De venter på far500 dager uten lov og dom

9 • 2013AdventNytt

Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.

Mark 14,38

AbonnementVik Senter, Postboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51E-post: ordre@norskbokforlag.no

Ansvarlig redaktørReidar J. Kvinge

RedaktørTor TjeransenE-post: post@adventnytt.no

Faste medarbeidereRolf Andvik, Tom Angelsen, Terje Dahl,Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø

Adventistsamfunnets organisasjoner:

Den norske unionBesøksadresse: Vik senter, Vik i HolePostadresse: Postboks 124, 3529 RøyseE-post: post.dnu@adventist.noTlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71Bankgironr.: 3000.30.33100Leder: Reidar J. KvingeE-post: reidar.kvinge@adventist.noSekretær: Finn F. EckhoffE-post: finn.eckhoff@adventist.noØkonomisjef: Terje DahlE-post: terje.dahl@adventist.noAdventistsamfunnets ressurssenter:Vik Senter, Postboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51E-post: ordre@norskbokforlag.no

Nordnorsk distriktStuertveien 6, 9014 TromsøTlf.: 78 60 08 68E-post: post.nnd@adventist.noLeder: Tom Angelsen

Vestnorsk distriktEinerkollen 25, 5172 LoddefjordTlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94E-post: post.vnd@adventist.noLeder: Øyvind Gjengstø

Østnorsk distriktJohn G. Mattesonsvei 9, 0687 OsloTlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26E-post: post.ond@adventist.noLeder: Rolf Andvik

KurbadetAkersgata 74, 0180 OsloTlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14E-post: post@kurbadet.oslo.no

ADRA NorgePb. 124, 3529 RøyseTlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no

Norsk BibelinstituttVik Senter, Postboks 133, 3529 RøyseTlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31Bankgironr.: 3000.30.22222Rektor: Kjell AuneE-post: post@norskbibelinstitutt.no

Hope Channel NorgePostboks 124, 3529 RøyseTlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71Bankgiro: 3000.30.37777Internett: www.hopechannel.noE-post: post@hopechannel.no

Norsk Bokforlag ASPostboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51Bangironr.: 3000.30.32600E-post: post@norskbokforlag.no

Tyrifjord videregående skole3530 Røyse,Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01E-post: post@tyrifjord.vgs.no

Norsk helse- og avholdsforbundv/Per de LangePostboks 124, 3529 RøyseTlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859E-post: post@norskavholdsforbund.no

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS2614 LillehammerResepsjon: 61 24 91 00Inntakskontor.: 61 24 92 00Faks: 61 24 91 99E-post: skogli@skogli.no

MosserødhjemmetPlutosvei 24, 3226 SandefjordTlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88

Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening

Leder: Kjell ElvejordTlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923E-post: kjell.elvejord@gmail.comBankgironr.: 3000 26 41867

ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets of-fisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Kari Kittilsland / NB GrafiskTrykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik

Forsidebilde: Jason Harral

ADVENT NYTT

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

3 Valg 4 Ordinasjon til tjeneste 6 Nyheter 8 Sommerstevnet 10 Menighetsliv 12 500 dager uten lov og dom 16 Helsekongress 17 ADRA 18 IMPACT Haugalandet

20 Strid om hviledagen 24 Speiderleiren 25 Nyheter 26 Demografisk undersøkelse 27 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Tre uttalelser som fikk meg til å tenke

Innhold

SEPTEMBER

Aktivitetskalender1. Distriktstyremøte, ØND, Herrebadet Kurbadet 2. Rektormøte, Oslo 6.-8. Bønneseminar, Halvorsbøle 6.-9. Womens Pastors Council 10.-12. Hjelpeaksjonsdager TVS 12. Distriktsstyremøte, VND, telefon 14. Jubileumesdag, TVS 16.-21. Absolutt.9ende, Vegårdstun 20.-22. Kvinneforumtreff - øst, Hornsjø 22. Unionsstyremøte, Herrebadet 27.-29. Leder/inspirasjonssamling, Sommerfryd 29. Distriktsstyremøte, NND, Sommerfryd

Menighetskalender7. Offer: Verdensmisjonen (Nye prosjekter)

Hvordan brukes kollekten7. september: Verdensmisjonen. Nye prosjekter (Unusual Opportunities)Går til å opprette nye evangeliske prosjek-ter på verdensbasis. Gavene overføres vår verdensorganisasjon som forvalter disse til misjonsprosjekter over hele kloden.

OKTOBER

Aktivitetskalender4.-6. Matteson Alumni Inspirasjonshelg 11.-13. Kvinneforum helg 12. Frammøtetelling 18.-20. Ledertreff ØND, VND, DNU, Halvorsbøle 21.-25. Leirskole 7. trinn, Langedrag 25.-27. Høst-Inspirasjonshelg, Matteson Misjonsskole

Menighetskalender12. Brevskolens dag12. Offer: Norsk Bibelinstitutt19. Profetiens Ånds dag19. Offer: Advent Nytt

Hvordan brukes kollekten12. oktober: Brevskolen, Norsk Bibel-institutt (NBI)Gavene går til NBIs landsomfattende evange-liske arbeid – både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften. En stor prosent av dem som blir døpt inn i Adventist-samfunnet har tatt ett eller flere kurs fra NBI.

19. oktober: Advent NyttAdvent Nytt sendes ut til alle våre medlem-mer i Norge uten krav om abonnements-av-gift. Utgiftene til et årsabonnement beløper seg til ca. 260,- kroner, og kollekten dekker en del av dette.

Du finner en elektronisk utgave av AdventNytt på Adventistsamfunnets nettsider under menyen «Blader».

Av Tor Tjeransen

Den 9. september inviteres nord-menn til å gi sin stemme i

stortingsvalg. Selv om vi gjennom vår stemme kan være med å påvirke hvilke holdninger og politiske målsettinger som skal være førende for vår nasjon de neste fire årene, har det i deler av Adventistsamfunnet til tider vært en ganske negativ innstilling til å delta i politiske prosesser. Men det er ingen god grunn til å melde seg ut av valget av prinsippielle grunner.

Det er ingen tvil om at det i adventbevegelsens tidlige historie i Amerika ble uttrykt svært negative holdninger til valgkamper og politiske prosesser. Det er lett for oss som lever i et velfungerende demokrati å glemme at det var enorme motsetninger i det amerikanske samfunn i de tidlige årene av Adventistsamfunnets historie.

Vi markerer i år at det er 150 år si-den Syvendedags Adventistsamfunnet ble formelt stiftet. I 1863 var Amerikas Forente Stater midt oppe i en bitter og dødelig borgerkrig. Krigen varte i fire år fra april 1861 til april 1865 og hele 620.000 soldater falt i kampene. I til-legg døde et ukjent antall sivile.

Det raste en ideologisk konflikt i Amerika. Enkelt skissert dreide det seg om en tydelig motstand mot slaveri i nordstatene og en innbitt kamp for å beholde både slaveriet, som var vanlig i sørstatene, og den politiske innflytel-sen sørstatene hadde hatt i mange år. Valget av Abraham Lincoln til USAs 16. president i 1860 med hans tydelige politikk mot slaveriet førte til at sju sørstater brøt ut av den føderale unio-nen. Dermed var borgerkrigen i gang.

Det er interessant at Adventistsam-funnets tredje generalforsamling, som ble åpnet 17. mai 1865, bare fem-seks uker etter at borgerkrigen var over, vedtok en resolusjon om deltakelse i politiske valg.

«Vedtatt: At i vår oppfattning er det å avgi stemme, når det skjer for rettferdighet, menneskelighet og rett, i seg selv uklanderlig, og kan til tider

være svært passende, men det å avgi en stemme som vil styrke saken til slike forbrytelser som fyll, opprør og slaveri, betrakter vi som høyst kriminelt i Himmelens syn. Men vi vil misbil-lige all deltakelse i partistridigheter.» Review and Herald, 23. mai 1865.

Vedtaket ble bekreftet i general-forsamlingen året etter, og har til dags dato vært prinsippvedtaket som, sammen med råd fra Ellen G. White, har gitt retning til politisk engasje-ment for adventister. Det er verd å legge merke til hvor tydelig vedtaket er i forhold til viktigheten å bruke sin stemme for å fremme viktige verdi-saker i nasjonen. Samtidig skal vi holde oss unna partistridigheter.

Adventistsamfunnet er selvfølgelig partinøytralt. Men vi er tydelig på ver-dier vi ønsker å fremme i vår nasjon. Avholdssak er fremdeles viktig for oss. Det samme er religionsfrihet og men-neskerettigheter. Vi verdsetter både valgfrihet og solidaritet.

Så blir det opp til den enkelte adven-tist å avgjøre hvilke kandidater og par-tier vi mener vil gjøre en best jobb for å sikre flertall i Stortinget for de verdiene vi legger mest vekt på. Konklusjonen av den vurderingen trenger den enkelte ikke å bekjentgjøre. Vi har som kjent hemmelig valg i Norge.

Bruk din stemmerett. En tid var det vanlig å kalle det en borgerplikt og det

ligger noe i det. Vi har alle et ansvar for hvilken kurs nasjonen velger. Det ansvaret kan du ikke overlate til andre. Du har ikke tatt det ansvaret på alvor hvis du lar vær å stemme. Da lar du i realiteten andre ta valget for deg.

Deltakelse i valg er en bor-gerplikt, men først og fremst

er det å avgi en stemme i politisk valg en rett. Bruk den rettigheten. La ikke andre velge for deg. Gjør deg opp en mening og still opp ved ditt stemmelo-kale 9. september for å gi din stemme.

Vi har alle et ansvar for hvilken kurs nasjonen velger.

www.adventnytt .no 3ADVENT NYTT 9 • 2013

tor.tjeransen@adventist.no

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie­avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet.

Leder

Valg

Ordinasjon til tjeneste

www.adventnytt .no4 ADVENT NYTT 9 • 2013

Gjesteleder

Av Finn F. Eckhoff

Min barndoms blindgateSom barn bodde jeg i en fredelig liten blindgate. Det hadde mange fordeler. Trafikken var begrenset. Vi kunne sparke fotball midt i gaten uten å bli forstyrret særlig ofte. Men det kunne by på en del utfordringer dersom et større kjøretøy forvillet seg inn i vår lille, smale gate. Det var ingen snuplass i gaten, som ble smalere helt innerst. For sjåføren av en større lastebil var det kun ett valg for å komme videre. Sakte og forsiktig rygging.

Behov for å ta et skritt tilbakeNoen ganger blir vi nødt for å rygge for å komme ut av en umulig situasjon i livet. Syvendedags Adventistsamfunnet (SDA) er for tiden midt inne i studiet om ordinasjon generelt sett, samt kvinners mulighet for å kunne gjøre tjeneste i menigheten og annerkjennel-sen av denne tjenesten.

Anerkjennelse av kvinners tjenes-te i menighetenMenigheten har i flere tiår ikke greid å løse floken rundt ordinasjon og kvinners tjeneste i menigheten. Mange kvinner i en rekke land gjør en tjeneste som er tilsvarende den tjenesten menn tradisjonelt har utført som forkynnere. De døper mennesker som har tatt imot Jesus som sin frelser. De vier par som ønsker å bli gift. De forretter nattverd i menighetene de tjenestegjør i. Men menigheten har ikke greid å finne ut av hvordan den skal gi disse kvinnene anerkjennelse og aksept på lik linje med menn.

I løpet av de neste to årene må menigheten på en eller annen måte løse denne floken. Men synspunktene er rimelig fastlåste. Mange vil se på ordinasjon av en kvinne som uforen-lig med en del tekster i Bibelen. De aktuelle tekstene vil bli studert nøye i den prosessen menigheten er inne i for tiden.

Nødvendige spørsmålFølgende spørsmål bør stilles:

• Har menigheten en bibelsk basert og gjennomarbeidet forståelse av ordinasjon?

• Var ordinasjon en praksis/tradisjon menigheten bare overtok fra andre kirkesamfunn, uten selv å gjennom-føre en grundig prosess tilsvarende det som skjedde rundt studiene av de sentrale trospunktene?

• Har menigheten havnet i en blind-gate i spørsmålet om ordinasjon?

• Er alternativet å «rygge», ta noen skritt tilbake, og etablere en solid bibelsk plattform som kan åpne opp for en løsning i den gitte situasjo-nen?

Historien om ordinasjon i SDAI oktober 1861 ble Michigan Confe-rence formelt vedtatt opprettet som det første distriktet som ble organisert innenfor SDA. I stiftelsesmøtet ble det vedtatt at alle pastorene i Michigan Conference skulle være adventist-ordi-nert. Ordinerte pastorer fra andre kir-kesamfunn måtte ordineres på ny når de sluttet seg til adventistene. Det ble vedtatt at alle adventistpastorer skulle utstyres med et ordinasjonsbevis og en skriftlig bevilling fra distriktet. En av delegatene i møtet tok dessuten opp spørsmålet om unge ikke-ordinerte pastorer skulle tillates å døpe. Det ble vedtatt at ingen, «gammel eller ung», skal administrere dåp eller nattverd før de er ordinert. (Arthus L. White, Ellen G. White: Volume 1 – The Early Years: 1827 – 1862 s. 455, 478, 479).

Allerede to år før Syvendedags Adventistsamfunnet var formelt or-ganisert i 1863 forelå det altså vedtak rundt ordinasjon i bevegelsen, vedtak som rimeligvis ble fattet for å beskytte denne nye menigheten i oppstartsfa-sen. Hadde pionerene sett noe behov for en grundig teologisk gjennomgang av temaet ordinasjon? Studiene de neste månedene vil forhåpentligvis bringe fram de nødvendige fakta rundt også dette spørsmålet.

Definisjon av ordinasjonHva ligger det så egentlig i begrepet ordinasjon? Store norske leksikon skri-

ver: «Ordinasjon, innvielse til kirkelig tjeneste, særlig prestetjenesten, under bønn og håndspåleggelse (Apg 6,3–6; 14,23; 1 Tim 4,14; 2 Tim 1,6) … de evangeliske kirker [ser] først og fremst på ordinasjonen som en overdragelse av fullmakten til på menighetens vegne å forkynne Guds ord og særlig forrette dåp og nattverd …» (http://snl.no/ordinasjon).

NT – Primær base for forståelse av ordinasjonMed Jesu død på korset var prestetje-nesten i GT avsluttet. Det allmenne presteskapet var en del av det kristne budskapet (1 Pet 2,5.9). Åndens gaver deles ut «til hver enkelt slik han [Den hellige ånd] vil» (1 Kor 12,11). Det teo-logiske fundamentet for den åndelige utrustning og en eventuell ordinasjon av forkynnere må dermed primært ha sin base i NT.

Har NT en klar framstilling av te-maet ordinasjon? NT inneholder ikke et entydig gresk ord som er naturlig å oversette med ordinasjon eller ordinere. Ved søk i mange av de eksisterende norske oversettelser av Bibelen (inklu-dert 2011, 1988 og Bibelen Guds Ord) finner vi ikke ordene ordinasjon/ordi-nere i det hele tatt. I den engelske King James-oversettelsen (KJV), opprinne-lig utgitt i 1611 og fortsatt svært mye brukt i engelsktalende land, finner vi ordet ordain/ordained 21 ganger i NT oversatt fra 13 ulike greske ord.

I New King James Version (NKJV) fra 1982 er det gjort et forsøk på å modernisere språket fra KJV samti-dig som det samme tekstgrunnlaget danner grunnlaget for oversettelsen. I de mest relevante tekstene har NKJV valgt å bruke mer dagligdagse ord som appoint (utnevne) hvor KJV bruker ordene ordain/ordained. NKJV bruker ordain/ordained kun i fire av de 21 tilfellene KJV benytter dem. To ganger om Kristus som er innsatt som dom-mer (Apg 10,42; 17,31) og i to andre tekster som vurderes av liten relevans i vår sammenheng (1 Kor 2,7; 7,17). De øvrige mest relevante tekstene hvor KJV bruker ordene ordain/ordained er:

Finn Frode Eckhoff er orga­nisasjonssekretær i Syvendedags Adventistsam­funnet.

www.adventnytt .no 5ADVENT NYTT 9 • 2013

Gjesteleder

Mark 3,14; Joh 15,16; Apg 1,22; 1 Tim 2,7; Apg 14,23; Tit 1,5; Hebr 5,1 og 8,3.

