PUPPER: Påvirkes av røykingPIRATER: Plyndret i Nord-Norge

PSYKISK SYKE: Led under tvangsevakueringa

KUNNSKAPSMAGASINET FRA UiT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET NR 3 • 2014

Kan vi stole på

KLIMAFORSKERE?

Innhold

kunnskapsmagasin utgitt av

UiT Norges arktiske universitet

Nummer 3/2014, 7. årganguit.no/labyrint – 77 64 40 00

ansvarlig redaktør:Asbjørn Bartnes

redaktør: Randi M. Solhaugrandi.solhaug@uit.noTlf: 77 64 49 81

bidragsytere:Christine Kristoffersen HansenMaja SojtarićElisabeth ØvrebergOmslag: Ralph Lee Hopkins, National Geographics

adresse:Labyrint, Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt, UiT Norges arktiske universitet, 9037 Tromsø

design: Concorde Designombrekking: Tove Midtuntrykk: Lundblad Media ASissn: 1890-565Xopplag: 12 000

abonnere?Det er gratis å abonnere på LabyrintSend e-post til labyrint@uit.no, ring 77 64 49 82, eller skriv til Labyrint, Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontaktUiT Norges arktiske universitet9037 TromsøLabyrint trykkes på miljøvennlig papir

dannes melk med et høyere proteininnhold enn den senere har. Den økte mengden består for en stor del av proteiner som hemmer infeksjoner. Morsmel-

ken inneholder også levende celler som bidrar i infeksjonsforsvaret.Kilde: Store medisinske leksikon

Evakuering, under krig betyr det å forlate et område som ikke lenger kan holdes, eller som kan ventes besatt av fienden. Kan også omfatte bortføring av tropper og materiell av enhver art, samt flytting av sivilbefolkningen fra by eller landområde når krigshandlinger,

naturkatastrofer eller andre ulykker truer.Kilde: Store norske leksikon

Brystmelk, væske som produseres i morens melkekjertler under ammeperioden og som gir næring til barnet. Hypofysens hormo-ner progesteron og østrogen hemmer melke-produksjonen. Når barnet fødes og morkaken utstøtes, bortfaller denne hemningen. Hormonene prolaktin og oxytocin er aktive; førstnevnte stimulerer melkesekresjonen og sistnevnte stimulerer selve produksjonen. Sammensetningen i morsmelken forandrer seg over tid. De første dagene etter fødselen

28Fribytter, person som med eget fartøy røver eller plyndrer handelsskip. Har personen (i krigstid) sin egen regjerings tillatelse til å angripe og bemektige fiendens handelsskip, er personen en kaper. Uten denne tillatelsen vil vedkommende være en sjørøver. Også krigere på land, som på egen hånd går inn i fiendeland

for å røve og plyndre, er blitt kalt fribyttere.Kilde: Store norske leksikon30

Illus

tras

jon:

col

ourb

ox.c

om

2

PUPPER: Påvirkes av røykingPIRATER: Plyndret i Nord-Norge

PSYKISK SYKE: Led under tvangsevakueringa

KUNNSKAPSMAGASINET FRA UiT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET NR 3 • 2014

Kan vi stole på

KLIMAFORSKERE?

24

TEMA

08 Klimaendringer: Hvorfor skal vi stole på

forskerne?

AKTUELT

24 Grusom skjebne for de sinnslidende

under tvangsevakueringa

28 Unge pupper påvirkes av røyking

30 Pirater på plyndringstokt i Nord-Norge

34 Norge og EU uenige om usunn mat

FASTE SIDER

04 bildet: Snøaper søker varme

06 verdt å vite

20 fra museumssamlinga:

Fossiler røper livets utvikling

36 forskning pågår: Vulkanforskning

i Alpene

40 er det sant at? Kan man få frostskader

i varmegrader?

42 hvorfor valgte du: Leirvulkaner?

44 spørsmål | svar: Hvordan er russiske

alkoholvaner?

49 rektors side

50 nytt fra uit

51 klimaendring i tallKlimaforskere er ikke i tvil: Våre utslipp av klimagasser bidrar til klimaendringer på Jorda. Men mange nordmenn tviler på denne kon-

klusjonen. Har de noen grunn til det? Foto: colourbox.com08

Alkohol, (etanol) er en fargeløs væske med den kjemiske for-melen C2H5OH. Etter at man har drukket alkohol fordeler alkoholen seg i vannholdig vev i kroppen, som for eksempel blod, vevsvæske og muskler. 95 prosent av alkoholen som kommer over i kroppen, brytes ned i leveren. Resten skilles ut via urin, svette og utåndingsluft. I leveren omdannes etanol til acetaldehyd, som igjen omdannes til eddik-syre. Alkoholkonsentrasjon i kroppen måles i promille. Å ha 1 i promille betyr at blodet inneholder cirka 1 gram alkohol per kilo blod.

Omkring 3 promille eller høyere kan være dødelig.Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt

Geologi, er læren om Jordas opprinnelse, oppbygging og endring. Begrepet geologi stam-mer fra de greske ordene geo som betyr jord, og logi som betyr lære. For å forstå Jordas utvikling må man studere krefter og prosesser både på jordoverflaten og i dypet. Kun den øverste delen av jordskorpen er tilgjengelig for observasjon, de dypere lagene må studeres med geofysiske metoder, eller ved hjelp av meteoritter. Faget geologi kan deles opp i en rekke fagfelt, blant annet petroleumsgeologi, sedimentologi, hydrogeologi, paleontologi,

mineralogi og miljøgeologi.Kilde: Naturhistorisk museum

Berikede næringsmidler, vil si mat og drikke som er tilsatt vitaminer, mineraler, aminosyrer og andre bioaktive stoffer utover det som finnes naturlig i matvaren. Et bioaktivt stoff er et stoff som har ernæringsmessig eller fysiologisk effekt. Det kan for eksempel være ulike antiok-sidanter, planter og urter, koffein, fiber, fettsyrer eller melkesyrebakterier. I Norge er det forbudt å tilsette vitaminer, mineraler og aminosyrer i matvarer og drikke, med mindre Mattilsynet har gitt tillatelse. Et sammensatt og variert kosthold vil normalt inneholde de næringsstoffene

kroppen har behov for.Kilde: Vitenskapskomiteen for mattrygghet34

Illus

tras

jon:

wik

iped

ia

36

Illus

tras

jon:

col

ourb

ox.c

om

44

Illus

tras

jon:

col

ourb

ox.c

om

3

Japanmakaker kan lage snøballer for moro skyld.

Honshu, Japan

Japanmakaker holder varmen ved å bade i varme kilder. Denne arten blir også kalt snøaper, fordi de holder til i det nordlige Japan hvor snøen dekker bakken flere måneder om vinteren. Snøapen er den eneste apearten i verden som lever så langt nord, og den kan takle temperaturer helt ned mot -20 °C. Pelsen er tilpasset et kaldt klima og blir tykkere ettersom temperaturen synker. De er intelli-gente og flinke til å tilpasse seg, blant annet er de gode til å svømme. I Japan er arten kjent under navnet Nihonzaru (Nihon betyr Japan, og saru betyr ape). I gjennomsnitt blir apene litt over seks år gamle, men enkelte individer har levd mye lenger, helt opp til 32 år.

Foto: Scanpix

VERDT Å VITE

6

lab

yr

int

• k

un

nsk

ap

sma

ga

sin

et f

ra

uit

no

rg

es a

rk

tisk

e u

niv

ersi

tet

IllFoto: colourbox.com

Reker avslører voldtektsmenn. Biologiske spor etter voldtekt kan være vanske-lige å analysere, men egenskaper hos arktiske reker gir en bedre DNA-profil. Prøver sikret etter en voldtekt vil i enkelte tilfeller inneholde store mengder

DNA fra fornærmede, blandet med litt DNA fra overgriper. Og for å få frem DNAet fra sædcellen må man i dag skylle den gjentatte ganger for å fjerne DNA fra offeret. Dette er et langtekkelig arbeid som gjøres for hånd, og med risiko for å vaske vekk selve sædcellen. Det skjer derimot ikke når man vasker sædceller med rekenzymet fra tromsøfirmaet ArcticZymes, som forskere ved UiT har prøvd ut. Enzymet fungerer så godt, at forskere ved Rettsgenetisk senter ved UiT mener de har funnet en metode som vil forbedre måten laboratorier arbeider på i voldtektssaker.

Kilde: uit.no

Bakterie trenger gjennom fiskeskinnet. Oppblomstring av sykdommen kaldtvannsvibriose (Hitrasyke) hos laks kan skyldes en snedig mekanisme hos en bakterie, viser et doktorgradsar-beid ved UiT. Fiskeskinnet viser seg å være en viktig inngangsport for bakterien som fører til syk-

dommen, og den påfører laksen store, åpne sår. Sykdommen er nå under kontroll takket være vaksine-ring, men av ukjente årsaker fikk den nylig et voldsomt oppsving. Forskere tror dette kan skyldes såkalt mobile, genetiske elementer. Det betyr at bakterien er i stand til å ta opp i seg sykdomsfremkallende elementer fra andre mikroorganismer, noe som kan gjøre bakterien enda mer hissig.

Kilde: uit.no

Foto: Flickr/goodmami

Foto: NASA

Golfstrømmen stoppet ikke under siste istid. Det er en gjengs oppfatning at det varme atlanterhavsvannet sluttet

å strømme inn i de nordiske hav under siste istid. Nå tyder forskning på at det motsatte skjedde for 65 000 år siden. Ikke bare fortsatte Golfstrømmen sin flyt inn i kalde nordiske hav, den gikk dypere og varmet opp bunnvannet. Utenfor Færøyene ble bunnvan-net faktisk varmet opp til fem grader på 1200 meters dyp under istidens kaldeste perioder. Bunnvannstemperatur i de varme istidsperio-dene var til gjengjeld 0,5° C, som er ganske likt det vi har i dag. Det viser en studie ved UiT, publisert i tidsskriftet Geology. Siste istid varte fra 110000–20000 før nåtid.

Kilde: uit.no

Foto: NASA

VERDT Å VITE

«Vitenskapen har kanskje funnet en kur for de fleste sykdommer, men ikke legemid-

delet for den verste av dem alle:

menneskets apati». Helen Keller

Detaljert værmelding akkurat der du er. En ny værmodell som kan gi oss en beskrivelse av været «live» på et

helt lokalt sted akkurat når du trenger det, er utviklet ved UiT. Ved å angi GPS-koordinater for et gitt sted, kan man på sin egen mobil-telefon raskt laste ned ett tredimensjonalt kart over området man befinner seg, og for eksempel få vite vindretning og styrke. Den nye værmodellen kan være et godt supple-ment til værmeldinger som gis i offentlige kanaler. Sistnevnte dekker som regel relativt store geografiske områder, som fylker og kommuner, men det kan være store lokale variasjoner i været som ikke blir synliggjort på denne måten. I tillegg er det også en tidsforsinkelse fra når værdata blir innhentet og til de blir presentert i nyheter.

Kilder: uit.no

Mindre stress med mindfulness. Studenter som fikk kursing i selv-hjelpsmetoden mindfulness ble snil-

lere med seg selv, viser doktorgradsforskning i psykologi ved UiT. Mindfulness er en øvelse i å ha oppmerksomhet på det som skjer her og nå, og stammer opprinnelig fra buddhismen. I studien ble mindfulnesskurs gitt til en gruppe studenter, mens kontrollgruppa ikke fikk noen kursing. Resultatene viste nedgang i stress og mentale plager hos studenter som deltok på kurs. De rapporterte også at de hadde blitt snillere med seg selv.

Kilde: uit.no, Forskning.no

Stor sjanse for å overleve nedkjølingsulykker. Sjansen for å overleve ulykker med sterk nedkjøling (hypotermi) er stor. Derfor må man ikke stoppe med førstehjelp selv om personen er iskald og tilsynelatende død. For selv mennesker som har vært døde i fem-seks timer kan

reddes, viser en studie utført av tre leger ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). De har sett på alle hypotermipasientene som kom til sykehuset mellom 1985–2013. Til sammen var det 34 personer med kroppstemperatur på under 35 grader – en helt ned i 13 grader. De hadde vært involvert i alt fra båtulykker til skiulykker. Legene mener det som er avgjørende for om pasientene overlever eller ikke, er saltstoffet i cellene til pasienten. 30 prosent av pasientene i studien overlevde, og det går veldig bra med dem i dag.

Kilde: uit.no

7

lab

yr

int • k

un

nsk

ap

sma

ga

sinet fr

a uit n

or

ges a

rk

tiske u

niv

ersitet

Foto: colourbox.com

«Matematikk er

fornuftens musikk». James J. sylvester

De bruker masse tid på å forske og setter seg dypt inn i problemstillinger de fleste av oss ikke hadde hatt mulighet til å gå inn i. De snur hver stein i sitt område. Hvorfor tviler da hver tredje nordmann på det forskerne har å fortelle?8

9

Hvorfor skal vi stole på klimaforskerne?

Foto

: Ove

Ber

gers

en, S

amfo

to/S

canp

ix

Doktorgradsstudent Hege-Beate Fredriksen sitter foran datamaski-nen sin på kontoret hun deler med kollega Tine Nilsen i Realfagbyg-get i hjertet av UiTs campus.

På dataskjermen foran henne lyser det som for de fleste av oss bare ser ut som tall i en ende-løs rekke, som et mønster uten åpenbar mening. Det er koder og formler. Korte formuleringer på engelsk. Hun skroller nedover skjermen. Tall og mere tall, bare avbrutt av en del bokstaver og symboler innimellom.

– Her må jeg passe på at ingen deler av koden er feil, da blir sluttresultatet også feil.Det skjermen viser er grunnarbeidet i en dok-torgradsavhandling i anvendt matematikk. Hege-Beate Fredriksen smiler. Hun vet at det er vanskelig for en uinnvidd å tolke og forstå hva hun jobber med:

– Jeg forsker på temperatur. Kort sagt stude-rer jeg hvordan temperaturen på Jordas overflate varierer, og til det arbeidet bruker jeg matema-tiske modeller, sier hun og peker på skjermen.

For å finne variasjonen, må hun ha datasett med temperaturer fra så mange steder på Jorda som mulig, fra hver eneste måned, og så langt tilbake i tid som 1000 år. Temperaturmålinger startet ikke systematisk før i 1850-årene, så temperaturer før den tid må beregnes på andre måter. For eksempel ved hjelp av måling i iskjer-ner, siden is speiler temperaturen i atmosfæren.

Til sammen blir det en god del temperaturdata.

MANGE MENNESKERS INNSATSHvert minutt, hvert døgn, året rundt, måles temperaturen på lokale værstasjoner spredt over hele verden. Fra nord til sør, fra øst til vest. Noen sørger for at temperaturen blir avlest, notert og lagret.

Deretter tar noen jobben med å samle inn alle disse temperaturdataene. Så trengs noen som kontrollerer og korrigerer eventuelle feil-kilder før alt kan kombineres til ett globalt data-sett. Dette store datasettet kan noen til slutt laste ned for å analysere.

Alle disse noen utgjør mange tusen mennesker.

Tallene på datamaskinen til Hege-Beate Fredriksen er et resultat av et arbeid mange men-nesker har bidratt til. Hun kunne ikke ha ana-lysert noe som helst uten dette grunnarbeidet.

– Jeg deler Jorda inn i punkter og hvert punkt har en temperaturserie som må analy-seres. Til sammen inneholder hele datasettet noen millioner datapunkter. Uten datamaskin ville det selvfølgelig ikke gått. Man kan ikke gjøre dette med kalkulator akkurat. Men data-maskinen gjør kun det den blir fortalt, så noen må sitte foran den og plotte inn det man vil at den skal gjøre. Det arbeidet er det jeg som gjør, og det tar sin tid, sier hun.

Tine Nilsen skriver også på en doktorgrads-avhandling som omhandler temperaturvaria-sjoner, men fra en litt annen innfallsvinkel. Begge tilhører de en liten gruppe forskere på UiT som forsker på temperaturvariasjoner i et klimaperspektiv. På verdensbasis er det imidler-tid mange som forsker på dette.

