80: eesuik ige de sise å

Velferdsutviklingen Samfunnsspeilet 4/95

Sosiale indikatorer 1980-1995:

Velferdsutvikl15 år

ingen de siste

De siste 15 åreneslevekårsutvikling harvært preget av til delsstore sosiale endrin-ger. 1980-årenes nega-tive utvikling på ar-beidsmarkedet varblant det mest negati-ve, ved siden av en til-takende kriminalitet.Likevel kan man kon-kludere med at de fles-te har fått bedre leve-kår i løpet av perio-den: Arbeidsledighe-ten har nå gått ned,inntektene har gåttopp og levealderenstiger stadig. Vi serogså nedgang i selv-mordstallene.

Store sosiale endringer på1980-talletIndikatoroversiktenl gir på flere om-råder inntrykk av et turbulent tiår,med til dels store sosiale endringer.1980-tallet var for eksempel tiåretmed betydelige endringer i familie-mønsteret (sterk økning i antall skils-misser og samboforhold), på arbeids-markedet (blant annet nesten 50 pro-sent flere småbarnsmødre i arbeids-styrken) og i andelen av ungdoms-kullene som var under utdanning.

Flere positive trekk ved 1990-tal letMidtveis på 1990-tallet gir et tilbake-blikk på tiåret grunn til tilfredshet.Fra 1993 til 1994 økte sysselsettingenfor første gang på sju år, veksten ifolks disponible inntekt har vært sterkde siste tre årene og inntektsforskjel-lene har ikke økt. Andelen av vårtforbruk som går til boliger, har avtatt,etter en lang periode med vekst -mens utgiftene til bil igjen har begyntå øke. Selvmord har vist nedgang forkvinner i helt siden 1988, mens selv-mord blant menn har vært avtakendefra 1991. Andelen uføretrygdede varuendret fra 1993 til 1994, etter atden for første gang på svært mangeår gikk tilbake fra 1992 til 1993. An-tallet sosialhjelpstilfeller ble tredobletfra 1980 til 1987, fortsatte å øke fram.mot 1991 og har siden holdt seg rela-tivt stabilt.

Svært mange av utviklingstendensenefra 1980-årene har fortsatt inn i1990-årene. Et eksempel er den ved-varende økningen i antallet uten-landske statsborgere. Videre fortsatteskilsmissene å øke, men familiemøns-teret viste et par endringer fra 1993til 1994 som avvek fra tidligere klaretendenser: Andelen som har blittsamboere var uendret i 1994 etterlang tid med økning, mens andelenenslige forsørgere gikk ned sammeår. Dette siste skyldes endringer avreglene om barnetrygd. Tallet påbarn med barnehageplass fortsatte åøke - i takt med en vedvarende, mendog mindre nå enn før, økning iyrkesaktivitet blant kvinner med småbarn. Aborttallene ble lavere på1990-tallet, mens den årlige tilgan-gen på kreftpasienter ser ut til å forbliøkende. Levealderen fortsatte å stige.Folk røykte mindre og forbrukte jevntover mindre alkohol, målt som renalkohol, så langt på 1990-tallet ennpå 1980-tallet

Arbeidsledigheten mestnegativt...Levekårsutredningen (NOU 1993:17)framhevet økonomiske og sosialevirkninger av problemene på arbeids-markedet som de viktigste negativetrekk ved utviklingen i levekårene i1980-årene. De økte problemene påarbeidsmarkedet bidrog blant annettil den sterke veksten i sosialhjelpstil-

Samfunnsspeilet 4/95 Velferdsutviklingen

feller og uførepensjonister, og til ensvakt økende inntektsulikhet fra 1986til 1990. Økningen i kriminalitet ogselvmord er andre, entydig negativetrekk ved samfunnsutviklingen desiste 10-13 årene.

...men mange har fått bedrelevekårDet er imidlertid også mange positiveutviklingstrekk i befolkningens vel-ferd. Levekårsutvalget konkludertemed at de fleste fikk bedre levekår iløpet av 1980-tallet, og viste blantannet til bedringen i bostandarden ogpensjonistenes økte inntekter. Vissesider ved helsetilstanden utviklet segpositivt, blant annet ble dødelighetenredusert i løpet av tiåret, spesieltblant menn. En sterkt økende andelav ungdomskullene fikk anledning tilå ta høyere utdanning, selv om en delav økningen sannsynligvis har et opp-bevaringspreg. Flere var kulturelt ogfysisk aktive, for eksempel var antal-let besøkende i teater og opera i 1993det høyeste noensinne.

Mer likestilling på godt ogvondtBruk av gjennomsnittstall for helebefolkningen kan åpenbart være mis-visende, siden et mindretall av be-folkningen utmerket godt kan ha ennegativ levekårsutvikling, mens detstore flertall får det bedre. Det er lagtliten vekt på ulikhet i de sosiale indi-katorene som presenteres nedenfor,med unntak av målet for inntektsulik-het. Sosialt Utsyn 1993 (Statistisksentralbyrå 1993a) og Levekårsutval-get analyserer utviklingen for ulikegrupper. Levekårsutvalget pekte blantannet på at noen ungdomsgrupperhar hatt en mer negativ levekårsut-vikling enn gjennomsnittet, spesieltunge med lav utdanning. Økningen iandelen som mottar sosialhjelp, harfor eksempel vært klart sterkere i al-dersgruppen 20-24 år enn i den øvri-ge befolkning.

Et gjennomgående trekk ved utviklin-gen på 1980-tallet var mindre for-skjeller mellom menn og kvinner påviktige samfunnsområder. Spesieltgjelder dette på arbeidsmarkedet,hvor kjønnsforskjellene i sysselsettingog arbeidstid har blitt vesentlig min-dre, og i utdanningssystemet. Delvissom en konsekvens av dette, har ut-viklingen vært noe mer negativ forkvinner på andre områder. Kvinnershelsevaner (røyking, alkoholbruk) erblitt mer lik menns, og den forvente-de levealder har utviklet seg mer po-sitivt for menn enn kvinner. Øknin-gen i andelen uførepensjonerte harvært langt sterkere blant kvinner ennblant menn.

BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN

Det er ikke store sprang i befolk-ningsutviklingen fra ett år til det nes-te. Faktorer som påvirker fruktbarhetog dødelighet har med grunnleggen-de forhold i samfunnet å gjøre, ogendres langsomt. Dessuten, det storeflertallet av dem som bor i landet vedett årsskifte, bor her også det neste,med ett år høyere alder. Å snu be-folkningsutviklingen er som å snu ensupertanker, det tar lang tid fra enimpuls for endring gis til kursen erforandret. I løpet av året vil om lag 1prosent av befolkningen dø, og enhalv prosent flytte ut. Av de som bor ilandet ved årets utgang, er nesten 1,5prosent født i løpet av året, og endrøy halv prosent flyttet inn.

økende befolkning...Ved utgangen av 1994 var det 4,35millioner innbyggere, 4,26 millionerav disse levde i Norge også ved forri-ge årsskifte. Økningen i folketall i lø-pet av året var 23 600 personer, littmindre enn de nærmest foregåendeårene, men fortsatt er økningen stør-re enn den var i perioden 1975-1990.De viktigste endringene sammenlig-net med foregående år er at tallet påinnvandringer er betydelig lavere,

tallet på døde er også lavere enn detvar. Tallet på fødte og utvandringerholdt seg på samme nivå som åretfør.

