nevropsykiatri · interpretation 4. criteria ... • positive and negative syndrome scale ... •...

Post on 26-Jun-2018

222 Views

Category:

Documents

0 Downloads

Preview:

Click to see full reader

TRANSCRIPT

NEVROPSYKIATRI

U . F. M A LT @ M E D I S I N . U I O . N O

DEFINISJONER

•  Biologisk psykologi •  Biologisk psykiatri •  (Anvendt biologisk psykiatri kalles også ofte)

Nevropsykiatri •  Psykiatri ved somatisk sykdom: Consultation-Liaison

Psychiatry (C-L psykiatri)

TEKST SOM DEKKER DAGENS FORELESNING FINNES I MALT ET AL, LÆREBOK I PSYKIATRI. OSLO: GYLDENDAL AKADEMISKE

2014, FØLGENDE KAPITLER:

•  Molekylærbiologi / nevrobiologi: kapittel 4 •  Kliniske observasjoner: kapittel 7 •  Biologiske undersøkelser: kapittel 9 •  Psykosomatiske lidelser: kapittel 18 •  Klinisk nevropsykiatri: kapittel 26 (”konsultasjon-liaison psykiatri”)

Demens og organiske forvirringstilstander (delirium) inngår i begrepet

nevropsykiatri, men tas ikke opp i denne forelesningen

BIOLOGISKE SYKDOMMER TRAUMATISKE SKADER

Kan gi kliniske bilder som til forveksling kan ligne alle typer psykiske lidelser

WHY PROFESSIONALS CONCLUDE DIFFERENTLY

1.  Information

2.  Observation

3. Interpretation

4. Criteria (guidelines)

BIOLOGISKE SYKDOMMER TRAUMATISKE SKADER

Kan gi kliniske bilder som til forveksling kan ligne alle typer psykiske lidelser Kunnskapsbasert fenomenologisk og somatisk sykehistorie inklusive familieanamnese og informasjon fra pårørende er absolutt viktigste informasjonskilde

NEVROPSYKIATRI UTREDNING

U . F. M A LT @ M E D I S I N . U I O . N O

NEVROPSYKIATRISK UTREDNING

Ø  Funksjonelle aspekter - emosjonelle - symptomer / adferd / funksjon - personlighet

- kognisjon - kliniske observasjoner

Ø  Tentativ diagnose (syndrombeskrivelse eller type sykdom / skade) Ø  Hypotesebaserte nevrobiologiske undersøkelser Ø  Diagnose

EMOSJONELLE FORHOLD OG ADFERDSBESKRIVELSER

Intervju (klinisk og semistrukturert) -  Sykdommer i familien (arv!) -  Egne sykdommer og skader -  Psykologiske traumer -  Relasjoner (tilknytning) -  Yrke (eksponering for skadelige stoffer) -  Medikasjon - behandling

SEMISTRUKTURERTE INTERVJUER

•  MINI nevropsykiatriske intervju •  SCID (Structured Clinical Interview for DSM-IV / 5) •  CIDI (Composite International Diagnostic Interview)

•  Inkluderer kun de VANLIGSTE psykiske lidelser •  Fanger ikke opp spesielle syndromer •  [Fanger ikke opp livshistorie, somatisk sykdom,

psykologi, yrke, sosiale forhold]

MINI: 14 DIAGNOSTIC CATEGORIES + SUICIDALITY

MODULE Mood disorders •  Major depressive episode •  Suicidality •  Hypomania / mania (bipolar)

Anxiety disorders •  Agoraphobia •  Panic disorder •  Generalized anxiety disorder (GAD) •  Social phobia •  Post-traumatic stress disorder (PTSD)

•  OCD

Substance abuse •  Alcohol •  Drug

Eating disorders • Anorexia nervosa • Bulimia nervosa

Personality disorder • Antisocial personality disorder

Psychosis

MINI-PLUS: + 11 DIAGNOSTIC CATEGORIES •  Major depressive episode with melancholia •  Dysthymia •  Suicidality •  Premenstrual dysphoric disorder •  Hypomania / mania •  Agoraphobia •  Panic disorder •  Generalised anxiety disorder (GAD) •  Social phobia •  Spesific phobia •  Post-traumatic stress disorder •  Adjustment disorder •  Mixed anx and depr disorder

•  Obsessive – compulsive disorder •  Alcohol abuse / dependence •  Other substance abuse / dependence •  Anorexia nervosa •  Bulimia nervosa •  Antisocial personlity disorder •  Behavioural dysfunction <17 år years •  Schizophrenia / other psychosis •  ADHD adults and adolescents •  Psykosomatic disorders (hypochondira, body dysmorphic disorder, somatization, pain )

Changes in Specific DSM Disorder Numbers; Combination of New, Eliminated, and Combined Disorders (net difference = -15)

DSM-­‐IV   DSM-­‐5  

Specific  Mental  Disorders*   172   157  

• Courtesy: Profs Kupfer & Frank, Univ Pittsburgh

Copyright © 2013. American Psychiatric Association.

