 % og 56 %.

Alkoholens status i Norge. I følge forbundsleder Adrian Farner Rogne, er alkohol ungdommens fylledrikk nummer én, og begrunner det med at alkoholen fører til slåsskamper, hærverk, ulykker, krangling, kjønnsykdom-mer og en rekke andre uheldige situasjoner.

Det har blitt gjort mye forskning på dette området, og man ser i dag en positiv utvikling i form av at forbruket har sunket, og debutalderen steget litt. Uansett, er alkohol et stort problem, og rapporter konkluderer med at jo yngre enn er når man begynner, jo større er risikoen for at det vil skje negative hendelser senere.

Norge er en av de mer alkoholrestriktive landene, og har noen godt etablerte alkoholpolitiske tiltak. Dette er aldersgrenser på kjøp av alkohol, salgs- og skjenketider, salgs- og skjenkekontroll, legitimasjonsplikt og Vinmono-polet, for å nevne noen.

Gode tiltak. Skjenkekontrollen mener at problemene må løses både på kommunalt og nasjonalt nivå. De kom-munale tiltakene Juvente anbefaler er at det må bli bedre og mer hyppige kontroller. I dag er kommunene pålagt til å ha skjenkekontroll, men bestemmer den praktiske gjen-nomføringen selv. Juvente mener at det bør bli nasjonale føringer på dette.

Det er også et problem at bare en liten andel av de lovbruddene som blir avdekket får sanksjoner. I 2008 ble det avdekket 1055 lovbrudd, mens det bare ble reaksjoner mot 150 av de. Det er nesten en halvering fra året før.

Derfor mener Juvente at det man må bli straffet hardere for å bryte alkoholloven. Mange kommuner benytter seg av prikkbelastningssystemer og advarsler, og det er for dårlig. På nasjonalt plan må det bli lagt føringer og retningslinjer på hvordan alkoholloven skal håndheves.

Langing er et problem. Vinmonopolet har nylig lansert en kampanje som går ut mot såkalt «vennelanging». Vennelanging handler om at mindreårige har venner som er gamle nok til å kjøpe alkohol, kjøper alkohol og gir det videre til mindreårige. Dette er en straffbar handling med flere tusen kroner i bøter, eller 6 måneder fengsel.

- Unge mennesker tenker tydeligvis ikke på konsekvensene av å handle for mindreårige. Det er et faktum at det skjer ulykker, vold og seksuell trakassering som følge av alkoholinntak. Det er derfor vi har aldersg-renser på alkohol, forteller Kai G. Henriksen, direktør i Vinmonopolet i pressemeldingen om kampanjen.

Omfattende alkoholsalgTekst: Petter Holstad.

Hvorfor selges det alkohol til mindreårige, hvem sitt ansvar er det og hva kan det gjøres med saken?

MOTIV #1.11 15

Du skal på medlemsmøter, arrangere filmkvelder, samlinger og julebord. Skrive møtereferater eller kalle inn til kretsstyremøter. Skrive Fristil-rapporter og ringe gamle Fristil-barn. Du skal verve minst et nytt medlem i måneden og alltid være klar for å reise på en ny samling. Som oftest er det skikkelig artig å være medlem.

Men noen ganger er det også et ork. Det er da jeg stiller meg selv spørsmålene, hvorfor er vi viktige? Hvorfor er avholdsungdom viktig? Og hvorfor være medlem av Juvente?

Dere har nok svarene allerede dere også, for dere har hørt det før. Det handler om å være en motvekt for den kulturen som er i dag. Den kulturen som sier at man skal drikke for å ha det gøy, og at man skal drikke for å være med i gjengen. Som avholdsungdom viser vi i praksis hvor gøy vi kan ha det, og hvor normal man kan være, selv når man ikke drikker.

Jeg drikker Cola Zero på fest. Det er aller mest en egoistisk greie, fordi jeg virkelig liker Cola Zero. Men jeg liker også å tro at jeg hjelper noen når jeg gjør det. Jeg passer på at jeg er den første som bestiller. For om det er en annen som da også egentlig har mest lyst til å drikke brus i kveld, ja så er det veldig mye lettere for han eller henne å gjøre det nå som jeg allerede har bestilt.