...og stabil fruktbarhet?Samlet fruktbarhetstall (SFT) var1,87 i 1994 mot 1,66 på det laveste (i1983). Samlet fruktbarhetstall beteg-ner det gjennomsnittlige barnetall enkvinne vil ha ved slutten av sin føde-dyktige periode om hun gjennom-lever hele denne perioden med dealdersspesifikke fødselssannsynlig-heter fra et gitt år. Med små variasjo-ner har SFT ligget nær 1,90 i seks år.Det er fortsatt nedgang i fødselstalletfor kvinner yngre enn 25 år, og opp-gang blant de som er eldre.

Helt siden tidlig på 1960-tallet har enstadig økende andel av fødsleneskjedd utenfor ekteskap (46 prosent i1994). Fire femdeler er barn født avsamboende foreldre som ikke er gifte,mens en femdel er barn født av ensli-ge mødre. Selv om det blir flere føds-ler utenom ekteskap og et økendeantall skilte, har endringer i trygde-lovgivningen ført til at andelen ensli-ge forsørgere sank fra 20 til 17 pro-sent av alle barnefamilier i 1994.

Flere giftet seg i 1994 enn i1993Giftermålshyppigheten er nå sværtmye lavere enn for 10-20 år siden ialle vanlige ekteskapsaldre, og ten-åringsekteskap er nesten borte. Talletpå inngåtte ekteskap har variert noefra år til annet etter at den langsikti-ge nedgangen stoppet tidlig på 1980-tallet, men trenden har vært svaktsynkende. Tallet i 1994 er det høyes-te registrerte etter 1990, opp medmer enn 1 000 fra 1993. Det mesteav oppgangen skyldes at flere skilte(særlig menn) gifter seg på nytt, mendet var også en klar oppgang i talletpå førstegangs giftermål. Det ble re-gistrert 136 partnerskap i 1994, 87 avdisse mellom menn.


Tallet på samboere og alene-boere øker...Flere og flere velger å leve i sambo-forhold uten å inngå formelt ekte-skap, men oppgangen i ugift samliver ikke stor nok til å kompensere forhele nedgangen i giftermålshyppig-heten. Blant samboerne øker andelensom har felles barn raskt. Også fordidet er vanligere at samboforhold ennekteskap oppløses, er det, særligblant de yngre, en økende andel somlever alene.

Det årlige antall skilsmisser har stegetlenge, og er nå nesten 11 000. Detvar ingen oppgang fra 1993 til 1994,noe som kan skyldes at endringer iekteskapsloven gav en kunstig sterkstigning fra 1992 til 1993. Dersomskilsmissehyppigheten fra 1994 hol-der seg, vil 48 prosent av ekteskape-ne som inngås nå, oppløses på langsikt, mens mønsteret i 1980 pektemot 30 prosent.

Andelen som lever alene øker blantde voksne. Blant unge voksne fordiekteskapene utsettes uten å erstattesfullt ut av samboforhold, og blantmiddelaldrende fordi samliv oppløsesoftere enn før.

...og den innenlandske flyttin-gen øker igjenUnder nedgangskonjunkturene 1988-1992 sank antallet innenlandske flyt-tinger med nesten 15 prosent. Talletfor 1994 ligger 10 prosent over bunn-nivået, og er trolig en følge av atetterspørselen etter arbeidskraft igjener økende. I 1994 var det 177 500som fikk registrert skifte av bostedmellom to kommuner. I forhold tilfolketall og aldersstruktur er dettelangt lavere enn i perioden 1950-1990.

Færre innvandrere fra dentredje verdenVariasjonen i befolkningstilveksten desiste årene har særlig hatt sammen-

heng med endringer i flyttingene tilog fra utlandet. For nordmenn ogandre vest-europeere har flyttingenesammenheng med arbeidsmarkedethos oss og i nabolandene, mens detfor øvrige lands statsborgere er poli-tiske forhold i hjemlandet, og hvor-dan vår innvandringspolitikk prakti-seres som er avgjørende. Ved inngan-gen til 1994 trådte E0S-avtalen ikraft. Den gir større muligheter enntidligere til å flytte mellom EØS-lan-dene for ta arbeid eller kortere opp-hold der. Årlige flyttetall varierer så-pass mye at det er vanskelig utennærmere analyser å si om EØS-avta-len har hatt noen effekt på flyttinge-ne. Det kan se ut som om utflyttingenav norske statsborgere til andre EØS-land er blitt noe større enn det somkunne ventes uten avtalen, mensutlendingenes flytting synes å væreupåvirket av den.

Vi hadde en nettoinnvandring fra ut-landet på 7 500 personer i 1994,mer enn 5 000 færre enn året før.Nedgangen skyldes først og fremstfærre innflyttere fira det tidligere Ju-goslavia, og en ikke ubetydelig ned-gang i nettoinnflyttingen fra de flesteland og verdensdeler. Norske stats-borgere hadde nettoinnvandring pånesten 1 000 i 1993, og like stornettoutvandring i 1994. Nettoinn-vandringen fra land i den tredje ver-den har sunket hvert år fra 1987, ogvar i 1994 under 20 prosent av topp-nivået. Antall utenlandske statsborge-re økte med 8 300 som følge avnettoinnvandring og med 2 200 somfølge av fødselsoverskuddet. Antalletreduseres ved skifte til norsk statsbor-gerskap, som i 1994 var rekordstort(8 800). Nettotilveksten av uten-landske statsborgere i 1994 var1 700. De utgjør nå 3,8 prosent avfolketallet.

Flere gamle og flere små barnAldersstrukturen i befolkningen end-rer seg langsomt. Det siste året med

økning i andelen eldre (over 66 år)var 1992. På grunn av de små fød-selskullene fra midten av 1920-talletog utover, vil ikke andelen gamle sti-ge igjen på de nærmeste 10-15 årene,ikke før de store kullene født etterkrigen trer inn i pensjonistenes rek-ker. Andelen av de aller eldste, det vilsi de over 80 år, vil imidlertid stige iytterligere 10 år, før også dennegruppen vil få en forbigående reduk-sjon. På grunn av økende fruktbarhet,har andelen små barn i befolkningen(0-6 år) steget dobbelt så raskt somandelen over 80 år i løpet av det sistetiåret.

HELSE

Økende levealder, særlig formennMålt som bedring i forventet leveal-der, er helsetilstanden utvilsomt blittbedre de siste 15 årene. Den forven-tede levealderen for et nyfødt gutte-barn i 1994 var 74,9 år, for et nyfødtjentebarn 80, 6 år. Økningen i for-ventet levealder har vært noe sterke-re for menn enn for kvinner. Forven-tet levealder er et uttrykk for nåti-dens dødelighet, et hypotetisk målsom uttrykker hvor lenge en nyfødtkan forventes å leve, gitt de alders-spesifikke dødelighetsratene som gjel-der i fødselsåret. Økningen i forven-tet levealder har blant annet sam-menheng med at risikoen for ensvært tidlig død er blitt klart mindre.Etter en nokså stabil spedbarnsdøde-lighet på 1980-tallet (i gjennomsnitt8,1 dødsfall pr. 1 000 levendefødte),ble spedbarnsdødeligheten reduserttil 5,8 i 1992 og 5,0 i 1993. 11994var spedbarnsdødeligheten 5,2 pr.1 000 levendefødte. Dødeligheten iandre aldersgrupper under 65 år harogså gått ned. Nedgangen har værtsærlig markert etter 1987. Fra 1987til 1994 ble dødeligheten blant menni aldersgruppen 1-64 år redusert med20 prosent, blant kvinner var reduk-sjonen 6 prosent.


