tem

a Lokalavisa

Glefsende vaktbikkje ellerlogrende lokalpatriot?

Bilag til Kommunal Rapport nr 7/08

«Vi setter fingeren på det som ikke fungerer» Jon Cato Landsverk, journalist i Tønsbergs Blad

Fot

o:O

le M

orte

n M

elgå

rd

2 tema Lokalavisa

Gjestekommentaren: Torgeir Dimmen er høgskulelektor i mediefag ved Høgskulen i Volda

LokalsamfunnsoppdragetLANDSLAGET FOR LOKALAVISERhar slagordet «lim og lupe». Det opp-sumerer presist den delte målsetjinga idei fleste norske lokal- og regionavisene.Spørsmålet er om avisene faktisk fungererslik.

I festtalane om samfunnsoppdraget –m.a. når ein skal forsvare pressestøtte oggrunngi sin eksistensrett – er det «lupe»-funksjonen som blir framheva. Avisenetrengst som lokalkjende vaktbikkjer somkan halde styringskåte lokalpolitikarar oggeskjeftige næringslivsfolk i øyrene, blirdet hevda.

Men redaktørane veit godt at «lim»-funksjonen også er svært viktig forlesarane. Lokalavisa er den viktigaste are-naen for det lokale ordskiftet, det er hernesten kven som helst slepp til medlesarinnlegg, her er bilete og omtale avfødde, døde og åremålsjubilantar, her errikt illustrerte referat frå vellykka revyar,konsertar og idrettsarrangement. Det er

her folk finn sakene om sitt eige nær-miljø, det er her den lokale identitetenblir dyrka og framheva.

Kva så? Er det eit problem atlokalavisene er patriotiske og prega av deinære ting? Dei svenske medieforskaraneGunnar Nygren og Lars Nord meinerdet. I ei oppsummering etter valkampen iSverige hausten 2006 hevdar dei atlokalavisene der «drikk te med makta»,og at det journalistiske truverdet står ifare når lokalavisa blir eit organ forstaden. Den snille lokaljournalistikken erdårleg rusta til å svare på dei vanskelegespørsmåla, hevdar dei, og dei kallar slikavisdrift ikkje mindre enn eit forræderimot det lokale demokratiet.

NYGREN OG NORD brukar sterke ord,men dei har eit poeng som er verd ådiskutere: Også i mange norske lokalsam-funn er det tette band mellom makta oglokalavisredaksjonane. Redaktørar, jour-

nalistar, politikarar, kommunetoppar ognæringslivstoppar kjenner kvarandregodt. Ein ser og snakkar med kvarandrefleire gonger i veka, ein er saman på dug-nadar, foreldrefestar og korøvingar, og einer kanskje medlem i same Rotary-klubb.Det blir forventa at avisa skal støtte oppom det som skjer i bygda eller byen, ogterskelen er låg for å gi avisa kjeft for detsom blir oppfatta som kritiske oppslag,særleg om lokalt næringsliv og kulturliv.

Ein må ha brei kontaktflate og godesosiale antenner for å drive lokalavis iNorge. Men sterk ryggrad og tjukk hudtrengst også, og spørsmålet er om norskelokalaviser er for forsiktige og redde for åtrakke folk på tærne.

Eller sagt på ein annan måte: Finnredaktørane i dagens region- og lokalavis-er den rette balansegangen mellom lim-stoff og lupestoff? Brukar dei for mykjeressursar og spalteplass på amatørrevyarog butikkopningar og for lite på å sjekke

det som står med lita skrift i kommunalesakspapir og å lese mellom linjene ibedriftene sine årsmeldingar?

LOKAL- OG REGIONAVISENE spelar eiviktig rolle i lokaldemokratiet som talerørfor sitt lokalsamfunn eller distrikt. Menogså i dei små avisene må redaktøraneheve blikket og vere opne for andremåtar å sjå sakene på enn den nærsyntlokalpatriotiske. Det bør vere skilnad idekkinga av viktige og mindre viktigesaker, og avisa skal av og ta rolla somdjevelens advokat med tilhøyrande eklespørsmål. Dette er den viktigaste delen avlokalsamfunnsoppdraget.

Det lov å vere patriot, men dei journal-istiske ideala om kritisk, uavhengig jour-nalistikk bør vere overordna, uansettopplagstal og dekningsområde.

I mange lokal- ogregionaviser serlokalpatriotisme ut til åvere den rådande ideologien. Dette erproblematisk, fordi detofte kolliderer medklassiske journalistiskeideal om å vere kritiskog uavhengig.

4 tema Lokalavisa

Pressens Faglige utvalg (PFU) fikk 314 innsendte klager i 2007. I 1989 var tallet 124

LOKALPOLITIKERNE ER FRUS-TRERTE over Tønsbergs Blad. Den éngang så ansvarlige Høyre-avisa er blitttabloid, ikke bare i format, men også iinnhold, synes politikerne. Et lokaltmini-VG som skal være kritiske forenhver pris.

Arbeidsmetodene er også blitt merpågående. Ordfører Per Arne Olsen (Frp)synes det blir vanskelig å holde innle-dende og forberedende arbeidsmøteruten at en journalist står der med offent-lighetsloven i hånda og skal inn. Da spørgjerne Olsen journalisten: Hvis du skalinn her, kan jeg være med på redaksjons-møtene deres?

Og det får han selvfølgelig ikke.Kortkikkingen går stort sett bare én vei,og lokalavisa insisterer på sette dagsorde-nen.

– Det har skjedd et markant skifte. Defikk en redaktør med tabloidbakgrunn.Det har ført til mer overskriftsjournalis-tikk og dramatisering. Det nyhetsmessigeer i forgrunnen. Stillingen som politiskredaktør er fjernet, og de innsiktsfulleanalysene og kommentarene er borte, siervaraordfører Petter Berg (H).

Han vil ikke tilbake til 70-tallet, daavisa stilte på alle partimøtene og oppfor-dret folk til å stemme Høyre på valgda-gen. Men han ønsker seg mer politiskevurderinger av det politiske stoffet, i ste-det for rene nyhetsvurderinger.

– Jeg ringte for eksempel og tipsetavisa om et spennende ledervalg iVestfold KS. Det sto mellom meg fraborgerlig side og Horten-ordfører NilsHenning Hontvedt fra Arbeiderpartiet.Horntvedt vant med én stemmes over-

vekt, men det kom ikke én linje i avisa.De synes kanskje ikke KS er viktig, siervaraordføreren.

