” helstjenesteindikatorer , et viktig verktøy for å måle kvalitet og verdiskapning”

  ”Helstjenesteindikatorer, et viktig verktøy for å måle kvalitet og verdiskapning”.

HTV- konferanseBodø 23 november, 2011

Inger Margrethe Holter, Sykepleier, Ph.D

Prosjektkoordinator, NSF

Lars Mathisen, Sykepleier, Ph.D

Seniorrådgiver, NSF

Benner et al (2010)

• ” Det er sykepleierne, den største gruppen av helsepersonell, som tilbringer mest tid i direkte pasientrettet arbeid, derfor er deres betydning for befolkningens helse avgjørende (s.37)”.

Herr Olsen, 78år, gift, tre barn som bor i andre deler av landet

• 8 forskjellige diagnoser• Blir eller er blitt behandlet av 6 forskjellige

spesialister• Tar 14 forskjellige medisiner• Diagnosene og behandlingene påvirker i økende

grad hans grunnleggende behov og dagliglivets aktiviteter

• 2 innleggelser i sykehus de siste 8 måneder• Siste innleggelse, ny episode med hjertetrøbbel

Spesialisthelsetjenestenforutsetter at pasienten klarer seg selv

• 3 dagers sykehusinnleggelse• Fikk epikrise og informasjon før utskriving • Ingen melding til hjemmesykepleien• Ble bedt om å ta kontakt med fastlegen innen 7

dager•

Det som skjer hjemme hos herr Olsen

• Klarer ikke å lese epikrisen• Har spørsmål om de nye medisinene, men vet

ikke hvem han skal ringe• Er svak, svimmel og ikke i stand til å spise• Får ikke time hos fastlege før om 10 dager• Før han kommer til fastlegen blir herr Olsen

innlagt på sykehus for 4 gang med akutt hjertesvikt

Forskjellige perspektiver ved utskrivelse fra sykehuset

Pasienten og familien• Trenger hjelp for å leve med

sin sykdom og behandling

• Trenger helsehjelp fra hjemmesykepleie

• Herr Olsens helse stresser familien

Spesialisthelsetjenesten• Mottatt helsehjelp for sin

medisinske diagnose

• Familien kan hjelpe ham

• Familien er en tilgjengelig ressurs

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

Be

ha

nd

ling

sste

de

r i N

org

e

Sverige

Tyskland

England

Sveits

Finland

Nederland

Irland

Spania

Norge

Belgia

Hellas

Polen

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

Sikker på at pas klarer seg selv etter utskrivelse

– Flere pasienter per sykepleier– Økning av antall oppgaver som kan eller bør gjøres av

andre yrkesgrupper– Mindre tid til faglig fordypning og forskning– Fjerning av tradisjonelle lederstillinger for sykepleiere

og innføring av profesjonsnøytrale lederstillinger– Større enheter og endrede kommandolinjer for ledelse– Fjerning av undervising og fagutviklingsstillinger– Mindre tid til veiledning av studenter– Evidence basert praksis

Helsereformer, erfaringer fra andre land: Devaluering av det som er sykepleierens særegne funksjon

Fremhever sykepleierense underordenhet i organisasjonens hierarki og med - bestemmelse i viktige beslutningsprosesser

• Sykepleienes arbeid blir mer sett på som en ”kostnad” enn som et arbeid som knyttes til verdiskapning og pasientresultater. Dette gjør at sykepleiestillinger kan bli et lett bytt når kostnader skal reduseres (Aiken, 2008).

17 mars 2011

Patient Outcomes Sensitive to Nursing Care

Von Heede et al. (2007). Journal of Nursing Scholarship• Fall• Decubitus• Embolier• Aspirasjons pneumonie• Postoperative luftveisinfeksjoner

og urinveisinfeksjoner• Sjokk og hjertestans• Medisinerings feil• Smerte• Lengde på sykehusoppholdet• Mortalitet

:  ”Helstjenesteindikatorer, et viktig verktøy for å måle kvalitet og verdiskapning”.

Halvard VikeMaktens samvittighet

( Gyldendal Akademiske 2002)

• Sykepleiere produserer vilkårene for sykehusets effektivitetsøkning samtidig som de skjuler sine egne spor og fremstår som et aspekt ved medisinsk behandling

Olsvold (2010)Ansvar og yrkesrolle. Om den sosiale organiseringen av ansvar i sykehus

Avhandling for Ph.D grad , Universitetet i OsloOlsvold ( 2010)

• Legearbeidet utgjør sykehusets produktivitet og inntektsbringende side, mens sykepleiearbeidet oppfattes å tilhøre utgiftsiden, noe som medfører at det underlegges strengere økonomisk styring, ikke minst bemanningsmessig (s.213).