Ordinasjon – kirkelig begrepBegrepet «ordinasjon» er et velkjent og innarbeidet kirkelig begrep også kjent og brukt i andre religioner. I den katolske kirke er det tre kategorier ordinerte, henholdsvis for: diakon, presbyter (prest) og biskop. Fra tidlig i kirkehistorien utviklet ordinasjon seg til å være nært knyttet til kirkens prosess med å utpeke sitt lederskap. Bispeordinasjon var en integrert del av bispeutnevnelsen, en viktig ledende stilling i den katolske kirke.

SDA – tre ulike kategorier ordinerteSDA har også tre kategorier ordinerte: menighetstjener (nå også menighets-søster), forstander og pastor. I SDA er det kun den tredje kategorien ordinerte som er forbeholdt forkynnerne og da bare menn. Pastor-ordinasjon er i SDA en forutsetning for å bli valgt til leder i distrikt, union og Generalkonferens (General Conference Working Policy 2011- 2012 s 8, 143, 152, 162, 171, 181, 190, 219).

Skal menigheten få et avklart syn vedrørende ordinasjon, bør også føl-gende spørsmål besvares:• Hvorfor opererer SDA akkurat med

tre kategorier ordinerte?• Den kristne menighet stoppet ikke

å utvikle seg i det første århundret. Ville det være på sin plass å ha en spesiell seremoni/bønn for mennes-ker som tar på seg andre oppgaver i Guds menighet?

• Hvorfor gjennomfører SDA or-dinasjon for menighetstjenere og forstandere før de trer inn i sin opp-gave, mens pastorordinasjonen først kommer etter noen års prøvetid?

• Er ordinasjon menighetens måte å tildele autoritet og makt, eller sym-boliserer ordinasjon noe helt annet?

Ellen G. White og ordinasjonEn sentral tekst i NT i spørsmålet om ordinasjon er Apg 13 der Barnabas og Saulus ved håndspåleggelse og bønn ble sendt ut fra menigheten i Antiokia på det vi kaller Paulus’ første misjons-reise. Ellen G. White (EGW)omtaler denne hendelsen slik:

Før de ble sendt som misjonærer til hedningene, ble disse apostlene

høytidelig innviet til Gud ved faste, bønn og håndspåleggelse. Menig-heten gav dem ikke bare fullmakt til å forkynne sannheten, men også til å døpe og opprette nye menighe-ter….Gud forutså de vanskeligheter hans tjenere kom til å møte. For å imøtegå kritikken mot deres arbeid åpenbarte han for menigheten hvordan den formelt skulle innsette dem som forkynnere. Ordinasjo-nen var et offentlig bevis på at Gud hadde kalt dem til å bringe evange-liet til hedningene. (Alfa og Omega, 6:114)

KJV som var den allment brukte bibeloversettelsen på EGWs tid, bruker ordet ordained i forbindelse med inn-setting av forstandere/eldste i menighe-tene (Apg 14,23), og dessuten i Paulus’ egen beskrivelse av sin egen oppgave som forkynner og apostel (1 Tim 2,7). At EGW valgte å bruke ordet ordina-tion når hun beskriver utsendelsen av Barnabas og Saulus i Apg 13 er dermed i tråd med ordbruken i KJV. To avsnitt senere kommer hun imidlertid med en tankevekkende kommentar rundt misbruk av ordinasjon:

Senere ble ordinasjonsritualet med håndspåleggelse sterkt misbrukt. Handlingen ble tillagt en betydning det ikke fantes dekning for. Det ble for eksempel hevdet at de ordinerte øyeblikkelig mottok en kraft som kvalifiserte dem for enhver form for evangelisk arbeid. Likevel er det ikke noe som antyder at hånds-påleggelsen tilførte de to apostler ekstra kraft. Vi finner bare en enkel beskrivelse av deres ordinasjon og den betydning den fikk for deres framtidige arbeid. (Alfa og Omega, 6:114, 115).

Har Ellen G. White gjennom sin bruk av ordet «ordinasjon» avklart SDAs forståelse av dette begrepet? Studiene som nå gjennomføres, vil forhåpentlig-vis gi en god analyse av dette.

Jesus – tjeneste og lederskapJesus utfordret på mange måter det åndelige lederskapet i sin forkynnelse. Han snudde den tradisjonelle tan-kegangen på hodet: «… den som vil være først blant dere, skal være slaven [doulos] deres» (Matt 20,27). «Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene

[diakonei] og gi sitt liv som løsepenge for mange» (Matt 20,28).

Ordene: doulos – slave - og diako-nos – tjener (eller verbet: diakonei – å tjene) – ble i Jesu egen samtid brukt om dem som sto nederst på rangstigen. Paulus viderefører denne bruken av disse to ordene: «Kristus ble en tjener [diakonos] for de omskårne» (Rom 15,8), Jesus «tok på seg tjenerskikkelse [doulou av doulos]og ble mennesker lik» (Fil 2,7). Men også den tjenesten Paulus selv og hans egne medarbeidere utførte, beskriver han med tilsvarende ord: «han som også gjorde oss til tjenere [diakonous] for en ny pakt» (2 Kor 3,6).

Ordinasjon – tjeneste og/eller autoritet• Tenker vi på en tjeneroppgave som

hovedinnholdet i begrepet «ordina-sjon»?

• Eller er det tildeling av autoritet og makt som er vår primærforståelse av «ordinasjon»?

• Burde vi bruke ord som på en tydeligere måte beskriver pastorens tjenestegjerning?

• Har uttrykket «ordinasjon» gjen-nom bruken i andre kirkesamfunn fått en betydning som avviker fra NTs beskrivelse av forkynneroppga-ven?

• Ville uttrykket «å bli innsatt i for-kynnertjeneste» eller lignende, gjøre det lettere å akseptere at også kvin-ner som Den hellige ånd har gitt de nødvendige åndelige gaver og som SDA har ansatt som pastorer, også kan innsettes i forkynnertjeneste på lik linje med sine mannlige kolleger?

www.adventnytt .no6 ADVENT NYTT 9 • 2013

Nyheter

Konsensusdokument om ordinasjon vedtattAv Tor Tjeransen

Generalkonferensens komite for studiet av ordinasjon (Theology of

Ordination Study Committee (TOSC) vedtok et konsensusdokument om ordinasjon ved årets andre møte 23. juli. Dokumentet skal behandles av Generalkonferensens styre i oktober i år (Annual Council), og vil bli lagt fram for Generalkonferensens gene-ralforsamling i San Antonio i Texas i juli 2015. Det er sannsynlig at det vil bli gjort mindre justeringer av teksten i dokumentet innen endelig vedtak blir fattet.

Konsensusdokumentet er av histo-risk betydning i Adventistsamfunnet. For første gang uttrykker menigheten en offisiell teologi om ordinasjon.

Dokumentet er også et viktig steg på veien til å finne en omforent løsning på spørsmålet om kvinnelig ordinasjon i Adventistsamfunnet.

I Norge hadde trolig flere ventet seg et dokument som ville påpeke at ordinasjon ikke er et bibelsk begrep eller en bibelsk praksis. Det har ikke skjedd. Dokumentet peker isteden på en historisk utvikling av betydningen av ordet «ordination» slik det er brukt i noen engelske bibeloversettelser.

I dokumentets andre avsnitt heter det: «Selv om alle troende er kalt til å bruke sine åndelige gaver i tjeneste, identifiserer Skriften særlige lederop-pgaver som ble fulgt av menighetens anerkjennelse av personer som fylte de bibelske kvalifikasjonene (4 Mos 11,16.17; Apg 6,1-6; 13,1-3; 14,23; 1 Tim 3,1-12; Tit 1,5-9). Flere slike anerkjennelser inkluderer håndspå-leggelse. Engelske utgaver av Bibelen bruker ordet «ordain» som oversettelse av flere greske og hebraiske ord der den grunnleggende tanken er å utvelge eller utnevne og beskriver hvordan disse personene innsettes i sine stillinger. I løpet av kristenhetens historie har begrepet ordinasjon fått betydninger som går ut over det ordet opprinnelig innebar. Mot dette bakteppet forstår syvendedags adventister ordinasjon, i bibelsk forstand, som menighetens handling når den offentlig anerkjen-ner dem Herren har kalt og utrustet til

Konsensusuttalelse angående Syvendedags Adventistsam funnets ordinasjonsteologiVedtatt av Theology of Ordination Study Committee (TOSC), 23. juli 2013. Do-kumentet legges fram for Generalkonferensens styre (Annual Council) I oktober 2013 og for Generalkonferensens generalforsamling i juli 2015.

I en verden adskilt fra Gud består menigheten av dem Gud har forsonet med seg selv og med hverandre. Ved Kristi frelsende gjerning er de fore-net med Ham ved tro gjennom dåpen (Ef 4,4-6) og blir dermed et kongelig presteskap med oppgaven å «forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys» (1 Pet 2,9). De troende har fått forso-ningens tjeneste (2 Kor 5,18-20), og de er kalt og dyktiggjort gjennom Den hellige ånds kraft og de gaver Han utøser for å utføre misjonsbefalingen (Matt 28,18-20).

Selv om alle troende er kalt til å bruke sine åndelige gaver i tjeneste, identi-fiserer Skriften særlige lederoppgaver som ble fulgt av menighetens anerkjen-nelse av personer som fylte de bibelske kvalifikasjonene (4 Mos 11,16.17; Apg 6,1-6; 13,1-3; 14,23; 1 Tim 3,1-12; Tit 1,5-9). Flere slike anerkjennelser inklu-derer håndspåleggelse. Engelske utgaver av Bibelen bruker ordet «ordain» som oversettelse av flere greske og hebraiske ord der den grunnleggende tanken er å utvelge eller utnevne og beskriver hvordan disse personene innsettes i sine stillinger. I løpet av kristenhetens historie har begrepet ordinasjon fått betyd-ninger som går ut over det ordet opprinnelig innebar. Mot dette bakteppet forstår syvendedags adventister ordinasjon, i bibelsk forstand, som menighe-tens handling når den offentlig anerkjenner dem Herren har kalt og utrustet til lokal og global tjeneste i menigheten.

I tillegg til apostlenes enestående rolle identifiserer Det nye testamente de følgende kategoriene ordinerte ledere: eldste/tilsynsmenn (Apg 14,23; Apg 20,17.28; 1 Tim 3,2-7; 4,14; 2 Tim 4,1-5; 1 Pet 5,1) og diakoner (Fil 1,1; 1 Tim 3,8-10). Selv om de fleste eldste og diakoner gjorde tjeneste lokalt, var noen eldste omreisende og hadde tilsyn med et større område og flere menigheter, noe som kanskje gjenspeiles i tjenesten til personer slik som Timoteus og Titus (1 Tim 1,3.4; Tit 1,5).

Gjennom ordinasjonen gir menigheten representativ myndighet til en-keltpersoner for de konkrete tjenesteoppgaver de er utnevnt til (Apg 6,1-3; 13,1-3; 1 Tim 5, 17; Tit 2,15). Dette kan innbefatte å representere menigheten, forkynne evangeliet, forrette Herrens nattverd og dåp, plante og opprette menigheter, veilede og styrke medlemmer, imøtegå falsk lære, og gi generell tjeneste til forsamlingen (se Apg 6,3; 20,28.29; 1 Tim 3,2; 2 Tim 1,13.14; 2,2; 4,5; Tit 1,5-9). Ordinasjon bidrar til orden i menigheten, men den overfører ingen spesielle kvaliteter til personene som ordineres ei heller introduserer den et kongelig hierarki i de troendes samfunn. Bibelske eksempler på ordina-sjon inkluderer å gi en utfordring, håndspåleggelse, bønn og faste, og å overgi dem som settes til side til Guds nåde (5 Mos 3,28; Apg 6,6; 14,26; 15,40).

Ordinerte personer vier deres talenter til Herren og menigheten hans i livs-lang tjeneste. Den grunnleggende ordinasjonsmodellen er Jesu utnevning av de tolv apostlene (Matt 10,1-4; Mark 3,13-19; Luk 6,12-16), og den ypperste modellen for kristen tjeneste er vår Herres liv og virke, han som kom, ikke for å la seg tjene, men selv å tjene (Mark 10,45; Luk 22,25-27; Joh 13,1-17).

Pastor Geoffrey Mbwana (t.v.), viseformann for komiteen som studerer ordinasjonsteologi, og formann for komi­teen, pastor Arthur A. Stele, ledet komiteens arbeid under møtene i Baltimore i slutten av juli. Foto: Ansel Oliver.

www.adventnytt .no 7ADVENT NYTT 9 • 2013

Nyheter

Hjelp!Jeg er nyvalgt redaktør for

seniorbladet vårt. Derfor ber jeg om din hjelp. Gjennom et langt liv har mange av dere seniorer spen-nende livserfaringer som bør deles med andre. Som redaktør er jeg avhengig av stoff fra dere for å lage et leseverdig blad. Kontakt meg på telefon 32 15 74 10 eller mobil 92 43 04 12. E-post: paul.liseth@tyrifjord.vgs.no.

Vennlig hilsen Paul Oddvar Liseth

Ny leder i SverigeGöran Hansen er valgt til ny unionsleder for

Adventistsamfunnet i Sverige. Det skjedde under deres ordinære generalforsamling i sommer. Avtroppende unionsleder, Bobby Sjölander, ønsket ikke gjenvalg.

Den nye lederen for Adventistsamfunnets arbeid i Sverige har mange års erfaring som administrator innenfor ADRA-systemet. Han har blant annen vært leder for ADRAs arbeide i hele Afrika og sist som nasjonal leder for ADRA Filippinene.

– Jeg kjenner takknemlighet for den tillit som er vist meg og vil arbeide helhjertet for å utvikle vår menighet, sa Hansen i en kommentar til valget.

Daniel Hailemariam og Ronny Hermansson ble gjenvalgt som henholdsvis organisasjonssekretær og økonomisjef.

BOKANMELDELSE:

Romantikk og spenning i Geiranger

Tittel: Mannen på KnivsflåForfatter: Hilde AndvikUtgitt på: www.lulu.com

Det er sjelden at norske adventister skriver romaner. Det var derfor med en viss spenning jeg tok fatt på

å lese ”Mannen på Knivsflå” som Hilde Andvik hadde skrevet. Må nok innrømme at forventningene ikke var veldig høye, men jeg hadde bestemt meg for å gi boken en sjanse. Det viste seg fort at dette ble en ”page-turner” for meg. Boka er på 333 sider, men den ble unnagjort på 2 dager og den siste kvelden (natta) kunne jeg ikke legge boka fra meg. Vil ikke røpe noen detaljer, men pulsen min økte flere ganger under lesningen og det pleier å være et godt tegn.

Handlingen foregår på Vestlandet på slutten av 1500-tallet. Vi møter fredløse Botolv som har behov for å starte et nytt liv etter en noe brokete fortid. Gjennom hans hverdagsliv får vi vært med på både naturopplevelser, dramatiske og ner-vepirrende hendelser, romantikk, sjalusi-drama og familieliv på godt og vondt. Botolv har også gjort noen valg i livet som ikke er så vanlige på den tiden, men når han har bestemt seg for noe så vil han gjerne fullføre.

Forfatteren har reist mye i området hun skriver fra og beskriver med innle-velse om lokale steder. Alt er satt inn i en historisk sammenheng og man føler seg hensatt til en tid hvor livet var ganske annerledes. Språket i boka er til tider noe ”gammelmodig”, men det passer veldig godt til tidsperioden som boka omhandler. Riktig vakkert er det når forfatteren bruker dialekt i dialog mellom menneskene. Det gir boka en ekthet som er ganske uvanlig. Boka berører også religion/tro/kris-tendom på en god og ettertenksom måte, som nok vil appellere til mange adven-tister!

Romanen anbefales på det varmeste, både til egen nytte, men også som gave-bok. Hvis vi hadde kastet terningkast ville jeg gitt den en klar femmer! Boka kan bestilles på www.lulu.com.

Dagfinn Møller Nielsen

lokal og global tjeneste i menigheten.»Dokumentet er tydelig på at det er

menigheten som uttrykker seg gjen-nom en ordinasjon og at ordinerte per-soner ikke tilføres spesielle kvaliteter. Avsnitt fire av dokumentet lyder slik:

«Gjennom ordinasjonen gir me-nigheten representativ myndighet til enkeltpersoner til de konkrete tjenes-teoppgaver de er utnevnt (Apg 6,1-3; 13,1-3; 1 Tim 5, 17; Tit 2,15). Dette kan inbefatte å representere menigheten, forkynne evangeliet, forrette Herrens nattverd og dåp, plante og opprette menigheter, veilede og styrke medlem-mer, imøtegå falsk lære, og gi generell tjeneste til forsamlingen (se Apg 6,3; 20,28.29; 1 Tim 3,2; 2 Tim 1,13.14; 2,2; 4,5; Tit 1,5-9). Ordinasjon bidrar til orden i menigheten, men den overfører ingen spesielle kvaliteter til personene som ordineres ei heller introduserer den et kongelig hierarki i de troen-des samfunn. Bibelske eksempler på ordinasjon innkluderer å gi en utfor-dring, håndspåleggelse, bønn og faste, og å overgi dem som settes til side til Guds nåde (5 Mos 3,28; Apg 6,6; 14,26; 15,40).»