Mannen bak de innsiktsfulle analysenesom alle politikerne savner, Dag N.Kristoffersen, er nå høyskolelektor vedjournaliststudiet i Bodø. Han ser at hansgamle avis er blitt mer personfokusert, ogat den meningsbærende journalistikkenblir mer tilfeldig behandlet.

– Tønsbergs Blad er en tydelig aktør ienkelte saker. Det var den i min tid også,men ikke like personfokusert, sierKristoffersen.

DEN NYE, TABLOIDE REDAKTØREN hartodagers skjeggstubb og et bredt smil. Atpolitikerne i byen synes avisa er blitt forkritisk og negativ, tar han som et kompli-ment.

Nårvakt-bikkjabiter

TØNSBERG: Tønsbergs Blad er ikke hva den var.Vaktbikkja biter politikerne, og det liker de dårlig.

Tone Holmquist,24 13 28 98tone@kommunal-rapport.no

intro

Kampen omdagsordenenLOKALAVISA ER VIKTIG forhvordan folk oppfatter lokalsam-funnet sitt. Derfor vil politikeregjerne sette dagsordenen for avisa.Omtale av positive resultater ognye planer som kan spre opti-misme, står øverst på ønskelista.Refleksjon og opplysning er ogsånoe politikerne mener avisa børbidra til.

Men redaksjonene vil ikke hanoen innblanding i den redaksjo-nelle linje, og helst vil de lage arti-kler om temaer og hendelser folk eropptatt av.

Journalistene vil også avsløremaktmisbruk og kritikkverdige for-hold, og de vil gjøre det på en lett-lest og interessevekkende måte. Daer det klart at det ofte oppståruenighet om enkeltsaker og priori-teringer av avisas spalteplass.

I Tønsberg er ikke redaksjonen iTønsbergs Blad og politikere enigeom hvordan avisa bør være.Politikerne kaller avisa «tabloid», ogdet er ikke ment som et kompli-ment. Avisfolket holder på sin retttil å være undersøkende og kritisk,samt lage titler og vinklinger somer leservennlige.

Namdalsavisa i Namsos var tidli-gere en Ap-avis. Bindingen til par-tiet er ikke der lenger, men er parti-avisa død? Og hvis ja, betyr det atavisa ikke lenger tar partipolitiskestandpunkt?

Noen mener at lokalpatriotismener lokalavisenes nye ideologi. Å for-svare lokalsamfunnet mot storsam-funnet, er viktig.

Men vår rundspørring til landetsordførere tyder på at forholdetmellom journalister og politikere erganske greit de fleste steder. Likevelblir det konflikter av og til, ogmange kan nok kjenne seg igjen ikonflikten i Tønsberg.

Redaktør Terje Granerud iEidsvoll Ullensaker Blad har tidli-gere vært stortingsrepresentant ogordfører. Han mener det ikke ernødvendig at journalist og politi-kere har et godt forhold. Men etkorrekt forhold må man ha, og detinnebærer kanskje litt avstand?

Nyhetsredaktør Håkon Borud og ansvarlig redaktørSigmund Kydland vil ikke at politikerne skal sette dagsorden.

De vil skrive om det leserne er opptatt av.

5tema Lokalavisa

Pressestøtten ble etablert i 1969 for å sikre en differensiert presse

– Noe annet ville vært skuffende, lerSigmund Kydland.

Han leder oss inn i mediehusetsmoderne lokaler, med lys, luft og åpneløsninger. Bygget ligger ved sjøen, ogkantina har byens beste utsikt. Ingen hareget kontor. Selv sjefen selv sitter på «des-ken» med medarbeiderne rundt seg.

Mediehuset lager altså ikke bare avis,men også TV. Det har selvfølgelig ogsåen aktiv nettside. Nedslagsfeltet erTønsberg og omliggende kommuner.Tønsbergs Blad er eneste dagsavis i byen.Utgiver er Edda Vestfold.

En ny gratisavis har begynt å bevegeseg inn på markedet, men uten å trueTønsbergs Blad, som må sies å ha tilnær-met monopol i byen. Et alternativ forpolitikere som ønsker å ytre seg i enannen kanal, er NRK Vestfold, som har

hovedkontor i byen. Politikerne sier desetter stor pris på å få debattere på radi-oen, men det er Tønsbergs Blad som erderes viktigste kanal ut til befolkningen.

Førstesideoppslaget den dagen vi besø-ker avisa, handler om at banning i ung-domsskolen kan føre til utvisning.Elevene tror utvisning virker mot sinhensikt, og overskriften er «Kan banneseg til fridager».

Avisa har også en artikkel om at lokal-befolkningen på Teie ikke er glade for detnye planlagte kjøpesenteret.

Før kveldens bystyremøte er Høyresforslag til utsettelse av saken om skjenke-reglene, hovedsak.

På side 15 mener en overlege på syke-huset at vaksine mot livmorhalskreft børinnføres i et nasjonalt vaksinasjonspro-gram, og på sportssiden kan man blant

annet lese at Tønsberg FotballklubbsStian Nikodemussen er tilbake i byen.

En lysløype er åpnet i Hof, og i spalten«Dagens navn» er turen kommet til 94-årige Nancy Graf fra Tønsberg, som spil-ler bridge tre ganger i uken.

– Hva savner du i din kommune, lyderett av spørsmålene.

– Absolutt ingenting, svarer fru Graf. – Jeg er veldig tilfreds med alt og alt

som skjer.

VI ER KRITISKE TIL MAKTA, men erlikevel en positiv kraft for byen. Vi erpolitisk løsrevet og slår alle veier, sierredaktør Kydland.

Han understreker at avisa selvfølgelighar mye vanlig lokalstoff, og at de jakterpå gla’sakene. Men i den kommunalpoli-tiske dekningen er det slutt på pliktlø-

Vi er mer personfokuserte,metodiske ogsystematiske. Vihenger på lenger,og det har nokforbauset mangeav politikerneHåkon Borud, nyhetsredaktør i Tønsberg Blad

6 tema Lokalavisa

Norsk Journalistlag (NJ) organiserer nesten alle journalister og har 8.500 medlemmer

pene. Ansvaret for det politiske stoffet erspredd på flere og stillingen som politiskredaktør fjernet. Rydland og nyhetsredak-tør Håkon Borud tror dette er sårest forHøyre, som tradisjonelt har hatt størstforventninger til avisa.