Flere selvmord på 1980-tallet,færre på 1990-talletAll dødelighetsutvikling har ikke værtlike positiv. Økningen i selvmordsd0-deligheten på 1980-tallet vakte storbekymring. I 1993 ble det registrert590 selvmord, mot 507 i 1980. Etter1988 har det imidlertid vært en klarnedgang i selvmordstallene. I 1993ble det registrert snaut 120 færreselvmord enn i toppåret 1988.

Mindre sykelighet?Dødeligheten er blitt en stadig mind-re treffende indikator på utviklingen ihelsetilstanden i moderne samfunn.De mest utbredte sykdommene (sommuskel- og skjelettlidelser) har lavdødelighet, de er sykdommer en dørmed, og ikke av. Helse- og levekårs-undersøkelsene tyder på at andelenav befolkningen med ulike sykdom-mer har endret seg lite de siste 10-15årene. Det samme gjelder andelenmed ulike former for funksjonsprob-lemer. Visse helseproblemer er imid-lertid økende. Selv når vi tar hensyntil økningen i andelen eldre i befolk-ningen, har det vært en forholdsvisjevn økning i tallet på nye krefttilfel-ler for begge kjønn. Deler av øknin-gen kan skyldes bedre diagnostikk ogOkt diagnostisk utredning blant eldrepersoner. Helse- og levekårsunders0-kelsene kan også tyde på en viss øk-ning i forekomsten av hudlidelserblant begge kjønn, og av muskel- ogskjelettlidelser blant kvinner.

Mindre bruk av tobakk ogalkohol?Bruk av alkohol og tobakk er to av deviktigste risikofaktorene for utviklingav helseproblemer. Om lag en tredelav den voksne befolkningen var dag-ligrøykere i 1994 (35 prosent avmennene og 31 prosent av kvinne-ne). Andelen har i løpet av 1980-tal-let og første del av 1990-tallet gåttsvakt ned blant menn og vært noksåuendret blant kvinner. Det registrertealkoholforbruket (liter ren alkohol pr.

innbygger 15 år og eldre) gikk kraftigned på begynnelsen av 1980-tallet.Etter en svak økning fram til 1987,ble alkoholforbruket igjen redusert.Fra 1993 til 1994 ble det registrert ensvak økning i alkoholforbruket, forførste gang siden 1987. Vi må likeveltilbake til 1970 for å finne et like lavtforbruk som i 1994. Det registrertealkoholforbruket omfatter imidlertidikke alkohol som går utenom de van-lige, "offisielle" omsetningskanaler.Det er derfor usikkert hvor reell ned-gangen er. Intervjuundersøkelser,hvor en spør folk om hvor mye dedrikker, tyder på en faktisk reduksjoni alkoholforbruket på 1980-tallet. Detregistrerte alkoholforbruket i Norgeer lavt i internasjonal sammenheng, i1991 det laveste i Norden.

Færre aborter på 1990-talletAntallet aborter pr. 1 000 kvinner ialdersgruppen 15-49 år var i 1994lavere enn i noe år siden 1979. Ten-densen til økning i aborttallene fra1983 til 1989 ble snudd til en mar-kert reduksjon på begynnelsen av1990-tallet. Tallet på aborter i dagsvarer til at hver kvinne vil ta i under-kant av 0,5 aborter i løpet av livet.

UTDANNING

1994 - utdanningsreformenesår1994 har vært året for iverksettelsenav flere større reformer av det norskeutdanningssystemet. Vi har hatt enomfattende omorganisering av denstatlige høgskolestrukturen, og gjen-nomført den såkalte reform-94 påvideregående nivå. Foreløpig gir ikkedisse endringene seg nevneverdigeutslag i statistikken. Det eneste mankan se er at gjennomsnittsalderen forelever i den videregående skolen hargått noe ned. Dette skyldes at de yng-re elevene prioriteres framfor de eld-re rett etter endt grunnskole i kraft avsin lovbestemte rett til 3-årig videre-gående utdanning.

Utdanningsøkningen fortsetterDen plutselige utdanningsøkningen i1970-årene, den såkalte utdannings-eksplosjonen, har fortsatt gjennomhele 1980-tallet og inn i 1990-årene.Mens det i 1980 fremdeles var om lagen tredel av 16-18-åringene som ikkegikk i videregående skole, var ande-len redusert til en tidel i 1994.

Andelen 19-24-åringer som studererved universiteter og høgskoler blenesten tredoblet for kvinner og nærfordoblet for menn i samme tidsrom.Særlig har økningen av andelen høg-skole- og universitetsstudenter skuttfart siden 1985. Nesten en firedel avalle unge i denne aldersgruppen stu-derte i 1994.

Flest kvinner under høyereutdanningGjennom hele 1980-tallet var det fle-re av jentene enn guttene som tok vi-deregående utdanning. Mestepartenav denne forskjellen har jevnet seg utde siste årene (fra 1988). Guttene tokigjen jentene i 1991, et forsprang destort sett har holdt siden da.

Noen tendens til utjevning mellomkjønnene finner vi derimot ikke når vigår et trinn høyere i utdanningssyste-met - til høgskole- og universitetsni-vå. Utjevningen stoppet i 1981, daandelen av 19-24-årige kvinner somtok høyere utdanning, passerte ande-len mannlige studenter i samme al-dersgruppe. Siden har økningen istudentandelen vært langt sterkereblant kvinnene enn blant mennene.Fra 1980 til 1994 økte kvinnene tildet tredobbelte, mens mennene bareøkte til det dobbelte. Kvinnene gikkforbi mennene allerede i 1981. I mot-setning til i 1980, var det i 1994 flerejenter (26,4 prosent) enn gutter(20,7 prosent) som studerte i alders-gruppen 19-24 år.

Velferdsutviklingen Samfunnsspeilet4/95

ARBEID

Perioden fra begynnelsen av 1980-årene og fram til i dag er preget avsterke svingninger på arbeidsmarke-det. Tydeligst kan vi se dette i statis-tikken over endringer i arbeidsløshet.Men de vekslende konjunkturene iperioden har også medført store end-ringer i sysselsetting, arbeidstid oguførepensjonering.

Sysselsettingsnedgangen blantmenn har stoppet oppFram til 1984 var det samlete antallsysselsatte tilnærmet stabilt, mens deti perioden 1984-1987 økte med omlag 160 000 personer. Deretter sanksysselsettingen fram til 1993, da denlå på samme nivå som i 1985. Fra1993 til 1994 økte sysselsettingenigjen, for første gang på sju år.

Utviklingen har vært ulik for kvinnerog menn. En svak nedgang i andelensysselsatte blant menn i årene 1980-1983 ble avløst av en fireårsperiodemed stabil sysselsetting, hvoretter viigjen fikk en periode med relativtkraftig nedgang. Det siste året (fra1993 til 1994) har vi imidlertid setten økning i sysselsettingen blantmenn (med 16 000), og for førstegang i perioden har menn hatt enbedre sysselsettingsutvikling ennkvinner. Nedgangen i sysselsettingenblant menn har totalt sett vært svake-re på 1990-tallet (fra 1990 til 1994)enn på 1980-tallet, med en gjennom-snittlig årlig nedgang i sysselsettings-andelen i alderen 25-66 år på hhv.0,4 og 0,6 prosentpoeng.

