demens og atferdsmessige – og psykologiske symptomer ved ... · sykehjems presentasjon – 1....
Post on 17-Jun-2020
0 Views
Preview:
TRANSCRIPT
Demens og atferdsmessige – og
psykologiske symptomer ved demens Sykehjems presentasjon – 1. undervisningsdel TID
2017
Demensbegrepet
• ”Demens er et hjerneorganisk syndrom og en fellesbetegnelse på
en rekke sykelige tilstander som er kjennetegnet ved ervervet
kognitiv svikt, svikt av emosjonell kontroll, og sviktende
funksjonsevne i forhold til dagliglivets funksjoner.” (Knut Engedal,
Urunde hjul, Alderspsykiatri i praksis)
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 2
ICD-10 kriteriene definerer demens
• Svekket hukommelse, især for nyere data - og svikt i minimum en kognitiv funksjon i tillegg
• Klar bevissthet
• Svikten skal virke inn på evne til å klare seg i dagliglivet
• Svikt av emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial atferd: minst ett av følgende:
– emosjonell labilitet
– irritabilitet
– apati
– unyansert sosial atferd
• Varighet av symptomer min. 6 måneder
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 3
4 symptomgrupper ved demens
1. Kognitiv svikt
2. Adferds– og Psykiske Symptomer ved Demens: APSD
3. Motoriske symptomer:
– stivhet
– sviktende gangfunksjon
– Falltendens
– inkontinens
4. Medfører: svikt i ADL-funksjoner (en konsekvens av kognitiv svikt)
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 4
Hva er svikt i ADL (Aktiviteter i Daglig Livet)
• Svikt i ADL-funksjoner del av demenssykdommen (forutsetning for å stille diagnosen)
• Instrumentell ADL: utadrettede aktiviteter: innkjøp, håndtere medisiner, økonomi, telefon, sosiale aktiviteter osv.
• Personlig ADL:
– Lage seg mat
– Spise selv
– Personlig hygiene
– Kle på seg
– Kontinens (urin/avføring) – klare seg på toalettet
– Bevege seg alene
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 5
Hva er svikt i kognitive funksjoner ?
• hukommelse
• tenkning/planlegging (eksekutive funksjoner)
• orientering (tid –sted)
• forståelse
• regning
• innlæringsevne
• språk
• dømmekraft
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 6
Hva skjer i hjernen ved Alzheimers sykdom
• Proteinavleiringer: kalles betaamyloid - mellom cellene
• Færre kontaktpunkter mellom cellene
• Forandringer inne i cellene - og mange celler dør
• Svikt i Acetylkolinproduksjonen – kjemisk endring
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 7
Hjernecellene
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 8
Hva skjer i hjernen ved demens ?
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 9
De vanligste demenssykdommene
• Demens av Alzheimers type (dat): 50-70%
• Vaskulær demens (vat): 20-25 %
• Demens med Lewy-Legemer (dlb): 10-20 %
• Frontallappsdemens (ftd): 5-10 %
• Demens ved Parkinsons sykdom (pd): 2-5%
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 10
Demens ved Alzheimers sykdom
Beskrevet av Alois Alzheimer i 1906.
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 11
Auguste D
Døde 55 år gammel i 1905.
Obdusert etter sin død, histopatologien
beskrevet av Alzheimer som typiske for
AD
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 12
Sykdomsutvikling ved demens
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 13
3 faser i sykdomsutviklingen
• Husk: store variasjoner fra person til person – og også til en viss grad mellom de ulike demenssykdommene
• Kompenseringsfasen • De første tegn til kognitiv svikt
• Sviktende hukommelse
• Sviktende evne til tidsorientering
• Mestrings- og forsvarsmekanismer intakt
• Av og til angst - depresjonssymptomer
• Personen klarer seg uten hjelp, eller med noe støtte fra familie og/eller hjelpeapparatet
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 14
forts. fase i sykdomsutvikling
• Dekompenseringsfasen
• ”Mister grepet” på tilværelsen
• Vansker med å bruke mestrings-strategier
• Blir lett forvirret , tåler stress dårlig
• Hyppigere psykotiske symptomer (hallusinasjoner og vrangforestillinger)
• Svekket hukommelse, språk- og orienteringsevne
• De fleste kommer i kontakt med helsevesenet, trenger mer hjelp til en del ADL-
funksjoner
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 15
forts. fase i sykdomsutvikling
• Pleie-fasen
• Motorisk svikt (gangvansker, falltendens)
• Ofte store språkvansker – vansker med verbal kommunikasjon
• Inkontinens vanlig
• Trener hjelp til de fleste ADL-funksjoner
• Avhengig av døgnkontinuerlig omsorg og pleie
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 16
APSD
Atferdsmessige - og Psykologiske Symptomer ved Demens
(også kalt nevropsykiatriske symptomer)
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 17
APSD – er en samlebetegnelse på en gruppe symptomer som er
vanlig ved demens
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 18
APSD – atferdsmessige og psykologiske symptomer
ved demens
APSD, alvorlig grad, hos 72 % av disse i sykehjem (Selbæk
et al, Int J Geriatric Psychiatry 2006)
Høyt forbruk av medikamenter for å kontrollere utfordrende
atferd (Selbæk et al. Am J Ger Psychiatry. 2008):
70 % psykofarmaka, 16-20 % nevroleptika i sykehjem
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 19
APSD forekomst i sykehjem
– Aggresjon: 27 % – Vandring/motorisk uro: 20 % – Psykose: vrangforestillinger/hallusinasjoner: 38 % – Angst : 22 % – Depresjon: 22 % – Apati: 29 %
– Refereanse: Selbæk G. Kirkevold O et al. The prevalence of psychiatric symptoms and behavioural disturbances…. International Journal of Geriatric Psychiatry 2007;22 (9):843-9.