Det er ikke alle som vil være avholds hele tiden, men noen som ikke vil drikke alkohol hver gang man er ute. Det er mye lettere å følge etter enn å være den første som bestiller.

Vi viser også at det er flere sider til en sak. Vi viser at det er jammen ikke alle som vil ha en slakkere alkoholpo-litikk. Vi viser at alkohol er ikke bare knyttet til fest og

moro. Det er også knyttet til mange problemer og vonde erfaringer for mange.

Men vi juventere er ikke bare avholdsungdom. Juvente er ikke bare en avholdsorganisasjon. Vi er en solidaritetsorganisasjon med et avholdsstandpunkt. Hva betyr det? Det betyr at ikke bare at man skal være edru. Det betyr at vi har forpliktet oss til å vise solidaritet med alle de som opplever problemer på grunn av sitt eget eller andres alkoholbruk. Vi skal være forbilder for hvordan man kan edru.

Men vi skal også være inkluderende, vi skal finne plass til dem som det ikke er plass til overalt. Vi skal kjempe for dem som ikke kan kjempe selv. Ved å jobbe for en mer restriktiv alkoholpolitikk, for å gjøre julen hvitere, ved å inkludere alle, ved å høyne kunnskap om alkohol og alkoholskader, gjør vi hverdagen til veldig mange mye enklere. Noen vet at vi gjør det, men mange vet ikke hvor viktig vi er. Noen ganger tror jeg ikke vi vet det selv heller.

Vi er viktig for medlemmene i organisasjonen, for elevene som får reise på Fristil-kurs, for vennen som ikke ville drikke øl på fest akkurat i dag, og for søskenparet som får en hyggeligere og hvitere jul enn vanlig. Tenk på det neste gang du mister motet når du burde lese igjennom det innmari lange referatet sekretæren sender til deg, eller når du har fått avslag på skolen du vil ha julebordet på.

Vi er viktige, Juvente er viktig og vi gjør verden bedre hver eneste dag!

Ingunn Aanes er tidligere forbundsstyremedlem i Juvente og sitter i redaksjonsutvalget til MOTIV.

Hvorfor er avholdsungdom viktig? Foto: Eivind Marienborg.

Det å være juventer er travelt.

Hogne Vangen er MOTIVs korrespondent og reiser rundt omkring i verden for å skrive om det han opplever og hvordan verden er akkurat der han er.

16 MOTIV #1.11

Som representant fra Active, Juventes europeiske paraplyorganisajon, var jeg invitert til å holde et foredrag om alkoholsalg til mindreårige og behovet for kontroll av butikker og skjenkesteder for EUs alcohol and health forum. I mange europeiske land finnes det ikke noen kon-troll av de som selger alkohol, og flere forskningsrapporter og kjøpsforsøk som Active har gjort viser at aldersgransene ofte brytes.

Forumet. Forumet ble opprettet av EU-kommisjonen (EUs regjering) i 2007. I forumet sitter representanter fra mange ulike organisasjoner. På lista over medlemmer finner vi organisasjoner som Eurocare (Actis i Europa), den europeiske legeforeningen, og den europeiske paraply-organisasjonen for arbeid med hjemløse. Samtidig er også alkoholindustrien tungt representert i forumet. I salen sitter blant annet The Brewers of Europe og European Spirits organization.

Det er vanskelig å jobbe med alkoholpolitikk i EU. Alkoholindustrien er mektige, og har mange lobbyister og allierte. I tillegg blir alkoholpolitikk i stor grad sett på som nærings- og landbrukspolitikk, og ikke helse- og sosialpolitikk, som vi er vant til i Norge. Det betyr at hensynet til næringen som regel veier tyngst, og at det er vanskelig å innføre reguleringer av alkoholmarkedet.

