aps-konferansen 2006, tromsø lise christoffersen, stortingets arbeids- og sosialkomité
Post on 08-Jan-2016
22 Views
Preview:
DESCRIPTION
TRANSCRIPT
APS-konferansen 2006, Tromsø
Lise Christoffersen, Stortingets arbeids- og sosialkomité
Hvordan vil den nye regjeringen og Stortinget styrke attføringsarbeidet?
Mandag 27. mars 2006
Attføringsresultater i 2004: Attføringsbedriftene
100 medlemsbedrifter i bransjeforeningen
Arbeidsmarkedsbedrift fase 1, 2 og 3 (AMB) - dekker 100%
Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) – dekker 50%
Arbeid med Bistand (AB) – dekker 50%
Varig tilrettelagt arbeid (VTA) – dekker 12%
Tilbud til om lag 25 000 personer med en yrkeshemming
3800 ansatte som betjener de ulike arbeidsmarkedstiltakene (ledere, attføringspersonell, formidlere, tilretteleggere i AB, ordinære produksjonsarbeidere, kontor/regnskap mv.)
Behov for forenkling?
Personer fordelt på tiltak
TILTAK PERSONER
AMB 12850
APS 5572
AB 2332
VTA 776
AMO-kurs mv: 3531
Totalt antall deltakere 25061
Hvor mange kommer i jobb?
Hva mener vi med jobb?
Verdiplattform for arbeids-, velferds- og inkluderingspolitikken
Arbeid for alle er viktigst for materiell og sosial trygghet, velferd og fordeling
Forebygge utestenging, utstøting og sosial marginalisering
Trygghet for den enkelte gjennom felles sosialforsikrings- og velferdsordninger for alle innbyggere
Redusere forskjeller gjennom inkludering, deltaking, aktivisering og omfordeling
Utviklingen på arbeidsmarkedet
Norsk økonomi er solid, i orden og i oppgang
Yrkesdeltakingen er høy og stabil.
Ledigheten er lav og avtar litt
Sykefraværet har gått ned med 10% siden 2001
Høy utdanning og yrkesdeltaking blant unge
Unge, annen generasjons innvandrere har ikke vesentlig lavere utdanning og yrkesdeltaking enn unge uten innvandringsbakgrunn.
- Men utfordringene er store:
Om lag 1/4 av befolkningen i yrkesaktiv alder er midlertidig eller varig ute av arbeid – i utkanten av arbeidsmarkedet
Arbeidsledigheten er tre ganger så høy blant innvandrere som i befolkningen som helhet
Yrkesdeltakelsen blant funksjonshemmede er lav og stabil
Antall uføretrygdede er blant de høyeste i OECD, og tilgangen er fortsatt høy og stigende.
Nedgangen i sykefraværet de siste årene se kan se ut til å stagnere?
Sterk økning i antall personer på attføring og rehabilitering Men suksessraten er ganske lav: Ca 1/3 i arbeid 1 år etter Mange går i varige stønadsforløp rundt omkring og fram
og tilbake
Om lag 100 000 personer i Norge (ca 2 %) lever i varig fattigdom
Soria Moria
Ny arbeids og velferdsforvaltning
Regjeringen vil arbeide for å få et reelt inkluderende arbeidsliv. Gjennom etablering av den nye arbeids- og velferdsetaten (NAV), vil vi sørge for et helhetlig og samordnet tilbud til folk som av ulike grunner ikke finner plass i arbeidsmarkedet. Mange er i dag ufrivillig trygdemottakere i stedet for å være i arbeid. Regjeringen anser dette som en av de største velferdspolitiske og økonomiske utfordringene vi har. Regjeringen vil at både sykefravær, inkludering av uføre og yrkeshemmede og effekt av tiltak for å få flere til å stå lengre i jobb må registreres, jfr intensjonene i IA-avtalen.
Det må legges til rette for en mer individuell og tettere oppfølging av personer
med særlige problemer på arbeidsmarkedet. Regjeringen vil sørge for en kvalifisert bemanning av den nye arbeids- og velferdsetaten, samt tiltaksmidler for å sette ledige raskere i aktivitet og arbeid.
