avdelingsdirektør ole-jacob skodvin kunnskapsdepartementet, universitets- og høyskoleavdelingen

NPHs arbeidsseminar 21. januar 2008: Tilstandsrapport for private høyere

utdanningsinstitusjoner 2008Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin

Kunnskapsdepartementet, Universitets- og høyskoleavdelingen

2 Kunnskapsdepartementet

Hvorfor har vil laget denne rapporten?• KD ønsker å vurdere sektoren som

helhet (både offentlige og private institusjoner)

• Bedre kunnskap om sektoren• Grunnlag for bedre politikkutforming• Sikre mer åpenhet om utviklingen av

sektoren på de sentrale områdene (utdanning, forskning, økonomi m.m.)

• De private får en betydelig offentlig støtte (tilskuddsforvaltning)

3 Kunnskapsdepartementet

Hvorfor har vi laget denne rapporten?

• Mest mulig kvalitet– oppfylle målstrukturen (utdanning,

forskning og forholdet til omverden)• Mål og resultatstyring

– Risiko- og vesentlighetsvurderinger (grunnlag for den enkelte institusjon)

• Best practice perspektivet (lære av hverandre)

4 Kunnskapsdepartementet

Hvorfor har vil laget denne rapporten?• Tilstandsrapporten en del av

styringshjulet (årshjulet)– En stor grad av transparens i

sektoren (sammenlikne – se i sammenheng med den offentlige sektoren)

– Men – er da avhengig av god rapportering

• Tilstandsrapporten kan betraktes som et redskap som institusjonene selv kan ta i bruk i sitt strategiske arbeid

5 Kunnskapsdepartementet

Opplegg for tilstandsrapporten

• KD har laget en tilstandsrapport for de offentlige UH-institusjonene i flere år (offentlig i år)

• I 2008 laget vi en tilvarende rapport for de private

• Formålet ikke å ”benchmarke” de private i forhold til de offentlige – men

• Gi en oversikt og en vurdering av tilstanden for de private UH-institusjonene

6 Kunnskapsdepartementet

Opplegg for tilstandsrapporten

Fem områder vurderes: – Utdanning– Forskning– Internasjonalisering– Høyere utdanning og

omverden– Økonomi

• Tilstandsrapporten gir oversikt på makro og institusjonsnivå

7 Kunnskapsdepartementet

Data og rapportering

• Primærkilden: Data fra Database for høyere utdanning (DBH) ved NSD

• I tillegg benyttes data fra:– NIFU STEP, Samordna opptak (SO), Norges

forskningsråd, og budsjettdokumenter fra de enkelte utdanningsinstitusjonene

• Rapporteringen fra institusjonene til DBH på enkelte områder er relativt svak – Her ligger et klart forbedringspotensial!!

8 Kunnskapsdepartementet

Hva sier rapporten? Noen funn på studentsiden

• Utvikling i studietilbud:– Klar vekst i antall studier de siste

årene både ved de statlige og private UH-institusjonene

– For private gjelder dette både for utviklingen av årskurs, bachelor og master/høyere grad

– I 2007 har tallet på nye studietilbud stabilisert seg

9 Kunnskapsdepartementet

Hva sier rapporten? Noen funn på studentsiden• De private høyskolene har lavere student-

produksjon per student enn offentlige  • Karakterutviklingen har vært stabil de siste tre

årene – Det gis langt flere gode karakterer i høyere

grad enn i lavere grad både ved statlige og private UH-institusjoner  

• Strykprosenten for de private høyskolene ligger på omtrent samme nivå som for de statlige universitetene og høyskolene (rundt 8 pst.) – Det er store variasjoner mellom de ulike

private høyskolene

10 Kunnskapsdepartementet

2004 2005 2006 2007Endring 2006-07

Stat. høyskoler 45,2 44,9 45,0 44,5 - 0,5

Universiteter 37,0 39,2 39,5 41,2 1,7

Vit. høyskoler 46,1 47,5 46,2 47,9 1,8

Kunsthøyskoler 66,0 56,9 55,4 58,3 2,8

Priv. høyskoler 40,8 40,5 40,2 39,3 -0,9

Sum 41,8 42,1 42,2 42,7

11 Kunnskapsdepartementet

  A B C D E

  2005 2006 2007 2005 2006 2007 2005 2006 2007 2005 2006 2007 2005 2006 2007

Statlige høyskoler 9,9 9,9 10,1 25,6 25,0 25,1 29,3 29,9 30,8 16,6 16,9 16,9 8,6 8,4 8,1