10

lab

yr

int

• k

un

nsk

ap

sma

ga

sin

et f

ra

uit

no

rg

es a

rk

tisk

e u

niv

ersi

tet

TEMA: KLIMAENDRING

– Det ligger så mye arbeid bak. Det gjør det ekstra frustrerende og fortvilende når noen bare avfeier forskninga fordi de tror de vet bedre.

Tekst: Randi M. Solhaug

13

11

lab

yr

int • k

un

nsk

ap

sma

ga

sinet fr

a uit n

or

ges a

rk

tiske u

niv

ersitet

Tine Nilsen og Hege-Beate Fredriksen bruker flere år på å forske på Jordas temperatur, for å finne ut hvor mye

temperaturvariasjon som skyldes naturlige svingninger. Foto: Randi M. Solhaug

Den globale gjennomsnittstemperaturen den siste tiårsperioden er den høyeste som er registrert på 160 år.

Hver dag og natt måles temperaturen spredt rundt over hele verden. Data fra dette arbeidet ligger til grunn for kunnskapen om at temperaturen på Jorda stiger. Her fra The Garden Weather Station i Glacier National Park, USA Foto: Erich Peitzsch/USGS/ Flickr

12

lab

yr

int

• k

un

nsk

ap

sma

ga

sin

et f

ra

uit

no

rg

es a

rk

tisk

e u

niv

ersi

tet

TEMA: KLIMAENDRING

Å forske på klimaendringer er ikke noe som gjø-res av en håndfull forskere. Det er mange som bidrar med små biter til et større bilde.

VARMERE OG VARMEREDet klimaforskerne ser i dette store bildet, er at den globale gjennomsnittstemperaturen den siste tiårsperioden er den høyeste som er regis-trert på 160 år. Den er betydelig høyere enn den nest varmeste tiårsperioden, som var fra 1991–2000. Fra 1880 til 2012 har den globale gjennomsnittstemperaturen for land- og hav-overflaten økt med 0,85 grader.

Nå har klimaet på Jorda alltid variert. Over kortere tidsperioder kan man for eksempel se at temperaturen varierer i rykk og napp, og dette er knyttet til kjente naturlige fenomener som vulkanutbrudd og vindmønstre i atmosfæren.

Spørsmålet er imidlertid ikke om tempera-turvariasjon er naturlig, men hvor mye variasjon som er naturlig. I alt er det en økende tempe-ratur de siste 200 år, og det er enighet blant klimaforskere om at en stigende andel av denne er menneskeskapt.

Men hvorfor mener de det? Teorien bak menneskeskapte klimaendringer er faktisk ganske gammel.

GAMMEL TEORII april 1896 leverte den svenske forskeren og Nobelpris-vinneren Svante Arrhenius (1859–1927) en artikkel til The Philosophical Magazine hvor han beskrev forbindelsen mellom mengden av karbondioksid (CO2) i atmosfæren og global temperatur. Han fant ut at ved å øke mengden av CO2, så fulgte en økning i temperatur.

Det er dette vi i dag kaller drivhuseffekten. Utgangspunktet hans var slett ikke klima eller miljø, men han forsøkte å finne en forklaring på hvorfor vi har hatt istid på jorda.Lenge var oppdagelsen til Arrhenius et glemt emne, siden menneskets innvirkning på driv-huseffekten på den tida ble ansett for å være helt ubetydelig. Drivhuseffekten i seg selv er ikke menneskeskapt, for i utgangspunktet er det en naturlig prosess, og en forutsetning for liv på Jorda. Vi vet nå at CO2 er en av flere drivhusgas-ser som bidrar i prosessen.

Det var først da man kunne måle en uventet økning i temperatur og samtidig observerte en

økning av CO2 -utslipp, at man begynte å ane at dette kunne være forårsaket av menneskelig aktivitet. Denne økninga bidro til en forsterk-ing av den naturlige drivhuseffekten, altså en menneskeskapt påvirkning.

Drivhuseffekten er for øvrig et ord som ikke så ofte benyttes i klimadebatten fordi det blir for upresist. Folk blir forvirret og vet ikke om man mener menneskeskapt påvirkning eller natur-lig variasjon. I stedet benytter de fleste heller betegnelsene global oppvarming eller klimafor-andringer, ettersom det er den menneskeskapte påvirkninga som skaper størst hodebry.

KLIMAFORNEKTEREIkke alle tror på menneskeskapte klimaendringer. Hver tredje nordmann mener klimatrusselen er overdrevet, og enda flere mener at global oppvarming kun skyldes naturlige variasjoner i Jordas temperatur. Det viser en landsomfattende undersøkelse utført av Statens institutt for land-bruksforskning (SIFO) i 2012.

Hver dag og natt måles temperaturen spredt rundt over hele verden. Data fra dette arbeidet ligger til grunn for kunnskapen om at temperaturen på Jorda stiger. Her fra The Garden Weather Station i Glacier National Park, USA Foto: Erich Peitzsch/USGS/ Flickr

13

lab

yr

int • k

un

nsk

ap

sma

ga

sinet fr

a uit n

or

ges a

rk

tiske u

niv

ersitet

14

Svante Arrhenius (1859–1927), den svenske kjemi-keren som beskrev mekanismen bak drivhus-

effekten i 1896. Foto: Meisenbach Riffarth & Co. Leipzig/Wikimedia Commons

Enda verre står det til andre steder i verden. En undersøkelse utført av Yale University ved årsskiftet 2009–2010 viste at bare 57 prosent av amerikanere trodde det skjedde en global opp-varming, noe som var et fall fra 71 prosent i 2008. Antallet som mente at global oppvarming var menneskeskapt, falt også i den samme perioden.

I 1989 svarte 69 prosent av de spurte i en norsk undersøkelse at de var bekymret for klima endringer. Drøyt 20 år senere var dette tallet sunket til 41 prosent. Engasjementet ut til å ha blitt mindre, på tross av at fokuset på klimaendringer aldri har vært større.

Og selv om Norge, og mange andre land, formelt sett aksepterer at klimabudskapet er viktig, kommer nasjonale hensyn først i rekka: På spørsmål om hva folk i Norge anså som den største utfordringen i 2013, svarte 47 prosent helse. Bare 18 prosent svarte klimaforandring. Det har fått forskere til å snakke om et «klima-paradoks». Det betyr at jo større problemer vi står overfor, dess mindre ser vi ut til å bry oss.

Media har heller ikke gjort det enklere for folk å forstå hva som skjer. Dobbelt så mange klimaskeptikere som andre klimaforskere rap-porterer at de får mye taletid i media, ifølge en internasjonal undersøkelse publisert i tidsskriftet

Environmental Science and Technology.– Mediene, også de mest seriøse, har den opp-

fatning at «begge syn må få slippe til.» I praksis betyr dette at klimafornektere får en medieopp-merksomhet de på ingen måte fortjener. De har også vært ekstremt dyktige til å utnytte internett og sosiale medier. Det er også litt nedslående at selv folk innen akademia ikke alltid er i stand til å skille mellom politisk meningsbrytning og hva som er etablert vitenskapelig kunnskap, sier professor Kristoffer Rypdal ved Institutt for matematikk og statistikk ved UiT.

Han leder forskergruppen som Hege-Beate Fredriksen og Tine Nilsen er en del av.

FORSKERNE TVILER IKKEBlant klimaforskere som Rypdal, er det deri-mot forsvinnende få som tviler. Det hersker nærmest en unison enighet: 97 prosent av alle klimaforskere i verden er enige i påstanden om at de store klimaendringene observert i senere tid, er menneskeskapte.

En undersøkelse av 2258 forskningsartikler om klima publisert mellom november 2012 og desember 2013, viste at av de 9136 klima-forskere som hadde skrevet artiklene var det kun én som ikke trodde på menneskeskapte klimaendringer.

Blant folk flest tror derimot 55 prosent at det er en uenighet blant forskerne. Mange tror med andre ord at det er stor uenighet i forsknings-miljøene, selv om det ikke er slik. Ifølge Rypdal er ikke dette fenomenet noe som er spesifikt for klimaspørsmålet.

– En undersøkelse utført av Norstat for NRK i 2008, viser for eksempel at bare 59 prosent av nordmenn fullt ut tror på Darwins utviklingslære. I USA er det bare 32 prosent. Alternativmesser med innhold som er fullstendig uten vitenska-pelig grunnlag, florerer som aldri før. Vår tid er kjennetegnet av at vi er fullstendig avhengig av og prisgitt teknologi som er naturvitenskapelig basert, men de aller fleste av oss har ingen idé om hvordan den fungerer. Dette gjør for eksempel at healere og kvakksalvere kan bruke slik teknologi uten blygsel, og folk tror på det.

– Så må vi ikke glemme at sterke økono-miske krefter, blant annet oljeselskaper, over flere tiår har sådd tvil om klimaforskningens konklusjoner, påpeker Kristoffer Rypdal.

HVORFOR TRO PÅ FORSKERNE?Men hvorfor skal vi tro på det forskerne forteller oss? Hvordan kan de være sikre på at tempera-turøkningen kommer av global oppvarming?

Forskere er kreative mennesker, men også ganske konservative. Det er ikke slik at de auto-matisk godtar alle forskningsresultater som legges fram av kolleger. Faktisk er det ganske vanskelig å overbevise det vitenskapelige sam-funnet om at noe er sant. Alt skal kunne bevises og etterprøves, og det gjøres.

I klimaforskning gjøres en god del simu-leringer med datamodeller. Simuleringene er en måte å etterape virkeligheten på, slik at forsøkene man gjør, ikke påfører naturen noen skader. I modellen kan man enten øke eller minke utslipp av klimagasser, og deretter beregne resultatet. Forskerne kan blant annet se hva som må til for å produsere den meng-den med klimautslipp som vi fysisk kan måle i naturen i dag. Og det de ser, er at når de tar høyde for både solaktivitet, vulkanutbrudd og andre naturlige klimautslipp, så er ikke disse utslippene store nok til å gjenskape den samme globale oppvarm inga vi ser i virkeligheten. Noe annet må med andre ord spille inn.

FNs klimapanel (også kjent som IPCC) kom-mer hvert femte-sjette år med sine hovedrap-porter, og disse er ansett som det viktigste fag-lige grunnlaget for internasjonal klimapolitikk. Den femte rapporten kom i 2013, og der står det at det er 95 prosent sannsynlig at det er den menneskelige aktiviteten som spiller inn.

Klimapanelet driver ikke med egen klima-forskning, men vurderer den nyeste og mest relevante forskningen på området. Hver hovedrapport er delt i tre delrapporter. Én delrapport er basert på 9200 vitenskapelige artikler, noe som tilsvarer en 18 meter høy bunke med papir, eller to millioner gigabyte med talldata som igjen tilsvarer 3800 år med kontinuerlig musikk.

Den tredje og siste delrapporten kom 3. november i år. Tonen i den er svært skjerpet fra tidligere rapporter: Handler vi ikke nå, vil den globale oppvarmingen få alvorlige og uopprettelige konsekvenser for oss alle.

Klimapanelet består av mer enn 2000 høyt meritterte forskere. Rapportene disse skriver, kva-litetssikres i tillegg av et stort antall uavheng ige

14

lab

yr

int

• k

un

nsk

ap

sma

ga

sin

et f

ra

uit

no

rg

es a

rk

tisk

e u

niv

ersi

tet

TEMA: KLIMAENDRING

16

Professor Kristoffer Rypdal tror uvitenhet om klima-endringer henger sammen med at vi er fullstendig avhengige og prisgitt teknologi som er naturviten-skapelig basert, og som de aller fleste ikke har noen idé om hvordan virker. Foto: Randi Solhaug

Denne granen, som faktisk har et navn - Old Tjikko, finnes i Dalarna i Sverige. Mye tyder på

at den kan gi oss ledetråder om klima-forandringer. Old Tjikko er nemlig om lag 9550 år gammel, og det gjør den til verdens eldste, nålevende gran. Ved å foreta en karbon-14-datering av granrester i jorda under treet, har forskere ved Umeå universitet funnet ut at restene tilhører samme gene-tiske individ som treet som nå vokser over dem. Dette henger sammen med treets evne til å lage eksakte kopier av seg selv. På de nederste greinene av treet vokser det røtter som kan slå rot. Disse vokser så opp som små kloner av modertreet.

Gjennom nesten 10 000 år har denne slitesterke granen dessuten overlevd fordi den i tillegg har evne til å forandre vekstform. Den kan for-andre seg fra stående tre til krypende busk, i takt med klimaets svingninger. Når det har vært varmt nok har granen vokst oppover, når det har blitt kaldere har den krøpet langs marka. I fjellom-rådene hvor den lever har gjennom-snittstemperaturen om sommeren økt med én grad i løpet av de siste 100 år. Temperaturøkningen har ført til at trestammen har begynt å rette seg ut, og slik har den vokst siden 1940-tallet.

15

lab

yr

int • k

un

nsk

ap

sma

ga

sinet fr

a uit n

or

ges a

rk

tiske u

niv

ersitet

Foto: Leif Kullman, Umeå universitet

Old Tjikko er verdens eldste tre

Tekst: Randi M. Solhaug

Det er veldig lite sannsynlig at tempera-turendringene i dag kan forklares med naturlig svingning.

eksperter som leser og kommer med kritiske tilbakemeldinger. Såkalt fagfellevurdering.

En klimaforsker er altså en person som er faglig kvalifisert på området og som nylig har publisert sine funn i et fagfellevurdert, inter-nasjonalt, vitenskapelig tidsskrift. De innehar med andre ord veldig mye kunnskap på sitt forskningsfelt.

TEMPERATUR MED LANGTIDSMINNEPå kontoret i Realfagbygget kodes, leses og skri-ves det. I løpet av 2017 skal både Hege-Beate Fredriksen og Tine Nilsen levere sine doktor-gradsavhandlinger.

Å skrive en slik avhandling handler ikke bare om å finne ut noe selv, man må holde seg oppdatert på hva andre på samme felt har fun-net ut, og da må de lese en god del artikler. Foran på pulten til Tine Nilsen ligger en liten bunke papirer. Hun blar i den, og arkene viser sider med tettpakket tekst, avanserte utregninger og noen grafiske framstillinger. Alt på engelsk. Det er ikke bare å skumme igjennom dette, hun må sørge for at hun har forstått alt også.

– Kommer jeg meg igjennom én slik artikkel om dagen, så er jeg fornøyd, konstaterer hun.

Både Tine Nilsen og Hege-Beate Fredriksen forsker på de naturlige klimaendringene. Hvis man vet hvordan de naturlige svingningene har vært langt tilbake i tid, så kan man benytte disse dataene til å sammenligne med de svingningene man finner i dag.

– Vi vil kunne se om noe skiller seg ut, om noe ikke lenger følger de naturlige svingning-ene. Og det er lettere å studere de naturlige temperaturvariasjonene i datasett der vi ikke trenger å ta hensyn til menneskelig påvirkning, forklarer Hege-Beate Fredriksen.

Teorien de jobber ut ifra, er at Jordas over-flatetemperatur har langtidshukommelse. Det vil si at dagens temperatur påvirkes av tempera-turer for opptil hundrevis av år siden. Det betyr at selv om vi hadde hatt utslippstopp i dag, så hadde temperaturen fortsatt å øke i lang, lang tid som følge av de tidligere utslippene.

Ved å beskrive temperaturen som en prosess med langtidshukommelse, så aksepterer man

større naturlige svingninger i temperaturen enn mange andre har gjort tidligere. Men selv med en slik beskrivelse kan vi ikke forklare hvorfor oppvarminga har gått så fort de siste 100 årene.

– Det betyr at det er veldig lite sannsynlig at temperaturendringene i dag kan forklares ved hjelp av naturlig svingning, sier Tine Nilsen.

