Nr 9 - November 2014

Akademisk kapitalisme side 4–5 Gratis kurs for lærere skal stoppe hatprat side 20

Fanger opp «dropouts»side 8–10

Alternativ skole i Sverige:

leder

«Dropouts» eller «pushouts»?Side 8–10

Akademisk kapitalisme 4

Forbundslederen mener 7

Ung i SL 11

Tillitsvalgt 14

Spør SL 19

Nr 9 - November 2014

Akademisk kapitalisme side 4–5 Gratis kurs for lærere skal stoppe hatprat side 20

Fanger opp «dropouts»side 8–10

Alternativ skole i Sverige:

«Hva sier det om vårt samfunn at så mange faller utenfor et arbeidsfellesskap i ung alder? Har vi liten toleranse for det å ikke mestre, det å ikke være flink eller best, det mid-delmådige og det sårbare? I hvilken grad vi skal igangset-te støttetiltak handler om hvilket samfunn vi vil ha,» skriver psykolog og spesialist på arbeid med barn og unge, Line Indrevoll Stänicke avslutningsvis i rapporten «Jeg vil jo ikke bare sitte her. Jeg vil ut og leve!», som handler om utfordringer for ungdom med psykiske van-sker i overgangen fra skole til arbeidsliv.

Psykiske lidelser er en av hovedårsakene til at unge fal-ler ut av videregående skole, men Indrevoll Stänicke understreker i rapporten at det også er mange ungdom som faller ut som ikke har psykiske vansker.

Hun presenterte rapporten på LOs konferanse om fore-byggende barne- og ungdomsarbeid i Oslo 27. oktober.

På denne konferansen var også professor i filosofi Arne Johan Vetlesen, som snakket om fellesskapsverdier og oppdragelse i individualismens tidsalder. Han spådde van-skeligere tider for dagens unge enn for tidligere genera-sjoner etter krigen, som alle har opplevd en kontinuerlig økonomisk framgang siden andre verdenskrigs slutt.

Han mener finanskrisa vil ramme Norge med en for-sinkelseseffekt.

Hvis han har rett, vil behovet for å sette inn tiltak for å hindre frafall og at ungdom faller utenfor arbeidslivet ikke bli mindre, men større. Vetlesen stilte spørsmål ved om arbeid for alle er den eneste veien til et godt liv, og utfordret til en debatt om hva arbeid er.

Vi kan også spørre hva en god skole for alle skal være, og om samfunnet har oppfylt sin plikt når unge går ut av skolen uten å mestre grunnleggende ferdigheter. Hvem har «skylda» når unge kommer ut av grunnskolen uten å ha lært å lese, skrive eller regne godt nok til å kunne delta i arbeids- og samfunnslivet? Er de som faller ut «dro-pouts»? Eller er de «pushouts», som er et begrep den svenske rådgiveren Jonas Möller bruker i reportasjen fra Sverige i dette nummeret av I skolen.

I skolen har også besøkt Bellevue Gymnasium i Malmö, som er en annerledes videregående skole for dem som ikke får noen eller få beståtte karakterer i grunnskolen. Der venter ikke kommunen til videregående skole for å sette inn tiltak mot frafall.

sidsel valum

Foto: sidsel valum

Foto: colourbox.com

FOrsida: i sverige, som i Norge, faller rundt 30 prosent ut av videregå-ende skole. i malmö går kommunen nye veier i kampen mot frafall. i skolen har besøkt Bellevue Gymna-sium, som er en videregående skole for elever med få eller ingen beståtte karakterer fra ungdomsskolen.

Hvordan kan vi hjelpe utsatt ungdom?

Dronning Sonjas skoleprisThor Heyerdahl videregående skole i Larvik mottar 9. desember Dronning Sonjas skole-pris. Initiativtaker Dronning Sonja deler selv ut prisen.

Skolen utmerker seg ved å være kreativ og utviklingsorientert, og praktiserer likeverd og inkludering på en fremragende måte, mener juryen.

I juryens begrunnelse trekkes det frem høye gjennomføringstall og et vellykket prøveprosjekt med nye opplæringsmodeller for minoritetsspråklige. Thor Heyerdahl videregående skole er en av Norges største med 1625 elever. 11 prosent av elevene er minoritetselever. Bare 2,4 prosent av elevene på skolen, med både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram, faller fra. For minoritetselevene er tallet enda lavere, 1,9 prosent.

Sammen med Larvik kommune, driver skolen et forsøk med innføringsklasser der elever som kommer fra grunnskolen får ta ungdomsskolefag på nytt.

Mangler grunnopplæringMange deltakere i introduksjonsprogram mangler grunnskoleopplæring og videregå-ende opplæring. Til tross for at retten til slik opplæring er lovfestet, er det et mindretall av deltakerne i introduksjonsprogram som får slik opplæring som del av programmet, ifølge en ny Fafo-rapport, «Rett til grunnopp-læring».

Har du flyttet?Byttet jobb?Husk å melde fra om bytte av adresse eller skifte av arbeidssted. Nå kan du gjøre det via hjemmesiden til SL, www.skolenes.no. Logg på med medlemsnummer. Se bort fra sifrene 9 og 5 som flere steder står foran medlems-nummeret. Koden er SL+ postnummer. For eksempel SL3400, når postadressen er 3400 Lier. Husk å endre kode når du har logget deg på første gang.

i skOleN 9 • 2014

Kurs mot hatpratSide 20

Bedre mattelæringSide 12

Foto: øystein dypedal

Foto: sidsel valum

2 I skolen 9 • 2014 I skolen 9 • 2014 3

MILJØMERKET

241 Trykksak 683

Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 osloPostadresse: postboks 7003 st. olavs plass, 0130 oslosentralBord: 23 06 40 00telefaks: 23 06 44 07

ansvarlig redaktør:Kirsti Knudsenkirsti.knudsen@fagforbundet.notlf.: 23 06 44 49

redaktør: sidsel valumsidsel.valum@fagforbundet.notlf.: 23 06 44 38

Utgiver: skolenes landsforbund (sl)utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i sl.

issn: 0800-5435

layoUt: lo media tlf. 98 65 40 63trykk: bK Grafisk

annonser:lars Kristian bergtlf. 9300 3338lakris@lakrismedia.no

annonsePriser (4-farger):1/1 side kr. 10.0001/2 side kr. 6.5001/4 side kr. 4.000baksiden kr. 12.000prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva.

FormålsparagraF I skolen: 1. Formålet med skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. bladet skal redigeres i tråd med skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens redaktørplakat, vær varsom-plakaten og tekstreklameplakaten.

redaksjonen avslUttet: 10. novemberneste nUmmer: 10. desember 2014

i skolen redigeres etter redaktør-plakaten og vær varsomplakatens regler for god presseskikk. den som likevel føler seg urettmessig

rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. pres-sens Faglige utvalg, pFu, behandler klager mot pressen. pFus adresse er rådhusgt. 17, postboks 46 sentrum, 0101 oslo. telefon 22 40 50 40.

krONikk

Det er grunn til å spørre, for nå vil regjeringen at det skal tas betaling for studenter fra land

utenfra EØS-området for å gå på norske høyskoler og universitet. Men studentbetaling må stanses, fordi:

Høyere utdanning er ikke lenger noe som bare angår en liten velstå-ende elite – 70 prosent tar utdanning etter videregående skole. Høyere utdanning er i dag faktisk en allmenn utdanning. En bachelorgrad er slik en forlenging av den videregående skolen.

Gratis utdanning gjør også at en kan forsvare en nokså sammenpresset lønnsskala. Betaling ville bli argument for økte lønnsforskjeller. Men sosial og økonomisk likhet skaper gode samfunn. Og dessuten gir dette et konkurransefor-trinn for norsk næringsliv; det finnes kvalifisert arbeidskraft til anstendige, men ikke ublu lønner.

kjøp og salg-mentalitetStudentbetaling vil gjøre rekrut- teringen til de lengste utdanningene sosialt skeivere. Samfunnet går glipp av at flinke folk får utdanning. Nå er det ikke livets mål og mening å gjøre det. Men valget skal ikke styres av tjukkelsen på pengeboka. Og om en tenker på klassemessig lik rekrutte-ring, spiller pengene en rolle.

Ungdom som er fremmed for uni-versitetet, som ikke har bakgrunn i hjem med bokhyller, vil være usikker

på hva som ligger i en spesiell utdan-ning, og dermed kvie seg for å begynne på den.

