3. arkitektur - miljolare.no · 2006. 4. 5. · innenfor arkitekturen utviklet de...

79

FormålDenne aktiviteten skal gi elevene øvelse i å ”se” påhus på en annen måte. De skal- lære om vår felles arkitekturhistorie- lære om lokale stilarter og lokal byggeskikk- lære om interiør i hus

Anslått tidsbehovDel 1: Arkitekturhistorie, lokale stilarter og

byggeskikk (øvelse 1-12) ca. 20 tDel 2: Interiør (øvelse 13-16) ca. 15 t

Forankring i læreplanenKunst og håndverkI læreplanen ble arkitektur brakt inn som et sentralttema i grunnskolen. I faget kunst og håndverk ertemaet lagt til 3., 5. og 8. klassetrinn. I denne aktivi-teten har vi orientert oss mot ungdomstrinnet.

Læreplanen sier at elevene skal øve seg i å seforskjell på lokal og nasjonal byggeskikk og andrekulturers boformer gjennom å møte eksempler fraarkitektur og interiør. Elevene skal få kjennskap tilrestaurering og utbedring av hus og de skal se dettei en økologisk sammenheng.

Elevene skal undersøke hvordan hus og interiør erframstilt i ulike stilperioder hos ulike kunstnere.

Anbefalt årstrinnUngdomstrinnet (8.–10. klasse)

Materiell og utstyrTilgang til Internett. Skrivesaker.Til bygging av funkishus eller sveitserhus – se øvelse10: Ruteark, bølgepapp, trelister, skjæreunderlag,tapetkniv, metallinjal 50 cm, limpistol m/lim, lysark til”vinduer”, saks, knappenåler, maling.

Til bygging av fasade av bygård som representererhistorismen – detalj av vinduer og dører i øvelse 10:Isopor eller arkitektpapp. Ellers det samme somovenfor.

Samarbeidspartnere under aktiviteteneDe fleste aktivitetene kan gjøres på skolen.

Elevene må ta kontakt med kommunen for å skaffeopplysninger om hus fra de forskjellige stilperiodeneog om lokal byggeskikk.

Ekskursjoner i nærmiljøet for å se på hus.

Kort beskrivelseEksteriør• Arkitekturhistorie.

Elevene skal se hvordan arkitekturen i antikken fortsatt påvirker oss i dag.

• Lokale stilarter og lokal byggeskikk. Elevene får øvelser i å ”lese” hus for så å finne ut hvilken stilart de tilhører.Elevene kan velge mellom forskjellige modeller av hus som de bygger i papp ut ifra mønsterark. Gruppearbeid.

• Restaurering og bevaringElevene går inn i lokalmiljøet og vurderer hus som har fått byggeskikkpris.

Interiør• Fargelære og fargesetting.

Elevene kan finne opplysninger på Internett• Interiør i et rom

Elevene får øvelser der de må velge og settesammen farger til et rom.

• 3D tegning av rom.Tegning av møbler i et rom på 3D-ruteark.

• Interiør i kunstenElevene skal gjennom valg av en rekke kunstverk lære hvordan interiør har for-andret seg gjennom tidene og hvordan kunsten tar vare på og formidler kulturarven

Bakgrunnsstoff og henvisningerSom bakgrunnsstoff for lærer anbefales det å lesenoe om arkitekturhistorie og stilperiodene. Utvalgtetekster kan også brukes av elever som ønsker åjobbe spesielt med enkelte stilperioder.

3. Arkitektur

Hva er arkitektur?3.1

80

3.1 Hva er arkitektur?

Aktuell litteratur er:Kirsten Røvig Håberg: Kunst og kulturhistorie.Yrkesopplæring ANS, 1997Øivind Berg m.fl.: 2D, 3D, SE DET! Tell forlag, 1997.Eldbjørg Dahl m.fl.: Akantus. Kunst og handverk for8.-10. klasse. Det Norske Samlaget, 1998.