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 20
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 21
Konsekvenser av APSD
• Tidligere innleggelse i sykehjem
• Raskere progresjon av demenssykdommen og økt dødelighet
• Stor belastning for pasient, pårørende og pleiepersonell
• Økt bruk av medikamenter
• Økt bruk av tvang
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 22
BEHANDLING AV DEMENS
Sykehjems presentasjon – 2. undervisningsdel TID
2017
Behandling
• Ingen behandling kan helbrede demens
• Behandling av symptomer kan bidra til å bedre –stabilisere pasientens funksjonsnivå, atferdsmessige og psykologiske symptomer – og til en viss grad kognitive symptomer
• To ”hovedgrupper” behandlingstilnærminger:
– Miljøterapi
– Medikamentell
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 24
Miljøbehandling ved demens
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 25
Hva er miljøbehandling?
• For personer med demens vil målet være å sette den enkelte i
stand til å bruke sine ressurser maksimalt og bidra til å
opprettholde selvstendighet så lenge som mulig. Å skape glede,
trivsel og livskvalitet og derved redusere angst og uro, er et viktig
mål. Målsettingen må hele tiden tilpasses pasientens
forutsetninger.
(Anne Marie Mork Rokstad)
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 26
Nivåer i miljøbehandling
• Det enkelte miljøtiltak iverksatt overfor den enkelte bruker
• Miljøterapeutiske metoder eksempelvis bruk av musikk, sansestimulering, tilrettelagte aktiviteter for hele
avdelingen (eller en gruppe av pasienter)
• Overordnet nivå som innbefatter organisasjonsstruktur, størrelse på avdelinger, fysiske rammebetingelser som bygninger, uteareal og pleiefaktor og pleiekultur
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 27
Ulike demenssykdommer -
ulike behandlingstilnærmelser
Diagnose Tilnærming Personalrolle
Vaskulær demens
Motivering, trening, støtte selvoppfatning
Den tålmodige Treneren
Demens ved Alzheimers sykdom
Forklare, forstå, lytte
Den trygge og stabile
Fronto- temporal- lappsdemens
Skjerming, grensesetting, Fleksibel struktur
Lederen – tydelig, improvisatør
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 28
Kommunikasjonsteknikker
• Realitetsorientering
• Validering
• Reminisens
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 29
Enkle retningslinjer for kommunikasjon
• Oppnå øyekontakt og holde denne under samtalen. • Bruk korte ord og setninger. • Bruk langsomme og rolige bevegelser. • Begynn samtalen med å bruke personens navn. Si hvem du er. • Snakk langsomt, uten å overdriv. • Still bare ett spørsmål om gangen – vent på svar. • Hvis du skal gjenta, gjør det nøyaktig. • Forståelsen blir ikke bedre av at du roper. • Kroppsspråk samsvare med ordene. • Understøtt budskapet med hendene. • Ikke diskuter hva som er rett og galt . (K.Selnes, 2003)
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 30
Medikamentell behandling ved demens
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 31
Generelt om legemidler til eldre
Mer sårbare for bivirkninger og effekt
Noen medikamenter skal ikke gis til de eldste
Lavere doser: forsiktigere opptrapping
Bivirkninger annerledes utrykk
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 32
Før vi gir medisiner
• Hva vil vi behandle-oppnå : vær konkret –presis
– Statusmålinger og symptommåling – dvs. døgnregistreringer før oppstart
• Er behandling nødvendig ?