Blant kvinner økte sysselsettingenhelt fram til 1987/1988, for deretterå synke og stabilisere seg på 1986-nivå fram til 1993. Fra 1993 til 1994økte også kvinnesysselsettingen (med14 000), men noe svakere enn blantmenn (jf. ovenfor). Økningen i kvin-ners sysselsetting har totalt sett værtlangt svakere på 1990-tallet (fra

1990 til 1994) enn på 1980-tallet,med en gjennomsnittlig årlig økning isysselsettingsandelen i alderen 25-66år på hhv. 0,3 og 0,9 prosentpoeng.Mens forskjellen i andelen sysselsattekvinner og menn var drøye 28 pro-sentpoeng i 1980, var den i 1994 re-dusert til knapt 11 prosentpoeng.

Mot større likhet i arbeidstidmellom kvinner og mennDe sysselsatte mennene arbeider noemindre i 1994 enn i 1980. I førstehalvdel av 1980-tallet jobbet syssel-satte menn ca. 41 timer pr. uke igjennomsnitt. I årene 1985-1986, enperiode da sysselsettingsnivået blantmenn var høyt og stabilt, økte ar-beidstiden (til hhv. 41,5 og 41,9 ti-mer). I 1987 ble arbeidstidsreformensom innebar en generell nedsettelseav arbeidstiden til 37,5 timer, innført,noe som bidrog til at gjennomsnittligarbeidstid sank (fra 41,9 til 41 timerpr. uke) for menn. På grunn av bruddi tidsserien er tallene før og etter1988 ikke helt sammenlignbare. Viser imidlertid en klar nedgang i ar-beidstiden fra 1988 og fram til 1992,og stabilitet fram til 1994.

For kvinner har arbeidstiden økt si-den 1980. Sysselsatte kvinner har igjennomsnitt drøyt en time lengrearbeidsuke i 1994 enn i 1980 ( medforbehold om noe usikkerhet pga.brudd i tidsserien). Forskjellen i ar-beidstid mellom sysselsatte kvinnerog menn har dermed blitt redusertmed to timer i perioden.

Begynnelsen av 1990-årene: Nyøkning i småbarnsmødresyrkesdeltakingDen gruppen som framfor noen harøkt yrkesdeltakingen de siste 10-15år, er mødre med små barn. Fra 1980til 1987 økte yrkesprosenten (ande-len i arbeidsstyrken) blant småbarns-mødre fra 53 til 72. Fra 1987 til 1991var nivået stabilt. Fra 1991 til 1993økte yrkesprosenten igjen, mens nivå-

et det siste året (1993-1994) harvært stabilt. I 1994 ligger småbarns-mødres yrkesprosent 21 prosent-poeng høyere enn i 1980 og er i dag(1994) den samme som for allemenn (74 prosent) og langt høyereenn for alle kvinner ( 63 prosent).Tallene er fra arbeidskrafmndersøkel-sene og gjelder personer i alderen 16-74 år.

50 000 langtidsledigeFra slutten av 1980-årene og fram til1993 har vi vært vitne til en økning iarbeidsløsheten som er helt eneståen-de i etterkrigstiden. Bortsett fra lav-konjunkturen i 1983-1984, da ar-beidsløsheten lå på ca. 3 prosent, harandelen arbeidsløse stort sett utgjortunder 2 prosent av arbeidsstyrken.Arbeidsløsheten har tradisjonelt værtmarkert høyere for kvinner enn formenn. Da arbeidsløsheten steg på1980-tallet, jevnet kjønnsforskjelleneseg ut, og etter 1988 har menn hatthøyere arbeidsløshet enn kvinner. I1993 var 6,6 prosent av den mannli-ge og 5,2 prosent av den kvinneligearbeidsstyrken uten arbeid. Hovedår-saken til forskjellene mellom kvinnerog menn er at det i første rekke ermannsdominerte næringer som harblitt rammet av lavkonjunkturenerundt 1983 og etter 1987. Kvinner erlangt oftere sysselsatt i offentlig sek-tor; arbeidsplasser som i større gradhar vært skjermet mot dårlige tider.Økningen i arbeidsløshet var svakerefra 1992 til 1993 enn den årlige øk-ningen i den foregående femårsperio-den, og fra 1993 til 1994 gikk ar-beidsløsheten ned for første gang si-den 1986. Den nye oppgangen på ar-beidsmarkedet har først og fremstslått ut for menn (med en nedgangfra 6,6 til 6 prosent), men også forkvinner (med en nedgang fra 5,2 til4,8 prosent).

Samtidig med den relativt høye ledig-heten i 1983 og 1984 og etter 1988har andelen langtidsledige (sammen-


hengende uten arbeid mer enn 26uker) vært høy. Fra 1988 til 1993ate antall arbeidssøkere uten ar-beidsinntekt fra 69 000 til 127 000,mens antallet langtidsledige ate fra11 000 til 55 000. Okt sysselsettingog nedgang i arbeidsløshet har ennåikke (1994) medført at andelenlangstidsledige har sunket. I 1994 varantallet arbeidsløse 116 000. De ut-gjør 5,4 prosent av arbeidsstyrken.Samtidig har 51 000 personer værtuten arbeid i mer enn et halvt år.

Stabilt antall uførepensjonistersiste årDe ate problemene på arbeidsmar-kedet mot slutten av 1980-årene av-speiles også i tallet på uførepensjonis-ter. Fra 1980 til 1991 steg andelen avmenn 16-66 år som var uførepensjo-nert, fra 5,8 til 7,5 prosent. Blantkvinner økte andelen fra 6,4 til 9,7prosent. I 1991 utgjorde dette106 000 menn og 133 000 kvinner.Antallet kvinner har i hele periodenvært høyere enn antallet menn. Dettehar for en stor del sammenheng medat kvinner gjennomgående uførepen-sjoneres tidligere i livsløpet ennmenn og dermed forblir "lenger i sys-temet" før overgang til alderspensjon.I perioden 1991-1993 sank antalletnye uførepensjonister relativt kraftig,noe som bidrog til en nedgang i an-tallet uførepensjonister (til 232 000 i1993). Utviklingen i antall uførepen-sjonister i disse årene må først ogfremst ses i lys av innstramminger iregelverket for tildeling av pensjon.Antall nye uførepensjonister økteimidlertid igjen i 1994, for både kvin-ner og menn, og nedgangen i andeluførepensjonister i befolkningen harstoppet opp.

INNTEKT OG FORBRUK

Sterk vekst i disponibel inntektDisponibel inntekt har siden proble-mene på arbeidsmarkedet startet i1989 økt med nesten 12 prosent.