Innføring av betaling vil føre til kjøp- og salgmentalitet, et kundefor-hold mellom studenter og læresteder, i stedet for et lærefellesskap. I Stor-britannia med høy studentbetaling har studenter anlagt rettssak mot universiteter for å ha levert dårlige «varer». Og universiteter har sparket studenter fordi de gjør det så dårlig at institusjonen synker ned på

rankinglistene. Nestlederen i den britiske studentorganisasjonen for et par år tilbake, sa at universitets- lederne var travelt opptatt av å for-svare seg mot de kundene som de sjøl hadde skapt.

som narkotikaSkolepenger er som narkotika. Er en først tilvent, vil en gjerne ha mer. Eller som et spyd med mothaker – det glir lett inn, men er nesten umu-lig å få ut igjen. Å ta betaling blir en løsning for en administrasjon som sliter med å dekke budsjetter. I Stor-britannia begynte en med såkalte «moderate» avgifter – i dag dreier seg om opp til 100 000 kroner per år.

Og i tillegg kommer sjølsagt mat og losji osv.

KrF bønnhørtDette systemet har nå regjeringen begynt å nærme seg. Kristelig Folke-parti – av alle – har hatt dette på pro-grammet noen år, og er altså nå bønnhørt. Tilsynelatende kan det virke rimelig – skal for eksempel amerikanske studenter kunne få gra-tis utdanning i Norge? Men dette forslaget er djupt problematisk, av tre

grunner:Utdanning i Norge

fører for det første til at dyktige folk også satser på et yrkesliv i Norge. Med betaling vil folk hel-ler satse på universiteter særlig i engelskspråklige land. Videre vil det

kunne bli en barriere mot studenter fra det globale Sør, som mister den muligheten en fri utdanning utgjør. Og sist, men ikke minst, kan det slippe løs en kommersiell erobring av det norske høyere utdanningssyste-met innenfra.

Årsaka er at innføring av studie-betaling/skolepenger for én kategori studenter, kan være starten på en innføring også for andre. Vi vennes til tanken; vi ser at det gir inntekter til finansielt pressete institusjoner; vi vil oppleve det som vanskelig å for-svare at én kategori må betale, mens de europeiske slipper. Forsvaret for den nåværende ordningen svekkes.

Studiebetaling også for norske stu-

gratis utdanning er truetHvorfor skal ikke utdanning være en vare? Hvorfor er det en viktig politisk kamp å forsvare prinsippet om gratis høyere utdanning?

denter kan komme på dagsordenen. De borgerlige partiene har ikke gått åpent inn for dette; ja iblant har tals-personer forsikret at dette ikke er aktuelt. Men Høyres studenter argu-menterer aktivt for skolepenger. Rik-tignok sier formannen i studentbla-det Universitas 15. oktober 2014 at «utdanning skal være gratis i Norge». Men Høyre taler med to tunger. I Universitas 20. august 2014 sa hennes nestleder at forbundet har «lenge ment at å innføre en moderat studieavgift ved norske universiteter både vil heve kvaliteten og gi studen-tene mer makt over sin egen studie-hverdag overfor [sic] utdanningsin-stitusjonene». Og dette ønsket om

studentkjøpemakt er vel ikke reser-vert til de utenlandske?

mistillit til lærerneEn annen sak er at hele ideologien om behovet for studentkundemakt hviler på en grov mistillit til lærerne: Vi skal etter sigende gi bedre under-visning fordi vi ellers vil miste inn-tekter. Eller som leder i Høyres Stu-denter (HS) sier det: «Utdanning er et kommersielt system der det hand-ler om å være på markedet og tilby den beste utdanningen».

Foruten utspill av denne typen fra slike politiske miljøer kan også den globale utviklingen legge et press på gratis-prinsippet. Internasjonalt har

prinsippet vært på vikende front; ten-densene til kommersialisering er sterke. Og norske utdanningsplan-leggere har en tendens til å følge tidas vinder. Dessuten er vi ikke garantert mot en vanskeligere øko-nomisk situasjon.

Forslag om betaling for utenland-ske studenter er en trojansk hest. Vær på vakt mot det som kan se ut som en gave. Det fører vondt med seg, fikk trojanerne erfare.

«Forslag om betaling for utenlandske studenter er en trojansk hest. Vær på vakt

mot det som kan se ut som en gave. Det fører vondt med seg, fikk trojanerne erfare.»

Knut Kjeldstadli, professor

4 I skolen 9 • 2014 I skolen 9 • 2014 5

KNut Kjeldstadli professor, universitetet i oslo

Foto: colourbox.com

Foto: jan-eriK østlie

sOm NarkOTika: skolepenger er som narkotika. er en først tilvent, vil en gjerne ha mer, skriver knut kjeldstadli.

akTuelT

Torbjørn røe isaksen har hatt en trang fødsel som statsråd. Den omfatten-de lærerstreiken har hatt en tydelig politisk brodd og fått fram en manglende tillit mellom lærere og myndigheter. Lærerstreiken har også vist klare svak-heter i hele strukturen som ligger til grunn for styringa av opplæringssekto-ren.

Konflikten fant en løsning, men de sårene som skapte konflikten er fortsatt åpne. Likevel velger statsråden å kjøre på med sakene fra Sund-vollen-erklæringen som om ingenting har skjedd. Det er ikke tida for rein ideologisk politikk i opplæringssektoren nå.

regjeringas prioriteringer gjenoppretter derfor ikke tilliten, og gir heller ikke troverdighet til politikken. Tiltakene i Lærerløftet og statsbudsjettet gjør det ikke mer attraktivt å forbli i skolen. Statsråden har tvert imot valgt å heve terskelen for å bli lærer. Det gjør han i en situasjon der Statistisk sentralbyrå dokumenterer at Norge vil mangle bortimot 38.000 pedagoger i 2025.

mitt råd til statsråden er å legge deler av Lærerløftet på vent og i stedet lete etter tiltak som et samla storting kan enes om i budsjettdebatten, tiltak som møter lærerne som er i jobb nå. Det ville i seg selv vekke oppsikt, gi trover-dighet og motivere. Motiverte lærere som får brukt kompetansen sin gir pri-ma læringseffekt for elevene.

Hva bør regjeringa gjøre for å styrke tilliten? Tilsett flere yrkesgrupper i kollegiet. Det vil styrke laget rundt eleven og lærerne kan holde mer fokus på sine kjerneoppgaver. Gi romslige stipendordninger også til yrkesfaglærere. Øremerk vikarbudsjetter til barnehagene. Og sett av en god pengesum til oppfølging av Grindheimutvalget som om få dager slipper sine tidsstudier. Vi ruster oss til bredt samarbeid og et krafttak for å fjerne byråkratiske arbeids-oppgaver og detaljstyring.

undersøkelsene til NiFu viser at de lærerne som går på videreutdanning er fornøyd. 61 prosent av dem sier at den har forbedret måten å undervise på. Det er bra. Men det treffer få. 3600 i år. Vi er skuffet over at regjeringa, i den situasjonen vi er i, så ensidig satser på at nøkkelen ligger i videreutdan-ning. De har også glemt å styrke kompetansen til yrkesfaglærerne – de som skal utdanne framtidas fagarbeidere.

Vi utfordrer de politiske partiene på Stortinget til å vise at dere samarbei-der om å løse bredden i utfordringene. Det krever politisk mot å bryte med snever ideologisk partitenking.

Stortingets utfordringer

«Vi utfordrer de politiske parti-ene på Stortinget til å vise at dere samarbeider om å løse bredden i utfordringene. Det krever politisk mot å bryte med snever ideologisk partitenking.»

aNNe FiNBOrud

FOrBuNdsledereN meNer

NHO og LO slår på stortromma under Yrkes-NM i Trondheim. For nå skal yrkesfagene få sitt nød-vendige løft.

Tekst og foto: erleNd aNGelO/lO media

Tusenvis av elever fra både ungdomsskoler og videregående skole besøker Trondheim Spek-trum 28.–30. oktober. Yrkes-NM og opp- læringsdagene står på programmet.

Da vrir LO fokuset bort fra tillitsvalgte og tariffavtaler og over til elever og yrkesfag.

Og det gjør de sammen med NHO. Det er første gang de trommer alle gode krefter sam-men i så stor skala på et arrangement som dette. For når det gjelder yrkesfagene, er de ikke i tvil:

– Her kjemper vi samme sak. Vi kjører på med en skikkelig storoffensiv for yrkesfagene. Dette er utrolig viktig for oss, sier Kristian Tangen, LOs distriktssekretær i Sør-Trønde-lag.

Ved siden av sitter regiondirektør i NHO Trøndelag, Merethe Storødegård, og nikker ivrig.

– Vi har brukt masse ressurser her, men det er helt nødvendig. Yrkesfagene må opp og fram, sier Storødegård.

Ti-punkts-liste til fylketTirsdag 28. oktober lanserte de også en felles ti-punkts-liste med fylkestinget i Sør-Trønde-lag som mottaker.

– Vi må gjennomføre flere ulike tiltak samti-dig så vi sikrer den fagkompetansen Norge trenger i årene som kommer, sier Tangen. (Se faktaboksen til venstre).

– Det er første gangen vi lager en sånn liste sammen, og det samarbeidet har gått veldig fint, sier Storødegård.

rolig debattOgså stortingspolitikere var på plass i Trond-heim under Yrkes-NM. I samarbeidssalen i Spektrum hadde LO/NHO hentet inn et par rikspolitikere også. Til debatt om nettopp yrkesfagene.

Både LO og NHO var skuffet over regjerin-

gens manglende satsinger i årets statsbudsjett, der blant annet lærlingtilskuddet (pengene bedriftene får for å utdanne lærlingene) står dønn stille.

Trude Tinnlund fra LO var skuffet over de skarve åtte millionene som var satt av til yrkes-faglærerne, kontra milliarden som skulle gå til andre lærere.

– Vi må se på helheten. Vi økte det i fjor, i år tar vi andre grep, sa Høyre-politiker Kent Gudmundsen, som sitter i Stortingets utdan-ningskomite.

Det gjør også Martin Henriksen. Han fikk mest applaus i salen da han gikk tilbake fra sitt krav som AUF-leder; nemlig kravet om at alle skal ha rett til å få sitt førsteønske innfridd når det gjelder plass på vgs.

– Det mener jeg ikke lenger. Vi må tørre å ta debatten om dimensjonering på studietilbudet. Behovet i arbeidslivet må få mer å si, sa Hen-riksen – til flere nikk i debattpanelet.

Ingen hadde derimot gode svar på hvordan dette skulle løses. Ei heller kom det noen gode svar på hvordan yrkesfagenes status skal heves.

Men LO og NHO i Trøndelag er i alle fall i gang!

Kjemper sammen for yrkesfagene

LO Sør-Trøndelag og NHO Trønde-lags ti tiltak for yrkesfagene: 1) I større grad dimensjonere

skoletilbud i tråd med arbeids-livets behov.

2) Kampanje for å fremme yrkesfagene regionalt.

3) Arrangere speed-dater mellom arbeidsgivere og søkere til læreplass.

4) Sikre at lærlingeklausulen brukes i offentlige innkjøp i Sør-Trøndelag og at det her er krav om at tilby-der er godkjent opplæringsbedrift og har lærling(er) på det aktuelle oppdraget.

5) Utrede muligheten for å gi alle rett til videregående opplæring. Også de som har mistet ungdomsret-ten.

6) Igangsette prosjekter for sam- arbeid for økt formidling, blant annet en fast ordning med «skaff deg læreplass»-kurs på høsten for elever som ønsker alternativt Vg3 ved uteblivelse av læreplass. Dette i tett samarbeid skole–næringsliv for individuell tilpas-ning.

7) Mer bruk av fleksible læreløp, som er tilpasset den enkelte elev, for eksempel vekslings-modellen.

8) Styrke rådgivingstjenesten i grunnskolen, gjennom tett sam-arbeid mellom de ulike aktørene innenfor yrkesfag.

9) Tilrettelegge bedre for videre karriereløp med fagbrev, blant annet fagskole og Y-veien.

10) Bidra til god rekruttering av yrkesfaglærere.

skeptisk til praksisbrev–LO var positiv til praksisbrev da formålet var å motivere til fagbrev. Formålet er i sta-dig endring. Det kan ikke forundre noen at det fører til skepsis. Mange faglige råd men-te at det ikke er behov for å utvide ordnin-gen til flere fagområder. LO ønsker ikke generelle strukturer som vi ser i andre land med økt polarisering i arbeidslivet, sa LO-sekretær Trude Tinnlund i en debatt om praksisbrevordningen i Fafo 21. oktober. Hun frykter at unge med praksisbrev vil utgjøre en gruppe arbeidstakere som må godta lave lønninger og en jo-jo-tilværelse ut og inn av arbeidslivet med midlertidige jobber.

150.000 til konsulentEt enstemmig forbundsstyre i SL har vedtatt å bevilge inntil 150.000 kroner til å leie inn kommunikasjonsrådgiver Øystein Moen i perioden fram til neste landsstyremøte etter jul. Sekretariatet i SL er underbemannet. Høyt sykefravær og økte arbeidsoppgaver knyttet til medlemsøkning, uten at antall ansatte har økt, har ført til stort behov for ekstra hjelp. Forbundsstyret diskuterte behov for å ansette egen informasjonskonsulent etter hvert, samt en ansatt som kan jobbe med medlemspleie, noe landsstyret eventuelt må ta stilling til. Det kan også bli aktuelt å leie inn vikar som forbundssekretær, noe AU skal ta stilling til.

nei til gnistForbundsleder Anne Finborud fikk ikke med seg forbundsstyret i SL på et forslag om å søke om å få delta i en arbeidsgruppe under Gnist, som skal utrede en ordning med lærervurderinger. SL trakk seg fra Gnist-samarbeidet tidligere i år. Finborud argumenterte for at SL burde delta og mar-kere sin uenighet i akkurat denne saken. På møtet i forbundsstyret 24. august stemte tre for, og fire mot forslaget.

sTÅr sammeN: de står opp for yrkesfagene, både under Yrkes-Nm og i sør-Trøndelag, merethe store-ødegård i NHO og kristian Tangen i lO.

6 I skolen 9 • 2014 I skolen 9 • 2014 7

kamp mOT FraFall kamp mOT FraFall

8 I skolen 9 • 2014 I skolen 9 • 2014 9

MALMÖ: Bellevue Gymna-sium i Malmö hjelper elever med få eller ingen beståtte karakterer fra ungdoms-skolen til å ta opp igjen fag.

Tekst og foto: sidsel valum

Det er klemmer og gjensynsglede når tjue år gamle Iman Alokar kom-mer inn på kontoret til rektor Annette Lawesson på Bellevue Gymnasium for å si hei. Hennes store mage røper at hun snart skal bli mamma til sitt første barn. Hun blir tatt imot her med varme, gode ord og mye latter av rektor, mattelærer Johan Hellström og coach Mattias Gottfridsson.

snart i målSom 11-åring kom Iman Alokar til Sverige fra Iran. I likhet med mange andre av de cirka 200 elevene på Bel-levue Gymnasium, hadde hun store vanskeligheter i livet sitt i barne- og ungdomsårene. Hun gjorde det ikke bra på skolen, og klarte ikke å få bestått karakter i nok av fagene på ungdomsskolen til å komme inn på videregående skole. Kravet i Sverige er bestått karakter i åtte fag for å komme inn på yrkesfaglige program, og bestått i tolv fag for å komme inn på studiespesialisering.

– Jeg begynte her fordi jeg ville klare meg og gjennomføre flere fag, forteller Iman Alokar.

Etter to år på skolen er hun ikke så langt fra målet. Etter at barnet hen-nes er født, vil hun fortsette for å fullføre.

– Vi er en videregående skole, men våre elever leser ungdomsskolepen-sum, forklarer Mattias Gottfridsson.

Han er coach, eller mentor, og

samarbeider med lærerne om de enkelte elevene.

Øyeblikkets barnAnnette Lawesson forteller om hvor-dan skolen ble til. Hun hadde 25 års erfaring som lærer, da hun ble ansatt i Malmö kommune med overgripen-de ansvar for å fange opp elever som var i ferd med å falle ut av skolegan-gen.

– Vi visste at det var en gruppe elever som vi mistet, de som hadde få eller ingen karakterer. Men vi hadde

ingen samlet kompetanse og kunn-skap om disse ungdommene, sier hun.

Hun kaller dem «øyeblikkets barn», fordi de har til felles at de lever i nuet og mangler erfaring med å påbegynne noe som sluttføres.

