alkohol og graviditet
DESCRIPTION
Alkohol og graviditet. Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten. MÅL Lære å bruke kartleggingsinstrumenter som bakgrunn for samtale om alkoholbruk Øke kompetanse når det gjelder å samtale om alkoholbruk, og tilby hjelp etter behov MÅLGRUPPE - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
D A G
2
Dag 2 – side 1
Alkohol og graviditet
Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 2
MÅL■ Lære å bruke kartleggingsinstrumenter som bakgrunn for
samtale om alkoholbruk■Øke kompetanse når det gjelder å samtale om alkoholbruk,
og tilby hjelp etter behov
MÅLGRUPPE■ Jordmødre, fastlege, barnevernsansatte, helsesøstre,
NAV/ansvarlige for rusarbeidet
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
D A G
2
Dag 2 – side 3
1. timeAlkohol og graviditetForberedelse på foreldrerollen
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 4
Bruk av rusmidler i gruppen som forbereder seg på å bli foreldre■ Kvinner som føder sitt første barn er nå i gjennomsnitt 28 år gamle på
landsbasis■ Far er i gjennomsnitt over 30 år. SSB■ Alkoholforbruket har gått jevnt opp fra 1970 tallet og frem til i dag ■ Det er en økning for begge kjønn, men økningen har vært sterkest blant
kvinner■ Det norske drikkemønster er veldig beruselsesorientert med konsum av
store mengder alkohol i helger og til fest. Dette gjelder særlig menn og kvinner under 30 år
■ Drikkemønsteret paret har etablert kan harmonere dårlig med den kommende foreldrerolle
SIRUS rapport 2/2007 Det norske drikkemønster
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 5
Bruk av alkohol blant kvinner
■Det gjennomsnittlige forbruket av alkohol for kvinner i alder for førstegangsfødende er mer enn dobbelt så høyt som deres egne mødre hadde på egen alder
■Det har i de siste 20 årene vært en økning i andel kvinner som drikker, og andel kvinner som drikker mer enn 2 ganger i måneden
■ Kvinner under 30 år drikker seg oftere beruset, og oftere mer per gang enn de over 30 år
■Det er også en økning i forbruk av ulovlige rusmidler
SIRUS rapport 2/2007 Det norske drikkemønster, SIRUS rapport 4/2009 Bruk av alkohol blant kvinner, SIRUS rapport 8/07 Rusmiddelmisbruk blant unge voksne, 21 til 30 år
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 6
Forbruk av ren alkohol per innbygger over 15 år1950 – 2011
Kilde: SIRUS
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 7
Bruk av alkohol i graviditet
Norsk undersøkelse – Dr. med. Astrid Alvik, Oslo 2007
■Hver fjerde kvinne oppgav å ha drukket med høy promille minst en gang i løpet av de fem første ukene av graviditet
■ 78 % drakk alkohol selv om graviditet var planlagt■ 86 % oppga at de la om alkoholvanene etter at de fikk påvist
svangerskap■ 4,3 % oppga å ha drukket 12 alkoholenheter eller mer
ved en drikkesituasjon minimum en gang i løpet av de første 12 svangerskapsukene
■ 40 % opplyste at de ikke var totalavholdende siste trimester
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 8
Det er behov for tydelig informasjon om nulltoleranse i graviditet■ 13 % oppgir å ha vært totalavholdende før de ble gravide ■ 19 % drakk seg full før de visste at de var gravide■ 52 % drakk litt før de visste at de var gravide ■ 84 % sluttet helt å drikke da de fikk vite at de var gravide■ En av tre (34 %) var bekymret fordi de hadde drukket alkohol før de
visste at de var gravide■ Fem av ti (47 %)oppgir at de kjenner noen som drakk litt alkohol
under svangerskapet
Undersøkelse gjennomført av Helsedirektoratet 2012
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 9
Om alkohol som tema under svangerskapskontrollen
■ Andel som svarer at alkoholbruk ble tatt opp under noen av svangerskapskontrollene har sunket fra 73 % i 2011 til 65 % i 2012
■ 14 % svarte at de fylte ut separat kartlegginsskjema om alkoholvaner før og under graviditet (2012)
■ 71 % svarer at de ikke ble forklart noe om hvilke konsekvenser det kan få om man drikker alkohol under svangerskapet
■ 23 % svarer at de ikke fikk noe råd om alkohol fra jordmor/lege. I 2011 svarte 10 % det samme
Kilde: Spørreundesøkelse gjennomført av Helsedirektoratet 2012
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 10
Viktige satsninger
■ Alle vordende foreldre skal få opplysning om at de bør legge om alkoholvaner når de planlegger svangerskap
■ Alle skal få klar informasjon om at det ikke finnes noen sikker nedre grense for inntak av alkohol i svangerskap
■ Alle skal få informasjon om at alle dager uten alkohol teller for barnet – motivere for totalavhold resten av svangerskapet
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 11
Fakta
■ Alkohol er det rusmidlet som kan gi mest omfattende skader på fosteret
■Det finnes ingen sikker nedre grense for alkoholinntak i svangerskapet
■ Selv små mengder alkohol kan ha innflytelse på atferd og kognitiv utvikling hos barnet
■ Alkoholbruk i svangerskapet øker faren for misdannelser, dårlig vekst og avvikende utseende
■ Problemene varer livet ut
Kilde: Rapport – alkohol og graviditet, Sosial og Helsedirektoratet 2005. Low dose alcohol exposure during pregnancy – does it harm?, Swedish National Insitute of Public Health, 2009. The Association of Mild, Moderate, and Binge Prenatal Alcohol Exposure and Child Neuropsychological Outcomes: A Meta-Analysis.Flak AL, Su S, Bertrand J, Denny CH, Kesmodel US, Cogswell ME, pub. Med. Aug 2013.
