2013 #4

Krigen mot narkotika

#4

Årgang 18 - Desember 2013Latin-Amerikagruppene i Norge

Latin-Amerika og

den globale narkohandelen

Når kultur og tradisjon blir ulovliggjort

LatinAmerika søker ny redaktør

FN etterforsker Mexicos statsterrorisme

Trenger alternativer til kokadyrking

Uruguay legaliserer marihuana

Tar sikkerheten i egne hender

Borgervernsgrupper og narkotrafikk

Hvit hummer

Narkokrigen undergraver

menneskerettighetene

Sei opp norske versting-avtaler

Frihandel øydelegg livsgrunnlaget

Kunsten forestiller seg Brazil

Å dø i Mexico


2

Leder

Siden sist

Anbefalinger

Reisebrev

Mitt Latin-Amerika

Innhold Fast

4

9

11

12

14

16

18

21

24

26

28

30

33

34

#4 - Desember 2013Årgang 18.Løssalgspris: 30,-

Utgiver:Latin-Amerikagruppene i Norge

Fredensborgveien 6

0177 Oslo

latin-amerikagruppene.no

Redaksjonen:Eirin Høiseth (red.)

Katrine Nødtvedt

Åse Birkeland Nesdal

Fanny Valen

Julie Elkjær Stentsøe

Alexandra Hordnes

Hilde G. Røen

Ida Maria Dahr Nygaard

Ingvild Austad

Randi Usken

Marikken Wathne

Synneva Laastad

Grafisk utforming:Eirin Høiseth

Redaksjonen avsluttet:16. desember 2013.

Kontakt:[email protected]

Takk til:Ben Speck, Brita Brekke, Ingrid Aas,

Ingrid Fadnes, SubVersiones og

Asociación Uruguaya-Noruega

(AUN).

Opplag:1100 eksemplarer

Utgis med støtte fra:

3

32

35

36

38

På forsidenEn kvinne måler opp tørkede

kokablader på kokamarkedet i

Chomoré i Bolivia. Markedet er

spesielt fordi det kun drives av

kvinner. De små posene selges

lokalt, mens store sekker sendes til

byen. Bladene tygges eller brukes til

te og har en oppkvikkende effekt.

Koka har en viktig plass i kulturen i

Andesregionen og må ikke

forveksles med kokain.

Fotograf:Ben Speck & Karin Ananiassen.

Vil du bidra?

Har du en ide til en artikkel, et

forsidebilde eller et tema vi bør ta

opp? Kunne du tenke deg å skrive

noe? Vi tar gjerne imot reportasjer,

bilder, kulturanbefalinger,

kommentarer, debattinnlegg og

andre ting med Latin-Amerikatema.

Redaksjonen søker også nye

medlemmer, og tar gjerne imot ris

og ros.

Har du lyst til å bidra?

Vi trenger deg!


3

Leder

Høy, høyere, høydesyk

Eirin HøisethRedaktør

Krigen mot narkotika når stadig nye høyder. I mellomtiden liderbefolkningen under militarisering og voldsbruk langs kartellenes smuglerruter.

Mitt første møte med El Alto i La Paz var entrapp. En uvanlig lang flislagt trappeoppgangsom skulle forseres med alt jeg eide i en sekkpå ryggen. På toppen av trappen ventet minenye kollegaer på kontoret der jeg skulle jobbe.Sammen med min medbrigadist falt jegutmattet ned i en strategisk plassert sofa før vifikk en kopp kokate i hånden og lærte ordetsorochi – høydesyke – for første gang.I de fem påfølgende månedene i Bolivia

startet jeg hver dag med en kopp rykendevarm kokate. Te brygget på et blad mednaturlig oppkvikkende stoffer som gir eneffekt ikke ulik koffein. Koka hjelper mot mye,som høydesyke, sultfølelse og utmattelse og eren viktig del av kulturen i regionen. Det er enidentitet og levevei for mange bønder og enviktig ingrediens i sosiale sammenhenger.

Koka er ikke kokainKokabladet er imidlertid ulovlig de flestesteder i verden, fordi det er en avingrediensene i det fryktede kokainet.Bolivianerne er tydelige på at kokabladet ikkeer et narkotikum. Kokain er derimot resultatetav en lang og komplisert kjemisk prosess. SomCésar Jeres forteller på side 14 det er ikke delokale bøndene som fremstiller kokainet.Denne raffineringsprosessen ligger i hendenetil store kriminelle organisasjoner. Det er herpengene ligger, i smugling og salg av det hvitepulveret på det internasjonale markedet, og ikjølvannet av kokainet på vei mot USA finnervi samfunn preget av vold og frykt.

Krigen mot kartelleneVerdenssamfunnets løsning på narkotika-misbruket og apparatet bak det har vært enåpen krig mot kartellene. En krig fremmet avUSA for å unngå at de narkotiske stoffenekommer inn over landets grenser. På de nestesidene gir Benedicte Bull deg en godintroduksjon til narkotikaens historie i Latin-Amerika og hvordan smuglingen og kampen

mot den har endret karakter over tid.Det som i utgangspunktet skulle være

statenes kamp mot organisert kriminalitet gårimidlertid utover lokalbefolkningen og harkrevd mangfoldige tusen uskyldige menneske-liv. I Mexico har krigen mot narkotika ført tilat antall anmeldelser av tortur og mishandlinghar økt med 500 prosent mellom 2006-2012.I dette nummeret får du innblikk i den

sørgelige menneskerettighetssituasjonen iMexico. Professor Camillo Pérez-Bustillo serpå hvordan det internasjonale menneske-rettighetssystemet kommer til kort i etstorpolitisk spill. Taperne er migranter ogurfolk. Advokat Felipe Gómez Gómez kommermed innspill til hvordan mexicanskemyndigheter kan løse situasjonen.

AlternativerFor det finnes måter å redusere både vold ognarkotrafikk på. Over to flott illustrerte teksterblir du bedre kjent med et viktig fenomen iMexico, nemlig lokalsamfunn som organisererseg i borgervernsgrupper for å forsvare segmot kriminalitet og karteller. En taktikk somsynes å fungere overraskende godt i et områdeder politi og militære ikke tar ansvar. Menogså fredeligere tiltak ser ut til å få brederestøtte i Latin-Amerika. Uruguay forsøker nålegalisering som en alternativ måte å slå beinaunder de kriminelle organisasjonene på.Colombianske småbønder ønsker at

myndighetene kan bidra til å finne et reeltalternativ de kan leve av for å begrensekokaproduksjonen. På side ni kan du lese merom hvordan bolivianske koka-bønder kjempermot stigmatisering av sitt levebrød. De vil athele verden skal kunne roe seg ned med enkopp kokate. Uansett løsning, er det viktig atden blir helhetlig.I tillegg kan du lese om norske bilaterale

investeringsavtaler, bondekamp i Colombia ogbrasiliansk kunst.God lesning!

4

Da den beryktede honduranskenarkotikasmugleren Juan RamonMatta Ballesteros tilbød seg åbetale hele Honduras’ utenlands-gjeld i 1988, utgjorde den 90prosent av landets årlige brutto-nasjonalprodukt. Istedenfor å taimot tilbudet gikk honduranskemyndigheter omsider med på åutlevere Matta til USA, hvor han idag sitter fengslet.Matta er kjent for å ha satt

colombianske og mexicanskekokainsmuglere i kontakt medhverandre, og dermed bidratt til ågjøre Mexico til en «trampoline»for colombiansk kokain på veimot USA. I 1978 finansierte handet såkalte «kokainkuppet» somavsatte president Paz García, ogpå 1980-tallet samarbeidet hantett med CIA om å støtte Contras-

styrkene. Til gjengjeld sørget CIAfor at Matta i mange år fikkoperere fritt i Honduras og byggeseg opp som en lokal velgjører oginvestor i lovlige virksomhetermed tusenvis av honduranere pålønningslisten. Utleveringen tilUSA møtte stor motstand,inkludert fra senere presidentManuel Zelaya. Men da dendaværende presidenten JoséAzcona ble konfrontert med atutleveringen var et klart brudd påGrunnloven, lovet han at hanskulle bryte Grunnloven så mangeganger det var nødvendig for åredde Honduras fra Matta og hanslikesinnede.

Dagens narkotikahandelHistorien om gategutten Mattasom ble til en sentral aktør i

regional storpolitikk er mye merenn et absurd eventyr fra 1980-tallet. Den tydeliggjør mangeaspekter også ved dagensnarkotikahandel i Latin-Amerika:den er grunnleggendetransnasjonal, den involvererenorme pengesummer, denforegår med tette koblinger tilmyndigheter, både i Latin-Amerika og USA, den påvirkerbåde den lovlige og ulovligeøkonomien, og den har alvorligekonsekvenser for demokratiet.Likevel er det mye som er endret,både når det gjelder narkotika-ruter og omfanget av volden somnarkohandelen genererer.Men hva er egentlig sammen-

hengen mellom Latin-Amerikasrolle i narkohandelen og dagenstrusler mot menneskerettigheter iform av utstrakt vold, frihets-berøvelser og overgrep? For åforstå det må man se påutviklingen i globale narkotika-markeder, og statlig og regionalpolitikk, blant annet den som erment for å bekjempe trans-nasjonal narkotikakriminalitet.

Utviklingen i globalenarkotikamarkederLatin-Amerika har en langhistorie med framstilling av uliketyper narkotiske stoffer. Kinesiskejernbanearbeidere bragte opiums-valmuen til Mexico på 1800-talletog morfin- og heroinproduksjonble senere oppmuntret av etter-spørsel fra USA. Kokain ble først

Latin-Amerikaog den globale narkohandelenEndringer i global narkohandel, feilslått politikk og regionale maktspill har ført til en voldsbølgeog legitimitetskrise i flere land, men nye løsninger er i sikte.

Tekst: Benedicte Bull, førsteamanuensis vedSenter for utvikling og miljø og leder for Nettverk for Latin-Amerikaforskning.


Dairo Antonio Úsuga David, lederen av den kriminelle gruppen Los Urabeños i Colombiaer blant de mest ettersøkte kriminelle i krigen mot narkotika. USA har utlovet femmillioner dollar til den som tar ham til fange.

EneasDeTroya,FlickrCom

mons

Marinen i Tamulipas iMexico viser frem 30personermistenkt for åvære en del avGolfkartellet i september2010. Mange av de mesttrafikkerte smuglerrutenegår gjennom Mexico, tillands, vanns ellermed fly.

5

fremstilt i Tyskland og senerepopularisert i USA hvor det bleforbudt i 1922. Dette gjorde atstore deler av produksjonenflyttet sørover til den andinskeregionen der råvaren –kokablader – har vært dyrket iårhundrer.I dag spiller Latin-Amerika

særlig en sentral rolle i denglobale kokainhandelen, men ogsåi handelen med heroin, marihuanaog syntetiske stoffer.Narkotikamarkedene har endretseg på to viktige måter påverdensbasis de siste årene, og dethar påvirket Latin-Amerikas rolle.Den første endringen er enreduksjon i etterspørselen etterkokain, særlig i USA, samtidigsom etterspørselen etter ulikesyntetiske stoffer har økt. Denandre endringen er fremvekstenav «nye» markeder: USA ogEuropas rolle er svekket, mensetterspørselen øker i Asia, Sør-Afrika og flere latinamerikanskeland, blant annet Brasil, Argentina

og Mexico. Sammen medkonsekvenser av USAs politikkfor å stoppe narkotika-strømmenetil USA, har dette bidratt tilbetydelige endringer i bådeproduksjons- og transport-mønstre. Colombia hartradisjonelt stått for hoveddelenav kokainproduksjonen basert påkokablader dyrket lokalt og i Peruog Bolivia. Men etter USAslangvarige og tungt militærekamp mot kokainprodusentene iColombia, er Peru nå en like storprodusent som Colombia, ogBolivia er på vei etter.

Nye transportruterFrem til 2000-tallet gikk hoved-ruten for kokain fra Colombia tilUSA via Karibia, og den varkontrollert av colombianskeorganisasjoner. Men på grunn avde enorme ressursene USA satteinn i overvåkning av Karibia,benyttet kartellene i stadig størregrad ruter via Mexico og Mellom-Amerika, over land, til sjøs og

med fly. Ettersom decolombianske organisasjonene blesvekket på slutten av 1990-talletovertok de mexicanske organisa-sjonene kontrollen. I dag ser vi aten del av kokaintransporten er iferd med å gå tilbake til Karibia,etter flere års «krig» motnarkokartellene i Mexico.Ettersom kokainruten via Afrika

til markeder i Europa og Afrikaøker i betydning har ogsåVenezuela, Brasil og Argentinafått stadig mer strategiskbetydning. Peru på sin side er etstrategiske knutepunkt fortransporten av kokain til Asia.Det har gjort at colombianske ogmexicanske karteller har fåttkonkurranse av blant annetperuanske og brasilianskegrupper og koblingene ogmaktkampene mellom grupper iulike deler av regionen blir stadigsterkere. Land som tidligere i litengrad var berørt, som Ecuador ogArgentina, spiller nå en stadigstørre rolle i produksjon,


JesúsVillasecaP/LatitudesPress.

6

transport og salg. De størstemexicanske aktørene, først ogfremst Sinaloa-kartellet, er nårapportert å være sterkt tilstedebåde i Bolivia og Argentina.

Variert kriminalitetI tillegg til nye ruter og markederer de kriminelle organisasjonenesvirksomhet blitt mer variert. Denomfatter, som nevnt, i stadigstørre grad andre stoff ennkokain, selv om kokainbransjenfremdeles er den mest lukrative.Mens verden har feiret atkokainproduksjonen har gått nedi Colombia, øker heroin-produksjonen. Fremstillingen avmetamfetamin på sin side harskapt nye koblinger mellomMexico og Kina siden Kinaproduserer viktige innsatsvarer.Samtidig er de organisertekriminelle i stadig økende gradinvolvert i pengeutpressing,kidnapping, våpenhandel ogmenneskehandel.

Narkohandelenspolitiske økonomiSelv om endringer i narko-handelen er drevet av markeds-endringer og økonomi, forklarerdet langt ifra alt. Dynamikken inarkohandelen i Latin-Amerikahandler i aller høyeste grad ogsåom politikk i form av «policy» –altså hvordan statene offisieltforholder seg til narkohandelen –og politikk i form av spilletmellom ulike politiske aktører oggraden av kontroll de har medstatsinstitusjoner. Inntil nylig harden offisielle politikken værtrelativt lik i de ulike landene: Allehar ført en forbudslinje i tråd medinternasjonale avtaler, og fokusethar vært på å stoppe produksjon,transport og omsetning avnarkotikaen. I mange land hardenne politikken vært gjennom-ført ved hjelp av militære styrker:I Mexico trappet President FelipeCalderón betydelig opp denmilitære innsatsen ved å sette

60 000 mann i kampen motkartellene. El Salvador ogHonduras innførte den såkalteharde hånds-politikk rundt 2003,mens Guatemala kom noen årsenere. I alle tilfeller er militæreviktige aktører i å overvåkekarteller, gjennomførearrestasjoner og beslaglegge stoff.