– De er ikke vant til at vi spør hvemhar interesse av dette, når de ringer inn ettips, sier Borud.

Men det gjør avisa, og hvis svaret er«veldig få», blir det ikke prioritert.

– Er dere blitt Tønsbergs lille VG?– Nei, men vi er mer personfokuserte,

metodiske og systematiske. Vi henger pålenger, og det tror jeg nok har forbausetmange av politikerne, sier Borud.

Ett av resultatene av denne systematik-ken, er at journalistene Jon CatoLandsverk og Kristin Monstad Lund fikkdiplom fra SKUP – Stiftelsen for en

Kritisk og Undersøkende Presse – for sineavsløringer av ukultur i det kommunaleselskapet Tønsberg Parkering. Diplomethenger høyt blant journalister.

Den prisbelønte saken dreide seg omsmøring, private firmaer med oppdrag forkommunen som gjorde gratisjobber forkommunalt ansatte, samt brudd påanbudsregler. Styret, bestående av politi-kere, måtte gå.

Daværende styreleder er ordførerOlsens bror, og han bestemte seg for å ståover en periode i politikken. Saken fikkaltså konsekvenser.

Nesten samtidig hadde journalistLandmark og Tønsbergs Blad en artikkelom kommunelegen som drev mednakenterapi på pasientene sine – ogsådette en avsløring som stilte kommunen iet dårlig lys.

NÅR LOKALAVISA DRIVER undersø-kende journalistikk, er det gjerne kom-munen og det offentlige som blir utsattfor granskingen. Kildene er tilgjengelige,og offentlighetsloven gjør det lett å få til-gang til møter og dokumenter, sier medi-eforsker Johan Roppen ved Høgskolen iVolda.

Han påpeker at lokalavisa sjeldnere tarfor seg det private næringsliv eller storeannonsører. Å granske kommunen fåringen økonomiske konsekvenser foravisa. Likevel er det ikke mange lokalavi-ser som gjør som Tønsbergs Blad, og dri-ver undersøkende journalistikk som resul-terer i SKUP-priser.

– Mange lokalaviser nøyer seg med åinformere om hva som skjer. De lar ogsåpolitikerne sette dagsordenen, ved å følgedet de gjør og sier, påpeker Roppen.

Etter Terra-skandalen og vannverkssa-ken på Romerike har lokalavisene fåtthard medfart av pressekolleger. Terra-saken startet i Finansavisen, etter at enøkonomijournalist hadde lest et kommu-nestyrereferat i Rana Blad.

Romerikes Blad hadde fått de sammentipsene som Aftenposten om grumset påvannverket, men klarte ikke å gå videremed dem.

– Lokalavisene har sovet i timen, siermedieprofessor Sigurd Høst, mens forfat-ter og journalist Ingar Sletten Kolloenmener lokalavisene bare driver med kosog revypremierer.

Bård Michalsen er ansvarlig redaktør iMediehuset Harstad Tidende og har iåtte år ledet et videreutdanningskurs forjournalister på Institutt for Journalistikk.Kurset handler om god kommunaljour-

TønsbergsBlad ogTønsberg

■ Tønsberg kommune i Vestfold harca. 37.000 innbyggere.

■ Tønsbergs Blad dekker også 8andre kommuner med rundt80.000 innbyggere. Mange avdisse har egne småaviser.

■ Ett lokalkontor, i Holmestrand.■ Tønsbergs Blad har hovedkontor i

Tønsberg.■ Avisa har om lag 31.000 i opplag,

og 85.000 lesere■ Avisa er eid av Edda Media AS.

Jeg savner gla’sakenePer Arne Olsen, Frp,ordfører i Tønsberg

Journalist Jon Cato Landsverk har avslørt saker om ukultur i kommunen. Saken om Tønsberg Parkering ga ham og kollega KristinMonstad Lund et SKUP-diplom.

7tema Lokalavisa

Norsk Redaktørforening (NR) organiserer redaktørene og har 755 medlemmer.

nalistikk. Han mener kritikken motlokalavisene er urettferdig.

– Det er viktig å huske at lokalavisafyller mange funksjoner. Den skal ogsåvære limet i lokalsamfunnet og bringe etvell av stoff som verken er kontroversielteller kritisk. Avisa skal følge folk fravugge til grav. Slikt stoff er viktig og børikke møtes med Oslo-urban arroganse,mener Michalsen.

TRO DET ELLER EI – det er noe som gårbra i denne byen også. Men det skulle duikke tro når du leser avisa. Jeg savner gla’-sakene, sier ordfører Per Arne Olsen.

Han mener Tønsbergs Blad for eksem-pel kunne fulgt tilblivelsen av en lokalteaterproduksjon over tid – og ikke baredukke opp på premieren og slakte den.Han mener dessuten at de prisbelønte,undersøkende artiklene ofte bærer pregav kampanjejournalistikk, og at avisadefinitivt kunne vært mer lokalpatriotisk.

Journalist Jon Cato Landsverk har dek-ket politikken i kommunen i en årrekkeog driver undersøkende journalistikk.Han mener Tønsbergs Blad tar sam-funnsoppdraget på alvor og jobber for atbyen skal bli bedre.

– Vi setter fingeren på det som ikkefungerer, slik at det skal bli bedre, sierhan.

Han mener kommunens folk burdetaklet avisens avsløringer på en annenmåte.

– Vi gjorde dem jo en tjeneste ogavslørte gjennom grundig arbeid en ukul-tur som ikke kunne fortsette.

Landsverk synes det er bekymringsfulltat deler av både administrasjonen og denpolitiske ledelsen gir uttrykk for atTønsbergs Blad etter avsløringer og kri-tisk journalistikk er blitt tabloidisert.

Journalist og ordfører imaktens korridorer.Jon Cato Landsverk ogordfører Per ArneOlsen (Frp) snakkersammen jevnlig, somher etter bystyre-møtet.

8 tema Lokalavisa

A-pressen Lokale Medier (ALM) eier flest lokalmedier, hele 52 heleide og 9 deleide.

Men han har ikke problemer med åjobbe mot politikerne etter sakene hanhar vært med på å avsløre.

– Politikerne har sin spesielle agenda.De lever med konflikt og uenighet og er,med enkelte unntak, greie å forholde segtil.

