Bedr

iftsin

form

asjon

fraPo

sten

Norg

eAS

–Nr

.3/

2005

DIA

LOG

NY REKLAMEMÅLING

Lanserer lesertallfor postreklame

OSS LEDERE IMELLOM

Hege Skryseth viservei i e-verden

DIGITALE TRENDER

E-topper påIt-tinget

Hanne og Eir er traineer. Dette er en avmange måter å hente gode medarbeiderepå. Les mer om tema rekruttering.

ET TRINN PÅ

KARRIERESTIGEN

2 – DIALOG 3/05 DIALOG 3/05 – 3

Butikker som tilbyrposttjenester haropplevd en størreomsetningsøkningenn butikker utendette tilbudet. Detviser en undersø-kelse ACNielsenhar gjennomført. Butikker som fikkPost i Butikk i 2001,hadde i fjorgjennomsnittlig 8,4prosent høyereomsetning enn til-svarende butikkeruten tilbudet. Dette utgjør vel en million kronergjennomsnittlig pr.år for den enkeltebutikk.

Mer butikk med Post i Butikk

Brusselskapet er verdensmest verdifulle merkevare,fulgt av Microsoft og IBM,melder Kampanje. Listendomineres av amerikan-ske selskaper, og destørste ikke-ameri-kanske merkevareneer Nokia (Finland) ogToyota (Japan). Verdens ti størstemerkevarer: 1. Coca-Cola 2. Microsoft 3. IBM 4. General Electric 5. Intel 6. Nokia 7. Disney 8. McDonald’s 9. Toyota 10. Marlboro

523 netthandlere og bedrifter har sendtinn forslag til Posten Norges kåring avårets netthandelsbedrift. 166 nettbu-

tikker som selgervarer til forbruker-markedet er med ikonkurransen.

– Det har vært enhelt enorm respons.Vi har fått over dob-belt så mange forslagsom vi forventet. Detfinnes massevis av

gode nettbutikker i Norge med fornøy-de kunder, konstaterer jurylederØyvind Høgset.

ØKENDENettbutikkene florerer, de er mange ogde blir flere. Det er snart ikke den tingman ikke får kjøpt på Internett. Franettbutikkene som er foreslått iPostens kåring, kan du handle sko,klær, leker, sportsutstyr, vanlig mat,spesiell mat, bøker, interiør, kosttil-skudd, reklame, skismøring, dataut-styr, fotoutstyr, spill, sminke, fiskegarn,instrumenter og mye annet.

– Våre statistikker viser at 37 pro-

sent av befolkningen over 15 år harhandlet varer i nettbutikk i løpet av detsiste året. Og i gjennomsnitt har hverav disse e-handlet 7,3 ganger, beretterHøgset.

VURDERERJuryen finsikter nå et knippe kandida-ter for å finne årets nettbutikk.

– I juryens vurderinger tas det hen-syn til blant annet brukervennlighet,forbrukerrettigheter, funksjonalitet,

verdikjede og forretningsprosesser, sierjuryleder Høgset.

Noen andre minimumskrav er atnettbutikken har organisasjonsnum-mer i Brønnøysund, at den selger fysis-ke varer og at løsningen er åpen – altsåat det ikke kreves pålogging. Juryenforlanger også at kunden får varsel omen vare ikke finnes på lager senest vedkjøpsbekreftelse, og at totalkostnadeninkludert avgifter, frakt og andreomkostninger er oppgitt.

Det er første gang at Norges beste nett-butikk blir kåret, men Høgset tror detblir en årlig foreteelse.

– Posten planlegger å sette i gangmed «Netthandelsdagen» fra neste år,som blir en møteplass for alle som sat-ser på netthandel. Under årets It-ting iSandefjord er også netthandel og verdikjedeintegrasjon et av hoved-temaene, forteller Høgset.

OOOPS!TING DET ER KJEKT Å HUSKE Kårer årets netthandelsbedrift

Sterk verdiutvikling Posten-konsernet er verdt 12,8 milliar-der kroner og er blant verdens mesteffektive postselskaper, ifølge en ver-divurdering utført av Enskilda Securi-ties. Det er 52 prosent opp fra i fjor ogPosten er nå verdt to og en halv gang-er mer enn for fem år siden. – Ett av våre hovedmål er konkurran-sedyktig verdiutvikling. Det er gle-delig at vi innfrir dette målet, sierkonsernsjef Kaare Frydenberg iPosten.I 2000 ble Postens egenkapitalver-di vurdert til 4,8 milliarder kroner.Siden juni 2004 har verdien avkonsernet økt med 4,4 milliarderkroner, eller 52 prosent.

Nektes lansering i India United Parcel Service (UPS) planlegger å starte et nettverk avfranchise-butikker i India under merkenavnet UPS Stores. Menselskapets planer blir trolig forsinket som følge av at myndig-hetene i India for tiden nøler med å tillate utenlandske direkteinvesteringer i detaljistbransjen, skriver Business Standard.

Halvparten harnettbank

Tall fra Sparebankforeningen viserat fire av fem kunder har tatt stegetinn i den selvbetjente bankverden.Rundt halvparten av landets befolk-ning er knyttet opp til nettbank, ognettbanken benyttes mest til å beta-le regninger. Banktjenester er denmest populære nyttetjenesten påInternett. Brevgiro og telegiro erfremdeles mye brukt av eldre bank-kunder.

Det belgiske post-selskapet De Post/LaPoste vil selge ut 50prosent av selskapetminus én aksje tilPost Danmark. Den belgiske stat harinnledet forhandling-er med Post Dan-mark og den nyedeleieren av PostDanmark, CVC Capi-tal Partners om salgav aksjene. De Post/La Poste øn-sker en strategiskpartner. I dag eierstaten hundre pro-sent av aksjene i sel-skapet. Selve forhandlingeneom salget ventes av-sluttet i løpet av sep-tember.

Topper merkevarelisten

«Moralens voktere er aldribekymret for seg selv, bare forandre» Helge Krog

«Politikk og film har mange likhetstrekk. Overlessedemanuskripter, dårlig regi og svære budsjettsprekker»

Leon Wiseltier

Foto

: Gur

i Dah

l

Foto

: Pos

t D

anm

ark

Foto

: Ter

je B

orud

n IT-TINGET

Sandefjord21. og 22 september

Norges største It-konf-eranse i regi av Posten-eideErgoGroup. Forum for bådeprivat og offentlig sektor. Pådagsorden står temaenenetthandel og verdikjedein-tegrasjon, strategi ogledelse, teknologi og trend-er, samt eForvaltning. Merinformasjon på www.ergo-group.no/it-tinget. Se ogsåsidene 28 - 31.

n VALØRLØSE FRIMERKER

1. september

Fra 1. september innførerPosten valørløse frimerker.Det vil si at det ikke erpåført noen pris på frimer-ket, slik at det blir mulig åbruke frimerkene selv omportotakstene skulle gåopp. Merkene er gyldig forA- og B-post innenlandsinntil 20 gram.

n POSTNUMMER-ENDRINGER

1. oktober

Den 1. oktober får ca. 2200husstander og 127 virksom-heter nytt postnummer. Alleberørte postmottakere skalinnen 1. august ha mottattbrev om endringene.Detaljerte konverterings-tabeller finner du på posten.no fra 1.oktober.

n MEDIAFORUMSHØSTKONFERANSE

6.-8. oktober Lillehammer

Foreningen Mediaforumsom jobber for økt kunn-skap om medienes betyd-ning i markedsførings-prosessen, avholder sinårlige høstkonferanse påLillehammer. For mer infose www.mediaforum.no.

166 bedrifter er påmeldt til«Årets netthandelsbedrift».Vinneren blir kunngjortunder It-tinget i Sandefjord 21. september.

Det amerikanske magasinetBusinessWeek har publisertlisten over verdens 100største merkevarer, ogårets liste viser at Coca-Cola fortsatt holder seg påtopp.

HVEM ER BEST? 21. september kårer Posten årets netthandelsbedrift. Hele 166 nettbutikker er påmeldt, og blant deltakerne erblant andre Netshop, Skitt fiske, Sprell og Bokkilden.

50-åringer lite attraktive

Studier viser at eldre arbeidstakere regn-es som lite attraktive for svært mangebedrifter. Allerede ved 45-årsalderen syn-ker populariteten dramatisk, skriverPressekontoret.Undersøkelser fra HR Norge og MandagMorgens HR-panel viser at 56 prosent avspurte ledere anser folk over 50 som liteattraktive for bedriften. Samtidig viser tallfra Statistisk sentralbyrå at andelensenioransatte vil øke betraktelig i årenesom kommer. Innen 2010 vil mer ennhalvparten av befolkningen i yrkesaktivalder være over 45 år.Daglig leder i HR Norge, Even Bolstad(bildet), sier at seniorer er blitt ofre fornedskjæringene i norske bedrifter.– De eldre ble i stor grad skylt ut avbedriftene under de siste nedbemann-ingsbølgene. Med så få eldre rollemodel-ler, har det å bli gammel blitt definertsom et problem på norske arbeidsplas-ser, sier Bolstad.

ØYVINDHØGSET

TEKST THOR S. KRISTIANSENFo

to: P

ress

ekon

tore

t

n POSTEN DANMARK:

Ønsket som eier i Belgia

Foto

: Øiv

ind

Hau

g

06 Publiserer postreklametall Fra september kommer lesertall for post-reklame, slik at annonsører kan sammenlig-ne den med reklame i andre medier.

08 Tema: RekrutteringSeks av ti stillinger lyses ikke ut. På temasi-dene belyser vi hvordan bedriftsledere rekrut-terer nye ansatte.

10 Demokratisk lederulv Direktør Thomas Lundqvist ved Junibacken iStockholm går sine egne veier når han skalrekruttere nye folk.

12 Søker unge talenter I Posten Norge får et knippe konserntraineerbryne seg på krevende oppgaver. Vi har møttto av de spesielt utvalgte.

15 Ansattjakt i Australia For å kapre de beste IT-hodene i bransjen,reiser Accentures rekrutteringssjef til denandre siden av kloden.

16 Folket utgjør forskjellenSparebank 1 SR Bank i Rogaland søker ikkenødvendigvis ansatte med finansbakgrunn.De er mer opptatt av holdninger.

19 På liv og dødVi har møtt to ledere som på hver sin måteopererer i grenseland mellom liv og død.

24 Lederprofilen: Hege SkrysethSjefen for Geodata orienterer seg overalt i dendigitale verden. Nå skal hun hjelpe deg å finnefrem også.

30 Digitale supertrenderE-trendekspert Mark Raskino fra Gartner-Research mener bedriftsledere bør forberedeseg på nye e-trender.

32 Hightech i NydalenDet ypperste innen IKT-overvåking finner du iErgoGroups nye operasjonssenter i Nydalen iOslo.

34 Best i testPostens Kundeservice kommer på topp iAftenpostens sommertest av større bedrifterskundeservice.

DIALOG 3/05 – 5

INNHOLDKjære kunde! n Dyktige medarbeidere og forretningssuksess hengertett sammen. Selv den beste idé er vanskelig å realiserehvis det rundt ideen mangler dyktige produsenter,markedsførere, selgere og ledere. Forskjellen mellomsuksess og fiasko er ofte bedriftskultur og menneske-lige kvaliteter.

På samme måte som medarbeiderkompetanse er etkonkurransevåpen som må utvikles kontinuerlig, errekruttering av nye medarbeidere noe av det som setter en leder på prøve. Et ansettelsesforhold vil somregel vare i en årrekke, derfor er det avgjørende at bådeden som ansetter og den som ansettes lykkes.