I følge Adventist Review, Adventist-samfunnets internasjonale menighets-blad, uttalte pastor Bill Knott, redaktør av Adventist Review og selv medlem av studiekomiteen, et håp om at et felles dokument om ordinasjonsteologi også ga bud om en løsning på spørsmålet om kvinnelig ordinasjon som ville tilfredsstille begge sider av stridsspørs-målet.

Göran Hansen ble i sommer valgt til ny unionsleder i Sverige. Foto: Izla Kaya.

www.adventnytt .no8 ADVENT NYTT 9 • 2013

Sommerstevnet

SommerstevnetAv Tor Tjeransen

Sommerstevnet er et høydepunkt for mange adventister. Et fantas-

tisk fellesskap, avsappet atmosfære, spennende aktiviteter og utfordrende forkynnelse er ingredienser mange adventister bare må ha med seg i løpet av sommeren. Og i år var været uvan-lig godt. Sol hver eneste dag. Det var deilig.

Som vanlig var det formiddagsmø-ter tilpasset en rekke aldersgrupper. Stevnesjefen, Gry Beate Marley, hadde sørget for tilbud til seks forskjellige alderssegmenter om formiddagen. For barna var det fortellingen om Peter som var den røde tråden. Alle grup-pene fikk besøk av Peter fremstilt av Harald Giesebrecht. I tillegg kom de

gale professorene (Nina og Håvard Bergene) og det ble sangstund med Anne-Lise og Troy Tomkins med hjelpere.

«Bergprekenen er grunnloven i Annerledeslandet,» sa pastor Patric Johnson på et av kveldsmøtene. Patrick er til daglig hovedpastor for menig-heten på Newbold College i England. Deltakerne på sommerstevnet ble vel-signet av hans forklaringer om prinsip-pene for Guds rike – Annerledeslandet. Pastor Patrick viste til Joh 15,16 der Jesus sier: «Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere» og minnet tilhørerne om at i vanlige valgkamper er det vi som velger. I Annerledeslan-det er det vi som blir valgt. Så gir Jesus oss grunnloven i Bergprekenen.

I Annerledeslandet er vi ikke eiere av det vi har, vi er forvaltere påpekte Johson under sabbatsgudstjenesten. Han sa at bordbønn er en viktig indi-kator på hva slags innstilling vi har til alle de tingene Gud velsigner oss med. Tror vi at vi er eiere, eller skjønner vi at vi er forvaltere? «I bordbønnen takker vi for alt det Gud har gitt oss. Det er lett å glemme at vi er forvaltere når vi er gode og mette,» sa Johnson i talen på sabbaten.

For mange er ukas høydepunkt på sommerstevnet dåpen under sabbats-gudstjenesten. I år var det sju ungdom-mer som ble døpt på sommerstevnet. Det var Malin Andersen, Mats Henrik Oldebråten Hansen, Marius Holm, Elisabeth Nordgård, Markus Reistad Pettersen, Linea Celine Søgaard, og Hildegunn Vik. Vi gleder oss med dem, deres familier og med himmelen over deres vitnesbyrd.

Nisservann innbød til både vannski og wakeboard under Sommerstevnet. Foto: Tor Tjeransen.

Barnekoret ga alt under ledelse av Anne­Lise Kendel. Foto: Tor Tjeransen.

Pastor Patrick Johnson fra Newbold College talte om «Annerledeslandet» i sine taler på Sommerstevnet. Foto: Elsie Tjeransen.

www.adventnytt .no 9ADVENT NYTT 9 • 2013

Sommerstevnet

Sju ungdommer ble døpt på Sommerstevnet. F.v.: Marius Holm, Mats Henrik Oldebråten Hansen, Markus Reistad Pettersen, Elisabeth Nordgård, Linea Celine Søgaard, Malin Andersen og Hildegunn Vik. Foto: Elsie Tjeransen.

Strålende sol sju dager i strekk på årets Sommerstevne. Da er det godt å ha vannet rett i nærheten. Foto: Tor Tjeransen.

David og Melissa Samsing hadde kledd seg ut som tiggere under årets markedsdag til inntekt for ADRAs prosjekter. De samlet inn en masse penger. Til sammen kom det inn 100.000 kroner til prosjekter i Sør­Sudan. Foto: Daniel Kendel.Årets «Ta sjansen» gikk av stabelen i strålende vær sabbats

ettermiddag. Foto: Tor Tjeransen.

www.adventnytt .no10 ADVENT NYTT 9 • 2013

Menighetsliv

Det Hvite Bånd og Adventkirka

Av Torgunn Skoglund

Eg veit ikkje kor mange som kjenner til kva Det Hvite Bånd står for.

Heller ikkje veit eg kor mange som veit at både i Norge og i mange land elles er det mange adventistar som er med-lemmer der og deltek aktivt i arbeidet rundt i lokalsamfunna.

Det Hvite Bånd er ein kristen frå-haldsorganisasjon for kvinner og har eksistert sidan 1860 talet. Det byrja i USA med ei mor som var van med at mannen brukte å koma full heim. Han brukte opp lønna på alkohol. Men då den 17 år gamle sonen og kom full heim ein kveld, vart ho veldig overgitt. Ho fekk med seg nokre nabodamer og dei gjekk inn i bønn til Gud for å berge sonen hennar. Dei vart fleire og det spreidde seg til fleire byar. Damene vart modigare og modigare. Dei gjekk inn på pubane, bad til Gud og bad eigarane om å stengja salgsstadene. Somme plasser tømde dei og ut flaskene... Dette gjorde at mange utsalgsstader vart stengde.

Ut frå dette spreidde så fråhalds-rørsla for kvinner seg utover til mange land. No er det kring 40 land som har aktive Hvite Bånd søstre. Menn kan og vera medlemmer men dei har ikkje stemmerett. Det Hvite Bånd har og jobba med fred og kvinnesak. Slik kan det nevnast at dei var involverte då kvinnene fekk stemmerett både på New Zealand og i Australia. New

Zealand var det første landet i verda der kvinner fekk stemmerett. Det var i 1893. I Australia var Det Hvite Bånd involverte då det vart samla inn 30.000 underskrifter for at kvinner skulle få stemmerett. Dei fekk det litt før oss. Dei tenkte som så at kvinner ville stemma på kandidatar som ikkje var så ivrige etter å la alkoholen flyta alle stader. Det Hvite Bånd har også vore involvert i oppstart av barnehagar, lesestover for sjømenn, kurheimar og hjelp til einslege mødre.

I Norge har vi Riisby som er ein plass i Oppland der det er 45 plas-ser for avvenning av rusmisbrukerar, kvinner som menn. Det er ein flott plass der dei som slit kan vera lenge og lera å leva på nytt. Dei får halda på med handarbeid av ulikt slag, og får samtalar med prest og profesjonnelt helsepersonale.

Tre gonger har eg vore på verdskon-gress i regi av Det Hvite Bånd. Først i USA, så i Stavanger, og no sist i Austra-lia. Alle tre gongene har det vore mange adventistar med. Frå USA, Stillehavet, Australia og Afrika. Og nokre få frå Norge. Eg vil nevna Joy Butler frå Aust-ralia som har vore sterkt involvert i å få arbeid til både i Stillehavsområdet og i Afrika. Mange unge fine representanter både for Adventkyrkja og fråhaldsar-beidet har eg møtt dei tre stadene som kongressane vart haldne. Om nokon skulle vera ivrige fråhaldsfolk, så må det

vera adventistar. Vi som vil ta så godt vare på helsa vår, og som ynskjer å leva sunt og godt og representera Vår Herre på best mogeleg vis. Joy Butler er adven-tist, og ho er ei flott føregangskvinne når det gjeld å rekruttere nye medlemmer og halda føredrag om farene ved rus. I Afrika har ho vore inne på skular og universitet og tala til fleire tusen unge på ein gong. I Afrika er det så gale på grunn av dårleg vatn, at mødrene gir alkohol til ungane, fordi det er «reinsle-gare». Vi i Det Hvite Bånd i Norge har gitt pengar til to brønnar i Afrika.

Når vi er på kongressar, så samlast vi adventistar på fredagskvelden på rommet til ein av oss og har solned-gangsandakt. Det er kjempetriveleg. Heilt frå Kiribati i Stillehavet til Mosjø-en i Norge har vi det felles at vi er både fråhaldsfolk og adventistar. Triveleg og godt å kjenna samhaldet.

Alle 3 gongene eg har vore på verdskongress har Maria Molvik vore med. Ho har vore med veldig mange gonger før og. Ho er no over 90 år, men reiste likevel den lange vegen frå Jevnaker til Adeleide i Australia. Og ho har ikkje vondt nokon plass fortel ho. Ho har også sete i verdsstyret i si tid. Det er plass til fleire adventistar i dette viktige arbeidet. «For heim og folk og alle land» er mottoet vårt. Vi står på for eit betre liv for folk i lag med andre kristne damer i mange land. Og det trengs meir enn nokon sinne.

Representantar frå Noreg til Det Hvite Bånds verdskongress i Adeleide i Australia saman med representantar frå Sverige, Finland og Guatemala.

www.adventnytt .no 11ADVENT NYTT 9 • 2013

Menighetsliv

meg@Gud: Premiere 21. september

Av Tor Tjeransen

Den 21. september har Adventist-samfunnets store ungdomssatsing

premiere. Ungdomsleder Victor Marley gleder seg over å gi ungdommer og de-res ledere et kjempespennende verktøy i arbeidet for å bygge tro.

Marley beskriver meg@Gud som en oppdagelsesreise. Han tenker på en reise i troens landskap. Det dreier seg om å finne svar på livets aller viktigste spørsmål. For å hjelpe tenåringer med det har Marley skrevet manus til en dyptpløyende og nytenkende TV-serie i ti episoder. Programledere for sereien er to ungdommer som studerer teo-logi ved Newbold College i England: Melissa Myklebust og David-Kingsley Kendel.

I tillegg til TV/DVD-serien vil menighetene som benytter materiel-let få tilsendt en lederperm med flere forskjellige forslag til program for samlingene og massevis av øvrig res-sursmateriell. Norsk Bibelinstitutt har utviklet et eget kurs som vil bli tilgjen-gelig på internett.

Alle programmene vil bli sendt på LifeStyleTV og TV Visjon Norge i tillegg til at du kan se programmene når du måtte ønske gjennom strøm-mingstjenesten på websiden til Hope Channel Norge. Du finner serien på www.hopechannel.no.

Menigheter som ennå ikke har be-stilt materiell bør snarest gjøre det.

Speidervigsel i LillehammerGudstjenesten var flyttet utendørs og speiderne hadde ansvaret for hele pro-

grammet da ungdomsleder Victor Marley var på Lillehammer 15. juni og hadde vigsling av speiderne som hadde fullført kravene til sine grader. Lederne i speiderarbeidet gjør et viktig arbeid for å skape tro, gode holdninger og nyttige ferdigheter hos ungdommene i speiderlaget.

Victor Marley gir gradsnålene til speiderne som hadde fullført kravene til de nye gra­dene. Foto: Monica Wollan Bruvik.

Dåp i TrondheimVemund Hasnes fra Trondheim, ble døpt i Adventkirka i Trondheim, 22. juni.

En sabbat på vårparten, kom Vemund i kirka og ønsket dåp. Tankeproses-sen for Vemund har strukket seg over flere år, og påvirkningene har vært mange, fra et par år på Nidelven Skole, til Tyrifjord Videregående Skole og ikke minst alle venner og bibelstudier som han har fått gjennom årene. Det var en spent Vemund som gikk i dåpens vann 22. juni, og en glad Vemund som kom opp av vannet. Vi ønsker Vemund velkommen i menigheten, og setter utrolig pris på vitnesbyrdet hans, hvor han fortalte hvor mye Jesus betyr for ham i hans liv.

Marianne Kolkmann

Vemund Hasnes (nr to f. v.) ble døpt i Adventkirken i Trondheim 22. juni av pastor Mari­anne Kolkmann (lengst til venstre). Med seg i kirka, hadde Vemund sin søster og hennes kjæreste. Foto: Jeff Kolkmann.

www.adventnytt .no12 ADVENT NYTT 9 • 2013

Fengslet i Togo

500 dager uten lov og domPastor Antonio Monteiro har sittet over 500 dager i fengsel i Lomé i Togo uten lov og dom. Tre andre menn sitter også fengslet i samme sak. De beskyldes for å være bakmenn i en liga som selger blod av mennesker som er drept. Jason Harral, missionær utsendt av Adven-tist Frontier Missions i nabolandet Benin, besøkte adventistene i feng-sel etter at de hadde sittet der i 402 dager.

Tekst og foto: Jason Harral

Pastor Monteiro sitter i sitt vanlige hjørne på besøksrommet i fengs-

let og venter på at den trofaste kona hans skal komme med middag. Han snakker med de rundt seg og gjør den jobben Gud har kalt ham til – å nå ut til mennesker i nød rundt seg. Han smiler og er glad, til tross for urettfer-digheten han er offer for. Han kaster ofte blikk mot døra ut til gårdsplassen utafor fengselet, for han vet at kona kan komme når som helst. Hun kom-mer til å ha med seg en kurv med mat til pastoren og Bruno Amah. Sønnen Alessandro kommer også til å være med. Høydepunktet i Pastor Monteiros tunge dag kommer snart. Han får 30 minutter sammen med sin kone og sønn, og da kan han nesten glemme at han sitter i et forferdelig fengsel, uten håp om å slippe fri snart.

Han har blitt vant til all lyden rundt seg. I et 16 kvadratmeter stort rom er han omringet av et tjuetalls andre inn-satte som snakker med sine besøkende. Nei, de snakker ikke, de roper. Alle prøver å snakke høyt nok så de kan bli hørt og det ender med at alle roper inn i øret til den de vil snakke med. For de innsatte som er heldige nok til å få besøk er lyden i besøksrommet helt grei. Mange innsatte har vært i fengsel i flere år uten å få ett eneste besøk. I så måte er Pastor Monteiro heldig, og det er han veldig klar over.

Siden 15. mars 2012 har Pastor An-tonio Dos Anjos Monteiro sittet i feng-sel i Lomé, Togo. Hele denne tida har han ventet på en rettssak og en dom, men det har han ikke fått. Sammen med tre andre uskyldige menn beskyldt i samme sak, tilbringer han dagene under forhold få mennesker på utsiden kan forestille seg. Det er ingen bevis

Her i Lomé, hovedstaden i Togo, har pastor Antonio Monteiro sittet fengslet uten lov og dom i over 500 dager.

Kona til pastor Monteiro og sønnen, Alessandro, utenfor familiens hjem.

www.adventnytt .no 13ADVENT NYTT 9 • 2013

Fengslet i Togo

mot ham og ingen grunn til å tro at han er skyldig i forbrytelsen han sitter inne for. Han er i fengsel fordi han ble anklaget av en mann som senere har innrømmet å ha løyet om Pastor Mon-teiros deltagelse i handlingen.

Den mannen, Mr. Simliya, hevdet å ha drept over 20 unge kvinner, for å bruke blodet og organene deres i okkult praksis. Han hevdet at pas-tor Monteiro hadde bestilt drapene. Senere, til den sakkyndige psykiateren som jobber med kriminelle, innrøm-met han å ha løyet om det han hadde sagt, og sa at han var blitt torturert og tvunget til å fortelle løgnene. Psykiateren tviler på at han i det hele tatt har begått drapene, og beskrev mannen som psykopatisk. Militær-politiet finkjemmet Pastor Monteiros hus, kontor, og til og med menigheten han går i, og fant overhodet ingen bevis som knytter Pastor Monteiro til den forferdelige forbrytelsen han er anklaget for. Pastor Monteiro er en uskyldig mann, et offer for et poli-tisk spill få mennesker forstår. Selv om Mr. Simliya hevdet at alle de fire mennene han anklaget hadde samar-beidet om den kriminelle handlingen, kjente ingen av mennene hverandre før. Pastor Monteiro fortalte meg at han først ble kjent med Bruno Amah, en annen adventist, i fengselet. De gikk i forskjellige menigheter, og ble ikke kjent med hverandre før etter de ble arrestert. Noen har tjent på å sette Pastor Monteiro, Bruno Amah, Raphael Mpiki, og Mr. Moumouni i fengsel, men få vet hvem som profitte-rer. De bare vet at gjentatte forsøk på å få Pastor Monteiro og de andre satt fri har vært resultatløst, og det virker som om det er noen i regjeringen som hindrer rettferdigheten i å seire.