Bistand fra USAUSA har støttet denne krigen motkartellene tungt: I Colombiagjennom Plan Colombia, sommellom 2000 og 2010 blefinansiert med over syv milliarderamerikanske dollar, tilsvarenderundt 36 milliarder kroner. Nå hartyngdepunktet for USAsfinansiering skiftet til Mexico ogMellom-Amerika gjennomMerida-initiativet fra 2008 og detmellomamerikanske sikkerhets-initiativet (CARSI) fra samme år.Hovedvekten i CARSI ligger påstøtte til politiet, men det støttesogså opplæring og utstyr til

Brasiliansk politi ransakermistenkte som en del avsin anti-narkotikaarbeid.Det interne narkotika-markedet i Brasil har øktde siste årene.


FotosGOVBA,FlickrCom

mons/MateusPereira/Secom

7

militære, og de siste årene har detvært gjennomført en rekke fellesmilitærøvelser i regionen. Nesteår vil CARSI-bistanden ligge pårundt 161 millioner dollar,tilsvarende1 milliard kroner. Deter Guatemala som har fått mestbistand gjennom CARSI, på trossav at det foreligger en offisiellembargo i USA mot militær-bistand til Guatemala ettermilitærovergrepene på 1970- og80-tallet.

Konsekvenser av strategienMotstanden mot denne strategiener økende i Latin-Amerika. Ennylig publisert rapport fra Fnsutviklingsprogram (UNDP) slofast at den militære«narkokrigen» i Latin-Amerikahar vært mislykket. Indikatoreneer mange. Mexico er det enestelandet som har forsøkt å førestatistikk på drap i forbindelsemed organisert kriminalitet. Derkom man til 60 000 fra høsten2006 til man sluttet å publiseretallene i 2011 . Det totale antallet

drap mellom 2006 og 2012 er nåfunnet å være 104 000 ifølgeoffisielle rapporter, men stadigoppdages nye massegraver somforvandler forsvunne til drepte.Honduras er nå verdens mord-sentrum med en drapsrate på 91drepte per 100 000 innbyggere, oghadde i 2012 7121 drap i et land på8 millioner innbyggere. Men draper bare én indikator. I Mexicosnakker man nå om 160 000internt fordrevne på grunn avnarkotikavold, og ofre forkidnapping og pengeutpresninghar ingen oversikt over. Andrekonsekvenser er totaltoverbelastede fengsels- ogrettsvesen, og kriminalisering avaktivister og sosiale bevegelser.

NarkostaterGrunnen til at dagens strategi harfått slike konsekvenser er mange.Men helt sentralt er det faktum atpoliti, militære, tollmyndigheterog politikere er involvert i kor-rupsjon og narkotikatrafikk. Manregner med at en tredjedel av alle

politiskolestudenter i Mexico blirrekruttert av kartellene. Denføderale etterforskningsenhetenhar blitt omstrukturert flereganger på grunn av mistanke ominfiltrasjon, og i 2005 var 1700 avderes agenter under etter-forskning for koblinger tilkarteller. Militæres rolle eromfattende i flere land. Nylig blefor eksempel ett tonn kokainfunnet i kofferter på et ruteflymellom Caracas og Paris. Utensamtykke fra de militære vaktenepå flyplassen ville det selvsagtvært umulig.I Mellom-Amerika er

korrupsjonen og kartellenesinnflytelse så omfattende at manhar begynt å snakke om at statenehar utviklet seg til «narkostater».Dette gjelder særlig Honduras derman regner med at 40 prosent avpolitiet har koblinger tilorganisert kriminalitet og til ogmed statsadvokaten er underetterforskning for korrupsjon oghvitvasking. Situasjonen forverretseg raskt etter at kuppet i 2009

En kvinne protesterermottidligere presidentCalderóns krig motnarkotika i Mexico. I 2011sluttet man å offentligjøretallene, men antallet dødeanslås å ha økt til over100 000.



mons

«Stadigoppdagesnye masse-graver somforvandlerforsvunnetil drepte.»


mons

førte til at den sivile kontrollenover militære ble svekket, og atkrefter som søkte å stoppenarkokartellenes innflytelsegradvis ble eliminert: først denutpekte lederen for antinarko-innsatsen, Julian AristidesGonzales, som ble skutt på åpengate bare få måneder etterkuppet.Også deler av Guatemala er helt

eller delvis styrt av organisertekriminelle. Så lenge mangeinstitusjoner preges av internemaktkamper der noen aktørerstår i ledtog med kriminelle mensandre ikke gjør det, blir innsatsenmot narkohandel aldri effektiv.Når politi- og militære får bedreopplæring og utstyr, lekkes detogså lett til kriminelle. Det ervelkjent at den kanskje mestbrutale kriminelle organisasjonenverden har sett, mexicanske LosZetas som nå har avleggere i heleregionen, i utgangspunktet bleetablert av militære avhoppere fraMexico og Guatemala, mangemed opplæring i fra detamerikanske militærets School ofthe Americas.

LøsningerDet uunngåelige spørsmålet er såhvordan Latin-Amerika kankomme seg ut av uføret. Selv omdet er langt igjen til en«konsensus» om en nynarkotikapolitikk, har det skjeddmye de siste årene for å dreiefokuset i retning av å reduserevolden og å svekke kriminelleorganisasjoner, snarere enn å slåned på narkohandelen.Avkriminalisering av narkotika

har vært foreslått som et viktig

virkemiddel. Det første seriøseforslaget om dette kom i 2009med rapporten til denLatinamerikanske kommisjonenom narkotika og demokrati. Eks-president i Mexico Vicente Foxtok opp hansken i 2011 , og sidenhar Colombias president JuanManuel Santos og GuatemalasOtto Perez Molina frontetforslaget om avkriminalisering avkokain. I 2013 ble legalisering avmarihuana innført i Uruguay, ogOrganisasjonen av amerikanskestater la frem en rapport hvorulike løsninger ble utredet.Men det er fremdeles stormotstand mot legalisering elleravkriminalisering av narkotika.Den kommer både fra miljøer somer imot avkriminalisering avhensyn til mulig virkning påkonsumet, og fra de som påpekerde etiske utfordringene med ålegalisere mulig dødeligesubstanser. Flere analytikeremener hovedproblemet ikke ernarkotikaomsetningen, menkorrupsjonen, og den blir manikke kvitt ved å legalisere en avvarene som den organisertekriminaliteten handler med. Ifølgedem vil det være langt viktigere åstoppe pengestrømmene ved åsørge for bedre kontroll av bank-vesenet og større åpenhet oginnsyn i offentlig administrasjon.Selv om veien fram til en

løsning er lang, er det i alle fall etlyspunkt at andre løsninger ennde rent militære blir diskutert. Detman står overfor nå er langt merenn et kriminalitetsproblem:narkohandelen, volden ogstatenes respons har skapt enlegitimitetskrise, en menneske-

rettighetskrise og endemokratikrise. Det er klart atavkriminalisering ikke løser altdette over natten, men enda meråpenbart er det at mer av densamme militariseringen ogkriminaliseringen som vi har setthittil kommer til å gjøresituasjonen enda verre. I dag erMatta byttet ut med figurer som«Chapo» Guzmán og WaldemarLorenzana. De har klart seg brapå tross av at store styrker er sattinn for å ta dem. Om deres inn-flytelse på regional storpolitikkkan matche Mattas vil vi nok ikkefå vite før om mange år.

8

Krigen mot narkotika harført med seg øktmilitarisering ogvoldsbruk framyndighetens side.

Narkohandelen, volden og statenes responshar skapt en legitimitetskrise, en menneske-rettighetskrise og en demokratikrise.


Tekst: Signe Vingelsgård Rugtveit,tidligere solidaritetsbrigadist i Bolivia. Bor i dag i Bolivia.

9

Når kultur og tradisjon blir ulovliggjortBlant urbefolkningen i Bolivia har kokabladet både kulturell, tradisjonell og medisinsk betydning,men kokabøndene kjemper fortsatt mot stigmatisering av lovlig kokaproduksjon.

Bolivia er verdens tredje størsteprodusent av kokablader etterColombia og Peru, og harlegalisert kokabladproduksjon ivisse områder av landet. Disseområdene defineres somtradisjonelle kokadyrkendeområder. Andre områder i Boliviakalles for såkalte«overskuddsområder». Her ermålet er en gradvis fjerning avkokaproduksjonen, fordi manantar at store deler av bladeneprodusert i disse områdene går tilulovlige formål. En siste gruppekokadyrkende områder erulovlige plantasjer i områder derkokadyrking ikke er tillatt.

Koka som levebrødDen aller største delen av de

lovlige områdene for tradisjonellkokaproduksjon befinner seg iområdet Los Yungas (provinseneNord-Yungas, Sør-Yungas ogInquisivi) i La Paz fylke. Her harkokabladet en historie som gårflere hundre år tilbake, og brukenav planten er nært knyttet tilurbefolkningens kultur, religionog tradisjoner. ADEPCOCA,produsentforeningen for koka-bønder i La Paz fylke harregistrert rundt 30 000kokabønder i dette området.I Los Yungas er det kokaplanten

som gir det vakre landskapet liv.Det er så å si kun kokadyrkingsom gir levebrød til folket somholder til her, og det er heller ikkestort annet som kan produseres idette området. I løpet av de siste

tiårene har kokaproduksjonenetablert seg som en monokulturfordi andre produkter ikke er likelønnsomme som kokabladet. Itillegg har lang tid med sammetype produksjon gjort at jorda harblitt stadig mer utpint og slikgjort det vanskelig med annenproduksjon i området.

Lokal produksjonskontrollFor å holde kontroll på koka-bladproduksjonen er det etablerten streng sosial kontroll i lokal-samfunnene. Kommunene bestårofte av mange små lokalsamfunnsom har hvert sitt styre. Styrettildeler de lokale produsenteneprodusentkort som bevis på at deer kokabønder som tilhører etspesifikt lokalsamfunn. Kortet girbøndene mulighet til å selge kokatil det sentrale markedet i fylket.Det er også mulig å selge til andrefylker om man skaffer seg lisenstil dette. Denne kontrollen avlokalsamfunnene bidrar til åhindre mye av kokaproduksjoneni å komme på avveie og ende oppsom narkotika, men selv meddenne kontrollen kan man ikkefullstendig unngå muligheten foravvik.

Tradisjonell brukKokabladet har opprinnelig værtdyrket og konsumert av urfolkeneselv. Med tiden har også andrefolk oppdaget kokabladetseffekter mot ulike typer smerterog plager, blant annet hodepine,magesmerter og høydesyke.Kokabladet er mye brukt i te,gjerne i kombinasjon med andreurter for å gi mer smak. Bladet er

Deltafrut,FlickrCom

mons

Kvinner veier kokasekker vedmarkedet i Chimoré. Kokaproduksjonen og handelen medbladene er strengt regulert for å hindre at kokaen kommer på avveie.

Kokabladet:• inneholder blantannet alkaloidetkokain, som brukesfor å fremstillenarkotikumet kokain.

• har lange tradi-sjoner i medisinskbruk i Bolivia, og harogså ernærings-messig, religiøs ogindustriell betydning.

• står fortsatt på FNsliste over narkotiskestoffer fra 1961, på liklinje med kokain, ogfører til fortsattstigmatisering avkokabøndene.

Ben

Speckog

KarinAnaniassen


10

også brukt i andinske religiøseritualer, for eksempel vedseremonier som hedrerPachamama, «moder jord». Denmest utbredte bruken harimidlertid vært at bladet harhjulpet mot sultfølelse og trøtthetblant de som tygget det. Koka erderfor utbredt som et energi-stimulerende middel, på liknendemåte som kaffe kan virke opp-kvikkende. På grunn av detspositive virkninger mener koka-bøndene og andre som kjennerkokabladets effekter at bladet blirurettmessig diskriminert og at detikke bør klassifiseres somnarkotika. Det er tross alt storforskjell på kokabladet og kokain,ettersom en lang kjemisk prosessmå til for at bladet skal omdannestil narkotika.Prisen på kokablader har

nærmest doblet seg i løpet av desiste årene som følge av størreetterspørsel til tradisjonelt bruk

og større promotering av koka-bladets positive effekter, men ogsåsom følge av narkotikatrafikk.

Satte koka på narkolisteStigmatiseringen av kokabladetinternasjonalt, som følge av destore problemene med narkotika-handel, har gjort livet vanskeligfor kokabøndene. FNs konvensjonfra 1961 om narkotiske stoffersatte kokabladet på listen overnarkotiske stoffer på lik linje medkokain og andre narkotikum.Kokabøndene i Bolivia har derformåttet tåle sterkt press fratidligere regjeringer, underinnflytelse av USA. USA huserverdens største marked forkokain, og har derfor presset påfor å fjerne kokaproduksjonen isøramerikanske land.Dagens president, Evo Morales,

har stått fram som en sterkforsvarer av og promotør forkokabladet og dets tradisjonelle

rolle i boliviansk samfunn ogkultur. Morales er leder for mangekokaprodusenter i Chapare-regionen i Cochamba fylke, ogpolitikken som tidligere ble førtmot kokabøndene har blittmyknet opp under Morales´styre.Selv om bolivianerne har fåttaksept fra internasjonalt hold omat tradisjonell bruk aksepteres,står fortsatt kokabladet på FNsnarkotikaliste, noe somopprettholder stigmatisering oghindrer kommersialisering avprodukter basert på kokabladet.

Planlegger ny kokalovI 2009 begynte arbeidet med etforslag til ny kokalov for sektorenLa Paz i Bolivia, med bakgrunn iden nye grunnloven fra 2009.Grunnloven inneholder enartikkel som nevner kokabladetog dets rolle som del avboliviansk kulturarv og fornybarnaturressurs. I tillegg sier den at

En bonde pakker sekkermed kokablader påmarkedet i Eterazama.Bøndene håper å kunneutvide salget av koka vedå øke industrialiseringenav produktet og selgeprodukter som shampo,kjeks og brus til utlandet.

NHD-INFO,FlickrCom

mons

Ben

Speckog

KarinAnaniassen


11

Ønsker du erfaring i organisasjonsarbeid og ledelse? Vil du jobbe medengasjerte mennesker og samtidig lære mye om skriftlig arbeid, politikkog samfunn?

Vi søker deg som

• synes skriftlig kommunikasjon er spennende og har lyst til å væremed og utvikle et unikt tidsskrift i norsk sammenheng

• har stor arbeidskapasitet, gode organisatoriske evner og er flink tilå delegere og takle arbeidspress

• har politisk engasjement og interesse for Latin-Amerika

Vi tilbyr god oppfølging og opplæring, spennende ansvarsområder ogmange lærerike oppgaver.

Tidsskriftet gis ut fire ganger årlig av en frivillig redaksjon i Bergen.Redaktøren er ansvarlig for tidsskriftets innholdsmessige kvalitet ogskal se til at det lages et tidsskrift i Latin-Amerikagruppene i Norgesånd. Blant redaktørens oppgaver er koordinering av redaksjonen,planlegging av innhold, kontakt med skribenter og trykkeri, skriving avsøknader, rekrutering, promotering, samt korrektur og redigerings-arbeid. Kjennskap til Latin-Amerika og språkkunnskaper er en fordel.

Av praktiske årsaker må søkeren bo i Bergensområdet der redaksjonenhar sin base. Stillingen er ubetalt og forutsetter minimum ett årsengasjement. Opplæring vil bli gitt.

