Unge menneskerog medvirkning

– Bakgrunn for medvirkning i by- og tettstedsutvikl ingog tiltak for å øke unge menneskers deltakelse.

Rapport mars 201 8

Innholdsfortegnelse 2

Sammendrag 3

Bakgrunn 4

Forord 5

Kapittel 1 - Innledning

1 .1 Om Spire 6

1 .2 En verden med stadig økende urbanisering 7

Kapittel 2 - Medvirkning i by- og tettstedsutvikling

2.1 Medvirkning og demokrati 8

2.2 Unge mennesker og medvirkning 8

Kapittel 3 - World Urban Forum 9

3.1 Generelt 1 0

3.2 Ungdomsdeltakelse 1 0

3.3 Ungdommens innspil l om medvirkning 1 0

Kapittel 4 - Innspill fra Spire

4.1 Omfang 1 2

4.2 Forskrift om medvirkning i arealplanlegging 1 2

4.3 Kunnskap og kapasitetsbygging 1 4

4.4 Digitale plattformer og verktøy 1 4

Kapittel 5 - Oppfølging 1 6

Kapittel 6 - Kilder og litteraturliste 1 7

Innholdsfortegnelse

2

På forsiden: Stakeholders' Roundtables Banquet Hal l - Children and Youthpå World Urban Forum 9 i Kuala Lumpur.Foto: UN-HABITAT, Fl ickr.Skrevet av: Joakim Gitlestad og Hilde Rognl ienLayout: Eirin HøisethFerdigstilt: 30. mars 201 8.Revidert: 26. april 201 8Les mer på Spireorg.no

Urbanisering er en av vår tids største transformative trender. Med denne trenden kommer mangeutfordringer når så mange mennesker skal bo så tett. Men urbanisering byr også på mangemuligheter hvis man klarer å styre utvikl ingen i en bærekraftig retning.

World Urban Forum 9 ble gjennomført i februar 201 8. Tema for konferansen var: Cities 2030, Citiesfor al l : Implementing the New Urban Agenda. Stortinget har bedt regjeringen undersøke hvordanNew Urban Agenda kan implementeres i Norge. Unge mennesker og medvirkning er her særdelesviktig for måloppnåelsen.

Selv om det er konsensus om at unge menneskers medvirkning er viktig, gir gjennomføringen avkonferansen et annet bilde. Selv om cirka 20 prosent av deltakerne var under 30 år, viser enuformell kartlegging av de ul ike sesjonene at denne gruppen kun utgjorde om lag 7 prosent avtalerne. Mange av arrangementene som handlet om barn og unge var ledet av voksne.

Innspil lene fra de forskjel l ige sesjonene for unge mennesker ble samlet, og det ble overlevert enYouth Declaration ved konferansens slutt. Her ble inkludering, kapasitetsbygging, kunnskap,digitale verktøyer og finansiering trukket frem som viktige momenter for å fasil itere for ungemenneskers evne til å medvirke.

For å forbedre barn og unges mulighet til å påvirke i by- og tettstedsutvikl ing, anbefaler Spire enrekke tiltak. Dette inkluderer: en forskrift om medvirkning i arealplanlegging i Norge, kapasitets- ogkunnskapsbygging om by- og tettstedsutvikl ing i skolen og sivilsamfunnsorganisasjoner, ogutvikl ing og bruk av digitale plattformer og verktøy.

Sammendrag

3

Children and Youth assembly vedWorld Urban Forum 9. Foto: UN-HABITAT, Flickr.

Bakgrunn

4

Byutvalget til Spire ble opprettet i 201 6, og harsiden da jobbet målrettet med med tematikkentil the New Urban Agenda. Spire er en av fåungdomsorganisasjoner som jobber medbyutvikl ingstematikk, og av norske sivil -samfunnsorganisasjoner også en av ganske få.Vi har cirka 800 medlemmer og 8 lokal lag i heleNorge og klarer å formidle budskap som når uttil vår målgruppe. Historisk sett har Spire fåttgjennomslag for mange politiske saker sidenopprettelsen. Det ungdomsperspektivet Spirehar sammen med vår pol itiske plattform gjøross ganske unik i norsk kontekst.

I 201 6 deltok Spire på Habitat I I I -konferansen iEcuador. I etterkant har vi jobbet mye medoppfølgning av the New Urban Agenda. Iforbindelse med dette søkte vi flere aktører omøkonomisk støtte for å dra på World UrbanForum 201 8 i Malaysia, blant annet kommunal-og moderniseringsdepartementet siden de eransvarl ig for oppfølgningen. I den forbindelseble vi invitert ti l et møte hos dem i januar 201 8.

Her fikk Spire anledningen til å presentere segselv, hva vi jobber med, våre resultater og våreperspektiver innenfor byutvikl ing.

I dette møtet ble man enig om en konkretbestil l ing fra departementet, som Spire skul lelevere. Bestil l ingen skul le inneholde:• Oppsummering av innspil l fra World UrbanForum på hovedtemaet ungdom ogmedvirkning i byplanlegging og byutvikl ing• Relevante eksempler fra andre land• Beskrive innspil lenes og eksemplenesoverføringsverdi for og mulig implementeringi Norge

I ti l legg ble det bedt om en presentasjon avrapporten og at Spire skul le formidle denne isine nettverk og kanaler.

Unge mennesker og medvirkning i byutvikl inger er viktig område for implementering av theNew Urban Agenda.