Fjeldbraaten, 2010• Det kan se ut som at endringene i organiseringen av

helsetjenesten utfordrer sykepleiernes profesjonelle identitet ved å gripe inn i profesjonsidentitetens kjerne……sykepleiernes profesjonelle identitet syntes å være under press

Olsvold (2010)

• Situasjonen i de generelle sengepostene førere til at sykepleie i den profesjonsfaglige forståelsen, har dårlige kår i sykehus (s.171)

Er følgende stillingskategorier formelt knyttet til den øverste foretaksledelsen?

Lars Erik Kjekshus, Vilde Bernstrøm. Avdeling for helseledelse og helseøkonomi,UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2010: 4

Prosentandel (N)1

WWW.RN4CAST.EU

NURSE FORECASTING IN EUROPE AND NORWAY

(RN4CAST) (Personell og pasientsikkerhet):

Antall poster (inkl intensiv/overvåk) 301Antall behandlingssteder 35Antall helseforetak 20Antall skjema ut 9548

Svarprosent totalt 57,1Gj.sn svarprosent per post 59,0Max 100,0Min 8,7Median 60,0

WWW.RN4CAST.EU

REULTATER NORGE I Norge sett under ett var 79 % av sykepleierne ganske eller veldig fornøyd med

sin nåværende jobb. Blant sykehusene varierte dette fra 93 til 51 %.

• I landet sett under ett beskrev 71 % av sykepleierne arbeidsmiljøet sitt generelt

som bra eller utmerket. Dette varierte blant sykehusene fra 90 til 37 %.

• I landet som helhet svarte 25 % av svarerne at de kunne tenke seg å slutte, med

sykehusvis variasjon fra 65 til 12 %.

• Kvaliteten på sykepleien på postene ble karakterisert som bra eller utmerket av

88 % av sykepleierne, med sykehusvis variasjon fra 96 til 61 %.

• 16 % mente at kvaliteten på pleie og behandling var blitt bedre i løpet av det siste

året, 57 % mente kvaliteten var uendret og 27 % mente den var blitt dårligere,

det siste varierte sykehusvis fra 88 til 7 %.

• Drøyt 5 % betegnet pasientsikkerheten i sin avdeling som generelt dårlig eller

meget dårlig, dette varierte blant sykehusene mellom 31 og 0 %.

WWW.RN4CAST.EU

RESULTATER NORGE forts…

• Sykepleierne beskrev det kliniske, daglige samarbeidsmiljøet som godt, og de

organisatoriske rammene for yrkesgruppen som mindre gode.

• Også om pasientsikkerhetsaspekter var sykepleiernes beskrivelser mest positive

når det gjaldt helt lokale forhold og mer kritiske når det gjaldt forhold lenger opp

i sykehusorganisasjonen.

• En rekke spørsmål som handlet om ”din siste vakt” ga resultater som viser til

dels stor variasjon med tanke på organisering av arbeidet og hvilke aktiviteter

som ble utført.

• De norske resultatene kommer godt på mange av målingene ut av de høyst foreløpige sammenlikningene med de øvrige landenes resultater.

• Det er store forskjeller mellom norske sykehus med tanke på hvordan sykepleierne beskriver organisasjonen de arbeider i og kvaliteten ved arbeidet de utfører

WWW.RN4CAST.EU 24

WWW.RN4CAST.EU

Egenskaper ved arbeidsplassen

Nødvendige oppgaver forble ugjortHverdagsbeskrivelser fra norske sykehus

Kunnskapssenteret oktober 2011

Tilstrekkelige observasjoner av pasienten

12,8 - 49% 26,3%

Hudpleie 13,5 – 48,3% 30,1%Munnstell 11,3 – 57,1 % 29,9 %Smertebehandling 0,0 – 17,2% 4,0 %Støtte til/ samtale med pasienten 20,0 - 63,3 % 39,1%

Undervisning pasient og pårørende 15,1 - 36,7 % 25 %Behandling og prosedyrer O,00 - 20,7 % 7,0%Administrerer medikamenter i rett tid 4,0 - 30,6 % 15,5 %Forberede pasient og pårørende til utskriving

3,2 - 22,4 % 13,6%

Tilstrekkelig dokumentasjon av sykepleie

8,6 -40,9 % 21,6 %

Hyppige leieforandringer 7,5- 48,3 % 23 %

På siste vakt: Nødvendig, men ugjort

-munnhygiene

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100% spl som bekreftet, etter post (N=238)

% spl som bekreftet, etter behandlingssted (N=35)

0

10

20

30

40

50

60

Haukelien, Vike et al. , 2009• Kvalitet fremkommer som et individuelt

anliggende som varierer etter hvilke arbeidsvilkår og kompetanse den enkelte sykepleier har.