Søknad og spørsmål sendes til: [email protected]øknadsfrist: 5. februar 2014.

Redaksjonen søker også redaksjonsmedlemmer og designansvarlig.Interesserte bes ta kontakt.

produksjon, kommersialisering ogindustrialisering av koka skalstyres etter en ny lov. Koka-bøndene organiserte seg derforfor å utarbeide et lovforslag medutgangspunkt i dette som skullesendes til kongressen. Med denneloven ønsker man blant annet åbedre definere de lovlige produk-sjonsområdene for kokabladet, ogå fremme industrialisering ogkommersialisering for å utnyttede positive sidene av planten.Loven vil sannsynligvis tas opp ikongressen til neste år.

Vedvarende stigmatiseringSå lenge kokabladet fortsattnesten utelukkende assosieresmed kokain og ulovlige formål,vil den internasjonalestigmatiseringen trolig vedvare,også for tradisjonell produksjonav denne planten og folkene somlever av den. Det er likevel håpblant produsentene og produsent-foreningene om at det er mulig åfremme de positive sidene vedkokabladet. Som en innsats for åvise at kokabladet kan brukes iindustrielle formål har produsent-foreningen ADEPCOCA isamarbeid med regjeringen desiste månedene startet en fabrikki La Paz som produserer kokatemed det naturlige søtningsstoffetstevia. Foreningen har også flereprosjekter på gang for å forsøke åprodusere forskjellige produkterbasert på kokabladet.Generelt eksisterer det i dag

produkter som for eksempeltannkrem, shampo, kjeks, mel,brus og drops som inneholderkoka. Bolivia jobber i førsteomgang med å eksportereindustrialiserte produkter basertpå kokabladet til allierte latin-amerikanske land som Ecuadorog andre medlemmer av ALBA(den Bolivarianske Alliansen forVårt Amerika), i tillegg tilArgentina, hvor det alleredekonsumeres en del koka.

LatinAmerikasøker ny redaktørVil du være med og utvikle Norges eneste tidsskriftom Latin-Amerika?

PedroMuñoz,FlickrCom

mons

« Koka erutbredtsom etenergistimulerendemiddel.»


12


I Oktober 2013 ble menneske-rettssituasjonen i Mexico forandre gang underlagt granskningav FN gjennom et system somkalles Universal Periodic Review(UPR). UPR har som mandat åundersøke hvorvidt land over-holder internasjonale standarderfor menneskerettigheter.Det kom klart fram av

granskingen at det er et stortpolitisk og analytisk feilgrep åfortsette å beskrive situasjonen iMexico som et stadium i densåkalte «narkotikakrigen». Denneanalysen har gitt rom for politisketiltak som er en direkte trusselmot menneskerettighetene:Sammen med USA og de mellom-amerikanske landene har Mexicoinngått et samarbeid om detsåkalte Merida-initiativet. Dennemodellen for narkotika-bekjempelse er basert på PlanColombia og har resultert i enmenneskerettighetskrise i Mexicopå samme måte som vi har sett iColombia. I begge tilfeller dreierdet seg om en ny form forstatsterrorisme.

Økt politiseringUPR oppstod etter en reform avmenneskerettighetssystemet i FNi 2006. Formålet med ordningener å bøte på institusjonellesvakheter og økende politisering.Politiseringen det er snakk om

inkluderer USA og deres alliertesmanipulering av definisjonen av«menneskerettigheter» i deressåkalte krig mot terror ognarkotika. Og landeneslegitimering og normalisering avtortur, intervensjonisme og

statsterrorisme som virkemidler idenne krigen. Politiseringeninkluderer også straffefrihetensom systematiske menneske-rettighetsovertredere som Mexico,Colombia, Russland, Kina, Syria,Iran og Israel nyter godt av.

Universal Periodic ReviewTanken er at UPR skal fungeresom utgangspunkt for refleksjonog debatt om en rekke menneske-rettighetselementer, og inkluderertre typer dokumentasjon: ennasjonal rapport fra landet som erunder granskning, en rapport somblir presentert av FNs høykom-misær for menneskerettigheter, ogen rapport fra sivilsamfunns-aktører nasjonalt, regionalt ogglobalt.I forkant av en UPR-granskning

skal det gjennomføres en hørings-prosess mellom disse instanseneog staten som granskes. Denmexicanske regjeringen harimidlertid forhindret dette gjen-tatte ganger, noe som har ført tilat sivilsamfunnet har fått en sterkmotvilje mot å delta i prosessen.UPR-granskningen utføres av

tre tilfeldig valgte land i FNsMenneskerettighetsråd (47 avtotalt 193 medlemsland), kjentsom «troikaen». I Mexicos tilfellefikk Burkina Faso, Kazakhstan ogTsjekkia denne oppgaven.Debatten for hvert av landenesom blir gransket, er åpen for alleFNs medlemsland. I Mexicostilfelle deltok 90 land.

Berørte parter utelukkesBare stater har mulighet til å taleunder den offisielle høringen.

Deltakelsen til ikke-statligeaktører er derfor begrenset til åforberede de nevntedokumentene, og uformelllobbyvirksomhet for å påvirkeregjeringene til de ulike medlems-landene. Sivilsamfunnet har baremulighet til å delta formelt i denpåfølgende debatteringen avrapporten fremfor Menneske-rettighetsrådet. Rapportendokumenterer gransknings-prosessen, og vil i Mexicos tilfellevære ferdigstilt i mars 2014.Denne prosessen er en tydelig

illustrasjon av sivilsamfunnetsmanglende påvirkningskraft iinternasjonale fora for politikk,jus og menneskerettigheter, hvornasjonalstatene er de sentrale ogsuverene aktørene. Som resultatav dette blir rettighetene tilsårbare grupper som urfolk ogmigranter oversett.

Immune mot sanksjonerGjennom taktisk utenrikspolitikkhar Mexico klart å skjerme segfra internasjonale sanksjoner, ogstore menneskerettighetsbruddhar blitt forbigått i stillet. Detrevolusjonære institusjonspartiet(PRI) som styrte mellom 1929og 1994 posisjonerte seginternasjonalt som en progressivstat og en forsvarer av menneske-rettighetene. De opprettholdtdette ryktet selv under «la Guerrasucia» og de verste menneske-rettighetsbruddene i 68.Mexicos fasade begynte

imidlertid å slå sprekker da detbygget seg opp en massiv bølgeav sympati fra omverdenen somfølge av zapatistopprøret i 1994.

FN etterforsker Mexicos statsterrorismeMexico er under granskning av FN, men menneskerettighetsbruddene som følger«krigen mot narkotika» vil ikke bli avslørt før sivilsamfunnet får en større rolle.

Tekst: Camilo Pérez-Bustillo, professor ved UniversidadAutónoma de la Ciudad de México i Mexico. Oversatt av Hild Eirin Strømme.

«Barestater harmulighettil å taleunder denoffisiellehøringen.»

13


Det er også problematisk forMexicos rykte at omverdenen harfått kjennskap til flere storemenneskerettighetsbrudd de siste20 årene. Massakre som ElBosque, Aguas Blancas, El Charcoog San Fernando, funn avmassegraver og resultatene avCalderóns «narkotikakrig» kunnefått konsekvenser formyndighetene.Mexicanske myndigheter har

likevel opprettholdt sittinternasjonale rykte og det kanvirke som de er immune mot enuavhengig og inkluderendegranskning av menneske-rettighetshistorien. Det blirtydelig i tendensen FN ogOrganisasjonen av amerikanskestater (OAS) har til å se på Mexicosom en global og regional for-svarer av urfolks og migrantersrettigheter. Det skjer samtidigsom mange av oss som jobbermed menneskerettighetsspørsmåler fullstendig klar over at det ernettopp disse to sektorene som erhardest utsatt for overgrep.

Liten grunn til optimismeI lys av dette er det liten grunn tilå forvente at UPR-prosessen vilbidra til store endringer for alleofrene for menneskerettighets-brudd og overgrep begått av denmexicanske staten. Imidlertid ersituasjonen i dagens Mexico såalvorlig at man ikke kan gi opp.Et konkret eksempel er

innvandringsspørsmålet. Ikke eteneste av landene som tok ordetunder UPR-høringen nevntemassakren i San Fernando i 2010,der 72 migranter fra Honduras,Guatemala, El Salvador, Brasil ogEcuador ble drept. De har hellerikke tatt opp den økende søkenetter sannhet og rettferdighet forofrene.Det var et påfallende fravær av

kommentarer fra nesten alle land.Både de direkte berørte, somHonduras og El Salvador, og

kritiske og uavhengige land somVenezuela, Bolivia, Cuba ogEcuador unngikk å ta det opp –eller lot være å delta i høringen.

Få, men viktige stemmerDet finnes likevel noen kritiskestemmer: Både Nicaragua, Norgeog Vatikanet har kritisertkriminaliseringen av migranter iMexico.Flere viktige stemmer fra den

katolske kirke i Mexico, samtPave Francisco har engasjert segfor migrantenes rettigheter. Påhans overraskende besøk tilLampedusa i juni, fordømte han«globaliseringen avlikegyldighet» i forbindelse medEuropas avvisning av afrikanskeflyktninger. Dette viste segtragisk nok å være profetisk da etforlis utenfor kysten av Italiaresulterte i mer enn 400 somaliskeog eritreiske migranters død.I tillegg var Norges kritikk

spesielt betydningsfull på grunnav innflytelsen dette landet har

som vertskap for Nobels fredsprisog Raftostiftelsen. Sistnevntetildelte den mexicanske biskopenJose Raul Vera Lopez Raftoprisen i2010, nettopp for hans arbeid medå forsvare migranter. Norge harogså insistert på at denmexicanske staten må utvikle endatabase over savnede migranterog deres rettigheter på mexicanskterritorium.Hver eneste referanse eller

henvisning til disse menneske-rettighetsbruddene fra andrestater er et lite, men viktig steg påveien mot å snu den nåværendetendensen og svekke de kreftenesom favoriserer regimet i Mexico.Som sivilsamfunn er vår viktigerolle å følge opp disse betimeligeobservasjonene og sørge for at deblir helhetlig inkludert irapporten og dens anbefalinger,og i våre analyser, arbeid ogpåvirkning på transnasjonalt nivå.Men enda mangler det mest

kraftfulle, når folket tar ordet:nedenfra.

Migranter er blant demest utsatte gruppene idagens voldstyngedeMexico. På vei mot USAharmigrantene få elleringen rettigheter og er etlett bytte for organisertekriminelle blant annetkartellet los Zetas.

CristiánLeyva

14

Trenger alternativer til kokadyrkingSmåbønder i Colombia ønsker reelle alternativer til kokadyrking.De vil erstatte koka med utvikling på landsbygda.

Tekst: Halvard Hjermundrud, har arbeidet for Peace BrigadesInternational med beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere i Catatumbo.

I juni 2013 preget omfattendeprotester grenseregionenCatatumbo nordøst i Colombia.Over 8000 småbønder deltok idemonstrasjonene der flerehovedveier ble blokkert i protestmot myndighetenes manglendevilje til å finne en løsning på denhumanitære krisen i området.Myndighetene svarte med brutalundertrykkelse. Fire bønder bledrept og flere titalls hardt skadet,noe som ble sterkt fordømt avnasjonale og internasjonale men-neskerettighetsorganisasjoner.Men småbondebevegelsen lot segikke knekke og myndighetenegikk til slutt med på å starteforhandlinger.

Fattigdom og marginaliseringHovedårsakene til protestene erden dype fattigdommen ogmarginaliseringen befolkningenlever med i Catatumbo,konsekvensene av den væpnedekonflikten og kriminaliseringenav de sosiale bevegelsene. Enutløsende faktor var myndig-hetenes kampanje for å ødeleggekokaåkrene i regionen.– I Catatumbo er kokadyrking engrunnleggende landbruks-aktivitet, det vil si at det erhovedjordbruksnæringen iregionen, forteller César Jerez.Han er en sentral leder forsmåbondebevegelsen i Colombiaog var blant talspersonene forprotestene i Catatumbo.

– Kokadyrkingen har i den seneretid flyttet seg til grenseområdene,fordi det er lett å få sendt utkokapastaen. I Catatumbo som iresten av Colombia eksistererkokadyrkingen hovedsakelig pågrunn av krisen i landbruket og ibondeøkonomien, og på grunn avat småbønder fordrives frajordbruksområder grunnet denvæpnede konflikten.

Hardt rammet av konfliktenCatatumbo er rikt på natur-ressurser som olje og kull.Kombinert med den strategiskebeliggenheten har dette bidratt tilå gjøre regionen til et avområdene som har blitt hardestrammet av den væpnede

MonicaOrueja,PrensaRural

Bøndene i Catatumbosamlet i protest motmyndighetenesmanglende vilje til å finneen løsning på denhumanitære krisen iområdet.


konflikten i Colombia de siste 15årene. Over 10 000 har blitt dreptog rundt 100 000 er drevet påflukt. Både geriljagruppene FARCog ELN er sterkt til stede og denmindre EPL-geriljaen harhovedkvarter der. Det har vært ensterk militarisering de siste årene,med stadige trefninger mellomsikkerhetsstyrkene og opp-rørerne. De største overgrepenemot befolkningen har de para-militære stått for, og dissegruppene terroriserer fortsattbefolkningen. Flere viktige ruterfor narkotikasmugling går igjen-nom området, der mange av devæpnede gruppene er involvert.

Uten alternativerDet er viktig å skille mellomnarkotikahandelen på den enesiden, og småbønder som er nødttil å dyrke koka for å overleve påden andre mener Jerez.– I mange regioner er koka-dyrkning blitt det enestealternativet for landbruk, det vil sidet eneste produktet som erlønnsomt.Ifølge Jerez finnes det 50 000

mål med kokaåkrer i regionen.Han understreker at det kun erdyrkingen av kokaplanten små-bøndene står for.– Det finnes ikke småbønder somproduserer kokain, det er viktig atman har dette klart for seg. Manmå huske at narkohandelen er enhel kjede der småbønder erprodusent av kokabladene ogkokapastaen.Denne massen av kokabladerselges til personer med kontakteri narkohandelen. Der begynnerraffineringsprosessen og fraktenvidere til sentrene for konsum avkokain, hovedsakelig i Nord-Amerika og Europa.

En helhetligplan er nødvendigJerez påpeker at flere hundrebønder fra Catatumbo har fåttlange fengselsdommer forkokadyrking.– Dette er fullstendig urettferdig.Det er en kriminaliserendebehandling som ikke bidrar til åløse problemet i det hele tatt.Bondebevegelsen krever på den

ene siden at ødeleggelsen avkokaavlingene stanser og at derammede familiene får erstatning.På den andre siden ønsker de atdet iverksettes en helhetlig planfor å bedre forholdene i området.– Vi trenger subsidiering avlandbruk som kan erstattekokadyrkingen, offentlig politikk,teknisk bistand – alt i alt et mereffektivt institusjonelt statlignærvær i regionen. Man måerstatte kokaen med utvikling pålandsbygda.