Aktuelle nettsteder er:www.miljolare.nowww.riksantikvaren.nowww.husbanken.no – søk på "byggeskikk"www.kulturnett.noDu finner flere bak i heftet.

I bakgrunnsstoffet i heftet finnes en artikkel omboligutviklingen i Norge. Denne kan gi verdifull bak-grunnskunnskap.

I kopieringsoriginalene finnes- tegninger av greske søyler og eksempler på buer- tegning av akvedukter- en oversikt over bygnings- og murkonstruksjoner- en oversikt over taktyper- en oversikt over vinduets historie- 3D-ruteark

Sjekkliste for læreren – forberedelseFinne frem til stoff om de ulike periodene, med eksempler. Se etter spor fra tidligere perioder i dagens bygninger.

AntikkenGreske og romerske byggverkBuerHvelvSøyler, doriske, joniske og korintiskeBjelkerParthenon (Akropolis, Athen)Pantheon (Roma)Akvedukt – for eksempel Pont du GardColosseum

MiddelalderenRomansk stilGotisk stil

RenessansenBarokkenRokokkoenKlassisisme og empirestilHistorismenSveitserstilenDragestilenArt Nouveau – JugenstilenFunksjonalismen

Veiledning i gjennomføring avaktivitetenDet er lagt inn grundig forklaring i øvelsene somfinnes som kopieringsoriginaler. Den samme veiled-ningen er derfor ikke gjentatt i veiledningen for læreren.

Øvelse 1

Kjenner du huset ditt?Denne øvelsen er ment som en innledning tiltemaet arkitektur. Hensikten med oppgaven er atelevene skal begynne å ”se” på hus med nye øyne.

Øvelse 2

”Se” huset dittSom øvelse 1.Lærer/veileder bør gjennomgå noen grunnleggendetrekk i arkitekturhistorien før elevene går videre medøvelse 3.

Øvelse 3

Tegne søylerFasit for de greske søylene finnes som kopiering-sorginal.

Øvelse 4

Spor fra antikken - ferdighusHensikten med oppgaven er å vise elevene at vi fort-satt lar oss inspirere av antikken og at vi bruker desamme byggtekniske og arkitektoniske elementene.

Øvelse 5

Finne romerske byggverkSom øvelse 4.Fasit for akvedukt og buer finnes som kopierings-originaler.

Øvelse 6

Spor fra antikken - slottetSom øvelse 4.

Øvelse 7

Byggeskikk i kommunen din – studer ett husa) Denne øvelsen skal gi lærestoffet en lokal

tilknytning. Det er viktig at elevene føler en viss

81

3.1 Hva er arkitektur?

grad av gjenkjenning i lærestoffet.b) En ekskursjon i nærmiljøet med en del punkter de

skal se etter eller undersøke, vil være med på å bevisstgjøre elevene når de senere skal jobbe med stilperioder.

Øvelse 8

Hvordan hus ble bygd gjennom tideneDenne øvelsen kan brukes som ekstraoppgave forelever som vil fordype seg i emnet.

Øvelse 9

Hus og stilarterDenne øvelsen vil bevisstgjøre elevene på denlokale kulturarven og hvor impulsene er hentet fra.

Øvelse 10

Bygg en modell av et husØvelsen gir noen tips om hvordan elever kan jobbemed å bygge modeller av hus som representererulike stilarter.

Fremgangsmåte og utstyr som trengs står i øvelsensom gis til elevene.

Organisering: Fire elever går sammen i gruppe ogforstørrer hver sin vegg som senere settes sammen.

Modell av funkishus og sveitserhus: Det tar mye tidfor elevene å forstørre hustegningene, men samtidiger det en god trening i å forstå matematikken vedforstørring. Det er viktig å sjekke at fasadeveggeneer like store før elevene skjærer dem ut i papp. Detsamme gjelder gavlveggene. Dersom læreren synesdet tar for mye tid, kan elevene få utlevert ferdigekopier de kan legge på pappen og så skjære ut.

