action (no) - våren 2013

SLIK BRUKES dinE pEngEr! SISTE SIDE HJELP ARKTIS – BRUK SnAKKEBOBLEn!

Arktis

MindrE HAViS TrUEr HVALrOSSEnSidE 2

Norge

nEi TiL OLJEBOring i LOFOTEn SidE 14

# 1/2013

Verden

Stans av fossile prosjekter kan redde klimaet sidE 6

KAMPANJEN FOR Å «AVGIFTE» KLESINDUSTRIEN HAR GITT RESULTATER SidE 8

Her stilles klesgigantene mot veggen

Din støtte gir resultater. Over hele verden. Hver dag.

Et blad for deg som støtter Greenpeace Våren 2013

MIDTSIDEnE og SIDE 5

130304 NO_Greenpeace Action 2013 1.indd 1 2013-04-12 10:39

En strand på vestkysten av SvalbardØyeblikket

SEnd SMS FOr

HVALrOSSEn!

Du kan hjelpe oss med å beskytte Arktis

og gi dyrene der en fremtid.

Send GP 100 til 2434, da gir du

100 kroner til greenpeace.

Sammen lar vi dem leve!


En strand på vestkysten av Svalbard

Kolbr ytni n g tar Indin s

Hvalrossen er blitt jaktet mye på gjen-nom tidene, både for kjøtt, tran og elfenben. På 1950-tallet var det bare en liten andel igjen av bestanden. Siden storskalajakten på hvalross

ble forbudt på 1930–40-tallet, har antallet økt, men det er ikke kjent hvor

mange hvalrosser som finnes i dag. Den siste målingen ble gjort på 90-tallet, og da var antallet på 201 000 individer.

Nå er det den globale oppvarmingen som truer hval-rossens eksistens.

Om vinteren bruker hvalrossen den tykke polar-isen som plattform for aktivitetene sine. Om våren og sommeren holder hannene seg oftest på land, mens de fleste hunnene oppholder seg på isen der de hviler, spiser og mater kalvene sine. Hvalrossen kan dykke ned til 250 meters dyp, men oppholder seg helst i grun-nere farvann der de finkjemmer havbunnen med det stive skjegget på jakt etter skjell, snegler, bløtdyr og krepsdyr.

Når sommerisen krymper, er det stor risiko for at hvalrossen forsvinner fra de grunne farvannene der det er gunstig for den å finne mat. Når det skjer, forflytter tusenvis av hvalrosser seg inn til landområdene, der konkurransen om føden er stor og plassen begrenset.

I løpet av sommeren 2007 var Chukchi-havet i de arktiske regionene i Alaska isfritt i 80 dager, noe som aldri har skjedd før. I løpet av den perioden døde tusenvis av hvalrosser langs Alaskas nordkyst. Siden da har mønsteret gjentatt seg om somrene. De siste årene har både forskere og fangstfolk observert at hunnene er i dårligere og dårligere form om høsten, og man har også sett stadig flere forlatte kalver. Dette er både urovekkende og overraskende – mødrene passer nemlig svært godt på kalvene sine, og lar dem sjelden være alene, selv i korte perioder.

Dette gjør Greenpeace for å redde Arktis:• Arbeider for å forby oljeboring og industrielt fiske i arktiske farvann og å beskytte området rundt Nordpolen.• Arbeider globalt for å påvirke klimapolitikken, en reduksjon av CO2-utslippet, og å fremheve løsninger.• Dokumenterer klimaendringene for å tydelig-gjøre behovet for handling. ●

Les mer på www.savethearctic.org

Hvalrossens habitat krymper sammen med polarisen

En HVALrOSS KAn BLi 40 År gAMMEL. Hannene blir drøyt tre meter lange og veier rundt 1000 kilo. Hunnene blir kjønnsmodne i 6–7-årsalderen, hannene noen år senere. drektighetsperioden varer i nesten elleve måneder, og hunnene dier deretter kalven i to år.

ArKTiS

action • et blad fra Greenpeace • våren 2013 • 3

nick co

bbing


4 • action • et blad fra Greenpeace • våren 2013

Arktis

I februar meldte Shell at oljeselskapet skal avbryte oljeprospekte-ringen i Arktis for 2013.

Kunngjøringen kom etter en lang rekke mangler og ulykker i 2012. Det siste eksempe-let er da Shell ved nyttår mistet kontrollen over en av sine oljeplattfor-mer, som gikk på grunn i Alaska.

– Dette er gode nyheter for den sårbare arktiske naturen, og jeg er lettet over at Shell tar til fornuft før det skjer en alvorlig ulykke. Oljeboring i Arktis er dypt uansvarlig. Det må ikke gå for lang tid før de stopper helt, sier Jon Burgwald, Arktis-an-svarlig hos Greenpeace i Danmark. ●

Indonesia

Etter drøyt ti år med kampanjer og forhandlinger har den indonesiske papirgiganten Asia Pulp and Paper (app) endelig besluttet å stoppe hogst av regnskogen.

Nå øker mulighetene for å bevare de mange truede dyreartene som lever i regnskogen, blant annet orangutangen og sumatratigeren. Takket være alle engasjerte gave-givere over hele verden har Greenpeace kunnet overvåke og dokumen-tere avskogingen og stille de ansvarlige selskapene til ansvar.