Ønsker omleggingMens forhandlingene mellombondebevegelsen og myndig-hetene pågikk, samlet over 5000kokabønder seg i september. Deutarbeidet et forslag til en plan foren gradvis overgang fra koka-

dyrking til annet jordbruk, somhar blitt lagt fram for myndig-hetene. Det ble understreket atdette ikke kan begrense seg til åbytte ut kokaplantene medbønner eller mais.– Det må skape engrunnfortjeneste, som ikke baregir mulighet til overlevelse forbonden, men at bonden meddenne inntekten kan dekke alleutgiftene for en bondefamilie iCatatumbo, mener Jerez.Forhandlingene har til tider

vært preget av frustrasjon, menman har også sett resultater.– Man har lykkes i å stanseødeleggelsene av kokaåkrene, ogman har kommet fram til enerstatningsavtale for 400 familiersom ble rammet.Jerez poengterer at det var veldigkrevende å få til dette, og at detblir vanskelig å få myndighetenetil å gå med på forslaget deres,men at de håper det vil la seggjøre. I Colombia har arbeidetmot kokadyrkingen blitt ført somen krig, og ikke med sosialevirkemidler.– Til syvende og sist handler detom en bedring av livsforholdenetil bøndene.

15

I mange regioner er kokadyrkning blitt det enestealternativet for landbruk, det vil si det enesteproduktet som er lønnsomt.

HalvardHjermundrud


César Jerez var en avtalspersonene forbondeprotestene i juni i år.Han mener colombianskekokabøndermå få et reeltalternativ til levebrød.

– César Jerez

Tekst: Guillermo Garat, journalist og forfatter av det journalistiske essayetMarihuana og annet gress: forbud, regulering og bruk av narkotika i Uruguay.Oversatt av Silje Jahre Frotvedt.

16

Uruguay legaliserer marihuanaSom et alternativ til åpen krig mot narkokartellene ønsker Uruguay å regulereproduksjon, distribusjon og salg av marihuana.

Senatet i Uruguay vedtok idesember en lovendring som skalregulere marihuanaproduksjoneni landet. Loven skal regulere helekjeden fra import av frø,produksjon, salg på apoteket ogdyrking av planten hjemme, tilmedlemsklubber der røykernekan kobles sammen medprodusenter for å kunne væreselvforsynte. For myndighetene erdette en måte å fjerne ressurserfra organisert kriminalitet. Forbrukerne betyr det slutten påmotsigelsen der narkotikabruk erlovlig, men tilgangen tilnarkotikaen ikke er legalisert.

Utstrakt brukMarihuana er det mest populæredopet som distribueres innen denulovlige narkotikatrafikken i Ríode la Plata. Den utstrakte

aksepten og toleransen for brukenav marihuana i Uruguay strekkerseg tilbake til slutten av diktaturet(1973 – 1985), da marihuana bleetablert som en vane blant ungepå grunn av ulike kulturellefaktorer. Fotballstadioner, torg,puber og skolegårder ble sakte,men sikkert parfymert av densøtlige lukten av marihuana. Enspørreundersøkelse fra 2007 visteat halvparten av elevene påvideregående skoler i Montevideohadde prøvd marihuana minst engang.Siden 80-tallet har de

internasjonale narkotrafikk-nettverkene etablert seg iUruguay, og det nasjonalemarkedet har vokst. Mot sluttenav 90-tallet tok disse nettverkene,i samarbeid med paraguayanskeog brasilianske trafikanter, i bruk

småfly for å importeremarihuana.

Veien mot legaliseringI 2001 ba daværende presidentJorge Batlle de latinamerikanskelederne om å legalisere allenarkotiske stoffer for å unngå atslike nettverk skulle fortsette åekspandere. Fem år senere varogså Tabaré Vázquez, Uruguaysførste venstreorienterte president,åpen for å starte en omfattendedebatt rundt narkotika. Innen daeksisterte en voksende sosialbevegelse bestående avmarihuanaprodusenter, aktivisterog ungdom fra venstrekoalisjonenFrente Amplio, som presset på forat noe skulle skje.Siden 2010 har en spesial-

kommisjon bestående av med-lemmer av parlamentet jobbet for

NahuelPadrevecchi-gv/GCBA,Flickrcommons

Uruguays president JoséMujica er kjent for å gjøreting litt annerledes. Idesember vedtok hansparti Frente Amplio ogresten av kongressen ålegalisere marihuana somet ledd i bekjempelsen avnarkotikakriminaliteten.


17

å modernisere loven, fremfor altloven som er relatert til tilgang tilmarihuana. Den uruguayanskeloven har siden 1975 tillatt brukav narkotika, men det finnes ikkeet reglement for hvordan en skalfå tak i narkotikaen.Kommisjonen anbefalte ennasjonal debatt for å komme fremtil en endring i loven, derprodusentene av marihuana ikkebehøver å skjule seg for politiet.Videre må staten respekteremenneskerettighetene, ogindividets rett til selv å velge omde vil dope seg. I løpet av 2013har parlamentet samlet mer enn50 delegasjoner og hatt mer enn30 offentlige høringer om temaetspredd utover hele landet.

VendepunktetI begynnelsen av januar 2012gjorde et drap inntrykk på detfredelige nabolaget Palermo ved

kysten i Montevideo.Myndighetene knyttet drapet tilnarkolangernes trafikk til Europa,og klassifiserte det som hevnmellom narkotrafikkbander.Denne metoden for å løsekonflikter var ny i Uruguay, etland som kan skryte av å ha denlaveste kriminalitetsraten i Latin-Amerika. I spørreundersøkelserfremstår likevel sikkerhets-spørsmålet som den størstebekymringen blant befolkningen.I juni i år annonserte derfor

myndighetene fjorten tiltak for åforbedre folks levekår og sikker-heten i landet. Blant disse erreguleringen av markedet formarihuana for å ta salgs-inntektene fra narkotrafikantene.Forslaget ble jobbet med frem tilmidten av 2013, da Underhuset,med støtte fra regjeringen,godkjente lovendringen. Idesember stemte det

uruguayanske senatet også forlovendringen.

En alternativ løsningVenstresiden og enkelte liberalestøtter forslaget fordi de søkeralternativer til hundre år medforbud. Et forbud som ikke haroppnådd annet enn det som skulleunngås: økt etterspørsel og bruk,samt oppbyggingen av mafia-bander som har blitt etablert overhele Latin-Amerika. Det roligeUruguay ønsker ikke å fortsette idenne retningen og har startet etnytt initiativ som føyer segsammen med andre alternativestemmer i Latin-Amerika.Uruguay ser at politikken de harført har vært feilslått og de vil slåseg sammen med andre latin-amerikanske land i den evigekampen mot den ulovligenarkotrafikken.

Den uruguayanske lovenhar siden 1975 tillatt brukav narkotika. Nå skalmyndighetene ogsåregulere dyrking og salgav marihuana.

g_yulong,FlickrCom

mons


«Forbudethar ikkeoppnåddannet enndet somskulleunngås: øktetterspørselog bruk.»

18

Mellom 1994 og 2006 var antalletforsettlige drap i Mexico på veined, en utvikling som fikk en bråslutt da Felipe Calderón Hinojosatok over som president i 2006.Ifølge en studie gjort avUniversitetet i San Diego, basertpå data fra Det nasjonaleinstituttet for statistikk oggeografi i Mexico, øktedrapsstatistikken markant etterpresidentens krigserklæring motnarkotikatrafikken.For noen måneder siden

bekreftet innenriksministeren at«selv om man ikke har et offisielt

tall på antall drepte de siste seksårene med tilknytning tilorganisert kriminalitet,rapporterer registeret fram til idag over 70 000 døde».Sivilsamfunnsorganisasjoner,akademikere og aktivister legger itillegg til rundt 27 000 savnede,og enkelte estimerer atnarkokrigen har tatt mer enn120 000 liv.Det tijuanske ukebladet Zeta

presenterte nylig en rapport hvorman hadde registrert 13 775 drapunder de åtte første månedene avpresident Peña Nietos regjering.

Hvis denne tendensen fortsetterbetyr det at den nye regjeringenkan avslutte sin seksårsperiodemed en økning på hele 50 prosentav drap knyttet til organisertkriminalitet.Guerrero, en av Mexicos 31

delstater, er den staten med flestdrap. Fra 1. desember 2012 til 31 .juli 2013, ble det registrert merenn 1441 dødsfall knyttet tilorganisert kriminalitet i området.

Eget forsvar mot kriminalitetDen føderale strategien de sistesju årene har vært å bekjempe

Etmedlem av den lokalepolitistyrken slapper avforan Guerrerofjellet etteren av sine runder. Defleste våpnene styrkenbruker er bøndenesprivate og ofte gamle. Deter deres moralske autoritetsom gir dem respekt blantbefolkningen.

Geracão

Invencível


Tar sikkerheten i egne henderMens volds- og drapsratene har steget enormt i Mexico de siste årene har folk sett seg nødt til å stilleopp der staten svikter. Opprettelsen av lokale politigrupper har hjulpet i Guerrero.

Tekst og foto:Karla Hernández Mares. Oversatt av Ingrid Aass.

19

kriminalitet knyttet til narko-tikatrafikk. Myndighetene har lattvære å rette blikket mot mindrelovbrudd og sedvanerett. Som enreaksjon på dette lokalbefolk-ningen opprettet et alternativ tilden føderale strategien, nemlig Lapolicía comunitaria: lokale politi-grupper som er organisert avlokalsamfunnet, utenom staten.De viser at det gjennom folkeligstøttet grasrotorganisering ermulig å gjenoppbygge et sikkertsamfunn basert på en fellesskaps-modell som inkluderer borgerne.Siden januar 2013 har nasjonale

og internasjonale medier meldtom en «spontan» dannelse avpolicía comunitaria og borger-vernsgrupper i Mexico, uten åskille mellom disse. Hensikten harvært å forvirre, og slik fremme etnegativt syn på de lokale politi-gruppene for opinionen.Hovedforskjellen mellom

borgervernsgruppene og la policíacomunitaria er at sistnevnte er engammel ordninh og del av dettradisjonelle systemet til mangemexicanske urfolkssamfunn. Denyopprettede borgerverns-gruppene er dannet i forsvar mot

ulike typer trusler og må forstås iden lokale konteksten. Det erviktig å påpeke at disse gruppeneikke tar del i det tradisjonellesikkerhetssystemet til urfolk.Dette er et system som har enannen tradisjon, en annen formfor rasjonalitet, lovlighet oglegitimitet.

Alternativet i GuerreroLa policía comunitaria ble grunn-lagt 15. oktober i 1995 i SantaCruz del Rincón i kommunenMalinaltepec og var inspirert avzapatistenes kamp som startet 1 .

MarcosWesley/ISA


En av de største styrkene til la policía comunitaria er at saker tas opp i plenumhvor representanter fra de ulike regionene bestemmer på vegne av folketgjennom konsensusavgjørelser.

Hvert år feirer La policía comunitaria årsdagen for sin opprettelse med en marsj(Oktober 2010).

Den lokale politistyrken må ikke forveksles med nasjonalt eller delstatspoliti,som det erment som et alternativ til.

Urfolkssamfunnene som deltar i prosjektet har lenge blitt ignorert avmyndighetene og ønsker å bli konsultert angående de reelle behovene i regionen.Her brennes en konsulteringslov fra kongressen i Guerrero i protest.

20

januar i 1994. I begynnelsenbestod det lokale politiet av 32lokalsamfunn tilhørende urfolks-gruppene me’phaa, na savii,nahua og mestiser. I dag bestårdet av mer enn 64 lokalsamfunn.La policía comunitaria har

hovedsete i områdene la Montañaog Costa Chica i delstatenGuerrero. Ifølge det statlige be-folkningsrådet CONAPO er detteområder hvor en finner de lavestenasjonale tallene på levestandardog utvikling, og de høyestetallene på marginalisering. Detteer også områder med en lang

historie knyttet til bonde- ogurfolksorganisering og hvor detsiden 1970-tallet har utspilt seg enskitten krigshistorie med mål omå nedkjempe geriljabevegelsen.

Nedgang i straffbare forholdSelv om det eksistererpermanente militære patruljer iregionen er statens fraværkonstant. I området eksistererknapt veier, sykehus og skoler, ogde ressursene som finnes er dårligdistribuert. Siden fremveksten avla policía comunitaria har detsstruktur vært i stand til å

opprettholde et fellessamfunnsprosjekt med fokus påbeskyttelse og respekt avinnbyggernes rettigheter. Dette eren modell med grunnlag i urfolksstyreformer og hvor spørsmåletom rettferdighet er selve kjernenfor å kunne sikre et lokalt styre.I flere tilfeller har myndig-

hetene anerkjent legitimiteten ogeffektiviteten til det lokale politieti Guerrero. Under deres tilstede-værelse i landsbyene har fore-komsten av straffbare handlingersunket med 95 prosent.


De lokale politistyrkene startet som et sikkerhetstiltak, men har siden også settbehovet for justis. Nå finnes det tre hus derman tar imot saker som løsesgjennom megling og bruk av det lokale regelverket. Samfunnsstraffer ofte brukt.

La policía Comunitaria feirer 14-årsdagen sinsammen med lokalbefolkningen. De er småbønderog urfolk som passer på småbønder og urfolk.

En plakat argumenterer for at de lokalepolitigruppene må samle krefter og ikke tillate atstaten tar fra dem deres autonomi.

Medlemmene av den lokale politistyrken motaringen lønn for sin innsats kun støtte til mat. Develges av lokalsamfunnet for ett år.

Som et resultat av de siste årenes sikkerhetskrise har også Huamuxtitlán iGuerrero fått sin egen gruppe lokalt politi som har sluttet seg til samarbeidet. Påbildet sees en gruppe som patruljerer om natten.

21

For innbyggerne i Tierra Calientei delstaten Michoacán ble oktoberen blodig måned. Etter en merenn ti måneders lang kamp for åforsvare territoriet sitt mot denkriminelle gruppen los CaballerosTemplarios, klarte innbyggerne iTierra Caliente å ta tilbakekontrollen over området. Kort tidetter begynte innbyggerenesborgervernsgrupper imidlertidigjen å lide store tap.Delstatsavisene melder om falne

både blant de som utgjør borger-vernet og de kriminelle gruppene,selv om deres identiteter foreløpiger ukjent. Det mest skremmendeer likevel likene av sivile somdukker opp hengende ved by-portene og de avhuggede hodenesom varsler om flere dødsfall ogangrep fra organisert kriminalitet.

IngenmannslandHele stemningen i området erpreget av en følelse av død.Veiene som forbinder byenApatzingán med de omkring-liggende kommunene er fulle avfargerike kors, som om et mylderav trafikkulykker hadde skjeddder, ikke skytedramaer, drap ellerforsvinninger. Trafikkskiltene ergjennomhullet av kuler. Påavstand er veiene overvåket avHalcones – spioner fra kriminellegrupper. De har kontroll fra sineutkiksposter gjemt bak vege-tasjonen i åsene rundt. Grav-plassene er fylt til randen avoverdådige minnesmerket dekketmed tørre blomsterkranser. Fåbiler er å se.– Veien mellom Apatzingán oglandsbyen Buenavista er ingen-

mannsland. Her kan hva somhelst skje. Vær forsiktige og ikkestans med mindre noen stopperdere. Hvis det er folk med rødeskjerf eller t-skjorter er det losTemplarios, advarer en fraborgervernet, når vi stopper foren flaske med kaldt vann.Angrepene fra los Templarios er

forsøk på å kreve tilbaketerritoriet som innbyggerne ikommunene har vunnet tilbake,og går hardt utover lokal-befolkningen. 12. juli i år angreplos Templarios befolkningen ikommunen Tepalcatepec. Desåret en person, og en uke senerefant det fraværende delstats-politiet seks henrettede personer ikommunen Buenavista Tomatlán.Likene bar tegn på mishandlingog tortur, og skuddhullene viste atdette var en regelrettehenrettelser. Dette er varemerkettil gruppen som ofte viser seg ihvite drakter med «ridderkors».Det viser seg vanskelig å bli kvittdenne gruppen. Kampenfortsetter blant lokalbefolkningenog borgervernsgruppene. De vilaldri igjen tillate at noen fordriverdem fra deres eget område.