Universiteter 12,2 11,9 11,8 25,9 26,0 26,0 28,0 29,3 31,2 16,0 15,6 15,2 8,7 8,3 7,5

Vitensk. høysk. 13,3 12,2 13,7 34,8 35,4 34,3 31,2 31,9 32,3 12,9 12,5 12,3 4,9 4,7 4,1

Kunsthøyskoler 8,2 9,4 6,1 26,3 35,7 32,1 38,8 31,6 39,4 11,6 12,7 15,9 5,2 5,3 4,5

Private høyskoler 10,1 9,6 9,8 26,0 24,7 24,9 29,0 29,0 28,9 11,5 11,3 11,7 13,8 14,1 14,6

Gjennomsnitt 10,9 10,7 10,8 26,1 25,7 25,8 28,8 29,6 30,7 15,4 15,3 15,1 9,4 9,2 8,9

12 Kunnskapsdepartementet

Hva sier rapporten? Noen funn på forskningssidenStillingsstruktur – institusjonenes

kompetanseprofil• Kompetanseprofilen langt sterkere ved

de private vitenskapelige høyskolene enn ved de private høyskolene

• Relativt lik kompetanseprofil mellom de private og statlige vitenskapelige høyskolene

• Relativt lik kompetanseprofil mellom de private og statlige høyskolene

13 Kunnskapsdepartementet

2004 2005 2006 2007

Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel

Professor 76,2 19,6 85,2 22,1 85,1 23,2 86,3 23,3

Professor II 5,4 1,4 0,8 0,2 2,5 0,7 4,9 1,3

Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 0,0 0,0 1,0 0,3 1,0 0,3 1,0 0,3

Førsteamanuensis 83,2 21,4 87,3 22,7 86,0 23,4 95,5 25,8

Førstelektor 30,1 7,8 18,8 4,9 34,8 9,5 29,2 7,9

Amanuensis 15,6 4,0 10,5 2,7 10,6 2,9 3,0 0,8

Univ.lektor/høgsk.lektor 52,4 13,5 54,9 14,3 56,2 15,3 62,9 17,0

Forsker 30,2 7,8 19,2 5,0 9,2 2,5 12,2 3,3

Postdoktor 3,2 0,8 2,0 0,5 3,2 0,9 2,0 0,5

Stipendiat 82,8 21,3 92,3 24,0 71,2 19,4 61,0 16,5

Vitenskapelig assistent 2,0 0,5 6,1 1,6 3,1 0,8 9,0 2,4

Høyskolelærer/øvingslærer 6,9 1,8 6,9 1,8 4,0 1,1 2,7 0,7

Sum Und., forsk. rekr 388,0 100 385,0 100,0 366,9 100 369,7 100,0

Andre stillinger underv., forskning og formidling

0,0 - 0,0 - 0,0 - 0,0 -

Bibliotekstillinger 6,3 - 6,8 - 6,1 - 6,2 -

Ingeniører 0,0 - 0,0 - 1,0 - 1,0 -

Tekniske stillinger for u/f/f 0,0 - 0,0 - 0,0 - 0,0 -

Sum Støttestillinger 6,3 - 6,8 - 7,1 - 7,2 -

Sum 394,3 - 391,8 - 374,0 - 376,9 -

14 Kunnskapsdepartementet

2004 2005 2006 2007

Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel

Professor 13,8 2,8 15,7 3,3 15,1 3,4 19,3 4,0

Professor II 2,1 0,4 1,5 0,3 3,6 0,8 4,3 0,9

Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 3,0 0,6 1,0 0,2 1,0 0,2 1,0 0,2