Veksten har vært særlig sterk etter1991. Det nye nasjonalregnskapsopp-legget viser en vekst i perioden1991-1994 som er snaut 1 prosent-poeng større enn det gamle oppleg-get. Disponibel inntekt pr. innbyggerhar økt gjennom så godt som heleperioden 1980-1994, og var i 1994vel 96 000 kroner, eller om lag18 000 kroner mer enn i 1980 (altregnet i 1994-kroner). Disponibelinntekt er den samlete inntekten avarbeid, kapital og overføringer tilhusholdningene fratrukket direkteskatter og trygdeavgifter og renter pågjeld. Pr. innbygger økte realverdienav disponibel inntekt med 22,6 pro-sent i perioden. I vurderingen av den-ne økningen bør en trekke inn at dethar vært en betydelig økning i antal-let enpersonhusholdninger. Det bet-yrat færre nyter godt av stordriftsfor-delene som knytter seg til flerperson-husholdninger. Inntekten økte medvel 11 prosent fram til 1986. Inntek-ten gikk ned fra 1986 til 1987, og en-dret seg lite fram til 1989, men haretter det igjen vokst betydelig, særligfra 1991 til 1992. Veksten i den sam-lete inntekten var sterk fram til 1986-1987, men en samtidig sterk vekst igjeldsrenter bidrog til en mer mode-rat vekst i disponibel inntekt. Veksteni disponibel inntekt fra 1989 skyldesførst og fremst vekst i inntekt, mennedgangen i renteutgifter etter 1992har også bidratt vesentlig.

Ingen tendenser til okt ulikheti inntektFiguren med disponibel hushold-ningsinntekt i laveste og høyeste desilskal vise hvordan ulikheten i fordelin-gen av husholdningsinntekten harutviklet seg. Husholdningene er ran-gert etter disponibel inntekt pr. for-bruksenhet (dvs. en har forsøkt å kor-rigere husholdningsinntekten for for-skjeller i husholdningenes størrelseog sammensetning). En har deretterregnet ut hvor stor del av den samle-te inntekten til husholdningene som

tilfaller den tidelen av husholdninge-ne som har lavest inntekt, og tilsva-rende hvor stor del av den samleteinntekten som tilfaller tidelen medhøyest inntekt. I 1994 hadde tidelenmed lavest disponibel inntekt pr. for-bruksenhet 3,4 prosent av den samle-te inntekten, mens tidelen med høy-est inntekt hadde 21,9 prosent av densamlete inntekten. Hovedkonklusjo-nen er at ulikheten i disponibel inn-tekt har endret seg forholdsvis lite iperioden. Det var en svak utviklingmot mindre ulikhet fram til 1988. Fra1988 til 1989 (Ate ulikheten klart,men har holdt seg omtrent på dettenivået fram til 1994. Reduksjonen iulikhet fram til 1988 skjedde i en pe-riode med vekst i sysselsettingen,mens økningen i ulikhet fra 1988 til1989 faller sammen med en økning iarbeidsløshet. Selv om ulikheten idisponibel inntekt har vært forholds-vis stabil i perioden, gjelder det sam-me ikke for ulikheten i formue. Herser en nå tendenser til økende ulik-het.

Antal let sosialhjelpsklienterstagnerer, men utbetalingeneøkerTil tross for nokså små endringer iinntektsulikheten har antallet sosial-hjelpsklienter økt gjennom det mesteav perioden. Langt på vei ble antalletstønadstilfeller pr. 1 000 innbyggeretredoblet i perioden 1981-1994, i1994 var tallet 41 tilfeller pr. 1 000innbyggere, sammenlignet med 15 i1980. Veksten i antallet sosialhjelps-tilfeller var særlig sterk på begynnel-sen av 1980-tallet og i årene 1987-1989. Fra 1989 til 1994 har veksten iantall tilfeller vært 7 prosent.

Utgiftene til sosialhjelp har økt langtsterkere, utgiftene var om lag syvganger høyere i 1994 enn i 1980.Snaut 4 milliarder kroner ble utbetaltsom økonomisk sosialhjelp i 1994.Det er et komplisert årsaksmønsterbak denne økningen. Det synes imid-


lertid klart at det er en mer langsiktigtrend, den økte arbeidsledigheten påslutten av tiåret er på ingen måte deneneste forklaringen på det som harskjedd. Av mer strukturelle årsakertror vi det er viktig å peke på øknin-gen i antallet enslige og enslige for-sørgere.

Forbruk: Mindre til bolig ogmat på 1990-talletForbruket har gjennomgått ganskebetydelige endringer siden 1980, sær-lig fram til slutten av 1980-tallet. An-delen av forbruket som gikk til mat,gikk ned fra vel 20 prosent i 1982 til15 prosent i 1987, der den stabiliser-te seg. De siste årene har andelen tilmat imidlertid gått ytterligere ned til14 prosent. Reduksjon i matvarean-delen har vært typisk for hele den pe-rioden vi har registrert husholdninge-nes forbruk. Det er først og fremst etuttrykk for velstandsvekst, og ikke forat vi forbruker mindre mat. En annenlangsiktig trend som fortsatte inn i1980-tallet, er økningen i utgifter tilbolig, lys og brensel. Andelen av for-bruket som gikk til bolig, økte fram til1988, den var da 26 prosent. Etter1992 har boutgiftenes andel gått nednesten 2 prosentpoeng. Utgiftene tilbolig er den største av hovedpostene iforbruket. Det er for en stor del veks-ten i renteutgiftene som ligger bakveksten i boutgiftene på 1980-tallet.Rentefallet etter 1992 er også viktigfor nedgangen i boutgiftsandelen desiste par årene. Utgiftene til reiser ogtransport har det meste av periodentatt rundt 20 prosent av hushold-ningsbudsjettet, unntaket er midtenav 1980-tallet da opp til 24 prosentgikk til reiser og transport. Andelenhar økt noe de siste par årene og var i1994 21 prosent. økningen har sam-menheng med oppgang i bilsalget.Variasjonen i andelen av utgiftenesom går til reiser og transport har istor grad sammenheng med variasjo-ner i nybilkjøp. En må her være opp-merksom på registreringsmåten i

forbruksundersøkelsene, der en kjøptbil blir registrert som forbruk medhele kjøpesummen, selv om hushold-ningen har lånt til kjøpet. Dette vil giutslag i år med særlig høyt salg avbiler.

OMSORG

Sterk utbygging av barne-hageneDen sterke økningen i antallet små-bamsmødre som er gått ut i yrkesli-vet, har også økt behovet for barnetil-syn. Andelen barn i førskolealdermed barnehageplass ble mer enn for-doblet fra 1980 til 1994. Mens dek-ningsprosenten var snaut 21 prosent i1980, var den steget til nærmere 49prosent i 1994, når en inkluderer 6-åringers skoletilbud. økningen harskjedd til tross for en økning i ande-len barn i denne aldersgruppen frasiste del av 1980-tallet (se ovenfor).En stor andel av plassene er heldags-plasser (31 timer eller mer pr. uke).Tre av ti barn 0-6 år hadde en hel-dagsplass i 1994. Andelen med langoppholdstid i barnehagene (41 timereller mer pr. uke) ate fra 27 til 59prosent fra 1985 til 1994.

Andelen husholdninger med førskolebarn som bruker andre typer barnetil-

-

syn enn barnehage, endret seg lite iperioden 1980 til 1991.

Bedre eldreomsorg?Det er vanskelig å finne fullgode indi-katorer for utviklingen innenfor eld-reomsorgen. Det er liten tvil om atårsverksinnsatsen i eldreomsorgenhar økt de siste 15 årene, også i for-hold til økningen i antallet eldre. In-dikatoren vi har valgt å bruke, er ra-tan årsverk innen hjemmehjelpstje-nesten og hjemmesykepleien i for-hold til eldrebefolkningen. Det harvært en viss økning i tallet på årsverki disse tjenestene pr. innbygger 67 årog eldre fra 1980 til 1994. økningen

kom i første halvdel av 1980-tallet ogetter 1992.