Korrupsjon ogsammensvergelserDoktor José Manuel Mireles er etav de de viktigste rådsmedlem-mene i borgervernsgruppen ikommunen Tepalcatepec og hankan berette i detalj om denorganiserte kriminaliteten somforegår i området. Han fortellerhvordan los Templarios gjorde

Tekst: Heriberto Paredes Coronel,er fotograf og journalist, og er en del av det uavhengige kommunikasjonskollektivetSubVersiones. Oversatt av: Herman Thamdrup Lund og Thea Namtvedt Tuv.

Borgervernsgrupper og narkotrafikkJournalist Heriberto Paredes Coronel mener mexicanske myndighetenes strategiikke fører frem, og at borgervernsgrupper bør gis friere hender i kampen mot kartellene.


Etter en mer enn ti måneders lang kamp for å forsvare territoriet sitt mot den kriminellegruppen los Templarios, klarte innbyggerne i Tierra Caliente å ta tilbake kontrollen overområdet. Borgervernet er en av de få tingene som ser ut til å fungere mot kartellene.

Los CaballerosTemplarios:(Tempelridderne) Etmexicansk narkotika-kartell som opererer idelstaten Michoacán.Los Templarios gikkut fra kartellet LaFamilia Michoacana,som nå er oppløst. Deer kjent for å angripemed fotside, hvitekjortler med tempel-ridderkorset påbrystet.

Borgervern:Det siste året harlokale borgerverns-grupper blitt gjen-stand for betydeligoppmerksomhet imediene. Gruppenehar ulike formål ogulike opprinnelser.

Policíacommunitaria:Lokale innbyggerehar gått sammen forå beskytte sine lands-byer og områder motnarkotikartellene ogvolden fra denmexicanske hæren.Disse gruppene harlange tradisjoner ogforsøker å etablere eteget rettssystem.

HeribertoParedes/AgenciaAutónom

adeCom

unicaciónSubVersiones

22

krav på territoriet med vold ogryddet området for andre grupper.Og om hvordan denne kriminellegruppen over flere år har skapt etsamfunn stadig mer preget avutpressing og mishandling.Det som imidlertid bekymrer

Mireles mest er det han beskriversom en sammensvergelse mellomde mexicanske myndighetene, frahæren til politietaten tilhøytstående autoriteter, og dekriminelle gruppene.

– 24. februar 2013, dagen foropprøret mot los Templarios,arresterte vi mange personer inn-blandet i organisert kriminalitetog vi konfiskerte våpen ogkjøretøy. Alle de vi arresterteoverleverte vi til hæren. Hærenoverleverte dem til delstats-myndighetene som igjen sendtedem videre til den føderale dom-stolen. Ved midnatt var samtligesatt fri. De som hadde værtmodige nok til å anmelde ble korttid senere funnet drept sammenmed familiene sine. Anmeldelsen

de hadde levert ble funnet opp-revet utenfor inngangsdøren.Dette tyder på at delstatsmyndig-hetene, føderale myndigheter,påtalemyndighetene, det statligepolitiet og domstolene alle er endel av den organisertekriminaliteten i Michoacán. Det erden samme personen som senderbeskjeden til de militære om at deskal gripe inn i konflikten, somden som bringer beskjeden til dekriminelle om å trekke seg ut avTepalcatepec.

Et dårlig lagt puslespillHva skjer i Michoacán? Man kansi at det er det samme som iresten av Mexico, selv om det erviktig å se de ulike nyansene ogdetaljene som gjelder spesielt fordenne delstaten. I Michoacan erguvernør Fausto Vallejo nåtilbake i førersetet etter enlevertransplantasjon, til tross forat det er stor usikkerhet rundthans medisinske tilstand.Delstats-sekretær Jesus Reyna,som fungerte som guvernør i

sykdomsperioden til Vallejo, harendret panorama i Michoacántotalt. Reyna ignorerte deetablerte paktene med denkriminelle gruppen La Familia, oghar nå gjort los Templarios tilregjeringens nye allierte.I denne prosessen har man

imidlertid ikke tatt den lokaleorganiseringen med ibetraktningen. Borgerverns-gruppene har holdt staten i sjakkog de har vært en stein i skoenbåde for regjeringen i Michoacánog for kartellet. Myndighetenehar mistet kontrollen over hvasom skjer i de ulike lokal-samfunnene i Michoacan ogholder fast på en strategi somikke bidrar til gi dem kontrollover territoriet. Staten harproblemer, og det ser ikke ut til atdette vil endres, i hvert fall ikke iden nærmeste framtid.

Hæren forsømmer sine plikterBefolkningen i Tierra Calientekjemper en daglig kamp mot dekriminelle gruppene samtidig som


JuanJoséEstradaSerafín/AgenciaAutónom

adeCom


I et samfunn der politietog militæret i verste fallstår i ledtog med dekriminelle og i beste faller udugelige, ser ikkeinnbyggerne noen annenutvei enn å forsvare segselv.

23

hæren ikke har fungert som noeannet et slags utrykningspoliti.De bidrar ikke til å opprettholdebefolkningens sikkerhet,integritet og verdighet. Dette tiltross for at hæren, ifølge innen-riksministeren Miguel ÁngelOsorio Chong, skulle «kommedem til unnsetning og kjempemot narkotikasmuglingen».«De grønnkledde» gjør ikke

annet enn å vandre rundt medrifler, sette opp kontrollposter ogspørre om informasjon.Befolkningen i Michoacánuttrykker stor misnøye overhærens fravær av både strategi ogreelt engasjement. Soldatenenekter å kjempe og de har blitt enplage å leve med.Samtidig blir hæren sett på som

et hinder som ikke tillater folket åta tilbake territoriet. Militæret ogpolitiet i området bruker ikke sineressurser til å bekjempe denorganiserte kriminaliteten, ogbeskytter den derfor indirekte. Debruker derimot sine krefter på åhindre borgervernsgruppene når

de gjør en offensiv mot kartellet.Selv om myndighetene alltidhevder at de beskytterbefolkningen, er handlingenederes selvmotsigende, da dehindrer den organisertelokalbefolkningens kamp motnarkotikasmuglerne.

Kartellets egoistiske målLos Templarios beholder sinprimitive diskurs og prøver kun åforvirre ved å publisere løse ogusammenhengende versjoner omposisjonen til de ulike aktørenesom er innblandet i konflikten.Gjennom videoer og kampanjerpå internett, og flygebladerdistribuert i byene forsøker de åoppnå støtte i lokalbefolkningen.De kriminelle gruppene investererogså i store reklameplakater langshovedveiene. Hva handlingerangår, opprettholdermedlemmene av kartellet, som erledet av «La Tuta» ServandoGómez Martínez, strategien omgjenvinning av handelsruter oggunstige områder hvor de kan

etablere seg, i tillegg til hevn ogdet uttalte målet om å ødeleggeborgervernsgruppene. Interessenetil Los Templarios er, tross forsøkpå å framstå som befolkningensbeskyttere og sosiale forkjempere,å bli den ledende gruppen forMexicos største handel:Narkotika.

Mer makt tilborgervernsgruppeneDen eneste reelle muligheten foren vesentlig endring i situasjonener at borgervernsgruppene tar fullkontroll over de områdene der losTemplarios fortsatt driver sinkriminelle virksomhet. Bare slikkan man redusere kartelletsoperative kapasitet. Derfor erdisse gruppene det enestekonkrete håpet befolkningen harom å gjenoppbygge det sosialenettverket og fellesskapsfølelsen.En fellesskapsfølelse som blebrutalt ødelagt da de førstekriminelle organisasjoneneetablerte seg i området for merenn ti år siden.


HeribertoParedes/AgenciaAutónom

adeCom


Befolkningen i TierraCaliente kjemper endaglig kamp mot dekriminelle gruppene,samtidig som hæren ikkehar fungert som noe annetet slags utrykningspoliti.

Tekst og foto: Giorgio Molinas,solidaritetsbrigadist i Nicaragua høsten 2013.

24

Hvit hummerHummerfiskerne på Nicaraguas Atlanterhavskyst sitter ikke i båten når det kjøres mellom fiskefeltene– de står. De speider etter hvit hummer. I 2012 vant det lille fiskersamfunnet Sandy Bay Sirpi jackpot.

All narkotikatrafikk mellomkartellene i Colombia og brukernei USA må passere Nicaragua, ogden mest effektive ruten går tilsjøs. Med båt kan store mengderdop fraktes over enorme av-stander på kort tid. Ruten er såeffektiv at den hyppig benyttes påtross av de enorme ressursenesom er satt inn for å overvåke degigantiske havområdene. Omsmuglermannskapene skulle aneugler i mosen, kaster de dopet på

havet for å øke frem-kommeligheten og sjansen for åslippe unna. Det er disse rekendepakkene med kokain som kalleshvit hummer.

Lønnsomt lureriSandy Bay Sirpi er en litenfiskerlandsby nord for Bluefields,den viktigste havnebyen påNicaraguas Atlanterhavskyst.Med sine omlag 1500 innbyggereer ikke sumpen Sandy Bay

akkurat verdens navle, men pågrunn av the boat var landsbyen ien kort periode i 2012 regionensøkonomiske hovedstad.Med ivrig mimikk, kraftig

gestikulering, og et brennendeengasjement i stemmen, forteller29-åringen Johnny historien. Detbegynte med noen fiskere som lamerke til en flott yacht som pas-serte mellom fiskefeltet og land.De kjørte pangaen sin, en typeåpen flerbruksbåt, bort til yachtenog lurte mannskapet ombord til åtro at kystvakten var på vei.Fiskerne lot seg så «overtale» til åfrakte smuglerne til land mot godbetaling. Før mannskapet rømteinn i jungelen med våpen ogpenger, skrudde de på yachtensautopilot, og lot den fortsetteferden mot Honduras på egen-hånd. Det er her Johnny kommerinn i bildet. Han kom seg ombordi båten og smadret alt detelektroniske med en hammer iforsøk på å skru av autopiloten,men først da han rev ut batterienestoppet båten.

Skjøt gullfuglenFiskerne tauet båten inn motSandy Bay der den grunnstøtte.De begynte straks jakten pånarkotikaen de visste var ombord. De knuste og rev oppinnsiden av det doble skroget, tilhundrevis av kilo kokain åpen-barte seg. Det tok nesten et døgnå tømme yachten. De aller flestesier det var snakk om 4000-5000pund kokain, rundt regnet2-2,5 tonn! Det er blitt gitt høyereanslag, men om man forholder


29 år gamle Johnny var førstemann ombord i yachten full av narkotika, og stansetden ved å ødelegge autopiloten.

«Allekirkene,skolene ogde omtrent200 hus-standenefikk sin delav kaken.»

25

seg til det laveste, var båten lastetmed kokain verdt omtrent 43millioner norske kroner på detlokale grossistmarkedet. Allekirkene, skolene og de omtrent200 husstandene fikk sin del avkaken. Noen hadde én kilo kokaini huset, andre hadde 40.– En eldre kvinne tok kokainet

for å være mel og bakte tortillasmed det til hele familien, fortellerinnehaveren av den lokalebutikken.Ryktet spredte seg raskt.

Pangaer fra nabobyen StoreSandy Bay kom stappfulle avvåpen og dollar for å handlekokain av lokalbefolkningen. FraHonduras kom de godt utrustetfor å kjøpe tilbake det som opp-rinnelig tilhørte dem. Den lillelokale kystvaktavdelingen fikkogså sin andel. I frykt for væpnetkonflikt med de stridserfarnemiskitoindianerne, fikk den lokaleordensmakten beskjed fra høyerehold om ikke å gripe inn. Volds-frykten var også årsaken til atkartellene ikke torde å ranetilbake narkotikaen, men hellerbetalte for den.

Gode tider?Et halvt års tid tjente ferge-kapteinen som frakter varermellom byen og landsbygda 13000 kroner per tur til Sandy Bay,og han måtte ta to turer i uka. Idag, bare ett og et halvt år senere,er omsettingen på et normalt nivåigjen: én tur i uken med enbetaling på 1000 kroner.– Det var en fireåring som kjøpteen Cola av meg for 20 dollar. Handro opp en bunke dollar fralomma, forteller fergekapteinen.Så hva gjorde innbyggene med

alle disse pengene? Noen kjøptedyrkbart land, andre bygde dyrehus i betong, men ytterst fåinvesterte i fremtiden. Stort settgikk pengene til sløseri. Johnnykan fortelle om gutteturer tilManagua der horer, dop oggambling stod i fokus. I løpet avomtrent åtte måneder tømtes detlille samfunnet for penger, ogbrått sank prisen på skillpadde-kjøtt fra over 300 kroner kiloentilbake til normalen: åtte kronerkiloen.

Alle blåmandagers morOveralt i det lille samfunnet ståruferdige bygninger igjen. Detfinnes ikke innlagt vann elleravløpssystemer, men flatskjermer,monstrøse musikkanlegg ogandre luksusvarer pryder omtrentsamtlige stuer. Gullklokker ogkjeder bæres fortsatt av mangesom økonomisk sikkerhet i på-vente av virkelig harde tider, mende populære og heftig forgyltetanngardene står igjen somminner – minner om the boat.

Ordensmakten i områdethar som oppgave å slå nedpå narkotrafikken langsAtlanterhavskysten.Likevel var det ingen somgrep inn da fisker-landsbyen ble oversvømtav kokain.


Det finnes ikke vann eller avløpssystemer, menflatskjermer, monstrøse musikkanlegg og andreluksusvarer pryder omtrent samtlige stuer.

Krigen mot narkotika i Mexico har ført med seg alvorlige menneskerettighetsbrudd og manglendesikkerhet. Staten må ta dette på alvor og endre sin taktikk i møte med narkotikakriminaliteten.

Tekst: Felipe Gómez Gómez, advokat ved menneskerettighetssenteretFRAYBA i Mexico. Oversatt av Johanne Birkeland Svendsen.

26

Narkokrigen undergravermenneskerettighetene

Siden krigen mot narkotikabegynte i 2006 har vold dominerthverdagen i Mexico. Krigen, somble startet av den da nye høyre-orienterte regjeringen, har påførtsivilsamfunnet utallige brudd påmenneskerettighetene. Denneregjeringens strategi har ført tilunntakstilstand og begrensningav folkets bevegelsesfrihet ogtrygghetsfølelse.I den nasjonale sikkerhetens,

menneskerettighetenes og retts-statens navn ble tusener avsoldater utplassert i gatene i byerog landsbyer. Det tok imidlertidkun noen dager etter krigs-erklæringen før ofrene og dealvorlige konsekvensene begynteå vise seg. Man så en

oppblomstring av drap,forsvinninger, kidnappinger ogtortur. Vilkårlige arrestasjoner,altså arrestasjoner uten rettsliggrunnlag og uten ordre fra enkompetent domstol, ble en del avhverdagen. En person som kryssetveien på feil sted til feil tid kunnebli offer for rettsforfølgelse ogknyttet til narkotikahandel.

