agenda: bolyst

BOLYSTagendaEt annonsebilag fra

Magnet Media

ER DU EN HYTTEHALLING? S. 6

ØRLAND vISER SEG fREm S. 22

Norgesbeste sted å bo

Tema:

i Eidskog s. 10

Det gode liv

Landsbyi særklasse s. 9

KulturKultur for

s. 13

dramatiskTok et

familievalg s. 12

2 agenda BOLYSt Et annonsebilag fra Magnet Media

Store tomter som alternativ til småbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

Heldige hyttefolk i Hallingdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Fra hytte til fast bosted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

Skaper nytt sentrum sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Norges beste landsby . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

Har funnet det gode liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

Tolga i våre hjerter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Kultur for kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

Med idrett på dagsordenen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Italienske vibber i Midt-Gudbrandsdalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

Gir ungdom en stemme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Lesja på topp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

Bulyst -kvalitetar i Sogn og Fjordane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

Bustader mellom bakker og på berg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

Prøvebo i havgapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

Skapar bulyst gjennom kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Fyller distriktsnorges verktøykasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

Ørland skal settes på kartet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Norges beste distriktskommune . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Bygger innovasjonssenter for havbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Hjørnesteinsbedrift i verdensklasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

Positiv omstilling for Ytre Namdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Et rikt kulturliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

Velkommen til oppvekst- og kultur kommunen Bjugn . . . . . . . . . . . . . . . 28

Vil ha enda flere herøyfjerdinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

Luftforsvaret på nye tokt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

Bygdekvinner åpner bygdene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

Daglig lederRonny Kvalvågnes 56 90 19 50 [email protected]

Redaktør Arvid Steen 56 90 19 59 [email protected]

MediekonsulenterFinn Christian Larsen 56 90 19 58 [email protected] Aadland 56 90 11 22 [email protected]

Journalister Bjørnhild Vigerust 56 90 19 40 [email protected] Friestad 56 90 19 56 [email protected] Edvardsen [email protected]

Grafisk utforming Pernille Jørgensen 56 90 19 43 [email protected] Storli [email protected] Geir Årdal 56 90 19 42 [email protected] M. Haveland 56 90 11 34 [email protected]

BOLYSTagendaEt annonsebilag fra

Magnet Media

ER DU EN HYTTEHALLING? S. 6

ØRLAND vISER SEG fREm S. 22

Norgesbeste sted å bo

Tema:

i Eidskog s. 10

Det gode liv

Landsbyi særklasse s. 9

KulturKultur for

s. 13

dramatiskTok et

familievalg s. 12

agendaEt annonsebilag fra Magnet Media

Trykk: Aller Trykk AS

Opplag: 120 000

Distribution: Dagbladet

Forsidefoto: Eidskog kommune / Robert Eik

Magnet Media AS

Tlf.: 56 90 11 20

www.magnetmedia.no

Lokal kreativitet skapar bulystNoreg har lange og gode tradisjonar for ein aktiv distrikts- og regional-politikk . Landet vårt er prega av mangfald og at det bur folk i heile landet . Me har bygd velstanden vår på forvalting av store natur ressursar og ved å sikre likeverdige levekår og godt tenestetilbod i heile landet .

Utfordringa no er å fornye måten me brukar landet på . Framtidig suksess føreset attraktive arbeidsplassar i levande lokalsamfunn

– også utanfor pressområda . Ambisjonen vår er at lokalsamfunn over heile landet skal få sin del av veksten innan det me kallar kunnskapsintensive næringar . Desse næringane må likevel spele på lag med tradisjonelle næringar og kunnskapen dei representerer .

Nasjonale styresmakter vil bygge opp om det lokale engasjementet og utviklingskrafta som finst i norske lokalsamfunn . Kommunal- og regionaldepartementet har hatt Bulyst-satsinga i tre år no . Denne inneber pengar til utviklingsprosjekt som skal skape attraktive lokal-samfunn i distrikta . Den lokale kreativiteten er stor og mangfaldig . Dei nasjonale midlane har vore med å løyse ut store midlar frå lokalt

næringsliv, samt lokale og regionale styresmakter . Det er dei lokale initiativtakarane og eldsjelene som er dei viktigaste medspelarane for at me skal halde fram med den positive utviklinga av landet vårt .

I 2012 har det vore særleg merksemd kring prosjekt som handlar om integrering av innvandrarar og tilflytting . Fleire distriktskommunar har eit sterkt næringsliv der det er trong for meir arbeidskraft . Mange lokalsamfunn arbeider no med å legge til rette for ei betre inte-grering av innvandrarar, den viktigaste årsaka til folketilvekst i Noreg .

Det har vore til stor glede og inspirasjon for meg å kunne reise rundt og sjå kva som har kome ut av so mange kreative, lokale initiativ for utvikling og vekst i norske distriktsområde . Eg er difor svært glad for at det magasinet du no held i handa kan vere med å syne fram det vakre, morosame, kunnskapsrike, kreative og mangfaldige landet vårt .

Liv Signe NavarseteKommunal- og regionalminister

Leder

Fo

To

: S

CA

nP

ix/S

TAT

SM

iniS

TE

RE

nS

Ko

nT

oR

3Et annonsebilag fra Magnet Media agenda BOLYSt

– ingen utvikling utan folk– Skal du få til noko må du sjå moglegheitene, gripe sjansen og sleppe utviklingsorienterte folk til, seier direktør i distriktssenteret Halvor Holmli.

Det er lett å tenkje at «vi har ei utfordring, no må vi setje i gang eit prosjekt». Uansett om det handlar om å få nye innbyggarar, skaffe nok bustader eller ringverknadar av at ei lokal verksemd gjer det godt, er det lett å starte der. Gjennom prosjekt-organisering er det ofte lettare å skaffe midlar til arbeidet. Likevel er det ikkje nokon garanti for at det er prosjektet som skal til for å skape utvikling som varar.

Ikkje pengar som avgjer– Lokal utvikling handlar om mykje meir enn pengar og prosjekt. Forsking viser at verken organiseringa av arbeidet eller tilskota frå andre treng å ha avgjerande effekt, fortel Holmli.

I studien av dei mest suksessrike distriktskom-munane er det ikkje teikn på at rike kommunar får meir næringsutvikling eller busetting. Både denne og andre studier viser òg at organiseringa av det lokale utviklingarbeidet ikkje er avgjerande.

– Det vi verkeleg ser er viktig er folka. Forklaringa på at nokon kommunar får ting til å skje, medan

andre ikkje klarar å ta tak i utfordringane sine, ligg gjerne i utviklingskulturen.

I mange kommunar er det arbeidsinnvandrarar som reddar folketalsutviklinga. Langt frå alle kommunane tek godt vare på dei nye innbygg-arane. Nye innbyggarar vert ofte ein ubrukt, og kanskje ukjent ressurs. Dette er berre eitt av områda han meiner menneska ikkje får nok plass.

– dyrk eldsjeleneHolmli fortel at det er mange måtar å møte utfordringar på. Det kan handle om å lage planar og halde seg til dei. Det kan òg handle om å legge meir vekt på å gripe sjansane som kjem.

– Kommunen må både kjenne til og sleppe til dei som har utviklingskrafta. Ofte står ei eldsjel i spissen for å få ting i gang og å drive arbeidet framover. Det kan vere ein frivillig festivalgründer, ein prosjektleiar, ordføraren og mange andre. Kommunen som får det til gir handlingsrom til dei som har dei gode ideane og krafta til å utvikle disse vidare.

Distriktssenterdirektøren understreker at å organisere arbeidet godt og få tilskot til dette

ikkje på nokon måte er eit hinder for å få til utviklinga. Likevel trekk han fram at det ikkje er det viktigaste.

– Det som må til er at nokon får i gang arbeidet til rett tid, at dei får andre med seg, og at dei får noko ut av det som varar lengre enn ein avgrensa prosjektperiode.

Av: Dan-Erik Aggvin

[email protected]

distriktssenteret – Kompetansesenter for distriktsutvikling

Distriktssenteret har unik kunnskap om lokal samfunnsutvikling. Distriktssenteret kombi-nerer lærdommen frå den nære kontakten med dei som jobbar med dette kvar dag med forskning om kva som fungerer og kva slags utvikling som skjer. Dei arbeider for at både kommunane, fylka og andre utviklingsaktørar skal få nytte av dette. Samtidig formidlar dei kunnskapen vidare til dei som utformer nasjonal politikk.

www.distriktssenteret.no

Distriktssenter-direktør Halvor Holmli meiner det viktigaste for å få til god lokal utvikling er å sjå

og sleppe til dei rette folka.


– Det er ingen selvfølge å ha god plass i våre dager. I byer og tettsteder bygger man små og dyre leiligheter for å plassere flest mulig folk på minst mulig plass. Hos oss ønsker vi å tiltrekke oss folk ved å tilby det motsatte: Store tomter opp til 5-10 mål med plass til et helt tun, som et alternativ til småbruk, og med fiberbredbånd i veggen, sier ordfører Dag Lislien.

Rollag er en kommune midt i Numedal i Buskerud, på vegen mellom Kongsberg og Geilo. I nord grenser kommunen til Nore og Uvdal, i sør mot Flesberg.

God plass til flere folkRollag kommune kan tilby god plass og fin natur. Innbyggertallet har gått ned til om lag 1400 innbyggere de siste ti årene, men nå skal trenden snus.

– Vi mistet to hundre arbeidsplasser innen industri, landbruk og i en offentlig institu-sjon for noen år tilbake. Dermed var det lite arbeid til ungdommen som ønsket å komme tilbake. Vi jobber nå aktivt innen flere felt for å få nye innbyggere, sier ordføreren.

– Vi ønsker å ta en del av veksten i Kongs-berg-industrien og legge til rette for økt pendling fra Rollag. Industrien syssel setter

langt flere enn det som bor i Kongsberg, i Rollag har vi bedre plass og lavere tomte-priser. Det er kun 40 minutter med bil til Kongsberg. Vi vil undersøke om det er grunnlag for en pendlerbuss og om det er mulig å få til «kontorhotell» i Rollag der pendlerne kan arbeide noen dager i uka. – Vi stimulerer næringslivet til å utvide handels- og servicetilbudet til fastboende og de mange hyttegjester vi har, i første rekke på Vegglifjell. Vi ønsker også ta større andel av hyttebyggingen med lokale byggefirmaer. Her har vi et stort potensial. Forhåpentligvis har vi flere arbeidsplasser innen handel, service og byggenæringen i løpet av noen år. Vi håper også noen til-flyttere tar med egen arbeidsplass, eller så kan vi hjelpe fra de som har en gründer i magen, sier prosjektleder for omstilling og nyskaping, Kjetil Heitmann

Optimistisk snuoperasjonArbeidet med å snu befolkningsutviklingen er med andre ord godt i gang i kommunen. Men det vil ta noen år før folketallet er tilbake der det var for ti år siden, forteller ordfører Lislien.

– Vi er i startfasen med planleggings- arbeidet, og vil samarbeide med kommuner

Store tomtersom alternativ til småbruk

rollag kommune tilbyr store boligtomter på 5-10 mål som alternativ til småbruk. Her kan du arbeide i verdensledende industri i Kongsberg og ha noe av Norges flotteste natur rett utenfor stuedøra.

Av: Arvid Steen

[email protected]

Ordfører Dag Lislien har stor tro på store tomter.

Ivar Strand Slette (t.v.) og Dag Lislien ønsker velkommen til det gode liv i Rollag.


og næringsliv gjennom Kongsbergregionen for å finne ut hvordan vi best kan tilby tomter, leiligheter og hus til nye innbyggere i regionen. Vårt langsiktige mål er at vi innen 2030 skal ha 1600 innbyggere. Det er et reelt mål, sier Lislien.

en aktiv kommuneMen Rollag kommune har langt mer å by på enn store tomter. Kommunen har et veldig aktivt organisasjonsliv med et stort mangfold av lag og foreninger.

– Vi har idrettsfolkehøgskole med 25 meters svømmebasseng, 6-hulls golfbane, spinning-rom og ny idrettshall som er under bygging. Med andre ord gode muligheter for allsidig trening. Vi har mange gode møteplasser, vi har en flott skole i Veggli og barnehage i begge tettstedene der du kan få plass på dagen! Kommunen er flink til å legge til rette for innbyggerne.

– Vi er ingen rik kommune, men er ganske flinke på å få mest mulig ut av hver krone vi har på budsjettet, sier ordføreren.

Gammel historie, moderne innpakningKommunen er kjent for sin vakre stavkirke, i tillegg til mange andre bevarte trebygninger fra middelalderen. Samtidig er Rollag blant

kommunene i landet som har kommet lengst innen teknologi.