SEMISTRUKTURERTE INTERVJUER

•  MINI nevropsykiatriske intervju •  SCID (Structured Clinical Interview for DSM-IV / 5) •  CIDI (Composite International Diagnostic Interview)

•  Inkluderer kun de VANLIGSTE psykiske lidelser •  Fanger ikke opp spesielle syndromer •  [Fanger ikke opp livshistorie, somatisk sykdom,

psykologi, yrke, sosiale forhold]

•  SCAN (Schedules for Clinical Assessment in Neuropsychiatry)

EMOSJONELLE FORHOLD OG ADFERDSBESKRIVELSER

Ø Intervju (klinisk og semistrukturert) Ø Graderingsskalaer Ø Spørreskjemaer

GRADERINGSSKALAER: VALG AVHENGIG AV PROBLEMSTILLING

Eksempler: •  Positive and Negative Syndrome Scale (PANSS) •  Inventory of Depressive Symptoms (IDS) •  Montgomery Åsberg Depression Rating Scale (MADRS) •  Young’s Mania Rating Scale (YMRS) •  Yale-Brown Obsessive Compulsive Scale (Y-BOCS) •  Hamilton’s Anxiety rating scale (HAM-A eller sjeldnere: HARS) •  Neuropsychiatric inventory (NPI)

EMOSJONELLE FORHOLD OG ADFERDSBESKRIVELSER

Ø Intervju (klinisk og semistrukturert) Ø Graderingsskalaer Ø Spørreskjemaer

SPØRRESKJEMAER VALG AVHENGIG AV PROBLEMSTILLING

Eksempler: •  Symptom Check-List 90 items (SCL-90) •  Aggression Questionnaire (Buss-Perry) •  UPPS (impulsivitet) •  Liebowitz’s Social Anxiety Scale (SAS; NB: denne forkortelsen

kan også ha andre betydninger) •  ADHD-scales •  Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT)* http://whqlibdoc.who.int/hq/2001/WHO_MSD_MSB_01.6a.pdf •  Drug Use Disorders Identification Test (DUDIT)*

* Finnes også som intervjubaserte graderingsskalaer

ENKEL KOGNITIV KARTLEGGING

•  Klinisk inntrykk i intervjuet •  Abstrakt tenkning -ordtak -likheter •  Orientering •  Visuospatiell funksjon -kopiere terning -kopiere klokke

55 ÅR GAMMEL MANN Tror det er mandag (faktum: torsdag) Vet ikke dato Usikker hvor er (sykehus?)

KOGNITIVE FORHOLD (FORTS)

Ø  Mini Mental Status (MMS) Ø Event. Nevropsykologisk utredning

NEVROPSYKOLOGISK US

•  Generelt evnenivå •  Oppmerksomhet •  Psykomotorisk/mentalt

tempo •  Eksekutive funksjoner •  Innlæring og

hukommelse •  Sproglig kognisjon •  Visuell kognisjon

WAIS-III Continous performance Trail making Wisconsin card, Stroop California verbal learning Ray Complex figure test Likheter, naming tests Figurkopieringsoppgaver

Testeksempler

Forenklet tabell basert på kapittel 8 i Lærebok i psykiatri (Malt et al, 2014).

•  PERSONLIGHET -  Klinisk beskrivelse -  Komparenter (!) -  Psykometriske intervjuer og tester (eks. PDE, EPQ, NEOPI, BPA, MMPI…)

UTSEENDE?

1-2 per 1000 fødte barn? Adferdsforstyrrelser Kognitive problemer

Alkohol hemmer produksjonen av retinol (vitamin A) i det embryonale utviklingsstadiet.

Lægereid et al. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125:445 – 7

DiGeorges syndrom, kromosom 22q11 syndrom, 22q11 delesjonssyndrom Takaos syndrom CATCH 22 (i Sverige) = velo-cardio-facialt syndrom

Ansiktet er langt, med liten munn og nedadvendte munnviker, kort nese og små, lavtsittende ører Misdannelser i hjerte og nyrer, hypoparatyreoidisme (lavt kalsium), psykiatriske lidelser, lærevansker (spesielt nonverbale vansker), talebesvær med nasalt preg og nedsatt hørsel. NB IQ kan være normal

http://www.couragecenter.org/ ContentPages/ ourstorieschrisanderson.aspx

OBSERVATION

•  Eye contact; •  Gaze, eye movements («nystagmus»)