Men på grunn av strukturen iTønsberg kommune, med kommunaleaksjeselskaper, konkurranseutsatte virk-somheter, tonivåmodell og bratte makt-pyramider, mangler politikerne innsikt ihva som foregår i deler av organisasjonen.De er prisgitt administrasjonens anbefa-linger, mener han.

– Når det oppstår ukultur, og den ikkeblir avdekket og påtalt internt, kan dettevære resultat av manglende vilje hos demsom vet og manglende innsikt hos demsom holdes utenfor, sier Landsverk.

BÅDE JOURNALISTER OG POLITIKEREer klar over avisas motsetningsfylte roller– som den byggende patrioten og denkritiske vaktbikkja. Lokalavisa er viktigfor stedets identitet og kultur, og derforkjempes det om å sette dagsordenen foravisa. Dette viser masteroppgaven «Limog lupe i lokalsamfunnet» av Birgit RøeMathisen, som blant annet har studertfire utvalgte lokalaviser.

Elitekildene i politikk og næringslivmener alle at lokalavisa har stor betyd-ning for holdningene til samfunnet, og atavisa bør bidra til samfunnsbygging.Journalistene møter store forventningerfra lokalsamfunnet om å være til stede påalt som skjer, fra basarer til skirenn.Politikerne ønsker mer tilstedeværelse pååpne politiske møter. Men de ønskerfokus på saker – personfokusering erstort sett et skjellsord blant politikerne.

Heller ikke Tønsberg-politikerne likerpersonfokusering. Varaordfører PetterBerg (H) liker for eksempel ikke et opp-slag om at Høyre vil utsette saken omskjenkereglement, med tittelen: «Høyresjangler i skjenkepolitikken» og ledsagetav bilde av Berg.

– Vi ansvarliggjør personer, ikke parti-

er. Derfor har vi bilde av varaordføreren,sier redaktør Kydland.

Berg synes oppslaget illustrer godt dethan mener er den nye, tabloide linjen iTønsbergs Blad.

– Jeg ble litt oppgitt da jeg så det. Mendet er typisk. Kan man få latterliggjortnoen, så gjør man det. Saken er helt grei.Jeg har et godt forhold til journalistensom skrev den. Det er nok desken ellerredaktørene som har laget overskriften,tror Berg.

Selv synes han at «Høyre tar skjenkede-batten på alvor» hadde vært en bedreoverskift. For det handler om at partietvil utsette saken om skjenkebestem-melsene for å ha en bred gjennomgang.

At lokalpolitikere og journalister serhelt forskjellig på hva som er en god sak,viser en undersøkelse laget av forsker JanInge Sørbø ved Høgskulen i Volda. Hanlot redaktører og ordførere sakse fra avi-sene det de mente var gode kommunal-politiske saker. Utvalgene ble helt ulike.Mens redaktørene plukket saker somsatte kritisk søkelys på den kommunalevirksomheten, hadde ordførerbunkenartikler med overskrifter som: «Her er detgodt å bo» og «Kommunen rydder opp».

Harstad Tidendes redaktør og kursle-der Bård Michalsen mener politikere somvil «samarbeide» med avisa, har misfor-stått.

– Bilder som vi ror i samme båt og vi

må spille på lag, er naive. Noen gangerror vi samme retning, men lokalpolitikeresom ønsker at avisa skal være lokalsam-funnets ensidige, patriotiske talerør, harikke skjønt pressens rolle. Avisa har ogsåsom oppgave å undersøke kritisk hva somskjer i kommunene og skal trekke framdet negative og kontroversielle, påpekerMichalsen.

HVIS TØNSBERGS BLAD er mislikt avposisjonen, da bør vel opposisjonen værefornøyd?

KrF-politiker Øyvind Oppegård erbegeistret.

– Tønsbergs Blad har i mange år værten tradisjonell Høyre-avis. De siste to åra

Bystyremøtet er også en møteplass for politikere og journalister. Redaktør Sigmund Kydland er innom bystyret så ofte han kan,men det er Jon Cato Landsverk som dekker politikken i Tønsberg. KrFs Øyvind Oppgård prøver å plante en sak hos journalisten,mens Per Rosenblad Brun (Frp) heiser på seg jakka.

«Høyre sjangler i skjenkepolitikken».Varaordfører Petter Berg (H) menerslike overskrifter er laget for å latter-ligg jøre politikerne.

9tema Lokalavisa

SKUP-konferansen (Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse) samler flest journalister årlig med foredrag og priser

har det skjedd en endring. De holderbystyret i ørene og tar tak i saker som degår grundig inn i. De avslører ukultur ibyen. Det er KrF fornøyd med, sier han.

SV-politiker Olav Sannes Vika er enig iat avsløringer er bra, men er likevel ikkefornøyd med avisas tøffere redaksjonellelinje.

– Tabloide vinklinger i et lite lokalmil-jø skaper frustrasjoner, og dette stillerstørre krav til den redaksjonelle etikk.Der synes jeg ikke de er flinke nok.

Vika synes også det er vanskelig å kriti-sere avisa. Da får man sitt pass påskrevet.Han er spesielt kritisk til avisas nettde-batter, hvor han mener til dels sjikane-rende påstander kommer på.

Redaktør Kydland og nyhetsredaktørBorud innrømmer at de også refser oppo-sisjonen.

– Opposisjonen her i byen er kraftløs.De står ikke sammen og trøkker på. Deer en del av makta, sier Kydland.

– Ja, det er kjedelig for byen. Vi haddetrengt en skikkelig opposisjon, sierBorud.

– Opposisjonen, det er vel oss det da,Håkon, ler Kydland.

Tone Holmquist, 24 13 28 98tone@kommunal-rapport.noOle Morten Melgård, fotoole.morten@kommunal-rapport.no

Tabloide vinklinger i et lite lokalmiljø skaper frustrasjoner, og dette stillerstørre krav til den redaksjonelle etikkOlav Sannes Vika (SV)

Ordfører + lokalavis = santHele 96 prosent av ordførerne i Kommunal Rapports runds-pørring mener de har et godt forhold til lokalavisa. Nesten 80 prosent synes stoffet er balansert eller positivt vinklet.