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 12
Alkoholrelaterte fosterskader
■ FASD – Fetal Alkohol Spectrum Disorders – samlebetegnelse■ FAS – Føtalt Alkoholsyndrom – diagnose ICD-10 Q86.0
Diagnosekrieterier: Veksthemming – skader på sentralnervesystem – karakteristiske ansiktstrekk – kjent at mor drakk alkohol i svangerskapet
■ FAE/Del FAS/partiell FAS, betegnelse på barn som ikke har fullt FAS, ofte nevrologisk skade
■ Andre betegnelser: Alcohol Related Neurodevelopment Disorder (ARND), Alcohol Related Birth Defects (ASBD)
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 13
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 14
Helseskader assosiert med bruk av rusmidler i svangerskapet
Alkohol Tobakk Cannabis Amfetamin Kokain Opiater
Lav fødselsvekt + + + + +
Abort + + + + +
Perinatal dødlighet + + +
Utviklingsmessige problemer i barndom + + +
Fosterskade + + + +
Prematur fødsel + + +
Forsinket fostervekst +
Svekket livmorvekst +
Neonatale abstinenssymptomer + +
For tidlig vannavgang, Morkakeløsning + +
For tidlig fødsel +
Åndedrettsvansker +
Kilde: EMCDDA 2012
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 15Kilde: Rapport 1S-1284 Alkohol og Graviditet, Helsedirektoratet
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 16
På tross av at alkohol er det rusmiddelet som er mest skadelig for fosteret blir gravide med alkoholdominert misbruk sjelden tvangsinnlagt.
Mulige forklaringer■ Alkoholbruk er mer akseptert?■ Fastleger og helsestasjon er ikke gode nok til å avdekke
alkoholmisbruk i svangerskap?■ Andre forklaringer?
Kilde: Rokkansenteret. Rapport 2-2010
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 17
LivsviktigUndervisningsfilm på 15 minutter om alkoholens mulige skadevirkninger på fosteret.
Kan brukes:■ i ungdomsskole og videregående skole■ under svangerskapsomsorgen■ for oppfølging av spesielle grupper/enkeltpersoner■ i undervisning av fagpersoner
Filmen finnes på Helsenorge.nohttp://helsenorge.no/sykdomogbehandling/sider/graviditet-og-alkohol---3-filmer.aspxpå YouTube http://www.youtube.com/watch?v=NTgm4CNd0og som DVD. DVDen kan bestilles fra Helsedirektoratet: [email protected]
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 18
Rusmisbruk i et familieperspektiv
Bruken av rusmidler kan vurderes som problematisk når det virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien, eller når rusmiddelbruken forstyrrer og belaster de følelsesmessige bånd i familien
Ref: Fagsjef Frid Hansen, Borgestadklinikken
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 19
Betydning av støtte fra partner
■Det har vært lite fokus på partners helseadferd i graviditet■Det er påvist sammenhenger mellom partners helseadferd og den
gravides helseadferd■Norske menn reduserer alkoholforbruket når partneren blir gravid
(Mellingen et al 2013)
■Graviditet er en svært gunstig tid for intervensjon i forhold til helsevaner til partner
■ Foreldreskap fører med seg en re-evaluering av livsstil og familiebehov – muligheten til å engasjere partner i dialogen om verdier og helseadferd i familien er viktig å prioritere
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 20
Gunstige tidspunkt for endring?
Økt motivasjon gjennom betydningsfulle livshendelser er et nøkkelelement i en kaskade av hendelser som kan lede til adferdsendring
Tre underliggende kognitive elementer som avgjør om hendelsen er betydningsfull nok til å være et gunstig læringstidspunkt:■ Fremkalling av sterke emosjonelle responser■ Økt opplevelse av risiko og økt fokus på (langsiktige) konsekvenser■ Redefinering av sosial rolle eller selvoppfattelse
(McBride et.al 2003)
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 21
Å øke motivasjon for endring
■ Solidarisk helseadferd: Krever kunnskap om betydningen av egen påvirkningskraft
■ Se seg selv som modell: Tro på at en er viktig for barnet■ Å ville være «god forelder»: Avdekke sentrale verdier
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 22
Rus hos omsorgspersonene kan påvirke
■ Evne til sensitivitet, emosjonell tilgjengelighet og tilknytning ■ Evne til å gi barna en trygg og forutsigbar hverdag
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 23
Aktuelle tema i samtale med vordende foreldre – forslag til åpne spørsmål
■Hvilke tanker har dere om alkohol og det å være foreldre?■Hvordan tror dere barn reagerer på voksne som drikker alkohol?■Hvilke alkoholvaner kan det være aktuelt å endre på når dere blir
foreldre?
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
D A G
2
Dag 2 – side 24
2. timeBarrierer
Kartlegging
Å informere i dialog
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 25
Hva kan hindre oss i å snakke med den gravide om farer ved alkoholbruk i svangerskap
■ Kulturelle barrierer■ Faglige barrierer■ Personlige barrierer
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 26
Kartleggingsverktøy som omhandler alkohol
■ TWEAK med tilleggsspørsmål – spesielt tilrettelagt for gravide ■ AUDIT – for voksne menn og kvinner
Flere av spørsmålene i TWEAK og AUDIT er like.Samtalemetodikk i forbindelse med tilbakemelding er lik om en bruker TWEAK eller AUDIT.