– Vi har utbygd fiberbredbånd i kommunen og nye boliger kan få fiber rett i veggen.

Innbyggerne har også eksklusive rettigheter til villreinjakt og ørretfiske i statsallmenning midt inne på Hardangervidda. Her kan du arbeide i en verdensledende industribedrift på Kongsberg og ha tilgang til noe av landets flotteste natur utenfor stuedøra. Rollag tar imot nye innbyggere med åpne armer og hjelpe dem til å finne seg til rette, avslutter ordføreren!

Ivar Strand Slette har realisert sin boligdrøm på en 3,7 mål stor, solrik tomt oppe i lia, med fantastisk utsikt over Rollags vakre kulturlandskap.

– Jeg synes Rollag har alle de kvalitetene jeg er ute etter. Her er det god plass, vakre fjellområder, spennende skog og fiske-vann, godlynte sambygdinger og et aktivt fritidstilbud. Artig er det også at jeg faktisk fant tomta jeg har bygd huset på selv. Jeg var ute på tur, og der lå den! Både grunneier og kommune var velvillige og hjelpsomme i byggeprosessen. Så nå bor jeg på verdens flotteste plass! En trenger ikke småbruk for at barn

skal kunne ha kontakt med dyr.

Illustrasjon av hvordan Vikje-grenda i Veggli kan bygges ut med store tomter.

Telefon: 31 02 30 00 e-post: [email protected] www.rollag.kommune.no

Se også: www.vikjegrenda.no Kontakt Kjetil Heitmann, prosjektleder for Omstilling og

nyskaping: [email protected]

Rollag kommune


– Hytteinnbyggerne i Hallingdal er en stor ressurs, og vi ønsker i størst mulig grad å tilrettelegge for denne målgruppen. det skal være så godt å være i Hallingdal at flere ønsker å flytte hit, sier prosjektleder Ulrikke Ytteborg for «Hallingdal 2020».

Det omfattende Bolyst-prosjektet har som hoved-mål å gjøre det enda mer attraktivt å bo og job-be i Hallingdal, som er en klart definert bo- og arbeidsmarkedsregion. Hallingdal er en av de få distriktsregionene i landet som har hatt en stabil og positiv befolkningsutvikling.

– Likevel vet vi at kampen om arbeidskraften vil bli tøffere og det tar vi på alvor, sier Ytteborg (bildet).

– Dette handler ikke om et prosjekt, men om å skape en regionkultur. Den skal hjelpe oss å jobbe

spisset mot definerte målgrupper, slik at vi klarer å tiltrekke oss unge mennesker som vil bo og jobbe i regionen.

Hallingdal har i all tid vært hovedferdselsåren mellom Østlandet og Vestlandet. Dette har preget hallingen som fremstår som en raus kremmer; en gründer som ser muligheter og som er et vertskap med stort hjerterom.

– Vi skal ta en tydelig posisjon basert på dette og mange vil oppdage at Hallingdal er en spennende møteplass mellom øst og vest sier, Ytteborg.Prosjektet spisser arbeidet inn mot tre valgte målgrupper. De representerer en bevisst sats-ning som er spennende og viktig for Hallingdal:

HyttefolkI Hallingdal er det circa16 000 hytter. Hytte-folket har allerede sterke relasjoner til Hallingdal, og det skal utnyttes på en positiv måte. Med en bevisst satsing og tilrettelegging er det ingen tvil om at hyttefolket utgjør en målgruppe som fremtidige «hallinger». Hallingdal vil legge til rette for at hyttefolk skal kunne bruke hyttene sine slik samfunnstrendene tilsier at de ønsker å leve. Folk vil jobbe når de vil og hvor de vil. De vil ha fleksibilitet og frihet til å velge, de vil ha frisk luft og gode oppvekstsvilkår for barna sine.

Alt dette er elementer Hallingdal tilbyr. Hyttefolk er en ressurssterk gruppe som Hallingdal ønsker ha tettere dialog med.

Kvinne 28Prosjektet har som mål at alle politikere i Hal-lingdal skal ha «Kvinne 28» år i pannebrasken når de jobber med ulike politiske problem- stillinger. Mange kvinner på cirka 28 år er stort sett ferdig utdannet, ikke etablert, har ikke barn, er flyttbare, har en lang yrkeskarriere foran seg og er ressurssterke og endringsvillige. For å nå denne målgruppen står barnehage- og bolig-politikk sentralt. I tillegg er Kvinne 28 opptatt av en spennende yrkeskarriere og vil ønske seg et fagmiljø på arbeidsplassen som gir henne utviklingsmuligheter.

Ung HallingUng Halling er ungdom mellom 15 og 25 år som er oppvokst i Hallingdal. Det vektlegges at ungdom har gode minner og føler en tilhørighet til Hallingdal før de reiser ut for å ta utdannelse. Da er sjansen større for at flere vil komme tilbake til regionen.

Ungdom må bli sett og Hallingdal skal bli flinkere til å tilrettelegge for denne gruppen, og holde kontakten med dem som reiser ut.

Av: Redaksjonen

[email protected]

Heldige hyttefolk i Hallingdal


Når begynte dere å tenke på å gjøre hyttedrømmen til en fast bostedsadresse?

– Da vi traff hverandre var vi enige om at vi hadde lyst til å flytte nærmere fjellet. Etter en periode i byen med mye reising for å komme seg på tur, med fredagsrush, kø og mange timer i bil innså vi at det var på tide å flytte ut, forklarer Judith.

Da samboerparet flyttet til Hemsedal, var Judith 28 år. Øyvind hadde i hele sitt liv vært mye på hytta i Hemsedal og begge hadde et nært forhold til fjellet.

Hva var det som utløste selve flyttingen?– Judith var ferdig utdannet i 2011 innen Areal-planlegging med Landskapsarkitektur fra Høg-skolen i Sogn og Fjordane. Hun fikk et tips om jobb i Hemsedal kommune. Siden jeg fortsatt går på skole og må til Oslo innimellom syntes vi Hemsedal var et godt alternativ, forteller Øyvind, som studerer kjemi ved Universitetet i Oslo og ser for seg en jobb i Hallingdal etter endt studier.

Hvordan er dere blitt mottatt i kommunen?Judith forteller: – Da jeg ble tilbudt jobb i kom-munen, opplevde vi at mange var behjelpelige med å tilby bolig og bistand til praktiske ting. Så da jobb og bolig var i boks var det bare å pakke flyttelasset og kommer seg ut av byen.

Judith Hannele Aakre (29) og Øyvind Walling eek (27) flyttet fra drammen og Oslo til Hallingdal.

Fra hytte til fast bosted

Blir du vår første «HytteHalling»?

Kan vi bo her, pappa?

Friluftselskerne Judith Hannele Aakre og Øyvind Walling Eek flyttet fra storbyen og fant lykken som fastboende i Hallingdal.

Hva er den største fordelen ved å ha flyttet til Hallingdal?

– Det er veldig mange fordeler. Det finnes store muligheter til å utnytte lokalområdet både som-mer og vinter. Vi har store muligheter til både skikjøring og klatring i umiddelbar nærhet. I

tillegg er Vestlandet kun er en liten kjøretur unna! Det er også rimeligere å bo og leve her, sammen-liknet med mer bynære strøk, sier Øyvind.

Nå ser de for seg en lys fremtid som fastboende i Hallingdal.

en heldig vinner vil få et luksusopphold på dr. Holms på Geilo for to personer!

En ekte HytteHalling er en som har et brennende hjerte for Hallingdal. Som har

hytte her, som viser stort engasjement og som kanskje ser for seg å flytte til Hallingdal

en dag. Er det deg, eller noen du kjenner?

Hvordan delta:

1. Bli vår venn på Facebook, bruk QR-kode. Publiser din historie om hvorfor denne personen/familien/deg selv fortjener utmerkelsen «HytteHalling».

2. Skriv kort om hva du mener Hallingdal bør gjøre for å tilrettelegge for at flere hyttefolk vil bo og jobbe i regionen.


drangedal kommune utvikler nå vannfronten i sentrum, mot innsjøen Toke. Lokalbefolkningen er aktivt involvert i arbeidet med Toke Brygge.

–Vannfronten, ved det gamle bygningsmiljøet ved buene, er en idyllisk perle. Her planlegges det utbygging av leiligheter, aktivitetspark og ulike opplevelser. En viktig faktor for oss har vært å få med lokalsamfunnet i stedsutviklings-prosjektet. På den måten får vi inkludert Drangedals identitet i nybyggingen og skaper tilhørighet, mener prosjektleder Gunn Marit Christenson.

Blant annet har niende klasse på Drangedal skole hatt Gründercamp og jobbet med hvordan de ønsker at Toke Brygge skal se ut og hvilke tjenester som skal tilbys. Mye av dette har blitt omgjort til faktiske planer som skal bli gjennomført.

Bomuligheter for vekstLeilighetene som skal bygges på Toke Brygge får en unik beliggenhet nær vannfront og sentrum i Drangedal. De vil ha et urbant uttrykk og «andre hjems»-konsepter i naturskjønne og historiske omgivelser.

– Vårt overordnede mål er å skape befolknings-vekst i Drangedal. En forutsetning for dette er at det finnes gode og varierte bomuligheter. Denne

satsingen vil generere investeringer til fortetting i sentrum mot vannfronten og stimulerer til fortett-ing andre steder i sentrum, forklarer Christenson.

Utnytter vannfrontenToke Brygge skal tiltrekke både flere fastboende og hyttefolk til området gjennom å utnytte vann-fronten riktig, skape et godt sted å bo og et godt sted å være.

– Vi ønsker å bruke det unike ved å være i vann-fronten og legger til rette for et vidt spekter av aktiviteter, gjennom turstier, båtanlegg, grill-plasser, fiskeplasser, strandaktiviteter og folke-helseaktiviteter via blant annet kajakklubben, beskriver prosjektlederen.

Samtids- og samarbeidskunst– I tillegg har vi også satt fokus på at kunsten skal vekke interesse og engasjement for eget sted. I år har Toke Brygge arrangert utstillingen UKRUTT, der blant annet Sisyfos minigolfklubb har laget et utendørs minigolfanlegg av skrot og gjenstander funnet i Drangedal.

Både nasjonale og internasjonale kunstnere er involvert, og amerikanske Carol Hummels inkluderende heklekunstprosjekt har virkelig engasjert folk i bygda.

Videre blomstringChristenson forklarer at Toke Brygge er et viktig satsingsområde for både kommunen og fylkeskommunen, og tror dette vil være sentralt for regionens videre utvikling når det står ferdig i 2014.

– Gjennom de forskjellige tiltakene vil Toke Brygge opparbeide både bosteds- og besøks-attraksjon. Ved å ha et sted hvor folk faktisk har lyst til å bo og oppholde seg, vil området blomstre og utvikle seg videre. Det er det Toke Brygge skal gjøre for oss.

Av: Tore Friestad

[email protected]

Skaper nytt sentrum sammen

Satsing på kunst og opplevelser er en viktig del av Toke Brygge- prosjektet. Med i UKRUTT-utstillingen var kunstnerne Carol Hummel

(USA), Luke Ramsey (CAN), Sisifos Minigolfklubb (NO), Bjørn Kowalski (NO) og Ånond Versto (NO). Kurator var Hilde og Bård Tørdal.

Bakeren av Strannabrødet er Siv Svolsbru.

Toke Brygge fikk tildelt Bolyst-midler fra Kommunal- og regionaldepartementet i 2012.Toke Brygge er pr. i dag finansiert av: Drangedal kommune, Drangedal- og Tørdal sparebank, Telemark fylkeskommune, Direktoratet for naturforvaltning, Folkehelse, KORO, KRD Prosjektutviklere: Springer utvikling, Feste Landskap og 3735% Tørdal.

www.tokebrygge.nowww.facebook.com/pages/Toke-brygge/170751072955856

Fo

To

: D

AG

JE

nS

SE

n


norges beste landsbyFor tre år siden tok Nordre Land kommune grep for å stoppe fraflyttingen fra kommunen. de gjorde blant annet tettstedet dokka om til Norges første offisielle landsby. det gjorde de lurt i.

– Vi bor i en flott kommune, men ville gjøre noe grep for å bli mer attraktive. Både kommune, næringsliv og befolkning har jobbet sammen. Vi startet prosjektet Ekte landsbyliv i 2010. Vi skulle dyrke det nære og trygge, og vise fordelene med å bo i en landsby, sier Ingrid Bondlid, prosjektleder i Ekte Landsbyliv.