Tidsbruk dersom elevene skal forstørre og lage funkishus: ca. 12 timerTidsbruk dersom elevene skal forstørre og lage sveitserhus: ca. 24 timerTidsbruk for bygging av fasade av bygård: ca. 24 tTidsbruk for detalj av vindu eller dør i bygård: ca. 12 t

Øvelse 11

Hva er ”god byggeskikk” ?Hensikten med øvelsen er å få elevene til å reflektereomkring begrepene arkitektur og byggeskikk.Gjennom kontakt med kommunene der de bor vil

de få en kjennskap til hvordan det arbeides medbyggeskikk i nærmiljøet. Elevene kan bruke desamme punktene som under øvelse 7 til å vurderehus som har fått byggeskikkprisen. Dersom kom-munen ikke deler ut byggeskikkpris, kunne kanskjeelevene finne et bygg de mener fortjener prisen.

Øvelse 12

Er ombyggingen vellykket?Figuren viser en ombygging i tre faser av et gam-melt sveitserhus. Et eksempel på en ombygging somikke tar vare på husets særpreg.

Øvelse 13

Hvordan virker fargene på oss?Dette er den første av øvelsene som gjelder interiør.Elevene skal arbeide med elementær fargelære ogfargesetting. Lærebøker i kunst- og håndverk inne-holder mye nyttig lærestoff til emnet.

Øvelsen inneholder internettadresser som gir nyttiginformasjon.

Øvelse 14

Innredning av et romUtstyret som trengs er beskrevet i kopieringsorigi-nalen til elevene.a) En praktisk øvelse der elevene arbeider med å

sette sammen forskjellige farger på maling, tapet,møbler, tekstiler i et tenkt rom eller interiør

b) En praktisk øvelse der elevene tapetserer to veg-ger av papp (ca. 34 cm _ 40 cm). Veggene settes i vinkel, og elevene lager møbler til rommet ut ifra de tekstiler og farger de har valgt

Øvelse 15

3D-tegning av innredningElevene tegner rommet med møbler inn på et 3D-ruteark. Rutearket finnes som kopieringsorginal.

Øvelse 16

Interiør i malerkunstenGjennom å studere interiør i kunsten lærer elevene åse hvordan interiør har forandret seg opp gjennomtidene. De lærerer mye om hvordan menneskerlevde og bodde i tidligere tider.

82

3. Arkitektur

Hva er arkitektur ? Kopieringsoriginal3.1

Å "se" hus

Her får du noen øvelser og ideer som gjør at du kanskje "ser" på hus på en annen måte enn før dubegynte på aktiviteten. Vi skal se både på det somkalles eksteriør og interiør.

Eksteriør er et ord som betyr "utenpå". Hus ser veldigforskjellige ut alt etter hvilken historisk periode de erbygd i og hvor i verden de er bygd.

Interiør er et ord som betyr "indre", og interiør er detsom er inne i et hus. Interiøret i et rom er både hvor-dan det ser ut og hva det inneholder.

Øvelse 1

Kjenner du huset ditt?

Du tror du kjenner huset du bor i, ganske bra. Velgen yttervegg på huset du bor i og tegn den etterhukommelsen.

Øvelse 2

”Se” huset ditt

Lag en tegning av huset du bor i når du kommerhjem.

Arkitekturhistorie

Det huset du bor i, kan være nytt eller gammelt.Menneskene har i all tid vært opptatt av å ha et stedå bo. Vi lar oss påvirke av de bygningene vi synes erpene og funksjonelle, det vil si greie å bruke. Det harvi menneske gjort siden oldtiden.Etter hvert som teknologien har utviklet seg, har viutviklet andre typer boliger.

De gamle grekerne var de første som bygde romved hjelp av søyler som de hogg ut i stein.

Øvelse 3

Tegne søyler

Grekerne gav de forskjellige søylene navn. Søk påInternett eller let i bøker og tegn de tre søylene ogbeskriv dem.

a) Dorisk søyleb) Jonisk søylec) Korintisk søyle

Sjekk med læreren om dere har tegnet riktige søyler.

