42 pprtr prt - forside - ssb · 42 pprtr prt enr tz rn æhn andr grünfld knt m r dlp eu n røn nl...

94/25 Rapporter Reports

94/25 Rapporter Reports

Einar Bowitz, Taran Fæhn,Leo Andreas Grünfeld og Knut Moum

Norsk medlemskap i EU - enmakroøkonomisk analyse

Statistisk sentralbyrå • Statistics NorwayOslo-Kongsvinger 1994

Mindre enn 0,5av den brukte enhetenMindre enn 0,05av den brukte enheten

Foreløpige tall

Brudd i den loddrette serienBrudd i den vannrette serien

Less than 0.5 of unitemployedLess than 0.05 of unitemployedProvisional or preliminary figure

Break in the homogeneity of a vertical seriesBreak in the homogeneity of a horizontal series

0

0,0*

Standardtegn i tabeller

Tall kan ikke forekomme

Oppgave manglerOppgave mangler foreløpig

Tall kan ikke offentliggjøres

Null

Symbols in tables

Category not applicableData not available

Data not yet available

Not for publication

Nil

Symbol

ISBN 82-537-4068-9ISSN 0332-8422

Emnegruppe50 Nasjonalregnskap og andre

generelle samfunnsøkonomisek emnet

EmneordEU-medlemskapEØS-avtaleMakroøkonomiTollunion

Design: Enzo Finger DesignTrykk: Falch Hurtigtrykk

Forord

Spørsmålet om norsk medlemskap i Den europeiske union (EU) har utløst et omfattende behov for mer kunnskap omEuropa, om EU og fremfor alt om virkningene for Norge av å velge det ene eller annet alternativ. Statistisk sentral-byrås hovedoppgave er å fremskaffe og presentere statistikk om samfunnsmessige forhold til nytte for publikum,næringslivet og offentlige myndigheter. Vi har derfor bidratt med faktiske opplysninger om Norge, Europa og EU,bl.a. i et spesialnummer av Samfunnsspeilet (nr. 3/94) og ukentlig i Ukens statistikk.

Statistisk sentralbyrås omfattende analyseverktøy og modeller for norsk økonomi kan i betydelig grad utnyttes foranalyser av en del av de virkninger av medlemskap/ikke-medlemskap som har vært drøftet. De makroøkonomiskemodellene kan bl.a. bidra til å belyse hvordan ytre økonomiske påvirkninger (som endret eksport) eller indre økono-miske tilpasninger (som budsjettendringer) sprer seg gjennom økonomien og over tid. Modellene har imidlertid lite åbidra med når det gjelder de "vanskelige" spørsmålene om hva slags endringer i økonomiens virkemåte og markeds-aktørenes atferd som vil finne sted som følge av den videre utviklingen i EU og av Norges valg.

Statistisk sentralbyrå stiller generelt sitt analyseverktøy til rådighet for andre. Denne rapporten drøfter noen makro-økonomiske konsekvenser av norsk EU-medlemskap ved hjelp av byråets MODAG-modell. Arbeidet er utført som etoppdrag for Landbrukets Utredningskontor. Statistisk sentralbyrå innestår for at modellberegninger mv. er kompetentutført. Vurderinger og konklusjoner i rapporten står imidlertid forfatterne selv ansvarlige for.

Statistisk sentralbyrå,Oslo, 25. oktober 1994

Svein Longva

3

Sammendrag

Einar Bowitz, Taran Fæhn, Leo Andreas Grfinfeld og Knut Moum

Norsk medlemskap i EU — en makroøkonomisk analyse

Rapporter 94125 • Statistisk sentralbyrå 1994

Denne rapporten drøfter enkelte makroøkonomiske konsekvenser av et norsk medlemskap i Den europeiske union(EU). Diskusjonen tar utgangspunkt i noen beregnede baner for norsk økonomi basert på Statistisk sentralbyråsmodell MODAG. En av banene representerer en videreføring av dagens EØS-avtale. Denne sammenlignes med bereg-ninger der de ordninger og regler som per i dag knytter seg til EU-medlemskap er lagt til grunn.

På kort sikt synes omstillingsproblemene ved EU-medlemskap å dominere bildet. I år 2000 er arbeidsledigheten i allemedlemskapsberegningene høyere enn i EØS-banen. I et mellomlangsiktig perspektiv avhenger virkningene av hvorsterk svekkelse av det offentlige overskuddet myndighetene kan eller vil godta, og av hvor sterk eksportstimulans etEU-medlemskap eventuelt vil gi.

Emneord: EU-medlemskap, EØS-avtale, Makroøkonomi, Tollunion.

Prosjektstøtte: Arbeidet er utført som et oppdrag for Landbrukets Utredningskontor.

5

Rapporter 94/25 Norsk medlemskap i EU

Innhold1. Innledning 9

2. Problemstilling, metode og hovedkonklusjoner 112.1 Kontekst og problemstilling 112.2 Noen metodiske synspunkter 122.3 Hovedkonklusjoner 13

3. EU-medlemskap vs EØS-avtale 153.1 Innledning 153.2 Handelsregimet 153.3 Jordbruk 183.4 Næringsmiddelindustri 203.5 Fiske 213.6 Offentlige finanser og tilbakeføring fra EU til Norge 22

4. Noen makroøkonomiske virkninger av EU-medlemskap 254.1 Innledning 254.2 Konsekvenser uten budsjettkorreksjoner og markedsvirkninger 254.3 Virkninger med budsjettkorreksjoner, ingen endring i markedsmessige rammebetingelser 294.4 Betydningen av eventuell økt eksport ved endrede markedsmessige rammebetingelser 30

Referanser 33

VedleggVedlegg 1. Nærmere om endringene i tollregime ved EU-medlemskap 35Vedlegg 2. Nærmere om EØS-banen 41

Utkommet i serien Rapporter (RAPP) etter 1. juli 1993 45

7


11. Innledning

Denne rapporten drøfter enkelte makroøkonomiskekonsekvenser av et norsk medlemskap i Den europe-iske union (EU). Diskusjonen tar utgangspunkt i noenberegnede baner for norsk økonomi basert på Statistisksentralbyrås modell MODAG. En av banene represen-terer en videreføring av dagens EØS-avtale. Denne sam-menlignes med beregninger der de ordninger og reglersom per i dag knytter seg til EU-medlemskap er lagt tilgrunn.

Beregningene fokuserer på følgende områder der EU-medlemskap og dagens EØS-avtale innebærer ulike vil-kår for økonomisk virksomhet og økonomisk politikk:

• Norge vil delta fullt ut i EUs indre marked og blirmed i EUs tollunion.

• Norge må bidra til EUs budsjett, og vil komme innunder EUs støtteordninger.

• Norge må tilpasse seg EUs felles politikk for landbrukog fiske, og EUs regler for indirekte beskatning.

Modellberegningene antyder at et EU-medlemskap vilha relativt små effekter på produksjon og sysselsettingpå mellomlang sikt, dersom finanspolitikken ikkelegges om mer enn det som følger direkte av EUs reg-ler. Nedbyggingen av importvernet til jordbruket ognæringsmiddelindustrien innebærer imidlertid betyde-lige omstillinger og arbeidsledigheten øker noe i enovergangsperiode. Både driftsbalansen og offentlig sek-tors budsjettbalanse svekkes merkbart på mellomlangsikt.

Regjeringen har signalisert at budsjettbahr:sen på mel-lomlang sikt ikke bør svekkes med et beløp som er stør-re enn Norges nettobidrag til EU. Uten et sterkerevekstbidrag fra EU-medlemskap enn det som følger avmodellberegningen ovenfor, vil dette kreve en omleg-ging av finanspolitikken i kontraktiv retning. Anslag-ene i denne rapporten illustrerer at en slik innstram-ming vil bidra til ytterligere økt ledighet og lavereproduksjon gjennom hele beregningsperioden, sam-menlignet med EØS -banen.

Det er i flere sammenhenger blitt argumentert med atEU-medlemskap vil gi bedre markedsadgang for norskeeksportører og mindre usikkerhet om fremtidige ram-mevilkår for næringsvirksomhet i Norge. I modell-beregningene ovenfor er det bare i noen grad tatt hen-syn til dette. Dersom et EU-medlemskap antas å haytterligere positive virkninger på eksporten, viser bereg-ninger at en vekstøkning tilsvarende 0,4 prosentpoengav samlet eksport vil være tilstrekkelig til å sikre atoffentlig sektors balanse mot slutten av beregnings-perioden bare svekkes med et beløp lik Norges netto-bidrag til EU, selv uten omlegging av finanspolitikken.Med slike forutsetninger reduseres ledigheten og drifts-balansen styrkes sammenlignet med EØS-banen.

På kort sikt synes omstillingsproblemene ved EU-med-lemskap å dominere bildet. I år 2000 er arbeidsledig-heten i alle medlemskapsberegningene høyere enn iEØS-banen. I et mellomlangsiktig perspektiv avhengervirkningene av hvor sterk svekkelse av det offentligeoverskuddet myndighetene kan eller vil godta, og avhvor sterk eksportstimulans et EU-medlemskap eventu-elt vil gi.

9


2. Problemstilling, metode og hoved-konklusjoner

2.1 Kontekst og problemstillingI november 1992 søkte Norge om medlemskap i Det eu-ropeiske Fellesskap. Søknaden ledet frem til forhandlin-ger mellom medlemmene av Fellesskapet og Norge omvilkårene for norsk tiltredelse til Den europeiske union(EU). 1 Parallelt med de norske medlemskapsforhand-lingene ble det ført tilsvarende forhandlinger mellomEU og de tre andre søkerlandene Finland, Sverige ogØsterrike. Forhandlingene munnet ut i en traktat omsøkerlandenes tiltredelse til EU, Tiltredelsestraktaten. 2Traktaten åpner for at Norge kan bli medlem av EU fra1. januar 1995.

Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS)ble etablert 1. januar 1994. I forhold til de ordningeren kom frem til gjennom EØS-forhandlingene, vil etnorsk medlemskap i EU føre til markerte endringer idet institusjonelle forholdet mellom Norge og de nåvæ-rende medlemslandene. Som medlem vil Norge bli enfullverdig deltaker i EUs beslutningsprosess, med demulighetene til medinnflytelse på utformingen av unio-nens fremtidige regelverk som følger av dette. På enkel-te områder kan imidlertid EU treffe beslutninger vedflertallsvedtak, som Norge ved et eventuelt medlem-skap må rette seg etter, også i de tilfellene der norskemyndigheter i utgangspunktet hadde ønsket andre løs-ninger. Som medlem må Norge videre godta EUs eksis-terende regelverk på alle områder, med de tilpasningerog overgangsordninger som ligger nedfelt i Tiltredelses-traktaten.

EØS-avtalen og EU-medlemskap innebærer to ulikesett av rammebetingelser for Norge. Selv om EØS-avta-len nå er trådt i kraft, må vi regne med at enkeltperso-ner og bedrifter i Norge ennå ikke har tilpasset seg fulltut til de nye vilkårene for økonomisk virksomhet somfølger av avtalen. Tilsvarende vil det ta tid for det nor-ske samfunnet å omstille seg til ytterligere endringer irammebetingelser ved et eventuelt EU-medlemskap. Itillegg vil innholdet både i EØS-avtalen og i et EU-med-

lemskap kunne endre seg fremover. Det er derfor togrunner til at en ikke kan betrakte valget mellom EØS-avtale og EU-medlemskap som et valg mellom statusquo og forandring. En vurdering av fordeler og ulem-per ved ulike former for samarbeid mellom Norge ogEU-landene bør dermed så langt som råd er bygge påoppfatninger om hvordan den videre utviklingen fornorsk økonomi påvirkes.

Den foreliggende rapporten tar bare for seg noenaspekter ved denne problemstillingen, og har dermedet begrenset siktemål. Målet er å belyse noen viktigemakroøkonomiske konsekvenser av å gå fra det nåvæ-rende EØS-regelverket til de ordninger og regler somper i dag knytter seg til et EU-medlemskap. 3 Slike kon-sekvenser kan anslås ved å jevnføre en mulig utvik-lingsbane (kalt EØS-banen) for norsk økonomi dersomNorge blir stående utenfor EU, men innenfor EØS mednoen utviklingsbaner der norsk medlemskap er lagt tilgrunn. Forskjellene mellom medlemskapsbanene ogEØS-banen kan tolkes som illustrasjoner på konsekven-sene av å gå fra en EØS-avtale til et EU-medlemskap.Denne fremgangsmåten tar ikke hensyn til at overgangfra EØS-avtale til EU-medlemskap også kan påvirkehandlefriheten i den økonomiske politikken.

Diskusjonen konsentrerer seg om følgende områderder medlemskap skiller seg fra EØS-avtalen:

• Norge må bidra til EUs budsjett, og vil komme innunder EUs støtteordninger.

• Norge vil delta fullt ut i EUs indre marked, blir med iEUs tollunion, og må tilpasse seg EUs felles ytre han-delspolitikk.

• Norge må tilpasse seg EUs felles politikk for landbrukog fiske.

• Norge må tilpasse seg EUs regler for indirekte beskat-ning.

Også andre sider ved det etablerte EU-samarbeidet kanbli viktig for Norge, bl. a. EUs planer om en økonomisk

1 Unionen ble opprettet da Maastricht-traktaten av februar 1992 trådte i kraft 1. november 1993.2 Traktaten er trykt som særskilt vedlegg nr. 1 til St. meld. nr. 40 (1993-1994).3 Vi tar følgelig ikke opp konsekvensene av at EUs regelverk vil endre seg over tid og at unionen kan videreutvikle sin politikk

på områder som er særlig viktige for Norge, herunder produksjon og omsetning av energi.

11

Norsk medlemskap i EU Rapporter 94/25

og monetær union (ØMU) . Planene for ØMU ble truk-ket opp i Maastricht-traktaten, og omfatter innføringav felles valuta og felles sentralbank. Sentralbanken vilfå ansvar for EUs pengepolitikk, med prisstabilitet somoverordnet mål. Ifølge Maastricht-traktaten kan ØMUtidligst etableres 1. januar 1997 og senest 1. januar1999, men bare dersom minst fem land oppfyller krave-ne til deltakelse. Sannsynligheten for at ØMU etableresetter Maastricht-traktatens kjøreplan er imidlertid ettervår oppfatning liten. 4 På bakgrunn av dette innskren-ker vi oss i det følgende til å betrakte en situasjon derEU-samarbeidet videreføres uten valutaunion, selv omdenne fra EUs side betraktes som et logisk skritt etteropprettelsen av det indre marked. Denne avgrensnin-gen har neppe stor betydning for vurderingen av konse-kvensene av norsk tilpasning til EUs øvrige regelverk.

2.2 Noen metodiske synspunkterBeregningene i denne rapporten dekker perioden 1995-2010. Det mellomlangsiktige tidsperspektivet er valgtfor å belyse to problemstillinger: Hva vil et EU-medlem-skap innebære etter at omstillingene til nye rammevil-kår stort sett er fullført, og hvor store blir kostnadeneved omstillingene i form av midlertidig underutnyttelseav arbeidskraft og produksjonsutstyr. Vi presenterer re-sultater for et relativt bredt spekter av makroøkonomi-ske indikatorer og gjør ikke noe forsøk på å oppsumme-re konsekvensene av et eventuelt EU-medlemskap iform av et samlemål. 5

De utviklingsbanene som skisseres i kapittel 4 i dennerapporten er utarbeidet ved hjelp av Statistisk sentral-byrås makroøkonomiske modell MODAG 6. Med nasjo-nalregnskapet som empirisk grunnlag gir MODAG enrelativt detaljert beskrivelse av vare- og tjenestestrøm-mene i norsk økonomi, og av sentrale finanspolitiskevirkemidler. Atferden på tilbuds- og etterspørselssideni markedene for varer, tjenester og arbeidskraft erutførlig modellert, og modellen gjør rede for kapital-og rentedannelsen. Ved tallfesting av modellen er detlagt stor vekt på at den skal være i stand til å fangeopp det faktiske tidsforløpet til de enkelte økonomiskestørrelsene. I tråd med dette inneholder ikke modellennoe krav om at prisene til enhver tid skal klarere allemarkeder. Det er derfor mulig å bruke den til å analy-sere omstillingsprosesser.Den kvantitative beskrivelse av strukturen i norsk øko-nomi som MODAG gir, er basert på omfattende analy-ser av utviklingen gjennom de siste 20-30 årene. På en-

kelte områder har aktørenes atferdsmønstre endret seggjennom denne perioden, og slike endringer er forsøktivaretatt så langt de er identifisert. Modellen gir imid-lertid en forenklet beskrivelse av forholdene i en mang-foldig virkelighet, og det er viktig å være klar overdens begrensninger i forhold til den foreliggende pro-blemstillingen.

For det første er modellens beskrivelse av struktur ogatferdssammenhenger bakoverskuende i sin karakter.Beregningene i denne rapporten er basert på en forut-setning om at denne beskrivelsen også er relevant foranalyseperioden, som strekker seg frem til år 2010.Dette innebærer at vi i utgangspunktet ikke får tatt hen-syn til at valg av tilknytningsform til EU kan ha betyd-ning for økonomiens virkemåte. ? På noen punkter kandet reises begrunnede innvendinger mot denne forut-setningen. Enkelte slike motforestillinger ivaretas ved åoverprøve modellens sammenhenger på skjønnsmessiggrunnlag. I ett tilfelle - en mulig positiv effekt på Nor-ges eksportmarkedsandeler av et EU-medlemskap - be-lyses problemstillingen ved en tilleggsberegning.

Videre er ikke MODAG-modellen egnet til å si noe omhva som vil skje innenfor jordbruket og den landbruks-baserte næringsmiddelindstrien ved et EU-medlem-skap. Med rimelige anslag for virkningene av at dissesektorene blir stilt overfor skjerpet utenlandsk konkur-ranse, er imidlertid modellen velegnet til å studerehvordan endringene forplanter seg videre i norsk øko-nomi.8

Det er usikkert hva de to alternativene for tilknytningtil EU vil bety for de fremtidige rammebetingelsene fornorsk økonomi. For det første gjenstår det i skrivendestund (oktober 1994) fortsatt noen uavklarte punkter iden avtalen som er forhandlet frem mellom Norge ogEU, blant annet om de fremtidige rammebetingelsenefor norsk jordbruk. For det andre er samarbeidet innen-for EU i stadig utvikling, og regelverk og andre institu-sjonelle forhold kan se annerledes ut i fremtiden enn idag. Vi har tidligere pekt på fullføringen av ØMU somet område der usikkerheten om fremtidige institusjonel-le forhold er stor. Videre pågår det en løpende disku-sjon om utformingen av EUs regelverk. Landbrukspoli-tikken er et område der det kan komme forandringer,særlig hvis landene i øst-Europa skal trekkes inn i etnærmere samarbeid med EU. Utformingen av systemetfor indirekte beskatning er også under vurdering, og

4 Se også Grjebine og Marris (1994).5 Et slikt samlemål kunne vært forskjellene i konsummuligheter mellom beregningene, gitt at alle norske aktører - inklusive

de politiske myndighetene - tilpasser seg best mulig innenfor de nye vilkårene for økonomisk virksomhet.6 Se Cappelen (1992) og Bowitz og Holm (1993) og (1994) for en nærmere omtale og dokumentasjon.7 Skulle slike endringer oppstå, bør en ved en senere retrospektiv analyse kunne påvise strukturelle brudd som med

rimelighet kan føres tilbake til valg av EU-tilknytning.8 I drøftingen av konsekvensene for disse næringene av et EU-medlemskap, har vi tatt utgangspunkt i andres arbeider. De

anslåtte konsekvensene for jordbruket på lang sikt er basert på beregninger utført på en generell likevektsmodell forsektoren, se Børve m. fl. (1994). Siden det er relativt god overensstemmelse mellom deres makroøkonomiske forutsetningerog våre beregningsresultater, kan en som en første tilnærmelse si at MODAG i den foreliggende analysen er blitt utvidetmed en sektormodell for jordbruket.

12


det kan komme endringer i EUs energipolitikk. Pånoen områder kan den fremtidige utviklingen av EU blipåvirket av om Norge blir medlem eller ikke.

Usikkerheten ved EØS-banen knytter seg dels til i hvil-ket omfang nye EU-regler vil bli tatt inn i avtalen. Iden utstrekning nye regler tas inn, vil innholdet i avta-len endres over tid. I den grad nye regler ikke tas inn,vil forskjellen mellom EØS-avtale og EU-medlemskapgradvis øke. Den videre skjebnen til EØS-avtalen kanimidlertid også avhenge av hvor mange land som blirigjen innenfor EFTA. Det forhold at det på det nåværen-de tidspunkt ikke er kjent hvorvidt Sverige går med iEU, bidrar dermed også til usikkerhet rundt beregnin-gene9 .

Det er ovenfor pekt på forhold som tilsier at både EU-medlemskap og EØS-avtale i fremtiden vil stille Norgeoverfor andre rammevilkår enn de som følger av da-gens avtaleverk. Vi har imidlertid ikke funnet grunnlagfor å innarbeide tallmessige anslag for dette i analysen.Denne rapporten diskuterer derfor konsekvenser av entilpasning til EUs nåværende regelverk, med det nåvæ-rende EØS-avtaleverket som sammenligningsgrunnlag.

For å rendyrke konsekvensene av ulike valg av tilknyt-ningsform til EU, burde beregningene ideelt sett værtbasert på en forutsetning om at den økonomiske poli-tikken får en "best mulig" utforming både ved EU-med-lemskap og ved en EØS-avtale. I praksis har dette ikkevært mulig. EØS-banen representerer derfor så langtråd er kjente politikkprioriteringer, mens vi i EU-bereg-ningene ser på flere muligheter for finanspolitisk tilpas-ning til det økte offentlig underskuddet, som blant an-net EU-kontingenten gir opphav til.