Tettstedet Dokka ble Norges første offisielle landsby. Fra å være en fraflyttingskommune for noen år siden, er trenden nå snudd.

– Innbyggertallet i Nordre Land kommune har hatt en positiv utvikling siden prosjektet ble startet i 2010. Satsing på nærings- og samfunns-utvikling er et prioritert område for oss. Vi vil bygge arbeidet på de fortrinn vi har og jobbe for å skape bolyst og trivsel for Landsbyen Dokka. Det har vi heldigvis greid de siste tre årene, men arbeidet fortsetter med full styrke, sier Bondlid.

Kombinere det beste fra land og byKommunen ligger landlig til og har et kompakt sentrum med gode handelsmuligheter. Dermed

har man en ypperlig anledning til å dyrke det rolige og stressfrie livet i Nordre Land, men sam-tidig få gjort det man trenger. Familien Jøranli fra Dokka er ikke i tvil om hvor de trives best.

– Dokka har et rikt kulturliv med tilbud til mange. Idrettslaget har mange tilbud innen flere idret-ter. Det er bare å velge å vrake. I tillegg har vi en god ungdomsklubb, noe som er et stort pluss for ungdommen i landsbyen. Vår familie har valgt å bosette oss i et nytt boligfelt nær sentrum. I Dokka er det kort vei til «alt». Flott naturterreng på fjellet og en landsby med alt vi trenger, sier Stine Jøranli (bildet).

Godt skoletilbudSmåbarnsmoren fra Dokka er også opptatt av at skoletilbudet er godt.

– Vi har tre sentralt beliggende skoler. Alle tre er rustet opp. Ungdomsskolen har en ny svømme-hall. Den videregående skolen har moderne lokaler og barneskolen er også oppgradert. Det betyr mye for meg som forelder at alt dette er på stell i Dokka.

Av: Arvid Steen

[email protected]

Nordre Land kommune

Nordre Land er en kommune i Oppland. Den grenser i nord til Nord-Aurdal og Gausdal, i nordøst mot Lillehammer, i øst mot Gjøvik, i sør mot Søndre Land, i sørvest mot Sør- Aurdal, og i vest mot Etnedal. Kommunen hører til landskapet Land.

www.landsbyendokka.no


Har funnet det gode liv– dette er, helt objektivt sett, verdens beste sted å bo, fastslår familien Mæhlum Kvesetberget.

Per Roar Kvesetberget og Hilde Mæhlum bor sammen med barna Kasper (15) og Klaus (9) på en idyllisk gård i Eidskog. De trekker frem kontrastene som det beste med kommunen.

– Man kan leve landlig og stille, men samtidig ha en veldig aktiv tilværelse. Jeg vokste opp her, men etter å ha tilbragt flere år rundt omkring i Norge som offiser i Forsvaret, valgte vi å flytte hjem. Jeg har mange bosteder å sammenligne med, men ingen kan måle seg med Eidskog, sier Kvesetberget.

– Vi har her alle fasiliteter vi trenger for å leve det gode liv. Flott natur, rimelige boligpriser, god logistikk og mulighet for å få tak i det meste. Jeg er veldig stolt av, og glad i, Eidskog, legger Mæhlum til.

Inkluderende miljø for alle aldreOgså Sørli Grande-familien er fornøyd med livet i Eidskog etter at de flyttet hit for fem år siden.

– Det er et lite, åpent lokalsamfunn, og som tilflytter blir man godt mottatt på alle måter. Som småbarnsforeldre er det godt å komme til et inkluderende miljø hvor folk blir glade når flere kommer, sier Erik Grande, som sammen med Hilde Sørli og barna Aurora (8) og Erlend (4) har blitt godt etablert i kommunen.

– Aurora var fire når vi flyttet hit, og det var egentlig hennes bytte av barnehage vi var mest spent på. Men det gikk fantastisk greit, hun fikk nye venner raskt og er veldig godt tatt vare på,

sier Sørli, som fremhever at de opplevde svært god service fra kommunen i flytteprosessen.

Fornøyde barnBegge familiene drar frem gode oppvekstvilkår som en av Eidskogs fremste fordeler.

– Vi har en nyrenovert skole med et veldig bra miljø, sier Kasper Mæhlum Kvesetberget.

Broren Klaus er også fornøyd med skolen sin, og sier det er et fint sted å være.

– Lærerne er hyggelige og vi får en meget god utdanning, sier Klaus, en hjemmekjær kar som allerede har bestemt seg for at fremtiden hans blir som bonde i Eidskog.

Bredt tilbudDe er begge i tillegg aktive på fritiden, Kasper går på kulturskolen, hvor han synger og spiller piano og gitar, mens Klaus er keeper på fotballaget.

– Det finnes veldig mange forskjellige aktiviteter å velge blant i Eidskog, og det finnes fritidstilbud både utendørs og innendørs, vinter som sommer. Vår datter Aurora driver blant annet med orientering, fotball og spiller i band, og er veldig fornøyd med å ha et så bredt tilbud, forteller Hilde Sørli.

Ildsjeler skaper godt miljøOgså de litt eldre har sitt å drive med. Bygda har et veldig aktivt kulturliv, kan Hilde Mæhlum, som jobber i kommunens kulturavdeling, fortelle.

Av: Tore Friestad

[email protected]

Fo

To

: M

on

A n

oR

Dø

y

I Eidskog ligger alt til rette for at man skal kunne gjøre det man vil. Det utnytter Klaus, Kasper, Hilde og Per Roar til det fulle.


– Eidskog har utrolig mange aktive mennesker som organiserer mye gjennom lag og foreninger. Vi er en bygd med mange ildsjeler, og alle spiller på samme lag for å skape et godt miljø og legge til rette for et aktivt kulturliv, forklarer Mæhlum.

Det gjelder også friluftsliv, hvilket Eidskog har mye å tilby.

– Vi har stort potensiale for å utnytte naturen på en god måte. Det være seg turstier, jakt og fiske, skigåing eller et bredt utvalg andre friluftsaktiviteter. I tillegg er alle som flytter hit fra større steder veldig fascinert av den flotte stjernehimmelen, sier Sørli.

det gode liv er offisieltEidskog kommune ble i 2008 medlem av Cittaslow-nettverket, hvor man skal fremme «det gode liv», gjennom kulturelt mangfold og særpreg.

– Cittaslow er et begrep som passer veldig godt til Eidskog.

Vi lever det gode liv gjennom å ta vare på hverandre og bruke bygda aktivt, konstaterer Per Roar Kvesetberget, og får støtte fra far i familien Sørli Grande:

– Hvert menneske betyr mye i en liten bygd som vår, og alt blir verdsatt. Bygdedyret, som mange frykter når de vurderer å komme til et lite sted, er offisielt avlivet i Eidskog, sier Erik Grande.

Fremtid i utviklingBåde Sørli/Grande og Mæhlum/Kvesetberget er sikre på at fremtiden er lys for Eidskog.

– Det satses mye på vekst i kommunen, selv om man samtidig har fokus på å beholde tradisjonene og identiteten. Det finnes mange steder i Norge med fin natur og full barnehagedekning, men her i Eidskog har vi det lille ekstra som gjør dette til verdens beste sted å bo.

eidskog Næringsservice KFIvaretar næringsutvikling i Eidskog kommune. Dersom du ønsker å etablere bedrift eller flytte din arbeidsplass til Eidskog, kan Eidskog Næringsservice KF hjelpe deg med blant annet kontorleie, være et bindeledd mot lokalt næringsliv og knytte kontakt mot virkemiddelapparat slik som Innovasjon Norge, Siva, fylkeskommune og kommunalt næringsfond. www.enkf.no

Les mer på www.eidskog.kommune.no eller ta kontakt med kommunalsjef for kultur og samfunn Maj-Britt Verhaug på 977 28 020 eller [email protected].

Fo

To

: M

on

A n

oR

Dø

y

Fo

To

: E

iDS

Ko

G K

oM

Mu

nE

/Ro

BE

RT

EiK

Fo

To

: E

iDS

Ko

G K

oM

Mu

nE

/Ro

BE

RT

EiK

FoTo: EiDSKoG KoMMunE/RoBERT EiK

Hilde Sørli (38), Erik Grande (41), Erlend Sørli Grande (4), Aurora Sørli Grande (8) er godt fornøyd med tilværelsen etter at de i 2007 flyttet til Eidskog. Her finner de flott natur som kan brukes til alle årstider.


ekteparet Anne og Frode Krogseth-Skauby gjorde et modig valg for tre år siden. de tok med seg barna og flyttet fra familie og venner i Trondheim til idylliske Tolga kommune. – det beste valget vi har gjort. Vi angrer ikke et sekund, sier ekteparet.

Tolga kommune er en liten kommune. I alt bor det 1700 mennesker her. Tolga er det geografiske midtpunktet i fjellregionen, plassert midt mellom Røros og Tynset. To og en halv time med bil til Trondheim, og litt over fire timer til Oslo. Her oppe på fjellet har familien Krogseth-Skauby funnet sitt paradis.

en varm velkomst– Noen ganger i livet må man ta spennende valg som endrer måten man lever på. For vår del tok vi dette valget i 2009. Vi bodde i Trondheim med to barn på seks år. Min jobb skulle flyttes til Tolga. Et sted jeg knapt hadde hørt om. Men vi tok sjansen, og ønsket å prøvebo stedet før vi tok en avgjørelse. I Tolga fikk vi en fantastisk mottakelse, sier Anne Krogseth-Skauby.

Tolga kommune med rådmann og ordfører tok familien inn under sine vinger. Lokalmiljøet støttet opp, og i løpet av veldig kort tid hadde det ordnet seg med ny leilighet, barnepassere og skoleplass og integrering i idrettsmiljø og kulturliv.

- Du får ikke en slik mottakelse om du flytter til Trondheim eller andre storbyer. I Tolga blir alle

inkludert og tatt vare på. Alle kjenner alle, og alle ønsker hverandre alt godt. Det høres ut som en klisjé, men slik opplevde vi det i 2009, og slik er hverdagen i Tolga i dag, sier Frode.

et modig valgEktemannen i familien sa etter hvert opp sin faste jobb med hovedbase i Oslo, og fikk jobb lokalt i området.

– Mange av våre venner og familie syntes vi var modige. Ikke alle våger å ta steget ut i det ukjente når hverdagen er trygg og forutsigbar. Men vi våget, og har ikke angret et sekund. I Tolga har vi alt; lite med regn og surt vær. Snø fra november til påske, og fortauer og veier som ikke strøs fordi spark og langrennsløpere skal komme seg fram. En god skole som er rangert som den 14 beste i landet, med 180 elever hvor ungene går fra 1. til 10. klasse, samt et rikt kultur- og idrettsliv og en flott dugnadsånd, forteller Anne.

Bolig til pris av en hytteEktemann Frode legger til:

– En annen bonus er selvsagt boligprisene som er rundt halvparten av prisene i Trondheim. I Tolga bor vi et stort hus som rommer familie og venner som ofte kommer på besøk for å nyte bygdelivet. Og besøket varer alltid lengre enn kun en ettermiddag.

– Kanskje de innerst inne er litt misunnelige, humrer ekteparet som har funnet sin plass her i livet.

Av: Arvid Steen

[email protected]

Tolga kommune

Tolga ligger i Østerdalen i Hedmark. Nesten ved grensa til Sør-Trøndelag, og midt mellom regionsenteret Tynset og bergstaden Røros. Vi er en del av verdensarven Røros bergstad og circumferensen som står på UNESCOs liste. Det historiske særpreget, kvaliteter og tradisjoner skal være grunnlaget og bærende kraft for næringsutvikling, samfunnsutvikling, kulturaktiviteter og gode levekår.

Én ting kjennetegner Tolga kommunes drøyt 1700 innbyggere kanskje mer enn noe annet: Dugnadsånd, engasjement og gleden over å skape noe sammen. Ønsket om å gi våre barn og unge en trygg og god oppvekst med et rikt kulturtilbud, er en viktig del av kommunens visjon. Det signaliserer også slagordet vårt – Tolga, kommune med tæl.

tolga i våre hjerter

Ekteparet Anne og Frode Krogseth-Skauby valgte å reise fra en trygg tilværelse i Trondheim,

til landlige omgivelser i Tolga.


Kåringen er gjort gjennom Norsk kulturindeks av Telemarksforsking, på bakgrunn av nivået av blant annet konserter, kulturarbeidere, museum, sentrale tildelinger og kino. I fjor fikk Røros kommune delt fjerdeplass, og i år gikk de altså helt til topps.

