6. gang27/ 9 Nettverk og kultur.

Plan for dagen 27/91. Teori presentasjon KULTUR :Heidi; HofstedeMagnus: Gesteland

2. Gruppe 6: Presenterer. Johansson & Vahlne (2003) og Freeman, S. Ron Edwards, and Bill Schroder (2006).

Uke 40 ingen forelesning fordi…

Innlevering 6/10 kl 12.00 på It’s learning – skal også leveres på studiesenteret som del av mappen

(individuelt teorinotat+landprosjekt 24.11.2011, kl 12:00)

• Max 7 siders individuelt teorinotat rundt tema; Hvilke faktorer vil du vektlegge som viktige for entreprenører som vurderer forretningsmuligheter på tvers av landegrenser? Diskuter og begrunn dine svar. Velg ut en eller flere faktorer som har vært belyst i litteraturen i kurset. Definere din problemstilling innenfor rammen av hovedproblemstillingen gitt.

• Bruk BI mal

4

Neste gang – uke 41 -11/101. CONPART - eksempel på en Born Global

v/ Tom Ove Grønlund2. Medstudentevaluering

+ Forberedelse landprosjekt

Medstudentevaluering

1. 6/10 leverer du notatet på Its learning OG sender det til 2 andre (egen liste)

2. Se ark for kriterier under ’kriterier for medstudentevaluering’ på Its learning

3. Liste over ’hvem som vurderer hvem under ’ på it’s learning

4. Legg inn din skriftlige vurdering på It’s learning innen 11/10 kl 12.00

5. Ta med notatet i klassen…

Deretter…• Uke 42: 1) Tirsdag: Innovasjon Norge

2) Torsdag; Internasjonal konferanse• Uke 43: Landprosjekt presentasjon (4)

» KINA» Polen» Danmark» Brasil

• Uke 44 (siste): Landprosjekt presentasjon » India» Russland» Litauen

Vurderingskriterier for teorinotat

8

Overskrider kravene

Møter kravene Møter ikke kravene

Forskningsfelt, tema og forskningsspørsmål innenfor feltet Internasjonalt Entreprenørskap er presist definert og utdypet. Fortreffelig bruk og fortolkning av litteraturen for valgt forskningsfelt, tema og forskningsspørsmål (som for eksempel kritisk tenkning, sammenligning av konkurrerende teorier…)

Forskningsfelt, tema og forskningsspørsmål innenfor feltet Internasjonalt Entreprenørskap er definert og utdypet på en dekkende/tilfredstillende måte. Hensiktsmessig bruk og relevant fortolkning av litteratur for valgt forskningsfelt, tema og forskningsspørsmål

Forskningsfelt, tema og forskningsspørsmål innenfor feltet Internasjonalt Entreprenørskap er ikke definert eller utdypet på en dekkende/tilfredstillende måte. Adresserer få eller ingen av hovedaspektene ved teoretiske perspektivene i Internasjonalt entreprenørskap. Utilstrekkelig bruk av relevant litteratur eller bruk av ikke relevant/upassende litteratur for valgt forskningsfelt, tema og forskningsspørsmål

Hvem vurderer hvem…

Gro.H.S.Andersen@student.bi.no Karsten.M.Loe@student.bi.no

Else.S.Berg@student.bi.no Filip.Marstrander@student.bi.no

Thomas.I.Bergan@student.bi.no Tor.B.Mo@student.bi.no

Petter.Brovig@student.bi.no Kristian.K.Nyhus@student.bi.no

Francklin.L.D.Silva@student.bi.no Alexander.Pedersen1@student.bi.no

Jorgen.J.Dahlen@student.bi.no Wenjin.Zou@student.bi.no

Carl.H.H.Dubois@student.bi.no Jens.F.Ryland@student.bi.no

Simon.Eia@student.bi.no Egzon.J.Sadriu@student.bi.no

Sondre.A.Fossum@student.bi.no Hakon.H.Sandboe@student.bi.no

Josephine.L.Granlie@student.bi.no Victoria.J.Seemann@student.bi.no

Robert.Grinde@student.bi.no Nina.E.Shovick@student.bi.no

Patrick.Hansen@student.bi.no Hakon.A.Soloy@student.bi.no

Magnus.Hausvik@student.bi.no Christian.Stenseng@student.bi.no

Janne.O.Indrevag@student.bi.no Audun.B.Stranden@student.bi.no

Pia.Jensen@student.bi.no Jan.A.Svello@student.bi.no

Karl.H.Johansson@student.bi.no Petter.Sordal@student.bi.no

Janvi.A.Johnsen@student.bi.no Jonas.B.Wetting@student.bi.no

Mads.N.Kjeksrud@student.bi.no Erik.Oye@student.bi.no

Line.A.Kleiberg@student.bi.no

Line.Larsen1@student.bi.no

Eirik.L.Iversen1@student.bi.no

Kunnskap og kultur…

• http://www.youtube.com/watch?v=C0jDJ-wsMYI

Kulturelle dimensjoner

Forskning kulturelle dimensjoner

• Tre forskere har utmerket seg i studien av kulturelle dimensjoner: Gesteland (drive