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 27
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 28
Snakkomrus.no
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 29
Bruk av kartleggingsverktøy – erfaringer fra USA, Sverige og Norge ■Godt grunnlag for å identifisere de som har behov for videre
oppfølging av varierende omfang■Gjennomgang av utfylt skjema sammen med den gravide gir en god
ramme for samtale om et vanskelig tema – vi blir nødt til å overvinne våre barrierer – men klinisk skjønn er alltid viktig
■ Både helsepersonell og de gravide er fornøyd med bruk av liknende kartleggingsverktøy
Kilde: Riksbruksprosjektet, Rogde og Storbækken, Rusfag 1/2013
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 30
Hovedmål/etiske utfordringer
■De kvinner som har behov for det skal få et individuelt tilpasset hjelpetilbud så raskt som mulig
■ Alle vordende foreldre skal opplyses om farer ved alkoholbruk i svangerskap
■ Ingen skal oppleve at de gir uttrykk for problemer, men ikke får tilbud om oppfølging
■ Alle skal bli møtt med en empatisk holdning – ingen skader sitt eget barn med vilje
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 31
Viktige forutsetninger
■ Bruk av TWEAK innføres som rutine ved kontoret slik at alle gravide blir bedt om å svare på spørsmålene, også kvinner fra andre kulturer
■ Brukes så tidlig som mulig i svangerskapet dvs. under første konsultasjon rett etter at graviditet er bekreftet
■ Kvinnen skal selv fylle ut skjemaet■ Kvinnen skal få muntlig tilbakemelding på utfylt skjema uavhengig
av hva hun har svart■ Kvinnen skal tilbys støttetiltak så raskt som mulig hvis det er behov
for det
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 32
Informasjon til alle før utfylling
■Det er en rutine hos oss at alle gravide blir spurt om å fylle ut skjemaet
■Målet er at alle gravide har kunnskap om alkoholens virkninger på fosteret, og at de som har problemer får hjelp
■ Etter utfyllingen går vi gjennom besvarelsen og har en samtale■ Skjemaet er anonymt og makuleres etterpå■Det er frivillig om du vil fylle ut skjemaet
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 33
Journalføring
■Det føres på helsekortet og i journal: «Tweak utført». Hvis poengtallet og etterfølgende samtale ikke krever oppfølging, skal skåren ikke påføres
■Hvis skåren og samtalen viser at den gravide drikker i svangerskapet, skal hun følges opp. Da noteres resultatetav samtalen i kvinnens journal med planlagte tiltak og skår
■ Tweak-skjemaet makuleres etterpå
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 34
TWEAK (TWEAK + tre spørsmål modifisert for gravide fra AUDIT-C)
Tolerance (toleranse)
Worried (bekymret)
Eyeopener (drink om morgenen)
Amnesia («black out»)
K(c)ut down (redusere)
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 35
TWEAK
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 36
Alkoholenhet/glass
En alkoholenhet inneholder 12–15 g ren alkohol. Styrkegraden mellom drikkeslagene varierer slik at én enhet/glass blir ca
33 cløl/rusbrus 12-15 cl vin 8 cl hetvin 4 cl brennevin
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 37
Et hjelpeskjema til TWEAK finnes på følgende språk:■ Albansk■ Arabisk■ Litauisk■ Engelsk■ Russisk■ Somali
■ Sorani ■ Farsi ■ Spansk ■ Tamil ■ Tyrkisk ■ Urdu
De kan lastes ned fra http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/gravid/kartlegging-av-alkoholbruk/Sider/default.aspx
Oversettelsene brukes for at alle kan forstå spørsmålene på norsk og kan fylle ut det norske skjemaet.
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 38
Tolkning av resultat og tilbud om oppfølging
■De fem første spørsmålene er det opprinnelige (amerikanske) TWEAK, og omhandler forhold knyttet til avhengighet
■ Siste del er tre spørsmål modifisert for gravide fra AUDIT-C ■ Samme skår på de siste spørsmålene kan medføre forskjellig
drikkemønster, og forskjellig hjelpebehov■Husk at høyt forbruk av alkohol før svangerskap kan bety at kvinnen
vil ha behov for hjelp, selv om hun på skjema oppgir at hun ikke bruker alkohol under graviditet
■ Klinisk skjønn er alltid viktig
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 39
Et utfylt skjema skal ikke erstatte samtalen men skal være et hjelpemiddel for å:■ Spørre om alkoholbruk på en god og effektiv måte■ Finne de som har behov for hjelp
En utforskende samtale skal avklare om kvinnen er motivert for endring – ambivalent – eller ikke klarer å endre uten betydelig hjelp
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 40
Rådgivningsstrategier
Motivasjon■ Kartlegging med feedback■ InformasjonsutvekslingNB: undersøke hva personen allerede vet
Mestring■ Tilby en meny med ulike fremgangsmåter■ Gi støtte■ Formidle håp■ Tilby råd, spørre om lov
Ved tilføringsstrategier er det to viktige utfordringer:■ Forbered kvinnen, få tillatelse til å ’tilføre’ og dermed øke sjansen for samarbeid■ Ivareta kvinnens aktive deltakelse i endringsarbeidet
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 41
Informasjonsutveksling – å informere i dialog U-T-UDIALOG I STEDET FOR FORELESNINGInnlede/forberede■ For eksempel: Det finnes en sammenheng mellom … og …, er du interessert i å vite litt
mer om dette?