• Er somatisk status gjort ? – som regel nødvendig
• Hvordan måler vi effekt ? Når tid skal vi evaluere den ?
• Står pasient allerede på medisiner mot samme målet
– Har de hatt effekt ? Hvis ikke seponer først.
• Et nytt medikament om gangen
• Interaksjoner ? Kontranindikasjoner ?
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 33
Demensmedisinene
• Status først : f.eks. MMSE-NR, obs-demens, adl-kartlegging
• Medikamenter: Exelon, Aricept, Reminyl, Ebixa
• Når: ved Alzheimers sykdom, blandingsdemens Alzheimer-vaskulær demens, demens med Lewy-legemer
• Effekt:
– bremser symptomutvikling (noen bedring) hos 20-30 %
– mulig effekt hos noen på APSD, spesielt hallusinasjoner
• Bivirkninger: kvalme, oppkast, forvirring, besvimelse (hjerterytmeforstyrrelser)
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 34
Medisiner ved depresjon
• Presis diagnose: sykehistorie og status først (eks: Cornell, NPI-
depresjonskår, ADL-skår)
• Alltid somatisk status først – depresjon kan ligne andre
sykdommer
• Evaluer effekt etter 4-6 uker: generelt inntrykk, da kan man bruke
f.eks. Cornell på nytt
• Behandlingstid ved effekt: 6 -12 måneder ved 1 .gangs depresjon
• Alltid miljøtiltak først: støtte, trygghet - samtaler - aktivisering
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 35
Medisiner ved depresjon
• Eksempler: Cipralex, Cipramil, Zoloft, Efexor, Remeron osv.
• Når: ved alvorlig depresjon og når miljøtiltak alene ikke er
tilstrekkelig
• Effekt: bedret stemningsleie, mindre angst, aktiviserende
• Virker sannsynlig kun hos liten andel av de med depresjon og
samtidig demens – meget usikre tall for dette.
• Bivirkninger: kvalme, oppkast, økt angst, falltendens, kramper,
forvirring
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 36
Medisiner ved angst - søvnvansker
• Presis målsymptomer: status – døgnregisteringer
• Miljøtiltak: kontakt - samtaler – aktivisering
• Antidepressiva førstevalg ved behov for langvarig medikamentell
behandling mot angst
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 37
Medisiner ved angst - søvnvansker
• Andre eksempler: Sobril (angstmedisin), Imovane eller Stilnoct
(sovemedisin). Disse bør kun brukes kortvarig dvs. noen få uker.
• Bivirkninger: tretthet, ustøhet, fall, svekket tankeevner,
forvirring
• Ingen vitenskapelige studier finnes som støtter bruken av denne
siste gruppen medikamenter
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 38
Medisiner mot alvorlige vrangforestillinger -
hallusinasjoner
• Presis kartlegging først: døgnregistreringer
• Somatisk undersøkelse – se over om medikamentbivirkning kan
være en årsak
• Miljøtiltak: samtale, aktivisering, skjerming
• Er behandling egentlig nødvendig ?
• Medikamenter: antipsykotika: Risperdal, Abilify, Zyprexa
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 39
Medisiner mot alvorlige vrangforestillinger -
hallusinasjoner
• Effekt: lite vitenskapelig bevis for effekt
• Bivirkninger: alvorlige: parkinsonisme (fall, ustøhet, stivhet,
ufrivillge bevgelser), besvimelser, svekket tankeevne, økt
dødsrisiko x2, økt slagrisiko x2.
• Skal kun brukes i ekstreme tilfeller: forsøksseponer alltid
hver 3 måned gradvis nedtrapping
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 40
Medisiner ved agitasjon (sterk uro og aggresjon)
• Medisiner: valget avhengig av tolkning dvs. hva en tror er årsaken til uroen/aggresjonen
– Depresjon eller angst: forsøk antidepressiva
– Smerter ? Gi smertebehandling
– Kognitiv svikt: demensmedisiner hvis ikke forsøkt før – event. forsøk Ebixa
– Psykose: antipsykotika kan forsøkes
– i unntakstilfeller ved aggresjon der pasienten er til fare for seg selv eller andre kan antipsykotika forsøkes
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 41
Oppsummering behandling
• Ulike miljøterapeutiske tiltak viktigst i behandlingen
• Medikamenter har en beskjeden effekt – ofte bivirkninger
• Ved bruk av tiltak viktig å evaluere effekter av behandlingen
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 42
top related