forretningsvirksomhet med aktører fra andre land), Hofstede og Trompenaars (på ledelse i andre kulturer og forståelse av motivasjon etc).

• Til sammen fremmer disse 12 ulike dimensjoner som beskriver ulike kulturer.

• Gesteland & Hofstede presenteres

Hofstede (1983)• Forskningsprosjekt - 116 000 respondenter (folk med

jobb) i 50 land ble spurt en rekke arbeidsrelaterte spørsmål som kunne kartlegge verdimønster - to ulike tidspunkt (150 spm)

• Ønsket å se forskjeller i hvordan mennesker i ulike land ser og tolker verden – så spesielt på:

• Oppfattelser av organisatoriske regime• Oppfattelser av det organisatoriske klima• Verdier i forhold til det ’ønskelige’ (reaksjoner på uttalelser)• Verdier i forhold til det ønskede (lønn, samarbeid,sikkerhet)

• Han fant at 50% av variansen kan forklares av 4 dimensjoner

• Disse dimensjonene er relatert til fundamentale utfordringer i samfunn hvor ulike samfunn har funnet ulike løsninger.

• Dimensjonene kan forklare:– 1. ulike måter å strukturere organisasjoner på– 2. ulik motivasjon for mennesker i organisasjoner og – 3. ulike spørsmål/tema mennesker og organisasjoner

møter i samfunnet.

Hofstedes 4 dimensjoner – sier noe om tendenser

• Maktavstand

• Maskulinitet – Femininitet

• Usikkerhetsunnvikelse

• Individualisme – kollektivisme

Maktavstand - PD

• Maktavstand er et samfunns måte å håndtere maktforhold, og etableres av verdier blant over- og underordnede

1: Prosentandelen av underordnede som føler at sjefen tar avgjørelser på en autokratisk eller patriarkalsk (overbevisende/troverdig) måte

2: Underordnedes oppfattelse av at ansatte generelt (deres kollegaer) er redd for å være uenig med overordnede

3: Prosentandelen av underordnede som ikke foretrekker en sjef som rådgiver seg med de ansatte, men heller vil ha en sjef som tar egne beslutninger eller tar med seg flere underordnede til å være med å

bestemme.

Maktavstand - tankemønstre

• Høy:– Ulikheter er forventet og

akseptert– De med mindre makt er

avhengige av de med stor makt– Makt over rett: den som har makt

har rett– Makt baseres på familie, venner,

karisma og evne til å bruke makt– De med makt bør ha privilegier

og forsøke se imponerende ut

• Lav:– Likhet er idealet– Gjensidig avhengighet mellom

mennesker med høy og lav makt

– Bruk av makt bør være legitim og er gjenstand for diskusjon

– Alle skal ha like rettigheter– Makt er basert på formell

posisjon, ekspertise og evne til å belønne

Norge deler 6. og 7. plassen i lav maktavstand med Sverige. Dette betyr at delegering av makt

er vanlig, og ansatte på lavere nivå kan for eksempel få forhandlingsmakt i situasjoner hvor

vedkommende har nødvendig kompetanse.Det er ikke noe riktig og galt ift. høy og lav

maktavstand, men det er ulike måter å organisere et samfunn på

Oppgave:

• Dere skal starte et datterselskap i India, og skal lede 15 ansatte i denne organisasjonen. Det er et ønske fra ledelsen om å beholde en flat struktur og «norsk forretningskultur». Hvilke problemer kan dere møte på, og hvordan håndterer dere de kulturelle forskjellene?

Maskulinitet - femininitet

• Denne dimensjonen handler om at verdigrunnlaget i samfunnet er basert på verdier tradisjonelt tillagt menn eller kvinner

Maskulinitet angir den relative viktigheten av aspektene lønn, anerkjennelse, forfremmelse/utvikling og utfordring ved jobben i et land, og den relative uviktigheten av ledelsen, samarbeid, ønsket boområde og jobbsikkerhet.