Nettopp fordi valgene av medarbeidere er suksess-kritiske, benyttes det en rekke metoderfor å sikre det endelige valget. Det fin-nes ingen fasit, men mange veier fremtil målet. I dette nummeret av Dialogkan du lese om Accenture som reisertil Australia for å hente hjem de besteIT-hodene. På Junibacken i Stock-holm tas de ansatte med på jobbin-tervju. Mens Cut-e bistår bedrifter i

rekruttering ved hjelp av nettbaserte personlighetstes-ter.

Fortsatt er stillingsannonser ofte starten på en anset-telsesprosess, men ikke på langt nær så ofte sommange synes å tro. En rekrutteringsundersøkelseutført av Aetat viser at 6 av 10 jobber aldri blir utlyst,ifølge et oppslag i Aftenposten i sommer. Hele 40 pro-sent av alle ansettelsene skjer gjennom eget nettverk ogbekjentskapskrets. Ytterligere 25 prosent av stillingeneblir besatt med personer som selv tar kontakt medbedriften.

Også i Posten er det fokus på rekrutteringsprosessene.Vårt ønske om egenutvikling av ledere sikres gjennomomfattende programmer for lederutvikling og kompe-tanseheving. Vi tror at den kulturen som har gitt suksess må stimuleres og foredles. Men vi er også etselskap i stor forandring. Det betyr behov for å rekrut-tere inn ny kompetanse og nye forretningskulturer. Vimå ta vare på det beste fra fortiden, men også henteinn ekstern spisskompetanse for å møte nye utfor-dringer.

I Posten bruker vi flere metoder for å sikre oss dyktigemedarbeidere. Ett av tiltakene, som du kan leser merom i Dialog, er Postens omfattende traineeprogramhvor lederkandidater finsiktes og gis bred praksis fravirksomheten før de er klare for lederoppgaver.

Utgiver: Posten Norge ASAnsvarlig redaktør: Elisabeth H. GjølmeRedaktør: Morten StenslandRedaksjonssjef: Anne Christine F. OlsenGrafisk prod. og layout: Cato GeertsenTrykk: Graphx ASOpplag: 37 000E-post: redaksjonen@posten.no

KAARE FRYDENBERGKonsernsjef

06 32

22 24 30

12

Skal, skal ikke, skal, skal ikke, skal, skal ikke,skal, skal ikke........

ErgoGroup er et av Norges ledende IT-selskap

med en omsetning i 2004 på 2,6 mrd. kr og

ca. 1400 ansatte. Vi leverer elektroniske

tjenester, forretningsløsninger mot logistikk-

intensive virksomheter, administrative løsninger

og IKT-driftstjenester. ErgoGroup er heleid av

Posten Norge AS. www.ergogroup.no

ba

cku

p r

ek

lam

eb

yrå

F

oto

: G

ett

y Im

ag

es

It-tinget er blitt den viktigste nettverkssamlingen og møteplassen for deg

som jobber med IT, enten du gjør det i offentlig sektor eller i det private næringsliv.

På årets It-ting vil du bli oppdatert og inspirert av norske og internasjonale

kapasiteter som YAHOO-coach Tim Sanders, Gartner Groups Mark Raskino,

professor dr. juris Jon Bing, Konserndirektør Berit Svendsen i Telenor og Skattedirektør

Bjarne Hope, for bare å nevne noen.

Temaet for årets It-ting er Utnytt Mulighetene. Temaet går som en rød tråd

i plenumsforedragene og i parallellsesjonene, som i år omhandler strategi

og ledelse, trender og teknologi, eForvaltning samt netthandel og verdi-

kjedeintegrasjon. En av flere overraskelser på programmet blir kåringen av

Årets Netthandelsbedrift.

Vi er sikre på at du vil få både verdifull kunnskap, inspirasjon og nyttige

kontakter... som igjen kan hjelpe deg til å se og utnytte morgendagens

muligheter. Skal, skal ikke? Klart du skal!

Mer informasjon og mul igheter for påmelding f inner du på www.ergogroup.no/it -t ingetDu kan også ringe vår servicetelefon 23 26 11 11 eller sende en e-post ti l it-tinget@ergo.no

Utnytt mulighetene!

Annonse it-ting 05 orginal 28-07-05 17:18 Side 1

19

August Bakke er en ledersom møter utfordringer på liv og død

DIALOG 3/05 – 76 – DIALOG 3/05

TV-reklame er over toppen og harbare nedoverbakke i vente, skal vi tro

ekspert på marketing Anders Brandt iBest Consult.

– TV-reklame vil bli mindre ogmindre viktig i årene fremover. Stadigflere vil betale for å slippe å se rekla-me på TV. Når TV «on-demand»kommer for fullt, vil folk kunnehoppe over reklameinnslagene, sierhan til Dagens Næringsliv.

Både Canal Digital og Viasat lanse-rer snart Personal Video Recorder(PVR). Det er harddisker som gjør

det mulig å lagre tv-programmer,samtidig som PVR-en kan program-meres til å hoppe over reklamen.

ANDRE FORMERBrandt tror TV-reklame vil bli erstat-tet av andre reklameformer, og råderannonsørene til å satse på kanaler dekan kontrollere selv. Han nevner egnekundemagasiner, nyhetsbrev på e-post og direktereklame som eksem-pler.

Ekspert: – TV-reklame på hell

Fram til nå har dekningstall for postre-klame vært utilgjengelig. Men fra sep-tember får mediebyråer og annonsør

også inn data omhvordan postreklameblir lest.

SENTRAL KANAL– Postkassen blir der-med plassert inn i enmediesammenheng pålinje med de tradisjo-nelle kanalene, fastslår

Wenche Johre, direktør for Marked ogNettverk i Mediehuset, Posten Norge.

Postkassen er Norges tredje størstereklamekanal, med en årlig omsetningpå tre milliarder kroner. Det totalereklamemarkedet i Norge anslås tilrundt 20 milliarder kroner årlig.

Johre synes postreklame absolutthører hjemme i mediebildet, som denstore leserundersøkelsen Forbruker &Media fra TNS Gallup representerer.Hun går så langt som å kalle nyrapporte-ringen en «medierevolusjon».

– Dette er verdenspremière. Jeg kjen-

ner ikke til at dekningstall for postrekla-me blir målt og dokumentert på linjemed andre medier noe annet sted i verden, fortsetter Johre.

MEDIEMIKSForbruker & Media fra TNS Gallup erNorges største kontinuerlige markeds-undersøkelse, og den eneste fullverdigemultimedieundersøkelsen. Her samm-enlignes medier med hverandre, ogmediebruken blir relatert til folks for-bruk, interesser, holdninger og adferd.Fram til nå har ikke postkassen vært endel av denne store og pågående for-brukermålingen.

– Nå får annonsører og mediebyråeret bedre og bredere grunnlag for å velgeriktig mediemiks. De har manglet dennetype data om postreklame tidligere.Postkassen blir med dette en kanal pålinje med andre ved at postreklame nåvil inngå i Gallup PC. Det er det verk-tøyet medierådgiverne bruker når delager medieplaner for en annonsør.Dette gjør det enklere for medierådgi-verne å vurdere postreklame som en delav den totale mediemiksen, mener Johre.

I september blir de første deknings-

tallene for postkassen offentliggjort. Dahar postreklame inngått i leserundersø-kelsen i 12 måneder.

– Jeg tror det blir interessant lesning.Her er det sikkert noen som får seg enaha-opplevelse. Vi i Posten vet at direkte-reklame i postkassen gir god effekt avreklamekronene. Nå vil annonsøreneenkelt finne ut hvor mange reklamesen-dinger de må distribuere rundt i post-kassene for at et bestemt antall personerskal lese reklamen, beretter Johre.

Nå blir postkassereklame målt på samme måte somreklame i TV, radio, aviser og ukepresse.

Marketingekspert AndersBrandt mener TV-reklamensgullalder er over. Han råderannonsørene til å reklamere i kanaler de selv kan kontrollere.

De ni målgruppene er utarbeidet på grunnlagav holdninger, forbruk, demografi og geografi

– Dette er et standardverktøy for virksomhe-ter som vil nå ut til eksiste-rende og potensielle kundermed adressert eller uadressertpostreklame, sier senioranaly-tiker Jarle Seljelid i Medie-huset, Posten Norge.

Mer enn 2000 variabler erlagt til grunn for å kommefram til de ni hovedkategori-ene. Segmentene er utarbeidet

med avanserte statistiske metoder. Posten harhentet inn opplysninger fra Statistisk sentralby-rå (alder, inntekt, familiestruktur, boligstørrelse,bilmerke etc), TNS Gallups Forbruker & Media(interesser, holdninger, forbruksvaner) og GAB(eiendomspriser, boligalder).

SKARPSKYTINGPostens kunder slipper nå å «teppebombe» storeområder med postreklame, men kan selv pluk-ke ut hvilke målgrupper de ønsker å nå ut til, ogavgrense utvalget ned på kommunenivå. Da erdet også enkelt å finne ut hvor mange DM’ersom må trykkes opp, slik at antall utsendelserkan tilpasses reklamebudsjettet.

– Vi finner de budrutene som er best egnet forå nå nettopp disse gruppene i de områdene sombedriften velger. Dette er både en rimelig ogsvært treffsikker måte å få reklamen til dem somhar mest interesse av akkurat det budskapet,fortsetter Seljelid.

Det er også mulig å bestille enda mer skred-dersydde analyser dersom bedriften vil nå enspesifikk målgruppe.– Da sammenholder vi bedriftens egne kunde-opplysninger med Postens databaser, beretterSeljelid.

Setter folk i båsPosten har delt inn Ola og Kari i ni hovedkategorier. Det gjør detenklere for bedriftene å nå poten-sielle kunder med postreklame.

TEKST THOR S. KRISTIANSEN

TEKST THOR S. KRISTIANSEN

PÅ SKINNER: Postkassen erNorges tredje største reklame-kanal, og snart kommer leser-tall for postreklamen som blirmålt på samme måte somreklame i andre kanaler. Foto: Øivind Haug

Tall for postreklame

FREM I LYSET

FAKTA OMREKLAMEMARKEDET:

nReklamemarkedet i Norgeanslås til rundt 20 milliarder kro-ner årlig, og postreklame utgjør ca.en tredel av dette. n I september kommer tall somviser hvordan postreklame blir lest.Det betyr at annonsørene bedrekan styre reklamekronene.

WENCHEJOHRE

JARLE SELJELID

Reklamevinnerne Radio- og kinoreklame øker mest i et sterktvoksende reklamemarked, viser ACNielsensreklamestatistikk som bladet Kampanjeomtaler. Sammenlignet med første halvår i2004 har reklamevolumet i norske medierøkt med ca. 11 prosent. Reklamevolumet ifagpressen har gått ned.

DIALOG 3/05 – 98 – DIALOG 3/05

TEMA:Rekruttering

Ser du etter nye medarbeidere?Mange bedriftsledere kikker i egen lomme når de skalrekruttere ansatte, mensandre reiser helt til Australiafor å hente hjem de beste kandidatene. I denne utgavenav Dialog har vi sett nærmerepå rekruttering og hvordanman kan sikre seg de godehodene.

Foto

: Sca

npix

10 – DIALOG 3/05 DIALOG 3/05 – 11

Når direktør Thomas Lundqvist i Junibacken opplevelsesenter iStockholm søker nye folk, lar han de ansattes mening telle like mye som sin egen.