Sahel Union Mission, som ligger i Lomé, fortsetter å ha Pastor Monteiro som ansatt, siden det ikke er noen grunn til å tro at han er skyldig i noen forbrytelse. Kontoret hans står slik han forlot det til han kommer tilbake. Noen fra Unionen besøker Pastor Monteiro minst en gang i uka, og jeg ble fortalt at Pastor Guy Roger, Unionens president, besøker sin kollega to ganger i uka. Unionen har gjort sine kjøretøy og sjåføren sin tilgjengelig for Madame Monteiro og Madame Amah, slik at de kan besøke sine ektemenn hver dag.

Madame Amah tar med frokost til de to mennene, og Madame Monteiro tar med middag. Hver måned, hver uke, hver dag. I 500 dager.

Den 2. mai i år fikk jeg besøke Pas-tor Monteiro i besøksrommet i Lomé sivile fengsel. Jeg gikk sammen med kone hans og den 12 år gamle sønnen, Alessandro. Selv om vi bare hadde møttes kort for to år siden , klemte han meg like hjertelig som om jeg var en gammel venn. Den dagen var mitt første besøk, men det ble ikke det siste. Jeg var i Lomé av andre grunner, men snart ble det å besøke Pastor Monteiro, og å prøve å forstå hva som skjedde med ham, et hovedfokus for meg.

Lomé sivile fengsel er en falleferdig bygning. Ytterveggene er sprukne og mursteinene er i ferd med å falle fra hverandre. Piggene av armeringsjern som stikker opp av muren er rustne og taggete. Den indre delen av fengse-let er i bedre stand, men bare så vidt. På skiltet over døren står det at det ble fornyet av EU i 2006, men det er tydelig at det ikke har blitt gjort noen form for vedlikehold siden den gang. Dører og skodder henger og slenger fra et rom i andre etasje, malingen flasser av og er falmet, og mugg dek-ker veggene på steder hvor regnet treffer dem mest. Fengselet, som skal kunne huse 400 personer, har nå mel-lom 1800 og 2000 innsatte. Folk sover på tynne plastmatter i umøblerte sovesaler. Pastor Monteiro og Bruno Amah er heldige nok til å dele et rom

med bare 33 eller 34 andre. Alle har akkurat nok plass til å legge seg ned på det 20 kvadratmeter store gulvet. Eiendelene sine henger de i sekker fra spiker på veggen. Andre menn sover, eller prøve å sove, i rom på samme størrelse, med opptil 82 mann stappet inn på samme rom. Det bryter ofte ut vold, men alle de tre mennene jeg snakket med forsikret meg om at de ikke er i fare.

Da Madame Monteiro, Alessandro, og jeg kom inn i besøksrommet, gikk vi bort til det hjørnet der pastoren ventet på oss. Jeg ble overrasket over hvor «normale» både pastoren og de andre fangene så ut og over hvor vanskelig det var å se forskjell på fanger og besøkende. Fangene hadde ingen uniformer, og var kledd akkurat som hvem som helst andre. Pastor Mon-teiro var iført en beige polo-skjorte og beige shorts. Klærne hans var rene, og hvis vi ikke hadde vært omgitt av kaos og lukten av et overbefolket fengsel, kunne jeg ha trodd at vi skulle møtes på verandaen hans. Jeg hadde ikke visst hva jeg skulle forvente meg, siden jeg ikke har vært inne i så mange fengsler, og jeg var slett ikke forberedt på følel-sene. Da pastor Monteiro ømt kysset sin kone og sønn, begynte det å gå inn over meg hvordan hans situasjon må være. Mens jeg snart skulle gjenforenes med min egen familie, og ofte ønsker meg mer fred og ro, får ikke pastor Monteiro noe mer enn et kyss og litt tid med familien sin hver dag. Jeg fikk

Pastor Monteiro sammen med kona og de fire barna under hyggeligere omstendigheter enn fengselet.

Hver dag drar kona til pastor Monteiro til det sivile fengselet i Lomé i Togo for å gi mat til sin mann og til Bruno Amah.

www.adventnytt .no14 ADVENT NYTT 9 • 2013

Fengslet i Togo

tårer i øynene da jeg samtidig innså både hvor velsignet jeg er, og hvilken smertefull situasjon denne Guds mann er i. Mens vi var sammen, kjærtegnet han kona si og sønnen sin, ga Alessan-dro ”high fives”, og klemte ham om og om igjen. Pastorens ømme kjærlighet til familien sin var rørende.

I løpet av samtalen vår fortalte han meg: «Vi har vært gift i 28 år. I alle disse årene har vi aldri vært fra hveran-dre i mer enn 30 dager av gangen. Da jeg reiste for å holde møteserier, tok jeg henne med meg, til og med til USA. Nå har jeg vært her i 402 dager,» sa han, mens han bøyde hodet og blunket for å holde tårene tilbake.

Jeg forklarte pastor Monteiro at mange mennesker i verden ber for ham. Han svarte: «Takk. Vennligst fortsett å be. Fortsett å be. Gud har sin tid. Ting vil ikke skje for tidlig eller for sent, men i tide. Vi tenker kanskje at det tar for lang tid, men han har en plan. «

”Pastor, er du i fare?” spurte jeg. ”Nei, jeg er ikke i fare. Englene

omringer meg og noen av de innsatte har lovt å beskytte meg. Det er vold her inne, men jeg er ikke i fare.”

”Når det bryter ut vold, kommer vokterne inn for å roe ned situasjo-nen?”

”Voktere? Nei, vokterne kommer aldri inn i fengslet. Jeg har ikke sett en eneste fangevokter inne i fengslet i hele den tida jeg har vært her. Det er bare innsatte her inne, og de gjør akkurat som de vil.”

”Hva er timeplanen for dagen da? Hva gjør dere her inne?”

”Dagen går til tre ting. Spising, vasking og soving. Det er alt.”

”Men er det ikke noe program? Noe alle må være med på?”

”Nei,” svarte han, ”ikke noe i det hele tatt. Utenom å spise, vaske og sove gjør folk det de vil. Jeg leser og skriver litt. Noen driver med narkotika. Det er ikke noe program, ingen plan, ingen organiserte aktiviteter.”

Pastor Monteiro snakket om smer-ten over det han måtte gjennomgå og fornærmelsene han ble utsatt for rett etter at han ble arrestert.

«Jeg ble satt i et lite rom, og ble kledd helt naken. I 14 dager var jeg helt naken.”

«Dommeren har sagt tydelig at han vet at jeg er uskyldig, men han sier det er ingenting han kan gjøre for å sette meg fri. Jeg vet ikke hvor mye lenger jeg kommer til å måtte være her.»

«Jeg kunne aldri gjøre det de har anklaget meg for. Jeg kan ikke engang drepe en fugl. Da jeg var 12 år gammel, bestemte jeg meg for at jeg ville bli pas-tor. Jeg vet ikke hvorfor, jeg bare visste at det var det jeg hadde tenkt å være – en pastor. Det har vært livet mitt. Min misjon er å hjelpe folk ved å forkynne evangeliet og lede dem til frelse. Jeg kunne aldri drept noen. Mitt arbeid er å redde mennesker.”

Selv om urettferdigheten gjør vondt, er pastor Monteiros tro sterk. «Jeg er i Guds hender, og han vil ta vare på meg,» sa han. Andre har fortalt meg at Pastor Monteiro har vasket føttene til sin anklager, som også er i fengsel. Da pastor Ted Wilson hadde en gudstje-neste i fengselet, viste Pastor Monteiro tilgivelsen han har gitt Mr. Simliya ved å vaske føttene hans før nattverden.

Han har virkelig gitt saken sin i Guds hender, og bærer ikke nag så vidt jeg kunne se.

Jeg så ned på kurven som Madame Monteiro hadde tatt med mat i. «Pas-tor, du får frokost og middag fra kona di og Madame Amah. Blir det servert noe mat ellers her i fengselet?»

«Ja, det er ett måltid per dag, men det er av veldig dårlig kvalitet. Jeg spiser det ikke, jeg lar det være til de som ikke har noe annet. Det er folk her inne som ikke har fått besøk på fire eller fem år.»

Da tiden til å gå nærmet seg, be-gynte pastor Monteiro å rope på noen. Snart kom det en mann og tok maten inn i det indre fengselet. Pastor Mon-teiro lente seg mot meg og sa smilende, «Her inne må du betale 100 franc (litt over 1 krone) bare for å si “Bon jour” til noen!»

Jeg forsto ikke hva han mente, men han forklarte. «Ingenting er gratis her. Vi må betale for alt. Den mannen som tok maten får 1000 franc (ca. 11 kro-ner) i uka for å gjøre det. Jeg må betale 1000 franc hver gang jeg kommer inn i dette besøksrommet. Ingenting er gratis her.»

Adventistsamfunnet på verdens-basis har gjort mye for å få pastor Monteiro løslatt. Pastor Ted Wilson har besøkt ham i fengselet, og prøvde å få møter med statslederne. Han samlet også midler så de kunne re-parere dåpsbassenget i fengselet, som siden har blitt tatt i god bruk. Gene-ralkonferansen har sendt advokater til Lomé for å hjelpe Unionens advokat. Den Vestafrikanske Divisjonen har stemt for å skaffe en internasjonal strafferettsadvokat som kan hjelpe unionen. Dr. Ganoune Diop, Adven-tistsamfunnts representant til FN,

Her i det sivile fengsel i Lomé sitter pastor Antonio Monteiro fengslet.

www.adventnytt .no 15ADVENT NYTT 9 • 2013

Skriv en oppmuntring til Pastor Monteiro. Hilsenen sendes til unionskon-toret. De ansatte der vil sørge for at posten kommer fram.Dette er adressen:

Pastor Antonio Dos Anjos Monteiroc/o Sahel Union MissionBP 2157LoméTogoWest Africa

DETTE ER SAKEN:Pastor Antonio Monteiro har sittet over 500 dager i fengsel i Lomé i Togo uten lov og dom. Den 15. mars 2012 ble pastor Antonio Monteiro og tre andre menn arrestert og beskyldt for å være bakmenn i en liga som selger blod fra drepte mennesker. Ingen beviser mot Monteiro er funnet til tross for at politiet har ransaket Monteiros hjem, kontor og menighet.

Adventistsamfunnet globalt legger et stadig press på myndighetene i Togo for å få de fire mennene løslatt. Nyheter om saken finnes på pray4togo.com.

Fengslet i Togo

har også besøkt Lomé og var i stand til å ha møter med enkelte offentlige tjenestemenn. En mann i Unionen fortalte meg at Mr. Simliya gjorde en feil da han beskyldte en pastor i et så velorganisert internasjonalt kirkefel-lesskap. «Hvis det bare hadde vært en lokal menighets pastor, ville det ha vært enklere for dem. Nå får de ikke fred, og vi stoler på at Gud vil arbeide for løslatelse.»

Pastor Monteiro er veldig takknem-lig for de personlige oppmuntringene han har mottatt. «Generalkonferensen sendte meg et julekort. Folk har sendt meg tusenvis av kort. Barn har tegnet bilder og skrevet brev. Det varmer mitt hjerte. Når jeg kommer ut, skal jeg henge alle disse brevene opp på veggen i et av rommene i huset. Jeg ønsker å kunne se på dem når som helst.»

Pastor Monteiro er fortsatt en pastor, selv i fengsel. Han når ut til de rundt seg, ber for dem og forteller dem om Frelseren som elsker dem. Mens han har vært i fengsel har 10 medfan-ger blitt døpt til Jesus og blitt medlem-mer av Syvendedags Adventistsamfun-net. Hver sabbat møtes de for å tilbe, og mange av mennene i fengsel har sagt det blir trist når pastor Monteiro endelig løslates. Han har vært en ånde-lig far for dem, en troskjempe som selv lider uskyldig.

Klokka 16.00, 30 minutter at vi hadde kommet, forandret plutselig tonen på ropinga i besøksrommet seg, og vi skjønte at det var på tide å gå. Vi ble vinket ut. Pastor Monteiro ba meg om å be. Jeg prøvde å be høyt nok til å bli hørt, men stemmen min sprakk. Halsen var tørr, og det var bare så vidt jeg klarte å avslutte bønnen. Jeg åpnet øynene mine, og de var fulle av tårer. Vi klemte pastor Monteiro farvel, han ga dagens siste high-five til Alessandro, og så gikk vi ut.

Jeg hadde dratt til fengselet for å oppmuntre Pastor Monteiro, men jeg tror jeg endte opp mer oppmuntret enn han gjorde etter vårt korte besøk. For meg var det nesten som å skrive en for-telling fra 1. Mosebok. Det var nesten som om jeg hadde fått anledning til å besøke Josef i fengsel, og jeg ble yd-myk. Jeg gikk ut den dagen med tårer i øynene, men jeg er sikker på at Gud er i kontroll. Pastor Monteiro fortalte meg: «Gud har sin hensikt med dette.

Vi vet ikke hva det er, men vi stoler på Ham og Hans vilje.» Herren har ikke forlatt sin tjener, og i Hans tid, til sin ære, tror jeg Han vil få Pastor Monteiro og de andre løslatt.

Da vi gikk ut av Lomé sivile fengsel den ettermiddagen, lurte jeg på hva jeg kunne gjøre. I dag, mens jeg skri-ver dette i etterkant, lurer jeg på det samme. Hva kan gjøres? Så langt virker det for meg som om det beste vi kan

gjøre er å be. Vi tjener en mektig Gud som kan gjøre underverker, selv i en urettferdig og syndig verden. Vi kan også signere oppropet for å få Pastor Monteiro utgitt. Og kanskje, i samar-beid med Sahel Union Mission, Vest-Afrika Divisjonen, og Generalkonfe-ransen, kan noen av oss legge forsiktig og vedvarende press på regjeringen i Togo, for å la dem vite at vi ønsker at rettferdigheten skal seire.

Tusenvis av oppmuntringer strømmer inn til pastor Monteiro fra hele verden. Du kan også sende en hilsen.

www.adventnytt .no16 ADVENT NYTT 9 • 2013

Helsekongress

Helse og frelse

Rapport fra den europeiske helsekongressen

Tekst og foto: Per de Lange

–Helsearbeid er mer enn diagno-se og behandling; det er også

omsorg og engasjement. Helbredelse innebefatter også livssyn, tro, holdnin-ger, omsorg og støtte. Helseutstilling og helsetesting er mer enn åte i evangelisk forkynnelse. Vi er kalt til et filantro-pisk engasjement for menneskers følte behov. Bonuseffekten er at mennesker da kan oppdage behovet for Gud.

Lege Viriato Ferreira fra Portugal, initiativtaker til helsekongressen, understreket et bredt helhetssyn i sin velkomst: – Endelig helbredelse involverer både følelsesmessig og åndelig restituering i tillegg til fysisk og psykisk bedring. Ofte fokuserer vi i helsetjenesten så mye på den definerte fysiske lidelsen, at vi overser den fø-lelsesmessige og åndelige lidelsen som kan følge med. Trosbasert helbredelse skjer, men som oftest ikke. Pasienten kan derfor trenge hjelp til å leve i et tilnærmet paradoks.

Helseavdelingene i Adventistsam-funnet i Europa stod ansvarlige for kongressen, som møttes i Praha fra 29. april - 4. mai. Seks hundre deltakere fra totalt 40 land, inklusive 75 deltakere fra Russland, satte hverandre stevne med medisinske eksperter, folkehelserådgi-vere og beslutningstakere. Målsettin-gen var enkel: Å hjelpe mennesker til å ha det godt – lenger.

Glimt fra møteneFred Hardinge, DrPH, ernæringsfy-siolog og folkehelseviter, summerte opp fordelene med grønn og grov mat, støttet av omfattende forskning. – Jo mer man kan holde seg til plantekost, jo bedre blir helsen.

Gary Fraser, hjertespesialist og lederfor adventisthelseundersøkelsen i USA, understreket det samme gjen-nom adventiststudier i 10 land. – At

adventistene har helsefordeler og økt livslengde, bygger på enkle livstilsvalg. Men vi kunne gjort det bedre, om vi mere hadde fulgt egne råd og mer hadde delt dem med andre.