Helt siden Greenpeace og lokale organisasjo-ner begynte å opplyse om apps avskoging av

regnskogen, har drøyt 100 selskaper avslut-tet sitt samarbeid med papirprodusenten eller stoppet bestillinger med

krav om at avskogingen stopper. Dette har bidratt til å øke trykket på app, forteller Bustar Maitar, som arbeider med skog-

spørsmål for Greenpeace i Indonesia.

– Vi hadde aldri kom-met så langt uten alle dere rundt om i verden

som har hjulpet til med å overbevise dusinvis av velkjente varemerker om å si opp sine kontrakter med app, sier han. ●

Håp for sumatratigerenPAPIRGIGANT HAR STANSET AVSKOGINGEN AV REGNSKOGEN

Shell trykker på pauseknappen

det er bare 400 sumatratigre igjen. apps løfte om å stoppe hogst av skog i indonesia vekker håp.

shells borerigg Kulluk gikk på grunn i Alaska 31. desember 2012.

ww

f

the u

nited

states coast g

uard

Siste nytt. Vil du vite når, hvor og hvordan det skjer? gå inn på www.greenpeace.no/nyhetsbrev og abonner på nyhetsbrevet!nyheter


Mads Flarup ChristensenGeneralsekretær, Greenpeace Norden

joh

ann

a han

no

steve mo

rgan

Arktis

Greenpeace har tro på at en global folkebevegelse kan stoppe trusselen om indus-triell utnytting av Arktis.

I det forrige nummeret av Action bad vi om hjelp til å samle underskrifter til kampanjen Save the Arctic. Takket være dere fikk Greenpeace inn over 5 000 underskrifter – i tillegg til de over to millionene som

allerede er samlet inn på verdensbasis!

Underskriftene ligger nå

på den arktiske havbun-nen, forseglet i en kapsel. Stedet er merket med et «flagg for fremtiden», som er et symbol på fred, håp og verdenssamfunnet. ●

Leder

du gjorde det! Å jobbe sammen gir vellykkede resultater.

Når den indonesiske papirprodu-senten app, som du kan lese om på side 4, nå har forpliktet seg til å stoppe avskogingen, er det ikke minst takket være din støtte til

vårt arbeid med å redde verdens regnskoger.Kanskje har du, som hundretusen andre, også

bidratt ved å støtte kampanjen aktivt via nettet? Med underskrifter, e-poster eller via Facebook har vi fått selskaper som Mattel, Nestlé og Da-none til å si opp sine avtaler med app og isteden innføre retningslinjer for bærekraftig innkjøp av papir og emballasje.

Det store presset som du har hjulpet oss med å sette på app, har vært helt avgjørende for at vi har klart å komme dit vi er i dag. Det har vært en tøff ferd, men det viser seg at vi kan oppnå virkelig mye når vi jobber sammen.

Også i vårt arbeid for Arktis venter det tøffe tak. Vi vil at den arktiske naturen beskyttes, og at det innføres forbud mot både oljeboring og storskala-fiske. Mot oss har vi sterke økonomiske interesser som bruker alle sine lobbymuskler for å få tilgang til et unikt og urørt naturområde. Men også i Arktis kan vi utgjøre en forskjell hvis vi er mange som jobber sammen.

Per i dag har vi samlet inn 2,8 millioner under-skrifter for å beskytte Arktis. Sammen har vi skapt en global bevissthet om hva som skjer i området. Dette har satt press på Shell og tvunget selskapet til å avbryte sitt arktiske oljeprogram for i år.

I mai, når de arktiske landenes utenriks-ministre samles på Arktisk råd i Kiruna, vil vi minne dem om ansvaret de har for Arktis’ sårbare natur og klimaet globalt. Vi kommer til å gjøre dette med bilder av mennesker fra hele verden som i kor sier: I ARCTIC!

Ved å bruke snakkebo-blen på midtoppslaget kan du være med i Kiruna og hjelpe oss med å sette press på politikerne. ●

Mexico

Genbanken for verdens mais ligger i maisens opprinnelsesland Me-xico. Det er derfor viktig at Mexicos maisåkre beskyttes mot forurens-ninger fra genmodifisert (gmo) mais. Likevel utsettes den meksikan-

ske regjeringen for stort press fra flernasjonale bioteknologiselskaper for å tillate dyrking av genmodifisert mais.

Hittil har lokalbe-folkningen sammen med organisasjoner som Greenpeace lykkes med å stoppe bioteknologi-

selskaper som Mon-santo og DuPont. Men nå vurderer Mexico å åpne for dyrking av genmodi-fisert mais.

Greenpeace mener at dyrking av genmodifi-sert mais i Mexico kan true matforsyningen i verden. ●

Shell trykker på pauseknappen

GMO-strid i maisens vugge

5 000 underskrifter for Arktis

flurin

bertschin

ger

En hjemløs isbjørn leter etter de ansvarlige utenfor Verdens økonomiske forum i davos.

Verdens største marine reservat. Australia har opprettet et omfattende nettverk av marine reservater for å beskytte truede dyrearter som grønn havskilpadde, blåhval, dugong (sjøku), sørkaper og hvalhai. initiativet er et skritt på veien mot Greenpeace sitt mål om å opprette et verdensomspennende nettverk av marine reservater i stor skala.