Det bør også nevnes at tolkningen av våre anslag påvirkningene av et eventuelt EU-medlemskap på en rek-ke områder vil avhenge av hva som er forutsatt om ut-viklingen i norsk økonomi hvis Norge ikke blir medlem.For eksempel vil et norsk EU-medlemskap bare ha småkonsekvenser for jordbruket, dersom Norge fører til-nærmet den samme jordbrukspolitikken utenfor EUsom innenfor. Den foreliggende analysen bygger på enforutsetning om at dette ikke vil være tilfelle. Et anneteksempel er at reallønnen reagerer sterkere på en end-ring i arbeidsledigheten dersom ledigheten i utgangs-punktet er lav, enn dersom den er høy. Dette innebærerat økonomiens reaksjon på ytre "sjokk" er avhengig avnivået på arbeidsledigheten i utgangspunktet.

Momentene overfor illustrerer noe av bakgrunnen forat det er svært krevende å lage prognoser for utviklin-gen i norsk økonomi ved ulike tilknytningsformer tilEU. De beregningene som presenteres i denne rappor-ten kan heller ikke oppfattes som anslag på hva som vil

skje, men må betraktes som mulige utviklingsforløpdersom EU- og EØS-samarbeidet videreføres med et re-gelverk om lag som nå. Så lenge en er opptatt av konse-kvenser av et EU-medlemskap er det imidlertid troverdig-heten til den anslåtte forskjellen mellom banene som ermest interessant, og ikke utviklingen over tid langs enenkelt av dem. Vi har ovenfor pekt på noen forholdved analysemodellen MODAG som illustrerer at ogsådenne forskjellen vil være usikkert anslått. MODAGfanger imidlertid opp en rekke strukturelle trekk vednorsk økonomi, og gir grunnlag for å se samtidige end-ringer på mange enkeltområder i sammenheng. Vi harheller ikke tilgang til noen alternativ modell med egen-skaper som gir bedre forutsetninger for en tallfestetanalyse av problemstillingene som diskuteres i dennerapporten.

2.3 HovedkonklusjonerEn kortfattet oppsummering av hovedresultatene ergitt i innledningen. I det følgende gis en nærmere gjen-nomgang av de viktigste resultatene.

I kapittel 3 går vi igjennom de viktigste områdene derEU-medlemskap og EØS-avtale innebærer ulike ramme-betingelser for norsk økonomi. Gjennomgangen mun-ner ut i en tallfesting av de direkte førsterunde-effekt-ene av et EU-medlemskap på

• importpriser inklusive virkningene av endringer i toll-satser og ikke-tariffære handelshindringer

• reduksjonen i kostnadene ved grensepasseringer mm.• overføringene mellom Norge og EU• offentlige budsjetter

Ifølge våre anslag vil et EU-medlemskap bidra til å økeprisene på enkelte importvarer utenom næringsmidlerog jordbruksvarer. Dette er dels en konsekvens av atEU opererer med høyere tollsatser enn Norge, og delsav at EU benytter seg av flere ikke-tariffære importbe-grensende tiltak. For de fleste importvaregrupper erendringene beskjedne. Gjennomsnittlig importpris påalle varer og tjenester går likevel ned. Grunnen til det-te er økt import av rimeligere matvarer fra EU-land,som følge av at skjermingen av norsk matavreproduk-sjon mot disse landene oppheves.

Bortfall av krav til opprinnelsesdokumentasjon og lave-re kostnader knyttet til grensepassering bidrar til enkle-re vareflyt mellom landene. Dette gir en anslått ned-gang i kostnadene til norske eksportnæringertilsvarende 1,5 prosent av verdien av eksporten til deandre medlemmene i EU.

Fjerningen av skjermingen av norsk jordbruk og norskjordbruksbasert næringsmiddelindustri vil etter over-gangsperioden føre til lavere inntekter og større omstil-lingspress i disse næringene, enn det en videreføring

9 Den senere tid er usikkerheten om EØS-alternativet økt, bl. a. ved muligheten for at det vil bli vanskelig å få en evt.reforhandlet EØS-avtale vedtatt i Stortinget med kvalifisert flertall. Vi har ikke gått nærmere inn på de eventuelleøkonomiske konsekvensene av dette.

13


av dagens jordbrukspolitikk tilsier. Produksjon og sys-selsetting blir derfor lavere ved EU-medlemskap ennved en EØS-avtale gjennom hele beregningsperioden.Med utgangspunkt i andres analyser har vi skjønnsmes-sig anslått en gradvis sysselsettingsnedgang på 15 000-20 000 personer i disse næringene som følge av EU-til-pasning.

Medlemskapsavtalen innebærer at Norge etter en opp-trappingsperiode betaler en årlig kontingent til EU påomtrent 12 mrd. (1995-) kroner, noe som tilsvarer 1,2prosent av bruttonasjonalproduktet. Disse betalingenebelastes statsbudsjettet. Siden privat sektor i Norge vedmedlemskap kommer inn under EUs støtteordninger,vil det også gå betalinger fra EU til Norge i form avjordbruksstøtte, distriktsstøtte, støtte til forskning, mv.Nettobidraget fra Norge til EU er kontingenten fratruk-ket de nevnte tilbakeføringene fra EU til Norge. Netto-bidraget er etter overgangsperioden anslått til ca. 7mrd. kroner, eller omtrent 0,8 prosent av bruttonasjo-nalproduktet.

I kapittel 4 brukes MODAG til å beregne makroøkono-miske virkninger av at aktørene i norsk økonomi (ute-nom jordbruk og jordbruksbasert næringsmiddelindu-stri) tilpasser seg det nye settet av rammebetingelser. Iberegningen i avsnitt 4.2 forutsettes det at den finans-politiske virkemiddelbruken ikke endres utover detsom kreves ved EU-medlemskap.

I perioden frem til århundreskiftet dominerer omstil-lingsproblemene. Bidraget til redusert bruttonasjonal-produkt fra nedgangen i produksjon og sysselsetting ijordbruket og næringsmiddelindustrien er markant. La-vere matvarepriser bidrar riktig nok til å øke kjøpekraf-ten til husholdningene, men nedtrappingen av over-gangsordningene i jordbruket motvirker dette. Norskøkonomi har ifølge MODAG-modellen likevektsskapen-de mekanismer som virker på noe lengre sikt. Som føl-ge av at ledigheten blir høyere enn i EØS-banen, gårreallønningene ned. Det blir dermed relativt settrimeligere for næringslivet å bruke arbeidskraft enn åbruke kapital og innsatsvarer. Som følge av dette viløkningen i sysselsettingen i andre deler av økonomieni løpet av perioden fram til 2010 langt på vei motvirkenedgangen i sysselsettingen i jordbruk og næringsmid-delindustri. Men uten at finanspolitikken legges om,svekkes den finansielle stillingen til offentlig sektorsterkt. Overskuddet reduseres i første omgang med fra10 til 13 mrd. kroner, avhengig av hvilke år en ser på.Først og fremst som følge av reduserte renteinntekteretter en årrekke med mindre overskudd enn i EØS-banen, er svekkelsen i det offentlige overskuddet i2010 betydelig større enn den 'første runde' svekkelseni de offentlige finansene som er beskrevet i kapittel 3.Et mulig svar på dette kan være at myndighetenestrammer inn i finanspolitikken. En beregning sombelyser noen mulige konsekvenser av dette er vist i av-snitt 4.3.

I den beregningen er virkemiddelbruken tilpasset slikat overskuddet på offentlige budsjetter i perioden etterår 2000 bare reduseres tilsvarende størrelsen påNorges nettobidrag til EU. En slik politikkforutsetningkan finne en viss støtte i St.meld. nr . 40 (1993-1994)og i Nasjonalbudsjettet for 1995. EU-medlemskap kom-binert med en slik innstrammingspolitikk fører til at øk-ningen i ledighetsraten i år 2000 blir nesten dobbelt såstor som hvis myndighetene ikke strammer inn i politik-ken. I 2010 er fortsatt ledigheten klart høyere enn iEØS-banen, i motsetning til i beregningen uten inn-stramming. Utformingen av politikken kan gjøres medstørre eller mindre vekt på å opprettholde sysselsettin-gen, enn det som er tilfelle i vårt eksempel. Trolig vilen innstramming som i større grad er basert på å heveskattenivået gi en noe mindre nedgang i sysselsettin-gen.

Det er i flere sammenhenger blitt argumentert for atEU-medlemskap vil gi bedre markedsadgang for norskeeksportører og mindre usikkerhet om fremtidige ram-mevilkår for næringsvirksomhet i Norge. I beregninge-ne i avsnitt 4.2 og 4.3 er det tatt hensyn til at EU-med-lemskap innebærer bortfall av kostnader knyttet tilopprinnelsesdeklarasjon og grensepasseringer. MODAGinneholder imidlertid ingen annen kopling mellom EU-tilknytning og markedsadgang eller mellom usikkerhetog investeringer. Grunnlaget for å tallfeste eventuelleslike samenhenger er også svakt, men mekanismer avdenne typen kan likevel være til stede. Vi har derforbrukt modellen til å se på virkningene av at forskjelleni markedsadgang ved EØS-avtale og EU-medlemskapkan bli større enn det som direkte følger av avtale-tekstene. Analysen er utført under forutsetning av atdet ikke gjennomføres noen omlegging av finanspolitik-ken utover det som direkte følger av EUs regelverk.

Beregningen i avsnitt 4.4 viser virkningen på sentralemakroøkonomiske variable av en forutsatt mervekst inorsk eksport ved EU-medlemskap på om lag 0,4 pro-sentpoeng per år i hele beregningsperioden 1995-2010. Dette innebærer at eksporten av tradisjonellevarer og noen tjenester til sammen ligger 12 prosenthøyere i 2010, enn det som ellers ville ha vært tilfelle.Med en slik forutsetning om virkningen av bedretmarkedsadgang vil et EU-medlemskap etter 15 år gihøyere BNP og lavere arbeidsledighet enn i E0S-banen, og svekkelsen av offentlig sektors budsjetter vilpå dette tidspunktet om lag tilsvare størrelsen på detnorske nettobidraget til EU.

På kort sikt synes omstillingsproblemene ved EU-med-lemskap å dominere bildet. I år 2000 er arbeidsledig-heten i alle medlemskapsberegningene høyere enn iEØS-banen. I et mellomlangsiktig perspektiv avhengervirkningene av hvor sterk svekkelse av det offentligeoverskuddet myndighetene kan eller vil godta, og avhvor sterk eksportstimulans et EU-medlemskap eventu-elt vil gi.

14


3. EU-medlemskap vs EØS-avtale

3.1 InnledningEUs indre marked skal sikre fri handel med varer ogtjenester og fri bevegelse av arbeidskraft og kapital mel-lom medlemslandene, samt fri etableringsrett. EU harimidlertid ikke fri handel overfor land utenfor unionen,og dette har gjort det påkrevd med felles tollregler oghandelsbestemmelser overfor tredjeland (tollunion).

Da EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994 ble regel-verket for EUs indre marked gjort gjeldende for Norgepå en rekke områder. Jordbruksvarer, næringsmidlerog en rekke fiskeprodukter er imidlertid fortsatt unn-tatt fra fri handel. Det påløper fortsatt kostnader vedpassering av EUs ytre grense, og norske eksportører mådokumentere overfor EU at varer fra Norge ikke inne-holder mer importert vareinnsats fra land utenfor EU,enn det som er hjemlet ved EØS-avtalen (opprinnelses-deklarasjon).

Ved et eventuelt EU-medlemskap vil Norge bli fullsten-dig integrert i EUs indre marked, og med i EUs toll-union. Videre må Norge tilpasse seg EUs felles politikkpå områder der slik politikk er utviklet, herunder jord-bruk og fiske. Norge må også forholde seg til EUs reg-ler for indirekte beskatning. Norge må være med åfinansiere EUs felles budsjett, og norske aktører kom-mer inn under virkeområdet til EUs ulike støtteordnin-ger.

I fortsettelsen av dette kapitlet går vi først inn på hvanorsk tilpasning til EUs handelsregime vil bety foreffektive tollsatser og transaksjonskostnader ved han-del med EU-landene. Deretter ser vi nærmere på noenmulige konsekvenser for jordbruket, den jordbruks-baserte delen av næringsmiddelindustrien og fiske. Av-slutningsvis oppsummerer vi de direkte konsekvensenefor offentlige finanser.

3.2 HandelsregimetI dag er om lag 3/4 av Norges handel rettet mot EU-og EFTA-landene. EØS-avtalen inneholder bestemmel-ser om frihandel mellom disse landene for praktisk taltalle industrivarer, samt et stort utvalg av tjenester.Avtalen inneholder også regler for harmonisering avtekniske standarder og offentlige anbudsprosedyrer. I

forhold til utviklingslandene har Norge inngått prefe-ranseavtaler innenfor det såkalte Generalized Systemof Preferences (GSP). Frihandelsavtaler er også eta-blert med de fleste østeuropeiske land, samt Israel,Tyrkia og Færøyene. Den øvrige handelen er underlagtGATT-avtalens bestemmelser. Ved et eventuelt EU-medlemskap vil Norge få full deltakelse i det indremarked fra 1995 også når det gjelder landbruksvarer,næringsmidler og fiskeprodukter. Grensekontroll ogkrav til opprinnelsesdokumentasjon vil opphøre. Norgevil måtte følge unionens felles ytre toll- og handelspoli-tikk som avviker noe fra norsk politikk. EUs politikkoverfor utviklingslandene skiller seg noe fra Norges ogdette vil kunne påvirke vår handel med slike land vedet medlemskap.

I dette avsnittet behandles konsekvenser av deltakelse iDen europeiske union for prisene på import av industri-produkter og matvarer vi selv ikke produserer. Videreanslås kostnadsmessige konsekvenser for vår eksport.Det forventes ikke vesentlige endringer i toll- og han-delspolitikken overfor norsk eksport. Bortfall av grense-kontroller og krav til opprinnelsesdokumentasjon vilimidlertid gi reduserte eksportkostnader. En mer utfør-lig dokumentasjon av anslagene og metodeanvend-elsen er presentert i vedlegg 1. Jordbruksvarer ognæringsmidler som produseres i Norge, samt fisk, be-handles i avsnittene 3.3-3.5.

Endrede tollsatserAvskaffelse av toll og grensekontroller i det indremarked forutsetter et felles tollregime overfor tredje-land. Følgelig vil et EU-medlemskap kreve at vi adop-terer EUs tolltariff. Ifølge tall fra Bech (1992) var EUsuveidde gjennomsnittlige ordinære tollsats 7,3 prosenti 1987, mens den for Norge var 5,7 prosent. Tollsam-menligningen vi har gjort gjelder for 20 importvare-aggregater, veidd med dagens norske importverdi-vekter. De fleste av våre beregninger bygger på enundersøkelse utført av Bech (1992). Det vises forøvrigtil vedlegg 1.

Med unntak for TEKO-varer synes dagens importveidegjennomsnittlige tollsatser å være noe høyere i EU enni Norge (se tabell 3.2.1). Endring i toll på TEKO -varer

15

1995 2005 1995 2005 1995 2005

Konkurranseutsatte varerutenom matvarer/nytelsesmidlerTekstil og bekledningsvarerDiverse industriprodukterTreforedlingsprodukterKjemiske råvarerVerkstedsprodukter

Ikke-konkurrerende importMatvarer og råvareryBiler, taktorer mv.

13 31236 8474 7057 894

48 831

3 6363 847

38,8 38,94,8 4,3

39,0 39,0

1,50,00,00,00,2

3,1 3,1

0,60,10,10,30,5

0,01,3

-1,20,10,10,50,7

0, 01,8

0,30,10,10,50,9

0,60,10,10,30,7

0,00,10,00,00,2

Norsk medlemskap i EU

Rapporter 94/25

Isen a noen importerte varer ved EU-medlemskap - 1995 og 2005

Importverdic.i.f. 1991 1)

(mill. kroner)

Endring i tollsats 2)

ved EU-medlemskap(prosentpoeng)

Endring i ekvivalenttollsats 31 ved

EU-medlemskap(prosentpoeng)

Endring importpris4)ved EU-medlemskap

(prosent)

1) Importverdi før toll, men inklusive transportkostnader o.l. til den norske grensen.2) Ad valorem tollsats (tollsats regnet som toll på varens verdi).3) Tollekvivalenten til ikke-tariffære importhindringer.4) Importpris inkludert toll og ekvivalent toll.5) Gjelder matvarer og råvarer som ikke produseres i Norge.

ved et eventuelt EU-medlemskap er beregnet med ut-gangspunkt i Melchior (1994). Vi har funnet at dagensgjennomsnittlige tollsats er 6,1 prosent for all norsk im-port av tekstiler og klær. Etter en overgangsperiode på3 år, vil Norge ved et EU-medlemskap stå overfor engjennomsnittlig tollsats på 4,8 prosent, en reduksjonpå ca. 1,3 prosentpoeng i forhold til dagens nivå.

For kjemiske råvarer vil et medlemskap gi en tollsats-økning på 0,5 prosentpoeng. Varegruppen verksteds-produkter har stor importverdi og andelen fra landuten spesielle tollreduksjoner er også stor. Tolløknin-gen ved et medlemskap er her beregnet til 0,7 prosent-poeng og skyldes først og fremst høyere toll på maski-ner og kjøretøy i EU. Norsk import av maskiner fratredjeland er i dag stort sett underlagt en ordinær tollpå mellom 0 og 5 prosent mens tollen i EU ligger i om-rådet 5 -15 prosent. Også EU åpner imidlertid for brukav tollsuspensjoner på en rekke maskiner slik at denevnte tollsatsene reellt sett er betydelig lavere. Basertpå sammenligning av den norske tolltariffen og EUsTARIC har vi anslått en tolløkning på maskiner ved inn-tredelse i EU til 3 prosentpoeng. Av kjøretøy inngårblant annet busser og lastebiler blant verkstedsproduk-tene. EU har stort sett tollsatser på mellom 11 og 22prosent på slike transportmidler, mens Norges satserligger på mellom 5,3 og 10,4 prosent. Resten av kjøre-tøyene hører hjemme i varegruppen biler, traktorerm.v., der dagens tollsatser tilsier en økning på 1,8 pro-sentpoeng ved medlemskap. For de øvrige vareaggre-gatene i modellen har vi funnet små eller ingen endrin-ger i de gjennomsnittlige tollsatsene som følge av etEU-medlemskap.

Gjennom GATTs Uruguayrunde har såvel Norge somEU forpliktet seg til å redusere sine ordinære tollsatserover en 10-års periode. For de industrivarer som tradi-sjonelt har vært omfattet av GATT-avtalen har vi lagttil grunn en handelsveidd reduksjon i tollsatsene på 33prosent i EU-banen og 39 prosent i EØS-banen. ForTEKO-varer er differansen mellom Norges og EUs for-pliktelser større. I den grad det er toll på matvare-import, skal denne også senkes, og i enkelte tilfellerfjernes helt. Som det fremgår av tabell 3.2.1 vil forskjel-lene i tollsatser for Norge innenfor og utenfor EU blimindre når nedtrappingen av toll i henhold tilUruguay-forhandlingene er gjennomført i år 2005.TEKO-varer representerer et unntak, idet Norge på siktfår høyere tollsatser i EU enn utenfor.

Endringer i ikke-tariffære tiltakI tillegg til tolltariffen benytter såvel EU som Norge segav en rekke andre handelspolitiske virkemidler. Endrin-ger i slike ikke-tariffære tiltak som følge av norsk del-takelse i EUs handelsregime kan kvantifiseres ved åkartlegge forskjeller i virkemidlenes ekvivalente tollsat-ser mellom de to scenariene. En ekvivalent tollsats erdefinert som den tollsatsen som ville gitt samme be-grensning i importen som den eller de ikke-tariffærevirkemidlene varen er underlagt. Summen av faktisktoll og ekvivalent tollsats er et mål for den samledeeffekten på import av de handelspolitiske tiltak. I ved-legg 1 redegjøres det for hvordan den ekvivalente toll-satsen er blitt beregnet.

økningen i ekvivalent tollsats for TEKO-varer ved å gåinn i EU er beregnet til 1,5 prosentpoeng og oppveieromtrent reduksjonen i toll. Import av TEKO-varer erbåde i EU og Norge underlagt såkalte frivillige eksport-

16


kvoter hjemlet i Multifiberavtalen. På bakgrunn avMelchior (1994) har vi beregnet en gjennomsnittlig im-portveidd ekvivalent tollsats på norsk import av TEKO-varer til 1,1 prosent. Den tilsvarende ekvivalente toll-satsen i EU-banen er på grunnlag av opplysninger iMelchior (1994) anslått til 2,7 prosent. Dagens kvote-regime i EU synes altså å være noe strengere enn detnorske, mens tollregimet ble funnet å være noe merliberalt. Etter gjennomføringen av Uruguayrunden i2005 vil importprisen på TEKO-varer ligge 0,6 prosent-poeng høyere i EU-forløpet enn i referanseforløpet (setabell 3.2.1). At forskjellen mellom banene er større i2005 enn i 1995 skyldes EUs relativt små innrømmel-ser i GATT-forhandlingene på tollområdet

En overgang til EUs importregime vil gi en prisøkningfor varegruppen ikke-konkurrerende matvare- og råvare-import på nesten 39 prosent. Dette skyldes dels atproduksjonen av mange matvarer som eksempelvissitrusfrukter er sterkt skjermet i EU. EUs subsidieringav slik vareeksport vil ikke komme Norge til gode der-som vi blir medlem i EU, fordi Norge ikke lenger er åanse som tredjeland. For sitrusfrukter vil dette kunnebidra til en økning i den gjennomsnittlige importprisenpå 25 prosent. På samme måte tilsier prissammenlig-ninger mellom Danmark og Norge at importprisen påsukker vil øke med 250 prosent ved et EU-medlem-skap. En annen form for ikke-tariffære tiltak anvendes iEUs handel med bananer. En meget restriktiv kvoteord-ning på import av bananer fra ikke-prefererte land gjørat den norske importprisen vil kunne øke med godt ogvel 30 prosent ved et EU-medlemskap. Vi har antatt atgjennomføringen av den nye GATT-avtalen ikke vil en-dre de ekvivalente tollsatsene vesentlig for matvarepro-duktene nevnt ovenfor.