Førsteamanuensis 54,5 10,9 48,6 10,2 53,6 11,9 58,5 12,0

Førstelektor 28,4 5,7 33,6 7,0 39,2 8,7 46,2 9,5

Amanuensis 4,0 0,8 5,3 1,1 3,0 0,7 4,0 0,8

Univ.lektor/høgsk.lektor 284,9 57,1 272,7 57,1 252,2 56,0 268,1 55,0

Forsker 4,0 0,8 6,4 1,3 4,0 0,9 2,3 0,5

Postdoktor 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Stipendiat 9,2 0,7 11,2 2,3 3,4 3,4 12,9 2,6

Vitenskapelig assistent 3,5 0,2 3,3 0,7 0,0 0,0 0,8 0,2

Høyskolelærer/øvingslærer 91,7 18,4 78,4 16,4 14,0 14,0 69,9 14,3

Sum Und., forsk. rekr 499,1 100 477,7 100,0 450,1 100 487,3 100,0

Andre stillinger underv., forskning og formidling

2,0 - 0,0 - 1,0 - 2,0 -

Bibliotekstillinger 22,7 - 24,2 - 19,4 - 24,3 -

Ingeniører 0,0 - 0,0 - 1,0 - 1,0 -

Tekniske stillinger for u/f/f 0,0 - 0,5 - 0,0 - 0,7 -

Sum Støttestillinger 24,7 - 24,7 - 21,4 - 28,0 -

Sum 523,8 - 502,4 - 471,5 - 515,3 -

15 Kunnskapsdepartementet

Hva sier rapporten? Noen funn på forskningssiden

Forskerutdanning• Kun relevant for de akkrediterte

vitenskapelige høyskolene • I 2007 avla 14 personer

doktorgraden (BI: 6; MF: 6; og Misjonshøyskolen: 2)

• Første halvår 2008: 6 (BI: 5; MF: 1)

16 Kunnskapsdepartementet

Hva sier rapporten? Noen funn på forskningssiden

Vitenskapelig publisering• Universitetene har den største

vitenskapelige produksjonen • De private vitenskapelige høyskolene

følger nærmest etter universitetene– Langt over de statlige

vitenskapelige høyskolene • De private høyskolene har hatt en fin

positiv utvikling i perioden 2004-2007– Ligger på samme nivå som de

statlige høyskolene

17 Kunnskapsdepartementet

2004 2005 2006 2007Endring 2006-07

% endring

Statlige høyskoler 10,19 11,98 12,11 13,64 1,53 12,6

Universiteter 83,70 80,86 80,45 79,36 - 1,09 - 1,4

Statl. vit. høyskoler 3,98 3,78 3,44 2,85 - 0,59 - 17,2

Priv. vit. høyskoler 1,70 2,79 2,95 2,88 - 0,07 - 2,4

Private høyskoler 0,43 0,60 1,05 1,27 0,22 21,0

Sum 100 100 100 100 - -

18 Kunnskapsdepartementet

Hva sier rapporten? Noen funn: internasjonalisering

• De private vitenskapelige høyskolene arbeider aktivt med studentutvekslingen– I 2007 utveksling på lik linje med

offentlig sektor – BI er dominerende – i underkant 90

pst. av alle utvekslingsstudentene

• De resterende private høyskolene har en lav studentutveksling

19 Kunnskapsdepartementet

Hva sier rapporten? Noen funn: økonomi

• En sterk økning i statstilskuddet til de private høyskolene de siste årene – Sammenlignet med de statlige har

de private hatt den største budsjettveksten

• 2007: – Statstilskudd: 39,6% – Egenbetaling studenter: 46,1%– Andre Kilder: 14,3%

20 Kunnskapsdepartementet

Hva sier rapporten? Noen funn: økonomi

• Flere av de private har en andel statlig finansiering på linje med (eller høyere) enn flere av de statlige 

• 16 av 24 institusjoner hadde positivt årsresultat i 2007

21 Kunnskapsdepartementet

• Tilstandsrapporten for 2009: Felles for de statlige og de private

Lagt ut på: www.regjeringen.no

Takk for oppmerksomheten