Verdens urbane befolkning øker i en takt vi ikke har sett før. Dette byr på mange nye utfordringer ivåre byer. Samtidig fasil iterer veksten mange muligheter for å få en bedre og mer bærekraftigutvikl ing. Når mange mennesker bor tett, kan små tiltak få store konsekvenser og gode resultater.

Unge mennesker er viktig i denne utvikl ingen. De skal ikke bare overta hva dagensbeslutningstakere har bestemt, de skal også forberedes for demokratisk deltakelse. Da er det viktigat det bl ir ti lrettelagt for aktiv deltakelse fra denne gruppen.

New Urban Agenda ble vedtatt i 201 6. Sammen med 2030-agendaen og Paris-avtalen dannerdenne treenigheten plattformen for en bærekraftig fremtidsutvikl ing. Al le tre dokumentene pekerpå deltakelse og medvirkning som essensielt for måloppnåelsen.

Spire jobber for økt deltakelse og medvirkning i by- og tettstedsutvikl ing. Vi mener det er viktig åinkludere al le, ikke bare unge mennesker. Men gitt det faktum at det er de unge som arver detdagens beslutningstaker vedtar, er det viktig å gjennomføre tiltak som tilrettelegger for øktdeltakelse og medvirkning hos denne gruppen.

Spire er veldig fornøyd med den utvikl ingen vi har hatt med New Urban Agenda. Samtidig er detmange andre nasjoner som ligger foran Norge. Det gjenstår mye arbeid for å implementere NewUrban Agenda. Et av de viktigste områdene for at dette skal skje er deltakelse og medvirkning.Spire håper denne rapporten er et godt bidrag på dette området. Takk til Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet for bestil l ingen og muligheten den gir unge mennesker til åpåvirke fremtidens pol itikk.

Joakim Gitlestad Hilde Rognlien

Koordinator i Spires byutvalg Utvalgsmedlem i Spires byutvalg

Forord

5

1 .1 Om Spire

Spire er en mil jø- og utvikl ingsorganisasjon forunge voksne som jobber for en bærekraftigforvaltning og rettferdig fordel ing av verdensressurser. Vi jobber med informasjonsarbeid ogpolitisk påvirkning innenfor arbeidsområdenemil jø og kl ima, matsikkerhet, internasjonalhandel og byutvikl ing. Vi er opptatt av å forståde store sammenhengene, og ser al ltid på norskpolitikk i et internasjonalt perspektiv.

Spires mål er bærekraftig utvikl ing. En bære-kraftig utvikl ing er en utvikl ing som imøte-kommer dagens behov uten å ødeleggemulighetene for at kommende generasjonerskal få tilfredsstil le sine behov. Bærekraftigutvikl ing omfatter sosiale, mil jømessige ogøkonomiske hensyn. Disse må ivaretas på enhelhetl ig måte.

Spire ble til da Utvikl ingsfondet fikk OperasjonDagsverk i 2003. En gjeng engasjert ungdomkom da sammen med mål om å skape enungdomsorganisasjon som fokuserte påsammenhengen mellom mil jø og utvikl ing. Tiltross for at vi er en ung organisasjon har vi fåttet sol id fotfeste i det norske organisasjons-mil jøet. Vi har stor kredibil itet som enkompetent og konstruktiv organisasjon somjobber for et mer bærekraftig verdenssamfunn.Vi er opptatt av å ikke bare peke på problemer,men også komme med løsninger. Vår hoved-målgruppe er ungdom og unge voksne mellom1 8 og 30 år, men vi vil ikke at alder skal være enbegrensning for engasjement.

Siden Spire er en mil jø- og utvikl ings-organisasjon, er vi ikke bare interessert ihvordan vi fordeler ressursene, men ogsåhvordan de blir forvaltet. Kort sagt må vi semennesker og mil jø i sammenheng, og sikre atal le mennesker, både nå og i framtiden, fårmulighet til å leve et godt og ful lverdig l ivinnenfor tålegrensene til verdens økosystemer.

Vi lever i en verden preget av enorm ulikhet, ogvi forbruker jordklodens ressurser i et omfangsom både forårsaker skade i dag, og begrenserframtidige generasjoners muligheter. Fattig-dom kan både være en årsak til , og et resultatav, mil jøødeleggelser. Derfor går mil jø ogutvikl ing hånd i hånd. Vårt mål er å endre desamfunnsstrukturene som opprettholder enurettferdig fordel ing og dårl ig forvaltning avrettigheter og ressurser.

Spire jobber med informasjonsarbeid ogpolitisk påvirkning for å skape endring. Visamarbeider med ungdom i Sør og er opptattav å formidle Sør-perspektiver i arbeidet vårt.Mesteparten av vår aktivitet dreier seg om åskape større oppmerksomhet og økt kunnskapblant folk i Norge om Nord-Sør-spørsmål, sl ik atflere kan engasjere seg og presse på for å endrepolitikken og de urettferdige strukturene iverden. Spire mener at utvikl ingsland må delta iutformingen av sin egen fremtid. I mangeutvikl ingsland er ungdom fremdeles enmarginal isert gruppe som ikke har mulighetentil å delta i demokratiske prosesser. Vårt fokuspå denne gruppen er med på å bidra til at ogsåderes stemme blir hørt på veien mot en bedreog mer rettferdig verden.