Vi legger også til grunn at et EU-medlemskap vil gi enendring i ekvivalent tollsats for kjøretøy, som både inn-går i modellvaren verkstedsprodukter og biler, traktorer,m.v. (se tabell 3.2.1). Det er grunn til å tro at EUs ord-ning med frivillig eksportbegrensning av biler fraJapan ikke påvirke de norske prisene ved et EU-med-lemskap (se vedlegg 1). Derimot har mange bilprodu-senter funnet det lønnsomt å gi rabatter til importører iland med høyt avgiftsnivå, da slike prisavslag gir krafti-ge utslag på utsalgsprisene. Denne typen ordningerkan ikke forventes å bli opprettholdt i EU, og vi har der-for anslått en økning av varegruppenes importpris tilhenholdsvis 0,7 prosent og 3,1 prosent.

Fjerning av grensekontroll og krav til opp-rinnelsesdokumentasjon.Ved full deltakelse i det indre marked vil det meste avgrensekontrollen mellom Norge og EU-landene opp-høre. EU-kommisjonen anslo i 1988 den samlede gevin-sten for myndigheter og bedrifter ved å avvikle grense-kontroller mellom EU-landene til 1,8 prosent avvarenes verdi (Europautredningen (1992)). Fleremomenter trekker i retning av at dette anslaget ikkeuten videre kan overføres til å gjelde kostnadsbesparel-

sene ved at grensekontroller mellom Norge og EU fjer-nes. For det første måtte en vare som ble eksportert fraet EU-land til et annet ofte passere flere grenser før detindre marked trådte i kraft. Etter innføringen av detindre marked passerer imidlertid varer som sendesmellom Norge og et EU-land bare en grense. For detandre inneholder EØS-avtalen allerede en del forenk-lende bestemmelser når det gjelder kontrollrutinene.For det tredje består en relativt stor andel av dennorske utførselen av bulkvarer som er underlagt fågrenseformaliteter. Videre vil bortfall av grensekontrol-ler gjøre det påkrevd å håndtere en del administrativeoppgaver på andre måter enn i dag. Eksempler kanvære oppfølging av tekniske og helsemessige standard-krav, registrering av import for momsinnkreving, kon-troll med internasjonal kriminalitet, handelsstatistikk-føring osv. Kostnadene ved å bygge opp nye admi-nistrative systemer på disse områdene er vanskelige åanslå.

Et EU-medlemsskap innebærer bortfall av krav til opp-rinnelsesdokumentasjon på varer i Norges handel medandre EU-land. I dag inneholder EØS-avtalen et opp-rinnelsesregelverk som skal begrense import fra landutenfor frihandelsområdet via landene i området medlavest tollsatser. Reglene definerer hvilken vareflyt inn-ad i frihandelsområdet som skal være tollfri og hvilkensom må anses som import fra tredjeland. For produkterder opprinnelsesreglene virker bindende, står ekspor-tørenes valg mellom å møte en tollbarriere tilsvarendeden som gjelder for varer fra tredjeland, og kjøp avdyrere innsatsvarer fra EØS-land. Begge former for til-pasning medfører et effektivitetstap. Herin (1986) an-slår summen av administrasjonskostnader og effektivi-tetstap ved at slike regler eksisterer for handelenmellom EU og EFTA-landene til å representere 3-5 pro-sent av de aktuelle varenes verdi. Siden studien tilHerin har kostnadene sunket som resultat av EØS-av-talens forenklinger av reglementet. Avtalen sikrer atEØS-landenes samlede bearbeiding nå danner grunnlag-et for opprinnelsesstatus og ikke bare det enkelte eks-portørlands. Videre er produkter av vegetabilske, ani-malske og mineralske råvarer unntatt fra reglene.Dette omfatter en relativt stor andel av Norges eksport,slik at anslag som gjelder for hele handelen mellomEFTA og EU ikke er helt representativt.

Vi legger til grunn en reduksjon i norske eksportørerskostnader tilsvarende 1,5 prosent av eksportverdien tilEU, Sverige og Finland i tilfellet med EU-medlemskap.Som følge av Uruguayrundens tollnedsettelser vil kost-nadene ved å tilpasse seg opprinnelsesreglementetskrav reduseres og grunnlaget for reglene vil også blisvakere over tid. Etter full gjennomføring av GATT-av-talens tollreduksjoner er besparelsene satt til 0,5 pro-sent av eksportverdien. Norske importpriser anser visom upåvirket av EU-eksportørers tilsvarende bespar-elser.

17


Rapporter 94/25

3.3 Jordbruk

I 1993 ble det utført nærmere 75 000 årsverk i jordbru-ket, om lag 4,3 prosent av totaltallet for hele økonomi-en. Bruttoproduktet i jordbruket utgjorde samme årom lag 3 prosent av BNP.

Til tross for sterk skjerming mot konkurranse fra utlan-det og omfattende støtteordninger har sysselsettingen ijordbruket gått ned med nærmere 3 prosent per år desiste 10 årene. Bruttoproduktet har i samme periodeøkt med om lag 0,8 prosent per år. Uansett medlems-skapssituasjon ligger det an til fortsatt svak vekst i pro-duksjonen av matvarer og lavere sysselsetting som føl-ge av økt effektivitet i jordbruket. GATT-avtalen, somogså Norge har undertegnet, innebærer at dagensskjermingsstøtte l° skal omgjøres til tollsatser som etter-hvert skal trappes ned. St.prp. nr. 8 (1992-93) omhand-ler retningslinjene for landbrukspolitikken framover,og konklusjonene her innebærer at en må forventelavere subsidier i fremtiden.

Ved medlemskap i EU vil unionens felles landbrukspoli-tikk bli gjort gjeldende for Norge. Nedenfor gjøres detsummarisk rede for hva dette kan bety for jordbruketsrammebetingelser. Dernest går vi inn på noen muligekonsekvenser for produksjon og sysselsetting i jordbru-ket av den tilpasningen som de nye institusjonelle ord-ningene vil bidra til.

EUs felles landbrukspolitikk (CAP) bygger på tre hoved-prinsipper:

• Fri handel med jordbruksvarer innad i EU kombinertmed restriksjoner på import fra land utenfor.

• Direkte støtte til produsentene kombinert med et om-fattende system av minstepriser basert på markedsin-tervensjoner

• Finansiell solidaritet mellom medlemslandene i denforstand at bidrag til den felles landbrukspolitikkener uavhengig av hva de enkelte landene får tilbake iform av støtte til sine egne bønder.

EUs felles landbrukspolitikk finansieres over EUs løpen-de budsjett, og la i 1993 beslag på omlag 55 prosent avutgiftene. Utbetalingene kanaliseres via et såkalt land-bruksfond, FEOGA, og kan deles i en garantidel og enutvildings- eller strukturdel. Garantidelen utgjør omlag 90 prosent av totalen og finansierer intervensjons-ordningene. Strukturdelen finansierer EUs andre støtte-ordninger.

Som følge av importreguleringene og intervensjons-ordingene ligger jordbruksprisene i EU over verdens-markedsprisene. Produsentprisene i EU ligger likevelklart under de norske produsentprisene, slik at fullnorsk deltakelse i det indre markedet for jordbrukspro-dukter og næringsmidler vil føre til en betydelig reduk-

Norge Sverige Danmark Tyskland

Hvete 171,3 74,3 107,2Melk 123,0 111,5 116,9 108,6Storfekjøtt 121,8 85,1 74,0 83,4Svinekjøtt 258,7 122,3 88,4 102,9

Kilde: OECD (1994a)

sjon i de prisene norske bønder mottar for sine produk-ter. Dette illustreres av tabell 3.3.1. Tabellen illustrererogså at det til tross for formell frihandel med jordbruks-produkter er betydelige prisforskjeller mellom EU-land,og at svensk jordbruk allerede i dag står overfor prisersom ikke avviker dramatisk fra nivåene innefor EU.

Siden produsentprisene i EU ligger lavere enn de prise-ne norske bønder får i dag (og pr. forutsetning også la-vere enn i vår EØS-bane), blir skjermingsstøtten redu-sert ved medlemskap. Til de prisene som gjelder i EUer imidlertid tilbudet fra EUs bønder større enn etter-spørselen fra EUs forbrukere. EU-budsjettet finansiererderfor oppkjøp av overskuddet for lagring eller salg påmarkeder utenfor EU ("verdensmarkedeC). Slik skjer-mingsstøtten er definert over, har deler av denne støt-ten i EU sin motpost i EUs utgifter til markedsregu-lering under CAP, og den observerbare "verdens-markedsprisen" er påvirket av EUs salg av overskudds-produksjonen.

Sentrale deler av det norske systemet for landbruksstøt-te over statsbudsjettet er i strid med EUs regelverk. Etnorsk medlemskap innebærer derfor at dagens støtte-ordninger må bygges ned. Dette gjelder bl.a. ren drifts-støtte og annen støtte som virker konkurransevridende.Videre må virksomheten til Statkom tilpasses EUs kon-kurranseregler, og kraftforavgiften avvikles. Som erstat-ning vil norske jordbrukere få del i den direkte støttenunder EUs felles landbrukspolitikk. Denne støtten knyt-ter seg dels til tallet på husdyr og areal (herunder enviss brakkleggingstøtte), men EU gir også støtte til bøn-der i vanskeligstilte områder gjennom strukturfondene,og til miljøtiltak. De to siste støtteformene krever nasjo-nal medfinansiering.

I tillegg vil norske myndigheter kunne gi varig nasjonalstøtte til jordbruk innenfor et såkalt nordlig støtteområ-de (Tiltredelsestraktaten, artikkel 142), og til jordbruki andre deler av landet ved betydelige problemer medå integrere norsk landbruk i EUs felles landbrukspoli-tikk (artikkel 141) Den nordlige støtten kan knyttes tilde fysiske produksjonsfaktorer som anvendes, men måikke føre til økning i produksjonen eller det samledestøttenivået. Utformingen av disse formene for nasjo-nal støtte er imidlertid så langt ikke fullt ut avklart.

Tabel Produsentpriserrer i 19

10 Skjermingsstøtten er den merinntekten (brutto) norske bønder får ved at de kan selge sine produkter til priser som liggerover prisene ved fri import. For Norge vil dette være den såkalte verdensmarkedsprisen.

18


I tillegg kan det gis nasjonal støtte i en overgangsperio-de (artikkel 138). Denne støtten må gis i en egnet formi henhold til den felles landbrukspolitikken, og redu-seres jevnt gjennom overgangsperioden. Ifølge artikkel140 kan Norge også i en overgangsperiode gi invester-ingsstøtte til produsenter av svinekjøtt, egg, fjærfe,frukt og grønnsaker.

En nærmere omtale av EUs regelverk og forhandlings-resultatet er gitt i St. meld. 40 (1993/1994) og i enrapport fra Norsk institutt for landbruksøkonomiskforskning, NILF, (Børve et. al. (1994)), se også Brun-stad et. al. (1994). Mens St. meld. 40 er relativt litekonkret i sin omtale av konsekvensene for jordbruketav et norsk EU-medlemskap, inneholder rapporten fraNILF beregninger av mulige konsekvenser for norsklandbruk på lang sikt av tilpasning til EUs regelverk.

Begrepsmessig kan en skille mellom to sett av beregnin-ger i Børve et. al. (1994), deskriptive og normative. Dedeskriptive beregningene tar sikte på å beskrive konse-kvensene for jordbruket av tilpasning til spesifisertestøtteordninger, når priser og andre rammebetingelsertas som gitt. De normative beregningene gir anslag forhva slags støtte som vil være tilstrekkelig for å realisereet bestemt resultat med hensyn til produksjon, areal-bruk og sysselsetting. Støtten til ulike produksjonsfakto-rer antas her å kunne bli gitt uavhengig av dagens kon-krete utforming av landbrukspolitiske virkemidler. Deulike EU-beregningene sammenlignes med en bereg-ning der resultatene fra Uruguayrunden i GATT er lagtinn, og der forutsetningene om norsk jordbrukspolitikkforøvrig er basert på St.prp. nr . 8 (1992-93).

Brunstad et. al. (1994) tar utgangspunkt i en av denormative beregningene presentert i Børve et. al.(1994), i sin diskusjon av konsekvenser for jordbruketav et norsk EU-medlemskap. I det følgende blir detkort gjort rede for to av de deskriptive beregningene,omtalt som EUB og EUB-sør i NILFs rapport. Begge be-regningene bygger på spesifiserte satser mv. for denstøtten som kan ytes innenfor EUs felles jordbrukspoli-tikk CAP, og en spesifisert antagelse om utformingenav støtten til nordlig landbruk. Som i de andre avNILFs beregninger er produsentprisene i Norge redu-sert ned til dansk engrosprisnivå tillagt transportkost-nader. Dette gir en gjennomsnittlig prisreduksjon på28-32 prosent, avhengig av hva slags vekter som bru-kes ved sammenveiingen. 11 Forskjellen på de to bereg-ningene knytter seg til antagelsen om nasjonal støtte tiljordbruket utenfor de nordlige områder. I EUB-søralternativet er det lagt inn en viss støtte til sørlig land-bruk, mens EUB alternativet helt ser bort fra dennemuligheten. I begge beregningene bestemmes størrel-sen på budsjettstøtten fra EU og Norge på grunnlag avbøndenes tilpasning innenfor det nye systemet av støt-teordninger.

I forhold til NILFs referanseberegning reduseres samletjordbruksproduksjon med 43-50 prosent i EUB alterna-tivet og med 12-15 prosent i EUB-sør alternativet, av-hengig av hvordan en vekter sammen de enkelte pro-duktene. Sysselsettingen i jordbruket reduseres i de toalternativene med henholdsvis 40 og 25 prosent sam-menlignet med nivået i referanseberegningen. I EUBalternativet foregår nesten all jordbruksproduksjoninnenfor det nordlige området, og dette er forklaringenpå at produktiviteten i denne beregningen reduseres iforhold til nivået i referanseberegningen. I EUB-sør ut-føres om lag 22 prosent av årsverkene innenfor det sør-lige området, og produksjonen per årsverk er klarthøyere her enn innefor det nordlige området. EUB-sørberegningen innebærer en kraftig nedbygging av denmest produktive delen av norsk landbruk, men ikke isamme ekstreme grad som EUB alternativet. Til sam-menligning kan det nevnes at produksjonen — av-hengig av vektingen — reduseres med 47-55 prosent iforhold til referansesituasjonen i det beregningsalterna-tivet som diskuteres i Brunstad et. al (1994). Sysselset-tingen reduseres i denne beregningen med rundt 15prosent i forhold til referansesituasjonen. Nedgangen isysselsettingen finner i sin helhet sted innenfor det sør-lige jordbruket, som blir sterkt redusert. Dette forklarerden sterke produktivitetsnedgangen. Sysselsettingeninnenfor det nordlige området øker imidlertid i forholdtil nivået i referanseberegningen.

Selv om NILFs beregninger er basert på en detaljertgjennomgang av regelverket i CAP og en omfattendebeskrivelse av produksjonsmuligheter i norsk jordbruk,er det usikkerhet rundt tolkningen av anslagene på enrekke punkter. For det første er det som tidligere an-ført ikke fullt ut klarlagt hva slags nasjonal støtte Nor-ge kan gi til jordbruket innenfor EU og NILFs anslag pådette punktet må betraktes som tentative. For detandre er NILFs modell en langsiktig likevektsmodell ogkan dermed bare si noe om situasjonen etter at allelønnsomme tilpasninger til de nye institusjonelle forhol-dene er foretatt. Hverken NILF eller Brunstad et. al.(1994) sier noe om hvor lang tid denne tilpasningenvil kreve. For det tredje argumenterer både NILF ogBrunstad et. al. for at modellen undervurderer dereelle omstillingsmulighetene i jordbruket. Brunstad et.al. viser også til at det innenfor det beregningsalterna-tivet de beskriver på enkelte områder er lite som skaltil i form av økt støtte, før produksjoner som ifølgemodellberegningene er ulønnsomme, likevel vil værelønnsomme.

Til tross for den usikkerheten som knytter seg til NILFsberegninger har vi valgt å ta utgangspunkt i ett av be-regningsalternativene. I motsetning til Brunstad et. al.(1994) har vi fokusert på de deskriptive beregningene,fordi disse er knyttet nærmest opp mot antagelser omhvordan virkemiddelbruken kan bli i praksis. Vi finner

11 NILFs anslag på prisnedgangen stemmer rimelig bra med det som følger av OECD-tallene gjengitt i tabell 3.3.1, så langtsammenligning er mulig.

19


EUB alternativet lite realistisk, fordi det innebærer ennærmest total nedlegging av jordbruket i Sør-Norge.Det er vanskelig å forstå at Norge i en slik situasjonikke vil kunne påberope seg Titredelsestraktatens para-graf 141 som hjemler særskilt nasjonal støtte ved storeproblemer med å integrere det norske jordbruket i denfelles landbrukspolitikken.

Vi står da igjen med EUB-sør beregningen, som når detgjelder sysselsettingen utgjør et mellom-alternativ. Pro-duksjonen ligger imidlertid relativt høyt i denne bereg-ningen. Som omtalt i avsnitt 3.4 forutsetter vi i våre be-regninger at endringen i produksjonen ijordbruksbasert næringsmiddelindustri om lag følgerendringen i jordbruksproduksjonen. Selv om sysselset-tingen i jordbruket er høyere i Brunstads beregningsal-ter- nativ enn i EUB-sør beregningen, er produksjonen —og dermed sysselsettingen i næringsmiddelindustrien —vesentlig lavere. Forskjellen i samlet sysselsetting blirdermed mindre enn det en kan få inntrykk av ved enisolert betraktning av jordbruket. En nærmere rede-gjørelse for hvordan vi har brukt NILFs beregning i denforeliggende analysen er gitt i avsnitt 4.2.

3.4 NæringsmiddelindustriSom et ledd i norsk landbrukspolitikk har den land-bruksbaserte delen av næringsmiddelindustrien hittilvært skjermet fra utenlandsk konkurranse. Også dennesektoren blir dermed stilt overfor et sterkt omstillings-press når det åpnes for fri import av matvarer.

Næringsmiddelindustrien sysselsetter i underkant av50 000 personer, og bruttoproduktet utgjorde i 1993vel 1,8 prosent av BNP. Omtrent 35 000 personer ersysselsatt i den landbruksbaserte delen av næringen.Dette tilsvarer knapt 2 1/2 prosent av den samlede sys-selsettingen og rundt 12 prosent av industrisysselsettin-gen. Importen av næringsmidler har en sammenset-ning som vesentlig avviker fra norsk produksjon, og eri stor grad konsentrert om varer hvor behovet for skjer-ming er relativt lite. Fiskevarer, sjokolade- sukker- ogbakervarer veide tungt i importen, som utgjorde omlag 8 mrd. kroner i 1993.

Med EU-nivå på prisene på bearbeidede matvarer, vilprisene norske produsenter kan få for jordbruksvareneavhenge av effektiviteten i den landbruksbaserte delenav næringsmiddelindustrien. Slakterier og annen kjøtt-industri samt meieriene utgjør størstedelen av dennedelen av næringsmiddelindustrien. Jo mer effektive be-driftene i disse næringene er, jo høyere produsentpriserfår bøndene. Langvarig skjerming av næringsmiddelin-dustrien har medført at effektiviseringen i denne delenav industrien har gått langsommere enn i andre nærin-ger. Produktiviteten er trolig betydelig lavere enn i til-svarende utenlandske bedrifter. EU-medlemskap vilinnebære store strukturendringer i jordbruket og lavere

produksjon for næringen sett under ett. Siden nærings-middelindustrien trolig i hovedsak må basere seg på lo-kal råstofftilgang, vil omstillingene i jordbruket medfø-re store utfordringer for næringen. Analyser tyder på atdagens driftsstruktur innebærer lav kapasitetsutnyttingog manglende utnytting av skalafordeler, jf. bl. a. St.prp. 60 (1993-94). En omstrukturering av næringen vilderfor kunne innebære en betydelig effektivisering.Motstykket til dette er redusert sysselsetting på kortsikt.

Det er neppe realistisk å regne med fortsatt drift i den-ne delen av industrien med basis i importerte råvarer(f. eks. kjøtt). På denne bakgrunn er det rimelig ålegge til grunn at det vil skje en sterk strukturrasjonali-sering i den landbruksbaserte delen av næringsmid-delindustrien (meierier og slakterier), slik at den gjen-nomsnittlige produktiviteten vil øke en del. Det erutført enkelte analyser som søker å si noe om hvordannæringen vil klare seg under EU-medlemsskap. 12 Depresenterte analysene indikerer at produksjon og syssel-setting vil gå ned, men gir få holdepunkter for å anslåstørrelsen på effektiviseringsvirkningene.

Økt effektivitet i næringsmiddelindustrien er en viktigforutsetning bak NILFs anslag på konsekvensene fornorsk jordbruk av et EU-medlemskap. Dette skyldes atde prisene bøndene mottar vil ligge høyere jo mereffektiv den norske næringsmiddelindustrien er. NILFbaserte seg i sine analyser på en forutsetning om eneffektivisering på 30 prosent i den landbruksbasertedelen av næringsmiddelindustrien. I våre makroøko-nomiske beregninger har vi gjort det samme. Vi forut-setter også at produksjonen i næringen endres omtrenti takt med produksjonen av jordbruksvarer.

EU-medlemsskap må forventes å medføre en vesentligøkning i importen av næringsmidler, og importens vare-sammensetningen vil helt sikkert endres betydelig fraden som er observert frem til i dag. Gjennomsnitlig im-portpris på næringsmidler vil falle, men trolig klartmindre enn prisene på jordbruksvarer. I Tiltredelses-traktaten er det en klausul om at EU-kommisjonen i enovergangsperiode kan iverksette beskyttelsestiltak hvisdet oppstår store ubalanser i markedene for bearbeide-de jordbruksvarer (se paragraf 147). Dette er en gene-rell klausul, som er åpen for tolkninger. Vi vil tolkedette som at kvantitative importrestriksjoner skalkunne iverksettes i en begrenset periode etter et even-tuelt medlemsskap. Omfanget av slike tiltak er detimidlertid vanskelig å ha noen formening om. I modell-beregningen vil vi ta hensyn til slike tiltak ved å leggetil grunn at endringene i importpriser og importandel-er vil ta noe tid.