– Dette er utrolig moro! Til å være et lite sted med såpass få innbyggere har vi et ekstremt stort mangfold i kulturtilbudet, og det enorme engasjementet gjenspeiles i stort

antall fri villige som stiller opp på arrange - mentene. Det er rett og slett kultur for kultur her, og det er mye takket være dette at vi mottar utmerkelsen, mener kulturkonsulent i Røros kommune, Ane Linn Haagaas (bildet).

Det skorter ikke på arrangementer i kommunen. Mest kjent er kanskje Elden-spelet, et historisk musikkteater som spilles utendørs hver august. Årlig arrangerer også Røros markedet Martnan, Femundløpet, kammermusikkfestival, sykkel-ritt, litteraturfestival, konserter, matfestival, julemarked og fotballcup for ungdom.

– Og ikke minst er Røros i seg selv en flott og populær turistdestinasjon, legger Haagaas til.

– Urban bygdHaagaas er selv født og oppvokst i Røros, og valgte å flytte tilbake til bygda etter å ha jobbet og studert i Oslo og Trondheim.

– Både jeg og min mann har hele familien vår her, og da vi fikk barn var det naturlig å komme tilbake. Når man har blitt vant til bylivet kan det synes vanskelig å bli vant til «livet på lan-det» igjen, men Røros er en urban bygd, og vi har for eksempel vært på flere konserter etter at vi flyttet tilbake for tre år siden enn vi var på i stor - byene til sammen, forteller hun, og påpeker viktigheten av et rikt kulturtilbud for å skape bolyst.

– På et sted hvor det er mange kunstnere og kultur-arbeidere ser man ofte at samfunnet preges av mer åpenhet og større takhøyde for nytenkning

– som er viktig for videre utvikling. Jeg opplever Røros som meget dynamisk, og tror dette har mye med vår bevissthet rundt kultur, skjæringspunkt mellom bevaring og nyskaping, og kulturnæring å gjøre.

Samtidig kan Røros skilte med blant annet full barnehagedekning, og har gjort bevisste grep for å legge til rette for gründeraktivitet gjennom en veletablert næringshage.

– Og så er det så nydelig her! Selv om vinteren i bitende kulde, smiler Haagaas.

Av: Bjørnhild Vigerust

[email protected]

røros kommune

Røros er den nest største kommunen i Sør-Trøndelag fylke, og har omlag 5600 innbyggere. Røros er en av Europas eldste trehusbyer, og en av de få gruvebyene i verden som er oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

www.roros.kommune.no

røros er kåret til Norges beste kulturkommune i 2012.

– Vi har et ekstremt stort mangfold, sier kultur konsulent Ane Linn Haagaas.

Røros har blitt en turistdestinasjon, med mange ulike aktiviteter for store og små. Bildet er fra de populære guidede bergstadvandringene.

FoTo: ToM GuSTAVSEn / MARiuS RuA / ARnE A TonSET / TERJE RAKKE / RøRoSMAT / DESTinATion RøRoS

Kultur for kulturKultur for kultur


den lille kommunen Os i Østerdalen har et idrettsliv som kan få de store kommunene i landet til å skamme seg.

Kommunen i Østerdalen satser stort på vinteridrett og det er ikke tilfeldig.

– Værgudene sender som regel snø vår vei tidlig, så skiløypene våre er vanligvis klare i midten av oktober, sier Arnfinn Nergård (bildet). Han er ordfører i kommunen og mener folk

ikke trenger å frykte myten om innlands-klimaet.

– Vi har det kaldt om vinteren, men det folk må huske er våre kuldegrader er vesentlig varmere enn de kuldegradene som rammer kysten. Her har vi en stabil og fin vinter, perfekt for vinteridrett, forteller han.

Det er ikke bare klimaet som får kommunen til å satse. De kan allerede skilte med store talenter, som olympisk mester og verdensmester Therese Johaug, europamester i orientering Jon Aukrust Osmoen og det nye friidrettstalentet Ida Meli Narbuvoll, som i sommer debuterte i senior-NM med 5. plass og ny kretsrekord for junior på 5000 meter. Kommunen har også flere talenter innen skiskyting.

Nye anleggOs idrettslag har satset stort i det siste med en ny skistadion til 15 millioner kroner.

– Idrettslaget har fått til en enorm bragd, og er nærmest gjeldfri etter investeringen, dette skyldes nok den enorme dugnadsånden som finnes i kommunen. I tillegg har vi en ny idretthall. Og i tilknytning til skolen har vi kultursal svøm-mebasseng alpinanlegg, treningssenter og fritids-klubb, så her er det ingenting som hindrer folk i å komme seg opp av sofaen, sier ordføreren.

Kommunen har også flotte boligtomter å skilte med. Og flere private entreprenører har satt i gang bygging av boliger i sentrum.

Nært det meste – Mange tenker kanskje at vi ligger langt unna, men vi har god kommunikasjon, seks avganger daglig med tog både nordover og sørover. I tillegg er det 15 minutter til flyplassen på Røros. Trenger du å komme deg til storbyen er vi bare litt over to timer unna Trondheim, og fem timer unna Oslo, sier Nergård.

Os ligger mitt mellom Tynset og Røros som begge er regionsentre, og her jobber mange Osinger.

– Det er ikke vanskelig å finne jobb når Os ligger midt i smørøyet, forteller han.

Kommunen har også bedrifter innad i kommune som gjør det godt, deriblant Os ID.

– Os ID har rundt 40-50 ansatte, og leverer hus-dyrmerking. Firmaet er internasjonalt anerkjent, og leverer til hele Europa. Dette er en betydelig bedrift i lokalsamfunnet vårt, avslutter han.

Av: Therese Edvardsen

[email protected]

• Os kommune har 2025 innbyggere

• Os kommune er en stor seterkommune

• Jordbrukets kulturlandskap har utnevnt seterdalene Vangrøftdalen og Kjurru-dalen til kulturlandskap for Hedmark fylke

• 20 prosent av sysselsatte i Os er i landbruket

www.os.kommune.no

Med idrett på dagsordenen

Marit Bjørgen og Therese Johaug leder an på den nye fine skistadion i Os.

Flybilder fra Os skiskytterstadion.

FoTo: oLE JøRGEn KJELLMARK


italienske vibber

Ungdommene i Midtdalen er opptatt av lokalsamfunnet sitt. derfor fikk de italiensk besøk for å bli enda bedre på ungdomsarbeid i regionen.

Da arbeidet med å få til en utveksling startet for noen år siden var det på initiativ fra blant annet de kommunale ungdomsrådene. Da Midtdalens Regionale Ungdomsråd (MRU) ble opprettet i 2010 ble utvekslingen raskt et sterkt prioritert prosjekt, og i september i år kunne de ta imot 17 ungdommer fra organisasjonen Pro Loco Apollosa i Sør-Italia.

– Det var utrolig moro å være med, og ikke minst veldig lærerikt. Vi deltok blant annet på møte med regionrådet, hvor vi presenterte og sammenlignet politiske systemer og holdt work-shop. På Vinstra vgs. holdt vi skoledebatt, hvor vi sammen lignet skolesystemene og diskuterte felles problem stillinger. Her ble vi godt kjent med italiensk politikk, kultur og historie, og sam-tidig enda bedre kjent med våre egne systemer, forklarer Eskil Volberg (14), medlem av MRU og Sør-Fron Ungdomsråd.

Gjengjelder besøketIkke minst var utvekslingen en sosial opplevelse. 35 ungdommer som bor tett på hverandre i en uke knytter sterke bånd.

– Vi ble godt kjent med italiensk ungdom, og i ungdomsrådene ble vi bedre kjent med hver-andre. Det vil trolig styrke samarbeidet vårt på regionalt plan, mener Torun Watterud Finsrud (17), medlem av MRU og nestleder i Nord-Fron Ungdomsråd.

Som et resultat av utvekslingen ble de to ung-domsgruppene enige om å videreføre samarbeidet, og Pro Loco skal søke om å være vertskap for en utveksling i Sør-Italia for neste år.

Samlede ideerRegionrådet for Midt-Gudbrandsdal ser seg også godt fornøyd med utvekslingen, og ikke minst med engasjementet som i aller høyeste grad er tilstede i ungdomsrådene, og særlig det regionale ungdomsrådet.

– Siden det regionale ungdomsrådet ble etablert har regionen blitt mindre, på en positiv måte. De har samlet de gode ressursene sine og bruker ungdomsrådet som en arena for å sette ideer ut i livet, i tett samarbeid med oss, forklarer Mari Grasbakken, leder for den interkommunale ungdoms satsingen Ung i Midtdalen.

engasjert ungdom gir bolystEgen årlig ungdomsfestival, etableringen av Opplands første videregående MOT skole ved Vinstra vgs. og ønske om sammenhen gende gang- og sykkelsti gjenom de tre kommunene er bare noen av sakene ungdommene selv står bak.

– Ungdommene i Midtdalen er genuint opptatt av lokalsamfunnet sitt og det å sørge for at alle har det bra. Vi ønsker å bruke dem som sparring-partnere for å skape bolyst i regionen, og håper og engasjementet deres sender ut positive signaler til dem som ønsker å bosette seg her, sier Grasbakken.


[email protected]

Midt-Gudbrandsdal Regionråd favner kommunene Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu. Hver av kommunene har eget ungdoms-råd, og i 2010 ble et eget regionalt ungdomsråd opprettet. MRU består av representanter fra de kommunale ungdomsrådene. Utvekslingen ble gjennomført i samarbeid med Aktiv Ungdom, EUs ungdomsprogram for ikke-formell læring.www.mgr.no

i Midt-Gudbrandsdalen

35 ungdommer fra MRU og italienske Pro Loco Apollosa fikk en lærerik og spennende opplevelse gjennom utvekslingsprosjektet.


Prosjektet Ung i Nasjonalparkriket etablerer regionalt ungdomsråd og satser på blant annet kultur som arena for å skape bolyst blant ungdom.

Det treårige prosjektet i regi av Nord-Gudbrands-dal Regionråd hadde oppstart i juni i år.

– Gode opplevelser i ungdomstiden gir lyst til å flytte tilbake i voksen alder. Vi ønsker ung-dommenes stemme; at de selv skal komme med innspill på hva de vil ha i regionen sin, forteller prosjektleder Kristin Haave.

Vårens vakreste eventyrI november etableres et regionalt ungdoms-råd, og fokuset på kultur som arena for bolyst er sterkt. Ett av de største arrangementene er ungdomsmusikalen, som i 2013 feirer sin tiende oppsetning.

– Oppslutningen har vært fantastisk. Takket være flinke, engasjerte ungdommer som virkelig tør å prøve og profesjonelle instruktører, blir

musikalen nå kalt vårens vakreste eventyr, sier Haave.

Annethvert år stiller ungdom fra hele Nord-Gudbrandsdalen opp på audition, og resultatet blir et minne for livet.

– Det beste med å være med på musikalen er definitivt det utrolige samholdet. Her samles ungdom fra seks kommuner og jobber mot ett, felles mål, enten det er som danser eller tekni-ker. Vi blir nesten som en familie. Det er utrolig å se for eksempel en sjenert jente tørre å hoppe i det, melde seg på og nesten bli et nytt menneske med et nyoppdaget talent på eller bak scenen, sier Christina Larsen (23) fra Heidal i Sel, som selv deltar i musikaloppsetningen for fjerde gang.

Springbrett for karriereMartin Flatmoen (18) fra Dovre er med for andre gang, og mener musikalen har en unik betydning for ungdomsmiljøet i regionen.

– Musikalen styrker engasjementet blant ung-dom, og gir et sluttprodukt som er helstøpt og pro fesjonelt, og det beste av alt er at du selv har fått være med å skape det. Alle som møter opp får delta; alle har noe å bidra med. Ikke minst bruker mange musikalen som springbrett for videre karriere valg, sier han, og legger til at for hans egen del har musikalen gitt så stor mersmak at han vurderer å satse på høyere utdannelse innen musikk, dans og drama.

– Samtidig er det viktig å skape et godt og variert tilbud for ungdom - det er ikke alle som er interes-sert i dans og drama. Et regionalt ungdomsråd kan være en fin arena for å la alle interesser komme frem i lyset, påpeker Larsen.


[email protected]

SKJÅK LOM VÅGÅ SEL DOVRE LESJA

gir ungdom en stemme

– Ungdommene er fremtiden vår, og ved å la dem få muligheter til å komme med innspill kan vi trigge engasjement til å ville skape noe eget i regionen. Et regionalt samarbeid gir mange flere muligheter og ressurser her, mener Kristin Haave og regionsjef Ole Aasaaren.