Heidi Schulz, tysk lege og genetikk-forsker, forklarte arvestoffet for oss og særlig det nye feltet epigenetikken, mulighetene til å påvirke arvestoffet. – En sunn livsstil blir da også fordelak-tig for neste generasjon. Epigenetikken forsterker det altruistiske argumentet med omtanke for andre.

Allan Handysides, lege og verdens-leder for Adventistsamfunnets helse-arbeid, tok for seg familien i helsebyg-gende arbeid, både i forebygging og rehabilitering, - og ikke minst for barn fra brutte relasjoner. Familie i slekt og menighet får stadig større betydning.

Dörthe Meisel, psykolg fra Tysk-land, fortalte om det økende behovet for arbeid med depresjon. Kognitiv te-rapi og helhetlig behandling er sentralt, men også livsstil og fellesskap.

Kiti Randall, psykolog fra USA, tok opp rusmiddelavhengighet og psykiatri, foruten å vektlegge verdien av omsorg og relasjoner ikke minst i en menighet.

Ruedi Brodbeck, psykiater fra Sveits, brakte inn tema fra teologi og sosio-

logi: – Tilgivelse, enten man gir det eller får det, kan nøytralisere sinne og negative følelser.

KonklusjonChristopher Levy, nevrolog i London, kan være både eksempel og konklu-sjon. Jeg lurte på hva fritidssyslene hans var. Ved siden av sport, fotografi og musikk vektla han helseklubben som han drev i London på fritiden sammen med sin kone og andre i me-nigheten, åpen for alle i ulike lag - til hjelp, støtte og felleskap.

Ulike kirkesamfunn har funnet sine felt for filantropisk arbeid, fra Frelses-armeen og Kirkens bymisjon til Blå Kors og Pinsevennene. Adventistsam-funnet engasjerte seg tidlig i forebyg-gende helsearbeid, foruten rehabili-teringssentre og hospitaler, i dag med 170 slike institusjoner og 400 klinikker, foruten røykesluttkurs, matlagingskurs, seminar og trimgrupper.

Drømmen bak helsekongressen var at enda flere vil ta med seg fag og enga-sjement ut i det pulserende og til tider problematiske naboskapet av f.eks. en kirke og lede ut i lokale menighetstiltak med kurs og støttegrupper. Mennesker som bryr seg trengs.

Panelsamtale ledet av Allan Handysides, avdelingsleder i Generalkonferensens helseav­deling. Paneldeltakere f.v.: Viriato Ferreira, John Havlicheck, Peter Landless, Ted Wilson og Duane McBride.

www.adventnytt .no 17ADVENT NYTT 9 • 2013

Hjelpeaksjon 2013:

Skole for livetDenne høsten er vi alle med og gjør en innsats for å hjelpe noen av verdens aller fattigste - med bærekraftig støtte som varer. Utdanning står nemlig i fokus for ADRAs arbeid i Sør-Sudan.

Tekst: Gry Haugen, kommunikasjons-rådgiver ADRA Norge

For noen få år siden skjedde det en stor forandring i landsbyen der

Madalena og Cecilia bor. ADRA bygde en skole der! Før skolen ble bygd måtte undervisningen foregå under et tre. Mange ganger kunne det være veldig vanskelig å konsentrere seg når det regnet og blåste - eller sola stekte. Etter at skolen ble bygd kunne Madalena og Cecilia begynne på en skole med tak over hodet og pulter, og med lærere som hadde utdanning, takket være ADRAs program for lærerutdanning i denne delen av Sør-Sudan.

Madalena liker å gå på skolen: «De beste fagene mine er matte og engelsk. Når jeg blir stor har jeg lyst til å få mer utdanning. Kanskje jeg kan bli lærer? Hvis jeg blir lærer, kan jeg hjelpe andre barn til å lære – og samtidig kan jeg hjelpe foreldrene mine.»

Det er mange barn og ungdommer i Sør-Sudan som ikke har en skole som de kan gå til. Dersom det finnes en skole i nærheten, er det veldig mange foreldre som ikke forstår at det er vik-

tig at barna deres får gå på skole. Scenariet er ofte todelt: de over-fylte skolene fin-ner vi der ADRA eller andre organisasjoner har jobbet med

å motivere og informere foreldrene – og der lærerne har fått utdanning. De tomme skolene finnes der foreldrene ikke er motivert for endring, hvor barna ikke får skolemat eller i områder hvor konfliktnivå ofte tilspisser seg.

ADRA jobber kultursensitivt og klokt for endring i Sør-Sudan. Vi vil gjerne fortsette dette samarbeidet! Myndigheter vil gjerne samarbeide, og tusener av barn venter på å få utnyttet sitt potensiale. Vi vil fortsette å:• Utdanne lærere• Bygge skoler og sanitærfasiliteter• Arrangere lokale motivasjonsgrup-

per for foreldre, landsbyledere og lærere

Hjelpeaksjonens kjerneperiode er sep-tember måned. Takk for din innsats!

Vil du lære mer om ADRAs arbeid? Bestill årets hjelpeak-sjonsfilmer: post@adranorge.no – eller via ADRA Norges sider på Facebook. Vi tilbyr 2 ulike filmer, hvorav den ene filmen har barn og ungdom som målgruppe – men er interessant for alle!

ADRA Norges årsrapport for 2012 er nylig ferdigstilt. Savner du rapporten til din menighet eller deg selv? Skriv til post@adranorge.no og bestill.

Norad bevilger ytterligere 5 millioner til arbeid i SomaliaNorad bevilget ytterligere 5 millioner kroner ADRAs utdan-ningsprogram i Somalia i juni. Det nye prosjektet fokuserer på utdanning for jenter og utsatte barn i Mogadishu og omegn - gjennom å sette i stand 10 skoler, gi skolestipend til jenter, under-vise lærere, drive kapasitetsbyg-ging med lokale myndigheter og mobilisering av lokale ledere og foreldre om støtte til skolene. I 2013 vil ADRA motta til sammen 18 millioner kroner fra Norad til utdannings- og sam-funnsutviklende program i Sudan, Sør-Sudan, Etiopia, Somalia og My-anmar. Norad krever egenandel som vil alle er med på å bidra til – fordi ADRA er VÅR organisasjon!

MarkedsdagenMarkedsdagen på speiderleiren og sommerstevnet innbragte over 130 000 kroner øremerket ADRAs arbeid i Sør-Sudan. Takk til alle oppfinnsomme mennesker som bidro med gode ideer for pengeinnsamling – og for alle som «kjøpte» tjenester og opplevelser!

Madalena og Cecilia motiverer barn i Norge til å gå i Hjelpeaksjonen i Hjelpeaksjonsfilmen «Nytt håp i nytt land». Som takk for deres spesielle hjelp, fikk de skrivebøker og nye klær av filmprodusentene som de kan bruke på skolen. Foto: Gry Haugen

Madalena og Cecilia er de to (svært sjenerte) jentene som er avbildet på forsiden av årets Hjelpeaksjonsfolder.

www.adventnytt .no18 ADVENT NYTT 9 • 2013

IMPACT Haugalandet

Av Bengt Fjellberg

20. – 30 juni hadde vi på Haugalandet privilegiet av å ha besøk av IMPACT Norge, det vil si ca. 80 ungdommer med ledere. En utrolig flott gjeng! Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke både alle deltakerne og lederne.

Det første vi kan takke for er den formidable jobben som ble gjort i løpet av de dagene IMPACT var på Hauglan-det. Det være seg dør-til-dør aksjoner, stand fire steder parallelt i Haugesund og Karmøy, to parallelle møteserier, HelseExpo på kjøpesenter, kolportasje, konsert, «flash mob» på to kjøpesenter (sang blant publikum), samt to svært inspirerende IMPACT gudstjenester.

Det andre vi kan takke for er den in-spirasjonen og utfordringen IMPACT gir til oss lokalt. Man kan ikke bli an-net enn inspirert og takknemlig for at 80 ungdommer og ledere er villige til å ofre sin ferietid for å arbeide for Jesus. Mange av disse kunne prioritert heller å tjene penger eller bare å ha ferie. En annen ting er at vi menigheter lokalt trenger å bli utfordret på Jesu kom-mando om å gå ut for å vitne om Ham. I alt for stor grad har vi tilegnet oss

en ukultur i mange menigheter, hvor det er blitt uvanlig å gå bevisst ut for å møte mennesker med hensikt å fortelle dem om Jesus. Vi venter ofte på at folk skal komme til oss og spørre, eller at pastoren skal holde møteserier. IM-PACT setter dette på dagsorden og er med på å gå foran som et godt eksem-pel for oss andre. Takk Gud for det!

Det tredje vi kan takke for er det enormt viktige arbeidet/utdannelsen IMPACT gjør for vår ungdom. Om IMPACT ikke hadde oppnådd noe utad, hadde det allikevel vært verd investeringen i forhold til hva det betyr for vår egen ungdom. På formiddagen får alle som er med på IMPACT masse god, bibelsk undervisning og praktisk kursing i hvordan være et vitne for Jesus. Etter lunsj får deltakerne prøve seg på å være et vitne i praksis, og alle får være med på de forskjellige tilbudene. På kvelden er det vitnesbyrd, sang og musikk, bønn og andakt. Svært mange var også direkte involvert i de to IMPACT-gudstjenestene med tilhørende sabbatskoler for barn og voksne. Dette er disippelskap i praksis. I denne forbindelse vil jeg gjerne trekke frem og takke den fantastiske ledelsen for IMPACT Norge. Jeg vil også trekke frem det enestående gode og inkluderende miljøet som følger med IMPACT, og som har vært et kjennetegn på alle de tre IMPACT jeg har vært med på.

Det fjerde vi kan takke IMPACT for er arbeidet de har lagt igjen etter seg. På Haugalandet vil det si 49 navn og adresser med interesserte til bibel-ske arrangement, hvor 4 av disse har skrevet at de ønsker bibelstudiegruppe. I tillegg er det 3 som kan være interes-

IMPACT­arrangementene preges av et fantastisk godt kristent fellesskap.

IMPACT-koret synger i et bedehus på Karmøy.

Impact

www.adventnytt .no 19ADVENT NYTT 9 • 2013

sert i brevskolen. Vi fikk også 15 navn på personer som var interesserte i ar-rangementer omkring helse, i tillegg til de 34 personene som har skrevet seg på liste til å være med på vegetarisk matla-gingskurs. Det må også nevnes at det ble delt ut 290 eksemplarer av «Veien til Kristus» og «Den Store Striden», og mer enn 500 DVD’er med Daniel kapittel 2 foredrag/film. Må vi be om at dette må få bære frukt i rette tid!

Det femte vi kan takke IMPACT for er den «goodwill» som det har med-ført for adventister i lokalsamfunnet. Vi kan trekke frem at tre kjøpesenter vet godt om oss og har satt pris på det IMPACT/adventister har tilbudt. Den ene senterlederen syntes så godt om HelseExpo at han planlegger å invitere og fortelle om IMPACT HelseExpo til alle Amfi-senter i Norge. IMPACT er eksempelvis også lagt merke til positivt av andre lokale menigheter, og i en menighet ble IMPACT invitert på sparket til å ha et kveldsprogram. Dette kommer i tillegg til positiv avisomtale i to lokale aviser. Det ble også delt ut omkring 9000 IMPACT magasin, som definitivt er med på å gjøre oss kjent i lokalsamfunnet.

På Haugalandet håper vi at IMPACT kan komme tilbake neste år. De fantas-tiske dagene IMPACT var her gikk så altfor fort, og vi har en lengsel om at vi kunne oppleve dette hele året. Tenk så mange flotte mennesker engasjerte sammen om å være et vitne for Jesus hver dag. For ikke å snakke om full kirke med himmelsk atmosfære av vit-nesbyrd, sang og musikk av en annen verden og Guds ord forkynt med ånd og kraft. Halleluja! Takk Jesus!

Michael Karst, en av deltakerne på IMPACT Haugesund, i samtale med en person på en stand i byen.

Linn-Kesia Arctander fikk ikke bare målt sitt blodtrykk, hun var også med å bemanne helsestanden IMPACT-deltakerne hadde på to kjøpesentre i haugesundområdet.

Impact

Hva sier deltakerne?«Når jeg så IMPACT-konseptet i praksis, forsto jeg bedre den helhetlige planen som leder ungdommer til en livslang overgivelse til å tjene Gud 100 % og avslutte verket i denne generasjonen.»

Sebastian Schierl

«IMPACT viser meg alltid hvor lite jeg kan gjøre og hvor avhengig jeg er av Gud.»Anonym

«Leder-evnene mine ble testet. Tålmodighet, tidsbeherskelse og kommunikasjon ble oppøvet. Jeg følte sterkere min avhengighet av Gud og klynget meg nærmere Ham. Det åndelige brødet var herlig!»

Jan Haugg

www.adventnytt .no20 ADVENT NYTT 9 • 2013

Adventisthistorie

I anledning markeringen av 150 år siden Syvendedags Adventist-samfunnet ble stiftet i USA, trykker AdventNytt en serie artikler om Adventistsamfunnets historie i Norge. Artiklene knytter an til steder i Kristiania med betydning for historien. Første artikkel i serien stod i AN nr 4, 2013.

Strid om hviledagenav Terje Johannessen

I dagspressen lørdag den 21. desem-ber 1878 kunne man se annonse

med følgende overskrift: Møde angaa-ende Oprettelse af en Forening til Frem-me af Søndagens rette Brug. Hva var så hensikten med å forsøke å opprette en slik forening? Var det for å bekjempe Matteson og hans nye lære? I en rap-port, datert 31. desember 1879, over ett år etter dette første forberedende møtet ble holdt, skrev Matteson:

Man har stablet en søndagsbevegel-se på benene i Norge som er meget lik den i Amerika. Da sabbaten ble forkynt, satte det i gang søndags-vennene. Det ble dannet en søn-dagsforening, som prøver å tvinge igjennom søndagshelligholdelse ved lov så langt det er mulig. Deres misjonær og hovedleder holdt en serie møter rettet mot syvende-dags adventistenes lære. Deretter reiste han til de største byene fra en ende av landet til den annen, for å arbeide for søndagen og infor-mere folk om at det var kommet en mann fra Amerika som ville at folk skulle holde den syvende dag, at han hadde forårsaket meget oppstyr. Men hans lære var farlig og måtte unngås.1

Som vi snart skal se, er det tegn som tyder på at Matteson nok har overvur-dert sin egen betydning her, i hvert fall i denne tidlige fasen av saken. Likevel blir Mattesons uttalelse tillagt stor vekt også av andre. Ingemar Lindén skriver følgende i sin doktoravhandling fra 1971: «Som en följd av Mattesons angrepp på söndagsfirandet inrättades

en förening till fromma för söndagens helg i Norge. Söndagsföreningen kon-stituerades i Arbejdersamfundets stora sal den 22. december 1878.»2

Hvem som egentlig opprettet Foreningen til fremme af Søndagens rette Brug i Norge kan man naturligvis diskutere, alt ut fra hvilket ståsted man velger, men det er helt klart at en av initiativtakerne var pastor Johan C. H. Storjohann. Etter Carsten Hansteens mening er Storjohann selve drivkraf-ten bak opprettelsen. Han sier det slik: «Den [Foreningen til fremme af Søndagens rette Brug] er nu næsten en Landsforening, og strækker sine Grene ind i den offentlige Administration og i det private Liv. Det er pastor Stor-johann, som har plantet den i Norges Kirke som et Led i den internationale Søndagsbevægelse.»3 Denne fremstil-ling bekreftes også av Storjohann selv ifølge samtidige avisreferat. De andre var bare større eller mindre støttespil-lere.

Møtet i Arbeidersamfundets store SalSom det fremgår ovenfor, ble det holdt et konstituerende møte i Arbeider-samfundets store Sal søndag den 22. desember 1878 angående opprettelsen av forening til fremme av søndagens

rette bruk. Salen var helt ny og nettopp tatt i bruk av Kristiania Arbeidersam-fund samme høst. Den lå i Torggata 14, mellom Vaskerigangen og Youngs gate. Vaskerigangen var den gang en liten ga-testump som gikk fra Torggata til Møl-lergata langs Hammersborggatas [tidl. Henrik Ibsens gate] nåværende løp.