VI HAR STILT landets 430 ordførerefem spørsmål om deres forhold tillokalavisa, og 193 har svart. Vimangler en del svar fra de største ogmellomstore kommunene, så enrepresentativ undersøkelse er detteikke. Men den gir en pekepinn omforholdet mellom lokalpolitikerne oglokalavisa.

Hele 96 prosent vil altså karakteri-sere sitt forhold til lokalavisa som«godt» eller «middels godt».

Ordfører Rolf Steffensen (Ap) iHammarøy har denne bemerkning-en:

«I Hamarøy er bådeLokalavisa Nordsalten og regi-onavisen Avisa Nordland sværtviktige. Kontakten mellom ord-fører og avisenes redaksjonerer i begge tilfeller svært god,preget av tillit og tilg jengelig-het.»

Ordfører Hans Seierstad (Sp) påØstre Toten skriver:

«Det er viktig å etablere kon-takt mot dem som viser tillit ogdu kan stole på.»

På spørsmål om hvordan ordføre-ren opplever lokalavisas vinkling avpolitiske saker, svarer 31 prosent«positivt» og 46 prosent «balansert».23 prosent mener lokalavisa vinklersakene «litt negativt».

«De skal hele tiden “ta” kom-munen», skriver ordfører ThoreVestby (H) i Frogn.

Ordføre Tønnes Seland(Bygdeliste) i Audnedal skriver:

«Kan ikke alltid skjønne hvorde vil hen, men har slått meg tilro med at det viktigste er ålage stoff som selger aviser.»

Ordfører Arne Vinje (SV) i Vinjeliker kritikk:

«Lokalavisa vår er i høg gradkritisk – og det er bra! Avisahar teki eit klårt distriktspoli-tisk standpunkt og støttargodt opp om politiske initiativ i

den retningen. Samstundes eravisa kritisk til lokalpolitiskeutspel på kostnad av regionalefellesinteresser.»

På spørsmål om redaksjonene føl-ger opp tips, svar hele 69 prosentsvarer at det skjer «ganske ofte».

Ordfører Ole Tom Guse (KrF) iForsand er veldig fornøyd.

«Mitt inntrykk av represen-tanter for lokalavisen er at deter mulig å “styre” når det gårpå hva som publiseres ellerikke. Åpen kommunikasjon omhva som bør ut i avisen, har vedflere anledninger g jort av vihar sluppet å lukke møter.Journalisten får dermed før-stehåndsinformasjon og kanlage en bedre artikkel nårnyheten kan publiseres.»

At lokalavisa anses som viktigstekanal ut til innbyggerne, er det litentvil om. 82 prosent svarer bekref-tende på dette. Noen få oppgir egennettside som viktigste kommunika-sjonskanal, mens regionavisene ogNRKs distriktskontorer blir sett påsom supplementer.

Over 60 prosent mener lokalavisaer lokalpatriotisk. Stryn-ordfører NilsPetter Støyva (Ap) skriver for eksem-pel:

«Lokalavisa blir av og til littfor patriotisk i forhold til egenkommune. Av og til kunne avisabrukt litt mer tid på å setteseg inn i lokale saker før detblir gitt kommentarer. Til trossfor dette er samarbeidet medlokalavisa svært bra.»

Ordfører Jan Harald Jansen (Ap) iBerg mener avisa er mest på innbyg-gernes side.

«Den er i noen tilfeller noe“leservennlig” når kommunene iregionen må kutte tilbudenegrunnet dårlige ramme-betingelser», skriver han.

10 tema Lokalavisa

Årets lokalavis 2007 ble Øyene, som kommer ut i Nøtterøy og Tjøme

profilen:

Partiavisenlokalp

– Hvordan håndterer du veks-lingen mellom å være politikerog redaktør?

– Det har ikke vært noe stort pro-blem. Å ha sittet på begge sider avbordet, er en god erfaring å ha medseg. I årene som ordfører hadde jeggod nytte av å vite hvordan medienefungerer. Samtidig ga deltakelsen ilokalpolitikken god innsikt i den poli-tiske virksomheten og mye lokalkunn-skap.

– Hvorfor valgte du redaktør-jobben framfor å stille til g jen-valg som ordfører i Rælingen?

– Jeg er pressemann av yrke, ogmed min alder ville dette være sistesjanse til å kunne velge en slik jobb.Jeg ville ha vært 60 år innen ordfører-perioden var omme. EidsvollUllensaker Blad er en avis som kan blien god bedrift, og den befinner seg iet marked i vekst. Det er et uvanligspennende område.

– Er du politisk aktiv i dag?– Nei. Jeg har noen små verv, men

ikke noe å snakke om. Men jeg harmitt politiske ståsted, som ingen er itvil om. Eidsvoll Ullensaker Blad ertradisjonelt en borgerlig orientert avis,men styreformannen mente det ikkeville være noe problem at jeg er sosial-demokrat. Det kan heller være enstyrke at jeg har et politisk ståsted. Jegkan nok være vel så kritisk overforsosialdemokrater som andre.

– Du vurderte å fungere bådesom ordfører og redaktør.

Hvorfor valgte du å vente?– Kommunestyret mente de to job-

bene ikke var forenlige, og jeg trakkderfor min permisjonssøknad. Detville uansett bare vært aktuelt å fun-gere i den administrative biten, ikkeden redaksjonelle. Heldigvis valgteEidsvoll Ullensaker Blad å vente påmeg. Jeg ser at det ville vært feil åkombinere redaksjonell virksomhetmed ordførerrollen, fordi ordføreren ienkelte tilfeller håndterer saker uten-for sitt eget distrikt.

– Hvor viktig er det for lokalavi-sa å ha et godt forhold til lokal-politikerne?

– Det er ikke noe poeng å ha etgodt forhold til lokalpolitikerne, menvi må ha et korrekt forhold med gjen-sidig respekt og en forståelse av hver-andres roller.

– Hva mener du er lokalavisasviktigste funksjon?

– Lokalavisa skal være limet og enfelles arena for hele lokalsamfunnet.Vi skal speile alle sider av det somskjer og stimulere til debatt.

– Hvordan kan lokalavisene bestta vare på sin dobbeltrolle sombåde lim og lupe?

– Det er et interessant spørsmål. Iden grad lokalaviser har svakheter, lig-ger det nok i det at de ikke er kritiskenok.