Møtet. Møtet bar preg av å være en stillingskrig. Mange temaer ble tatt opp, men organisasjonene og industrien satt på hver sin side av bordet og kranglet. Det er kanskje ikke så rart når de som står for problemet, nemlig alkoholindustrien, også sitter ved bordet når man skal

diskutere løsningene.Et annet problem er at de mest effektive virkemidlene

mot alkoholproblemer er reguleringer av pris og tilgjenge-lighet, samtidig som industrien driver lobbyvirksom het mot- og effektivt blokkerer alle forslag til reguleringer. Samtidig driver de sine egne kampanjer mot fyllekjøring og «uansvarlig drikking» for å fremstå som ansvarlige. Organisasjonene på sin side, påpeker hele tiden at alkoholindustriens kampanjer ikke fungerer og at man trenger reguleringer.

Presentasjonen. I presentasjonen min (som maks kunne vare i 7 minutter) gikk jeg gjennom forskning fra ulike land der man har testet om butikkene overholdt aldersgrensene, og kontroller gjennomført av ulike Active-organisasjoner. Deretter deltok jeg i en paneldiskusjon med blant annet den polske bryggeriforeningen, den britiske øl- og pubforeningen og det svenske politiet.

I diskusjonen mente folkene fra industrien at de selv kunne sørge for å overholde aldersgrensene, og at det ikke var noe man trengte å kontrollere, mens jeg understreket behovet for kontroller. I tillegg påpekte jeg at vi ikke ser på det som vår jobb å kontrollere butikkene - det er kommunenes og myndighetenes jobb, men de gjør den så dårlig at vi må steppe inn.

Det var en veldig spennende og lærerik tur, og det var interessant å bli bedre kjent med EU-systemet og hvordan ting fungerer der i praksis. Tusen takk til Maik Duennbier, Kristina Sperkova, Anders Ulstein, Mariann Skar og Jan Peloza for masse hjelp. Og til alle som kjenner henne: Gaffe var også der, og hun hilser.

Reisebrev fra EUHogne har denne gangen tatt en pause fra reisevirksomheten og har dratt hjem til Trysil. På vei dit dro Hogne via Brussel i Belga der han møtte Adrian, forbundsleder i Juvente. Her er hva han hadde å fortelle.

Foto: Rishon-lezion

Hogne reiser

MOTIV #1.11 17

Ingunn i LjubljanaOk, jeg reiser ikke egentlig - jeg bor i Slovenia for tiden. Her er jeg volontør i ett år for en organisasjon som heter No Excuse. De skal jeg fortelle om litt senere, men først vil jeg fortelle litt om landet jeg er i.

Da jeg var hjemme i Norge på juleferie, dro jeg til frisøren. Jeg kan ikke slovensk godt nok til å være helt sikker på at de ikke klipper meg kort og farger håret mitt rosa i Ljubljana, så jeg tenkte det var greit å klippe meg hjemme. Frisøren lurte på hva jeg gjorde på, og jeg fortalte henne at jeg er volontør i Slovenia. Da spurte hun to spørsmål om landet jeg bor i. «Er det mye fattigdom «der nede»?» og «er det ikke veldig varmt der?». Det var helt tydelig at frisøren trodde Slovenia var et land i Afrika. Nå tror jeg ikke at noen som helst som leser Motiv tror ak-kurat det, men litt kan jeg fortelle om landet mitt uansett for det er ikke så mange som kan mye om det.

Slovenia er et bittelite land mellom Italia og Kroatia. De er også naboer med Østerrike og Ungarn, og innbyggerne er innmari koselige. Det er ikke mer enn to millioner av dem, så for første gang har jeg møtt noen som synes fem millioner nordmenn høres fryktelig mye ut. Hovedstaden i Slovenia er Ljubljana, og det er det jeg bor. Ellers har de både middelhavskyst, skoger og Alper. Det er et veldig fint, lite land, så om noen vil komme på besøk, er det bare å si i fra. (Liten reklame: Det skal være en ungdomsutveksling her i mars, så sjener dere ikke for å ta kontakt!)