Regjeringen vil sikre at den nye arbeids- og velferdsetaten skal være
tilgjengelig, oppdatert og operativ med ressurser og kompetanse til å oppmuntre, veilede og individrette tilbud og formidling. Også lokal kunnskap om arbeidsliv og sysselsetting må bli en sentral del av den nye arbeids- og velferdsetatens servicetilbud.
Soria Moria om arbeidsliv:
Omgjøre endringene i arbeidsmiljøloven
Rette opp kuttene i dagpengeordningen
Innføre ungdomsgaranti og garanti til langtidsledige
Flere traineeplasser og opplæringsjobber i offentlig sektor
Deltidsansatte med rett til utvidet stilling
Lettere å kombinere arbeid og trygd
Opprettholde sykelønnsordningen
Forsterke samarbeidet om et inkluderende arbeidsliv
Aktiv seniorpolitikk
Forsterket innsats mot sosial dumping
Statsbudsjettet for 2006
240 mill kroner til økt barnetillegg til attføringspenger og rehabiliteringspenger.
100 mill kroner i økt integreringstilskudd, målrettet satsing på språk, utdanning og tiltak som bidrar til at flest mulig kommer ut i arbeid, totalt.
Rett og plikt til introduksjonsprogram. 150 nye personer i LAR-ordningen. Tannhelsetjenesten for rusmisbrukere tilføres 37,5 mill.
kroner.217 mill. kroner til flere arbeidsmarkedstiltak. 2000 flere ordinære plasser til 12 500 i gjennomsnitt for 2006.
1 484 mill. kroner totalt
Ny vurdering i RNB
320 mill. kroner til gjennomføring av NAV-reformenSt. prp. nr 40 (2005-2006): Ytterligere 376,5 mill kroner
Stortingets behandling
Post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet, deler Regjeringens høye ambisjoner for å bekjempe arbeidsledighet og fattigdom, og støtter forslaget om en økning av de ordinære tiltaksplassene med 2000 plasser til en kostnad på 217 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Flertallet mener det er viktig at Regjeringen øker antallet plasser for arbeidsmarkedstiltak, og at de blant annet skal rettes mot ungdom. (…) Flertallet ser derfor et behov for å vurdere nærmere en mer systematisk tilnærming for å sikre at disse unge kan komme i arbeid.
Stortingets behandling
Post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak
Komiteen viser til at det framlagte forslaget innebærer en økning på antall plasser med 1.200. Komiteen ber imidlertid Regjeringen følge utviklingen og vurdere om det er behov for å tilføre flere plasser. Komiteen vil peke på problemet med varig utstøting fra arbeidslivet for unge yrkeshemmede.
Komiteen viser til at Regjeringen vil bedre attføringsarbeidet gjennom et samspill mellom ulike etater og tiltaksarrangører og gjennom styrking av attføringsbedriftenes evne til å levere gode attføringstjenester. (..)
For yrkeshemmede med store bistandsbehov kan lengde og innretning på tilbudet være helt avgjørende for at vedkommende får og beholder jobb i ordinært arbeidsliv. Komiteen mener at innenfor rettighetsbaserte regler må tilbudet legges opp fleksibelt, slik at reelt bistandsbehov avgjør hvilket tilbud den enkelte får.
Komiteen viser til betydningen av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i utarbeidelse av målrettede individuelle planer og tiltak rundt den enkelte (…).
Komiteen legger til grunn at Regjeringen følger opp intensjonene om å gå gjennom regelverk og støttesystemer basert på bedriftsintern attføring, systemet med egne attføringsbedrifter, samt ved bruk av individuelle utdanningsopplegg.
- Arbeid er løsningen
Fattigdom har ulike årsaker og konsekvenser,
men én fellesnevner:
Svak eller manglende tilknytning til arbeid.