Byutvalget er Spires pol itiske ressurs for bære-kraftig byutvikl ing. Utvalget ble stiftet i januar201 6, og er dermed organisasjonens yngstepol itiske utvalg. Bakgrunnen var en verden istadig økende urbanisering og viktigheten av åha en hol istisk tilnærming til utvikl ingen. Spireer en av få frivil l ige organisasjoner i Norge somjobber med byutvikl ing i et nasjonalt oginternasjonalt perspektiv. Habitat Norge og LNUer andre etablerte organisasjoner som ogsåjobber med denne tematikken. Spire sitter istyret ti l førstnevnte og er medlem av sist-nevnte. Siden 201 6 har byutvalget jobbet medpolitisk påvirkning og bevisstgjøring rundtutfordringene knyttet ti l urbanisering. Hernevnes: kunstutsti l l ing om retten til byen,

6

1 . Innledning

7

pecha kucha- foredrag om byutvikl ing,kronikker og leserinnlegg og høringsinnspil l ti lrelevante pol itiske dokumenter på høring.Spesielt vil vi trekke frem innspil let ti l St.meld.1 8 (201 6-201 7) - Bærekraftige byer og sterkedistrikter, som medførte til en anmodning fraStortinget til regjeringen i form av vedtak 71 0:Stortinget ber regjeringen om å se på hvordanNUA (New Urban Agenda) kan implementeres iNorge, og komme tilbake til Stortinget meddette.

1 .2 En verden med stadig

økende urbanisering

I 1 950 var verdens urbane befolkning 30prosent av verdens totale befolkning. I 201 4 varden 54 prosent, og ifølge prognoser fra FNsavdel ing for økonomiske og sosiale spørsmål(UNDESA) vil verdens urbane befolkning være66 prosent i 2050 (1 ). Verdens byer leggerbeslag på cirka 2 prosent av landarealet, menstil sammenligning benyttes cirka 30 prosent tillandbruk. Likevel generer byer 70 prosent avBNP, forbruker 60 prosent energi, sl ipper ut 70prosent av kl imagasser og generer 70 prosentav verdens avfal l .

I 1 976 kom verdenssamfunnet sammen underHabitat I-konferansen, arrangert av FNs bo-settingsprogram (UN-Habitat). Her anerkjenteman for første gang den økende urbaniseringenog utfordringene som kom med den. Da var dethovedsakel ig retten til anstendige boforhold og

fattigdomsbekjempelse som var på agendaen. I201 6 ble Habitat I I I arrangert. Her tilsluttet 1 67land, senere flere, seg til the New Urban Agenda(NUA). I denne globale strategien og visjonenfor en bærekraftig byutvikl ing frem mot 2036ser man utfordringene i et mye større ogholistisk perspektiv enn noen gang.

Den stadig økende urbaniseringen er denstørste demografiske utfordringen verdengjennomgår på lang tid. Denne trenden leggerstort trykk på urbane områder og hastighetendisse utvikles på. Dette påvirker igjen blantannet demokratiet, kl ima og mil jø, sosio-økonomiske levevilkår, ressursforbruk ogbiologisk mangfold.

Men den stadig økende urbaniseringen er ogsåen stor mulighet hvis man klarer å styreutvikl ingen i riktig retning. Gode initiativer ogpolitiske vedtak kan løfte mange mennesker utav fattigdom og gi dem tilgang til grunn-leggende tjenester; redusere utsl ipp og forbruk;bekjempe ulikhet og fremme likestil l ingenmellom al le kjønn; øke sikkerhet og reduserekonfl iktnivåer. Dette er al le områder somomfattes av NUA og FNs bærekraftsmål, og dekrever pol itisk vil je og aktiv handl ing framyndigheter så fort som mulig hvis vi skaloppnå de målene som er satt. Måloppnåelsener ikke utelukkende myndighetene sitt ansvar,men al le verdens innbyggere. Skal man klare deambisiøse målene er det helt elementært å hamed seg sivilsamfunnet. Da må det dettilrettelegges for en mye større grad avmedvirkning enn det man har hatt ti l nå.

Rapportforfatterne deltok på WUF9 på vegne av Spire. Foto: Spire.

8

2.1 Medvirkning og demokrati

Urbanisering representerer et stort potensiale.Det vil kun være mulig å høste dette potensialethvis man dreier utvikl ingen i en mer bære-kraftig retning, og hvis man klarer å mobil iserebefolkningen sl ik at man jobber målrettet for enmer bærekraftig og rettferdig verden.

Medvirkning spil ler en viktig rol le for mål-oppnåelsen i NUA og er gjennomgående i heledokumentet (4). Det er mennesker som erden fremste ressursen i den transformativeurbaniseringstrenden. Fremtidens byer skalvære et sted hvor det er rom for al le, og som erinkluderende og l ikestilte. Det skal være trygtog sunt å vokse opp i urbane områder. Al le skalha tilgang til offentl ige tjenester og tilfreds-sti l lende boliger. Byer skal være sosialt ogøkologisk bærekraftig. Dette krever aktivmedvirkning, demokratiske prosesser ogpolitisk vil je.

2.2 Unge mennesker og

medvirkning i arealplanlegging

Spires hovedmålgruppe er unge mennesker ialderen 1 8-30 år, men organisasjonen jobberogså med informasjonsvirksomhet rettet motelever på grunnskolenivå (ungdomsskole). Iplansammenheng inngår barn og unge ialdersgruppen 0-1 8 år, altså umyndigepersoner. I Spires arbeid med ungdom ogmedvirkning overlapper disse to alders-gruppene og man får en gruppe med en nedrealdersgrense som ikke fremstår som helt klar.Forslag og tiltak som Spire jobber for er ofterelevant for flere aldersnivåer hos ungemennesker, også umyndige selv om dette ertydel ig utenfor målgruppen. Spire bruker derforbegrepet unge mennesker i denne rapportenfordi det er vanskel ig å sette et klart skil le medhensyn til alder i mange tilfel ler.