Slovenia var det første landet som brøt ut av Jugoslavia, og har vært selvstendig siden 1991. De ble medlem av EU i 2004 og er det mest utviklede av de nye landene i EU. Likevel har de noen utfordringer; Slovenia er av de to landene i Europa hvor de røykes mest, og de har også høyt alkoholkonsum. Alkohol er en stor del av kulturen deres, sier de. Det dyrkes vindruer flere steder i landet, og det skåles i nasjonalsangen. De har forbud mot

alkoholreklame, men likevel ser jeg både Jegermeister-hjorten og et juletre formet som en vinflaske på vei til jobb. Det er nemlig forbud mot drikkene, men ikke mot selskapene som produserer drikken.

I No Excuse, som er organisasjonen jeg jobber for, har de et prosjekt som handler om tobakk og ungdom. Det har de drevet siden 2006, og når utrolig mange slovenske ungdommer hvert eneste år. De har workshoper på skoler, i 6. klasse i barneskolen og 2. år på videregående. Og de jobber på samme måte som FRISTIL – unge lærer unge.

No Excuse er mye mindre enn Juvente; de har 86 aktivister, og det kommer noen nye i år også. Organisasjonen tar kun opp medlemmer én gang i året, og man må på intervju før man blir ordentlig medlem. Så de krever at alle medlemmene er motiverte, aktive og flinke. Dessuten er alle medlemmene er mellom 15 og 25 år.

I år var organisasjonen med på å gjennomføre ølkjøpsaksjoner rundt i Slovenia. Og akkurat som i Norge er det utrolig mange butikker som selger til mindreårige. Men i Slovenia trenger du ikke lisens for å selge alkohol, og da blir sanksjonsmulighetene for å selge mye mindre også.

Før jeg reiser hjem i august/september en gang, skal vi ha startet et prosjekt om alkohol og unge. Det skal handle om mytene rundt alkohol, og hvorfor unge begynner å drikke. Her er det ikke uvanlig at 12- og 13-åringer drikker, og det er heller ikke uvanlig at man får sin første drikk hjemme. Så langt vet vi at vi vil ha workshoper på skoler og lage infomateriell om de vanligste mytene om å drikke alkohol.

Jeg gleder meg til å se hva medlemmene får til!

Ingunn reiser

18 MOTIV #1.11

Politimannen som sluttet å drikkeTekst: Adrian Farner Rogne ∙ Foto: Eivind Marienborg

Få ting provoserer Arne mer enn at noen byr ham på en øl.

Fakta: Actis Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan er en paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner og sammenslutninger på rusfeltet

Actis jobber i all hovedsak politisk for en restriktiv alkohol- og narkotikapolitikk

Actis ble stiftet i 2003

Actis har 23 medlemsor-ganisasjoner – deriblant avholdsorganisasjonene Juvente, DNT, IOGT og Juba

Arne Johannessen ble valgt til leder i Actis på landsmøtet i september 2010.

MOTIV #1.11 19

Arne Johannessen (52) ble valgt som leder i Actis i høst. Han har vært fagforeningsleder i 11 år. Men han er egentlig politimann.

- Jeg var lensmannsbetjent i Luster kommune i flere år, og deretter lensmann i Sogndal. Som politimann var jeg veldig engasjert i forebyggende arbeid, forteller Arne.

Han sitter fremoverbøyd i en stol på kontoret sitt i Oslo sentrum. Bokhyllene er stablet fulle av nips som har samlet seg opp over flere år – vimpler, statuetter og små trefigurer. På veggen henger fire karikaturtegninger av ham selv. Det er her han jobber som leder i Politiets Fellesforbund – fagforeningen til politiet. Det var gjennom politiet han ble engasjert i ruspolitikk.

- Det er en helt åpenbar og godt dokumentert sammenheng mellom rusmiddelbruk og kriminalitet – spesielt voldskriminalitet. Omtrent 80 prosent av all vold er knytta til rus. Det opplevde jeg veldig tydelig som politimann. I helgene var det nesten ikke en eneste voldssak som ikke var rusrelatert. Som regel var både offeret og gjerningsmannen fulle, sier han alvorlig.

Sluttet å drikke. Arne drakk alkohol hele sitt unge voksne liv. Ikke mye. Omtent like mye som de fleste andre. Men en dag bestemte han seg for å slutte. Han ville bli avholds.