– Jeg prøver å finne årsakene til dette lang-tidsminnet. Hvilke prosesser som ligger bak. Problemet er at det ikke er noen enkel fysisk forklaring. Så det er en utfordring å finne ut hvordan jeg skal gå fram for å finne det ut, for-teller Hege-Beate Fredriksen.

80 ÅR GAMLE DATAFortidens data kan altså være nøkkelen til å for-stå endringer man ser i dag.

I bygningen ved siden av Realfagbygget job-ber Chris Hall. Han er professor ved Tromsø Geofysiske observatorium og forsker på ionosfæ-ren, den delen av jordas atmosfære som strekker seg fra om lag 60 til om lag 500 kilometer over jordoverflaten. Ionosfæren, sammen med resten av atmosfæren, er viktig fordi den fanger inn og stopper stråling fra verdensrommet.

Hall viser fram et bilde av en flere meter høy mast som står i Ramfjord utenfor Tromsø.

– Det er en ionosonde og har vært i bruk siden 1935. Den er ganske unik, det er bare to andre ionosonder i verden som har vært i bruk like lenge, en i England og en i Peru. Jo eldre et instrument er, dess mer relevant er det å benytte dataene fra det til å si noe om klimaendringer over tid, forteller han.

En ionosonde er en kortbølgeradar. Den måler ionosfærens refleksjonshøyde for radio-bølger og elektrontetthet. Ionosonden består av en sender og en mottaker. Når den sender ut pulser med stadig høyere frekvenser, kan man studere det mottatte signalet og lage en høyde-profil for elektrontettheten i ionosfæren.

Tidligere ble alle data fra ionosonden skre-vet ned for hånd, men etter hvert fikk man datamaskiner til å gjøre jobben. At det eldste materialet ikke var digitalt tilgjengelig, gjorde det vanskelig å sammenligne med det nye data-materialet. Så noen måtte ta jobben med å lese

av notatene og overføre dem til pc.– Ja, det var et tidkrevende arbeid, men jeg

var villig til å gjøre det. Det var mye data, for mottakeren ble avlest tre ganger i døgnet og den har jo holdt det gående i nær 80 år. Så derfor måtte jeg gjøre et utvalg hvor jeg så på måned-lige gjennomsnittsverdier, forteller Chris Hall.

Etter at jobben var gjort og datamaterialet var analysert, fant han en interessant endring.

– Fra 1935 til i dag kan man observere at ionosfærelaget blir gradvis lavere, det kommer nærmere Jorda. Denne endringa er observert av flere. Det innebærer blant annet at nordlyset kommer nærmere, men det kan også føre til endringer i radiokommunikasjons-egenskaper, forteller Chris Hall.

Observasjonen av lavere ionosfærelag kom-mer i takt med økte utslipp av klimagasser. Man kan hevde at sola har påvirket laget, problemet er bare at dataene viser at dette skjedde også solaktiviteten var på sitt laveste nivå. Hall er like-vel tilbakeholden med å konkludere med at det kun er menneskelig aktivitet som har skylden.

– Vi må ta i betraktning at det er mye vi ennå ikke vet.

KAOTISK SYSTEMKlimaforskere vet mye, men de vet på langt nær alt. Klimasystemet er komplisert, og det vil ta tid å forstå alle mekanismene i det. Klimaforskere snakker derfor ofte om hvor stor sannsynlighet det er for at noe skal inntreffe, heller enn å fast-slå noe helt sikkert.

– Klimaforskerne har siden 1980-tallet stort sett vært enige om at menneskelig aktivitet er det viktigste bidraget til global oppvarming, men det er fortsatt svært mye vi ikke forstår om klimasystemet. Både vær og klima har en kao-tisk oppførsel. Det nok noe klimaforskerne ikke har vært flinke nok til å formidle videre. Det er denne kaotiske oppførselen som gjør at det er umulig å varsle været pålitelig på lengre sikt enn noen få uker. Forbedring av værmodel-lene som meteorologene bruker vil ikke endre vesentlig på dette, forteller Kristoffer Rypdal.

– Det klimamodellene kan forutsi med rela-tivt god presisjon, er hvor mye varmeinnholdet

16

lab

yr

int

• k

un

nsk

ap

sma

ga

sin

et f

ra

uit

no

rg

es a

rk

tisk

e u

niv

ersi

tet

TEMA: KLIMAENDRING

18

i klimasystemet vil endre seg under forskjellige scenarier for menneskelig aktivitet. Det viser seg at modellene i mange tilfeller gir veldig forskjellige forutsigelser for hvordan klimaet vil endre seg på et gitt sted på et gitt tidspunkt. Dette trenger ikke bety at modellene er dårlige, men simpelthen at slike forutsigelser ikke er mulige i et kaotisk system. Dette er dårlig nytt for dem som mener at vi heller bør tilpasse oss klimaendringene enn å forebygge dem.

Han mener det gjenstår mye forskning før man kan si noe eksakt om framtidens klima. Blant annet har man et forbedringspotensial når det gjelder å beskrive dynamikken til verdens-havene, sjøis, landis, vegetasjon, karbonkretsløp og kjemiske og biologiske prosesser. Og kanskje viktigst av alt; klimamodellene tar ikke høyde for menneskelig økonomisk aktivitet. Derfor må klimamodellene fores med data fra forskjellige

scenarier om hva vi mennesker kan komme til å foreta oss gjennom dette århundret.

– Det er kanskje her den største usikker heten ligger når det gjelder å spå framtidas klima.

– RUSER SEG PÅ FOSSIL ENERGIAt vi ikke vet alt, betyr likevel ikke at vi kan sitte på gjerdet, mener Kristoffer Rypdal. Vi trenger å handle ut i fra den kunnskapen vi allerede har, for global oppvarming er et av de største proble-mene vi står overfor.

Verdens utslipp viser ingen tegn til stagna-sjon, selv om EU har hatt en svak nedgang siden 1980 og USA det siste tiåret. Den store økningen er i Kina og i noe mindre grad i India. Likevel er utslippene per innbygger i Kina ennå ikke på nivå med EU og USA. Økningen i Kina skyldes ikke bare at kineserne øker sin levestandard, men også at store deler av industriproduktene

som konsumeres i Vesten nå produseres i Kina. – Dette forklarer antakelig det meste av

utslippsreduksjonene i EU og USA. I EU spil-ler også utbygging av fornybar energi en rolle, mens det i USA er en viss effekt av overgang fra kull til skifergass i elektrisitetsproduksjonen. Ingen land gjør nok for å begrense utslippene, og Norge er hverken bedre eller dårligere enn andre. Derimot gjør vi en større innsats i Norge for å pynte på våre egne utslipp med alskens snedige ordninger som klimakvoter. Jeg tror det ville ha større effekt på for eksempel utviklings-landenes vilje til restriksjoner på egne utslipp, hvis Norge går foran og gjør reelle tiltak som smerter, sier Rypdal.

Han sammenligner global oppvarming med en sykdom som må behandles:

– Slik jeg ser det, er global oppvarming et symptom på en underliggende sykdom hos

Jordas atmosfære. Ionosfæren utgjør bare en liten del av det øverste blå laget, men er likevel svært viktig. Siden 1930-tallet har forskere, også ved UiT, observert at laget kommer gradvis nærmere Jorda og at dette skjer i takt med utslipp av klimagasser. Det innebærer at nordlyset kommer nærmere, men kan også føre til endringer i radiokommunikasjons-egenskaper. Foto: NASA

17

lab

yr

int • k

un

nsk

ap

sma

ga

sinet fr

a uit n

or

ges a

rk

tiske u

niv

ersitet

vår sivilisasjon, på samme måte som feber er det for et menneske. Sykdommen er et globalt økonomisk og politisk system som ruser seg på fossil energi. Selv om rusen er deilig, er avven-ning uunngåelig, både fordi vår rusatferd sprenger grensene for hva planeten vår kan tåle, og fordi vår geologiske «pusher» vil slippe opp for råstoff.

ET BIDRAG TIL FORSTÅELSEPå UiT Norges arktiske universitet forsker Hege-Beate Fredriksen, Tine Nilsen og Chris Hall videre. Fordi de mener det er betydnings-fullt. Fordi de kanskje kan bidra til at ting vi ikke vet nok om i dag, kan bli anerkjent kunn-skap i morgen.

– Jeg ser absolutt ikke på min forskning som viktigere enn noen andres forskning, men heller

som et bidrag til den store helheten. Forhåpent-lig bidrar man til en større forståelse. Jeg synes det er flott om noen har nytte av det jeg forsker på, sier Chris Hall.

Tidsmessig må de regne med at det går flere måneder fra de selv setter seg ned og skriver en forskningsartikkel, til den publiseres og gjøres kjent for et større publikum. Kanskje år. Og da er ikke alle årene med forskning i forkant reg-net med. Det er heller ikke innsatsen fra de som bidrar på grunnarbeidet – alt fra år med tempe-raturmåling til innsamling av data.

Med så mye innsats fra så mange mennesker for å finne ut hva som skjer på Jorda – hvordan kan noen bare avfeie det?

– Si det. Jeg mener man burde forvente at folk tror på forskningen bak, gitt at den blir

formidlet på en korrekt måte, sier Tine Nilsen. Hun får støtte fra sin kollega:

– Ja, den er så grundig at den skal man kunne stole på, avslutter Hege-Beate Fredriksen, før hun igjen vender blikket mot datamaskinen og klimamodellene.

Kilder: IPCC, Miljødirektoratet, Stockholms universitet, TED, uit.no, Cicero, Norsk polarinstitutt, Store norske leksikon, Meteorologisk institutt, NASA, SIFO, Forsvarets forskningsinstitutt

FNs klimapanel mener klimaendringer som er forårsaket av menneskers utslipp av klimagass i atmosfæren, er årsaken til at vi ser mer og mer ekstremvær i verden. I sin siste rapport skjerper FN ordbruken og mener vi må handle nå. Her fra en oversvømmelse i Oslo tidligere i år, forårsaket av kraftig nedbør. Foto: Erik Johansen NTB/Scanpix

18

lab

yr

int

• k

un

nsk

ap

sma

ga

sin

et f

ra

uit

no

rg

es a

rk

tisk

e u

niv

ersi

tet

TEMA: KLIMAENDRING

Det mener Yngve Birkelund ved Insti-tutt for ingeniørvitenskap og sikker-het, UiT.

– Ja, jeg tror satsing på dette området er uunngåelig. Vi har enorme vindressurser i Nord-Norge på land. Vi er heldige som bor her i landet. Vi har mange muligheter; vann-kraft til elektrisitet – men ikke minst vindkraft.

Nylig vedtok EU nye klima- og energimål for 2030, og et av målene er å øke andelen fornybar energi til 27 prosent. Vindkraft kan være et av satsningsområdene, men ifølge Statkraft har vi i Norge store vindressurser som nesten ikke er utnyttet.

STUDERER VINDFORHOLDI motsetning til olje er vindkraft en fornybar energi, samt mye mer klimavennlig.

Med fornybar energi menes omdan-ning av energi fra en kilde som gjenfylles naturlig og ikke går tom.

Men å sette opp vindmøller krever nøye forarbeid om man skal lykkes. Grunn-leggende forskning ligger bak, og noe av denne forskningen gjøres også ved UiT.

– For eksempel har en doktorgradsstu-dent hos oss studert vindforholdene på Nygårdsfjellet vindpark nord for Narvik. Her har man sett på hvordan vindforholdene varierer året rundt i det aktuelle området: når er vinden sterkest og hvor mye kraft kan hentes ut. Vi vet at vindenergi i et kaldt klima vil by på andre utfordringer enn i et varmere klima. Det kan legge seg is rundt turbinbladene på vindmøllene, noe som igjen går ut over effektiviteten, forteller Yngve Birkelund.

Kraftpotensialet i en vindmøllepark kan være stort. Fakken vindmøllepark på Vannøya utenfor Tromsø produserer i dag med sine 18 vindmøller 138 gigawattimer (GWh), noe som tilsvarer forbruket til 7000 husstander årlig.

– Hus som bygges i dag har dessuten høyere isoleringsgrad, og det betyr at de ikke må bruke så mye energi til oppvarming. Og når energiforbruket til husstandene går

ned, så vil vindkraften dekke behovet til enda flere, påpeker Birkelund.

«IKKE I MIN BAKGÅRD»Et annet problem som gjerne oppstår når det er snakk om å sette opp en vindmøl-lepark, er den lokale motstanden som ofte oppstår der parken er planlagt.

Problemet har et eget navn, NIMBY. Det står for «Not In My Back Yard», og hand-ler om hvor i samfunnet skal man plassere det som er uønsket, men likevel nødvendig. Det viser seg at folk gjerne er positive til for-nybar energi, så lenge de ikke trenger å ha konkrete resultater av det – for eksempel i form av vindmølleparker – nært innpå seg.

– Lokaliseringsdebatten oppstår lett når det blir snakk om vindmølleparker eller annen kraftproduksjon. Samtidig har jeg lagt merke til at det ikke alle steder det blir mye motstand. Uansett synes jeg det er

viktig at vi kan synliggjøre hvor energien vi benytter kommer fra. Hvis vi har det nært innpå oss, så blir det jo synlig, men jeg tror den form for bevisstgjøring er sunt for sam-funnet, sier Birkelund.

Han mener at man kan innrette samfun-net slik at vi ikke bruker olje:

– Teknologien er der, men samfunns-messig er vi ikke klare. Den industrielle revolusjon ble drevet av fossil energi. Jeg venter på en tilsvarende revolusjon knyttet til fornybar energi, men det har tatt lengre tid enn jeg forventet.

Kilder: Statkraft, EU

– Satsing på vindkraft er uunngåeligNår det gjelder fornybar energi i Nord-Norge, er det vindkraft som har størst potensial.

Tekst: Randi M. Solhaug

Vi har enorme vindressurser i dette landet. Her fra Havøygavlen vindpark i Finnmark. Foto: Bård Løken, Samfoto/Scanpix

19

lab

yr

int • k

un

nsk

ap

sma

ga

sinet fr

a uit n

or

ges a

rk

tiske u

niv

ersitet

FRA MUSEUMSAMLINGA

Studiet av fossiler kan gi oss nyttig kunnskap om hvordan det så ut på Jorda for millioner av år siden. Fossiler kan blant annet brukes til å bestemme relativ alder på sedimenter og sedimentære bergarter, eller til å tolke tidligere tiders miljø fordi de likner på arter vi ser i naturen i dag.Tekst: Elsebeth Thomsen, paleontolog, Tromsø Museum - Universitetsmuseet.

Bildet øverst viser det som kalles en marleik. Det er hard, kompakt masse (konkresjon) som er dannet ved utfelling av kalk i en finkornet avleiring, for eksem-pel marin leire. Marleiker kan ha rare former, og av og til kan man se av utseendet at de rommer et fossil. Her er det en flatfisk som er naturlig «innstøpt». Innholdet bekreftes av røntgenbildet (under). Tromsø Museum har den største samlingen av marleiker i Norden, cirka 8000. De er hovedsakelig innsamlet i Nord-Norge i forbindelse med et pågående forskningsprosjekt. Foto: Mari Karlstad, TMU

Fossiler røper livets utvikling

20

lab

yr

int

• k

un

nsk

ap

sma

ga

sin

et f

ra

uit

no

rg

es a

rk

tisk

e u

niv

ersi

tet

20

De fire bildene på denne siden viser plantefossiler og deres nålevende slektninger, såkalte «levende fossiler». Alle illustrerer det aktualistiske prinsipp, som betyr at nåtiden er nøkkelen til fortiden. Bildet over viser et blad fra tertiærtiden på Svalbard Foto: Adnan Ičagić, TMU

Utpreparert blad av ginkgo-art fra juratiden på Andøya. Foto: Hans Arne Nakrem, NHM

Nålevende Cercidiphyllum i Botanisk hage i Tromsø. Foto: Arve Elvebakk, TMU Nålevende Ginkgo biloba i Botanisk hage i Tromsø. Foto: Arve Elvebakk, TMU

21

lab

yr

int • k

un

nsk

ap

sma

ga

sinet fr

a uit n

or

ges a

rk

tiske u

niv

ersitet

FRA MUSEUMSAMLINGA

Fossiler og jordprøver fra Novaja Semlja. Nederst ses koraller fra karbontiden, samlet av ishavsfarerne Gregus Larsen og Johannes Lund i 1887. Øverst er en jordprøve i original emballasje samlet av lektor Ole Tobias Grønlie i 1921. Tobakksesker ble ofte brukt til innsamlet materiale og tobakk ble brukt i bytte for fossiler fra nenetserne på Novaja Semlja. I dag er Tromsø Museums kvartære skjell- og jordprøver fra dette området vitenskapelig verdifulle, fordi de er innsamlet før atomprøvespregningene. Foto: Mari Karlstad, TMU

22

lab

yr

int

• k

un

nsk

ap

sma

ga

sin

et f

ra

uit

no

rg

es a

rk

tisk

e u

niv

ersi

tet

I 1867 ble det påvist et område på Andøya med sedimentære bergarter som inneholdt fossiler. I 1972–73 boret et privat selskap etter olje- og gass uten suksess, men boret gikk rett ned på en allerede flatklemt ammonitt (blekksprut) fra juratiden.

