4.1. 4.1. Selskaper, Selskaper, sosiale bevegelser og nettverksosiale bevegelser og nettverk--------------------------------------Forelesning Øyvind KalnesHøgskolen i Lillehammer5. mai 2009

Dagsorden

• Hva er transnasjonale aktører ….. og må vi ha dem med i IR-analysen?

• Nettverkssamfunnet og transnasjonale aktører

• Transnasjonale selskaper

• Sosiale bevegelser og NGOs

1. Kollektive aktører på den globale arena

Mange individ som samordner sine handlinger, slik at de handler som én for å realisere felles mål

Motiv?• Intern maktbruk (vold)• Insentiver (penger ol.)• Felles identitet (verdier, interesser)

Organisasjonsform• Hierarkisk• Nettverk

Hvilke kollektive aktører?

.. og utøver innflytelse, ved

Hard power (militærmakt) Stater

Hard …. Soft (penger) TNCs

Soft power (evne til å påvirke interesseoppfatninger og verdier) NGOs, INGOs og sosiale bevegelser

Internasjonale relasjoner

Realisme:

Stater – og deres internasjonale organisasjoner

Pluralisme:

… og transnasjonale aktører – ikke-statlige aktører som opererer på tvers av landegrensene

Legal Illegal

Økonomi

Politikk

Global kapitalisme(TNCs)

Global kriminalitet(MANGOs)

Globalt sivilt samfunn(INGOs, NGOs)

Global terrorisme(Volds-NGO’er)

Den ”moderne” staten blir ”zombie”?

Den ”moderne” staten blir ”zombie”?

Transnasjonale aktører

Pluralismekritikk av realismens stats-sentrering

1) Tvetydighet• Tvetydig hva en “stat” er. En

juridisk “person”, en regjering/et statsapparat, et land?

• Det sivile samfunn er atskilt fra statsapparatet og inneholder andre interesser, verdier, identiter

2) Stor variasjonsbredde• Verdens stater er formelt sett like,

men svært forskjellige mht størrelse, ressurser osv (Er Kina og Liechtenstein egentlig samme “type” aktør?

• Mange TNCs og NGOs som er “større”, har mer ressurser (og noen mer våpen!) enn mange land

Pluralismekritikk av realismens stats-sentrering forts…

3) Overdriver anarki som systemtrekk

• Følger “automatisk” ut fra et verdensbilde av “suverene” stater (“tautologi”)

• TNCs og NGOs fungerer integrerende på tvers av statsgrensene

4) Stater som enhetlige “nasjonalstater”

• De fleste stater er “flernasjonale” og/eller “multietniske”

• Mange transnasjonale identiter som kan være vel så viktige – og som kan danne grunnlaget for transnasjonale aktører

IR – analyse fra ”enkel” til kompleks: KISS?

Post-westfalsk orden:• TNCs (Transnational Companies

N=77 200) • INGOs (International Non-

Governmental Organizations N=7 300)

• NGOs med “betydelig” transnasjonal aktivitet (Non-Governmental Organizations N=10 000)

Westfalsk orden• Stater (N=ca. 200)• IGOs (InterGovernmental

Organizations N=246)

2. Castells og nettverkssamfunnet

The Network Society • The new techno-economic

system, a society where the key social structures and activities are organized around electronically processed information networks

The Power of Identity • Social movements and politics,

adapting, resisting, counteracting the network society;

Lokale arbeidere og global kapital

Kapital blir global: Kan flyttes fra et sted til et annet uten geografiske eller tidsmessige begrensninger. Transnasjonal identitet

Arbeidskraften forblir lokal og bundet til nasjonal identitet. Ute av stand til transnasjonal organisering

Arbeidere som lokale “juniorpartnere”

1. Konkurranse med arbeidere i/fra andre land

2. Lobbyisme mot staten for å gi kapitalen “bedre” vilkår (skattereduksjon, deregulering, statsstøtte..)

3. Individualisering og lønns-/ytelsespress4. Reduksjon i velferdstilbud

3. Bedrifter som transnasjonale aktører

Transnasjonale selskap – avdelinger / datterselskap

utenfor hjemstat (Willetts’ def. ”svak” - for lik MNCs)

Tilfellet WALMART: Kjede av hypermarked Startet som familiebedrift 1962 i

Bentonville, Arkansas Ekspansjon utenfor USA etter

frihandelsavtaler (NAFTA, GATT/WTO) 1,6 mill. ansatte i 5000 filialer globalt 312 milliarder dollar omsetning 2005 Svartelistet av oljefondet i 2006 for “

grove / systematisk brudd på menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter”

De store selskapene (TNCs/MNCs)

TNCs politiske makt

Hvor er bilen din laget?http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3047289.ece

Direkte lobbying av andre staters regjeringer og/eller IGOs

Jurisdiksjonskonflikt mellom stater (hvem sine lover skal gjelde for et TNC/MNC).