83

Hva er arkitektur ? Kopieringsoriginal

Øvelse 4

Spor fra antikken - ferdighus

Huset nedenfor er hentet fra katalogen til en hus-produsent. Her kan du se hvordan vi i vår tid fortsattlar oss inspirere av arkitekturen i den greske an-tikken.

Hvilke av de tre greske søylene tror du har gitt inspi-rasjon til søylene som bærer verandaen?

Øvelse 5

Finne romerske byggverk

Romerne fant opp betongen. Dette materialet blebrukt blant annet i det berømte byggverketPantheon i Roma. Kan du finne bilde og beskrivelseav Pantheon i en bok eller på Internett?

Innenfor arkitekturen utviklet de rundbuekonstruk-sjoner og hvelv. Dette var en teknologisk nyvinningsom gjorde at det ble enklere å bygge i høyden og åbygge tak.

Søk på Internett eller let i bøker og finn stoff om ogbilder av akvedukter. Be eventuelt læreren om tips.

a) Lag en tegning som viser hvordan en akvedukt er bygd.

b) Finn ut hva en akvedukt ble brukt til.

3.1

84


Øvelse 6

Spor fra antikken - slottet

Se på bildet av slottet i Oslo. Skriv ned de element-ene du ser fra antikken, det vil si gresk og romersktid.

Lokale stilarter og byggeskikkerPå stedet der du bor, er det sikkert ett eller fleregamle hus. De fleste av oss synes gamle hus ersjarmerende og spennende, og vi undres på hvasom kan ha skjedd i huset opp igjennom tidene. Defleste hus i Norge er ikke så gamle som hus de harandre steder i Europa.

Nesten alle kommuner har utarbeidet materiell ogoversikter over stilarter som er spesielt representert ikommunen. Kanskje du har noe på skolen om stil-arter i ditt nærmiljø?

Øvelse 7

Byggeskikk i kommunen din – studer ett hus

a) Ta kontakt med kulturkontoret i din kom-mune og be om å få tilsendt det materiellet de har om stilarter og byggeskikk i kommunen.

b) Når du har fått materiellet, velger du et hus inærmiljøet som du har lyst til å finne ut mer om. Bruk skjemaet nedenfor til å samle opp-lysninger om huset. Noter eller tegn.Læreren kan gi dere tips om stoff om bygningskonstruksjoner, vinduer og tak-typer.

Fra «Det Kongelige Slott», Forlaget Geelmuyden.Kiese

85

Hva er arkitektur ? Kopieringsoriginal3.1 Hva er arkitektur ? KopieringsoriginalHva er arkitektur ? KopieringsoriginalHva er arkitektur ? Kopieringsoriginal

Opplysninger om hus – bestemme stilart

UNDERSØKES RESULTAT

GrunnmurenHvordan er den laget?Hugget i granitt?Støpt i betong?Annet?

VindueneLag en skisse.Bruk faktaarket og skriv oppantatt stilart.

TaketLag en skisseBruk faktaarket og skriv oppantatt taktype.

VeggeneHvilken farge har de?

BelistingenHvilken farge har den?

DetaljeneSkriv opp spesielledetaljer du legger merke til.

HistorienTa kontakt med eieren av husethvis det er mulig.

Konklusjon: Antatt stilart Antatt byggeår

86


Øvelse 8

Hvordan hus ble bygd gjennom tidene

Hvis du er interessert i å se nærmere på hvordan huser blitt bygd etter hvert som teknologien og folksbehov har forandret seg, kan læreren gi deg tips omhvor du finner stoff om dette.

Lag en presentasjon av det du fant.