Eli Kristine Korsmo, 24 13 29 26eli@kommunal-rapport.no

Pressemannog politiker

Terje Granerud (56) har vært både stortingspolitiker for Ap,ordfører i Rælingen og redaktør i Romerikes Blad. Nå er hanansvarlig redaktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.

Foto

: Bjø

rn T

erje

Kas

pers

en,E

UB

Journalist EivindKvam til har fulgt

lokalpolitikken iNamsos i en år-

rekke. Nå skal kommuneplanens

arealdel rulleres, ogStig Fredriksen

(Ap), Marit E. Haukø(Ap) og verne-

forkjemper Stein E.Jørgensen er alle

opptatt av å vernebymarka som

friluftsområde.

11tema Lokalavisa

I 2006 var det 229 aviser i Norge. Av disse var 58 lokale dagsaviser

ns død blepatriotens brød

NAMSOS: Journalist Eivind Kvam iNamdalsavisa (NA) dekker alle sider av politikken i Namsos. Båndene til Aper kuttet. Avisa er blitt en uavhengiglokalpatriot. Men Høyre og Frp meneravisa fortsatt har en klar slagside mot venstre.

JOURNALIST KVAM ankommer sam-funnshuset noen minutter før ordførerMorten Stene (Ap) ønsker velkommen tilfolkemøte. Det er kommuneplanen som skalrulleres.

Kvam har fulgt Namsos-politikken siden1989 – lenger enn de fleste politikerne. Hanbegynte da avisa het Namdal Arbeiderbladog hadde klare bindinger til Ap. I 1995 klip-pet den navlestrengen til partiet og skiftetnavn til Namdalsavisa.

Arbeiderbevegelsens grunnsyn preger fort-satt avisa, ifølge redaktør Svein Karlsen.

12 tema Lokalavisa

På en g jennomsnittsdag leser tre av fire nordmenn trykte aviser

– Vi vil verne om demokrati, likeverdog frihet. Men vi svinger like mye pisk ogsabel på de sosialdemokratiske som deborgerlige partiene, og alle partiene slip-per til, hevder han.

Han tror likevel noen namdalinger serfor seg at røde faner fortsatt henger i avi-sens lokaler.

FØR MØTET BEGYNNER, tar journalistKvam en sonderingsrunde i lokalet, sieret hei her og et morn der. Det blir tid tilen rask prat med ordføreren.

– Jaså, du er her du, og, sier Stene.Stemningen er litt anspent. Noen

dager tidligere kritiserte Kvam flertalls-konstellasjonen Ap, Høyre, Venstre ogKrF for ikke å samarbeide godt nok. Hanspekulerer i om samarbeidet er i ferd medå slå sprekker. Dette har ikke falt i godjord hos noen av samarbeidspartiene.

NA mener det mest naturlige ville værtom Ap og SV samarbeidet, men denkonstellasjonen har vist seg umulig, etteren bitter strid om bompenger for noen årsiden.

Kommunen, som ligger ved elvaNamsens utløp, har tradisjonelt vært Ap-styrt. Etter valget i 2003 overtok SVroret. Aps støtte til Namdalsprosjektet, et

veiprosjekt delvis finansiert med bom-penger, gjorde at de måtte kaste innhåndkleet i kampen om makten.

Etter valget i fjor høst er Ap tilbakeved roret. Dette har skapt splid mellomde borgerlige partiene, sidenFremskrittspartiet hadde en forståelse avat de borgerlige skulle stå samlet både førog etter valget.

PÅ SAMFUNNSHUSET NOTERERKVAM FLITTIG. Han forteller at han for-søker å gi en nyansert dekning av detpolitiske livet i kommunen.

– Alle slipper til, og ingen er blittavvist. Namdalsavisa skal være en avis foralle som bor i Namdalen. Dette er blitttydeligere etter hvert som vi så å si er deteneste mediet som dekker lokalpolitikkeni kommunen, sier han.

Den nærmeste konkurrenten erTrønder-Avisa, som har lokalkontor iNamsos og hovedkontor på Steinkjer.

– Som regel sitter jeg alene ved presse-bordet under kommunestyremøtene.Trønder-Avisa stiller bare hvis det er noespesielt som skjer. Det er synd, for en delav drivkraften min var konkurransenmed dem.

OGSÅ HØYRE-POLITIKER TOMPRYTZ synes mangelen på konkurranseer trist, fordi han mener NA har en klarsosialistisk slagside.

– Jeg kan ikke trekke fram enkeltsaker,men dette er et helhetsinntrykk jeg har.Derfor er det sørgelig at avisa har så godtsom monopol her i byen. Samtidig skaldet sies at til å være monopolavis, er defaktisk flinke til å dekke alle partiene.Det positive med NA er at dersom vi haren god sak, får vi et oppslag. Jeg syneslikevel avisa har vært veldig på hoggetmed å lage negative vinklinger om samar-beidet mellom oss, Ap, Venstre og KrF.

Samarbeidskollega i kommunestyret,varaordfører Nils J. Jørgensen (V), erikke enig med Prytz.

– Både Trønder-Avisa og NRK harkontor her i byen, og i dag er det i tillegglett å komme til både gjennom bloggerog websider. Jeg vet at NA er erklærtupolitisk, og jeg har ikke følelsen av atden har en politisk slagside.

Journalist Håkon Arntsen i Trønder-Avisa bekrefter at de ikke prioriterer ådekke Namsos-politikken, bortsett fraunder valg og i større saker.

– NA er lokalavis og vil være best deruansett. Men flere fra de borgerlige parti-ene har tatt kontakt med meg og uttryktønske om at jeg skal være mer til stede iNamsos-politikken fordi de føler segoversett av NA.

Én ting er imidlertid Prytz ogJørgensen enig om: Begge har et godtforhold til lokalavisjournalistene.

– Journalistene respekterer oss. Detbeste er at de skriver det jeg mener ogikke alltid det jeg sier. For det er ikke all-tid ordene kommer ut slik jeg haddetenkt, sier Jørgensen.

Han forteller at han flere ganger harringt Kvam for å få informasjon om hvasom tidligere er blitt gjort i ulike politis-ke saker.

Namdalsavisaog Namsos■ Namsos kommune i Nord-

Trøndelag har 12.500 innbyg-gere.

■ Namdalsavisa dekker 15 kom-muner på om lag 40.000 inn-byggere. Den har hovedkontori Namsos og lokalkontorer iGrong, Nærøy og Vikna.

