attribusjon – grunnleggende prinsipper

Attribusjon – grunnleggende prinsipper

Frode SvartdalUniversitetet i Tromsø

Nov 2010

Hva er attribusjon?

KAUSAL TENKNING HOS LEKFOLK I FORHOLD TIL ANDRES OG EGEN ATFERD

– Interpersonlig attribusjon (om andre): "Per strøk til eksamen” ”… fordi han…”

– Intrapersonlig attribusjon (selvattrtibusjon): "Jeg blir lett irritert når X griper ordet i diskusjoner” ”… fordi jeg

…”

Attribusjon

Attribusjoner er kognitive Attribusjoner er spontane og psyko”logiske” (men ikke

alltid holdbare)– Mange slagsider (systematiske feil)!

Attribusjon: Vekt på det opplevelsesmessige – fenomenologi

Attribusjon: Aktiv, kreativ prosess Attribusjon har konsekvenser

– Eks.: Lært hjelpeløshet

Attribusjon: Eksempler

Hans skumper borti Per– “Hans oppfører seg truende” [attribusjon av ond

hensikt hos Hans]– “Hans var uheldig” [attribusjon til situasjonen]

Lært hjelpeløshet– Opplever manglende kontrollmulighet “Samme

hva jeg gjør, så nytter det ikke” [attribusjon av lav kontroll] gir opp

Mange flere…

Attribusjon: DISP vs. SIT

Attribusjon = vår (forskerens) tolkning av hvordan folk tenker kausalt

1. Observerer: ”Hans mistet koppen i gulvet fordi han er en klums”

2. Tolker: Klumsete = egenskap ved Hans = disposisjonell attribusjon

1. Observerer: ”Karl strøk fordi oppgavene var så vanskelige”

2. Tolker: Vanskelige oppgaver = situasjonelt = situasjonell attribusjon

Attribusjon: Teorier

H. Kelley: ANOVA-modellen– Hva er det som bestemmer om vi attribuerer til noe

ved personen (DISPOSISJONELT) vs. noe i situasjonen (SITUASJONELT)?

Dette bestemmes av flere forhold, eks. hvor vanlig en handling er:

– Bare Per strøk til eksamen (ingen andre) noe med Per (DISP)

– Nesten alle i klassen, også Per, strøk til eksamen noe med eksamen (SIT)

ANOVA = ”ANalysis of Variance”

Kelley: ANOVA

Situasjonell Disposisjonell

Vanlig?

Konsistent?

Spesifikk?

”Per fikk A til eksamen” - INGEN ANDRE I KULLET FIKK A- PER FÅR OFTE A PÅ ESKAMENER- PER GJØR DET BRA PÅ FLERE ARENAER

= ____________ attribusjon

Kelley

To teorier:– ANOVA-modellen (1967)– Kausale skjemaer (1973)

Kritikk av ANOVA-modellen Ny teori om hvordan attribusjon foregår Discounting Augmenting

Kelley

Discounting (”tvilsprinsippet”)– Tendens til å legge mindre vekt på en årsak hvis

andre mulige årsaker er til stede i situasjonen

Selger: ”Veldig hyggelig å møte deg! Hva med en kaffe?”

Nabo: ”Veldig hyggelig å møte deg! Hva med en kaffe?”

Vennlig? Vil selge meg noe??

Vennlig

Kelley

Augmenting (”styrking”)

– ”Har lyst på en skitur i morgen, gitt” ( + ) + – ”Har dette ekle gnagsåret på helen” ( - )

Gikk faktisk på skitur

Augmenting: Vi legger større vekt på en mulig årsak når vivet at atferden inntraff til tross for en hemmende årsak

Attribusjon: Teorier

Daryl Bem: Selvattribusjon– Enkel teori:

Ofte er vi i villrede om hva vi mener, føler… Vi søker da sosial informasjon for å fortolke egen atferd

– Eksempel: “Er du sulten”?

– Verken sulten eller mett SPISER MYE “Jeg var sulten!”– Verken sulten eller mett SPISER LITE “Jeg var ikke så

sulten”

Sosial informasjon

Selvattribusjonsteori

Enkel, kognitiv teori– Vi trekker slutning om private forhold (holdninger,

meninger, følelser) fra observasjon av egen atferd Lansert opprinnelig (ca. 1964) som alternativ til

Festingers dissonansteori (mer senere…)

Direkte inspirert av…

Skinner, B. F. (1945). The operational analysis of psychological terms. Psychological Review, 52,270-277

Attribusjon: Dimensjoner Lokus: Hvor plasseres forklaringen?

– ”Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige” SITUASJONELL ÅRSAK– ”Per strøk til eksamen fordi har ikke hadde lest nok” PERSONLIG ÅRSAK

Stabilitet/ustabilitet– "Per strøk fordi han er dum" STABIL– "Per strøk fordi han hadde uflaks med oppgavene" USTABIL

Global vs. spesifikk– ”Per strøk fordi han er håpløs med tall” GLOBAL– ”Per strøm fordi han ikke hadde lest nok om korrelasjon” SPESIFIKK

Kontrollerbare vs. ukontrollerbare:– "Per strøk fordi han ble syk under eksamen” UKONTROLLERBAR– "Per strøk fordi han ikke hadde lest nok” KONTROLLERBAR

Attribusjon: Eksempler

Storms & Nisbett (1970): Reversert placeboeffekt

Placebopiller til søvnløse; to forskjellige beskjeder:

Gruppe 1) ”Pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc." Gruppe 2) ”Pillen virker avslappende”

Hvem sovnet raskest?