I løpet av året kommer regjeringen med:
Stortingsmelding om arbeidsinkludering Handlingsplan mot fattigdomHandlingsplan for integrering og inkludering av innvandrere
Bjarne Håkon Hanssen, landsstyremøtet
i Arbeiderpartiet 23.-24. mars 2006
Det er folks verdiskapning som er formuen til Norge.
2 % 4 %7 %
87 %
Finansformue Olje og gass Realkapital Verdi av arbeid
Samfunnets behov
Flere hender i arbeid for å opprettholde velferdstilbudeneI dag: 3,3 yrkesaktive per pensjonistPrognose 2030: 2,3Mange ønsker, kan og bør jobbe. Oppgaven er å koble disse med jobber som finnes og
jobber som kommer
Mennesket i sentrum - ikke ordninger og etater
Helhetlig politikk
1.NAV-reformens struktur og innhold
2.Hvor langt har vi kommet i gjennom-føringen?
Dagens forvaltning
Forvaltningen av ytelser og tjenester innen arbeid, trygd og sosiale tjenester er i tre etater/ tjenesterAetat: arbeidsformidling, kvalifisering av og ytelser til ordinære arbeidssøkere og yrkeshemmedeTrygdeetaten: arbeid og rehabilitering, familie og pensjon, helsetjenesterDen kommunale sosialtjenesten: sikkerhetsnett, økonomisk sosialhjelp mm
Bakgrunn for reformen
Alt for mange i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet og mottar offentlig støtte. Dagens organisering er ikke godt nok innrettet mot å hjelpe folk til arbeid
Brukerne møter en oppsplittet forvaltning. Mange har behov for hjelp og bistand på tvers av organisatoriske skiller. Mange blir ”kasteballer” mellom de ulike etatene
Frikommuneprosjektene på 1970-talletVirkemidler, personell, økonomi Vellykket, men ikke varigKom igjen opp som tema i forbindelse med fattigdomsdiskusjonen i 2001
Samordning av A-etat, trygdeetat og sosialtjeneste er ikke av ny dato
800 000 utenfor arbeidslivet
300 000 uføre120 000 sykemeldte 72 000 arbeidsledige 68 000 attføring 47 000 rehabilitering 65 000 AFP/tidligpensjonister135 000 sosialhjelp37.000 på AFP 37.000 på fødselspenger 30.000 med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt 26.000 på overgangsstønad ved aleneomsorg for barn 19.000 på tidsbegrenset uførestønad 14.000 på andre ytelser ved arbeidsledighet
Antall personer i yrkesaktiv alder som helt eller delvis står utenfor
arbeidslivet, og som mottar offentlig stønad
Uføreytelser
Attføringspenger
Rehabiliteringspenger
Sykepenger
Dagpenger
Økonomisk sosialhjelp
0
100 000
200 000
300 000
400 000
500 000
600 000
700 000
800 000
1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Reformens hovedmål
Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønadEnklere for brukerne og tilpasset brukernes behovEn helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltningFår konsekvenser for måten å jobbe påKompetansebehov Krav til ledere og medarbeidereNye verdier, holdninger og en ny felles kultur Nye digitale tjenester og kanaler
Reformen innebærer
Ny etat fra 01.07.2006Aetat og trygdeetaten legges nedDagens ordning med trygdekontor, arbeidskontor og sosialkontor forsvinnerEtt arbeids- og velferdskontor i hver kommune Kommunen beholder ansvaret for sosialtjenesten etter lov om sosiale tjenester
Arbeids- og velferdskontorene baseres på et forpliktende samarbeid mellom stat og kommune nedfelt i lokale samarbeidsavtalerAvtalene forankres i lovRammeavtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og KS som utgangspunkt for lokale avtaler
Brukernes opplevelse av reformen
Arbeids – og velferdskontoret blir brukernes kontaktsted for alle de statlige tjenestene og som et minimum økonomisk sosialhjelp
Arbeids – og velferdskontoret er et samarbeid mellom stat og kommune, men brukeren skal oppleve det som ett kontor
Felles førstelinje
Komme i aktivitet!