- Jeg var ikke avholdsmann i oppveksten, men ble avholds på midten av 80-tallet. Det var et resultat av flere ting, men det var først og fremst på grunn av opplevelsene jeg fikk som politimann. Jeg var borti flere stygge saker med vold og seksuelle overgrep, alt i sammenheng med rus. I tillegg var det et bevisst valg i forhold til at jeg var blitt far. Barna mine skulle aldri se faren sin full. Jeg tok et verdivalg om å ikke drikke alkohol, og bestemte meg for at jeg skulle være en tydelig ambassadør for avholds-standpunktet, forteller han.

Politisk ukorrekt. Arne står gjerne på barrikadene. Som leder i Politiets fellesforbund har han vært kontroversiell, spesielt på grunn av en langvarig konflikt med regjeringen som endte i politistreik. Regjeringen tapte, og Arne har siden ligget høyt oppe i både VG og Dagbladets kåringer

av Norges mektigste personer. Han er heller ikke redd for å gå imot strømmen når det gjelder alkohol.

- Vi har en stor utfordring når det gjelder folks holdninger til rus. Det har blitt så utrolig politisk korrekt å drikke alkohol, og det har blitt politisk korrekt å være for en liberal narkotikapolitikk. Sånn sett er jeg ofte politisk ukorrekt.

- Det er et paradoks at jeg som 52-åring skal bli utsatt for drikkepress, men det blir jeg ofte. I mange sammen-henger blir jeg spurt ”Hvorfor drikker du ikke, Arne?”, og folk kan si til meg at ”Men i kveld kan du vel ta en liten drink?”. Det er noe av det mest respektløse jeg opplever. Når man drikker alkohol trenger man ikke å forsvare det, men når man ikke drikker må man argumentere og forklare hvorfor. Det er få ting i livet som irriterer meg mer enn det.

- Samtidig tenker jeg at det er mye vanskeligere å takle drikkepress for ungdom enn for voksne. Noe av det jeg har mest respekt for er ungdom som klarer å ta et klart valg og fronte et tydelig nei til alkohol og narkotika. Det sier noe om den karakterstyrken og personligheten de ungdommene har. Jeg blir optimist når jeg ser at mange ungdommer protesterer mot foreldregenerasjonens rusbruk.

Juvente imponerer. Arne har spesielt latt seg imponere over arbeidet Juvente gjør. Talen han holdt etter at han ble valgt som styreleder i Actis handlet i stor grad om Juvente.

- Jeg har fulgt rusfeltet utenfra i mange år, og sett hva organisasjonene gjør og hvordan de jobber. Jeg er imponert over kunnskapene og fagligheten i mange av de ruspolitiske organisasjonene, men jeg har spesielt merket meg Juventes fantastisk flotte måte å jobbe på. Jeg er imponert over hvordan Juvente som en ungdomsorgan-isasjon klarer å være så tydelige, og får synlighet både i media og politisk. Da blir dere også en politisk kraft, og der synes jeg Juvente har vært veldig flinke.

- Jeg håper dere fortsetter å være en tydelig premisslev-erandør på rusfeltet, og samtidig bevarer det ungdom-melige pågangsmotet og idealismen, avslutter han.

«Noe av det jeg har mest respekt for er ungdom som klarer å fronte et tydelig nei til alkohol og narkotika»

20 MOTIV #1.11

Iver Johansen Aastebøl (23), leder i Rød Ungdom1. Jeg meldte meg inn i RU i 2003. Da hadde Bush startet krigen mot terror, og det måtte Norgeshistoriens største

fredsdemonstrasjoner til for å hindre Norges blå reg jering i å bli med på tokt til Irak. Dessuten var jeg lei av dyre skolebøker,

nasjonale prøver og innføring av privatskoler.

2. Mye av det samme som før. RU fikk heldigvis kjempet g jennom gratis skolebøker og var med på å stoppe privatskolene, så nå

g jenstår leksefri skole, merking av retusjert reklame og sosialistisk folkestyre på ønskelista. Vi må kvitte oss med kapitalis-

men, med andre ord.

3. Forandring nedenfra er bra, fordi det gir deg mulighet til å bestemme hvordan du vil ha det der du bor. Alternativet er

forandring og styring ovenfra, som fort ender i mer til dem som allerede har mest.