Årsverksinnsatsen i institusjonsom-sorgen er også blitt større, mens an-tallet institusjonsplasser er noe redu-sert i forhold til økningen i eldrebe-folkningen. Den relative nedgangen iantallet institusjonsplasser har øktpresset på hjemmetjenestene. Pleie-og omsorgstjenestene har dessutenfått mange nye brukere på grunn avnedbyggingen av institusjonsomsor-gen i psykiatrien, og på grunn av kor-tere liggetider i de somatiske sykehu-sene. Konsekvensene synes å være atpleie- og omsorgstjenestene i størregrad enn tidligere har måttet priorite-re de mest pleietrengende (SosialtUtsyn 1993). På 1990-tallet har bådeandelen eldre som bruker hjemmetje-nestene og antallet institusjonsplasseri forhold til eldrebefolkningen blittredusert (se artikkelen til Bjorn Olseni dette nummer av Samfunnsspeilet).

Ansvarsreformen for psykisk utvik-lingshemmede innebærer at mangepsykisk utviklingshemmede har flyt-tet fra sentralinstitusjoner til egneboliger i sine hjemstedskommuner.Tjenestetilbudet til disse omfattet i1992 vel 6 000 årsverk, blant annetboveiledning og støttekontakttjenes-te. Hjemmesykepleie og hjemmehjelpkommer i tillegg til dette (hjemme-tjenester for psykisk utviklingshem-mede inngår ikke i figuren over års-verk i hjemmetjenestene).

KULTUR

Nedgangen i antall kinobesøkstoppet opp?Det har skjedd en vesentlig omstruk-turering og markedstilpasning i kino-tilbudet i løpet av de siste 10-15 åre-ne. Selv om det bare har vært en be-skjeden nedgang i antallet kinoer, hardet vært en betydelig nedgang i talletpå små privateide kinoer og en visssentralisering og standardheving.


Selv om det er blitt færre kinoer ogsitteplasser, har det vært en aning iantallet forestillinger i perioden, fra134 000 i 1980 til 185 000 i 1991.Dette kan delvis tilskrives oppblomst-ringen av flerkinoanlegg. Likevel harantallet besøk gått ned fra 17,5 milli-oner i 1980 til 11,6 millioner i 1994. Ide siste par årene har besøkstalleneimidlertid økt med ca. 2 millioner,fra 9,6 millioner i 1992. Nedgangen ibesøkstallet skjedde først og fremst iførste halvdel av 1980-tallet, mensbesøkstallet siden slutten av tiåretstort sett har variert rundt 11-12 mil-lioner. Denne langsiktige nedgangen ibesøkstallet har skjedd selv om ande-len som i løpet av et år har vært påkino, ikke har endret seg noe særlig.De synkende besøkstallene skyldes atdet er blitt færre storbrukere, ikke atkinotilbudet når ut til færre. Det ersærlig antallet hyppige kinobrukereblant unge som har gått ned.

Teater og opera: Besøkstalletned i 1994Det har vært en svak økning i antalletforestillinger ved institusjonsteatrene.Antallet teater- og operaforestillingerate fra 5 000 i 1980 til 6 500 i 1992.Tallet på forestillinger ate til 7 700 i1993, en økning som imidlertid foren stor del skyldes at fire teatre bleinkludert i statistikken. Fra 1993 til1994 gikk antallet forestillinger bety-delig ned, tallet var i 1994 6 300forestillinger. Besøkstallene har økttilsvarende fra 1980 til 1993. Utvik-lingen i besøkstallene har imidlertidvært ujevn over perioden. Besøks-tallene gikk ned fra vel 300 besøk pr.1 000 innbyggere i 1981 til 260-270besøk pr. 1 000 rundt midten av tiA-ret. Etter 1986 har besøkstallene ste-get jevnt til 337 besøk pr. 1 000 i1992. I 1993, da statistikken omfatternoe flere teatre, var tallet 347 besøkpr. 1 000. Fra 1993 til 1994 falt be-søkstallet med 20 prosent til 277 be-søk pr. 1 000 innbyggere. Det skyl-des først og fremst nedgangen i antall

forestillinger. Antallet besøk pr. fore-stilling har bare gått svakt ned.Publikumsundersøkelser tyder på atden langsiktige økningen i besøks-tallene i noen grad skyldes at teater-og operatilbudet når ut til flere.

Utlån fra bibliotek: Lavt, menøkendeUtlån fra folkebibliotekene har øktsiden begynnelsen på 1980-tallet. Fraet utlån pr. innbygger på 4,0 i 1980og 1981, lå tallet på rundt 4,3 framtil 1988. I 1989 gjorde utlånstalleneet hopp til 4,7 utlån pr. innbygger.Etter det har utlånet steget svakt, til5,0 utlån pr. innbygger i 1994. Dettetallet er lavt sammenlignet med deandre nordiske land, i Danmark vartallet til sammenligning vel 15 i1989. Publikumsundersøkelser fraslutten av 1970- og 1980-tallet viseren klar økning i andelen av befolk-ningen som bruker folkebibliotekene.

Flere dagsaviser pr. innbyggerAntallet eksemplarer av dagsaviserpr. 1 000 innbyggere ate noksåjevnt gjennom 1980-tallet fram til1988-1989. I 1980 var det 429 ek-semplarer pr. 1 000 innbyggere,sammenlignet med 497 i 1988, og557 i 1989. Det kan være av interesseå bemerke at denne økningen skjed-de ganske parallelt til økningen i an-tallet husholdninger. Antalleteksemplarer pr. husholdning ate for-holdsvis beskjedent. Etter 1989 gikkantallet eksemplarer ned med omlag 10 prosent til 510 eksemplarer pr.1 000 innbyggere (inkludert Aften-postens aftennummer) i 1990, dertallet siden har holdt seg.

BOLIG, OMGIVELSER OG MILJØ

Bedring i bostandard?To enkle indikatorer på boligstandard(hentet fra levekårsundersøkelsene)tyder på en vesentlig forbedring avboligstandarden i løpet av 1980-tal-let. Den første indikatoren går på

trangboddhet: Andelen av befolknin-gen 16-79 år som bor trangt ble redu-sert fra 16 til 8 prosent fra 1980 til1991. Et annet mål som viser bedringi boligstandard går på hvor moderneboligen er. I løpet av samme periodeer det blitt færre som bor i en boliguten bad eller wc, eller med kaldeeller fuktige rom. 10 prosent av be-folkningen 16-79 år bodde i en umo-derne bolig i 1991.

Mesteparten av standardforbedringenskjedde imidlertid fram til 1987.

Mer forurensning og støy ilokalmiljøetDet er vanskelig å finne gode indika-torer som sier noe om utviklingen ilokale miljøforhold. Viktige kompo-nenter for lokal luftforurensning ernitrogenoksider (NO.), svoveldioksid(SO) og sot. Målinger av konsentra-sjonen av ulike forurensende stoffer inorske byer tyder på vesentlig laverekonsentrasjoner av svoveldioksid ogsot i løpet av 1980-tallet. Utslippeneav nitrogenoksider økte kraftig fra1980 til 1987, noe som hovedsakeligskyldes økt biltrafikk. Den påfølgendenedgangen skyldes blant annetmindre utslipp fra bensindrevne bilermed katalysator.