Utforske hva personen allerede vet■ «Hva vet du allerede om, kjenner til…?»■ Lytte og oppsummere
Tilby informasjon■ Er du interessert i at jeg sier litt (mer) om…?■ Kort, saklig, tilpasset til…
Utforske■ «Hva tenker du om dette? Hva innebærer dette for deg?»■ Lytte og oppsummere
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 42
Meny og agenda
Røyking
Barnet i magen
Kosthold
MosjonPsykisk
helse
Alkohol
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
D A G
2
Dag 2 – side 43
3. timeNår den gravide bruker alkohol – aktuelle lovbestemmelser Øvelse
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 44
Rusens funksjon
Bruk av rusmidler kan ha mange ulike funksjoner både for enkeltindivider og for grupper av mennesker.■ Rusens funksjon bringer budskap om en mengde faktorer i et menneskets indre
og ytre liv■ Å bli sett/skjult, dempe håpløshet, medisinering, spenning, minske
symptomer, lært reaksjonsmønster, god følelse, tilhørighet osv
Hensiktsmessig med kartlegging av hvilke funksjoner som i størst grad igangsetter og opprettholder den gravides rusmiddelinntak■ Kunnskap om rusens funksjon gir indikasjoner i forhold til hvor videre
oppfølgingsfokus skal være
(Kartleggingsfokus basert på Ann-Gerd Melin & Christina Nesholms liste over rusens funksjon i boken:”Behandlingsplanering vid misbruk)
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 45
Gradering av hjelpebehov
Kvinner skal raskt tilbys riktig tilpasset oppfølging. Frivillige tiltak skal prøves først, eller det skal vurderes som utilstrekkelig.
Aktuelle tiltak: ■ Informasjon■Motiverende samtale ■ Kontrolltiltak som rusmiddeltesting■ Forsterket oppfølging av jordmor■ Frivillig henvisning til rusbehandling■ Frivillig innleggelse i institusjon■ Tvangsinnleggelse i institusjon
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 46
Meldeplikt til kommunen – Lov om helsepersonell §32
■ Uten hinder av taushetsplikten etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at fosteret vil ta skade, jfr Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 10-3.
■ Samme bestemmelse er tatt inn i Lov om barneverntjenester og Lov om familievern
■ Samme paragraf hjemler opplysningsplikten
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 47
Barnevernets rolle under graviditet
■Meldeplikten til barnevernet kommer først til anvendelse når barnet er født.
■Det er mulig å innlede samarbeid med barnevern før fødsel når den gravide samtykker
Ref: Rundskriv 1/46-95, Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 48
Tilbud til gravide og partner i vår kommune
■ Hvordan melder jeg sak vedr gravid?■ Hvem i «den kommunale helse- og omsorgstjeneste» har ansvar for
gravide med rusproblemer i vår kommune?■ Hvem kan tilby samtaler?■ Hvem kan ta ansvar for kontrolltiltak?■ Hvilke erfaringer har vi for frivillig samarbeid med barnevern
i graviditet?
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 49
Hva når frivillige tiltak ikke er tilstrekkelig?
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester §10-3 Det kan vedtas at en gravid rusmiddelavhengig uten eget samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a annet ledd, og holdes tilbake der i hele svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig.
FormålHindre eller begrense at barnet blir påført skade.
Under oppholdet skal det legges vekt på at kvinnen får tilbud om hjelp for sitt rusmiddelmisbruk, og hjelp for å bli i stand til å ta vare på barnet
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 50
Institusjonstilbud til gravide i vår region
■ Frivillig innleggelse■ Tvangsinnleggelse
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 51
Store geografiske forskjeller i forhold til
■Hvor ofte tvangsbestemmelsen benyttes■Hvor omfattende frivillige oppfølgingsstak en iverksetter ■Hvor mange rusinntak sosialtjenesten tolererer før en iverksetter
tvangsinnleggelse
Hvordan er situasjonen i vår kommune? I perioden 2005 – 2012 har det årlig vært mellom 25 og 30 tvangsinnleggelser av gravide.
Rokkansenterets rapport, Tvang overfor rusmiddelavhengige 2010
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 52
ØvelseRollerAnne (gravid) – jordmor – observatør (bytt roller)
SituasjonAnne forteller under konsultasjon at graviditet ikke var planlagt. Samboer er ukependler. Han er noe ambivalent til å bli far. Hun bekymrer seg mye og sover dårlig. Hun tar seg av og til litt vin for å sove og roe seg når bekymring tar overhånd. Er redd for ikke å fungere på jobb. I helgene får de lite tid til å drøfte foreldrerollen som ligger foran dem, da er de ofte sammen med venner. De er vant med at det i slike anledninger brukes en del alkohol, og det gjør samboer fortsatt, heller litt mer enn vanlig. Anne selv drikker ikke på fest etter at hun ble gravid.
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 53
Øvelse totalt 30 minutter
Fyll først ut TWEAK slik dere tenker at Anne kunne ha gjort det.
Fordel roller – Anne – jordmor – observatør Jordmor går gjennom skåringen og gir tilbakemelding til Anne.Forsøk å utforske alkoholbruken ytterligere.