2. Medvirkning i by- ogtettstedsutvikling

Også umyndige personer kan delta i arealplanlegging. Her fra en Plansmie for barn. Foto: Allgrønn

9

Engasjement er et gode for demokratiet uansettaldersgruppe. Likevel er unge mennesker ensærdeles viktig gruppe. De er en ny generasjonsom skal forberedes til deltakelse idemokratiske prosesser. Demokratiet er ikkebare avhengig av politikere for å fungere, mantrenger også et engasjert sivilsamfunn, hvor deter mulig for mennesker med ul ik bakgrunn,kunnskap og kapasitet å engasjere seg.

I Norge er barn og unges interesser i ti lknytningplan- og byggesaksbehandl ing hjemlet i Plan-og bygningsloven (Pbl), i ti l legg til at det erutarbeidet rikspol itiske retningsl injer ogveiledere for planleggere og forvaltnings-myndighetene. Norge har også ratifisert FNsbarnekonvensjon, hvor barns rettigheter bl irregulert. I kommunene har man enrepresentant som skal uttale seg på vegne avbarn og unge. Konvensjonen står over denorske lovene, nest etter Grunnloven, ogdefinerer al le mennesker under 1 8 år som barn.Norge har et godt fundament som sikrer ungemennesker retten til å delta i medvirkning.Sammenlignet med mange andre land er Norgeet særdeles rettferdig og demokratisk land, menmed rom for forbedringer. Fokuset barn ogunge blir gitt er ofte lek og rekreasjon, som er

veldig viktige områder for å sikre gode leve- ogoppvekstvilkår. Dette bør imidlertid ikkeutelukke andre momenter i planarbeidet, somfor eksempel bevaring av bygg, nærings- ogindustriformål og naturforvaltning.

Unge mennesker er fremtidens beslutnings-takere, men blir ikke al ltid vurdert som nåtidenssamfunnsdeltakere, el ler som en ressurs forsamfunnsplanleggingen. Dette er det mangeårsaker til . Blant annet er det et sterkt fagmil jøsom omkranser arealplanlegging, og sterkemarkedskrefter bak mange utbyggings-prosjekter. Det å aktivt gå ut og søke innspil lsynes ikke å være en etablert fremgangsmåte,og fremstår som unntaket fremfor regelen. Dejuridiske rammene for arealplanleggingtilrettelegger for uklare fremgangsmåter for åoppfyl le medvirkningskravet. I ti l legg kanspråket som brukes innen dette feltet sies årepresentere en barriere, da det preges av åvære svært teknisk. I sum gjør dette at det kanoppfattes som vanskel ig for unge mennesker åtrå over terskelen for første gang og engasjereseg i en sak i lokalsamfunnet. Det krever en visskapasitet og kunnskap for å kunne medvirke idemokratiet.

Neha Thakur (nr. to fra venstre.) forteller om sine erfaringermed appen Map MyCommunity i sitt nærmiljø i

Delhi, India. Foto: Hilde Rognlien

1 0

3.1 OmWorld Urban Forum

World Urban Forum 9 (WUF 9) ble arrangert 7.-1 3. februar i Kuala Lumpur, Malaysia. Detoverordnede temaet var: Cities 2030, Cities foral l : Implementing the New Urban Agenda.Dette var den første store internasjonalekonferansen som ble arrangert etter at NUA blevedtatt i oktober 201 6. Over 22 000 menneskerfra 1 65 land kom sammen for å diskutereimplementering av NUA og utveksle ideer ogdele erfaring, og for å engasjere seg i hvordanman kan begynne prosessene med åimplementere konkrete tiltak i tråd med NUA isine respektive hjemland.

3.2 Ungdomsdeltakelse

World Urban Forum 9 var godt besøkt av unge,som utgjorde drøyt 20 prosent av det totaleantal let deltakere (6). Dette viser at ungemenneskers engasjement og interesse fortematikken er stor. Dessverre kom ikke dettetilstrekkel ig til uttrykk via sammensetningen avtalerne i de ul ike sesjonene under WUF 9. UNMajor Group for Children and Youth (UN MGCY)er et selvstyrt, offisielt FN-nettverk for barn ogunge til å påvirke innen visse mellomstatl igepol itiske prosesser i FN. I løpet avWUF 9 førtede statistikk over aldersbalansen i al lesesjonene de besøkte, 1 22 totalt. Av de 853talerne på disse arrangementene var kun 7prosent under 30 år.

3.3 Ungdommens innspill om

medvirkning

Habitat for Humanity

Habitat for Humanity (HH) er en sivilsamfunns-organisasjon som ble etablert i 1 976. HH er enkristen organisasjon som bygger enkle ogrimel ige bol iger over hele verden som i et ledd

for å bekjempe fattigdom. På WUF 9 holdtorganisasjonen innlegg under gruppesesjonenHuman Rights and Youth Participation,organisert som del av Youth Assembly. Herorienterte HH om Asia-Pacific YouthDeclaration, hvor frivil l ige ungdommer ogungdomsorganisasjoner kan engasjere seg imåloppnåelsen til 2030-agendaen, med fokuspå bærekraftsmål 1 1 om bærekraftige byer ogsamfunn. HH anerkjenner at ungdommer er ensterk ressurs som kan medvirke i mange former.Selv om hovedfokuset deres l igger på å sikreflere mennesker tilstrekkel ig bol ig, under-strekes viktigheten av at ungdom inkluderes ogat man gir ungdommen erfaring gjennom ådelta aktivt i medvirkning.