4. Jobb med saker mange ungdommer bryr seg om, da er muligheten til å få til noe størst. Og ikke glem at dere er en del av noe

større. Selv om man kan føle seg litt ensom hvis man er et par aktive ungdommer på et nes et sted i Norge, er det alltid mange

som er på ditt lag andre steder, spredt utover fra nord til sør. Sammen er dere mer enn mange nok til å bety noe.

Adrian Farner Rogne (22), forbundsleder i Juvente1. Jeg meldte meg inn i Juvente da jeg var på Fristil-kurs. Jeg meldte meg inn fordi jeg syntes det var gøy på kurset, og fordi jeg hadde lyst til å engasjere meg. Så deltok jeg på et par samlinger, og havna i styret i Oslo Juvente. Da hadde jeg ikke noe annet valg enn å bli aktiv.

2. Jeg brenner for mange av de samme sakene som da jeg meldte meg inn - forebygging, antira-sisme, rettferdighet og andre fine ting. Forskjellen er kanskje at jeg har en litt bedre forståelse av sakene enn før.

3. Folk bor i en by eller bygd. Det er ingen som lever i hele landet eller hele verden. Hvis vi vil g jøre verden bedre, må vi derfor også jobbe med lokalsamfunnet. I forhold til alkoholpolitikk, som Juvente jobber mye med, er det også sånn at den bestemmes lokalt.

4. Hvis du har lyst til å g jøre noe - bare g jør det! Mange synes det virker skummelt, eller tror det er vanskelig å engasjere seg lokalt. Men enten du vil lage kule aktiviteter for ungdom, eller jobbe med alkoholpolitikk, er det ofte lettere enn man tror.

Spørsmålene de ble stilt var:1. Hva fikk deg til å melde deg inn i organisasjonen din og bli aktiv da du g jorde det?

2. Hvilke saker brenner du for? Er det det samme nå som da du meldte deg inn?

3. FHvorfor er det så viktig å være aktiv i lokalsamfunnet sitt? Hvordan kan man redde verden sånn lokalt?

4. Har du et godt råd til ungdommer aktive på lokalplan?

- Engasjer deg lokalt!Å være aktiv i nærmiljøet sitt betyr å ta ansvar for at vi får ting litt mer som vi vil. Vi må sørge for å bli hørt når det er noe som er viktig for oss. I tillegg betyr det at du er aktiv at du får nye venner og at du møter noen med samme interesser som deg selv. MOTIV-skolen har i dette nummeret snakket med noen som en gang var veldig unge og veldig engasjerte I lokalmiljøet sitt, og som nå er litt mindre unge, men veldig engasjerte.Tekst: Liv Hauge Norheim ∙ Foto: Pressefoto.

MOTIV-skolen MOTIV-skolen lærer deg ting du ikke visste, at du kanskje ville vite.

MOTIV #1.11 21

Ola Skaalvik Elvevold (22), leder i Natur og Ungdom1. Det var ikke noe Natur og Ungdom-lag i hjembyen min

Tromsø i 2004. Samtidig var spørsmålet om oljeboring mer

og mer aktuelt, og da var vi en g jeng som bestemte oss for

å sette i gang. Vi ville stoppe oljeindustrien fra å slippe til i

nye, sårbare områder for å pumpe opp enda mer klimaforu-

rensing.

2. I stor grad er det det samme, men jeg har fått et enda

breiere perspektiv på tingene. Jeg brenner for å stoppe

klimaendringene og de som vil ødelegge naturmangoldet.

3. Fordi svært mange viktige avgjørelser tas, og bør tas,

lokalt. Mange avgjørelser kan virke små, men slagordet om

å tenke globalt og handle lokalt står seg godt!

4. Aldri undervurder hvor lett det egentlig er å påvirke

lokal opinion og lokalpolitikk. På hovedkontorene i organisas-

jons-Norge er det stappfullt av folk som angrer på alt det

kule de ikke g jorde mens de fortsatt jobba lokalt.