Foto: Mari Karlstad, TMU

En ammonitt fra krittiden, innsamlet i Lena-området i Sibir av ishavsfareren og kapteinen Hans Christian Johannesen i 1882. Foto: Mari Karlstad, TMU

Det første funn i Norge av rester fra en fiskeøgle, fra Tromsø Museums vitenskapelige ekspedisjon til Andøya i 1952. Foto: Arne Nilssen, TMU

23

lab

yr

int • k

un

nsk

ap

sma

ga

sinet fr

a uit n

or

ges a

rk

tiske u

niv

ersitet

24

lab

yr

int

• k

un

nsk

ap

sma

ga

sin

et f

ra

uit

no

rg

es a

rk

tisk

e u

niv

ersi

tet

AKTUELT

Sivile som har gjemt seg i gruvegangene i Bjørnevatn kommer ut med flagg under frigjøringen. Det er usikkert om noen sinnslidende oppholdt seg i tunnelen. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek.

tvangsevaKuering «Håret er klippet ned til røt-tene. Hun virker rastløs, på vakt og unnvikende, og hun besvarer mine spørsmål kjapt. Rømt flere ganger og vært borte i flere dager. Hun danset naken og i godt humør i korridoren med menn i nærheten. Hun er noen ganger aggressiv og forteller at hun ble engstelig sist høst og at det var årsaken til at hun klipte håret sitt selv. Hun forteller at hun er født og oppvokst i Finnmark, men at hun ikke aner hvor hun er nå.»

Slik lød den nedslående beskrivelsen av en ung kvinne fra Finnmark, skrevet av en lege som traff på henne i et internat utenfor Oslo i 1948. Det var da gått hele tre år siden krigens slutt. I ettertid kom noe av historien til kvinnen fram; at hun i 1940 ble psykisk syk og innlagt på pleiehjemmet i Hammerfest, før hun ett år seinere ble overført til forpleining hos en familie i nærområdet. Her bodde hun fram til tvangs-evakueringa sørover i 1944.

Historien kunne også fortelle at da hun levde i forpleining hos familien ble hun beskrevet som både livlig, flittig med å sy og strikke og med et stort hjerte for barn. Men at de enorme påkjen-ningene ved tvangsevakueringa åpenbart hadde satt dype spor.

Kvinnens skjebne er ikke unik.

ET MARERITTGjennom forskningsprosjektet «Living the war» har Åshild Fause, førsteamanuensis i sykepleie ved UiT Norges arktiske universitet, avdelings-leder og historiker Nina Planting Mølmann og sosialantropolog Heidi Stenvold ved Gjen-reisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms, sett på levekår og helse i nordområdene under andre verdenskrig og under gjenreisningen. I den forbindelse har Fause nylig skrevet en artikkel som tar for seg livene til de sinnslidende under og etter tvangsevakueringa av Finnmark.

– I Tyskland og landene rundt er det esti-mert at rundt 300.000 sinnslidende ble tatt av dage i løpet av krigen. Dette gjorde meg interes-sert i å se på hvordan denne gruppen mennesker ble behandlet i Norge, sier Fause.

– Det generelle bildet her til lands er heldig-vis langt fra like bekmørkt som i Sør-Europa. Holdningen til de norske myndighetene og medisinerne, var å forsøke å ta vare på disse menneskene. Dette var en del av røttene til den norske velferdsstaten. Likevel, under tvangs-evakueringa opplevde særlig denne gruppa mye dramatikk. Om tvangsevakueringa var et mareritt for befolkningen generelt, så var den om mulig enda verre for de psykisk syke.

Grusom skjebne for de sinnslidende under

tvangsevakueringa

2625

lab

yr

int • k

un

nsk

ap

sma

ga

sinet fr

a uit n

or

ges a

rk

tiske u

niv

ersitet

Om tvangsevakueringa fra Finnmark var et mareritt for befolkningen generelt, så var den om mulig enda verre for de psykisk syke. Og mange fikk aldri komme hjem igjen.Tekst: Christine Kristoffersen Hansen

I PRIVATFORPLEININGOktober 1944. Hitler og Reichskommissar Terboven gir tyske styrker ordre om at alle inn-byggere øst for Lyngen-linjen skal flyttes med tvang og for å hindre den sovjetrussiske røde armé i å dra nytte av ressursene, skal «den brente jords taktikk» anvendes. Ordren forteller også at tvangsevakueringa skal foregå hensynsløst og uten medlidenhet for befolkninga.

På denne tiden er 172 sinnslidende personer i privatforpleining i Finnmark, mens ytterligere 102 bor på pleiehjemmet i Hammerfest.

– Som eneste land i Europa bidro både kom-mune, stat og fylke med kontanter til familier som hadde de som da ble kalt sinnssyke, altså alvorlig psykisk syke - gjerne med psykose-

lidelser, i forpleining. Det vil si at de var som et medlem av familien, og bidro på gården eller fisket. Det er mange historier som at livet i for-pleining var forferdelig, og at de gikk for lut og kaldt vann. Men ut fra min forskning er det en myte at disse menneskene bare ble plassert i fjø-set sammen med dyrene. De aller fleste kom til snille folk som ville dem vel, sier Åshild.

Hun forteller at dette derfor var ei ordning som på mange måter fungerte bra, og som sørget for at Finnmark som region klarte seg selv på dette feltet.

MÅTTE KLARE SEG SELV– Under tvangsevakueringa blir bildet snudd på hodet. De fleste familiene har mer enn nok med seg selv, og de sinnslidende må i de fleste tilfeller reise alene. For mennesker som er vant med å være i et trygt miljø med folk de kjenner, blir konsekvensene store. Veldig mange skjønner ikke hva som skjer eller hvor de er.

Det blir bestemt at alle tvangsevakuerte skal innom Tromsø på veien sørover. Det gjøres noen forsøk på å sende de sinnslidende samlet, men det ender oftest opp med at de må klare seg selv. Med en lapp rundt halsen med hvem de er og hvor de skal.

– Forpleierne visste gjerne hvordan disse menneskene måtte håndteres, hvilke situasjo-ner som gjorde dem opprørte, sinte og redde. De fikk gjerne roet dem ned med godprat, kaffe og tobakk. Nå ble dette erstattet med overfylte

Alle som ble tvangsevakuert skulle innom Tromsø på vei videre til nye bestemmelsessteder. De sinnslidende skapte mye uro og bråk på kaia. Fotoarkiv: Tromsø Museum – Universitetsmuseet.

De sinnslidende ble fraktet direkte fra kaia i Tromsø til Kysthospitalet. Her ble de nærmest oppbevart i påvente av plass på hurtigruta. Fotoarkiv: Tromsø Museum – Universitetsmuseet.

26

lab

yr

int

• k

un

nsk

ap

sma

ga

sin

et f

ra

uit

no

rg

es a

rk

tisk

e u

niv

ersi

tet

AKTUELT

båter, sykdom, umenneskelige avlusningspro-sesser og mangel på både klær og mat. Dette gjør at mange av de sinnslidende reagerer veldig sterkt, og når de kommer til Tromsø skaper de så mye støy og bråk, kaos og forvirring, at eva-kueringsmyndighetene ser seg nødt til å samle de sinnslidende og sende dem til Kysthospita-let. Her blir de nærmest oppbevart i påvente av plass på hurtigruta sørover.

37 PERSONER FORSVANTMed båt, i fullstappede togvogner og busser går ferden videre sørover.

– Og det blir slett ikke bedre når de ende-lig kommer fram. Sykehusene har ikke plass til dem. Noen blir derfor innlosjert på gamlehjem og pensjonater. Andre igjen blir flyttet til private kolonier. I stedet for å bo alene på gården som de gjorde hjemme i Finnmark, blir de nå plassert sammen med 20-30 andre sinnslidende. Den menneskelige varmen er erstattet med mål om inntjening for familiene som tar imot de syke.

Den mest dramatiske konsekvensen av tvangsevakueringa var at noen psykisk syke rett

og slett forsvant. Ved utgangen av 1945 hadde verken regionale eller sentrale myndigheter oversikt over hele 37 personer som var registrert som bosatt i Finnmark før evakueringa. I løpet av de påfølgende årene ble enkelte av dem fun-net i private kolonier, mens 11 personer frem-

deles var savnet så seint som i 1952. – Noen kom på avveie på grunn av de ekstra-

ordinære omstendighetene, mens andre forsvant fordi de ikke hadde kunnet gjøre rede for seg og at navnet derfor hadde blitt skrevet feil.

Ifølge Åshild Fause kom veldig mange av de sinnslidende aldri tilbake til hjemstedet etter krigen.

– Alt var bokstavelig talt lagt i grus. Også ordningen med privatforpleining. Da Åsgård sykehus åpnet i 1961 kom den del av de sinns-

lidende hit, men vi vet at over halvparten av de tvangsevakuerte fra denne gruppen fremdeles var sørpå på dette tidspunktet.

Kilde: The fate of the Mentally ill, Åshild Fause

De evakuertes hjemkomst til Hanselv etter annen verdenskrig, antakelig 1945-1947. Mange av de sinnslidende fikk imidlertid aldri komme hjem igjen, men ble værende ulike steder i Sør-Norge. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek.

De sinnslidende ble fraktet direkte fra kaia i Tromsø til Kysthospitalet. Her ble de nærmest oppbevart i påvente av plass på hurtigruta. Fotoarkiv: Tromsø Museum – Universitetsmuseet.

27

lab

yr

int • k

un

nsk

ap

sma

ga

sinet fr

a uit n

or

ges a

rk

tiske u

niv

ersitet

28

lab

yr

int

• k

un

nsk

ap

sma

ga

sin

et f

ra

uit

no

rg

es a

rk

tisk

e u

niv

ersi

tet

AKTUELT

Et kvinnebryst er umodent helt frem til det skal amme sitt første barn. På grunn av rask celledeling i perioden fra første menstruasjon til første fødsel, er kvinnebrystet spesielt sårbart mot giftstoffene som er i røyk. Røyking gir derfor større risiko for brystkreft senere i livet. Foto: colourbox.com

brystKreft – Det du gjorde tidlig i livet har en betydning senere, sier lege og stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet, Eivind Bjerkaas.

Hans doktorgrad kan endelig dokumentere at røyking gir økt risiko for brystkreft. Og det er ungdomsrøykingen, tobakkinntaket før første graviditet, som er spesielt farlig.

– Man har ikke trodd at røyking var farlig med tanke på brystkreft, men det er det. At det i tillegg er spesielt farlig for unge damer, er ikke godt kjent og derfor oppsiktsvekkende.

UMODNE PUPPER Et kvinnebryst ses nemlig på som umodent helt frem til det skal amme sitt første barn. I perio-den fra første menstruasjon til første fødsel, er kvinnebrystet spesielt sårbart mot giftstoffene som er i røyk.

– I mikroskop kan man se at cellene i kvinnebrystet har en høy aktivitet helt frem til første amming. Brystet er under utvikling, celledelingen går fort, og hvis man da utsetter seg for giftstoffer, kan ting fort gå galt, forteller Bjerkaas, som disputerte i oktober.

I og med at kvinner i dag gjerne venter til de er i midten av 30-årene før de får sitt første barn, er perioden med umodne bryst spesielt lang.

FORSKET PÅ 300.000 KVINNER– I motsetning til lungekreft, der du reduserer kreftrisikoen så snart du velger å stumpe røy-ken, ser det ut til at ungdommens synder henger ved livet ut når det kommer til brystkreft, for-klarer stipendiaten.

Han har fulgt 300.000 kvinner siden

1970-tallet, og sammenlignet blant annet de som røyket før første graviditet med de som aldri røyket. Resultatet er klart: De som røyket hadde 15 prosent større risiko for å få brystkreft senere i livet.

– 15 prosent høres kanskje ikke så mye ut, men med tanke på at brystkreft er den vanligste krefttypen for kvinner, med 3000 nye diagnoser årlig, så betyr dette ganske mye, mener Bjerkaas.

STØRRE RISIKO FOR Å DØ AV BRYSTKREFTHan sier det er interessant at man nå kan se en sammenheng mellom røyking og brystkreft. Tid-ligere har man assosiert røyking med kreftfare i alle andre organer, som blære, lunge og tykktarm.

Etter å ha studert de 300.000 kvinnene fra 1974 til 2003, har Eivind Bjerkaas i tillegg sett at de som røyker har en økt risiko for å dø av brystkreft.

– Samtidig ser vi at de som røyker etter at de har fått sitt første barn, ikke har økt risiko for brystkreft, forteller han.

Frem til år 2000 røyket 30 prosent av norske kvinner. I dag er tallet på under 15 prosent, og kun 10 prosent av ungdomsjentene røyker. Vinden har snudd i Norge, men også i vesten generelt.

– I resten av verden har røyking hatt en opp-gang, så tobakk er fortsatt et globalt helsepro-blem, forteller Bjerkaas.

ANBEFALER MANGE BARNTromsølegen har også sett på faktorer som beskytter mot brystkreft, og kan fortelle at det å få barn tidlig er bra – å få mange barn er spe-sielt positivt med tanke på brystkreft. Årsaken er det kvinnelige kjønnshormonet østrogen.

Brystvevet er under konstant påvirkning av kvinnelige kjønnshormoner, og østrogenet spil-ler en viktig rolle i utvikling av brystkreft.

– Er man gravid er man mindre eksponert for østrogen, og jo flere graviditeter, jo mindre utsatt er du. Får du menstruasjon tidlig, og kommer i sen overgangsalder, er det uheldig, avslutter Bjerkaas.

Eivind Bjerkaas

Lege ved UNN og stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin, UiT

29

lab

yr

int • k

un

nsk

ap

sma

ga

sinet fr

a uit n

or

ges a

rk

tiske u

niv

ersitet

Pupper blir sett på som umodne helt frem til første graviditet. Så røyker du før du får ditt første barn, risikerer du brystkreft senere i livet.Tekst: Elisabeth Øvreberg

Unge pupper påvirkes av røyking

30

lab

yr

int

• k

un

nsk

ap

sma

ga

sin

et f

ra

uit

no

rg

es a

rk

tisk

e u

niv

ersi

tet

AKTUELT

Sjørøverne Philippus Defos og Jan Mandaus plyndret handelsskip, drev væpnede strandhugg, tok gisler og etterlot seg en skrekkslagen kystbefolkning.

Tekst: Randi M. Solhaug

Pirater på plyndringstokt i Nord-Norge

Nordkappruten mellom Europa og Nord-Russland var en verdifull handelsrute på 15-1600-tallet. Og der det var mye skipstrafikk, der lå piratene på lur. Kart fra Universitetsbiblioteket i Tromsø.