World Youth Foundation

World Youth Foundation (WYF) ble stiftet i 1 994og er en sivilsamfunnsorganisasjon med statussom rådgivende organisasjon for FNsøkonomiske og sosiale råd (ECOSOC). Gjennomforskjel l ige programmer utdanner ogengasjerer WYF ungdom i mange forskjel l igeområder. Under WUF arrangerte WYF: Youthaction in creating sustainable cities in the NewUrban Agenda. Her deltok blant andre:Indonesia Green Action Forum, North SouthInitiative og Green Growth Asia. Deltakernediskuterte hvordan og hva som skal ti l for åengasjere ungdom. Man konkluderte med toviktige momenter: bygge kapasitet sl ik atungdom kan operere på l ik l inje som eldrebeslutningstakere og finne innfal lsvinkler somrelaterer seg til ungdommens interesser for åengasjere dem.

Map My Community – Humara Bachpan og

University of Birmingham

Humara Bachpan Trust (HBT) er en indisk NGOstiftet i 201 4 som jobber med å fremme tryggeog sunne leveforhold, med fokus på å forbedreden sosio-økonomiske statusen til lokal-samfunn som lever i urban fattigdom.Organisasjonen er ledet av barn, unge og

3. World Urban Forum 9

1 1

Youth Declaration fra UN MGCY

1 . Utarbeide politikk og retningsl injer formyndigheter, næringsl iv og sivilsamfunns-organisasjoner for hvordan man skalti lrettelegge for økt deltakende med-virkning for barn og ungdom .

2. Involvere barn og ungdom i fredsbevarendeaktiviteter i henhold til FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2250.

3. Opprett ungdomsprogrammer i samarbeidmed relevante interessenter forfokusområdene til UN-Habitat.

4. Økt støtte til UN-Habitat.5. Lokale myndigheter må gi mer økonomiskstøtte i arbeidet med NUA.

6. Økt samarbeid mellom lokale, regionale ognasjonale myndigheter.

7. Endre fokus fra vekstbasert økonomi tilsirkulær økonomi med menneskersrettigheter i sentrum.

8. En fleksibel økonomi som ikke kun ertilpasset formel le og etablerte bosetninger,men som også uformelle bosetninger.

9. Engasjere barn og ungdom i brukergenerert

datainnsamling og kartlegging avlokalområder.

1 0. Økt fokus på å begrense forbruk somikke er bærekraftig.

1 1 . Samkjøring mellom de forskjel l igemålene i bærekraftsmålene og NUA.

1 2. Implementering av NUA må bådekomme fra toppen og fra grassroten.

1 3. Adressere de underl iggende risiko-faktorene for natur- og menneskeskaptekatastrofer som blant annet utilstrekkel igemedvirkningsprosesser og gjeld.

1 4. Næringsl ivet må ta sosialt ansvarog bli bærekraftig.

1 5. Styrke koblingen mellom WUF ogHigh-Level Pol itical Forum for å styrkeoppfølgingsmekanismen til NUA.

1 6. Formalisere al le berørte partersengasjement med implementering avNUA og oppfølgingen av dette arbeidet ihenhold til paragraf 1 62 i NUA.

1 7. Al le parter bør følge opp KualaLumpur-deklarasjonen og bruke densom et rammeverk.

kvinner, som selv identifiserer utfordringer ogforeslår løsninger på dem. Organisasjonen har isamarbeid med University of Birmingham ogapputvikleren Bluetel l utarbeidet en app rettetmot barn og unge for å kartlegge sine nær-mil jøer og foreslå ti ltak for å forbedre stedene.Prosjektet ble presentert under sesjonenTechnological Tools for Youth-led CommunityParticipation and Urban Data Col lection underWUF 9. Prosjektet hadde blitt gjennomført i 21fattige lokalsamfunn i Delhi, hvor barn og ungeselv var involvert i å mobil isere og gi opplæringtil andre i bruk av appen. Formålet er å få økebarn og unges medvirkning i byutvikl ing, og fåen større forståelse av deres behov og ønskerfor sine nærområder. Som et direkte resultat avkartleggingen, var det blant annet etablert enbarnevennl ig park og utarbeidet etkloakksystem i enkelte av prosjektområdene.

Block by Block – UN Habitat og Mojang

Under samme sesjon ble også UN Habitat ogMinecraft-utvikleren Mojang sitt prosjekt Block

by Block presentert, et prosjekt som søker åinkludere barn og unge i planleggingsprosesseri urbane områder. Gjennom bruk av dataspil letMinecraft kan unge selv visual isere og byggesine nærområder sl ik de ønsker at de skal se ut.Programmet ble lansert i 201 2, og det har bl ittavholdt workshops i over 1 00 land. UN Habitattrakk fram en rekke fordeler med å brukeMinecraft, blant annet at det er brukervennl ig,og at det har potensiale til å engasjere barn ogunge på en helt annen måte ibyutvikl ingsspørsmål.