STOCKHOLM: Biologisk rekruttering kaller øko-nom Thomas Lundqvist det. Han var leiavhørsteknikker og tradisjonelle metoder iforbindelse med jobbintervju. Han var ogsålei av at han som sjef skulle velge nyansattealene. Han ville skape mer blest og engasje-ment, slik at han fikk tak i de beste. Derforsatte han seg ned og fant ut følgende:

– Når en ny ulv skal velges inn i flokken,kan ikke lederulven velge vedkommendealene. Flokken må fungere sammen.Lederulven greier ikke dette på egenhånd,forteller Lundqvist.

MINNEVERDIG JOBBINTERVJUJunibacken er Astrid Lindgrens opplevelse-senter. Senteret åpnet for ni år siden, og har idag 120 ansatte. Opplevelsenter for barn pådagtid; selskapslokaler og møtelokaler meden festlig vri på kveldstid. Hvert år besøker400.000 mennesker senteret. Og årlig ansetterdirektøren og hans hjelpere 20 personer. Menher slutter likheten med de fleste ansettelses-prosesser.

– Vi ønsker å gjøre jobbintervjuet til noeman kommer til å huske med et smil, selv omman ikke får jobben. Det handler om å gi fraseg makt for å få respekt og hyggelige ansattei retur. La de ansattes stemme telle like myesom sjefens, sier han, før han forklarer hvor-dan man ansetter folk på Junibacken.

SOSIAL SETTING– Vi samler fire kandidater samtidig til godmat og drikke. Rundt bordet sitter også jeg ogtre andre ansatte. Og da snakker vi om menigansatte, ikke sjefer. Halvparten har ikke settsøknadene til kandidatene, slik ikke alle haren forutinntatt oppfatning. I løpet av to–tretimers hyggelig samvær har vi gjort oss oppen mening om hvem vi bør ansette. Jeg haringen vetorett. Er vi ikke helt enige, blir detny runde med nye folk. Uansett om vi skalintervjue en ny Pippi Langstrømpe eller øko-nomisjef. De ansattes stemme teller like myesom min. Slik gjør vi det. Og dette kaller jegbiologisk rekruttering, sier direktøren.

Ved å gjennomføre intervjuene på denne

TEKST OG FOTO ARVID STEEN

TEMA:Rekruttering

måten ønsker Lundqvist å bryte ned den tra-disjonelle redselen for intervjusituasjonen.Han ønsker å se kandidatene i en sosial set-ting. Han ønsker å se hvordan de fungerer iforhold til de som de kanskje skal jobbe med.Og han ønsker at de skal få et godt inntrykkav bedriften – gjennom sine eventuelt framti-dige kolleger på andre siden av bordet.

– Når et nytt medlem skal inn i flokken,mener jeg det er viktig at flokken selv får væremed å bestemme hvem som skal få begynne.Det er tross alt de som skal jobbe med ved-kommende i det daglige, sier Lundqvist.

TENKER NYTT– Men den tradisjonelle sjefsrollen settes vel

her på prøve?– Ja, jeg setter min autoritet på prøve, men

det er verdt det. Man må våge å tenke nytt. Iretur får jeg nyansatte som blir raskere inte-grert i bedriften. Vi får medarbeidere somføler at de blir hørt og kan bestemme på egenarbeidsplass. Det skaper godt miljø som girhøy score på medarbeidundersøkelsene ogrekordlavt sykefravær på 0,8 prosent. Nårnoen blir ansatt av oss, på sjefsnivå, vet alle atnykommeren ikke er en nikkedukke ansatt avmeg, men en person som er godkjent av tremenig ansatte i tillegg til meg. Det gir megrespekt – og det gir nye sjefer en flying start,sier han.

KRITISKE ØKONOMERMen ikke alle svenske økonomer er enig medham.

– Mange rister på hodet og tror jeg fleiper.Gi fra seg sjefsavgjørelsen med hvem man vilansette? sier andre økonomer og skratter. Omnoen år kan det hende at Junibacken ikke erså unik lenger. Jeg tror flere vil komme etter.Med vår måte å gjøre tingene på, får manogså vist mer av bedriftens væremåte. Formange teller myke verdier som triveligarbeidsplass, hyggelige medarbeidere og greiesjefer mer enn god lønn. Å ansette nye med-arbeidere trenger ikke å være et ork. Det skalvære en sosial høydare, der flere enn sjefenskal bestemme, konkluderer ThomasLundqvist. DEMOKRATISK LEDERTYPE: Thomas Lundqvist ved Junibacken opplevelsesenter i Stockholm er ikke redd for å bevege seg ut på gyngende grunn. Han har innført Sveriges mest omtalte rekrutte-

ringsprosess – med stor suksess.

En demokratisk flokkleder

n DirektørThomasLundqvist vedJunibackenopplevelse-senter i Stock-holm går nyeveier gjennombiologiskrekruttering.Det vil si atsjef og ansatteintervjuerjobbkandida-ter, og blirenig om hvemde skal velge. n Lundqvistforeleser ommetoden forsvenske stu-denter ogbedriftsledere n Junibackenhar 120 ansat-te, og hyrerinn 20 perso-

ner i året.

www.juni-backen.se

FAKTA OMJUNIBACKEN:

Sjefer i farta

Hvordan ble du rekruttert?

HANS ERIKMATRE, sjefredaktørAftenposten

– Jeg fikk enhyggelig tele-

fon fra Aftenpostens styrefor-mann Kjell Aamot. Han spurteom jeg kunne tenke meg å blisjefredaktør, og ga meg en ukesbetenkningstid. Da uka varover, svarte jeg ja.

GRETE FAREMO,direktør iMicrosoft Norge

– Jeg ble head-huntet, og detkom som lyn

fra klar himmel.

REIDAR NORDBYJR., adm. dir.Norsk Tipping

– Jeg blerekruttertgjennom leder-

utvelgerfirmaet Graff &Bagstevold i 1988. Jeg uttryktemin interesse for stillingen, ogble innkalt til intervju.

ELLEN HORN,teatersjef forRiksteateret

– Jeg søkte påstillingen.Men jeg tror

headhunting og tradisjonellutlysning av stillinger er likevanlig i denne bransjen.

EINAR ENGER,konsernsjef NSB

– Stillingenvar lyst lediggjennom etkonsulent-

firma, og mitt navn dukketopp. Jeg var i møter med dissekonsulentene, og etter hvertfant vi en løsning.

12 – DIALOG 3/05 DIALOG 3/05 – 13

De to traineene har fått bred praksisi divisjoner, avdelinger og dattersel-skaper i Posten Norge. De har ogsåfått prøve seg som postbud, postsor-terer og kundebehandler på post-kontor.

GODT OVERBLIKK– Denne allsidige praksisen har gjortat vi får et godt overblikk over akti-vitetene i et storkonsern. Vi skjønnerbedre hvordan Posten Norge funge-rer, sier Andreassen.

– Vi har gått med posten, og møttmennesker på alle nivåer rundt iorganisasjonen. Da ser vi hvordanverdikjeden er satt sammen av enmasse tannhjul som griper inn ihverandre, sier Bjørkly, som ogsåanbefaler andre å prøve seg ute idriften der selve produksjonen skjer.

Andreassen støtter den anbefa-lingen:

– Det tror jeg gjelder for alle somjobber som ledere og fagpersonersentralt i storbedrifter. Dra ut og sehvilke flaskehalser medarbeiderneopplever og hvordan de løser de dag-lige oppgavene. Da får du et inn-trykk av om gjøremålene er godt noktilrettelagt og om ting blir gjort påden beste måten, tipser hun.

De to har vært igjennom hospite-ringsperioder av seks månedersvarighet, og tre måneder «på gølvet».Og traineene har et bestemt inn-trykk av at ansatte der ute oppleveravstanden til hovedkontoret i Oslosom nokså lang.

ALLROUNDERETraineer får et fugleperspektiv påselskapet som få andre har. De ser de

store linjene og sammenhengen iaktivitetene.

– Vi fikk tidlig en forståelse av helePosten. Alle divisjonene presentertesine aktiviteter og planer, beretterAndreassen.

Hun opplever også at hun har hattstor nytte av driftserfaringen ute.

– Det hjelper deg med å forståbedriftskulturen. Du møter demsom berøres av sentrale beslutning-er, fortsetter Andreassen.

Hun har hospitert i LogistikkMarked, på IKT-prosjekt iDistribusjonsnett, og hun har ogsåvært med på å legge til rette for mereffektive arbeidsprosesser for post-

bud. Bjørkly har også vært iLogistikk Marked. Hun var der medprosjekt «Valgfritt Postkontor» fornetthandlere og postordrekunder.

– Du får bygd opp et verdifulltkontaktnett når du flytter rundt ikonsernet, fremhever hun.

INNFRIDDBegge har opplevd både faglig ogpersonlig utvikling som traineer.

– Du får ansvar og blir tildelt kre-vende oppgaver. Jeg forventet megmye da jeg startet, men Postens trai-neeopplegg har overgått mine for-ventninger, forteller Bjørkly.

Jevnlig samles traineene i Postenfor å utveksle erfaringer.

– Her diskuterer vi åpent. Vi har

ledertrening i mindre grupper, og vihar hatt personlighetstester. Du fårklar tilbakemelding fra andre, og blirklar over dine sterke og svake sider,ifølge Andreassen.

RESSURSTraineene er en ettertraktet fagres-surs rundt om i Posten, så enhetenemelder seg mer enn gjerne som hos-piteringssteder.

– Vi blir godt mottatt og får grun-dig oppfølging, bekrefter Bjørklysom har ett år igjen av traineeperio-den. Hanne Rennemo Andreassenstartet som trainee høsten 2003, ogjobber nå som faglig ansvarlig forlogistikk i Transport i divisjonDistribusjonsnett.

PARADIGMESKIFTEDe to mener det har skjedd et para-digmeskifte i studentenes syn påPosten som en attraktiv arbeidsplass.Nå er det 360 år gamle postselskapetfremme i pannebrasken hos demsom finsikter karrieremuligheteretter endt utdanning.

– Jeg syntes det var interessant åsøke meg til en stor bedrift i vold-som endring. Der det skjer mye, ogder jeg kan jobbe med min spesiali-sering, forteller Bjørkly, som kom ikontakt med Posten under enbedriftspresentasjon på BI iSandvika.

– Det sprer seg fort i studentmil-jøene dersom en arbeidsgiver virkerinteressant.

Andreassen supplerer med atPosten har vært flinke til å markeds-føre seg som en virksomhet som gårfra forvaltning til forretning - og detvirker som en spennende reise fornyutdannede med ambisjoner.

TEKST THOR S. KRISTIANSEN

LEDERTALENTER: Eir Bjørkly (t.v.) og Hanne Rennemo Andreas sen er fremtidige lederemner i Posten, der de begge startet som traineer. Postens konserntraineeprogram er blitt en viktig rekrutte-ringskanal for å hente inn unge akademikere. Foto: Bo Math isen

Satser på unge

TALENTERHanne Rennemo Andreassen (29) og Eir Bjørkly (25) har fått bryneseg på krevende oppgaver som konserntraineer i storbedriftenPosten Norge.

FAKTA OM POSTENS KONSERNTRAINEEPROGRAM:

nHver høst tar Posten inn 6-10konserntraineer, som er en viktigrekrutteringskanal får å få tak iunge talenter. Disse gjennomgåret toårig program, som består avtre halvårige hovedhospiteringeri staber, divisjoner eller hos dat-terselskaper. På hvert praksis-sted får de en hospiteringsleder.De har også tre måneder idrift/førstelinje, der de jobbersom for eksempel postbud. Hvertrainee får sin egen mentor, somfølger traineen og har en rollesom coach og støttespiller.

«Vi blir godt mottatt og får grundig

oppfølging»

TEMA:Rekruttering

nHanne Rennemo Andreassen (29)Utdannet sivilingeniørfra NTNU i 2000 vedInstitutt for industrielløkonomi og teknologi-ledelse, med spesiali-sering i logistikk,

organisasjonsutvikling og IT.Yrkeserfaring fra Accenture ogForsvarsdepartementet. Startet somkonserntrainee i Posten høsten 2003.Jobber som faglig ansvarlig for logis-tikk i Transport, divisjon Distribusjons-nett.

nEir Bjørkly (25)Utdannet siviløkonomfra Høgskolen i Agder2004. Har også ethalvt års studier fraUniversitetet i Orleansi Frankrike. Har pro-sjektledelse som spe-

sialfelt fra studiene. Ingen jobberfaringda hun startet som konserntraineehøsten 2004. Har ett år igjen avtraineeperioden, og har nå praksis iøkonomiavdelingen i Distribusjonsnett,med fokus å på målstyring og utviklingav måltall (KPI).

Ny rekrutteringsavtalePosten jobber for tiden med en nyrammeavtale for rekruttering tilselskapet, og i den forbindelse haren rekke rekrutteringsfirmaer blittinvitert til å komme med anbud.– Anbudsfristen gikk ut 15.august. Vi kommer til å bruke treuker på å evaluere alternativenefør en innstilling er klar, sier OU-direktør Morten Slungård i Posten.

Espen Skorstad og hans kolleger iCut–e bistår bedrifter som blant annetCoca-Cola og Lufthansa i rekrutte-

ringsprosessen ved bruk av nettbasertepersonlighetstester.

AVSLØRER PRATMAKERE– En personlighetstest gir en omfat-tende psykologisk profil. Slik kan manfå et langt bedre inntrykk av personensom søker jobb, og begrense feilpro-senten i ansettelser. Risikoen for åansette feil mennesker er stor ved kunå bruke tradisjonelle metoder somintervju og sjekk av referanser. Ofte erdet kandidater som er flinke å prate forseg som får jobben. Pratemakernessanne jeg blir i mange tilfeller avslørtav en personlighetstest, sier EspenSkorstad.

MÅ LÆRE Å TOLKESkorstad og kollegene utarbeider per-sonlighetstestene selv.

– Våre tester bygger på vitenskapeligforskning, forklarer Skorstad.

– Men man bør ha utdanning,kunnskap og erfaring for å tolke tes-tene. Testene er laget slik at man skal

komme fram til et konkret resultat, ogprosenten av synsing og tolkning skalvære lavest mulig, sier han.

– Og hva skal testene avsløre? – Man kan avdekke samarbeidsev-

ner, lederegenskaper, kreativitet, struk-tur – og emosjonelle sider ved kandi-daten. Men når det er sagt: Dette er etverktøy og en metodikk for å begrenseantall feilansettelser. God testmetodikkgir et ekstra bein å stå på i ansettelses-prosessen. Etter vår oppfatning børman forsøke å få fatt i så mye doku-mentasjon som mulig om kandidatengjennom veldokumenterte tester, slikat avgjørelsen ikke står og faller påintervjuerens intuisjon. All forskningviser at å basere seg på intuisjon ogmagefølelse gir tilfeldige resultater,fordi intuisjon er basert på den enkelteintervjuers skjønn.

SERTIFISERING PÅ GANGDet finnes mange personlighetstesterei markedet, ikke alle er like seriøse.Cut–e regnes som et av de ledende på

markedet, sammen med Assessio ogSHL. Det Norske Veritas holder påmed et arbeid, der firmaer som levererpersonlighetstester må gjennom ensertifiseringsprosess før de får DNV-stemplet på sitt arbeid. Dette arbeidetskal etter planen være ferdig i løpet av2006.

FAKTA OM CUT-E:

nFire ansatte; tre psykologerog en dr. philos.nHovedkontor i Oslo. nTilbyr personlighetstester,evnetester, lederutviklings-metoder og klimakartlegging. nKurser også bedrifter i å fåtak i de rette ansatte – ogbeholde dem.

www.cut-e.no

NåløyetesterenPersonlighetstesterble oppfunnet iskyttergravene under 1. verdenskrig.Psykolog EspenSkorstad finner ut om jobbkandidater erberedt for krigen omkundene.

n TEKST ARVID STEEN

TESTER PERSONLIGHETEN: Psykolog Espen Skorstad i Cut–e hjelper bedrifter med personlighetstester i rekrutteringsprosessen. Foto: Arvid Steen

TEMA:Rekruttering

– I vårt tilfelle holder det ikke alltid med enannonse i avisen hvor vi søker etter nyeansatte. Vi setter oss på flyet oghenter dem inn selv – fra andresiden av kloden. Det høressprøtt ut, men kampen om å fåtak i de beste hodene har tetnettil. Vi må ut i verden og mar-kedsføre oss mot norske stu-denter i utlandet. Det er ingenselvfølge at de kommer til ossog banker på døren når dekommer hjem, sier rekrutte-ringsansvarlig Elisabeth Meideli konsulentselskapet Accenture.

TENKER NYTTAccenture tilbyr konsulentutleie innenforteknologi, managing, consulting og outsour-cing. Kundene kommer til selskapet når dehar behov for eksperthjelp.

– Ingen spør om hjelp dersom vi slurvermed vår kompetanse. Det er kompetansen tilvåre folk vi lever av, og derfor må vi tenkeutradisjonelt for å sikre oss den, sier Meidel.

SAP–JAKTMeidel og Co. var også «Down under» i fjor,for å hente hjem studenter. Det ble en så storsuksess at det nå er i ferd med å bli en tradi-sjon.

– Det er andre året på rad vi reiser tilutdanningsinstitusjoner i Brisbane iAustralia. Her kommer vi i kontakt med sis-

teårsstudenter som snart skal ut i arbeids-livet. Kremen av disse er vi interessert å få taki. Og spesielt dem som har SAP–utdannelse(SAP er et omfattende dataprogram for småog mellomstore bedrifter. Lønn-,– reise ogpersonalportal–rettet). De som har SAP-utdannelse fra Australia, og har gjort det bra,står veldig sterkt i kurs hos oss – og hos vårekunder. Men også økonomer er vi på jaktetter når vi presenterer oss på campusene,sier Meidel.

VERDT DETRekrutteringssjefen forteller at Accenture erinne i en stor vekstperiode. Her hjemme skalde ansette 120 nye prosjektfolk i løpet av2005. På verdensbasis ansetter de 20 000nykommere i samme tidsrom.

– Vi opererer i en bransje som er veldigkonjunkturbasert. Akkurat nå er det godetider for oss, og dermed må vi ha nok folk tilå dekke etterspørselen. Noen av folkene får vitak i på våre turer til Australia, men ikke baredet: Vi bygger også merkevaren vår med åreise ut der hvor studentene befinner seg. Viviser at vi er interessert. Vi får presentert oss

for en av våre største målgrup-per. Og vi tiltrekker oss kanskjestudenter som aldri før harhørt om oss. Så det er mangegode ting ved å ta med seg kofferten og reise litt utenforNorges grenser når man skalrekruttere, avslutter Meidel.

Rekrutteringssjef iAccenture, ElisabethMeidel reiser tilAustralia for å hentehjem de beste IT–hodenei bransjen. – Vi nøyer oss ikke medde nestbeste, sier hun.

n TEKST OG FOTO ARVID STEEN

«Kampen omå få tak i de

beste hodenehar tetnet til»

DRAR DOWN UNDER:Rekrutteringsansvarligi Accenture, ElisabethMeidel, snur opp ned pårekrutteringsprosessen,og reiser til Australiafor å hente hjem debeste IT– og økonomi-studentene.

JAKTER ANSATTEpå andre siden av kloden

14 – DIALOG 3/05

FAKTA OM ACCENTURE:

nKonsulentselskapet Accenture ertilstede i 48 land og har 100 000ansatte.nNorsk hovedkontor ligger påFornebu i Bærum. nRekrutteringsansvarlig erElisabeth Meidel.

www.accenture.com

DIALOG 3/05 – 15

Bedriften har fokusert på rekrutte-ring og utvikling av egne medarbei-dere de siste årene. I dag er trivselenhøyere enn noensinne, og sykefravæ-ret er nede på knappe 3,1 prosent.

– Det er snakk om å få tak i de rettemenneskene til rett tid, fastslår perso-naldirektør Arild Langberg Johann-essen.

TILLITBedriften ser ikke etter detaljkunn-skaper når de rekrutterer.

– Vi ser etter mennesker medgrunnleggende kunnskaper og evnentil å tilegne seg nye ferdigheter. Kortsagt: mennesker med de rette hold-ningene. En er ikke nødt til å ha bak-grunn i finans eller økonomi for åjobbe hos oss, sier Johannessen.

– Medarbeiderne er vår mest kri-tiske faktor for å oppnå suksess somfinansorganisasjon. Når det kommertil stykket, lever vi av å selge tillit, noesom kan forsvinne i morgen. Og tilli-ten, den er ute hos medarbeidernevåre, sier personaldirektøren.

UTVIKLINGHR-satsingen til landets nest størstesparebank er initiert av konsernle-delsen og forankret på toppen.Bedriften har blant annet satt opputviklingsprogram som skal utnyttepotensialet hoshver enkelt medar-beider.

– Alle har etindividuelt løp somer tilpasset sin egenkompetanse ogjobbsituasjon, forklarer personalråd-giver Tone Samuelsen.

I løpet av det toårige programmeter det egne samlinger og hospitering

andre steder i organisasjonen.– Underveis kartlegger vi ferdighe-

ter og hold-ninger. Evalu-ering utføres avleder og med-arbeideren selv,og kartlegging-en hjelper oss å

utnytte potensialet til medarbeiderentil fulle, sier Samuelsen.

DIALOG 3/05 – 1716 – DIALOG 3/05

TEKST ANDERS BORTNE

UTVIKLER DE ANSATTE: – Medarbeiderne med de rette holdningene er vår mest kritiske faktor for at vi skal oppnå suksess som finansorganisasjon, mener personaldirektør Arild LangbergJohannessen og personalrådgiver Tone Samuelsen i SpareBank 1 SR-Bank Foto: Anders Bortne

Det er medarbeidernesom utgjør forskjellenmellom suksess og fiasko. Det menerSpareBank 1 SR-Bank i Rogaland.

FAKTA OM SPAREBANK 1SR-BANK:

n Legger vekt på de retteholdningene framfor bakgrunnhos nye ansatte.n Kartlegger medarbeiderneskompetanse.n Utviklingsprogram tilpassetmedarbeidernes spesial-kompetanse.

«Tilliten er ute hos medarbeiderne våre»

TEMA:Rekruttering

– Hadde noen funnet opp den per-fekte fasit for hvordan man ansetterden rette til enhver tid, så hadde ved-kommende blitt steinrik. Fasiten fin-nes ikke i dag. Man kan prøve medpersonlighetstester, dypdeintervjuerog sjekke referanser til man blir blå itoppen. Når alt kommer til alt ogavgjørelsen faller, koker ned til atmange sier følgende: Tja, jeg likerdenne fyren. Han er ganske lik megselv. Virker trivelig. Magefølelsenmin sier at dette er rett mann forjobben... I utgangspunktet kan dettevære bra, men er du på jakt etterspenning, utvikling og økt tempo ibedriften din, så bør du ansette noensom er motsatt av deg selv, sierOlaisen ved Institutt for ledelse– ogkompetanseledelse ved BI Sandvika.

VANSKELIGProfessoren har undervist, skrevetbøker og forsket på hvordan manansetter de rette medarbeiderne,samt hvordan beholde dem.Professoren modererer seg litt. For inoen tilfeller er det best å safe, leggerhan til.

– Å rekruttere er noe av det van-skeligste som finnes. Men det finnesto kjøreregler: Satser du på det sikreog trygge, rekrutter internt i bedrif-ten. Søker du nyskaping og kreati-vitet, velg eksternt, sier han.

STAGNERER– Ikke alle tenker slik, det skulle baremangle på generalisering. Menmange gjør det. Og ofte er de økono-mer, sier Olaisen.

– Problemet med økonomer er atde ofte er lite kreative og mest opp-tatte av å tenke økonomi og sikker-het. Det betyr at de ansetter folk somer lik dem selv. Ofte fra samme skole.Problemet med slik rekruttering erat bedriften mister fart i utviklingen

sin. Store bedrifter skulle hatt fleremennesker med engasjement ogfølelser som kan være med å drivebedriften framover i hurtigeretempo. I de fleste styrer til storebedrifter sitter det sjelden for eksem-pel engasjerte humanister, sosiolo-ger, statsvitere og reklamefolk. Ogdet er en synd og skam. Lærebokenom yrkesgrupper som rekruttererermest feil, burde hatt bilde av en dres-skledd økonom på førstesiden, sierOlaisen.

FÅ TAK I DE BESTEHan synes også at når bedrifter søkernye folk, så er stillingsannonsene sådetaljerte og rigide, at kreative, dyk-tige mennesker ikke vil søke.

– La stillingsannonsen være litedetaljert. Bruk heller annonseplas-sen på at man er på jakt etter nyska-pere og kreative folk. Ofte kan dissefolkene skape en ny stilling i bedrif-ten som man ikke visste det varbehov for. Modig og litt utradisjonellmåte å rekruttere på, ja vel, men erman heldig kan man få nye medar-beidere som brenner for å gjøre eninnsats for et åpent og modig firma.– Jeg håper noen bedriftsledere snart

kan skrike ut i media: «Se, vi tør åsatse på noe nytt. Vi vil ha tak i demvi ikke er helt sikker på hva skal gjørefor oss ennå!». Å si noe slikt vitnerom selvtillit og tro på eget konsept,sier professoren.

SAVNER KREATIVITET: Professor Johan Olaisen ved BI mener ledere er pysete tilå rekruttere. Ny input i bedriften gir vekst, mener han. Foto: Arvid Steen

«Søker du nyskaping og kreativitet, velg eksternt»

Folket er forskjellen

Så mange som seks av ti ledige stillinger bliraldri utlyst, viser Aetats rekrutteringsunder-søkelse. Den vanligste måten å skaffe seg nyjobb på er ved bruk av nettverk og bekjente.Hele 40 prosent av ansettelsene skjer pådenne måten, skriver Aftenposten. Ifølgeundersøkelsen der 4 480 bedrifter beretter

hvordan de rekrutterer ansatte, blir ytterli-gere 25 prosent av stillingene besatt ved atarbeidssøkere selv kontakter bedriften.Undersøkelsen viser også at det er forskjell påprivat og offentlig sektor når det gjelder brukav formelle kanaler knyttet til ansettelser, ogat syv av ti offentlige stillinger lyses ut.

Seks av ti jobb er ikke utlyst

n BI-PROFESSOR:

– Innavl i rekrutteringen Å rekruttere rett er noe avdet vanskeligste og mesttidkrevende man kan gjøre.Derfor ergrer det BI-profes-sor Johan Olaisen at defleste ledere ikke våger åtenke nytt.

TEKST ARVID STEEN

BI-PROFESSOR JOHAN OLAISENS RÅD:

Slik beholder du gode med-arbeidere:n Vis tillit. Detaljstyring erut, ut, ut.n Saklige tilbakemeldingerviser at du bryr deg.n Gi ansvar og arbeidsopp-gaver som gir arbeidstakeridentitet.

Ledelse på liv og død

18 – DIALOG 3/05 DIALOG 3/05 – 19

Hun er trent for å drepe. Han er ekspert i å redde liv. Vi har møtt en kirurg og en militær strategsom begge er ledere i grenselandet mellom liv og død.

Midelfart & Co A/S er Norges ledende leverandør av skjønnhet-, helse- og velværeprodukter. Selskapet distribuerer og markedsfører merkevarer fra en rekke ledende internasjonale og norske leverandører innenfor dette feltet. Gjennom et nært samarbeid optimaliserer Nor-Cargo vareflyten til beste for både produkteierne, utsalgsstedene og Midelfart. Nor-Cargo er et heleid datterselskap av Posten.- Vår logistikk må være kostnadseffektiv, og det er ikke rom for feil, sier Christian Melbye, logistikksjef i Midelfart. - Nor-Cargo og vi har g jennom flere års samarbeid utviklet oss og tilpasset oss til hverandre. Vi skal være en både profesjonell og fl eksibel organisasjon, og i så måte passer samarbeidet med Nor-Cargo som hånd i hanske. Sammen driver vi effektivt med en felles interesse i å løse våre kunders behov.

Les mer om hvordan Posten og Nor-Cargo gir Midelfart og andre bedrifter økt konkurransekraft og enklere hverdager på posten.no/logistikk

I en bransje med hårfine marginer, er det alfa og omega ikke å ha krøll i logistikken

Nå får du dekket alle dine transport- og logistikkbehov hos én partner. Sammen med våre datterselskaper kan vi tilby markedets mest komplette partner-skap. All logistikk har en løsning - hos Posten!

/ Nor-Cargo /

Din

amo

Link

/ F

oto:

Bill

y B

onke

rs /

Hår

kom

pagn

iet

DIALOG 3/05 – 2120 – DIALOG 3/05

EN LITEN BABYJENTE ligger klar for operasjonpå Haukeland Universitetssykehus. Rundthenne står fem kvinner. Blant dem finnesdet en anestesisykepleier, operasjonssyke-pleiere og en operasjonsstudent. De venteralle på lederen for kirurgisk avdeling,August Bakke. Det er ikke ofte han stepperinn som utøvende kirurg lenger. Mannenhar nærmere 30 års erfaring fra operasjons-stuene, og er nå ansvarlig for nærmere 400ansatte på kirurgisk avdeling.

DOKTOR BAKKE, ELLER AUGUST som han kallerseg, har litt av gjeng å holde orden på. Hanhar ansvaret for fem spesialavdelingerinnen kirurgien; eksperter innen urinveier,mage-, tarmsykdommer, kreftsykdommer,karkirurgi, plastikk, område for kjertelki-

rurgi og ikke minst: en av Europas mestanerkjente brannskadeavdelinger. På hveravdeling jobber noen av de beste kirurgeneog legene i Norge. Utfordringen for Bakkeer å lede sterke, velutdannede menneskersom i mange tilfeller også har et stort ego.

AUGUST BAKKE HAR FAG- OG PERSONALANSVARfor alle på avdelingen. Siden det er mangeulike yrkesgrupper, består mye av utfor-dringen i å sette seg inn i den enkeltesarbeidssituasjon.

– For meg som leder er kanskje den opp-gaven viktigst. I det sivile liv trenger manofte ikke detaljkunnskap om sine ansatte.Hos oss er slik kunnskap ofte et spørsmålom liv og død i hektiske situasjoner. Og i detilfellene der tabber eller feilbehandlingresulterer i verst tenkelig utfall for pasien-ten, er det jeg som sitter med ansvaret.

Derfor er det både i min, pasienten og syke-husets interesse at jeg vet mest mulig omdem jeg skal lede, forteller Bakke.

– DET HØRES KANSKJE LITT RART UT, men formeg som leder er det mer dramatisk, merrystende og mer nervepirrende å takle hver-dagens økonomiske budsjettprosesser, ennå ta på seg den grønne habitten og gå inn tilen operasjon som kan bli kritisk. Sistnevntesetting har vi trent på i årevis, og vi er prof-fe. Men når jeg plutselig må si opp medar-beidere og dyktige fagfolk, så blir det anner-ledes. Jeg vil være varsom med å rangerehva som er det tøffeste med min jobb somleder, men det å være ansvarlig for at kolle-ger mister levebrødet er kanskje det versteog ekleste med min jobb, sier August Bakke.

«For meg som leder er det mer dramatisk, mer rystende og mernerve-pirrende å taklehverdagens økonomiske budsjettprosesser»

Å redde liv på operasjons-salen hører med i jobben somsjefskirurg på HaukelandUniversitetssykehus. – Men det mest dramatiskemed jobben, er å si opp dyktige medarbeidere, menerdoktor August Bakke.

KIRURGEN: Doktor August Bakke er sjefskirurg ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Hver dag må han ta stilling til liv og død.

STORT FAGMILJØ: Bakke har fag- og personalansvar for 400 ansatte.

TEAMARBEID: Denne gangen er det en liten jente som trenger kirurgens hjelp.

n TEKST OG FOTO ARVID STEENFAKTA OMAUGUST BAKKE:

nSjefskirurg vedHaukelandUniversitets-sykehus i Bergen.nLeder for femspesialavdelingerinnen kirurgien ogfor en av Europasmest anerkjentebrannskadeavde-linger. nHar 30 års erfa-ring som kirurg,og har fag– ogpersonalansvarfor 400 ansatte.

Liv, død og oppsigelse

DIALOG 3/05 – 2322 – DIALOG 3/05

Bomber, kuler og futtEffektive drapsmetoder. Oppmuntrende heiarop. Brøleaper og skrikende jetmotorer. Og litt over hundre forskremte barn hører med når major Inger Constance Rønning går på jobb.

LA OSS TA DET SOM FORVIRRET MEST FØRST:«Barna» er et kallenavn på befalseleveneInger Constance Rønning har under sinkommando som leder for Luftforsvaretsbefalsskole på Kjevik. Hun var første kvinne-lige leder for denne skolen i Norges militærehistorie. Hun var så tent på jobben at hunfrivillig gikk ned i grad. Det skjer ikke ofte iforsvaret. Men her betydde motivasjonenmer enn stjerner og striper. Stort sett ermajoren så motivert og helhjertet at kollegeri luftforsvarets eget blad kaller henne for«energikulen».

MAJOREN HAR FUNNET SEG GODT TIL RETTE i sofaenpå det spartansk innredede kontoret sitt.Borte i et hjørne er krigsutstyret pakket sam-men for øvelse. På bordet ved siden av henneligger et magasin om interiør og innredning.

Kontoret bærer preg av at innehaverenoppholder seg lite her, men samtidig harorden i krigssakene.

– Jeg er leder og rektor ved Luftforsvaretsbefalsutdanning på Kjevik. Det betyr ikke atjeg er en skrivebordsmilitær. Jeg har som målå gjøre det samme som mine elever ved sko-len skal lære. Det er viktig å gå foran med etgodt eksempel som leder. Være en av dem,men samtidig motivere, inspirere og lededem på alle områder. Når de skal på vinter-øvelse…, vel, da pakker jeg sekken og leggeri vei med dem, sier Rønning.

PÅ VEGGEN BAK HENNE henger en plakett somviser at hun er en av få nordmenn som er

sertifisert til å fyre av en Patriot–rakett.– Kjekt å ha i et knipetak, spøker hun.Rullebladet forteller om en lang og bred

lederutdanning i forsvaret. I tillegg til befals-utdanning har hun tre års stipendiat–leder-utdanning fra BI. Det er vel knapt mulig å fåbedre lederutdanning i Norge.

– Militærets befalsutdanning er så god atden henger høyt i sivile lederjobber. Når deter sagt, så er det vel få lederutdanninger somer så grundige som den man får i Forsvaret.

Utdanningen går over flere år, og manlærer gjennom teori og praksis. Jeg begyntesom menig soldat, og siden har jeg jobbetmeg oppover, sier hun.

HUN TROR IKKE DET ER SÅ STORE forskjellermellom det å være leder i det sivile og mili-tære liv.

– Vær den du er. Jeg er genuint opptatt avmennesker. Min jobb som leder består i åinspirere med utgangspunkt i egne erfaring-er og verdier fra variert tjeneste i Forsvaret.En god leder skal sette seg i respekt, mensamtidig være ydmyk nok til å lytte til inn-spill. Viktige egenskaper for meg som majorer integritet og evne til empati. Jeg er ogsåansvarlig for at noen av morgendagens mili-

tære ledere skal ha faglig god ballast i sekken.Om jeg kan være med på å gjøre dem gode,så er jeg fornøyd. Og dette gjelder i det sivileliv også. En god leder har evnen til å gjøreandre gode, motiverte og engasjerte. Uansettom de er fotballspillere, militære eller øko-nomer, sier hun.

OG HVORDAN TAKLER HUN DET Å LÆRE FOLK å taliv?

– Det blir en del av arbeidet som skal sittei ryggmargen. Hele tiden. Men først ogfremst heter det Forsvaret fordi man skal bliopplært i å forsvare liv og mennesker.

n TEKST OG FOTO: ARVID STEEN

FAKTA OM MAJOR INGER CONSTANCE RØNNING:

nFødt i 1966. Fra Asker.nUtdannet luftvernartillerist påLuftforsvarets befalsskole (Stavern).nLuftkrigsskolens første og andreavdeling.nForsvarets stabsskole del en og to.nStipendiat i leder– og organisasjons-utvikling, BI.nSommeren 2004 ble hun som førstekvinne leder for Luftforsvarets befals-skole på Kjevik.

«En god leder har evnen til å gjøre andre gode,

motiverte og engasjerte»

DEN MILITANTE: Major Inger ConstanceRønning lever av å lære unge mennes-ker å få en best mulig militær karriere.Det betyr også at hun må lære demhvordan man tar liv.

Tilstede OVERALTHege Skryseth er sjef for Norges fremsteeksperter på overvåking og avansert kartanalyse. Hun orienterer seg overalt i den digitale verden. Nå har regjeringen gitthenne mandat til å hjelpe deg å finne framogså. Snodig nok eier hun selv ikke retningssans i det hele tatt.

Lederprof i len:

Foto

mon

tasj

e:A

rvid

Ste

en

26 – DIALOG 3/05 DIALOG 3/05 – 27

– Noen gamle mapper og noeskrot. Og så bruker vi det visst tiloppbevaring av store sedler. Duvet, enkelte transaksjoner måholdes unna bankene, humrerhun.

HEGE SKRYSETH TÅLER EN SPØK, ogslår gjerne av flere i løpet av enarbeidsdag. Ellers ville hun ikketrives, forteller hun.

Hennes ansatte beskriverhenne som en lyttende, inklude-rende og trivelig sjef med myehumor. Og hun ler mye. Slik tek-nologer har for vane.

AT HUN HAR GODT HUMØR, er fagligdyktig og har evnen til å gjøre detkompliserte enkelt, er sikkert enav grunnene til at hun også er enav regjeringens utvalgte til å gjøreoffentlig forvaltning mer folkeligog tilgjengelig. Du kommer sik-kert til å høre mer om «E-norge»og «Min side». Sistnevnte er enplanlagt personlig hjemmesidefor samtlige av landets innbyg-gere. Her skal man lett ha tilgangtil den offentlige informasjonenman trenger. Å gjøre dette folke-lig høres ut som tung materie ågnage seg gjennom. Men Skry-seth gleder seg.

– Høres ikke det ut som en finutfordring da? Det hoper seg oppmed mer og mer offentlig datain-formasjon som ikke når ut til fol-ket. Denne informasjonen, detvære seg demografisk, økono-misk eller informasjon omaldersfordeling i en kommune,kan ved hjelp av kartdata gjøresom til visuelle kart som gjør detlettere å se trender og sammen-henger mellom data, sier hun.

SER DU UT SOM ET SPØRSMÅLSTEGNNÅ, så heng med litt mer. For ågjøre arbeidsdagen til Skrysethmer forståelig: Coop er en avGeodatas kunder. De kjøpte pro-gramvare i form av digitale kartsom forteller hvem som bor i etspesielt område av en by, hvorgamle de er, gjennomsnittlig inn-tekt, antall barnefamilier, skoler,arbeidsplasser osv. Alt dette kande få plottet inn på digitale kartsom forteller Coop–ledelsen omde bør satse på butikk i etbestemt område og hva slagsvaresortiment butikken bør ha.

I Stockholm har ICA åpnet enbutikk for single mennesker pågrunnlag av kartanalyse i GamlaStan. Der fant man ut at det varflest single mennesker som hand-let. Med andre ord ut med barne-mat og bleier i varebeholdning-en…

– Å bruke kart som grunnlagfor å visualisere informasjon, vilvære et viktig verktøy for å fatteen rekke beslutninger. Både i pri-vat og offentlig sektor, sier hun.

Finn.no sin kartløsning og vis-veg.no er to andre aktører derSkryseth & co. har utarbeidetkartløsninger til beste for menigmann.

POLITI OG RØVERE drar også hen-holdsvis nytte av og taper påkartanalyse.

– Politiet i Oslo har kjøpt innkartprogram som visualisererhvor i Oslo sentrum det er mestkriminalitet i løpet av en helg. Påden måten kan de disponere styr-kene på en bedre måte. Ressurs-besparende, selvsagt. Tryggeregater og skurker som river seg ihåret av fortvilelse er til det bestefor alle. Og alt på grunn av noenvisualiserte kart, sier hun.

PÅ TAMPEN av intervjuet skal vi hahjelp av noen teknologer til årigge i stand noen bilder på enstorskjerm. Vi vandrer gjennomlokalene til Geodata uten å finneen sjel. Alle 80 ansatte har tyde-ligvis forduftet.

– Pussig, jeg trodde noen skul-le være her, sier Skryseth.

– Skulker de? Eller har de gåttseg vill, og våger ikke å spørre omveien hjem til sjefen? Kanskje vardet dine ansatte og ikke du somskulle vært satellittovervåket? Dukunne plottet dem inn på et digi-talt kart, og dermed hatt kontrollover på dem 24 timer i døgnet –via PDA–en din.

– He–he.– Så det er diskutert i styret?– He–he. Nei. Ikke det. Greit at

vi skal være først ute på vårt mar-ked, men et sted går grensen forovervåkning...foreløpig, smilerhun lurt.

– DET ER JO NESTEN KOMISK at jegsom jobber med proffer på over-våkning og digital kartanalyse iverdenstoppen, ikke eier sted-sans. Ha–ha. Kollegene mineerter meg med at jeg burde skaf-fe meg satellitt–overvåkingsut-styr i bilen, slik at de ikke mistermeg. Selv går jeg lengst bak iflokken når vi skal på tur. Det erkanskje en sannhet i det atkvinner ikke kan lese kart – ogmenn ikke kan spørre om veien,ler hun med en god porsjon selv-ironi, selvsikkerhet og humor, førhun legger til:

– Som sist i rekken slipper jegi alle fall å ta ansvaret når veivalgskal tas.

OM HUN GÅR BAKERST i flokken påtur, så stiller adm. direktør HegeSkryseth i Geodata fremst i køennår det gjelder å jobbe i enbedrift som presenterer det nyes-te innen geografiske informa-sjonssystemer. Og apropos vei-valg i denne bransjen, er Geodataen av de ledende bedriftene somlyser opp veien innen karttekno-logi. Og når det gjelder ledelse –hun ble hodehentet til sjefsjob-ben i Geodata. Hun ble også hen-tet inn som en av 12 ekspertersom skal hjelpe minister MortenA. Meyer å forbedre og forenklestatlig og kommunal IT–forvalt-ning.

Så om hun ikke blir noen sted-sikker orienteringsløper i bed-riftsklassen, så er hun i alle fallifølge finanspressen en ettertrak-tet bedriftsleder. Pressen menerogså at hun er en av de mestspennende teknologilederne vihar her på berget. Ennå en «ung-kalv» som noen kaller henne.

Og «ungkalven» ble sendt påbeite i Geodata uten å vite hvahun gikk til. Bortsett fra at enenorm utfordring lå foranhenne.

– JEG BLE UTROLIG FASCINERT ogspent da jeg først fikk vite omGeodata i desember 2003. Jeghadde ikke hørt om dem før enhodejeger ringte meg. Det liggerså utrolige mange utfordringer iå kart–visualisere og forenklehverdagen til folk. Det skjønte jeg

fort. Vi har også utviklet loka-sjonsbaserte løsninger for mobileenheter. Ikke minst på dette feltetvil utviklingen skyte voldsomfart. Vi er på god vei inn i overvå-kingssamfunnet, enten man likerdet eller ikke. Og dette er et fag-felt som vil vokse i ekspressfart iårene fremover. Jeg takket også jatil jobben fordi arbeidet vi gjørlett kan måles i samfunnsgevinst.Etter tsunamien i Thailand var vitilstede og utviklet kartprogram-mer hvor man kunne plotte innall mulig informasjon til storhjelp for myndigheter og pårø-rende. Under legionella–utbrud-det i Østfold tidligere i vår var viogså tilstede med avanserte kart-løsninger til helsemyndighetene,slik at de lettere kunne spore oppsmittekilden. Dette er teknologisom påvirker og hjelper folkdirekte, sier hun.

Og de gode hjelperne erGeodata–ansatte med tilgang tildet beste innen kartløsninger. Deer så giret og glad i jobben sin, atde stundom jobber gratis for å fåproduktet best mulig. Selv omdet kan være godt nok fra før.

SOM BALLAST for å lede 80 geolo-ger og teknologer med engjennomsnittsalder på 34 år, harHege Skryseth utdanning somteknolog fra NITH. Hun har i til-legg en bachelorgrad i ledelse fraBI, og diplom i gullskrift i kun-sten å sky tungt byråkrati ogdetaljstyring.

– Jeg er sjef for en herlig gjengmed individualister og særdelesengasjerte mennesker. Men jeg erglad for at jeg har teknologiskballast. En rendyrket siviløko-nom ville ikke fungert i dette fag-miljøet, sier hun.

Selv fungerer hun best medarmslag rundt seg. Tidligere i sinkarriere har hun alltid sittet ilandskap. For første gang ble hunplassert på et sjefskontor iGeodata. Her flyttet hun inn ifjor høst, men har ennå ikke ryd-det ut arvegodset og skrotet fraforrige eier.

– Er det et pengeskap i stål derborte i hjørnet? spør jeg.

– Hmm. Ja, jeg har ikke fåttryddet det bort ennå, svarer hun.

– Hvilke hemmeligheter fin-nes der inne?

HEGESKRYSETH (38): Adm. direktør iGeodata, Oslo

nHeadhuntet fradirektørstilling iMicrosoft til ålede Geodata ogselskapets 80ansatte.nEr også en av12 eksperter somskal bistå moder-niseringsministerMorten A. Meyer iå forenkle offent-lig forvaltning. nKommer påIT–tinget i Sande-fjord i september.

OSS LEDEREIMELLOM:

BLID SJEF: – Vi skal ha det gøy på jobben. Det er kanskje mange sjefer som sier det, men jeg mener det virkelig, sier adm. direktør Hege Skryseth i Geodata.

«Vi skal le, vi skal være kreative og vi skalvåge å by på oss selv»

TEKST OG FOTO ARVID STEEN

«Jeg er sjeffor en herlig

gjeng medindividualister

og særdelesengasjerte

mennesker»

DIALOG 3/05 – 2928 – DIALOG 2/05

Det lønner seg å være en kjernekar, i alle fallpå sikt. Tim Sanders bruker begrepet«Likeability» i sin seneste bok. Er du popu-lær blant dineomgivelser, har dustørre muligheter tilå realisere dinedrømmer i og uten-for jobben.

– Husk at det erandre enn deg selv som avgjør din skjebne,påminner Sanders som er et av trekkplas-trene når ErgoGroup inviterer til Norgesstørste IT-konferanse.

Den første boken hans «Love is the KillerApp» vakte stor oppsikt da den kom ut for toår siden. Kjærlighet er altså ledelsesverktøy-

et. Han har også utarbeidet et ledertrenings-program som gir en oppskrift på hvordan dukan bli en kjærlig leder (The LovecatLeadership). I april i år kom hans andre bok«The Likeability Factor: How to Boost Your

L-Factor andAchieve YourLife's Dreams».Den tar for segemosjonell intel-ligens. Hansforedrag under

It-tinget i Sandefjord vil handle mye om L-faktorer og hvordan du kan bli mer likandesuten at det virker påtatt eller tilgjort. For dethandler ikke om å prøve å gjøre alle til lags.Det dreier seg om å være et godt medmen-neske.

Tim Sanders er opptatt av nysgjerrigheten

i møtet mellom mennesker, at vi oppdagernye sider og ukjente talenter hos kolleger ogandre vi omgås. Han er avmålt i forhold tiløkende digital kontakt.

– Jeg tror det er vanskelig å opprettholdevennlighet og empati i en digital verden,mener Sanders.

Selv er han tilhenger av «bizlove», og for-teller gjerne kolleger og forbindelser hvorforhan liker dem.

– Vi er veldig bevisste på at førsteinntryk-ket vi gir er viktig. Men ditt omdømme sommenneske bygges over tid. Derfor handlerden siste boken om vennlighet som engjennomgripende grunnholdning, fortellerSanders i et intervju med emarketer.com.

Han mener at de som har den høyeste L-faktoren over tid, er de som vennlighet faller naturlig for. Personer som ikke be-

«Trivelige mennesker er også hyggeligere »

MEDMENNESKE: Forfatter Tim Sanders er et av flere store navn på årets It-ting i Sandefjord. Han mener du skal være en kjærlig medspi ller og en vennlig person som deler kunnskap og nettverk. Foto: www.thelavinagency.com

JON BING, Dr. juris,Universitetet i Oslo: «Jus og IKT - går det?»

BJARNE HOPE, skattedirek-tør, Skatteetaten:«Strategisk utvikling avdigitale tjenester»

BERIT SVENDSEN, konsern-direktør i Telenor:«Telekommunikasjon - entrend i seg selv»

PER ANDERS NORDENGEN,teolog og prest:«Hvordan bygger vi envinnerkultur?»

n TEKST: THOR S. KRISTIANSENFAKTA OM IT-TINGET 2005:

n Sted: Park RicaHotell SandefjordnTid: 21. og 22septembernHovedtemaer på It-tinget:- Netthandel ogverdikjede-integrasjon- strategi ogledelse- teknologi ogtrender- eForvaltning

Sier E-ore på It-tinget

Tidligere Yahoo-coachTim Sanders er et av destore navnene på høstens It-ting iSandefjord. Han råderdeg til å være elskelig,varm, raus og sympatisk,så det går deg godt, ogdu får leve lenge i landet.

ErgoGroup kan lokke med et rikholdig program på It-tinget somdenne gangen tar for seg netthan-del og verdikjedeintegrasjon, stra-tegi og ledelse, teknologi og tren-der, samt eForvaltning.Flere store navn står på listen overforedragsholdere.Disse kan du høre på It-dagene iSandefjord:

høver å bruke særlig energi på å være greimot andre.

– Uvennlighet blir tolerert. Men det blirsom å akseptere sur nedbør, argumenterSanders.

AVGJØRENDEHan ser på boken som et mentalt trenings-opplegg, på samme måte som vi har fysisketreningsprogrammer.

– Trivelige mennesker er også lykkeligere,hever Sanders.

Sanders mener vi mennesker er program-mert til å søke etter vennligsinnede sjeler.Boka presenterer et tretrinns program. Hanhar laget en slags syretest som måler din L-faktor på en skala fra –10 til +10. Og dabør du helst havne godt på plussiden…

PÅMELDING OG INFO:

Påmelding og hjemmeside:

www.ergogroup.no/it-tinget

(Du kan delta på hele eller deler avprogrammet)

Mer informasjon:

E-post: it-tinget@ergo.noVanlig post: It-tinget, Postboks 4313Nydalen, 0402 Oslo.Telefon: 23 26 11 11

Også disse kommerpå høstens It-ting:

nMark Raskino - visepresident iGartnerResearch n Eirik Lae Solberg

- statssekretær, Moderniseringsdept.n Harald Løvik -

markedsdirektør, OracleNorgen Hege Skryseth -

direktør, Geodatan Ingvild Myhre - adm.direktør,

ID Gruppenn Peder Inge Furseth -

førsteamauensis,Handselshøyskolen BIn Eric Sandtrø - adm.direktør

Komplett ASAn Knut Aaserud, adm. direktør,

Microsoft Norgen Anders Føyen -

plattformstrategi rådgiver,Microsoft Norgen Ove Nyland, direktør, norge.non Ove Mo – avd.direktør,

Utenriksdepartementetn Tor Martin Ødegård,

Management ITn Kristin Kjøge Jansson -

salgssjef, Vinmonopoletn Stig Are Mogstad -

teknologidirektør, Neran Ronnie Poulsen -

forretningsutvikler, FujitsuSiemensn Thomas Rundin - EMC

Business Manager, Dell ASn Kjell Andresen, konstituert

rådmann, Lyngdal kommunen Pål R. Amundsen -

markedsdirektør, PostenLogistikkn Niels Pagh-Rasmussen -

Telestyrelsen, Danmarkn Terje Mjøs, adm.direktør -

ErgoGroup ASn Klaus-Anders Nysteen, CFO,

Posten Norge AS

KLAUS-ANDERS NYSTEEN,CFO, Posten Norge AS:«Slik snudde vi Posten»

DIALOG 3/05 – 3130 – DIALOG 3/05

Det finnes noen markante underlig-gende strømninger som preger denteknologiske utviklingen. På It-tinget i

Sandefjord vil e-trend-ekspert Mark Raskinofra GartnerResearch gånærmere inn på noenhovedtrender, som viltvinge fram endringer ibedrifter og bransjer.

– Du har sikkert lagtmerke til dem da de var langt unna.Men når de skyter fart og blir domine-rende der de kommer inn i din død-vinkel, så kan de komme som lyn fraklar himmel, forklarer Raskino på tele-fon fra Gartners europeiske hoved-kvarter i Egham utenfor London.

Da han startet sin yrkeskarriere påmidten av 1980-tallet var det ikke noenforbindelse mellom IT-systemer ogmarkedsføring.

– Det fantes ikke digitale CRM-sys-temer. Nå er slike løsninger helt uunn-værlige, ifølge Raskino.

Han tror på fortsatt fremgang, ograskere, bedre og billigere måter ågjøre forretninger på.

– IT åpner opp markeder for nyekonsumenter og forrykker maktbalan-sen i kundenes favør, mener han.

Også konkurranseforholdet mellombedrifter blir påvirket av trendene,noen vinner og noen taper i et slagsnullsumspill.

TRENDERDe fleste trendene har vært i gang i ti

år. Men ikke alle har manifestert segennå.

– Dette endrer prosesser, verdikje-der, bransjer, ledelsesmetoder, kjerne-kompetanse ogv e r d i s k a p i n g .Trendene vilavdekke nye for-retningsområdersom ennå ikke eroppdaget. De somfår øye på dissetidlig, har en for-del, ifølge Raskino.

Han mener konkurransen vil bliglobal, og at innovasjon blir en måte åbetrakte vekst på.

– Vaner og forretninger er i endring.IT bare hjelper til. Det blir feil å bareblåkopiere gårsdagens IT-bruk meddagens teknologi, sier Raskino.

E k s e m p e l v i sminnet fjernsyns-programmer vel-dig mye om«radio med bilde»i mediets barn-dom. Etter hverthar medietsmuligheter blitt

mer utnyttet, og har gitt TV sitt sær-preg.

– Internett forandrer verden. Detendrer både konsumentene og de

ansatte. Da må organisasjonen også til-passes den nye virkeligheten, fremhol-der Raskino.

DET RUNDE BORDRaskino mener at det er viktig at IT-folk får plass i ledergrupper og rundtstyrebordene.

– IT-sjefene kan bidra til fremtidigverdiskaping for virksomheten.Dersom de sitter på sidelinjen, så stårhele IT-virksomheten i fare for å blisatt ut til andre, advarer han.

Raskino er også opptatt av design.Bedriftene må lære seg mer om men-neskers estetiske behov.

– Designet blir ofte kaldt, klinisk og

n TEKST: THOR S. KRISTIANSEN

Visepresident MarkRaskino i Gartner-Research advarermot at de mestbetydningsfulle økonomiske og teknologiske trenderkan snike seg innpådeg uten at du merker det.

MARK RASKINO

teknokratisk. Men for eksempel Nokia harlyktes med tiltalende designløsninger, selvom det har tatt tid. Men hvorfor skal mini-banker være kalde metallmaskiner? Gir deten opplevelse av å bli godt ivaretatt av ban-ken din? undrer Raskino.

Han er overbevist om at faktorer som ser-vice, design og opplevd design vil bli mervektlagt i årene som kommer.

VELG NÅGartner anslår at hele 2,6 milliarder mobilte-lefoner vil være i bruk på verdensbasis i 2009.

– Fra 1997 til 2003 var ikke disse digitaletrendene like synlige. I dag ser vi at bruk avfor eksempel mobile tjenester og RFID-tek-nologi skyter fart, sier Raskino.

Han anbefaler bedriftslederne å konsen-trere seg om å møte utviklingen på de to-tresupertrendene som vil påvirke bedriften allermest i årene som kommer.

«IT-sjefene kan bidra tilfremtidig verdiskaping

for virksomheten »

VISER VEI: E-trendekspert Mark Raskino fra GartnerResearch mener bedriftsledere bør forberede seg på de nye e-trendene som vil påvirker bedriftene. Raskino skal snakke om digitale supertrender på It-tinget i september. Foto: Terje Borud

Peker ut nye e-trenderGjensidigehar inn-gått ny av-tale medPostens it-s e l s k a pE r g o -Group omleveranse

av it-tjenester. Avtalen haren verdi på 1,4 milliarderkroner over sju år. Avtalen

omfatter tjenesteleveranseav forretningsapplikasjonerog drift av it-tjenester. I til-legg utgjør utskiftning til nypc- plattform en vesentligdel av avtalen.– Avtalen er en tillitserklæ-ring og et resultat av et godtog langvarig kundeforhold,sier administrerende direk-tør Terje Mjøs i ErgoGroup.

Inngår milliardavtale

I fjor sommer brukte vibankkort for rekordhøye nimilliarder kroner i utlandet,viser tall fra Visa. Alt tyderpå at bruken har økt ytterli-gere denne sommeren. Iløpet av juni, juli og august ifjor dro nordmenn Visa-kortet for 9057 millionerkroner i utlandet – en

økning på 34 prosent påbare to år.

– Økningen kommer itakt med at tilgjengelighetenfor kortbruk er blitt stadigbedre. I dag finnes miniban-kene overalt, sier markeds-direktør Kirsti Harsvik iStorebrand Bank.

Rekordsommerfor bankkort

DnB NOR og Posten harinngått avtale om å tilby tje-nestene til merkevarenPostbanken i Postens salgs-nett fra 2006 til 2012.Dermed kan DnB NORsPostbankkunder fortsatt fåutført banktjenester påpostkontoret, Post i Butikk

og i landposttjenesten.Avtalen som trer i kraft 1.januar 2006, er en viderefø-ring av dagens avtalemellom DnB NOR ogPosten som utløper31.desember 2005.

VidereførerPostbankavtalen

TERJE MJØS

Foto

: Mor

ten

Bru

nFo

to: G

uri D

ahl

GARTNERS TRENDEKSEMPLER:

• Åpenhet, gjennomsiktighet, informa-sjonsflyt og -deling.• Forretninger i nåtid - uten forsin-kelser/treghet i organisasjonen.• Analyser av sosial informasjon ogsosiale nettverk.• Globale konkurrenter.• Nye kunder i fattige land.Mobiltelefon-boom.• Nyskapning og bevisstgjøring rundtdesign.

DIALOG 3/05 – 3332 – DIALOG 3/05

INGEN ADGANG: Operasjonssenteret er den mest lukkete delen avErgoGroups hovedkvarter.

OPERATØRDESKEN: Operasjonssenteret i ErgoGroup overvåker it-systemene hele døgnet, 365 dager i året. Det er alltid minimum to personer på jobb. Alle foto: Morten Brun

Døgnovervåking på IT-intensivenAVANSERT: De ansatte agerer raskt der-som de oppdager noe galt.

VEGGEN SOM SKJERM: Elektroniske nor-geskart dekker veggen i den høyteknolo-giske overvåkingssentralen.

Det er praktisk talt umulig for uinn-vidde å slippe inn«det aller helligste» iOperasjonssenteret,det som kallesTeknisk sal. Dennekommandosentralenfor løpende IKT-drift og -overvåkinger uten sammenlig-ning den mest lukke-

te delen av ErgoGroups hovedkvarter iNydalen.

– Du er den første journalisten somhar kommet inn her, røper Torunn

Strømmen, leder av Operasjons-senteret i ErgoGroup.

Men det nye overvåkingssenteretinnebærer ikke bare nye lokaler, nyttutstyr og siste skrik i IKT-overvåk-ningteknologi:

– Det er også nye måter å jobbe på.Vi samler spesialister innen de for-skjellige fagfeltene i ett rom, og jobbersammen på tvers. Folk utfyller hveran-dre, deler kompetanse og vi får utnyt-tet bredden i fagmiljøene. Målet er åvære i forkant, og agere før det oppståret problem, forklarer Strømmen.

ETT STEDErgoGroup overvåker sine kunders

infrastruktur, tjenester og applikasjo-ner døgnkontinuerlig.

På selve operatørdesken sitter detfolk dag og natt - 365 dager i året. Dersitter de og følger med på datastrøm-mene på et brett av skjermer. Den storeveggen innerst i Operasjonssenteret eren eneste stor skjerm. Et lite gløtt oppfra skjermen er nok til at alle fagek-spertene kan bli oppdatert på statusfor aktuelle driftssituasjoner. Her fin-nes et svært, digitalt norgeskart, ogstore skjermvinduer med oppdatertstatus for de ulike feilsituasjonene.

– ErgoGroup ønsker å være enbedre samarbeidspartner, er sjefsover-våkerens korte svar på hvorfor selska-

ErgoGroups nyeOperasjonssenter iNydalen i Oslo byr på det ypperste innenIKT-overvåking.

pet har investert så mye i overvåkings-løsninger.

VIRKSOMHETSKRITISKBrukerstøtte får henvendelser på tele-fon, e-post og web, og fire av fem sakerblir løst der. En av fem saker krevermer gransking, og disse blir oversendtOperasjonssenteret.

– Både bedrifter og offentlige virk-somheter blir mer og mer avhengige avoppegående IT-løsninger. Bare tenk påhvor ille det er dersom du ikke får log-get deg på og av den grunn ikke fårjobbet en hel dag. Det kan være virk-somhetskritisk, illustrerer Strømmen.

Ved «svarte skjermer», eller andre

kritiske feilsituasjoner som berørermange IT-brukere ute hos kunden, kanvakthavende operasjonsleder (ProblemManager) trykke på «alarmknappen»og kalle inn til kriserådslagning.Utenom ordinær arbeidstid har folkmed ulik kompetanse hjemmevakt. Dekan stille på jobb innen 60 minutterdersom alarmen går.

– Da har Problem Manager fullmyndighet til å hente inn nødvendigeressurser i organisasjonen for å løsekrisen, forteller Strømmen.

DEMOROMI tilknytning til Operasjonssenteret, erdet bygget et møte- og presentasjons-

rom. Her kan gamle og nye kunder fået innblikk i den høyteknologiske IKT-overvåkningen. Dette er ErgoGroupsmest moderne demorom, med storveggprosjektor, videokonferanseutstyr,DVD, video, TV, designermøbler oglyddempende vegger og tak. Den mestspektakulære detaljen ligger likevel ibakveggen, med ugjennomsiktigevinduer av frostet glass...Men glassetkan defrostes til vanlig vindusglass vedet knappetrykk, som sender en elektro-nisk impuls. Og vips… de besøkendefår se inn i selve Operasjonssenteret.

FAKTA OM OPERASJONSSENTERET:

nErgoGroups døgnbemannede ogavanserte driftssentral for overvåk-ning av IKT-løsninger åpnet 22.desember 2004. Høy beredskap,kompetanse og handlekraft kjenne-tegner Operasjonssenteret.

nOperasjonssenteret har døgn-kontinuerlig overvåking av kundenesinfrastruktur, tjenester og applika-sjoner, og består av over 45 000målepunkter.

TEKST THOR S. KRISTIANSEN

«Du er den første journalistensom har kommet inn her»

TORUNNSTRØMMEN

34 – DIALOG 3/05

”Vi har alltid vært opptatt av personlig oppfølging av våre kunder. Nå har vi fått hjelp av Postens dialogløsninger til å g jøre dette enklere og mer effektivt. Dette har medført at stadig fl ere av våre kunder velger våre bilmerker ig jen - og ig jen.”

Jens Solberg, Bertel O. Steen

På posten.no/bedrift kan du lese mer om hvordan bl.a Bertel O Steen, Hyundai og Synsam har bedret kundekommunikasjonen i samarbeid med Posten.

Interessert i mer presis og effektiv kommunikasjon med kundene dine? Ring oss på 810 00 710.

Suksess med effektiv kundekommunikasjon

Bertel O. Steen:

Tjenester Posten utfører for Bertel O. Steen

• Rådgivning og operativ bistand• Aktivitetsstyring• Utsendelse av fysiske og elektroniske elementer• Produksjon• Kvalitetssikring av kundedata• Behandling av respons og retur• Drift av markedsdatabasen• Analysetjenester• Kundemåling og rapportering

Kommunikasjonsprogrammet til Peugeot ble kåret til Norges beste i Max Marketing Mix 2004.

Din

am

o L

ink

• fo

to: B

illy

Bo

nke

rs

250310_BOS_ann_Dialog.indd 1 30-06-05 15:01:38

HANNE REFSHOLT Konsernsjef Tine

– Hvordan mener du en godleder bør være?– En god leder skal sette målog være resultatorientert,være glad i mennesker, for-løse samarbeid og teamfø-lelse, og sist men ikke minstinneha realkompetanse ogbransjekunnskap.

– Hvilke tjenester fra Postenbenytter Tine?– Tine benytter seg av tje-nester ifølge Postens trans-portkonsept, det vil si hen-ting og bringing av post ogutkjøring av bedriftspakkerog prioriterte pakker frautlandet. I tillegg kommerleie av frankeringsmaskin.

– Hva skulle du ønske dufikk i posten i dag?– Noe spennende lesestoff.

– Når fikk du sist noe fint iposten?– Jeg fikk en hyggelig invita-sjon til et 50-årslag for enliten stund siden.

– Er det noe du ikke liker åfå i posten?– Ja, trykksaker som er forstore til å gå i postkassa ogsom må hentes på postkon-toret.

Tror du vi har postkasserom ti år?– Ja, det tror jeg. De vil kan-skje forsvinne en gang ifremtiden, men ikke de nær-meste ti år.

Tekst: Ingrid S. BergFoto: Tine

POST

Avisen har i sommer ringt ano-nymt til store bedrifters kunder-service for å sjekke ventetider,hvor lang tid det tar å komme tilriktig person, og om man fårgode svar på spørsmålene sine.

På Postens kundesenter varhjelpen så god at bedriften gikkrett til topps på listen over debedriftene som er blitt testet ut.

LYNRASKT SVARAvisens journalist skriver at tele-fonen ikke rakk å ringe fra huntastet 2 for adresseendring tilhun fikk svar. Hun fikk greie ogklare svar på sine spørsmål.Konklusjonen er at Posten har allgrunn til å være fornøyd med sittkundesenter.

FLEST POENGTotalt har Posten fått 24 poeng iden uhøytidelige testen i avisen,og ligger dermed best an sam-men med Color Line. DnB Norfikk 23 poeng, mens avisens egenkundeservice oppnådde 19poeng da de ble oppringt.Telenor ble belønnet med 18poeng. Nederst på listen kom-mer Lånekassen med 14 poeng.

Aftenposten har testetPostens kundeservice. Det kom 810 00 710 megetgodt ut av.

FÅR ROS: Postens kundeserviceleverer hva den lover, fortellerAftenposten i sin uhøytideligetest av kundeservice. På bildetyter Marith Pihl Nyquist ved kundeservice i Larvik hjelp.

TEKST JØRN MICHALSEN

n POSTENS KUNDESERVICE:

Best i avistestSjefs

Postens bedriftsmagasinDialog henvender seg tilbeslutningstakere i næringsli-vet, og utgis fem ganger i året.

Dersom du ikke allerede stårpå adresselisten, og ønsker åmotta bladet, kan du sende e-post med navn, firmanavn ogadresse tilkommunikasjon.dm@posten.no,eller ringe 810 00710. Samme e-post-adresse benyt-

tes dersom du ikkeønsker å mottaflere utgaver avDialog. Du finner også en elektroniskversjon av bladet påwww.posten.no

n POSTENS BEDRIFTSMAGASIN:

Ønsker du Dialog?

«Ingen bidrarså mye tilunderholdning-en i et selskapsom de somikke er der»

Audrey Hepburn

Returadresse:Posten Norge ASResponsPostboks 6492, Etterstad0606 OSLO