KystHistorie En dramatisk jakt pågikk somme-ren 1615. Sjørøverkaptein Jan Mandaus hadde i flere år drevet med storstilt kriminalitet til sjøs, og nå ble han jaget av flere marinefartøy. Han hadde røvet verdifulle handelsskip, tatt gisler og sågar gått i land og fortsatt plyndringen der. Ofrene for hans herjinger risikerte å se hus og hjem gå opp i flammer.

Det kan høres ut som en Hollywoodfilm hvor handlingen finner sted i Sør-Europa eller Karibia. Det er det ikke. I stedet er det en høyst virkelig del av nordnorsk historie.

Jan Mandaus og hans pirater hadde sitt virke over hele Nordsjøen, og plyndret seg vei oppover langs kysten av Nord-Norge og helt til Russland. Det endelige oppgjøret fant sted ikke langt fra Vardø i Finnmark, og var et av de stør-ste sjørøverslagene i europeisk historie.

VERDIFULL HANDELSRUTE Piratvirksomhet var riktignok vanligere lenger sør i Europa, men hvor enn det var handelsskip – så fulgte piratene gjerne etter i kjølvannet. Når sjørøvervesenet fikk et oppsving i arktiske havstrøk fra slutten av 1500-tallet, så var det blant annet fordi interessen for Nordkappruten mellom Europa og Nord-Russland økte. Ved å benytte sjøveien til Arkhangelsk i stedet for landeveien via Baltikum, unngikk man å krysse landegrenser hvor man måtte betale toll.

– Som følge av den økte skipstrafikken hadde piratene mye å hente på raid langs norske kysten. Det framgikk også av flere rystende rapporter til styresmaktene i København, at sjørøverne drev med plyndringstokter på land og var fryktet i flere nordnorske kystbygder. Det kunne komme til regelrette trefninger mellom kystbønder og pirater. Strandhugg med væpnet piratangrep og gisseltaking satte naturlig nok skrekk i kyst-befolkningen, forteller historiker Rune Blix Hagen, som for tiden holder på med en ny bok om dette temaet.

Mange av varene piratene stjal var rene luk-susvarer fra Russland, som pels og skinnvarer,

krydder og sølvgjenstander. – Dette kunne de få god avkastning på når

de solgte det videre i Holland og England. Man pleier også å si at det var en «eim av fisk» rundt piratene som opererte utenfor kysten av Nord-Norge. Det var fordi stjålne fiskelaster også genererte gode inntekter. Piratene var til stor skade for bergensernes handel og fiske i lands-delen, sier Blix Hagen.

OKKUPERTE FISKEVÆR I mai 1602 ble kjøpmann Petter Robertsen fra Ber-gen plyndret ved Ingøya i Finnmark og fratatt båt, penger, klær, kjøtt, øl, krutt og diverse annet som var ment som forsyning til Vardøs befolkning.

Vardø var for øvrig et område som flere gan-ger ble angrepet av sjørøvere. Samme sommer inntok den franske sjørøverkapteinen Philippus Defos Vardø med et engelsk handelsfartøy som han hadde kapret ved innseilingen til Busse-

sundet. Den engelske kapteinen og en del av mannskapet ble skutt og kastet over bord i

havna ved Vardø. Med kuler og krutt skremte Defos’ menn befolkningen:

– Det ble beskrevet at sjørøverne skjøt med kanonkuler over bebyggelsen «saa at Kulerne fløy om folckens Ørenn», forteller Marie Nystuen Berger, som har skrevet oppgave med tittelen Piratar i nordområda i tidleg nytid.

Slottsskriveren på Vardøhus festning, Søren Bondesen, rapporterte til kongen i København om piratenes hensynsløse handlinger. Verken bergensborgere eller lokale fiskere turte å bevege seg ut på havet for å ivareta sin næring, og Vardøs fattige befolkning led nød, het det i rapporten.

Mangel på våpen og mannskap gjorde at Vardø festning ikke kunne hindre piratene i å innta stedet, og de fikk dermed herje som de ville. Fiskeværet var i realiteten i sjørøvernes vold.

BETALTE LØSEPENGER Før Philippus Defos seilte videre kidnappet han tre lokale menn, to «fiskedrenger og en Varanger find». Defos ser ut til å bli tatt i 1605, og det ble reist sak mot han. Men hva som skjedde med de tre mennene vet vi ikke.

– Det kan hende de ble tvunget til å arbeide for sjørøverne, eller kanskje de ble solgt. Fra andre steder vet vi at sjøfolk og kystbønder ble tatt til fange og solgt som slaver. I Algerie var det et eget slavemarked. Ved flere tilfeller måtte kong Chris-tian IV betale store summer i løsepenger for å få frigitt folk som satt i fangenskap. I tingbøker fra Finnmark henvises det også til pengeinnsamlinger for å få frigitt gisler, men vi vet ikke helt omfanget av det, forteller Rune Blix Hagen.

Selv med Defos ryddet av veien, var det fremdeles ikke trygt for folk som bodde eller seilte langs norskekysten. For sjørøverkaptein Jan Mandaus, som etter hvert fikk tilnavnet Nordsjøens skrekk, var bare så vidt begynt med sine redselsfulle herjinger.

ILDKULER UT AV MUNNEN – Vi vet ikke sikkert hvor Jan Mandaus kom fra eller hva hans egentlig navn var. Han kan

3231

lab

yr

int • k

un

nsk

ap

sma

ga

sinet fr

a uit n

or

ges a

rk

tiske u

niv

ersitet

Pirater på plyndringstokt i Nord-Norge

Handelsskipene langs kysten var ofte fylt med luksusvarer fra Russland, som pels og sølvgjenstan-der. Detalj fra Willem Barentsz’ polkart fra 1599. Universitetsbiblioteket i Tromsø.

ha vært Juan de Mendoza fra Spania, men det er også antydet at han var av nederlandsk eller flamsk herkomst. Noen kilder mener han var en handelsmann fra Dunkerque i det nåvæ-rende franske Flandern. Dette området vet vi var et fristed for pirater. Det antydes også at han kom fra en sjørøverfamilie, opplyser Marie Nystuen Berger.

At Mandaus må ha gått hardt fram og fram-kalt sterk frykt hos vitner og alle som hørte histori ene om han, er rimelig klart. Han fikk rykte på seg å ha jernpigger og skarpe kniver som vokste ut av knær og albuer. I stedet for negler ble han beskrevet å ha lange, hvasse klør, og ut av munnen hans skulle det visstnok ha stått lange ildkuler.

SATTE HARDT MOT HARDT Sommeren 1615 hadde imidlertid kong Christian IV fått mer enn nok av Mandaus og hans likemenn. Sjørøveriet representerte en økende trussel mot datidens kommersielle sjøfarts- næring, og betydelige marine ressurser ble satt inn for å stanse plyndringen.

Kongen satte hardt mot hardt overfor piratvirksomheten i Nordområdene, og sendte

derfor en velutrustet marineekspedisjon ledet av de mest kjente piratjegerne i den dansknor-ske marinen, Jørgen Daa (ca. 1570–1619) og Jens Munk (1579–1628).

Mens førstnevnte var lensherre og admiral i marinen, var Munk polarfarer som forsøkte å finne både Nordvestpassasjen og Nordøstpas-sasjen. I årene 1614-1616 seilte han også i den danske kongens tjeneste for å fange sjørøvere langs Norges kyst.

KISTER MED GULL Med det hurtigseilende skipet Victor forfulgte de Jan Mandaus fra Færøyene og opp til Vardø, helt til det avgjørende slaget sto rundt sankthans i området mellom Barentshavet og Kvitsjøen.

De fleste piratene ble drept der og da av den dansknorske marinen. 55 av dem døde etter å ha blitt kastet over bord, 24 ble skutt i hjel. Men noen, deriblant Jan Mandaus selv og to av hans nærmeste medsammensvorne, ble fraktet til København for rettergang.

Store mengder verdisaker ble også beslag-lagt, og i samtiden ble det sagt at aldri tidli-gere hadde det kommet så store rikdommer til København som da Victor la til. Rikdommen

bestod av kister fulle av gods og gull og store mengder tran.

– Som piratjeger fikk Jens Munk sin andel av dette, og ble en rik og formuende mann, sier Blix Hagen.

HENGT I OFFENTLIGHET For Jan Mandaus ventet en helt annen skjebne. Etter å ha terrorisert store deler av Nord-

områdene i 15 år, ble han 29. august 1615 hengt i København sammen med sine to menn. Og der ble de hengende en lang stund til skrekk og advarsel for alle.

En ung, islandsk sjømann ved navn Jon Olafsson oppholdt seg i Danmarks hovedstad senere den høsten. Han kunne fortelle om det gruoppvekkende synet av stinkende, døde krop-per ved Kongens Nyhavn:

«Og der hang de endnu, da jeg kom til byen i Efteraaret 1615, hele og uskadte i deres silkeklæ-der besatte med Guldsnore og guldbroderede Sko. Hvilket være alle ugudelige til Advarsel og Paa-mindelse og Omvendelse fra et syndig Levned».

32

lab

yr

int

• k

un

nsk

ap

sma

ga

sin

et f

ra

uit

no

rg

es a

rk

tisk

e u

niv

ersi

tet

AKTUELT

Vardø var et område som flere ganger ble angrepet av sjørøvere. Sommeren 1602 led befolkningen sterkt under et voldsomt piratangrep. Tegning av Jan van Linscho-ten fra Willem Barentsz-ekspedisjonen, 1594. Arkiv: Universitetsbiblioteket i Tromsø.

RYKTER OM GULLSKATT Selv om det var til dels heftige sammenstøt mellom lokalbefolkningen i Nord-Norge og pirater, er det skrevet forbausende lite om det i historiebøkene.

– Det er nok fordi kildene har vært lite kjente. Mye av det vi nå vet kom fram under leting i tingbøker etter kilder om hekseprosesser i Nord-Norge, forteller Rune Blix Hagen.

Noen spor etter piratvirksomheten finnes likevel i form av rykter på folkemunne om en gullskatt som skal ha blitt gravd ned etter de verste herjingene.

– Ja, det går noen historier om at Jan Mandaus skal ha gjemt unna en skattekiste mens han flyk-tet fra marinen. Etter sigende skal han ha gravd den ned i området rundt Hamningsberg, smiler Rune Blix Hagen.

– Slike historier er jo veldig fascinerende, men det er nok mer sannsynlig at man hel-ler finner spor etter piratene i form av skuter. Mange av dem sank jo i havet, så kanskje under-vannsarkeologer en dag finner spor etter disse, avslutter han.

FAKTA om pirat-

virksomhet

• Pirater, eller sjørøvere, er folk som stjeler varer og gods fra andre skip. Noen ganger kan de også ta hele skipet med mannskap i sin varetekt.

• Piratvirksomheten er gammel, og det finnes hen-visning til denne formen for kriminalitet helt tilbake til antikken, da sjørøvere herjet skip langs handels-rutene.

• Selve gullalderen for piratene var mellom 1620–1720.

• Piratvirksomhet pågår også i dag.

Kilde: www.royalnavymuseum.org

33

lab

yr

int • k

un

nsk

ap

sma

ga

sinet fr

a uit n

or

ges a

rk

tiske u

niv

ersitet

Klassisk bilde av hvordan en pirat ser ut, ifølge populærkulturen. Ofte blir de framstilt på en stereotyp måte, både i klesdrakt og oppførsel, noe som ikke alltid stemmer overens med virkeligheten.

Foto: Howard Pyle/Wikimedia Commons

Norge og EU uenige om USUNN MAT

34

lab

yr

int

• k

un

nsk

ap

sma

ga

sin

et f

ra

uit

no

rg

es a

rk

tisk

e u

niv

ersi

tet

AKTUELT

Norges ønske om å beskytte befolkningen mot helse-skadelig mat og drikke kommer ofte i konflikt med EU/EØS-regler. Det kan gjøre det vanskelig å få ned forbruket av nei-mat. Foto: colourbox

Folk flest klarer ikke å styre seg og spiser for mye av det som er usunt. Det går ut over vekt og helse. Derfor må Norge stramme inn lovver-ket, mener noen. Men så enkelt er det ikke, for vi må også forholde oss til det EU bestemmer. Tekst: Randi M. Solhaug

35

lab

yr

int • k

un

nsk

ap

sma

ga

sinet fr

a uit n

or

ges a

rk

tiske u

niv

ersitet

usunn mat Norge har allerede et av verdens strengeste regelverk når det gjelder salg av helse-

skadelig mat og drikke. På tross av det spiser vi stadig mer. Spørsmålet om vi skal stramme inn lovverket enda mer dukker derfor ofte opp, og diskusjonen har gått høyt om man for eksempel bør forby markedsføring eller øke prisene på slike produkter.

– Helseskadelig mat og drikke kan deles i to kategorier. Den første omfatter såkalt berikede næringsmidler, det vil si mat og drikke som er tilsatt vitaminer og/eller mineraler. Det kan for eksempel være energidrikker tilsatt vitamin C. Norske myndighetene tillater bare salg av noen slike produkter, fordi de mener et frislipp av slike varer kan føre til at vi får i oss for mye vitaminer og mineraler – og det kan være skadelig. Den andre kategorien omfatter mat og drikke som inneholder mye fett og sukker, som sjokolade, potetgull og brus. Her ønsker man å begrense bruken fordi vi spiser alt for mye av det, samtidig som vi vet at det ikke er bra for kroppen, for-teller universitetslektor Marin Hennig ved Det juridiske fakultet.

Han har skrevet doktoravhandling om Norges og EUs regelverk angående frihandel med helseskadelige rus- og næringsmidler.

Han har kommet fram til at de to regel-verkene på mange områder kommer i konflikt med hverandre. For Norges del betyr det at vi på enkelte områder ikke kan bestemme alt selv.

KAN IKKE FORBY ALTNår det gjelder berikede næringsmidler, så har EFTA-domstolene påpekt at Norge ikke kan forby alt. Noen slike produkter må vi tåle og der-for mener EFTA at Norge i stedet for må vurdere

hvert enkelt produkt for seg. Det har ført til at flere berikede næringsmid-

ler enn før er å få kjøpt i butikken, og man kan forvente flere i framtida. Martin Hennig mener EFTA-domstolen har et poeng når de mener Norge må tillate flere slike produkter.

– Jeg er nok ikke like kritisk til berikede næringsmidler som norske myndigheter. For å stanse salg må man dokumentere at det er farlig, og det er vanskelig i dette tilfellet. Det er tross alt snakk om næringsmidler, og det er ikke det samme som for eksempel tobakk som vi vet helt sikkert er skadelig for helsa.

SAMMENSATT BILDEFolk ser ikke ut til å få nok av sukker- og fett-holdig mat og drikke, også barn spiser mer enn de har godt av. I 2012 foreslo derfor Helse-departementet å forby markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år. Bakgrunnen var at fedme er blitt mer vanlig blant norske barn. Reaksjonene lot ikke vente på seg, og motstanden var stor.

– I 2013 ble forslaget utsatt, blant annet fordi man for-sto at det ble van-skelig

å forsvare et slikt markedsføringsforbud i hen-hold til EØS-retten. Også her mangler man til-strekkelig med bevis for å fastslå at det er den usunne maten som er hovedårsaken til fedme blant barn og unge. Bildet ser nemlig ut til å være mer sammensatt, hvor mangel på mosjon ser ut til å bidra sterkt.

– Og så lenge det ikke finnes god nok doku-mentasjon på at det er den usunne maten som er hovedårsaken til helseproblemer og fedme hos barn, så blir det problematisk å innskrenke mar-kedsføring og salg av slike produkter, avslutter Martin Hennig.

Foto: colourbox.com

Appenninene rister. Det er en aktiv fjellrygg som deler Italia på langs, og jordskjelv skjer hyppig. Der møtes det afrikanske og europeiske kontinentet i et tilsynelatende diskré, men bru-talt sammenstøt som heter subduksjon. Den afrikanske jordskorpen underlegger seg den europeiske og forsvinner ned i mantelen under.