Rett til sikkerhetHærens tilstedeværelse i gateneskaper frykt og er en del avtrakasseringen av folket. Tilstede-værelsen er slik et brudd på rettentil sikkerhet. En personsmistenkelige oppførsel ogbevegelsesmønster er nok til åsette ham i hærens søkelys. Den

generelle bevegelsesfriheten blirinnskrenket gjennom øktovervåkning og vakthold, samtgjennom vilkårlige kontroller avpersoner og kjøretøy.Risikoen for å havne i skudd-

linjen blir en vedvarende hindringi hverdagen og man mister noe avsameksistensen mellom folk – iarbeidet, på skolen og på fritiden.Dette skjer fordi politiet og demilitære styrkene er avhengige avå vise at de holde på å vinnekrigen og vil utslette dekriminelle. Som en del av denneprosessen angriper, anholder ogdreper de en hvilken som helstperson.

RettssikkerhetFor å presse frem tilståelserbrukes ulike torturmetoder somslag, elektriske støt, kvelning ogvanntortur. Samtidig preges denøvrige rettssikkerheten avalvorlige mangler. Tiltalte får ikketildelt advokat eller tilgang til tolkdersom han ikke snakker språket.Personen blir hindret i å kontakteslektninger og blir ikke informertom sine rettigheter eller hvilkeforbrytelser han er anklaget for.En av de verste tingene med

dette er at det er de fattigste, demarginaliserte og analfabetenesom blir fenglet. Det blir sagt at«Det er ikke kriminaliteten somblir straffet, men fattigdommen».Det er de som styrer oss som erlovbryterne!

DaveWatson


Meninger

Advokat Felipe Gómez Gómez menermyndighetene må legge om sin taktikk for åbekjempe narkotikakartellene. Straffefriheten og volden går hardt utover sivilsamfunnet.

«Det er enkamp hvorMexicokjempermot segselv.»

27

YtringsfrihetJournalister og menneske-rettighetsforkjempere blirkriminalisert, trakassert og truetav både representanter for statenog organiserte kriminelle grupper.De som uttrykker seg blir under-trykket og ledere blir anklaget forå være en del av kriminellegrupper. Dermed havneraktivister «mellom barken ogveden», hvor de på den ene sidenmottar trusler fra uidentifisertepersoner, og på den andre sidenmå forholde seg til myndighetersom er dypt involvert og derforforsøker å dekke over problemenegjennom sine institusjoner.

Rett til liv og rettferdighetDenne påståtte krigen motnarkotika har hittil krevd over120 000 offer, og er slik et klartbrudd på retten til liv.Overgrepene må anses somorganisert kriminalitet, fordi despringer ut fra offentligemaktstrukturer.Rundt disse forbrytelsene råder

total straffefrihet. Forbrytelseneblir ikke avklart, ikke undersøktog de ansvarlige forblir ustraffet.Retten til rettferdighet eksistererikke, noe som er et klart brudd påde internasjonalemenneskerettighetene.

Krigen ødelegger samfunnetSamlet sett har denne krigen ikkebare vært en fiasko, denødelegger også hele samfunnet.Krigen gir ikke sikkerhet og eringen løsning på volden. Det eren kamp hvor Mexico kjempermot seg selv.De som har vunnet i denne

krigen er verken regjeringen ellersamfunnet, men ingen ringereenn USA. Gjennom salg av våpen,ammunisjon, materialer ogmilitært utstyr til Mexico, somsiden havner i hendene pånarkotikasmuglerne, tjener USAstore penger på krigen. Som

Subcomandante Marcos fraZapatisthæren for NasjonalFrigjøring (EZLN) sier: «Nord forRío Bravo driver man ikke medbistand, men heller økonomiskeinvesteringer».

Statens ansvarHva bør så staten gjøre for å fåslutt på dagens voldeligesituasjon?For det første er det nødvendig

å utvikle en ny nasjonal sikker-hetsstrategi hvor både de sosialeorganisasjonene og sivil-samfunnet får delta. Dette børskje gjennom konsultasjoner derbefolkningens situasjon blir tatthensyn til.For det andre må overgripere i

militæret bli stilt for en upartisksivil myndighet der det blir førten rettferdig anvendelse avlovverket. De ansvarlige forkriminelle handlinger må blistraffet i henhold til forbrytelsene

som er begått. Staten mågarantere ofrene gjenoppreisningeller kompensasjon for skadersom er påført.For det tredje må det opprettes

et effektivt rettssystem, og loverog juridiske begreper som truermenneskerettighetene bør endreseller fjernes, som for eksempelbestemmelsene omvaretekstfengsling. Dagenslovverk tillater varetektsfengslingi inntil 80 dager uten at dentiltalte stilles for retten.Og til slutt må FNs retnings-

linjer for lovens håndhevere ogFNs grunnleggende prinsipper forbruk av makt og skytevåpenrespekteres og håndheves, oghæren må trekke seg tilbake ogslutte å utføre politiets oppgaver.Slik kan staten bidra til å

redusere volden og menneske-rettighetsbruddene, og dermedopprettholde den sosiale freden.

Lærer Alberto Patishtánble nylig satt fri framexicansk fengsel. Derhadde han sittet siden hanble arrestert formordet på7politimenn i 2000 ogdømt til 60 års fengsel i enurettferdig rettsak.Patishtán ble torturertbåde fysisk og psykisk ognektet advokat og tolk.Hans historie er ikke uniki mexicansk sammenheng.

AgenciaBrasil,WikimediaCom

mons.



mons

Tekst: Tore Isungset Støve, styreleiar i Latin-Amerikagruppene i Norge,sekretær i Handelskampanjen og koordinator for kampanjen BIT-fritt.

28

Det er truleg lite som vil skiljeden nye regjeringa frå den gamlenår det kjem til utanriks- oghandelspolitikk. Bordet varallereie dekka for konsekventhøgrepolitikk med hovudfokus påå sikre norske offensive interesserdå Børge Brende tok over nøklanetil utanriksministerens kontor. Førdet hadde Støre og Solheim gjortmykje for å harmonisereinteressepolitikk og utviklings-politikk, og såg galant vekk ifrå atdesse omsyna ofte er mot-stridande. Med ny regjering erretorikken skjerpa til først ogfremst å vektleggje norskeinteresser, men etter den real-politikken avtroppande regjeringhar ført, er ikkje dette ei vesentlegendring.

Djevelsk detalj iregjeringserklæringaTrass dette dukka det opp einliten detalj i regjeringserklæringafrå Sundvollen som verkeleg kantyde noko. Regjeringa vil «økebruken av bilaterale investerings-avtaler (BIT) der dette ernødvendig». Kva som skjuler segbak desse tre initialane «BIT» erlite kjend i norsk offentlegheit.Det vart ikkje nemnd i eit einastepartiprogram, og det kom påingen måte fram i valkampen. Deter til trass for at slike avtaler kanleggje band på grunnleggjandesamfunnsinteresser.BIT tillét at selskap kan gå til

sak mot Noreg ved internasjonaleinvesteringstribunalar for ei kvar

ny regulering som rammar dei.Tilsvarande kan norske selskap gåtil sak mot andre land. Sakenevert avgjort av tre juristar somdømmer ut frå snever forretnings-juss som ikkje er eigna til åavgjere om suverene land sin retttil å føre relevant politikk. Det harbana veg for at land vert dømt forheilt legitim og nødvendigpolitikk som til dømes miljø-regulering i oljesektoren.

Stor motstandmot frihandelsavtalerLatin-Amerikagruppene i Norge(LAG) har markert seg i kampenmot frihandelsavtaler. Frihandels-avtala med Colombia er ennoikkje ratifisert takka vere vårinnsats for å koordinere mot-standen frå norsk sivilsamfunn.Då Noreg seint i 2011 startaforhandlingar med Mellom-Amerika, fekk LAG med seg eirekke andre organisasjonar på åkrevje at Noreg ikkje skulleforhandle med kupp-regimet iHonduras, og me var skeptisk tilforhandlingar med menneske-rettsverstingen Guatemala. Avtalavart signert utan Honduras ogGuatemala, sjølv om Regjeringagav andre grunnar enn våreinnspel.BIT tar i praksis desse fri-

handelsavtalene eit hakk vidareved at dei gir selskap vide rettarsom dei kan bruke til å hoppeover nasjonale domstolar, og gårett til internasjonal handelsjusstil å reservere seg frå statleg

regulering. No har 25organisasjonar gått saman for åhindre at Regjeringa inngår nyeBIT, og LAG er av dei mest aktivepådrivarane. Årsaka er enkel. Deter ikkje noko kontinent som erramma så hardt av BIT som Latin-Amerika. Då Argentina sette iverk tiltak for å kome seg ut avkrisa rundt tusenårsskiftet hagladet med søksmål. Då dei andinskelanda sette i verk regulerandetiltak for å få litt meir kontrollover oljesektoren, hagla det ogsåmed søksmål.

Urettferdig systemFleire land i Latin-Amerika harvorte dømt fordi dei har handhevamiljølovgiving, eller for å ha inn-ført nye reguleringar som selskap

Sei opp norske versting-avtalerBilaterale investeringsavtaler (BIT) gir store selskap reservasjonsrett mot politikk, og dei nyttar denflittig. Den nye regjeringa bør sei opp alle våre BIT, og halde seg langt unna nye.

På grunn av ein BITmista

urfolksgruppa Cofán

Dureno sjansen til å prøve

sin sak for retten.


Meninger

RainforestActionNetwork,CreativeCom

mons

ikkje tok høgde for då deiinvesterte. Ecuador vart til dømespålagt å bryte si eiga grunnlov,etter at oljeselskapet Chevronbrukte ein BIT for å sleppe årydde opp etter ei utslepp-katastrofe i Amazonas. Dette komlike etter at Ecuador vart dømt tilå betale heile 14 milliardar kronertil Occidental Petroleum for å hatrekt tilbake utvinningsløyva tilOccidental etter at selskapet brautkontrakten. 14 milliardar kronertilsvarar årsinntekta til ein femte-del av innbyggjarane. Summen erforbausande, men juristar fråPublic Citizen fekk hakeslepp dådei gjekk gjennom retts-argumentet, som deikarakteriserte som 326 siderlogisk gymnastikk.

Omstridd rettspraksisBIT-saker vert ikkje ført for fastedomstolar, men i eit system for

tvisteløysing under valdsgift-tribunalar, handheva av einkonvensjon ratifisert i verds-banken, ICSID. Ifølgje juristen JonChristian Nordrum var dennealdri meint å skulle avgjere landsin rett til å føre politikk, og erheller ikkje eigna til det. Likevelhar praksis blitt at tre handels-juristar får dømme over statar,utan moglegheit for anke.FNs utviklingskonferanse

(UNCTAD) konkluderer med atheile systemet har overhenganeproblem med legitimitet ognøytralitet. Dei skriv mellom annaat rettspraksisen er partisk,dominert av ein liten klubbprivate advokatar, gjennomsyraav hemmeleghald og ikkjekonsekvent. Følgjeleg er det ikkjeklart kva land eigentleg harforplikta seg til gjennom BIT, ogutfallet av rettssaker kan vere liketilfeldig som eit kron-mynt-kast.

Med høge sakskostnader og sky-høge bøter, er avtalane eit stortpressmiddel for store selskap,særleg mot regjeringar i mindreland med liten kapasitet til åfølgje opp.

Fleire vil trekke seg utMedan fleire land no vil trekkeseg ut av slike avtaler, vil vår nyeregjering ha fleire. Ei rekke latin-amerikanske land forsøker åtrekke seg ut og skape alternativ.På førre møte i den AfrikanskeUnion vart alle landa oppmoda tilå revidere alle BIT og verevarsame med å inngå nye. Sør-Afrika har følgt opp. Australia viltrekke seg ut etter at dei vartsaksøkt av tobakksgiganten PhilipMorris for å regulere røykpakker.Vår regjering bør følgje etter ogkvitte seg med all norske BIT istaden for å skaffe nye.


Etter 20 års kamp for atChevron skal rydde oppoljesøl, vann urfolks-gruppene i høgsterett. Mennyleg slo Chevron tilbakeved å saksøke Ecuadorgjennom ein BIT, derregjeringa vart pålagt åoppheve dommen og 20års rettsgang i nasjonaltrettsvesen.

FNs utviklingskonferanse (UNCTAD) konkluderermed at heile systemet har overhengane problemmed legitimitet og nøytralitet.

RainforestActionNetwork,CreativeCom

mons

29

30

Frihandel øydelegglivsgrunnlaget til småbøndene.César Jerez, sentral leiar for småbonderørsla i Colombia, fortel om konsekvensanefrihandelsavtalar har hatt for dei colombianske småbøndene sitt livsgrunnlag.

Tekst: Synneva Laastad,har bachelorgrad i Environmental Policy frå London School of Economics

César Jerez representerer dennasjonale foreininga for reservascampesinas «småbrukarreservat»i Colombia, og er ein sentral leiarfor småbonderørsla i landet. Haner i Noreg i forbinding med Latin-Amerikaveka som blir arrangertav Latin-Amerikagruppene iNoreg. César fortel om ein påmange måtar håplaus politisksituasjon for småbøndene iColombia. Noko ser likevel ut til ågå rett veg, med landsomfattandedemonstrasjonar som myndig-heitene har blitt naude til åreagera på, i tillegg til gjennom-brot i fredsforhandlinganemellom geriljagruppa FARC ogmyndigheitene i Havanna.

SmåbrukarreservatI eit land med ein over 50-år langborgarkrig der småbønder harvore dei største offera, er eitinnovativt forslag blitt innlemmai lovverket: jordbruksarealreservert småbønder for eigen-produksjon, med ein viss grad avautonomi.– Det er eit offentleg verkemiddelsom vil føra til formalisering avretten til jord som mangesmåbønder manglar, og til ei meirbærekraftig utvikling som taromsyn til småbrukarøkonomienog miljøet, fortel Jerez.Småbrukarreservat er likevelnoko myndigheitene i liten gradhar implementert, i staden har einsett ein auka konsentrasjon avjord i landet.– Ein må hugsa på at dei store

landeigarane også utgjer denøkonomiske og politiske eliten,som er svært liten, den bestårberre av 20-30 familiar. Dessepersonane som sit med maktatener på storskala eksportbruk.

FrihandelsavtalarFokuset har sidan 80-talet heiletida låge på liberalisering ogopning av økonomien til utan-landske interesser.– Spesielt sidan forhandlinga omeit felles frihandelsområde i heileNord- og Sør-Amerika fall saman,byrja Colombia å underskrivebilaterale frihandelsavtalar.Då me spør om hans meining omat også Noreg gjennom EFTA harunderskrive, men endå ikkjeimplementert, ein frihandels-

avtale med Colombia, seier Jerez– Frihandel er lønsamt for stor-skala landbruksproduksjon av tildømes palmeolje, men øydelegglivsgrunnlaget til småbøndene.Dei kan ikkje konkurrere medutanlandsk subsidiert mat somColombia importerer heile 20millionar tonn av i året. Kaffi erikkje lønsamt lenger. Deiprodukta som det lønar seg åprodusere no er dei ulovlege –koka, marihuana og valmue.