Ifølge Tiltredelsestraktaten er det adgang for Norge tilå gi investeringsstøtte for å lette omstilling og effektivi-

12 I St. meld. 60 (1993-1994) vises det til analyser av SND. Se også Onsager og Johansen (1993), Ingeborgrud (1992) og B.Strøm (1994).

20


sering i næringsmiddelindustrien i en overgangs-periode på tre år. Kravet er at den samlede kapasitetenikke skal økes, men dette blir neppe bindende all denstund samlet jordbruksproduksjon vil gå ned. Regjerin-gen har fremmet en proposisjon til Stortinget om støtteallerede for 1994. Med utgangspunkt i opplysningene iSt. meld. 40 har vi forutsatt at det også vil bli gitt støt-te til næringsmiddelindustrien i perioden 1995 - 1997,og at subsidiene i hvert av disse årene vil ligge om lag1 mrd. kroner høyere ved EU-medlemskap enn uten.Subsidiene er knyttet til effektiviserings- og omstillings-tiltak i næringen. Vi forutsetter derfor at støtten bidrartil en økning i realinvesteringene i forhold til nivået iEØS-banen på om lag 0,75 mrd. kroner pr. år.

Investeringsstøtten til næringsmiddelindustrien hørergenerelt inn under EUs strukturfond. Dette krevernorsk medfinansiering. Tilskuddet fra fondet kan ut-gjøre inntil 50 prosent i de mest utsatte distriktene oginntil 30 prosent i øvrige regioner. Allerede idag girNorge ulike subsidier til næringsmiddelindustrien, ogvi legger til grunn at det 5-årige investeringsprogram-met med delfinansiering fra EU vil komme til erstat-ning for disse.

3.5 Fiske

I 1993 sto produksjonssektorene fiske, fangst og fiske-oppdrett for om lag 0,8 prosent av samlet BNP og nær-mere 0,7 prosent av samlet sysselsetting målt i årsverk.Næringene er sterkt orientert mot eksportmarkedet,dels direkte og dels via leveransene til den fiskeribaser-te delen av næringsmiddelindustrien. Således utgjordeeksporten av fisk og fiskeprodukter i underkant av 5prosent av samlet eksport i 1993, og nærmere 14 pro-sent av eksporten av varer utenom skip, plattformer, rå-olje og naturgass. Mens oppdrettsnæringen for 10 årsiden sto for under 20 prosent av den samlede produk-sjonen innenfor fiske, fangst og oppdrett, var andelenkommet opp i nærmere 50 prosent i 1991. Dette hen-ger sammen med at det først og fremst er produksjo-nen innenfor oppdrett som har vist økning gjennom desiste ti årene, mens ressurstilgangen setter sterke be-grensinger på aktiviteten innenfor fiske og fangst.

I forkant av at Spania og Portugal ble medlemmer avEF i 1986, utformet de daværende medlemslandene enfelles fiskeripolitikk, hjemlet i Romatraktatens bestem-melser om landbruk. Innenfor rammene av den fellesfiskeripolitikken står EUs organer i dag for forhandlin-ger med tredjeland om fastsettelse av fangstmengderfor felles bestander, for fastsettelse av fangstmengderpå egne bestander, for fordeling av kvoter til medlems-landene, for utforming av reguleringer av redskap, til-gang til fangstområder, rapportering og markedsord-ninger, og for fordelingen av strukturstøtte til deenkelte medlemslandene. EU godtar frivillige (menikke obligatoriske) produsentorganisasjoner og har et

minsteprissystem basert på at produsentorganisasjon-ene kan trekke fisk tilbake fra markedet. Myndigheter ide enkelte EU-land fordeler nasjonale kvoter på egnefiskere, regulerer lokale fiskebestander og håndheverkontrollen av alle fartøy i egen sone og kvotekontrollenav egne fartøy i EU-landenes soner. De kan også gi støt-te til fiskeriene innenfor rammene av Roma-traktatensbestemmelser.

Ved norsk medlemskap i EU får Norge fri adgang tilEUs markeder for fisk og fiskeprodukter, men må påden annen side tilpasse seg EUs felles fiskeripolitikk,herunder EUs kvoteregime. Tiltredelsestraktaten inne-holder detaljerte bestemmelser om Norges andeler avEUs fiskemuligheter og de nåværende EU-lands ande-ler av fiskemulighetene i områder under Norges juris-diksjon. St. meld. 40 (1993-1994)gir imidlertid ingenkvantitative anslag for hva dette kan bety for norskefiskemuligheter fremover. Fiskebåtredernes forbund(1994) har anslått at forhandlingsresultatet innebæreret kvotetap for Norge tilsvarende 27,9 tusen tonntorskeekvivalenter, dersom kvoteavtalen mellom Norgeog EU for 1994 benyttes som sammenligningsgrunn-lag. 13 Dette utgjør om lag 4 prosent av et oppfisketkvantum i 1992 på 684,3 tusen tonn torskeekvivalen-ter, og rundt 1,5 prosent av den samlede bruttoproduk-sjonsverdien innen fiske samme året. Hvis samlet pro-duksjon blir større i 1994 enn i 1992, innebæreranslaget en overvurdering av tapet. På den annen sideer det mulig at Norge utenfor EU kunne oppnådd ennoe større andel av det samlede fangstkvantum formakrell, enn det som følger av forhandlingene. Dettehar vi i det følgende sett bort fra.

Et EU-medlemskap vil gi full tollfrihet ved salg av allenorske fiskeprodukter i EU-området. Dagens EØS avta-le tillater tollfri eksport av ubearbeidet torsk, hyse, sei,kveite og blåkveite. For produkter som laks (fersk ogrøket), sild, makrell, skjell og skalldyr er det ikke gittløfter om tollreduksjon. Derimot går det frem av avta-len at tollen på alle andre fiskeprodukter skal reduse-res til 30 prosent av 1992-nivået innen 1. januar 1997.På bakgrunn av materiale fra Eksportutvalget for fisk(1994) finner vi at EØS avtalen reduserer den gjen-nomsnittlige tollsats på eksport av fiskeprodukter tilEU fra nærmere 3,7 prosent i 1993, det vil si før EØS-avtalen trådte i kraft, til om lag 1,9 prosent i 1997. Dadet ikke forventes at GATT-avtalens Uruguayrunde vilha noen virkning på handel med fisk, finner vi detrimelig å la denne satsen gjelde for resten av analyse-perioden. Dette innebærer at et EU-medlemskap vilbidra til å redusere prisen på norsk eksport av fiskepro-dukter til det indre marked, og dette prisfallet vil kun-ne slå ut i økt omsetning av slike produkter. Som be-grunnelse for et slikt syn kan det pekes på at vi i dagstår overfor relativt høye tollsatser på produkter med

13 I forhandlingene med EU endte en imidlertid opp med å benytte en referanseperiode på fem år, ved vurderingen av dehistoriske fiskemulighetene.

21


høy bearbeidingsgrad, og at det særlig er på dettemarkedet vi finner et omsetningspotensiale.

På noen områder fastsetter Tiltredelsestraktaten over-gangsordninger. For en periode på fire år skal det eta-bleres en overvåkingsordning for salg av laks, sild, ma-krell og enkelte andre arter fra Norge til resten av EU.Innenfor ordningen vil det bli fastlagt en øvre grensefor norske leveranser. Dersom disse grensene overskri-des eller det oppstår alvorlige markedsforstyrrelser kanKommisjonen iverksette tiltak. I en overgangsperiodepå tre år vil Norge fortsatt ha ansvaret for forvaltnin-gen av havområdene nord for 62° N og for forvaltnin-gen av avtalen med Russland om gjensidige firskerifor-bindelser (fram til 30. juni 1998). Videre kan Norge iovergangperioden opprettholde regler som krevernorsk statsborgerskap for kjøp av norskregistrert firske-fartøy. Norge har også på enkelte felter fått overgangs-ordninger for utformingen av tekniske bestemmelserog håndhevelse av kontroll. I tillegg til overgangsord-ningene i Tiltredelsestraktaten inneholder Sluttaktenfelleserklæringer om hvordan forvaltningen av fiskeri-ressursene i farvannene nord for 62° N skal innarbei-des i den felles fiskeripolitikk etter overgangsperioden,om 12 milsgrensen, om eiendomsrett til fiskefartøyerog om forsyning av råvarer til fiskeforedlingsindustrieni Nord-Norge, som får en del av sitt råstoffbehov dek-ket ved import fra Russland.

Tilpasning til EUs felles fiskeripolitikk innebærer umid-delbart langt mindre omfattende endringer enn tilpas-ningen til den felles landbrukspolitikken. Norge mågodta en viss reduksjon i fiskekvotene, får redusert tollpå fisk og fiskeprodukter ved eksport til EU-land ogmer forutsigbare rammebetingelser for oppdrettsnærin-gen. EUs fremtidige fiskeripolitikk er imidlertid et uav-klart spørsmål. Ved EU-medlemskap gir Norge formeltsett fra seg kontrollen over fiskeressursene innenforden norske økonomiske sonen til EU, men vil som med-lem være med å trekke opp linjene for den fremtidigefiskeripolitikken med utganspunkt i de bindende felles-erklæringene som er tatt inn i Sluttakten. Vi har ikkefunnet grunnlag for å anslå hvordan EUs fiskeripolitikkvil se ut i fremtiden. De makroøkonomiske beregning-ene er derfor utført på basis av en teknisk forutsetningom at ressurstilgangen til norske fiskerier og størrelsenpå den norske fiskeflåten ikke i vesentlig grad vil en-dres som følge av et norsk EU-medlemskap, utover denkvoteendringen som nå er kjent.

Rent faktisk har vi lagt til grunn at kvoteavtalen sam-menlignet med EØS-banen innebærer en varig reduk-sjon i produksjonen innen fiske tilsvarende om lag 1,5prosent av 1992-nivået. Videre har vi lagt inn en toll-reduksjon i forhold til EØS-banen på om lag 1,9 pro-sent fra og med 1997. Det er forutsatt at tollreduksjo-

Tabell 3.6.1. Direkte virkninger på statsbudsjettets innog utgiftsside ved overgang til EUs regelverkAvvik fra EØS-banen i mrd. 1995 kroner

1995 2000 2010

UtgifterEU-kontingent (netto)

7,9 12,2 14,9Budsjettstøtte norsk jordbruk

2,3 -2,6 -2,9

Annen medfinansiering av strukturtiltak

1,3 1,0 1,0Overgangstøtte næringsmiddelindustrien

1,0 0,0 0,0

Investeringsbank, EFTA og EØS -0,5 -0,7 -0,7

InntekterKraftforavgift -1,0 -1,0 -1,0

Netto utgiftsoppgang

13,0 10,0 13,3

nen slår ut i en økning i volumet av eksporten av fiskog fiskeprodukter på 1 prosent i forhold til nivået iEØS-banen.

3.6 Offentlige finanser og tilbakeføring fraEU til Norge

Et norsk medlemskap i EU vil i forhold til dagens situ-asjon innebære en del endringer på statsbudsjettets inn-tekts- og utgiftsside. Hvorvidt situasjonen ved medlem-skap også vil avvike fra forholdene dersom Norgeforblir utenfor EU er imidlertid mer uklart. Norskemyndigheter kan jo også utenfor EU velge å legge ombudsjettpolitikken i den retning som tilpasning til EUsregelverk krever. Vi har forutsatt at dette er tilfellebare på enkelte områder. Nedenfor går vi først igjen-nom de viktigste områdene der medlemskap i EU fårkonsekvenser for budsjettet i forhold til dagens situ-asjon. Deretter anslår vi den direkte virkningen på inn-tekter og utgifter i offentlig forvaltning som avvik franivået i referanseberegningen. 14 Til slutt ser vi på detilbakeføringer fra EU til privat sektor i Norge som etmedlemskap åpner for.

Endringer i statsbudsjettets utgifts- oginntektssideVed medlemskap i EU må Norge bidra til Unionensbudsjett (EU-kontingenten). Bidraget regnes ut pågrunnlag av tre størrelser; momsgrunnlaget, brutto-nasjonalinntekten og toll oppkrevd i Norge under EU-medlemskap. Kontingenten er i St. meld. 40 anslått til9,6 mrd kroner i 1995, økende til om lag 12 mrd 1995kroner i 1999. I beregningene har vi lagt til grunn atkontingenten gjennom resten av beregningsperiodenreelt sett vokser om lag i takt med BNP.

På bakgrunn av de behov som kan oppstå i forbindelsemed pristilpasningen for landbruket, aksepterte EU eninnfasingsordning for den norske EU-kontingenten. Inn-

14 Et eksempel på hva vi mener med direkte effekt er den virkningen som kan observeres dersom en avgiftssats endres uten atdette får følger for avgiftsgrunnlaget. For de budsjettpostene som knytter seg til jordbruket er imidlertid både de direkte ogde samlede effektene anslått utenfor modellen, og vi gjengir derfor den samlede effekten.

22

Rapporter 94/25


ne idac

Norge Sverige Danmark EU

1995 2000 2010

Person inntekt 11,7Foreta ksi n ntekt 3,3Trygdepremier 12,4Eiendomsskatter 1,4Generelle forbruksavgifter 8,6Særavgifter på konsum 7,9Andre vareavgifter 0,8Annet 0,5I alt 46,6

18,01,2

14,41,88,04,80,41,4

50,0

26,4 11,1

1,6 2,8

1,5 12,0

2,0 1,8

9,9 7,4

5,3 5,0

0,8 0,7

1,8 0,6

49,3 41,4

Nettokontingent

Tilbakeføringer fra EU til privateStrukturfond og miljøtiltak jordbrukAnnen direkte støtte under CAPAndre overføringerMarkedsregulering jordbruk

Nettobidrag

7,9 12,2 14,9

5,3 5,0 4,5

1,5 1,2 0,8

1,1 1,0 0,8

1,3 1,4 1,7

1,4 1,3 1,2

2,6 7,3 10,4

Kilde OECD (1994b)

fasingsordningen har form av en månedlig utbetalingfra EU til Norge tilsvarende om lag 1,7 mrd kroner påårsbasis i 1995, og henholdsvis vel 1, 0,4 og 0,2 mrdkroner på årsbasis de neste tre årene.

Ved EU-medlemskap må Norge fra og med 1995 fjernekraftforavgiften som per idag innbringer om lag 1 mrdkroner per år. Investeringsavgiften, som netto innbrin-ger om lag 4 mrd kroner årlig, må avvikles gjennom enfemårsperiode fra og med 1996. Ved inngangen til1996 må Norge også innføre moms på en rekke tjenes-ter. I St. meld. 40 er dette anslått å ha en nettoprovenyeffekt på om lag 0,8 mrd kroner første året. Vilegger til grunn at inntektene fremover på dette områ-det vil følge utviklingen i avgiftsgrunnlaget.

Imidlertid varsler Regjeringen i Nasjonalbudsjettet for1995 at den i løpet av budsjettbehandlingen vil kommemed et forslag om å øke den generelle momssatsenmed 1 prosentpoeng, samt innføre moms på tjenester isamme omfang som ved et EU-medlemskap. Videre be-buder Regjeringen at det kan bli aktuelt å trappe nedinvesteringsavgiften fra 1995, dersom Norge blir ståen-de utenfor EU. Hvorvidt investeringsavgiften fases utogså dersom Norge blir stående utenfor EU, og hvor-vidt det uansett innføres moms på tjenester har betyd-ning for de direkte budsjettvirkningene av et EU-med-lemskap. Vi har lagt til grunn at disse avgiftsendrin-gene gjennomføres uansett, og derfor holdt dem uten-for ved vårt anslag_ på direkte budsjettvirkninger av etEU-medlemskap. 1 b

Norge får ved medlemskap i EU forpliktelser overforDen europeiske investeringsbanken. På bakgrunn avopplysninger i St.meld. 40 er innbetalingene til bankenskjønnsmessig anslått til om lag 0,2 mrd kroner pr. år iperioden 1995 - 1999. På den annnen side vil Norges

bidrag til gjennomføringen av EØS-avtalen overtas avEU, og bidraget til EFTA falle bort. Vi har lagt til grunnat dette, og en viss samordning av bistand til tredje-land, gir en budsjettinnsparing på om lag 0,7 mrdkroner pr. år.

Norske bønders tilpasning til EUs landbrukspolitikk(CAP) har som omtalt i avsnitt 3.3 konsekvenser forhva slags støtte norske myndigheter kan yte til landbru-ket, og for omfanget av støtten. Tilpasningen har ogsåbetydning for hvor stor støtten fra EU til norsk land-bruk i praksis vil bli. For 1995 har vi lagt til grunn atomfanget av ordinær norsk budsjettstøtte tilpasses slikat bøndenes inntekter i liten grad påvirkes av omNorge blir medlem av EU eller ikke. Støttenivået trap-pes deretter klart raskere ned ved medlemskap ennuten, og med utgangspunkt i Børve et. al. (1994) reg-ner vi med at den norskfinansierte budsjettstøtten vedmedlemskap vil ligge om lag 2,5 - 3 mrd. 1995 kronerunder nivået i EØS-banen i perioden 2000 - 2010. EU-avtalen åpner for at Norge kan kompensere verditapetpå bøndenes beholdninger av dyr og jordbruksvarersom følge av tilpasning til EUs landbrukspriser. Vi harlagt inn 2 mrd kroner i slik støtte i 1995.

Vi regner som tidligere omtalt med en nasjonal over-gangsstøtte til næringsmiddelindustrien på 1 mrd kro-ner pr. år i perioden 1995-97. Videre regner vi med atgjennomføring av tiltak under EUs strukturfond vil ut-løse om lag 1,3 mrd kroner i norske bevilgninger pr. årfra og med 1995, inklusive den norske andelen av støt-ten til næringsmiddelindustrien under strukturfonds-ordningen. De samlede direkte provenyeffektene av debudsjettpostene som er omtalt ovenfor er gjengitt i ta-bell 3.6.1

15 Når det gjelder moms på tjenester begrunner vi dette valget med at Regjeringen allerede har varslet at den kommer med etforslag. Når det gjelder investeringsavgiften er signalene mindre klare. Vi vil imidlertid minne om at det allerede i NOU1992:26 ("En nasjonal strategi for økt sysselsetting i 1990-årene") tilrås at "nivået på særnorske avgifter, som eventueltrammer produksjonen i Norge, vurderes også ut fra hensynet til utvalgets samlede opplegg for økte sysselsetting i1990-årene". Investeringsavgiften befinner seg åpenbart i denne gruppen av avgifter, og på denne bakgrunn er det ikkespesielt urimelig å legge til grunn at en nedtrapping av avgiften vil kunne starte neste år, hvis Norge ikke blir medlem av EU.

23


EU-medlemskap innebærer på noen områder ytterlig-ere integrasjon av økonomiene i Norge og andre land iEuropa. På denne bakgrunn kan det tenkes at medlem-skap vil gi et press i retning av harmonisering av skat-ter og avgifter utover det som følger av nødvendignorsk tilpasning til EUs regelverk. Som et grunnlag forvurdering av denne problemstillingen kan det være nyt-tig å se litt nærmere på finansieringen av offentlig sek-tor i Norge og EU. Tabell 3.6.2 viser skatte- og avgifts-proveny som andel av BNP i 1992 i Norge, Sverige,Danmark og EU. Tabellen viser at Norge ikke skillerseg markert fra EU-gjennomsnittet bortsett fra når detgjelder nivået på særavgifter. Her ligger provenynivåetregnet som andel av BNP nesten 3 prosentpoeng høy-ere enn i EU.

Dette er viktig fordi avvikling av kontroll ved grense-passeringer og økte avgiftsfrie kvoter på alkohol og to-bakk vil gi økte muligheter for personer fra Norge til åhandle tungt avgiftsbelagte varer i utlandet. På dennebakgrunn finner vi det rimelig å regne med en reduk-sjon i satsene på særavgiftene på alkohol og tobakksom følge av et EU-medlemskap. På løst grunnlag harvi satt avgiftsreduksjonen til vel 12 prosent, innfasetover 5 år fra og med 1996. Fra samme tidspunkt er av-giften på sukker og sukkervarer halvert. Denne avgif-ten innbringer per i dag om lag 0,9 mrd kroner per år.Vi har lagt til grunn at EU-medlemskap i seg selv ikkegjør det nødvendig med endringer i andre skatte- ogavgiftssatser. Snarere er det slik at den finansielle stil-lingen til offentlig sektor i de fleste andre EU-land giret press i retning av en oppgang i skatter og avgifter idisse landene.

Overføring til private og Norges nettobidragSom nevnt gir EU-medlemskap norske aktører adgangtil å søke om midler fra EUs strukturfond, og norskjordbruk kommer inn under CAPs generelle støtteord-ninger. Våre anslag på størrelsen på disse tilbakeførin-gene er gjengitt i tabell 3.6.2. Tabellen viser også stør-relsen på Norges såkalte nettobidrag til EU, som er sattlik differensen mellom nettokontingenten og tilbake-føringene til private aktører. 16

Tallene for tilbakeføring fra EU til private norske aktø-rer i 1995 er basert på St. meld. 40. For senere år erjordbrukstallene basert på anslagene for virkningenepå jordbruket omtalt i avsnitt 3.3. For posten "andreoverføringer" som dekker forskningsbidrag og støtte un-der EUs strukturfond utover det som går til jordbrukethar vi skjønnsmessig lagt til grunn en årlig realvekst på2 prosent.

16 Vi følger dermed regnemåten i St.meld. 40. For å finne den direkte virkningen på disponibel inntekt for Norge må vi leggetil nettobidraget til Den europeiske investeringsbanken, og trekke fra kontingenten til EFTA og EØS.

24


4. Noen makroøkonomiske virkninger avet EU-medlemskap

4.1 InnledningDette kapittelet gir en nærmere beskrivelse av demodellberegningene vi har foretatt for å belyse makro-økonomiske virkninger av et EU-medlemskap. Som om-talt i kapittel 2 krever dette at vi spesifiserer (minst) tobaner for norsk økonomi. Banene er konstruert vedhjelp av den makroøkonomiske modellen MODAG. Vihar først utført en modellberegning som representereren situasjon der Norge står utenfor EU, og der EØS-avtalen videreføres (EØS-banen17). Videre har vi bereg-net noen baner der norsk medlemskap i EU er forut-satt. Virkningene av EU-medlemskapet på økonomiskevariable blir beskrevet ved forskjellen mellom EU-banene og EØS-banen. Alle beregningene er utført forperioden 1995-2010.