Akkurat nå samler Greenpeace bilder for å sende et tydelig budskap til Arktisk råd i mai. Hold oppe snakkeboblen og ta et bilde – på midtoppslaget kan du lese hvordan du gjør det.

er antall givere i norden. Takket være gavene fra dere kan greenpeace arbeide uavhengig

for å beskytte miljøet. Takk til alle givere!143 997

Har du ennå ikke skrevet under, kan du gjøre det på www.savethearctic.org



«Vi har ikke råd til ikke å omstille oss»

reserver av fossilt brensel bli lig-gende.

Det innebærer for eksempel at vi må sette en stopper for planene om en rekke større prosjekter for utvinning av gass, kull og olje, konstaterer Greenpeace-rapporten, som redegjør for til sammen 14 prosjekter som både bidrar til den globale oppvarmingen og har store konsekvenser for det lokale miljøet.

Det handler blant annet om utvinningen av oljesand i Canada, oljeboring i Arktis, storskalautvin-ning av kull og utbygging av en havn for kulltransport i Austra-lia. Hovedargumentet mot disse prosjektene er selvfølgelig miljøet. Men faktum er at utvinningen av fossilt brensel i dag ikke en gang

Global oppvarming. Vi kan fremdeles unngå de mest katas-trofale klimaendringene. Men det forutsetter at vi klarer å stoppe en rekke planlagte prosjekter for utvinning av gass, kull og olje, viser en ny rapport fra Greenpeace.

Vi må holde jordens temperaturstigning under 2 grader for å unngå de alvorligste konsekvensene av den globale oppvar-

mingen. Dette er verdens ledere enige om. Likevel aksepterer de prosjekter for utvinning av gass, kull og olje som på sikt bidrar til å øke gjennomsnittstemperaturen på jorden med minst 3–4 grader.

– Måten mange beslutningstake-re opptrer på, henger ikke sammen med klimamålene, sier Martina Krüger, som har ansvar for Greenpeace sitt energi- og klimaarbeid i Norden. Vi har fremdeles en mulighet til å redde klimaet på jorden. Men da må vi la cirka 80 prosent av dagens kjente

Martina Krüger har ansvar for Greenpeace sitt energi- og klimaarbeid i Norden.

kan forsvares økonomisk, ettersom vi bruker enorme summer på å utvinne brensel som vi likevel ikke kommer til å kunne forbrenne hvis løftet om en temperaturstigning under 2 grader skal innfris.

– Disse prosjektene låser til seg store mengder investeringskapital fra forsikringsselskaper, pensjons-fond og bankaksjonærer, sier Martina Krüger. Vi er i ferd med å blåse opp en fossilboble som før eller senere vil sprekke.

En god nyhet er imidlertid at det ennå ikke er for sent, det viser Green-peace ved å legge frem en rekke kon-struktive forslag til hvordan omstil-lingen fra fossilt brensel til fornybare energikilder kan skje. Kostnadene er ikke det største problemet – med tanke på hvilke enorme summer som i dag for eksempel pumpes inn i oljeprospektering, konstaterer Mar-tina Krüger.

– Det gjelder å investere i de rik-tige tingene, for eksempel fornybar energi og smart og energisparende teknologi, sier hun. Det hjelper oss med å spare brenselkostnader, redusere CO2-utslippet og dessuten skape en rekke nye arbeidsplasser. Vi har rett og slett ikke råd til ikke å omstille oss. ●

Fokus

+3–4 °C+2 °C+1,5 °C+0,8 °C+0,8 °C

Kazakh�an290

Canada420

USA280

Arktis520

Venezuela190

Mexicogulfen350

Gassboring Boringetter skifergass

Oljesand Oljeboringtil havs

Kullek�ort Kullgruvedri�

Afrika260

Brasil330

Det ka�iske hav240

Irak420

Kina1 400

Indonesia460

Au�ralia760

Kilde: Point of No Return: �e massive climate threats we must avoid. Greenpeace, 2013.

Oljeboring

USA420

Fossilboblen

Dette skjer når jorden blir varmereSiden år 2000 har vi sluppet ut 300 gigatonn CO2 i atmosfæren, noe som sammen med tidligere utslipp vil føre til at jorden blir totalt 1,5 grad varmere. Det forventes at havnivået vil stige med 0,65 meter frem til år 2100. Vi kan også forvente oss mindre is i Arktis, kraftigere orkaner og økt risiko for tørke.

+0,8 °C

+1,5 °C

±0 °C

Fra 1850 til 2000 ble det sluppet ut cirka 1020 gigatonn CO2 i atmosfæren. Det har ført til at gjennomsnittstemperatu-ren på jorden har økt med 0,8 grader. Konsekvensene som kan utledes av dette, er forsuring av havet og flere hetebølger.

Les mer på www.greenpeace.no/ pointofnoreturn



+3–4 °C+2 °C+1,5 °C+0,8 °C+0,8 °C

Kazakh�an290

Canada420

USA280

Arktis520

Venezuela190

Mexicogulfen350

Gassboring Boringetter skifergass

Oljesand Oljeboringtil havs

Kullek�ort Kullgruvedri�

Afrika260

Brasil330

Det ka�iske hav240

Irak420

Kina1 400

Indonesia460

Au�ralia760

Kilde: Point of No Return: �e massive climate threats we must avoid. Greenpeace, 2013.