Øvelse 9

Hus og stilarter

Bolighus og bebyggelse er en viktig del av kulturhis-torien vår, og den er forskjellig fra landsdel til lands-del. Når vi studerer arkitektur og byggeskikk, får vikunnskaper om fortiden, om hvordan folk har bygdog bodd opp igjennom tidene og om hverdagen ieldre tid. Hvordan husene er bygd, sier mye om hvorpåvirkningen kommer fra.

a) Bruk Internett eller bøker og finn ut hva somkjennetegner bygninger som representerer disse stilartene:BarokkRokokkoKlassisismeEmpireHistorismeSveitserstilJugendstilFunksjonalisme

b) Kan du finne eksempler på disse stilartene i ditt eget lokalmiljø?

Modell av funkishus

Øvelse 10

Bygg en modell av et hus

Nedenfor ser du eksempler på hvordan du kanbygge tredimensjonale modeller av hus fra noen avde stilperiodene som har preget norsk byggeskikk.

Læreren har tegninger du kan bruke hvis du vilbygge én eller flere av disse modellene.

Sveitserhus eller funkishus

Utstyr:Mønster til å lage veggene etter, bølgepapp, trelister(ca. 1 cm x 1 cm), skjæreunderlag, tapetkniv (stan-leykniv), metallinjal 50 cm, limpistol med lim, lysarktil vinduer, saks, knappenåler, maling.

Fremgangsmåte:1. Forstørr hver vegg til den størrelsen du ønsker.2. Kontroller at gavlveggene er like store. Prøv om

de dekker hverandre akkurat.3. Sett hver av de fire veggene du har tegnet fast

med knappenåler i bølgepappen.4. Bruk linjal og tapetkniv til å skjære ut veggene og

vinduene.5. Sag fire trelister i husets høyde og lim veggene

sammen.6. Mal huset i ønsket farge, og mal et pappark med

den fargen du vil ha på belistingen.7. Lim lysark i vinduene og skjær ut og lim på belist-

ing.8. Mal grunnmur på huset.

Modell av sveitserhus

Foto: Randi S. Kjøndal

87

Hva er arkitektur ? Kopieringsoriginal3.1 Hva er arkitektur ? KopieringsoriginalHva er arkitektur ? KopieringsoriginalHva er arkitektur ? KopieringsoriginalHva er arkitektur ? KopieringsoriginalHva er arkitektur ? KopieringsoriginalHva er arkitektur ? KopieringsoriginalHva er arkitektur ? KopieringsoriginalHva er arkitektur ? KopieringsoriginalHva er arkitektur ? Kopieringsoriginal

Fasade fra historismen

Utsyr:Bølgepapp, tegning av fasade, fin isopor ellerarkitektpapp, maling, skjæreunderlag, tapetkniv,metallinjal, limpistol, saks, knappenåler.

Framgangsmåte:1. Skaff deg en tegning av den fasaden du vil lage.

Læreren har en mulig tegning du kan bruke.

2. Forstørr tegningen til ønsket størrelse på en kopi -maskinEr det en fasade med mange detaljer, er det viktigat malen ikke blir for liten.

3. Sett tegningen fast på isoporen med knappenålerog skjær ut veggene.

4. Klipp ut og lim på alle detaljer av vinduer, dører,verandaer osv.

5. Lag en trekantet støtte i papp.

6. Monter veggen med støtten på en stiv plate.

7. Taket lages ved at det ytterste papirlaget på bølgepappen rives av. Mal taket i ønsket farge.

Modell – historismen

Detaljer av vinduer og/eller dører

Utstyr:Det samme som ovenfor.

1. Forstørr vinduet, døra eller den detaljen du vil lage til riktig størrelse med kopimaskinen.

2. Følg arbeidsgangen ovenfor.

DetaljerFoto: Randi S. Kjøndal

88


Øvelse 11

Hva er ”god byggeskikk”?

Denne øvelsen handler om god byggeskikk. Medbyggeskikk mener vi den måten folk pleier å byggepå i et område. Byggeskikken blir blant annet påvirk-et av naturen, sosiale forhold og impulser utenfra. Viser byggeskikken i hvordan husene er konstruert,hvilke materialer som er valgt, formen på husene ogfarger. Dette varierer fra landsdel til landsdel.