I avsnitt 4.2 gjør vi rede for en beregning der de endrin-gene i forutsetninger og rammebetingelser ved et EU-medlemskap som er omtalt i kap. 3, er innarbeidet somanslag på utviklingen i relevante variable i MODAG.Det er videre forutsatt at det ikke foretas noen endrin-ger i bruken av de finanspolitiske virkemidlene utoverdet som følger av den direkte tilpasningen til de nyerammebetingelsene. Dermed tillates en betydelig re-duksjon i overskuddet på offentlige budsjetter. Resul-tatene vises i noen detalj for å belyse de isolerte virk-ningene av EU-medlemskap på privat sektor. I bereg-ningen øker arbeidsledigheten noe på mellomlang sikt,men er på slutten av beregningsperioden om lag til-bake på nivået i EØS-banen.

I avsnitt 4.3 omtaler vi virkningene av en finanspolitiskinnstramming uten å gjøre forutsetninger om effekterav endrede rammebetingelser for eksportutviklingen ut-over det som ivaretas av modellen (se nedenfor). Myn-dighetene kan velge både omfang og innretning av enslik innstramming. I avsnitt 4.3 vises resultatene fra enberegning hvor overskuddet på offentlige budsjetter til-lates å bli redusert tilsvarende størrelsen på det norskenettobidraget til EU. 18 Dette er i tråd med uttalelserfra regjeringen, i hvert fall når det gjelder politikken på

kort sikt. Innstrammingspolitikken innebærer at ledig-heten øker ytterligere på kort sikt og også ved sluttenav beregningsperioden (2010).

I EU-debatten er det argumentert med at mindre usik-kerhet om rammevilkårene for næringslivet vil gi bedremarkedsadgang på norske eksportmarkeder og høyereinvesteringer i Norge. Etter vår vurdering finnes detikke noe godt grunnlag for å tallfeste slike effekter.Men siden momentet potensielt er viktig, vises i avsnitt4.4 en beregning som tar sikte på å belyse hvor storeffekten av bedret markedsadgang og mer forutsigbarerammevilkår må være, for at overskuddet på offentligebudsjetter ikke skal bli redusert mer enn størrelsen pådet norske nettobidraget til EU. Under denne forutset-ning øker sysselsettingen, og arbeidsledigheten reduse-res sammenlignet med EØS-banen.

4.2 Konsekvenser uten ekstra budsjettkorrek-sjoner og markedsvirkninger

I dette avsnittet gjør vi rede for en beregning der detikke foretas noen endringer i bruken av de finanspoli-tiske virkemidlene utover det som følger av den direktetilpasningen til EUs regelverk. Med en slik forutsetningvil norsk EU-medlemskap gi en betydelig reduksjon ioverskuddet på offentlige budsjetter. Reduksjonen ioverskuddet skyldes dels de direkte bidragene fra stats-kassen til EU, og dels at enkelte indirekte skatter blirsatt ned. Budsjettbalansen endres også som følge avautomatiske stabilisatorer i økonomien. Endringer iaktivitetsnivået har konsekvenser både for inntekts-siden og utgiftssiden på de offentlige budsjettene.

Jordbruket og den jordbruksbaserte næringsmiddelin-dustrien, som hittil har vært skjermet fra utenlandskkonkurranse er de næringene som i størst grad måendre tilpasning ved et norsk EU-medlemskap. Åpnin-gen av norsk økonomi på disse områdene gir prisfallsom resulterer i avskalling av produksjonskapasitet ogredusert sysselsetting.

17 EØS-banen er beskrevet nærmere i vedlegg 2.18 Nettobidraget er de statlige nettobetalingene til EU fratrukket EUs tilbakeføringer til privat sektor i Norge. Å øke offentlig

sektors underskudd tilsvarende størrelsen på nettobidraget vil ikke bidra til økt innenlandsk etterspørsel i Norge.

25


1995 2000 2010

Produsentpris (prosent) -15 -30 -30Produksjon (prosent) -1 -9 -14

Sysselsetting (prosent) -2 -14 -25

Budsjettstøtte fra EU (mrd.kroner)

2,6 2,2 1,6Budsjettstøtte fra Norge,

inkl.overgangsstøtte (mrd.kroner)

2,3 -2,6 -2,9Samlet budsjettstøtte (mrd. kroner)

4,9 -0,4 -1,3

Endringer i rammevilkårene for jordbruk og nærings-middelindustri som følge av norsk EU-medlemskap eromtalt i avsnitt 3.3 og 3.4. For jordbruket har vi basertoss på en beregning fra Norsk Institutt for Landbruks-økonomisk Forskning (Børve et. at. 1994). Vi har be-nyttet deres alternativ EUB-sør, som anslag på de lang-siktige konsekvensene for jordbruket av EU-medlem-skap. Vi har lagt til grunn at den nye likevektssituasjon-en blir realisert etter 15 år, dvs. i år 2010, og at tilpas-ningen i produksjon og sysselsetting skjer gradvis iløpet av denne perioden. Prisfallet til dansk nivå forut-settes å være fullført etter to år. Anslagene er gjengitt itabell 4.2.1.

I modellberegningen må det gis anslag på endringen igjennomsnittsprisen på jordbruksvarer. Vi har beregnetdette ved å veie sammen endringene i prisene på deenkelte jordbruksvarene i EUB-sør beregningen medandelene av samlet produksjon som vekter. I alle bereg-ningene har vi forutsatt at gjennomsnittsprisen fallermed 30 prosent i løpet av to år. I lys av de eksisterendeprisforskjellene på matvarer mellom dagens EU-land,kan det argumenteres for at et så raskt og stort prisfallpå matvarer ikke er sannsynlig. Det er konkurransenpå forbruksvaremarkedet som må antas å drive nedprodusentprisene på norske matvarer. Utbygging av for-handler- og distribusjonsnett kan ta tid, noe som vil be-grense konkurransen fra importerte matvarer i den før-ste tiden. Videre kan norske forbrukere ha preferansefor norskproduserte matvarer, særlig før de får vendtseg til et nytt vareutvalg. En langsommere pristilpas-ning enn det som er lagt til grunn her, vil gjøre behov-et for offentlig overgangsstøtte mindre, men også redu-sere tendensen til lavere prisnivå på norske varer. Tiltross for denne innvendigen har vi forutsatt fullt pris-gjennomslag i løpet av to år. Samlet innenlandsk etter-spørsel de aller første årene blir neppe mye påvirket avforutsetningene om dette, og hva vi forutsetter om pris-endringer på matvarer og overgangsstøtte de aller før-ste årene, vil neppe ha merkbar betydning for resultat-ene i år 2000 og 2010, så lenge vi antar at full pris-tilpasning er nådd innen år 2000.

Budsjettstøtten fra EU er satt lik summen av miljøstøt-te, støtten over utviklingsdelen av jordbruksfondene ogareal- og dyrestøtten under EUs felles jordbrukspolitikk(CAP). Tallet for år 2010 er basert på NILF, mens ansla-

get for 1995 er basert på St. meld. 40, og bygger på enforutsetning om at Norge fullt ut greier å nyttiggjøreseg EUs støtteordninger. Som for produksjon og syssel-setting er anslaget for mellomliggende år basert på enforutsetning om jevn trendmessig utvikling. Dennorske budsjettstøtten ved EU-medlemskap er lik sum-men av avløsertillegg, nasjonal nordlig og "sørlig" støt-te og medfinansieringen av miljø- og utviklingstøttenunder Ø. Anslaget for 2010 bygger på NILF, mensanslaget for 1995 dels er basert på opplysninger i St.meld. 40, dels på egne forutsetninger. For 1995 har viogså regnet med overgangsstøtte, og denne er skalertslik at det samlede støttenivået (inkludert skjermings-støtte) for dette året i liten grad påvirkes av EU-med-lemskapet. Tallet for endring i norsk støtte fra ikke-medlemskap til medlemskap framkommer ved åsammenligne det beregnede støttetallet i EUB-sør medstøtten i EØS-banen. Med utgangspunkt i en budsjet-tert støtte i 1995 på ca. 12 mrd. kroner, er støtten iEØS- banen framskrevet proporsjonalt med antall sys-selsatte i EØS-banen og med en forutsetning om en mo-derat økning i støtte per sysselsatt. Det er avvikene mel-lom EU -banen og EØS -banen som er gjengitt i tabell4.2.1.

Lagerstøtten gis bare i 1995, og vi antar at overgangs-støtten trappes jevnt ned over fem år. Nasjonal "sørlig"støtte er skjønnsmessig lagt inn med et konstant beløpi faste priser fra og med 1998. For de andre støttefor-mene har vi lagt til grunn en jevn trendmessig utvik-ling gjennom beregningsperioden. Samlet fører dettetil en økning i norsk støtte ved EU-medlemskap dealler første årene. Når overgangsstøtten faller bort, blirimidlertid støtebeløpene mindre enn i EØS-banen.Dette skyldes hovedsakelig at det er færre sysselsatte ijordbruket i EU-banen.

Gjennomsnittsprisen på jordbruksvarer forutsettes somomtalt over å falle med 30 prosent, jf. tabell 4.2.1.Importen av næringsmidler vil øke betydelig. I dag be-står importen av næringsmidler for en stor del av land-bruksvarer der skjermingstiltakene ikke er særlig re-striktive, samt andre varer, bl. a. fisk. Prisene på dissevarene vil trolig ikke falle betydelig, men åpningen avmatvaremarkedet for utenlandsk konkurranse vil føretil økt import av billigere matvarer.

Som nevnt i avsnitt 3.4 antar vi at produksjonen innen-for den jordbruksbaserte næringsmiddelindustrienreduseres om lag i samme omfang som produksjonenav jordbruksvarer. Importen av næringsmidler økersterkt. I MODAG er ikke den jordbruksbaserte delen avnæringsmiddelindustrien skilt ut som egen sektor, mener gruppert sammen med øvrig næringsmiddelindustri,produksjon av drikkevarer og tobakk samt tekstil- ogkonfeksjonsindustri. En forutsatt 30 prosents økning iproduktiviteten i den landbruksbaserte delen avnæringsmiddelindustrien som følge av EU-medlem-skapet, innebærer en økning i bruttoprodukt per time-verk i aggregatet av disse sektorene på omtrent 15 pro-

26

hil 4.2.2. Beregne virkningnstrammin mans

nt ►ikke


sent. Endringene i produksjonen er i modellen styrtvedeksogene endringer i importandelene og i relasjo-nene for produksjon per timeverk. I beregningen blirlønnsomheten i næringsmiddelindustrien sterkt svek-ket i forhold til i EØS-banen, til tross for en viss over-gangsstøtte fra staten de første tre årene etter medlem-skapet. Historiske sammenhenger mellom produksjonog investeringer tilsier at investeringene da også vilfalle. Vi har likevel lagt til grunn at investeringene viløke noe de første tre årene som følge av at overgangs-støtten vil være nært knyttet til faktiske investeringersom ledd i en omstillingsprosess.

I EU-alternativet har vi som nevnt i avsnitt 3.6 redusertalkohol, tobakk- og sukkeravgiftene. Kjøpene av dissevarene er meget prisfølsomme, og det er estimert storepriselastisiteter i etterspørselen 19 . Alkohol- og tobakks-avgiftene er redusert med 12 prosent i løpet av 5 år.Det medfører isolert sett en prisnedgang på disse vare-ne på i gjennomsnitt 5 prosent. Det initiale proveny-tapet kan anslås til 1,5-2 mrd. kroner. I beregningen erogså sukkeravgiften halvert. Det må ses i lys av at over-gang til EUs tolltariff innebærer at importprisen på suk-ker går opp.

Initialt, dvs. før virkningene av endringene i privat sek-tor har fått virke på budsjettet, går det offentlige over-skuddet ned med 13 mrd. kroner i 1995 sammenlignetmed EØS-banen. Nedtrappingen av overgangsordning-ene til jordbruk og næringsmiddelindustri bidrar isolertsett til å redusere forskjellen i overskuddet mellom EU-banen og EØS-banen de nærmeste årene etter 1995.En forutsatt realvekst i EU-kontingenten og i visse an-dre stønader trekker i motsatt retning. De endelige ef-fektene på overskuddet påvirkes også av endringene iproduksjon, sysselsetting og inntekt i privat sektor.Skattegrunnlaget påvirkes, og offentlige utgifter vilogså endres. Bl.a. vil utbetalingene til arbeidsledige blistørre. I tabell 4.2.2 er hovedresultatene fra beregnin-gen vist.

De mest markante endringene ved EU-medlemskapeter at det skjer et prisfall på matvarer og jordbrukspro-dukter, og det skjer en avskalling av produksjonsen-heter. På helt kort sikt opprettholdes i store trekk fak-torinntekten i jordbruket som følge av ekstraordinærstøtte (overgangsordninger), slik at husholdningenesnominelle inntekter også opprettholdes. Lavere priserpå jordbruksvarer og næringsmidler medfører laverekonsumpriser på disse varene, men etter hvert sprerprisnedgangen seg til hele økonomien. Lavere alkohol-og vareavgifter bidrar også til prisnedgangen. Laverepriser på konsumvarer innebærer økt realinntekt i hus-holdningssektoren, slik at privat forbruk går opp påkort sikt. Den gjennomsnittlige importprisindeksen av-tar som følge av lavere jordbruksvarepriser og priser på

2000 2010

Privat konsum -0,6 -0,5Offentlig konsum 0,1 0,1Bruttoinvestering fastlands-Norge -2,5 0,1Eksport

0,1 0,9Import

0,1 0,3Bruttonasjonalprodukt -0,7 0,0Importpris -0,1 -0,4Eksportpris -0,4 -1,2Konsumpris -3,7 -5,7Timelønn -3,8 -6,7Sysselsetting (1000 personer) -25 -9Arbeidsledighetsrate (prosentpoeng)

0,6 0,1

Overskudd off. forvaltning (mrd 1995-kroner) -19 -26Overskudd driftsbalansen (mrd 1995-kroner) -11 -21

næringsmidler, til tross for sterk økning i prisene pånoen ikke-konkurrerende matvarer, bl. a. sukker ogvisse sydfrukter. Dette sammen med de lavere konsum-prisene fører til lavere nominelle lønninger, og dervedlavere priser på norske produkter.

Norges kostnadsmessige konkurranseevne bedres. Isamme retning trekker bortfallet av grensekontroll ogkrav til opprinnelsesdeklarasjon. Dette fører til at eks-porten av tradisjonelle varer øker. Eksportprisene fallermer enn importprisene fordi eksportprisene i betydeliggrad er på- virket av innenlandske kostnader, mens im-portprisene ikke antas å endre seg vesentlig for andrevarer enn de som er omtalt over. Fjerningen av opp-rinnelsesreglementet er innarbeidet i beregningen vedå anta at norsk kostnadsposisjon bedres med 1,5 pro-sent på kort sikt og 0,5 prosent på lengre sikt, blantannet som følge av Uruguayrundens tollnedsettelser.

Matvareprisene til konsum går ned med ca. 15 prosentpå lang sikt, sammenlignet med EØS-banen. Grunnentil at konsumprisene for matvarer endrer seg mindreenn produsentprisene, er at arbeidskraftkostnader inæringsmiddelindustrien, importprisene på bearbeide-de matvarer, avanse og indirekte skatter ikke endrerseg like mye.

Lavere konsumpriser gir etter hvert også lavere nomi-nelt lønnsnivå, og det gir igjen lavere priser. Reallønns-nivået går først noe opp, bl. a. som følge av at det tartid før fallende konsumpriser får fullt gjennomslag ilønningene. Den økte produktiviteten i næringsmiddel-industrien antas ikke å slå ut i økt lønn 2o .

Redusert sysselsetting i jordbruk og næringsmiddel-industri er de viktigste faktorene bak økningen i ar-

19 Jf. bl. a. Bowitz og Holm (1994).20 Den økte produktiviteten i denne delen av industrien må ses som et svar på at lønnsevnen blir dramatisk forverret ved

bortfallet av skjerming i forhold til EUs prisnivå.

27


beidsledigheten. Økt ledighet bidrar etter hvert til atdisponibel realinntekt for husholdningene blir lavereenn i EØS-banen, bl. a. fordi ledighetstrygden er lavereenn inntekten som yrkesaktiv. Lavere faktorinntekter ijordbruket etter hvert som overgangsordningene forut-settes trappet ned, bidrar også til denne utviklingen.Økt ledighet er også den viktigste faktoren bak det for-hold at lønnsnivået faller sterkere enn konsumprisene.I år 2010 ligger reallønnen om lag 1 prosent lavereenn i EØS-banen.

Det norske rentenivået er nå om lag 2 prosentpoenghøyere enn i Tyskland og omtrent 1 prosent høyereenn ECU-gjennomsnittet. Det skyldes trolig i hovedsakmarkedets usikkerhet knyttet til om Norge vil devalu-ere i framtiden. Tiltroen til fastkurspolitikken vil sann-synligvis øke med EU-medlemskap. Dermed vil den risi-kopremien markedsaktørene krever for å sitte mednorske kroner avta, selv med svekkede offentlige bud-sjetter. I EØS-banen er det overskudd på driftsbalan-sen, og dagens underskudd på de offentlige budsjet-tene blir eliminert. Det er derfor grunn til å tro atdagens rentedifferanse til EU vil forsvinne over tidogså langs EØS-banen. Forskjellen i norsk rentenivåmellom EØS-banen og EU-banen antas derfor å værebare av midlertidig natur. Vi har skjønnsmessig forut-satt en renteforskjell mellom de to banene på 1 prosent-poeng det første året etter medlemskap, men at denneforskjellen gradvis fases ut igjen i løpet av de neste 5årene.

MODAG-modellen har relativt svake direkte renteeffek-ter på investeringene. En midlertidig partiell nedgang irentenivået som den som er omtalt i det foregående av-snittet, bidrar i modellen likevel til en investerings-sykel. Samlede bruttoinvesteringer øker med 500 milli-oner kroner. Bruttonasjonalroduktet øker med omtrent1 mrd. kroner (tilsvarer om lag 0,1 prosent) bl. a. fordiogså konsumet går opp. På lengre sikt forsvinner dissepositive endringstallene. Det meste av økningen finnersted i boliginvesteringene 21 .

Samlet sysselsetting ligger i år 2000 25 000 personerunder nivået i EØS-banen. Av denne nedgangen stårjordbruket for 10000 personer og næringsmiddelindu-strien for 7 000. For øvrige sektorer er det noen posi-tive og noen negative endringstall, sammenlignet medEØS- banen. Utslagene i ledigheten blir likevel langtmindre enn utslagene i sysselsettingen fordi arbeidstil-budet et godt stykke på vei følger bevegelsene i etter-spørselen etter arbeidskraft. I år 2000 er ledighetsraten0,6 prosentpoeng høyere enn i EØS-banen.

I år 2010 er de negative sysselsettingseffektene betyde-lig redusert som følge av at sysselsettingen i resten avøkonomien gradvis nærmer seg og tildels blir høyereenn nivået i EØS-banen. I 2010 er sysselsettingen inæringsmiddelindustrien og jordbruket redusert medtil sammen 21 000 personer sammenlignet med EØS-banen. Men samtidig er sysselsettingen i resten av pri-vat sektor økt nesten like mye, slik at samlet sysselset-ting bare er 9 000 lavere enn i EØS-banen. Forskjelleni ledighet utgjør 0,1 prosentpoeng. Den viktigste grun-nen til at sysselsettingen i resten av økonomien øker,er at lavere lønn gjør det mer lønnsomt enn før å brukearbeidskraft enn andre produksjonsfaktorer (innsats-varer og realkapital). Mens konsumreallønnen fallermed omtrent 1 prosent, avtar det relative prisforholdetmellom arbeidskraft og innsatsvarer med 2-3 prosent imange næringer. Grunnen er at matvareprisene, somfaller mest, veier mye tyngre i konsumprisindeksen enni prisindeksene for innsatsvarer og realkapital. Disseprisene avtar dermed mindre enn konsumprisindeksen.Lavere lønn er en viktig mekanisme for å gjenopprettelikevekten på arbeidsmarkedet. Det stimulerer etter-spørselen etter arbeidskraft og bidrar til å gjøre ønsketarbeidstilbud noe mindre. Ifølge modellberegningen erden første av disse faktorene den klart viktigste.

Eksporten av industrivarer øker, som følge av en bedrekonkurranseposisjon for norske bedrifter enn i EØS-banen. Det skyldes dels bortfall av kostnader vedgrensekontroll og opprinnelsesdeklarasjon, men ogsåat lønningene i Norge går ned relativt til nivået i EØS-banen. I år 2010 er samlet eksport økt med vel 1 pro-sent. Importen øker også. Det skyldes særlig åpningenav de skjermede markedene for matvarer og jordbruks-varer. Bruttoinvesteringene i alt går ned på kort og mel-lomlang sikt i denne beregningen. Lavere investeringeri jordbruket er viktige for dette. Lavere aktivitetsnivå ihele økonomien de første årene fører også til at nød-vendige investeringer for å øke produksjonskapasiteteni næringslivet blir noe mindre enn i EØS-banen. Detteer tradisjonelle aksellerator- og multiplikatoreffekter.Boliginvesteringene går imidlertid opp, særlig somfølge av lavere rentenivå. Etter hvert som de likevekts-skapende mekanismene får tid til å virke, tar investerin-gene, sysselsettingen og konsumet seg opp igjen.Bruttonasjonalproduktet, som lå 0,5 prosent lavere enni EØS-banen i år 2000, har i 2010 samme nivå som iEØS-banen.