Det gamle festivitetslokalet lå i na-bobygningen mot Youngs Gade. Dette var en gård grosserer Young opprinne-lig eide, og den inneholdt det man da kalte Christiania store festivitetslokale. I mai 1870 solgte Young gården til Ar-beidersamfundet. Sommeren gikk med til å sette huset i stand, og åpnings-festen ble holdt i oktober 1870 med 500 medlemmer til stede. I 1878 ble så gården i Torggata 14 bygd og knyttet sammen med det gamle festivitetslo-kalet. Innvielsen fant sted høsten 1878, med 1.200 deltakere.4 Den store salen hadde inngang fra Torggata og rom-met 1.200 mennesker. Den ble senere ombygd i 1931 og revet på 1960-tallet i forbindelse med oppførelsen av det nye

Forening til Fremme af Søndagens rette Brug ble stiftet i Arbeidersamfunnets store sal i Torggata 14, omtrent der Folkets Hus ligger i dag.

Pastor Johan C. H. Storjohann var den viktigste initia­tivtaker til oppret­telsen av Forening til Fremme af Søndagens rette Brug i Norge.

www.adventnytt .no 21ADVENT NYTT 9 • 2013

Adventisthistorie

Folkets hus.Ifølge avisene Aftenbla-

det og Fædrelandet var det mer enn 1.000 personer til stede på stiftelsesmøtet for Foreningen til fremme af Søndagens rette Brug. Pastor Storjohann holdt en kort innledningsbønn og «nedbad Velsignelse over Mødet og den Gjerning, som skulde udgaa derfra, idet han ligeledes oplæste et Ord fra det gamle Testamente (Es. Kap. 58:13) og et fra det nye Testamente (Joh. Aabenb. Kap. 1:9,10) om “Herrens Dag”, hvis Betydning han derefter udlagde gjennem en opbyggelig Betragtning.»5

Han erindrede dernæst om, hvorle-des Tidsaanden og Tidens Opfin-delser i Lighed med Havet, der uafladelig tager det ene Stykke efter det andet af Helgoland, i ustanselig Rastløshed beskjærer Herrens Dag; men dette gjorde det nødvendig for alle alvorlige Kristne, som ret indser hvilken Ulykke Tabet af Søndagen ville være for Folket, at slutte sig sammen for at dæmme op for Tidsaandens Strøm.6

Deretter holdt professor Lochmann og sekretær J. N. Mohn korte innlegg om betydningen av en bestemt ukentlig hviledag. Den første ut fra det offent-lige helsevesens ståsted og sistnevnte fra et nasjonaløkonomisk synspunkt. Det siste innlegget kom fra pastor Stor-johann, som fortalte om bevegelsens begynnelse. Den var utgått fra Sveits etter initiativ fra bankier Alex. Lom-bard og professor Godet. Til avslutning holdt sokneprest Sven Brun i Trefol-dighetskirken «en vakker Andagt. Ved Mødets Slutning indtegnede der sig 77 Medlemmer i den nye Forening.»7

Av dette referatet fremgår det tyde-lig at foreningen, eller bevegelsen, var en internasjonal bevegelse utgått fra Sveits. Med andre ord hadde den i utgangspunktet ingen ting med Mat-tesons forkynnelse i Kristiania å gjøre.

I sitt innledningsforedrag leste pastor Storjohann, som allerede nevnt, tekstene i Jes. 58,13.14 og Åp 1,9.10, og viste ut fra disse tekstene søndagens

betydning for den kristne. Ifølge Aften-bladet skal han ha sagt følgende:

Skapelse og sabbat er uatskillelige begreper. Gud skapte og skapnin-gen bør og skal hvile. Synden har gjort det nødvendig at denne store Guds gave ble et bud. Det måtte omgjerdes med trusler, og dog var sabbaten ifølge Esaias’ ord en lyst for den troende jøde. Men da Kristus kom, ble han sabbatsbudets ende til hvile for dem som tror. Den sabbat, da Jesus etter sitt dagsverk hvilte i graven, ender den gam-meltestamentlige tid. Med Kristi oppstandelse på søndagen begyn-ner et nytt skaperverk i verden, ved hvilket Jesus gjør alle ting nye. Slik også med sabbaten.

Taleren behandlet deretter for-skjellen mellom uttrykket Herrens dag hos Esaias og de samme ord i Åpenbaringen, mellom sabbat og søndag, og utviklet den siste dags fremragende betydning som dagen for Jesu oppstandelse — for Åndens utgytelse syv uker etter og for Jesu åpenbarelse på Patmos for apos-telen Johannes, ved hvilken han skjenket menigheten innblikket i den evige sabbatshvile.

Den gammeltestamentlige menighet hvilte på den syvende dag etter ukens tunge lovgjerning. Den nytestamentlige menighet begynner med hvilen i Gud første dag i uken for å ruste seg til ukens gjerning i

Herren. Men denne nådens dag ble utsatt for å rives mer og mer bort av tidens rastløse travelhet med å arbeide. Likevel har mange i vår tid mer og mer fått øynene opp for søndagens betydning, og i erkjennel-sen av at man må slutte seg sammen hvis man skal få utrettet noe, har det lenge vært drøftet å stifte en slik forening til fremme av søn-dagens helligholdelse.

Saken har vært behand-let i den teologiske foren-

ing i Kristiania. Der beslut-tet man å utstede et kall til noen menn som skulle ta gjerningen i sin hånd og tilkalle andre for å bistå ved

utarbeidelsen av statutter. Dette er nå skjedd. Vi står ved slutten av et arbeid som igjen er begynnelsen til et arbeid som Herren i sin barm-hjertighet vil velsigne.8

Dette var synspunkter stikk i strid med Mattesons forkynnelse, og skulle føre til en opphetet diskusjon, men denne fant sted først etter nyttår 1879.

__________

1 John G. Matteson: «Northern Europe.» Artik-kel i Review and Herald, 29. januar 1880, s. 76.

2 Ingemar Lindén: Biblicism Apocalyptik Utopi: Adventismens Historiska Utforming i USA samt dess Svenska Utveckling Till o. 1939 (Uppsala: Universitetet i Uppsala, 1971), s. 211.

3 Carsten Hansteen: Kristiania Indremission 1855-1904: Et Festskrift til Femtiaarsjubilæet (Kristiania: Foreningen for Indre Mission i Kristiania, 1905), s. 92, 93.

4 Kåre W. Larsen og Finn Geiran: Biene bygger. Oslo Arbeidersamfunn 125 år, Samfunnshuset A/S 50 år (Oslo: Oslo Arbeidersamfunn / Tiden Norsk Forlag, 1989), s. 87.

5 Skilling-Magazin, No. 1, lørdag 4. januar 1879, s 15.

6 «Et Møde angaaende Oprettelse af en Forening til fremme af Søndagens rette Brug.» Artikkel i Fædrelandet, 28. desember 1878, s. 2.

7 Skilling-Magazin, No. 1, lørdag 4. januar 1879, s 15.

8 «Foreningen til Fremme af Søndagens rette Brug.» Artikkel i Aftenbladet, 24. desember 1878, s. 1.

Stiftelsen av Forening til Fremme af Søndagens rette Brug 22. desember 1878 fikk betydning for J.G. Mattesons virke i Oslo. Her en rekonstruksjon av annonsen som stod på trykk i dags­pressen den 21. desember.

Harald&Haralds tipsesmie

Harald S Harald G

www.adventnytt .no22 ADVENT NYTT 9 • 2013

BokanmeldelserLiker du å lese gode kristne bøker, om så på engelsk? I så fall vil jeg anbefale The Englewood Review of Books (http://englewoodreview.org/). Dette er et ukentlig nyhetsbrev med anmeldel-ser av bøker i forskjellige sjangre fra teologisk sakprosa til romaner og poesi. Nyhetsbrevet inneholder ofte også tips om gode bøker som er på salg.

Harald S.

Tips

VidereTo minutter i hverdagen til opp-muntring, ny energi og noe å tenke på. Det er det boken Videre av Siri Kalvatn lover. Videre er en andaktsbok med en kort tekst sammen med et bibelvers for hver dag gjennom hele året. Hver tekst tar omtrent to minutter å lese og hjelper til å gi et «videre» perspektiv midt i travle dager.

Dette er ikke en bok med vidløf-tige utgreiinger, men heller en samling tanker og refleksjoner som springer ut fra hverdagslivets erfarin-ger. Det hele startet med at forfatteren, Siri Kalvatn, en morgen i oktober 2010 fikk en tanke om å begynne å skrive. Hun bestemte seg for å starte en blogg og skrive ett innlegg hver dag i et år. Hun forteller at «det ble skrevet midt

i hverdagen og livet mitt, kanskje før ar-beidstid, på flyet, i lunsjen, før trening eller innimellom husbygging, hverdag og fest.»

Boken Videre inneholder alle innleggene fra dette året. Resultatene er blitt en bok full av livsvisdom, med det å leve med Gud i hverdagen som en rød tråd gjennom

tekstene. Boken har dessuten en flott layout og fine illustrasjoner. Det bidrar til at den egner seg godt som gavebok.

Alle tekstene ligger fortsatt på blog-gen, så hvis dette virker interessant kan det være en god ide å ta en titt på http://dailyblog.bloggnorge.com.

Videre er gitt ut på forfatterens eget forlag, Zafran. Den selges hos Norsk Bokforlag til kr. 298 i innbundet ut-gave, 384 sider.

Harald S.

www.adventnytt .no 23ADVENT NYTT 9 • 2013

Tips

Nyateisme i motvindTekst: Harald Giesebrecht

25. desember i fjor debuterte ateisten Bjørn Sterk som spaltist i Aftenposten med et nesten 10 000 ord langt essay. (http://tinyurl.com/mef4dfl) I utgangspunktet var det vel galskap, men det fikk en overveldende respons. Før det var gått to døgn, hadde over 120 000 lesere vært innom, og essayet ble en snakkis i romjula. Essayet handlet om at konservative kristne vel er en subkultur i Norge, men at de ikke er de mørkemennene de blir karikert som. Den tok også et oppgjør med hetsin-gen av konservative kristne som er blitt så legitimt de siste årene – selv i media. Mange kristne var takknemlige.

I 2006 startet Richard Dawkins med sin bok «Gud, en vrangforestilling» en ny bølge av angrep mot gudstro som i dag kalles for «ny-ateisme». Den er preget av en svært aggressiv, sarkastisk og nedla-tende tone og et ekstremt snevert verdensbilde, der kun det som kan bevises vitenskapelig, er verd å tro på. Folk som ikke godtar deres snevre, histo-rieløse premisser, karikeres som overtroiske og er omtrent ikke verd å snakke med engang. Sammen med Christopher Hitchens (God is not great, 2007), Sam Harris (The End of Faith (2005) og Daniel Dennet (Breaking the Spell: Religion as a Natural Phenomenon, 2006), er Dawkins en forgrunnsfigur i bevegelsen. Og det virker som han liker rollen. Det er nesten som han har tro på saken, selv om han altså ikke kan bevise vitenskapelig at den gjør verden bedre.

De fleste kristne var totalt uforberedt på denne nye bølgen av angrep, selv om Alister McGrath var raskt ute med «The Dawkins delusion» (2007). Siden har det ikke manglet på bøker som imøtegår argumentene, og det mangler heller ikke youtu-bevideoer som vil gi deg innblikk i debatten. Bare søk på Alister McGrath, William Lane Craig, Richard Dawkins eller Christopher Hitchens for å nevne noen. Likevel virker det som kristne flest har ligget nokså lavt en stund.

Men denne våren, etter Bjørn Sterk’s essay, skjed-de det noe interessant her i Norge. Både kristne og andre gikk på offensiven mot nyateismen i media på en måte jeg ikke har sett på en stund. I Vårt Land kom professor i religionshistorie,

Torkel Brekke med et utspill der han kalte norske humanister for parasittiske (http://tinyurl.com/myvfdf7). Biskop Atle Sommerfeldt fulgte opp med å hevde at de mangler selvinnsikt (http://tinyurl.com/lwyw5ev). I Aftenposten skrev profes-sor i fysikk ved Universitetet i Oslo, Johan E. Moan og professor i medisin ved samme universitet, Ola Didirik Saugstad en kronikk der de hevdet at «Vi-tenskapen åpner for Gud» (http://tinyurl.com/lo-3cuom). Og i Dagbladet var det Håvar Nyhus som kritiserte Ny-ateistene med samme tabloide språk som de selv ofte bruker mot de kristne i kronik-ken «Den åndssvake nyateismen» (http://tinyurl.com/mx5852u). Det satte jammen fart i kom-mentarfeltet. Espen Ottosens var litt mer nøktern da han i Aftenposten anmeldte Ateisten Alex Rosenberg sin radial-ateistiske bok: The Atheist’s Guide to Reality (http://tinyurl.com/mumcx5d). I England kom Alister Mcgrath tilbake til temaet nå i juni og foreslo at nyateismen allerede er på tilbakegang (http://tinyurl.com/mt5jr2w).

Likevel lever de nyateistiske tabloide argumen-tene i beste velgående blant ganske mange her hjemme på berget, og dersom du ønsker en god oversikt over både utfordringene og mulige inn-fallsvinkler for samtale, er det vanskelig å finne en bedre bok enn Bjørn Are Davidsen: Svar på tiltale - Nye Ateister, Gamle anklager, Gode grunner for å tro.

Boka gir både oversikt over nyateismens argumen-ter og sentrale premisser og gir også intelligente og historiske forankrede svar. Den avliver også mange av de karikaturene som ateister ofte tegner av kristendommen, som for eksempel at kirken i middelalderen mente jorda var flat og forfulgte de som mente noe annet.

Boka er ikke blant de letteste jeg har lest. Den største svakheten er overgangene mellom gjengivelse og imøtegåelse. Midt i dialogen med de ulike argumen-tene skal man noen ganger ha tunga rett i munnen for å følge med på hva som er gjengivelse av argu-mentet og hva som er imøtegåelsen til Davidsen. Men for det meste går dette også greit. Og jeg tror ikke det finnes en mer aktuell bok på norsk ak-kurat nå som forsvarer kristentroen så intelligent og underholdende. Her er ellers to litt mer fyldige anmeldelser av boka. En ateistisk (http://tinyurl.com/dxf6tq4) og en kristen (http://tinyurl.com/kgecrwf).

www.adventnytt .no24 ADVENT NYTT 9 • 2013

Speiderleir

SpeiderleirenFotoreportasje: Silja Leknes

Det er alltid spennende når Adventistsamfunnets spei-dere fra hele landet møtes til leir. I år møttes speiderne

på Leirstedet Kvernmoen i Aremark kommune, tretti kilo-meter fra Halden. Både store og små speidere koste seg på speiderstevnet. Her gir vi deg noen glimt av det som skjedde på speiderstevnet.

Harald Giesebrecht hadde full oppmerksomhet da han forestilte apostelen Bartolomeus.

Sofia Beke, Kesia Arctander, Miriam Marley, Ylva Bergene Huru og Natanya Lundström fra Tyrifjord tropp har fått opp teltene og er klar til en uke på leir.

Speidere fra Sandefjord samlet rundt sitt leirbål.

Håkon Giesebrecht og Wilgrim Aker venter spent på å få smake Line Løvstads pizza bakt på leiren. Den var kjempegod og vel verdt å vente på.

Speidere fra Sauherad tropp på scenen.

Litt stive i blikket ved flaggheising. Det er vel helt normalt. Det blir mer fart i speiderne etter frokost.

www.adventnytt .no 25ADVENT NYTT 9 • 2013

Nyheter

Teltleir ødelagt i SveitsTirsdag kveld 6. august ble Adventistsamfunnets ungdomsleir i Sveits hjem-

søkt av et uvanlig sterkt uvær. Alle teltene bortsett fra to ble ødelagt. Også det store forsamlingsteltet ble ødelagt av stormen. – Heldigvis ble ingen skadet i uværet, sa Fabian Looser, ungdomssekretær for Adventistsamfunnet i Sveits og leirsjef. Ungdommene på leiren ble først evakuert til en nærliggende låve og senere til en skole. (ADP)

Hjelp til omskårne kvinnerDen 11. september åpner sykehuset Waldfriede, et adventisteid sykehus i

Berlin-Zehlendorf, et eget senter for kvinner utsatt for kjønnslemlestelse. Senteret vil få navnet Desert Flower Center Waldfriede etter Desert Flower-stiftelsen opprettet av den somaliske supermodellen Waris Dirie. Waris Dirie er senterets høye beskytter. Dirie ble selv kjønnslemlestet som fem-åring og er kjent som supermodell for merker som Loreal og Channel. Hennes selvbiografi, Desert Flower, beskriver hennes egen lidelse i kjølvannet av kjønnslemlestelsen. I 2005 ble Waris Dirie utnevnt til FN-ambassadør for bekjempelse av kvinnelig kjønnslemlestelse.