De fleste kommuner deler ut en byggeskikkpris éngang i året.

a) Ta kontakt med kommunen og be om å få tilsendt oversikt over de husene som har fåttbyggeskikkprisen de siste årene.

b) Velg ut én eller flere av disse bygningene ogfinn ut hvorfor den/de har fått byggeskikk-prisen.

c) Hvordan synes du dette bygget passer inn i omgivelsene?

Ombygging 1898

Øvelse 12

Er ombyggingen vellykket?

Huset du ser nedenfor, har gjennomgått en stor om-bygging i tre faser.

a) Hvilken stilart har huset som er bygd i 1898?

b) Hva er skjedd med huset i 1923?

c) Hva er skjedd med huset under siste om-bygging?

d) Synes du de som har stått for ombyggingen,burde få byggeskikkprisen for det restaurer-ingsarbeidet som er gjort med dette huset?

Ombygging 1923

Ombygging 2000

Ombygging i tre faser

89


InteriørInteriør er hvordan et hus ser ut og er utstyrt inni.Her skal vi sette farge på og møblere et rom.

Øvelse 13

Hvordan virker fargene på oss?

Farger virker veldig forskjellig på oss. Derfor er detviktig at du vet en del om farger før du setter i gang.

På Internett kan du lære om hvordan fargene påvirk-er oss. Bruk det du finner, til å lage interiør til et romdu velger deg.

Du kan bruke disse nettadressene:

www.farveglede.noKlikk på: FargetipsKlikk på: Farger påvirker rommet.

www.fantasi.no/farger.htmKlikk på: FargerKlikk på: Fargene påvirker oss

Svar på fargene nedenfor før du velger farger:1. Hvordan virker fargen rød?2. Hvordan virker fargen gul?3. Hvordan virker fargen grønn?4. Hvordan virker fargen blå?

Øvelse 14

Innredning av et rom

Velg et rom i huset ditt som du vil innrede.

UtstyrSvart ark, lim, tapetprøver, pappstrimler med farge-prøver av maling (fås i malingsforretninger), gardin-stoff, gulvbelegg og møbelkataloger.

Eleven du ser bilde av nedenfor, valgte å tapetsererommet sitt i en rolig, grønn farge. Taket er hvitt, oggardinene er lyse og lette. De brune møblene haddehun fra før. Hun valgte å ikke gjøre noen forandring-er på møblene fordi det ville gi mye ekstraarbeid, ogdet ville bli en del dyrere. Nye møbler hadde hunikke penger til.

Eleven laget først en del forslag med forskjelligetapeter og farger, Siden dette skulle være et kombi-nert sove- og arbeidsrom, var det viktig at fargene irommet ga et lyst og rolig inntrykk. Derfor falt valgetpå det du ser nedenfor.

90


a) Lag et forslag til interiør i rommet, på samme måte som i eksemplet ovenfor

1. Se i møbelkataloger og bestem deg for hvilken farge du vil ha på møbler og møbelstoff. Har du allerede møbler, må du ta hensyn til fargene i disse når du velger tapeter, maling og gardiner.

2. Ta et svart A4-ark.

3. Dekk ca. halve arket med det tapetet du har valgt.

4. Ta fargeprøver med den fargen du vil ha, og kleb dem rundt dører, vinduer og langs tak og gulv.Eller mal pappstrimler i riktig farge.

5. Lim fast en prøve på gulvbelegg du vil ha på gulvet.

6. Velg et gardinstoff som passer til tapetet og de fargene du har valgt.

b) Lag et interiør av rommet i miniatyr.

1. Finn to papplater som er ca 35 cm x 40 cm,tapetser veggene med det tapetet du har valgt og sett veggene i 90 graders vinkel.