Sara Niday (20), 3. vara til sentralstyret i Norsk Målungdom og redaktør for medlemsbladet Motmæle.1. Eg tykte det var utruleg gøy å oppdaga at ungdom som meg gadd å kjempa for eit språk. Det er mykje viktigare enn dei fleste tenkjer over.

2. Eg brenn for trivsel, i veldig vid forstand. Organisasjon-slivet er veldig triveleg, og viss me kan g jera det triveleg for andre å vera nynorskbrukarar så er det kjempever-difullt! Når ein skriv nynorsk tek ein eit medvite val, og eg tykkjer det er godt val å ta. Det er litt som å vere fråhalds - de MÅ det ikkje, det er eit veldig medvite val!3. Det er ofte g jennom lokalt engasjement ein lettast kan få ting g jort og sjå at det nyttar. Synlege resultat motiverer, og då g jer det ikkje så mykje at det verkar som «småting».

4. Finn måtar å g jera arbeidet gøy på!

fortsetter på neste side »

22 MOTIV #1.11Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no

Foto: Guri Dahl/SMK

Jens Stoltenberg, statsminister og leder i Arbeiderpartiet1. Jeg hadde en veldig engasjert storesøster som dro meg med på møter og demonstrasjoner og sånn fikk meg

også engasjert. Da var AUF et naturlig valg og en pågående fylkeslagsleder sørget for at jeg raskt fikk

ansvar for et lokallag som lå nede. Så da var jeg i gang. 2. Da jeg begynte å engasjere meg handlet det om krigen i Vietnam, kamp for demokrati i Latin-Amerika

og mot apartheid i Sør-Afrika. Urettferdighet i verden og innsats mot fattigdom er fortsatt noe av det

viktigste jeg jobber med.

3. Engasjement handler om ønske om å forandre og da er det nære et godt sted å begynne. Ofte handler det

å få til forandring i nærmiljøet rett og slett om å ha en god ide. Vi har mange eksempler på at lokale AUFere

har fått g jennomslag for viktige saker i sine nærområder ved å jobbe g jennom skolen, kommunestyre og media.4. Bli med i en organisasjon! Man lærer utrolig mye av å være med i et lokallag og jobbe med saker, fra

organisering til saksgang. Dette er kunnskap som er utrolig verdifull å ha med seg senere.

Erna Solberg, leder i Høyre1. Jeg ble med pga skolepolitikken, jeg likte ikke tanken på at alle elever skulle behandles likt, fordi jeg

mener at alle elever er ulike.

2. Jeg brenner fortsatt for skolepolitikk, men engasjementet mitt har blitt mye bredere. Nå brenner

jeg for helheten i politikken, fordi samfunnsutviklingen består av alle de små stegene innenfor de

forskjellige områdene - og man må se hvordan summen av disse skrittene påvirker samfunnet og den

enkelte innbygger.

3. Fordi å være engasjert og aktiv er den eneste måten å få til en endring på. Ingen har noensinne

endret noe de var misfornøyd med ved å sitte stille og holde det for seg selv.

4. Ikke vær mediesky. Å løfte en sak inn i media gir dere muligheten til å sette dagsorden og få g jen-

nomført endringene dere ønsker.

Spørsmålene de ble stilt var:1. Hva fikk deg til å melde deg inn i organisasjonen din og bli aktiv da du g jorde det?

2. Hvilke saker brenner du for? Er det det samme nå som da du meldte deg inn?

3. FHvorfor er det så viktig å være aktiv i lokalsamfunnet sitt? Hvordan kan man redde verden sånn lokalt?

4. Har du et godt råd til ungdommer aktive på lokalplan?

MOTIV #1.11 23

Redaksjonen som nå går av fullført seks av MOTIV i perioden vi har jobbet, fordelt på et og et halvt år. I løpet av denne perioden har MOTIV fått en ny, grafisk profil som ligner på Juvente sin, og vi har bygget opp en sterk struktur og innholdsdel innad i bladet. Rutetid, vår rubrikkannonsetjeneste ble gjenopprettet, og vi prøvde oss også på en blogg, uten større lykke.