På den ene siden av denne fjellryggen finner vi blant annet Toscana med sine olivenlunder og middelhavsklima. På den andre siden, Posletta, som er Italias matkurv og et lappeteppe av åkre med kontinentalklima.

Og det er det sistnevnte området som lokket forskerne fra senter for fremragende forskning CAGE ved UiT hit: Bologna, Parma, Modena. Steder man forbinder med raske biler, vakre fliser, velsmakende skinker, runde rødviner og kraftige oster. Men de grønne fjellsidene over Posletta, var en gang havbunn.

SYNLIGE SPORI gipsen, kalksteinen, leira og sedimentene her kan geologene lese seg tilbake millioner av år i

jordas historie. Noe av det de ser, er ikke så ulikt det de besøkende arktiske forskere kan obser-vere over 2000 kilometer lengre nord.

– Det som skjer i havbunnen i Arktis i dag, skjedde i det som nå er Appenninene for mange millioner år siden. Og det etterlot varige spor, sier Giuliana Panieri, som kjenner området godt.

Hun er førsteamanuensis ved Senter for ark-tisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE), og leder senterets forskerskole. Senterets forskere ser på hva et utslipp av frossent metan fra havbunnen i Arktis kan bety for globalt klima. Metan er en utrolig sterk klimagass.

– I denne delen av Italia har vi flere struktu-rer som er av interesse: gasspiper, leire vulkaner, karbonatstrukturer (karbonat er steintype, f.eks. kalkstein, red.anm.).

– Mange av disse strukturene ble skapt av metanutslipp fra havbunnen, noen voldsomme, andre forsiktige og langtarbeidende. Formålet med høstens felttur er å lage et opplegg slik at senterets mange doktorgradsstipendiater får se med egne øyne noen viktige geologiske trekk.

36

lab

yr

int

• k

un

nsk

ap

sma

ga

sin

et f

ra

uit

no

rg

es a

rk

tisk

e u

niv

ersi

tet

FORSKING PÅGÅR

Utforsker vulkanenes hemmeligheter

38

Italia er forlokkende i september. Men det er ikke klimaet eller maten som tiltrekker seg havforskere fra Tromsø. Fjellene her avslører hem-meligheter som det arktiske havet skjuler. Tekst og foto: Maja Sojtarić

37

lab

yr

int • k

un

nsk

ap

sma

ga

sinet fr

a uit n

or

ges a

rk

tiske u

niv

ersitet

Leirevulkanene i Nirano er veldig aktive, og nye dukker opp hele tiden. Væske i form av leire og vann presses opp fra dypet av metangassen. Leiren i seg selv er kald når den kommer opp. Forskerne fra CAGE forsker på leirevulkaner på havbunnen i Barentshavet og Polhavet. Det er sjelden de kommer så nært sine forsøksobjekter.

Trekk de vanligvis må bruke avansert utstyr for å få et bilde av på havbunnen i Arktis.

Det er nemlig ikke mange steder i verden man kan finne så mange ulike geologiske trekk knyttet til gassutslipp innenfor et avgrenset område.

I tillegg finner man fossiler etter store bio-logiske samfunn som trives i metanholdige områder – som skjell og mikrofossiler. Alt dette er interessant for våre forskere innen biologi, geokjemi, geofysikk og geologi, forteller Panieri.

I tillegg er fordelen med denne delen av Italia at mange geologiske spor er eksponerte og lette å komme til. Mye av feltarbeidet her gjøres faktisk der utbygging av golfbaner, veiarbeid eller rydding av skog for jordbruk, har gjort strukturene synlige.

SKYTER SEISMIKKMen hvorfor er det viktig for forskere å se slike strukturer med egne øyne? Kan de ikke se de hjemme i Arktis?

Ikke riktig på samme måte. Havbunnen er et enormt uutforsket område. Det er ikke ofte at forskere kan komme seg ned til havbunnen for med selvsyn å observere den. De er avhengige av ubåter og fjernstyrte observasjonsfartøy for å se.

Men som oftest er bildet de får av havbunnen i Arktis hentet ved å skyte seismikk. Ved UiT har forskere faktisk utviklet et helt eget apparat for seismiske målinger som gir et tredimensjonalt bilde av havbunnen.

– Vi benytter oss av såkalt P-kabel. Det er faktisk flere kabler som trekkes samtidig bak forskningsfartøyet Helmer Hanssen. Kablene som står ganske tett på hverandre, sender lyd ned til havets bunn. Lyden treffer havbunnen,

sendes så tilbake og blir lest av våre data-

maskiner og gjort om til bilder. Siden kablene står tett sammen, får vi nok data til at vi kan skape et 3D-bilde av havets bunn, sier geofysi-ker Andreia Plaza Faverola ved CAGE.

Det er ikke alltid like enkelt å tolke disse bild ene, som ofte fremstår som lag i en veldig stor kake. Å se hva utslipp av gass fra jordas indre, gjorde med vår planet, rent konkret, hjel-per forskere som skal tolke seismiske bilder.

LEIREVULKANER I NIRANOSå var det de vulkanene da. Hvorfor er de interessante?

Veien i Nirano er dekket av fint blålig støv som virvles opp av bilene på en tørr og varm dag. Støvet er tørket leire blåst ut av en ny leire-

vulkan, som dekker skogholtet på siden av veien med et tykt teppe av flytende grå masse.

38

lab

yr

int

• k

un

nsk

ap

sma

ga

sin

et f

ra

uit

no

rg

es a

rk

tisk

e u

niv

ersi

tet

FORSKING PÅGÅR

3D - seismikk: Disse bildene er de arktiske havforskerne mer vant til. De tredi-mensjonale seismiske bildene gir indikasjoner på hva som finnes på og under havbunnen i Arktis. Det hjelper å ha sett de geologiske strukturene på land, for å kunne tolke slike bilder. Foto: Andreia Plaza Faverola

Disse rørene ble tilfeldigvis oppdaget på banken av Enza-elva i Parma for noen år siden. De kalles gasspiper og er én million år gamle spor av gassutslipp fra havbunnen. Slike detaljerte rørsystemer er det vanskelig å se med seismikk, selv om man vet at de finnes på havbunnen.

Vulkanen er ny, fordi den ennå ikke har rukket å bygge en kjegle. Men også de mange kjeglene i området bobler og syder – det er økt jord-skjelvaktivitet i Appenninene for tiden, og det får vulkanene til å koke.

Eller ikke helt. Materien som kommer opp, for det meste vann og leire, er faktisk kald og behagelig å ta på, kaldere enn hudtemperaturen. Boblene på overflaten er metangass. 80 prosent av all gassen som slippes ut av disse vulkanene er metan.

Det er 1100 kjente leirevulkaner på land. Men sannsynligvis over 100 000 på havbunnen, også i arktiske strøk (se egen sak på side 42). Som så ofte handler geologi mye om å fortelle his-torien om klima og miljø. Det meste vi vet om fortidens klima og mye vi forventer skal skje i fremtiden, er basert på geologisk forskning.

Vulkaner har tidligere bidratt til

klimaendringer, og leirevulkanene på havbun-nen kan også i fremtiden være en viktig kilde til metan.

– Vi kan ikke se individuelle leirevulkaner med vår seismikk, men vi kan se store kraterom-råder. Vi vil gjerne se langt nedi sedimentene, det er de dype strukturene under havets bunn som er interessante for oss. I seismisk gjen-

givelse kan vi derfor kun se geologiske trekk som er flere hundre meter i diameter.

– For oss er det viktig å se dypt ned i sedi-mentene for å kunne se hele strukturer. Så vår oppløsning er ikke god nok til at vi kan se detaljer. I fremtiden ønsker vi å ha et seismisk system som lar oss se detaljene. Det vi kaller for gasskorsteiner i seismikken, er flere forskjellige strukturer - gasskorsteiner, karbonatstolper, leire vulkaner - som står ved siden av hverandre og gir oss en uregelmessighet i signalene som vi

da må tolke, sier Faverola.– Å se disse vulkanene i Nirano hjelper oss

å forestille oss hva det er vi egentlig ser i våre seismiske kart. Dette gjelder også gasskorstein-

ene vi så ved Enza-elva. Vi kunne se at vi i et område kan finne flere skorsteiner som er koblet sammen til et og samme rørsystem. Det gir oss noen ideer om hvordan de kan være koblet sammen under havbunnen.

På land kan man også se hva som er inni en gasskorstein eller leirevulkan. I en seismisk gjengivelse kan du se lagene, men ikke hva de består av.

– Du ser om det er leire, karbonater eller til og med skjell som har formet disse sedimentene. Og du ser også hvordan sedimentene ble formet av væskeutslipp, sier Andreia Faverola, som mente at den italienske feltturen var vellykket.

39

lab

yr

int • k

un

nsk

ap

sma

ga

sinet fr

a uit n

or

ges a

rk

tiske u

niv

ersitet

Midt i et skogholt tilhørende en enslig gård i Appenninene, kan man finne denne 30 meter høye karbonatstolpen. Slike steiner er tydelige tegn på langvarig metan-

utslipp, og inneholder ofte fossiler av skjell som trives i metanholdige miljø.

Landskap i Appenninene.

KuldesKader Han forteller at skaden oppstår på hender eller føtter, spesielt når det er vått og temperaturen ligger på rundt fem plussgrader.

– Slike kuldeskader kalles skyttergravsfot, forteller Fredriksen, som er leder av forsknings-gruppen Akuttmedisin og anestesiologi ved Det helsevitenskapelige fakultet.

FOREKOM I SKYTTERGRAVENESkyttergravsfot er noe som har plaget alt fra Napoleon sine soldater, til dagens soldater i militærtjeneste. Tilstanden fikk spesielt mye oppmerksomhet ved første verdenskrig. Langt over 100.000 tilfeller ble registrert. Navnet skyt-tergravsfot oppsto fordi det i hovedsak rammet soldater som sto i dårlig drenerte skyttergraver, med vann til langt oppover beina i flere dager i strekk.

Den gang så den militære ledelsen på dette som et symptom på dårlig moral. Lokale kom-mandanter ble også holdt ansvarlige for slike utbrudd, og de fikk dermed ordnet med bedre grøfteforhold, fotinspeksjoner, fotpleie og bedre sokker. Vanntett fottøy hjalp også på forebyg-ging av kuldeskader i varmegrader. Ved andre verdenskrig ble det registrert 60.000 tilfeller.

FORSKER PÅ FOREKOMSTEN I MILITÆRETProfessor James Mercer bekrefter at skytter-gravsfot og lignende skade på hendene fore-kommer i militæret også i dag, og dette har blitt til et forskningsprosjekt mellom UiT, Universi-tetssykehuset Nord-Norge og Forsvarets Sanitet.

– Slike skader kan føre til ubehag resten av livet. Er man uheldig kan nervene bli skadet – personen blir mer kuldesensitiv og får lett

smerter på skadestedet ved kuldeeksponering, forklarer Mercer.

Mercer og hans forskerteam har en teori som nå skal utprøves på soldater på Setermoen i Troms. Ved hjelp av et varmekamera skal de se om man kan forutsi hvem som er spesielt utsatt for å få nedkjølingsskade, og ikke minst den alvorligere frostskaden som gir iskrystaller i vevet og som kan ende med døde kroppsdeler og amputasjoner.

FRYSEPINNE ELLER VARMEPINNE?– Jeg deler folk i to grupper. Frysepinner, og mitt selvkomponerte ord: varmepinner. Frysepinner er de som nesten alltid er kalde på hendene, du har sikkert merket dem når du håndhilser på folk. Varmepinner er det motsatte. De har varme hender og føtter, og går sjelden med vot-ter. De klarer stort sett å holde seg varme.

En av teorien som skal utforskes er følgende: Er frysepinner mer utsatt for å få nedkjølings-skade og frostskader?

Mercer har en mistanke, men for å finne det ut har forskerne brukt et varmekamera til å ta bilder av hendene til soldatene som kommer til Setermoen for førstegangstjeneste. Solda-tene gikk gjennom en liten kuldeeksponering

40

lab

yr

int

• k

un

nsk

ap

sma

ga

sin

et f

ra

uit

no

rg

es a

rk

tisk

e u

niv

ersi

tet

ER DET SANT AT?

Kan man få kulde-

skader i varmegrader?

– Ja, det kan man. Vi kaller det nedkjølingsskade, og det har i alle år vært en stor militær problemstilling, sier professor Knut Fredriksen. Tekst: Elisabeth Øvreberg

Skyttergravsfot,

26 år mann.

Redusert sirkulasjon i huden

Hvorfor er det slik?

Jeg har et spørsmål angående hverdagshygi-ene på kjøkkenet. Når oppvasken er ferdig skyller jeg oppvaskklut/børste i varmt vann og avslutter i kaldt vann. Andre mener det kun skal være varmt vann. Jeg mener å ha lest at mikroorganismer trives bedre i den kluten som har blitt skylt i varmt vann og som holder seg lunken over tid.

Med vennlig hilsen T. Bjørnerøy

Hei, interessant spørsmål. For meg blir dette mest spekulasjon, eller en kva-lifisert gjetning, om du vil. Slik jeg ser det er det problemer med begge strategier. 1) Antagelsen om at kaldt vann er ufor-delaktig med hensyn til bakterievekst stemmer nok i utgangspunktet, men kun fram til kluten har nådd romtem-peratur. Mange mikrober vokser godt ved romtemperatur. 2) Skylling i varmt vann høres OK ut, men det avgjørende her er hvor varmt. Om vannet er over 65 grader drepes en del mikrober og jo høyere opp mot 100 grader, jo bedre. Sannsynligheten er stor for at man ved skylling i springvann opp mot 65 grader ikke klarer å ta livet av alle bakteriene, og at de raskt begynner å formere seg når kluten når romtemperatur. Et annet moment man bør vurdere, er at varmt vann lettere løser opp fett og smuss på kluten, noe mange bakterier kan bruke som næring. Dette skjer i mindre grad i kaldt vann. Så min konklusjon blir: Skyll i varmt vann og bytt klut hyppig. Et viktigere moment er egentlig hvilke matvarer kluten har vært indirekte i kontakt med. Om man har hatt rå kylling på kjøkkenet og brukt klut, ville jeg aldri fortsatt og bruke denne kluten. Det er fordi mikrobene som av og til assosieres med kylling kan være ekle (f.eks. Campylobacter). Ideelt sett burde slike kluter ved gjenbruk behandles med klor (altså legges i klor og vann). Selve mat-varen er OK siden den varmebehandles.

førsteamanuensis i miKrobiologi Pål J. JoHnsen

Lurer du på noe? Hvorfor er det slik? Send spørsmål til: labyrint@uit.no eller Labyrint, UiT, 9037 Tromsø.

av hendene, og ved hjelp av kameraet kunne man se hendenes oppvarmingsmønster. Rett etter vinterøvelsen i mars, Cold Response, skal soldatene igjen fotograferes med varmekamera. Da skal forskerne se om noen har fått kuldeska-der eller frostskader, og sammenligne resultatet med de første bildene som ble tatt.

– Jeg tror det er en fordel å være en var-mepinne, noe som er en genetisk arvelig egenskap.

NIKOTIN ØKER RISIKOEN FOR KULDESKADEREt annet dilemma man sliter med i forsvaret med tanke på nedkjølingsskader på hender og føtter, er den økende bruken av snus. Mercer har nemlig gjort forskning som viser at nikotin, som

man finner store mengder av i snusen, gir dårlig blodsirkulasjon i hender.– Varmekameraet kan kartlegge dette, og vi har bevist at kun noen minutter etter at en person tar seg en snus, blir hendene kalde. Med tanke på at flere og flere snuser, og gjerne i flere timer sammenhengende, så vil kanskje også risikoen for å få kuldeskader bli høyere. Snusende solda-ter ute på øvelse er ekstra utsatt, sier Mercer, og legger til at soldatenes nikotinbruk vil bli regis-trert i studien han gjør på Setermoen.

Dette er kulderekor-den på norsk fast-land, målt i Karasjok i 1886.