Senteret som åpnes i Waldfriede er i følge sykehusets ledelse det første slikt senter ved et sykehus i Europa. I tillegg til spesialister innenfor bekkenbunnski-rurgi vil Desert Flower Center Waldfriede ha tilknyttet personale innenfor psykologi, sjelesorg og sosialtjeneste.

Hvert 11. sekund blir en jente rituelt omskåret. Hver dag blir åtte tusen nye jenter utsatt for rituell omskjæring. Det er ikke bare i afrikanske land at kjønns-lemlestelse skjer. Også i land der omskjæring av kvinner er forbudt, finner det sted. Adventistsamfunnet arbeider globalt sammen med internasjonale og nasjonale myndigheter for å få slutt på denne praksisen. (ADP)

SandnessjøenSandnessjøen menighet er en av våre små menigheter langs norskekysten.

For noen år siden ble kirken i Sandnesjøen solgt, da man ikke så det lønn-somt å påkoste store reperasjoner. Man brukte pengene til å kjøpe et hus hvor man kunne leie ut en part, og innrede kirke i den andre. Menigheten er ikke stor, men det er mennesker fra Leirfjorden, Utskarpen og Nesna som kommer. Og til disse stedene har det flyttet mennesker som er på flukt for sin tro. I sine hjemland er de forfulgt av både muslimer og katolikker. Sabbaten 2. juli var 17 stykker samlet til husmøte på Nesna.

Sandnessjøen menighet byr på et herlig kristent fellesskap som inkluderer mennesker fra mange forskjellige nasjoner. Foto: Willy Tverodd.

Pål Gunnar Hogganvik, en av lederne i Skotselv tropp, ser til at speiderne hans har det bra.

Guro Edvardsen, en teologistudent fra Newbold College, holdt morgenandakt. Guro er en av fire teologistudenter som har hatt sommervikariat i pastorstillinger i Norge i sommer.

www.adventnytt .no26 ADVENT NYTT 9 • 2013

Demografi

Demografisk undersøkelse av adventister i Norge

Av Joel Mellin

Klasse 1STA på Tyrifjord videregå-ende skole har i løpet av våren

arbeidet med et prosjekt i geografi. Målet har vært å undersøke demogra-fien innenfor Syvendedags Adventist-samfunnet ved hjelp av innsamling av registerdata og intervjuer. Dataene er bearbeidet ved hjelp av matema-tisk statistisk analyse og resultatene er tolket ved hjelp av ulike personer med kjennskap om Adventistsamfun-net. Dette har gjort at elevene har fått god trening ikke bare i geografi, men også i matematikk og rapportskri-ving. De har fått lære seg hvordan en vitenskapelig undersøkelse foregår og hvordan man analyserer og tolker resultatene.

Den største konklusjonen fra undersøkelsen er at demografien innenfor Adventistsamfunnet tyde-lig har forandret seg de siste årtiene. Dette gjelder først og fremst alders-fordelingen og den aldersavhengige fødselsfrekvensen. Trenden er at

stadig flere gamle utgjør en stor del av menigheten og at mange unge forlater den. Samtidig får adventister barn stadig senere i livet. Resultatene

tyder også på at adventister får relativt mange barn i forhold til fødselstallene for Norges befolkning generelt, og at aldersforskjellen mellom ektefeller er mindre blant adventister enn for øvrige befolkningen i Norge. Men før man kan trekke noen større og ende-lige konklusjoner om alle resultater er det viktig med flere undersøkelser, og også undersøkelser som har et bredere utvalgsspektrum innenfor SDA.

Rapporten gir forslag til hvordan man kan forbedre den nåværende demografiske situasjonen innenfor Adventistsamfunnet. Reidar J. Kvinge, Syvendedags Adventistsamfunnets leder, har vært med å analysere de resultater vi fått frem. På spørsmål om hvorfor det er så mange som forsvinner etter at de har avslutet videregående skole, sier Kvinge:

«Vi kunne ha blitt bedre på å utruste elever til å møte virkeligheten, bedre oppfølging og bedre utrustning til livet på utsiden. Hvis du skal bli misjonær, må du utdannes i mange uker for å bli

Marius Fosse (t.h.) og Marius Jensen (i mitten) intervjuet unionsleder Reidar Kvinge om resultatene fra den demografiske undersøkelsen elevene i klasse 1STA ved Tyrifjord videregående skole gjorde av Adventitsamfunnet. Foto: Joel Mellin.

Våren 2013 har elevene i klasse 1STA ved Tyrifjord videregående skole arbeidet med en demografisk studie av Adventitsamfunnet. Foto: Joel Mellin.

www.adventnytt .no 27ADVENT NYTT 9 • 2013

Vi minnes

Liv Unnie Tellefsen, Mjøndalen menighet, døde på Drammen sykehus den 5. juni, 72 år gammel. Hun ble født i Kristiansand under 2. verdenskrig, den 5. januar 1941. Hun var eldst av søsknene Tove, Terje og Karin. Til tross for krig fikk Unnie en trygg og god oppvekst med Jesus i familien og advent-håpet i siktet. Allerede som 14 år gammel tenåringsjente tok Unnie et klart standpunkt for adventbudskapet, og ble døpt av pastor Adrian Krokstad den 21. mai 1955. I 1966 ble hun gift med Jan Solberg, og sammen fikk de barna Eirin, Håvard og Jorid. Etter fire år på Skodsborg fysioterapiskole i Danmark fant Unnie sitt kall i livet. Knapt noe yrke passet bedre for den jordnære, praktiske og omsorgsfulle Unnie. Den gode massasjen og den gode samtalen var som «hånd i hanske» for en person som var vel utstyrt med sosiale antenner for mennesker rundt seg. Døden kom brått, men Unnie var ikke redd for å dø. Hun hadde sin forankring i Jesus Kristus – Han som er oppstandelsen og livet. Familien og menigheten har mistet et trofast og hjertegodt menneske som alltid sto til tjeneste. Hun ble begravet fra Haug Kirke i Hokksund den 14. juni, der Reidar J. Kvinge forrettet. Vi lyser fred over Unnie Tellefsens gode minne!

Reidar Johansen Kvinge

Lilly Viola Trolsrud, Mjøndalen menighet, sovnet stille inn på Drammen sykehus 31. mai etter kort tids sykdom, 80 år gammel. Lilly ble døpt 9. juni 1951 av pastor T. S. Valen. To år senere giftet hun seg med sin kjære David. Sammen fikk de barna Grethe og Håkon. Menigheten betydde mye for Lilly, der hun stelte med penger, blomster, fødselsdager, loppemarked, etc. Hun og David var svært gjestfrie mennesker, med mat nok til alle. David har mistet sin kjæreste følgesvenn gjennom livet, og familien har mistet en mor, svigermor, bestemor og oldemor. Menigheten har mistet en trofast mor i Israel. Da er det godt å kunne leve i håpet om å få møtes igjen. Troen på Jesus, oppstandelsen og det evige liv i Guds nærhet gir trøst i sorgen og savnet. Begravelsen fant sted fra den nye Adventkirken i Mjøndalen 10. juni, der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Lilly Trolsruds gode minne! Reidar Johansen Kvinge

Alvhild Kristina Tvedt, Bergen menighet, er død. Hun ble født 18. oktober 1922 på Vedfjell i Lindås, noen mil nord for Bergen, som den tredje i rekken av fem søsken. Hun sovnet inn på Lindås bu- og servicesenter 11. juli, vel 90 år gammel. Da Alvhild begynte på skolen ble det oppdaget at hun ikke hørte og hun måtte da reise på døveskole i Trondheim. Det var en vanskelig situasjon for en liten jente på 8 år. Senere jobbet hun som syerske hos Jonas Øglænd i Sandnes til hun kom hjem som 50 åring for å stelle for sine foreldre og ta seg av gården. 28. april 1962 ble hun, mens hun arbeidet i Sandnes, døpt av T. Torkelsen og opptatt i Adventkirken i Sandens. Alvhild var en omsorgsperson. Kanskje på grunn av sitt eget handicap, for-sto hun fort når mennesker hadde det vondt. Hun engasjerte seg i familien og i dyrene på gården. Hun var arbeidsom og flittig og var til stor hjelp for alle rundt seg. Hun var opptatt av familien sin, både store og små. Passet tantebarna, som har mange gode minner om henne. Hun ble boende på hjemgården til 2007. Etter et sykehusopphold kom hun til Lindås bu-og ser-vicesenter hvor hun bodde til hun døde. De siste årene ble Bibelen hennes kjæreste lesestoff. Hun leste mye i den og hadde en sterk tro. Alvhild ble begravet fra Myking kirke, hvor undertegnede forrettet. Fred over hennes minne.

Øyvind Gjengstø

forberedt på livet utenfor ‘Adventist-boblen’. Noe lignende burde vi hatt for elever på TVS. Mere oppfølging, kanskje også et mobilnummer slik at vi kunne ha jevnlig kontakt. Vi burde ha sterkere utrustning i videregående, sterkere opp-følging på studiestedene, og vi kan satse enda mer på barn og unge. Det vi gjør i denne 5 årsperioden er at vi har barn og unge i satsningen.»

I følge Kvinge er det heller ikke gun-stig hvis utviklingen fortsetter med at adventister får barn i høyere alder. Men han er fornøyd med at aldersforskjel-len mellom ektefeller ikke er så stor innenfor Adventistsamfunnet:

«Jeg syns ikke det er sunt med å vente med å få barn til man nesten er for gammel. Sykdomsrisiko og risikoen for at barnet blir funksjonshemmet øker også betraktelig i den alderen. Det er heller ikke bra med det motsatte, det vil si at få barn i altfor tidlig alder. Vi burde prøve en mellomting mellom hva det var før og hva det er nå, 25-30 års alderen er en bra alder å få barn i. Jeg tror det er bra å ha flest mulige venner i tyrifjordti-den slik at man ikke ser seg blind på en person som syttenåring.

Jeg synes det er bra at aldersforskjel-len ikke er for stor mellom ektefeller. Hvis aldersforskjellen er for stor, kan det være at man får forskjellige vennegjen-ger, og hvis man i tillegg er fra hveran-dre en tid kan det bli vanskelig å flette vennskapene sammen når man møtes igjen. Det er jo heller ikke negativt om kvinnen er noe eldre, siden kvinnen i gjennomsnitt blir eldre enn mannen. Da kan de dø samtidig!» avslutter Kvinge og smiler.

Hele rapporten med flere diagram-mer og forklaringer finnes publisert på nettet: www.sistatiden.se/demografi-sda.pdf.

www.adventnytt .no28 ADVENT NYTT 9 • 2013

Vi minnes

Astrid Margrethe Polman, Hønefoss menighet, døde brått fredag den 5. juli, i sitt hjem i Nes i Ådal, 69 år gammel. Astrid Polman ble født på Stokmarknes 28. april 1944. Hun var eldst i en søskenflokk på tre. Etter fullført gym-nas på Tyrifjord, tok hun sykepleien i Tønsberg. Allerede som ungdom hadde Astrid en omfattende korrespondanse med mennesker mange steder i verden. Det var en godt voksen brevvenn som inviterte Astrid til Nederland. Det ledet til at hun giftet seg med husets sønn, Yonni, i 1969. Familien bodde både i Holland, der sønnen Ørjan ble født, og senere forskjellige steder i Norge, men fra 1983 ble Nes i Ådal deres faste holdepunkt. Astrid ville nødig ha oppmerksomhet om egen person. Hun var desto mer oppmerksom på andre menneskers behov. Enten det var privat eller som sykepleier, så strakte hun seg alltid for å hjelpe andre med en ekte medfølelse for andre. Egne utfordringer gikk hun til Gud med. Mot slutten av yrkeskarrieren kom Alzheimers sykdom snikende på henne. Hun som tidligere hadde hatt full kon-troll på hva hun skrev til hvem, kjente at hukommelsen ikke fungerte. Derfor avsluttet hun den omfattende korrespon-dansen hun hadde hatt gjennom så mange år og samtidig trakk hun seg mer og mer unna personlig kontakt. Som lyn fra klar himmel, traff døden Astrid og hennes familie den første fredagen i juli. Bisettelsen fant sted fra Hønefoss Adventkirke 17. juli, der undertegnede talte trøstens ord. Vi lyser fred over Astrid Margrethe Polmans minne.

Tor Tjeransen

Ivar Johan Torp, Sarpsborg menighet, døde på Onsøy-heimen sykehjem i Gressvik den 16. juli. Han var født den 1. februar 1921 i Sarpsborg og ble 92 år gammel. Opprinnelig utdannet Ivar seg som gartner, men kva-lifiserte seg også som fagmann innen byggebransjen med kompetanse i mur og betong. Med eksamen fra Gøteborg tekniske høgskole mottok han en stilling som stabsfunksjonær på Norsk Leca i Borge. Her ble han anerkjent som en meget grundig planlegger med ansvar for bedriftslogistikk. I 1953 tok han imot frelsen i Jesus Kristus og ble døpt og tillagt Sarpsborg menighet. Noen år senere giftet Ivar seg med Else Margrethe Halvorsen fra Oslo og de fikk 4 barn: Halvor, Helge, Dagny og Olaf Johan. Ivars virkelige store interesse var hans forhold til jord-bruk og undervisning. Under gartnerlære på Herusti gård i Ski, ble interessen vekket for organisk-biologisk dyr-king, Her fikk han være med på et forsøksfelt for Norges landbrukshøgskole på Ås. I dette forsøket sammenlignet man avlinger som ble dyrket med forskjellige mengder naturgjødsel (dyregjødsel) og kunstgjødsel. Resultatet var oppsiktsvekkende og fra da av samlet Ivar informasjon om jorddyrking fra land i Europa og USA. Hans budskap, som han fremla på Ås og mange landbruksskoler ellers i landet, var: «Det uerstattelige mikrolivet i jordsmonnet blir ødelagt ved kunstgjødsel, giftsprøyting og vendep-

løying. Snu ikke jorda ved pløying – da begraver man det jordsmonnet som vil gi plantene den beste næring». Både i Sverige og Danmark ble han innbudt med sine foredrag. Fredag den 18. juni 2010 mottok Ivar Torp kongens fortjenestemedalje i sølv for sin livslange innsats med å utbre kunnskap om det naturvennlige jordbruket. De senere årene, da jeg lærte Ivar å kjenne, ble han mer og mer opptatt av det evige livet som Jesus tilbyr. Han kom trofast til kirken og gledet seg over fellesska-pet i menigheten. Ivar Torp ble gravlagt fra Borge Kapell den 20. juli. Det var både solo og duett sang av tre av barnebarna/oldebarn. Else Haugen satt ved orgelet og undertegnede forrettet. Fred over Ivar Torps minne.

Rolf H. Kvinge

Minneord Kezia LindFør Kezia Lind sovnet inn 24. juli 2013 var hun den eldste Syvendedags Adventist i Norge. Hun var født 17. desem-ber 1909 som den 5. datter av SDA foreldrene Henrik Andreas Sørbøe og Elise f. Klausen i Kragerø. Kezia var bare tre år gammel da moren døde av tuberkulose. Kezia var liten og stille, men en bestemt dame, som visste hva hun ville. Det kom ofte til hjelp gjennom livets utfordrin-ger, både gjennom en vanskelig og trist barndom og i lange, men rike år, på misjonsmarken. Hun ble medlem av menigheten idet L. Sæbøe-Larsen døpte henne 1. april 1927. Hun møtte Magdalon Lind da de begge studerte ved Onsrud Misjonsskole. I 1934 graduerte hun som ferdig fysioterapeut og sykepleier ved Skodborg Badesa-natorium i Danmark. Magdalon leste teologi ved New-bould College i England, og da de begge var ferdig med sine utdannelser, giftet de seg i Bergen i juni 1935. En uke senere var de på vei med båt til Uganda, hvor de skulle være misjonærer i over 20 år. I 1936 ble det første barnet, Gerd, født, to år senere ble Elsa født, og 15 år senere kom «lillebroren» Leif – alle tre født i Uganda. Under Guds ledelse bygget og opprettet Kezia og Magdalon Lind mange kirker, klinikker og skoler av egne penger som hun tjente ved klinikkene hun stod ansvarlig for, hvor det ofte daglig stod hundredevis av tålmodige mennesker som ventet på behandling. I 1954 til 59 bodde familien i England da Magdalon jobbet ved divisjonskontoret, men så ble de spurt om å reise tilbake til Afrika og siden til Bei-rut. I 1980 ble de begge «pensjonert» i Norge, men bare 5 år senere døde dessverre Magdalon. Kezia bosatte seg på Lillehammer, deretter på Mosserødhjemmet i Sandefjord, hvor hun døde 103 år gammel. Kezia hadde en sterk tro og tillit til Gud. Bisettelsen ble forrettet av undertegnede og fant sted fra Adventkirken i Sandefjord 29. juli i år. Vi lyser fred over Kezia Linds minne.