Ungdomsmusikalen i Nord-Gudbrandsdalen ble startet i 1997. Siden har den blitt arrangert annenhvert år, og øvingene er i full gang til oppsetningen av «Rent» med premiere i april 2013. Bildet er fra Grease i 2011.

Martin Flatmoen og Christina Larsen trives svært godt i Nord-Gudbrandsdalen, og ser på regionen som et attraktivt sted å etablere seg.

Fo

To

: S

TE

in H

oL

En

Fo

To

: B

JøR

nH

iLD

ViG

ER

uS

T

Fo

To

: B

JøR

nH

iLD

ViG

ER

uS

T

www.nord-gudbrandsdal.no

[email protected]


Som toppunktet midt mellom øst og vest, med 2220 innbyggere og like mange kvadrat- kilometer, ligger Lesja kommune. Med to store nasjonalparker, rik natur og et aktivt landbruk kalles ofte Lesja for fjellbygda. Samtidig kan de også skilte med blant annet Norges beste oppvekstmiljø for barn og unge (NRK/KS, 2011), og et stigende innbyggertall.

– Lesja er et godt sted å være; en produktiv og livskraftig kommune. Vi har full barne-hagedekning, gratis boligtomter og en godt utbygd helse- og omsorgssektor. Selv om innbyggerutviklingen peker i riktig retning ønsker vi alltid flere, og står klare til å bistå tilflyttere gjennom et godt og tett oppfølgings-program, forteller Gangsås.

IdrettskommuneLesja er en aktiv kommune med sterk dugnadsånd, forteller han videre, og ikke minst ikke helt ukjent for den som er interessert i skytesport og ski.

– Vi har svært aktive idrettslag, og vår nye storstue kultur- og idrettsbygget med svømmehall er en viktig brikke i vår satsing på felles fysisk aktivitet, også kalt FYSAK. Vi er også fast arrangør av lands-skytterstevnet, og i vest ligger vårt kjente reisemål Bjorli, et av Norges beste steder for vinteraktiviteter, utdyper Gangsås.

Les mer på www.lesja.kommune.no

Lesja på toppNaturopplevelser, et aktivt idrettsmiljø og oppvekstvilkår i topp-klassen er bare noe av det Lesja kommune i Oppland kan by på.

Fo

To

: H

EiD

i V

oG

niL

D.


[email protected]

[email protected]

Barna trives i Lesja


Bustader mellom bakker og på bergTun+-prosjektet skal finne nye måtar å tenke bustadbygging på. Målet er å lage ein universell planleggingsmodell tufta på kulturlandskap, lokal byggjeskikk, stadidentitet, sosialt fellesskap og økologi.

– Poenget med Tun+ er å skape alternative utbyggingsmodellar basert på miljøomsyn og klyngetun-prinsippet. Gjennom organisering av bustader og tilpassa val av hustype, materialbruk og lokal viltveksande vegetasjon, ønskjer vi å forsterke identiteten til staden, seier prosjektleiar Ingvild Austad, professor i landskapsplanlegging ved Høgskulen i Sogn og Fjordane

Grunnleggjande prinsipp frå prosjektet skal kunne overførast til andre kommunar i landet, og til ulike alders- og brukargrupper.

– Vi trur dette kan fungere glimrande for mange, ikkje minst grupper som pensjonistar og studen-tar, som er spesielt opptekne av å skape sosiale relasjonar, påpeikar Austad.

Teori i praksisPlanen setjast nå ut i livet gjennom eit utbygg-ingsprosjekt i Ytrøygrend i Solund kommune samstundes som eit tilsvarande prosjekt er under planlegging på Lomelde i Sogndal kommune. Begge vil få bustader etter Tun+-malen. Med i utviklinga er arkitekt Ola Roald.

– Dette er eit særs spanande prosjekt. På mindre stader vil god og miljøtilpassa bustadbygging ha veldig mykje å seie, og kan ha stor effekt for å auke busetjinga, samstundes som det inspirerer andre til å bygge etter dei same prinsippa, seier Roald.

Arkitektonisk spanandeArkitekten fortel at Tun+-prosjektet er interessant frå eit arkitektonisk synspunkt.

– Det handlar både om å la seg inspirere av tradi-sjonell ressursutnytting og moderne arkitektur. Vi lar topografien bestemme korleis bygg skal plasserast og formast, og unngår å sprengje i terrenget. På den måten nyttar vi dei stadlege ressursane, seier Roald.

I tillegg er det fokus på å bruke materiale og vegeta - sjon som i størst mulig grad er lokalproduserte. Både råstoff og det foredla produktet skal vere kortreist.

– I Ytrøygrend, der byggestart for den første bustaden er mai 2013, brukar vi massivtre av sitkagran, som med sine termiske eigenskapar gir eit godt innemiljø og kan redusere behovet for teknisk anlegg og energiforbruk. Tre er i tillegg

eit materiale som både er moderne og tradisjonelt, akkurat som sjølve Tun+-prosjektet.

Framtida gjeng i tunetBåde Austad og Roald trur vi vil sjå meir av denne type prosjekt i framtida.

– Befolkninga aukar, og vi merker at sjølv på små stader så er det eit ønskje om å bu tettare. Dette er ein bustadmodell som både sparer areal og skaper gode sosiale bumiljø, seier Roald.

– Vi har allereie merka mykje interesse rundt pros-jektet, og håper at mange vil ta i bruk modellen vår. Eg er ikkje i tvil om at miljøtilpassa tun vil bli stadig viktigare i bustadbygginga i Noreg i tida som kjem, fastslår Austad.

Av: Tore Friestad

[email protected]

Tun+-prosjektet er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet som en del av «Bulyst»-satsinga til departementet. I tillegg inngår midlar frå Sogn og Fjordane fylkes-kommune, Husbanken, samt eigenforskingstid ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (HISF) og eigeninnsats frå Ola Roald AS Arkitektur (www.olaroald.no).

iLLuSTRASJon: oLA RoALD AS ARKiTEKTuR

FoTo: inGViLD AuSTAD

FoTo: LEiF HAuGE FoTo: inGViLD AuSTAD FoTo: LEiF HAuGE

Korleis bygg møter naturen er grunntanken i Tun+-prosjektet, og målet er å skape eit sosiale rom som er inspirert både av tradisjonell ressursutnytting og moderne arkitektur.

Illustrasjonen viser korleis tuna kan bli oppbygd. Husa er plassert på stolper for å tilpassa dei til terrenget, bustaddelen som indre kjerne er bygd i massivtre. Yt-terkledninga skapar vêrskjerming og gjer ekstra sval-gang som nyttas til ymse formål. I tillegg glasskuba, ei «lanterne», som lyser og gjev ein fantastisk utsikt.


Prøvebo i havgapetMange ønsker en tilværelse borte fra lukten av eksos og storbyens stress. Utsira og røvær tilbyr prøvebolig til dem som vurderer et roligere miljø.

–Vi er klar over at Utsira og Røvær ikke er for alle. Derfor er det behov for å legge til rette for at folk kan prøve å bo her før de tar endelig avgjørelse, sier Anette Sæther, mulighetsutvikler i Hauga-land Vekst.

– Nøkkelen til suksessCamilla Thoresen og familien benyttet seg av prøveboligordningen på Røvær.

–Vi flyttet ut hit i 2008, og det tok ikke mange måneder i prøvebolig før vi tok avgjørelsen om å bygge selv. Det var veldig bra å få kjenne på hvordan det ville være å bo her, sier Thoresen.

På Utsira er et stort boligkompleks bygget helt nord på øyen, og dette kan tilby ti moderne leilig-heter.

– Utsira kommune gir også inntil 200 000 kroner i boligetableringstilskudd til de som tar den djerve beslutningen å bygge hus på øya. Slike tiltak er nøkkelen til å få nye innbyggere til småsamfunn, påpeker Sæther.

Mange muligheterDe som prøvebor eller bygger bolig, vil finne et

oversiktlig lokalsamfunn med stort potensiale for fremtidig vekst.

– Både Røvær og Utsira er meget tiltrekkende for familier som ønsker å slå seg ned på et trygt sted med utrolig natur. Vår nærhet til sjøen gir store muligheter innen både næringsliv, transport og friluftsaktiviteter, sier Sæther.

Hun er veldig positiv til øysamfunnenes fremtid.

– Vi investerer mye i bedret infrastruktur, bygging av leiligheter, tilrettelegging for næringsliv og økt turisme. Også barnehage-, skole-, kultur- og idrettssatsingen er sterk, og legger til rette for vekst i spennende småsamfunn, forklarer mu-lighetsutvikleren.

Annerledes hverdagHun legger ikke skjul på at det også finnes ut-fordringer, og ønsker at de som kommer hit vet hva de går til.

– Utsira er Norges minste kommune og ligger et stykke ute i Nordsjøen. Det er klart at det er en helt annerledes hverdag enn på fastlandet. Men det kan jo også være positivt, mener Sæther, og får støtte av Camilla Thoresen:

– Her finner man det alle er på jakt etter – det gode liv, fastslår hun.

Av: Tore Friestad

[email protected]

• Haugaland Vekst er regionens mulig-hetsutvikler og ivaretar eierkommunene, Utsira, Haugesund, Tysvær og Bokn, sin næringsfunksjon.

• Utsira kommune ligger 15 km vest for Karmøy og er med et innbyggertall på ca. 220 Norges minste kommune.

• Røvær er et lite øysamfunn med omkring 100 fastboende som ligger 10 km utenfor bykjernen i Haugesund.

www.utsira.kommune.nowww.rovar.no

Øysamfunnene Utsira og Røvær ønsker å tiltrekke seg både turister og nye fastboende. Egenart er et

stikkord til de som er interessert.

På Utsira og Røver får man en unik natur.

Petanque er stort på Utsira, her finnes til og med en egen klubb.


– Gjennom forsking, formidling og undervis-ning set me fokus på det å skape og vedlikehalde levande lokalsamfunn Tema som nyskaping, bulyst og trivsel er viktige i dette arbeidet, meiner rektor dr. philos. Dag Jørund Lønning (biletet).

Utvikling som læringsmålRektoren har lang fartstid innanfor lokalsam-funnsrelatert FoU-arbeid, og er tydeleg på at bygder og distrikt som ønskjer tilflytting og næringsvekst sjølve må ta aktive utviklingsgrep.

– Ei positiv framtid vert skapt gjennom aktiv, lokal handling. Her ved HLB har me gjort «Kunnskap for utvikling!» til overordna læringsmål. Utviklings-orientering pregar heile verksemda vår, frå undervisning til forsking og utvikling.

Sjølvutvikling i fokusStudentane ved HLB lærer å bli aktive utviklarar og pådrivarar eigne sosiale, kulturelle og økonom-iske omgivnader.

– Våre studentar lærer sjølvutvikling og det å sjå med nye auge på ressursane rundt seg. Utviklings-prosjekta våre har ei tilsvarande forankring; den akademiske kunnskapen skal nyttast i tett samspel med den lokale, i det vedvarande arbeidet med å skapa attraktive bygder og lokal-samfunn, forklarar Lønning.

Lokal og internasjonalHLB er i dag involvert i ei rekkje forskings- og utviklingsoppdrag både nasjonalt og inter - nasjonalt. Innanfor institusjonen sitt kjerneområde – innovasjon og entreprenørskap i bygdemiljø – skal fagstaben ved HLB halda internasjonalt nivå.

– Samstundes legg me stor vekt på tilknytinga til bygd og småsamfunn. Høgskulen vil vera ein aktiv medspelar i arbeidet med ei berekraftig økonomisk, sosial og kulturell utvikling i heile distrikts-Noreg, seier rektoren.

Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB) på Jæren vil vera eit leiande kunnskapsmiljø for livskraftige lokalsamfunn.


[email protected]

HLB ligg i Rogaland Landbrukspark på Jæren, og er organisert som eit samvirkelag med eigarar innan regional forvalting, samt bedrifter og organisasjonar i landbruk og bygd, lokalt og regionalt.

Undervisningstilbod• Bachelorutdanning i bygdeutvikling –

den einaste av sitt slag i Skandinavia

Årseiningar i:• Økonomi og leiing• Hest i næring • Handlingskompetanse• Nyskaping

Halvårseining i:• Driftsleiing i landbruket

I tillegg arbeider HLB med nye studietilbod innan jordvern og kulturlandskap, bygdeturisme med meir.

www.hlb.no

HLB sin forskingsrapport «Tilflyttarar til utkant-Noreg?» syner korleis norske småsamfunn

kan lukkast med bulyst- og tilflyttingsarbeid.