-93,2°C

-51,4°C

-273,15°C

Kaldeste temperatur som er målt på jordoverfla-ten: -93,2 °C på Valkyrjedo-men i Dronning Maud Land i Antarktis i 2013.

Frostskadet hud varmes mot varm hud (aldri massasje), i varmt rom eller i lunkent til varmt vann.

Ikke varm opp frossen hud rett foran

peisbål eller varmeovn.

Kalde fakta om kuldeMennesket reagerer slik på kulde: huden blir blek, hvitaktig og etter hvert følelsesløs.

Mest utsatt

Fingre

Ører

Nese

Kinn

Tær

Kilder: Meteorologisk institutt, Store norske leksikon

1300 mennesker bor i en av verdens kaldeste byer, Verkhojansk i Øst-Sibir. Kulderekorden her er -67,8°C

Selv lette forfrysnin-ger kan gi varige skader på hud og nerver. Alvorlige skader medfører ofte amputasjon.

Kaldeste, teoretisk mulige temperatur er 0 på kelvinskalaen eller -273.15 °C på celsiusskalaen.

41

lab

yr

int • k

un

nsk

ap

sma

ga

sinet fr

a uit n

or

ges a

rk

tiske u

niv

ersitet

Illus

tras

jon:

col

ourb

ox.n

o

LEIREVULKANER?

Norge har to aktive vulkaner. Den ene er verdens nord-ligste vulkan Beerenberg på øya Jan Mayen. Den andre er knappe seks timers båttur fra Tromsø.

Håkon Mosby leirevulkan er en enestående vul-kan på havets bunn. Den ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1989 av forskere ved Universitetet i Bergen. De gjorde undersøkelser av havbunnen på kontinentalmarginen i Barentshavet, som er den delen av havbunnen som ligger mellom landområdene og dyphavet. Og der fant de vul-kanen, på 1300 meters dybde.

– Vanligvis finner man slike vulkaner på havbunnen på aktive kontinentalmarginer, der havbunnsplaten presses under kontinental-

platen. Men dette skjer ikke her. Dette er en passiv kontinentalmargin. Vi finner veldig sjeld-

ent vulkaner på passive kontinentalmarginer. Håkon Mosby er en helt unik vulkan så vidt vi vet, sier professor Jürgen Mienert.

SPYR UT LEIRE OG METANGASSVulkanen, som fikk navnet sitt etter havforsk-

eren Håkon Mosby, har blitt målt av det som måle kan.

– All mulig sensorteknologi har blitt brukt på denne lille vulkanen. Mange av de store internasjonale, maringeologiske institusjonene har gjort undersøkelser der. Jeg har selv vært på havbunnen med russiske undervannsfartøy MIR1 og MIR 2, for å se vulkanen. Og fortsatt er vulkanen på mange måter et mysterium for oss.

Det forskere vet, er at vulkanen har vært aktiv i alle fall i 40 år. Og at den har blåst ut store mengder varm leire og metangass. Det er særlig metanboblene som interesserer Mienert. Han lurer på hva det er som gjør vulkanen så

aktiv, og hva som skjer med metangassen når den slipper ut.

– Metan er en veldig potent klimagass, det vil si at den bidrar sterkt til drivhuseffekten. Og det er store mengder metan lagret under havbunnen. Hva vil skje med globalt klima hvis denne gassen slipper ut i atmosfæren?

Vulkanutbrudd har tidligere bidratt sterkt til dramatiske klimaendringer, men det er forskjell på vulkaner på overflaten og under havet.

– Reaksjonene til metangass i atmosfæren, er annerledes enn reaksjonene i vannsøylen. Rundt Håkon Mosby ser man blant annet at spes ielle bakterier spiser gassen opp.

– Metangassen kan løses opp i vannet og føres rundt med havstrømmene, og aldri nå atmosfæren. Men det er også flere undersøkel-ser som tyder på at gassen faktisk kan nå hav-

overflaten og dermed atmosfæren. Så hva er det som får boblene opp i utgangspunktet?

FÅR JORDSKJELV VULKANEN I GANG?Jordskjelv og vulkaner er trofaste ledsagere, og det er ofte jordskjelv som får vulkanene til å blåse ut. Men det er sjelden jordskjelv i Norge.

– Passive kontinentalmarginer opplever ikke jordskjelv så ofte. Vi har hatt seismiske målinger ved Håkon Mosby i over to år for å se på frekven-sen av jordskjelv og om de påvirker vulkanen. Og fortsatt må vi si at det er uklart om det er den seismiske aktiviteten som styrer utblås ninger fra Håkon Mosby.

– Det er ingen direkte vei fra havbunnen og

Tekst: Maja Sojtarić

42

lab

yr

int

• k

un

nsk

ap

sma

ga

sin

et f

ra

uit

no

rg

es a

rk

tisk

e u

niv

ersi

tet

HVORFOR VALGTE DU

Jürgen Mienert

Direktør ved CAGE, et senter for fremragende forskning på miljø og klima ved UiT.

Forsker på hvordan en økende temperatur i Polhavet kan destabilisere reservoarene av metanis (hydrater) i arktisk havbunn. Dette kan potensielt føre til utslipp av metan fra havet til atmosfæren. Et metanutslipp i havet kan for eksempel føre til forsuring av havet og endringer i økosystemet. Slipper denne klimagassen ut i atmosfæren, vil den bidra betydelig til å øke den globale temperaturen.

Foto: Maja Sojtarić

til det dype området under jordskorpa. Det er der vulkanen henter gass og leire fra. Vi tror at det muligens finnes et system av kamre som fyl-les opp og tømmes. Det vil si at gassen og leiren går gjennom flere oppsamlingsområder før vi får en utblåsning. I de enkelte kamrene, som kan være så dypt som 1000 meter under havbunnen, kan jordskjelv aktivisere dette stoffet. Men også tidevannet og forandringer i trykk spiller en rolle for aktiviteten til Håkon Mosby leirevulkan.

HAR SEILT DE FLESTE HAVJürgen Mienert har hatt en lang karriere som maringeolog. Han har seilt de fleste hav, vært på tokt over 100 ganger med 50 forskjellige fartøy, jobbet for verdensledende institusjoner som Columbia University i New York og Woods Hole Oceanographic Institution. Han har også vært med på å bygge opp GEOMAR, det aner-kjente tyske havforskningssenteret i Kiel. Så hvordan endte han opp i Tromsø med å forske på, blant annet, vulkanaktivitet?

– I 1998 holdt jeg et innlegg på en kongress i San Francisco da en hyggelig dame ( prof.

Karin Andreassen, red.anm.) spurte meg om jeg hadde lyst å søke på en professorstilling i Tromsø. Det arktiske havområdet er spennende og utfordrende å forske i, og det å bo så nært forskningsområdet var fristende. Så jeg slo til.

Siden 2012 har Mienert bygget opp CAGE – et senter for fremragende forskning på miljø og klima ved UiT.

– Vi er et team av geologer, biologer, geo-

fysikere og kjemikere som forsker på hva det er som skjer med metanutslippene i Polhavet. Vul-kanen Håkon Mosby kan gi oss veldig detaljert lokalkunnskap om en anomali. Den kan ikke fortelle noe om hva som skjer med metanreser-voarene generelt.

– Metanhydratene, som er metan frosset til is under havbunnen, er lite utforsket i Arktis. Hva som skjer med metangassen som frigjøres fra disse hydratene avhenger av vanntempera-tur, havstrømmer, vannkjemi og mikroorga-nismer i havet. Vi undersøker alt dette i nåtid, samtidig som vi ser på fortidsdata lagret i sedi-mentene, for å kunne komme med generelle svar. Det er et vesentlig bidrag til forståelsen

av de globale klimaendringene vi står ovenfor, understreker Mienert.

Kilde: Character of seismic motion at a location of a gas hydrate-bearing mud volcano on the SW Barents Sea margin, P. Franek, J. Mienert, S. Buenz og L. Géli

43

lab

yr

int • k

un

nsk

ap

sma

ga

sinet fr

a uit n

or

ges a

rk

tiske u

niv

ersitet

FAKTA om metan:

• I en kubikk metanis er det fanget 164 kubikk metangass. Lave havtemperaturer og trykk holder isen stabil, men vil gassen frigjøres til atmosfæren når havet blir varmere som følge av global oppvarming?

• Metan er en mye sterkere drivhusgass enn CO2 samtidig som den omdannes til CO2 en stund etter utslipp.

• Målet for CAGE er å kartlegge hva et utslipp fra de store undersjøiske lagrene av metan kan bety for global oppvarming.

Kilde: Store norske leksikon

Illustrasjon: Jill Moursund

Odd Nilssen

Professor ved Institutt for samfunnsmedisin.

Leder forskergruppen Arktisk helseforskning, som i stor grad har engasjert seg i forskning og utvikling i Nordvest-Russland.

Foto: Elisabeth Øvreberg

Drikker russere mye sprit, eller er det en myte?Jeg har forsket i Russland i 25 år, og har blant annet sett på alkoholkonsumet til folk i Arkhangelsk. Vi har spurt innbyggerne der om hvor mye de drikker, og vi har et klart inntrykk av at de underrapporterer. Studiene våre viser at de drikker cirka 16 liter ren sprit i året, men jeg tipper konsumet er mye høyere. Den offisi-elle statistikken til Verdens helseorganisasjon (WHO) angir 10,5 liter, men en russisk kollega mener det ligger rundt 25 liter per person per år. Det er mye. Men dette er vanskelig å måle. I spørreskjemaene våre spør vi dem om hvor mange alkoholenheter de drikker. Problemet er at russerne måler ikke vodka i enheter, men i hele eller halve flasker. Vin drikkes i mange typer glass som ikke umiddelbart kan kalkuleres i enheter slik vi er vante med.

Hvor mye drikker nordmenn, da?Ifølge WHO drikker vi 5,31 liter ren alkohol årlig, selv om konsumet nok har steget senere år. Undersøkelser viser at spesielt innbyggerne i de

tidligere østblokklandene, som Latvia og Estland, har høyt alkoholnivå. Det har også Finland og Luxemburg. I Luxemburg ligger snittet på hele 17,5 liter årlig, de drikker mye, og i Finland drik-ker de i gjennomsnitt 10,43 ren sprit.

Hvordan påvirker alkoholkonsumet helsa til russerne?Den påvirkes på flere måter. Både i vår undersøk-

else, og i andre undersøkelser gjort ulike steder i Russland, ser man en klar sammenheng mel-lom alkoholkonsum, hjerte- og karsykdommer og tidlig død. Mens disse sykdommene går ned ellers i verden, øker tilfellene i Russland. Leve-alderen i Arkhangelsk ligger på rundt 60 år for menn, mens den er litt høyere for kvinner. I til-legg spiller alkohol en vesentlig rolle for ulykker, selvmord og drap – samt en rekke andre kropps-lige og mentale lidelser.

Så den lave levealderen skyldes alko-holvaner?Man tror alkoholen er en av årsakene til prematur død. Vi skal nå i samarbeid med

Hvordan er drikke-kulturen i Russland?

Vi har alle hørt at russere er glade i alkohol, spesi-elt vodka, og at de drikker mer enn oss – selv om vi nordmenn er kjent for å ha et høyt alkoholkonsum. Professor Odd Nilssen har forsket mye på russere og deres drikkevaner.Tekst: Elisabeth Øvreberg

4644

lab

yr

int

• k

un

nsk

ap

sma

ga

sin

et f

ra

uit

no

rg

es a

rk

tisk

e u

niv

ersi

tet

SPØRSMÅL | SVAR

Forskeren svarer

«Na zdorovje!» er «skål» på russisk. Å avslå en drink fra en russer, betyr at du ikke «har respekt». Meget frekt, med andre ord, ifølge Tidsskrift for russisktalende i Norge. Man skåler i nesten alle kulturer, og på russisk betyr det «For sunnheten/ for god helse». Foto: colourbox.com

45

lab

yr

int • k

un

nsk

ap

sma

ga

sinet fr

a uit n

or

ges a

rk

tiske u

niv

ersitet

London School of Hygiene & Tropical Medi-cine, Northern State Medical University i Arkhangelsk, Universitetet i Novosibirsk, samt flere internasjonale aktører, sette i gang en av de største undersøkelsene som noen gang har vært gjort på dette området. Vi skal undersøke 8000 personer fra byene Novosibirsk og Arkhangelsk. Dyrt utstyr er innkjøpt og vi skal undersøke mulige sykdommer på hjerte og blodkar, lever og andre organer. Dette skal gjøres med bruk av EKKO-utstyr og ultralyd. Vi skal se på cirka 200 metabolitter (stoffskifteprodukter) samt den totale bakterieflora. Nyere forskning har nemlig vist at enkelte bakterier kan ha betydning for hjerte- og karsykdommer. I tillegg skal vi ved et omfangsrikt spørreskjema blant annet kartlegge alkoholvaner, risikomarkører for alkoholkon-sum, diett og aktivitet.

Hvordan er det å forske på alkohol blant russere?Å få tak i personer til undersøkelser er ikke enkelt. Befolkningsregister finnes ikke – eller vi får ikke tilgang til det. Vi får data på kjønn, alder samt adresser, men vi må selv finne aktuelle deltakere. I tillegg er alkohol et ømtålig tema, spesielt i Russland. Da Mikhail Gorbatsjov på åttitallet innså alkoholproblemet i landet, star-tet han en alkoholkampanje for å få russerne til å drikke mindre. Han ble mildt sagt upopulær

blant innbyggerne, for han økte alkoholprisene og prøvde å få russerne til å bytte ut vodka og ren sprit med øl og vin. Vi kan se at kampanjen hans virket, men selv om forventet levealder økte med to år i løpet av det året restriksjonene varte, klarte presidenten aldri å gjenvinne sin popularitet etter prisøkningen. Men alkohol-konsumet gikk ned, det ble nesten halvert. Vi finner også et annet resultat av alkoholkampan-jen – blant både kvinner og menn kan vi tydelig se at antall selvmord gjort under alkoholpåvirk-ning gikk ned med cirka 50 prosent.

Hvordan gikk det da Boris Jeltsin kom til makten?Han hadde en annen alkoholpolitikk, og alko-holkonsumet nådde nye høyder. Det ble for eksempel markedsført at russiske forskere hadde funnet ut at vodka med nøyaktig 40 pro-sent alkohol var uskadelig for den menneskelige organismen. Tenk det, uskadelig for organis-men! Og dette er informasjon som fortsatt lever og bringes videre inn i universitetene. Det er rett og slett forføring av folk.

Men hva slags helseråd får russerne av legen sin?Dette er noe vi nå skal finne ut i forskningspro-sjektet vi skal gjøre med de engelske forskerne. Hvis man for eksempel i Norge får vite at man har høyt blodtrykk, vil man få beskjed om å legge om livsstilen. Man får råd som å kutte alkohol og røyk, trene mer, gå ned i vekt og redusere saltinntaket. I tillegg får man medisin som holder sykdommen i sjakk.

I Russland har man problemer på mange

måter. For det første er nødvendige medisiner lite tilgjengelige. Medisiner er også dyrt, så det er ikke alle som har råd til å kjøpe dette. I tillegg er det mange som kun tar medisin de dagene de føler seg dårlige. Er det fordi de vil spare på sin dyre medisin, eller fordi de ikke er godt nok informert? Vår studie skal se på hva slags infor-masjon pasienter får fra legen. Vi skal snakke med både leger, pasienter og deres familie.

Hvis de drikker 25 liter ren sprit i året, og i tillegg har lite penger, brenner de selv?Ja, det gjør de. De drikker både hjemmebrent og teknisk sprit. Det får de billig. Sprit i seg selv er ganske billig i Russland, og i tillegg får de tak i smuglersprit. Det kan rett og slett være ren metanol, og det kan ta livet av mange personer på en sammenkomst.