Vi ønsker å rette en spesiell takk til alle som har sendt oss fine Rutetid-annonser, gode artikler og flotte bilder å illustrere bladet med. MOTIV ville vært mye

kjedeligere uten dere!Dersom du ønsker å gjøre noe med MOTIV, kan du

selv søke om å bli redaktør. Og om ikke redaktørjobben er midt i blinken for deg, bør du uansett melde fra om at du ønsker å arbeide med MOTIV. Vi lover at det blir gøy!

Vi gleder oss stort til å lese MOTIV også i framtida!Hilsen Stian, Liv, Petter, Øyvind, Hilde, Hogne,

Eivind, Ingunn og Espen.

Takk for oss!Det nummeret du nå holder i hendene er det siste denne redaksjonen lager og nå er det opp til dere å avgjøre hvordan MOTIVs framtid ser ut!

Avs: Juvente, Pb. 8908 Youngstorget, 0028 Oslo

POSTEN NORG

E

P. P. P O R T O B E TA

LT

600 gamle. Hvert år er det en del medlemmer som ikke betaler kontingenten sin fordi de glemmer det. Det er også mange som betaler veldig seint. Vi har et mål om at minst 600 av de medlemmene vi allerede har skal betale kontingenten sin i vår! Det er ikke så vanskelig å få til, vel? Da må bare du som leser dette huske på å betale med en gang.

411 nye. Utfordringen blir å verve 411 nye medlemmer, men det er også fullt mulig i løpet av 6 måneder. I løpet av våren og sommeren skal vi ha masse vervekonkurranser med kule premier, stands på ulike festivaler og arrangementer, og dessuten Aktivitetsturneen - en bil full av Juventere som reiser rundt i landet for å hjelpe lokallagene med aktiviteter og verving.

Ny strategi. I Juvente har vi en uvane med å ikke sette i gang med vervekampanjer og sånt før etter sommeren. Det fører ofte til at vi ikke klarer å vokse fordi vi ikke har fokusert på verving hele året. I år skal vi snu trenden! Hvis vi klarer 1011 medlemmer før landsmøtet i august, blir hvert eneste medlem vi verver hele høsten en kjempebonus!

Så da er det bare å sette i gang! Klipp ut verveslippen nesderst på siden og bruk den!

Valgeirs idé. Valgeir Freyr Grinde (22) sittet i forbundsstyret. Vervekampanjen 1011 innen Ellemelle var hans idé. Han fikk den da forbundsstyret hadde møte i Oslo før jul.

- Det var helt på slutten av møtet, og vi var ganske slitne alle sammen. Vi hadde en idémyldring rundt hvordan vi kunne øke medlemstallet i 2011, forteller han.

Plutselig, uten forvarsel utbrøt Valgeir «Tusenogelleveinnenellemelle!» på den tjukke Balestrand-dialekta si. Det ble stille en stund rundt bordet før de andre svarte «Hæ?». Så forklarte Valgeir hva han mente.

- 1011 rimer bare nesten på Ellemelle, og jeg syntes det var et ganske tåpelig og teit rim. Så jeg tenkte vi skulle spille på det, og lage en vervekampanje som spilte på det dårlige ordspillet som man har laget landsmøtenavnet utfra, sier Valgeir. Han understreker at ideen bak kampanjen er god.

- Selv om rimet er dårlig, er ideen veldig god. Hvis vi klarer det har vi for det første slått fjorårets medlemstall allerede ved lansdmøtet. Dessuten får vi en pangstart etter landsmøtet!

1011 innen EllemelleTekst og foto: Adrian Farner Rogne

Juvente skal ha 1011 medlemmer før landsmøtet. Det kan høres umulig ut, men det er egentlig ganske enkelt.

JuventeSvarsending 11890090 OSLO

Navn:

Jente [ ] Gutt [ ]

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Mobil:

Telefon:

Fødselsdato (dd.mm.åååå):

E-post:

Medlemsløfte: «Jeg ønsker en verden basert på menneskeverd, og

avstår fra alkohol og andre rusmidler så lenge jeg er medlem av Juvente.»

Signatur:

Betalt 50 kr [ ] Betalt 100 kr (etter 1. juli) [ ] Send giro [ ]

Vervet av: