digitalisering av offentlig sektor...digitalisering av offentlig sektor, og er underlagt kmd. difi...

Post on 22-Jul-2020

12 Views

Category:

Documents

0 Downloads

Preview:

Click to see full reader

TRANSCRIPT

Digitalisering av offentlig

sektor

Utfordringer for samhandling FINF 4001 – høst 2016

endre.grotnes@difi.no

Difi

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er

regjeringens fagorgan for ledelse,

forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser og

digitalisering av offentlig sektor, og er underlagt

KMD. Difi har, sammen med KMD, overordnet

ansvar for styring og samordning av

digitaliseringen i offentlig sektor.

Politikkgjennomføring i sektorene er

fagdepartementenes ansvar.

Frå digital agenda Direktoratet for forvaltning og IKT

Offentlig sektor er ikke en enhet

Stortinget, Sametinget, departementene,

direktorat og tilsyn, fylkesmennene,

fylkeskommunene, kommunene, domstolene,

høgskoler og universitet, forsvar, politi og

helsevesenet

16 departementer

19 fylkeskommuner

428 kommuner (blir færre)

Ca 300 statlige virksomheter

Dato Direktoratet for forvaltning og IKT

Kilde SSB Direktoratet for forvaltning og IKT

Ansatte i det offentlige

Direktoratet for forvaltning og IKT

+ 123 000 ansatte i helseforetakene

Hva ønsker vi å oppnå?

Gode og brukervennlige offentlige tjenester for

borgere og næringsliv. Der det er mulig skal den primære kanalen for tjenesten være

elektronisk.

Frigjøre ressurser Digitalisering av forvaltningen skal bidra til å frigjøre ressurser til

områder hvor behovet er stort

Hva er ”egentlig” utfordringene?

Hvorfor er det så vanskelig å få til samarbeid og

utveksling av data mellom offentlige

virksomheter? Har vi organisert oss galt?

Er ikke teknologien moden?

Ønsker vi noe som ikke kan oppnås?

Vil vi virkelig ha samhandling og utveksling overalt?

Kan det være andre mulige måter å få til forenkling enn gjennom

utveksling av data?

Er problemet teknisk, semantisk eller organisatorisk? (eller alle)

Generelle utfordringer

Noen ganger trenger vi tjenester fra flere offentlige

virksomheter for å få en ”helhetlig tjeneste”. Ved dødsfall, etablering av ny virksomhet, etc.

Vi sender (tilnærmet) den samme informasjonen til

flere offentlige virksomheter. Dette tar tid.

Regelverkene som regulerer tjenestene kan være

komplekse og fragmenterte, og vanskelig å

samordne og forstå.

Mange tjenester kan ikke utføres elektronisk Renovasjon, pleie og omsorg, barnehager, …

Administrasjonen av disse tjenestene kan gjøres elektronisk

Flere utfordringer.. Variasjon i modenhet mellom offentlige

virksomheter når det gjelder elektroniske tjenester Både forståelse av digitalisering som fornyingsvirkemiddel og

gjennomføring av IT-prosjekter

Ref. IT i praksis 2013-16, SSB IKT i staten og Difis egne kartlegginger

Varierer fra avanserte tjenestetilbydere – til papirbaserte skjema

Innbyggergrupper er skeptiske De unge vil ha elektroniske tjenester, med de eldre er skeptiske

Svak IT-styring i linjen Ref Arild Jansen og Berg-Jacobsen, UiO (2011)

Krever samarbeid på tvers

Installert base og gamle systemer

Sluttbrukerne er hele befolkningen

Mange av systemene går over 50 år tilbake

Det offentlige må opprettholde tjenestetilbudet

Mange offentlige tjenester er unike

Heterogen base av virksomheter

Informasjonen i løsningene skal ofte brukes av

andre IT-systemer

Løsningene understøtter lover og annet regelverk

Puslespillet

For å få til en god samhandling og utveksling av

data i offentlig sektor er det mange brikker som

må på plass. Det må være lovlig å utveksle og innhente data.

Det må legges til rette teknologisk slik at vi kan utveksle og

innhente data.

Vi må ha oversikt over hvilke data som finnes hvor, en oversikt

over betydningen av dataene og rammene for bruk av dataene.

Virksomhetene må ha insentiver slik at de tilrettelegger for bruk

av egne data for andre.

Oslo 11/12/08 Direktoratet for forvaltning og IKT

EUs rammeverk for samhandling

Gjeldende politikk

Digital agenda for Norge

IKT for en enklere hverdag

og økt produktivitet Meld. St. 27 (2015–2016)

Publisert 15.04.2016

Direktoratet for forvaltning og IKT

Hovedprioriteringer i IKT-politikken

1. Brukeren i sentrum

2. IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon

og produktivitet

3. Styrket digital kompetanse og deltakelse

4. Effektiv digitalisering av offentlig sektor

5. Godt personvern og god informasjonssikkerhet

Kilde: Meld. St. 27 (2015–2016)

Brukeren i sentrum

Brukerne og deres behov, skal være det sentrale

utgangspunktet. Offentlige tjenester skal

oppleves sammenhengende og helhetlige for

brukerne, uavhengig av hvilke offentlige

virksomheter som tilbyr dem. Forvaltningen skal

gjenbruke informasjon i stedet for å spørre

brukerne på nytt om forhold de allerede har

opplyst om.

Kilde: Meld. St. 27 (2015–2016)

Effektiv digitalisering av offentlig sektor

Offentlige digitaliseringsprosjekter skal

planlegges og gjennomføres profesjonelt, og på

en måte som reduserer kompleksitet og risiko,

slik at gevinster realiseres. Markedet skal brukes

når det er hensiktsmessig. Stat, kommune og

ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å

dekke like behov. Fellesløsninger skal benyttes

til å lage effektive og brukervennlige digitale

tjenester for hele offentlig sektor. Det skal legges

til rette for samvirke med europeiske løsninger.