Det er vanskelig å trekke slutningerfra dette til hvordan miljøbelastnin-gene har utviklet seg for den enkelte.Det man vet, er at nitrogenoksider ogsvoveldioksider gir økt risiko forluftveisplager. Miljøbelastningene vilblant annet avhenge av hvordan bo-setningsmønsteret utvikler seg, oghvor mye tid som brukes i nærmiljø-et. Ifølge levekårsundersøkelsene varandelen som oppgav at de var utsattfor støy fra veitrafikk, omtrent densamme i 1991 som i 1980 (henholds-vis 14 og 13 prosent). Andelen somoppgav at de var utsatt for forurens-ning, har også endret seg lite. I alt vardet 18 prosent av den voksne befolk-ningen som i 1991 oppgav at de var


utsatt for forurensning fra ulike kilderved boligen.

KRIMINALITET

Efterforskede voldsforbrytel-ser mer enn tredoblet siden1980Ikke sjelden er det en nær sammen-heng mellom hvor gode levekåreneer og utbredelsen av kriminalitet.Dette gjelder både for enkeltindividerog for ulike befolkningsgrupper.Trygghet for liv og eiendom er et vik-tig velferdsgode.

Det har vært en sterk økning i talletpå etterforskede forbrytelser i løpetav 1980-årene, fra snaut 3 000 for-brytelser pr. 100 000 innbyggere i1980 til nær 5 200 i 1994. Antalletforbrytelser er for 1994 lavere enn påmange år, og et så lavt nivå er ikkeregistrert siden 1987. Det er viktig åtolke slike svingninger med forsiktig-het: En sannsynlig forklaring på detteer at noen av landets størrepolitikamre ikke har maktet å etter-forske alle sakene i 1994 - altså enopphopning av ikke-behandledesaker. Denne nedgangen vil kommesom en ekstra økning et annet år.

Det er de grove voldsforbrytelsenesom har økt mest. økningen var ster-kere på 1980- og 1990-tallet enn itiårene for. Vi opplever et særlig storthopp i begynnelsen av 1990-årene.Dette gjelder etterforskede voldsfor-brytelser. Ser vi på en annen statis-tikk, den for anmeldte lovbrudd, fin-ner vi en tendens til økende andelvoldskriminalitet på bekostning avblant annet vinningskriminalitet: I1990 utgjorde voldskriminaliteten2,5 prosent av all anmeldt kriminali-tet, mens denne andelen i 1994 varOkt til 3,7 prosent. En tilsvarendenedgang gjelder for andelen anmeldtvinningskriminalitet - fra 62,3 i 1990til 60,2 i 1994.

De fleste registrerte forbrytelser ertyverier, de utgjorde i 1994 snaut sjuav ti forbrytelser.

Hvor reel l er økningen?Hva forteller økningen i den regist-rerte kriminaliteten om utvildingen iden reelle kriminaliteten i samfun-net? Som vi har sett, beskriver krimi-nalstatistikken vel så ofte hvor effek-tivt politiet arbeider.

Ulike "offerundersøkelser" kan tydepå en viss økning i kriminaliteten,men økningen synes å være mindreenn det kriminalstatistikken gir inn-trykk av. Størstedelen av de grovevoldsforbrytelsene er sedelighetsfor-brytelser (voldtekt, incest). Det erveksten i disse som står for største-parten av veksten i de grove voldsfor-brytelsene. Det er grunn til å tro attilbøyeligheten til å anmelde slike for-brytelser har økt i de seinere årene.Offerundersøkelser viser ikke densamme sterke vekst i voldsbruken.Mens antallet etterforskede grovevoldsforbrytelser ble om lag tredobletfra 1983 til 1992, ate andelen perso-ner i voksen alder som oppgir at dehar vært utsatt for vold eller volds-trusler i løpet av ett år, fra 3,8 pro-sent i 1983 til 6,1 prosent i 1993(Statistisk sentralbyrå 1993b).

Økende frykt for voldEn av konsekvensene av den ate vol-den er økende frykt for å gå ute alenepå bostedet. Andelen i befolkningensom er noe eller svært urolige for åbli utsatt for vold når de går ute ale-ne på bostedet, ble om lag fordobletfra 1983 til 1993.

Det er et mangfoldig årsaksmønsterbak kriminalitetsøkningen. Med øktmateriell velstand følger flere verdi-fulle gjenstander å stjele. Det kan hablitt lettere å begå en del lovbrudd,tidsnyttingsundersøkelser viser blantannet at vi tilbringer mindre tid i bo-lig og nærmiljø enn tidligere.

Vi har også nevnt at kriminalitet kanforstås som uttrykk for svekket sosialintegrasjon. Kriminologen NilsChristie har påpekt at det modernesamfunnet i større grad enn det gam-le, innebærer et liv blant fremmede,et samfunn hvor andres styring i min-dre grad virker. Kriminaliteten harvanskeligere betingelser i et samfunnder "alle kjenner alle", enn i våre da-gers mer uoversiktlige samfunn.

1. Artikkelen er en revidering av tilsvarendeartikkel i Samfunnsspeilet nr. 4/1994.Forfatterne arbeider i Statistisk sentralbyrå,Seksjon for demografi og levekårsforskning.Befolkningsutviklingen er kommentert av fortiden permitterte forskningssjef Lars østby.Forsker Randi Kjeldstad har kommentertutviklingen på arbeidsmarkedet, mensprosjektleder Arne Andersen har skrevetkommentarene om kultur, inntekt og for-bruk. Førstekonsulent Anders Barstad står forkapitlene om helse og omsorg. De øvrigekommentarer er skrevet av redaktør KirstiHuserbråten.

LitteraturChristie Nils (1982): Hvor tett et samfunn?Unviversitetsforlaget.

NOU 1993:17 Levekår i Norge Finans- ogtolldepartementet.

Statistisk sentralbyrå (1993a): Sosialt utsyn1993 Statistiske analyser nr. 1.

Statistisk sentralbyrå (1993b): Ukensstatistikk nr. 44, 1993.

Ugift samliv: Andel av alle samliv,kvinner 20-44 hr. Prosent

25

20

E 15oci 10

5

01980 82 84 86 88 90 92 94

Kilde: Befolkningsstatistikk

HELSE:

Forventet levealder ved fodselen

80

75

701980 82 84 86 88 90 92 94


85

Kvinner0 • • l• • sis IN WO • • • •• 0 0 NI MI .•

Men

- Men

82 9084 86 88 92 94

Kilde: Abortstatistikk Kilde: Statens tobakkskaderåd

Selvmord pr. 100 000 innbyggere

°1980 82 84 86 88 90 92 94

Kilde: Dødsårsaker

Andel dagligroykere 16-74 år. Prosent

- Menn

-.../................""..... ..... # •

. Kvinner

-

30

20

10

Aborter pr. 1 000 kvinner 15-49 Ar20 50

40

E 30(i)CI)0Q- 20

15

10

5 10

o1980 82 84 86 88 90 92 94

01

Kvinner

Samfunnsspeilet 4/95

Velferdsutviklingen

BEFOLKNING:

•

Andelen barn 0-6 år og eldre 80 år ogover i befolkningen pr. 1.1. Prosent

10

8

6

4

2

01980


Antall utenlandske statsborgere pr. 1.1.200

150

§) 100

50

01980 82 84 86 88 90 92 94


Samlet fruktbarhetstall 1

01980 82 84 86 88 90 92 94


Barn 0-6 år

Eldre 80 år oq over• ..... MI • .....