Den finansielle stillingen til offentlig sektor forverres iforhold til EØS-banen. De endelige effektene beregnetved MODAG er noe større enn 'første runde' effektenehvor tilbakevirkningene via automatiske stabilisatorerikke er tatt hensyn til. Ifølge modellberegningen svek-

21 I modellen er det bare for boliginvesteringene at rentenivået har noen direkte effekt. For øvrige realinvesteringerbestemmes investeringene av overskudd i sektoren og av (forventet) produksjonsvekst. I det arbeidet som er utført for åtallfeste denne delen av modellen har en ikke funnet renteeffekter av betydning. Både i Norge og i andre land er det utførten rekke analyser av bedrifters investeringsatferd. Resultatene fra disse er blandet; det er mange som har funnet slikeeffekter og mange som har funnet svake eller ingen effekter. Chirinko (1993) gir en oversikt over feltet.

28

...

2000 2010


kes budsjettet med 19 mrd. kroner i år 2000 i forholdtil EØS-banen. I 2010 blir svekkelsen vesentlig større.Grunnen til at budsjettet svekkes mer i 2010 enn i2000 er hovedsakelig at netto renteinntekter på offent-lig sektors fordringer er lavere som følge av lavere over-skudd i mange år. Utenom netto renteinntekter er ned-gangen i overskuddet sammenlignet med EØS-banenmindre i 2010 enn i 2000.

4.3 Virkning med budsjettkorreksjoner,ingen endrede markedsmessige ramme-betingelser

I beregningene i avsnitt 4.2 ble overskuddet i offentligforvaltning redusert i forhold til EØS-banen med et be-løp tilsvarende 1,9 prosent av BNP i år 2000 og 2,4 pro-sent av BNP i år 2010. Dette representerer et ytter-punkt for innrettingen av finanspolitikken, som ikkelegges om utover det som nokså direkte følger av tilpas-ningen til EUs regelverk. En full innstramming, deroverskuddet etter en overgangsperiode er tilbake pånivået i EØS-banen, kan ses som et annet ytterpunkt. INasjonalbudsjettet for 1995 argumenteres det imidler-tid for at en på kort sikt kan tillate en svekkelse av budsjettet tilsvarende Norges nettobidrag til EU, siden det-te ikke vil innebære noen økning i samlet etterspørsel iNorge. Det sies også at en forutsetter at den økonom-iske veksten i Norge som følge av EU-medlemskapetøker tilstrekkelig i løpet av 10 år til at budsjettet visersamme balanse som i EØS-banen. I dettte avsnittetvises resultatene fra en beregning av EU-medlemskaputen at vi har tatt hensyn til eventuelle ytterligereeffekter av markedsadgang mv. på den økonomiskeveksten, utover den som genereres av modellen. Over-skuddet på offentlige budsjetter er tillatt å bli svekketomtrent tilsvarende størrelsen på Norges nettobidragtil EU både på mellomlang og lang sikt.

En innstrammingspakke kan utformes ved ulike kombi-nasjoner av finanspolitiske virkemidler f. eks. økte indi-rekte skatter, økte personskatter, økt arbeidsgiverav-gift, redusert offentlig konsum og investeringer, redu-serte ytelser fra folketrygden og redusert næringsstøt-te. De enkelte virkemidlene har ulik effekt på budsjett-balanse og arbeidsledighet. En reduksjon i offentlig sysselsetting vil for eksempel gi en langt sterkere økning iledigheten enn om den tilsvarende budsjettinnstram-mingen skulle vært foretatt ved økte personskatter. Vivil i det følgende ikke fokusere på slike forskjeller, oghar derfor konstruert en innstrammingspakke som eren kombinasjon av redusert offentlig konsum og inves-teringer, økte personskatter, økte avgifter på fossilebrensler, redusert næringsstøtte og en viss økning iarbeidsgiveravgiften.

Bruttonasjonalprodukt -1,9 -1,5Arbeidsledighetsrate (prosentpoeng) 1,3

0,7

Overskudd offentlig forvaltning (mrd 1995-kroner) -8 -11

Tabell 4.3.1 viser beregnede virkninger av EU-medlem-skap som omtalt i avsnitt 4.2, sammen med denne inn-strammingspakken. Innsparingspakken er skalert slikat overskuddet på offentlige budsjetter fra år 2000 re-duseres omtrent tilsvarende Norges nettobidrag til EU.Innstrammingen skjer ved at offentlig konsum reduse-res i forhold til nivået i EØS-banen med ca. 5 mrd. kro-ner fra år 2000, en nedgang på 2,5 prosent. De offent-lige investeringene er redusert prosentvis noe mer.Gjennomsnittlig skatteprosent for husholdningene erøkt med snautt 1 prosentpoeng, fra et utgangsnivå påvel 30 prosent. Næringsstøtten er redusert med 1,5mrd kroner fra år 2000.

Innstrammingspakken vil isolert sett redusere samletproduksjon og sysselsetting og gi flere arbeidsledige.Summen av EU-medlemskapet og denne innstram-mingspakken fører til at ledighetsraten blir 1,3 prosenthøyere enn i EØS-banen i år 2000 og 0,7 prosent høy-ere i år 2010. Som følge av de likevektsskapende meka-nismene i privat sektor blir behovet for innstrammingmindre etter år 2000. Likevel vil hovedkonklusjonenbli at selv delvis gjenoppretting av svekkelsen av denoffentlige budsjettbalansen bare kan oppnås ved en øk-ning i arbeidsledigheten. En innstrammingspolitikksom la mer vekt på hensynet til sysselsettingen villeført til mindre økning i ledigheten 22 23 .

Reallønnen blir lavere enn i EØS-banen. Det skyldes atledigheten blir høyere og produktiviteten i næringslivetlavere. Redusert produktivitet henger sammen med atmulighetene for utnyttelse av stordriftsfordeler blirmindre. Økningen i direkte og indirekte beskatning blirdelvis veltet over i lønningene. Men denne effekten ersvakere enn de kreftene, som trekker i retning av lav-ere reallønn.

Uten andre positive effekter som følge av EU-medlem-skapet enn det som kan avledes av de mekanismenesom er innebygd i modellen, synes det som om det vilskje en reduksjon i produksjon og sysselsetting i Norge.

22 Tradisjonell bruk av stabiliseringspolitiske virkemidler tilsier at dette kan gjøres ved å la innstrammingen skje ved å rettedenne mot privat sektor, som har større marginal importtilbøyelighet enn offentlig sektor.

23 Om en politikk som ikke går ut på å gjenopprette svekkelsen i balansen i de offentlige budsjettene er levedyktig ellerønskelig, tas det ikke stilling til her. Det vil blant annet avhenge av utviklingen i budsjettbalansen i EØS-banen.

29


Nedgangen blir riktignok mindre etter år 2000, og had-de vi forlenget analyseperioden utover vår horisont i2010, ville de likevektsskapende mekanismene i økono-mien trolig ha redusert ledighetsutslaget ytterligere.

4.4 Betydningen av eventuell økt eksportved endrede markedsmessige rammebe-tingelser

Beregningene i avsnitt 4.2 og 4.3 viser virkningen av atNorge åpner for sterkere konkurranse og økt import tildet norske hjemmemarkedet av jordbruksvarer ognæringsmidler. Det er bare i en viss grad tatt henyn til'motposten', nemlig økt norsk adgang til EU-markedetog sikrere rammebetingelser for norsk næringsliv. I be-regningene i avsnitt 4.2 og 4.3 er det tatt hensyn tilendringer i toll og andre ikke-tariffære formelle eks-porthindringer, samt til besparelsene ved bortfall avgrensekontroll og opprinnelsesregler. MODAG innehol-der imidlertid ikke relasjoner som kan belyse sammen-henger mellom investeringer og usikkerhet og betyd-ningen av de endrede rammebetingelsene for eksport-utviklingen generelt, ut over det som følger av endrin-ger i relative priser. Etter vår vurdering fins det hellerikke noe godt grunnlag for å anslå størrelsen på slikeeffekter. Vurderingen av dette momentet har derforfått et tentativt preg i denne rapporten.

Selv om EØS-reglene formelt sett sikrer fri markedsad-gang for alle industrivarer utenom matvarer, ser det uttil å være en klar frykt hos mange eksportører for at EUkan komme til å benytte uformelle midler til å begren-se eksport fra ikke-medlemmer. Det pekes også på atnorske bedrifter innenfor et redusert EFTA vil stå over-for et stort informasjonsproblem, i den forstand at aktø-rer både innenfor og utenfor EU vil ha små incentivertil på egen hånd å skaffe seg kunnskaper om hva slagsharmonisering av regler og andre rammevilkår som føl-ger av EØS-avtalen.

Hvis Sverige følger Østerrike og Finland inn i EU, erdet videre en reell fare for at EØS-avtalen kan bli svek-ket over tid, fordi den gjenværende EFTA-pilaren vilfremstå som liten i forhold til de overvåkingsoppgaversom skal ivaretas. EU kan i en slik situasjon komme tilå kreve reforhandling av deler av avtalen. Da vil sam-menligningsgrunnlaget for EU-medlemskap ikke lengervære den nåværende EØS-avtalen, men en avtale viikke kjenner innholdet av. Det er videre slik at EØS-avtalen forutsetter at Norge eksplisitt tar stilling til alleendringer i regler og andre rammebetingelser som EUmåtte vedta i årene framover. Dette skaper også reellusikkerhet om rammebetingelsene over tid vil være desamme ved EØS-avtale og EU-medlemskap.

Når det gjelder valutausikkerhet, er spørsmålet omØMUs videre skjebne helt sentralt. Dersom ØMU blir

2000

2010

Bruttonasjonalprodukt (prosent)

0,0

2,7Arbeidsledighetsrate (prosentpoeng)

0,4 -0,6

Overskudd off. forvaltning (mrd. 1995-kroner) -15 -11

realisert, vil valutakursusikkerheten knyttet til handelog investeringer mellom deltakerlandene bli borte.Også uten ØMU kan imidlertid norsk EU-medlemskapgi redusert valutakursusikkerhet, i den grad markedsak-tørene betrakter deltakelse i EUs penge- og valutapoli-tiske samarbeid som en ytterligere forpliktelse til fast-kurspolitikk, utover det som følger av dagens norskevalutapolitiske regime.

Det er grunn til å tro at noen usikre punkter vil bli av-klart relativt raskt etter folkeavstemningen, herunderEUs holdning til EØS-avtalen dersom Norge avstår framedlemskap. Materiale fra Teknologibedriftenes lands-forening (se TBL (1994)) tyder imidlertid på at en delmedlemsbedrifter betrakter økt usikkerhet utenfor EUsom en realitet, også på lengre sikt.

I mangel av gode anslag på effektene av EU-medlem-skap på norsk eksport utover de som er inkludert imodellen, har vi brukt modellen til å beregne den eks-tra eksportveksten som er nødvendig for at overskud-det i offentlig sektor ved EU-medlemskap ikke skalsvekkes mer enn nettobidraget til EU. Dette er den sam-me svekkelsen som i beregningen med innstramming ifinanspolitikken, men der var det ikke forutsatt noe omekstra eksportvekst som følge av medlemskapet, jf. av-snitt 4.3. 24

Den viktigste koplingen i modellen mellom eksportenog resten av økonomien er som følger: Økt eksport girøkt produksjon, særlig i industrien, og økt lønnsomhet.Økt aktivitetsnivå i hele Økonomien gir økte investerin-ger og sterkere produktivitetsvekst enn i EØS-banen.Nettoeffekten er økt sysselsetting, men den økte pro-duktiviteten motvirker etter hvert deler av de positivesysselsettingseffektene av den økte etterspørselen. I be-regningen har vi økt den årlige veksten i de viktigsteeksportvarene slik at samlet eksport er vel 6 prosenthøyere enn det modellens atferdssammenhenger nor-malt ville forutsi. Til sammenligning økte samlet eks-port med vel 80 prosent og eksporten av tradisjonellevarer med vel 60 prosent i 15-årsperioden 1978-1993.

24 Selv om det er veksten i eksporten i EU-banen som er økt, illustrerer forskjellen mellom denne beregningen og EØS-banenogså konsekvensene av at utviklingen i norsk økonomi utenfor EU kan bli mindre gunstig enn det som er lagt til grunn iEØS-banen.

30


En ekstra eksportvekst som forutsatt i tabell 4.4.1 inne-bærer at BNP går betydelig opp på lang sikt. I år 2000er det fortsatt sterke negative effekter på den samledesysselsettingen som følge av omstillingene i jordbruketog i næringsmiddelindustrien. Samtidig har ikke øknin-gen i eksportveksten hatt tid på seg til å slå gjennom.Ledigheten går ned på lang sikt og sysselsettingen opp,men sysselsettingen øker relativt sett mindre enn pro-duksjonen øker. Vår tolkning av beregningen er at etEU-medlemskap må føre til en ekstra økning i den år-lige veksten i samlet eksport på 0,4 prosent per år forat økning i produksjon og sysselsetting skal kunne hin-dre at offentlige budsjetter svekkes mer enn nettobidra-get til EU.

31


Referanser

Bech, G. (1992): EFs tollunion og tollrelaterte handels-politikk. Sammenligning med norsk lovgivning og prak-sis. Prosjektrapport til Finansdepartementet.

Bowitz, E. og I. Holm (1993): MODAG Teknisk doku-mentasjon pr. 1.6 1993, Notater 93/26, Statistisk sen-tralbyrå.

Bowitz, E. og I. Holm (1994): Nye relasjoner i MODAGjanuar 1994, Notater 94/17, Statistisk sentralbyrå.

Brunstad, R.J, I. Gaasland og E. Vårdal (1994): Norgesmedlemskapsavtale med EU på landbruksområdet,Sosialøkonomen, 7/8 1994.

Børve, K., I. Gaasland, R. Brunstad, Ø. Hoveid, A.Huus, K. Mittelzwei og S.S. Prestegard (1994): Konse-kvensvurdering av EU-medlemskap for norsk landbruk.Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning(NILF), Stiftelsen for samfunns- og næringslivsfor-skning (SNF).

Cappelen, Å. (1991): Om noen tiltak mot arbeidsledig-het, økonomiske analyser 2/91, Statistisk sentralbyrå.

Cappelen, Å. (1992): "MODAG. A macroeconometricmodel of the Norwegian economy" i Bergman, L. andØ. Olsen (ed.): Economic Modeling in the Nordic Coun-tries, North-Holland.

Cappelen, Å., T. Skoglund og E. Storm (1992): Sam-funnsøkonomiske virkninger av et EF-tilpasset jordbruk,Rapporter 92/7.

Chirinko, R. S. (1993): Business Fixed InvestmentSpending: Modeling Strategies, Empirical Results, andPolicy Implications, Journal of Economic Literature Vol.XXXI (December), 1875-1911.

Dagens Næringsliv (1994): Artikkel om import av bana-ner og eventuelle prisendringer, 31. mai 1994.

Eksportutvalget for fisk (1994): Beregninger av tollbe-lastning for norsk fisk før og etter EØS.

Europautredningen (1992a). Norge ved et veivalg,Europautredningens hovedrapport, Statsekretærutvalgetfor Europautredningen, Utenriksdepartementet.

Europautredningen (1992b): Norsk økonomi og nær-ingsliv ved ulike tilknytningsformer til EF, Delrapport tilEuropautredningen. Statsekretærutvalget for Europa-utredningen, Utenriksdepartementet.

European Commision (1994): Integrated tariff of theEuropean Communities (TARIC), Official Journal of theEuropean Communities 37, C141 a, Brussels.

Fiskebåtredernes Forbund (1994): Forhandlingsresulta-tet med EU - fiskeriløsningen sør for 62-graden, Notat.

Grjebine, A. og S. Marris (1994): Norway and AnUncertain European Monetary Construction, Oslo:Europaprogrammet.

Herin, J. (1986): Rules of Origin and Differencesbetween Tariff Levels in EFTA and in the EC. EFTAOccasional Paper 13.

Hannesson, R. (1994): Fiskeriene og EU-avtalen, Sosial-økonomen, 7/8 1994.

Ingeborgrud, 0. J. (1992): Norsk meieri- og kjøttindu-stri i EF. En konsekvensanalyse, Rapport fra Land-brukets utredningskontor 3/1992.

Krishna, K. og H.T. Ling (1992): Licence Price Paths:I. Theoly, II. Evidence from Hong Kong, National Bereauof Economic Researc, Inc., Working Paper No. 4237.

Landbruksdepartementet (1994): EF-rapport, Arbeids-gruppe på Grønntsektoren.

Melchior, A. (1994): Uruguay-runden: Konsekvenser fortekstilhandelen, Norsk utenrikspolitisk institutt.Prosjektrapport til Finansdepartementet.

Nei til EU (1994): Norge og EU. Virkninger av medlem-skap i Den europeiske union, Oslo: Nei til EU.

33


NOU 1992:26 (1992): En nasjonal strategi for økt syssel-setting i 1990-årene, Finansdepartementet.

OECD (1994a): Agricultural policies, markets andtrade. Monitoring and outlook 1994, Paris: OECD.

OECD (1994b): Revenue statistics of OECD membercountries 1965 -1993, Paris: OECD.

Onsager, K. og S. Johansen (1993): Landbruks basertnæringsmiddelindustri, Rapport fra Norsk Institutt forBy- og Regionforskning 1993:4.

SOU (1994): Sverige och Europa. En samhCillsekonomiskkonsekvensanalys, Finansdepartementet.

Statistisk sentralbyrå (1991): Utenrikshandel 1991,Norges offisielle statistikk, NOS C 35.

Statistisk sentralbyrå (1993): Utenrikshandel 1993,Norges offisielle statistikk, NOS C 163.

Stortingsmelding nr. 26 (1993-1994): Utfordringer ogperspektiver for petroleumsvirksomheten på kontinental-sokkelen, Nærings- og energidepartementet.

Stortingsmelding nr. 40 (1993-1994): Om medlemskapi Den europeiske union, Utenriksdepartementet.

Stortingsmelding nr. 1 (1994-1995): Nasjonalbudsjettet1995, Finans- og tolldepartementet.

Stortingsproposisjon nr. 100 (1991-92): Om samtykketil ratifikasjon av avtale om det europeiske økonomiskesamarbeidsområde (EØS), undertegnet i Oporto 2. mai1992, Utenriksdepartementet.

Stortingsproposisjon nr. 8 (1992-93): Landbruk i utvik-ling - Om retningslinjer for landbrukspolitikken og opp-legget for jordbruksoppgjøreene m.v., Landbruksdeparte-mentet.

Stortingsproposisjon nr. 60 (1993-94): Omstillingstil-tak for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien -tiltak i 1994, Nærings- og energidepartementet.

Strøm, B. (1994): Næringsmiddelindustrien og EF. Engjennomgang av rapporten fra Rebild Marketing. Notatfra Landbrukets utredningskontor 3/1994.

Strøm, S. (1994): EU medlemskap og statsbudsjettet.Sosialøkonomen, 7/8 1994.

TBL (1994): Teknologiindustrien sier ja, Brosjyre fraTeknologibedriftenes Landsforening.

34


Vedlegg 1. Nærmere om endringene i toll-regime ved EU-medlemskap

Dette vedlegget tar for seg konsekvenser for utviklin-gen i toll og ikke-tariffære handelshindringer forNorges import av industriprodukter og ikke-konkur-rerende matvarer. Jordbruksvarer og næringsmidlersom produseres i Norge, samt fisk, er behandlet i av-snittene 3.3 - 3.5. Utenom jordbruksvarer og nærings-midler vil et EU-medlemsskap bare få ubetydeligedirekte virkninger på prisene på import fra land i detnåværende EØS-området. Derimot vil vårt import-regime overfor tredjeland måtte endres.

Ved et eventuelt EU-medlemsskap fra 1995 vil Norgefå full deltakelse i det indre marked. Frihandelen mel-lom EU-land og Norge vil dermed utvides til også ågjelde landbruksvarer, næringsmidler og fiskeproduk-ter. Norge vil måtte delta i unionens felles ytre toll- oghandelspolitikk. EUs tolltariff er stort sett mer restrik-tiv enn vår og på flere områder anvendes kvantitativehandelsbegrensninger overfor tredjeland. EUs nett avpreferanseavtaler er svært komplisert. Forholdet til ut-viklingslandene utgjør den viktigste forskjellen fraNorges preferansepolitikk i dag. EUs GSP-ordning ermer begrenset enn Norges, men samtidig har EU iLOmdconvensjonen inngått omfattende handelsprefe-ranseavtaler med 70 utviklingsland i Afrika, Karibbienog Stillehavsregionen (ACP-landene), i tillegg til et ut-strakt handelssamarbeid med Middelhavslandene.

Endringer i tollsatser ved EU-medlemskapFor å avskaffe toll og grensekontroller i det indre mar-ked forutsettes det et felles tollregime overfor tredje-land. EUs ordinære tollsatser på import uten prefe-ranseordninger ligger noe høyere enn de tilsvarendenorske. Etter full gjennomføring av GATTs Tokyo-runde i 1987, havnet EUs uveidde gjennomsnittligeordinære tollsats på 7,3 prosent, mens Norges kom nedi 5,7 prosent, se Bech (1992).

Tollsammenligningen vi har gjort gjelder for 20 import-vareaggregater, veidd opp med dagens norske import-verdivekter. I veiingen forsøker vi altså ikke å ta hen-syn til vridninger i sammensetningen av vår import av

varer fra forskjellige land som følge av endrede han-delsbetingelser.

Videre tas det ikke hensyn til at en utvidelse av EUstollunion kan frembringe justeringer nedad i EUs toll-tariff, som følge av at de nye deltakerne opprinnelighadde lavere satser enn EU. Norges tollsatser er i storgrad bundet i GATT, og kan ikke heves ved et eventu-elt EU-medlemsskap uten forpliktelse om å kompen-sere våre handelspartnere for eventuelle tap. Hviskompensasjonen skal gis i form av reduksjon i EUs toll-satser vil endringene bli små, siden Norges import erliten i forhold til EUs.

Medlemsskapsforhandlingene ga få overgangsordnin-ger for tilpasning til EUs tollregime. Derimot ble detgitt anledning for søkerlandene til å delta i fastsett-elsen av tollsuspensjoner og tollkvoter som skal gjeldefor 1995. Tollsuspensjoner og tollkvoter er midler-tidige tollnedsettelser på innsatsvarer etter anmodningfra næringslivet, hvorav de siste kun bevilges for be-grensede mengder import.