Forvaltningsdirektøren foreslo at de skulle lage en egen skole for disse elevene, og for ni år siden åpnet Bel-levue Gymnasium i en treroms leilighet i byen, med Annette Lawes-son som rektor.

– Vår forvaltningsdirektør trodde

Fanger opp «øyeblikkets barn» det skulle være cirka hundre elever som skulle finnes under mine vinger, men det viste seg å være 279 elever dét året, forteller hun.

I dag har skolen permanente loka-ler med større plass et annet sted i byen. Her spiser elever og ansatte frokost sammen før skoledagen begynner. Et viktig prinsipp er at elevene er sammen med lærerne, coa-chene og de andre ansatte på felles arenaer også under måltider. Blant de 27 ansatte er det lærere, vaktmester, coacher, skolepsykolog, kurator og helsesøster.

Første møte– Malmö er en stor by, og rektorene i grunnskolen kontakter meg når de har elever som har få eller ingen beståtte karakterer. Nå skjer det i niende klasse, men vi har foreslått at det skal skje i åttende, forteller Annette Lawesson.

Det blir avtalt møte med foreldre og elever, som enten skjer på grunn-skolen eller i Bellevue Gymnasium. Ofte er en coach med. I noen tilfeller trekkes også sosialtjenesten eller barne- og ungdomspsykiatrien inn.

– Hva kjennetegner elevene som begynner her?

– Elevene er forskjellige. Det er ikke en homogen gruppe. Noen har sluttet å møte opp på skolen, og sitter hjemme. Blant dem som holder seg

hjemme, har noen lett for å lære mens andre har lærevansker. Det kan være ulike årsaker til at de ikke vil gå på skolen. Andre møter opp på sko-len, men de bare svever rundt og går ikke til timene. Andre igjen møter til timene, men får oppmerksomhet gjennom å skape uro, sier Annette Lawesson.

Det bekymrer henne at andelen jenter øker.

– Enten har vi ikke sett dem før, eller så øker faktisk andelen i alderen 16–20 år som ikke greier å gjennom-føre, sier hun.

Bygger tillitOmtrent en tredel av elevene på Bel-levue Gymnasium greier å oppnå karakterer som gjør at de kan gå videre til en vanlig videregående skole. Mange bruker både to og tre år på å greie det.

– Alle som kommer hit har med seg minst ett problem i bagasjen. Når bagasjen er stor, kan det ta lang tid, sier Annette Lawesson.

– Det kan ta opp til atten måneder bare å få dem til å stole på oss som voksne, sier Johan Hellström.

Mange må først nå noen sosiale mål, før skolen begynner å sette fokus på karakterer. Undervisningen skjer i små grupper.

– Pedagogene jobber sammen to og to så langt vi kan. I matematikk- timene er det gjerne med en språk- lærer for å finne ut hvor elevene faller fra, om det skyldes matematikken eller språket, forteller Annette Lawesson.

Når elevene lykkes, er lærerne like glade som elevene.

– I går fikk jeg sms fra en av våre tidligere elever som har begynt på videregående. Han skriver at: « Jeg gjorde det bra på testen og havnet i den beste gruppa. Jippi!», sier Johan Hellström, og smiler når han leser opp meldingen på sin mobiltelefon.

Faresignaler• Fravær• Karakterene faller• Vantrivsel i skolen/klassen• Kommer fra hjem med foreldre

som ikke er fortrolig med skolen• Bristende kunnskaper i norsk

(eg. svensk)• Forstår ikke «systemet». Stiller

enten veldig mange spørsmål om alt, eller er helt tause og gjør senere «feil»

(Kilde: Jonas Möller/ Preventing Dropout)

aNNerledes skOle: rektor annette lawesson og elev iman alokar (20), som tar opp igjen fag fra ungdomsskolen her på Bellevue Gymnasium.

skOleN: Bellevue Gymnasium har cirka 200 elever og 27 ansatte.

deBaTT: Fra venstre forsker anders lovén, rektor annette lawesson og rådgiver Jo-nas möller i en debatt på malmö Högskola om hvordan hindre frafall i skolen.

kamp mOT FraFall

10 I skolen 9 • 2014 I skolen 9 • 2014 11

akTuelTakTuelT

Det skjer av og til, i livlige diskusjoner, at løs-ningen på alle læreres problemer synes å være

å returnere forhandlingsansvaret til staten. Stort sett alt ser ut til å kunne fikses hvis vi bare kommer oss tilbake til staten.Det virker jo unektelig behagelig enkelt: 1. Dropp KS 2. Returner til staten 3. Lev lykkelig.

alle våre problemer startet visst den skjebne-fulle dagen da regjeringen gav etter for presset fra KS og resignerte som forhandlingspartner.

men det startet ikke da. Kanskje startet det med den nye kommuneloven i 1993, da kommunenes inntektssystem ble introdusert i 1986, eller kanskje da den første NOU-en foreslo å overføre bare bitte-litte grann makt til kommunene tidlig på 70-tallet.

Jeg trodde det lenge selv, at hvis vi bare kommer oss tilbake til staten vil alt bli bedre. Nå er jeg skep-tisk. For det er ikke bare forhandlingspartneren som må byttes.

det må et paradigmeskifte til for at staten en gang skal bli det vi ønsker av en forhandlingsmot-part. At vi returnerer når alt forblir uforandret i det offentlige forøvrig vil ikke hjelpe noen. I hvert fall ikke oss lærere og i hvert fall ikke særlig lenge.

så nå jobber jeg for et paradigmeskifte, et for-handlingsskifte og, bare for min egen skyld, skifte av smartboardpenner.

leneness86@gmail.com

leNe Ness, sls representant i lOs sentrale ungdomsutvalg

uNG i sl

staten ingen drømmeprins

– vi bør tenke på rådgivning tidli-gere, mener rådgiver Jonas möl-ler på den videregående skolen malmö Borgarskola. Han mener mange såkalte «dropouts» egent-lig er «pushouts».

I resepsjonsområdet til den prestisje-fylte, kommunale videregående skolen, som er blant de vanskeligste å komme inn på i Malmö, er kontorene til de tre rådgiverne lett synlig for skolens 1500 elever. I et forværelse med stoler og bord henger brosjyrer med informasjon som kan hjelpe elever til å gjøre riktige veivalg i skoleløpet fram mot arbeidslivet.

Her kan elevene banke på døra når de trenger råd, og Jonas Möller tar gjerne en prat under fire øyne på sitt kontor.

Også på denne skolen er det elever som er i faresonen for å falle fra og ikke fullføre videregående skole.

– Årlig er det 50–75 av våre elever som gjør omvalg, ved å bytte pro-gram eller skole, og det er for mange, sier han.

Forsker på frafallRundt 30 prosent hopper av videre-gående skole i Sverige. Et tall vi kjen-ner igjen fra Norge. Noen fanges opp igjen og greier å fullføre, og den reelle andelen såkalte dropouts er

24 prosent, ifølge forsker Anders Lovén ved Malmö Högskola. Gjen-nom forskningsprosjektet «Osäkra över- gångar» har han dybdeintervjuet 120 ungdommer i 20-årsalderen som hører til denne gruppen. Utvalget representerer elever i 20 små og store kommuner, i by og på landsbygda, spredt i Sverige. Flertallet av dem han har intervjuet viste seg å ha en oppvekst preget av skilsmisser og de har som regel måttet leve med nye pappaer og søsken.

– De fleste fortalte om en harmo-nisk tid de første skoleårene, men allerede på de øvre trinn i barnesko-len blir en del problemer synlige. På ungdomsskolen har de fleste hatt problemer og skulk er blitt en del av hverdagen. For noen kombinert med rusing, spesielt alkohol. De starter en ond sirkel som fortsetter i videre-gående, sier Anders Lovén da han presenterer resultater av sin fors-kning på et foredrag i Malmö Högskola i slutten av september.

Vanskelige skilsmisser, fedre som slår mødre, alkoholmisbruk i hjem-met og mobbing i skolen, var utbredt blant dem han intervjuet.

– Ungdom som ikke klarer å gjen-nomføre videregående skole risikerer å få et livslangt handikap på arbeids-markedet. For dem blir det ofte lange og gjentatte perioder med arbeidsløs-

het, sier Anders Lovén, som peker på at dette også betyr store kostnader for samfunnet, et nasjonaløkonomisk enormt sløseri, mener han.

Tidlig innsatsPå Malmö Borgarskola mener råd-giver Jonas Möller at han kjenner igjen beskrivelsen av elever som faller ut.

– Selvfølgelig må man kunne bytte program når man er femten–seksten år gammel, men det er for mange som gjør det, sier han.

Han frykter at mange av dem ender med ikke å fullføre videre-gående skole, men liker ikke å bruke begrepet «dropouts». Han mener man ofte kan bytte ut ordet med «pushouts», som plasserer ansvaret andre steder enn hos eleven.

– Vi må bli bedre på å vise elevene tidlig at det finnes mange yrker, et stort spekter av yrker, mener han.

På vegne av Malmö Borgarskola, deltar han i et treårig prosjekt i Öresund-regionen, «Preventing Dropout», som er et nettverkspro-sjekt med tolv samarbeidspartnere i Danmark og Sverige. Forskere, lærere, rådgivere og rektorer ved videregående skoler i regionen møtes jevnlig gjennom prosjektet, som avsluttes med en konferanse i slutten av november.

«Dropouts» eller «pushouts»?

Preventing Dropout• EU-finansiert treårig prosjekt

i Öresund-regionen (www.preventingdropout.com)

• Dropout: Eleven har valgt feil program eller skole. Mulig tiltak: bedre rådgivning i grunnskolen

• Pushout: Eleven opplever sta-dig «å ikke passe inn» i skolen. Mulig tiltak: Endring av syste-met rundt eleven.

(Kilde: Jonas Möller/ Preventing Dropout)

rÅdGiver: rådgiver Jonas möller i prat med en elev på malmö Borgarskola.

Ny bok om Osloskolensimon malkenes letter på sløret for maktspillet som utspil-ler seg mellom rektorer, lærere og deres tillitsvalgte i boka «Bak fasaden i Osloskolen».

Tekst: sidsel valum

Simon Malkenes er selv lærer i en av skolene i Oslo, lektor, og har erfaring som tillitsvalgt i landets største lærerorganisasjon, Utdan-ningsforbundet. I boka «Bak fasaden i Oslo-skolen», trekker han opp et bakteppe med en analytisk beskrivelse av hvordan nylibe-ralismen som ideologi har blitt styrende i land som USA, Storbritannia, Sverige og i EU.

skolen som markedBoka beskriver hvordan Kristin Clemet etter «Pisa-sjokket» i 2001 innførte et systemskifte i norsk skole, med en visjon om kunnskapssamfunnet – som skal skapes gjennom større mar-kedsstyring av skolen. I dette markedet er eleven «humankapi-tal», en ressurs som skal sikre konkurransekraften til nasjonen, som han skriver. Lærernes arbeidstidsavtaler og fagforening- ene er blant hindrene for at det frie markedet kan blomstre.

Dette er et ikke ukjent tema for dem som interesserer seg for New Public Management i offentlig sektor, men mange vil sik-kert ha nytte av å følge forfatterens dypdykk i kilder som har gitt næring til de nyliberalistiske visjonene, som for eksempel sosialøkonomen og tidligere rådgiver for Margaret Thatcher, F. A. Hayek. Boka er rik på referanser, og gir også en grundig framstilling av utviklingen de siste årene i både norsk, svensk og dansk skole.

modig bokSimon Malkenes tar med leserne inn i lukkede rom bak skole-portene i Osloskolen. Det er en modig bok, fordi han forteller om sine egne erfaringer som lærer og tillitsvalgt – i det som av andre er blitt beskrevet som et fryktregime, fordi lærere og rektorer ikke våger å stå åpent fram med kritikk.

Malkenes har brukt egne notater fra møter, eposter og møte-referater fra den videregående skolen hvor han selv jobber som kilder i boka. Han gir et nedstemmende bilde av arbeidsplass-demokratiet i Osloskolen gjennom skildringer av egne erfarin-ger som tillitsvalgt. Det er grunn til å frykte at han ikke er alene om å ha opplevd å bli pekt ut som et «problem» for sam-arbeidsklimaet når han har rettet kritikk mot rektors håndte-ring av avtaleverket.

«Det radikale systemskiftet i Osloskolen gjer at skolen i dag framstår som svært lik nyliberale skolereformer i Storbritan-nia, USA, Sverige og Danmark,» skriver Simon Malkenes i boka.

Boka «Bak fasaden i Osloskolen» er utgitt av forlaget Res Publica (2014)

Bak fasaden i osloskolen

simon Malkenes

didakTikk didakTikk

12 I skolen 9 • 2014 I skolen 9 • 2014 13

Gjør matematikk forståelig

Dette er utgangspunktet for forsker Andreas Lorange, som nettopp arbeider med å gjøre matematikkun-dervisningen mer forståelig ved hjelp av fysiske gjenstander og visualise-ring.

Lorange arbeider med et fors-kningsprosjekt i regi av NLA Høg-skolen og har tatt i bruk både bygge-klosser og papirlapper for å finne ut hvordan man best synliggjør mate-matikken for elevene. Han mener matematikken blir mer forståelig med en mer praktisk tilnærming til tall og symboler.

Ifølge ham vil mange av elevene rett og slett falle av og

ikke forstå hva det dreier seg om der-

som vi går til de teoretiske symbo-lene med én gang. Lorange mener i stedet det er nødvendig å starte med det fysiske og derfra jobbe seg videre med å forklare matematiske pro-blemstillinger gjennom ord. Da vil elevene lettere forstå teorien som lig-ger bak de matematiske symbolene.

symboler ikke nokHøgskolelektoren bygger sine teorier på matematikk-didaktikeren Louis Radford. Veldig forenklet kan Rad-fords teori forklares ved at læreren forholder seg til tre nivåer, og først det fysiske. Deretter forsøker læreren å forklare det fysiske med ord, før hun eller han til slutt går til selve symbolene.

I forskningsprosjektet sitt har han jobbet med elever i sjette klasse, hvor forskeren har fokusert på utvidelse av brøker til fellesnevner. Etter en

stund fant elevene selv ut hvordan de skulle utvide brøkene for å få

fellesnevner. Dette viser at en

fysisk tilnærming til matematikken engasjerer elevene på en helt annen måte og hjelper dem til selv å finne svarene på problemene. Elevene for-står mye mer når læreren kan bruke fysiske eksempler i forklaringen sin.

Førsteamanuensis Reinert Rinvold ved Høgskolen i Hedmark har arbei-det sammen med Lorange og har stor tro på at dette er veien å gå.

– Motsetningen til bruken av visu-elle og fysiske hjelpemidler er å bare holde seg til matematikk i symbolsk form, men med grafer og geome-triske figurer inkludert, sier han.

Omfattende erfaring og forskning viser at matematiske symboler ikke er tilstrekkelig for å skape mening og læring. Elever med dyskalkuli ser ut til å mangle sansen for tall, og tall og størrelser blir uten mening. En kon-sekvens av det er at de har store pro-blemer med å huske tallfakta.

– Tilsvarende ser vi at elever eller studenter som ikke knytter noen mening til derivasjon, strever med å huske derivasjonsregler selv om de er enkle, forteller Rinvold.

skjer en endringBåde tallord, matematiske begreper og matematiske symboler er nødven-dig for læring, men dette må skje sammen med bruk av sanser, beve-gelse og ideer. Mange har ifølge Rinvold tenkt som Piaget at det siste bare er foreløpig, og at det så inn-

treffer en reflektiv abstraksjon som fjerner tilknytningen til det sans- elige og fysiske.

– Vi støtter oss på omfattende forskning, men med Luis Radford som hovedteoretiker, forklarer Rin-vold.

Radford følger Piaget i at det skjer en endring i bruk av hjelpemidler etter at vi har lært noe. De fleste teller eksempelvis sjelden på fingrene etter at de har lært å regne. Han mener likevel ikke dette betyr at forbindelsen til det sanselige og fysiske forsvinner, men at den endres. Blant annet kan vi bruke et

rektangulært rutenett til å begrunne at faktorenes orden er likegyldig i multiplikasjon, selv om vi har sluttet å trenge slike konkretiseringer for å regne ut en konkret multiplikasjon, forklarer han.

visualisering på høyt nivåDet er ifølge Rinvold ingen grenser for nivå når det gjelder bruk av visu-elle og fysiske hjelpemidler. Matema-tikere bruker mye visualisering og intuitive ideer.

– Jeg har selv prøvd ulike konkre-ter og visuelle fremstillinger av tem-melig avansert matematikk på stu-

denter. Som med alt annet, har vi selvsagt god og dårlig bruk. Jeg har gode opplevelser der studenter for eksempel har forstått derivasjons-regler, men selvsagt går det ikke all-tid bra, sier han.

Forståelsen ligger ikke i selve hjel-pemidlene. Elever og studenter må støttes til å bruke hjelpemidlene på en god måte for å lære.

– Et sentralt poeng for Lorange og meg er at det er nødvendig å forske og utprøve design av læringsaktivite-ter. Det er ikke bare å røske med seg noen konkreter og tro det skal virke, legger han til.

FOrsker: Høgskolelektor andreas lorange jobber med et forskningsprosjekt om å gjøre matematikkundervisning mer forståelig. Foto: Øystein dypedal

Elever forstår lettere matematikken når læreren bruker aktiviteter med fysiske gjenstander og visualisering. Tekst: sTeiNar suNd/ Foto: ØYsTeiN dYpedal

reinert rinvold, Høgskolen i Hedmark

illustrasjon: colourbox.com

TilliTsvalGT i sl

14 I skolen 9 • 2014

Rune Rogne underviser i norsk, matematikk og naturfag, og er it-ansvarlig på Volda ungdomsskule. Han er eneste medlem i SL på sko-len, som har rundt 300 elever og 40 ansatte.

– Vi er en stor skole i Møre og Romsdal. Skolen er nynorskskole og har mye fokus på lesing, i tett sam- arbeid med Høgskolen i Volda, for-teller han.

I høst er han praksisveileder i fem uker for en PPU-student.

Glad i fellesskolen– Hvorfor SL?

– Jeg har vokst opp i en arbeider-partifamilie, er glad i fellesskolen og synes alle skal være med og dra felles lass. Jeg mener at det skal være indi-viduell frihet, men at alle skal ha mest mulig likt utgangspunkt. Der-for ble LO et naturlig valg.

– Hva gir det deg å være tillitsvalgt?– Jeg liker å bli kjent med nye per-

soner, og å holde meg oppdatert og informert. Skolepolitikk synes jeg er artig.

– Største utfordringen som tillits-valgt?

– Kommunikasjon med medlem-mene. Vi har mange alenemedlem-mer i et langstrakt fylke hvor det tar mange timer å kjøre fra den ene enden til den andre. Nå skal vi satse på vår egen Facebook-side og dele-gere ansvaret, med kontaktpersoner i alle fogderiene.

Godt samarbeid– Mener du at SL blir hørt og har gjen-nomslag?

– Mer enn før. På min arbeidsplass spør rektor alltid om hva jeg mener.

Jeg har også godt samarbeid med Utdanningsforbundet.

– Hvilke saker brenner du mest for å få g jennomført?

– Jeg er veldig imot privatisering av skolen. Jeg synes det skal være mest mulig like forhold for lærerne i lan-det både når det gjelder lønn og etterutdanning.

Fotballtrener–Hvilken bok leste du sist?

– «No place to hide» av Guardian-journalist Glenn Greenwald om Edward Snowden.

– Hva gjør du i fritida for å hente nye krefter og inspirasjon?

– Jeg er fotballtrener i aldersbes-temt fotball for lagene som barna mine spiller i. Ellers går jeg litt i fjel-let, i Sunnmørsalpene.

alenemedlem og fylkesleder

Rune Rognealder: 39sivilstatus: gift med Wenke, har to barn.arbeidsplass: adjunkt med opp-rykk på Volda ungdomsskuletillitsverv: Fylkesleder, møre og romsdal

pÅ NeTT: i et langstrakt fylke med store avstander, er fylkesleder rune rogne i sl møre og romsdal glad for å kunne nå medlemmer via Facebook.

Rune Rogne er fylkesleder i Møre og Romsdal, og eneste medlem av SL på sin skole.

Tekst og foto: sidsel valum

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

post@lofavor.no

facebook.com/lofavor.no

@

ANNONSE

Informasjon om LOfavør

Fra 1. januar 2015 blir innboforsikringen din enda bedre! Noen av forbedringene er:■ Forsikringen blir utvidet til å også dekke id-tyveri ■ Student - og lærlingmedlemmer slipper å betale egenandel ved skader■ Økning av erstatningsbeløp

Les mer om den gode nyheten i appen vår. Les mer om den gode nyheten i appen vår.

Strømregningen du ikke trenger å frykte!Årets kaldeste sesong er i vente, og kjølige dager gjør sin anmarsj. Strømprisene øker og forbruket vårt blir større. Da er det betryggende å ha vår medlemsfordel på strøm: TOPP 5-GARANTI.

Medlemsfordelen garanterer at din strøm alltid er blant de fem aller rimeligste målt mot en representativ liste over konkurrentene. Det gir trygghet selv når prisene svinger opp og ned i løpet av vinteren. I tillegg får medlemmer som bestiller innen 01.desember 250 kr i rabatt på første faktura!

Les mer og bestill på lofavør.no, eller i LOfavør appen.

deBaTTdeBaTT

16 I skolen 9 • 2014

kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen gikk bredt ut den 1.oktober og hilste de norske del-

takerne i Yrkes-EM lykke til og sa at god fag- og yrkesopplæring er vikti-gere enn noen gang. Fagarbeidere vil bli enda mer etterspurt i årene som kommer – hverken privat eller offentlig sektor vil klare seg uten.

Dessverre følges ikke dette opp en uke senere i årets statsbudsjett.

Gode fagarbeidere skapes gjennom gode lærere som kan sitt fag og sitt håndverk.

I en rapport utarbeidet av NTNU og UIOA pekes det på at Norge mangler, og vil komme til å mangle, hundrevis av yrkesfaglærere, og da spesielt i de fagene som er linket til

byggenæringen. For å bøte på dette foreslås det å innføre en stipendord-ning for å få fagarbeidere til å videre-utdanne seg til faglærere, men dette er det ikke tatt hensyn til i det hele tatt i årets statsbudsjett.

Dette er alvorlig og det ser ikke ut som om kunnskapsministeren tar dette alvoret inn over seg når han mener at kompetanseutvikling for yrkesfaglærere skal skje gjennom til-skudd til fylkeskommunen for å eta-blere faglige nettverk mellom skoler og bedrifter/virksomheter. Det settes av åtte millioner kroner til dette til-taket i 2015, mens det samtidig skal satses nesten en milliard kroner på videreutdanning av lærere, og da spe-sielt i realfag.

Det henger ikke på greip at yrkes-fag tilsidesettes med de utfordrin-gene man står ovenfor i samfunnet, med mangel på håndverkere og stort frafall i skolen som de viktigste sakene.

Når man tenker på at budsjett- forslaget for 2015 innebærer nye let-telser i skatter og avgifter på over åtte milliarder kroner, hvorav kutt i formuesskatten står for om lag halv-parten, så burde regjeringen heller ha satset på en god stipendordning for norske fagarbeidere, i stedet for å gi de rikeste enda mer i posen.

Terje Moen

Første nestleder i SL

Tomme ord fra kunnskapsministeren

Foto: tri nGuyen dinh

årets statsbudsjett viser tydelig i hvilken retning regjeringen går. Dette er et budsjett for

økte forskjeller.Økt bruk av oljepenger går til å gi

de aller rikeste store skattegaver der fem prosent av de rikeste i landet får 55 prosent av skattekuttene. Samtidig svekker regjeringen grunn- og bostipend til elever i videregående skole med 356 millio-ner kroner. Studenter i dag lever i vanskelige kår med ikke å ha til-strekkelig hjelp med stipend. Dette blant annet fordi det er store bout-gifter i byer. 11 måneders studie-støtte hadde også hjulpet studenten veldig. I dag studerer ofte studenter ut juni måned, men de får ikke stu-diestøtte den siste måneden. Dette gjør det vanskelig for studenteWne å klare boutgiftene om sommeren. Dertil øker også regjeringa studie-lånsrenten med 0,25 prosent.

Jeg er veldig kritisk til forslaget om å innføre studieavgift for stu-denter fra land for studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits. Budsjettrammen til universi-tetene og høgskolene kuttes 80,5 millioner kroner og det settes ikke noen grenser for nivået på studieav-giften. Dette vil ramme studenter fra fattige land hardest. Dette er et

brudd på gratisprinsippet. Dette er det første steget på veien til å inn-føre en generell studieavgift.

En ting er sikkert, og det er at regjeringen bløffer når den rekla-merer med kunnskap som sin fane-sak. I stedet for å klare å se fram-over, føler jeg at jeg har hovedrollen i filmen «Back to the future».

Endre FagervoldUngdomssekretær i SL

et budsjett for økte forskjeller

YrkesFaGlÆrere TilsidesaTT: kunnskapsminister Torbjørn røe isaksen sier at god fag- og yrkesopplæring er viktigere enn noen gang, men dessverre følges ikke dette opp i årets statsbudsjett, mener Terje moen, første nestleder i sl.

Send inn din mening (maks 3500 tegn)

e-post: sidsel.valum.no tlf: 23 06 44 38

sentralbord: 23 06 40 00 postadresse: i skolen, pb 7003,

st. olavs plass, 0130 osloFoto: colourbox.com

FaTTiG rik

nytt navn for sl?Kommunikasjonsrådgiver Øystein Moen mener ifølge oktobernummeret av I skolen at det navnet SL har ikke synliggjør at det er skolens ansatte forbundet organiserer, men at det mer likner på et arbeidsgiverfore-ningsnavn. Det har han helt rett i. Navnet har en historisk forklaring. Vi som ble med i SL på 1970-tallet før dette ble eget fagforbund, var med-lemmer i Skolenes Landsforening innenfor fagforbundet Norsk Tjenes-temannslag. Et forbundsnavn bør synliggjøre at det er en gruppe arbeidstakere det er til for. Det fikk vi ikke etter at SL ble eget fagforbund.

Det burde ikke være så vanskelig å gjøre noen mindre endringer i navnet slik at det fungerer bedre enn dagens. Men forkortelsen SL er blitt så godt innarbeidet at den absolutt bør behol-des. Skoleansattes Landsforbund SL eller Skolefolks Landsforbund SL burde kunne være gode alternativer.

Bjørn SkaugFredrikstad

kONTakT sl

Hvordan skal lørdagsarbeid godtgjøres?Min skole skal avvikle en planleg-gingsdag på en lørdag med en kurs-holder som bare kan komme i helgen. Vi er blitt enig om dette på med-bestemmelsesmøtet. Er det slik at det kan føres på helgetillegg på timelis-ten på 7,5 timer? Det er pålagt for lærere å delta, og frivillig for pedago-giske medarbeidere. Hvordan skal de, (pedagogiske medarbeidere), føre dette, slik at det blir riktig? Hvordan skal de som har en 100 prosent stil-ling føre de ekstra timene?

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Her er det mange forhold å ten-ke på. Hvis det blir overtid, så får man ikke helgetilleggene etter kap. 1, §5 i HTA, se § 5.1.1. Man kan ikke få begge deler, altså overtid pluss godtgjøring for særskilt arbeidstid.

Men det blir jo ikke overtid med min-dre dere kommer opp i over 37,5 timer pr uke, så det kommer an på hvor mange timer tilstedeværelsesplikt dere har i uken. Har dere 31 timer (eller mer) til-stedeværelsesplikt fra mandag til fredag, ja, da blir det en time (eller to eller tre) overtid. Overtid på en lørdag er 100 prosent. Planleggingsdagen er lagt inn i årsplanen, så dere har betalt for den, men overtidstillegget på 100 prosent skal utbetales.

Dersom det ikke blir overtid, så skal dere ha helgetillegg på kroner 50 per arbeidet time (§ 5.2). Etter klokken 1700 kommer kroner 21 i tillegg (§ 5.4.2).

Oppsummering: Dere skal ha overtid for tiden som overskrider 37,5 timer per uke. De timene som ikke er overtid, skal godtgjøres etter § 5.2 med kroner 50 per arbeidet time (+ kroner 21 etter klokken 1700).

Dette vil også g jelde pedagogiske assistenter. Dersom de deltar på lørdag-en, følger de samme regler. Det betyr ingenting at det er g jort frivillig. Der-som arbeidsgiver har samtykket i at de deltar, så g jelder samme regler, jf.

Furusethdommen. Med andre ord, peda-gogiske assistenter skal også ha overtids-betaling og ekstrabetaling etter samme regler som lærerne, men med forbehold om at de pleier å delta på planleggings-dagene og dermed har det i sin arbeids-plan. Hvis de ikke har det, skal de ha vanlig timebetaling, pluss overtid og/eller ekstrabetaling.

Gunnvor Sen

Må jeg som tillits-valgt ta igjen timer?Jeg har 20 prosent frikjøp for å være hovedtillitsvalgt. Jeg har fri torsda-ger for å drive organisasjonsarbeid. Nå har jeg fått innkalling til et sam-arbeidsmøte med kommunal- direktøren, men det faller på en annen dag enn min frikjøpte dag. Skal jeg telle timer som jeg bruker til tillitsvalgtarbeid i arbeidstiden andre dager enn torsdag, og ta det igjen ved å jobbe på torsdag? Eller er dette en innkalling, som etter hovedavtalen gir meg rett til permisjon med lønn, i tillegg til mine 20 prosent? Min arbeidsgiver mener jeg må ta det igjen.

Hovedtillitsvalgt

SVAR: Når man er frikjøpt 20 prosent, så er det fordi den tillitsvalgte skal ha forutsigbare arbeidsforhold.

Dersom arbeidsgiver kaller inn til møter andre dager enn den dagen du har frikjøp, så skal du ha vanlig permisjon med lønn. Selvsagt uten å måtte ta timer ig jen på frikjøpsdagen din.

Dette står klart i Hovedavtalen Del B § 3-4, andre avsnitt «Under utøvelsen av sin virksomhet som tillitsvalgt ...beholder den tillitsvalgte sin lønn». Når da kommunen kaller alle hovedtillits-valgte inn til møte, så er det klart at det skal du også gå på, med full lønn. Du «utøver» jo din virksomhet som hoved-tillitsvalgt.

Det er mange møter med kommunen som vil bli holdt på andre dager enn din faste frikjøpsdag, og hele hensikten med en fast dag til å drive organisasjons-

arbeid, ville jo falle bort, dersom du sta-dig skulle ta ig jen timer. Det ville jo helt slite deg ut!

Hvis du ikke har møter med arbeids-giver på en av torsdagene, så vil du jo likevel ha mye å g jøre; masse sakspapirer og liknende å sette deg inn i, og sikkert også saker rundt omkring på skolene med dine arbeidsplasstillitsvalgte. Husk at du skal lese de samme sakspapirene som andre hovedtillitsvalgte med 100 prosent frikjøp. De har kanskje også flere hel-tidstillitsvalgte i sitt forbund som de kan diskutere sakene med. Du er alene og har bare 20 prosent. Frikjøpsdagen er ikke bare ment å dekke møter med kommu-nen, men også andre oppgaver, for eksempel i forbindelse med dine arbeids-plasstillitsvalgte. Som tillitsvalgt, kan du jo i teorien ta fri når som helst for å ordne opp i ting og tang rundt omkring. Da er det fint å ha en fast dag å g jøre slikt på, så du slipper å gå fra din vanlige undervisning. Alternativet er at du ikke har noe frikjøp, men stadig må forlate dine timer for å «utøve din virksomhet som tillitsvalgt». Tenk hvor stor belast-ning det ville blitt både for deg og dine elever.

Et lite råd til slutt: Som tillitsvalgt skal du ikke «søke» fri. Det er nemlig ikke opp til rektor om du får fri eller ikke. Det er Hovedavtalen som bestem-mer det. Du skal rett og slett si ifra (i så god tid som mulig, selvsagt, se tredje avsnitt i § 3-4 side 25 i Hovedavtalen) at da og da går du på møte, og så ved-legger du innkallingen.