Risikabel deltakingEin kan ikkje anna enn å spørjaom kvifor ikkje foreiningane forsmåbønder vel å bli politiske partiog stilla til val for å få faktiskpåverknadskraft i makta sinekorridorar. Det er ein annan

DaveWatson

César Jerez talar uredddei colombianskesmåbøndene si sak.


31

verkelegheit i Colombia fortelJerez oss.– Det gir ikkje mykje meining foross slik stoda er no, då detpolitiske systemet er korrupt ogvaldeleg. Folkevalde risikererlivet. Aktivistar blir forfølgde, ogsmåbønder har i realiteten mistaden fundamentale retten tilpolitisk deltaking.

Landsomfattande protestarLikevel har denne sektoren avsamfunnet gjort seg gjeldandeden siste tida. Ein nasjonal streikog massive demonstrasjonar overheile landet starta opp i august,og regjeringa har opna fleiresektorvise fora for forhandling,med blant anna potet- og kaffi-produsentar. Dette må vel seiast åvera eit steg i riktig retning, spørme Jerez.– Jo, men det er eit uintelligentsvar frå regjeringa si side. Deiforhandlar, men vil ikkje skriveunder på avtalar som verkelegkan endra på situasjonen. Detsame systemet vil bestå, og ein vilsjå fleire storstreikar ogdemonstrasjonar. Myndigheitenekan «frysa» og utsetta upopulæretiltak, men dei kan ikkje endra påinnhaldet i frihandelsavtalane deihar skreve under på. Eit døme pådette er at det vart ulovleg forbøndene å nytta eigenprodusertefrø til såing, då frihandelsavtalenmed USA seier at berresertifiserte frø kan takast i bruk.Størsteparten av desse kjem fråamerikansk-eigde multinasjonaleselskap og er i tillegg ofte gen-manipulerte. Etter store protestarer denne paragrafen i avtalen blittsuspendert, men den kan ikkjetakast vekk. Colombia har gitt

vekk suvereniteten sin til åbeskytta sin interne marknad.

Ny organiseringLikevel, det finst positivenyhender i det som verkar somein situasjon med få moglegheiterfor endring.– Det er positivt at folk ikkjelenger er redde, at dei har gått utpå gatene og protestert. Ein sågogså at folk i byane deltok idemonstrasjonane i solidaritetmed småbøndene frå distrikta.Forskjellige sektorar harsamarbeidd og koordinertaksjonane sine. Etterdemonstrasjonane i august harinteresseorganisasjonane til deiforskjellige jordbrukssektoranebyrja å snakka om å slå seg samanfor å få ei sterkare stemme.Jerez trekk også fram at i eit

land kor dei største avisene er ihendene på dei same få familianesom også utgjer den politiske

eliten, har alternative media sidekning av demonstrasjonane tilslutt tvinga dei offisielle media tilå dekka dei, og slik brote nedsensuren. Folk veit no meir omkva frihandelsavtalar dreier segom og kva konsekvensar dei harpå den nasjonale økonomien ogden interne marknaden.I tillegg til auka koordinasjon

og politisk stemme frå små-bøndene i distrikta vert det spentfølgt med på fredsforhandlinganemellom FARC og dencolombianske regjeringa på Cuba.Viss dei kjem i hamn med einfredsavtale kjem den til å inne-halda punkter om jordfordelingog politisk deltaking, noko somkan inkludera reservat forsmåbønder og ein større verningav deira marknad. Basert på folksine haldningar den siste tida kandet sjå ut som om det trengst.

«Dei produkta som det lønar seg å produsere noer dei ulovlege – koka, marihuana og valmue.»

EivorVoldSkjelbostad

Ein nasjonal streik ogmassive demonstrasjonarover heile landet startaopp i august, ogregjeringa har opna fleiresektorvise fora forforhandling, med blantanna potet- og kaffi-produsentar.


– César Jerez

Colprensa.co

Den konservative kandidatenJuan Orlando Hernández vantnatt til 25. november president-valget i Honduras med 34,26prosent av stemmene over hansviktigste utfordrer, venstre-orienterte Xiomara Castro somfikk 28.73 prosent av stemmene.Castro er kona til tidligere

president Manuel Zelaya somble avsatt ved et statskupp iHonduras i 2009. Da deoffisielle resultatene ble

offentliggjort beskrev hennes parti LIBRE valgresultatet som «svindel», og Zelayauttalte at de seks prosentpoengene ikke kan avkrefte enhver mistanke om uregel-messigheter. Hernández skal erstatte Porfirio Lobo, som kom til makten i etkontroversielt valg etter kuppet, et valg venstresiden boikottet.

32

Siden sist

Brasils justisminister, EduardoCardozo, forsvarer Brasilskontraspionasje mot USA påbrasiliansk territorium ettersom USA«brøt landets nasjonale suverenitet».Ifølge avisen El Pais skal Brasil ogsåha spionert på andre land, blant annetRussland, Iran, Irak og Frankrike.

• 15. desember ble sentrum-venstrekandidaten Michelle Bachelet valgt tilny president i Chile.

• Under minneseremonien forNelson Mandela tok Cubas presidentRaul Castro og USAs presidentBarack Obama hverandre i hånden.Dette beskrives som et historiskhåndtrykk.

• I Venezuela vant regjeringspartietlokalvalget 8. desember.

• Den mexicanske Kongressen har i enny valgreform fjernet vetoet motgjenvalg av politikere og tillater någjenvalg av parlamentsmedlemmer,senatorer og ordførere.

Kampen om den maritime grensen mellomColombia og Nicaragua våknet til live igjen 27.november, da Nicaragua la frem et nytt søksmål motColombia i Den internasjonale domstolen (ICJ). Dencolombianske regjeringen har unnlatt å respektereICJs kjennelse fra 2012 som går ut på at Colombiaskal få en liten øygruppe i Karibia, mens Nicaraguaskal få utvide sitt maritime territorium. Colombiaspresident har uttalt at dommen «ikke kaniverksettes», ettersom nye internasjonale grenserbare blir fastsatt gjennom bilaterale avtaler. Nå berNicaragua ICJ om å felle en ny dom, hvor det blirtatt i betrakting at Colombia bryter sine forpliktelserog krenker Nicaraguas maritime soner. Nicaraguahåper at Colombia godtar dommen fra 2012.

Spenningen mellom Colombia og Nicaragua øker

Kort fortalt

Kontraspionasje

Gjennombrudd5. november offentliggjordedelegasjonen for den colombianskeregjeringen noen av resultatene frafredsforhandlingene mellomregjeringen og FARC-geriljaen iHavanna. De har blant annet kommettil enighet om garantier for politiskdeltagelse og medietilgang forgeriljaen og opposisjonen nårkonflikten avsluttes. Dette skal sikreat gruppene fritt kan delta i nasjonalpolitikk, og blir karakterisert som etmeget viktig gjennombrudd ifredsforhandlingene etter over 50 årmed intern væpnet konflikt.

Konservativ valgseier i Honduras

F3rn4nd0,W

ikimediaCom

mons


Seier for urfolk i MexicoEtter 13 år i fengsel ble den politiske fangen Alberto Patishtan satt fri 31 . oktober.Patishtan ble arrestert og anklaget for mord på en mexicansk politimann og dømt etteren rettssak preget av usannheter og korrupsjon. Støttespillere over hele verden harsiden fengslingen krevd hans løslatelse. Tidlig i soningstiden ble Patishtan oppmerksompå hvordan innsatte med urfolksbakgrunn ble diskriminert. De visste ikke hvordan deskulle forsvare seg selv eller kreve sine rettigheter, de hadde ikke penger til advokat ogsnakket ikke spansk. Han startet et omfattende arbeid for å organisere innsatte urfolkfor å bevise deres uskyld. Til slutt kom altså Patishans egen frigjøring.

TerceraInformacion,WikimediaCom

mons

For tredje gang stiller AstrupFearnley Museet ut et enkeltlands samtidskunst. Brasil følgeretter Kina (2007) og India (2009). Ialle tre utstillingene har de valgtstore land med en økonomiskdominans i sine regioner, og etterhvert også globalt.Noen av verkene tar opp Brasils

økonomisk vekst og sosialekonsekvenser av det. Et av detydeligste økonomirelaterteverkene er Deyson Gibertsskulptur Economy oftrance. Etsvart flagg står plantet i enisblokk, som også støtter en stolog en låst eske. Det er fristende ålese skjørheten i den smeltendestrukturen som et bilde på vårtids økonomi, som vil slippe løsanarkiets svarte flagg om den fårsmelte helt.

Få stereotyperTittelen Imagine Brazil sier liteom hvem sin forestilling av Brasilsom vises. Utstillingsbrosjyrenåpner med setningen «Det er etland som er nær oss og likevelfjernt, mystisk og nifst». Med litt

fantasi kan man si at nærhetenvises i at formspråket til dissesamtidskunstnerne ikke skillerseg markant fra europeisksamtidskunst. Omviseren fram-hever det dekoloniale prosjektethos kunstnerne, men det er helleren bruk av elementer frakolonitiden, enn en refleksjonover forholdet mellom(samtidskunsten i) Europa ogBrasil. Det mystiske og nifse ermindre tydelig.Bildene av Brasil passer inn i

Brasil slik LatinAmerika-tidsskriftet avbilder landet: her ermer fokus på politikk og økonomienn de mer typiske bildene avlandet, fotball, samba og strand.Her er grafitti, og kunst som taropp Brasils historie medinternasjonal handel, under-trykkelse av politisk motstandunder diktaturet, og avlandarbeidere i dag.

Levende, snakkende kunstDet mest overraskende verket erPaulo Nazareths språkinstallasjon.I tillegg til en bokhylle medordbøker og et bord medgloselister, den mest iøynefallendetegninger av portugisisk-tegnspråk, inneholderinstallasjonen en lys levendebrasilianer. Ved hjelp av Googletranslate og ordlister er oppgavenhans å lære portugisiske gloser tilmuseets gjester. Hvis utstillingentar opp kolonialisering, er dettemuligens utstillingens mestkoloniale objekt. Verket åpner forassosiasjoner til Verdens-utstillingene i Paris, som ogsåkunne vise fram innfødte og

dyreliv fra koloniene.Kuratorene har gjort noen

interessante grep. De har valgt ut14 kunstnere i 20- og 30-årene,som så har fått invitere med segen etablert kunstner hver.Utstillingen rommer dermed 27kunstnere. I tillegg er det en egenutstilling av skulpturelle«kunstnerbøker», bøker som erkunstverk i seg selv. Slik vises endel av Brasils kunsthistorie, mensfokuset ligger rettet motframtiden.

«Det mestoverraskendeverket er Paulo

Nazarethsspråkinstallasjonsom inneholderen lys levendebrasilianer.»

33

Tekst: Julia Loge,samfunnsgeografmed foreldrepermisjon.

Utstillingen Imagine Brazil viser unge kunstnere i et politisert Brasil, men utfordrer ikke.

Kunsten forestiller seg Brazil

Imagine Brazil:• Diverse kunstnere• Vises fram til2. mars 2014

• Astrup FearnleyMuseet, Oslo

Gilbert Deyson, Economyoftrance, 2011.Stol, flagg, dokument-koffert, isblokk og glass.Collection Claudia andJay Khalifeh


Pressefoto,AstrupFearnleyMuseet

Tekst: Ingrid Fadnes,Utekoordinator for Latin-Amerikagruppene i Norges brigadeprosjekt.

34

Å dø i MexicoBoka To Die in Mexico: Dispatches from Inside the Drug War skrevet av journalist John Gibler, er enrystende og nær beskrivelse av de brutale konsekvensene av narkotikatrafikken i Mexico.

Mitt første møte med Gibler varda jeg skrev bacheloroppgave omdemokrati i Latin-Amerika.Framfor å skrive brukte jeg tidapå å følge opprørene i Oaxacasommeren og høsten 2006,zapatistenes «andre kampanje»og fengslingen av aktivister fraAtenco. Gibler befant seginnenfor de over 300 barrikadenei Oaxaca, han fulgte den politiskekampanjen til zapatistene rundt iMexico og han kjørte sårede ut idet skjulte fra Atenco. Han varreporteren «innenfra».Det var erfaringene fra 2006;

kriminaliseringen av sosialeprotester, drap, fengslinger ogforsvinninger som førte Gibler iretning av narkotikatrafikken. I2006 ble dette et tema, dadaværende president, FelipeCalderón, erklærte «krig motnarkotika». Volden eskalerte,

budsjettet til militæret økte,forsvinningene ble hyppigere ogjournalister i feltet ble sakte mensikkert funnet maltrakterte igrøfter, hengende fra bruer, ellerganske enkelt slettet fra jordensoverflate uten spor. Ingen vet noe.Calderóns og regjeringensforklaring på dette var helt enkelt:de var på en eller annen måteinnblandet i noe kriminelt.

«En død uten navn. Navnet ditt errevet bort, forkastet og distansert.Den eneste historien som frem-deles er knyttet til kroppen din, erhistorien om din bemerkelses-verdige død: kulehull, svimerker,kutt, blåmerker, en lemlestetkropp. (.. .) du mister navnet ditt.Du mister fortida di, minner omkjærlighet og frykt, oppturer ognedturer, de små detaljene. Desom ser deg vil bare se død.»

Giblers bok er en sterk og nærfortelling om personer som misterfolk rundt seg, men som likevelfortsetter arbeidet med ådokumentere. Boka skiller seg framye litteratur om narkotika-trafikken og konsekvensene avden. Den tar et steg forbi demakabre bildene og beskrivelsene.Boka gir en mulighet for en bedreanalyse av årsakene til denmeningsløse krigen i Mexico, ogikke minst, et innblikk i deprekære forholdene journalister iNord-Mexico jobber under.Legg vekk frokosten eller

kveldsmaten når du leser boka.Det kan føles som en fysiskpåkjenning å komme seggjennom de knappe 200 sidene.Beskrivelsene og skildringene villegge igjen dype spor i sjela di.

«Et anonymt lik krever taushet.Hvem var det?Ingen sier noe.Hvorfor ble han drept?Ikke et ord.Hvordan er det mulig at såmange mennesker blemassakrert og så bare drar desin vei?

Ingen stiller det spørsmålet.»


35

Anbefalinger

Boken Papillon ble utgitt i 1969 og er en klassiker med god grunn. Forfatteren Henri Charrière erselv hovedpersonen Papillon, sommerfuglen, som idømmes livstid for et mord han ikke har begått.Papillon sendes til fangekolonien Fransk Guyana for å sone straffen under kummerlige forhold.

Besatt av tanken på hevn bestemmer han seg umiddelbart for å rømme fra fengselet og gjennomboken gjennomfører han mange spektakulære rømninger og rømningsforsøk. Vi følgerhovedpersonen på flukt opp langs kysten av Latin-Amerika i møte med ulike kulturer og folk, påjakt etter et sted der han kan leve i fred.Til tross for bokens mange beskrivelser av motgang og de grusomme forholdene i fengslene, er

det menneskene Papillon møter på sin ferd og deres godhet som står i fokus. Boken er i tillegg til åvære en knakende god fortelling, et sterkt argument for at selv en livstidsfange kan endre seg ogstarte et nytt og bedre liv om han får muligheten. Det er bare ett problem med boken, den ervanskelig å legge fra seg.