■ Avisa har om lag 13.000abonnenter og 33.000 lesere.

■ Avisa er eid av A-pressen.

Jeg synes avisahar vært veldigpå hogget med ålage negativevinklinger omsamarbeidetmellom oss, Ap,Venstre og KrF Tom Prytz (H)Hver morgen samler journalistene seg til møte. Redaktør Svein Karlsen vil at NA skal

være en venn som dukker opp i postkassa hver dag.

13tema Lokalavisa

Vi bruker i snitt 29 minutter daglig på å lese papiraviser (2006)

– Han sitter på mye kunnskap og harfulgt utviklingen over tid på en annenmåte enn vi har.

FRP ER PÅ FRAMMARSJ i Namsos,som i mange andre kommuner. På treperioder har de økt fra to til seks repre-sentanter. Nyvalgt formann og kommu-nestyremedlem Gunnar Modell er enigmed Høyre i at NA har en politisk slagsi-de mot venstre.

– I forrige kommunestyremøte ble detpolitisk flertall for å øke eiendomsskat-ten. Frp hadde utarbeidet et eget bud-sjettforslag som ville gitt overskudd selvuten en slik økning. Dette forslaget fikklite oppmerksomhet i avisa. At kommu-nen har 700 millioner kroner i gjeld og

100 millioner i etterslep på vedlikehold,skrives det også lite om, sier Modell.

Frps gruppeleder Ståle Busch, som nåer inne i sin tredje periode i kommune-styret, har tatt opp dette problemet medavisa flere ganger.

– Hvis vi ønsker å få inn saker, gjør visom regel det. Men når avisa på egetgrunnlag skal vurdere og analysere, ser viat de heller mot de rød-grønnes politikk.Frps politikk blir ikke bifalt. Det ser viogså på dekningen av politiske møter oglignende. Vi får lite gjennomslag for våresynspunkt og argumenter.

Redaktør Karlsen mener NA har gittFrp nok plass i avisen.

– Frp har både sentralt og lokalt hattsynlige politikere som har fått mye spalte-

plass. Men det stemmer at avisa er kritisktil Frps politikk. De velger enkle ogpopulistiske løsninger. Vi mener partietspolitikk lokalt ville ha revet vekk drifts-grunnlaget for alle dem som driver medprimærnæring her i distriktet.

For det er det som er best forNamdalen avisa er aller mest opptatt av,ikke politisk ideologi, hevder Karlsen.

– Vårt mål er å være fullt og helt nam-daling. Vi skal være på innbyggernes sidenår noe truer Namdalen. Avisa skal væreen venn folk møter i postkassa hver dag.

AT LOKALAVISA vil være lokalbefolk-ningens venn, er også et av Birgit RøeMathisens viktigste funn i hennes master-oppgave fra Universitetet i Oslo. Hun

Det stemmer atavisa er kritisk tilFrps politikkSvein Karlsen,redaktør i Namdalsavisa

Varaordfører Nils J. Jørgensen (V) mener lokalpolitikken dekkes bredt nok i Namsos, men Tom Prytz (H) mener det ville vært berikende om flere medier enn NA kikket dem ikortene.

14 tema Lokalavisa

Lokalavisene har like mange lesere nå som for 15 år siden

gjorde en studie av artikler i NA,Saltenposten, Fremover og HelgelandsBlad og fant at lokalpatriotismen varsterkere enn kritikken.

– Det behøver ikke være feil i seg selvå være patriotisk, faren er om patriotis-men tar overhånd. Journalistene jegsnakket med, var veldig bevisste sitt sam-funnsoppdrag, men følte at de hadde litetid til selv å sette dagsordenen. Det ergod patriotisme i å være kritisk, menerMathisen.

På folkemøtet i Namsos har stemning-en løsnet litt i pausen. Journalist Kvamog ordfører Stene blir enige om at de haret godt forhold til hverandre, når altkommer til alt.

– Det er veldig viktig for oss å ha etgodt forhold til lokalpressen for å fåinformert befolkningen om hva vi holderpå med, slik som i kveld. Jeg føler jeg hargod tilgang i avisa, selv om de noenganger skriver på en måte som gjør at viføler oss urettferdig behandlet. Men dettror jeg alle føler innimellom. Vi måakseptere at avisa er interessert når noe ergalt, mener Stene.

Eli Kristine Korsmo, 24 13 29 26eli@kommunal-rapport.noOle Morten Melgård, foto ole.morten@kommunal-rapport.no

– Det er vanskelig å tenke seg at gamlespor forsvinner, selv om avisene ikkelenger er knyttet til partiene. Leserne for-venter dessuten en vissprofil og kontinuitet, sierAllern, som er professor ijournalistikk vedUniversitetet i Oslo.

Avisenes profil forster-kes gjennom eierskap ogat eierne velger redaktø-rer med samme grunnsynsom dem selv, påpekerhan.

– Redaktører i Orkla-aviser har som regel hattredaktører med tilhørig-het på den borgerligesiden, mens A-pressensredaktører har vært sosi-aldemokrater.Redaktørplakaten forutsetter at avisenehar et grunnsyn, og dette legger selvsagtvisse føringer.

Allern mener politisk ideologi er mer ibakgrunnen i dag, og at andre faktorerpreger lokalavisene mer.

– Lokalavisa ser seg selv som et felles

talerør for næringslivet i distriktet og eren forkjemper for det. Den lokalpatriotis-ke stemmen er en tydeligere profil enn

den partiorienterte. Nådeden statsråden fra Nord-Trøndelag som går imotlokale interesser!

Professoren mener avi-sene på denne måten kanspille en positiv rolle, iden grad man lokalt følerseg oversett av sentralemakthavere. Samtidig kandet være kritikkverdigdersom avisene i for storgrad konsentrerer seg omsaker hvor partiene stortsett er enige og blir etheiakor for disse.

– I så måte var Terra-saken, hvor lokalavisa

ikke fikk med seg at politikere ogbyråkrater hadde sovet i timen, envekker. Det er også nødvendig med kri-tisk overvåking lokalt. Det krever atlokalavisa både har ressurser og kom-petanse til å drive slik overvåking, og deter det nok ikke alle som har i dag.

–Leserne forventer kontinuitetAvisene er g jennom sitt grunnsyn forpliktet til å følge visse politiskeføringer, mener professor Sigurd Allern.