UN Major Group for Children and Youth

UN MGCY var svært synl ig og delaktig i mangebarn- og ungdomsrelaterte arrangementer påWUF9. Under konferansen jobbet de med åsamle barn og ungdommers innspil l ti l en YouthDeclaration som ble overlevert UN-Habitat. Ideklarasjonen fremmes det 1 7 konkrete tiltak tilnasjonale, regionale og lokale myndigheter (5).

Se boksen under for tiltakene (vår oversettelse).

1 2

4.1 Omfang

Bestil l ingsrammen for denne rapportenbegrenser seg til ungdom og medvirkning. Gittde ressurser og tidsrammen som Spire måforholde seg til , så er det unge mennesker ogmedvirkning i arealplanlegging som tiltakeneretter seg hovedsakel ig mot. Innspil lene erbasert på de erfaringer som har bl itt gjort påWUF9 og Spire sin pol itiske plattform. Deinternasjonale utfordringene for medvirkning ermeget l ik de Norge har. Dette medfører atinternasjonale innspil l satt i en norsk konteksthar en viss overføringsverdi. På internasjonaltnivå så bl ir det riktignok veldig generelt, mensSpires innspil l er av mer konkret art.

Det finnes mange kanaler for unge mennesker åengasjere seg i. De viktigste deltakelses-kanalene ifølge NOU 201 1 :20 (2) er barne- ogungdomsorganisasjoner (organisasjons-kanalen), enkeltsaksorienterte aksjoner(aksjonskanalen), medvirkningsorganer somungdomsråd og ungdomsrådene (denkonsultative kanalen) og ungdomspartiene(partikanalen). I rapporten har vi valgt å se påorganisasjonskanalen, den konsultativekanalen, samt utdanningssektoren.

Spires innspil l begrenser seg til ti l nasjonaletiltak som kan videreføres ned på regionale oglokale nivåer. På lokalt nivå er det lettere åengasjere seg, men det kreves nasjonaleføringer og tilskudd for å sikre at ti ltakene blirgjennomført.

4.2 Forskrift om medvirkning i

arealplanlegging

Innledning

Byer utvikles raskere nå enn før. Dette medførerat planprosessene effektiviseres for å møte detøkende presset for ny infrastruktur, bol iger,

næringsvirksomhet og ikke minst offentl igetjenestebygg. Frem til midten av 1 980-tal let vardet myndighetene som utarbeidet arealplaner,men dette ble l iberal isert av daværenderegjering. Etter dette ble det gradvis flereprivate planforslag og færre offentl ige, frem tilnå hvor hovedandelen av planforslagene er fraprivate forslagsstil ler, dvs. utbyggere. Selv omdet forel igger overordnede offentl ige planer erl ikevel utvikl ingen mye mer markedsorientertnå enn tidl igere. Medvirkning skal ivaretademokratiet, legge til rette for en aktivdeltakelse hos innbyggerne og sørge for enutvikl ing som er i tråd med deres behov.

Utfordringer

For at byene skal være inkluderende ogmangfoldige er det viktig at al les stemmer bl irhørt. Dessverre er det ikke al ltid sl ik. Markeds-kreftene er en sentral drivkraft for byutvikl ing,og dette medfører ofte at enkelte grupperskyves ut og ikke bl ir representert i plan-prosessene. Unge mennesker er en sl ik gruppe.

Medvirkning i arealplanlegging er hjemlet iPlan- og bygningsloven (Pbl), jf. kapittel 5, §5.1 .Det er mange utfordringer knyttet ti lmedvirkning i arealplaner. Hva innebæreregentl ig medvirkning? Og hvordan skal detgjennomføres? Pbl gir få føringer for hvordanmedvirkning skal være og ivaretas. Detforel igger veiledere og det hersker ul ikepraksiser for hvordan medvirkningskravet skaloppfyl les. Loven er ikke veldig tydel ig el ler klarpå hvordan medvirkning skal praktiseres. Tilsammenligning finnes det en byggtekniskforskrift som regulerer hvordan bygninger skaloppføres. Denne forskriften utdyper loven oggir mange preaksepterte løsninger for forhvordan oppføringer av bygninger skal foregå ipraksis. Uten forskriften hadde det værtsærdeles utfordrende å regulere dette.

Siden loven mangler en utdypelse av hvamedvirkning i arealplanlegging skal være, gir

4. Innspill fra Spire

1 3

dette rom for bred tolkning. Dette medfører atman får varierende grad av medvirkning iplaner. Når det ikke eksisterer tydel ige rammerfor medvirkning kan man hel ler ikke forvente atal le forslagstil lere legger til rette for aktivdeltakelse. I stedet får man mange planforslagsom kun oppfyl ler et minimumskrav basert påtolkninger. Gjennom tilrettelegging, aktivdeltakelse og aktiv innhenting av data kan manmobil isere flere stemmer og innspil l enn hva enordinær prosess gir. Flere innspil l øker eierskapog kan forbedre planforslaget. Økt medvirkningvil også gjøre det lettere for pol itikere å vedtaplanforslag, fordi det da gjenspeilerinnbyggernes ønsker og behov.

Informasjon om planarbeid er veldig viktig for åivareta al les mulighet for deltakelse. Både vedoppstart av planarbeidet, underveis, og nårplanforslag skal på høring. Loven stil ler krav tilat aktuel le myndigheter og berørte parter skalvarsles ved oppstart av planforslag. Det er myeinformasjon som skal formidles til mange partermed forskjel l ig utgangspunkt. Det er krevendefor mange unge mennesker å forstå al l deninformasjonen som blir gitt ut. Særl ig kan kart

og tekniske utredninger være utfordrende åtolke. Dette kan føre til at færre engasjerer segpå grunn av manglende forståelse og frykt for åfremstå som kunnskapsløs.