Unndrar seg og underminerer statlige og/eller internasjonale reguleringer– Intrafirm-trade– Triangulering– Spekulasjon i regulering og skattlegging

(regulatory arbitrage)

Race to the bottom vs. reregulering

4. (I)NGOs og sosiale bevegelser

Grupper i det sivile samfunn kan opptre som transnasjonale aktører:

Nasjonale NGOs deltar direkte Danne/delta i internasjonale

NGOs og /eller hybride INGOs (stater også med..ex. Røde Kors)

NGOs økte betydningØkonomisk globaliseringDannelse av internasjonale

regimer

Behov for global samordning av fagforeninger, bransjeorganisasjoner, profesjoner og akademia for å fremme interesser og verdier

Staten mister kontroll over informasjon

Revolusjon i kommunikasjon & transport

Enklere og billigere for NGOs å operere transnasjonalt

Soft power Betydning av “hard power”

reduseres og “soft power” øker

Ressursene stater har monopol på gir mindre uttelling,

NGOs ressurser (Status, autoritet, evne til informasjon og kommunikasjon, mobilisering, bruke prosesser ved kontakt, overtalelse osv.) blir viktigere

Soft power:Betydningen av kommunikasjon og kunne

argumentere for sin sak

Globale sosiale bevegelserSosiale bevegelser som

nettverk av nettverk knyttet sammen ved bestemte felles ideelle formål

NGOs/INGOs i– Saksnettverk (ensaks-

lobbying)– Caucus (korttidslobbying)– Styringsnettverk (adgang til

IGOs)

Global aktivisme i nettverk

Juris: Computerstøttede sosiale bevegelser i protest mot globalisering (i.e. “end of history”-varianten), men for et rettferdig “globalt samfunn”)

Bruker Internet som teknologisk infrastruktur Er “glokale,” ved å opptre både på lokalt og

globalt nivå Sømløs integrasjon av “online” og “offline”

politisk aktivitet Battle in Seattle som første globalt koordinerte

protest, etterfulgt av en rekke andre World Social Forum som årlig møteplass, svar på

World Economic Forum (Davos-mennesket)

Et prosjekt for et kosmopolitisk, globalt sivilt samfunn?

The Battle in Seattle 1999WTOs møte for å igangsette ny

liberaliseringsrundeGlobal Day of Action løselig koordinert

via People’s Global Action NetworkMøtet må avlyses og “slaget”

distribueres ut via globale medier

Internasjonale regimer

Angir mer eller mindre formaliserte prinsipper, normer, regler, beslutningsprosedyrer mht. hva stater o.a. aktører kan / bør foreta seg.

Re-regulering eller ny-regulering som svar på statlig avmakt

MEMBER NATIONS (78) AND COMMISSIONERS

NGOs møterett som “observatører”

INTERNATIONAL CONVENTION FOR THE REGULATION OF WHALING

WASHINGTON, 2ND DECEMBER, 1946

World Council of Whalers

www.worldwhalers.com Høge Nord Alliansen

http://www.highnorth.no/

NGOs som regimedeltakere

Saksspesifikt (Miljøvern, menneskerettigheter, sikkerhet, kommunikasjon, reiseliv, valuta..)

Områdespesifikt (Global, regional, bilateralt ..)

Aktørspesifikt (Spesialiserte deltakere ut fra 1 og 2)

Innflytelsesgrunnlag varierer mellom ”Hard” og ”Soft Power”, avhengig av saksområde og tidspunkt i beslutningsprosesser

Utfordringer

Grunnlegger av Sea Shepherd Conservation Society.

Environmental Hero of the 20th Century (Time Magazine 2000)

I think what a lot of people don't realize is that this man is a terrorist

(Newfoundlands statsmin. Danny Williams)Dømt (in absentia) for senkingen av

Nybrænna i 1992

• Bevegelsene svært heterogene– Hvit middelklasseradikalisme (det

2. moderne?)– Hvit arbeiderklasse og bønder (det

1. moderne?)– Urbefolkninger (det tradisjonelle

samfunn?)• Konkurranse mellom

organisasjoner• Demokratiproblem:

– Hvem taler de egentlig på vegne av og med hvilken rett?

– Karismatiske ledere uten formell kontroll

Tilfellet Sea Shepherd

Er det positivt eller negativt at globale miljøorganisasjoner (som for eksempel Sea Shepherd)

– krever adgang til å påvirke

Internasjonal politikk, – og eventuelt også tillater seg å

opptre som “miljøets beskytter” når de mener stater ikke gjør det, for eksempel ved sabotasje eller “sivil ulydighet”?

Litteratur:

Baylis, John, Smith, Steve & Owens, Patricia (eds.), The Globalization of World Politics, 4. utgave, Oxford University Press, Oxford.

kap. 19. Transnational Actors and International Organizations in Global Politics, Peter Willetts

Andersen, Michael Bruun, Globaliseringsteori og medieanalyse, i Lippe, Berit von der (red.) Medier, politikk og samfunn, Cappelen, Oslo, 2004, s. 331-361. I kompendiet. (Delene om Castells og nettverkssamfunnet)

Juris, Jeffrey S. (2004), Networked Social Movements: Global Movements for Global Justice, i Castells, Manuel (red.), The Network Society: a Cross-Cultural Perspective, Cheltenham: Edward Elgar, s. 341-362, 21 sider.