Gunnvor Sen

spØr sl

Gro Tove andersenTelefon: 915 74 550

vi svarer på dine spørsmål.spørsmål til sl sendes på epost: medlem.iskolen@fagforbundet.no

Geir GranåsTelefon: 917 43 268

Gunnvor senTelefon: 452 42 384

Brit langvikTelefon: 913 67 864

Våre forbundssekretærer

Innmeldingsblankett

Navn/adresseendringVed endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til:Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo

Fødselsnr. (11 siffer): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

evt. nytt navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

ny adresse:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

mob.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

e-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

nytt arbeidssted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra når: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

hvem betaler ut lønn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk BlOkkBOkStAVer

Fødselsnr. (11 siffer):

navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

adresse (privat): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

mob.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .e-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

lønnskontor:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

arbeidssted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

yrke/stilling: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fagkrets i videregående skole: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

For studentmedlemmer:

navn på høyskole/universitet:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

studiet ventet avsluttet: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

studieretning: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

er du medlem i annet lO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundetom at du ønsker overføring til Sl.

sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

egenhendig underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skolenes landsforbundSkolenes landsforbundForbundet for skolepersonell i lO tilsluttet landsorganisasjonen, lO Stat og lO kommune

Besøksadresse: møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, osloPostadresse: pB 8783, Youngstorget, 0028 oslotelefon: 993 56 060e-post: skolenes@skolenes.no, Hjemmeside: www.skolenes.no

Forbundsstyret/landsstyret:Forbundsleder: anne Finborud, forbundskontoret1. nestleder: Terje moen, forbundskontoret 2. nestleder: Bjørn Henriksen, forbundskontoret

Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer:magne Hovet, risør v.g. skole - aust-agder, Thor Backe, arbeidsinstituttet i Buskerud – Buskerud, geir allan stava, åkra ungd.skole – rogaland, Bodil gullseth, meråker skole – nord-Trøndelag, ninni Jensen, Bodø v.g. skole – nordland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g skole – oslo.

Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer:1. rigmor Bjerche, Bømlo v.g skole – Hordaland2. maud Birkrem, Innbygda skole – Hedmark3. stig ole pedersen, Hammerfest v.g. skole – Finnmark4. Wenche nordli, auli skole – akershus5. elisabeth ljosåk, lunde v.g. skole – Telemark6. astrid sebulonsen, Tromsø maritime skole – Troms

Øvrige landsstyremedlemmer:rune rogne, Volda ungd.skole – møre og romsdal, Jan Johansen, orerønningen ungd.skole – Vestfold, Jan erik skaar, Borg v.g. skole – Østfold, marthe nybø ones, sogndal v.g. skole – sogn og Fjordane, Bjørn kåre strøm, Ørland ungdomsskole – sør-Trøndelag

Forbundssekretærer:gro Tove andersen, geir granås, Brit langvik og gunnvor sen – forbundskontoret

Forbundskontoret for øvrig:Vivian Broberg – kontor, Helene rathke – kontor, svetlana mitic – regnskap, ståle skjønhaug, systemansvarlig.

Sls representant i lOs sentrale ungdomsutvalg: lene ness. T: 992 37 293 leneness86@gmail.com

Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne:Akershus: Wenche Fjellvang nordli, auli skole, T: 90698370, wfn@nes-ak.kommune.noAust-Agder: kurt Ivan rasmussen, risør v.g.s. T: 37 14 4243/986 62 803,kurt.ivan.rasmussen@risor.vgs.no Buskerud: Thor Backe, arbeidsinstituttet i Buskerud, T: 32789570/90997849, thor.backe@bfk.noFinnmark: merete kurrak, alta v.g.s, merete.kurrak@ffk.no, T: 95947637Hedmark: Hege siv ekblad, stange v.g.s, hege.ekblad@hedmark.org, T: 90625476Hordaland: Tomas reikvam, storebø skule, 994 56 566, reikvam@gmail.comHjemmeside: http://lokal.lo.no/sl-bergen/Møre og romsdal: rune rogne, Volda ungdomsskole, T: 95208108, rurog@online.noNordland: Chris gøran Holstad, polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 mo i rana,T: 75 19 99 99/478 61 254, cgh.polarsirkelen@nfk.no, Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/Nord-trøndelag: Bodil gullseth, meråker skole, T: 976 68 399 , bodilgu@online.noOppland: sven Berggren, Valdres v.g.s. T: 61 35 66 00/950 73 234,sven.berggren@ansatt.opplandvgs.no Oslo: Ulrich Vollmerhaus, skolenes landsforbund. T: 46 82 69 50/995 50 523, oslo@skolenes.no, Hjemmeside: http://lokal.lo.no/sl_oslorogaland: monika kvilhaugsvik, karmøy voksenopplæringssenter, T: 908 93 272,monikakv@hotmail.no, Hjemmeside: www.minorg.no/slrogalandSogn og Fjordane: gry Tokvam, sogn jord- og hagebruksskule, gry.tokvam@sfj.no, T: 90594942Sør-trøndelag: aase Toril knarlag, Tiller v.g. skole, T: 98636368 , ase-torill.knarlag@stfk.notelemark: geir olav Tveit, porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: 35 91 76 53/986 58 770,geir-olav.tveit@t-fk.notroms: Jan Vidar kristiansen, Workinnmarka skole, jan.vidar.kristiansen@tromso.kommune.no, T: 90194923Vest-Agder: erik steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: 901 14 829, erda1@vaf.noVestfold: lothar schüren, sande vgs., Hans k. evensens vei 53, 3070 sande i Vestfold, T: 92260519, lothars@vfk.no Østfold: ragni Bye, glemmen v.g.s, ragbye@ostfoldfk.no, T: 41472319

18 I skolen 9 • 2014 I skolen 9 • 2014 19

Det Europeiske Wergeland- senteret (EWC) tilbyr skoler gratis kurs for lærere og skole-ledere, med verktøy for å stoppe hatprat på sosiale medier.

Tekst og foto: sidsel valum

«Hore», «jøde» og «homo», er ord som er blitt vanlige som skjellsord blant norske ungdommer.

– Det er lettere å bruke slike hatord på sosiale medier, hvor man ikke møter noen ansikt til ansikt, men det går ikke an å separere det som skjer på nett og det som skjer i den virkelige verden, sier prosjektleder Zakia Akkouh ved Wergelandsenteret, som holder til i lokaler i Oslo sentrum.

konkrete øvelserUndervisningspakken hun lanserer, består av en manual med 21 konkrete øvelser tilpasset klasserommet. Den har som mål å bekjempe hatprat blant unge på sosiale medier.

– Lærere trenger ikke være opp-datert om de siste trendene i sosiale medier for å gjøre bruk av dette, sier Zakia Akkouh.

Skoler i hele landet som ønsker å benytte seg av den, kan be om kurs for lærere og skoleledere. Zakia Akkouh, eller en av hen-nes kolleger, vil i løpet av to timer presente-rer undervisningspakken for hele eller deler av lærerstaben og skolens ledelse.

– Før kurset gjennomfører vi en kort

spørreundersøkelse på e-post med skolen for å kartlegge hva skolen anser som hovedutfor-dringen, forteller Zakia Akk-ouh, som skal i gang med å gjennomføre de første kursene i andre halvdel av november. I slutten av oktober har hun fått bestilling fra rundt ti sko-ler.

Norsk oversettelseUndervisningspakken er utviklet av Europa-rådet og vil bli oversatt til flere språk. Manualen er oversatt til norsk med økono-misk støtte fra Utdanningsdirektoratet. Prosjektet er nevnt som et konkret tiltak i handlingsplanen mot radikalisering og vol-delig ekstremisme.

Skoler som er interessert, kan ta kontakt på epostadressen: z.akkouh@theewc.org

kurs for å stoppe hatpratHatprat mer enn netthets «Alle ytringer som sprer, oppfordrer til, fremmer eller rettferdiggjør rasisme, frem-medfrykt, antisemittisme eller andre for-mer for hat basert på intoleranse, inklu-dert intoleranse uttrykt gjennom aggressiv nasjonalisme og etnosentrisme, diskrimi-nering og fiendtlige holdninger overfor innvandrere og personer med innvandrer-bakgrunn. Hatprat inkluderer også andre former for diskriminering og fordommer slik som antisiganisme, islamofobi, kvinne-hat, sexisme og diskriminering basert på seksuell orientering og kjønnsidentitet.»

Europarådets definisjon av hatprat

Det Europeiske Wergelandsenteret (EWC)• www.theewc.org• Etablert i 2009 i samarbeid mellom

Europarådet og den norske regjering• Internasjonalt ressurssenter som arbei-

der med utdanning om menneskerettig-heter, interkulturell forståelse og demo-kratisk medborgerskap

• Jobber med forskning og kurs for videre- og etterutdanning av lærere og lærerut-dannere

Nyttig lenke• www.stopphatprat.no• Stopp hatpratkampanjen støttes av orga-

nisasjoner som Antirasistisk senter, Det Europeiske Wergelandssenteret, Den Norske Helsingforskomiteen, Norsk Folkehjelp, Redd Barna og Skeiv Ungdom.

illustrasjon: colourbox.com

Aktørnr: 3896560

Returadresse:Skolenens landsforb.Boks 8783 Youngst.0028 Oslo

Zakia akkouh