Tankemodell
Føringer
Alle brukere skal oppleve et samordnet tjenestetilbud
Beslutningsmyndighet nær brukeren
Fast kontaktperson for brukere med behov for tjenester over lang tid
Respekt for enkeltmennesket
Visjon: ”Vi gir mennesker muligheter”
Verdier: Tilstede. Tydelig. Løsningsdyktig.
Fornøyde brukere og medarbeidere
Gode relasjoner til samarbeidspartnere
Nytt fokus
Fokus på mestring og muligheter – ikke sykdom.Gjensidig forpliktelse bruker og etat.Friere virkemiddelbruk.Forenkling av ytelsene.Arbeid og aktivitet må lønne seg økonomisk
Saksbehandlerens hverdag
Fra dagens situasjon til ønsket framtidsbilde
En historisk reform
Etableringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning er den største forvaltningsreformen i norsk historie
Reformen omfatter 16 000 årsverk
Den forvalter 265 milliarder kroner av statsbudsjettet
Den berører halvparten av befolkningen
Forsøk - evaluering
Flere i arbeid og færre på trygd og sosialhjelp?
Hvor tilfredse er brukerne?
Færre kasteballer?
Mulighetene for å "kaste ball" mellom etatene er redusert.
Ingen å skyve "krevende" brukere over til - må finne en løsning.
Brukerne fornøyd med tilgjengelighet og service
Framdrift
Lovforslag i tilknytning til reformen skal vedtas våren 2006
Den nye statsetaten skal etableres 1. juli 2006
De lokal arbeids- og velferdskontorene skal etableres fra 1. januar 2007 til 31. desember 2009, det innebærer tre kontorer per uke i tre år.
Hvor langt er vi kommet?
Vedtak i Stortinget 2001 om felles etat
St. meld. nr. 14 (2002-2003) SATS
Mai 2003: Sendt i retur
NOU 2004: 13 i juni 2004
St.prp. nr. 46 (2004-2005) i mars 2004
Stortingsbehandling mai 2005
NAV interim opprettet august 2005
Felles grunnlagsdokument KS/ASD
12 regionkonferanser med kommunene avholdt
Omstillingsavtale med statsansatte inngått
Lovendring mars 2006
Formell etablering 1.7.2006
Arbeids- og velferdskontorer innen 2010
Oppgaver
Plan for etablering av den nye etaten
Plan for etablering av velferdskontor samarbeid med kommunene
Plan for kompetanseutvikling i samarbeid med kommunene
Plan for etablering av IKT-systemer for en samordnet forvaltning
Opphører når statsetaten er formelt etablert.
5 hovedprosjekter
Etablere ny arbeids- og velferdsetat
Etablere felles 1. linjetjeneste
Eget IKT-prosjekt
Informasjon og kommunikasjon intert og eksternt
Bemanning: Strategi for valg av nye ledere, ansattes rettigheter, reformens mål
Oppgaver
Plan for etablering av den nye etaten
Plan for etablering av velferdskontor samarbeid med kommunene
Plan for kompetanseutvikling i samarbeid med kommunene
Plan for etablering av IKT-systemer for en samordnet forvaltning
Opphører når statsetaten er formelt etablert.
Lovutkast har vært på høring
Arbeids- og velferdsforvaltningen defineresArbeids- og velferdsetatens hovedoppgaver defineresSamarbeidet i kontorene reguleresHjemmel for å utføre myndighetsoppgaver for hverandreHjemmel for interkommunalt samarbeid om sosialtjenesteHjemmel for oppgavedifferensieringPersonvern/taushetspliktIndividuell plan lovfestesBrukermedvirkning lovfestes
Budsjett
Totalkostnad anslått i St. prp. nr. 46 (2004-2005)
Budsjett 2005 7 mill. kr.
Budsjett 2006: 320 mill. kr.
Ny vurdering i revidert budsjett 2006 – framskyndet 376,5 mill. kr.
Kommunenes utgifter tilføres gjennom økte rammer
Nivå og fordeling på den enkelte kommune 2007-2009 drøftes med KS
Alle er ikke like effektive, alltid
Velferdskontrakt ?
Sosial kontrakt – individuell plan
Økt bruk av individuelle planer, som vil fungere som en velferdskontrakt/en sosial kontrakt mellom bruker og samfunn som balanserer rettigheter og plikter –Soria Moria: Skal gi økte sosialhjelpsytelser
Arbeidsrelaterte stønader følges av tydelige krav, samtidig som mottakerne sikres helhetlig oppfølging og aktive tiltak
Skal også gjelde dem med sammensatte problemer
”130 000 skiller arbeid og lediggang”
Gunnar Syvertsen (63), Leif Strand (59) og Hans Kristian Nerli (57) DT 22. desember 2000
Vinn-vinn - solskinnshistorie
Spleiselag aetat, sosialavdeling og naturforvaltning
Ledige siden 1988, 1991 og 1993
Lyspunkt i tilværelsen, styrket selvbilde, mer å rutte med
Moro på jobben - håp om å stå til fylte 67
Trives storartet med arbeidet
Trives godt sammen
Gled fint inn blant de fast ansatte i skogvesenet
Arbeidsgiverne godt fornøyd
Restaurerte gamlestua på Kinnerud gård Steinsatte demningen på SteglaSnekret nye tribuner på MarienlystRyddet kratt Bygde lavvo for barna i Strøtvet barnehagePlantet og ryddet skogRettet opp turveier Reparerte flomskadde bruer Produserte 4000 sekker og 30 favner ved
Hvem tok ansvar for dette regnestykket?
”Gagns arbeid for skogvesen og idrettsseksjon”
Regneeksempel
I dag: 45 % av de som avslutter attføring kommer i arbeid
Økt andel med 1 prosentpoeng hvert år i 10 år: 3,7 milliarder kroner
Redusert attføringsforløp med 1 måned pr. bruker: 2,9 milliarder kroner
Videreutvikle IA-arbeidet – ny intensjonsavtale 2006-2009
Overordnede mål for samarbeidet er
Å forebygge sykefravær, øke fokuset på jobbnærværet og hindre utstøting fra arbeidslivet
Å øke rekrutteringen til arbeidslivet av personer som ikke har et arbeidsforhold
Konkretisere delmål 2 og 3.
Røde tråder i meldinga om arbeid, velferd og inkludering
Flere fra ”utkanten” av arbeidsmarkedet inn i inntektsgivende arbeid
Gode og hensiktsmessige forløp mellom stønader, tiltak, tjenester og arbeid.
Økonomisk trygghet og sosial fordeling
Helhet, sammenheng, brukermedvirkning og forenkling av virkemiddelapparatet
Piloter i NAV
Kommune FylkeAsker AkershusTvedestrand Aust-AgderLier BuskerudNordkapp FinnmarkHamar HedmarkYtrebygda HordalandSurnadal Møre og Romsdal
Fauske NordlandVerdal Nord-Trøndelag
Strand RogalandSelje Sogn og Fjordane
Midtre Gauldal Sør-Trøndelag
Tokke TelemarkLenvik TromsFlekkefjord Vest-AgderTjøme VestfoldTrøgstad ØstfoldNord-Gudbrandsdal Oppland (region med
kommunene Skjåk, Lesja, Lom, Vågå, Dovre og Sel)
Nordre Aker Oslo
I tillegg Bydel Sagene i Oslo (oppgavedifferensiering).
Framtidig samarbeid
Hvem skal piloter og NAV-kontorer samarbeide med?
Nettverket – hvem er det?
Attføringsbedriftenes rolle – Avvente eller være proaktive?– Kontakt sentralt?– Kontakt lokalt?
Hvilke mål er realistiske?
Hvordan skal oppnådde resultater måles?
Attføringsbedriftenes erfaring vesentlig
Huske hvem vi er til for
Huske at alle har rett og plikt til å bidra med det de kan
Veien til suksess?
top related