4.3. Nye sikkerhetsutfordringerInternasjonal politikk

Forelesning 7.05.2010, Øyvind Kalnes

Moderne krigføring

• Krig som noe suverene stater erklærer og gjør mot hverandre• En forlengelse av politikk, med andre midler• Bruk av tvangsmakt for å få motstandere til å underkaste seg vår vilje

Carl von Clausewitz (1780-1831), tysk militær-teoretiker (og-praktiker)

Hvordan krig skapte stater – og omvendt

Why did wars occur at all?The Central tragic fact is simple:

coercion works;• those who apply substantial force

to their fellows get compliance, • and from that compliance draw

the multiple advantages of • money, goods, deference, access

to pleasure denied to less powerful people

Krigføring Krever sentralisert og gjennomorganisert samfunn Statsbyggende

Charles Tilly Coercion, capital, and European states (s. 70)

Sikkerhetsfellesskap

• En gruppe stater som har oppgitt bruk av krig som middel til å løse konflikter

• En vestlig, demokratisk fredssone?

• Flere demokratiske stater, men også flere mislykkede stater

En mellomstatlig fredssone?

Stater fører nesten ikke krig med hverandre lenger

Sikkerhetsutfordringen: “Nye kriger”

Ført av (eller mot) ikke-statlige aktører

Ført internt i stater Flere sivile ofre: WWII: 10%,

WWII: 50%, i dag 80-85%

Utenfor fredssonen: Borgere i nye kriger i den tredje verden

Konfliktsonene

Mislykkede stater som utfordring

Problem for internasjonalt samfunn og borgerne i staten• Ytre suverenitet - Ivaretakelse av forpliktelser utad / beskytte borgere• Indre suverenitet – Borgernes sikkerhet, eller grupper overtar direkte

statens funksjoner (velferd, ro og orden, ytre beskyttelse)

Mislykkede stater og røverstater

Myndigheter beskytter ikke egne borgere

Sammenbrudd i indre suverenitet Misbruk av indre suverenitet (er

sikkerhetstrussel for egne borgere)

Myndigheter gir rom til globale ikke-statlige aktører

Misbruk av indre og ytre suverenitet

“Gamle” vs. “nye kriger”?

Nye kriger Gamle kriger

Mål Identitet Geopolitikk eller ideologi

Midler og metoder

Gerilja TerrorHorisontale nettverk av ulike aktører

MilitærstyrkerVertikalt og sentralisert hos myndigheter

Finansiert Global økonomiDesentralisert selvfinansiering

Sentralisert stats økonomi

Globalisering og “nye kriger”• Feilslutning å tro at nye kriger forsvinner

straks statene er blitt moderne (som “våre”) og at disse krigene bygger staten

• Globalisering som den “nye” trenden innebærer statlig sammenbrudd

– Svak identitet med etablert statsdannelse, heller religion eller etnisitet

– Rom for å operere desentralisert for ikke-statlige aktører, gjerne transnasjonalt

Mao. kriger utenfor “den westfalske orden” sine rammer, post- snarere enn pre-

Mary Kaldor

RMA og asymmetriske kriger

Revolution in Military Affairs

Høyteknologisk, kapitaldrevet og kirurgisk krigføring

Ekstrem ubalanse leder til asymmetriske svar hos motparten (terror, gerilja, unngå åpne trefninger)

“Krigen” fortsetter etter “erobring”Amerikansk drone over Pakistan

Fra moderne til postmoderne krig

Rolling back the State • “Outsourcing” også av statlige

sikkerhetsoppgaver

Virtualisering av krig • Dehumanisering

Medier • Transparens?• Ny slagmark?

Blackwater i Irak

Human security

Utvidelse av ”internasjonal sikkerhet”

• Fleste kriger internt i stater• Brudd på krigskonvensjoner• Fleste ofre (80-85%) sivile• Staten delvis kollapset eller

delaktig• Potensiale for

destabilisering av internasjonalt system

Et nytt sikkerhetsbegrepNasjonal sikkerhet • Staters suverenitet osv.• Militært fokus

Human Security • Individ og gruppers

menneskerettigheter• Overlevelse og frihet fra

frykt • Bærekraftig utvikling (miljø)• Velferd og helse …

FN: Human Development Report (1994)

Brundtlandskommisjonen (1987)

Et dilemma eller …?Meningsløst å snakke om nasjonal

sikkerhet, dersom ikke individuell sikkerhet er ivaretatt?

• Grunnlaget for avståelse av suverenitet i utgangspunktet

• Nye sikkerhetstrusler stater er dårlig egnet til å håndtere

• Destabilisering av internasjonalt system

Gravleggelse av slektningGoma, Øst-Kongo, 2009

Ivaretakelse av ”human security”

Men en utfordring i et internasjonalt system basert på suverene stater.

Hvis ikke staten selv gjør det; hvem skal da gjøre det -- og med hvilken rett?

– Enkeltstater ”på vegne” av det internasjonale samfunn

– Kollektiv, multilateral handling fra stater (via FN med mer)

– NGO’er (Røde Kors, Nansen Dialog..)

Fransk befal i Den Sentralafrikanske Republikk

Hvilken rett (og forpliktelse)?• Folkerett?

– Unilateralt el. statlig aksept

• Moralsk rett?– Universelle verdier eller ….

• Hvilken er å foretrekke, og bør en være restriktiv eller ikke … begrunn

"We know only who we are when we know who we are not and often only when we know whom we are

against” (Huntington)

Responsibility to Protect (R2P)• Gir etisk begrunnelse for

humanitær intervensjon– Avverge menneskelig lidelse

forårsaket av myndigheter (eller fravær av det)

• Statssuvereniteten ikke lenger absolutt. – Suverene stater = evne til å

beskytte egen befolkning

FNs Generalforsamling 2005Sikkerhetsrådsresolusjon 1674 (2006)

Bør og – kan – det internasjonale samfunn intervenere for å beskytte minoriteter i Kina?

Kriterier for intervensjon

1. Terskel: Fare for massive tap av menneskeliv og/eller etnisk rensning

2. Motiv å avverge ovennevnte (i.e. ikke kupp, olje …)

3. Siste utvei, alle andre ikke-militære tiltak må være forsøkt

4. Proporsjonalitet; minst mulig omfang

5. Rimelig sannsynlighet for å lykkes6. FNs sikkerhetsråd eneste

myndighet som kan autorisere

Møte i Sikkerhetsrådet

Utfordringen består• Hvordan få stormaktene til

å enes om at handling er nødvendig i det enkelte tilfelle

• Hvordan få stater til å stille tropper til disposisjon i tilfeller hvor de har marginal interesse og utsetter egne borgere for fare?

Amerikanske soldater i Mogadishu 1993 (Screenshot fra Black Hawk Down)

Referanser

• Baylis et al.,The Globalization of World Politics, kap. 12, 28, 30

• Buhaug et al., Global trends in armed conflict• Lunde et al. Norske interesser, kap. IV