Skapar bulyst gjennom kunnskap


Kysten er klar er et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og elleve kystkommuner. De arbeider for å synliggjøre mulighetene trøndelagskysten representerer, gjennom de tre hovedsatsingsområdene omdømmebygging og gode bolysttiltak, kompetanseutvikling og helhetlig arealforvaltning.www.kystenerklar.no

Fyller distriktsnorges Kysten er klar vil bidra til å sikre økt rekruttering i distriktsnorge, og starter med sin egen region.

Arbeidsinnvandringen til Norge har økt kraftig de siste årene. Det merkes også på kysten i Sør-Trøndelag. Sammen med kommunene Frøya, Hitra, Hemne, Ørland og Bjugn i Sør-Trøndelag skal derfor Kysten er klar gjennomføre et pilot-prosjekt hvor også Høgskolen i Sør-Trøndelag er involvert.

– Det er behov for å utvikle metoder for rekrutter-ing av utenlandsk arbeidskraft, som samtidig kan gi grunnlag for bosetting og næringsutvikling. Sammen skal vi utvikle en «beste praksis» for rekruttering, mottak, oppfølging og inkludering av arbeidsinnvandrere til distriktskommuner, forklarer daglig leder Leif Harald Hanssen i Kysten er klar.

Prosjektet vil innebære uttesting av ulike metoder og verktøy under ulike forhold og ramme betingelser,som kan videreformidles til andre kommuner i landet i samme situasjon.

– Resultater kan være nye metoder for rekruttering av arbeidskraft, med sterkere fokus på hvem som

kan ha potensial for bosetting, eller nye lærings-metoder og utvikling av språknøytrale verktøy, sier Hanssen.

Aktualiserer arbeidsregionenMangel på riktig og god arbeidskraft i distriktene utgjør en alvorlig flaskehals for utvikling og vekst i distriktene. Sammen med utviklings-programmet Blilyst har også Kysten er klar et annet prosjekt for å sikre fremtidig god og riktig arbeidskraft i distriktene.

– Behovene skal kartlegges, og dernest skal det opprettes en verktøykasse av både nye, eksis-terende og videreutviklede rekrutteringstiltak, som kan gjennomføres både lokalt og på tvers av kommunegrensene for å beholde og rekruttere ny kompetanse, utdyper Hanssen.

Prosjektet «Arbeidskraftmobilisering» retter seg mot henholdsvis offentlig og privat næringsliv i kommunene, samt ungdom, studenter og nyutdannede, tilbakeflyttere og tilflyttere i de 17 involverte kommunene.

– Ved hjelp av blant annet traineeordninger, deltakelse på yrkesmesser, bedriftsbesøk og egne innflytterforeninger skal vi spre kunnskap om mulighetene i arbeidsmarkedet. Det vil aktualisere regionen som et område man kan gjøre fremtidig karriere i, mener Hanssen.

Rekrutteringsprosjektet vil være knyttet til forskningsmiljøer i Trondheim for å videreutvikle gode tiltak, også utover regionens grenser.

– I Trondheim har en viktige motorer for ut-danning og kompetanseutvikling i Norge, men distriktet omkring byen er ikke per i dag flinke nok til å utnytte dette potensialet. Vi ønsker derfor å bidra til at mer av denne kompetansen blir værende og tas i bruk i egen region, og samtidig sikre at utdanningstilbudene stemmer overens med næringslivets utvikling, forteller Hanssen.


[email protected]

verktøykasse

Ungdom som trives er viktig for regionen.

Store utbyggingsprosjekter, som utbygging av Ørland Hovedflystasjon, aktualiserer arbeidskraftmobilisering og gir store muligheter i regionen.

AL

LE

Fo

To

: K

yS

TE

n E

R K

LA

R


–Vi ser for oss en kraftsamling av Luftforsvaret i Midt-Norge, og vi jobber tett opp mot Forsvars-bygg for å realisere planene, sier ordfører Hallgeir Grøntvedt.

Grøntvedt forteller at det er veldig spennende å være med å legge til rette for en så stor arbeidsplass.

– Vi vil jo få en kraftig tilflytning, nå har hoved-flybasen 800 ansatte, og med et nytt anlegg vil antallet dobles. Ørland hovedflystasjon er region-ens største arbeidsplass.

reformasjonsprosjektKommunen i Sør-Trøndelag ønsker også å sette historien og naturen sin på kartet, og i 2009 begynte arbeidet med Reformasjonsprosjektet Austrått 1537. Prosjektets ambisjon er å bygge opp Ørland som et nasjonalt markeringssted i norsk kultur- og kirkehistorie.

– Vi ønsker å synliggjøre hvordan fru Inger til Austrått og hennes familie var sentrale aktører i maktspillet i reformasjonstiden i Norge. Fru Inger og hennes klan var kanskje den mektigste familie

i landet i den turbulente tiden før 1537. Fruens forhold til erkebiskopen ble dårlig ettersom han sto i veien for hennes interesser og hun bidro sam-men med flere til å bane veien for en konge som hadde lutherske interesser, sier Jarle Krangsås.

Han er styreleder i Ørland Kultursenter og arbeider daglig med prosjektet sammen med den lokale kirken og fagfolk i Trondheim og Oslo.Prosjektet er et norsk bidrag til det internasjonale Luther-tiåret som startet i 2008 og avsluttes i 2017.

– Vi har en rekke årlige arrangementer, herunder et årlig reformasjonsseminar med både nasjonal og internasjonal deltakelse. Prosjektet har to toppunkt: Grunnlovsjubileet i 2014 og reforma-sjonsmarkeringen i 2017, forteller styrelederen.

Under åpningen av reformasjonsuken i 2014 vil en nyoppsetning av Ibsens skuespill om fru Inger ha premiere.

Prosjektgruppen jobber også med arkeologi.

– Vi jobber med undersøkelser med sikte på å finne fru Ingers gravplate inne i Ørland kirke, som også er en spennende del av prosjektet. I forbindelse med dette har skolene i kommunen underprosjek-ter som skal lære elevene om hvordan samfunn og kultur har sett på døden på denne tiden, og

hvilke spor man har av den skiftede tankegang om dette i en periode på 1500 år, sier Krangsås.

Historisk- kirkelig sentrumTrondheim er kjent som landets kirkelige sentrum, historisk sett. I Trøndelag finner vi også Stiklestad som regnes som landets offisielle kristningsted. Og nå lanserer Ørland seg selv som reformasjonssted. Noe av bakgrunnen er at fru Inger ble innklaget til erkebiskopen for å drive med lutherske skikker.

– Så vi antar at hun og hennes medspillere hadde tidlige sympatier i luthers retning, sier Krangsås.

Vannfuglenes SinsenkryssØrland ønsker som verdens første å få status som Ramsarkommune, en internasjonal aner-kjennelse av kommunens unike naturkvaliteter. I forbindelse med dette har kommunen etablert et våtmarkssenter.

– Vårt tidevannslandskap utgjør et av landets viktigste våtmarksområder. Derfor er også mer areal vernet i henhold til Ramsarkonvensjonen her enn i noen annen kommune i Norge, sier Krangsås.

Ørland Våtmarkssenter består av en permanent utstilling og opplevelsessenter i tilknytning til

Ørland skal settes Utbygging av Ørland hovedflystasjon vil bety kraftig tilflytning, noe som gleder ordføreren i kommunen stort.


[email protected]


Fru Inger til AustråttLevde fra cirka 1470 til 1555 var adelskvinne, godseier og lensstyrer, mest kjent som eier av Austrått. Skuespillet Fru Inger til Østeraad ble skrevet av Henrik Ibsen i 1857 og er løst basert på livet hennes. Både historikere og dramatikere har festet seg ved maktspillet som foregikk mellom henne og erkebiskop Olav Engelbrektsson. Biskopen hadde plyndra Austrått tre ganger og medvirket til to av svigersønnene hennes ble drept.

ramsarkonvensjonenI 1974 skrev Norge under Ramsarkonvensjonen. Et Ramsar-område er et område som har stor internasjonal betydning som våtmarksområde. Ramsarstatus er den høyeste statusen et våtmarksområde kan få. Våtmarksområdene har gjort Ørland til et av svært få områder med et internasjonalt potensiale innen fuglekikkerturisme. De langstrakte fjæreområdene danner mye av grunnlaget for det svært rike fuglelivet som Ørland er kjent for. I 1983 ble fire av våtmarks-områdene fredet ved kongelig resolusjon.

på kartetØrland Kultursenter, samt flere naturscener rundt i kommunen. Ambisjonene til senteret er klare.

– Vi vil at senteret skal være en informasjonsentral, samt base for forskere. Vi vil også at folk skal kunne få naturveiledning og guiding i våtmarks-områdene våre. Senteret vil også ha ansvar for å drive med restaurering, skjøtsel og forvaltning av området, forteller styrelederen.I tillegg til alt dette retter senteret seg også til skoleverket.

– Vi vil også arbeide med undervisning og utvikling av undervisningsprogram for bære kraftig bruk av våre våtmarker. Det er utrolig viktig for oss at barnehagebarna, elever i grunnskole og videregående skole vet hvor viktig det er å ivareta de unike naturkvalitetene vi har her, sier Krangsås.

Ørland er et godt sted å bo.

Austråttborgen fra 1600-tallet, bygd rundt steinkirken fra cirka 1150, er en allerede viktig attraksjon som skal videreutvikles i tråd med historien om reformasjonen i Norge.

Våtmarksområde i Grandefjæra, Ørland


Bygger innovasjonssenter for havbrukFrøya kommune går i bresjen for Norge som verdens fremste sjømatnasjon, og etablerer nasjonalt innovasjonssenter for havbruk.

Frøya er en av Norges største oppdrettskommuner, og står sammen med nabokommunen Hitra for 20 prosent av all fiskeoppdrett i Norge.

– Innovasjonstakten i regionen og i Trøndelag er i verdensklassen og vi bør sammen bygge opp et nasjonalt innovasjonsmiljø innen havbruk i Øyregionen, forklarer ordfører Berit Flåmo i Frøya kommune.

– en blå trådProsjektet er foreløpig i utviklingsfasen, og skal etter planen inneholde blant annet videregående skole med landslinje for havbruk, forsknings-aktivitet relatert til havbruk og kulturaktiviteter for å videreutvikle framtidsrettet kystkultur.

– Vi følger en blå tråd av næring, kompetanse, forskning, formidling og opplevelse. Vi arbeider

blant annet etter regjeringens ambisjon om at Norge skal være verdens fremste sjømat- nasjon. Med oss på laget har vi fylkeskommunen, Frøya vgs. lokalt næringsliv, Havforsknings- instituttet, Veterinærinstituttet, Norges veterinær- høgskole NTNU, Hist og SINTEF – for å nevne noen, utdyper Flåmo.

Legg inn denne der eg har markert på arket: Det er også inngått en intensjonsavtale mellom Frøya kommune og Trondheim kommune om samar-beid på flere områder.

Prosjektet handler også mye om å gjøre ungdom oppmerksomme på potensialet som ligger i havet og Frøya, og det kan videre generere økt tilflytting, mener ordføreren.

– Her ligger det store jobbmuligheter; havnæringen skal overta etter oljenæringen som den største i Norge. Vi har lagt til rette for boligutvikling, rehabilitert skoler og barnehager og har ikke

minst unik natur rundt oss. Kort sagt ligger alle muligheter åpne for den som vil etablere seg hos oss, mener Flåmo.

www.froya.kommune.no


[email protected]

norges beste distriktskommuneHitra kommune opplever voldsom vekst i basisnæringene og stor tilflytting. dermed scorer de høyest av 177 distriktskommuner innen basisnæring, besøksnæring og bosetting.

Rådmann Roger Antonsen forteller om bak-grunnen for suksessen.

– Mye av den positive utviklingen kommer blant an-net av vekst i havbruksnæringen, en sterk handels- og servicenæring, samt arbeidsinnvandring og sterk tilflytting utover dette. Hitra Kysthavn på Jøstenøya er et svært spennende industriområde midt i skipsleia. Kommunen er også i dialog og forhandlinger med næringsaktører som ønsker å etablere seg, og vi har plass til mange flere, sier han.


[email protected]

Hitra nærmere verdenHitra og Frøya med sine 9000 innbyggere står for over 40 prosent av eksportverdien i Sør-Trøndelag fylke. Rådmannen påpeker derfor viktigheten av utvikling av infrastrukturen.

– Vår region må knyttes tettere sammen, og ikke minst korte avstanden til markedene. Fvylkesvei 714 inn til Orkanger utbedres nå og gjør turen til Hitra kortere. At hovedflyplassen kommer til Ørland aktualiserer bedre kommunikasjoner til Fosen ytterligere. Det samme gjelder også reetablering av fergeforbindelsen til Nordmøre, forklarer Antonsen.