82 84 86 88 90 92 94

Skilsmisser: Beregnet andel skilte Enslige forsørgere som andel av allekvinner ved 65 Ar. Prosent 2 barnefamilier i barnetrygden. Prosent

25

20

E 15o• 10

5

50

40

E 300ct 20

10

2

1,5

1

0,5

0 0 1980 82 84 86 88 90 92 94 1980 82 84 86 88 90 92 94

Kilde: Befolkningsstatistikk Kilde: Rikstrygdeverket

Døde pr. 100 000 innb. 1-64 Ar, Nye tilfeller av kreft pr. 100 000 innb.,aldersstandardiserte rater aldersstandardiserte rater

500 Menn

0 0 0

KvinnerKvinner

mmmmm mow

o • I • I . I . I . I . I


Kilde: Kreftregisteret

0 1980 82 84 86 88 90 92 94 1980 82 84 86 88 90 92 94

400

300

200

100

Menn400

300

200

100

75

co 50aa_

25

92 94

Andel langtidsledige arbeidssokere. Prosent50

40

Andel uforepensjonister 16-66 år. Prosent

Menn

84 86 88 90 92 94 1980 82 84 86 88 90 92 94

E 30o• 20

10

01980 82

Kvinner ..•••••°-*" ..................

f.

Arbeidssøkere uten arbeidsinntekti prosent av arbeidsstyrken

- Kvinner ...........

. 0.....*** .

'Menn

10

8

6oû- 4

2

10

8

E 6a)oû-4

2

01

Velferdsutviklingen Samfunnsspeilet4/95

UTDANNING:

Andel 16-18-åringer i videregående Andel 19-24-åringer ved universiteter

Kvinner

o1980 82 84 86 88 90 92 94

Kilde: Arbeidskraftundersokelsen

skole. Prosent

-

Kvinner , *"

- ......,.........

. Menn

-

84 86 88

Kilde: Utdanningsstatistikk

Arbeidstid pr. uke blant sysselsatte 16-66 år3

Menn

-

o1980

Kilde: Arbeidskraftundersokelsen

og hogskoler. Prosent

Kvinner

Menn

Andel gitte/samboende kvinner medbarn 0-6 år i arbeidsstyrken. Prosent

100

°1980 82 84 86 88 90 92 94

Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen

Alkoholforbruk: Liter ren alkohol pr. innbygger10

8

6

4

2

01980 82 84 86 88 90 92 94

Kilde: Alkoholstatistikk

ARBEID:

Andel 25-66 fir som er sysselsatte. Prosent50

40

— 30EI— 20

10

30

20

o

10

100

75

15

(13 50

25

Menn

100

90

E 80oa_ 70

60

501

...am IN IN s .......

Kvinner

82 84 86 88 90 92 94

0 90 92 94 1980 82 84 86 88 90 92 94

Kilde: Utdanningsstatistikk

Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen

INNTEKT OG FORBRUK:

Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen Kilde: Rikstrygdeverket

Brutto disponibel inntekt, nytt nasjonalregnskap. Disponibelinntekt netto, gammelt nasjonalregnskap. 1992-kroner 4120 25

Brutto pr. innbygger20

Disponibel husholdningsinntekt pr. forbruks-enhet i laveste og høyeste desil. Prosent 5 Sosialhjelp: Stønadstilfeller pr. 1 000 innb.

50 Høyeste desil.....

..... ..•Netto pr. innbygger

E 150tr. 10

5 Laveste desil

40

30

20

10■=111111111111....00

601980 82 84 86 88 90 92 94

Kilde: Nasjonalregnskapet

o1980 82 84 86 88 90 92 94 1980 82 84 86 88 90 92 94

Kilde: Inntekts- og formuesundersokelsen Kilde: Sosialstatistikk


90 92 94

88 90 92 94

OMSORG:

Kinobesøk pr. innbygger

Kilde: Forbruksundersøkelsen

KULTUR:

5

84 86 90 9288 94

Andel av forbruksutgift til matvarer, reiser ogtransport og bolig, lys og brensel. Prosent

30

20ci

o

1 0

o1980 82 84 86 88 90 92 94

1

o1980 82

Kilde: Kulturstatistikk

Bolig, lysz brensel

Reiser/transp...

Matvarer

4

3

2

Barn i barnehage pr. 100 barn 0-6 år. Prosent 650

40

30cioQ- 20

10

01980 82 84 86 88Kilde: Barnehagestatistikk

Teater og opera: Besøk pr. 1 000 innbyggere

°1980 82 84 86 88 90 92 94Kilde: Kulturstatistikk

I

400

300

200

100

BOLIG OG MILJØ:

o1980 82 84 86 88 90 92 94

Kilde: Kulturstatistikk

KRIMINALITET:

Dagsaviser: Eksemplarer pr. 1 000 innbyggere 8

600

400

200

01980 82 84 86 88 90 92 94Kilde: Kulturstatistikk

Andel som bor trangt, som bor i umoderne boligog som er utsatt for støy i boligen. Prosent 9

20

Forbrytelser i alt og grove voldsforbrytelserpr. 100 000 innbyggere l°

I alt Grove voldsforbrytelser

. ..**4

a' I alt # •.- -

#. .0.# .

Grove voldsforbrytelser..........0. ..

i .... ..., ...i .i.

Kilde: Kriminalstatistikk

o1980 82 84 86 88 90 92 94

0

8 000

6 000

4 000

2 000

40

30

20

10

Kilde: Levekårsundersøkelsen

Sum av ettårige fruktbarhetsrater 15-44 år. Antall barn hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden varer ved og at dødsfall ikkeforekommer.

2 Under forutsetning av at et kull gifte kvinner gjennomlever de aldersspesifikke skilsmisseratene dette året, og at dødsfall og gjengifte ikke forekommer.3 Brudd i tidsserien pga. endringer i undersøkelsesopplegget f.o.m. 1988.

I det nye nasjonalregnskapet er disponibel inntekt beregnet brutto, dvs. at kapitalslit ikke er trukket ut.5 De tidelene av husholdningene med lavest og høyest inntekt.6 Inkluderer barn i tilbud til 6-åringer i skolen fra og med 1992.

Tallene omfatter ikke årsverk innen administrasjon og ledelse. Tall for 1994 er basert på de 331 kommunene som har kunnet oppgi årsverk innen hiemmetienestene.8 Bare aviser som utkommer 6 dager i uka. Fra og med 1989 regnes Aftenpostens aftennummer som egen avis.9 En person bor trangt hvis personen bor alene og disponerer ett rom eller personen tilhører en flerpersonhusholdning som disponerer mindre enn ett rom pr. person. En bolig er

umoderne hvis den er uten bad eller WC, eller er kald eller fuktig.10 Omfatter voldtekt, utuktig omgang med barn under 14 år, incest, grovlegemsbeskadigelse, drap og grovt ran.

6

4

2

Hjemmesykepleien og hjemmehjelptjenesten:Årsverk pr. 1 000 innbyggere 67 år og over'

40

o1980 82 84 86 88 90 92 94

Kilde: Pleie- og omsorgsstatistikk

30

20

10

Folkebibliotek: Utlån pr. innbygger

15

01

Støy"4... ......-.Umoderne

Trangbodd

80: eesuik ige de sise å

Documents