Oljeboring

USA420

Fossilboblen

De største økningene innen utvinning av fossilt brensel frem til 2020

De globale utslippene må begynne å gå ned senest i år 2016 hvis vi skal holde tempera-turstigningen på under 2 gra-der. Da kan vi unngå de mest katastrofale klimaendringene. Havnivået ventes å stige 0,8 meter, og vi vil oppleve lengre perioder med tørke.

Hvis disse 14 planlagte prosjektene blir noe av, vil ytterligere 6,34 gigatonn CO2 bli sluppet ut årlig frem til år 2020. Dette innebærer en økning på 20 prosent av de globale CO2-utslippene fra fossilt brensel, noe som kan gi en temperaturstigning på 5–6 grader. 1 gigatonn = 1 milliard tonn.

Tallene på kartet viser CO2-utslipp i millioner tonn.

Hvis de globale utslippene ikke begynner å gå ned senest i år 2016, vil temperaturen globalt stige med over 2 grader. Hvis tem-peraturen stiger med 3–4 grader, vil havnivået stige med cirka 1 meter. Matproduksjonen slås ut, 40 prosent av alle dyr og planter forsvinner og store deler av Sør-Europa forvandles til ørkener

+₂ °C

+₃ °C

+₄ °C

DAN

IEL GIN

EMAN



Motebransjen på avgiftning

Skittentøyvask. I 2010 startet Greenpeace en kampanje der målet var å sette en stopper for tekstilindustriens utslipp av farlige kjemikalier. Siden da har flere av verdens ledende klesmerker lovet å fjerne bruken av dette. Slik gikk det til.

«Avgiftning» av klesindustrienRapport


Motebransjen på avgiftning

Skittentøyvask. I 2010 startet Greenpeace en kampanje der målet var å sette en stopper for tekstilindustriens utslipp av farlige kjemikalier. Siden da har flere av verdens ledende klesmerker lovet å fjerne bruken av dette. Slik gikk det til.

Fjern giftstoffene fra produksjonen. det var budskapet til moteindustrien da aktivister fra Greenpeace gjennomførte en kampanje utenfor Zaras butikk i stockholm i november 2012.

christian

åslun

d




Greenpeace -kampanjen for å få klesindustrien til å fjerne bruken av giftstoffer i produksjo-nen gjorde verden opp-merksom på de inter-

nasjonale klesgigantenes ansvar for utslipp av farlige kjemikalier i blant annet Kina og Mexico. De store frem-skrittene kan blant annet forklares med et velfungerende globalt sam-arbeid, nøye for beredelser og modig innsats fra lokale team.

En av dem som har hatt en frem-tredende rolle, er 30 år gamle Li Yifang. Hun arbeider med miljøgift-spørsmål på Greenpeace-kontoret i Beijing, og har vært engasjert i alt fra strategisk planlegging til infor-

masjonsaktiviteter overfor presse og allmennheten.

I fjor deltok hun i granskningen av to industriområder med tek-stilfabrikker i Zhejiang-provinsen ved den sterkt forurensede elven Qiantang. Før prøvetakingen brukte Li Yifang og teamet hennes flere uker på å lese rapporter og intervjue fabrikkarbeidere og innbyggere.

– Det er alltid vanskelig å samle inn prøver. Det kreves mye research for å finne ut hvilken fabrikk som har an-svaret for utslipp av en bestemt kjemi-kalie. Vi var også veldig forsiktige for ikke å vekke oppmerksomhet blant lokale myndigheter og sikkerhets-vaktene på fabrikkene. Noen ganger måtte vi også arbeide «undercover».

Selve prøvetakingene krevde også omfattende forberedelser. Den daglige kontakten med Greenpeace Research Laboratories i Exeter (Stor-britannia) var til stor hjelp. Men en hel del måtte også løses på stedet, forteller Li Yifang.

En gang måtte hun og teamet låne en fiskebåt for å komme langt nok ut på Qiantang-elven, som er kjent for sine sterke tidevanns-strømmer. Det var den eneste måten å ta prøver fra et avløpsrør der utslippet danner en 50 meter bred svart vannvirvel på elvebredden.

– Vi ble tvunget til å sikre oss selv i båten og vente på nøyaktig riktig tidspunkt, sier Li Yifang. Senere viste det seg at prøven var en av de

De finkjemmer avløpsrør i jakten på giftstoffer

det kreves mye research for å finne ut hvilken fabrikk som har ansvar for utslipp av en bestemt kjemikalie.

Etter uker med forskning og prøvetaking av avløpsvann fra fabrikker kunne Greenpeace avsløre tekstilfabrikkenes bruk av farlige kjemikalier.



Li Yifang sammen med Greenpeace-aktivister foran en sportsklærbutikk i Beijing, der de oppfordrer sportsklesmerker å ta ansvar for sin produksjon.



giftigste vi hadde tatt.Også 27 år gamle Pierre Terras,

som arbeider med miljøgifter hos Greenpeace i Mexico, vitner om vanskelige forhold i forbindelse med undersøkelser av meksikanske tekstilfabrikker.

– Det handler om svært ugjestmil-de miljøer. Ikke minst om nettene når fabrikkene kvitter seg med de farligste kjemikaliene. De vil ikke at vi skal finne ut hva de slipper ut, og har derfor ofte sikkerhetsvakter på stedet.

En av de største utfordringene er å ta seg frem til avløpsrør som bevi-selig kommer direkte fra en fabrikk, forteller Pierre Terras.