2. Skjær ut vindu og heng opp gardiner i det stoffet du har valgt.

3. Lag møbler av papp og møbler rommet.

Foto: Randi S. Kjøndal

91


Øvelse 15

3D-tegning av innredning

Til denne øvelsen trenger du et tredimensjonaltruteark (3D-ark) som brukes til å tegne inn møbler iet rom. Dette rutearket finner du som kopierings-original.

Bruk rutene i arket eller legg et hvitt ark over rute-arket. Det er viktig at du ser rutene i arket når duskal tegne inn møblene i rommet ditt. Pass på at ikkearket forskyver seg mens du jobber.

a) Bruk rutearket til å tegne inn møblene i rommet ditt. Nedenfor ser du en 3D-tegningfra elevens rom.

Øvelse 16

Interiør i malerkunsten

En del kunstnere har malt interiør fra den tiden delevde i. Det gir oss som lever i dag, et godt inntrykkav hvordan menneskene levde i andre tider.

Se i kunst- og håndverksbøker eller let på Internett.Forslag til bilder du kan se etter:

Vincent van Gogh: Soverom i ArlesHarriet Backer: Kvinne som syr

En bondestue, 1886Ved lampelys, 1890Dåp i Tanum kirke

Kitty Kiellend: InteriørVilhelm Hammershøi: Interiør med sittende

kvinne, 1908Ida Lorentzen: Rom med utsikt, 1989Per Krogh: Veggmaleri i Oslo rådhus,

1950

92

Svei

tser

hu

s - o

vers

ikt

ØS

TS

ØR

NO

RD

VE

ST

93

Mønster - Sveitserhus 1

94


95


96


97


98


99

Mønster - Funkishus 1 Mønster - Funkishus 2

100

Mønster - Funkishus 3 Mønster - Funkishus 4

101

Mønster - Funkishus 5

102

Mønster - Bygård fra historismen - 1

103

Mønster - Bygård fra historismen - 2

104

Dorisk Jonisk Korintisk

Jonisk terminologi

Søyleordener

105

Buer og akvedukter

Utkraget bue

Ekte bue

Port du Gard-akvedukten

Den utkragete buen er den mest primitive. Den bygges ved at hver steinpå siden av en åpning stikker ut forbi den som hvilerpå, helt til de møtes og danner en bro uten noenoverligger eller dekk-stein. Denne buen ble utviklet imange deler av verden. Utkragingen kan gi tunnel-er, eller hvis det gjøres rundt hele bygningen, kandet gi en kuppel.

Den ekte buen er satt sammen av radiære, kileformete steiner somdanner en halvsirkel. Ekte buer blir brukt til å byggetunneler, hvelv og broer. Bygges de helt rundt, dan-ner de en kuppel. Kreftene virker på en måte somgjør konstruksjonen veldig stabil. Denne måten åbygge buer på er også materialbesparende.

Pont du Gard-akvedukten – ca. 14 e.Kr.Romerne oppfant betongen, og dette bygge-materialet og kunnskapene om å bygge buer, på-virket omgivelsene. Dette skjedde på mange om-råder: Veier, broer, akvedukter, havner, teater, boligervannløp og avløp. Romerne planla vann- og avløps-systemer for hele storbyer. Her ser du akveduktenved Nimes i Frankrike. Vanligvis ble vannet ført i rørunder jorden, men der det måtte krysse en dal, bledet ført i akvedukter på buebroer. Disse og veibro-ene er blant de vakreste byggverkene vi kjenner.Vannforsyningsanlegget til Nimes førte vannet 40km i tørrmur. Akvedukten står der fortsatt

106

Murkonstruksjoner

Bygningskonstruksjoner

107

Taktyper

Saltak Helvalmtak Säteritak

MansardtakHelvalmtak med svaiSaltak med svai

Pyramidetak Halvvalmtak Mansardtak med helvalm

Flatt tak Pulttak Sagtak

108

Vinduets historie

109

3D -

ark

3. arkitektur - miljolare.no · 2006. 4. 5. · innenfor arkitekturen utviklet de...

Documents