eli heiberg
Post on 05-Dec-2014
596 Views
Preview:
DESCRIPTION
TRANSCRIPT
www.vestforsk.no
Hvorfor er det viktig
med
naturvitenskapelig
kompetanse i
kommunene ?
Eli Heiberg
Vestlandsforsking
Naturviterforum
2010Sundvollen 17-18
november 2010
www.vestforsk.no
Avgrensing til:
kompetanse for å løse miljøvernoppgaver
Innhold:
Utviklingen av miljøvernkompetansen i kommunene
Viktige oppgaver framover
• med utgangspunkt i klimautfordringene
www.vestforsk.no
Utvikling av miljøvernkompetanse i kommunene
Teknisk sektor “blå linje”
Vann, avløp og renovasjon
Tradisjon i byer, etter hvert i alle kommuner og på fylkesnivå
Miljøvernets “grønne linje”
Naturvern, viltforvaltning, friluftsliv, vassdragsforvaltning, naturvernhensyn i plan- og utbyggingssaker mv
Etablert på fylkesnivå fra sent på 70-tallet
Utvidet med fylkesmennenes miljøvernavdelinger 1982
MD ønsket kompetanse og engasjement også i kommunene
Miljø på veg ”opp” (Brundtlandkommisjonens rapport 1987)
Intensjon om å overføre flere oppgaver til kommunene
Forsøksprosjekt ”miljøvern i kommunene” 1988
Reform fra 1992 (alle kommuner inviterte)
www.vestforsk.no
Andel kommuner med heltids miljøvernledere
1985 1995 2005 201020001990
100 %
50%
MIK-reform
MIK-forsøk
Slutt på
øremerkete
overføringer
Ca 25% av kommunene
De fleste kommuner
har en “miljøansvarlig”,
men mange av disse
har bare en liten del av
stillingen til miljøvernoppgaver
www.vestforsk.no
Hvorfor nedbygging av kommunalt miljøvern?
miljøvern på vei ned igjen i politisk oppslutning
øremerking av midler er politisk ”ute”
mange kommuner sliter med økonomi /kapasitet, prioriterer
lovpålagte oppgaver
få nye virkemidler og oppgaver ble delegert til kommunene
www.vestforsk.no
Statlig satsing på lokalt miljøvern etter MIK
Lokal Agenda 21
1997 -2003
Få samordningstiltak og støtte nasjonalt
Livskraftige kommuner - kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling (KS+MD)
Flest nettverk innenfor klima og energi
2006 - 2010
180 kommuner
Grønne energikommuner (KS+MD)
2007 – 2010
20 kommuner, 1 fylkeskommune
Fremtidens byer (KS+MD m fl)
2008 – 2014
13 byer og 9 byregioner
www.vestforsk.no
Følgeevaluering av “Livskraftige kommuner” og
“Grønne energikommuner” (Aall m.fl. 2009)
Nettverk bidrar til:
Økt kompetanse i kommunene
Nasjonale støttefunksjoner/kontakt nasjonalt/lokalt
Økt samarbeid mellom kommuner
Hindringer for å nå målene innenfor
samfunnsutvikling og miljø
- 20 40 60 80 100 120 140 160
Liten interesse i lokalsamfunnet for miljø- og samfunnsspørsmål
Mangel på fagkompetanse hos politikerne i kommunen
Svakt utviklet samarbeid mellom kommuneadministrasjonen og politikerne
For svakt faktagrunnlag for å kunne utarbeide plan/ innarbeide temaet i
planarbeid
Svak tilgang til rådgivere og andre kompetansepersoner utenfor
kommunesektoren
Liten interesse hos politikerne for miljø- og samfunnsspørsmål
Mangel på godt utviklede nettverk med andre kommuner
Andre grunner
Mangel på økonomiske ressurser til investeringer og/eller innkjøp av
tjenester
Mangel på fagkompetanse i kommuneadministrasjonen
Mangel på tilgang til verktøy og arbeidsformer
Mangel på kapasitet for at ansatte i kommunene kan arbeide med
spørsmålene
Antall kommuner som har oppgitt hindring som "viktigst"
LK: Offensiv miljøpolitikk målet (n=79)
LK: Verktøymålet (n=71)
LK: Kompetansemålet (n=82)
GE: Lage ny plan (n=12)
GE: Innabeide energi/klima i kommunens planarbeid (n=12)
GE: iverksette tiltak i energi/klimaplan (n=12)
GE: Fastsette mål (n=12)
www.vestforsk.no
Spørsmål: Er det tilstrekklige ressurser til ditt
arbeidsfelt for å gjennomføre lovpålagte
oppgaver og til å nå politisk fastsatte mål?
Kommuneundersøkelse 2009 – Naturviterne
N=720
Svarprosent :65,5
www.vestforsk.no
Hva sier regjeringen?