– Kun da kan vi være helt sikre på

hvem som har ansvar for utslippet. Det er en vanskelig jobb som krever en hel del undersøkelser. Men så langt har ingen varemerker eller fabrikker hatt innvendinger mot resultatet av granskningene våre. De vet selv hva de driver med.

Et konkret resultat av arbeidet til Pierre Terras og kameratene hans er at 30 tekstilfabrikker i Mexico har forpliktet seg til å slutte å bruke alkylfenoler i produksjonen.

– Det er fantastisk, sier Pierre Terras. Mennesker, berørte sam-funn, kjendiser og støttespillere har sammen skapt denne sterke bevegelsen for å få fjernet bruken av giftstoffer, og vi skal sørge for at ingen kan stoppe oss. ●

De finkjemmer avløpsrør i jakten på giftstofferDe er «avgiftede»15 underskrev. Puma var først ute med å forplikte seg til å fjerne giftstoffer fra produksjonen allerede i 2011. Deretter fulgte nike, Adidas, H&M, kinesiske Li ning og C&A. I 2012 fulgte Marks & Spencer, Inditex (som eier varemerket Zara), Levi’s, Esprit, Mango, Benetton, uniqlo, Limited Brands og g-Star. Til sammen står de 15 varemerkene for cirka 14 prosent av den samlede klesproduksjonen i verden.

Giftstoffer i klærFakta. greenpeace har fått undersøkt drøyt 200 klesplagg fra et stort antall internasjonalt kjente varemerker. Av disse inneholdt to tredjedeler rester av farlige kjemikalier. Det dreide seg hovedsakelig om nonylfenoletoksi-later. I vann kan dette brytes ned til nonylfenol, som i neste omgang er giftig og kan påvirke hormonbalansen hos mennesker. Forskerne oppda-get også spor av kreftfremkallende aminer, og i klær med trykk fant man spor av ftalater, som også forstyrrer hormonbalansen. Kjemikaliene skylles ut når plaggene vaskes, og forurenser lokale vassdrag.

Les mer: Greenpeace

Research Labo-ratories tester avløpsvann.


Aksjon i Oslo.

berit bjorn

sen

xxxx

zon

g m

u

joh

n n

ovisg

uad

alupe szym

anski

gu

adalu

pe szyman

ski

dieg

o u

riarte

Les mer på www.greenpeace.org/detox

Greenpeace undersøker et avløpsrør der avløpsvann fra fabrikker slippes ut i Pearl River i Kina.

Li Yifang sammen med Greenpeace-aktivister foran en sportsklærbutikk i Beijing, der de oppfordrer sportsklesmerker å ta ansvar for sin produksjon.

Pierre Terras og et team av frivillige i Mexico samlet vannprøver om natten når fabrikkene normalt slipper ut de verste kjemikaliene. de måtte gjemme seg i timevis og jobbe raskt for ikke å bli oppdaget av fabrikkens sikkerhetsvakter.



Kevin Bridgen tester vannprøvene som aktivister i Kina og Mexico har tatt.

En av dem som har vært engasjert siden starten av Greenpeace-kampanjen for å få klesindustrien til å slutte å bruke giftstoffer i produksjonen, er Kevin Brigden. Han jobber på Greenpeace Research Laboratories ved universitetet i Exeter (Storbritannia), som driver forskning på en rekke

områder. Blant annet på forurensninger fra kullforbrenning, forekomsten av plast i havet, jordbrukets påvirkning på mil-jøet, genmodifiserte planter og utslipp av farlige kjemikalier fra industrien.

For noen år siden tok enheten initiativ til også å begynne å kartlegge tekstilindustriens bruk og utslipp av kjemikalier. Kevin Brigden og hans kollegaer koordinerte arbeidet, som blant annet gikk ut på at lokale team tok prøver fra avløps-vann. Parallelt med dette begynte forskerne også å lete etter kjemikalierester i klær som var til salgs i Europa. Av drøyt 200 undersøkte plagg inneholdt to tredjedeler rester av farlige kjemikalier.

– Dette er en måte for oss å oppmuntre kjente varemerker til å ta et større ansvar for produksjonen sin. Vi vil få dem til å fortelle mer åpent om at det brukes farlige kjemikalier. Vi vil også at de skal innse at det finnes alternative løsninger.

En fordel ved at Greenpeace driver egen forskning er at det gir organisasjonen stor troverdighet, ikke minst i diskusjo-nene med myndigheter og representanter for tekstilbransjen.

– De vet at vi har den vitenskapelige kunnskapen, og at vi kan føre samtaler på et høyt teknisk nivå, sier Kevin Brigden. Det øker mulighetene vi har til å påvirke opinionen og beslutningstakerne, og dermed også til å komme frem til løsninger. ●

Personlig

Dr. Kevin BrigdenHar jobbet som Forsker på Greenpeace Research Laboratories ved universitetet i Exeter (storbritannia) siden 2000.Alder 43 år. Bor i Morchard Bishop i devon, England. drøm At barna mine skal få leve i en verden der det de trenger, produseres uten bruk av farlige kjemikalier.


Han setter klærne dine på prøve



3

A llerede et par år etter starten, er det klart at Greenpeace-kam-panjen for å få fjernet giftstoffene fra klesin-dustrien har blitt en

stor suksess. Flere av verdens ledende klesvaremerker, som sammen står for omtrent 14 prosent av verdenspro-duksjonen, har forpliktet seg til å slutte å bruke farlige kjemikalier i produksjonen.