I Norge må vi være 18 år for å drikke, hvordan er loven i Russland?President Dmitrij Medvedev innførte et streng-

ere lovverk da han regjerte. Nå er det regler på hvem som får lov til å kjøpe alkohol, når det er lov å selge, og det viser seg at ungdom har begynt å drikke mer vin og øl. De tar inn over seg en mer vestlig kultur.

– Jeg mener alkoholen er skyld i langt flere dødsfall enn det som blir rapportert i Russland.

46

lab

yr

int

• k

un

nsk

ap

sma

ga

sin

et f

ra

uit

no

rg

es a

rk

tisk

e u

niv

ersi

tet

SPØRSMÅL | SVAR

I Norge er det menn og kvin-ner med høyest inntekt som drikker mest alkohol.

Alkohol er den tredje vanlig-ste dødsårsaken i vår del av verden.

Vi nordmenn er kjente for en skikkelig helgefyll og edruelige hverdager. Hvor-dan er det med russere? De gjør begge deler. De tar seg helgefyll, pluss at de drikker gjennom uken.

Hva er årsaken til at de har fått en slik drikkekultur?Det er flere grunner til dette. De ser på det å drikke, og det å drikke mye, som et tegn på mas-kulinitet. I tillegg løser de sosiale, økonomiske og samfunnsmessige problemer med alkohol. Man kan også nevne at i perioder har alkohol vært den eneste billige gleden russerne har hatt. Drikking og fyll er for dem en lang og kulturell tradisjon.

Vi hører om sydeuropeere som vanner ut vin og serverer dette til barn. Gjør russere lignende?Normalt sett er det ikke vanlig å gi barn alkohol.

Hvis de drikker mye gjennom hele uka, har de en promillegrense for bilkjøring? De har en promillegrense, men det virker som om svært få er klar over grensen. Vi hadde en rundspørring om akkurat dette, og da viste det seg at etter å ha pratet med 30 leger, så var det kun én eneste lege som kjente til promille-grensen for bilkjøring!

FN anslår at i 2050 vil det være 116 mil-lioner russere, mot 143 i dag. Er alko-holen skyld i at folketallet synker så drastisk?Jeg mener alkoholen er skyld i langt flere døds-fall enn det som blir rapportert i Russland.

Våre analyser viser at beboerne i Arkhangelsk-

området ikke burde være mer utsatt for hjerte- og karsykdommer enn folk i vesten. Snarere tvert imot, de kommer mer gunstig ut både med hensyn til blodtrykk, fettstoffer i blodet, fysisk aktivitet, vekt og genetikk. De eneste kategoriene hvor russerne kommer dårligere ut enn andre, er alkoholkonsum og røyk. Ved å sjekke alkoholkonsumet med levertester blant begge kjønn i Arkhangelsk, avdekket vi dobbelt så høye verdier som befolkningen i Tromsø.

Problemet er også at ofte blir en død russer diagnostisert med hjertesvikt når alkohol er den egentlige dødsårsaken. Vi vet at fastsetting av dødsårsak ofte foretas av de yngste og ferskeste legene. Dette er det dårligst betalte legearbeidet og nesten helt uten prestisje. Dessuten utsettes legene for et stort press fra familien til de avdøde for å avgi en sosialt akseptabel dødsårsak. I vår studie skal vi nå gå gjennom de russiske obduk-sjonsprosedyrene for å se hvordan rettsmedisi-nerne setter diagnose på et dødt menneske som ikke har blitt utsatt for noe kriminelt.

Visste du at....

Med tomgods (alkoholbasert) kan en bli anklaget for ulovlig bruk av alkohol i Missouri?

På 1940-tallet gjorde California det ulovlig å servere alkohol til homofile?

Over dobbelt så mange ameri-kanske tenåringer drakk alkohol i 1979 enn i 1997? 50 % versus 21 %.

Norsk ungdom mellom 15 og 20 år drikker i gjennomsnitt 4,5 liter ren alkohol i året?

Alkohol påvirker sentralnerve-systemet og kan ha store individu-elle forskjeller, men det vanlige er:• større lykkefølelse, redusert

feilkontroll, økt impulsivitet, kritikkløshet og økt risikovil-lighet

• svekket hukommelse, bevisst-hetsreduksjon og redusert bedømmelsesevne

• økt risiko for skader, ulykker og vold

Gjennomsnittlig faller blodets alkoholkonsentrasjon med cirka 0,12-0,18 promille per time hos både kvinner og menn. Ved lav promille, under Vegtrafikklovens grense på 0,20 promille, går for-brenningen litt saktere enn ved promiller høyere enn 0,20.

Kilder: State University of New York, SIRIUS, Folkehelseinstituttet

47

lab

yr

int • k

un

nsk

ap

sma

ga

sinet fr

a uit n

or

ges a

rk

tiske u

niv

ersitet

Folks virkelige alkoholfor-bruk er noe større enn det som rapporteres i spørreun-dersøkelser.

UiT Norges arktiske universitet gjør deg i stand til å skape det som vilforme framtida. Det er fordi vi gir utdanninger verden trenger.

Studenter fra UiT er høyt verdsatt og får jobb raskt. Næringslivet i regionen er i sterk vekst, og det er et stort behov for all verdensmennesker med høyere utdanning – både i offentlig og privat sektor.

Studenter verden trenger

48

Konsekvensene av klimaendringen er alvorlige: • Havnivået stiger slik at store landområder

blir oversvømt og mange mennesker må flytte fra hjem og næringsgrunnlag

• Det blir mer ekstremvær som forårsaker store ødeleggelser

• Havet blir surere – det kan få store konse-kvenser for økosystemet og matproduksjo-nen i havet

• Områder for matproduksjon kan endre seg både på land og til havs

Det er mulig å påvirke utviklingen med endret adferd; reduserte utslipp av klimagasser. EU-par-lamentet vedtok nylig en 40 prosents reduksjon av klimagasser innen 2030. Målet innebærer betydelig redusert forbruk av fossil energi. Vi må tenke grønnere og smartere, vi må tenke på et samfunn der det er mindre behov for energi og at energien vi bruker, er grønnere. Noen hevder at den globale fremtid er 600 «smart-cities» der 85 prosent av menneskene bor.

Hva skjer i arktiske strøk? Effekten av den globale oppvarmingen er tydeligere i arktiske strøk sammenliknet med andre områder på jordkloden. Isen og den arktiske tundraen smelter. Det betyr endring i flora og fauna, og det betyr utslipp av metan som har en nesten 30 ganger større effekt på global oppvarming med CO2. Det marine økosystemet endres. Konse-kvensene er usikre.

Mindre is kan gi nye næringsmuligheter i nord. Skipstrafikk blir mulig i områder der det tidligere var is. Fiske kan utføres i større havom-råder. Olje-, gass- og mineralutvinning kan foregå

i havområder der dette tidligere ikke var mulig. Samtidig finnes det urfolk som bor og utnytter næringsmulighetene i nord i en tusenårig tradi-sjon. Det er verdt å lytte til deres stemme.

Beslutninger knyttet til klimautfordringene krever politisk mot og besluttsomhet. Beslutnin-ger om nye næringer i nord krever innsikt, var-somhet og klokskap. Forskning- og utdanning har en plass i dette bildet. Vi må ta vårt ansvar på alvor.

Rektors side

UiT Norges arktiske universitet gjør deg i stand til å skape det som vilforme framtida. Det er fordi vi gir utdanninger verden trenger.

Studenter fra UiT er høyt verdsatt og får jobb raskt. Næringslivet i regionen er i sterk vekst, og det er et stort behov for all verdensmennesker med høyere utdanning – både i offentlig og privat sektor.

Studenter verden trenger

49

lab

yr

int • k

un

nsk

ap

sma

ga

sinet fr

a uit n

or

ges a

rk

tiske u

niv

ersitet

Anne Husebekk, rektor

I den siste ICCP-rapporten hevdes det med mer enn 95 prosent sikkerhet at den globale oppvarmingen er forårsaket av menneskelig aktivitet og utslipp av klimagasser. Rapporten er bygget på 450 publikasjoner om klima. Allike-vel er mange i tvil – klimaendringsbudskapet er vanskelig å spre

Dette er hvor mye konsentrasjo-nen av CO2 i atmosfæren har økt siden år 1750.800 000 – 15 000 000. Dette er antall år siden sist CO2 -nivåene var like høye som de er nå.

I årene mellom 1980-2006 er klimarela-terte katastrofer femdoblet.

Innen dette året er det forventet at klimaendringer:

Øker risikoen for sult med 10-20 %.

Forårsaker 24 millioner flere underernærte barn

Gir isfrie somre i arktiske havområder

Så mye har havnivået i gjennomsnitt steget mellom 1901-2010. I denne perioden steg havet i gjennomsnitt 1,7 mm per år, men mellom 1993-2010 steg det 3,2 mm per år.

Så mye kan matvareprisene bli presset opp innen år 2030.

Andel av verdens kystlinjer som vil bli berørt innen år 2100 fordi havnivået stiger. Det er dramatisk fordi over halvparten av

verdens befolkning lever i disse områdene, og en tredjedel av alle

store byer befinner seg her.

Antall dødsfall som årlig kan knyttes til faktorer påvirket av klimaendringer.

årene på jorda er blitt målt i dette århundret. Globale målinger av lufttemperatur startet i 1850.

KLIMAENDRING I TALL Klima er en beskrivelse av gjennomsnittsværet på ett sted eller område, slik det framkommer når enkeltobservasjoner bearbeides statistisk etter internasjonale retningslinjer.

Klima er en beskrivelse av gjennomsnittsværet på ett sted eller område, slik det framkommer når enkeltobservasjoner bearbeides statistisk etter internasjonale retningslinjer.

0,01%

19 cm

70%

+10-20 %

24 millioner

x5

I 2050:

Så mange mennesker vil bli påvirket av klimarelaterte katastrofer innen 2015. I 2010 var tallet 300 000 000.

+40%

400 000

Av 9136 klimaforskere var det kun 1 som mente at klimaendringer ikke er

menneskeskapte. +50-90%

+2°CDen maksimale økningen i global temperatur som mennesker kan tåle uten at det har alvorlige konsekvenser.

9 av de 10 varmeste

375 000 000Kilder: Miljødirektoratet, NASA, World food programme, Cicero, The Climate Reality Project

NYTT FRA UIT

Tromsøundersøkelsen starter opp igjen. Tromsøundersøkel-sen er ei helseundersøking som

starta første gong i 1974. Etter det har undersøkinga vore gjennomført med jamne mellomrom, og no går forskarane i gang med den sjuande. Fleire tusen personer i Tromsø kjem til og verte innkalla frå mars 2015. UiT har vakt oppsikt i heile verda med Tromsøundersøkelsen, og helsedata herfrå har gitt unik kunnskap om sjukdom og folkehelse både i Noreg og utlandet. Det er produsert heile 90 doktorgrader på materialet så langt, og fleire vil det bli.

Rekordmange internasjonale studentar. Heile 542 interna-sjonale studentar takka ja til

studieplass ved UiT hausten 2014. Dei kjem frå 66 forskjellege land, og det er fleire enn nokon gong før. 362 av disse studerer ved UiT i Tromsø, medan 180 studentar har takka ja til tilbod om studieplass i Alta. I år er det Tyskland som topper lista over flest studentar frå eit bestemt land, medan det i fjor var dei russiskspråklige som dominerte. I Alta er det flest russiske studentar av dei internasjonale.

Nye samarbeidsavtaler med Canada. UiT, ved rektor Anne Husebekk, signerte i haust to

nye samarbeidsavtaler med Arctic-Net/Université Laval og Memorial University of Newfoundland i Canada. Målet er meir samarbeid om forsking, teknologi, akademisk mobilitet og forretningsutvikling. Noreg og Canada har mykje til felles og mange av dei same problema og utfordringane innanfor det arktiske området.

Foto: Torbein Kvil Gamst

Foto: Torbein Kvil Gamst

50

lab

yr

int

• k

un

nsk

ap

sma

ga

sin

et f

ra

uit

no

rg

es a

rk

tisk

e u

niv

ersi

tet

Nytt teknologibygg tatt i bruk. I haust vart det nye teknologibygget på campus

i Tromsø klart for innflytting. Det er om lag 300 rom i det nye bygget, og her finn ein mykje nytt og moderne utstyr. Det er gjort plass til fleire verkstader, ein tungreknemaskin, to skipssimulatorar, ein ubåtsimulator og ein flysimulator.

Teknologibygget har vore eit sakn. Før det kom på plass var fleire av institutta under Fakultet for naturvitskap og teknologi lokalisert andre stader i byen, ettersom Real-fagbygget på campus Tromsø var for lite til å huse alle. Det nye bygget verker no samlande på miljøet og er positivt med tanke på framtida. Dei siste åra har det vore ein stor auke i talet på studentar, frå 900 (i 2009) til 1500 i år.

Utvider samarbeidet med Finnmarksløpet. UiT kjem no tettare på sledehundeløpet

som arrangerast i Finnmark i mars. Nyleg inngjekk UiT og Finnmarksløpet ein ny treårig avtale som inneber at UiT blir elitesamarbeidspartnar.Avtalen gjer studentar, forskarar og tilsette ved UiT tilgang til relevante rekrutterings- og læringsarenaer, og Finnmarksløpet får moglegheit til å nytte seg av den fagkompetansen UiT representerer.

Finnmarksløpet er det lengste hundeløpet i Europa og landsdelen sitt største idretts- og kulturarrangement.

Dette er hvor mye konsentrasjo-nen av CO2 i atmosfæren har økt siden år 1750.800 000 – 15 000 000. Dette er antall år siden sist CO2 -nivåene var like høye som de er nå.

I årene mellom 1980-2006 er klimarela-terte katastrofer femdoblet.

Innen dette året er det forventet at klimaendringer:

Øker risikoen for sult med 10-20 %.

Forårsaker 24 millioner flere underernærte barn

Gir isfrie somre i arktiske havområder

Så mye har havnivået i gjennomsnitt steget mellom 1901-2010. I denne perioden steg havet i gjennomsnitt 1,7 mm per år, men mellom 1993-2010 steg det 3,2 mm per år.

Så mye kan matvareprisene bli presset opp innen år 2030.

Andel av verdens kystlinjer som vil bli berørt innen år 2100 fordi havnivået stiger. Det er dramatisk fordi over halvparten av

verdens befolkning lever i disse områdene, og en tredjedel av alle

store byer befinner seg her.

Antall dødsfall som årlig kan knyttes til faktorer påvirket av klimaendringer.

årene på jorda er blitt målt i dette århundret. Globale målinger av lufttemperatur startet i 1850.

KLIMAENDRING I TALL Klima er en beskrivelse av gjennomsnittsværet på ett sted eller område, slik det framkommer når enkeltobservasjoner bearbeides statistisk etter internasjonale retningslinjer.

Klima er en beskrivelse av gjennomsnittsværet på ett sted eller område, slik det framkommer når enkeltobservasjoner bearbeides statistisk etter internasjonale retningslinjer.

0,01%

19 cm

70%

+10-20 %

24 millioner

x5

I 2050:

Så mange mennesker vil bli påvirket av klimarelaterte katastrofer innen 2015. I 2010 var tallet 300 000 000.

+40%

400 000

Av 9136 klimaforskere var det kun 1 som mente at klimaendringer ikke er

menneskeskapte. +50-90%

+2°CDen maksimale økningen i global temperatur som mennesker kan tåle uten at det har alvorlige konsekvenser.

9 av de 10 varmeste

375 000 000Kilder: Miljødirektoratet, NASA, World food programme, Cicero, The Climate Reality Project

51

abonnér gratis på labyrint!Neste nummer kommer i mars 2015.

Send e-post, ring eller skriv og du vil få magasinet gratis tilsendt tre ganger i året.

kunnskapsmagasinet labyrintAvdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt

UiT Norges arktiske universitet, 9037 Tromsø Telefon: 77 64 41 66 • 77 64 49 81

E-post: labyrint@uit.noInternett: uit.no/labyrint

Avsender: Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt 

UiT Norges arktiske universitet, 9037 Tromsø