I Soria Moria II sa regjeringen at den «vil sikre kommunene kapasitet og kompetanse til å håndtere de nye plan- og miljøoppgavene».
De nye oppgavene:
• Ny Plan- og bygningslov (Konsekvensutredning, planprogram,
ROS-analyse m.m)
• Ny Naturmangfoldlov
• Klima- og energiplanlegging
• M.fl. Vassdragsdirektivet, forvaltning av verneområder…
Dette er fulgt opp i Prop.1S (2009-2010) der det heter at«Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med ei drøfting av verkemiddel som kan styrkje det lokale plan- og miljøarbeidet på brei basis».
www.vestforsk.no
www.vestforsk.no
Hva gjør regjeringen?
Statsbudsjettet 2011:
Videreføring av Fremtidens byer
35 mill på statsbudsjettet i 2011 til Fremtidens byer
Ikke noe om nye nettverk
Nettbasert veiledning på plan- og miljø
3,7 mill (til hele plan- og miljøområdet)
Samarbeid mellom kommunene er viktig
O kr
www.vestforsk.no
Siste nytt….
NOU Klimatilpassing lagt fram 15.11.2010
…Utvalet vil òg tilrå at kommunane blir tilførte øyremerkte midlar for å styrkje plankapasitet og plankompetanse,slik at klimatilpassing kan integrerast i arealplanlegginga.
Pressemelding fra KS (samme dag) Bjørg Tysdal Moe, nestleder i KS.
…..Kommunesektoren registrerer samtidig med interesse at Flæte-utvalget foreslår å opprette en øremerket ordning på 250-300 millioner kroner årlig for å dekke kommunenes behov for ”personell, kartressurser, kartlegging og innhenting av anna plangrunnlag” for klimatilpasning.
– Med økte klimaendringer er det stort behov for slik oppgradering. Vi har derfor ikke innvendinger mot at midlene øremerkes i en oppbyggingsfase. Samtidig forutsetter vi at disse midlene vil inngå i de ordinære rammeoverføringene på lengre sikt, sier Tysdal Moe.
www.vestforsk.no
Hvorfor trenger vi miljøfaglig kompetanse i
kommunene?
Vi er på vei mot et samfunn med større avhengighet av
de biologiske produksjonssystemene
Vi må i stor grad leve av den årlige avkastningen
• Det er 100 år siden sist
• Hvordan gjør vi det?
• Trenger vi naturvitere; biologer, økologer, agronomer, skogbrukere
og teknologer?
Det blir stor konkurranse om arealene
• Hvilke interesser vil vinne?
• Vil vi klare å bruke arealene klokt og rettferdig?
www.vestforsk.no
“Alle” er enige om utfordringene:
Hvis vi skal ta klimautfordringen på alvor må vi redusere bruken av fossilt brensel radikalt
Den energien vi trenger må vi skaffe fra fornybare kilder
som krever store areal
Klimaendringer setter verdens matproduksjon og vannforsyning under press
Befolkningsveksten krever øket matproduksjon
FAO: 70 % vekst innen 2100
Byvekst krever areal og vann som konkurrerer med matproduksjon
www.vestforsk.no
Ikke enighet om løsningene
Lar disse utfordringene seg løse med teknologisk
utvikling og justering av samfunnsutviklingen?
eller
Krever disse utfordringene radikale
samfunnsendringer – en kursendring?
Holdningen er avgjørende for hvilke løsninger vi
vurderer som legitime
www.vestforsk.no
Klimastrategier transport
Produksjon Forbruk
Effektivisere Øke veikapasiteten for
å få mindre kø-
kjøring
Kjøre biler med mer
effektive motorer
Substituere Bygge ut
kollektivtransport
Kjøre el-bil,
Reise kollektivt
Redusere Redusere kapasiteten
på flyplassene
Reise mindre
Hvilke løsninger er legitime?
www.vestforsk.no
Solar trees charging cars in parking lots
Although electric vehicle use is on the rise, we’re certainly not out of the woods yet in terms of providing
them with a steady supply of clean energy - that’s why designer Neville Mars has conceived of an
incredible EV charging station that takes the form of an evergreen glade of solar trees. His photovoltaic
grove serves a dual function, acting as a go-to source for clean renewable energy while providing a shady
spot for cars to park as they charge http://www.inhabitat.com/2009/07/27/solar-forest-charging-system-for-parking-lots/solar-forest02/
Vil vi klare å
opprettholde
den høye
mobilitet?
Vi har helt ulike bilder i hodet av det fossilfrie
framtidssamfunnet
Hvordan skal vi klare å kommunisere på tvers
av så ulike holdninger?
www.vestforsk.no
Miljøstrategier energi
Produksjon Forbruk
Effektivisere Produsere mer effektivt Bruke mer effektiv
teknologi
Substituere Øke produksjonen av
fornybar energi
Øke andelen fornybar
energi
Redusere Redusere produksjonen
av fossil energi
Redusere samlet
energiforbruk
www.vestforsk.no
Eller bør vi vente med jubelen til vi har garantier
for at vindkraften kommer I steden for og ikke I tillegg til fossil energi?
www.vestforsk.no
Teknologioptimismen og den norske historien om
alternative drivstoff
Kilde: Holden E, Linnerud K og Schlaupitz H (2009) Transport og miljø (Trondheim: Tapir
Akademisk forlag)
www.vestforsk.no
Kan teknologioptimismen være farlig?
Fordi vi lurer oss selv til å tro at teknologien vil løse
problemet?
Så vi kan fortsett omtrent som før?
Og går for seint I gang med nødvendige omstillinger?
Fordi vi nekter å ta inn over oss de skadelige sidene ved
teknologier vi tror på?
CO2-Reduksjonisme:
Når vi reduserer miljøproblemene til CO2-problem ender vi ofte med å flytte miljøproblemene - ikke løse dem.
www.vestforsk.no
Hva er potensialet for bioenergi?
Europas (EU27)arealbehov i
2050 gitt:
Reduksjon i energiforbruket
fra 25 000 Twh i dag til 15
000 Twh (ca 40%)
All energi fra bioenergi
Snitt av ulike typer bioenergi
Ikke med konvertering til el. 3,5 mill. km2
Bio-
energi
Kilde: Erling Holden HSF
EU 27 sitt areal er på
ca 4 mill km2
www.vestforsk.no
I tillegg til
større etter-
spørsel
innad i
produsent-
land vil også
stigende
transport-
kostnader
drive opp
matvare-
prisene,
mener han.
www.vestforsk.no
— Vi er en
nettoeksportør av
mat. Norge
produserer mer enn
100 prosent av den
maten vi spiser, sier
økonomiprofessor
Ole Gjølberg. Foto:
UMB
Fremtidige utfordringer
Tilpassing til:
Redusert global matsikkerhet
Peak fosfor?
Peak oil?
Fossilfritt lokalsamfunn?
www.vestforsk.no
www.vestforsk.no
NOU klimatilpassingsutvalget
Utvalet tilrår følgjande prinsipp for klimatilpassing:
Ei heilskapleg tilnærming til klimatilpassing
Klimatilpassing må integrerast i den ordinære
samfunnsplanlegginga
www.vestforsk.no
NOU klimatilpassingsutvalget
Ei heilskapleg tilnærming til klimatilpassing
Utvalet tilrår ei heilskapleg tilnærming der konsekvensar for utslepp av klimagassar, forureining og naturmiljø alltid skal vurderast når det blir planlagt tilpassingstiltak.
Naturmiljøet skil seg ut som særleg sårbart fordi det er avgrensa kva tilpassingstiltak samfunnet kan gjere for avhjelpe tilpassing i naturen.
Det samfunnet kan gjere, handlar i stor grad om å forvalte areal og naturressursar på ein slik måte at den totale belastninga på naturen og økosystema blir så lita som mogleg.
Utvalet meiner at dette bør skje gjennom ei økosystembasert forvaltning, der fokus på bevaring av funksjonelle økosystem kan medverke til å redusere sårbarheita og halde ved lag eller auke den naturlege tilpassingskapasiteten.
www.vestforsk.no
Øket press på biologisk mangfold
Klimaendring
Klimapolitikk
-fornybar energi
Klimapolitikk
-sikring mot
naturhendelser
Øket
matproduksjon
Urbanisering
www.vestforsk.no
Strategier for tilpassing til klimaendringer
Etter Cohen og Waddel 2008
Økte utslipp Reduserte utslipp
Redusert sårbarhet
Øket sårbarhet
Klimatilpassing som
medfører økte utslipp
•Rassikring, kunstsnø
•økt bruk av luftkjøling
Ikke bærekraftig
•Avskoging
•Nedbygging av dyrka jord
Bærekraftige løsninger
•Redusere transport
•Vern av matjord
Ny sårbarhet
•Erstatte fossilt drivstoff med
biodrivstoff
No regret-solutions
www.vestforsk.no
www.vestforsk.no
Klosterenga
Lokal rensing av gråvannet ved hjelp av biologiske prosesser.
Det er lagt stor vekt på å gjøre de synlige delene av renseanlegget til en positiv kvalitet i gårdsrommet.
LandskapsarkitektGrindaker AS
www.vestforsk.no
newyork.timeout.com/newyork/r
esizeImage/htdoc..
www.vestforsk.no
www.vestforsk.no
Seasonal shade
Borough of Metuchen
Shade Tree Commission
www.greenhomedesign-s.com/
www.vestforsk.no
Kontaktinformasjon:
Eli Heiberg
Mobil: 48 22 89 69
E-post: eli.heiberg@vestforsk.no
Vestlandsforsking
Postboks 163
6851 Sogndal
Tel: 906 33 600
top related