I tillegg skal klesvaremer-kene begynne å rapportere åpent om hvilke fabrikker klærne produseres på, og hvilke kjemikalier som er brukt, forteller Erik Albertsen, som arbeider med miljøgiftspørsmål hos Greenpeace i København. Han har vært engasjert i kampanjen siden starten – både lokalt og globalt.

– Kampanjen har klart å gjøre verden oppmerksom på industriens utslipp av farlige kjemikalier, blant

annet i Kina. Klesbransjen bærer en del av ansvaret for dette. Da produk-sjonen ble flyttet fra Europa til Asia, fulgte problemene med, samtidig som Europa fremdeles står for en betydelig del av forbruket, sier han.

– En viktig grunn til den store suksessen er at hun-

dretusener av mennesker over hele verden har deltatt aktivt i kampanjen

via sosiale medier og under-skriftskampanjer på nettet. De kjente selskapene vil

ikke lenger bli forbundet med far-lige kjemikalier, ettersom det kan skade varemerket deres betydelig. De har rett og slett våknet.

En grunn til kampanjens raske suksess er at Greenpeace allerede fra starten valgte å rette kampanjen mot varemerkegiganter som H&M, Zara og Levi’s.

– Som store kunder hos klesfa-brikkene har de et stort ansvar, sier

Erik Albertsen. Men det viktigste er at det er varemerkene som designer klærne, og som derfor også bestem-mer kvaliteten på dem. Derfor er det også dem som sitter inne med løsningene på problemene.

En av de største utfordringene har vært å finne ut hvilke fabrikker de aktuelle varemerkene produse-rer klærne sine på. Det er nemlig kun et fåtall av klesselskapene som eier sine egne anlegg. Det store flertallet kjøper isteden klærne fra underleverandører i land som Kina, Vietnam, Mexico og Bangladesh, og det er slett ikke uvanlig at de bytter leverandør med jevne mellomrom, forteller Erik Albertsen.

– En annen stor utfordring har vært å knytte utslipp av en bestemt kjemikalie til en bestemt fabrikk og et spesielt varemerke. Det hadde ikke vært mulig uten våre forskere på stedet og på Greenpeace Research Laboratories i Exeter.

I de neste 2-3 årene regner Erik Albertsen med at tekstilindustrien kommer til et punkt der alle de store varemerkene velger å bruke fabrikker som ikke bruker giftige kjemikalier. Han forventer derfor at også andre fabrikker velger bort farlige produksjonsmetoder av rene lønnsomhetsårsaker.

– Da øker også forutsetningene for at vi skal få en god lovgivning på området, sier Erik Albertsen. ●

Når gigantene snur, følger andre etter

spørsmål til Johanna Grant Axén ●1 Fortell om den

vertikale catwalken på fasaden til Levi’s i København. Det var en oppfordring til Levi’s om å slutte å bruke farlige kjemikalier i produk-sjonen innen 2020 – noe selskapet faktisk reagerte på en uke etter aksjonen! Vi tok vår oppfordring til Levi’s og moteindustriens egen arena,

og hengte et stort banner ved Levi’s-butikken i et av Københavns største varehus, for deretter å gå opp og ned på fasaden. ●2 Hvordan forberedte du

deg? Med godt humør og en kopp varm, økologisk kaffe. Vi trente selvfølgelig også på det – for å finne den beste løsningen slik at det så ok ut.

●3 Hva var vanskeligst? Å finne balansen og ikke

tenke på at det var en glass-fasade under banneret. og å holde overkroppen oppe for å få det til å se noenlunde vertikalt ut. Men det var fremfor alt veldig morsomt! Vi fikk utrolig fin respons fra kundene på varehuset, men også fra Levi’s etterpå!

av drøyt 200 undersøkte plagg inneholdt rester av farlige kjemikalier.

christian

åslun

d

Erik Albertsen.

Vellykket kampanje. Klesgiganter som H&M, Levi’s og Adidas har allerede lovet å slutte å bruke farlige kjemikalier i produksjonen. Nå forventes det at resten av tekstilbransjen følger etter.

Oppover veggen.

sam m

org

an-m

oo

re

lauritzalbertsen



Bli med og få Statoil ut av tjæresand og ut av Arktis! Lik siden www.facebook.com/vieierstatoil

Klimaproblemet forsvinner ikke selv om man låser seg inne på Holmenkollen Park hotell.

Hvert år samles verdens oljelobby og ledende politikere bak lukkede dører for å dis-kutere oljeindustriens fremtid. Arenaen er Oslo Energy Forum, og blant årets gjester var olje- og energiminister Ola Borten Moe, Statoilsjef Helge Lund og interna-sjonal toppsjef i Shell Peter Voser.

Dørene var stengt. Verken fri presse eller organisasjoner hadde adgang. Sivilsamfun-net ble gitt marginalt innsyn i det som ble diskutert fra talerstolen, det det ble snakket om i gangene eller avtalt i kaffepauser.

Innenfor Holmenkoll-hotellets intime atmos-fære fikk oljelobbyen fri adgang til folkevalgte

beslutningstakere, til de som har makt til å avgjøre om oljenærin-gens skjebne er i favør av langsiktig klimapolitikk eller kortsiktig profitt. Det er problematisk, me-ner Ina Bjørnrå, Arktis-rådgiver for Greenpeace i Norge:

– Uten innsyn eller debatt formes en fram-tidsvisjon som utsetter sårbare områder for oljeboring og slår nye spikre i kista for den nødvendige utfasingen av fossil energi.