Kommunen har et særl ig ansvar for å sikre aktivmedvirkning fra grupper som krever spesiel lti lrettelegging, herunder barn og unge, jf. Pbl,kapittel 5, §5.1 . I ti l legg bl ir kommunestyretpålagt å etablere en særskilt ordning for åivareta barn og unges interesser i plan-leggingen, jf. Pbl, kapittel 3, §3.3. Dette bl ir ide fleste tilfel ler oppfylt ved å utpeke enrepresentant for barn og unge, og etablereungdomsråd. Som oftest er representanten ikkeen ungdom selv, men en person i en annenaldersgruppe som er utpekt av kommunen.Representanten skal sørge for at barn og ungesbehov blir ivaretatt i arealplaner. Det er heltklart en utfordring at ungdom ikkerepresenterer seg selv. Det gjør de til gjengjeldi ungdomsrådene, men det er tidkrevende åfølge med på al le arealplaner som kan væreaktuel le å kommentere (3), spesielt i storekommuner.

Dugnad på Losæter, en kulturinstituttisjon for kunst og urbant jordbruk i Oslo. Foto: Spire.

4.3 Kunnskap og

kapasitetsbygging

Innledning

En forutsetning for ungdomsmedvirkning er atunge mennesker får ti legnet seg de rettekunnskapene og får bygget opp sin egenkapasitet. Unge mennesker er ikke barefremtidens beslutningstakere, de er ogsådagens. Samfunnet trenger deres ressurser nå.

Utfordringer

Det er i skolen at arbeidet med å forberede dennye generasjonen for deltakelse i demokratietbegynner. Her får elevene innføring i hvordande demokratiske prosessene fungerer, og deskal lære å tenke kritisk. I elevrådet får manopplæring gjennom deltakelse og praksis. Ogunder skolevalgene får elevene erfare hvordandemokratiske valg fungerer. Det skal gjøre demrustet ti l å engasjere seg i demokratiskeprosesser. Hovedfokuset ser l ikevel ut ti l å være

politisk teori og valgdeltakelse. Dette gir gjernegode stemmeberettigede borgere, men gir detunge mennesker nok kunnskap og kapasitet ti lå engasjere seg i by- og stedsutvikl ing, somogså er en viktig del av demokratiet? Utenforberedelse og praksis kan terskelen være høyfor å delta aktivt på dette området for ungemennesker.

Et sterkt sivilsamfunn gir et godt fundament forengasjement og aktiv deltakelse. I frivil l igebarne- og ungdomsorganisasjoner byggeskapasiteten til mange unge mennesker. Dettegjelder al le organisasjoner, ikke bare depolitiske organisasjonene. Det nærmeste mankommer organisasjoner for unge menneskernår det angår by- og stedsutvikl ing erungdomsråd. Det kan være en utfordring at detnesten ikke eksisterer barne- og ungdoms-organisasjoner som jobber spesifikt med dennetematikken. Uten et uttalt mål og støtte franasjonale og lokale myndigheter tydel iggjøresikke viktigheten el ler mulighetene med dettearbeidet.

4.4 Digitale plattformer

og verktøy

Innledning

Sosiale medier er en ny infrastruktur isamfunnet. På dette området har ungemennesker en fordel ; de er født og vokst oppmed denne teknologien. Verden har for lengst

Spire anbefaler følgende tiltak:

• Det utarbeides en forskrift om med-virkning i arealplanlegging. I denne skaldet være en tydel igere definisjon av hvamedvirkning er. Forskriften vil også girammer for hvordan man skal ti lretteleggefor medvirkning og aktiv deltakelse, sti l letydel ig krav til hva som forventes avforslagsstil lere, hvilke krav som skaloppfyl les i forskjel l ige prosesser, oghvordan innspil l bør vurderes avforslagsstil lere og politikere.• Det må stil les strengere krav til atinformasjon utarbeides på en sl ik måteat det bl ir lett for mottakeren å få innsikti planforslaget.• Ungdom bør representere seg selv. Derforbør barn og unges representant tilhøredenne gruppen. Ungdomsråd bør fåveiledning og oppfølgning avmyndigheter i forbindelse med plan-arbeid. Det bør også etableres en metodesom lar myndigheter vurderer hvilkeplaner som er aktuel le for ungdomsrådeneå følge, og varsle dem om disse.

1 4

Spire anbefaler følgende tiltak:

• Unge mennesker må få anledning til åti legne seg kunnskap og erfaring gjennomaktiv deltakelse i by- og stedsutvikl ingunder kyndig veiledning. Dette bør skje iskolen gjennom et koordinert samarbeidmed kommunens arealplanlegger.• Nasjonale myndigheter bør ha et tydel iguttalt mål om å øke deltakelsen blant ungemennesker i by- og stedsutvikl inggjennom frivil l ige organisasjoner. Dettebør forankres gjennom økonomiskestøtteordninger for organisasjoner somjobber for å oppnå dette målet.