Hitra som Sør-Norges største øy består av 2 500 mindre øyer, holmer og skjær, og det gir store muligheter.

– Ikke nok med at naturen har gitt oss verdens beste forhold for havbruk, men idyllen i skjærgården og mulighetene til rekreasjon er topp. Både handels- og servicetilbudet har de senere år blitt sterkt utviklet som et resultat av økt hyttebygging, stor tilflytting og økt strøm av turister. Dette nyter også fastboende godt av, forteller Antonsen.

Ikke nok med at naturen har gitt oss verdens beste forhold for havbruk, men idyllen i skjærgården og mulighetene til rekreasjon er topp!

Områdene i øyregionen er store og vi har plass nok til både øyfolk og folk fra urbane strøk som ønsker å dele gledene kysten gir med oss.

For Hitra er hyttefolket en kjemperessurs. Både handels- og servicetilbudet har de senere år blitt sterkt utviklet som et resultat av økt hyttebygging og økt strøm av turister. Dette nyter også fastboende godt av. Vi ønsker å gjøre det vi kan for å legge forholdene til rette og sette i gang prosesser slik at vi kan utvikle dette videre til det beste for alle.

Og JA, vi har ledige hyttetomter! Herom ingen tvil!Og flere er på gang. I tillegg har vi mange flotte boligtomter flere steder på Hitra. Se kommunens hjemmeside: www.hitra.kommune.no

Velkommen til Hitra. Vi håper du vil være her så ofte som mulig, og så lenge som mulig!

God kystpåske!

KystidyllVelkommen til:

Hitra kommuneTlf. 72 44 17 00 - Fillan, 7240 Hitrawww.hitra.kommune.no

Hitra kommunewww.hitra.kommune.no Tlf. 72 44 17 00 [email protected]


norges beste distriktskommune Hjørnesteinsbedrift

SalMar er en av verdens største produsenter av oppdrettslaks. Hovedkvarteret på Frøya er på mange måter kommunens hjerte.

– Det er klart at SalMar spiller en essensiell rolle i samfunnet her. Vi har mer enn 300 ansatte i bedriften, og i tillegg blir det en hel del syssel-setting i nærmiljøet basert på ringvirkninger av vår produksjon, forklarer Ken Schønningsen, leder for foredlingsavdelingen til SalMar.

Han forteller at grunnen til at de holder til på Frøya er at det er utenfor kysten her man finner de beste forholdene for lakseoppdrett.

– Kombiner dette med det fremste innen teknologi og godt opplærte ansatte, og du får verdens beste laks til verdens beste pris. Vi er helt klar på at det er våre ansatte som gjør SalMar til verdensledende, og er derfor veldig opptatt av å ta godt vare på dem, sier Schønningsen.

Fast ansettelse skaper bolystEn av måtene de gjør dette på er å unngå innleie av folk, noe Schønningsen sier er uvanlig i en bransje der det er mye utenlandsk arbeidskraft.

– Folk som jobber hos oss er ansatt i bedriften. De får dermed tilhørighet til stedet de jobber på, og mulighet til å etablere seg i regionen. Vi tar godt imot nyansatte og har tett oppfølging, noe som gjør det enklere for dem å integrere seg i lokalsamfunnet.

Skole på jobbenEn av måtene SalMar gjør dette på er ved å gi norskutdanning til alle ansatte som en del av jobbopplæringen.

– Vi har en egen lærer på huset som hver dag har kurs med ansatte i arbeidstiden deres. Vi tjener inn dette ved at god kommunikasjon minimerer feil og misforståelser, konstaterer Schønningsen.

Tiltrekkende lokalsamfunnHan forteller også at de er opptatt av å skape god bolyst i nærområdet gjennom andre tiltak.

– SalMar er en sentral samarbeidspartner innen tilrettelegging og sponsing av idrettslag, musikkskole, kulturliv og andre arrangementer. Vi ønsker å tiltrekke oss flere dyktige med -arbeidere, og da er det viktig at lokalsamfunnet er tilgjengelig og tiltrekkende for alle.

Schønningsen forteller at den fremtidsrettede laksenæringen på Frøya vil fortsette å vokse.

– Havbruket har en veldig spennende fremtid. Det er stadig større etterspørsel etter kvalitetsmat, og ingen andre i verden leverer laks som vår. Vår pre rigor-laks er pakket og klar til forsendelse to timer etter at fisken var levende. Infrastruktur-utbyggingen som nå foregår er svært viktig og gjør at våre varer kan nå ut til folket enda raskere.

Les mer på www.salmar.no

Av: Tore Friestad

[email protected]

i verdensklasseSalMars ansatte er det viktigste for fortsatt suksess. Da er bolyst viktig.

Forholdene for lakseoppdrett utenfor Frøya er de beste i verden.


– Vi mistet en betydelig andel industriarbeids-plasser tidlig på totusentallet, men nå opplever vi kraftig vekst, og har faktisk en utfordring med å rekruttere tilstrekkelig arbeidskraft, sier Marit Dille, leder i omstillingsprogrammet Nyskaping og utvikling Ytre Namdal (NYN).

Fire satsingsområderMålsettingen for nyskapings- og utviklingsarbeidet er å bidra til 250 nye og lønnsomme arbeidsplasser i Ytre Namdal, som er felles- betegnelsen for kommunene Nærøy, Vikna og Leka. Dette gjøres ved å skape en region med et utviklingsorientert og robust næringsliv. Viktig er også et aktivt kulturliv som fremmer bolyst og befolkningsvekst.

– Det konkrete utviklingsarbeidet er rettet mot fire satsingsområder: Marin sektor, maritim sektor, teknologidrevet tjenesteyting, reiseliv- og opplevelsesnæring. Vi har stor suksess med

vår satsing på fiske og havbruk, og ønsker å få ringvirkning gjennom ulik næringsaktivitet i sammenheng med dette, forklarer Dille, og fortsetter:

– Vi har flere typer arbeidsplasser, hvilket er es-sensielt for å tiltrekke ulike typer arbeidstakere. Det er et viktig moment at vi kan tilby «jobb for to», noe som gjør oss mer attraktiv som en bo- og jobberegion for familier.

Kombinert satsingHun forklarer at de for tiden satser sterkt på reiseliv, og at dette ses i sammenheng med bo-lystsatsingen.

– Om vi skaper et område som er interessant å komme på besøk til, er vi langt på vei til å skape et område som interessant å flytte til og vil være godt å bo i. Det er derfor viktig å utnytte de konkurransefortrinn vi har, og vise frem både vår fantastiske kystkultur, interessante arbeidsplasser og gode bomiljø, fastslår Dille.

NYN-lederen forteller at de opplever et stort press på boligmarkedet i regionen, og jobber for å tilrettelegge for ny utbygging.

– Ytre Namdal er en svært attraktiv region for fritidsboliger, og eksisterende boligmasse blir mye brukt til dette formål. Vi trenger nybygging for å kunne tilby unge mennesker som vil bo og jobbe her et rimelig og sentralisert alternativ.

– Interessant regionDille er sikker på at Ytre Namdal vil fortsette den positive trenden fremover.

– Vi har infrastrukturen på plass, og det jobbes nå med å utvide flyplasstilbudet i Rørvik. Vi har en rik kystkultur og -natur som gjør at vi kan tilby besøkende og fastboende aktiviteter og opplevelser. Jeg vet at vi er en interessant region å bosette seg i, og stadig flere vil oppdage det samme.

Les mer på www.nyn.no og www.kystgruppen.no

for ytre namdalPositiv omstilling Ytre Namdal i Nord-Trøndelag har gjennomgått en vanskelig tid med nedleggelse av hjørnesteinsbedrifter, men er nå på vei opp igjen.

Av: Tore Friestad

[email protected]

Leder i NYN, Marit Dille (t.v.), og reiselivskoordinator Renate Strand (t.h.) har mye godt å si om Ytre Namdal, og ønsker nå å trekke både arbeidstakere og turister til regionen.


Et rikt kulturlivrissa kommune i Sør-Trøndelag har et av Norges beste kulturtilbud. dette kombinert med økt satsing på næringsliv og utvikling skal tiltrekke seg tusen nye innbyggere de neste årene i kommunen.

– Trondheimsregionen er en region i sterk vekst, og i løpet av de neste årene er det forventet at 50 000 nye innbyggere vil flytte til regionen. 2000-3000 nye innbyggere kommer i forbindelse med den nye hovedflyplassen på Ørlandet. Vårt mål som kommune er å øke folketallet fra 6627 til nærmere 7500 innbyggere de neste seks årene, sier ordfører Ove Vollan.

I dag er kommunen den mest folkerike i Fosen-regionen. Kommunen ligger midt imellom Trond-heim og Ørlandet, et område som regnes blant de mest spennende i Midt-Norge i årene framover.

Godt plassertRissa kommune ligger på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag fylke, og omfatter kyststrekningen nord for ytre Trondheimsfjorden til Stjørnfjorden. Rissa kommune er nabokommune til Trondheim med Trondheimsfjorden som kommunegrense. Reiseavstand til Trondheim er en drøy time med fergeforbindelse og avgangstid hver halvtime store deler av døgnet. Kommunen ligger landlig til, men samtidig innen kort pendleravstand til Trondheim. Det er også godt hurtigbåttilbud til Ørland – med kun ni minutters reisetid.

– Vi har registrert de siste årene at flere og flere flytter fra storbyen og ut til oss. Det siste året har vi hatt en økning i folketallet med 84 personer.

Det er bra for en liten kommune som oss. Når vi kan tilby store tomter med sjøutsikt til halve prisen av en leilighet i Trondheim, så sier det seg selv at det er fristende å flytte ut til oss, sier ordfører Vollan.

dyktige på kultur og næringOrdfører Vollan og rådmann Vigdis Bolås vet utmerket godt at lave boligpriser alene ikke er nok for å gjøre en kommune attraktiv. Men de har heldigvis flere kort i ermet. Nærings-livet er blant annet rikt. I Fosen verft er en av hjørne steinsbedriftene. Norges største blåskjell-leverandør er plassert i kommunen. Og store bedrifter innen offshorenæringen har kontorer i Rissa kommune.

Rådmannen vil også trekke fram kultur tilbudet i kommunen.

– Vi er en spennende kystkommune, med en rik kystkultur. I tillegg har vi gode skoler, barnehager og et godt utviklet kulturliv. Innen kultur er vi rangert blant de beste i Norge. Vi har et bredt tilbud til alle innen korps, lag, foreninger, museum og kunst. Listen er lang og allsidig – det er vi stolte av, sier rådmann Bolås.

Ordfører Vollan legger til:– Vi har full barnehagedekning. Vi bygger ny idrettshall og starter bygging av Norges flotteste kystmuseum neste år, sier han.

Satser på friluftslivKommunen har også mer på lager. Vi har et rikt næringsliv, med mange bedrifter som vokser. Verftet Bergen Group Fosen er en hjørnesteins-bedrift; det eneste verftet i Norge som bygger cruiseferger. Fra høyfjellsområdene i Skurven til fjæra ved fjorden er det et stort spenn i årstids-variasjon, klima og frodighet. Her finnes fine utfartsterreng for langrenn og en alpinbakke i Haugsdal Skisenter. Det er mange gode fiske-vann og to lakseelver, Nordelva og Skauga. Langs fjorden finnes også fine badeplasser.

Gode naturopplevelser henger ofte sammen med gode forhold for matproduksjon og rekreasjon.

– Rissa er størst på melkeproduksjon i fylket og har en solid landbruksnæring. Jordsmonnet er godt, og det nyter våre bønder godt av. Vi har det meste man trenger. Landlig og allsidig innen de fleste områder, men samtidig nær byens tilbud, om man ønsker å benytte seg av dem, sier ordfører Vollan.

Av: Arvid Steen

[email protected]

Museet Kystens Arv

Fo

To

: T

Ro

nD

Mo

KS

nE

S

Fo

To

: H

AR

AL

D M

. V

AL

DE

RH

Au

G

Rakvåg brygge, Salteriet

Reins kloster Høgåsmyra barnehage Bergen Group Fosen

Utsikt fra Blåheia

Rissa kommune er en aktiv kommune - og et godt sted å bo •Ordfører: Ove Vollan

•Rådmann: Vigdis Bolås [email protected] [email protected]

www.rissa.kommune.no

Velkommen

VELKOMMEN TIL Å BO OG LEVE I BJUGN !

Hos oss kan du få et komplett oppveksttilbud for deg og din familie, fra det ufødte barn til ungdommen er ferdig på videregående skole. I tillegg kommer du til en kommune som etter siste måling har landets tredje beste musikk- og kulturskole, og som har landets andre innendørs skøytebane med mulighet for å drive fem idretter samtidig.