Rolf Andvik

Gudrun Martinsen, Stavanger menighet, sovnet inn onsdag den 26. juni på Vågedalen sykehjem, ca. to måneder før hun ville ha fylt 90 år. Hun var født den 27. august 1923 og ble 89 år gammel. Gudrun vokste opp på Jelsa og var nest yngst i en

www.adventnytt .no 29ADVENT NYTT 9 • 2013

Vi gratulerer

Vi gratulerer

95 Mary Petrine Nygaard, Oslo, Ulsrud menighet,

23. september 90 Alf Margido Steen, Sandefjord menighet,

29. september

Melkior Otto Klaussen, Sandefjord menighet,

8. oktober 85 Rolf Sørensen, Tromsø menighet,

25. september

Olga Lillian Bergesen, Bergen menighet,

1. oktober 80 Majlis Jordahl, Mjøndalen menighet,

9. oktober 75 Palle John Olsen, Tyrifjord menighet,

28. september

Anny Vera Beckhaug, Fredrikstad menighet,

10. oktober 70 Gerd Helen Isaksen, Fredrikstad menighet,

25. september

Turid Opseth, Mandal menighet,

16. oktober

Gudrun Stølen, Grenland menighet,

17. oktober

søskenflokk på hele ti barn. Etter grunnskolen begynte hun å jobbe og hun tjente hos presten på Jelsa før hun flyttet til byen og tok seg jobb der. I 1945 giftet hun seg med Kåre Johan og de fikk 3 døtre, Lill-Anne, Ragnhild og Greta. Gudrun jobbet litt på heltid som syerske, men var for det meste hjemmeværende husmor. Gudrun hadde alltid hatt en sterk Gudstro. I begynnelsen av 70-årene begynte hun også å bli kjent med Adventkirken og i 1973 bestemte hun seg for å bli Adventist og ble døpt den 16. november 1973 av Jens Madsen. Aktiv var hun også, og hun var en nøye og omtenksom me-nighetssøster. Spesielt godt likte Gudrun å gå i hjelpeaksjon. Hun var veldig kjær for mange i menigheten og vil bli svært savnet. Gudrun og Kåre Johan fikk også etter hvert ni barnebarn og ti olde-barn og de var veldig glad i familien. Hun passet ofte barnebarna og hun var opptatt av at alle hadde det godt. Hun var nokså stille og rolig, et hverdagsmenneske og foretrakk kanskje å være noe anonym, men personligheten hennes gjorde inntrykk på mange mennesker. Gudrun hadde alltid vært veldig sprek og var glad i å gå turer, så det var derfor en stor sorg for henne da hun falt og fikk problemer med hoften etter det. Hun kom derfor etter hvert til Vågedalen sykehjem for ett og et halvt år siden. Da det led mot slutten, merket hun nok at kroppen sviktet, men satte pris på å ha familien nær henne. Hun følte seg også trygg på at hun en gang skal få stå opp igjen og trøstet seg i håpet om en ny oppstandelse hvor hun skal få se sine kjære igjen. Begravelsen fant sted i Tjensvoll kapell der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Gudrun Martinsens gode minne.

May Anette Tallini

Hilda Andrea Tonstad, f. Sjølyst, sovnet stille inn på Sirdalsheimen 8. april 2013, nær 102 år gammel. Hun ble født i Tjølling ved Larvik 20. juni 1911 som den nest yngste av fem søsken. Hun var skoleflink, men trange økonomiske kår nødvendiggjorde arbeid framfor skolegang. Som 19-åring ble hun døpt i Adventkirken, og adventtroen ble et ankerfeste for henne gjennom hele livet. Den åpnet også døren til fem års studier i fysioterapi og sykepleie på Skodsborg Badesanatorium, deretter godkjenning i Norge som både sykepleier og fysioterapeut. Hun har vært den med lengst med-lemskap i Norsk Sykepleieforbund, over 70 år. Etter ti år som privatsykeplei-er for en konsulfamilie i Tønsberg, kom hun i 1947 til Tonstad. Et midlertidig oppdrag som husholderske for Hans og sønnen Karl, som hadde mistet sin mor, ble til ekteskap. Sammen fikk Hilda og Hans tre barn, Helge, Sigve og Solveig, og en stor utvidet familie gjennom Karl. Hun var en god støtte for Hans, som i 28 år var kolportør med Sunnhetsbladet. Det spartanske hjemmet til tross fikk hun hver dag til tre retters middag og på sabbatene festmåltider som det gikk gjetord om i bygda. Da Hilda ble enke i 1971, viet hun seg til tjeneste for bygdas eldre på heltid. Hun var i ti år bestyrer for Sirdalsheimen. Dette ble en tid med mye arbeid, men enda mer glede. For Hilda var gleden ved tjeneste enda større enn viljen til å hjelpe andre, og for innsatsen i denne tiden ble hun omtalt som Sirdals «Mor Teresa». «Du var ikke den som snakket så høyt, men alle hørte på det du sa, du sparte ikke deg selv og din rygg, alle i din nærhet følte seg trygg,» uttrykte en av de ansatte på Sirdalsheimen i sine minneord. De siste, litt tunge årene av livet var sønnen Helge og svigerdatter Turid til uvurderlig støtte. Ved begra-velsen i en nesten fullsatt Tonstad kirke forrettet den lokale sognepresten, Sigurd Flydal, sammen med Hildas sønn Sigve. Per og Monica sang. Vi vil huske lengst «Når solen slutter dagens gang», som mamma sang med seg selv ved pianoet nesten hver eneste fredag kveld, vakkert framført av Per og Monica i begravelsen. Vi lyser fred over vår kjære mors minne.

Sigve Tonstad

Mosserødhjemmet, Adventistsamfunnets sykehjem i Sandefjord, søker:

KJØKKENSJEF I 100 % STILLING

Kjøkkensjefen er ansvarlig for matlaging til 58 pasienter og rapporterer til daglig leder. Det serveres vegetarmat til alle måltider samt vekselvis kjøtt eller fisk til middag. Kjøkken-sjefen er medlem av admin som har ansvar for den daglige driften av sykehjemmet.

Kvalifikasjoner/egenskaperKjøkkensjefen må ha fagbrev som kokk. Det vil bli lagt vekt på personlig egnethet og evnen til å jobbe selvstendig. Det er en fordel med noe ledererfaring og du må kunne ta per-sonalansvar for 13 personer med en ramme på ca. 7 årsverk. Samarbeid med pleien om dietter til beboere med spesielle behov inngår i ansvarsområdet.

Det tilbys• Stillingsbrøk: 100 %. Lønn etter kvalifikasjoner • Hyggelig arbeidsmiljø og inkluderende arbeidsliv(IA)-

bedrift • Faglig og personlig utvikling, bedriftshelsetjeneste • Pensjonsordning gjennom KLP. (2 % trekk i lønn)• Utfordrende og variert arbeid• Medlemmer av adventistsamfunnet vil bli foretrukket

Adventistsamfunnet driver menighetsskole i Sandefjord i gangavstand fra hjemmet. Rimibutikk med postbank ligger rett ved, og det går buss til sentrum hver time. Stiftelsen Mosserødhjemmet drives av adventistsamfunnet. Hjemmet har et intimt og trivelig miljø i bygninger tilpasset dagens behov og krav. Hjemmet er tilsluttet Hovedorgani-sasjonen Virke og følger tarifflønn.Kontakt Bjørn Klaussen, tlf. 976 99 440/33 48 81 90. Søknad og CV sendes til Plutos vei 24, 3226 Sandefjord, eller på e-post til post@mosserod.no. Hjemmeside: http://www.mosserod.no.

SØKNADSFRIST FOR STILLINGEN: 16.9.2013.

Stilling ledig

HØSTMØTE I ØSTFOLD12. OKTOBER

Oven leir og konferansesenter

Gjestetaler: Sigve Tonstad

Høstmøte

SØNDAG DEN 15. SEPTEMBER I SANDEFJORD ADVENTKIRKE

KL. 11.00

Generalsekretæren i Det Norske Bibelselskapet, Ingeborg Mongstad-Kvammen vil fortelle nytt fra DNB.

Påmelding Kjell Elvejord 97074923

Høsttreff i Seniorforeningen

Adventistsamfunnets økonomiavdeling søker

REGNSKAPSFØRER I 40 % STILLING

Ved Adventistsamfunnets økonomiavdeling på Vik blir det ledig en 40 % stilling som regnskapsfører fra medio oktober 2013. Stillingen innebærer arbeidsbelastning ut over 40 % i perioder som f.eks. ved årsoppgjøret. Merarbeidstid tas ut i feriefritid når det er roligere perioder.

Økonomiavdelingen er lønnings- og/eller regnskapskontor for 11 menighetsskoler, ADRA, Norsk Bokforlag, Kurbadet, Eiendomsforeningen og noen mindre enheter i tillegg til Den norske union. Avdelingen har totalt 9 medarbeidere.

Vi søker en adventist med utdannelse i økonomi, primært med erfaring fra lønnings- og regnskapsarbeid. Realkompe-tanse kan delvis kompensere for manglende formalkompe-tanse. Vi krever gode dataferdigheter.

Stillingen kan også innebære sekretær- og andre kontor-oppgaver etter behov.

Lønn etter Adventistsamfunnets lønnsskala.

Ta kontakt med økonomisjef Terje Dahl for ytterligere informasjon:e-post: terje.dahl@adventist.no tlf. 32 16 16 70 (k) 90 87 68 90 (m)

Søknad med CV sendes økonomisjefen så snart som mulig, gjerne på e-post.Brev: Adventistsamfunnet v/Terje Dahl Postboks 124 3529 Røyse

Stilling ledig

www.adventnytt .no30 ADVENT NYTT 9 • 2013

Annonser

Tilbake til skolenEtter en lang sommerferie, er de fleste barn tilbake på skolen eller barnehagen nå. Når man møter på skolen etter sommerferien, betyr det mye at de andre i klassen møter deg med gode ord og smil. Læreren er også viktig. Et nytt skoleår betyr nye muligheter. Kanskje det er på tide å be-gynne å være en superhelt for de som ikke har det så greit på skolen din? Kanskje noen er ensomme eller føler seg mobbet. Da kan du være akkurat den som stiller opp.

Kan du skrive en liste over alt du trenger for å gå på skolen? (Samtidig får du øvd deg litt på skriftformingen!)

Et ekte brev i posten! Her om dagen fikk jeg et ekte brev i posten! Ingenting er så hyggelig som når du får en konvolutt i den gam-meldagse postkassa med navnet ditt håndskrevet. Da blir jeg alltid ekstra spent!

Denne gangen var det Johannes Misiunas (8) som sendte et brev fra Dokka. Han hadde lest om alle flaggene i Advent Nytt, og forteller blant annet at flagget som var avbildet på barnesiden i nr 6. er fra Sør-Sudan. Dessuten vet han en hel masse om flagg som han forteller i brevet.

Nå henger brevet på veggen hos ADRA-kontoret. Tusen takk, Johannes!

Juniorklassen i Tyrifjord

menighet har laget en regnbue av firkanter som de har klippet ut.

HÅP ER GULLNoen ganger opplever du at sola skinner samtidig med at det regner! Da kan vi se regnbuen klart og tydelig. De gamle eventyrene forteller oss at der regnbuen slutter, KAN MAN FINNE EN GULLKISTE. Bibelen forteller oss historien om første gangen menneskene fikk se regnbuen. Da fikk de nytt håp. Barn og voksne ble minnet om at Gud alltid ville være med – og aldri svikte. Snakk om gullkiste!

Smil til alle, særlig de du ikke kjenner så godt. Smil smitter!

Be hver dag for de i klassen din, for lærene – og deg selv!

Noen ganger kan det være vanskelig å gjøre gode valg.

Velg å gjøre det som er rett – ikke bare det som er lett!

Heisann! Dette er barnas egen side i Advent Nytt.

Her har alle barn lov til å bidra! Kanskje

du holder på med noe som du har lyst til

å fortelle om? Kanskje du liker å skrive

dikt, fortellinger eller tegne? Alt som

sendes inn til Advent Nytt blir premi-

ert – og det meste får en plass i bladet!

Send til Gry Haugen, ADRA Norge, Post-

boks 124, 3529 Røyse.

Eller til: gry.haugen@adranorge.no

VED ADRA NORGE

Barnesiden

Eventuell retur sendes til:Norsk BokforlagPostboks 1033529 Røyse

Reidars Radar

Tre uttalelser som fikk meg til å tenke

til toppen av Gaustatoppen på 1883 moh. Løpet er anerkjent som verdens hardeste Triatlon på Ironman-distanse.

Søndag den 4. august gikk det en dokumentar på NRK 1, der journalist Christian Wulff filmet og intervjuet seg selv underveis i dette løpet for et par år siden. Han ville finne ut av hvorfor moderne mennesker deltar i fryktelige vanskelige og tilsynelatende menings-løse konkurranser. Uttalelsen som fenget meg var følgende: «Tenk på all tiden jeg har brukt i forberedelser – 10 timer hver uke så langt i år… Tenk om jeg i stedet hadde lagt ned denne arbeidsinnsatsen i noe veldedig arbeid.»

Mange tanker om livet strømmet også gjennom mitt hode idet jeg så deltakerne falle over målstreken på Gaustatoppen – helt utmattet. Mennes-ket er villig til å gjøre det mest utrolige for å nå et mål. Paulus skriver i 1 Kor 9,25-27: «Alle som deltar i kamplekene, må nekte seg alt. De gjør det for å vinne en seierskrans som visner, vi for å vinne en som aldri visner. Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål. Jeg er hel-ler ikke lik en nevekjemper som slår i løse luften. Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal komme til kort.»

Jeg ber til Gud at enhver adventist i Norge må bli fylt av begeistring for Je-sus og hans rike, og at vi i fellesskap må kunne være en målrettet menighet.

SpeiderleirTorsdag 4. juli var jeg innom somme-rens speiderleir på Kvernmoen leirsted i Østfold. Midt i alt av aktiviteter og lek var det plutselig en speider som sa: «Å, det er snart møte – vi må skynde oss». Det var inspirerende å oppleve be-geistringen rundt de åndelige møtene. Etter at Guds folk på Moses tid var blitt reddet ut av Egypt, var de på camping-tur i 40 år! «La dem reise en ‘mikdash’ for meg, så vil jeg bo midt iblant dem. ‘Mikdash’ var Guds telt. Han ville være med på camping.

Også i dag ønsker Gud å være med. Møteteltet på årets speiderleir var innredet som Guds ‘Mikdash’. Jesus i helligdommen og i alle bibelhistoriene ble presentert på en fengende måte av Harald Giesebrecht og Victor Marley. Jesus som sa: «Jeg er alltid med dere», er med på livets reise og reisen til him-melen.

Sommerstevnet«Dette her kan jeg ikke gå glipp av. Hit må vi reise hvert år! Jeg har lært så utrolig mye og fått mange nye venner.» Uttalelsen kom fra en 12-åring. Det gjør utrolig godt å merke

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.

begeistringen for Jesus og begeistrin-gen for fellesskapet blant barn og unge. Erfaringen på årets sommerstevne minnet meg på teksten i Apg 2,47: «De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.» Hva er det som gjør at nesten 600 personer bare må til sommerstevnet? Apostlenes lære, fellesskapet, bønnen, lovprisning og utadrettet arbeid var nøkkelen til suk-sess i den første menighet. Det vil også være nøkkelen til suksess i den siste menighet. Når Jesus er i sentrum i et rikholdig tilbud til barna, tenåringene, ungdommen og de voksne, kommer velsignelsene. Jeg er fristet til en litt fri oversettelse av Apg 2,46: «Hver dag holdt de seg trofast sammen i møte-teltet, og i teltene og campingvognene spiste de sammen med oppriktig og hjertelig glede.» Ta gjerne med deg dine ikke-SDA venner til neste års sommerstevne, og la dem få smake og kjenne at Herren er god.

«Norseman»Jeg var på Gaustatoppen da deltakerne passerte mållinjen i årets «Norseman».

Norseman Extreme Triathlon starter med 3,8 kilometer svømming i Har-dangerfjorden, deretter 180 kilometer på sykkel fra Eidfjord, over Har-dangervidda mot Geilo og videre til Austbygde ved Tinnsjøen. Der starter løpeetappen på 42,2 kilometer (en full maraton) som går mot Rjukan og opp