Tankemønstre

• Maskulinitet– Dominerende verdier i

samfunnet er suksess, utvikling og materielle

– Penger og materielle goder er viktig

– Menn skal være selvsikre, ambisiøs og tøffe mens kvinner skal være følsomme og ta vare på relasjoner

– Lever for å arbeide– Vektleggelse av rettferdighet,

konkurranse og prestasjoner

• Femininitet– Dominerende verdier i

samfunnet er å ta vare på hverandre og beskyttelse/sikkerhet

– Mennesker og varme relasjoner er viktig

– Både kvinner og menn forventes å være følsomme og ta del i nære relasjoner

– Arbeider for å leve– Vektlegger egalitet, solidaritet

og kvalitative verdier i arbeidslivet

Norge skårer 8 (mot Japan 95) på maskulinitet, og er det 2. mest feminine landet i undersøkelsen

etter Sverige

Usikkerhetsunnvikelse• Hvor vidt

usikkerhet oppleves som stressende eller som en akseptert del av livet.

Målt ved:1: Hvor ofte føler du deg nervøs eller anspent på jobb?

2: Selskapets regler skal ikke brytes, selv når arbeidstakeren synes det er til selskapets beste interesse.

3: Hvor lenge tror du at du vil fortsette å jobbe i selskapet?

Usikkerhetsunnvikelse - tankemønstre

• Sterk– Usikkerhet i livet oppleves

som en kontinuerlig trussel– Høy grad av stress: følelse av

uro og bekymring– Aksept av kjent risiko, frykt for

uklarhet og ukjent risiko– Det som er annerledes er

farlig– Undertrykkelse av avvikende

ideer og adferd, motstand mot innovasjon

– Riskoavers

• Svak– Usikkerhet er en del av livet

hver dag og aksepteres som det kommer

– Lav grad av stress: følelse av velvære

– Komfortabel med ukjent risiko og uklarhet

– Det som er annerledes er interessant

– Toleranse for innovative ideer og avvikende adferd

– «Risikopervers»

Hva vil implikasjonene av høy – lav usikkerhetsunnvikelse være i forhold

til entreprenørskap?

Norge skårer 50 på usikkerhetsunnvikelse, mot Singapore (8) og Hellas (112). Norge er således et samfunn med

middels usikkerhetsunnvikelse.

Individualisme - kollektivisme

• Hvorvidt personer ser på seg selv som aktivt handlende eller ser seg som avhengige av systemet/miljøet rundt

Tankemønstre

• Individualisme– Jeg-bevissthet– Grunnlaget for identitet

er individet– Tro på individuelle

avgjørelser– Gesellschaft,

samfunnsbasert sosial orden

• Kollektivisme– Vi-bevissthet– Grunnlaget for identitet

er det sosiale systemet– Tro på kollektive

avgjørelser– Gemeinschaft,

fellesskapbasert sosial orden

Norge skårer høyt på individualisme

Norge

PD = maktavstand IDV = Individualisme MAS = maskulinitet UAI = usikkerhetsunnvikelse

Oppsummert…• Norge skårer middels lavt på maktavstand, og det er

vanlig med relativt flat struktur i norske selskap.• Norge skårer høyt på individualisme, og dette

trekkes noen steder frem som et paradoks (individuell frihet, likevel sterk velferdsstat og kollektivitet gjennom staten, jf. Også janteloven..)

• Norge skårer svært lavt på maskulinitet, og er et av de mest feminine kulturene i undersøkelsen.

• Norge skårer middels på usikkerhetsunnvikelse.....

Implikasjoner for organisasjoner/entreprenører

• Organisasjoner har 2 hovedutfordringer:

• - fordeling av makt• - kontrollere

usikkerhet

• ikke rart at dimensjonene har direkte betydning for organisasjoner i ulike land

• Men, finnes organisasjoner med ulike trekk i like land…

GESTELAND…

Gestelands 4 dimensjoner

• The Great Divide

• Grad av formalitet

• Oppfattelse av tid

• Nonverbal kommunikasjon

The Great Divide

• 1. dimensjon: Avtale eller Relasjon først? – Kommunikasjon på tvers

av the Great Divide: Low context (direkte og fullstendig) vs. High context (indirekte og avhengig av sammenheng)

Grad av formalitet

• 2. dimensjon: – Uformell/egalitær

vs. Formell/hierarkisk

Oppfattelse av tid

• 3. dimensjon:– Monochronic/rigid vs.

Polychronic/flytende

Kroppsspråk

• 4. dimensjon: Nonverbal kommunikasjon– Expressive vs.

Reserved