Skal vi unngå de verste konsekvensene av klima-

problemet, må minst 2/3 av de allerede oppdagede fossile ressursene bli liggende under bakken. Men det er ikke løsnin-ger på klimaproblemet som er i fokus når olje-maktens mest sentrale aktører møtes, påpeker Ina Bjørnrå:

– Oljegigantene legger ikke skjul på sin iver etter å sette klørne i nye om-råder i Arktis, men ingen på Oslo Energy Forum ville snakke om hvor stor fare arktisk oljevirksom-het utgjør for sårbare havområder og verdens klima, sier Ina. ●

Norge

Aktivister i hjemløse isbjørndrakter gjorde sitt beste for å minne oljetoppene om faren arktisk oljevirksomhet utgjør for sårbare havområder og verdens klima.

christian

åslun

d

Hjelp oss med å få Statoil til å snu14. mai er det general-forsamling i statoil. i år

stiller Greenpeace som aksjonær (med 4 aksjer) to forslag:1. At Statoil trekker seg ut av foruren-

sende og menneskerettighetsfiendt-lig tjæresand i Canada.

2. At Statoil holder seg unna oljeboring i isfylte farvann. Oljeboring i is er ikke lov i Norge, men statoil har likevel lisenser i isfylte farvann i Russland, Grønland, Canada og Alaska.

Har du aksjer i statoil? Kjenner du noen som har? Gi oss din stemme. du kan også skrive til stoltenberg via www.facebook.com/vieierstatoil

Lukker dørene til virkeligheten

Sammen med en sam let nordisk miljø-bevegelse krever green-peace at stats ministrene i norge, Sverige og Finland blir enige om en felles forvaltning av ulven i norden. Kun tre ulveflokker har i dag lov til å føde ulvevalper på norsk side, mens tjue flokker har lignende tillatelse på svensk side. green-peace og de andre miljøorganisasjonene er sterkt bekymret over den manglende poli-tiske viljen til å sikre langsiktig over levelse av ulv i norden.

Miljøbevegelsen krever:•Et overordnet nordisk

samarbeid for å sikre en ansvarlig forvalt-ning av og fortsatt levedyktige ulvebe-stander i norden.

•At ulveforvaltnin-gen i norge må bli så ambisiøs at den sikrer ulvens framtid i norge.

•At norge tar et større ansvar i et felles nor-disk samarbeid, blant annet ved å øke det nasjonale bestands-målet.

Samarbeid om å beskytte ulven

Greenpeace krever at Norge tar større ansvar for at ulven overlever i Norden.

marku

s mau

the



D ersom oljelob-byen får sin vilje, ser det mørkt ut for

både Lofoten, Vester-ålen og resten av Arktis etter valget, sier Ina Bjørnrå, som arbeider som Arktis-rådgiver for Greenpeace i Norge.

Nyheten om at Arbei-derpartiets program-komité ville åpne for oljeboring i Lofoten slo ned som en bombe blant miljøbevisste velgere i vinter.

Når du leser dette, har Arbeiderpartiets landsmøte allerede be-handlet saken. Kanskje fornuften seiret, og Arbeiderpartiet går til valg på varig vern av Lo-foten, Vesterålen, Senja og resten av Arktis mot oljeboring og unødven-dig miljørisiko.

Men Ina tviler: – Jeg håper at Ar-

beiderpartiet vil lytte til fagkunnskapen, til flertallet i befolkningen og til den sterke røsten fra sin egen ungdomsor-ganisasjon. Dessverre er det mye som tyder på at Arbeiderpartiets visjon også etter landsmøtese-songen er at Norge skal fortsette som oljenasjon på full gass, koste hva det koste vil. Uten re-spekt for verken klima,

fugleliv eller havmiljø. Ikke engang i Lofoten, sier hun.

Kravet om ubegrenset tilgang for oljeindustri-en i Norges mest sårbare havområder strider mot både ny og gammel mil-jøkunnskap, som senest i sommer fastslo at disse områdene er for sårbare for oljevirksomhet.

– Kunnskapen sier

klart nei til oljeboring, det er på tide å få eta-blert varige petroleums-frie områder, understre-ker Ina, som viser til at Oljedirektoratet sier at petroleumsressursene i Lofoten ikke er verdt mer enn et 3 % større Oljefond.

– Grunnlagsrappor-tene viser at utbygging i Lofoten ikke vil gi

mer enn 400–1 100 nye arbeidsplasser, fordelt hele veien fra Namsos til Tromsø. I dag finnes rundt 6 500 arbeidsplas-ser i turist- og fiskerinæ-ringen bare i Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er arbeidsplasser som vil bli truet hvis vi satser på oljeutvinning i disse sårbare naturom-råder, sier Ina. ●

Greenpeace Peder Claussøns gate 1 0130 oslo Postboks 6803 St. olavs plass

Telefon: 22205101 [email protected] www.greenpeace.no

Greenpeace Action

# 1 2013

Ansvarlig redaktør: Irina Heinonen

Redaksjonen: Kristine Clement, Raisa Heinämäki, Saman Saidi og Annika Wickman

Mail til redaksjonen: kristine.clement @greenpeace.org

Forsidebilde: Vertikal catwalk i København. Foto Christian Åslund/greenpeace

Alle bilder i dette maga-sinet tilhører greenpeace, hvis ikke annet er angitt

www.greenpeace.no

Husk at du via websiden kan: •Gietekstrabidrag•Blistøttemedlem•Deltaiweb-aksjonerog

holde deg oppdatert

Papir og miljø

Rapporten er trykket i norden på 100 prosent resirkulert papir. Vi streber etter å påvirke miljøet så lite som mulig.