Storms & Nisbett (1970): Reversert placeboeffekt

Gruppe 1) ”Pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc."

Gruppe 2) ”Pillen virker avslappende”

URO KAN ATTRIBUERES TIL EKSTERNE ÅRSAKER (PILLEN):LIGGER I SENGEN URO SKYLDES PILLEN KAN SLAPPE AV SOVNER

URO ATTRIBUERES TIL INTERNE ÅRSAKER:LIGGER I SENGEN URO ER DER, TIL TROSS FOR PILLEN SOVNER SENERE

Attribusjon: Eksempler

Overrettferdiggjøring (Lepper, Greene, & Nisbett, 1973)Undermining (Deci & Ryan, 1987)

Unger lekte/tegnet med fargestifter (noe de liker). Så:

Gruppe 1: Får belønning for å lekeGruppe 2: Får ikke belønning for å leke

Hva skjer?

Overrettferdiggjøring (Lepper, Greene, & Nisbett, 1973)

Gruppe 1: Får belønning for å leke

Gruppe 2: Får ikke belønning for å leke

LEK REATTRIBUERES FRA INTERNE TIL EKSTERNE ÅRSAKER:LEKTE FØR UTEN BELØNNING BELØNNING MIN MOTIVASJON???

LEK ATTRIBUERES TIL INTERNE ÅRSAKER:LEKER UTEN BELØNNING ”JEG LIKER Å TEGNE”

Se metodeboken (Svartdal, 2004, s. 189)

Sysematiske feil i attribusjon

Feil – i forhold til hva? Norm: Kelley’s ANOVA-modell Ehmm… Denne normen er egentlig forkastet

av Kelley selv! Likevel:

Den fundamentale attribusjonsfeilen

Den fundamentale attribusjonsfeilen (Ross, 1967) Correspondence bias (Jones & Davis, 1965)

– Årsaker til atferd tilskrives i for stor grad til disposisjonelle forhold, mens situasjonelle forhold overses

– Eksempel: Bil farer forbi i 50-sonen ”fartsbølle” (DISP)

– Eksempel: Ross, Amabile & Steinmetz (1977): "Spørrer" vs. "svarer"; 10 spørsmål. Observatører vurderer "spørrere" som mer kompetente enn svarere - overser at spørrere bestemmer premissene.

– Merk: (1) Dette er lært (barn viser ikke en slik attribusjonsfeil), (2) Den er ikke universell (den er et vestlig fenomen)

Correspondent inferencetheory – meget viktig!

Aktør-observatørforskjeller

Jones & Nisbett (1971)

Aktør Situasjonelle forklaringer (”jeg falt fordi det var en bulk i teppet”

Observatør Disposisjonelle forklaringer (”han er en kloss som kunne falle midt på stuegulvet”

Forklaring 1: Aktører har situasjonen i fokus; observatører har personen i fokus

Forklaring 2: Ulik informasjon (aktør nyansert til situasjonens krav; observatør ser en person man antar er stabil over situasjoner

Self-serving bias (Miller & Ross, 1975)

Suksess forklares disposisjonelt; hvis man mislykkes er det noe situasjonelt

Mer generelt: Attribusjon som beskytter el. fremhever selvfølelsen Om grupper: ”Ultimate attribution error”

– Ingroup: Suksess forklares disposisjonelt; det gale forklares situasjonelt– Outgroup: Suksess forklares situasjonelt; det gale forklares disposisjonelt

“Belief in a just world” (Lerner, 1977)– Voldektsoffer skyld– Arbeidsløs egen skyld

Fundamental attribusjonsfeil; self-serving bias

Falsk konsensus

”Andre er som meg”– Røyker: ”Hvor mange i befolkningen tror du røyker?– Ikke-øyker: ”Hvor mange i befolkningen tror du røyker?

Forklaringer: 1. Selektiv informasjon (røykere omgås andre røykere)2. Skjev erfaring (røyking tar mye tid og oppmerksomhet)

Illusion of control (Langer, 1975)

Folk antar personlig kontroll selv om det er åpenbart at

dette er feilaktig.

Langer (1975): Folk deltok i et lotteri; pris $1 – gevinst $50.

VELGE lodd -- Salg: $8.67TILDELT lodd -- Salg: $1.96

M.a.o.: VALG følelse av kontroll over utfall

R

Misattribusjonseffektene

Utgangspunkt– Schachter & Singer (1962): Opplevd emosjon = generell

uspesifikk aktivering + kognitiv merkelapp Implikasjon

– Hvis man bruker ”feil” kognitiv merkelapp, kan man mistolke den emosjon som oppleves

– Eksempel: Dutton & Aron, 1974 (bakerst i metodeboken)

Misattribusjon (Dutton & Aron, 1974)

Mannlige personer går over (a) skummel hengebro eller (b) solid betongbro

– Betongbro ingen arousal– Hengebru arousal (redsel)

Siden emosjoner = arousal + kognisjon, og kognisjonen lett kan endres, vil også emosjonen kunne endres

Fp-ene møtes av en attraktiv kvinne midt på bruen– Avhengige variabler

Historie til TAT-kort Telefonnr. oppgir ”hvis du har spørsmål” – antall som ringer

Resultater– Mer sex-relatert innhold i historiene til TAT-kortene på hengebroen– Flere fra hengebroen ringte fordi de ”lurte på noe”