• ”kvaliteten på tjenestene varierer sterkt, ikke bare mellom kommuner og enheter innen den enkelte kommune, men også i den enkelte enhet og overfor den enkelte bruker over tid. Kvaliteten er en fleksibel størrelse ….. Fleksibel kvalitet viser seg derfor ofte å bli til tilfeldig kvalitet” (s.25).

Admini

stre

re m

edisi

ner

Ernæ

ring

Angst

/uro Sår

Forfly

tning

Prose

dyre

r

Livsk

valite

t

Sirkula

sjons

svikt

Smer

ter

Kvalm

e

Sanse

svikt

Søvn /H

vile

Oppfø

lging

med

ikam

ente

ll beh

andl.

Oppfø

lging

end

ring

psyk

isk ti

lst.

Obser

vasjo

n en

dring

resp

irasjo

n

Obser

vasjo

n en

dring

i sir

kulas

jon

Blodpr

øver

0

20

40

60

80

100

120

Forekomst av problemområder/behov definert hos pasientene før og etter systematisk vurdering n: 100

Se-ries1Se-ries2

Problemområder/behovSerie 1 er før

Serie 2 er etter

Antall pasienter

Smith, 2007

• ”Nursing can no longer be viewed as a lovely accessory to patient care, but a core driver of both delivery and outcome”

•  

”Nettopp i krisetider er det spesielt avgjørende å ha en klar visjon av hva sykepleie av høy kvalitet er”(Benner s.42).

Grimen og Tærum (2009)

• Det som kjennetegner profesjoner er at de forlanger aksept for at de har særegne forutsetninger for å ta seg av bestemte oppgaver på vegne av fellesskapet. I den grad de oppnår dette, kontrollerer de både adgangen til arbeidsoppgavene og kvaliteten på tjenestene (s.9).

• Hvilke bestemte oppgaver er det sykepleieren tar seg av på vegne av fellesskapet?

• Skolens utfordring blir å utvikle en sterk faglig identitet?

Florence Nightingale (1860)

• I følge Florence Nightingale er sykepleie • ”ikke sykdommen primært, men den syke

selv og den sykes opplevelse av sykdommen”• ( s. 298).

Observasjoner av sykeFlorence Nightingale, Notater om sykepleie (s. 149)

• Den viktigste praktiske leksen man kan gi sykepleierske, er å lære dem hva de skal observere, og hvordan de skal observer; hvilke symptomer som tyder på bedring, og hvilke som tyder på det motsatte, hvilke som er nyttige, og hvilke som ikke er det: hvilke som tyder på forsømmelse, og hva slags forsømmelse.

• Alt dette bør utgjøre en del, en vesentlig del, av alle sykepleierskers utdannelse.

Florence NightingaleNotater om sykepleie (1997)

• Hun må observere oppspyttet , som er rustfarget ved lungebetennelse, skummet ved plevritt, slimete ved bronkitt, det blodstrimete, tette, tunge oppspyttet som ofte inntrer ved tuberkulose, og hvordan hosten er når oppspyttet kommer” (s.184)

14 grunnleggende behov

1. Å puste

2. Å spise

3. Å få fjernet avfallsstoffer

4. Å kunne bevege seg

5. Å få søvn og hvile

6. Å få kledd av og på seg

7. Å kunne opprettholde kroppstemperaturen

8. Å holde kroppen ren

9. Å unngå farer fra omgivelsene

10. Kommunikasjon

11. Å utføre handlinger i pakt med sin religion

12. Å ha oppgaver som gir følelse av prestasjon

13. Å leke

14. Å lære og oppdage

Pasientenes grunnleggende behov

• Respirasjon og sirkulasjon• Ernæring• Eliminasjon ( urin og avføring)• Aktivitet og hvile• Personlig hygiene• Kommunikasjon

Marit Kirkevold ( 2011)

• akutte situasjoner• uavklarte og ustabile situasjoner• stabile, avklarte situasjoner• helsevurderende og/eller helsefremmende

situasjoner•