Dersom ikke annet er nevnt, er beregningene som gjel-der for industrivarer (utenom matvarer og tekstil- ogbekledningsvarer (TEKO)) bygget direkte på en sam-menligning av Norges og EUs tolltariff per 1990, utførtav Bech (1992). Det er der forsøkt å ta hensyn til toll-suspensjoner som gjaldt på dette tidspunktet. Disse gasmå utslag i beregningene. Ileggelse av anti-dumping-toll er ikke medregnet, med mindre annet er oppgitt.Undersøkelsen omfatter den delen av norsk importsom ikke falt inn under ulike preferanseavtaler. Dettegjelder import fra USA, Canada, Japan, Taiwan,Australsambandet, New Zealand, Sovjetunionen, Sør-Afrika, samt fra u-land i den grad den var unntatt frade norske GSP-ordningene. Denne tilnærmingen ute-lukker sammenligning av tollsatser for varer som hartollpreferanser i Norge, men som ikke har tilsvarendepreferanser innenfor EU. Dette vil først og fremst gjel-de endel import fra latinamerikanske og asiatiske land.

35


Kolonne IV i vedleggstabell 1.1 viser beregnede tollsats-endringer for en del av vareaggregatene ved eventuelltiltredelse i unionen i 1995 25 . Vi ser at konsekvensenefor våre importveidde gjennomsnittlige tollsatser ersmå. Der det er endringer, går disse stort sett i retningav høyere satser. Unntaket er for TEKO-varer, hvor EUstollregime vil gi oss lavere tollsatser enn i dag.

Endret toll på TEKO-varer er beregnet med utgangs-punkt i Melchior (1994). Overfor tredjeland (eksklu-sive de fattigste u-landene som har tollfrihet) haddeNorge en importveidd tollsats på 20,5 prosent for klærog 8,1 prosent for tekstiler i 1989. Veidd med de tovaregruppenes betydning, blir varenes gjennomsnitt-lige tollsats på import fra tredjeland 17 prosent. Hoved-tyngden av vår TEKO-import (om lag 65 prosent)kommer tollfritt fra EØS-området, og vi får en gjen-nomsnittlig tollsats på 6,1 prosent for all import av tek-stiler og klær. I EU ligger tollsatsene på import fratredjeland på 13-14 prosent. Dersom vi blir medlem avEU, gir dette en beregnet gjennomsnittlig tollsats på4,8 prosent (etter en overgangsordning på 3 år). Imodellens vareaggregat inngår noen flere varer, slik atnedgang i toll på TEKO-varer ved medlemsskap er be-regnet til 1,2 prosentpoeng.

Kjemiske råvarer får en tollsatsøkning på 0,5 prosent-poeng. De fleste kjemikalier har høyere ytre toll i EUenn i Norge. Under EU-forhandlingene ba Norge omovergangsordninger for enkelte kjemikalier med storbetydning for norsk industri. Dette ble stort sett avvist,med unntak av en tollfri kvote for styren fram til 1999.Det er imidlertid grunn til å tro at en del kjemiske inn-satsvarer fra land som ikke er preferert i EU, kan bli importert tollfritt ved hjelp av internasjonale bytteavtaler(swaps). Dette kan gjelde blant annet aluminiums-oksyd. Slik substitusjon tar ikke våre beregninger hen-syn til.

Varegruppen verkstedsprodukter har stor importverdi,og andelen fra ikke-prefererte land er også stor. Toll-økningen, som er beregnet til 0,7 prosentpoeng forvaregruppen sett under ett, skyldes først og fremsthøyere toll på maskiner og kjøretøy. Norsk import avmaskiner fra tredjeland er stort sett underlagt en ordi-nær toll på mellom 0 og 5 prosent. Det finnes imidler-tid en egen maskintollanmerkning som gir full toll-suspensjon for halvparten av alle elektriske maskinerog omtrent alle andre typer maskiner. I EU operererman med ordinære tollsatser rettet mot tilsvarende pro-dukter i størrelsesorden 5 -15 prosent. Som i Norgeåpner også EU for bruk av tollsuspensjoner på en rekkemaskiner. På den annen side retter EUs anti-dumping-tiltak seg særlig mot maskinprodukter og mange varerer som følge av dette pålagt straffetoll.Med utgangs-punkt i sammenligninger av Norges tolltariff og EUsTARIC har vi anslått en tolløkning ved inntredelse i EUpå 3 prosentpoeng for disse varene. Av kjøretøy inngår

blant annet busser og lastebiler blant verkstedsproduk-tene. EU har stort sett tollsatser på mellom 11 og 22prosent på slike transportmidler, mens Norges liggerpå mellom 5,3 og 10,4 prosent.

Når det gjelder import av matvarer som ikke produse-res i Norge (ikke-konkurrerende import), er de norsketollsatsene gjennomgående lave. Tilsvarende import-produkter er også lavt tollbelagt i EU. For varer hvorEU har preferanseordninger overfor ACP-landene, kanEUs tollpolitikk imidlertid avvike endel fra vår. Kaffefra ACP-landene kan for eksempel importeres tollfritttil EU, mens import fra land som Brasil, Mexico, Indo-nesia, og India har 4 prosent toll. I dag kommer ca. 50prosent av Norges kaffeimport fra disse landene. Imid-lertid vil effekten på prisene av å vri vår import motACP-landene være liten, og vi finner det rimelig at del-takelse i EUs ytre handelspolitikk ikke vil gi endring itollsatsene på kaffe. For endel andre matvareprodukterer toll kombinert med et komplisert system av kvantita-tive importrestriksjoner, og vi har funnet det best å om-tale slike ordninger under ett i avsnittet om ikke-tarif-fære virkemidler. For de øvrige vareaggregatene har vifunnet små eller ingen endringer i det gjennomsnittligetollregimet som følge av EU-medlemsskap.

Gjennom GATTs Uruguayrunde har såvel Norge somEU forpliktet seg til å redusere sine ordinære tollsatser.På de industrivarer som det tradisjonelt har vært for-handlet om i GATT (gjelder ikke TEKO-varer og nær-ingsmidler), har EU tilbudt en handelsveidd gjennom-snittlig tollreduksjon på 33 prosent. Dette skal skjegradvis over en 10-årsperiode. Den tilsvarende norskereduksjonen skal være på 39 prosent. Tilbudene vari-erer imidlertid fra vare til vare, både når det gjeldernedtrappingens størrelse og tidshorisont. I modell-beregningene har vi lagt til grunn en reduksjon av alletollsatsene på de angjeldende varene etter disse gjen-nomsnittsformlene. Når det gjelder TEKO-varer gårNorges innrømmelser mye lengre enn EUs. For tekstil-er skal de ordinære tollsatsene ned fra et handelsveiddgjennomsnitt på 8,1 til 5 prosent, mens tilsvarendereduksjon for klær er fra 20,5 prosent til 12 prosent.EUs satser skal stort sett ned fra 13-14 prosent til 11-12 prosent (Melchior (1994)). I den grad det er toll påmatvareimport, skal denne også senkes, og i enkelte til-feller fjernes helt.

Som det fremgår av kolonne IV i vedleggstabell 1.2, vilforskjellene i tollsatser mellom EU og Norge utenforEU bli mindre når nedtrappingen av toll i henhold tilUruguay-forhandlingene er gjennomført i år 2005.Unntaket vil være for TEKO-varer, der Norge på sikt fårhøyere tollsatser i EU enn utenfor, mens de umiddel-bart etter inntredelse vil være lavere.

25 For de utelatte vareaggregatene er virkningene neglisjerbare

36

me

Rapporter 94/25


Importverdic.i.f. 1991 1

(mill.kr .)

IINorsk toll

1991 2

(prosent)

IIIEkvivalenttollsats i3

Norge etter EØS(prosent)

IVEndring i

tollsats vedEU-medlemskap(prosentpoeng)

VEndring i

ekvivalent tollsatsved EU-

medlemskap(prosentpoent)

VIEndring i

importpris4

ved EU-medlemskap

(prosent)

Konkurranseutsatte varerutenom matvarer/nytelsesmidlerTekstil og bekledningsvarerDiverse industriprodukterTreforedlingsprodukterKjemiske råvarerBensinFyringsoljeMetallerVerkstedsprodukterSkipOljeutvinningsplattformer

Ikke•konkurrerende importMatvarer og råvarerBiler, traktorer m.v.

13 312

6,0

1,2 -1,2

1,5

0,3

36 847

0,6

0,1

0,1

0,0

0,1

4 705

0,0

0,0

0,1

0,0

0,1

7 894

0,4

0,3

0,5

0,0

0,5

969

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

1 834

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

13 179

0,3

0,0

0,0

0,0

0,0

48 831

1,0

1,3

0,7

0,2

0,9

10 834

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

3 107

0,0

2,1

0,0

0,0

0,0

3 636

0,4

0,0

0,0

39,0

38,8

3 847

1,6

0,0

1,8

3,1

4,8

1) Importverdi før toll, men inklusive transportkostnader o.l. til den norske grensen.2) Ad valorem tollsats (toll på varens verdi).3) Importpris inkluderer toll og ekvivalent toll.4) Tollekvivalenten til ikke-tariffære importhindringer.5) Gjelder matvarer og råvarer som ikke produseres i Norge.

Importverdic.i.f. 1991 1

(mill.kr.)

II III IVNorsk toll Ekvivalent Tolldifferanse

1991 2 tollsats i 3 mellom EU og(prosent) Norge Norge

(prosent) (prosentpoeng)

VEndring i

ekvivalent tollsatsmellom EUog Norge

(prosentpoent)

VIEndring i

importpris4ved norskmedl.skap(prosent)

Konkurranseutsatte varerutenom matvarer/nytelsesmidlerTekstil og bekledningsvarerDiverse industriprodukterTreforedlingsprodukterKjemiske råvarerBensinFyringsoljeMetallerVerkstedsprodukterSkipOljeutvinningsplattformer

Ikke-konkurrerende importMatvarer og råvarerBiler, traktorer m.v.

13 312

3,6

0,0

0,6

0,0

0,6

36 847

0,3

0,1

0,1

0,1

0,1

4 705

0,0

0,0

0,1

0,0

0,1

7 894

0,2

0,3

0,3

0,0

0,3

969

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

1 834

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

13 179

0,2

0,0

0,0

0,0

0,0

48 831

0,6

1,3

0,5

0,2

0,7

10 834

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

3 107

0,0

2,1

0,0

0,0

0,0

3 636

0,2

0,0 0,0

39,0 38,9

3 847

1,0

0,0 1,3 3,1 4,3

Noter: Se vedleggstabell 1.1.

Endringer i ikke-tariffære tiltak vedEU-rnedlernskapI tillegg til tolltariffen benytter såvel EU som Norge segav en rekke andre handelspolitiske virkemidler. I detteavsnittet vil vi forsøke å kvantifisere endringer i slikeikke-tariffære tiltak som følge av å norsk deltakelse i

EUs handelsregime, ved å kartlegge forskjeller i virke-midlenes ekvivalente tollsatser mellom de to scenarie-ne. En ekvivalent tollsats er definert som den tollsatsensom ville gitt samme begrensning i importen somden/de ikke-tariffære virkemidlene varen er underlagt.Tollsatsendringene beregnet ovenfor kommer i tillegg

37


til dette26 . Veiing av ekvivalente tollsatser opp til mo-dellvarenivå er gjort på tilsvarende måte som for toll.De prosentvise importprisendringene for modellens va-rer er gitt ved27 :

P, (l+tEu + ETEL1) — P, (1+tNO + ETN°) *100

P, (1+tNO + ETNO)

(tEu _ trio ) (ETEu —

Etvo

(1+tN° + ETNO100

)

der

P, = verdensmarkedsprisen28t = ad valorem tollsatsET = ad valorem ekvivalent tollsatsfotskrift NO = i Norge utenfor EUfotskrift EU = i Norge innenfor EU

Som det går fram av kolonne VI i vedleggstabellene1.1 og 1.2, vil en overgang til EUs importregime gi enprisøkning for varegruppen ikke - konkurrerende mat-vare- og råvareimport på nesten 39 prosent. Dette skyl-des dels at produksjonen av mange av disse matvareneer sterkt skjermet i EU. Sitrusfrukter blir i dag impor-tert tollfritt til Norge, en ordning som må opphøre vedEU-medlemskap. I 1993 kom ca. 40 prosent av dennorske importen av appelsiner, mandariner og klemen-tiner fra Spania, resten ble i all hovedsak hentet inn fraIsrael og Marokko. EUs tollunion tillater svært liten im-port av sitrusfrukter fra tredjeland. Dette gjør at vi måvri vår import mot Spania der eksporten til land uten-for EU i dag er subsidiert med ca. 1,25 NOK pr. kilo.Disse subsidiene vil ikke Norge kunne nyte godt avsom medlem i EU. Statistikken for utenrikshandelen i1993 viser at importprisene var relativt like mellomulike opprinnelsesland. Hvis vi da forutsetter at øktnorsk etterspørsel på spanske sitrusfrukter ikke driverprisene opp, vil vi stå overfor en importprisøkning til-svarende de spanske eksportsubsidiene. Gjennomsnitt-lig vil dette gi en prosentvis økning i importprisen påsitrusfrukter på grovt regnet 25 prosent.

Norge importerer i dag sukker til verdensmarkedspris.Ved et eventuelt medlemskap i EU vil Norge måtte del-ta i Den internasjonale sukkeravtalen på lik linje medde andre medlemslandene. I henhold til denne avtalenopererer EU med en sukkerpris på ca. 6,50 NOK pr.kilo. Da verdensmarkedsprisen på dansk sukker (pro-

duktet med størst anvendelse i Norge) gjennom desiste årene har ligget i området 2 til 3 kroner pr. kilo,innebærer dette en økning i importpris på sukker til-svarende 250 prosent. Den lave prisen på dansk sukkerer et resultat av at EU subsidierer eksport av landbruks-produkter til land utenfor det indre marked.

Bananer importeres i dag fritt til Norge. (Dagens kilo-pris ligger på ca. 3,80 NOK). EU opererer med en toll-fri ACP-kvote på omlag 0,8 millioner tonn bananer perår. I tillegg kan en kvote på 2 millioner tonn import-eres fra land utenfor ACP. Denne kvoten er dog tollbe-lagt med 100 ECU pr. tonn (ca. 83 øre pr. kg.). Utoverdisse kvotene står importørene fritt til å innføre bana-ner med en toll på rundt 800 ECU pr. tonn (6,70 NOKpr.kg .). Før innføringen av det indre marked haddeTyskland fri import av denne varen. Siden da har im-portprisene steget med mellom 30 og 40 prosent, (Dag-ens Næringsliv 31.05.94). Prishoppet er lite sammenlig-net med de prisforskjeller man opererte med i 1992mellom Frankrike (som hadde dagens kvoteordninger)og Tyskland (hhv.13,7 NOK og 5,85 NOK per kg., seOECD (1993)). På bakgrunn av disse opplysningenefinner vi det rimelig å anslå en økning i importprisenpå bananer ved et EU-medlemskap til 30 prosent.

Vi har antatt at gjennomføringen av den nye GATT-avtalen ikke vil endre de ekvivalente tollsatsene vesent-lig for matvareproduktene nevnt ovenfor. EU har for-pliktet seg til å erstatte alle kvantitative ordninger medtoll. Der handelshindringene i dag er store, blir tollsat-sene høye. De skal gradvis trappes ned, men for de fles-te varer er det grunn til å forvente at tollsatsene fort-satt vil være så høye at import fra tredjeland ikke viløke etter gjennomføring av den nye GATT-avtalen.

Økningen i ekvivalent tollsats for TEKO-varer ved å gåhm i EU er beregnet til 1,5 prosentpoeng og oppveieromtrent reduksjonen i toll (se vedleggstabell 1.1,kolonne V.). Import av TEKO-varer er både i EU ogNorge underlagt såkalte frivillige eksportkvoter hjemleti Multifiberavtalen. Melchior (1994) har beregnet ennorsk ekvivalent tollsats på 38 prosent som gjelder forvevde bukser og jakker fra tilsammen 19 eksportland. Itillegg finnes det kvoter på sengelinnet og på fiskenett.Her har Melchior ingen anslag og vi lar gjennomsnitt-lig ekvivalent tollsats for disse være som for kleskate-goriene. For hele aggregatet TEKO-varer får vi da enimportveidd gjennomsnittlig ekvivalent tollsats på 1,1prosent.

26 I tilfeller der de ikke-tariffære tiltakene har form av kvantitative begrensninger, er beregningen av ekvialente tollsatserkritisk avhengig av størrelsen på eventuell toll. Ved gitt hjemmetilbud og etterspørsel, samt verdensmarkedspris, vilimportprisen være definert av kvotens størrelse. Kvoterenten er definert som den relative forskjellen mellomverdensmarkedspris og importpris. Eventuell toll vil virke til å omfordele kvoterente fra eksportører/importører tilimportlandets myndigheter. Når vi definerer ekvivalent tollsats som den relative økningen i importpris fraverdensmarkedspris inklusive toll, vil en isolert endring i toll slå ut i vårt anslag på ekvivalent toll, mens importprisen forbliruendret.

27 Vi ser bort fra annenordenseffektene av at verdiøkningen som følge av den ikke-tariffære barrieren kan øke tollgrunnlaget.28 Verdensmarkedsprisen er definert som den lavest mulige importprisen ved fravær av toll og andre handelshindringer. Den

kan av ulike årsaker avvike fra import c.i.f.-prisen som inngår i import c.i.f.-verdiene i vedleggstabellene 1.1 og 1.2.

38


For å anslå en ekvivalent tollsats på TEKO-varer i EU-scenariet, har vi brukt opplysninger om gjennomsnittli-ge kvotepriser i Hong Kong på bukser og jakker i perio-den januar 1993 til mai 1994 (Melchior (1994)).Overgangen fra bilaterale avtaler til felleskvoter forhele EU-regionen har ført til en betydelig liberaliseringav EUs kvoteregime. Kvoteprisen vil inngå i eksportør-enes pris på den aktuelle varen. Men den reflektererikke nødvendigvis hele den ekvivalente tollsatsen. For-delingen av kvoterenten (eksklusive toll) på eksportørog importør vil variere innenfor kvoteperiodene på ettår, avhengig av hvor stor kvoteutnyttelsen har vært hit-til og forventes å bli. (Se Krishna og Ling (1992).) Baretoppobservasjonene vil representere hele den ekvivalen-te tollsatsen, mens Melchior (1994) presenterer gjen-nomsnittspriser for en periode på 1 1/2 år. Under anta-kelse om at eksportkvoteprisene til EU viser sammeprosentvise variasjon som til Norge kan vi utlede enekvivalent tollsats for Hong Kongs eksportkvoter påbukser og jakker på 6,8 prosent. Denne er basert påEUs etterspørselsforhold og tollsatser. Tentativt har vilatt anslaget representere all norsk import av TEKO-varer ved EU-medlemskap fra land som er underlagtkvotebegrensninger ved eksport til EU, det vil si ca. 40prosent av vår TEKO-import. Dette gir en gjennomsnitt-lig ekvivalent tollsats på 2,7 prosent i EU-scenariet,som kommer i tillegg til EUs tollsatser veidd etternorsk importmønster. Dagens kvoteregime i EU synesaltså å være noe strengere enn det norske, mens tollre-gimet ble funnet å være noe mer liberalt.

Uruguayrunden pålegger såvel Norge som EU å avvikleMultifiberavtale-ordningene i løpet av 10 år. Fortsattgir GATT-avtalens såkalte beskyttelsesklausul åpningfor å innføre midlertidige reguleringer av import i spesi-elle tilfeller, og vi kan særlig for EUs vedkommendeikke se bort fra at dette vil skje. Selv uten hensyn tildette vil gjennomføringen av Uruguayrunden gi en 0,5prosentpoeng høyere importpris på TEKO-varer i EU-scenariet enn i referansescenariet. (Se kolonne VI i ved-leggstabell 1.2) At forskjellen mellom banene er størrei 2005 skyldes EUs relativt små innrømmelser i GATT-forhandlingene på tollområdet.

Vi legger også til grunn at EU-medlemskap vil gi enendring i ekvivalent tollsats for kjøretøy, som inngår imodellvarene verkstedsprodukter og biler, traktorer,m. v. EU har i dag en avtale om frivillig eksportbegrens-ning på biler fra Japan. Restriksjonen er utformet somen felles kvote for hele unionen, men det er også muligfor enkelte land å føre en ytterligere restriktiv politikk(dette ser vi idag i Frankrike, Italia, Portugal, Spaniaog Storbritania). Utsagn fra bilbransjen tyder på atfelleskvoten ikke er bindende, i den forstand at denikke begrenser importen utover det tollen gjør. Ved eteventuelt norsk medlemskap vil EU's importkvote bli

økt med det norske importvolumet, dog uten garantifor at den norske importen kan videreføres på dagensnivå. Japanske biler som er produsert i Europa er imid-lertid unntatt fra eksportbegrensninger. Da denne indu-strien er i sterk vekst, er det rimelig å anta at et ytterli-gere behov for import vil kunne tilfredstilles gjennomkjøp av slike biler. Mange bilprodusenter har funnetdet lønnsomt å gi rabatter til importører i land medhøyt avgiftsnivå, da slike prisavslag gir kraftige utslagpå utsalgsprisene. Følgelig har land som Norge, Dan-mark og Finland stått overfor betydelig lavere produ-sentpriser enn andre europeiske land. Etter innførin-gen av det indre marked har man observert en drastiskøkning i salg av biler i Danmark. Dette skyldes i allhovedsak at tyskere nå kan kjøpe sine biler til mellom10 og 15% lavere pris i Danmark som et resultat avrabattordningene. EU-kommisjonen har gitt signalerom at differanser i produsentprispris bør begrenses tilmaksimum 6 prosent innad i EU. Det er derfor rimeligå anta at de norske importprisene må øke ved et EU-medlemskap. Forutsatt at bilprodusentenes fortjeneste-marginer ikke er spesielt store, og at kommisjonensforeslåtte prisdifferanse er forankret i pris og etterspør-selsforhold på det europeiske bilmarkedet, finner vi detrimelig å anta en økning i importprisene på ca. 3 pro-sent som konsekvens av reduserte rabatter.