Fra presse-historien■ I 1990 var 33 av de g jenvæ-

rende 61 partiavisene Ap-aviser. 15 aviser erklærteseg som Høyre-aviser.

■ Nedgangen i antall parti-aviser kom både fordimange aviser måtte innstilledriften og fordi mangeerklærte seg som uavhengi-ge i forhold til partiene.

■ I dag er avisene ikke lengerknyttet til de politiske partiene, men vi har fort-satt en politisk differensi-ert presse. De er knyttet tilde politiske hovedretning-ene som kan sies å værearbeiderbevegelsens grunn-syn, det konservative og detliberale.

Ordfører Morten Stene (Ap) og Jannicke Neteland Olsen forbereder seg til møte om kommuneplanens arealdel, og journalist Eivind Kvam får en oppdatering.

Sigurd Allern.

15tema Lokalavisa

Dette temabilaget er utgitt av Kommunal Rapport.Ansvarlig redaktør (konst.): Ole P. Pedersen, tlf 24 13 29 90, olep@kommunal-rapport.no

Trykk: Nr1 Trykk AS

Kommunal RapportPostboks 1940 Vika0125 Oslo

De minste vokser stadig

Valgdeltakelsen økte med 3,8prosent i kommuner som haddeen lokalavis. Bevisst satsing påvalgdekning ga resultater.

«Vi har noko med det», var slagordet tilLandslaget for Lokalaviser (LLA) for

valgkampanjen i 2007. 102 små lokalavi-ser var med på opplæring av journalistermed diverse inspirasjonskurs. De 102 avi-sene dekker til sammen 160 kommuner.

Kurs i kommuneøkonomi og valgopp-læring ved valgforsker Frank Aarebrot varett av tiltakene. Målet var at god og fyl-

dig dekning av valgkampen skulle lede tilhøyere valgdeltakelse.

Valgdeltakelsen økte over hele landetved dette valget. Snittøkningen var på 2,2prosent, men i kommunene som haddeen avis tilknyttet LLA, økte deltakelsenmed 3,8 prosent.

I Tysnes kommune satset Bladet Tysnesmeget bredt på valgdekning, og der stegdeltakelsen med 7,5 prosent.

– Dette viser at det nytter å satse, og atlokalavisene ivaretar sitt samfunnsansvarpå en god måte, mener generalsekretærRune Hetland i LLA.

Lokalavisa økte deltakelsen i kommunevalget

Ny samiskdagsavisDen nye samiske dagsavisen Àvvir,som startet 6. februar, er et resultatav en sammenslåing avKautokeino-avisa Assu ogKarasjok-avisa Min Aigi.

I startfasen har papirutgaven omlag 1.600 abonnenter og ti journa-lister, skriver Journalisten.

Flere abonnenterenn hus-standerDrangedalsposten er i vekst og harnå flere abonnenter enn det erhusstander i kommunen.

Avisa, som ble startet som enprotest mot at Orkla la nedDrangedal Blad, går nå inn i sintiende årgang. Staben er utvidet,og avisa er i full gang med omleg-ging til 24-siders avis.

Nå håper Drangedalsposten atPosten også vil gjøre jobben sin,slik at abonnentene får avisa ipostkassa når de skal, etter distri-busjonsproblemer i 2007.

Adressa får konkur-ranse10. januar i år kom for første gangukeavisa Arbeideravisa ut iTrondheim.

Bare en bindestrek skillerArbeideravisa fra Arbeider-Avisa,som startet som et organ forArbeiderpartiet i 1924.

Arbeider-Avisa gikk inn i 1996.Den nye Arbeideravisa skal ifølgeformålsparagrafen «drive en kritiskjournalistikk med avsløringer avalle former for utbytting, under-trykking og miljøødeleggelser».

Fagforeninger står for om lag 1million av aksjekapitalen, som erpå totalt 1,3 millioner.

– Første utgave er imøtesett med velviljeog enorm forventning, sier daglig lederog redaktør Inger Stavelin i den nystarte-de ÅmliAvisa.

Avisa skal være en ukeavis for Åmlikommune i Aust-Agder hvor det borrundt 1.800 innbyggere. Mange utflyt-tere og hyttefolk blir trolig også abon-nenter, håper redaktøren.

ÅmliAvisa er en del av bygdas SNU-prosjekt som har som mål å stoppe fra-flyttingen. Et av tiltakene er altså en egenavis, som etter vedtektene skal være etfrittstående og partipolitisk nøytraltorgan. Den skal ha et positivt fokus, menogså ta opp kontroversielle saker.

– Politikerne har vært blant de viktig-

ste pådriverne for avisa, men de har sagtat de ønsker en kritisk avis. Vi skal ikkejatte med og tilsløre, sier redaktøren.

Det er bare Agderposten som dekkerÅmli nå, men deres dekning har altsåvært litt for tilfeldig for lokalbefolkning-en i Åmli.

– Agderposten vil nok slå oss på størrenyheter, men vi kan gå dypere inn isakene. Samtidig er det jo mange småny-heter de ikke bryr seg om, men som erviktige for folk i Åmli, sier hun.

Stavelin tror boomen av superlokaleaviser har bakgrunn i behovet for iden-titet og samhold. Folk vil kommuniseremed hverandre og få informasjon om hvasom skjer i lokalsamfunnet.

Siden 1995 har over 70 nye aviserstartet, hvorav 63 er lokalaviser. Men 23av dem har gått inn eller blitt gratisaviser,melder fagbladet Journalisten.

Så langt i år er det startet tre nye avi-ser: Arbeideravisa i Trondheim,Gauldalsposten på Støren og Framtia iMeløy.

Landslaget for lokalaviser organisereruke- og fådagersavisene. Deres aviser harøkt opplagene de siste 15 åra, mens tal-lene for de store avisene går den andreveien.

Mange små lokalaviser har stordekningsgrad i sitt nedslagsfelt.Drangedalsposten og Bladet Tysnes harbegge større opplag enn antall husstan-der, melder Journalisten.

Tone Holmquist, 24 13 28 98tone@holmquist.no

Redaktør Inger Stavelin og markedssjef Olav Homdal med logoen til landets ferskeste lokalavis. Skogbruk, friluftsliv og hyttebygging blir noen av temaene i avisa. Foto: Jon Mjåvatn

ÅmliAvisa kommer ut med sin første utgave 6. mars.Den er en del av en boom for superlokale aviser.