Benytt■ Åpne spørsmål■ Bekreftelser■ Refleksjoner■Oppsummeringer
Bytt roller underveis.
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 54
Til drøfting
■Hva vil vi vektlegge i oppfølgingen av Anne og samboer i vår kommune?
■Hvem er aktuelle hjelpere/samarbeidspartnere?
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
D A G
2
Dag 2 – side 55
4. timeIntroduksjon til motiverende samtale (MI) Endringsprosess
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 56
Motiverende samtale (MI)
■ Er en klientsentrert, målorientert metode som gjennom å utforske og løse opp ambivalens, bygger opp den indre motivasjon for endring– Måte å samtale på– Å finne frem til og iverksette strategier for forandring– Å manøvrere seg rundt motstandskrefter som kan hindre endring gjennom
utforsking og bearbeiding av ambivalens overfor atferdsendring
■ Kunnskap om hvordan du kan gjøre det du allerede gjør mer foreldrestyrt og mer resultatstyrt
■Den gravides stemme blir fremhevet som kilde til kunnskap og løsninger slik at hun kan bestemme sin egen fremtid
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 57
Filosofien med Motiverende Samtale
■Motstand vekkes i samspill med omgivelsene■ Relasjonen er samarbeidende og vennlig■ Fokus på å løse ambivalens■ Rådgiver foreskriver ikke bestemt metode eller tilnærming■Den gravide har ansvar for egen endringsprosess■ Fokus på den gravides tro på mestring
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 58
EDRAS
■ Empati■Diskrepans■ Rulle med motstand■Unngå Argumentering■ Støtt mestring
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 59
MI – stil & holdningMI – spiritUtforskende stil■Utløse, søker etter klientens ideer, er tålmodig og nysgjerrig
Samarbeidende stil■ Samarbeide, respekt for klientens ideer, ikke overtale, ikke ekspert
Autonomi■ Respektere klientens valg, også ikke-endring
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 60
Utviklingshistorie – Motiverende samtale
■ Startet med Williams R. Miller på Hjellestad-Klinikken i 1982■Utviklet i tett samarbeid med Stephen Rollnick (1991)
Inspirert av:■ Carl Rogers & Thomas Gordon – foreldresentrert psykoterapi.
Humanistisk teori■ Transtheoretical Stages of Change – Prochaska & DiClemente■ Selvpersepsjonsteori – Daryl Bem■ Kognitiv dissonansteori – Leon Festinger
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 61
Forskning
■Det er forskningsmessig godt dokumentert at bruk av MI har god effekt når det gjelder alkoholvaner
■ Lovende resultater i forhold til atferdsendringer som diabetes, overvekt, røyking, kroniske smerter og fysisk aktivitet
■ Fellesfaktor er helseskadelig atferd som kan påvirke helsen i negativ retning og der personens egne beslutninger og krefter er helt avgjørende
■ Samtidig er både profesjonelle hjelpere og det sosiale nettverket viktige støttespillere i en endringsprosess
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 62
Fire grunnleggende prosesser i MI
Engage - engasjere
Focus - fokusere
Evoke – lokke frem
Plan - planlegge
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 63
Engasjere; innled samtalen og bygg relasjon
Ønsk velkommen og introduser deg selv
1. Forklar rammene for samtalen
2. Still åpne spørsmål3. Lytt uten å dømme og
avbryte4. Reflekter og oppsummer
det klienten sier5. Gi passende informasjon
(husk å spørre om lov)
Verktøy1. Åpningsstrategi2. Håndter eventuell motstand med
reflekterende lytting3. UTU for å gi informasjon4. Åpne spørsmål:
– Hvordan er det for deg å være her i dag?– Hvilke tanker har du gjort deg om situasjonen
din, denne samtalen/konsultasjonen?– Hva skal vi ha snakket om for at du skal oppleve
at det har vært til hjelp å komme her?– Hvilke forventninger har du til samtalen/meg?
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 64
Fokusere; forhandle tema og fokuser på forandring
Tilby flere forskjellige emner1. Fremkall klientens egne ønsker2. Gi passende informasjon3. Fortell evt. om hva andre i
lignende situasjon har gjort4. Avklar evt. ambivalens
Verktøy1. Meny/agenda setting2. UTU3. Ambivalensvekten4. Åpne spørsmål:
– Hva kunne du gjerne tenke deg? Hva drømmer du om?
– Hvordan vil det være for deg å avstå fra alkohol fremover?
– Når du kikker fremover og tenker over hvordan du vil tilrettelegge best mulig for barnet ditt, hva er viktig at du gjør nå i forhold til svangerskapet videre?
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 65
Hente frem forandringsutsagn og øke motivasjonen
Verktøy for å øke viktigheten:1. Hvilke ulemper er det ved den nåværende
situasjonen?2. Hvilke fordeler vil det være ved å være
avholdende?3. Hva ville være det verste som kan skje, hvis du
fortsetter å ta et glass vin i ny og ne?4. Hva ville være det beste som kan skje, hvis du
avstår fra....?5. Hvilken innflytelse vil det ha på familie/fremtid?6. Skalaspørsmålet
Verktøy for å øke troen på egne evner:1. Hva har du allerede/tidligere gjort?2. Hvem kan hjelpe?3. Hvordan kan jeg hjelpe?4. Hva kan være det
minste/letteste/første,du kan gjøre?5. Spør om lov til å fortelle om
muligheter/hva andre har gjort6. Skalaspørsmålet
Overordnede mål Still spørsmål som skaper forandringsutsagn. Når du hører et forandringsutsagn så rett fokus mot det via åpne spørsmål, bekreftende utsagn, reflekterende lytting og oppsummering
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 66
Planlegg forandringen og lag avtaler om neste skritt
Hva er personen klar for?1. Snakk om neste
skritt/handling/nytt møte2. Anerkjenn personens villighet
til forandring eller innsats3. Avslutt med en oppsummering
av samtalen og hva dere har avtalt
Verktøy1. Åpne spørsmål
– Hva er du klar for?– Hva er avtalen rettet mot fremover?