Nærheten til Ørland Hovedflystasjon (ØHF) – 14 kilometer fra Botngård – gjør Botngård, Høybakken og Ervika til et svært interessant og attraktivt boområde, for alle nyansatte ved ØHF som vil bo godt og ha kort vei til ØHF som arbeidsplass og med et oppvekst- og kulturtilbud som man ikke finner maken til andre steder. I Trøndelag skjer det mye spennende både innenfor blågrønn sektor og offentlig sektor. Det skjer også interessante ting innenfor industriutvikling og samferdsel.

Vil du vite mer? Kontakt oss på 72 51 96 96 eller [email protected]øk oss også på www.bjugn.kommune.no, FINN.no/eiendom og www.fosen.net.

Last gjerne ned Bjugn kommunes app fra Appstore.

til oppvekst- og kultur -kommunen Bjugn


Vil ha enda flere herøyfjerdingerHerøy kommune har i løpet av de tre siste årene vært en av kommunene i landet med størst befolkningsøkning. det er ikke tilfeldig.

Helgelandskommunen har, som flere andre kom-muner i Nordland, slitt med befolkningsnedgang. I 2009 ønsket kommunen å snu den faretruende trenden.

– Med prosjektet «Økt bosetting» satser vi på omdømmebygging, varierte arbeidsplasser, attraktive bo - og fritidstilbud og ikke minst god integrering, forteller Stig Neraas.

Neraas er prosjektleder for prosjektet og ser klare forbedringer tre år etter prosjektstart.

– Herøy har et blomstrende næringsliv, og vi så tidlig at det ikke holdt med arbeidskraften som var i kommunen, vi måtte hente arbeidskraft utenfra. Med dette prosjektet har vi klart å holde på arbeiderne utenfra etter endt arbeidsperiode, sier han.

Få din egen øyHerøy består av 3122 øyer og har 1744 innbyggere, mer enn èn øy per innbygger, og èn til deg også om du flytter hit.

Ett av tiltakene for å få flere til Herøy er at man kan tipse kommunen om folk som kunne tenkt seg

å flytte til kystperlen. Når kommunen får denne beskjeder skjer noe som kanskje ikke er så vanlig i andre kommuner:

– Når vi får beskjeden tar ordfører saken i egne hender og ringer til de potensielle herøyfjerd-ingene,og det er jo ikke akkurat vanlig for en opptatt ordfører, forteller prosjektlederen. Ved hjelp av tett oppfølging er det nå flere som har valgt å etablere seg i Herøy. Enten ved å kjøpe, eller bygge hus. Her finnes boligtomter med en pris og beliggenhet de fleste bare kan drømme om.

– I tillegg hjelper vi til med alt fra planlegging til ferdig hus hvis det er ønskelig. Du kan få startlån, lån, og mulighet til å søke om inntil 350 000 kr i tilskudd slik at du kan realisere dine drømmer. Vi har plass til mange, mange flere her på Herøy, sier Neraas.

Oppmerksomhet internasjonaltI år tildelte Europarådet kommunen tredje premie blant alle Europas kystkommuner for sin sat-sing på bosetting. Noe prosjektgruppen er svært fornøyd med.

– Det er ingen andre kommuner i Norge som har fått den prisen, i tillegg fikk vi tildelt fornyings-prisen fra Fylkesmannen i Nordland for innsatsen for kommunenes innbyggere, sier Neraas.


[email protected]

De syv søstre sett fra Herøy

Medaljen Herøy kommune ble tildelt fra Europarådet

Herøy kommunes samarbeidspartnere

Fo

To

: T

ER

JE R

AK

KE

, n

oR

DiC

LiF

E•Herøy er fødeplass for, prest og poet, Petter Dass og den modige redningsskøyta Elias.

• Helgelandskommunen kan by på svært gode fiskemuligheter, de har også et rikt dyre- og fugleliv.

• Den lille kommunen har også mange fritidstilbud. Fotball, håndball, motorcross, kulturskole og treningsstudio er bare noe av det kommunen kan skilte med.

• I tillegg har de ny idrettshall, flere lekeplasser, fotballbane og friidrettsbane.

Nettavis: heroyfjerdingen.noheroy-no.kommune.no


Luftforsvaret på nye tokten karriere i Luftforsvaret byr på interessante opplevelser, varierte bomiljø og – man får fly! Major erling Flobak jakter søkere til sin flygeskole.

De som jobber for å bli flyger i Luftforsvaret lever et omflakkende liv i årene de utdannes. Fra befalsskole i Kjevik, via flygeskole i Bardufoss og luftkrigsskole i Trondheim til fagutdanning i USA. En ting er likevel gjennomgående – kandidatene blir godt ivaretatt under hele prosessen.

– Vi ønsker selvsagt å legge til rette for at våre kandidater skal lykkes, og en viktig del av det er å skape et miljø hvor man kan trives. Her i Bardufoss har Forsvaret betydelig virksomhet, og forholdene er tilrettelagt på en god måte gjennom

aktivitetstilbud som idrettshall, skianlegg, badeland og et fantastisk turområde langs Målselvvassdraget, sier major Erling Flobak, leder av Luftforsvarets Flygeskole (bildet).

Man får også hjelp til å finne passende bolig og det finnes ved flere av Forsvarets tjenestesteder egen familiekoordinator og frivillige familienettverk som skal gjøre en tilværelse i Kongens klær så uproblematisk som mulig.

Vil ha flere søkereMajor Flobak håper nå at mange søker om å bli

pilot i Luftforsvaret før søknadsfristen går ut 1. desember.

– Mange tror kanskje at dette er uoppnåelig, men det er faktisk ikke supermennesker vi er ute etter å rekruttere. Vi ser etter et bredt sett med egenskaper, men med litt flaks med genene, mye motivasjon og vilje til å yte stor innsats, er en karriere innen Luftforsvaret absolutt innen rekkevidde, sier han.

De rent praktiske kravene som må være på plass før søknaden sendes er at man er mellom 18 og 24 år, har norsk statsborgerskap, plettfri vandel, generell studiekompetanse og god helse. Luft-forsvaret oppfordrer spesielt jenter til å søke.

– Vi skulle gjerne hatt jenter på hvert eneste kull, og helst flere, sier major Per Espen Ødegaard, sjef for Seleksjonssenteret på Rygge.

– Vi har høye ambisjoner, men har ikke utdannet en kvinnelig jagerflyger på mange år, så det er absolutt på tide, legger Flobak til.

– Blod, svette og tårerEn flygerutdanning krever sitt, men med riktig innstilling kan de aller fleste komme gjennom nål-øyet og bli en av Norges fremste militære ressurser.

– Det er knallhard jobbing fra tidlig morgen til sent på kveld. Men resultatet er at man får jobbe som flyger i Luftforsvaret, så det er ikke tvil om at det er verdt litt blod, svette og tårer, smiler major Flobak.

Av: Redaksjonen

[email protected]

Med god motivasjon og stor innsats, kan man få cockpiten på en F-16 som fremtidig arbeidssted.FoTo: FoRSVARETS MEDiESEnTER

Aspirantene i Luftforsvaret går gjennom en tøff seleksjonsprosess. FoTo: FoRSVARETS MEDiESEnTER

Luftforsvarets Flygeskole (LFS) disponerer 16 skolefly av typen Saab Safari og har kapasitet til å selektere et tjuetalls kandidater for militær flygerutdanning i USA hvert år. LFS velger pilotene til jagerflyet F-35, helikopter-piloter til NH90, samt flygere til transportflyet C-130J Hercules og det maritime over- våkningsflyet P3-Orion. Flygeskolen er også seleksjonsplassen for navigatørutdanning.

Les mer om, og finn søknadsskjema til, Luftforsvarets Flygeskole på www.forsvaret.no

31Et annonsebilag fra Magnet Media agenda BOLYSt 31Et annonsebilag fra Magnet Media agenda BOLYST

Norges Bygdekvinnelag vil skape rausere og mer inkluderende bygder gjennom landsdekkende prosjekt.

I fjor startet Norges Bygdekvinnelag (NBK) et eget prosjekt kalt «Bygdekvinnelaget åpner bygda», finansiert ved hjelp av Bolyst-midler fra Kommunal- og regionaldepartementet. Over hele landet har bygdekvinner vært i sving med gjennomføring av varierte arrangement for å inkludere tilflyttere fra inn- og utland.

– Bygdekvinnelagene arrangerer åpne møter som spenner fra all verdens takkebakst til utvikling i egen bygd. Nye i bygda er selvfølgelig velkom-men til alle arrangement, forteller prosjektleder Ingrid Grene Henriksen.

Inviterte på suppeBjerkreim bygdekvinnelag er landets største lokale bygdekvinnelag, og i oktober i fjor inviterte de alle som har flyttet til bygda de siste tre årene til samvær og suppe.

– Resultatet ble over 100 besøkende fra både inn- og utland, og en utrolig trivelig kveld med god mat,

underholdning og nye bekjentskaper, forteller Olaug Nevland, leder i Bjerkreim bygdekvinnelag.

I stedet for ordinære medlemsmøter holder Bjerkreim bygdekvinnelag åpne arrangementer. Nevland forteller om alt fra steking av potetkaker og ukentlige spaserturer med guide, til eventyr-skog for barna og egen kalender til inntekt for lokalt ungdomsarbeid.

– Vi bygdekvinner har ressurser til å få satt ideer ut i livet, og mulighet til å skape trivsel. Vi vil vise at de nyinnflyttede betyr mye for lokal samfunnet. Det å bli invitert med kan være akkurat den «dytten» man trenger for å bli kjent med sine nye omgivelser, mener Nevland.

Fadder ble døråpnerCathrine Thorstensen i Biri Bygdekvinnelag vet godt hva Nevland mener. Da hun flyttet til Biri fra Asker hadde hun ikke engang hørt om Bygdekvinnelaget. Takket være kvinnen i nabo-

huset er hun nå aktiv i lokallaget, og ble valgt inn i fylkesstyret i fjor.

– Nabokvinnen var selv godt etablert medlem i bygdekvinnelaget, og inviterte meg med på møte. Jeg ble tatt imot med åpne armer, og introdusert for et nettverk av engasjement og kompetanse man knapt finner andre steder, forteller Thorstensen.

Erfaringene tok hun med seg på myldrekveld i Østre Toten Bygdekvinnelag, hvor hun fortalte om hva bygdekvinnene kan bidra med for en åpnere bygd.

– Det er viktig å få frem at bygdekvinnelaget også er åpent og raust. Vi er kvinner med ulik alder, kunnskap, politisk ståsted og bakgrunn som kan jobbe sammen. Det er det som gjør det hele så unikt.


[email protected]

Norges Bygdekvinnelag er en pådriver for levende bygder. Lokal mat og norske mat tradisjoner har vært en del av kjerne kompetansen i Bygde kvinnelaget i over 60 år. I dag er de lokale bygdekvinnelagene blant landets viktigste formidlere av norske mat tradisjoner og sunn matglede. Bygde kvinnelaget har 14 000 medlemmer i 500 lokallag og 18 fylkeslag.

www.bygdekvinnelaget.no

Bygdekvinner åpner bygdene F

ot

o:

Ing

rId

BjE

rk

E

Med god hjelp fra ordføreren i Bjerkreim fikk bygdekvinnelaget ordnet vaskede adresse-lister, og kunne sende ut «vaffelkort» med invitasjon til sosialt samvær.

Sør-Trøndelag Bygdekvinnelag og Nord-Trøndelag Bygdekvinnelag gjennomførte felles regionsamling med tema Bygdekvinnelaget åpner bygda.

Margareth Gjerdrem (i midten) er ny i bygda Bjerkreim, og sørget for at to fra Brasil møttes under bygde kvinnelagets samvær- og suppekveld.

Fo

to

:In

gr

Id B

jEr

kE

Fo

to

:In

gr

Id B

jEr

kE

MIGRANTS’ VOICES AGENDA

Empowerment gjennom selvorganisering

tenk nytt!

SKILL DEG UT. BLI LAGT MERKE TIL.

Magnet Media lager troverdige og interessante reportasjer på dine premisser, og tilbyr kommersiell kommunikasjon i både print og digitale media. Vi forteller de gode historiene, om hvem som skaper verdiene i samfunnet vårt, og finner aktuelle vinklinger. Gjennom et stort antall temamagasiner publiserer vi interessante historier som får frem både kompetansen, tjenestene og produktene til våre oppdragsgivere.

Positiv omtale | www.magnetmedia.no

agenda: bolyst

Documents