1 5

trådt inn i den digitale tidsalderen. Med dettekommer mange nye muligheter for å delta isamfunnet. Terskelen kan være lavere når mankan sitte hjemme og delta på en plattform manbehersker godt. På sosiale medier kan man selvvære produsent og presentere ytringer somkan nå ut til mange mennesker. Digitalmedvirkning kan være et viktig satsnings-område for å øke deltakelsen hos ungemennesker.

Utfordringer

Barnetråkk er et digitalt verktøy for areal-planleggere og myndigheter som lar barnfortel le hvordan de bruker nærområdet sitt.Gjennom dette verktøyet får man innspil l fraunge mennesker som er viktig for utvikl ing avnærområdet deres. Konvensjonel le metoder forinnspil l i by- og tettstedsutvikl ing kan værebegrensende for unge menneskers deltakelse,fordi de er utviklet av voksne for voksne.

Utdanningsinstitusjoner har innsett at digitaleverktøy stimulerer til læring og deltakelse fordidette er en plattform unge menneskerbehersker. Arealplanlegging kan med fordelvære mer innovativ med tanke på innsamlingav data og økt deltakelse fra berørte parter.

Minecraft-workshop med unge mennesler. Foto: UN-Habitat.

Spire anbefaler følgende tiltak:

• Myndigheter må tilrettelegge for at detutvikles digitale verktøy somforslagsstil lere kan bruke for innsamlingav brukergenerert data. Økonomiskeinsentiver må gis sl ik at det stimulerer tilinnovasjon på dette området.• Det bør stil les krav til forslagsstil lere atdet skal ti lrettelegges for økt deltakelsegjennom digitale plattformer som erbrukervennl ige.

1 6

5. Oppfølging

Når rapporten er overlevert og godkjent avoppdragsgiver, ønsker Spire å benytte seg avdenne i sitt videre arbeid for å fremme godpolitikk i byutvikl ing. Den vil bl i bl i publ isert påSpires hjemmesider og delt på sosiale medier. Iti l legg har oppdragsgiver gitt signaler om atden også vil bl i gjort ti lgjengel ig på dereshjemmesider. Spire har et stort nettverk medorganisasjoner og enkeltpersoner som vil fåoversendt en digital utgave.

Spire ønsker også å arrangerer en rapport-lansering hvor vi inviterer representanter for al leungdomspartiene. Her vil vi presentererapporten og utfordre ungdomspolitikere påmedvirkning i en paneldebatt, og be dem jobbemed dette opp mot sitt moderparti. Dette eravhengig av at vi klarer å skaffe tilstrekkel igressurser. Spesielt å trykke opp rapporten i

fysisk format vil kreve økonomiske ressurser,men det er et mål for Spire i 201 8.

Spire jobber kontinuerl ig med oppfølgning avNUA og FNs bærekraftmål. I dette arbeidet ermedvirkning, som tidl igere omtalt i rapporten,et viktig område. Rapporten fremhever, etterSpires mening, mange gode tiltak som vi vilfortsette å fremme i offentl ige debatter ognorsk politikk. Medvirkning i arealplanlegginger al lerede en vedtatt resolusjon i Spire, noesom gir oss en klar pol itisk plattform å jobbe utfra.

Spesielt vil Spire følge med på KMDs arbeidmed vedtak 71 0, som skal presenteres i stats-budsjettet for 201 9. Og ikke minst hvordanKMD benytter seg av rapporten som de har fåttav Spire.

1 7

1 - Department of Economic and Social Affairs, Population Division, FN. (201 5).World Urbanization

Prospects The 2014 Revision . (ST/ESA/SER.A/366).https://esa.un.org/unpd/wup/Publications/Files/WUP201 4-Report.pdf

2 - NOU 201 1 :20 (201 1 ). Ungdom, makt og medvirkning.

https://www.regjeringen.no/contentassets/e68e3849077544e0a23f06091 6e2e3f2/no/pdfs/nou201 1 201 1 0020000dddpdfs.pdf

3 - Bringeland, L. (201 7). Barn og unges involvering og innflytelse i den kommunale planleggingen .(Mastergradsavhandl ing). Ås: Norges mil jø- og biovitenskapel ige universitet.

4 - UN-Habitat, FN. (201 6). NewUrban Agenda. Habitat I I I , Quito.

5 - UN MGCY, FN. (201 8). Youth declaration. World Urban Forum 9, Kuala Lumpur.

http://powershiftmalaysia.org.my/myd-children-and-youth-declaration-speech-at-the-children-and-youth-roundtable-during-the-9th-world-urban-forum-kuala-lumpur-1 2th-february-201 8/

6 - UN-Habitat, FN. (201 8). Avslutningssermoni. World Urban Forum 9, Kuala Lumpur.

6. Kilder og litteraturliste

1 8

Lær mer på spireorg.no

Spire er en organisasjon for unge voksne som jobber for enbærekraftig og rettferdig fordel ing av verdens ressurser.

Med fokus på mil jø, matsikkerhet, urbanespørsmål og internasjonal handel utfordrer vide strukturene som hindrer bærekraftigutvikl ing. Med kunnskap og engasjementskaper vi pol itisk endring. Vi arbeider bådenasjonalt og internasjonalt, og samarbeidermed organisasjoner i det globale Sør.

Det koster kun 50 kroner i året å være medlem,og med dette gir du oss større pol itisk tyngdeog gjennomslagskraft.Send SMS til 2434 med kodeord "Spire"etterfulgt av inneværende år, din e-post,fødselsdato og postadresse (kr 50.-) Er du over30 år kan du bli fastgiver.

Om Spire

spireorg spireorg spireorg