2. Husk SMARTe planer: Spesifikk, Målbar, Attraktiv, Realistisk, Tid
3. Anerkjenn og bekreft personens ønsker, innsats, villighet etc.
4. Oppsummering5. Uttrykk din tro på at personen
rommer ressurser og kompetanser til forandring
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
D A G
2
Dag 2 – side 67
Endringsprosess
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 68
Toms kjappe
■ Tenk på en forandring i livet du enten er i gang med eller du ønsker å komme i gang med. Eller en endring i livet du har gjort og som du fremdeles går og tenker på.
■Det kan være noe med endringer i arbeid, jobbe mer/mindre, begynne på et studium, trimme mer, slanke deg, slutte å røyke.
■ Sett dere sammen to og to. En forteller sin historie om endring i 1 ½ minutt, en lytter uten å kommentere eller stille spørsmål. Start når jeg gir beskjed. Bytt på rollene, jeg gir beskjed når dere skal begynne å fortelle historien og når det har gått 1 ½ minutt.
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 69
EndringsprosessenFøroverveierSer ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem
OverveierSer det gode og det mindre gode ved status quo, lurer på om endring er nødvendig? Hva kan jeg vinne, hva kan jeg tape?
ForberederTenker at nå skal jeg i gang, har kanskje gjort små endringer, «stukket tåen i vannet» for å ta tempen
HandlerEr i gang med endringen, synlig for seg selv og andre at det skjer noe
VedlikeholdMå fremdeles ta noen tenkerunder for å begrunne nødvendighet av endringen, stort sett går det bra!
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 70
Toms kjappe forts.
■ Tenk på din egen «endringsfortelling» Plasser deg selv i en av fasene
■ Tenk på den historien du ble fortaltPlasser sidemannen i en av fasene
■ Sammenlign, hvor dere plasserer dere selv og den andre
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 71
Endringsprosess – Prochaska & DiClemente
■ En generell modell for planlagt atferdsendring – røykere■Helseatferd, rusmidler, risikoatferd, psykiske lidelser,
spiseforstyrrelser■ Faser og prosesser forut og etter igangsatt endring■ Endring en gradvis prosess
Tre hovedmomenter■Mulig å jobbe fornuftig før motivert endring■ Tilbakefall er vanlig■ Råd kan ha liten effekt, avhengig av fase
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 72
Stages of Change – Prochaska & DiClemente
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 73
Føroverveielse nyKjennetegn■Manglende problemopplevelse■Lite mottakelig for informasjon■Lite innstilt på endring■ De positive konsekvensene oppleves som
større enn de negative■ Andre mennesker opplever at atferden
fører til problemer■ Atferdsendring kan skje hvis det foreligger
et ytre press, men endringen er ustabil og sannsynligheten er stor for at personene går tilbake til gamle vaner når det ytre trykket opphører
Beskyttelse i for av■Benektelse/vegring■Rasjonalisering/bortforklaring■Projeksjon/opprør■Introjeksjon/oppgitthet
Intervensjon■ Skape ambivalens■ Understreke autonomi
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 74
OverveielseKjennetegn■ Problemopplevelse
– Personen opplever negative konsekvenser, men er usikker på hvor stort problemet egentlig er.
■ Ambivalens– Opplevelsen av at atferden har
både gode og mindre gode sider.– Vurderer endring, men er usikker.
«Skal jeg forandre meg eller ikke?»
■ Skiftninger i atferd og motivasjon
Feller■Søker 100% sikkerhet■Venter på det magiske øyeblikket■Ønsketenking■Søker etter det umulige kompromiss■For tidlig handling
Intervensjon■ Utforske og løse ambivalens og ta
en beslutning
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 75
ForberedelseKjennetegn■Beslutning om endring i nær framtid■Lager konkrete planer■Små endringsforsøk■Forestillinger om livet etter endringen
Intervensjon■Å støtte opp om beslutningen■Planlegge fremgangsmåter for å nå målet■Lage konkrete planer
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 76
HandlingKjennetegn■En positiv og optimistisk fase■Endring er nå synlig for andre■Reduksjon av problematferden■ Bestydelig innsats fra den gravide. Endring av atferd, tanker og miljø.