Gjennom de siste GATT-forhandlingene er det blittenighet om at eksportbegrensningsavtaler, som demEU har med Japan, skal opphøre innen 31. desember1999. Dette vil skje gjennom gradvise økninger av kvot-ene. Som nevnt synes kvotene allerede i dag å oppfylleimportbehovet.29 Det er vanskelig å forutsi hvorvidtdagens rabattordning i Norge kan vedvare over tid,også utenfor EU. Vi har likevel valgt å la dagens ord-ning stå uendret ut beregningsperioden dersom Norgeikke blir medlem av EU.

En rekke varer med relativt liten norsk importandels-vekt vil kunne bli prismessig påvirket av en eventuelldeltakelse i EU. Det er spesielt handel med de østasi-atiske landene (med særlig vekt på Kina) som vil kun-ne bli rammet av slike virkemidler. I EU-rådets forord-ning nr 519/94 effektueres kvantitative begrensningerpå import av 8 varegrupper fra Kina. Dette gjelderhansker, fottøy, bordsevice, kjøkkenartikler, toilettartik-ler av glass, radioer og leketøy. Kvotene fra Kina er avmeget varierende størrelse, og det er derfor vanskelig ågi noen generell konsekvensvurdering av disse endrin-gene.

29 Dette gjelder imidlertid under dagens tollregime. Reduserte tollsatser kan gjøre ineffektive kvoter effektive. I løpet avgjennomføringen av den nye GATT-avtalen kan vi dermed i prinsippet få perioder hvor gjenstående kvoter kan virkebindende.

39


Vedlegg 2. Nærmere om EØS-banen

Ved hjelp av den makroøkonomiske modellen MODAGer det laget en bane som skal representere et mulig ut-viklingsforløp for norsk økonomi fram til år 2010 forut-satt at Norge ikke blir medlem i EU. Banen bygger påen antagelse om videreføring av dagens EØS-avtale, ogomtales som EØS-banen

MODAG-modellen spesifiserer ikke medlemskapssitu-asjonen for de øvrige søkerlandene som variable. Viomtaler i det følgende sentrale forutsetninger knyttettil den generelle offentlige politikken og til den økono-miske utviklingen hos våre handelspartnere. Derettervil vi gå noe mer i detalj om anslag på utviklingen i denæringene som særlig blir berørt av et eventuelt med-lemskap, dvs. jordbruk og fiske.

RammebetingelserI fravær av et EU-medlemskap legger vi til grunn atNorge har fast valutakurs overfor ECU, på samme måtesom idag. Med de store driftsbalanseoverskuddene somligger inne i EØS-banen de nærmeste 15 årene, er detingen grunn til å regne med press mot den norske kro-nen i retning av depresiering. Snarere tvert imot; enslik utvikling tilsier heller et visst appresieringspress.Til grunn for våre importprisanslag ligger en gjennom-snittlig konsumprisvekst hos handelspartnerene på 3prosent per år. Med et historisk sett normalt forholdmellom konsumpriser og priser på internasjonale han-delsvarer, tilsier dette en gjennomsnittlig importpris-vekst på omtrent 2 prosent per år. Vi legger til grunnen gjennomsnittlig økonomisk vekst hos handelspart-nerne på 2,5-3 prosent fram til 2000, og omtrent 0,5prosent lavere årlige vekstrater fram til 2010, som føl-ge av at aldringen i befolkningen gir redusert vekst iarbeidsstyrken.

Råoljeprisen var 120 kroner/fat i 1993. Vi har for 1994lagt til grunn 110 kroner i løpende priser. Gjennomresten av 1990-årene legger vi til grunn en realpris-vekst på vel 3,5 prosent per år slik at råoljeprisen målti 1993-priser blir 133 kroner per fat i år 2000. For peri-oden 2000 til 2010 antar vi en jevn realprisvekst pånoe under 2 prosent per år, slik at prisen i 2010 blir vel160 kroner per fat. Prisen på naturgass forutsettes åfølge råoljeprisen med et etterslep. Prisbanen på olje

og gass ligger i de første årene noe under det såkaltebasisalternativet i Regjeringens siste langtidsprogram,siden oljeprisfallet ikke var forutsett der. Prisnivået i år2000 er imidlertid praktisk talt det samme som i basi-salternativet. I 2010 ligger vår råoljepris noe under detsom er forutsatt i 'Petroleumsprisalternativet' i Lang-tidsprogrammet.

Når det gjelder petroleumsproduksjon har vi basert osspå de fremskrivninger som er presentert i St.meld. 26(1993-94), Utfordringer og perspektiver for petro-leumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Det inne-bærer en sterk økning i olje-og gassproduksjonen frammot århundreskiftet. I likhet med stortingsmeldigenlegger vi til grunn at det ikke gjøres vesentlige nyefunn, slik at oljeproduksjonen gradvis går nedoverigjen etter århundreskiftet. Gassproduksjonen er holdtuendret på 62 MTOE (millioner tonn oljeekvivalenter)fra år 2000. Oljeproduksjonen faller relativt raskt fra etnivå på 125-130 MTOE like før århundreskiftetet til ca.75 MTOE i 2010. I stortingsmeldingen forutsetes detfortsatt nedgang, men dette ligger utenfor vår bereg-ningshorisont.

Oljeinvesteringene spiller en stor rolle for produksjonog sysselsetting i fastlands-Norge. Disse investeringeneutgjorde i 1993 om lag 55 milliarder kroner på påløptbasis, tilsvarende om lag 7,5 prosent av BNP. Invester-ingene antas å holde seg på dette høye nivået noen årfremover, men som følge av forutsetningen om at detikke gjøres store nye funn, har vi antatt at oljeinves-teringene faller sterkt fra like før århundreskiftet. Dettevil representere et stort etterspørselsbortfall.

Petroleumsinntektene utgjør store bidrag både pådriftsbalansen og offentlige budsjetter. Siden hensynettil de offentlige finansene setter grenser for hvor eks-pansiv finanspolitikken kan være, vil de offentlige inn-tektene fra petroleumssektom være med på å bestem-me hvilken finanspolitikk som kan føres. De offentligenettoinntektene fra petroleumsvirksomheten bestårdels av skatteinnbetalinger fra de private oljeselskap-ene og dels av saldoen på statens direkte engasjement ioljevirksomheten (SDØE). Nettobidraget fra petro-leumssektoren var i 1993 i underkant av 4 prosent av

41

Rapporter 94/25Norsk medlemskap i EU

BNP. I beregningen er det antatt at dette vil øke endelframover som følge av økning i produksjon og prisersamt nedgang i investeringsutgifter under SDØE.

Generell økonomisk politikk i NorgePersonskattenivået er forutsatt uendret over tid i EØS-banen. Samlet offentlig konsum vokser omtrent i taktmed BNP for fastlands-Norge. Militær sysselsetting ogvareinnsats er holdt uendret i beregningsperioden.Rentenivået i pengemarkedet internasjonalt forventes åholde seg relativt lavt gjennom hele beregningsperiod-en, tilsvarende en realrente på rundt 2 prosent. Grunn-beløpet i folketrygden er underregulert med 1 prosentper år, i overensstemmelse med praksis de siste 15 år-ene. Minstepensjonistene er likevel sikret inntektsvekstpå linje med de yrkesaktive. Det er ikke forutsatt noenytterligere regelendringer i trygde- eller skattesystem-et. Politikken er forutsatt lagt opp under hensyntagentil balansen på de offentlige budsjettene. Reellt er allevareavgifter utenom bensin- og mineraloljeavgifteneholdt uendret. Bl. a. av hensyn til budsjettbalansen harvi lagt til grunn en årlig vekst i de sistnevnte avgifts-satsene som er ett prosentpoeng høyere per år enn kon-sumprisveksten. Det er også lagt til grunn en viss ned-gang i subsidiene til næringslivet, inkludertprimærnæringene (jf. nedenfor).

Vi har lagt til grunn at eksporten fra kraftkrevende in-dustri vil bli begrenset av krafttilgangen. I beregningener det imidlertid forutsatt videre energieffektivisering,slik at produksjon og eksport av produkter fra kraft-krevende industri fortsatt kan vokse. Veksten vil likevelbli mindre enn det den har vært historisk.

Makroøkonomisk utvikling

1993-2000 2000-2010

Privat konsum

3,1

1,8Offentlig konsum

1,7

1,7Bruttoinvesteringer fastlands-Norge

7,1

1,5Påløpte oljeinvesteringer -3,4 -6,3Eksport ekskl. olje og gass

2,6

2,4Eksport av olje og gass

3,9 -4,5Bruttonasjonalprodukt

2,6

0,7Bruttonasjonalprodukt fastlands-Norge

2,6

1,6Import

4,6

2,0Importpris

2,7

2,1Timelønn

4,8

4,8Konsumpris

3,0

3,2Produktivitet priv. sektor fastlands-Norge

1,5

1,6Arbeidsledighetsrate (gjennomsnitt)

4,4

4,2Driftsbalanse (prosent av BNP, gjennomsnitt)

2,5

4,1Offentlig balanse (prosent av BNP, gjennomsnitt) -1,2

0,1

JordbruketI behandlingen av jordbruket har vi tatt utgangspunkt iBørve et. al. (1994). Rapporten inneholder ulike refe-

1981-1993 1993-2000 2000-2010

Bruttoproduksjon

0,8

0,9

0,8

Vareinnsats

0,2

0,4

0,4

Sysselsatte -3,0 -2,8 -2,9

Faktorinntekt per timeverk,faste priser

1,3 1,1 0,9Netto overføring i faste priser

per sysselsatt

3,7 0,9 0,8

ranseberegninger for jordbruket og beregninger av etEU-medlemskap. Siden NILFs anslag er basert på enlikevektsmodell, der tidsdimensjonen ikke er med, kanvi imidlertid ikke bruke tallene derfra direkte. Det gjel-der både for EØS-banen og virkningsberegningene. Ivåre anslag for utviklingen i denne sektoren fremoverhar vi tatt utgangspunkt i utviklingen i aggregerte stør-relser de siste 10-15 årene. GATT-avtalens Uruguay-runde vil uansett EU-medlemskap kunne stille norskjordbruk overfor endrede rammevilkår i form av sterk-ere utenlandsk konkurranse. Virkningene av denne av-talen må derfor være innarbeidet i vår EØS-bane. Avta-len er nærmere beskrevet i Børve et. al. (1994).Hovedinnholdet er at dagens kvantumsbegrensningerpå import skal erstattes av tollsatser, men på en slikmåte at importvernet ikke endres vesentlig. På kort sikter derfor trolig GATT-avtalen av begrenset betydning.Avtalen åpner for senere tollnedtrappinger, men om-fanget av dette er det vanskelig å ha noen formeningom i dag. Anslagene for jordbruket framover er derforbasert på en videreføring av historiske trender.

I EØS-banen forutsettes det at produktiviteten (brutto-produksjon per timeverk) fortsetter å øke med sammevekstrate som gjennomsnittet siden begynnelsen av1980-tallet. Fordi matvarer har lav inntektselastisitet ietterspørselen, vokser matvarekonsumet betydeligsvakere enn samlet privat konsum. Veksten i matvare-produksjonen blir likevel noe sterkere enn veksten imatvarekonsumet, siden en del private tjenester sombruker mye matvarer, bl. a. hoteller og restauranter, ut-viser relativt sett sterkere vekst. Jordbruksproduksjon-en vokser med omtrent samme takt i beregningsperi-oden som i perioden 1981-1993. Import- andelen forikke bearbeidede jordbruksprodukter har økt noe desiste 10-15 årene, og vi har antatt at denne utviklingenvil fortsette.

Jordbruksproduksjonen er i år 2000 knapt 7 prosenthøyere enn i 1993, og i 2010 nær 12 prosent høyere.På grunn av forutsetningen om fortsatt sterk effektivi-sering i jordbruket, avtar antall sysselsatte fra 90 000 i1993 til 55 000 i 2010. Forholdet mellom produksjonog kjøp av innsatsvarer utvikler seg på linje med denhistoriske utviklingen. Det vil si at produksjonen reelltsett vokser sterkere enn bruken av innsatsvarer. Samlet

42


støttenivå per sysselsatt antas å vokse klart mindre enndet som var tilfellet i perioden 1981-1993. De som fort-satt blir sysselsatt i jordbruket får en realinntektsvekstpå knapt 1 prosent per år, ved at jordbruksprisene økermer enn de gjorde på 1980-tallet. Vi har forutsatt atrealinntektsveksten for bøndene blir noe svakere ennfor lønnstakerne. EØS-banen innebærer at en større delav bøndenes inntekter blir tatt ut gjennom prisene.Beskjeden produksjonsvekst sammen med fortsatt sterkeffektivisering innebærer at de årlige subsidiebeløpenetil jordbruket vil gå betydelig ned i løpet av perioden.

43


Utkommet i serien Rapporter (RAPP) etter 1. juli 1993lssued in the series Reports (REP) sinte i July 1993 (REP)

ISSN 0332-8422

93/7 Dennis Fredriksen og Gina Spurkland: Fram-skriving av alders- og uføretrygd ved hjelp avmikrosimuleringsmodellen MOSART. 1993-58s. 90 kr ISBN 82-537-3945-1

93/20 Dag Kolsrud: Stochastic Simulation ofKVARTS91. 1993-70s. 95 kr ISBN 82-537-3952-4

93/23 Torbjørn Eika: Norsk økonomi 1988-1991:- Hvorfor steg arbeidsledigheten så mye?1993-38s. 75 kr ISBN 82-537-3912-5

93/24 Kristin Rypdal: Anthropogenic Emissions of theGreenhouse Gases CO2, CH4 and N20 in Nor-way. A Documentation of Methods of Esti-mation, Activity Data and Emission Factors.1993-65s. 90 kr ISBN 82-537-3917-6

93/25 Skatter og overføringer til private Historiskoversikt over satser mv. Årene 1975-1993.1993-75s. 90 kr ISBN 82-537-3922-2

93/26 Thor Olav Thoresen: Fordelingsvirkninger avoverføringene til barnefamilier Beregningerved skattemodellen LOTTE. 1993-42s. 75 krISBN 82-537-3923-0

93/27 Odd Frank Vaage: Holdninger til norsk utvik-lingshjelp 1993. 1993-41s.75 kr ISBN 82-537-3931-1

93/28 Kjetil Sørlie: Bofasthet, flytting og utdannings-nivå i kommunene Åtte årskull fulgt gjennomaldersfasen 15-35 år Del 1: Østlandet. 1993-174s. 115 kr ISBN 82-537-3935-4

93/29 Kjetil Sørlie: Bofasthet, flytting og utdannings-nivå i kommunene Åtte årskull fulgt gjennomaldersfasen 15-35 år Del 2: Sørlandet og Vest-landet. 1993-179s. 115 kr ISBN 82-537-3936-2

93/30 Kjetil Sørlie: Bofasthet, flytting og utdannings-nivå i kommunene Åtte årskull fulgt gjennomaldersfasen 15-35 år Del 3: Trøndelag og Nord-Norge. 1993-165s. 115 kr ISBN 82-537-3937-0

93/31 Erling Holmøy, Torbjørn Hægeland, ØysteinOlsen og Birger Strøm: Effektive satser fornæringsstøtte. 1993-178s. 115 kr ISBN 82-537-3947-8

94/1 Torstein Bye, Ådne Cappelen, Torbjørn Eika,Eystein Gjelsvik og Øystein Olsen: Noen konse-kvenser av petroleumsvirksomheten for norskøkonomi. 1994-54s. 95 kr ISBN 82-537-3956-7

94/2 Wenche Drzwi, Lisbeth Lerskau, Øystein Olsenog Nils Martin Stølen: Tilbud og etterspørseletter ulike typer arbeidskraft. 1994-56s. 95 krISBN 82-537-3950-8

94/3 Hilde-Marie Branæs Zakariassen: Tilbud av ar-beidskraft i Norge En empirisk analyse på kvar-talsdata for perioden 1972 til 1990. 1994-100s.110 kr ISBN 82-537-3958-3

94/4 Resultatkontroll jordbruk 1993 Tiltak mot av-renning av næringssalter og jorderosjon. 1994-96s. 95 kr ISBN 82-537-3966-4

94/5 Haakon Vennemo: A Growth Model of Norwaywith a Two-way Link to the Environment.1994-57s. 95 kr ISBN 82-537-3985-0

94/6 Odd Frank Vaage: Feriereiser 1992/93. 1994-49s. 80 kr ISBN 82-537-3983-3

94/7 Magnar Lillegård: Prisindekser for bolig-markedet. 1994-31s. 80 kr ISBN 82-537-3992-3

94/8 Grete Dahl, Else Flittig og Jorunn Lajord: Inn-tekt, levekår og sysselsetting for pensjonisterog stønadsmottakere i folketrygden. 1994-57s.95 kr ISBN 82-537-3998-2

94/9 Leif Brubakk: Estimering av en makrokonsum-funksjon for ikke-varige goder 1968-1991.1994-42s. 80 kr ISBN 82-537-4003-4

94/10 Marie Arneberg og Thor Olav Thoresen: Syke-og fødselspenger i mikrosimuleringsmodellenLOTTE. 1994-37s. 80 kr ISBN 82-537-4026-3

94/11 Klaus Mohn: Monetarism and Structural Ad-justment - The Case of Mozambique. 1994-48s.80 kr ISBN 82-537-4005-0

94/12 Tom Langer Andersen, Ole Tom Djupskås ogTor Arnt Johnsen: Kraftkontrakter til alminne-lig forsyning i 1993. 1994-53s. 80 kr ISBN 82-537-4007-7

45


94/13 Svein Blom: Yrkesstart og familiestiftelse. Enanalyse av sentrale begivenheter i menns livs-løp. 1994-53s. 95 kr ISBN 82-537-4054-9

94/14 Asbjørn Aaheim: Inntekter fra utvinning avnorske naturressurser Noen teoretiske betrakt-ninger. 1994-30s. 80 kr ISBN 82-537-4022-0

94/15 Trine Dale og Arne Faye: Utenlandske stats-borgere og Kommunestyre- og Fylkestings-valget 1991. 1994-100s. 110 kr ISBN 82-537-4025-5

94/16 Tom-Andre Johansson: En økonometrisk ana-lyse av lagertilpasningen i norske industrisek-torer. 1994-46s. 80 kr ISBN 82-5374027-1

94/17 Lasse Sigbjørn Stambøl: Flytting, utdanning ogarbeidsmarked 1986-1990 En interaktiv analy-se av sammenhengen mellom endringer i flytte-tilbøyelighet og arbeidsmarked. 1994-60s. 95kr ISBN 82-537-4035-2

94/18 Anne Brendemoen, Mona I. Hansen og BodilM. Larsen: Framskriving av utslipp til luft iNorge En modelldokumentasjon. 1994-56s.95 kr ISBN 82-537-4036-0

94/19 Erling Holmøy, Gunnar Nordål and BirgerStrøm: MSG-5. A Complete Description of theSystem of Equations. 1994-209s. 155 kr ISBN82-537-4039-5

94/20 Ragnhild Balsvik and Anne Brendemoen: AComputable General Equilibrium Model forTanzania. Documentation of the Model, the1990 - Social Accounting Matrix and Cali-bration. 1994-50s. 80 kr ISBN 82-537-4041-7

94/21 Skatter og overføringer til private. Historiskoversikt over satser mv. Årene 1975-1994.1994-79s. 95 kr ISBN 82-537-4055-7

94/22 Jon Erik Finnvold: Brukerkontakter i helse-søstertjenesten En utvalgsundersøkelse. 1994-58s. 95 kr ISBN 82-537-4056-5

94/23 Anders Barstad: Bomiljø og ulikhet Om for-deling og endring av miljø- problemer på bo-stedet. 1994-69s. 95 kr ISBN 82-537-3829-3

94/24 Audun Langørgen: Framskriving av sysselsettin-gen i kommuneforvaltningen. 1994-33s. 80 krISBN 82-537-4066-2

94/25 Einar Bowitz, Taran Fæhn, Leo AndreasGriinfeld og Knut Moum: Norsk medlemskap iEU — en makroøkonomisk analyse. 1994-46s.95 kr ISBN 82-537-4068-9

94/26 Mette Rolland: Militærutgifter i utviklingslandMetodeproblemer knyttet til måling av militær-utgifter i norske programland. 1994-42s. 80 krISBN 82-537-4069-7

94/27 Helge Brunborg og Svenn-Erik Mamelund:Kohort og periodefruktbarhet i Norge 1820-1993. 1994-77s. 95 kr ISBN 82-537-4070-0

94/28 Petter Jakob Bjerve: Utviklingsoppdrag iSri Lanka. 1994-26s. 80 kr ISBN 82-537-4071-9

94/29 Marie W. Arneberg: Dokumentasjon avprosjektet LOTTE-TRYGD. 1994-40s. 80 krISBN 82-537-4077-8

94/30 Elin Berg: Estimering av investeringsrelasjonermed installasjonskostnader. 1994-86s. 95 krISBN 82-537-4078-6

94/31 Torbjørn Hægeland: En indikator for effekterav næringspolitiske tiltak i en økonomi karakte-risert ved monopolistisk konkurranse. Teori ogberegninger. 1994-86s. 95 kr ISBN 82-537-4089-1

46

Returadresse:Statistisk sentralbyråPostboks 8131 Dep.N-0033 Oslo

Publikasjonen kan bestilles fra:

Statistisk sentralbyråSalg- og abonnementservicePostboks 8131 Dep.N-0033 Oslo

Telefon: 22 86 49 6422 86 48 87

Telefaks: 22 86 49 76

eller:Akademika - avdeling foroffentlige publikasjonerMøllergt. 17Postboks 8134 Dep.N-0033 Oslo

Telefon: 22 11 67 70Telefaks: 22 42 05 51

ISBN 82-537-4068-9ISSN 0332-8422

Pris kr 95,00

Statistisk sentralbyrå4110 Statistics Norway

0

0

0

.e

9 788253 740683

42 pprtr prt - forside - ssb · 42 pprtr prt enr tz rn æhn andr grünfld knt m r dlp eu n røn nl...

Documents