Benson et al, Biol Psychiatry. 2012

C P R S - O B S

COMPREHENSIVE PSYCHOPHATOLOGICAL RATING SCALE- OBSERVATION

Tics er ufrivillige, raske, gjentatte, urytmiske muskelbevegelser eller plutselige og formålsløse vokale lyder. Eksempler på synlige tics er blunking, stirring, rulling med øynene; frem og tilbake bevegelser av øynene; heving av øyebryn; kast med hodet eller skuldertrekk; skjæring av grimaser eller muskelbevegelser rundt munnen. Tics kan undertrykkes, men kommer ofte frem når personen er sliten eller under stress. Noen kan lære seg å kamuflere tics ved at disse gjøres om til stereotype bevegelser som for utenforstående kan virke pussige, men for øvrig upåfallende (smiling ”på feil sted”) Noen har først og fremst tics i barne-tidlige ungdomsår

TICS

VOKALE TICS

• Kremting, harking, hosting, snøfting, smatting eller hvesing (ikke nødvendigvis uttalte).

• Vokale tics kan arte seg ved at personen gjentar samme ordet selv om personen nettopp sagt samme ordet (pallilali); eventuelt kan personen gjenta ord andre har sagt (ekkolali).

SYMPTOMER OG LOKALISASJON (1)

Medial frontal lesjon Basalganglier Thalamus; vaskulær

demens Orbitofrontal Nucl. caudatus Orbitofrontalt Nucl. Caudatus

epilepsi

• Apati

• Hemningssvikt

•  Irritabilitet

SYMPTOMER OG LOKALISASJON (2)

Fontotemp og parietalt

Amygdala, limbiske system (angst)

H. hemisfære lesjon; kommisur? H.sidig skade fra

barndom?

•  Indifferens

• Mistenksomhet

• Alexithymi

•  Schizoid

SYMPTOMER OG LOKALISASJON (3)

Sees ved temporal-lapps affeksjoner av ulike typer; ofte epileptiske aktiviteter

• Hyposeksualitet • Hypergrafi • Klebrighet • Hyperreligiøs • Omstendelig tale

NEVROBIOLOGISKE US

TRADISJONELLE NEVROLOGISKE US

• Klinisk us: svak på frontale og temporal cortex med kjerner

• Nevropsykologi: Strukturert situasjon; svak på temporale (utenom sprog/hukommelse) og frontale funksjoner (personlighet, eksekutive funksjoner som forutsetter primær evne til å strukturere).

MR OG SPECT/PET

•  MR: grov us., men fanger opp endringer i hvit substans

•  fMRI: lite brukt i klinisk psykiatri; mest preoperativt i medisinen

•  SPECT: Oppløsning ca. 8 mm. Indirekte mål: blodgjennomstrømning

•  PET: Bedre oppløsning. Direkte mål: nevronal aktivitet Kan bruke ulike ligander, for eksempel GABA, DA, opiod, 5HT-1A (serotonin) osv

PET: INDIKASJONER

•  Kreft (svulster): diagnostikk, metastaser, planlegge stråling

•  Epilepsi •  Funksjonsforstyrrelser i dypere hjernestrukturer, for

eksempel Parkinsons sykdom •  Demens (degenerative sykdommer) •  Psykiatri: utvalgte tilfeller (diff. diagnostikk)

EEG: PSYKIATRISKE INDIKASJONER

•  Psykiske lidelser med anfallspreg •  ADHD - adferdsforstyrrelser •  Alvorlige kroniske psykiske lidelser (for eksempel

schizofreni, bipolart spektrum lidelser) •  Mistanke om skade / (annen) sykdom som rammer

SNS •  EEG: grov us; kun 30% (?) av hjernens aktivitet

SUPPLERENDE US

➜ CSF (Cerebral Spinal Fluid = spinalvæske) us ➜ Virus antistoffer ➜ GSR (Galvanic Skin Response) ➜ Event Related Potentials (ERP) ➜ Polysomnografi ➜ Hormonelle funksjonsundersøkelser ➜ Genundersøkelser

GENETISKE UNDERSØKELSER: LOCUS: 16P11.2

Psykiatriske tilstander (norsk portal for medisinsk-genetiske analyser):

•  Autisme / ASD -16p11.2 mikrodelesjonssyndrom

•  Schizofreni - 16p11.2 mikroduplikasjon

KOPITALLSVARIASJONER

• Klassiske ca. 0.6 Mb store 16p11.2 duplikasjoner gir økt sårbarhet for lærevansker, psykiatrisk sykdom, autistiske trekk og atferdsvansker.