Feller■For dårlig forberedelse■ For lite variasjon i mestringsatferd. Klamring til en strategi■For liten investering i endringene■ Gjør det slik som en har gjort før, men mislykkes med
Intervensjon■Iverksette endringen■Aktiv bruk av mestringsstrategier■Atferds erstatninger■Positiv forsterkning
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 77
Vedlikehold (Iverksatt handling er ikke varig endring)
Oppgaver■ Konsolidere endringen■ Vedlikeholde motivasjonen■Hindre tilbakefall■ Lære av tilbakefall■ Livsstilsendringer (flere runder, flere forsøk)
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 78
Tilbakefall
TYPISKE FORLØP I TILBAKEFALL■ Sosialt press■ Tankemessig utfordring av beslutning■ Situasjoner som er risikable for tilbakefall
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Ta opp spørsmålet om alkohol, annen helseatferdKartlegg og oppsummer
Vurder beredskap til forandring
Ikke klar Ambivalent Klar
Tilbyinformasjon
Undersøk ambivalens
Støtt handling
Beredskap for forandringMatching – tilpassing
Spør om tillatelse
Øk problemforståelse gjennom U-T-U
Støtt selvtilliten
’De gode og mindre gode sidene’
Realistisk plan
Støtt mestringsevne
Konkrete fremgangsmåter
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
D A G
2
Dag 2 – side 80
Ambivalens, motivasjon og endringssnakk
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 81
Ambivalens
■ Fra latin: satt sammen av ambi (begge) og valens (kraft)■ Splitting av motstridende opplevelsesaspekter■ En blir trukket i forskjellige retninger som ikke lar seg realisere
samtidig – en motivasjonskonflikt■ Ambivalens en naturlig fase i alle forandringsprosesser■ Å akseptere ambivalens – bruke den som energikilde, som
«motoren» i en endringsprosess
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 82
Ambivalens knyttet til ulike sider ved rusmiddelbruk og endring
■ Ambivalens knyttet til motivasjon for endring– Hva er de positive og hva er de negative sidene ved rusmiddelbruken?– Hva blir de positive og negative sidene ved endring?
■ Ambivalens knyttet til beslutningstaking– Skal jeg forandre meg, eller skal jeg fortsette som før?
■ Tvil om tro på egen evne til å mestre– Klarer jeg å endre rusmiddelbruken, eller klarer jeg det ikke?
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 83
Rådgiving ved ambivalensutforsking
■ Innta en balansert posisjon– Se begge sider av saken; de gode og de mindre gode– Åpne spørsmål, oppsummeringer, refleksjoner og empati demper ambivalens og gjør
beslutningstaking lettere– Viktig å tenke gjennom ordbruken
• Unngå negativt ladede ord, reformuler• Få kvinnen mer på gli når en bruker ord hun er mer fortrolig med• Konfrontasjon liten virkning
■ Ved oppsummeringer fokuseres det på begge sider av saken og på det å stå midt imellom
■ Systematisk utforsking av faktorer som taler for og mot endring kan gi klarhet i situasjonen og føre til beslutning om å handle
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 84
Dobbeltsidig refleksjon
■ Vi prøver å holde orden på ambivalens gjennom å splitte og holde atskilt de positive og negative sidene for å skape orden i vår selvoppfatning. Dette gjøres gjennom:– Språklige formuleringer, «innerst inne…», «egentlig…» – Bruk av tidsakse, «jeg skal slutte senere/en eller annen gang»
■Det vil derfor kunne være en ny og viktig opplevelse å bli akseptert for at man føler på to måter overfor samme fenomen
En dobbeltsidig refleksjon skal inneholde argumentene for og mot endring.
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 85
Dobbeltsidig refleksjon
Vi erstatter splittende ord som «MEN» med bindeord som «OG» og «SAMTIDIG»
Personens splittende opplevelse blir speilet tilbake som en helhet:■ Viser aksept for personens dilemma.■ Inviterer til å se helheten. En ny måte å tenke om seg selv og sin
rusatferd på. ■ Introduserer en ny måte å håndtere motivasjonskonflikten på.
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 86
ET DILEMMA
Ene siden… ? Andre siden …?
hva mer…? hva mer…?
Oppsummere Oppsummereene siden andre siden
Stor oppsummerigDen ene siden og den andre siden …
Hva tenker du om dette?
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 87
Ambivalensvekten
■ Skaffe oversikt■ Strukturere kaos av motstridende tanker/følelser knyttet til
ønsker/planer om endring■Hjelpe med å ta overveid/rasjonelt valg■ Rådgiver må være foreldresentrert og spørre seg;
«hvilke argumenter mener foreldrene er viktigst?»
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 88
AmbivalensvektenGODE TING MED…
+MINDRE GODE TING MED…
-
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 89
Når en ikke bør utforske ambivalens?
■ Person i alvorlig krise■ Person i «dårlig fase» ved kronisk lidelse■Hos svært resignerte/håpløse foreldre■Hos gravide som er blitt alvorlig syke av sitt atferdsproblem (for
eksempel hjertelidelse, leversvikt, KOLS)
I disse tilfellene er det viktigere å stabilisere situasjonen, gi trøst, oppmuntring og praktisk hjelp
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
D A G
2
Dag 2 – side 90
Motivasjon og endringssnakk
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 91
Tenk på noe du vurderer å endre på
Dersom du skulle «la deg motivere»….
■Hva bør inngå i endringssamtalen?■Hva bør ikke være tema?■Muligheter i en samtale?■ Fallgruver i en samtale?
Drøft med naboen noen minutter
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 92
Motivasjon for endring
Erkjennelse av negative konsekvenser
Forventning om positive konsekvenser
Bekymring over negative konsekvenser
Forventning om egen mestring
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 93
Motivasjonsbegrepet
■ Faktorer som setter i gang, gir retning til og opprettholder atferd
■Motivasjon to sentrale aspekterVil – kan
■ Tilleggsspørsmål; klar?