Gruppens navn; Mana betyr brød som faller fra himmelen, og kan også gi assosiasjoner tilpositiv energi. Fher Olvera, Alejandro González, Juan Calleros og Sergio Vallin startet grup-pen der de samlet forskjellige rytmer, blant annet med røtter fra det afrikanske kontinent,blandet med de latinamerikanske rytmene. Mana når publikum med en sensitivitet ogkjærlighet så vel som sosial bevisstgjøring og økologi. Mana minner oss om at vår planet erunik og den må bevares godt, både via deres tekster og hvordan de profilerer seg.Amar es combatir ble sluppet i 2006 og inneholder mine personlige favoritter «De pies a

cabeza», som er rock man blir glad av, og «Mariposa tradicionera» som er melodiøs ogstemningsfull. Mana er nok blant de beste spansktalende bandene og mye av derespopularitet ligger i at mange kan kjenne seg igjen i tekstene deres.

2 Filhos de Francisco - la historia de Zeze de Camargo e Luciano er et brasiliansk drama fra 2005.Filmen tar oss tilbake til 1970-tallet og forteller historien om hvordan musikerduoen Zeze deCamargo og Luciano ble til. Historien fortelles gjennom den fattige familiefaren Francisco somdrømmer om at musikersønnene skal kunne leve av musikken. Hindrene er mange og livet er langtfra lett i en stadig økende barneflokk.Når de to eldste guttene blir oppdaget og den selverklærte manageren tar dem med på en

miniturné, starter så smått veien mot toppen, men mye går galt underveis.Dette er en fin fortelling som viser hverdagslivet for mange på landsbygda i den nordvestlige

provinsen Goiânia. Foreldrenes kjærlighet til barna og en drøm om et bedre liv for dem er sentraletema. Filmen gikk til topps i i Brasil og er fremdeles blant landets mest sette spillefilmer.

Film: 2 Filhos de Francisco Anbefalt av Alexandra Hordnes

Anbefalt av Eirin Høiseth Bok: Papillon

Plate: Amar es Combatir Anbefalt av Francesco Oña


36

Reisebrev

Under den stekende middagssolastår jeg og en medbrigadist pålasteplanet til en gammel pickupsammen med 14 guatemalanere.Begge ser spent frem til å endeligfå dra på vårt første uteopphold.Reisens mål er Santiaugito, enliten landsby i regionen Estor, østi Guatemala. Vi suser gjennom etubeskrivelig vakkert landskap, etgrønt hav av planter og trær sålangt øyet kan se.

Skadelige monokulturerIdyllen slår imidlertid snartsprekker. Vi får høre av enlærerinne vi reiser med at vikjører forbi et enormt areal medsukkerrør, som eies av enstorgårdseier, en såkalt fincero.Videre kjører vi forbi kilometerpå kilometer med tynne, høyegummitrær som blokkerer forsola og etterlater bakken under

død og ufruktbar.Når vi har passert de sym-

metrisk plantede gummitrærnegår vegetasjonen over tilafrikanske palmer. Disse trærnestår for produksjonen av palme-olje, ettertraktet av hele denvestlige verden som ingrediens iblant annet Nugatti, kjeks,potetgull, Toro-poser, nudler,såper og kosmetikk, og forhatt avutallige ernæringseksperter.Palmeoljeproduksjonen har påglobal skala stått for nedhogst avenorme arealer med regnskog.– Vannet stiger ikke lenger ielvene når det regner, alt går tilpalmene. Det hele vil ende med atvi mister vanntilgangen vår,fortviler en kvinne.Hvert enkelt palmetre trenger 28liter vann per dag, og kan baredyrkes i tropiske områder, hvorvanntilgangen ofte allerede er

Sult i Edens hage

«De tilsynelatende idylliske palmene erdefinisjonen på kortsiktig og ødeleggende profitt.»

I et så fruktbart land som Guatemala lider halvparten av alle barn underfem år av underernæring. Store deler av den dyrkbare jorden eies av en rik elite som

bruker den til dyrking av monokulturer som afrikansk palme.

Tekst: Peder Østringsolidaritetsbrigadist i Nicaragua høsten 2013

Latin-Amerikagruppene i Norge sender hvert halvår ti ungdommerpå Solidaritetsbrigade til et land i Latin-Amerika. I LatinAmerikasfaste reisebrevspalte kan du lese om deres opplevelser. Brigadistenehar i år reist gjennom Mexico og Guatemala før de har slått seg nedi Nicaragua, hvor de skal være mesteparten av tiden.

Monokulturene strekker seg over enorme områder på hver side av veientil Estor. Til venstre dyrkes det sukkerrør, til høyre gummi.

Sascha

Randal


37

prekær. Videre får vi høre atpalmefeltene kun er produktive i20-50 år, før jorden blir etterlattuttørket og ubrukelig. De til-synelatende idylliske palmene eraltså definisjonen på kortsiktig ogødeleggende profitt i Guatemala.

SelvbergingsjordbrukEtter å ha humpet bortover denguatemalanske landeveien i godtover en time kommer vi endeligut av monokulturjungelen. Herser vi at lokalbefolkningen dyrkermais på de jordlapper der jords-monnet tillater det. Her bor folktilhørende mayagruppen Q’eqchi,og dyrker maten de er heltavhengige av. Av flere grunnerråder det stor usikkerhet om detlille samfunnet vi besøker vilkunne fortsette å dyrke mais ogsåi fremtiden. For det første haravlingene gått kraftig ned de sisteårene, på grunn av en sykdomsom har spredt seg fra palme-plantene til maisåkeren og fordivanntilgangen ikke er det den engang var. For det andre har visett, i moderne og kolonial tid, atdet finnes krefter som ikke nølermed å drive fattige bønder frajorda si for egen økonomiskvinning i Guatemala.

RessursforbannelsenFør vi ble sendt ut på en ukesuteopphold til Estor ble viforberedt på å møte en av deregionene i Guatemala med mestunderernæring, dette på tross avall rikdommen i naturen og jorda.Dette fenomenet ser vi også pånasjonalt plan: I et så fruktbartland som Guatemala lider halv-parten av alle barn under fem årav underernæring. Hvordan kan

dette ha seg?Svaret ligger i jordfordelingen.

Guatemala lider under en ekstremskjevfordeling av jord, hvor toprosent av befolkningen eier 70prosent av alt produktivt jord-bruksareal. Dette vakre og frodigelandet har aldri vært gjennom envarig jordreform. Da de kreftenesom krevde forandring led neder-lag under den blodige borger-krigen som utspilte seg fra 1960-1996, satt man igjen med sammegamle tragiske situasjon. Ensituasjon der det store flertallet, iall hovedsak urfolk, blir stuet bortpå de minste og dårligste jord-flekkene, mens storgodseierne ogetter hvert større selskaper sitterigjen med vinnerloddet.

En mørk fremtidPå slutten av uteoppholdet får videlta på et allmøte i landsbyen. Enmann som jobber på palmeplan-tasjen fortviler over situasjonenhan og arbeidskameratene måleve under og spår lokalsam-funnet en mørk fremtid. Han spøross om vi kan gjøre noe, om visom utlendinger kanskje kan taopp deres sak, for kanskje vilnoen høre på oss, om ikke dem. Vimå som best vi kan forklare at vibare er ungdommer som kommerfor å få kunnskap og informasjon,men at vi etter beste evne vilbruke dette i det vi skriver hjemtil Norge.– Måtte dere for vår fremtidsskyld skrive godt, svarer han medet vemodig smil, og ønsker osslykke til.

Denne teksten er hentet frasolidaritetsbrigades første reisebrevhøsten 2013.

Afrikansk palme dyrkes for å produsere palmeolje til mat og kosmetikk.Plantasjene etterlater jorden uttørket og umulig å dyrke.

Mais er livsgrunnlaget for de fleste mayaindianerne i regionen. Dettradisjonelle selvbergingsjordbruket lider under en skjev jordfordeling.

Spente brigadister på vei til landsbyen Santiaugito i Guatemala.

I et så fruktbart land somGuatemala lider halvparten avalle barn av underernæring.

Sascha

Randal

Sascha

Randal

PederØstring


38

Mitt Latin-Amerika

«Rettigheter kommer sjeldenflytende på ei fjøl, de blir i hvertfall ikke satt ut i livet hvis det ikkefinnes organisasjoner som kan

forsvare dem.»

Beate Thoresen fikk sin politiske skolering iChileaksjonen og har ikke sett seg tilbakesiden. Nå håper hun Norge vil fortsette sittengasjement i fredsprosessen i Colombia.

Hvordan begynte din interessefor Latin-Amerika?Jeg så et program om livet tilVictor Jara og kuppet i Chile dajeg gikk på ungdomsskolen.Programmet traffmeg sterkt midti en slags «politisk oppvåkning».På videregående ble jeg med iChileaksjonen i Bærum hvor jegfortsatte sentralt omtrent tilorganisasjonen ble nedlagt. Jegble også med i redaksjonen tilLatin-Amerika i Dag og endte oppmed å skrive hovedoppgave omChile. Jeg var bitt av basillen.

Hva bør folkvite om Latin-Amerika?Tja. Sett fra Latin-Amerika er detNorge som er en utkant i verden.Mange av prosessene som stårfram som veldig revolusjonæredreier seg egentlig om reformersom vi tar for gitt, for eksempelsosiale støtteordninger og om-fordeling. Selv om vi snakker omLatin-Amerika som en enhet så erutviklingen i landene veldigforskjellig. Det er forskjell på

store Brasil og land somGuatemala eller Honduras dersituasjonen er temmelig kritisk.

Hva er den mest spennendesaken du har arbeidet med?Det må være den organisertetilbakevendingen av flyktningerfra Mexico til Guatemala. Detspesielle var at flyktningene selvorganiserte seg og forhandletfram en avtale om hjemreise-betingelsene, med regjeringen iGuatemala i 1992. Dette var førfredsavtalen og utrolig viktig forden politiske prosessen. Vi somstod nært prosessen troddevirkelig den skulle være med på åforandre landet. Forhandlingenepågikk i mange år, og det varførste gang i Guatemalas historieat indianske bønder satt vedforhandlingsbordet medregjeringen. Det forandret noe.

Hvordan ser du på mulighetenfor en fredsavtale i Colombia?Det kommende valget i Colombiakan påvirke prosessen. Det finnes

Beate ThoresenRådgiver i Norsk Folkehjelp Tekst: Ida Maria Dahr Nygaard, journalistikkstudent UiB

Navn: Beate Thoresen (52)

Jobber som: Rådgiver i utlandsavdelingen i Norsk Folkehjelp.

Leser: Amando a Pablo, odiando a Escobar av Virginia Vallejo.Elskerinnen til Medellin-narkokartellets leder forteller.

Favorittland: Guatemala. Det som først fascinerte meg varkontrasten mellom det utrolig vakre landet, de hyggelige folkaog grusomhetene fra krigen. Nå er det både gode venner,tortillas med svarte bønner, vulkanene og den svarte humoren.Med den kan man takle det meste.

Yndlingsord på spansk: Jeg liker å snakke spansk generelt,men ojalá er jo et håpefullt ord.

Blir engasjert av: Folks organisering og kamp for bedre liv ogmer rettferdige samfunn.

Blir glad av: skikkelige latinske rytmer, datteren min og å reise.

Hva ville du endret i Latin-Amerika: Den ekstremturettferdige fordelingen av ressurser. Den hindrer utviklingenav samfunn som er gode å leve i. Tenk hvor fantastisk Latin-Amerika kunne være med en mer rettferdig fordeling.

Et «must» for reiselystne i Latin-Amerika:Atalán sjøen, den er utrolig vakker og området girmulighetentil en reise i indiansk kultur.

Selvangivelse:


39

et stort engasjement blant mangeorganisasjoner i landet, og at deter viktig at disse deltar har vi settblant annet i Guatemala. Det erikke bare med tanke på forhand-lingene, men også for å påvirkehvordan eventuelle avtaler gjen-nomføres. Det er jo kjempeviktigfor eksempel i jordspørsmålet.Oppfølgingen må ikke forsvinneinn i lukkede komiteer. Detkreves styrke for at fredsavtalerskal føre til reelle endringer.

Hvordan ser du på fremtidenfor norsk bistandsarbeid?Regjeringspartiene har gittsignaler om at de vil reduserebistand til Latin-Amerika, menmed unntak av regnskog-initiativet så er jo bistanden tilLatin-Amerika ikke så stor. Myegår jo til å fremme menneske-rettigheter og demokratiarbeid.Entusiasmen for de progressiveregimene blir vel mindre.Samtidig er maktforholdene i

verden i rask endring og land somBrasil spiller en viktigere rolle

enn før og det er strategisk forNorge å bygge nye allianser også iLatin-Amerika. Jeg tror og håperNorge vil opprettholde rollen iColombias fredsprosess. Det er enutfordring at Latin-Amerika ikkestår så høyt på den politiskeagendaen på tross av alle proses-sene som foregår nå. Solidaritets-bevegelsen blir enda viktigere forå holde interessen oppe, så derhar alle som er engasjert i Latin-Amerika en utfordring.

Noe du vil legge til?Jeg er veldig opptatt av at folkskal ha muligheten til å delta ogorganisere seg. Rettigheter kom-mer sjelden flytende på ei fjøl, deblir i hvert fall ikke satt ut i livethvis det ikke finnes organisa-sjoner som kan forsvare dem. Deter min erfaring. Det er fortsattdirekte farlig å organisere seg imange land. Det er alt for mangeovergrep og vi skal ikke glemmeat ganske mange dør hvert år iLatin-Amerika fordi de forsvarermenneskerettigheter, retten til

jord eller jobber for bedre sosialevilkår. Det er fortvilende atkostnaden ved å delta er så høy.Jeg grubler mye på hvordan vikan jobbe bedre med å forvareretten til organisering.

Til slutt, en anekdote.For en del år siden traff jeg enbonde i Guatemala som stod ogdirigerte trafikken fordi en broover elva var blitt ødelagt. Jegspurte ham om ikke politiet komfor å ta den jobben. Han svarte:«De kommer ikke og så drar de».Svaret virket ikke logisk, men deter kanskje sånn mange opplevermyndighetene. Etter diktaturenekom perioden med demokrati ogmarked, men mange følte ikke atde hadde noe reelt valg. Elitenedominerte fortsatt og tjente sineegne interesser. Da Arzu stilte tilpresident, kommenterte en annenbonde: «Hvorfor stiller han tilvalg, han er jo rik allerede». Detsier noe om synet på demokratiet.Noen steder er dette i ferd med åendres.

På 90-tallet fulgteThoresen den organisertetilbakevendingen avflyktninger fra Mexico tilGuatemala. Det varførste gang i Guatemalashistorie at urfolksbøndersatt ved forhandlings-bordet med regjeringen.Til venstre: På prosjekt-besøk i Chiapas i Mexicoi 1998. Til høyre:Guatemalanske flykt-ninger vender tilbake tilChaculá i Nenton i 1994.

Privat

Privat


Returadresse: LAG Norge, Fredensborgveien 6, 0177 Oslo

2013 #4

Documents