● Kampen om Lofoten mobiliserer. Folk som ellers ikke er så opptatte av miljø, snakker om saken. Det er bra, og det gir godt grunnlag for å snakke mer. gi råd! Be dem melde seg inn i en miljøorganisasjon. Skri-ve et leserbrev. Stemme på et miljøparti, og la andre få vite om hvilket og hvorfor, gjerne via www.klimakravet.no

Du kan beskytte Lofoten!

christian

åslun

delisabeth

sperre alnes

– Kunnskapen sier klart nei til oljeboring i Lofoten, det er på tide å få etablert varige petroleumsfrie områder i Norge, sier ina Bjørnrå.

Greenpeace krever at Lofoten blir erklært petroleumsfritt område.

Takk. Vårt arbeid for å beskytte miljøet er bare mulig på grunn av din støtte.Har du spørsmål om din støtte? Kontakt oss gjerne på [email protected]

Personlig

Ina BjørnråAlder 22 år.Jobber som Arktis-rådgiver i Greenpeace.drøm Jeg vil være en del av en viktig motvekt til oljelobbyen og bidra til å avdekke løgnen om at et smel-tende Arktis er en god forretningsmulighet for oljeindustrien.

Intervju

Ina kjemper for å verne Lofoten

Lukker dørene til virkeligheten


action • et blad fra Greenpeace • våren 2013

Verden rundt

Her gjør pengene dine nytte!

Din støtte gir resultater. Over hele verden. Hver dag.

Mosambik

Innsats mot tyvfiske

●4 Greenpeace-båten Rainbow Warrior har hjulpet regjeringen i Mosambik

med å patruljere landets farvann. Med bedre overvåkning og dokumentasjon håper man å få bukt med det ulovlige fi sket,

som er et stort problem i hele områ-det.

Sør-Korea

Planer om hvaljakt forkastet ●1 I juli 2012 presenterte regjeringen i

Sør-Korea sine planer om å tillate hval-fangst i såkalt forskningsøyemed. Greenpeace-båten Esperanza ble sendt til området med en rekke forskere som kunne vise hvordan andre land studerer hval uten å drepe dem. I november startet Greenpeace et opprop på Internett, og allerede etter tre uker hadde over 100 000 personer sendt e-postmeldinger til statsminister Kim Hwang-sik med en oppfordring om å stoppe hvalfangsten. Resultatet ble at planene ble forkastet før de i det hele tatt ble satt i verk.

NYHETER: SHELL TVUNGET TIL Å TA PAUSE FRA OLJEBORING I ARKTIS SIDE 4

Russland

Oljeselskap rydder opp

●3 Etter at Greenpeace avslørte oljeut-slipp i den russiske delen av Arktis,

har � e Nature Protection Supervisor Body i delrepublikken Komi beordret det største oljeselskapet i regio-nen til å rydde opp etter seg. Ifølge et brev Green-

peace har mottatt fra organisasjonen,

har selskapet gått med

på kravet.5

Finland

Eon trekker seg ut av kjernekraft-utbygging ●5 Takket være de siste to årenes

intensive kampanje mot kjernekraft i Finland, har Eon, som er et av verdens største privateide energiselskaper, trukket seg ut av byggingen av et kjernekraftverk i Pyhäjoki (Finland). Energiselska-pet var den største investoren, og dette fører forhåpentligvis til at hele prosjektet legges ned.

3

FOTO

: SCOTT PORTELLI (SØ

R-KOREA), N

IGEL M

ARPLE (MO

SAMBIK), D

ANIEL M

UELLER (RU

SSLAND

), NO

RIKO H

AYASHI (JAPAN

) KART: COLO

URBO

X

2

Brasil

God nyhet for Amazonas

●2 Brasilianske JBS, som er verden

største kjøttprodusent, har lovet å arbeide mot videre avskoging av Amazonas. Allerede i 2009 lovet selskapet å slutte å selge kjøtt fra avskogede områder, men uten å innfri løftet. Etter påtrykk fra Greenpeace har JBS nå offentliggjort en arbeidsplan med tydelige tidsfrister. Greenpeace kommer til å følge utviklingen nøye.

1

Japan

Årsdagen for katastrofen i Fukushima

●6 Den japanske allmennheten betaler fortsatt prisen for kjernekraftulykken i Fukushima, som ifølge estimater

har kostet tilsvarende 1500 milliarder svenske kroner. Den pro� ttrike kjernekraftindustrien har derimot sluppet unna alt økonomisk ansvar. Som svar på dette har Greenpeace startet en kampanje for å få endret internasjonale konvensjoner, slik at kjernekraftindustrien må betale for konsekvensene av virksomheten sin i henhold til prinsippet med at forurenseren betaler.

4

På patrulje. Kraftuttryck.

6

Box 151 64, SE-104 65 Stockholm, Sverige


action (no) - våren 2013

Documents