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 94
Motivasjon
AVil men tror ikke at man kan
BVil og kan
CVil ikke og tror ikke at man kan
DVil ikke men tror at man kan
Tiltro til egen mestringsevne
Vilje til forandring
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 95
Skalaspørsmål – en enkel hjelp til å bedømme den gravides motivasjon
■ Viktigheten av forandringPå en skala fra 0–10 der 0 betyr ikke viktig og 10 betyr svært viktig – hvor viktig er det for deg å endre dine alkoholvaner?
■ Tiltro til egen mestringsevnePå en skala fra 0–10 der 0 betyr ingen tiltro og 10 betyr stor tiltro – hvor stor tiltro har du til at du skal kunne endre alkoholbruken?
Ikke viktig i det hele tatt 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Svært viktig
Ingen tiltro 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Svært stor tiltro
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 96
Hovedstrategien i MI;Fokus på forandringsutsagn
Å lytte etter, hente frem og forsterke klientens egenformulerte motivasjon
Change talk = endringssnakk■Ulemper med nåtid■ Fordeler med forandring■Optimisme ■ Intensjon
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 97
Fem kategorier for endringssnakk
■Opplevelse av problem■ Bekymring og negative følelser■Ønske og intensjon om forandring■ Planer og fremgangsmåter■ Tiltro til egen evne til å gjennomføre endringer
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 98
AbilityKunne
DesireVille
NeedBehøve
ReasonsBegrunne
CommitmentForpliktelse
Ta steg
ChangeEndring
Kilde: Amrhein et al.2003
Endringssnakk
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 99
Kompasskurs – Å snakke om forandring (Miller et al. 2006)
Endringssnakk Nøytralt Status quo snakk Motstand Peker mot forandring Peker bort fra forandring
Forberedende snakk:
Forståelse av problem
VilleKunne
Behøve
Ta stegmot
forandring
Forpliktelsetil
forandring(gjøre) Nøytral diskusjon
som kan inneholde flere ulike retninger
Vilje til status quoManglende evne
Grunner til s qBehov for s q
Forpliktelse til s q
AvbryteUenig
NedvurdereMinimere
ArgumentereBytte tema
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 100
Teknikker for å få frem endringssnakk
■Direkte spørsmål om problemopplevelse, bekymringer, tro på egen mestring, planer om å endre
■ Balansevekten ■ «fortell litt mer», «hva mer» – utbroderinger av utsagn■Utforskning av verste bekymringer■ Andre personers synspunkt / bekymring■ Se tilbake på tider før problemene oppsto■ Se fremover. Fokus på håp om bedring■Utforske mål / verdier■Underdrivende refleksjon
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 101
Få frem endringssnakk
■ På hvilken måte ville det være bra for deg å … ?■Hva ville være de gode tingene med … ?■Om du bestemte deg for å …
Hvordan ville du gjøre det?■Hvorfor ville du ønske å … ?■ Balansen: Hva er de gode tingene med …
Hva er de mindre gode tingene med … ?■ Se fremover. Om du ikke gjør en endring, hva tror du vil skje da? Hvor
vil du like å være innen fem år. Hva håper du vil være forskjellig?
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 102
KommunikasjonsferdigheterÅpne og utforskende spørsmål
Lytt nøye og reflekterOppsummere
StrategierPersonlig og motiverende feedbackTa opp tema:Meny/AgendaInformasjonsutvekslingMøte og håndtere motstandAmbivalensutforskningLokke frem endringssnakkHjelp til å ta beslutningerHjelp til å planlegge endring
PrinsipperE empatiD diskrepansR rull med motstandA aksepter ambivalensS støtte mestringskompetanse
MI
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 103
ØVELSE: Noe jeg har mostridende tanker om og følelser for
■Gå i grupper á tre. Rollene er gravid kvinne, rådgiver og observatør.■Den gravide presenterer en ambivalens knyttet til bruk av alkohol i
svangerskapet- Usikkerhet på om det skader å ta et glass vin, hun kjenner andre som har brukt alkohol hvor det gikk
bra osv- Samtidig ønsker hun ikke å skade fosteret på noen måte
■ Rådgiver bruker åpne spørsmål, refleksjoner (særlig dobbeltsidig) og oppsummeringer for å få frem og forstå så godt som mulig fortellerens situasjon.
■Observatøren registrerer rådgiverens ytringer.■ Bytt om på rollene slik at alle får prøvd seg i de ulike rollene.
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 104
Litteratur om motiverende samtale
■ Barth Tom & Näsholm Christina. Motiverende samtale -endring på egne vilkår. Fagbokforlaget (2007)
■ Barth T, Børtveit T og Prescott P. Endringsfokusert rådgivning. Gyldendal akademisk (2001)
■ Ivarsson B H. MI - Motiverande intervju. Praktisk håndbok for helse- og omsorgssektoren. Gothia (2010)
■ Karolinska Institutets folkhälsoakademi. Motiverande samtal för barnmorskor (2009)■ Miller WR og Rollnick S. Motivational Interviewing, Third Edition: Helping People
Change. Guilford Press (2012)■ Prescott P og Børtveit T. Helse og atferdsendring. Gyldendal akademisk (2004)■ Rollnick S, Miller WR og Butler CC. Motivational interviewing in health care. Helping
patients change behavior. Guilford Press (2007)
Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS
Dag 2 – side 105
Informasjon om MI på nettet
■www.motivationalinterview.org■www.snakkomrus.no■ http://www.helsedirektoratet.no/psykisk-helse-og-rus/motiverende
-samtale-mi■ http://www.denmotiverendesamtale.dk