• Hodeomkrets og vekt ligger gjerne i nedre del av normalområdet.

http://www.genetikkportalen.no/default.asp?act=gen&ArvID=1

KLINIKK

FOSTERSKADE

U . F. M A LT @ M E D I S I N . U I O . N O

THE ROLE OF OBSTETRIC EVENTS IN SCHIZOPHRENIA CLARKE ET AL. SCHIZOPHRENIA BULLETIN 2006 32(1):3-8

•  - Infections •  - Analgesics in 2nd trimester (one DK study only)

•  - Stress •  - Hyperbilirubinemia •  - Nutrional deficiency (Holland 1944-45; China

1959-1961)…………..

Operation Market Garden

GENETISKE SYNDROMER

U . F. M A LT @ M E D I S I N . U I O . N O

Den unge m

annen som fikk en ham

mer i hodet av G

ud

NEVROPSYKIATRISK UTREDNING

Ø  Funksjonelle aspekter - emosjonelle - symptomer / adferd / funksjon - personlighet

- kognisjon - kliniske observasjoner

Ø 

FUNN

Psykiatrisk • Frisk familie • Schizofrenikriterier oppfylt fra 17 års alder • Uttalt kognitiv svikt som ved schizofreni • Iflg pasienten problemer vis a vis far • Vanskelig å få familien til å akseptere schizofrenidiagnosen • Familieintervensjon mislykket • Antipsykotika kun noe effekt Somatisk • OK kontroll av Addisons sykdom (endokrinolog)

NEVROPSYKIATRISK UTREDNING

Ø  Funksjonelle aspekter - emosjonelle - symptomer / adferd / funksjon - personlighet

- kognisjon - kliniske observasjoner

Ø  Tentativ diagnose?

NEVROPSYKIATRISK UTREDNING

Ø  Funksjonelle aspekter - emosjonelle - symptomer / adferd / funksjon - personlighet

- kognisjon - kliniske observasjoner

Ø  Tentativ diagnose (syndrombeskrivelse eller type sykdom / skade)

Ø  Hypotesebaserte nevrobiologiske undersøkelser

www.uiowa.edu and museum.med.monash.edu.au

NEVROPSYKIATRISK UTREDNING

Ø  Funksjonelle aspekter - emosjonelle - symptomer / adferd / funksjon - personlighet

- kognisjon - kliniske observasjoner

Ø  Tentativ diagnose (syndrombeskrivelse eller type sykdom / skade) Ø  Hypotesebaserte nevrobiologiske undersøkelser

Ø  Diagnose?

Primærbehandling: benmargstransplantasjon

PEROXISOMER OG PSYKISKE LIDELSER

•  Refsums sykdom og andre sykdommer av typen mental retardasjon knyttet til endringer i peroxisomer

•  Adrenoleukodystrofi knyttet til endringer i peroxisomer

SYMPTOMATOLOGI

Som regel uspesifikk: Ø  tretthet, utmattelse Ø  depressiv Ø  irritabel Ø  angst Ø  økende funksjonssvikt • NB: lav IQ, men gode verbale evner hos noen

Lysosome with enzymes inside, Image courtesy of The Virtual Cell

Lysosomes are membraneous sacs of enzymes made by the endoplasmic reticulum and Golgi complex

LYSOSOMER OG PSYKISKE LIDELSER

Lysosymer av betydning for en rekke nevrodegenerative sykdommer.

Genetiske mutasjoner kan forårsake spesifikke enzymmangler.

Minst 40 ulike former for forstyrrelser i lagring i lysosymer er kjent.

NOEN KJENTE ARVELIGE SYKDOMMER SOM KAN DEBUTERE SOM

SCHIZOFRENI

•  Kartageners syndrom •  Klinefelters syndrom •  Lawrence-Moon-Bardet-Biedl

syndrom •  Leukodystrofi sykdommer •  Medfødt binyrehyperplasi •  Niemann-Picks sykdom, sent

debuterende form •  Porfyri •  18q eller r (18) konstitusjon •  Turners syndrom •  Wilsons sykdom •  XXX-syndrom •  XYY-syndrom

•  Albinisme •  Aspergers syndrom •  Ataxi, dominant form •  Di Georgis syndrom •  Erythropoietisk protoporfyri •  Fabrys sykdom (sfingolipidose) •  Familiær basalganglieforkalkning •  Fenylketonuri •  Glukose-6-fosfat-dehyrogenasemangel •  Gauchers sykdom •  Hemokromatose •  Homocysteinuri •  Huntingtons chorea •  Hyperaspargenimi •  Ichtyosis vulgaris, dominant form

UTVIKLINGS-FORSTYRRELSER

U . F. M A LT @ M E D I S I N . U I O . N O

SYMPTOMER •  Avvikende adferd som barn •  Avgrensede interesser / ekstrem fordypning i et tema •  Empatisvikt •  Vanskelig for å forstå andre •  Vender stadig tilbake til ”sitt” tema •  Relasjonsproblemer (menn >kvinner; evnt. sosialt klosset; ”krenket”) •  Opptatt av tall & %; teknologi, maskiner og lignende: ”ting” •  Gjentar det samme; vanskeligere for å finne alternative beskrivelser •  Underlig uttrykksmåte, mindre fyllord og pauser •  Småprat oppfattes som ”banalt” •  Noe høyt stemmevolum, liten modulering av stemmen •  Oppfattes ofte som litt ”sær” •  ”Forståelige” neologismer •  Verbal IQ > utførings IQ •  Polyuri; uklar somatikk

ASPERGER SYNDROM •  Avvikende adferd som barn •  Avgrensede interesser / ekstrem fordypning i et tema •  Empatisvikt (vanskelig for å forstå andre; eks. faux pas test; reading the mind

test). •  Vender stadig tilbake til ”sitt” tema •  Relasjonsproblemer (menn >kvinner; evnt. sosialt klosset; ”krenket”) •  Opptatt av tall & %; teknologi, maskiner og lignende: ”ting” •  Gjentar det samme; vanskeligere for å finne alternative beskrivelser •  Underlig uttrykksmåte, mindre fyllord og pauser •  Småprat oppfattes som ”banalt” •  Noe høyt stemmevolum, liten modulering av stemmen •  Oppfattes ofte som litt ”sær” •  ”Forståelige” neologismer •  Verbal IQ > utførings IQ •  Polyuri; uklar somatikk

PROSODIVANSKER

Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (Hjort 2005)

PROSODIVANSKER

Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (Hjort 2005) •  Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (men noen andre) •  Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (men jeg mente det) •  Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (jeg sa det helt sikkert

ikke) •  Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (men noen gjorde det) •  Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (men noe gjorde hun

med dem) •  Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (men noe annet) •  Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (men noen andres)

UTREDNING

•  Pårørende •  Adult Asperger Assessment •  Faux pas test •  Reading the mind test •  Empati questionnaire •  Ritvo Autisme Aspergers diagnoseskjema – Revidert

(RAADS-R) •  Biologi •  Psykiatrisk ko-morbiditet

Ø  Intellectual Disability, Ø Global Developmental

Delay Ø Autistic Spectrum Disorder, Ø  Learning Disorders, Ø Communication Disorders

(including Social (Pragmatic) Communication Disorder),

Ø ADHD included in MINI-plus Ø Motor Disorders (Tics,

Stereotyped Movement, Developmental Coordination)

NEURODEVELOPMENTAL DISORDERS (DSM-5)

MANNEN MED MAGESMERTENE

•  Slapp •  Svimmel •  Smerter •  Polyuri •  Søvnforstyrrelser •  Muskelkramper •  Finner ikke ord •  Konsentr. / hukommelse •  Fomlete bevegelser

FUNN

•  Sinne >verbal aggr (BPA) •  Tvang 3; som 3; dep 1,8; angst 1,8 (SCL-90) •  HAD A 10; D 7 •  Alexitym (TAS) •  Nevrotisisme 14, sos konform 18 (EPQ

MINI + Nevropsyko: encefalopati - -Depresjon EEG: uspes patologi -  GAD ERP: encefalopati -  Somatisering Nevrologisk: ok MR: ok

•  Tics (tidligere, ofte også nå) •  ADHD lignende symptomer initialt •  Tvangssymptomatologi / tvangstanker •  Raseri / drapsfantasier (ritualistiske tanker om vold og

tortur) •  Avvikende seksuelt relatert adferd knyttet til seksuelle

impulser, oftere hjemme enn ute. •  Sansemotoriske forstyrrelser •  Søvnproblemer •  2/3 personlighetsforstyrrelser •  20 % av pas med Asperger syndrom også Tourette

GILLES DE LA TOURETTE SYNDROM

•  Tics (tidligere, ofte også nå) •  ADHD lignende symptomer initialt •  Tvangssymptomatologi / tvangstanker •  Raseri / drapsfantasier (ritualistiske tanker om vold og tortur) •  Avvikende seksuelt relatert adferd knyttet til seksuelle

impulser, oftere hjemme enn ute. •  Sansemotoriske forstyrrelser •  Tall / tellling •  Ofte dysmorfofobi (misnøye med utseendet) •  Søvnproblemer •  2/3 personlighetsforstyrrelser •  20 % av pas med Asperger syndrom også Tourette

ENDOKRINE SYKDOMMER

U . F. M A LT @ M E D I S I N . U I O . N O

Psykiske symptomer ved hyper-parathyreoidisme

•  tretthet •  tap av interesse /likegyldig •  konsentrasjonsproblemer •  søvnproblemer •  irritabilitet •  redusert sexlyst •  depressive symptomer [ debut ofte i 50-årene; smerter, nyresten, høyt BT, uregelmessig hjerteaksjon (atriet) etc ] 1 / 50.000 i befolkningen? 1 / 1000 hvis MADRS >20 ???

The  American  Psychiatric  Publishing  Textbook  of  Neuropsychiatry  and  Behavioral  Neurosciences,  Fi?h  EdiAon  Edited  by  Yudofsky  SC,  Hales  RE.  ©  2008  American  Psychiatric  Publishing,  Inc.  All  rights  reserved.  www.appi.org  

74  

FIGURE  21–6.  Psychiatric  symptoms  in  hyperparathyroidism:  phenomenological  associaHon  with  changes  in  serum  calcium.

Figure  21–6  illistrates  the  relaHonship  between  serum  calcium  changes  and  the  nature  of  the  psychiatric  disturbance  in  hyperparathyroidism.  

Source. Adapted from Peterson et al. 1968, updated to include case data from Table 21–4.

The  American  Psychiatric  Publishing  Textbook  of  Neuropsychiatry  and  Behavioral  Neurosciences,  Fi?h  EdiAon  Edited  by  Yudofsky  SC,  Hales  RE.  ©  2008  American  Psychiatric  Publishing,  Inc.  All  rights  reserved.  www.appi.org  

75  

FIGURE  21–7.  Psychiatric  symptoms  in  hypoparathyroidism.

PaHents  with  surgical  hypoparathyroidism  and  those  with  the  idiopathic  form  differ  in  the  prevalence  of  psychiatric  symptoms.  Results  from  a  study  of  268  cases  are  summarized  in  Figure  21–7.  

Source. Adapted from Denko and Kaelbling 1962.

Lokal variasjon i T3 i hjernen

HYPOTHYREOSE TYPE III

T4 TSH Anti-TPO •  Hypothyreose I •  Hypothyreose II •  Hypothyreose III

+ / - +

+ / -

samtidig med kliniske tegn på hypothyreose

Comparisons of working memory component (BR–FR contrast) related TID within task-negative network between patients with controls. (fMRI)

He X et al. Eur J Endocrinol 2011;164:951-959

© 2011 European Society of Endocrinology

The  American  Psychiatric  Publishing  Textbook  of  Neuropsychiatry  and  Behavioral  Neurosciences,  Fi?h  EdiAon  Edited  by  Yudofsky  SC,  Hales  RE.  ©  2008  American  Psychiatric  Publishing,  Inc.  All  rights  reserved.  www.appi.org  

79  

TABLE  21–2.  Psychiatric  symptoms  in  hypothyroidism

Psychiatric  symptoms  are  oUen  the  first  manifestaHon  of  thyroid  disturbance.  PaHents  with  hypothyroidism  frequently  show  cogniHve,  affecHve,  psychoHc,  and  anxiety  symptoms.  The  relevant  literature  is  summarized  in  Table  21–2.  

The  American  Psychiatric  Publishing  Textbook  of  Neuropsychiatry  and  Behavioral  Neurosciences,  Fi?h  EdiAon  Edited  by  Yudofsky  SC,  Hales  RE.  ©  2008  American  Psychiatric  Publishing,  Inc.  All  rights  reserved.  www.appi.org  

80  

TABLE  21–3.  Psychiatric  symptoms  in  hyperthyroidism In  acute  hyperthyroidism,  depression,  anxiety,  and  cogniHve  changes  are  more  common  than  are  mania  and  psychosis.  Table  21–3  summarizes  the  case  literature  and  studies  involving  unselected  hyperthyroid  paHents.  

Dexamethasone/ corticotropin-releasing factor test Heim et al, Biological psychiatry 2008 ;Feb 15;63(4):398-405.

CON: controls ELS: early life stress (sexual or physical abuse in childhood) MDD: major depressive episode

*ELS/MDD versus control subjects and non-ELS/MDD: p < .05.

Kun menn

IMMUNOLOGISKE SYKDOMMER

U . F. M A LT @ M E D I S I N . U I O . N O

SYSTEMIC LUPUS

ERYTHEMATOSUS (SLE):

PSYKIATRISKE MANIFESTASJONER I ULIKE MATERIALER

• Akutt forvirring 4 - 7% • Psykoser 3 - 5% • Angstlidelser 1 - 24% • Kognitive forstyrrelser 3 - 80% • Depresjoner 14 - 44% • Autonome dysfunksjoner ? (”psykosomatikk”)

Ø thyrotoxicosis, Ø intestinal malabsorption, Ø acquired hemolytic anemia, Ø chronic active hepatitis, Ø interstitial cystitis, Ø alopecia areata, Ø myositis, Ø polymyalgia rheumatica, Ø Sjögren’s syndrome

Autoimmune diseases with higher lifetime prevalence among pts with schizophrenia than among comparison subjects at a 95% level of statistical significance (Danish register data) Eaton et al. American Journal of Psychiatry 163:521-528, March 2006

AUTOIMMUNE ENCEFALITTER

•  NR1 subenhet av NMDA reseptor •  Klinikk også her viktigst •  Ofte normale undersøkelser inkl. CRP etc •  Ofte først influensalignende sympt •  Dernest adferdsforst: agitasjon, paranoid psykose,

evnt vold, kognitive problemer, «pianospilling bevegelser?»

•  Gradvis mer nevrologi

INFEKSJONER

U . F. M A LT @ M E D I S I N . U I O . N O

Mean index scores of the 37 post-enchaphalitis pts. Elevated levels of distress were found in all 10 of the indices measured by the checklist. Only paranoid ideation remained within normal limits.

Pewter et al., Neuropsychol Rehab 2007 Aug-Oct;17(4-5):478-505

NEVROLOGISKE SYKDOMMER

U . F. M A LT @ M E D I S I N . U I O . N O

SYKEPLEIEREN

Sharp potentials before a brief depressive episode (Courtesy: Pål Gunnar Larsson. Fra Malt et al. Lærebok i psykiatri. Oslo: Gyldendal akademiske 2014; side 218)

Interictal spikes (Courtesy: Pål Gunnar Larsson)

After Dale

EPILEPSI OG PSYKIATRI

• Epilepsi kan i seg selv (via biologiske prosesser) utløse psykiske symptomer / lidelser

• Antiepileptika kan noen ganger indusere psykiske symptomer som bivirkning

• Det å lide av epilepsi kan medføre sekundære psykiske problemer / lidelser

• Psykiske lidelser kan av og til manifestere seg som ”epilepsi” (Psychogenic Non-Epileptic Seizures- PNES)

EPILEPSI KAN GI KLASSISKE PSYKIATRISKE SYMPTOMBILDER!

•  Partielle (focale) anfall

•  Derealisasjon •  Déjà vu •  Jamais vu •  Depersonalisasjon •  Angst •  Parestesier •  kommer som anfall

•  Panikklidelse

•  Derealisasjon •  Déjà vu •  Jamais vu •  Depersonalisasjon •  Angst •  Parestesier •  kommer som anfall

Fra Malt et al. Lærebok i psykiatri. Oslo: Gyldendal akademiske 2014

EPILEPSI KAN GI KLASSISKE PSYKIATRISKE SYMPTOMBILDER!

FRA MALT ET AL. LÆREBOK I PSYKIATRI. OSLO: GYLDENDAL AKADEMISKE 2014

• Partielle (focale) anfall

• Akutt deprimert • Akutt suicidal • Akutt angst • Akutt impulsivitet • varighet timer -

dager

• Recurrent Brief Depr

• Akutt deprimert • Akutt suicidal • Akutt angst • Akutt impulsivitet • varighet timer-

dager

SKADER AV HJERNEN

U . F. M A LT @ M E D I S I N . U I O . N O

• 

http://www.neurochirurgie-berlin.com/patienten/Meningeom1.jpg http://www.gesch.med.uni-erlangen.de/gm/projekte/_bild/mening.jpe

Meningeomer som påvirker frontale områder gir ofte personlighets endringer og depressive symptomer

BIVIRKNING AV LEGEMIDLER

U . F. M A LT @ M E D I S I N . U I O . N O

The American Psychiatric Publishing Textbook of Neuropsychiatry and Behavioral Neurosciences, Fifth Edition Edited by Yudofsky SC, Hales RE. © 2008 American Psychiatric Publishing, Inc. All rights reserved. www.appi.org

98

FIGURE 21–4. PSYCHIATRIC SYMPTOMS WITH CORTICOSTEROID ADMINISTRATION: FINDINGS FROM THE CASE LITERATURE.

Source. Adapted from Hall et al. 1979 and Perry et al. 1984.