Kilde: Meld. St. 27 (2015–2016)

Noen forskjeller fra tidligere

A. Brukernes behov er drivkraften for utvikling

B. Større oppmerksomhet på kommunene

C. Tydeligere på deling og gjenbruk av data

D. Tydeligere på behov for samarbeid

Direktoratet for forvaltning og IKT

Virkemidler for digitalisering

Prosjektveiviseren.no

Digitaliseringsrådet

Medfinansieringsordningen

Skate (samarbeidsorganet)

Digitaliseringsrundskrivet

Direktoratet for forvaltning og IKT

Del 2 IKT-politikk for en brukerrettet og effektiv forvaltning

Offentlige tjenester med brukeren i

sentrum

Informasjon til forvaltningen skal leveres

kun én gang

Styring og samordning av digitalisering i

offentlig sektor

Én digital offentlig sektor – samhandling

mellom kommune og stat

Felles byggeklosser for digitalisering i

offentlig sektor

Bedre styring av digitaliseringsprosjekter

i offentlig sektor

Direktoratet for forvaltning og IKT

Brukeren i sentrum

Digitalt førstevalg skal sluttføres

Brukernes behov skal være en drivkraft for

utviklingen

Digitale tjenester skal fremstå helhetlige for

brukerne

Tjenestedesign

Direktoratet for forvaltning og IKT

Direktoratet for forvaltning og IKT

Regjeringene vil (utdrag)

Ta arbeidet med digitalt førstevalg et skritt videre

ved å kartlegge og legge planer for hvordan

digitalt førstevalg best kan fullføres innenfor hver

sektor, og på tvers av sektorer og

forvaltningsnivåer

At virksomhetene bestreber seg på å finne

løsninger sammen der vellykket digitalisering

forutsetter et nært samarbeid

Informasjonsforvaltning

Data (informasjon) og kompetanse er råvaren i

all myndighetsutøvelse.

Informasjonen må ha god kvalitet, sikres

tilstrekkelig og være tilgjengelig.

Ledelsen må forstå at det å ta vare på dataene

er nøkkelen til å løse oppgavene godt og

effektivt.

Virksomheten må vite hva den har, hva andre har og hva du må

hente inn og brukeren må slippe å sende inn samme data flere

ganger.

Forvaltningen er storbruker av

informasjon I papirverdenen var det tungvint å dele

informasjon. I en digital verden er det enkelt å

dele informasjon.

Forvaltningen må tenke nytt når det gjelder

innhenting og bruk av data/informasjon.

For å effektivisere må vi endre prosessene

Direktoratet for forvaltning og IKT

Regjeringens mål er at informasjon til

forvaltningen skal leveres kun én gang

Hvordan skal vi få til dette prinsippet?

Direktoratet for forvaltning og IKT

Felles byggeklosser for

digitalisering i offentlig sektor

Direktoratet for forvaltning og IKT

Direktoratet for forvaltning og IKT Kilde: Meld. St. 27 (2015–2016)

Hva bør være felles?

Felles registre eller felles informasjonsressurser

framstår som noe som bør være felles.

Samordning av tjenester er ikke nødvendigvis

løsningen vi søker.

Bruk av «tekniske» felleskomponenter er

fornuftig, men er svært utfordrende og

videreutvikle.

Hva mener dere?

Direktoratet for forvaltning og IKT

Regjeringene vil (utdrag 2)

Legge til rette for at nasjonale felleskomponenter

kan brukes av hele offentlig sektor, både statlige

og kommunale virksomheter og andre som

utfører myndighetsoppgaver

At de strategiske prinsippene for bruk og

utvikling av nasjonale felleskomponenter legges

til grunn av felleskomponentforvaltere og

tjenesteeiere

Stat – kommune samarbeid

De fleste tjenester leveres av kommunene

Undersøkelser viser at kommunene henger etter Riksrevisjonens rapport, kvalitet på nett fra Difi

Staten er tilbakeholden med å styre kommunene

Hva bør vi gjøre?

Direktoratet for forvaltning og IKT

Direktoratet for forvaltning og IKT

Regjeringene vil (utdrag 3)

For oppgaver som løses på tvers av statlig og

kommunal sektor, at de statlige virksomhetene

tar et større ansvar for at det utvikles helhetlige

digitale løsninger som også kommunesektoren

kan benytte

Direktoratet for forvaltning og IKT

Innovasjon

Direktoratet for forvaltning og IKT

Politikerne bestemmer hva det offentlige skal

gjøre gjennom lover, regelverk og fordeling av

budsjettmidler. Dette gir handlingsrommet for

hvordan forvaltningen skal gjennomføre

politikken. Vi kan effektivisere ved å lage gode

løsninger innen disse rammene, men det er

ved å tenke nytt på hvordan politikken skal

gjennomføres at de store endringene kan skje.

Ny teknologi gir oss mulighet for å endre måten

vi løser et problem på.

Gode endringer

Skatt – Fra at innbyggerne fylte ut

selvangivelsen til at vi får den ferdig utfylt.

Frikort – Fra å måtte samle opplysningen selv og

søke til at vi får tilsendt når vi har nådd taket.

Direktoratet for forvaltning og IKT

Samordning

A-ordningen – samlet innrapportering basert på

virksomhetenes prosesser

Samodna opptak – felles søknad til alle offentlige

høyskoler og universitet

Direktoratet for forvaltning og IKT

top related