NARKOLEPSI KJERNESYMPTOMER

•  Uimotståelig søvntrang •  Katapleksi •  Hallusinasjoner ved innsovning og oppvåkning •  Søvnparalyse

•  3 undergrupper •  Med katapleksi (80% av idiopatiske) •  Uten katapleksi •  Grunnet annen medisinsk tilstand

•  REM-søvn få min. etter innsovning •  Normalt > 60 min

•  Svikt i kontrollen av overgangen mellom våkenhet, REM-søvn og non-REM-søvn

100

SØVNSYKLUS VED NARKOLEPSI

TILLEGGSSYMPTOMER

•  Oppstykket nattesøvn •  Automatisert atferd og mikrosøvn •  Psykiske endringer (depresjon, labilitet, irritabilitet,

aggressivitet) •  Hodepine •  Tap av energi •  Kuldefølelse i ekstremiteter •  Kraftig vektøkning ved symptomdebut (barn) •  Tidlig pubertet (korrelert til vektøkning) •  Andre søvnforstyrrelser

•  Søvnapnoe syndrom •  Periodiske benbevegelser (PLM) •  REM-sleep behavior disorder (RBD)

101

UTREDNING

•  Intervju, søvndagbok •  Video av katapleksi •  Polysomnografi (PSG)

•  Helnattsregistrering av EEG m/ søvnstadier, EOG (øyebevegelser), EMG (muskelspenning), respirasjon, EKG

•  Multippel søvnlatens-test (MSLT) •  Innsovning på dagtid 4-5 ganger, min 20 min, 2 timers

intervall i mørkt rom •  Tiden måles til personen faller i søvn (søvnlatens) og til

start av REM-søvn

•  Hypokretin-1 i spinalvæske •  Vevstypeantigen u.s (HLA)

102

DIFFERENSIALDIAGNOSER

•  Idiopatisk CNS-hypersomni •  Kleine-Levin syndrom (Tornerosesøvn)

•  sjeldent søvnsyndrom med hypersomni, kognitive og affektive symptomer samt hyperseksualitet og hyperfagi

•  Søvnapnoesyndrom •  Forsinket søvnfase •  Dårlig søvnhygiene •  ADHD •  Epilepsi, annen nevrologisk sykdom •  Annen medisinsk sykdom (ME, hypothyreose,

hyperglykemi) •  Medikamentbivirkning

Notable bidirectional relationships among psychological, dietary, and biological pathways to inflammation. NF = nuclear factor.

Diets that promote inflammation high in refined starches, sugar, saturated and transfats, low in omega-3 (n-3) fatty acids, natural antioxidants, and fiber from fruits, vegetables, and whole grains

Kiecolt-Glaser JK. Psychosom Med 2010; 72:365-369

KASUS

•  Bussulykke starten på symptomer •  Visuelle hallusinasjoner •  Uttalte angstanfall •  Funksjonstap •  Ikke deprimert Diagnose: Panikklidelse Psykose Antipsykotika: ble aggressiv

OPPSTÅTTE SYMPTOMER (BL.A.)

•  Komplekse hallusinasjoner •  Angst •  Derealisasjon •  Depersonalisasjon •  Mikropsi •  Forfølgelsesforestillinger •  Autonome symptomer •  Svimmelhet/smerte •  Særlige evner •  Aggressive episoder •  Hypergrafi •  Seksuell identitet

NEVROLOGISK UNDERSØKELSE

•  Noe vag nevrologi ved klinisk us •  EEG OK •  MR OK •  SPECT OK

NEVROPSYKOLOGISK UNDERSØKELSE

•  Lett redusert kognitiv kapasitet •  Ingen sikre holdepunkter for traumatisk encefalopati

OPPSTÅTTE SYMPTOMER (BL.A.)

•  Komplekse hallusinasjoner •  Angst •  Derealisasjon •  Depersonalisasjon •  Mikropsi •  Forfølgelsesforestillinger •  Autonome symptomer •  Svimmelhet/smerte •  Særlige evner •  Aggressive episoder •  Hypergrafi •  Seksuell identitet

KLINISK DIAGNOSE

•  Komplekse hallusinasjoner: temporallapp •  Angst: bl.a. temporallapp •  Derealisasjon: temporallapp •  Depersonalisasjon: temporallapp •  Mikropsi: temporallapp •  Forfølgelsesforestillinger: bl.a. temporallapp •  Autonome symptomer: hypothalamus •  Svimmelhet/smerte: uspesifikt •  Særlige evner: temporallapp •  Aggressive episoder: bl.a. temporallapp •  Hypergrafi: temporallapp •  Seksuell identitet: temporallapp

TILLEGGSUNDERSØKELSER

•  ERP •  Langtids EEG •  PET

FORMELL DIAGNOSE?

G A S T A U T - G E S C H W I N D S Y N D R O M

FORMELL DIAGNOSE?

KONKLUSJON

•  Sykdommer og skader som rammer hjernen (direkte eller indirekte) kan gi opphav til alle former for psykiske symptomer

•  Atypisk symptomatologi – eller atypisk reaksjon på eller ingen vesentlig bedring på behandling: tenk på mulighet av uerkjent somatisk sykdom / skade bak symptomene

•  Læreboken ! •  Felleskatalogen ! •  Nettet (PubMed) ! •  Tenk holistisk

top related